1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"ISO-8859-1"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from November
2016</title>
5 <description>Entries from November
2016</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Quicker Debian installations using eatmydata
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
25 Nov
2016 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
15 installation system, observing how using
16 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html
">eatmydata
17 could speed up the installation
</a
> quite a bit. My testing measured
18 speedup around
20-
40 percent for Debian Edu, where we install around
19 1000 packages from within the installer. The eatmydata package
20 provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
21 risky in the general case, as files that should be stored on disk will
22 stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
23 machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
24 the machine crashes during installation the process is normally
25 restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
26 up the process make perfect sense.
28 <p
>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
29 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata
">eatmydata
</a
>,
30 but did not have time to push it any further. But a few months ago I
31 picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
32 Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
33 speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
34 eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
35 enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
36 quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
37 following untested kernel argument should do the trick:
</p
>
39 <blockquote
><pre
>
40 preseed/early_command=
"anna-install eatmydata-udeb
"
41 </pre
></blockquote
>
43 <p
>This should ask d-i to install the package inside the d-i
44 environment early in the installation sequence. Having it installed
45 in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
46 after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
47 system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
48 speed up the installation process. There is a proposal to
49 <a href=
"https://bugs.debian.org/
841153">extend the idea a bit further
50 by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf
</a
>, but I have not
51 tested its impact.
</p
>
57 <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
</title>
58 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</link>
59 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</guid>
60 <pubDate>Thu,
24 Nov
2016 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
61 <description><p
>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
62 Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
63 der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
64 elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
65 vet er at selv om de kommersielle alternativene
66 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google Translate
</a
> og
67 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing Translator
</a
> ikke kan
68 bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
69 utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
70 Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
71 den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
72 en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
73 nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
74 Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
75 er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
76 f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
77 Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
78 <a href=
"https://www.apertium.org/
">Apertium.org
</a
> og fyll inn
79 teksten din i webskjemaet der.
81 <p
>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
82 teknologien kan du enten installere pakken
83 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">apertium-nno-nob
</a
>
84 på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
86 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">API-dokumentasjonen
</a
>
87 for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
88 denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
93 <p
>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
94 Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
95 det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
96 elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
97 veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
98 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google *Translate
</a
> og
99 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing *Translator
</a
> ikkje
100 kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
101 utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
102 *Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
103 den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
104 ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
105 nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
106 Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
107 til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
108 t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
109 *Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
110 fall
<a href=
"https://www.apertium.org/
">*Apertium.org
</a
> og fyll inn
111 teksta di i *webskjemaet der.
113 <p
>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
114 teknologien kan du anten installera pakken
115 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">*apertium-*nno-*nob
</a
>
116 på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
117 *api.*apertium.org. Sjå
118 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">*API-dokumentasjonen
</a
>
119 for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
120 for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
126 <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
</title>
127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</link>
128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</guid>
129 <pubDate>Tue,
22 Nov
2016 20:
10:
00 +
0100</pubDate>
130 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
131 Aanerud om at
<a href=
"http://magasinetpegasus.no
">magasinet
132 Pegasus
</a
> skulle ta i bruk
133 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
134 Commons
</a
>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
135 direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
136 <a href=
" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">boken
138 (
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>)
139 og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
140 dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
141 norske oversettelsen av
<a href=
"http://www.free-culture.cc/
">
142 Lawrence Lessigs bok Free Culture
</a
> som jeg ga ut i fjor høst hadde
143 fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
</p
>
145 <p
>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
146 <a href=
"http://www.gathering.org/
">The Gathering
</a
>, og jeg er veldig
147 glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
148 bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
149 villig til å la seg intervjue til bloggen min.
</p
>
153 <p
><strong
>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
154 gang?
</strong
></p
>
156 <p
>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
157 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
158 fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
159 kan vel si at boken er veldig relevant!
</p
>
161 <p
>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
162 Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
163 så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
164 egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
165 filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
166 filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
</p
>
168 <p
><strong
>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
</strong
></p
>
170 <p
>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
171 Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
172 RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
173 med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
174 boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
175 gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
176 teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
177 «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
178 går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
179 og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
180 Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
181 advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
182 ferd med å ende opp i.
