blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         10th December 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
  32 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
  33 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
  34 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
  35 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
  36 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
  37 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
  38
  39 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
  40 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
  41 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
  42 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
  43 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
  44 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
  45 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
  46 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
  47 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
  48 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
  49
  50 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
  51 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
  52 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
  53 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
  54 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
  55 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
  56 (at) nuug.no</a> og stikk innom
  57 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
  58 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
  59 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
  60 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
  61 likevel.</p>
  62
  63       </div>
  64       <div class="tags">
  65
  66
  67         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  68
  69
  70       </div>
  71     </div>
  72     <div class="padding"></div>
  73
  74     <div class="entry">
  75       <div class="title">
  76         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
  77       </div>
  78       <div class="date">
  79         26th November 2013
  80       </div>
  81       <div class="body">
  82         <p>Jeg
  83 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
  84 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
  85 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
  86 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
  87 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
  88 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
  89 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
  90 til de oppslagene som kom i mai.</p>
  91
  92 <ul>
  93
  94 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
  95
  96 <li>2013-11-25
  97   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
  98   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
  99
 100 <li>2013-11-25
 101   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 102   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 103
 104 <li>2013-11-25
 105   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 106   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 107
 108 <li>2013-05-29
 109   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 110   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 111
 112 <li>2013-05-23
 113   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 114   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 115
 116 <li>2013-05-22
 117   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 118   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 119
 120 <li>2013-05-15
 121   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 122   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 123
 124 </ul>
 125
 126 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 127 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 128 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 129 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 130 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 131 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 132 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 133 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 134 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 135 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 136 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 137 med universitetet.</p>
 138
 139 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 140 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 141 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 142 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 143 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 144 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 145 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 146 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 147 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 148
 149 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 150 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 151 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 152 personer som har signert.</p>
 153
 154       </div>
 155       <div class="tags">
 156
 157
 158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 159
 160
 161       </div>
 162     </div>
 163     <div class="padding"></div>
 164
 165     <div class="entry">
 166       <div class="title">
 167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 168       </div>
 169       <div class="date">
 170         22nd November 2013
 171       </div>
 172       <div class="body">
 173         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 174 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 175 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 176 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 177 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 178 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 179 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 180 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 181 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 182 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 183 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 184 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 185 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 186 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 187 prioritert med det første. </p>
 188
 189 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 190 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 191 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 192 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 193 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 194 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 195 "query in SQL":</p>
 196
 197 <p><pre>
 198 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 199        publishdate as pubDate from 'swdata'
 200    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 201    order by seq desc limit 20
 202 </pre></p>
 203
 204 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 205 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 206 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 207 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 208 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 209 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 210 oftere enn en gang hver dag.</p>
 211
 212 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 213 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 214 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 215 søkeordet
 216 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 217 programvare</a>"
 218 og søkeordet
 219 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 220 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 221 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 222 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 223 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 224
 225       </div>
 226       <div class="tags">
 227
 228
 229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 230
 231
 232       </div>
 233     </div>
 234     <div class="padding"></div>
 235
 236     <div class="entry">
 237       <div class="title">
 238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 239       </div>
 240       <div class="date">
 241         26th October 2013
 242       </div>
 243       <div class="body">
 244         <p>De siste måneders eksponering av
 245 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
 246 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 247 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 248 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 249 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 250 påvirke dem.</p>
 251
 252 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 253 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
 254 forsåvidt også
 255 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
 256 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 257 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 258 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 259 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 260 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
 261 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 262 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 263 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 264 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 265 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 266 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 267 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 268 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 269 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 270 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 271 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 272 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 273 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 274 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 275 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
 276
 277 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 278 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 279 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 280 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 281 over.</p>
 282
 283       </div>
 284       <div class="tags">
 285
 286
 287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 288
 289
 290       </div>
 291     </div>
 292     <div class="padding"></div>
 293
 294     <div class="entry">
 295       <div class="title">
 296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
 297       </div>
 298       <div class="date">
 299          8th September 2013
 300       </div>
 301       <div class="body">
 302         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 303 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 304 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 305 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 306 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 307 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 308 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 309 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 310 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 311 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 312 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 313 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 314 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 315 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 316 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 317 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 318 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 319 Se mer på
 320 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 321 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 322
 323 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 324 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 325 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 326 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 327 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 328 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 329 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 330 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 331 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 332 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 333 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 334 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 335
 336 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 337 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 338 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 339 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 340 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 341 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 342 basert på informasjon fra mine venner i
 343 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 344 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 345 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 346
 347 <style type="text/css">
 348 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 349 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 350 .ukjent { }
 351 </style>
 352
 353 <table>
 354 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 355
 356 <tr class="for"><td>1.</td>
 357 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 358 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 359
 360 <tr class="mot"><td>2.</td>
 361 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 362 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 363
 364 <tr class="mot"><td>3.</td>
 365 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 366 <td>Stemte mot DLD</td>
 367
 368 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 369 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 370 <td>Ikke til stede</td></tr>
 371
 372 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 373 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 374 <td>Ikke til stede</td></tr>
 375
 376 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 377 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 378 <td>Ikke til stede</td></tr>
 379
 380 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 381 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 382 <td>Ikke til stede</td></tr>
 383
 384 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 385 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 386 <td>Ikke til stede</td></tr>
 387
 388 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 389 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 390 <td>Ikke til stede</td></tr>
 391
 392 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 393 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 394 <td>Ikke til stede</td></tr>
 395
 396 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 397 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 398 <td>Ikke til stede</td></tr>
 399
 400 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 401 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 402 <td>Ikke til stede</td></tr>
 403
 404 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 405 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 406 <td>Ikke til stede</td></tr>
 407
 408 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 409 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 410 <td>Ikke til stede</td></tr>
 411
 412 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 413 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 414 <td>Ikke til stede</td></tr>
 415
 416 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 417 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 418 <td>Ikke til stede</td></tr>
 419
 420 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 421 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 422 <td>Ikke til stede</td></tr>
 423
 424 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 425 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 426 <td>Ikke til stede</td></tr>
 427
 428 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 429 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 430 <td>Ikke til stede</td></tr>
 431
 432 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 433 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 434 <td>Ikke til stede</td></tr>
 435
 436 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 437 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 438 <td>Ikke til stede</td></tr>
 439
 440 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 441 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 442 <td>Ikke til stede</td></tr>
 443
 444 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 445 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 446 <td>Ikke til stede</td></tr>
 447
 448 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 449 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 450 <td>Ikke til stede</td></tr>
 451
 452 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 453 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 454 <td>Ikke til stede</td></tr>
 455
 456 </table>
 457
 458 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 459
 460 <table>
 461
 462 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 463
 464 <tr class="for"><td>1.</td>
 465 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 466 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 467
 468 <tr class="for"><td>2.</td>
 469 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 470 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 471
 472 <tr class="for"><td> 3.</td>
 473 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 474 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 475
 476 <tr class="for"><td> 4.</td>
 477 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 478 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 479
 480 <tr class="for"><td> 5.</td>
 481 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 482 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 483
 484 <tr class="for"><td> 6.</td>
 485 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 486 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 487
 488 <tr class="for"><td> 7.</td>
 489 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 490 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 491
 492 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 493 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 494 <td>Ikke til stede</td></tr>
 495
 496 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 497 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 498 <td>Ikke til stede</td></tr>
 499
 500 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 501 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 502 <td>Ikke til stede</td></tr>
 503
 504 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 505 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 506 <td>Ikke til stede</td></tr>
 507
 508 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 509 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 510 <td>Ikke til stede</td></tr>
 511
 512 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 513 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 514 <td>Ikke til stede</td></tr>
 515
 516 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 517 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 518 <td>Ikke til stede</td></tr>
 519
 520 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 521 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 522 <td>Ikke til stede</td></tr>
 523
 524 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 525 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 526 <td>Ikke til stede</td></tr>
 527
 528 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 529 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 530 <td>Ikke til stede</td></tr>
 531
 532 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 533 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 534 <td>Ikke til stede</td></tr>
 535
 536 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 537 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 538 <td>Ikke til stede</td></tr>
 539
 540 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 541 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 542 <td>Ikke til stede</td></tr>
 543
 544 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 545 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 546 <td>Ikke til stede</td></tr>
 547
 548 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 549 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 550 <td>Ikke til stede</td></tr>
 551
 552 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 553 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 554 <td>Ikke til stede</td></tr>
 555
 556 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 557 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 558 <td>Ikke til stede</td></tr>
 559
 560 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 561 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 562 <td>Ikke til stede</td></tr>
 563
 564 </table>
 565
 566 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 567 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 568 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 569 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 570 hatt så langt.</p>
 571
 572
 573       </div>
 574       <div class="tags">
 575
 576
 577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 578
 579
 580       </div>
 581     </div>
 582     <div class="padding"></div>
 583
 584     <div class="entry">
 585       <div class="title">
 586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 587       </div>
 588       <div class="date">
 589          3rd June 2013
 590       </div>
 591       <div class="body">
 592         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 593 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 594 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 595 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 596 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 597 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 598 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 599 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 600 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 601 personer har signert.  Prosjektet
 602 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 603 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 604 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 605 prosjektet
 606 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 607 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 608
 609 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 610 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 611
 612 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 613 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 614
 615 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 616 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 617 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 618 tjent med å selv
 619 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 620 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 621
 622 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 623 fått med meg:</p>
 624
 625 <ul>
 626
 627 <li>2013-05-29
 628   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 629   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 630
 631 <li>2013-05-23
 632   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 633   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 634
 635
 636 <li>2013-05-22
 637   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 638   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 639
 640
 641 <li>2013-05-15
 642   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 643   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 644
 645 </ul>
 646
 647
 648
 649       </div>
 650       <div class="tags">
 651
 652
 653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 654
 655
 656       </div>
 657     </div>
 658     <div class="padding"></div>
 659
 660     <div class="entry">
 661       <div class="title">
 662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 663       </div>
 664       <div class="date">
 665         24th May 2013
 666       </div>
 667       <div class="body">
 668         <p>En ting
 669 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 670 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 671 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 672 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 673 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 674 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 675 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 676 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 677 om et intervju.</p>
 678
 679 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 680
 681 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 682 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 683 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 684 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 685 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 686 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 687 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 688 av store systemer.</p>
 689
 690 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 691
 692 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 693 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 694 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 695 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 696 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 697 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 698 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 699 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 700 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 701 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 702 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 703 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 704 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 705 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 706 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 707 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 708 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 709 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 710 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 711 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 712 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 713 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 714 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 715 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 716 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 717 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 718 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 719 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 720 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 721 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 722
 723 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 724 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 725 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 726 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 727 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 728
 729 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 730 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 731 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 732 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 733 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 734 dette.</p>
 735
 736 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 737
 738 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 739 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 740 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 741 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 742 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 743 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 744 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 745 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 746 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 747 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 748
 749 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 750
 751 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 752 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 753 like stor grad som for eksempel
 754 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 755 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 756 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 757 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 758 Skolelinux-prosjektet.</p>
 759
 760 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 761
 762 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 763 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 764 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 765 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 766 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 767 scripts.</p>
 768
 769 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 770 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 771
 772 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 773 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 774 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 775 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 776 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 777 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 778 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 779 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 780 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 781 betraktelig.</p>
 782
 783       </div>
 784       <div class="tags">
 785
 786
 787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 788
 789
 790       </div>
 791     </div>
 792     <div class="padding"></div>
 793
 794     <div class="entry">
 795       <div class="title">
 796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
 797       </div>
 798       <div class="date">
 799         10th May 2013
 800       </div>
 801       <div class="body">
 802         <p>I fjor sommer ble jeg
 803 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
 804 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
 805 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
 806 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
 807 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
 808 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
 809 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
 810 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
 811 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
 812 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
 813 der jeg fant notatet som
 814 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
 815 2013/1023</a>.</p>
 816
 817 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
 818 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
 819 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
 820 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
 821 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
 822
 823       </div>
 824       <div class="tags">
 825
 826
 827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 828
 829
 830       </div>
 831     </div>
 832     <div class="padding"></div>
 833
 834     <div class="entry">
 835       <div class="title">
 836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 837       </div>
 838       <div class="date">
 839          1st May 2013
 840       </div>
 841       <div class="body">
 842         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 843 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 844 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 845 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 846 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 847
 848 <blockquote>
 849
 850 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 851
 852 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 853
 854 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 855
 856 <p><em>Idéen</em>
 857
 858 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 859 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 860 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 861 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 862
 863 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 864 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 865 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 866 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 867 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 868 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 869 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 870 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 871 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 872 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 873 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 874 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 875 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 876 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 877
 878 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 879 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 880 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 881
 882 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 883
 884 <ul>
 885 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 886 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 887 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 888 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 889 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 890 </ul>
 891
 892 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 893
 894 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 895 av tannlege.</p>
 896
 897 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 898 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 899
 900 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 901 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 902 kriterium.</p>
 903
 904 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 905 brukere</em></p>
 906
 907 <ul>
 908 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 909 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 910 </ul>
 911
 912 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 913
 914 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 915 samfunnsutfordringer</em></p>
 916
 917 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 918
 919 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 920
 921 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 922 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 923 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 924 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 925 hjemme eller jobb.</p>
 926
 927 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 928
 929 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 930
 931 <ul>
 932
 933 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 934 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 935 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 936
 937 <li>Kartdata,
 938 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 939 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 940
 941 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 942 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 943 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 944
 945 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 946 (data om statens satser for biltransport)</li>
 947
 948 <li>Kollektivtrafikkkart,
 949 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 950
 951 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 952 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 953
 954 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 955 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 956 </ul>
 957
 958 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 959
 960 <ul>
 961 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 962 </ul>
 963
 964 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 965 <ul>
 966 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 967 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 968 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 969 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 970 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 971 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 972 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 973 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 974 </ul>
 975
 976 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 977 <ul>
 978 <li>Arbeid og velferd</li>
 979 <li>Forbruker</li>
 980 <li>Økonomi</li>
 981 </ul>
 982
 983 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 984
 985 <p>Hele landet</p>
 986
 987 </blockquote>
 988
 989 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 990 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 991 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 992 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 993 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 994 hjemmebanen.</p>
 995
 996       </div>
 997       <div class="tags">
 998
 999
1000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1001
1002
1003       </div>
1004     </div>
1005     <div class="padding"></div>
1006
1007     <div class="entry">
1008       <div class="title">
1009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1010       </div>
1011       <div class="date">
1012         22nd April 2013
1013       </div>
1014       <div class="body">
1015         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1016 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1017 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1018 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1019 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1020 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1021 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1022 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1023 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1024
1025 <p><blockquote>
1026 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1027 at transaksjonene er anonyme.»
1028 </blockquote></p>
1029
1030 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1031 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1032 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1033 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1034 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1035 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1036 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1037 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1038
1039 <p><blockquote>
1040 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1041 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1042 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1043 </blockquote></p>
1044
1045 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1046 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1047 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1048 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1049 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1050 adressen
1051 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1052 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1053 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1054 lyset.</p>
1055
1056 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1057 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1058 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1059 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1060 planer om en slik minibank (fra
1061 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1062 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1063
1064 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1065 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1066 adresse
1067 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1068
1069       </div>
1070       <div class="tags">
1071
1072
1073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1074
1075
1076       </div>
1077     </div>
1078     <div class="padding"></div>
1079
1080     <div class="entry">
1081       <div class="title">
1082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1083       </div>
1084       <div class="date">
1085          9th April 2013
1086       </div>
1087       <div class="body">
1088         <p>For cirka en måned siden
1089 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1090 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1091 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1092 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1093 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1094 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1095
1096 <ul>
1097
1098 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1099
1100 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1101
1102 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1103
1104 </ul>
1105
1106 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1107 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1108 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1109 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1110 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1111 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1112 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1113
1114 <ul>
1115
1116 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1117
1118 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1119
1120 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1121
1122 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1123
1124 </ul>
1125
1126 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1127 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1128 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1129 fra katalogen.</p>
1130
1131       </div>
1132       <div class="tags">
1133
1134
1135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1136
1137
1138       </div>
1139     </div>
1140     <div class="padding"></div>
1141
1142     <div class="entry">
1143       <div class="title">
1144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1145       </div>
1146       <div class="date">
1147          7th April 2013
1148       </div>
1149       <div class="body">
1150         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1151 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1152 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1153 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1154 eksempel at
1155 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1156 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1157 jeg å lese
1158 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1159 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1160 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1161
1162 <p><blockquote>
1163 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1164 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1165 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1166 </blockquote></p>
1167
1168 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1169 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1170 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1171 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1172 dermed ikke ser øya. :)</p>
1173
1174 <p>I følge
1175 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1176 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1177 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1178 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1179 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1180
1181 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1182 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1183 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1184 Creative Commons-lisens.</p>
1185
1186       </div>
1187       <div class="tags">
1188
1189
1190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1191
1192
1193       </div>
1194     </div>
1195     <div class="padding"></div>
1196
1197     <div class="entry">
1198       <div class="title">
1199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1200       </div>
1201       <div class="date">
1202         27th March 2013
1203       </div>
1204       <div class="body">
1205         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1206 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1207 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1208 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1209
1210 <p><blockquote>
1211
1212 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1213
1214 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1215 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1216
1217 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1218 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1219 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1220 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1221 samme år.</p>
1222
1223 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1224 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1225 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1226 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1227
1228 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1229 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1230 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1231 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1232 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1233 liker..."</p>
1234
1235 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1236 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1237 tankekors.</p>
1238
1239 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1240 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1241 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1242
1243 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1244 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1245 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1246 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1247 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1248 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1249 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1250 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1251 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1252 lovlig vis.</p>
1253
1254 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1255 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1256 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1257 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1258 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1259 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1260 til dette.</p>
1261
1262 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1263 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1264 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1265 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1266 individets frihet og integritet.</p>
1267
1268 <p>Du finner novellen her:
1269 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1270
1271 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1272 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1273 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1274 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1275
1276 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1277
1278 <p>Thomas Gramstad
1279 <br>thomas@efn.no
1280 <br>4817 6875</p>
1281
1282 <hr>
1283
1284 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1285 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1286 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1287 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1288 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1289
1290 </blockquote></p>
1291
1292 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1293 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1294 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1295 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1296 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1297 kommersiell bruk.</p>
1298
1299       </div>
1300       <div class="tags">
1301
1302
1303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1304
1305
1306       </div>
1307     </div>
1308     <div class="padding"></div>
1309
1310     <div class="entry">
1311       <div class="title">
1312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1313       </div>
1314       <div class="date">
1315         18th March 2013
1316       </div>
1317       <div class="body">
1318         <p>I
1319 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1320 høring</a> om
1321 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1322 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1323 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1324 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1325 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1326 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1327 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1328 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1329 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1330 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1331 dokument
1332 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1333 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1334 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1335
1336 <p><blockquote>
1337 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1338 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1339 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1340 </blockquote></p>
1341
1342 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1343 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1344 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1345 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1346 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1347 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1348 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1349 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1350 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1351 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1353 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1354 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1355 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1356 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1357 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1358 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1359
1360 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1361 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1362 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1363 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1364 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1365
1366 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1367 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1368 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1369 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1370 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1371 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1372 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1373 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1374 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1375 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1376 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1377
1378       </div>
1379       <div class="tags">
1380
1381
1382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1383
1384
1385       </div>
1386     </div>
1387     <div class="padding"></div>
1388
1389     <div class="entry">
1390       <div class="title">
1391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1392       </div>
1393       <div class="date">
1394         13th March 2013
1395       </div>
1396       <div class="body">
1397         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1398 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1399 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1400 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1401 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1402 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1403 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1404 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1405 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1406 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1407 med Erik</a>.</p>
1408
1409 <p><blockquote>
1410 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1411
1412 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1413 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1414 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1415 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1416 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1417 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1418 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1419 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1420 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1421
1422 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1423 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1424 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1425 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1426 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1427 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1428 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1429 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1430 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1431 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1432 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1433 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1434 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1435 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1436 avviklingen av deres innslag.</p>
1437
1438 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1439 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1440 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1441 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1442 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1443 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1444 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1445 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1446 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1447 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1448 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1449 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1450 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1451 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1452 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1453 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1454 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1455 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1456 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1457
1458 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1459 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1460 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1461 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1462
1463 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1464 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1465 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1466 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1467
1468 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1469 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1470 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1471 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1472 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1473 og
1474 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1475 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1476 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1477
1478 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1479 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1480 dagsaktuelt innhold.</p>
1481
1482 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1483 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1484 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1485 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1486 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1487 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1488 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1489
1490 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1491 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1492 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1493 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1494 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1495 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1496 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1497 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1498 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1499 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1500 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1501 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1502
1503 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1504 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1505 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1506 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1507
1508 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1509 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1510 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1511
1512 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1513 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1514 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1515 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1516 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1517 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1518 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1519
1520 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1521 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1522 utviklere er i kopifeltet).</p>
1523
1524 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1525 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1526 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1527 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1528 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1529 søknad/spons innen det.</p>
1530
1531 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1532 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1533 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1534
1535 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1536
1537 <p>Med vennlig hilsen
1538 <br>Styret i Frikanalen</p>
1539 </blockquote></p>
1540
1541 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1542 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1543 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1544 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1545 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1546 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1547 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1548 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1549
1550 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1551 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1552 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1553 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1554
1555       </div>
1556       <div class="tags">
1557
1558
1559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1560
1561
1562       </div>
1563     </div>
1564     <div class="padding"></div>
1565
1566     <div class="entry">
1567       <div class="title">
1568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1569       </div>
1570       <div class="date">
1571         10th March 2013
1572       </div>
1573       <div class="body">
1574         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1575 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1576 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1577 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1578 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1579 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1580 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1581
1582 <ul>
1583
1584   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1585     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1586
1587   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1588     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1589     (2012-03-12)</li>
1590
1591 </ul>
1592
1593 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1594 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1595 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1596 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1597 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1598 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1599 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1600 over mange år i Norge.  </p>
1601
1602       </div>
1603       <div class="tags">
1604
1605
1606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1607
1608
1609       </div>
1610     </div>
1611     <div class="padding"></div>
1612
1613     <div class="entry">
1614       <div class="title">
1615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
1616       </div>
1617       <div class="date">
1618         22nd February 2013
1619       </div>
1620       <div class="body">
1621         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1622 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1623 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
1624 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1625 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
1626
1627 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1628
1629 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1630 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
1631 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1632 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1633 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1634 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1635 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1636 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1637 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1638 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
1639 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1640 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1641 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
1642
1643 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1644
1645 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1646 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1647 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1648 interesse for prosjektet.</p>
1649
1650 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1651
1652 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1653 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1654 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1655 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1656 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1657 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1658 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1659 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
1660
1661 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1662
1663 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1664 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1665 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1666 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1667 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1668 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1669 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
1670
1671 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1672
1673 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1674 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1675 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
1676
1677 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1678 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1679
1680 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1681 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1682 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1683 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1684 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1685 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1686 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1687 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1688 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1689 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1690 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1691 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1692 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1693 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1694 mot desse fagsystema.</p>
1695
1696 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1697 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1698 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
1699
1700       </div>
1701       <div class="tags">
1702
1703
1704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1705
1706
1707       </div>
1708     </div>
1709     <div class="padding"></div>
1710
1711     <div class="entry">
1712       <div class="title">
1713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1714       </div>
1715       <div class="date">
1716         11th February 2013
1717       </div>
1718       <div class="body">
1719         <p>For et halvt år siden
1720 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1721 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1722 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1723 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1724 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1725 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1726 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1727 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1728
1729 <p><table border="1">
1730 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1731 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1732 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1733 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1734 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1735 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1736 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1737 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1738 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1739 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1740 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1741 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1742 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1743 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1744 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1745 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1746 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1747 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1748 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1749 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1750 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1751 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1752 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1753 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1754 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1755 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1756 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1757 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1758 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1759 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1760 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1761 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1762 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1763 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1764 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1765 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1766 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1767 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1768 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1769 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1770 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1771 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1772 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1773 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1774 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1775 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1776 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1777 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1778 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1779 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1780 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1781 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1782 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1783 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1784 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1785 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1786 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1787 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1788 </table></p>
1789
1790 <p>Her er tilsvarende
1791 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1792 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1793
1794 <table border="1">
1795 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1796 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1797 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1798 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1799 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1800 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1801 </table></p>
1802
1803 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1804 lenken for oppdaterte tall.</p>
1805
1806       </div>
1807       <div class="tags">
1808
1809
1810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1811
1812
1813       </div>
1814     </div>
1815     <div class="padding"></div>
1816
1817     <div class="entry">
1818       <div class="title">
1819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
1820       </div>
1821       <div class="date">
1822          9th February 2013
1823       </div>
1824       <div class="body">
1825         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1826 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
1827 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1828 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1829 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
1830
1831 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1832 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1833 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
1834 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1835 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
1836 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
1837 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
1838 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
1839
1840 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1841 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1842 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1843 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1844 Personvern</a>.</p>
1845
1846       </div>
1847       <div class="tags">
1848
1849
1850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1851
1852
1853       </div>
1854     </div>
1855     <div class="padding"></div>
1856
1857     <div class="entry">
1858       <div class="title">
1859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
1860       </div>
1861       <div class="date">
1862          4th February 2013
1863       </div>
1864       <div class="body">
1865         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1866 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
1867 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1868 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1869 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1870 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
1871 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1872 befolkningen.</p>
1873
1874 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
1875 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
1876 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
1877 og
1878 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
1879 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1880 stoppe loven ble
1881 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
1882 2012-12-06</a> (se også
1883 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
1884 Ord</a>).</p>
1885
1886 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1887 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1888 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
1889 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1890 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1891 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1892 tredje votering.</p>
1893
1894 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1895 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1896 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1897 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1898 Personvern</a>.</p>
1899
1900 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
1901 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1902 voteringsdata for 2010-2011.</p>
1903
1904       </div>
1905       <div class="tags">
1906
1907
1908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1909
1910
1911       </div>
1912     </div>
1913     <div class="padding"></div>
1914
1915     <div class="entry">
1916       <div class="title">
1917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
1918       </div>
1919       <div class="date">
1920          1st January 2013
1921       </div>
1922       <div class="body">
1923         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1924 siste måneden.</p>
1925
1926 <ul>
1927
1928 <li>2012-12-07
1929   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
1930   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
1931   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1932   Norge de siste månedene.</li>
1933
1934 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1935   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1936   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
1937   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1938   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1939   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
1940   håper protestene brer om seg.
1941
1942   <ul>
1943
1944   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
1945     blottlegger helseopplysninger</a></li>
1946
1947   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
1948     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
1949
1950   <li>2012-12-07
1951     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
1952     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
1953     holdningen til de som lager BankID.</li>
1954
1955   <li>2012-12-08
1956     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
1957       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
1958
1959   </ul>
1960
1961 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
1962
1963 <li>2012-12-11
1964   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
1965
1966 <li>2012-12-21
1967   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
1968   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1969   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
1970
1971 <li>2012-05-03
1972   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
1973   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
1974   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
1975   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1976   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
1977
1978 <li>2012-12-14
1979   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
1980   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
1981
1982 <li>2012-12-18
1983   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1984   krise av gangen, takk!</a>
1985
1986
1987 <li>2012-12-17
1988   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1989   Et mangehodet monster</a></li>
1990
1991 <li>2011-01-12
1992   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1993   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1994   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1995
1996
1997 <li>2012-12-19
1998   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1999   er barnefamilier fattige?</a></li>
2000
2001 <li>2012-12-25
2002   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2003   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2004   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2005
2006 <li>2009-05-04
2007   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2008   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2009   Olav Torvund.</li>
2010
2011 </ul>
2012
2013 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2014
2015       </div>
2016       <div class="tags">
2017
2018
2019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2020
2021
2022       </div>
2023     </div>
2024     <div class="padding"></div>
2025
2026     <div class="entry">
2027       <div class="title">
2028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2029       </div>
2030       <div class="date">
2031         19th December 2012
2032       </div>
2033       <div class="body">
2034         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2035 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2036 er referert på følgende:</p>
2037
2038 <blockquote>
2039 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2040 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2041 </blockquote>
2042
2043 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2044 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2045 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2046 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2047 til Piratpartiet</a>:</p>
2048
2049 <blockquote>
2050 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2051
2052 <table border="1">
2053 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2054 programvarepatenter</td></tr>
2055
2056 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2057 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2058 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2059 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2060 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2061 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2062 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2063 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2064 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2065 </table>
2066 </blockquote>
2067
2068 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2069 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2070 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2071 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2072 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2073 skriver han følgende:</p>
2074
2075 <blockquote>
2076 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2077 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2078 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2079 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2080 </blockquote>
2081
2082 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2083 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2084 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2085 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2086 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2087 partiet stiller til valg.</p>
2088
2089 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2090 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2091 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2092 med å
2093 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2094 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2095 korrekturlesing.</p>
2096
2097 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2098 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2099 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2100 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2101
2102 <blockquote>
2103 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2104 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2105 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2106 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2107 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2108 imot enhver reform.
2109 </blockquote>
2110
2111 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2112 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2113 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2114 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2115 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2116 misforståelse.</p>
2117
2118       </div>
2119       <div class="tags">
2120
2121
2122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2123
2124
2125       </div>
2126     </div>
2127     <div class="padding"></div>
2128
2129     <div class="entry">
2130       <div class="title">
2131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2132       </div>
2133       <div class="date">
2134         11th December 2012
2135       </div>
2136       <div class="body">
2137         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2138 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2139 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2140 (av 429 kommuner).  Siden
2141 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2142 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2143 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2144 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2145 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2146 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2147 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2148 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2149 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2150 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2151 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2152 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2153 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2154
2155 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2156 brukere av FiksGataMi?  Se
2157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2158 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2159
2160 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2161 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2162
2163       </div>
2164       <div class="tags">
2165
2166
2167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2168
2169
2170       </div>
2171     </div>
2172     <div class="padding"></div>
2173
2174     <div class="entry">
2175       <div class="title">
2176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2177       </div>
2178       <div class="date">
2179         28th November 2012
2180       </div>
2181       <div class="body">
2182         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2183 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2184
2185 <p><ul>
2186
2187 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2188 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2189 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2190 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2191
2192 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2193 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2194 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2195 "ekte navn" for å delta.</li>
2196
2197 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2198 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2199 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2200 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2201
2202 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2203 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2204 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2205 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2206
2207 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2208 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2209 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2210
2211 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2212 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2213 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2214 kvalitet.</li>
2215
2216 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2217 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2218 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2219
2220 </ul></p>
2221
2222       </div>
2223       <div class="tags">
2224
2225
2226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2227
2228
2229       </div>
2230     </div>
2231     <div class="padding"></div>
2232
2233     <div class="entry">
2234       <div class="title">
2235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2236       </div>
2237       <div class="date">
2238         27th November 2012
2239       </div>
2240       <div class="body">
2241         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2242 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2243 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2244 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2245 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2246 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2247 artikkelen at</p>
2248
2249 <blockquote>
2250 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2251 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2252 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2253 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2254 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2255 </blockquote>
2256
2257 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2258 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2259 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2260 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2261 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2262 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2263 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2264 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2265 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2266 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2267 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2268 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2269 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2270 (noe de kanskje angret på
2271 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2272 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2273 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2274 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2275 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2276 mediehus nå for tiden.</p>
2277
2278 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2279 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2280 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2281 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2282
2283 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2284 problemstillingen i sin bok
2285 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2286 kildevern</a> som ble lansert i år og
2287 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2288 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2289 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2290 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2291 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2292 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2293 mange år nå.</p>
2294
2295       </div>
2296       <div class="tags">
2297
2298
2299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2300
2301
2302       </div>
2303     </div>
2304     <div class="padding"></div>
2305
2306     <div class="entry">
2307       <div class="title">
2308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2309       </div>
2310       <div class="date">
2311         21st November 2012
2312       </div>
2313       <div class="body">
2314         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2315 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2316 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2317 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2318 beskjed om at min henvendelse har fått
2319 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2320 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2321 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2322
2323 <blockquote>
2324 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2325 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2326 <br>To: Petter Reinholdtsen
2327 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2328
2329 <p>Hei Petter,</p>
2330
2331 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2332 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2333 reservere seg på denne måten.</p>
2334
2335 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2336 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2337 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2338 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2339 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2340 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2341
2342 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2343 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2344 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2345 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2346 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2347 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2348 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2349 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2350
2351 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2352 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2353 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2354 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2355 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2356 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2357 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2358 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2359 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2360
2361 <p>Mvh
2362 <br>Stig Hornnes
2363 <br>Rådgiver - FAD</p>
2364 </blockquote>
2365
2366 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2367 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2368 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2369 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2370 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2371 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2372 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2373 steg.</p>
2374
2375 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2376 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2377 nøkkel-kryptering, eller
2378 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2379 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2380 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2381 matematikk.org</a>:</p>
2382
2383 <blockquote>
2384 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2385 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2386 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2387 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2388 </blockquote>
2389
2390 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2391 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2392 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2393 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2394 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2395 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2396 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2397 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2398 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2399 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2400
2401       </div>
2402       <div class="tags">
2403
2404
2405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2406
2407
2408       </div>
2409     </div>
2410     <div class="padding"></div>
2411
2412     <div class="entry">
2413       <div class="title">
2414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2415       </div>
2416       <div class="date">
2417         16th November 2012
2418       </div>
2419       <div class="body">
2420         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2421 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2422 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2423 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2424 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2426 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2427 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2428 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2429
2430 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2431 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2432 banker som ikke krever BankID, se
2433 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2434 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2435 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2436 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2437 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2438 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2439 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2440 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2441 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2442 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2443
2444 <p>Når en i tillegg fra
2445 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2446 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2447 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2448 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2449 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2450 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2451 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2452 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2453
2454 <p><blockquote>
2455 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2456 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2457 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2458 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2459
2460 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2461 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2462 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2463 pressemelding[2].</p>
2464
2465 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2466 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2467
2468 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2469 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2470 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2471 innlogging med BankID.</p>
2472
2473 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2474 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2475 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2476 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2477 informasjon om meg.</p>
2478
2479 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2480 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2481 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2482 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2483 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2484 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
2485
2486 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
2487
2488 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2489 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2490 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
2491 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2492 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
2493
2494 <p>--
2495 <br>Vennlig hilsen
2496 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2497 </blockquote>
2498
2499 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2500 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
2501
2502 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2503 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2504 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2505 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2506 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
2507
2508       </div>
2509       <div class="tags">
2510
2511
2512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2513
2514
2515       </div>
2516     </div>
2517     <div class="padding"></div>
2518
2519     <div class="entry">
2520       <div class="title">
2521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
2522       </div>
2523       <div class="date">
2524         11th November 2012
2525       </div>
2526       <div class="body">
2527         <p>Leste nettopp
2528 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
2529 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2530 fingeravtrykksløsningen de lager:
2531
2532 <blockquote>
2533 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2534 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2535 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2536 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2537 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2538 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2539 </blockquote>
2540
2541 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2542 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2543 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2544 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2545 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2546 som har testet, f.eks.
2547 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
2548 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2549 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2550 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2551 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2552 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
2553 Arabiske Emirater</a> av at
2554 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
2555 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
2556 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2557 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2558 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2559 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
2560
2561 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2562 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2563 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2564
2565       </div>
2566       <div class="tags">
2567
2568
2569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2570
2571
2572       </div>
2573     </div>
2574     <div class="padding"></div>
2575
2576     <div class="entry">
2577       <div class="title">
2578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2579       </div>
2580       <div class="date">
2581          5th November 2012
2582       </div>
2583       <div class="body">
2584         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2585
2586 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2587 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2588 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2589 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2590 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2591 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2592 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2593 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2594 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2595 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2596 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2597 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2598 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2599 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2600 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2601
2602 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2603 brukere av FiksGataMi?  Se
2604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2605 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2606
2607 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2608 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2609
2610       </div>
2611       <div class="tags">
2612
2613
2614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2615
2616
2617       </div>
2618     </div>
2619     <div class="padding"></div>
2620
2621     <div class="entry">
2622       <div class="title">
2623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2624       </div>
2625       <div class="date">
2626          2nd November 2012
2627       </div>
2628       <div class="body">
2629         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2630 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2632 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2633 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2634 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2635 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2636 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2637 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2638 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2639 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2640 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2641 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2642 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2643 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2644 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2645 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2646 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2647 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2648 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2649 kanalens begrensede midler.</p>
2650
2651 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2652 til Frikanalen.  Mens det i
2653 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2654 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2655
2656 <blockquote>
2657
2658 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2659 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2660 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2661 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2662 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2663 i forbindelse med valg.
2664
2665 </blockquote>
2666
2667 <p>Så har kulturdepartementet
2668 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2669 all støtte for 2013</a>:</p>
2670
2671 <blockquote>
2672
2673 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2674 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2675
2676 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2677 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2678 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2679 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2680
2681 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2682 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2683 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2684 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2685
2686 </blockquote>
2687
2688 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2689 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2690 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2691 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2692
2693 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2694 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2695 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2696 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2697 annet om «åpne kanaler»:</p>
2698
2699 <blockquote>
2700
2701 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2702 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2703 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2704 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2705 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2706 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2707 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2708 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2709 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2710 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2711 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2712 </blockquote>
2713
2714 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2715 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2716 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2717 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2718 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2719 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2720
2721       </div>
2722       <div class="tags">
2723
2724
2725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2726
2727
2728       </div>
2729     </div>
2730     <div class="padding"></div>
2731
2732     <div class="entry">
2733       <div class="title">
2734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2735       </div>
2736       <div class="date">
2737         17th October 2012
2738       </div>
2739       <div class="body">
2740         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2741
2742 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2743 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
2744 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2745 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2746 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2747 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2748 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2749 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2750 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2751 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2752 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2753 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2754 liste og kart er tilgjengelig fra
2755 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2756 wiki</a>.
2757
2758 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2759 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2760
2761       </div>
2762       <div class="tags">
2763
2764
2765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2766
2767
2768       </div>
2769     </div>
2770     <div class="padding"></div>
2771
2772     <div class="entry">
2773       <div class="title">
2774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
2775       </div>
2776       <div class="date">
2777         17th October 2012
2778       </div>
2779       <div class="body">
2780         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2781 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2782 avsnitt nummer to i
2783 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
2784 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2785 Avsnittet lyder slik:
2786
2787 <blockquote>
2788
2789 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2790 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2791 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2792 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2793 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2794 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2795 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2796 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2797 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2798 skal håndteres og vil avgjøres.»
2799
2800 </blockquote>
2801
2802 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2803 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2804 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2805 Norge).</p>
2806
2807 <blockquote>
2808 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2809 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2810 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2811 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2812 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2813 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2814 </blockquote>
2815
2816 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2817 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2818 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2819 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2820 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2821 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2822 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2823 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2824 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2825 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2826 sine kunder.</p>
2827
2828 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
2829 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
2830 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
2831 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
2832 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2833 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2834 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
2835 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2836 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
2837 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2838 dette.</p>
2839
2840       </div>
2841       <div class="tags">
2842
2843
2844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2845
2846
2847       </div>
2848     </div>
2849     <div class="padding"></div>
2850
2851     <div class="entry">
2852       <div class="title">
2853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
2854       </div>
2855       <div class="date">
2856         16th October 2012
2857       </div>
2858       <div class="body">
2859         <p>NRKs program
2860 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
2861 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2862 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2863 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2864 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2865 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2866 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
2867
2868 <ul>
2869
2870 <li>
2871 2012-10-25
2872 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
2873
2874 <li>2012-10-18
2875 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
2876
2877 <li>2012-10-16
2878 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
2879 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
2880
2881 <li>2012-10-15
2882 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
2883 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
2884
2885 <li>2012-10-14
2886 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
2887
2888 <li>2012-10-12
2889 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
2890 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
2891
2892 <li>2012-10-12
2893 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
2894 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
2895
2896 <li>2012-10-12
2897 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
2898 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
2899
2900 <li>2012-10-12
2901 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
2902 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
2903 skepsis.no blogg</li>
2904
2905 <li>2012-10-12
2906 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
2907
2908 <li>2012-10-09
2909 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
2910 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
2911
2912 <li>2012-10-09
2913 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
2914 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
2915
2916 <li>2012-10-06
2917 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
2918 NRK-program</a> - rb.no</li>
2919
2920 <li>2012-10-05
2921 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
2922 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
2923
2924 <li>2012-10-05
2925 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
2926 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
2927
2928 <li>2012-10-04
2929 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
2930 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
2931
2932 <li>2012-10-04
2933 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
2934 harselas</a> - aftenposten.no</li>
2935
2936 <li>2012-10-03
2937 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
2938 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
2939
2940 <li>2012-10-01
2941 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
2942 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
2943
2944 <li>2012-09-29
2945 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
2946 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
2947
2948 <li>2012-09-27
2949 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
2950
2951 <li>2012-09-27
2952 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
2953 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
2954
2955 <li>2012-09-27
2956 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
2957 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
2958
2959 <li>2012-09-26
2960 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
2961 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
2962
2963 <li>2012-09-24
2964 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
2965 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
2966
2967 <li>2012-09-24
2968 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
2969 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
2970
2971 <li>2012-09-24
2972 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
2973 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
2974
2975 <li>2012-09-22
2976 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2977 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
2978
2979 <li>2012-09-22
2980 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
2981 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
2982
2983 <li>2012-09-21
2984 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2985
2986 <li>2012-09-17
2987 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2988 som ironi</a> - nrk.no</li>
2989
2990 <li>2012-09-11
2991 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2992 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2993
2994 <li>2012-09-06
2995 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2996
2997 <li>2012-09-03
2998 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2999 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3000
3001 </ul>
3002
3003 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3004 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3005 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3006
3007 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3008 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3009 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3010 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3011
3012 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3013 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3014 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3015
3016 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3017 etter 2012-10-16.</p>
3018
3019       </div>
3020       <div class="tags">
3021
3022
3023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3024
3025
3026       </div>
3027     </div>
3028     <div class="padding"></div>
3029
3030     <div class="entry">
3031       <div class="title">
3032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3033       </div>
3034       <div class="date">
3035         15th October 2012
3036       </div>
3037       <div class="body">
3038         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3039 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3040 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3041 til advokater</a>" forteller at</p>
3042
3043 <p><blockquote>
3044 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3045 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3046 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3047 </blockquote></p>
3048
3049 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3050 opplever dette?  I følge NRK måtte
3051 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3052 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3053 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3054 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3055 fortelle.</p>
3056
3057       </div>
3058       <div class="tags">
3059
3060
3061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3062
3063
3064       </div>
3065     </div>
3066     <div class="padding"></div>
3067
3068     <div class="entry">
3069       <div class="title">
3070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3071       </div>
3072       <div class="date">
3073         14th October 2012
3074       </div>
3075       <div class="body">
3076         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3077 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3078 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3079 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3080 referert i blant annet
3081 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3082 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3083 valgkampstøtte.</p>
3084
3085 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3086 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3087 hos
3088 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3089 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3090 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3091 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3092 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3093 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3094 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3095 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3096 forslaget selv...</p>
3097
3098 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3099 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3100 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3101 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3102 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3103 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3104 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3105 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3106 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3107 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3108 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3109 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3110 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3111 systemet.</p>
3112
3113 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3114 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3115 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3116 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3117 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3118 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3119 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3120 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3121 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3122 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3123 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3124 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3125 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3126 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3127 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3128 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3129 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3130
3131 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3132 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3133 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3134 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3135 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3136
3137 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3138 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3139
3140       </div>
3141       <div class="tags">
3142
3143
3144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3145
3146
3147       </div>
3148     </div>
3149     <div class="padding"></div>
3150
3151     <div class="entry">
3152       <div class="title">
3153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3154       </div>
3155       <div class="date">
3156         14th October 2012
3157       </div>
3158       <div class="body">
3159         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3160 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3161 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3162 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3163 leserinnlegg på nett.</p>
3164
3165 <blockquote>
3166 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3167 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3168
3169 <p>Ærede redaktør</p>
3170
3171 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3172 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3173 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3174 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3175 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3176 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3177 billigere skolehverdag.</p>
3178
3179 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3180 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3181 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3182 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3183 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3184 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3185 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3186 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3187 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3188
3189 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3190 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3191 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3192 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3193 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3194 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3195 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3196 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3197
3198 <p>Vennlig hilsen
3199 <br>Petter Reinholdtsen
3200 <br>Fri programvareutvikler</p>
3201
3202 <p>Referanser:</p>
3203
3204 <ul>
3205
3206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3208
3209 </ul>
3210
3211 </blockquote>
3212
3213 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3214 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3215
3216       </div>
3217       <div class="tags">
3218
3219
3220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3221
3222
3223       </div>
3224     </div>
3225     <div class="padding"></div>
3226
3227     <div class="entry">
3228       <div class="title">
3229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3230       </div>
3231       <div class="date">
3232         13th October 2012
3233       </div>
3234       <div class="body">
3235         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3236 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3237 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3238 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3239 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3240 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3241
3242 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3243 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3244 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3245 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3246 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3247 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3248 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3249 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3250
3251 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3252 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3253
3254 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3255 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3256 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3257 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3258 krav!</p>
3259
3260       </div>
3261       <div class="tags">
3262
3263
3264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3265
3266
3267       </div>
3268     </div>
3269     <div class="padding"></div>
3270
3271     <div class="entry">
3272       <div class="title">
3273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3274       </div>
3275       <div class="date">
3276         11th October 2012
3277       </div>
3278       <div class="body">
3279         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3280 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3281 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3282 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3283 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3284 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3285 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3286 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3287 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3288 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3289 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3290 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3291 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3292
3293 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3294 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3295 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3296 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3297 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3298 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3299 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3300
3301 <p><blockquote>
3302 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3303 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3304 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3305 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3306 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3307
3308 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3309 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3310 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3311 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3312 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3313 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3314 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3315 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3316 kontanter måtte godtas.</p>
3317
3318 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3319 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3320 kontanter.  Se
3321 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3322 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3323
3324 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3325 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3326 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3327 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3328
3329 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3330 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3331 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3332 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3333 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3334
3335 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3336
3337 <p>--
3338 <br>Vennlig hilsen
3339 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3340 </blockquote></p>
3341
3342 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3343 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3344 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3345 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3346 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3347 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3348 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3349 raskt første dag etter ferien.</p>
3350
3351 <p><blockquote>
3352 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3353 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3354 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3355 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3356 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3357 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3358 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3359 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3360
3361 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3362
3363 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3364 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3365 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3366 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3367 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3368 z-strimler og lignende.</p>
3369
3370 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3371
3372 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3373
3374 <p>Svenn Ole Wiik
3375 <br>rådmann</p>
3376 </blockquote></p>
3377
3378 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3379 raskt opp med en klargjøring.</p>
3380
3381 <p><blockquote>
3382 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3383 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3384 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3385 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3386 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3387 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3388 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3389 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3390 <br>  Ballangen?</p>
3391
3392 <p>[Svenn Ole Wiik]
3393 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3394
3395 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3396 ferie. :)</p>
3397
3398 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3399 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3400 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3401 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3402 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3403 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3404 <br>&gt;
3405 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3406
3407 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3408 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3409 spurte om.</p>
3410
3411 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3412 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3413 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3414 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3415 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3416
3417 <p>--
3418 <br>Vennlig hilsen
3419 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3420 </blockquote></p>
3421
3422 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3423 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3424
3425 <p><blockquote>
3426 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3427 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3428 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3429 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3430 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3431 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3432 <br>  ballangen-helseetat.no
3433 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3434 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3435
3436 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3437
3438 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3439 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3440
3441 <ol>
3442
3443 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3444     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3445     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3446
3447 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3448     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3449     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3450
3451 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3452     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3453     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3454 </ol>
3455
3456 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3457 purringen.</p>
3458
3459 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3460 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3461 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3462 om.</p>
3463
3464 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3465 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3466 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3467 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3468 ulempe.</p>
3469
3470 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3471
3472 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3473 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3474
3475 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3476
3477 <p>--
3478 <br>Vennlig hilsen
3479 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3480 </blockquote></p>
3481
3482 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3483 spurt om.</p>
3484
3485 <p><blockquote>
3486 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3487 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3488 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3489 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3490   hos legevakten i Ballangen</p>
3491
3492 <p>Hei!</p>
3493
3494 <p>Eposten er mottatt.</p>
3495
3496 <p>Mvh
3497 <br>Ballangen kommune
3498 <br>H. Pedersen</p>
3499 </blockquote></p>
3500
3501 <p><blockquote>
3502 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3503 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
3504 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3505 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3506
3507 <p>Hei</p>
3508
3509 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3510 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
3511
3512 <p>Med vennlig hilsen
3513 <br>Svenn Ole Wiik
3514 </blockquote></p>
3515
3516 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3517 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3518 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3519 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3520 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3521 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3522 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3523
3524 <p><blockquote>
3525 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3526 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3527 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3528 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3529 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3530 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3531 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3532 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3533         hos legevakten i Ballangen</p>
3534
3535 <p>Hei</p>
3536
3537 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3538 Madeira.</p>
3539
3540 <p>Så til dine spørsmål:</p>
3541
3542 <ol>
3543
3544 <li>Saksreferansen er 11/71.
3545 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3546 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3547 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3548 imidlertid meget bra.
3549 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3550 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3551 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3552 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3553 forlanger å betale kontant).
3554
3555 </ol>
3556
3557 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3558
3559 <p>Svenn Ole Wiik
3560 <br>rådmann</p>
3561 </blockquote></p>
3562
3563 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3564 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3565
3566 <p><blockquote>
3567 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3568 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3569 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3570 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3571 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3572 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3573 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3574 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3575 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3576
3577 <p>[Svenn Ole Wiik]
3578 <br>&gt; Hei
3579 <br>&gt;
3580 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3581 <br>&gt;
3582 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3583 <br>&gt;
3584 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3585 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3586 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3587 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3588 <br>&gt;    meget bra.
3589
3590 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3591 opprinnelige henvendelse.</p>
3592
3593 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3594 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3595 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3596 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3597 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
3598
3599 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3600 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
3601
3602 <p>--
3603 <br>Vennlig hilsen
3604 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3605 </blockquote></p>
3606
3607 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3608 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3609 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3610 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3611 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3612 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3613 sende til postmottaket i kommunen.</p>
3614
3615 <p><blockquote>
3616 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3617 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3618 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3619 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3620
3621 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3622 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
3623
3624 <blockquote>
3625   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3626   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3627   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3628   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3629   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3630   z-strimler og lignende.
3631 </blockquote>
3632
3633 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3634 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3635 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
3636
3637 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3638
3639 <p>--
3640 <br>Vennlig hilsen
3641 <br>Petter Reinholdtsen
3642 </blockquote></p>
3643
3644 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3645 purring.</p>
3646
3647 <p><blockquote>
3648
3649 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3650 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3651 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3652 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3653
3654 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3655 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3656 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3657 dokumentene?</p>
3658
3659 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
3660
3661 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3662 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
3663
3664 <p>--
3665 <br>Vennlig hilsen
3666 <br>Petter Reinholdtsen
3667 </blockquote></p>
3668
3669 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3670 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
3671
3672 <p><blockquote>
3673 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3674 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3675 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3676 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3677
3678 <p>Hei!</p>
3679
3680 <p>Til orientering:</p>
3681
3682 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3683
3684 <p>Mvh
3685 <br>Ballangen kommune
3686 <br>H. Pedersen</p>
3687 </blockquote></p>
3688
3689 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3690 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
3691
3692 <p><blockquote>
3693 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3694 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3695 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3696 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3697
3698 <p>[H. Pedersen]
3699 <br>&gt; Hei!
3700 <br>&gt;
3701 <br>&gt; Til orientering:
3702 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3703
3704 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3705 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
3706
3707 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3708 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3709 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3710 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
3711
3712 <p>--
3713 <br>Vennlig hilsen
3714 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3715 </blockquote></p>
3716
3717 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3718 henvendelsen lot vente på seg.</p>
3719
3720 <p><blockquote>
3721 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3722 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3723 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3724 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3725 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3726         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
3727
3728 <p>Hei!</p>
3729
3730 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
3731
3732 <p>Mvh
3733 <br>H. Pedersen
3734 <br>Ballangen kommune</p>
3735 </blockquote></p>
3736
3737 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3738 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3739 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3740 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3741 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
3742
3743 <p><blockquote>
3744 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3745 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3746 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3747 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3748 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
3749
3750 <p>Hei.</p>
3751
3752 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
3753
3754 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3755 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
3756
3757 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3758 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3759 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3760 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3761 videre nedprioritert.</p>
3762
3763 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3764 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3765 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3766 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3767
3768 <p>Med vennlig hilsen</p>
3769
3770 <p>Lillian Sletteng
3771 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3772 </blockquote></p>
3773
3774 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3775 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
3776
3777 <p><blockquote>
3778 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3779 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3780 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3781 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3782 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3783 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3784
3785 <p>[Lillian Sletteng]
3786 <br>&gt; Hei.
3787 <br>&gt;
3788 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3789 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3790 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3791 <br>&gt;
3792 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3793 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3794 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3795 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3796 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
3797 <br>&gt;
3798 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3799 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3800 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3801 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3802
3803 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3804 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3805 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
3806
3807 <ul>
3808
3809 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3810    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3811    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3812    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3813    skriftlig form.</p>
3814
3815 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3816    rutiner.</li>
3817
3818 </ul>
3819
3820 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3821 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3822 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3823 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3824 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3825 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3826 disse.</p>
3827
3828 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
3829
3830 <ul>
3831
3832 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3833    betaling når den er utarbeidet.</p>
3834
3835 </ul>
3836
3837 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3838 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3839 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3840 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3841 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3842 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3843 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
3844
3845 <p>--
3846 <br>Vennlig hilsen
3847 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3848 </blockquote></p>
3849
3850 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3851 spurt om.</p>
3852
3853 <p><blockquote>
3854 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3855 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3856 <br>To: pere (at) hungry.com
3857 <br>Subject: sak 11/71</p>
3858
3859 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
3860 svar på din henvendelse</a></p>
3861
3862 <p>Med vennlig hilsen</p>
3863
3864 <p>Lillian Sletteng</p>
3865
3866 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3867 </blockquote></p>
3868
3869 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3870 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
3871 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
3872 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3873 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3874 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3875 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
3876
3877 <p><blockquote>
3878 <p>Hei</p>
3879
3880 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
3881
3882 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3883 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
3884
3885 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3886 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3887 betaling.</p>
3888
3889 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3890 godkjenne dagens rutiner.</p>
3891
3892 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3893 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3894
3895 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3896 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3897 vedlegg)</p>
3898
3899 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3900 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3901 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
3902
3903 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
3904
3905 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
3906
3907 <p>Med vennlig hilsen</p>
3908
3909 <p>Lillian Sletteng
3910 <br>lærling kontorfag</p>
3911 <hr>
3912 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
3913
3914 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
3915
3916 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3917 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3918 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3919 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3920 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3921 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3922 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3923 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3924 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3925 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3926 skal ikke slås sammen.</p>
3927
3928 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3929 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
3930
3931 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
3932
3933 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3934 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3935 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3936 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3937 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3938 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3939
3940 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
3941
3942 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3943 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3944 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3945 ivaretar de økonomiske.</p>
3946 </blockquote></p>
3947
3948 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3949 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3950 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3951 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3952 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3953 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3954 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3955 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3956 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
3957
3958 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
3959
3960 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3961 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3962 var fortsatt oppslått samme
3963 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
3964 som tidligere.</p>
3965
3966 <p><blockquote>
3967 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3968 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3969 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3970 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3971
3972 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3973 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3974 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
3975
3976 <ul>
3977 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
3978 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
3979    legekontor"
3980 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
3981 </ul>
3982
3983 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3984 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3985 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3986 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3987 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3988 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3989
3990 <p>--
3991 <br>Vennlig hilsen
3992 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3993 </blockquote></p>
3994
3995 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3996
3997 <p><blockquote>
3998 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3999 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4000 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4001 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4002
4003 <p>Hei!</p>
4004
4005 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4006 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4007
4008 Mvh
4009 Ballangen kommune
4010 H: Pedersen
4011 </blockquote></p>
4012
4013 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4014 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4015 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4016 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4017 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4018 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4019 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4020 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4021
4022 <p><blockquote>
4023 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4024 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4025 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4026 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4027 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4028 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4029 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4030 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4031 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4032 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4033
4034 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4035 kommunens sak 11/71.</p>
4036
4037 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4038 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4039 alle innbyggere.</p>
4040
4041 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4042 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4043 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4044 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4045 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4046 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4047 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4048 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4049 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4050
4051 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4052 sier følgende:</p>
4053 <p><blockquote>
4054   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4055
4056   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4057   kommunen.</p>
4058
4059   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4060   kontanter brukes.</p>
4061
4062   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4063 </blockquote></p>
4064
4065 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4066 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4067 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4068 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4069 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4070 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4071
4072 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4073 kommunen:</p>
4074
4075 <ul>
4076
4077 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4078     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4079
4080 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4081     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4082     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4083     likhetsprinsippet?</li>
4084
4085 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4086     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4087     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4088     ettermiddagen?</li>
4089
4090 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4091 regi?</li>
4092
4093 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4094     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4095     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4096     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4097
4098 </ul>
4099
4100 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4101
4102 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4103   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4104   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4105   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4106
4107 <p>--
4108 <br>Vennlig hilsen
4109 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4110 </blockquote></p>
4111
4112 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4113 følge opp med en ny epost.</p>
4114
4115 <p><blockquote>
4116 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4117 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4118 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4119 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4120 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4121 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4122 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4123 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4124 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4125 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4126
4127 <p>[Petter Reinholdtsen]
4128 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4129
4130 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4131 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4132
4133 <p>--
4134 <br>Vennlig hilsen
4135 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4136 </blockquote></p>
4137
4138 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4139 på mine spørsmål.</p>
4140
4141 <p><blockquote>
4142 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4143 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4144 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4145 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4146         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4147
4148 <p>Hei</p>
4149
4150 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4151 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4152 kan.</p>
4153
4154 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4155 fra oss.</p>
4156
4157 <p>Med vennlig hilsen
4158 <br>Anne Lundberg</p>
4159 </blockquote></p>
4160
4161 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4162 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4163
4164 <p><blockquote>
4165 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4166 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4167 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4168 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4169 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4170 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4171 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4172 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4173 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4174 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4175         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4176
4177 <p>[Anne Lundberg]
4178 <br>&gt; Hei
4179 <br>&gt;
4180 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4181 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4182 <br>&gt; kan.
4183 <br>&gt;
4184 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4185 <br>&gt; fra oss.
4186 <br>&gt;
4187 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4188 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4189
4190 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4191 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4192
4193 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4194 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4195
4196 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4197 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4198
4199 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4200 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4201 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4202 postjournal.</p>
4203
4204 <p>--
4205 <br>Vennlig hilsen
4206 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4207 </blockquote></p>
4208
4209
4210 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4211
4212 <p><blockquote>
4213 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4214 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4215 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4216 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4217 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4218 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4219 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4220 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4221 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4222 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4223 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4224         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4225
4226 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4227 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4228 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4229 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4230 opp.</p>
4231 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4232
4233 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4234
4235 <p>Anne-Rita Nicklasson
4236 <br>Ordfører</p>
4237 </blockquote></p>
4238
4239 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4240 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4241
4242       </div>
4243       <div class="tags">
4244
4245
4246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4247
4248
4249       </div>
4250     </div>
4251     <div class="padding"></div>
4252
4253     <div class="entry">
4254       <div class="title">
4255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4256       </div>
4257       <div class="date">
4258         10th October 2012
4259       </div>
4260       <div class="body">
4261         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4262 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4263 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4264 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4265 har endret seg siden da.</p>
4266
4267 <p>Alle kan delta.
4268 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4269 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4270
4271       </div>
4272       <div class="tags">
4273
4274
4275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4276
4277
4278       </div>
4279     </div>
4280     <div class="padding"></div>
4281
4282     <div class="entry">
4283       <div class="title">
4284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4285       </div>
4286       <div class="date">
4287          8th October 2012
4288       </div>
4289       <div class="body">
4290         <p>Et av grunnlagene for
4291 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4292 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4293 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4294 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4295 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4296 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4297 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4298 Vesterålen om at
4299 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4300 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4301 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4302 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4303 henvendelsen.</p>
4304
4305 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4306 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4307 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4308 journal-ID):
4309
4310 <table>
4311 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4312 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4313 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4314 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4315 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4316 </table>
4317
4318 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4319 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4320 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4321 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4322 med.</p>
4323
4324       </div>
4325       <div class="tags">
4326
4327
4328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4329
4330
4331       </div>
4332     </div>
4333     <div class="padding"></div>
4334
4335     <div class="entry">
4336       <div class="title">
4337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4338       </div>
4339       <div class="date">
4340          2nd October 2012
4341       </div>
4342       <div class="body">
4343         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4344 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4345 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4346 det vi sendte ut:</p>
4347
4348 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4349
4350 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4351 synonymordliste</strong></p>
4352
4353 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4354 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4355 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4356
4357 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4358 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4359 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4360 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4361 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4362 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4363 som kan bidra i prosjektet.</p>
4364
4365 <p><blockquote>
4366  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4367    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4368    Petter Reinholdtsen.