</p
>
184 <p
><strong
>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
185 med?
</strong
></p
>
187 <p
>The Gathering sin moderforening er
188 <a href=
"http://www.kandu.no/
">KANDU
</a
>, som er et stolt medlem av
<a
189 href=
"http://n4f.no/
">Hyperion
</a
>. Hyperion har et mandat igjennom
190 sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
191 medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
192 av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
193 å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
194 retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
195 til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
196 sine rettigheter dekket.
</p
>
198 <p
>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
199 nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
200 sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
201 hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
</p
>
203 <p
><strong
>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
204 Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
205 policy?
</strong
></p
>
207 <p
>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
208 Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
209 hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
210 trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
211 en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
212 mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
</p
>
214 <p
>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
215 et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
216 kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
217 en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
218 og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
219 det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
</p
>
221 <p
>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
222 Creative Commons.
</p
>
224 <p
><strong
>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
225 kultur?
</strong
></p
>
227 <p
>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
228 om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
229 utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
230 med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
231 og materielle interesser.
</p
>
233 <p
>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
234 sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
235 spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i
2015 som var
236 veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
237 bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
</p
>
239 <p
>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
240 Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
241 NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
242 betaler for innholdet deres.
</p
>
244 <p
><strong
>Kommer du til å anbefale boken til noen du
245 kjenner?
</strong
></p
>
247 <p
>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
248 til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
249 tanker om fri kultur.
</p
>
251 <p
><strong
>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
252 vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
253 Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
254 du mener boken er relevant for den norske debatten?
</strong
></p
>
256 <p
>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
257 ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
258 eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
259 software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
260 Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
261 mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
262 «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
</p
>
266 <p
>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
267 ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
268 bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
269 åndsverksvern.
</p
>
274 <title>Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian
</title>
275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html
</link>
276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html
</guid>
277 <pubDate>Sun,
13 Nov
2016 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
278 <description><p
><a href=
"http://coz-profiler.org/
">The Coz profiler
</a
>, a nice
279 profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
280 multi-threaded program, finally
281 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler
">made it into
282 Debian unstable yesterday
</A
>. Lluís Vilanova and I have spent many
284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html
">I
285 blogged about the coz tool
</a
> in August working with upstream to make
286 it suitable for Debian. There are still issues with clang
287 compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
288 JavaScript libraries.
</p
>
290 <p
>To test it, install
'coz-profiler
' using apt and run it like this:
</p
>
292 <p
><blockquote
>
293 <tt
>coz run --- /path/to/binary-with-debug-info
</tt
>
294 </blockquote
></p
>
296 <p
>This will produce a profile.coz file in the current working
297 directory with the profiling information. This is then given to a
298 JavaScript application provided in the package and available from
299 <a href=
"http://plasma-umass.github.io/coz/
">a project web page
</a
>.
300 To start the local copy, invoke it in a browser like this:
</p
>
302 <p
><blockquote
>
303 <tt
>sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm
</tt
>
304 </blockquote
></p
>
306 <p
>See the project home page and the
307 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger
">USENIX
308 ;login: article on Coz
</a
> for more information on how it is
314 <title>How to talk with your loved ones in private
</title>
315 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html
</link>
316 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html
</guid>
317 <pubDate>Mon,
7 Nov
2016 10:
25:
00 +
0100</pubDate>
318 <description><p
>A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an
319 idea about what options are being used to communicate with end to end
320 encryption with friends and family. I explicitly asked people not to
321 list options only used in a work setting. The background is the
322 uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as
323 a blog post from Sander Venima about
324 <a href=
"https://sandervenema.ch/
2016/
11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/
">why
325 he do not recommend Signal anymore
</a
> (with
326 <a href=
"https://news.ycombinator.com/item?id=
12883410">feedback from
327 the Signal author available from ycombinator
</a
>). I wanted an
328 overview of the options being used, and hope to include those options
329 in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to
330 look into the individual proposed systems. They range from text
331 sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging,
332 VOIP and video conferencing. For those considering which system to
333 use, it is also useful to have a look at
334 <a href=
"https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard
">the EFF Secure
335 messaging scorecard
</a
> which is slightly out of date but still
336 provide valuable information.
</p
>
338 <p
>So, on to the list. There were some used by many, some used by a
339 few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone
340 claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random
341 given the biased self selected set of participants. First the ones
342 used by many:
</p
>
346 <li
><a href=
"https://whispersystems.org/
">Signal
</a
></li
>
347 <li
>Email w/
<a href=
"http://openpgp.org/
">OpenPGP
</a
> (Enigmail, GPGSuite,etc)
</li
>
348 <li
><a href=
"https://www.whatsapp.com/
">Whatsapp
</a
></li
>
349 <li
>IRC w/
<a href=
"https://otr.cypherpunks.ca/
">OTR
</a
></li
>
350 <li
>XMPP w/
<a href=
"https://otr.cypherpunks.ca/
">OTR
</a
></li
>
354 <p
>Then the ones used by a few.
</p
>
358 <li
><a href=
"https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page
">Mumble
</a
></li
>
359 <li
>iMessage (included in iOS from Apple)
</li
>
360 <li
><a href=
"https://telegram.org/
">Telegram
</a
></li
>
361 <li
><a href=
"https://jitsi.org/
">Jitsi
</a
></li
>
362 <li
><a href=
"https://keybase.io/download
">Keybase file
</a
></li
>
366 <p
>Then the ones used by even fewer people
</p
>
370 <li
><a href=
"https://ring.cx/
">Ring
</a
></li
>
371 <li
><a href=
"https://bitmessage.org/
">Bitmessage
</a
></li
>
372 <li
><a href=
"https://wire.com/
">Wire
</a
></li
>
373 <li
>VoIP w/
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP
">ZRTP
</a
> or controlled
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol
">SRTP
</a
> (e.g using
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple
">CSipSimple
</a
>,
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone
">Linphone
</a
>)
</li
>
374 <li
><a href=
"https://matrix.org/
">Matrix
</a
></li
>
375 <li
><a href=
"https://kontalk.org/
">Kontalk
</a
></li
>
376 <li
><a href=
"https://
0bin.net/
">0bin
</a
> (encrypted pastebin)
</li
>
377 <li
><a href=
"https://appear.in
">Appear.in
</a
></li
>
378 <li
><a href=
"https://riot.im/
">riot
</a
></li
>
379 <li
><a href=
"https://www.wickr.com/
">Wickr Me
</a
></li
>
383 <p
>And finally the ones mentioned by not marked as used by
384 anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry
385 forgot to flag it as used?
</p
>
389 <li
>Email w/Certificates
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME
">S/MIME
</a
></li
>
390 <li
><a href=
"https://www.crypho.com/
">Crypho
</a
></li
>
391 <li
><a href=
"https://cryptpad.fr/
">CryptPad
</a
></li
>
392 <li
><a href=
"https://github.com/ricochet-im/ricochet
">ricochet
</a
></li
>
396 <p
>Given the network effect it seem obvious to me that we as a society
397 have been divided and conquered by those interested in keeping
398 encrypted and secure communication away from the masses. The
399 finishing remarks
<a href=
"https://vimeo.com/
97505679">from Aral Balkan
400 in his talk
"Free is a lie
"</a
> about the usability of free software
401 really come into effect when you want to communicate in private with
402 your friends and family. We can not expect them to allow the
403 usability of communication tool to block their ability to talk to
404 their loved ones.
</p
>
406 <p
>Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not
407 have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if
408 you wanted to. In my personal experience, about
1 in
20 I talk to
409 have a IRC client with OTR. For private communication to really be
410 available, most people to talk to must have the option in their
411 currently used client. I can not simply ask my family to install an
412 IRC client. I need to guide them through a technical multi-step
413 process of adding extensions to the client to get them going. This is
414 a non-starter for most.