4369 </blockquote></p>
4370
4371 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4372 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4373 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4374 prøvestadiet og meget liten.</p>
4375
4376 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4377 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4378 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4379 BSD.</p>
4380
4381 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4382 fra prosjektsidene på
4383 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4384 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4385
4386 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4387 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4388 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4389 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4390 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4391 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4392
4393 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4394 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4395 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4396 også svært velkomne.</p>
4397
4398 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4399
4400 <p><blockquote>
4401 Axel Bojer, prosjektdeltager
4402 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4403 <br>Tlf: +47 954 32 417
4404 </blockquote></p>
4405
4406 <p><strong>Referanser</strong></p>
4407
4408 <ul>
4409
4410 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4411     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4412 <li>Samiske korrekturverktøy:
4413     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4414 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4415     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4416 <li>Last ned ordlistene:
4417     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4418     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4419 </ul>
4420
4421 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4422
4423 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4424
4425 <ul>
4426
4427 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4428     release often enough to justify three digits.</li>
4429 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4430     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4431 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4432     control where to install these.</li>
4433 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4434     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4435 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4436     updated script.</li>
4437 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4438 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4439     allowing words like e-post.</li>
4440 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4441     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4442 </ul>
4443
4444       </div>
4445       <div class="tags">
4446
4447
4448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4449
4450
4451       </div>
4452     </div>
4453     <div class="padding"></div>
4454
4455     <div class="entry">
4456       <div class="title">
4457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4458       </div>
4459       <div class="date">
4460          1st October 2012
4461       </div>
4462       <div class="body">
4463         <p>Som jeg
4464 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4465 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4466 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4467 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4468 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4469
4470 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4471 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4472 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4473 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4474 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4475 dag.</p>
4476
4477       </div>
4478       <div class="tags">
4479
4480
4481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4482
4483
4484       </div>
4485     </div>
4486     <div class="padding"></div>
4487
4488     <div class="entry">
4489       <div class="title">
4490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
4491       </div>
4492       <div class="date">
4493         24th September 2012
4494       </div>
4495       <div class="body">
4496         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4497 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4498 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4499 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
4500 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
4501 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4502 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4503 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4504 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
4505
4506 <ul>
4507
4508 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
4509 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
4510 2012-09-21</li>
4511
4512 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
4513 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4514 2012-09-22, basert på
4515 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
4516
4517 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4518   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4519   2012-09-22.</li>
4520
4521 </ul>
4522
4523 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4524 vi vet hvor vi skal fly.</p>
4525
4526       </div>
4527       <div class="tags">
4528
4529
4530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4531
4532
4533       </div>
4534     </div>
4535     <div class="padding"></div>
4536
4537     <div class="entry">
4538       <div class="title">
4539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
4540       </div>
4541       <div class="date">
4542         20th September 2012
4543       </div>
4544       <div class="body">
4545         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4546 Cabinet Office i England ved navn
4547 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
4548 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4549 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4550 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4551 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
4552 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4553 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4554 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4555 fra starten av rapporten:</p>
4556
4557 <blockquote>
4558 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4559   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4560   international development, medicine, and business to identify which
4561   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4562   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4563
4564 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4565   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4566 </blockquote>
4567
4568 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4569 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4570 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4571 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4572 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4573
4574       </div>
4575       <div class="tags">
4576
4577
4578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4579
4580
4581       </div>
4582     </div>
4583     <div class="padding"></div>
4584
4585     <div class="entry">
4586       <div class="title">
4587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4588       </div>
4589       <div class="date">
4590         16th September 2012
4591       </div>
4592       <div class="body">
4593         <p>Veldig morsomt å se at
4594 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
4595 Akershus</a> bruker kart fra
4596 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
4597 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
4598 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4599 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
4600 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
4601 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4602 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4603 det.</p>
4604
4605 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4606 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4607 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4608 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
4609
4610       </div>
4611       <div class="tags">
4612
4613
4614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4615
4616
4617       </div>
4618     </div>
4619     <div class="padding"></div>
4620
4621     <div class="entry">
4622       <div class="title">
4623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
4624       </div>
4625       <div class="date">
4626         11th September 2012
4627       </div>
4628       <div class="body">
4629         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4630 ute på høring, og
4631 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
4632 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
4633 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4634 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4635 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
4636 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4637 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4638 kan ha valg over Internet.</p>
4639
4640 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4641 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
4642 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
4643 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4644 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4645 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
4646
4647 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4648 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4649 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
4650
4651 <blockquote>
4652 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4653 stemmegivning</strong></p>
4654
4655 <p>Petter Reinholdtsen
4656 <br>Leder i foreningen NUUG
4657 <br>2006-09-30</p>
4658
4659 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4660 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4661 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4662 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4663 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
4664
4665 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4666 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4667 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
4668 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
4669 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
4670
4671 <ul>
4672
4673 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4674 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4675 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4676 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4677 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4678 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4679 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4680 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
4681
4682 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4683 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4684 gang.</li>
4685
4686 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4687 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4688 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4689 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4690 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4691 måte.</li>
4692
4693 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4694 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
4695
4696 </ul>
4697
4698 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4699 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
4700
4701 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4702 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4703 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4704 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4705 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4706 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4707 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4708 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4709 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4710 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4711 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4712 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4713 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4714 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4715 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4716 kontrolleres på nytt.</p>
4717
4718 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4719 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4720 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4721 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4722 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4723 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4724 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4725 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4726 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4727 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4728 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4729 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4730 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4731 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4732 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4733 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4734 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4735 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4736 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4737 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4738 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4739 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4740
4741 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4742
4743 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4744 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4745 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4746 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4747 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4748 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4749 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4750 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4751 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4752 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4753 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4754 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
4755
4756 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4757 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4758 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4759 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4760 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
4761
4762 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4763
4764 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4765 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4766 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4767 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4768 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4769 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4770 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4771 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4772 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4773 USA.</p>
4774
4775 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4776 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4777 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4778 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4779 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4780 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4781 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4782 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4783 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4784 problemene.</p>
4785
4786 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
4787
4788 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4789 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4790 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4791 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4792 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4793 fri programvare.</p>
4794
4795 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4796 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4797 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4798 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4799 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4800 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4801 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4802 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4803 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4804 et fri programvaresystem.</p>
4805
4806 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4807 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4808 bør vurderes nøye.</p>
4809
4810 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4811 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
4812 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4813 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4814 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4815 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4816 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4817 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4818 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4819 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4820 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4821 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4822 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4823 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4824 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4825
4826 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4827 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4828 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4829 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4830 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4831 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
4832
4833 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4834 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4835 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4836 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
4837
4838 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4839 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4840 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4841 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4842 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4843 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4844 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4845 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4846 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4847 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4848 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4849 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4850 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4851 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
4852
4853 <p><strong>Referanser</strong></p>
4854
4855 <ul>
4856
4857 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
4858 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
4859 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4860 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
4861
4862 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4863 fri programvare
4864 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
4865
4866 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4867 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
4868
4869 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4870 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
4871
4872 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4873 elektroniske valgsystemer må være
4874 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
4875
4876 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4877 elektronisk stemmegivingssystem
4878 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
4879
4880 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4881 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
4882
4883 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4884 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4885 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4886 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
4887
4888 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4889 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
4890
4891 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4892 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
4893 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
4894 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
4895
4896 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4897 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4898 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
4899
4900 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
4901 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
4902
4903 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
4904 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
4905
4906 </ul>
4907 </blockquote>
4908
4909 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4910 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4911 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4912 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
4913 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
4914 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
4915
4916       </div>
4917       <div class="tags">
4918
4919
4920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4921
4922
4923       </div>
4924     </div>
4925     <div class="padding"></div>
4926
4927     <div class="entry">
4928       <div class="title">
4929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
4930       </div>
4931       <div class="date">
4932         24th August 2012
4933       </div>
4934       <div class="body">
4935         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4936 Piratparti er
4937 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
4938 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
4939 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4940 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
4941 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4942 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
4943
4944 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4945 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4946 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4947 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4948 har laget og publisert
4949 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
4950 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4951 i.</p>
4952
4953 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4954 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4955 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4956 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4957 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4958 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4959 haster med å få gjort.</p>
4960
4961 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4962 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
4963 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4964 andre til å signere er det
4965 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
4966 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4967 bare å sette igang!</p>
4968
4969       </div>
4970       <div class="tags">
4971
4972
4973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4974
4975
4976       </div>
4977     </div>
4978     <div class="padding"></div>
4979
4980     <div class="entry">
4981       <div class="title">
4982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
4983       </div>
4984       <div class="date">
4985         16th August 2012
4986       </div>
4987       <div class="body">
4988         <p>I dag fyller
4989 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4990 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4991 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4992
4993       </div>
4994       <div class="tags">
4995
4996
4997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4998
4999
5000       </div>
5001     </div>
5002     <div class="padding"></div>
5003
5004     <div class="entry">
5005       <div class="title">
5006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5007       </div>
5008       <div class="date">
5009         15th August 2012
5010       </div>
5011       <div class="body">
5012         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5013 et flott oppslag om bruken av
5014 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5015 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5016 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5017 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5018 vært vellykket.</p>
5019
5020 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5021 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5022 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5023 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5024
5025 <blockquote>
5026 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5027   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5028   Fedreheim."
5029 </blockquote>
5030
5031 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5032 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5033 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5034
5035 <blockquote>
5036
5037 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5038 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5039 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5040 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5041 i nord."
5042
5043 </blockquote>
5044
5045 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5046
5047 <blockquote>
5048 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5049   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5050   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5051   grønn IT, miljøvennlig IT."
5052 </blockquote>
5053
5054 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5055 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5056 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5057 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5058 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5059 via
5060 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5061
5062 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5063 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5064 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5065 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5066
5067       </div>
5068       <div class="tags">
5069
5070
5071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5072
5073
5074       </div>
5075     </div>
5076     <div class="padding"></div>
5077
5078     <div class="entry">
5079       <div class="title">
5080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5081       </div>
5082       <div class="date">
5083         25th July 2012
5084       </div>
5085       <div class="body">
5086         <p>DIFI har
5087 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5088 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5089 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5090 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5091 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5092 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5093 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5094 frie og åpne standarder.</p>
5095
5096 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5097 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5098 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5099 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5100 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5101 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5102 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5103 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5104
5105 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5106 kommentaren er oppdatert) i følge
5107 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5108 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5109 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5110 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5111 selv, men ser at
5112 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5113 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5114 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5115 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5116 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5117 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5118 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5119 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5120 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5121
5122       </div>
5123       <div class="tags">
5124
5125
5126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5127
5128
5129       </div>
5130     </div>
5131     <div class="padding"></div>
5132
5133     <div class="entry">
5134       <div class="title">
5135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5136       </div>
5137       <div class="date">
5138         19th July 2012
5139       </div>
5140       <div class="body">
5141         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5142 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5143 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5144 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5145
5146 <p><blockquote>
5147 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5148 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5149 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5150 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5151 medlemsforeningen
5152 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5153 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5154 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5155 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5156 epostlisten
5157 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5158 (og debian-edu-announce) og
5159 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5160 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5161 planlegges
5162 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5163 i august</a> og utover høsten.</p>
5164
5165 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5166 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5167
5168 <p>Jeg antar du har funnet
5169 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5170 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5171 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5172 Skolelinux</a>.</p>
5173
5174 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5175 å finne...</p>
5176 </blockquote></p>
5177 <p>Herved gjort. :)</p>
5178
5179       </div>
5180       <div class="tags">
5181
5182
5183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5184
5185
5186       </div>
5187     </div>
5188     <div class="padding"></div>
5189
5190     <div class="entry">
5191       <div class="title">
5192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5193       </div>
5194       <div class="date">
5195         15th July 2012
5196       </div>
5197       <div class="body">
5198         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5199 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5200 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5201 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5202 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5203 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5204 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5205 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5206 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5207 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5208 oversettelse.</p>
5209
5210 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5211 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5212 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5213 "fri bar"».</p>
5214
5215 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5216
5217 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5218 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5219 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5220 lille folder om temaet</a>.</p>
5221
5222       </div>
5223       <div class="tags">
5224
5225
5226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5227
5228
5229       </div>
5230     </div>
5231     <div class="padding"></div>
5232
5233     <div class="entry">
5234       <div class="title">
5235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5236       </div>
5237       <div class="date">
5238         11th July 2012
5239       </div>
5240       <div class="body">
5241         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5242 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5243 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5244 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5245 representanter fikk en norsk utgave av boken
5246 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5247 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5248 prioritere utvikling i
5249 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5250 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5251 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5252 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5253 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5254 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5255 i debatten.</p>
5256
5257 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5258 trykking med en av de mange
5259 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5260 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5261 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5262 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5263 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5264 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5265 Newth</a> og
5266 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5267 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5268 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5269 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5270 trykketjenester til prosjektet.</p>
5271
5272 <p>Jeg har satt opp
5273 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5274 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5275 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5276 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5277 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5278 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5279 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5280 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5281 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5282 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5283 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5284 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5285 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5286 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5287 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5288 gjennomføre oversettelsen.</p>
5289
5290 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5291 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5292 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5293 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5294 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5295 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5296 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5297 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5298 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5299 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5300
5301 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5302 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5303 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5304
5305       </div>
5306       <div class="tags">
5307
5308
5309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5310
5311
5312       </div>
5313     </div>
5314     <div class="padding"></div>
5315
5316     <div class="entry">
5317       <div class="title">
5318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5319       </div>
5320       <div class="date">
5321          5th July 2012
5322       </div>
5323       <div class="body">
5324         <p>I føljetongen om H.264
5325 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5326 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5327 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5328 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5329 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5330
5331 <p><blockquote>
5332 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5333 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5334 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5335 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5336 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5337
5338 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5339
5340 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5341 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5342
5343 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5344 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5345 the License is provided as a convenience and for informational
5346 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5347 provided by MPEG LA may be used.</p>
5348
5349 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5350 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5351 is very easy to search.</p>
5352
5353 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5354 assistance, please let me know.</p>
5355
5356 <p>Kind regards,</p>
5357
5358 <p>Sidney A. Wolf
5359 <br>Manager, Global Licensing
5360 <br>MPEG LA</p>
5361 </blockquote></p>
5362
5363 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5364 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5365 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5366 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5367 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5368
5369 <p><blockquote>
5370 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5371 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5372 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5373 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5374 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5375
5376 <p>Thank you for your reply.</p>
5377
5378 <p>[Sidney Wolf]
5379 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5380 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5381 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5382 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5383 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5384
5385 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5386 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5387 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5388 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5389 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5390 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5391 others to read?</p>
5392
5393 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5394 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5395 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5396
5397 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5398 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5399 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5400 Norwegian ones on that list.</p>
5401
5402 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5403 <br>&gt; please let me know.</p>
5404
5405 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5406
5407 <p>--
5408 <br>Happy hacking
5409 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5410 </blockquote></p>
5411
5412 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5413 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5414 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5415
5416 <p><blockquote>
5417 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5418 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5419 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5420 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5421 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5422
5423 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5424
5425 <p>Thank you for your reply.</p>
5426
5427 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5428 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5429 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5430 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5431 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5432 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5433 their further reference.</p>
5434
5435 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5436 standing on our website according to each program. Due to the large
5437 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5438 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5439 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5440
5441 <p>Kind regards,</p>
5442
5443 <p>Sidney A. Wolf
5444 <br>Manager, Global Licensing
5445 <br>MPEG LA</p>
5446 </blockquote></p>
5447
5448 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5449 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5450 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5451 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5452 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5453 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5454 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5455 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5456 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5457
5458 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5459 MPEG-LA.</p>
5460
5461 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5462 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5463 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5464 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5465 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5466
5467       </div>
5468       <div class="tags">
5469
5470
5471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5472
5473
5474       </div>
5475     </div>
5476     <div class="padding"></div>
5477
5478     <div class="entry">
5479       <div class="title">
5480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5481       </div>
5482       <div class="date">
5483          5th July 2012
5484       </div>
5485       <div class="body">
5486         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5487 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
5488 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
5489 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
5490 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
5491 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
5492 Postjournal</a>.
5493 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
5494 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5495 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
5496
5497 <table border="1">
5498 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
5499 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5500 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5501 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5502 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5503 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5504 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5505 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
5506 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
5507 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5508 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5509 </table>
5510
5511 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5512 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5513 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5514 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5515 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
5516
5517 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
5518
5519 <p><blockquote>
5520 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5521 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
5522
5523 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5524 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5525 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5526 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5527
5528 <hr/>
5529
5530 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5531 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
5532
5533 <p>Hei</p>
5534
5535 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5536 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5537 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5538 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
5539 </blockquote></p>
5540
5541 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
5542 <p><blockquote>
5543 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5544 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
5545
5546 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5547 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5548 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5549 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5550 leveringfrekvens?</p>
5551
5552 <hr>
5553 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5554 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
5555
5556 <p>Hei!</p>
5557
5558 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5559 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5560 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5561 leveringsfrekvens.</p>
5562 </blockquote></p>
5563
5564 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5565 <p><blockquote>
5566 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5567 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5568
5569 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5570 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5571 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5572 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5573 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5574
5575 <hr/>
5576
5577 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5578 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5579
5580 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5581 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5582 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5583 gikk tapt.</p>
5584
5585 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5586
5587 <hr/>
5588 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5589 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
5590
5591 <p>Hei!</p>
5592
5593 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5594 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5595 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5596 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5597 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5598 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5599 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5600 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5601 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5602 plass de manglende journalene.</p>
5603
5604 </blockquote></p>
5605
5606
5607 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
5608 <p><blockquote>
5609 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5610 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
5611
5612 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5613 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5614 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5615 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5616 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5617
5618 <hr/>
5619
5620 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5621 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
5622
5623 <p>Hei,</p>
5624
5625 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5626 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
5627 </blockquote></p>
5628
5629 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
5630 <p><blockquote>
5631 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5632 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5633
5634
5635 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5636 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5637 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5638 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5639 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5640 leveringfrekvens?</p>
5641
5642 <hr>
5643
5644 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5645 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5646
5647 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
5648
5649 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
5650
5651 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5652 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5653 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
5654
5655 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5656 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5657 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5658 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5659 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
5660
5661 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
5662 </blockquote></p>
5663
5664 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5665 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5666 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5667 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
5668
5669       </div>
5670       <div class="tags">
5671
5672
5673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5674
5675
5676       </div>
5677     </div>
5678     <div class="padding"></div>
5679
5680     <div class="entry">
5681       <div class="title">
5682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5683       </div>
5684       <div class="date">
5685          4th July 2012
5686       </div>
5687       <div class="body">
5688         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5689 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
5690 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5691
5692 <p><blockquote>
5693 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5694 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
5695 <br>To: Petter Reinholdtsen
5696 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
5697    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5698 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
5699
5700 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5701 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5702 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
5703
5704 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5705 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5706 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5707 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5708 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5709 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5710 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5711 konsesjonen.</p>
5712
5713 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5714 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5715 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5716 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
5717
5718 <p>Mvh</p>
5719
5720 <p>Arve Lindboe</p>
5721
5722 <p>rådgiver,
5723 <br>Medietilsynet</p>
5724 </blockquote></p>
5725
5726 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5727 krypteringen av Frikanalen.</p>
5728
5729       </div>
5730       <div class="tags">
5731
5732
5733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5734
5735
5736       </div>
5737     </div>
5738     <div class="padding"></div>
5739
5740     <div class="entry">
5741       <div class="title">
5742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
5743       </div>
5744       <div class="date">
5745          3rd July 2012
5746       </div>
5747       <div class="body">
5748         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5749 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5750 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5751 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5752 forteller historien:</p>
5753
5754 <p><ul>
5755
5756 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
5757   sjokoladepåstander</a></li>
5758
5759 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
5760   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
5761
5762 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5763   det helse i hver bit?</a></li>
5764
5765 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
5766   før du starter som Xocai distributør</a></li>
5767
5768 </ul></p>
5769
5770 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5771 Streisand-effekten</p>
5772
5773       </div>
5774       <div class="tags">
5775
5776
5777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
5778
5779
5780       </div>
5781     </div>
5782     <div class="padding"></div>
5783
5784     <div class="entry">
5785       <div class="title">
5786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
5787       </div>
5788       <div class="date">
5789          2nd July 2012
5790       </div>
5791       <div class="body">
5792         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5793 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5794 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5795 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5796 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
5797 Bitfactorys
5798 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
5799 og Dinsides
5800 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
5801 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5802 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5803 2012:</p>
5804
5805 <table border="1">
5806 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
5807 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
5808 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
5809 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
5810 <table>
5811
5812 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5813 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5814 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5815 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5816 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5817 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5818 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5819 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
5820
5821 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5822 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5823 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5824 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
5825 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5826 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5827 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5828 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5829 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5830 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5831 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
5832
5833       </div>
5834       <div class="tags">
5835
5836
5837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5838
5839
5840       </div>
5841     </div>
5842     <div class="padding"></div>
5843
5844     <div class="entry">
5845       <div class="title">
5846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5847       </div>
5848       <div class="date">
5849          1st July 2012
5850       </div>
5851       <div class="body">
5852         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
5853 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
5854 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5855 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5856 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5857 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5858 til å lansere en
5859 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
5860 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
5861 som er basert på Silverlight.</p>
5862
5863 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5864 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5865 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5866 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5867 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5868 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5869 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5870 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5871 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5872 langt.</p>
5873
5874 <p><blockquote>
5875
5876 <p>From: Petter Reinholdtsen
5877 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5878 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5879 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
5880 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
5881
5882 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5883 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5884 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5885 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5886 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5887 gratis.</p>
5888
5889 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
5890
5891 <p><blockquote>
5892   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5893   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5894   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5895   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5896   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5897   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5898   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5899   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5900   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5901   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5902   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5903   vil gjelde fram til midten av 2010.
5904 </blockquote></p>
5905
5906 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5907 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5908 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5909 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5910 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
5911
5912 <p>--
5913 <br>Vennlig hilsen
5914 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5915 </blockquote></p>
5916
5917 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5918 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
5919
5920 <p><blockquote>
5921 <p>From: post (at) rikstv.no
5922 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5923 <br>To: Petter Reinholdtsen
5924 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
5925
5926 <p>Takk for din henvendelse</p>
5927
5928 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5929 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5930 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5931 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
5932
5933 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5934 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5935 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5936 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
5937
5938 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5939 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
5940
5941 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
5942
5943 <p>Ha en fin dag.</p>
5944
5945 <p>Med vennlig hilsen
5946 <br>Thomas Eikeland
5947 <br>RiksTV AS
5948 <br>Kundeservice
5949 <br>Telefonnummer: 09595
5950 <br>www.rikstv.no</p>
5951 </blockquote></p>
5952
5953 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5954 fulgte opp med en ny epost:</p>
5955
5956 <p><blockquote>
5957 <p>From: Petter Reinholdtsen
5958 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5959 <br>To: post (at) rikstv.no
5960 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
5961
5962 <p>[Thomas Eikeland]
5963 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
5964
5965 <p>Takk for svaret.</p>
5966
5967 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5968 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5969 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5970 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5971 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
5972
5973 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5974 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
5975
5976 <ul>
5977
5978 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5979    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5980    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
5981
5982 </ul>
5983
5984 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5985 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5986 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5987 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5988 <br>&gt;
5989 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5990 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5991
5992 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5993 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5994 etter 2010.</p>
5995
5996 <p>--
5997 <br>Vennlig hilsen
5998 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5999 </blockquote></p>
6000
6001 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6002
6003 <p><blockquote>
6004 <p>From: Arthur Garnes
6005 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6006 <br>To: Petter Reinholdtsen
6007 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6008
6009 <p>Hei,</p>
6010
6011 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6012 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6013
6014 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6015 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6016 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6017 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6018 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6019 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6020 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6021 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6022 kostnadene.</p>
6023
6024 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6025 kontakt.</p>
6026
6027 <p>Med vennlig hilsen
6028 <br>Arthur Garnes
6029 <br>Product Manager</p>
6030
6031 <p>Mobil:     +47 98234224
6032 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6033 <br>RiksTV AS
6034 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6035 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6036
6037 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6038
6039 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6040 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6041 it contains is confidential and intended only for the right
6042 addressee.</p>
6043 </blockquote></p>
6044
6045 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6046 opp.</p>
6047
6048       </div>
6049       <div class="tags">
6050
6051
6052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6053
6054
6055       </div>
6056     </div>
6057     <div class="padding"></div>
6058
6059     <div class="entry">
6060       <div class="title">
6061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6062       </div>
6063       <div class="date">
6064         30th June 2012
6065       </div>
6066       <div class="body">
6067         <p>Tidligere leder av
6068 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6069 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6070 i media og
6071 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6072 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6073 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6074 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6075 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6076 noen måneder etter at
6077 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6078 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6079
6080 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6081
6082 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6083 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6084 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6085 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6086 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6087 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6088
6089 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6090
6091 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6092 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6093 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6094 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6095 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6096 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6097 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6098 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6099 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6100 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6101 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6102 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6103 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6104 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6105 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6106 Windows.</p>
6107
6108 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6109
6110 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6111 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6112 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6113 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6114 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6115 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6116 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6117 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6118 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6119 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6120
6121 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6122
6123 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6124 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6125 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6126 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6127
6128 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6129
6130 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6131 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6132 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6133 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6134 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6135 flere år finansiert et prosjekt som heter
6136 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6137 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6138 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6139
6140 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6141 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6142
6143 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6144 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6145 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6146 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6147 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6148 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6149 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6150 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6151
6152       </div>
6153       <div class="tags">
6154
6155
6156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6157
6158
6159       </div>
6160     </div>
6161     <div class="padding"></div>
6162
6163     <div class="entry">
6164       <div class="title">
6165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6166       </div>
6167       <div class="date">
6168         29th June 2012
6169       </div>
6170       <div class="body">
6171         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6172 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6173 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6174 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6175 for hele teksten.</p>
6176
6177 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6178
6179 <p><blockquote>
6180 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6181
6182 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6183 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6184 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6185 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6186 hele offentlig sektor i
6187 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6188 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6189 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6190 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6191 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6192 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6193
6194 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6195 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6196 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6197 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6198 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6199 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6200 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6201 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6202 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6203 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6204 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6205 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6206 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6207 best.</p>
6208
6209 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6210 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6211
6212 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6213 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6214 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6215 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6216 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6217 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6218 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6219 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6220 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6221 </blockquote></p>
6222
6223 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6224 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6225 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6226 høringsuttalelser til høringen.</p>
6227
6228 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6229 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6230 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6231 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6232
6233
6234       </div>
6235       <div class="tags">
6236
6237
6238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6239
6240
6241       </div>
6242     </div>
6243     <div class="padding"></div>
6244
6245     <div class="entry">
6246       <div class="title">
6247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6248       </div>
6249       <div class="date">
6250         29th June 2012
6251       </div>
6252       <div class="body">
6253         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6254 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6255 (DSS) på
6256 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6257 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6258 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6259
6260 <p><blockquote>
6261
6262 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6263 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6264 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6265 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6266 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6267
6268 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6269 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6270 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6271 vår avtale med Smartcom.</p>
6272
6273 <p>Vennlig hilsen</p>
6274
6275 <p>Mette Haga Nielsen
6276 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6277
6278 <p>Departementenes servicesenter</p>
6279
6280 <p>Informasjonsforvaltning
6281
6282 <p>Mobil 93 09 83 51
6283 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6284 </blockquote></p>
6285
6286 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6287 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6288 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6289 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6290 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6291
6292 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6293 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6294 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6295 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6296 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6297
6298       </div>
6299       <div class="tags">
6300
6301
6302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6303
6304
6305       </div>
6306     </div>
6307     <div class="padding"></div>
6308
6309     <div class="entry">
6310       <div class="title">
6311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6312       </div>
6313       <div class="date">
6314         28th June 2012
6315       </div>
6316       <div class="body">
6317         <p>Etter at NRK
6318 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6319 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6320 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6321 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6322 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6323 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6324 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6325 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6326 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6327 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6328 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6329 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6330 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6331 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6332 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6333 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6334 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6335 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6336 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6337
6338 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6339 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6340 MPEG-LA.</p>
6341
6342 <p><blockquote>
6343 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6344 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6345 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6346 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6347
6348 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6349 ask.</p>
6350
6351 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6352 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6353 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6354 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6355
6356 <p>The postal address is</p>
6357
6358 <p><blockquote>
6359   NRK
6360   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6361   <br>0340 Oslo
6362   <br>Norway
6363 </blockquote></p>
6364
6365 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6366
6367 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6368 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6369
6370 <p>--
6371 <br>Happy hacking
6372 <br>Petter Reinholdtsen
6373 </blockquote></p>
6374
6375 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6376
6377 <p><blockquote>
6378 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6379 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6380 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6381 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6382 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6383
6384 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6385
6386 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6387 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6388
6389 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6390 technology in your message below, as this technology is commonly used
6391 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6392 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6393 License.</p>
6394
6395 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6396 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6397 party offering such end products and video to End Users concludes the
6398 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6399 associated with the end products/video they offer.</p>
6400
6401 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6402 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6403 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6404 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6405 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6406 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6407 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6408
6409 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6410 License for your review.  You should receive the License document
6411 within the next few days.</p>
6412
6413 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6414 can be found under the "Licensees" header within the respective
6415 portion of our website.  For example, you may find our list of
6416 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6417 our website,
6418 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6419
6420 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6421 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6422 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6423 soon.</p>
6424
6425 <p>Best regards,</p>
6426
6427 <p>Ryan</p>
6428
6429 <p>Ryan M. Rodriguez
6430 <br>Licensing Associate
6431 <br>MPEG LA
6432 <br>5425 Wisconsin Avenue
6433 <br>Suite 801
6434 <br>Chevy Chase, MD 20815
6435 <br>U.S.A.
6436 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6437 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6438 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6439
6440 </blockquote></p>
6441
6442 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6443 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6444 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6445
6446 <p><blockquote>
6447
6448 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6449 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6450 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6451 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6452 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6453
6454 <p>[Ryan Rodriguez]
6455 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6456
6457 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6458
6459 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6460 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6461 <br>&gt; within the next few days.</p>
6462
6463 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6464 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6465 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6466 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6467 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6468
6469 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6470 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6471 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6472 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6473 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6474
6475 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6476
6477 <p>--
6478 <br>Happy hacking
6479 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6480 </blockquote></p>
6481
6482 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6483 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6484 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
6485 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6486 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6487 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6488 min epost tidsnok.</p>
6489
6490 <p><blockquote>
6491
6492 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6493 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6494 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6495 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6496
6497 <p>Thank you for your message.</p>
6498
6499 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6500 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6501 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6502 mpegla.com)</p>
6503
6504 <p>Best regards,</p>
6505
6506 <p>Ryan</p>
6507
6508 <p>Ryan M. Rodriguez
6509 <br>Licensing Associate
6510 <br>MPEG LA</p>
6511
6512 </blockquote></p>
6513
6514 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6515 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6516 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
6517
6518       </div>
6519       <div class="tags">
6520
6521
6522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6523
6524
6525       </div>
6526     </div>
6527     <div class="padding"></div>
6528
6529     <div class="entry">
6530       <div class="title">
6531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
6532       </div>
6533       <div class="date">
6534         27th June 2012
6535       </div>
6536       <div class="body">
6537         <p>Den norske
6538 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
6539 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6540 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6541 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6542 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6543 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6544 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6545 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6546 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6547 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6548 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6549 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6550 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6551 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6552 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6553 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6554 forespørsel.</p>
6555
6556 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6557 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6558 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
6559 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6560 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6561 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6562 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6563 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6564 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6565 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6566 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6567 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6568 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6569 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6570 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6571 stor grad ikke skjer.</p>
6572
6573 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6574 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6575 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6576 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6577 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6578 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6579 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6580 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6581 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6582 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6583 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6584 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6585 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6586 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6587 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6588 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6589 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6590 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6591 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
6592
6593 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6594 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6595 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6596 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6597 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6598 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6599 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6600 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
6601
6602 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6603 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6604 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6605 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6606 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6607 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6608 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6609 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6610 trengs det programører. :)</p>
6611
6612 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6613 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6614 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
6615 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6616 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
6617
6618       </div>
6619       <div class="tags">
6620
6621
6622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6623
6624
6625       </div>
6626     </div>
6627     <div class="padding"></div>
6628
6629     <div class="entry">
6630       <div class="title">
6631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
6632       </div>
6633       <div class="date">
6634         25th June 2012
6635       </div>
6636       <div class="body">
6637         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6638 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
6639 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6640 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6641 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
6642
6643 <p><blockquote>
6644
6645 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6646 avtaler</strong></p>
6647
6648 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6649 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6650 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6651 H.264».</p>
6652
6653 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6654 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6655 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6656 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6657 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6658 står følgende:</p>
6659
6660 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6661 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6662 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6663 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6664 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6665 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6666 til dato, partar eller liknande.»</p>
6667
6668 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6669 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
6670
6671 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6672 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6673 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6674 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
6675
6676 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
6677
6678 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6679 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6680 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
6681 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6682 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6683 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6684 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6685 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6686 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
6687 om det nok skal mykje til).»</em></p>
6688
6689 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6690 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6691 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6692 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6693 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6694 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6695 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6696 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6697 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
6698
6699 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6700 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6701 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6702 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
6703
6704 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6705 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6706 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6707 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6708 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
6709
6710 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6711 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6712 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6713 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6714 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6715 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
6716
6717 <p>Med hilsen
6718 <br>Dokumentarkivet i NRK
6719 <br>v/ Elin Brandsrud
6720 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
6721 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6722 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
6723
6724 </blockquote></p>
6725
6726 <p>Svaret kom
6727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
6728 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6729 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6730 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6731 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6732 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6733 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6734 MPEG-LA eller ikke...</p>
6735
6736 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
6737 sendte meg til postjournalen for
6738 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
6739 og
6740 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
6741 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6742 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
6743 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
6744 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
6745 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
6746 Sourcing Service, også omtalt på
6747 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
6748 Tenders</a> og
6749 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
6750 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6751 forespørsel.</p>
6752
6753 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6754 miljøet rundt
6755 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
6756 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
6757 MPEG-LA er
6758 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
6759 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6760 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6761 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6762 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
6763
6764       </div>
6765       <div class="tags">
6766
6767
6768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6769
6770
6771       </div>
6772     </div>
6773     <div class="padding"></div>
6774
6775     <div class="entry">
6776       <div class="title">
6777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
6778       </div>
6779       <div class="date">
6780         23rd June 2012
6781       </div>
6782       <div class="body">
6783         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6784 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6785 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6786 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6787 De siste dagene har
6788 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
6789 (16. juni),
6790 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
6791 Utenriks</a> (11. juni),
6792 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
6793 Reise</a> (22. juni),
6794 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
6795 (22. juni) og
6796 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
6797 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6798 en kopi av den Østeriske
6799 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
6800 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6801 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6802 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
6803 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6804 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
6805 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
6806
6807 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6808 Norges del er hus i en by beskyttet i
6809 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
6810 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
6811 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6812 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6813 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6814 åndsverkloven.</p>
6815
6816 <p>Hallstatt står på
6817 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
6818 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6819 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6820 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6821 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6822 vil.</p>
6823
6824       </div>
6825       <div class="tags">
6826
6827
6828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6829
6830
6831       </div>
6832     </div>
6833     <div class="padding"></div>
6834
6835     <div class="entry">
6836       <div class="title">
6837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
6838       </div>
6839       <div class="date">
6840         21st June 2012
6841       </div>
6842       <div class="body">
6843         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6844 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6845 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6846 fri og åpen standard</a> i henhold til
6847 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
6848 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6849 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6850 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6851 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6852 nødvendig, så har store aktører som
6853 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
6854 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
6855 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6856 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6857 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6858 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6859 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6860 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
6861 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
6862
6863 <p><blockquote>
6864
6865 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6866 <br>From: Petter Reinholdtsen
6867 <br>To: postmottak@dss.dep.no
6868 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6869
6870 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6871 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6872 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6873 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
6874
6875 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6876 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6877 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
6878 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
6879 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6880 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6881 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
6882
6883 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6884 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6885 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
6886
6887 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
6888 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
6889 &gt;:</p>
6890
6891 <p><blockquote>
6892
6893   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6894   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6895   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6896   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6897   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6898   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6899   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6900   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6901   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6902   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6903   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
6904
6905 </blockquote></p>
6906
6907 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
6908 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
6909
6910 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6911 følgende klausul i følge &lt;URL:
6912 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
6913 &gt;:</p>
6914
6915 <p><blockquote>
6916
6917   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6918   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6919   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6920   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6921   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6922   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
6923   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6924   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6925   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6926   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6927   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
6928 </blockquote></p>
6929
6930 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6931 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6932 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6933 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
6934
6935 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6936 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6937 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
6938 </blockquote></p>
6939
6940 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6941 her.</p>
6942
6943       </div>
6944       <div class="tags">
6945
6946
6947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6948
6949
6950       </div>
6951     </div>
6952     <div class="padding"></div>
6953
6954     <div class="entry">
6955       <div class="title">
6956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
6957       </div>
6958       <div class="date">
6959         19th June 2012
6960       </div>
6961       <div class="body">
6962         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6963 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
6964 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
6965 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
6966 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
6967 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6968 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6969 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
6970 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6971 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
6972 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
6973 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
6974 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6975 artikkel om at selgerne av
6976 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
6977 Sorgenfri</a> i Trondheim også
6978 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
6979 utenlandske selgere</a>.</p>
6980
6981 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6982 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6983 referanser om temaet, fant jeg et
6984 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
6985 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
6986 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6987 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6988 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6989 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6990 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6991 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6992 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6993 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6994 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6995 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6996 Norge ekskluderes.</p>
6997
6998 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6999 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7000 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7001 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7002 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7003
7004       </div>
7005       <div class="tags">
7006
7007
7008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7009
7010
7011       </div>
7012     </div>
7013     <div class="padding"></div>
7014
7015     <div class="entry">
7016       <div class="title">
7017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7018       </div>
7019       <div class="date">
7020         15th June 2012
7021       </div>
7022       <div class="body">
7023         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7024 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7025 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7026 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7027 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7028 lager en
7029 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7030 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7031 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7032 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7033 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7034 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7035 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7036 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7037
7038 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7039 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7040 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7041 Doffin</a> følgende:</p>
7042
7043 <p><blockquote>
7044
7045 <p>Opphavsrett mv</p>
7046
7047 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7048 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7049 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7050 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7051 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7052
7053 </blockquote></p>
7054
7055 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7056 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7057 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7058 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7059 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7060 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7061 informasjonen allerede er publisert.</p>
7062
7063       </div>
7064       <div class="tags">
7065
7066
7067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7068
7069
7070       </div>
7071     </div>
7072     <div class="padding"></div>
7073
7074     <div class="entry">
7075       <div class="title">
7076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7077       </div>
7078       <div class="date">
7079         10th June 2012
7080       </div>
7081       <div class="body">
7082         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7083 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7084 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7085 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7086 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7087 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7088 etater.</p>
7089
7090 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7091 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7092 opp</a> ved hjelp av
7093 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7094 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7095 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7096
7097 <p><table border="1">
7098 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7099 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7100 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7101 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7102 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7103 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7104 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7105 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7106 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7107 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7108 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7109 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7110 </table></p>
7111
7112 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7113 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7114 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7115 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7116 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7117 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7118 dag beregnet fra
7119 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7120 Scraperwiki-database</a>:</p>
7121
7122 <p><table border="1">
7123
7124 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7125 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7126 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7127 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7128 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7129 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7130 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7131 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7132 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7133 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7134 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7135 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7136 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7137 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7138 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7139
7140 </table></p>
7141
7142 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7143 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7144 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7145 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7146
7147 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7148 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7149 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7150 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7151
7152       </div>
7153       <div class="tags">
7154
7155
7156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7157
7158
7159       </div>
7160     </div>
7161     <div class="padding"></div>
7162
7163     <div class="entry">
7164       <div class="title">
7165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7166       </div>
7167       <div class="date">
7168          2nd June 2012
7169       </div>
7170       <div class="body">
7171         <p>Jeg oppdaget nylig en
7172 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7173 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7174 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7175 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7176 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7177
7178 <p><blockquote>
7179
7180 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7181 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7182
7183 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7184 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7185 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7186 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7187 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7188 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7189 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7190 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7191 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7192 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7193 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7194 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7195 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7196 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7197 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7198 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7199 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7200 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7201 forvaltningslovens krav.</p>
7202
7203 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7204 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7205 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7206 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7207 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7208
7209 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7210
7211 </blockquote></p>
7212
7213 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7214 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7215
7216       </div>
7217       <div class="tags">
7218
7219
7220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7221
7222
7223       </div>
7224     </div>
7225     <div class="padding"></div>
7226
7227     <div class="entry">
7228       <div class="title">
7229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7230       </div>
7231       <div class="date">
7232          1st June 2012
7233       </div>
7234       <div class="body">
7235         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7236 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7237 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7238 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7239 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7240 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7241 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7242
7243 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7244 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7245 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7246 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7247 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7248 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7249 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7250 det).</p>
7251
7252 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7253 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7254 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7255 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7256 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7257 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7258 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7259
7260 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7261 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7262 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7263 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7264 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7265 med får en kopi.</p>
7266
7267       </div>
7268       <div class="tags">
7269
7270
7271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7272
7273
7274       </div>
7275     </div>
7276     <div class="padding"></div>
7277
7278     <div class="entry">
7279       <div class="title">
7280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7281       </div>
7282       <div class="date">
7283         31st May 2012
7284       </div>
7285       <div class="body">
7286         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7287 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7288 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7289 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7290 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7291 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7292 dag.</p>
7293
7294 <dl>
7295
7296 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7297
7298 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7299 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7300 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7301 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7302 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7303 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7304 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7305 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7306 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7307 området 10-35, og jeg har startet på
7308 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7309 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7310
7311 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7312
7313 <dd>I fjor lanserte
7314 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7315 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7316 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7317 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7318 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7319 kan hentes ut ved hjelp av et
7320 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7321 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7322 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7323 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7324
7325
7326
7327 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7328
7329 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7330 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7331 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7332 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7333 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7334 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7335
7336 <dt>bensinpris.net</dt>
7337
7338 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7339 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7340 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7341 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7342 tiden.</dd>
7343
7344 </dl>
7345
7346 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7347 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7348 inn driftstoffpriser hver måned og
7349 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7350 PDF-format</a>.</p>
7351
7352 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7353 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7354 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7355 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7356 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7357 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7358 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7359 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7360 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7361 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7362 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7363 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7364
7365 <table>
7366
7367 <tr>
7368 <th>Tjeneste</th>
7369 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7370 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7371 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7372 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7373 <th>Publisert alle priser</th>
7374 <th>Publisert database</th>
7375 <th>Lands-dekkende</th>
7376 </tr>
7377
7378 <tr>
7379 <td>Dinside</td>
7380 <td>(ja)</td>
7381 <td>nei</td>
7382 <td>nei</td>
7383 <td>nei</td>
7384 <td>ja</td>
7385 <td>(ja)</td>
7386 <td>ja</td>
7387 </tr>
7388
7389 <tr>
7390 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7391 <td>nei</td>
7392 <td>ja</td>
7393 <td>(ja)</td>
7394 <td>(ja)</td>
7395 <td>nei</td>
7396 <td>nei</td>
7397 <td>ja</td>
7398 </tr>
7399
7400 <tr>
7401 <td>drivstoffpriser.no</td>
7402 <td>ja</td>
7403 <td>ja</td>
7404 <td>nei</td>
7405 <td>nei</td>
7406 <td>nei</td>
7407 <td>nei</td>
7408 <td>ja</td>
7409 </tr>
7410
7411 <tr>
7412 <td>bensinpris.net</td>
7413 <td>ja</td>
7414 <td>nei</td>
7415 <td>nei</td>
7416 <td>nei</td>
7417 <td>nei</td>
7418 <td>nei</td>
7419 <td>nei</td>
7420 </tr>
7421
7422 </table>
7423
7424 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7425 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7426 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7427 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7428 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7429 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7430 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7431
7432 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7433 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7434 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7435 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7436
7437       </div>
7438       <div class="tags">
7439
7440
7441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7442
7443
7444       </div>
7445     </div>
7446     <div class="padding"></div>
7447
7448     <div class="entry">
7449       <div class="title">
7450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7451       </div>
7452       <div class="date">
7453         30th May 2012
7454       </div>
7455       <div class="body">
7456         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7457 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7458 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7459 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7460 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7461 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7462 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7463 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7464 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7465 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7466 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7467 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7468 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7469 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7470 titt på
7471 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7472 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7473 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7474 bensinprisene i Norge
7475 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7476 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7477 bensinstasjoner.</p>
7478
7479 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7480 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7481 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7482 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7483 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7484 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7485 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7486 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7487 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
7488
7489       </div>
7490       <div class="tags">
7491
7492
7493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7494
7495
7496       </div>
7497     </div>
7498     <div class="padding"></div>
7499
7500     <div class="entry">
7501       <div class="title">
7502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
7503       </div>
7504       <div class="date">
7505         28th May 2012
7506       </div>
7507       <div class="body">
7508         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
7509 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
7510 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
7511 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7512 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7513 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7514 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7515 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7516 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7517 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7518 API-dokumentasjon.</p>
7519
7520 <p>Utrolig nok er det i følge
7521 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
7522 Næringsliv</a> og
7523 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
7524 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7525 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7526 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7527 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7528 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
7529 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7530 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7531 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
7532
7533 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7534 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7535 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7536 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7537 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7538 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7539 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
7540
7541 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
7542
7543 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
7544
7545 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7546 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7547 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7548 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7549 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7550 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
7551 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
7552 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
7553 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
7554
7555 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
7556
7557 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
7558
7559 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7560 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7561 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7562 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7563 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7564 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7565
7566 <p><pre>
7567 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7568 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7569 &lt;STASJON&gt;
7570 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7571 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7572 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7573 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7574 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7575 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7576 &lt;/STASJON&gt;
7577 &lt;STASJON&gt;
7578 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7579 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7580 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7581 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7582 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7583 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7584 &lt;/STASJON&gt;
7585 [...]
7586 &lt;STASJON&gt;
7587 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7588 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7589 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
7590 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
7591 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
7592 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
7593 &lt;/STASJON&gt;
7594 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
7595 </pre></p>
7596
7597 <p><b>GetBanStatus</b></p>
7598
7599 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
7600
7601 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7602 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7603 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7604 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7605 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7606 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
7607 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7608 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
7609
7610 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
7611
7612 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
7613
7614 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7615 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
7616 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
7617 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7618 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7619 det skal hentes ut informasjon.</p>
7620
7621 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7622 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7623 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
7624
7625 <p><table>
7626 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
7627 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
7628 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
7629 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
7630 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
7631 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
7632 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
7633 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
7634 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
7635 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
7636 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
7637 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
7638 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
7639 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
7640 </table></p>
7641
7642 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7643 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7644 disel.</p>
7645
7646 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
7647
7648 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
7649
7650 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7651 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
7652 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7653 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
7654
7655 <p><b>AllePriser</b></p>
7656
7657 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
7658
7659 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7660 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7661 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7662 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
7663 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
7664
7665       </div>
7666       <div class="tags">
7667
7668
7669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7670
7671
7672       </div>
7673     </div>
7674     <div class="padding"></div>
7675
7676     <div class="entry">
7677       <div class="title">
7678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
7679       </div>
7680       <div class="date">
7681         21st May 2012
7682       </div>
7683       <div class="body">
7684         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7685 standardkatalog v3.1 blitt
7686 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
7687 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
7688 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
7689 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7690 er
7691 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
7692 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7693 med sin blinde kone blant annet
7694 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
7695 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
7696
7697 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
7698 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7699 grunnlag:</p>
7700
7701 <p><blockquote>
7702 <p>Bruk av fri programvare
7703
7704 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7705 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
7706 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7707 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7708 universelt utformet."</p>
7709
7710 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7711 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7712 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7713 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7714 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7715 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
7716
7717 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7718 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7719 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7720 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7721 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7722 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7723 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7724 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7725 programvareleverandør/produsent.</p>
7726
7727 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7728 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7729 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
7730
7731 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7732 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7733 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7734 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7735 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7736 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7737 hjelpemiddelprogramvare.</p>
7738
7739 </blockquote></p>
7740
7741 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7742 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7743 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7744 fungerer fint også for blinde.</p>
7745
7746 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7747 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
7748 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
7749 utmerket for blinde.</p>
7750
7751       </div>
7752       <div class="tags">
7753
7754
7755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7756
7757
7758       </div>
7759     </div>
7760     <div class="padding"></div>
7761
7762     <div class="entry">
7763       <div class="title">
7764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
7765       </div>
7766       <div class="date">
7767         20th May 2012
7768       </div>
7769       <div class="body">
7770         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
7771 musiker og mannen bak
7772 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
7773 i Rosegarden</a>
7774 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
7775 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7776 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7777 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7778 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7779 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
7780
7781 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7782
7783 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7784 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7785 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7786 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7787 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
7788 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7789 musikkundervisning.</p>
7790
7791 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7792 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
7793
7794 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7795 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7796 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7797 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7798 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7799 dette operativsystemet.</p>
7800
7801 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7802
7803 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7804 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7805 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7806 Skolelinuxprosjektet.</p>
7807
7808 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7809
7810 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7811 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7812 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7813 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7814 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
7815
7816 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7817
7818 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7819 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7820 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
7821
7822 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7823 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7824 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
7825 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
7826 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7827 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7828 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7829 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7830 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7831 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7832 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7833 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
7834
7835 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7836 fullført en ønsket oppgave.</p>
7837
7838 <p>Eksempel:</p>
7839
7840 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7841 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7842 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7843 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7844 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7845 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
7846
7847 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7848 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7849 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
7850
7851 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
7852 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
7853 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
7854
7855 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7856 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7857 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7858 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7859 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7860 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7861 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7862 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7863
7864 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7865
7866 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7867 k3b, openttd og libreoffice.
7868
7869 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7870 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7871
7872 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7873 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7874 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7875 alternativer.
7876
7877       </div>
7878       <div class="tags">
7879
7880
7881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7882
7883
7884       </div>
7885     </div>
7886     <div class="padding"></div>
7887
7888     <div class="entry">
7889       <div class="title">
7890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
7891       </div>
7892       <div class="date">
7893         15th May 2012
7894       </div>
7895       <div class="body">
7896         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7897 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
7898 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
7899 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7900 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7901 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7902 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
7903 = uinteressant"</a>.</p>
7904
7905 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
7906 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7907 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7908 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7909 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
7910
7911 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7912 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7913 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7914 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7915 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7916 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7917 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7918 har i dag fokus på Linux.</p>
7919
7920       </div>
7921       <div class="tags">
7922
7923
7924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7925
7926
7927       </div>
7928     </div>
7929     <div class="padding"></div>
7930
7931     <div class="entry">
7932       <div class="title">
7933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
7934       </div>
7935       <div class="date">
7936         11th May 2012
7937       </div>
7938       <div class="body">
7939         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
7940 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
7941 jeg hadde noen kommentarer til
7942 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
7943 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
7944 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7945 sitater i
7946 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
7947 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
7948
7949 <p><blockquote>
7950 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
7951
7952 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7953 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7954 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7955 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7956 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
7957
7958 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7959 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7960 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7961 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7962 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7963 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7964 tillatelse fra det offentlige.</p>
7965
7966 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7967 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7968 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7969 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7970 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7971 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7972 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7973 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7974 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
7975 </blockquote></p>
7976
7977       </div>
7978       <div class="tags">
7979
7980
7981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7982
7983
7984       </div>
7985     </div>
7986     <div class="padding"></div>
7987
7988     <div class="entry">
7989       <div class="title">
7990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7991       </div>
7992       <div class="date">
7993         27th April 2012
7994       </div>
7995       <div class="body">
7996         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7997 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7998 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7999 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8000 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8001 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8002 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8003 sider med innspill</a>.</p>
8004
8005       </div>
8006       <div class="tags">
8007
8008
8009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8010
8011
8012       </div>
8013     </div>
8014     <div class="padding"></div>
8015
8016     <div class="entry">
8017       <div class="title">
8018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8019       </div>
8020       <div class="date">
8021         22nd April 2012
8022       </div>
8023       <div class="body">
8024         <p>I
8025 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8026 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8027 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8028 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8029 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8030 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8031
8032 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8033 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8034 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8035 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8036 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8037 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8038 git</a>.</p>
8039
8040 <p>På
8041 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8042 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8043 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8044 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8045 til å ta en sniktitt.</p>
8046
8047       </div>
8048       <div class="tags">
8049
8050
8051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8052
8053
8054       </div>
8055     </div>
8056     <div class="padding"></div>
8057
8058     <div class="entry">
8059       <div class="title">
8060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8061       </div>
8062       <div class="date">
8063         15th April 2012
8064       </div>
8065       <div class="body">
8066         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8067 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8068 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8069 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8070 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8071
8072 <p><blockquote>
8073
8074 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8075 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8076 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8077 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8078 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8079 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8080 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8081
8082 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8083 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8084 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8085 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8086 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8087 er:</p>
8088
8089 <ul>
8090 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8091 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8092 </ul>
8093
8094 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8095 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8096 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8097 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8098 dialog med informantene.</p>
8099
8100 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8101 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8102 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8103 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8104 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8105 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8106 OpenOffice.org.</p>
8107
8108 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8109 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8110 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8111 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8112 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8113 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8114 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8115 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8116 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8117 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8118 formater.</p>
8119
8120 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8121 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8122 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8123 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8124 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8125 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8126 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8127 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8128 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8129 </blockquote></p>
8130
8131 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8132 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8133 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8134 til DUO...</p>
8135
8136
8137       </div>
8138       <div class="tags">
8139
8140
8141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8142
8143
8144       </div>
8145     </div>
8146     <div class="padding"></div>
8147
8148     <div class="entry">
8149       <div class="title">
8150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8151       </div>
8152       <div class="date">
8153         13th April 2012
8154       </div>
8155       <div class="body">
8156         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8157 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8158 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8159 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8160 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8161
8162       </div>
8163       <div class="tags">
8164
8165
8166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8167
8168
8169       </div>
8170     </div>
8171     <div class="padding"></div>
8172
8173     <div class="entry">
8174       <div class="title">
8175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8176       </div>
8177       <div class="date">
8178         30th March 2012
8179       </div>
8180       <div class="body">
8181         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8182 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8183 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8184 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8185 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8186 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8187 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8188 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8189 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8190 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8191 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8192 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8193
8194 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8195 FiksGataMi.</p>
8196
8197       </div>
8198       <div class="tags">
8199
8200
8201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8202
8203
8204       </div>
8205     </div>
8206     <div class="padding"></div>
8207
8208     <div class="entry">
8209       <div class="title">
8210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8211       </div>
8212       <div class="date">
8213         30th March 2012
8214       </div>
8215       <div class="body">
8216         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8217 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8218 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8219
8220 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8221 landsgjennomsnittet</strong></p>
8222
8223 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8224
8225 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8226 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8227 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8228 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8229 dårligere enn snittet i landet.</p>
8230
8231 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8232 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8233 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8234 Nord-Odal:</p>
8235
8236 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8237 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8238 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8239 pengene."</blockquote></p>
8240
8241 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8242 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8243 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8244 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8245 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8246 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8247 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8248 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8249
8250 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8251
8252 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8253 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8254 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8255 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8256 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8257 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8258 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8259 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8260
8261 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8262 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8263 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8264 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8265 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8266 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8267 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8268 Norge og verden.</p>
8269
8270 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8271
8272 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8273 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8274
8275 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8276
8277 <p>Knut Yrvin</p>
8278
8279 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8280
8281 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8282 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8283
8284 <p><strong>Referanser</strong></p>
8285
8286 <p><ul>
8287
8288  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8289  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8290  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8291  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8292  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8293  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8294  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8295
8296 </ul></p>
8297
8298       </div>
8299       <div class="tags">
8300
8301
8302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8303
8304
8305       </div>
8306     </div>
8307     <div class="padding"></div>
8308
8309     <div class="entry">
8310       <div class="title">
8311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8312       </div>
8313       <div class="date">
8314         28th March 2012
8315       </div>
8316       <div class="body">
8317         <p>I serien med intervjuer av folk i
8318 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8319 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8320 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8321
8322 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8323
8324 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8325 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8326 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8327 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8328
8329 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8330 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8331 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8332 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8333 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8334 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8335 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8336 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8337
8338 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8339 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8340
8341 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8342 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8343 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8344 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8345 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8346 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8347 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8348 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8349 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8350 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8351 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8352 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8353 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8354 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8355 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8356 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8357 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8358 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8359 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8360 logistikkproblemer.</p>
8361
8362 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8363
8364 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8365 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8366 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8367 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8368 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8369 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8370 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8371 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8372 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8373 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8374 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8375 samarbeid med andre.
8376
8377 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8378 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8379 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8380
8381 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8382
8383 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8384 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8385 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8386 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8387 dette for enhver pris.</p>
8388
8389 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8390 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8391 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8392 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8393 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8394 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8395 sliter med uansett OS.</p>
8396
8397 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8398 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8399 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8400 skrivere og annen daglig drift.</p>
8401
8402 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8403 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8404 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8405 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8406 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8407 mer som krydder å regne.</p>
8408
8409 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8410 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8411 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8412 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8413 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8414 en jungel å bevege seg i.</p>
8415
8416 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8417 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8418 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8419 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8420 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8421 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8422 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8423 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8424 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8425 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8426
8427 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8428
8429 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8430 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8431 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8432 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8433 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8434 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8435 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8436 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8437 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8438 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8439 Bill G sine produkter.
8440
8441 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8442 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8443
8444 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8445 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8446 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8447 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8448 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8449 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8450 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8451 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8452 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8453
8454       </div>
8455       <div class="tags">
8456
8457
8458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8459
8460
8461       </div>
8462     </div>
8463     <div class="padding"></div>
8464
8465     <div class="entry">
8466       <div class="title">
8467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8468       </div>
8469       <div class="date">
8470         27th March 2012
8471       </div>
8472       <div class="body">
8473         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8474 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8475 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8476
8477 <p><blockquote>
8478 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8479 større hest”
8480 </blockquote></p>
8481
8482 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8483 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8484 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
8485 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
8486 men raskere hester.</p>
8487
8488 <p>I følge
8489 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
8490 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
8491 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8492 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
8493 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
8494 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8495 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
8496
8497 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8498 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
8499 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
8500
8501       </div>
8502       <div class="tags">
8503
8504
8505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8506
8507
8508       </div>
8509     </div>
8510     <div class="padding"></div>
8511
8512     <div class="entry">
8513       <div class="title">
8514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
8515       </div>
8516       <div class="date">
8517         19th March 2012
8518       </div>
8519       <div class="body">
8520         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8521 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8522 Et eksempel er
8523 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
8524 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8525 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
8526 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8527 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
8528 2011</a>, som bruker informasjon fra
8529 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
8530 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8531 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8532 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8533 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8534 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8535 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
8536
8537 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8538 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8539 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8540 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8541 bekreftet med offentlige kilder.</p>
8542
8543 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
8544 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8545 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8546 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8547 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8548 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8549 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8550 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
8551
8552 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8553 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8554 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
8555
8556 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8557 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8558 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
8559 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
8560
8561 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8562 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8563
8564       </div>
8565       <div class="tags">
8566
8567
8568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8569
8570
8571       </div>
8572     </div>
8573     <div class="padding"></div>
8574
8575     <div class="entry">
8576       <div class="title">
8577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8578       </div>
8579       <div class="date">
8580         13th March 2012
8581       </div>
8582       <div class="body">
8583         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8584 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8585 er tilgjengelige allerede og
8586 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8587 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8588 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8589 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8590 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8591 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8592 likevel.</p>
8593
8594       </div>
8595       <div class="tags">
8596
8597
8598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8599
8600
8601       </div>
8602     </div>
8603     <div class="padding"></div>
8604
8605     <div class="entry">
8606       <div class="title">
8607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
8608       </div>
8609       <div class="date">
8610         12th March 2012
8611       </div>
8612       <div class="body">
8613         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
8614 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
8615 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
8616 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
8617 styremedlem i foreningen
8618 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8619 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
8620 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8621 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
8622 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8623 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8624 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8625 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
8626 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8627 veien.</p>
8628
8629 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8630
8631 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8632 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8633 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8634 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8635 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8636 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8637 slutten.</p>
8638
8639 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8640
8641 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8642 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8643 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8644 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8645 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8646 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8647 admin-siden).</p>
8648
8649 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8650
8651 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8652 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8653 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8654 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8655 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8656 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
8657
8658 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8659
8660 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8661 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8662 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8663 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8664 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8665 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8666 sette slike krav til leverandørene.</p>
8667
8668 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8669
8670 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8671 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8672 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8673 alle programarkivene som finnes.</p>
8674
8675 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8676 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8677
8678 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8679 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8680 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8681 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8682 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8683 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8684 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8685 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8686 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8687 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8688 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8689 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8690 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8691 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8692 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8693 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
8694 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
8695 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
8696
8697       </div>
8698       <div class="tags">
8699
8700
8701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8702
8703
8704       </div>
8705     </div>
8706     <div class="padding"></div>
8707
8708     <div class="entry">
8709       <div class="title">
8710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
8711       </div>
8712       <div class="date">
8713          5th March 2012
8714       </div>
8715       <div class="body">
8716         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8717 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
8718 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
8719 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8720 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
8721 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8722 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8723 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8724 for folkene i Hamar kommune!</p>
8725
8726 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8727 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
8728
8729 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8730 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
8731
8732 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8733 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8734 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8735 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8736 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
8737
8738       </div>
8739       <div class="tags">
8740
8741
8742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8743
8744
8745       </div>
8746     </div>
8747     <div class="padding"></div>
8748
8749     <div class="entry">
8750       <div class="title">
8751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
8752       </div>
8753       <div class="date">
8754          2nd March 2012
8755       </div>
8756       <div class="body">
8757         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8758 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8759 overraske over at den så ut til å kjøre
8760 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
8761 Professional</a>.</p>
8762
8763 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
8764
8765 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8766 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8767 I følge Wikipedia og
8768 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
8769 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8770 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8771 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
8772
8773 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8774 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
8775 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
8776
8777       </div>
8778       <div class="tags">
8779
8780
8781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8782
8783
8784       </div>
8785     </div>
8786     <div class="padding"></div>
8787
8788     <div class="entry">
8789       <div class="title">
8790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
8791       </div>
8792       <div class="date">
8793         27th February 2012
8794       </div>
8795       <div class="body">
8796         <p>I serien med intervjuer av folk i
8797 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
8798 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8799 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8800 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
8801
8802 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8803
8804 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
8805 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8806 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
8807
8808 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8809
8810 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8811 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8812 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8813 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
8814
8815 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
8816 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8817
8818 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8819 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
8820
8821 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8822
8823 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8824 løsninger.</p>
8825
8826 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8827 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8828
8829 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8830 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8831 under dette.</p>
8832
8833       </div>
8834       <div class="tags">
8835
8836
8837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8838
8839
8840       </div>
8841     </div>
8842     <div class="padding"></div>
8843
8844     <div class="entry">
8845       <div class="title">
8846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8847       </div>
8848       <div class="date">
8849         21st February 2012
8850       </div>
8851       <div class="body">
8852         <p>I serien med intervjuer av folk i
8853 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8854 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8855 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8856 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
8857
8858 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8859
8860 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8861 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8862 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8863 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8864 på like vilkår.  Nå er det
8865 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
8866 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8867 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
8868
8869 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8870
8871 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8872 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8873 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8874 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8875 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8876 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8877 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8878 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8879 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
8880
8881 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8882 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8883 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8884 en periode på 5-6 år.</p>
8885
8886 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8887 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8888 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8889 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8890 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8891 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8892 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8893 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8894 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8895 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
8896
8897 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8898
8899 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8900 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8901 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8902 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
8903
8904 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8905 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8906 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8907 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8908 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8909 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8910 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8911 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
8912
8913 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8914 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8915 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8916 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8917 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8918 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8919 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8920 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8921 PC-er.</p>
8922
8923 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8924
8925 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8926 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8927 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8928 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8929 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8930 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8931 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8932 Foundation.</p>
8933
8934 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8935 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8936 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8937 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8938 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8939 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8940 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8941 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
8942
8943 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8944 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8945 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8946 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8947 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8948 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8949 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8950 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
8951
8952 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8953 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8954 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8955 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8956 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8957 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8958 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8959 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8960 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8961 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
8962
8963 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8964
8965 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8966 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8967 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8968 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8969 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8970 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
8971
8972 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8973 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8974
8975 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8976 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8977 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8978 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8979 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8980 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8981 støttetjenester.</p>
8982
8983 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8984 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8985 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8986 selges til kommuner.</p>
8987
8988       </div>
8989       <div class="tags">
8990
8991
8992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8993
8994
8995       </div>
8996     </div>
8997     <div class="padding"></div>
8998
8999     <div class="entry">
9000       <div class="title">
9001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9002       </div>
9003       <div class="date">
9004         18th February 2012
9005       </div>
9006       <div class="body">
9007         <p>I serien med intervjuer av folk i
9008 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9009 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9010 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9011 Skolen</a>.</p>
9012
9013 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9014
9015 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9016 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9017 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9018
9019 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9020
9021 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9022 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9023 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9024 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9025 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9026 familien.</p>
9027
9028 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9029
9030 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9031 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9032 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9033 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9034 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9035
9036 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9037
9038 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9039 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9040 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9041 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9042
9043 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9044
9045 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9046 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9047 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9048 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9049 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9050 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9051 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9052 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9053
9054 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9055 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9056
9057 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9058 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9059 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9060 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9061 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9062 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9063 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9064 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9065 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9066 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9067
9068       </div>
9069       <div class="tags">
9070
9071
9072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9073
9074
9075       </div>
9076     </div>
9077     <div class="padding"></div>
9078
9079     <div class="entry">
9080       <div class="title">
9081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9082       </div>
9083       <div class="date">
9084          7th February 2012
9085       </div>
9086       <div class="body">
9087         <p>I serien med intervjuer av folk i
9088 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9089 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9090
9091 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9092
9093 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9094 mere.</p>
9095
9096 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9097
9098 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9099 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9100 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9101 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9102
9103 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9104 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9105 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9106 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9107 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9108 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9109
9110 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9111
9112 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9113 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9114 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9115 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9116 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9117
9118 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9119
9120 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9121 versjoner.</p>
9122
9123 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9124 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9125 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9126 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9127 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9128 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9129 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9130
9131 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9132
9133 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9134 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9135 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9136
9137 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9138 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9139 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9140 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9141 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9142 også.</p>
9143
9144 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9145 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9146
9147 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9148 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9149 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9150 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9151 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9152 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9153 bruker.</p>
9154
9155 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9156 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9157 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9158 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9159 vil ha det.</p>
9160
9161       </div>
9162       <div class="tags">
9163
9164
9165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9166
9167
9168       </div>
9169     </div>
9170     <div class="padding"></div>
9171
9172     <div class="entry">
9173       <div class="title">
9174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9175       </div>
9176       <div class="date">
9177         26th January 2012
9178       </div>
9179       <div class="body">
9180         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9181 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9182 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9183
9184 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9185 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9186 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9187 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9188 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9189 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9190
9191 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9192 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9193 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9194 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9195
9196 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9197 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9198 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9199 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9201 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9202 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9203 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9205 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9206 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9207 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9208 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9209 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9211 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9213 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9214 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9217 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9218
9219       </div>
9220       <div class="tags">
9221
9222
9223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9224
9225
9226       </div>
9227     </div>
9228     <div class="padding"></div>
9229
9230     <div class="entry">
9231       <div class="title">
9232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9233       </div>
9234       <div class="date">
9235         18th January 2012
9236       </div>
9237       <div class="body">
9238         <p>I serien med intervjuer av folk i
9239 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9240 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9241 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9242 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9243 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9244
9245 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9246
9247 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9248 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9249 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9250 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9251 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9252 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9253 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9254 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9255 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9256 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9257
9258 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9259
9260 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9261 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9262 dette ble levert.</p>
9263
9264 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9265
9266 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9267 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9268 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9269 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9270 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9271
9272 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9273 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9274 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9275 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9276 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9277 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9278 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9279
9280 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9281 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9282 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9283 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9284 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9285 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9286 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9287
9288 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9289 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9290 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9291 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9292 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9293 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9294 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9295 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9296 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9297 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9298 nå.</p>
9299
9300 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9301 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9302 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9303 oss.</p>
9304
9305 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9306 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9307 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9308 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9309
9310 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9311
9312 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9313 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9314 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9315 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9316 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9317 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9318
9319 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9320 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9321 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9322 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9323 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9324 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9325 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9326 på hvilket OS man bruker.</p>
9327
9328 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9329 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9330
9331 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9332
9333 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9334 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9335 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9336 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9337 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9338
9339 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9340 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9341
9342 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9343 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9344 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9345 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9346 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9347 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9348 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9349 hjemme.</p>
9350
9351       </div>
9352       <div class="tags">
9353
9354
9355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9356
9357
9358       </div>
9359     </div>
9360     <div class="padding"></div>
9361
9362     <div class="entry">
9363       <div class="title">
9364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9365       </div>
9366       <div class="date">
9367         11th December 2011
9368       </div>
9369       <div class="body">
9370         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9371 intervjuer av
9372 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9373
9374 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9375 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9376 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9377
9378 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9379
9380 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9381 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9382 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9383 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9384 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9385
9386 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9387
9388 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9389 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9390 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9391 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9392 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9393
9394 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9395
9396 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9397 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9398 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9399 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9400 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9401 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9402 og foreldre.</p>
9403
9404 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9405
9406 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9407 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9408 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9409 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9410
9411 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9412
9413 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9414 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9415 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9416 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9417 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9418 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9419 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9420 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9421 på
9422 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9423
9424 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9425 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9426 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9427 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9428
9429 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9430 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9431
9432 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9433 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9434
9435 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9436 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9437 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9438 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9439 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9440 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9441 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9442 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9443 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9444 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9445 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9446 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9447 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9448 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9449
9450       </div>
9451       <div class="tags">
9452
9453
9454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9455
9456
9457       </div>
9458     </div>
9459     <div class="padding"></div>
9460
9461     <div class="entry">
9462       <div class="title">
9463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9464       </div>
9465       <div class="date">
9466          9th November 2011
9467       </div>
9468       <div class="body">
9469         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9470 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9471 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9472 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9473 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9474 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9475 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9476 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9477 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9478 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9479
9480 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9481 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9482 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9483 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9484 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
9485
9486 <p>Besøk
9487 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
9488 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9489 bidra.</p>
9490
9491 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9492 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9493 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
9494
9495 <ul>
9496
9497 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9498   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9499   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
9500
9501 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
9502   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
9503
9504 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
9505   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
9506
9507 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
9508   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9509   i foreningen Digitalt Personvern</li>
9510
9511 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
9512   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
9513
9514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
9515   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
9516   blogg</li>
9517
9518 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
9519   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
9520
9521 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
9522   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
9523
9524 </ul>
9525
9526       </div>
9527       <div class="tags">
9528
9529
9530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9531
9532
9533       </div>
9534     </div>
9535     <div class="padding"></div>
9536
9537     <div class="entry">
9538       <div class="title">
9539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
9540       </div>
9541       <div class="date">
9542          5th November 2011
9543       </div>
9544       <div class="body">
9545         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9546 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9547 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9548 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
9549 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
9550
9551 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9552 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
9553 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
9554 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
9555 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
9556 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
9557 episodene i en serie.</p>
9558
9559 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
9560 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9561 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9562 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9563 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9564 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9565 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9566 meningsløs.</p>
9567
9568       </div>
9569       <div class="tags">
9570
9571
9572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9573
9574
9575       </div>
9576     </div>
9577     <div class="padding"></div>
9578
9579     <div class="entry">
9580       <div class="title">
9581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9582       </div>
9583       <div class="date">
9584         28th October 2011
9585       </div>
9586       <div class="body">
9587         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9588 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9589 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9590 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9591 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
9592 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
9593 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9594 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9595 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9596 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
9597
9598 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9599 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9600 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9601 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9602 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9603 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9604 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9605 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9606 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9607 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9608 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9609 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
9610
9611 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9612 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9613 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
9614
9615 <p><blockquote>
9616 <pre>
9617 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9618 To: kontakt@min.kommune.no
9619
9620 Hei,
9621
9622 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9623 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9624 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9625 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9626 kommune-siden.