</p
>
416 <p
>I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls,
417 exchange instant messages and share files with my loved ones, without
418 being forced to share with people I do not know. I do not want to
419 share the content of the conversations, and I do not want to share who
420 I communicate with or the fact that I communicate with someone.
421 Without all these factors in place, my private life is being more or
422 less invaded.
</p
>
427 <title>My own self balancing Lego Segway
</title>
428 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html
</link>
429 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html
</guid>
430 <pubDate>Fri,
4 Nov
2016 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
431 <description><p
>A while back I received a Gyro sensor for the NXT
432 <a href=
"mindstorms.lego.com
">Mindstorms
</a
> controller as a birthday
433 present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to
434 build a Segway like balancing lego robot. I had already built
435 <a href=
"http://www.nxtprograms.com/NXT2/segway/
">a simple balancing
436 robot
</a
> with the kids, using the light/color sensor included in the
437 NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It
438 could balance for a while, but was very sensitive to the light
439 condition in the room and the reflective properties of the surface and
440 would fall over after a short while. I wanted something more robust,
442 <a href=
"https://www.hitechnic.com/cgi-bin/commerce.cgi?preadd=action
&key=NGY1044
">the
443 gyro sensor from HiTechnic
</a
> I believed would solve it on my
444 wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my
445 loved ones. :)
</p
>
447 <p
>Unfortunately I have not had time to sit down and play with it
448 since then. But that changed some days ago, when I was searching for
449 lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for
451 <a href=
"http://www.hitechnic.com/blog/gyro-sensor/htway/
">the
452 HTWay
</a
>, a segway like balancing robot. Build instructions and
453 <a href=
"https://www.hitechnic.com/upload/
786-HTWayC.nxc
">source
454 code
</a
> was included, so it was just a question of putting it all
455 together. And thanks to the great work of many Debian developers, the
456 compiler needed to build the source for the NXT is already included in
457 Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot
458 do not look very impressive in its simplicity:
</p
>
460 <p align=
"center
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
04-lego-htway-robot.jpeg
"></p
>
462 <p
>Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the
463 design from HiTechnic, I had to comment out the last task
464 (taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program
465 working without that sensor present. Now it balances just fine until
466 the battery status run low:
</p
>
468 <p align=
"center
"><video width=
"70%
" controls=
"true
">
469 <source src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
04-lego-htway-balancing.ogv
" type=
"video/ogg
">
470 </video
></p
>
472 <p
>Now we would like to teach it how to follow a line and take remote
473 control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.
</p
>
475 <p
>If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools
476 they need to work with LEGO in Debian and all our derivative
477 distributions like Ubuntu, check out
478 <a href=
"http://wiki.debian.org/LegoDesigners
">the LEGO designers
479 project page
</a
> and join the Debian LEGO team. Personally I own a
480 RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the
481 Debian tools needed to program the systems I own work as they
487 <title>Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
</title>
488 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</link>
489 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</guid>
490 <pubDate>Thu,
3 Nov
2016 09:
55:
00 +
0100</pubDate>
491 <description><p
>Jeg ble så imponert over
492 <a href=
"https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-
1.13209079">dagens
493 gladnyhet på NRK
</a
>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
494 bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
495 Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
496 forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
500 <p
>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
501 <a href=
"http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/
">klager
502 inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår
</a
>. Jeg
503 har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
504 gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
505 jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
506 inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
507 organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
508 med. Jeg ønsker et alternativ som
<em
>ikke
</em
> sender informasjon til
509 skyen, men derimot bruker
510 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
511 fritt og åpent standardisert
</a
> protokoll (eller i det minste en
512 dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
513 bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
514 Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
515 personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
516 alternativ så langt.
</p
>
518 <p
>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
519 Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
520 f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
521 informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
522 gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
523 sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
524 Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
525 en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
526 sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
527 personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
528 veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
529 National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
530 som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.
</p
>
532 <p
>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
533 dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
534 aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?
</p
>
538 <p
>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
539 nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
540 har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
541 og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
542 ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
543 endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
544 produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
545 innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
546 dele sine personopplysninger med leverandøren.
</p
>