9627
9628 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9629 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9630 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9631
9632 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
9633 andre kommuner og fiksgatami.
9634 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
9635 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9636 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
9637
9638 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9639 overskriften "Min side / Selvbetjening".
9640
9641 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9642 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9643
9644    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9645    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9646    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9647    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9648    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9649    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9650    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9651    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9652    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9653   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9654   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9655   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9656   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9657   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9658   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9659   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9660   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9661   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9662   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9663   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9664   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9665   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9666   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9667   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9668   25. Nissedal kommune,
9669       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9670   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9671   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9672   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9673   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9674   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9675   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9676   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9677   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9678   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9679   35. Ullensvang Herad,
9680       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
9681   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9682   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9683   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9684   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9685   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9686 </pre>
9687 </blockquote></p>
9688
9689 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9690 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
9691 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
9692 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9693 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9694 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9695 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
9696 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
9697 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9698 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
9699
9700       </div>
9701       <div class="tags">
9702
9703
9704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9705
9706
9707       </div>
9708     </div>
9709     <div class="padding"></div>
9710
9711     <div class="entry">
9712       <div class="title">
9713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
9714       </div>
9715       <div class="date">
9716         14th September 2011
9717       </div>
9718       <div class="body">
9719         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
9720 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
9721 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
9722 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
9723 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
9724 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
9725 valgsystemet.</p>
9726
9727       </div>
9728       <div class="tags">
9729
9730
9731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9732
9733
9734       </div>
9735     </div>
9736     <div class="padding"></div>
9737
9738     <div class="entry">
9739       <div class="title">
9740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
9741       </div>
9742       <div class="date">
9743         13th September 2011
9744       </div>
9745       <div class="body">
9746         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
9747 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
9748 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
9749 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
9750 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
9751 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
9752 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
9753 hemmelige valg.</p>
9754
9755 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
9756 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
9757 meg:</p>
9758
9759 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
9760 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
9761 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
9762 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
9763 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
9764 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
9765 stemmer.</p>
9766
9767 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9768 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9769 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9770 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9771 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9772 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9773 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9774 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9775 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9776 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9777 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9778 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9779 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
9780
9781 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9782 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9783 hindre dette.</p>
9784
9785 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9786 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9787 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9788 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
9789
9790 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9791 County, California hvordan
9792 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
9793 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
9794 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9795 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9796 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9797 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
9798 programvare, og tilgjengelig fra
9799 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
9800
9801       </div>
9802       <div class="tags">
9803
9804
9805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9806
9807
9808       </div>
9809     </div>
9810     <div class="padding"></div>
9811
9812     <div class="entry">
9813       <div class="title">
9814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
9815       </div>
9816       <div class="date">
9817          9th September 2011
9818       </div>
9819       <div class="body">
9820         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9821 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9822 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9823 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9824 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9825 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9826 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
9827 nettsted</a>.</p>
9828
9829 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9830 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9831 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
9832 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
9833 og
9834 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
9835
9836 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9837 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9838 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
9839
9840 <p><ul>
9841
9842 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
9843   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
9844
9845 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9846 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
9847
9848 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9849   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
9850
9851 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
9852
9853 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
9854   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
9855
9856 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
9857   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
9858   2006.</li>
9859
9860 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
9861   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
9862
9863 </ul></p>
9864
9865 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9866 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9867 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9868 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9869 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
9870
9871       </div>
9872       <div class="tags">
9873
9874
9875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9876
9877
9878       </div>
9879     </div>
9880     <div class="padding"></div>
9881
9882     <div class="entry">
9883       <div class="title">
9884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
9885       </div>
9886       <div class="date">
9887         23rd August 2011
9888       </div>
9889       <div class="body">
9890         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9891 vi ble brått eier av et hus og skal
9892 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
9893 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
9894 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9895 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9896 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9897 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9898 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
9899
9900       </div>
9901       <div class="tags">
9902
9903
9904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9905
9906
9907       </div>
9908     </div>
9909     <div class="padding"></div>
9910
9911     <div class="entry">
9912       <div class="title">
9913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
9914       </div>
9915       <div class="date">
9916          7th August 2011
9917       </div>
9918       <div class="body">
9919         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9920 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9921 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
9922
9923 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9924 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
9925 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
9926 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9927 nettleser over Internet.  Slike valg
9928 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
9929 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9930 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9931 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
9932
9933 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
9934 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
9935 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
9936 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9937 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9938 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9939 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9940 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9941 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9942 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9943 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9944 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9945 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9946 kunde/husstand.</p>
9947
9948 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9949 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9950 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9951 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9952 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9953 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9954 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9955 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9956 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9957 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9958 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9959 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
9960
9961 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9962 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9963 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9964 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9965 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9966 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9967 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9968 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9969 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9970 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9971 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9972 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9973 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9974 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9975 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9976 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
9977
9978       </div>
9979       <div class="tags">
9980
9981
9982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9983
9984
9985       </div>
9986     </div>
9987     <div class="padding"></div>
9988
9989     <div class="entry">
9990       <div class="title">
9991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9992       </div>
9993       <div class="date">
9994          6th August 2011
9995       </div>
9996       <div class="body">
9997         <p>Via
9998 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9999 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10000 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10001 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10002 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10003 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10004 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10005 en befinner seg.</p>
10006
10007 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10008 NUUG en
10009 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10010 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10011
10012       </div>
10013       <div class="tags">
10014
10015
10016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10017
10018
10019       </div>
10020     </div>
10021     <div class="padding"></div>
10022
10023     <div class="entry">
10024       <div class="title">
10025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10026       </div>
10027       <div class="date">
10028          2nd August 2011
10029       </div>
10030       <div class="body">
10031         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10032 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10033 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10034 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10035 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10036 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10037 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10038 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10039 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10040 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10041
10042 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10043 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10044 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10045 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10046 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10047
10048       </div>
10049       <div class="tags">
10050
10051
10052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10053
10054
10055       </div>
10056     </div>
10057     <div class="padding"></div>
10058
10059     <div class="entry">
10060       <div class="title">
10061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10062       </div>
10063       <div class="date">
10064          1st August 2011
10065       </div>
10066       <div class="body">
10067         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10068 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10069 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10070 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10071 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10072 registrerer at det i Danmark
10073 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10074 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10075 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10076 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10077 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10078 innføres.</p>
10079
10080 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10081 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10082 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10083 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10084 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10085 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10086 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10087 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10088 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10089 og bør aldri glemmes.</p>
10090
10091       </div>
10092       <div class="tags">
10093
10094
10095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10096
10097
10098       </div>
10099     </div>
10100     <div class="padding"></div>
10101
10102     <div class="entry">
10103       <div class="title">
10104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10105       </div>
10106       <div class="date">
10107         27th July 2011
10108       </div>
10109       <div class="body">
10110         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10111 personer er en tidligere styreleder i
10112 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10113 fra starten av
10114 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10115
10116 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10117
10118 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10119 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10120 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10121 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10122 helhet.</p>
10123
10124 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10125
10126 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10127 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10128 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10129
10130 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10131
10132 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10133 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10134 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10135 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10136 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10137 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10138
10139 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10140
10141 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10142 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10143 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10144 utfordringer.</p>
10145
10146 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10147 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10148 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10149 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10150 løsningen.</p>
10151
10152 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10153 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10154 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10155 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10156 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10157 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10158 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10159
10160 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10161 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10162 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10163 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10164 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10165 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10166 utfordring også for andre plattformer.</p>
10167
10168 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10169 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10170 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10171 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10172 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10173 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10174 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10175 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10176 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10177 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10178 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10179 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10180 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10181 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10182 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10183 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10184
10185 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10186
10187 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10188 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10189 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10190 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10191 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10192 Kontact, Kopete, Amarok,
10193 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10194 rsync, backuppc m.m.</p>
10195
10196 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10197 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10198
10199 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10200
10201 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10202 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10203 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10204 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10205 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10206 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10207
10208 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10209 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10210 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10211
10212 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10213 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10214 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10215 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10216 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10217 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10218 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10219 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10220 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10221 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10222 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10223 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10224 sidelinjen.</p>
10225
10226       </div>
10227       <div class="tags">
10228
10229
10230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10231
10232
10233       </div>
10234     </div>
10235     <div class="padding"></div>
10236
10237     <div class="entry">
10238       <div class="title">
10239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10240       </div>
10241       <div class="date">
10242         23rd July 2011
10243       </div>
10244       <div class="body">
10245         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10246 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10247 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10248 jeg kjenner har klart seg.</p>
10249
10250 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10251 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10252 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10253 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10254 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10255 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10256 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10257 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10258 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10259 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10260 kriminelt).</p>
10261
10262 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10263 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10264 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10265 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10266 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10267 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10268 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10269 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10270 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10271 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10272
10273       </div>
10274       <div class="tags">
10275
10276
10277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10278
10279
10280       </div>
10281     </div>
10282     <div class="padding"></div>
10283
10284     <div class="entry">
10285       <div class="title">
10286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10287       </div>
10288       <div class="date">
10289         22nd July 2011
10290       </div>
10291       <div class="body">
10292         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10293 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10294 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10295 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10296 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10297 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10298 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10299 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10300 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10301
10302       </div>
10303       <div class="tags">
10304
10305
10306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10307
10308
10309       </div>
10310     </div>
10311     <div class="padding"></div>
10312
10313     <div class="entry">
10314       <div class="title">
10315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10316       </div>
10317       <div class="date">
10318         21st July 2011
10319       </div>
10320       <div class="body">
10321         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10322 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10323 siden
10324 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10325 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10326 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10327 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10328 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10329
10330 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10331 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10332 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10333 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10334 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10335 datasettene kan brukes.</p>
10336
10337 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10338 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10339 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10340 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10341 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10342 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10343 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10344 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10345 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10346 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10347 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10348 men har ikke funnet tid til det.</p>
10349
10350 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10351 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10352 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10353 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10354 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10355
10356       </div>
10357       <div class="tags">
10358
10359
10360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10361
10362
10363       </div>
10364     </div>
10365     <div class="padding"></div>
10366
10367     <div class="entry">
10368       <div class="title">
10369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10370       </div>
10371       <div class="date">
10372         18th June 2011
10373       </div>
10374       <div class="body">
10375         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10376 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10377 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10378 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10379 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10380 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10381 eiendommen.</p>
10382
10383 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10384 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10385 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10386 å gjøre et geometrisk søk.
10387
10388 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10389 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10390
10391 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10392 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10393
10394 <blockquote><pre>
10395 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10396 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10397 %
10398 </pre></blockquote>
10399
10400 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10401 eiendom basert på koordinat:</p>
10402
10403 <blockquote><pre>
10404 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10405 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10406 %
10407 </pre></blockquote>
10408
10409 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10410 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10411 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10412 en HTML-side med informasjon:</p>
10413
10414 <blockquote><pre>
10415 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10416 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10417 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10418     &lt;head>
10419         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10420 [...]
10421 </pre></blockquote>
10422
10423 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10424 dokumentert og tilgjengelig på
10425 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10426 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10427 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10428 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10429
10430 <blockquote><pre>
10431 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10432   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10433 [...]
10434 %
10435 </pre></blockquote>
10436
10437 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10438 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10439 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10440 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10441 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10442 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10443 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10444 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10445 form.</p>
10446
10447 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10448 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10449 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10450
10451 <blockquote><pre>
10452 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10453 [...]
10454 %
10455 </pre></blockquote>
10456
10457 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10458 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10459 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10460 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10461
10462
10463       </div>
10464       <div class="tags">
10465
10466
10467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10468
10469
10470       </div>
10471     </div>
10472     <div class="padding"></div>
10473
10474     <div class="entry">
10475       <div class="title">
10476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10477       </div>
10478       <div class="date">
10479         21st May 2011
10480       </div>
10481       <div class="body">
10482         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
10483 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
10484 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
10485 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
10486 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
10487 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
10488 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10489 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10490 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10491 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10492 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10493 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10494 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10495 kortene.</p>
10496
10497 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10498 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10499 offentlige bør skrinlegges.</p>
10500
10501       </div>
10502       <div class="tags">
10503
10504
10505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10506
10507
10508       </div>
10509     </div>
10510     <div class="padding"></div>
10511
10512     <div class="entry">
10513       <div class="title">
10514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
10515       </div>
10516       <div class="date">
10517         20th May 2011
10518       </div>
10519       <div class="body">
10520         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10521 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
10522 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
10523 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10524 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10525 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10526 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10527 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10528 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10529 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10530 med FiksGataMi.</p>
10531
10532 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10533 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10534 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10535 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10536 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10537 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10538 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10539 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
10540
10541 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10542 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10543 skrapeprosjektet
10544 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
10545 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10546 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10547 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10548 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10549 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10550 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10551 relevant informasjon er
10552 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
10553 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10554 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10555 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10556 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
10557
10558 <p>Første
10559 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
10560 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10561 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10562 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10563 forannevnte, eller den polske
10564 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10565
10566 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10567 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10568 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10569 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10570 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10571
10572       </div>
10573       <div class="tags">
10574
10575
10576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10577
10578
10579       </div>
10580     </div>
10581     <div class="padding"></div>
10582
10583     <div class="entry">
10584       <div class="title">
10585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10586       </div>
10587       <div class="date">
10588          4th May 2011
10589       </div>
10590       <div class="body">
10591         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10592 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
10593 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10594 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10595 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
10596 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
10597
10598 <p><blockquote>
10599 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
10600 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10601 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10602 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10603 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10604 ikke ble varslet.</p>
10605 </blockquote>
10606
10607 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10608 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10609 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10610 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10611 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10612 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10613 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10614 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10615 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10616 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10617 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10618 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10619 trenger den.</p>
10620
10621 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10622 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10623 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10624 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10625 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10626 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10627 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10628 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10629 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10630 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
10631
10632 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
10633 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10634 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10635 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10636 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10637 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10638 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10639 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
10640
10641       </div>
10642       <div class="tags">
10643
10644
10645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10646
10647
10648       </div>
10649     </div>
10650     <div class="padding"></div>
10651
10652     <div class="entry">
10653       <div class="title">
10654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
10655       </div>
10656       <div class="date">
10657         15th April 2011
10658       </div>
10659       <div class="body">
10660         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10661 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10662 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10663 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10664 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
10665
10666 <ul>
10667
10668   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10669   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
10670   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
10671   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10672   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10673   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
10674   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10675   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10676   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10677   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10678   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10679   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10680   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
10681   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
10682   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10683   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10684   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10685   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
10686   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10687
10688 </ul>
10689
10690 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10691 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10692 tjenesten.</p>
10693
10694 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10695 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
10696
10697       </div>
10698       <div class="tags">
10699
10700
10701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10702
10703
10704       </div>
10705     </div>
10706     <div class="padding"></div>
10707
10708     <div class="entry">
10709       <div class="title">
10710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
10711       </div>
10712       <div class="date">
10713         10th April 2011
10714       </div>
10715       <div class="body">
10716         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10717 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
10718 bidragsyter i
10719 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10720
10721 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10722
10723 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10724 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10725 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10726 jeg har noe å bidra med.</p>
10727
10728 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10729
10730 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10731 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10732 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10733 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10734 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10735 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10736 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10737 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
10738
10739 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10740
10741 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10742 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
10743 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10744 maskinvare for god ytelse.</p>
10745
10746 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10747
10748 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10749 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
10750 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10751 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10752 distribusjoner i tillegg?</p>
10753
10754 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10755
10756 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
10757 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10758 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10759 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10760 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
10761 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10762 og boost-bibliotekene for C++.</p>
10763
10764 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10765 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10766
10767 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10768 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10769 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10770 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10771 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
10772 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
10773 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10774 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
10775 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10776 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10777 av.</p>
10778
10779       </div>
10780       <div class="tags">
10781
10782
10783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10784
10785
10786       </div>
10787     </div>
10788     <div class="padding"></div>
10789
10790     <div class="entry">
10791       <div class="title">
10792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
10793       </div>
10794       <div class="date">
10795          4th April 2011
10796       </div>
10797       <div class="body">
10798         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
10799 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
10800 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
10801 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
10802 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
10803 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
10804 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
10805
10806 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
10807 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
10808 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
10809 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
10810 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
10811
10812 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
10813 likegodt
10814 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
10815 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
10816
10817 <p><blockquote>
10818
10819 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10820 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10821 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
10822
10823 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10824 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10825 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10826 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10827 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10828 lommen.</p>
10829
10830 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10831 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
10832
10833 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10834 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10835 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10836 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
10837
10838 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10839 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10840 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10841 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10842 noe galt.</p>
10843
10844 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10845 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10846 som følger etter og overvåker oss.</p>
10847
10848 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10849 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10850 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10851 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10852 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10853 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10854 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10855 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10856 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
10857
10858 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10859 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10860 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10861 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10862 i disse dager.</p>
10863 </blockquote></p>
10864
10865 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
10866 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
10867
10868 <p><ul>
10869
10870 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
10871   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
10872   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10873   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10874   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10875   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10876   uten offentlige debatt.</li>
10877
10878 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
10879   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
10880   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10881   datalagringsarkiv.</li>
10882
10883 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
10884   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
10885   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10886   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10887   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
10888
10889 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
10890   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
10891   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10892   datalagringsdirektivet.</li>
10893
10894 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
10895   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10896   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10897   personvernet.</li>
10898
10899 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
10900   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10901   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10902   innføre datalagringdirektivet.</li>
10903
10904 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
10905   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
10906   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10907   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10908   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10909   snakkes om konsekvensen.
10910
10911 </ul></p>
10912
10913       </div>
10914       <div class="tags">
10915
10916
10917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10918
10919
10920       </div>
10921     </div>
10922     <div class="padding"></div>
10923
10924     <div class="entry">
10925       <div class="title">
10926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
10927       </div>
10928       <div class="date">
10929         30th March 2011
10930       </div>
10931       <div class="body">
10932         <p>I 2005 fortalte
10933 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
10934 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10935 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10936 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10937 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10938 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
10939 2005 enn i dag.</p>
10940
10941 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10942 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10943 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10944 samfunnet.</p>
10945
10946 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10947 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
10948
10949 <ul>
10950
10951 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
10952    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
10953    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
10954
10955 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10956   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10957   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10958   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10959   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
10960
10961 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
10962   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10963   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
10964
10965 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
10966   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
10967   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10968   dag.</li>
10969
10970 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
10971   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
10972   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10973   situasjon.</li>
10974
10975 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
10976   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10977   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10978   demokratiet.</li>
10979
10980 </ul>
10981
10982 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10983 i dag.  Ta en titt på
10984 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
10985 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
10986
10987       </div>
10988       <div class="tags">
10989
10990
10991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10992
10993
10994       </div>
10995     </div>
10996     <div class="padding"></div>
10997
10998     <div class="entry">
10999       <div class="title">
11000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11001       </div>
11002       <div class="date">
11003         28th March 2011
11004       </div>
11005       <div class="body">
11006         <p>Høyre har i dag annonsert at
11007 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11008 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11009 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11010 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11011 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11012 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11013 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11014 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11015
11016 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11017 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11018 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11019 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11020 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11021 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11022 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11023
11024 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11025 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11026 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11027 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11028 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11029 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11030 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11031
11032 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11033 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11034 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11035 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11036 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11037 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11038 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11039
11040 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11041 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11042 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11043 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11044 offentlige rom.</p>
11045
11046 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11047 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11048 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11049 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11050 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11051 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11052
11053       </div>
11054       <div class="tags">
11055
11056
11057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11058
11059
11060       </div>
11061     </div>
11062     <div class="padding"></div>
11063
11064     <div class="entry">
11065       <div class="title">
11066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11067       </div>
11068       <div class="date">
11069         28th March 2011
11070       </div>
11071       <div class="body">
11072         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11073 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11074 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11075 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11076 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11077 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11078 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11079
11080 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11081
11082 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11083 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11084 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11085
11086 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11087
11088 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11089 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11090 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11091 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11092 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11093 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11094 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11095 klientsiden.</p>
11096
11097 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11098 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11099 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11100 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11101 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11102 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11103
11104 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11105 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11106
11107 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11108 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11109 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11110 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11111 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11112 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11113 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11114 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11115 fra ErgoGroup).</p>
11116
11117 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11118 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11119 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11120 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11121 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11122 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11123 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11124 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11125
11126 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11127
11128 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11129 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11130 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11131 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11132 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11133 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11134 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11135 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11136 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11137
11138 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11139 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11140 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11141 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11142 det!</p>
11143
11144 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11145 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11146 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11147 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11148 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11149 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11150 interessert i en liten del av den.</p>
11151
11152 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11153 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11154 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11155 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11156 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11157 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11158
11159 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11160
11161 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11162 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11163 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11164 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11165 f.eks. AskiRaski.</p>
11166
11167 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11168 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11169 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11170
11171 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11172
11173 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11174 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11175 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11176 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11177 sluttbrukerprogrammer.</p>
11178
11179 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11180 osv.</p>
11181
11182 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11183 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11184 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11185
11186 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11187 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11188
11189 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11190 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11191 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11192 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11193 skvettbillig.</p>
11194
11195 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11196 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11197 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11198 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11199 Microsoft-løsning.</p>
11200
11201 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11202 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11203 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11204 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11205 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11206
11207 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11208 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11209 å gjøre det ;-)</p>
11210
11211       </div>
11212       <div class="tags">
11213
11214
11215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11216
11217
11218       </div>
11219     </div>
11220     <div class="padding"></div>
11221
11222     <div class="entry">
11223       <div class="title">
11224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11225       </div>
11226       <div class="date">
11227         24th March 2011
11228       </div>
11229       <div class="body">
11230         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11231 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11232 Jeg la inn to kommentarer på
11233 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11234 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11235
11236 <blockquote>
11237
11238 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11239 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11240 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11241 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11242 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11243
11244 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11245 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11246 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11247 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11248 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11249 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11250 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11251 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11252 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11253 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11254 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11255
11256 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11257 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11258 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11259 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11260 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11261 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11262 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11263 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11264 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11265 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11266 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11267 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11268 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11269
11270 </blockquote>
11271
11272 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11273 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11274 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11275 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11276 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11277 gjenbruk av offentlige data.</p>
11278
11279       </div>
11280       <div class="tags">
11281
11282
11283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11284
11285
11286       </div>
11287     </div>
11288     <div class="padding"></div>
11289
11290     <div class="entry">
11291       <div class="title">
11292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11293       </div>
11294       <div class="date">
11295          9th March 2011
11296       </div>
11297       <div class="body">
11298         <p>Etter mandagens lansering av
11299 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11300 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11301 saker er allerede løst, og responstiden til
11302 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11303 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11304 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11305
11306 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11307 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11308 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11309 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11310 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11311 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11312 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11313 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11314 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11315 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11316
11317 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11318 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11319 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11320 så vidt jeg kan se
11321 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11322 til dem!</p>
11323
11324 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11325 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11326 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11327 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11328 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11329 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11330 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11331 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11332 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11333 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11334
11335       </div>
11336       <div class="tags">
11337
11338
11339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11340
11341
11342       </div>
11343     </div>
11344     <div class="padding"></div>
11345
11346     <div class="entry">
11347       <div class="title">
11348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11349       </div>
11350       <div class="date">
11351          8th March 2011
11352       </div>
11353       <div class="body">
11354         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11355 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11356 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11357 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11358 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11359 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11360 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11361 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11362 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11363 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11364 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11365
11366 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11367 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11368 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11369 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11370 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11371 via FiksGatami så langt.</p>
11372
11373 <table>
11374 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11375 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11376 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11377 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11378 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11379 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11380 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11381 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11382 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11383 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11384 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11385 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11386 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11387 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11388 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11389 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11390 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11391 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11392 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11393 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11394 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11395 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11396 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11397 </table>
11398
11399 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11400 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11401 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11402 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11403
11404 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11405 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11406 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11407 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11408
11409 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11410 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11411 ses kanskje der?</p>
11412
11413       </div>
11414       <div class="tags">
11415
11416
11417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11418
11419
11420       </div>
11421     </div>
11422     <div class="padding"></div>
11423
11424     <div class="entry">
11425       <div class="title">
11426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11427       </div>
11428       <div class="date">
11429         27th February 2011
11430       </div>
11431       <div class="body">
11432         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11433 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11434 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11435 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11436
11437 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11438
11439 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11440 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11441 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11442 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11443
11444 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11445 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11446 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11447 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11448
11449 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11450 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11451
11452 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11453
11454 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11455 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11456 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11457 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11458 etc.</p>
11459
11460 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11461
11462 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11463 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11464 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11465 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11466 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11467 Skolelinux.</p>
11468
11469 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11470
11471 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11472 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11473 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11474 Linux.</p>
11475
11476 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11477 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11478 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11479 departement en jobb å gjøre.</p>
11480
11481 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11482
11483 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11484 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11485 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11486 og Joomla som hjemmeside.<p>
11487
11488 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11489 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
11490
11491 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11492 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11493
11494 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11495 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11496 er en god strategi å bruke.</p>
11497
11498       </div>
11499       <div class="tags">
11500
11501
11502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11503
11504
11505       </div>
11506     </div>
11507     <div class="padding"></div>
11508
11509     <div class="entry">
11510       <div class="title">
11511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
11512       </div>
11513       <div class="date">
11514         27th February 2011
11515       </div>
11516       <div class="body">
11517         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
11518 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
11519 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11520 med at ideen om
11521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
11522 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
11523 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11524 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11525 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11526 kategoriarbeidet.</p>
11527
11528 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11529 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11530 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11531 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11532 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
11533 (at) nuug.no</a>.</p>
11534
11535 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11536 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11537 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
11538 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11539 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
11540
11541 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11542 med:</p>
11543
11544 <ul>
11545
11546   <li>Hull i veien</li>
11547   <li>Gater/Veier</li>
11548   <li>Fortau/gangstier</li>
11549   <li>Veinavn-skilt</li>
11550   <li>Sykkelvei</li>
11551   <li>Glatt vei</li>
11552   <li>Snøbrøyting</li>
11553   <li>Gatelys</li>
11554   <li>Dumpet skrot</li>
11555   <li>Forsøpling</li>
11556   <li>Parkering</li>
11557   <li>Grafitti/tagging</li>
11558   <li>Hundedritt</li>
11559   <li>Gaterydding</li>
11560   <li>Trafikkskilter</li>
11561   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11562   <li>Trær</li>
11563   <li>Trafikklys</li>
11564   <li>Park/landskap</li>
11565   <li>Ulovlige oppslag</li>
11566   <li>Buss- og togstopp</li>
11567   <li>Offentlige toalett</li>
11568   <li>Vannforsyning</li>
11569   <li>Tett avløpsrist</li>
11570   <li>Oljesøl</li>
11571   <li>Annet</li>
11572
11573 </ul>
11574
11575 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11576 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11577 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11578 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11579 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11580
11581
11582       </div>
11583       <div class="tags">
11584
11585
11586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11587
11588
11589       </div>
11590     </div>
11591     <div class="padding"></div>
11592
11593     <div class="entry">
11594       <div class="title">
11595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
11596       </div>
11597       <div class="date">
11598         22nd February 2011
11599       </div>
11600       <div class="body">
11601         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
11602 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
11603 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11604 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11605 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11606 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11607 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11608 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11609 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11610 hvor kommunegrensa går.</p>
11611
11612 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11613 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
11614 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11615 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11616 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11617 stemmer.</p
11618
11619 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11620 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11621 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11622 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11623 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11624 informasjon til riktig kommune.<p>
11625
11626 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11627 og
11628 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
11629 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
11630 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
11631 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11632 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11633 fortsettelsen.</p>
11634
11635       </div>
11636       <div class="tags">
11637
11638
11639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11640
11641
11642       </div>
11643     </div>
11644     <div class="padding"></div>
11645
11646     <div class="entry">
11647       <div class="title">
11648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
11649       </div>
11650       <div class="date">
11651         16th February 2011
11652       </div>
11653       <div class="body">
11654         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11655 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
11656 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11657 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
11658
11659 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11660
11661 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11662 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11663 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11664 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11665 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11666 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11667 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11668 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11669 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11670 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
11671
11672 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11673
11674 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11675 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11676 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11677 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
11678
11679 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11680
11681 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11682 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11683 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11684 på.</p>
11685
11686 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11687 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11688 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11689 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11690 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11691 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11692 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11693 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11694 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11695 samhandling på tvers av grenser.</p>
11696
11697 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11698 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11699 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11700 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11701 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11702 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11703 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11704 som burde fokuseres mer på.</p>
11705
11706 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11707
11708 <p>De største ulempene er:</p>
11709
11710 <ul>
11711 <li>Mangel på kompetanse</li>
11712 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11713   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11714   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
11715 </ul>
11716
11717 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11718 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11719 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11720 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11721 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11722 måte.</p>
11723
11724 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11725
11726 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11727 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11728 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11729 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
11730
11731 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11732 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11733
11734 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
11735 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11736 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11737 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
11738
11739       </div>
11740       <div class="tags">
11741
11742
11743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11744
11745
11746       </div>
11747     </div>
11748     <div class="padding"></div>
11749
11750     <div class="entry">
11751       <div class="title">
11752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
11753       </div>
11754       <div class="date">
11755         13th February 2011
11756       </div>
11757       <div class="body">
11758         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
11759 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11760 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
11761 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11762 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11763 testing.</p>
11764
11765 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11766 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11767 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
11768 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
11769 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
11770 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
11771 tittet også på
11772 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
11773 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
11774
11775 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11776 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11777 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11778 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
11779 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
11780
11781 <table>
11782 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
11783 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
11784 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
11785 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
11786 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
11787 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
11788 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
11789 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
11790 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
11791 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
11792 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
11793 </table>
11794
11795 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11796 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11797 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11798 eller via post.</p>
11799
11800 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11801 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
11802 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11803 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11804 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
11805
11806       </div>
11807       <div class="tags">
11808
11809
11810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11811
11812
11813       </div>
11814     </div>
11815     <div class="padding"></div>
11816
11817     <div class="entry">
11818       <div class="title">
11819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
11820       </div>
11821       <div class="date">
11822          7th February 2011
11823       </div>
11824       <div class="body">
11825         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
11826 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
11827 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11828 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
11829 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11830 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11831 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11832 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11833 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11834 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11835 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11836 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11837 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11838 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
11839
11840 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11841 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11842 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11843 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11844 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11845 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11846 for Oslogrensa.</p>
11847
11848 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11849 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11850 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11851 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11852 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11853 etc.</p>
11854
11855 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11856 kartet tilgjengelig fra
11857 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
11858 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11859 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11860 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11861 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11862 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11863 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11864 gang.<p>
11865
11866 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11867 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11868 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11869 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11870 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11871 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11872 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
11873
11874 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11875 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11876 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11877 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11878 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11879 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11880 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
11881 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
11882
11883 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11884 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11885 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11886 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11887 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11888 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
11889 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11890 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11891 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11892 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11893 bedre. :)</p>
11894
11895 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11896 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11897 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11898 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11899 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11900 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
11901 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
11902 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11903 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11904 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11905 informasjon.</p>
11906
11907       </div>
11908       <div class="tags">
11909
11910
11911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11912
11913
11914       </div>
11915     </div>
11916     <div class="padding"></div>
11917
11918     <div class="entry">
11919       <div class="title">
11920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
11921       </div>
11922       <div class="date">
11923         23rd January 2011
11924       </div>
11925       <div class="body">
11926         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11927 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11928 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11929 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
11930
11931 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11932
11933 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11934 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
11935 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
11936 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11937 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
11938 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11939 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11940 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
11941
11942 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11943
11944 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11945 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
11946
11947 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11948 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11949 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
11950 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
11951
11952 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11953
11954 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11955 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11956 elevene skal jobbe.</p>
11957
11958 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11959
11960 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11961 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11962 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11963 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
11964 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
11965 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11966 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11967 og det er synd.</p>
11968
11969 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11970
11971 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11972 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11973 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
11974 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
11975 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11976 av maskinvaren.</p>
11977
11978 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11979 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11980
11981 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11982 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
11983 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11984 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11985 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
11986
11987       </div>
11988       <div class="tags">
11989
11990
11991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11992
11993
11994       </div>
11995     </div>
11996     <div class="padding"></div>
11997
11998     <div class="entry">
11999       <div class="title">
12000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12001       </div>
12002       <div class="date">
12003         19th January 2011
12004       </div>
12005       <div class="body">
12006         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12007 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12008 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12009 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12010 Florø.</p>
12011
12012 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12013
12014 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12015 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12016 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12017 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12018 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12019 Universitetet i Oslo.</p>
12020
12021 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12022
12023 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12024 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12025 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12026 Skulelinux for alvor.</p>
12027
12028 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12029 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12030 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12031 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12032 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12033 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12034 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12035 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12036 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12037 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12038 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12039 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12040 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12041 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12042 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12043
12044 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12045 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12046 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12047
12048 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12049
12050 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12051
12052 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12053 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12054 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12055 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12056 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12057 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12058
12059 <ul>
12060
12061 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12062 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12063 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12064 og det er lett å utvide med fleire.
12065
12066 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12067 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12068 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12069 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12070 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12071 krav til kraftigare tenar heller.
12072
12073 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12074 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12075 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12076 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12077
12078 </ul>
12079
12080 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12081 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12082 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12083 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12084 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12085
12086 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12087
12088 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12089 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12090 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12091 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12092 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12093
12094 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12095
12096 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12097 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12098 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12099 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12100 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12101
12102 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12103 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12104
12105 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12106 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12107 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12108 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12109 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12110 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12111 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12112
12113 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12114 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12115 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12116 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12117 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12118 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12119 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12120 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12121 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12122 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12123 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12124 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12125 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12126 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12127 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12128 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12129 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12130
12131       </div>
12132       <div class="tags">
12133
12134
12135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12136
12137
12138       </div>
12139     </div>
12140     <div class="padding"></div>
12141
12142     <div class="entry">
12143       <div class="title">
12144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12145       </div>
12146       <div class="date">
12147         18th January 2011
12148       </div>
12149       <div class="body">
12150         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12151 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12152 med tittelen
12153 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12154 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12155 oppsummering:</p>
12156
12157 <blockquote>
12158 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12159 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12160 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12161 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12162 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12163 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12164 NFC. For example is
12165 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12166 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12167 access cards. Another example is
12168 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12169 passports</a> which uses a standard which is included in
12170 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12171 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12172 </blockquote>
12173
12174 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12175 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12176 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12177 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12178 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12179 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12180
12181       </div>
12182       <div class="tags">
12183
12184
12185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12186
12187
12188       </div>
12189     </div>
12190     <div class="padding"></div>
12191
12192     <div class="entry">
12193       <div class="title">
12194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12195       </div>
12196       <div class="date">
12197         16th January 2011
12198       </div>
12199       <div class="body">
12200         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12201 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12202 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12203 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12204
12205 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12206
12207 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12208 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12209 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12210 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12211 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12212 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12213 på skolen.</p>
12214
12215 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12216
12217 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12218 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12219 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12220 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12221 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12222 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12223
12224 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12225
12226 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12227 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12228 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12229 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12230 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12231 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12232 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12233 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12234 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12235 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12236 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12237 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12238
12239 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12240
12241 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12242 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12243 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12244 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12245 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12246 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12247 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12248 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12249 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12250 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12251 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12252 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12253
12254 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12255
12256 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12257 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12258 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12259 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12260 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12261 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12262 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12263 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12264 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12265 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12266 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12267 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12268
12269 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12270 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12271
12272 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12273 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12274 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12275 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12276 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12277 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12278 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12279 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12280 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12281 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12282 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12283 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12284 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12285 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12286 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12287 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12288
12289 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12290 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12291
12292       </div>
12293       <div class="tags">
12294
12295
12296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12297
12298
12299       </div>
12300     </div>
12301     <div class="padding"></div>
12302
12303     <div class="entry">
12304       <div class="title">
12305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12306       </div>
12307       <div class="date">
12308         16th January 2011
12309       </div>
12310       <div class="body">
12311         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12312 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12313 følge med på hvor de beveger seg.
12314 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12315 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12316 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12317 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12318 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12319 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12320 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12321 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12322 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12323 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12324
12325 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12326 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12327 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12328
12329 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12330 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12331 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12332 at Ruter sitt
12333 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12334 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12335 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12336 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12337 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12338 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12339 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12340 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12341 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12342 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12343
12344 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12345 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12346 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12347 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12348 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12349 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12350 avstand.</p>
12351
12352 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12353 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12354 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12355 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12356 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12357 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12358 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12359 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12360
12361       </div>
12362       <div class="tags">
12363
12364
12365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12366
12367
12368       </div>
12369     </div>
12370     <div class="padding"></div>
12371
12372     <div class="entry">
12373       <div class="title">
12374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12375       </div>
12376       <div class="date">
12377         12th January 2011
12378       </div>
12379       <div class="body">
12380         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12381 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12382 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12383 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12384 Han er styremedlem i
12385 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12386 FRISK</a>.</p>
12387
12388 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12389
12390 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12391 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12392 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12393 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12394 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12395 Joomla-installasjoner.</p>
12396
12397 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12398
12399 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12400 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12401
12402 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12403 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12404 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12405 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12406
12407 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12408 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12409 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12410 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12411 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12412 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12413 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12414 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12415 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12416 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12417 Kubuntu.</p>
12418
12419 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12420
12421 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12422 enn for andre systemer.</p>
12423
12424 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12425
12426 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12427 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12428 plasser.</p>
12429
12430 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12431 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12432
12433 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12434 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12435 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12436 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12437
12438 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12439
12440 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12441 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12442 servere.</p>
12443
12444       </div>
12445       <div class="tags">
12446
12447
12448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12449
12450
12451       </div>
12452     </div>
12453     <div class="padding"></div>
12454
12455     <div class="entry">
12456       <div class="title">
12457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12458       </div>
12459       <div class="date">
12460         11th January 2011
12461       </div>
12462       <div class="body">
12463         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12464 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12465 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12466 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12467 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12468 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12469 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12470 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12471
12472 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12473 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12474 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12475 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12476 ansvarlig.</p>
12477
12478 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12479 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12480 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12481
12482 <p><blockquote><pre>
12483 Fra: Petter Reinholdtsen
12484 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12485 Til: info (at) stortinget.no
12486 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12487
12488 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12489 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12490 Stortinget?
12491
12492 Vennlig hilsen,
12493 --
12494 Petter Reinholdtsen
12495 </pre></blockquote></p>
12496
12497 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
12498
12499 <p><blockquote><pre>
12500 From: Postmottak Informasjonshjornet
12501 To: Petter Reinholdtsen
12502 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12503 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12504
12505 Hei.
12506 Takk for henvendelsen.
12507
12508 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12509 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12510 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12511 funksjon.
12512 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
12513
12514 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12515 har vært behandlet i Stortinget.
12516
12517 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12518 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12519 utskrift.
12520
12521 Med vennlig hilsen
12522 Elin B. Relander Tømte
12523 Stortingets Informasjonsseksjon
12524 tlf 23313596
12525
12526 www.stortinget.no
12527 www.tinget.no
12528 </pre></blockquote></p>
12529
12530 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12531 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12532 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12533 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12534 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12535 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
12536
12537       </div>
12538       <div class="tags">
12539
12540
12541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12542
12543
12544       </div>
12545     </div>
12546     <div class="padding"></div>
12547
12548     <div class="entry">
12549       <div class="title">
12550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
12551       </div>
12552       <div class="date">
12553          9th January 2011
12554       </div>
12555       <div class="body">
12556         <p>Inspirert av
12557 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
12558 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12559 lyst til å gjøre det samme med folk i
12560 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12561 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12562 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12563 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12564 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12565
12566 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12567 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12568 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12569 alltid flere medlemmer, så
12570 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12571 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12572
12573 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12574
12575 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12576 for tiden bor Trondheim. -->
12577 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12578
12579 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12580 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12581 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12582 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12583 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12584 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12585 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12586 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12587 FRISK sin hjemmeside.</p>
12588
12589 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12590
12591 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12592 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12593 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12594 2003.</p>
12595
12596 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12597 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12598 det selv.</p>
12599
12600 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12601 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
12602 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12603 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12604 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12605 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12606 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
12607
12608 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12609
12610 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12611 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12612 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12613 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12614 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
12615
12616 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12617
12618 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12619 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
12620
12621 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12622
12623 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12624 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12625 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12626 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12627
12628 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12629 Thunderbird og Evolution til e-post,
12630
12631 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12632
12633 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12634 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12635 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12636 å bli hektet :)</p>
12637
12638       </div>
12639       <div class="tags">
12640
12641
12642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12643
12644
12645       </div>
12646     </div>
12647     <div class="padding"></div>
12648
12649     <div class="entry">
12650       <div class="title">
12651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
12652       </div>
12653       <div class="date">
12654          9th January 2011
12655       </div>
12656       <div class="body">
12657         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12658 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12659 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12660 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12661 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12662 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12663 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
12664
12665 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12666 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12667 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12668 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12669 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12670 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12671 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12672 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
12673
12674 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12675 mer.</p>
12676
12677 <ul>
12678
12679 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
12680   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12681   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12682   deg å gjøre det samme</li>
12683
12684 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12685   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
12686   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
12687   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12688   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
12689   av semantisk web</a> kl. 18:30.
12690
12691 <li>Stopp DLD har fått et
12692   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
12693   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
12694   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12695   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12696   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
12697
12698 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12699   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12700   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12701   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
12702   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
12703   feil.</li>
12704
12705 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12706   grunnloven i Tyskland, og
12707   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
12708   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
12709   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12710   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12711   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12712   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12713
12714 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12715   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
12716   liste</a> er tilgjengelig fra
12717   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
12718   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
12719
12720 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12721   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
12722   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12723   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12724   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12725   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12726   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
12727   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
12728   datatilsynets sider</a>.
12729
12730 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12731   jeg at du tar en titt på
12732   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
12733   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
12734
12735 </ul>
12736
12737       </div>
12738       <div class="tags">
12739
12740
12741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12742
12743
12744       </div>
12745     </div>
12746     <div class="padding"></div>
12747
12748     <div class="entry">
12749       <div class="title">
12750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
12751       </div>
12752       <div class="date">
12753          5th January 2011
12754       </div>
12755       <div class="body">
12756         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12757 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12758 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12759 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
12760 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
12761 kameraet tar opp. :)</p>
12762
12763 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12764 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
12765 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12766 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12767 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12768 se hva det er som sendes ut.</p>
12769
12770 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
12771
12772 <blockquote><pre>
12773 SupraLink
12774 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12775
12776 default channel [ ]
12777   identity code [ ]
12778
12779 VTQ Videotronik
12780 06268 Querfurt
12781 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
12782 Made in Germany
12783
12784 AC 230V   [strekkode]
12785 max 10W   84230936
12786 </pre></blockquote>
12787
12788 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12789 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
12790 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
12791 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
12792 kraftigere scanner. :)</p>
12793
12794       </div>
12795       <div class="tags">
12796
12797
12798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12799
12800
12801       </div>
12802     </div>
12803     <div class="padding"></div>
12804
12805     <div class="entry">
12806       <div class="title">
12807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
12808       </div>
12809       <div class="date">
12810          4th January 2011
12811       </div>
12812       <div class="body">
12813         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
12814 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
12815 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
12816 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
12817 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12818 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
12819
12820 <blockquote>
12821 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12822 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12823
12824 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12825 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12826 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12827 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
12828
12829 <ul>
12830
12831 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12832 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12833 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12834 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12835 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12836 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12837 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12838 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12839 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12840 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12841 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12842 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12843 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12844 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
12845
12846 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12847 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12848 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12849 som er mulig å fjernstyre.</li>
12850
12851 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12852 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12853 bærbare PCer til lærere osv.</li>
12854
12855 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12856 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12857 om.</li>
12858
12859 </ul>
12860
12861 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12862 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12863 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12864 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12865 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12866 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12867 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
12868
12869 <ul>
12870
12871 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12872 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12873 de horrible tingene begynner å skje. </li>
12874
12875 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12876 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12877 dette.</li>
12878
12879 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12880 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12881 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12882 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
12883
12884 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12885 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12886 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12887 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
12888
12889 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12890
12891 </ul>
12892
12893 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12894 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12895 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12896 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12897 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12898 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
12899
12900 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12901 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12902 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12903 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12904 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12905 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12906 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12907 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12908 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12909 tilsidesette. </p>
12910
12911 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12912 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12913 systematisk motarbeidet. </p>
12914
12915 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12916 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12917 her. </p>
12918
12919 <ul>
12920
12921 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12922 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12923 mulig.</li>
12924
12925 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12926 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12927 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12928 skolene.</li>
12929
12930 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12931 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12932 perioder.</li>
12933
12934 </ul>
12935
12936 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12937 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12938 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12939 rutine her nå. </p>
12940
12941 <ul>
12942
12943 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
12944 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
12945 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
12946 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
12947 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
12948 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
12949 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
12950 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
12951
12952 </ul>
12953
12954 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
12955
12956 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12957 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
12958 </blockquote>
12959
12960 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
12961
12962 <blockquote>
12963 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12964 <br>av captain_obvious</p>
12965
12966 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12967 historien videre?</p>
12968
12969 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12970 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12971 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12972 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
12973 </blockquote>
12974
12975 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
12976
12977 <blockquote>
12978 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12979 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12980
12981 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12982 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12983 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12984 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12985 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12986 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12987 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12988 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12989
12990 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12991 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12992 det vil bare rote til igjen. </p>
12993
12994 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12995 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12996 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12997 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12998 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12999 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13000 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13001 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13002 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13003 utrolig hva som kommer fram. </p>
13004
13005 <ul>
13006
13007 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13008 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13009 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13010 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13011 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13012 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13013 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13014 bare en bonus. </li>
13015
13016 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13017 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13018 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13019 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13020 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13021 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13022 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13023 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13024 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13025 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13026 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13027 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13028 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13029 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13030 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13031 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13032 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13033 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13034 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13035 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13036 beste læremester. </li>
13037
13038 </ul>
13039
13040 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13041 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13042 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13043 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13044 ettertid.</p>
13045
13046 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13047 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13048 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13049 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13050 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13051 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13052 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13053 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13054 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13055 jeg da lære?"</p>
13056
13057 </blockquote>
13058
13059 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13060 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13061 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13062
13063       </div>
13064       <div class="tags">
13065
13066
13067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13068
13069
13070       </div>
13071     </div>
13072     <div class="padding"></div>
13073
13074     <div class="entry">
13075       <div class="title">
13076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13077       </div>
13078       <div class="date">
13079          2nd January 2011
13080       </div>
13081       <div class="body">
13082         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13083 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13084 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13085 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13086 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13087 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13088 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13089 totalt
13090 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13091 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13092 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13093 langt.</p>
13094
13095       </div>
13096       <div class="tags">
13097
13098
13099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13100
13101
13102       </div>
13103     </div>
13104     <div class="padding"></div>
13105
13106     <div class="entry">
13107       <div class="title">
13108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13109       </div>
13110       <div class="date">
13111         24th December 2010
13112       </div>
13113       <div class="body">
13114         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13115 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13116 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13117 i Norge som
13118 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13119 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13120 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13121 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13122 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13123
13124 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13125 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13126 legg inn ved å følge instruksene fra
13127 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13128 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13129 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13130
13131       </div>
13132       <div class="tags">
13133
13134
13135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13136
13137
13138       </div>
13139     </div>
13140     <div class="padding"></div>
13141
13142     <div class="entry">
13143       <div class="title">
13144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13145       </div>
13146       <div class="date">
13147         11th December 2010
13148       </div>
13149       <div class="body">
13150         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13151 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13152 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13153 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13154 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13155 med tittelen
13156 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13157 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13158 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13159 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13160 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13161 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13162 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13163 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13164 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13165 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13166 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13167 kan.</p>
13168
13169       </div>
13170       <div class="tags">
13171
13172
13173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13174
13175
13176       </div>
13177     </div>
13178     <div class="padding"></div>
13179
13180     <div class="entry">
13181       <div class="title">
13182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13183       </div>
13184       <div class="date">
13185          9th December 2010
13186       </div>
13187       <div class="body">
13188         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13189 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13190 følgende
13191 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13192 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13193 her.</p>
13194
13195 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13196 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13197 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13198 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13199 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13200
13201 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13202 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13203 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13204 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13205 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13206 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13207
13208 <ul>
13209 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13210 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13211 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13212 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13213 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13214 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13215 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13216 </ul>
13217
13218 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13219 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13220 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13221 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13222 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13223 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13224
13225 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13226 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13227
13228 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13229 hvis du har spørsmål om <acronym
13230 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13231 gjelde.</p>
13232
13233 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13234 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13235 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13236 den!</p>
13237 </blockquote></p>
13238
13239 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13240 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13241 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13242 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13243 får snart se om det stemmer.</p>
13244
13245       </div>
13246       <div class="tags">
13247
13248
13249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13250
13251
13252       </div>
13253     </div>
13254     <div class="padding"></div>
13255
13256     <div class="entry">
13257       <div class="title">
13258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13259       </div>
13260       <div class="date">
13261         23rd November 2010
13262       </div>
13263       <div class="body">
13264         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13265 <a
13266 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13267 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13268 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13269
13270 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13271 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13272 egne valg.</p>
13273
13274 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13275 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13276 med Computerworld Norge</A>:</p>
13277
13278 <p><blockquote>
13279 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13280 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13281 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13282 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13283 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13284 dette.
13285 </blockquote></p>
13286
13287 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13288 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13289 virtuell
13290 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13291 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13292 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13293
13294 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13295 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13296 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13297 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13298 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13299 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13300 lese alle de tre bøkene.</p>
13301
13302       </div>
13303       <div class="tags">
13304
13305
13306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13307
13308
13309       </div>
13310     </div>
13311     <div class="padding"></div>
13312
13313     <div class="entry">
13314       <div class="title">
13315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13316       </div>
13317       <div class="date">
13318         18th November 2010
13319       </div>
13320       <div class="body">
13321         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13322 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13323 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13324 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13325 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13326 nå ikke lenger er gyldig (se
13327 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13328 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13329 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13330 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13331 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13332 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13333
13334 <p>Det er dukket opp kamera på
13335 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13336 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13337 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13338 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13339 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13340 kamera finnes på websiden for kartet hos
13341 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13342
13343       </div>
13344       <div class="tags">
13345
13346
13347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13348
13349
13350       </div>
13351     </div>
13352     <div class="padding"></div>
13353
13354     <div class="entry">
13355       <div class="title">
13356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13357       </div>
13358       <div class="date">
13359         10th November 2010
13360       </div>
13361       <div class="body">
13362         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13363 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13364 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13365 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13366 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13367 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13368 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13369
13370 Selve teksten finner en på bloggen til
13371 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13372
13373 <p><blockquote>
13374 <p>Copying is not theft.
13375 <br>Stealing a thing leaves one less left
13376 <br>Copying it makes one thing more;
13377 <br>that's what copying's for.</p>
13378
13379 <p>Copying is not theft.
13380 <br>If I copy yours you have it too
13381 <br>One for me and one for you
13382 <br>That's what copies can do</p>
13383
13384 <p>If I steal your bicycle
13385 <br>you have to take the bus,
13386 <br>but if I just copy it
13387 <br>there's one for each of us!</p>
13388
13389 <p>Making more of a thing,
13390 <br>that is what we call "copying"
13391 <br>Sharing ideas with everyone
13392 <br>That's why copying
13393 <br>is
13394 <br>FUN!</p>
13395 </blockquote></p>
13396
13397 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13398 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13399
13400 <p><blockquote>
13401 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13402 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13403 <br>Kopier den og det er ting til.
13404 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13405
13406 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13407 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13408 <br>En for meg og en for deg.
13409 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13410
13411 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13412 <br>så må du ta bussen,
13413 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13414 <br>så får vi hver vår!</p>
13415
13416 <p>Lage mer av en ting,
13417 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13418 <br>Deler ideer med enhver
13419 <br>Det er derfor kopiering
13420 <br>er
13421 <br>MORSOMT!</p>
13422 </blockquote></p>
13423
13424 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13425 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13426 (at) nuug.no.</p>
13427
13428       </div>
13429       <div class="tags">
13430
13431
13432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13433
13434
13435       </div>
13436     </div>
13437     <div class="padding"></div>
13438
13439     <div class="entry">
13440       <div class="title">
13441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13442       </div>
13443       <div class="date">
13444          9th November 2010
13445       </div>
13446       <div class="body">
13447         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13448 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13449 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13450 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13451 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13452 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13453 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13454 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13455
13456 <p><blockquote>
13457 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13458 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13459 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13460 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13461
13462 <p>Hei.</p>
13463
13464 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13465 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13466 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13467
13468 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13469 søke på i &lt;URL:
13470 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13471 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13472 &lt;URL:
13473 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13474
13475 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13476 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13477
13478 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13479 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13480 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13481 gjøre egne søk.</p>
13482
13483 <p>Vennlig hilsen,
13484 <br>--
13485 <br>Petter Reinholdtsen
13486 </blockquote></p>
13487
13488 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
13489
13490 <p><blockquote>
13491 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13492 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
13493 <br>To: Petter Reinholdtsen
13494 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13495
13496 <p>Viser til e-post av 2. november.
13497
13498 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13499 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13500 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13501 personopplysninger.</p>
13502
13503 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13504 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
13505
13506 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13507 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13508 finner her:
13509 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
13510
13511 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13512 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13513 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13514 opp.</p>
13515
13516 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13517 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13518 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13519 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13520 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13521 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
13522
13523 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13524 overvåke med kamera, se lenke:
13525 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
13526
13527 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13528 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13529 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13530 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13531 kameraet anmeldes til politiet.</p>
13532
13533 <p>Med vennlig hilsen</p>
13534
13535 <p>Maria Bakke
13536 <br>Juridisk veiledningstjeneste
13537 <br>Datatilsynet</p>
13538 </blockquote></p>
13539
13540 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13541 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13542 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13543 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13544 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13545 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13546 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13547 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13548 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13549 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13550 konsekvenser.</p>
13551
13552 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13553 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13554 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13555 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13556 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13557 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13558 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
13559
13560       </div>
13561       <div class="tags">
13562
13563
13564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13565
13566
13567       </div>
13568     </div>
13569     <div class="padding"></div>
13570
13571     <div class="entry">
13572       <div class="title">
13573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13574       </div>
13575       <div class="date">
13576          1st November 2010
13577       </div>
13578       <div class="body">
13579         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13580 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13581 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13582 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13583
13584 <p><ul>
13585
13586 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13587 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13588 XML feature extracts via
13589 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
13590 nedlastingssider</a>.</li>
13591
13592 <li>Geofabric tilbyr
13593 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
13594 XML</a>,
13595 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
13596 protobuf binærformat</a> og
13597 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
13598 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
13599
13600 <li>Frikart.no tilbyr
13601 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
13602 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
13603
13604 </ul></p>
13605
13606 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13607 dermed være noe for enhver smak.</p>
13608
13609       </div>
13610       <div class="tags">
13611
13612
13613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13614
13615
13616       </div>
13617     </div>
13618     <div class="padding"></div>
13619
13620     <div class="entry">
13621       <div class="title">
13622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
13623       </div>
13624       <div class="date">
13625         30th October 2010
13626       </div>
13627       <div class="body">
13628         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13629 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
13630 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
13631 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13632 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
13633 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
13634
13635 <p><blockquote>
13636 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13637 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13638 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13639 nødvendige forkunnskapen."</p>
13640
13641 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13642 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13643 er å forlede leseren.</p>
13644
13645 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13646 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
13647
13648 <p>Anbefaler forresten å lese
13649 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
13650 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13651 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13652 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13653 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13654 opp under.</p>
13655 </blockquote></p>
13656
13657 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13658 NRKBeta:</p>
13659
13660 <p><blockquote>
13661 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13662 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
13663 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13664 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13665 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
13666
13667 <p>Hei Petter.
13668 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13669 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13670 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13671 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13672
13673 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13674 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13675 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13676
13677 <p>Med hilsen,
13678 <br>-anders</p>
13679
13680 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
13681 </blockquote></p>
13682
13683 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13684 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13685 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13686 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13687 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
13688
13689 <p><blockquote>
13690 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
13691 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13692 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
13693 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
13694 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13695 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13696 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
13697
13698 <p>[Anders Hofseth]
13699 <br>> Hei Petter.</p>
13700
13701 <p>Hei.</p>
13702
13703 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13704 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13705 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13706 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13707
13708 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13709 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
13710
13711 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13712 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13713 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
13714
13715 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
13716 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
13717 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
13718 det.</p>
13719
13720 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
13721 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
13722 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
13723
13724 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
13725 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13726 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13727
13728 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
13729 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
13730 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
13731 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
13732 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
13733 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
13734 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
13735
13736 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
13737 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
13738 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
13739
13740 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
13741 titt på
13742 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
13743 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
13744
13745 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
13746 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
13747 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
13748 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
13749 langt på overtid.</p>
13750
13751 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
13752
13753 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
13754 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
13755 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
13756 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
13757 ryggraden på plass.</p>
13758
13759 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
13760
13761 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
13762 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
13763 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
13764 NRK1. :)</p>
13765
13766 <p>Vennlig hilsen,
13767 <br>--
13768 <br>Petter Reinholdtsen</p>
13769
13770       </div>
13771       <div class="tags">
13772
13773
13774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13775
13776
13777       </div>
13778     </div>
13779     <div class="padding"></div>
13780
13781     <div class="entry">
13782       <div class="title">
13783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
13784       </div>
13785       <div class="date">
13786         17th October 2010
13787       </div>
13788       <div class="body">
13789         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
13790 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
13791 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
13792 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
13793 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
13794 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
13795 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
13796 leveranser.</p>
13797
13798 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
13799 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
13800 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
13801 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
13802 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
13803 støtter.</p>
13804
13805 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
13806 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
13807 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
13808 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
13809 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
13810 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
13811 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
13812 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
13813 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
13814 fungere:</p>
13815
13816 <p><blockquote>
13817 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13818 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13819 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13820 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13821 </blockquote></p>
13822
13823 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13824 VT100-spesifikasjonen.</p>
13825
13826 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13827 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
13828
13829 <p><blockquote>
13830 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13831 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13832 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13833 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13834 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13835 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13836 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13837 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13838 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13839 Opera 9, etc.
13840 </blockquote></p>
13841
13842 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13843 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13844 nettlesere?</p>
13845
13846 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13847 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13848 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13849 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13850 i anbudsutlysninger?</p>
13851
13852 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13853 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
13854 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13855 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13856 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
13857
13858       </div>
13859       <div class="tags">
13860
13861
13862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13863
13864
13865       </div>
13866     </div>
13867     <div class="padding"></div>
13868
13869     <div class="entry">
13870       <div class="title">
13871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
13872       </div>
13873       <div class="date">
13874         14th October 2010
13875       </div>
13876       <div class="body">
13877         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13878 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13879 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
13880 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
13881 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
13882 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13883 så langt.</p>
13884
13885 <p><blockquote>
13886 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13887 <br>From: Petter Reinholdtsen
13888 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
13889 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13890
13891 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13892 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13893 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13894 bruksvilkårene[2]:</p>
13895
13896 <p><blockquote>
13897   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13898   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13899   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13900 </blockquote></p>
13901
13902 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13903 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13904 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
13905
13906 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13907 bil?</p>
13908
13909 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13910 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13911 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13912 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13913 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13914 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13915 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13916 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
13917
13918 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
13919 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
13920 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
13921
13922 <p>Vennlig hilsen,
13923 <br>--
13924 <br>Petter Reinholdtsen
13925 </blockquote></p>
13926
13927 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
13928
13929 <p><blockquote>
13930 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13931 <br>From: Henok Tesfazghi
13932 <br>To: Petter Reinholdtsen
13933 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13934
13935 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
13936
13937 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13938 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13939 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13940 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13941 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13942 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13943 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13944 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13945 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
13946
13947 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13948 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13949 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13950 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13951 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
13952
13953 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13954 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13955 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13956 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13957 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13958 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13959 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
13960
13961 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13962 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13963 se lenke:
13964 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
13965 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
13966
13967
13968 <p>Vennlig hilsen
13969 <br>Henok Tesfazghi
13970 <br>Rådgiver, Datatilsynet
13971 </blockquote></p>
13972
13973 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13974 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13975 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
13976
13977       </div>
13978       <div class="tags">
13979
13980
13981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13982
13983
13984       </div>
13985     </div>
13986     <div class="padding"></div>
13987
13988     <div class="entry">
13989       <div class="title">
13990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13991       </div>
13992       <div class="date">
13993         14th October 2010
13994       </div>
13995       <div class="body">
13996         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13997 stemmer i debatten.</p>
13998
13999 <p><ul>
14000
14001 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14002   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14003   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14004   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14005
14006 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14007   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14008   oppdagelsen fra EFN.</li>
14009
14010 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14011   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14012   Dagbladet</li>
14013
14014 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14015   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14016
14017 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14018 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14019
14020 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14021   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14022   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14023   årene.</li>
14024
14025 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14026   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14027   Bjørn Remseth i EFN</li>
14028
14029 </ul></p>
14030
14031       </div>
14032       <div class="tags">
14033
14034
14035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14036
14037
14038       </div>
14039     </div>
14040     <div class="padding"></div>
14041
14042     <div class="entry">
14043       <div class="title">
14044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14045       </div>
14046       <div class="date">
14047          1st October 2010
14048       </div>
14049       <div class="body">
14050         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14051 talks</a> kringkastet på
14052 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14053 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14054 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14055 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14056 mine favoritter er
14057 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14058 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14059 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14060 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14061 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14062 undertekster.  Registrer deg på
14063 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14064 dag!</p>
14065
14066 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14067 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14068 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14069 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14070 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14071 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14072 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14073 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14074 ser i dag ut til å være
14075 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14076 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14077
14078       </div>
14079       <div class="tags">
14080
14081
14082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14083
14084
14085       </div>
14086     </div>
14087     <div class="padding"></div>
14088
14089     <div class="entry">
14090       <div class="title">
14091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14092       </div>
14093       <div class="date">
14094         23rd September 2010
14095       </div>
14096       <div class="body">
14097         <p>Jeg er med i
14098 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14099 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14100 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14101 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14102 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14103 lese.</p>
14104
14105 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14106 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14107 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14108 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14109 Bilkollektivet.
14110 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14111 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14112 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14113 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14114 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14115 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14116 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14117 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14118 2010-08-26:</p>
14119
14120 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14121 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14122 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14123
14124 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14125 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14126 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14127 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14128 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14129
14130       </div>
14131       <div class="tags">
14132
14133
14134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14135
14136
14137       </div>
14138     </div>
14139     <div class="padding"></div>
14140
14141     <div class="entry">
14142       <div class="title">
14143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14144       </div>
14145       <div class="date">
14146         22nd September 2010
14147       </div>
14148       <div class="body">
14149         <p>For ca. et og et halvt år siden
14150 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14151 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14152 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14153 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14154 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14155 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14156 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14157
14158 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14159 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14160 automatisk over i
14161 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14162 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14163 OSM-dumpen for Norge.</p>
14164
14165       </div>
14166       <div class="tags">
14167
14168
14169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14170
14171
14172       </div>
14173     </div>
14174     <div class="padding"></div>
14175
14176     <div class="entry">
14177       <div class="title">
14178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14179       </div>
14180       <div class="date">
14181         15th September 2010
14182       </div>
14183       <div class="body">
14184         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14185 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14186 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14187 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14188 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14189 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14190 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14191
14192 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14193 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14194 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14195
14196 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14197 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14198 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14199 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14200 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14201 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14202 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14203 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14204
14205 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14206 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14207 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14208 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14209 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14210 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14211 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14212 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14213
14214       </div>
14215       <div class="tags">
14216
14217
14218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14219
14220
14221       </div>
14222     </div>
14223     <div class="padding"></div>
14224
14225     <div class="entry">
14226       <div class="title">
14227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14228       </div>
14229       <div class="date">
14230          7th September 2010
14231       </div>
14232       <div class="body">
14233         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14234 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14235 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14236 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14237 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14238 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14239 som er tilgjengelig på
14240 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14241 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14242 kan kjøpe for penger får til.</p>
14243
14244 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14245 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14246 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14247 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14248 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14249 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14250 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14251 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14252 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14253 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14254
14255       </div>
14256       <div class="tags">
14257
14258
14259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14260
14261
14262       </div>
14263     </div>
14264     <div class="padding"></div>
14265
14266     <div class="entry">
14267       <div class="title">
14268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14269       </div>
14270       <div class="date">
14271         31st August 2010
14272       </div>
14273       <div class="body">
14274         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14275 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14276 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14277 behandling</a> i Stortinget.
14278 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14279 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14280
14281 <p>Håper det får flertall.</p>
14282
14283       </div>
14284       <div class="tags">
14285
14286
14287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14288
14289
14290       </div>
14291     </div>
14292     <div class="padding"></div>
14293
14294     <div class="entry">
14295       <div class="title">
14296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14297       </div>
14298       <div class="date">
14299         28th August 2010
14300       </div>
14301       <div class="body">
14302         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14303 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14304 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14305 nettopp over en
14306 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14307 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14308 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14309 veldig sans for piloten omtalt i <a
14310 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14311 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14312 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14313 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14314 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14315 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14316 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14317 tiltakene.</p>
14318
14319 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14320 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14321 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14322 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14323 problemet.</p>
14324
14325 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14326 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14327 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14328 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14329 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14330 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14331
14332       </div>
14333       <div class="tags">
14334
14335
14336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14337
14338
14339       </div>
14340     </div>
14341     <div class="padding"></div>
14342
14343     <div class="entry">
14344       <div class="title">
14345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14346       </div>
14347       <div class="date">
14348         26th August 2010
14349       </div>
14350       <div class="body">
14351         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14352 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14353 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14354 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14355 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14356 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14357 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14358 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14359 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14360 Løsningen leveres av
14361 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14362 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14363 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14364 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14365 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14366 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14367 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14368 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14369 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14370
14371       </div>
14372       <div class="tags">
14373
14374
14375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14376
14377
14378       </div>
14379     </div>
14380     <div class="padding"></div>
14381
14382     <div class="entry">
14383       <div class="title">
14384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14385       </div>
14386       <div class="date">
14387         23rd August 2010
14388       </div>
14389       <div class="body">
14390         <p>I Norge pågår en prosess for å
14391 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14392 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14393 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14394 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14395 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14396 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14397 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14398 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14399 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14400 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14401 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14402 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14403 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14404
14405 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14406 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14407 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14408 etter land.  En
14409 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14410 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14411 der valgkomisjonen har valgt
14412 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14413 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14414 valgsystemet.</p>
14415
14416 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14417 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14418 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14419 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14420
14421 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14422 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14423 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14424 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14425 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14426 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14427 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14428
14429       </div>
14430       <div class="tags">
14431
14432
14433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14434
14435
14436       </div>
14437     </div>
14438     <div class="padding"></div>
14439
14440     <div class="entry">
14441       <div class="title">
14442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14443       </div>
14444       <div class="date">
14445         21st August 2010
14446       </div>
14447       <div class="body">
14448         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14449 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14450 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14451 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14452 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14453 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14454 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14455 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14456 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14457 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14458 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14459 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14460 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14461 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14462 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14463 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14464 utgangspunkt i den.</p>
14465
14466 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14467 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14468 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14469 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14470 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14471 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14472 klienten om til en tjener.</p>
14473
14474 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14475 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14476 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14477 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14478 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14479 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14480 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14481
14482 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14483 samle notater og referanser på <a
14484 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
14485 der hvis du er nysgjerrig.</p>
14486
14487       </div>
14488       <div class="tags">
14489
14490
14491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14492
14493
14494       </div>
14495     </div>
14496     <div class="padding"></div>
14497
14498     <div class="entry">
14499       <div class="title">
14500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
14501       </div>
14502       <div class="date">
14503         18th August 2010
14504       </div>
14505       <div class="body">
14506         <p>Jeg kjøpte nettopp to
14507 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
14508 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14509 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14510 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14511 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14512 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14513 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14514 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
14515
14516 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14517 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14518 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14519 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14520 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14521 firmwaren. :)</p>
14522
14523 <ul>
14524 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
14525 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
14526 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
14527 </ul>
14528
14529       </div>
14530       <div class="tags">
14531
14532
14533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14534
14535
14536       </div>
14537     </div>
14538     <div class="padding"></div>
14539
14540     <div class="entry">
14541       <div class="title">
14542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
14543       </div>
14544       <div class="date">
14545         22nd July 2010
14546       </div>
14547       <div class="body">
14548         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14549 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14550 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14551 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14552 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14553 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14554 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
14555
14556 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14557 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14558 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14559 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14560 fornøyd.</p>
14561
14562 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14563 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14564 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14565
14566 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14567 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14568 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14569 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14570 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14571
14572       </div>
14573       <div class="tags">
14574
14575
14576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14577
14578
14579       </div>
14580     </div>
14581     <div class="padding"></div>
14582
14583     <div class="entry">
14584       <div class="title">
14585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14586       </div>
14587       <div class="date">
14588          8th July 2010
14589       </div>
14590       <div class="body">
14591         <p>De siste dagene har Aftenposten
14592 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
14593 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
14594 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14595 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14596 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14597 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14598 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14599 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
14600 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14601 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14602 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14603 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14604 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14605 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14606 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14607 Office.</p>
14608
14609 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14610 offentlig myndighet?</p>
14611
14612       </div>
14613       <div class="tags">
14614
14615
14616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14617
14618
14619       </div>
14620     </div>
14621     <div class="padding"></div>
14622
14623     <div class="entry">
14624       <div class="title">
14625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
14626       </div>
14627       <div class="date">
14628         16th June 2010
14629       </div>
14630       <div class="body">
14631         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
14632 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14633 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14634 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14635 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14636 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14637 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14638 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14639 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14640 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14641 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
14642
14643 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
14644 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
14645
14646 <blockquote>
14647 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
14648
14649 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14650 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14651 hver enhet.</p>
14652
14653 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14654 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14655 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
14656
14657 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14658 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14659 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
14660 </blockquote>
14661
14662 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14663 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14664 håndheves strengt.</p>
14665
14666       </div>
14667       <div class="tags">
14668
14669
14670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14671
14672
14673       </div>
14674     </div>
14675     <div class="padding"></div>
14676
14677     <div class="entry">
14678       <div class="title">
14679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
14680       </div>
14681       <div class="date">
14682         12th June 2010
14683       </div>
14684       <div class="body">
14685         <p>Veldig glad for å oppdage via
14686 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
14687 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14688 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14689 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14690 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14691 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14692 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14693 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14694 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14695 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14696 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14697 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14698 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14699 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14700 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14701 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14702 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14703 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14704 anstrenge oss for å beholde.</p>
14705
14706       </div>
14707       <div class="tags">
14708
14709
14710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14711
14712
14713       </div>
14714     </div>
14715     <div class="padding"></div>
14716
14717     <div class="entry">
14718       <div class="title">
14719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
14720       </div>
14721       <div class="date">
14722          9th June 2010
14723       </div>
14724       <div class="body">
14725         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
14726 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
14727 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
14728 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
14729 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
14730 blygsel:</p>
14731
14732 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
14733 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
14734 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
14735 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
14736 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
14737 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
14738
14739 <p>En <a
14740 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
14741 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
14742 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
14743 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
14744 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
14745 nettet sendte meg til
14746 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
14747 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
14748
14749 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
14750 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
14751 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
14752 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
14753 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
14754
14755 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
14756 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
14757 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
14758 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
14759 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
14760 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
14761 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
14762 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
14763 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
14764
14765 <blockquote>
14766 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
14767 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
14768 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
14769 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
14770 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
14771 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
14772 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
14773 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
14774
14775 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14776 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14777 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14778 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
14779 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
14780 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
14781 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
14782 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
14783 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
14784 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
14785
14786 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
14787 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
14788 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
14789 administrasjon av brukarar.</p>
14790
14791 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
14792 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
14793 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
14794 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
14795 arbeid.</p>
14796 </blockquote>
14797
14798 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
14799 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
14800 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
14801 minner.</p>
14802
14803       </div>
14804       <div class="tags">
14805
14806
14807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14808
14809
14810       </div>
14811     </div>
14812     <div class="padding"></div>
14813
14814     <div class="entry">
14815       <div class="title">
14816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
14817       </div>
14818       <div class="date">
14819          2nd June 2010
14820       </div>
14821       <div class="body">
14822         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14823 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
14824 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14825 fikset på togproblemene i Norge.</p>
14826
14827 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14828 effekt på området der?</p>
14829
14830       </div>
14831       <div class="tags">
14832
14833
14834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14835
14836
14837       </div>
14838     </div>
14839     <div class="padding"></div>
14840
14841     <div class="entry">
14842       <div class="title">
14843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
14844       </div>
14845       <div class="date">
14846         21st May 2010
14847       </div>
14848       <div class="body">
14849         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14850 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14851 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14852 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
14853
14854 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14855 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14856 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
14857
14858 <pre>
14859 Flytoget Airport Express Train
14860
14861 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14862 Kategori         : Voksen
14863 Pris             : Nok 170,00
14864 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14865 Betaling         : Kontant
14866 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14867 Utstedt:         : 08.05.10
14868 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14869 Billetttype      : Enkeltbillett
14870
14871 102-1015-100508-48382-01-08
14872 </pre>
14873
14874 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14875 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
14876 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14877 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14878 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14879 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
14880
14881 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14882 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14883 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
14884
14885 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
14886
14887 <pre>
14888 Romnummer 727
14889 Hurtigruten
14890 Midnatsol
14891 Reinholdtsen
14892 Petter
14893 Bookingno: SAX69   0742193
14894 Harstad-Bergen
14895 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14896 Lugar fra Risøyhamn
14897 Kost: FRO=4
14898 </pre>
14899
14900 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14901 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
14902 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
14903
14904       </div>
14905       <div class="tags">
14906
14907
14908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14909
14910
14911       </div>
14912     </div>
14913     <div class="padding"></div>
14914
14915     <div class="entry">
14916       <div class="title">
14917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
14918       </div>
14919       <div class="date">
14920          6th March 2010
14921       </div>
14922       <div class="body">
14923         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
14924 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14925 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14926 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14927 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14928 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14929 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14930 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
14931
14932 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
14933
14934       </div>
14935       <div class="tags">
14936
14937
14938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14939
14940
14941       </div>
14942     </div>
14943     <div class="padding"></div>
14944
14945     <div class="entry">
14946       <div class="title">
14947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
14948       </div>
14949       <div class="date">
14950          3rd March 2010
14951       </div>
14952       <div class="body">
14953         <p>Den norske bokbransjen har
14954 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
14955 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
14956 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
14957 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14958 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14959 eller nei.
14960 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
14961 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14962 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14963 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14964 gjerne gjøre for min del.</p>
14965
14966 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14967 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14968 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14969 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14970 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14971 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14972 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
14973
14974 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14975 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14976 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14977 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14978 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14979 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
14980 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14981 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14982 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
14983 der</a> for å se hva de har.
14984
14985       </div>
14986       <div class="tags">
14987
14988
14989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14990
14991
14992       </div>
14993     </div>
14994     <div class="padding"></div>
14995
14996     <div class="entry">
14997       <div class="title">
14998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14999       </div>
15000       <div class="date">
15001         29th January 2010
15002       </div>
15003       <div class="body">
15004         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15005 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15006 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15007 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15008
15009 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15010 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15011 til artikkelen og
15012 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15013 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15014
15015 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15016 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15017 platforme.</blockquote></p>
15018
15019 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15020
15021       </div>
15022       <div class="tags">
15023
15024
15025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15026
15027
15028       </div>
15029     </div>
15030     <div class="padding"></div>
15031
15032     <div class="entry">
15033       <div class="title">
15034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15035       </div>
15036       <div class="date">
15037         30th December 2009
15038       </div>
15039       <div class="body">
15040         <p>Via Slashdot fant jeg en
15041 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15042 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15043 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15044 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15045 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15046
15047 <p>Oppdatering: Kom over
15048 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15049 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15050 på flyplassene.</p>
15051
15052       </div>
15053       <div class="tags">
15054
15055
15056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15057
15058
15059       </div>
15060     </div>
15061     <div class="padding"></div>
15062
15063     <div class="entry">
15064       <div class="title">
15065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15066       </div>
15067       <div class="date">
15068         17th December 2009
15069       </div>
15070       <div class="body">
15071         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15072 av en avgjørelse på årsmøtet i
15073 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15074 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15075 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15076 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15077 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15078 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15079 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15080 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15081 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15082 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15083 til å arrangere
15084 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15085 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15086 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15087 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15088 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15089 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15090 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15091 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15092 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15093 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15094 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15095 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15096 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15097 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15098 Resten er historie. :)</p>
15099
15100       </div>
15101       <div class="tags">
15102
15103
15104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15105
15106
15107       </div>
15108     </div>
15109     <div class="padding"></div>
15110
15111     <div class="entry">
15112       <div class="title">
15113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15114       </div>
15115       <div class="date">
15116          8th December 2009
15117       </div>
15118       <div class="body">
15119         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15120 TV.  Foredraget om
15121 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15122 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15123 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15124 teksting av video skulle gjøres.</p>
15125
15126 <p>NUUG har vært involvert i
15127 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15128 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15129 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15130
15131 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15132 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15133 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15134 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15135 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15136
15137       </div>
15138       <div class="tags">
15139
15140
15141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15142
15143
15144       </div>
15145     </div>
15146     <div class="padding"></div>
15147
15148     <div class="entry">
15149       <div class="title">
15150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15151       </div>
15152       <div class="date">
15153         12th November 2009
15154       </div>
15155       <div class="body">
15156         <p>Dagens
15157 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15158 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15159 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15160 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15161 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15162 interesse.</p>
15163
15164 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15165 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15166 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15167 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15168 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15169 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15170 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15171 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15172 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15173 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15174
15175 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15176 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15177 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15178 nok fortsette å bruke data fra
15179 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15180 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15181 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15182
15183 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15184 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15185 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15186 er ubrukelig til dette.</p>
15187
15188 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15189 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15190 nye i stedet</a>.</p>
15191
15192       </div>
15193       <div class="tags">
15194
15195
15196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15197
15198
15199       </div>
15200     </div>
15201     <div class="padding"></div>
15202
15203     <div class="entry">
15204       <div class="title">
15205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15206       </div>
15207       <div class="date">
15208          6th November 2009
15209       </div>
15210       <div class="body">
15211         <p>Det er svært gledelig å se at
15212 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15213 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15214 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15215 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15216 behandlet, som har
15217 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15218 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15219 Polen.</p>
15220
15221 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15222 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15223 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15224 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15225 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15226 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15227 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15228 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15229 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15230 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15231 publiserer, ikke noen andre.</p>
15232
15233 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15234 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15235
15236       </div>
15237       <div class="tags">
15238
15239
15240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15241
15242
15243       </div>
15244     </div>
15245     <div class="padding"></div>
15246
15247     <div class="entry">
15248       <div class="title">
15249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15250       </div>
15251       <div class="date">
15252          2nd November 2009
15253       </div>
15254       <div class="body">
15255         <p>Under helgens utviklersamling i
15256 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15257 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15258 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15259 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15260 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15261 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15262 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15263 hjertelig velkommen til
15264 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15265 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15266
15267 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15268 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15269 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15270 GNU.</blockquote>
15271
15272       </div>
15273       <div class="tags">
15274
15275
15276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15277
15278
15279       </div>
15280     </div>
15281     <div class="padding"></div>
15282
15283     <div class="entry">
15284       <div class="title">
15285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15286       </div>
15287       <div class="date">
15288         30th October 2009
15289       </div>
15290       <div class="body">
15291         <p>Min hovedbankforbindelse,
15292 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15293 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15294 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15295 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15296 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15297 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15298 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15299 BankID-avtalen.</p>
15300
15301 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15302 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15303 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15304 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15305 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15306 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15307 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15308 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15309 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15310 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15311 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15312 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15313 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15314
15315 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15316 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15317 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15318 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15319 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15320 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15321 passord.</p>
15322
15323
15324 <p>I postbankens
15325 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15326 for BankID</a> står følgende:</p>
15327
15328 <blockquote>
15329   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15330
15331   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15332   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15333   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15334   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15335   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15336   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15337   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15338 </blockquote>
15339
15340 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15341 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15342 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15343 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15344 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15345 for å få BankID.</p>
15346
15347 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15348 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15349 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15350 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15351 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15352 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15353
15354 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15355 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15356 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15357 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15358 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15359 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15360 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15361 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15362 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15363
15364 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15365 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15366 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15367 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15368 begrensing.</p>
15369
15370 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15371 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15372 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15373 nettbankkontroll over egne midler. :(
15374
15375 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15376 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15377 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15378 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15379 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15380 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15381 til BankID-modellen.</p>
15382
15383       </div>
15384       <div class="tags">
15385
15386
15387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15388
15389
15390       </div>
15391     </div>
15392     <div class="padding"></div>
15393
15394     <div class="entry">
15395       <div class="title">
15396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15397       </div>
15398       <div class="date">
15399         10th October 2009
15400       </div>
15401       <div class="body">
15402         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15403 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15404 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15405 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15406 resultatet fra den rettsaken.</p>
15407
15408 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15409 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15410 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15411 sensur".  Jeg tok en titt på
15412 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15413 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15414 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15415 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15416 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15417 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15418 korrekt sitert.</p>
15419
15420 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15421 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15422 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15423 musikkbransjenes egne tall?  De har
15424 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15425 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15426 bruk av musikk.</p>
15427
15428       </div>
15429       <div class="tags">
15430
15431
15432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15433
15434
15435       </div>
15436     </div>
15437     <div class="padding"></div>
15438
15439     <div class="entry">
15440       <div class="title">
15441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15442       </div>
15443       <div class="date">
15444         23rd September 2009
15445       </div>
15446       <div class="body">
15447         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15448 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15449 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15450 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15451 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15452 en
15453 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15454 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15455 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15456 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15457 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15458 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15459 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15460 papirbøker.</p>
15461
15462 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15463 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15464 DRM må anses som et kjøp.</p>
15465
15466       </div>
15467       <div class="tags">
15468
15469
15470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15471
15472
15473       </div>
15474     </div>
15475     <div class="padding"></div>
15476
15477     <div class="entry">
15478       <div class="title">
15479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15480       </div>
15481       <div class="date">
15482         23rd August 2009
15483       </div>
15484       <div class="body">
15485         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
15486 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
15487 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
15488 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
15489 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
15490
15491 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
15492 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
15493 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
15494 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
15495
15496 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
15497 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
15498 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
15499 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
15500 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
15501 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
15502 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
15503 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
15504
15505 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
15506 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
15507 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
15508 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
15509 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
15510 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
15511 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
15512 ikke har sjøkart i båten.</p>
15513
15514 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
15515 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
15516 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
15517 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
15518 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
15519 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
15520 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
15521
15522 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
15523 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
15524 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
15525 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
15526 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
15527
15528 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
15529 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
15530 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
15531
15532 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
15533 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
15534 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
15535 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
15536 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
15537 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
15538
15539       </div>
15540       <div class="tags">
15541
15542
15543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15544
15545
15546       </div>
15547     </div>
15548     <div class="padding"></div>
15549
15550     <div class="entry">
15551       <div class="title">
15552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
15553       </div>
15554       <div class="date">
15555          9th July 2009
15556       </div>
15557       <div class="body">
15558         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
15559 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
15560 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15561 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15562 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15563 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15564 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15565 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15566 UTKAST</a>".</p>
15567
15568 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15569 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15570 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15571 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15572 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15573 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15574 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15575 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15576 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15577 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15578
15579       </div>
15580       <div class="tags">
15581
15582
15583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15584
15585
15586       </div>
15587     </div>
15588     <div class="padding"></div>
15589
15590     <div class="entry">
15591       <div class="title">
15592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
15593       </div>
15594       <div class="date">
15595          6th July 2009
15596       </div>
15597       <div class="body">
15598         <p>Jeg ble glad da regjeringen
15599 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
15600 versjon 2 av
15601 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
15602 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
15603 faktisk var vedtatt etter
15604 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
15605 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
15606 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
15607 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
15608 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15609 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15610 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15611 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15612 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15613 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15614 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15615 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15616 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15617 lyden.</p>
15618
15619 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15620 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15621 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15622 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15623 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15624 mot dette i
15625 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
15626 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
15627
15628 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
15629 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
15630 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15631 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
15632
15633       </div>
15634       <div class="tags">
15635
15636
15637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15638
15639
15640       </div>
15641     </div>
15642     <div class="padding"></div>
15643
15644     <div class="entry">
15645       <div class="title">
15646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
15647       </div>
15648       <div class="date">
15649         26th June 2009
15650       </div>
15651       <div class="body">
15652         <p>I
15653 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
15654 sin høringsuttalelse</a> til
15655 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
15656 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
15657 de av seg følgende FUD-perle:</p>
15658
15659 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15660   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15661   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15662   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15663   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15664   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15665   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15666   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15667   standarder."</blockquote></p>
15668
15669 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15670 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15671 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15672 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15673 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
15674 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15675 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
15676
15677 under standardisering via IETF, med
15678 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
15679 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
15680 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15681 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15682 jeg ikke finner tegn til at <a
15683 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
15684 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
15685 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15686 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15687 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15688 til FLAC.</p>
15689
15690 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15691 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15692 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
15693
15694       </div>
15695       <div class="tags">
15696
15697
15698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15699
15700
15701       </div>
15702     </div>
15703     <div class="padding"></div>
15704
15705     <div class="entry">
15706       <div class="title">
15707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
15708       </div>
15709       <div class="date">
15710         17th June 2009
15711       </div>
15712       <div class="body">
15713         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
15714 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15715 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
15716 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
15717 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
15718 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
15719 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
15720 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
15721 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
15722 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
15723 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
15724 stemmene har vært oppbevart.</p>
15725
15726 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
15727 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
15728 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
15729 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
15730 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
15731 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
15732 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
15733 innført.</p>
15734
15735 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
15736 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
15737 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
15738 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
15739 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
15740 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
15741 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
15742
15743       </div>
15744       <div class="tags">
15745
15746
15747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15748
15749
15750       </div>
15751     </div>
15752     <div class="padding"></div>
15753
15754     <div class="entry">
15755       <div class="title">
15756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
15757       </div>
15758       <div class="date">
15759         19th May 2009
15760       </div>
15761       <div class="body">
15762         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15763 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
15764 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
15765 uttalelsene som er kommet inn til
15766 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
15767 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
15768 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
15769 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
15770 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
15771 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
15772 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
15773 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15774 bidrar positivt.</p>
15775
15776       </div>
15777       <div class="tags">
15778
15779
15780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15781
15782
15783       </div>
15784     </div>
15785     <div class="padding"></div>
15786
15787     <div class="entry">
15788       <div class="title">
15789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
15790       </div>
15791       <div class="date">
15792         17th May 2009
15793       </div>
15794       <div class="body">
15795         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15796 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15797 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15798 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
15799 dager siden kom
15800 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
15801 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
15802 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
15803 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
15804 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
15805
15806 <blockquote>
15807 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
15808 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
15809 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
15810 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
15811 </blockquote>
15812
15813 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
15814 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15815 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
15816 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
15817 Copyright Treaty Work?</a></p>
15818
15819 <p>Fant lenkene via <a
15820 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
15821 på Slashdot</a>.</p>
15822
15823       </div>
15824       <div class="tags">
15825
15826
15827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15828
15829
15830       </div>
15831     </div>
15832     <div class="padding"></div>
15833
15834     <div class="entry">
15835       <div class="title">
15836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
15837       </div>
15838       <div class="date">
15839         16th May 2009
15840       </div>
15841       <div class="body">
15842         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15843 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15844 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15845 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15846 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15847 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15848 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15849 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15850 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15851 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15852 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15853 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15854 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15855 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
15856
15857 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15858 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15859 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15860 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15861 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15862 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15863 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15864 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15865 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15866 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15867 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15868 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15869 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15870 er tilgjengelig i eksporten.</p>
15871
15872 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15873 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15874 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15875 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15876 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
15877
15878 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15879 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15880 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15881 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15882 ham.</p>
15883
15884 <p>Høres dette interessant ut, besøk
15885 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
15886 titt.</p>
15887
15888       </div>
15889       <div class="tags">
15890
15891
15892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15893
15894
15895       </div>
15896     </div>
15897     <div class="padding"></div>
15898
15899     <div class="entry">
15900       <div class="title">
15901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
15902       </div>
15903       <div class="date">
15904         16th May 2009
15905       </div>
15906       <div class="body">
15907         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
15908 og
15909 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
15910 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15911 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15912 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15913 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15914 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15915 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15916 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15917 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15918 Osloområdet.</p>
15919
15920       </div>
15921       <div class="tags">
15922
15923
15924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
15925
15926
15927       </div>
15928     </div>
15929     <div class="padding"></div>
15930
15931     <div class="entry">
15932       <div class="title">
15933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
15934       </div>
15935       <div class="date">
15936         10th May 2009
15937       </div>
15938       <div class="body">
15939         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
15940 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
15941 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15942 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15943 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15944 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15945 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15946 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15947 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15948 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15949 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15950 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15951 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
15952 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15953 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
15954
15955 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15956 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15957 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15958 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15959 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15960 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15961 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
15962 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15963 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15964 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15965 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15966 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15967 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15968 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15969 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
15970 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15971 massemarkedet.</p>
15972
15973       </div>
15974       <div class="tags">
15975
15976
15977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15978
15979
15980       </div>
15981     </div>
15982     <div class="padding"></div>
15983
15984     <div class="entry">
15985       <div class="title">
15986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15987       </div>
15988       <div class="date">
15989          9th May 2009
15990       </div>
15991       <div class="body">
15992         <ul>
15993
15994 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15995 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15996 offentligheten.</li>
15997
15998 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15999 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16000
16001 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16002 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16003 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16004
16005 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16006 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16007 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16008
16009 </ul>
16010
16011       </div>
16012       <div class="tags">
16013
16014
16015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16016
16017
16018       </div>
16019     </div>
16020     <div class="padding"></div>
16021
16022     <div class="entry">
16023       <div class="title">
16024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16025       </div>
16026       <div class="date">
16027          7th May 2009
16028       </div>
16029       <div class="body">
16030         <p>Kom over
16031 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16032 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16033 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16034 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16035 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16036 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16037 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16038
16039       </div>
16040       <div class="tags">
16041
16042
16043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16044
16045
16046       </div>
16047     </div>
16048     <div class="padding"></div>
16049
16050     <div class="entry">
16051       <div class="title">
16052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16053       </div>
16054       <div class="date">
16055          2nd May 2009
16056       </div>
16057       <div class="body">
16058         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16059 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16060 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16061 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16062 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16063 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16064 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16065 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16066 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16067 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16068 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16069 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16070 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16071 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16072 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16073 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16074 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16075 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16076 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16077 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16078
16079 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16080 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16081 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16082 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16083 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16084 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16085 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16086 betydelige.</p>
16087
16088       </div>
16089       <div class="tags">
16090
16091
16092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16093
16094
16095       </div>
16096     </div>
16097     <div class="padding"></div>
16098
16099     <div class="entry">
16100       <div class="title">
16101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16102       </div>
16103       <div class="date">
16104         26th April 2009
16105       </div>
16106       <div class="body">
16107         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16108 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16109 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16110 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16111 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16112 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16113 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16114 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16115 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16116 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16117 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16118 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16119 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16120 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16121 I dag er den 70 år.</p>
16122
16123 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16124 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16125 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16126
16127       </div>
16128       <div class="tags">
16129
16130
16131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16132
16133
16134       </div>
16135     </div>
16136     <div class="padding"></div>
16137
16138     <div class="entry">
16139       <div class="title">
16140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16141       </div>
16142       <div class="date">
16143         24th April 2009
16144       </div>
16145       <div class="body">
16146         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16147 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16148 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16149 ting fra noen år tilbake.</p>
16150
16151 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16152 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16153 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16154 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16155 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16156 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16157 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16158 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16159 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16160 Norge AS</a> og
16161 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16162 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16163
16164 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16165 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16166 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16167 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16168 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16169 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16170 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16171
16172       </div>
16173       <div class="tags">
16174
16175
16176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16177
16178
16179       </div>
16180     </div>
16181     <div class="padding"></div>
16182
16183     <div class="entry">
16184       <div class="title">
16185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16186       </div>
16187       <div class="date">
16188         23rd April 2009
16189       </div>
16190       <div class="body">
16191         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16192 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16193 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16194 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16195 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16196 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16197
16198 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16199 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16200 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16201 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16202 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16203 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16204 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16205 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16206 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16207 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16208 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16209 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16210 som kunde.</p>
16211
16212 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16213 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16214 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16215 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16216 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16217 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16218 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16219
16220       </div>
16221       <div class="tags">
16222
16223
16224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16225
16226
16227       </div>
16228     </div>
16229     <div class="padding"></div>
16230
16231     <div class="entry">
16232       <div class="title">
16233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16234       </div>
16235       <div class="date">
16236         23rd April 2009
16237       </div>
16238       <div class="body">
16239         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16240 melder</a> at
16241 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16242 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16243 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16244 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16245 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16246 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16247 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16248 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16249 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16250 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16251 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16252 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16253 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16254 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16255
16256 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16257 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16258 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16259 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16260
16261 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16262 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16263 fortløpende.</p>
16264
16265
16266       </div>
16267       <div class="tags">
16268
16269
16270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16271
16272
16273       </div>
16274     </div>
16275     <div class="padding"></div>
16276
16277     <div class="entry">
16278       <div class="title">
16279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16280       </div>
16281       <div class="date">
16282         21st April 2009
16283       </div>
16284       <div class="body">
16285         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16286 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16287 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16288 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16289 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16290 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16291 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16292 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16293 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16294 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16295 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16296 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16297 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16298 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16299 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16300 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16301
16302       </div>
16303       <div class="tags">
16304
16305
16306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16307
16308
16309       </div>
16310     </div>
16311     <div class="padding"></div>
16312
16313     <div class="entry">
16314       <div class="title">
16315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16316       </div>
16317       <div class="date">
16318         17th April 2009
16319       </div>
16320       <div class="body">
16321         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16322 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16323 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16324 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16325 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16326 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16327 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16328 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16329 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16330 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16331 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16332 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16333 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16334 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16335 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16336 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16337
16338       </div>
16339       <div class="tags">
16340
16341
16342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16343
16344
16345       </div>
16346     </div>
16347     <div class="padding"></div>
16348
16349     <div class="entry">
16350       <div class="title">
16351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16352       </div>
16353       <div class="date">
16354         12th April 2009
16355       </div>
16356       <div class="body">
16357         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16358 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16359 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16360 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16361 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16362 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16363 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16364 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16365 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16366 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16367 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16368
16369 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16370 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16371 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16372 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16373 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16374 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16375 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16376 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16377
16378 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16379 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16380 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16381 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16382 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16383 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16384 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16385 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16386 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16387 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16388 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16389 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16390 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16391 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16392 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16393 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16394 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16395 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16396 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16397 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16398 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16399 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16400 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16401 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16402 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16403 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16404 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16405 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16406 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16407 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16408 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16409 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16410
16411       </div>
16412       <div class="tags">
16413
16414
16415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16416
16417
16418       </div>
16419     </div>
16420     <div class="padding"></div>
16421
16422     <div class="entry">
16423       <div class="title">
16424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16425       </div>
16426       <div class="date">
16427         10th April 2009
16428       </div>
16429       <div class="body">
16430         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16431 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16432 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16433 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16434 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16435 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16436 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16437 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16438 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16439
16440 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16441 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16442 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16443 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16444 rettet mot seg.</p>
16445
16446       </div>
16447       <div class="tags">
16448
16449
16450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16451
16452
16453       </div>
16454     </div>
16455     <div class="padding"></div>
16456
16457     <div class="entry">
16458       <div class="title">
16459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16460       </div>
16461       <div class="date">
16462         28th March 2009
16463       </div>
16464       <div class="body">
16465         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16466 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16467 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16468 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16469 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16470 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16471 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16472 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16473 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16474 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16475 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16476 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16477 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16478 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16479 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16480 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16481 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
16482 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
16483 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
16484 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
16485 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
16486 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
16487 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
16488 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
16489 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
16490 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
16491
16492 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
16493 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
16494 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
16495 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
16496 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
16497 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
16498 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
16499 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
16500 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
16501 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
16502 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
16503 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
16504 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
16505 unngå dette dumme.</p>
16506
16507 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
16508 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
16509 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
16510 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
16511 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
16512 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
16513 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
16514 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
16515
16516 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
16517 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
16518 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
16519 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
16520 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
16521 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
16522 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
16523 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
16524 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
16525 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
16526 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
16527 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
16528 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
16529 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
16530 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
16531 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
16532 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
16533 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
16534 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
16535 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
16536 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
16537 den måten.</p>
16538
16539 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
16540 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
16541 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
16542 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
16543 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
16544 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
16545 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
16546 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
16547 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
16548 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
16549 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
16550 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
16551 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
16552 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
16553
16554 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
16555 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
16556 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
16557 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
16558 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
16559 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
16560 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16561 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16562 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16563
16564       </div>
16565       <div class="tags">
16566
16567
16568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16569
16570
16571       </div>
16572     </div>
16573     <div class="padding"></div>
16574
16575     <div class="entry">
16576       <div class="title">
16577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16578       </div>
16579       <div class="date">
16580         27th March 2009
16581       </div>
16582       <div class="body">
16583         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16584 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16585 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16586 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16587 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16588 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16589 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
16590 antagelsene som legges til grunn.</p>
16591
16592 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
16593 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
16594 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
16595 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
16596 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
16597 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
16598 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
16599 middelalderen.</p>
16600
16601 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
16602 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
16603 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
16604 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
16605 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
16606 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
16607 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
16608 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
16609 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
16610 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
16611 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
16612 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
16613 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
16614 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
16615 dag.</p>
16616
16617 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
16618 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
16619 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
16620 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
16621 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
16622 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
16623 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
16624 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
16625 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
16626 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
16627 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
16628 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
16629 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
16630 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
16631 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
16632 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
16633 og matematikk.</p>
16634
16635 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
16636 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
16637 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
16638 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
16639 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
16640 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
16641 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
16642 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
16643 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
16644 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
16645 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
16646 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
16647 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
16648 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
16649 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
16650 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
16651
16652       </div>
16653       <div class="tags">
16654
16655
16656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
16657
16658
16659       </div>
16660     </div>
16661     <div class="padding"></div>
16662
16663     <div class="entry">
16664       <div class="title">
16665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
16666       </div>
16667       <div class="date">
16668         19th March 2009
16669       </div>
16670       <div class="body">
16671         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
16672 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
16673 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
16674 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
16675 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
16676 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
16677 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
16678 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
16679 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
16680 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
16681 har nok kraft til å få hele akslingen til å
16682 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
16683 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
16684 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
16685 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
16686 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
16687 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
16688 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
16689 må strammes skikkelig til før første
16690 utskrift.</p>
16691
16692 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
16693 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
16694 limingen, som
16695 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
16696 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
16697 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
16698 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
16699 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
16700 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
16701 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
16702
16703       </div>
16704       <div class="tags">
16705
16706
16707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16708
16709
16710       </div>
16711     </div>
16712     <div class="padding"></div>
16713
16714     <div class="entry">
16715       <div class="title">
16716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
16717       </div>
16718       <div class="date">
16719         15th March 2009
16720       </div>
16721       <div class="body">
16722         <p>Jeg kom over bloggposten
16723 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
16724 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
16725 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
16726 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
16727 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
16728
16729       </div>
16730       <div class="tags">
16731
16732
16733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16734
16735
16736       </div>
16737     </div>
16738     <div class="padding"></div>
16739
16740     <div class="entry">
16741       <div class="title">
16742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
16743       </div>
16744       <div class="date">
16745         13th March 2009
16746       </div>
16747       <div class="body">
16748         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
16749 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
16750 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
16751
16752 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
16753 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
16754 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
16755 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
16756 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
16757 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
16758 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
16759 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
16760 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
16761 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
16762 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
16763 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
16764 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
16765 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
16766
16767 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
16768 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
16769 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
16770 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
16771 publisert offentlig på web.</p>
16772
16773       </div>
16774       <div class="tags">
16775
16776
16777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16778
16779
16780       </div>
16781     </div>
16782     <div class="padding"></div>
16783
16784     <div class="entry">
16785       <div class="title">
16786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
16787       </div>
16788       <div class="date">
16789         12th March 2009
16790       </div>
16791       <div class="body">
16792         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
16793 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
16794 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
16795 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
16796 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
16797 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
16798 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
16799 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
16800 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
16801 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
16802 delen jeg mangler på denne.</p>
16803
16804 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
16805 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
16806 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
16807 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
16808 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
16809 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
16810 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
16811 beskrevet på
16812 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
16813 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
16814 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
16815 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
16816 vha. et Google-søk
16817 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
16818 meg</A> om at en nedgradering
16819 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
16820 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
16821 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
16822 reprap-en kvikner til.</p>
16823
16824       </div>
16825       <div class="tags">
16826
16827
16828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16829
16830
16831       </div>
16832     </div>
16833     <div class="padding"></div>
16834
16835     <div class="entry">
16836       <div class="title">
16837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
16838       </div>
16839       <div class="date">
16840         11th March 2009
16841       </div>
16842       <div class="body">
16843         <p>I går
16844 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
16845 NUUGs videogruppe
16846 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
16847 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
16848 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
16849 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
16850 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
16851 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
16852 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
16853 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
16854 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
16855
16856 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
16857 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
16858 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
16859 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
16860 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
16861 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
16862
16863 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
16864 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
16865 religiøst sludder, fra
16866 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
16867 i jerusalem</a> via
16868 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
16869 vinklede nyheter</a> til
16870 <a
16871 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
16872 retorikk</a>, men også fine
16873 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
16874 om redningsselskapet</a> og
16875 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
16876 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
16877 er
16878
16879 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
16880 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
16881 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
16882
16883       </div>
16884       <div class="tags">
16885
16886
16887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16888
16889
16890       </div>
16891     </div>
16892     <div class="padding"></div>
16893
16894     <div class="entry">
16895       <div class="title">
16896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
16897       </div>
16898       <div class="date">
16899          6th March 2009
16900       </div>
16901       <div class="body">
16902         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
16903 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
16904 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
16905 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
16906 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
16907 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
16908 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
16909 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
16910 i denne sammenhengen.</p>
16911
16912       </div>
16913       <div class="tags">
16914
16915
16916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16917
16918
16919       </div>
16920     </div>
16921     <div class="padding"></div>
16922
16923     <div class="entry">
16924       <div class="title">
16925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
16926       </div>
16927       <div class="date">
16928          5th March 2009
16929       </div>
16930       <div class="body">
16931         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16932 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16933 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16934 å dømme blir det disse 9:</p>
16935
16936 <ul>
16937
16938 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
16939   Jon "maddog" Hall</li>
16940 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
16941 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16942   technology used" med Andy Allan </li>
16943 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
16944 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
16945 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
16946 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
16947   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
16948   JavaBin-miljøet</li>
16949 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
16950 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16951   Trachtenberg</li>
16952
16953 </ul>
16954
16955 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16956 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16957 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16958 stort.</p>
16959
16960       </div>
16961       <div class="tags">
16962
16963
16964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16965
16966
16967       </div>
16968     </div>
16969     <div class="padding"></div>
16970
16971     <div class="entry">
16972       <div class="title">
16973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16974       </div>
16975       <div class="date">
16976         15th February 2009
16977       </div>
16978       <div class="body">
16979         <p>I regi av
16980 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
16981 startet på
16982 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
16983 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
16984 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16985 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16986 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16987 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16988 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16989 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16990 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16991 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16992 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16993 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16994 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16995 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16996 automatisk over i spesialkartet.</p>
16997
16998       </div>
16999       <div class="tags">
17000
17001
17002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17003
17004
17005       </div>
17006     </div>
17007     <div class="padding"></div>
17008
17009     <div class="entry">
17010       <div class="title">
17011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17012       </div>
17013       <div class="date">
17014         15th February 2009
17015       </div>
17016       <div class="body">
17017         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17018 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17019 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17020 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17021 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17022 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17023 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17024 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17025 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17026 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17027 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17028 <tt>insserv</tt>.</p>
17029
17030       </div>
17031       <div class="tags">
17032
17033
17034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17035
17036
17037       </div>
17038     </div>
17039     <div class="padding"></div>
17040
17041     <div class="entry">
17042       <div class="title">
17043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17044       </div>
17045       <div class="date">
17046         11th February 2009
17047       </div>
17048       <div class="body">
17049         <p>Jeg ble glad for å se under
17050 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17051 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17052 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17053 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17054 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17055 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17056 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17057 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17058 webserver og komprimert.</p>
17059
17060       </div>
17061       <div class="tags">
17062
17063
17064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17065
17066
17067       </div>
17068     </div>
17069     <div class="padding"></div>
17070
17071     <div class="entry">
17072       <div class="title">
17073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17074       </div>
17075       <div class="date">
17076          3rd February 2009
17077       </div>
17078       <div class="body">
17079         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17080 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17081 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17082 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17083 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17084 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17085 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17086 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17087
17088 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17089 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17090 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17091 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17092 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17093 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17094
17095 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17096 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17097 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17098
17099 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17100 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17101 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17102 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17103 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17104
17105 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17106 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17107 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17108 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17109 arbeidet.</p>
17110
17111       </div>
17112       <div class="tags">
17113
17114
17115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17116
17117
17118       </div>
17119     </div>
17120     <div class="padding"></div>
17121
17122     <div class="entry">
17123       <div class="title">
17124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17125       </div>
17126       <div class="date">
17127          1st February 2009
17128       </div>
17129       <div class="body">
17130         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17131 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17132 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17133 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17134 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17135 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17136 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17137 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17138 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17139 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17140 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17141 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17142 nå får vi se om noen er enig.</p>
17143
17144       </div>
17145       <div class="tags">
17146
17147
17148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17149
17150
17151       </div>
17152     </div>
17153     <div class="padding"></div>
17154
17155     <div class="entry">
17156       <div class="title">
17157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17158       </div>
17159       <div class="date">
17160          1st February 2009
17161       </div>
17162       <div class="body">
17163         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17164 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17165 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17166 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17167 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17168 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17169 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17170 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17171
17172 <p>I dag kom jeg over
17173 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17174 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17175 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17176 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17177 forteller videre at noen jobber med å skrive
17178 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17179 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17180 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17181 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17182 forretningshemmeligheter framover.</p>
17183
17184       </div>
17185       <div class="tags">
17186
17187
17188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17189
17190
17191       </div>
17192     </div>
17193     <div class="padding"></div>
17194
17195     <div class="entry">
17196       <div class="title">
17197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17198       </div>
17199       <div class="date">
17200         31st January 2009
17201       </div>
17202       <div class="body">
17203         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17204 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17205 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17206 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17207 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17208 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17209 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17210
17211 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17212 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17213 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17214 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17215 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17216 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17217
17218 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17219 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17220 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17221 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17222 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17223 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17224 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17225 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17226
17227 <blockquote>
17228 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17229
17230 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17231 som følger:</p>
17232 <ul>
17233 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17234 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17235 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17236 tid.</li>
17237 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17238 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17239 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17240 å delta.</li>
17241 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17242 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17243 bruke den uten begresninger.</li>
17244 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17245 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17246 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17247 </ul>
17248 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17249 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17250 produkter basert på standarden.</p>
17251 </blockquote>
17252
17253 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17254
17255       </div>
17256       <div class="tags">
17257
17258
17259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17260
17261
17262       </div>
17263     </div>
17264     <div class="padding"></div>
17265
17266     <div class="entry">
17267       <div class="title">
17268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17269       </div>
17270       <div class="date">
17271         24th January 2009
17272       </div>
17273       <div class="body">
17274         <p>Kom over
17275 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17276 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17277 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17278 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17279 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17280 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17281 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17282 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17283
17284 <p>Innlegget minner meg på
17285 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17286 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17287 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17288 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17289 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17290 og
17291 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17292 oppløsning.</p>
17293
17294       </div>
17295       <div class="tags">
17296
17297
17298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17299
17300
17301       </div>
17302     </div>
17303     <div class="padding"></div>
17304
17305     <div class="entry">
17306       <div class="title">
17307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17308       </div>
17309       <div class="date">
17310         22nd January 2009
17311       </div>
17312       <div class="body">
17313         <p>I går publiserte
17314 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17315 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17316 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17317 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17318 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17319 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17320 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17321
17322 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17323 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17324 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17325 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17326
17327       </div>
17328       <div class="tags">
17329
17330
17331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17332
17333
17334       </div>
17335     </div>
17336     <div class="padding"></div>
17337
17338     <div class="entry">
17339       <div class="title">
17340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17341       </div>
17342       <div class="date">
17343         22nd January 2009
17344       </div>
17345       <div class="body">
17346         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17347 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17348 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17349 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17350 var involvert i
17351 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17352 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17353 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17354 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17355 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17356 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17357 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17358 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17359 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17360 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17361 opphavsrettsloven.</p>
17362
17363 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17364 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17365 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17366 slike lesere.</p>
17367
17368 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17369 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17370 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17371 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17372 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17373 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17374 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17375 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17376 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17377 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17378 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17379 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17380 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17381
17382 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17383 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17384 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17385 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17386 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17387 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17388 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17389 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17390 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17391 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17392 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17393 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17394 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17395 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17396 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17397 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17398 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17399
17400 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17401 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17402 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17403 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17404 innholdet hvis de endres):</p>
17405
17406 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17407 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17408 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17409 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17410 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17411 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17412 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17413 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17414 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17415 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17416 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17417 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17418 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17419 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17420 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17421 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17422
17423 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17424 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17425 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17426 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17427 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17428 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17429 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17430 strid med kriteriene for Free Software
17431 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17432 av FSF</a>,
17433 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17434 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17435 publisert i
17436 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17437 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17438 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17439 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17440 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17441 og endrer på betingelsene.</p>
17442
17443       </div>
17444       <div class="tags">
17445
17446
17447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17448
17449
17450       </div>
17451     </div>
17452     <div class="padding"></div>
17453
17454     <div class="entry">
17455       <div class="title">
17456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17457       </div>
17458       <div class="date">
17459         15th January 2009
17460       </div>
17461       <div class="body">
17462         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17463 med en norsk utgave av
17464 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17465 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17466 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
17467 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
17468 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
17469 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
17470 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
17471 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
17472 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
17473 til ny funksjonalitet.
17474 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
17475 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
17476 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
17477 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
17478 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
17479 med dem.  Dette blir bra.</p>
17480
17481       </div>
17482       <div class="tags">
17483
17484
17485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17486
17487
17488       </div>
17489     </div>
17490     <div class="padding"></div>
17491
17492     <div class="entry">
17493       <div class="title">
17494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
17495       </div>
17496       <div class="date">
17497          8th January 2009
17498       </div>
17499       <div class="body">
17500         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
17501 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
17502 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
17503 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
17504 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
17505 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
17506 er skammelig.</p>
17507
17508 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
17509 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
17510 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
17511 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
17512 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
17513 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
17514 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
17515 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
17516 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
17517 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
17518 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
17519 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
17520 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
17521 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
17522
17523 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
17524 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
17525 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
17526 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
17527 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
17528 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
17529 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
17530 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
17531 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
17532 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
17533 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
17534 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
17535 motsatte er bevist.</p>
17536
17537 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
17538 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
17539 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
17540 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
17541 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
17542 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
17543 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
17544 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
17545 gangen.</p>
17546
17547 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
17548 kontanter for noen dager siden.</p>
17549
17550       </div>
17551       <div class="tags">
17552
17553
17554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17555
17556
17557       </div>
17558     </div>
17559     <div class="padding"></div>
17560
17561     <div class="entry">
17562       <div class="title">
17563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17564       </div>
17565       <div class="date">
17566          2nd January 2009
17567       </div>
17568       <div class="body">
17569         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17570 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17571 i dag.</p>
17572
17573 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17574 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17575 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17576 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17577 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17578 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17579 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17580 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17581 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17582 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17583 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17584
17585 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17586 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17587 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17588 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17589 bidra med sin kompetanse. :)</p>
17590
17591 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
17592 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
17593 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
17594 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
17595 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
17596 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
17597 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
17598 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
17599 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
17600 når rammen begynner å ta form.</p>
17601
17602 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
17603 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
17604 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
17605 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
17606 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
17607 påstår det skulle skje i 2008.</p>
17608
17609       </div>
17610       <div class="tags">
17611
17612
17613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17614
17615
17616       </div>
17617     </div>
17618     <div class="padding"></div>
17619
17620     <div class="entry">
17621       <div class="title">
17622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
17623       </div>
17624       <div class="date">
17625         26th December 2008
17626       </div>
17627       <div class="body">
17628         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
17629 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
17630 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
17631 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
17632 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
17633 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
17634 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
17635 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
17636 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
17637 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
17638 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
17639 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
17640 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
17641 Kleveland laget i sin tid.</p>
17642
17643 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
17644 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
17645 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
17646 og
17647 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
17648 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
17649 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
17650 stavekontrollen.</p>
17651
17652       </div>
17653       <div class="tags">
17654
17655
17656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
17657
17658
17659       </div>
17660     </div>
17661     <div class="padding"></div>
17662
17663     <div class="entry">
17664       <div class="title">
17665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
17666       </div>
17667       <div class="date">
17668         17th December 2008
17669       </div>
17670       <div class="body">
17671         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
17672 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
17673 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
17674 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
17675 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
17676 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
17677 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
17678 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
17679 kildekoden er tilgjengelig fra
17680 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
17681 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
17682 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
17683 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
17684 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
17685 "egenutviklet" prosjekt.</p>
17686
17687 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
17688 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
17689 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
17690 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
17691 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
17692 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
17693 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
17694 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
17695 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
17696 <pre><blockquote>&lt;object
17697   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
17698   width="100%"
17699   height="100%"
17700 &gt;</blockquote></pre></p>
17701
17702 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
17703 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
17704 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
17705 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
17706 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
17707 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
17708 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
17709 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
17710 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
17711 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
17712 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
17713
17714 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
17715 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
17716 Eclipse-utvidelse i
17717 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
17718 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
17719 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
17720 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
17721 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
17722 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
17723 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
17724 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
17725 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
17726 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
17727 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
17728 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
17729 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
17730
17731 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
17732 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
17733 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
17734 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
17735 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
17736 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
17737 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
17738 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
17739 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
17740 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
17741 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
17742 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
17743 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
17744 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
17745 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
17746 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
17747 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
17748
17749       </div>
17750       <div class="tags">
17751
17752
17753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17754
17755
17756       </div>
17757     </div>
17758     <div class="padding"></div>
17759
17760     <div class="entry">
17761       <div class="title">
17762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
17763       </div>
17764       <div class="date">
17765         16th December 2008
17766       </div>
17767       <div class="body">
17768         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
17769 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
17770 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
17771 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
17772 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
17773 bedre denne gangen.</p>
17774
17775 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17776 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17777 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
17778 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
17779 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
17780 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
17781 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
17782 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
17783 jul.</p>
17784
17785       </div>
17786       <div class="tags">
17787
17788
17789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17790
17791
17792       </div>
17793     </div>
17794     <div class="padding"></div>
17795
17796     <div class="entry">
17797       <div class="title">
17798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
17799       </div>
17800       <div class="date">
17801          9th December 2008
17802       </div>
17803       <div class="body">
17804         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
17805 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
17806 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
17807 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
17808
17809 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
17810 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
17811 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
17812 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
17813 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
17814 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
17815 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
17816 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
17817 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
17818 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
17819 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
17820 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
17821
17822       </div>
17823       <div class="tags">
17824
17825
17826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17827
17828
17829       </div>
17830     </div>
17831     <div class="padding"></div>
17832
17833     <div class="entry">
17834       <div class="title">
17835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
17836       </div>
17837       <div class="date">
17838          2nd December 2008
17839       </div>
17840       <div class="body">
17841         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
17842 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
17843 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
17844 dager, hvis alt går bra.</p>
17845
17846 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
17847 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
17848 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
17849 bort første pakke.</p>
17850
17851       </div>
17852       <div class="tags">
17853
17854
17855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17856
17857
17858       </div>
17859     </div>
17860     <div class="padding"></div>
17861
17862     <div class="entry">
17863       <div class="title">
17864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
17865       </div>
17866       <div class="date">
17867         27th November 2008
17868       </div>
17869       <div class="body">
17870         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
17871 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
17872 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
17873 håpe det går bedre denne gangen.</p>
17874
17875 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
17876 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
17877 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17878 2009</a> i april, så er det greit.</p>
17879
17880       </div>
17881       <div class="tags">
17882
17883
17884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17885
17886
17887       </div>
17888     </div>
17889     <div class="padding"></div>
17890
17891     <div class="entry">
17892       <div class="title">
17893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
17894       </div>
17895       <div class="date">
17896         26th November 2008
17897       </div>
17898       <div class="body">
17899         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
17900 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
17901 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
17902 minnet meg på prosjektet Aros.
17903 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
17904 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
17905 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
17906 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
17907 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
17908
17909       </div>
17910       <div class="tags">
17911
17912
17913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17914
17915
17916       </div>
17917     </div>
17918     <div class="padding"></div>
17919
17920     <div class="entry">
17921       <div class="title">
17922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
17923       </div>
17924       <div class="date">
17925         24th November 2008
17926       </div>
17927       <div class="body">
17928         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
17929 å få min replikator på plass, har jeg som del av
17930 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
17931 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
17932 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
17933 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
17934 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
17935 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
17936 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
17937 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
17938 hjemmelagede utgaven. :)</p>
17939
17940 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
17941 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
17942 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
17943 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
17944 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
17945 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
17946 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
17947 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
17948 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
17949
17950       </div>
17951       <div class="tags">
17952
17953
17954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17955
17956
17957       </div>
17958     </div>
17959     <div class="padding"></div>
17960
17961     <div class="entry">
17962       <div class="title">
17963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
17964       </div>
17965       <div class="date">
17966          4th November 2008
17967       </div>
17968       <div class="body">
17969         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
17970 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
17971 forsøk.</p>
17972
17973       </div>
17974       <div class="tags">
17975
17976
17977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
17978
17979
17980       </div>
17981     </div>
17982     <div class="padding"></div>
17983
17984     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
17985     <div id="sidebar">
17986
17987
17988
17989 <h2>Archive</h2>
17990 <ul>
17991
17992 <li>2013
17993 <ul>
17994
17995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17996
17997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17998
17999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18000
18001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18002
18003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18004
18005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18006
18007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18008
18009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18010
18011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18012
18013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18014
18015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18016
18017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18018
18019 </ul></li>
18020
18021 <li>2012
18022 <ul>
18023
18024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18025
18026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18027
18028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18029
18030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18031
18032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18033
18034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18035
18036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18037
18038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18039
18040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18041
18042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18043
18044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18045
18046 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18047
18048 </ul></li>
18049
18050 <li>2011
18051 <ul>
18052
18053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18054
18055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18056
18057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18058
18059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18060
18061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18062
18063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18064
18065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18066
18067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18068
18069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18070
18071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18072
18073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18074
18075 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18076
18077 </ul></li>
18078
18079 <li>2010
18080 <ul>
18081
18082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18083
18084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18085
18086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18087
18088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18089
18090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18091
18092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18093
18094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18095
18096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18097
18098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18099
18100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18101
18102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18103
18104 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18105
18106 </ul></li>
18107
18108 <li>2009
18109 <ul>
18110
18111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18112
18113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18114
18115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18116
18117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18118
18119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18120
18121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18122
18123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18124
18125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18126
18127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18128
18129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18130
18131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18132
18133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18134
18135 </ul></li>
18136
18137 <li>2008
18138 <ul>
18139
18140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18141
18142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18143
18144 </ul></li>
18145
18146 </ul>
18147
18148
18149
18150 <h2>Tags</h2>
18151 <ul>
18152
18153  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18154
18155  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18156
18157  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18158
18159  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18160
18161  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
18162
18163  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (13)</a></li>
18164
18165  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18166
18167  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (91)</a></li>
18168
18169  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (144)</a></li>
18170
18171  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18172
18173  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
18174
18175  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18176
18177  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (232)</a></li>
18178
18179  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18180
18181  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18182
18183  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
18184
18185  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (5)</a></li>
18186
18187  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18188
18189  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (39)</a></li>
18190
18191  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
18192
18193  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18194
18195  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
18196
18197  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
18198
18199  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18200
18201  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (7)</a></li>
18202
18203  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
18204
18205  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (239)</a></li>
18206
18207  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (161)</a></li>
18208
18209  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (9)</a></li>
18210
18211  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
18212
18213  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (45)</a></li>
18214
18215  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (67)</a></li>
18216
18217  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18218
18219  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18220
18221  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18222
18223  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
18224
18225  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18226
18227  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18228
18229  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18230
18231  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (33)</a></li>
18232
18233  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18234
18235  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18236
18237  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
18238
18239  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18240
18241  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18242
18243  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (21)</a></li>
18244
18245  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18246
18247  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18248
18249  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
18250
18251  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18252
18253  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
18254
18255 </ul>
18256
18257
18258     </div>
18259     <p style="text-align: right">
18260  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18261 </p>
18262
18263   </body>
18264 </html>