1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Bokhandeldistribusjon av boken Fri kultur av Lawrence Lessig
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</guid>
13 <pubDate>Mon,
14 Dec
2015 12:
10:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
><strong
>Besøk
15 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
17 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">Amazon
</a
>
18 for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som
19 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf
">PDF
</a
>,
20 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub
">ePub
</a
>
22 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi
">MOBI
</a
>
24 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/
">github
</a
>.
</strong
></p
>
26 <p
>Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har
28 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">hadde
29 dukket opp i Amazon
</a
>. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da
30 jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker.
31 Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden
32 diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det
33 måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om
34 ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av
36 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons-stiftelsen
</a
>.
37 Med det på plass kunne jeg be
38 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
39 om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at
40 bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever
41 mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed
42 måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg
43 er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir
44 prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten
45 uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi
46 bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten
47 tredoblet, til $
19.99 (ca.
160,-) pluss frakt, men synligheten øker
48 betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere.
49 Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig
50 billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i
51 tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.
</p
>
53 <p
>Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken
54 oppdaget jeg at den også var dukket opp på
55 <a href=
"https://books.google.no/books?id=uKUGCwAAQBAJ
">Google
56 Books
</a
>, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke
57 dukket opp hos
<a href=
"https://www.nb.no/
">Nasjonalbiblioteket
</a
>,
58 men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er
59 heller ikke dukket opp hos
60 <a href=
"https://www.barnesandnoble.com/
">Barnes
& Noble
</a
> ennå, men
61 jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette på plass.
</p
>
63 <p
>Boken er desverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og
64 kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det
65 til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke
66 er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca
2000,- til
67 <a href=
"http://www.bokbasen.no/
">den norske bokbasen
</a
>, en felles
68 database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en
69 oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og
70 sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å
71 sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker,
72 konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be
73 bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der.
74 Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er
75 interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått
76 svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en
77 hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har
78 lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan
79 bestille den via dem.
</p
>
81 <p
>Boken er i følge
82 <a href=
"http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/display.do?tabs=detailsTab
&ct=display
&fn=search
&doc=BIBSYS_ILS71518423420002201
&indx=
1&recIds=BIBSYS_ILS71518423420002201
&recIdxs=
0&elementId=
0&renderMode=poppedOut
&displayMode=full
&frbrVersion=
&dscnt=
0&tab=library_catalogue
&dstmp=
1448543801124&vl(freeText0)=fri%
20kultur
&vid=UBO
&mode=Basic
">Bibsys/Oria
</a
>
84 <a href=
"https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?tnr=
1819617">Deichmanske
</a
>
85 tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er
86 visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig
87 å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er
88 spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare
89 hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.
</p
>
94 <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
</title>
95 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</link>
96 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</guid>
97 <pubDate>Wed,
11 Nov
2015 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
98 <description><p
>Jeg
99 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html
">blogget
100 for noen dager siden
</a
> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
101 redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
102 nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
103 utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
104 innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
105 Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
106 langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
108 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F914
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
914</a
>
110 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">kopi
111 av noen av dokumenter på Mimes brønn
</a
>). Deretter gikk det slag i slag.
112 Se den overnevnte bloggposten for detaljer.
</p
>
114 <p
>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
115 Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
116 unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
117 forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
118 forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
119 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> sa seg villig til å
120 dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
121 tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:
</
>
124 <p
><strong
>Klage til Sivilombudsmannen
</strong
></p
>
126 <p
>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
127 medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
128 manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.
</p
>
130 <p
><strong
>Om NUUG og offentlighet
</strong
>
132 <p
>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
133 ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
134 systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
135 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.
</p
>
137 <p
>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
138 allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
139 dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
140 England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
141 medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
142 dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
143 syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
144 formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
145 innsynsrett etter Grunnlovens §
100 og formålet til
146 offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
147 tilgjengelig og vennlig forvaltning.
</p
>
149 <p
>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
150 andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
151 mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
152 uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
153 opplysninger om dokumenter i en sak som berører
'Interent
154 Governance
'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
155 offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
156 inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
157 dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
158 driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
159 forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.
</p
>
161 <p
>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
162 utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
163 som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.
</p
>
165 <p
>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på
'Internett
166 Governance
' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
167 viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
168 utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
171 <p
><strong
>Sakens bakgrunn
</strong
></p
>
173 <p
>I
2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert
22.5.2012
174 med tittelen
'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
175 sikkerhet
'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
176 forhandlinger.
</p
>
178 <p
>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
179 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
180 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.
</p
>
182 <p
>UD avslo innsyn
'med henvisning til offentleglova §
20 1. ledd
183 litra b
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
185 <p
>Link
1:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
></p
>
187 <p
>SD avslo innsyn
'med begrunnelse i offentleglova §
20, bokstav
188 c
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
190 <p
>Link
2:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
</a
></p
>
192 <p
>Begge departementene vurderte merinnsyn.
</p
>
194 <p
>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den
28.8.2015
195 avslaget med begrunnelse at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner i de
196 internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
197 forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
198 Norge deltar.
'</p
>
200 <p
>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret
7.10.2015.
</p
>
202 <p
>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
203 begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
204 meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.
</p
>
206 <p
>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
207 stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
208 postjournal. Manglende journalføring forklarte UD
31.6.2015 med at
209 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
210 videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
211 intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
212 delegasjonen
'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
213 for ikke å journalføre dokumentet.
</p
>
215 <p
>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
216 ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
217 aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
218 som deltok og navn på delegatene.
</p
>
220 <p
><strong
>Rettslige anførsler
</strong
></p
>
222 <p
>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §
20 som gjelder
'omsyn
223 til Norges utanrikspolitiske interesser
'. UD viser til bokstav b om
224 rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
225 av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
226 opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
227 forhandlingsstrategier eller liknende.
</p
>
229 <p
>Offentlighetslovens §
1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
233 'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
234 open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
235 ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
236 den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
237 ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
241 <p
>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §
1 skal
242 tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
243 jf. Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), punkt
2.2:
</p
>
246 'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
247 betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
248 komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
249 tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
250 tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
251 med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
252 formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
253 loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.
'
256 <p
>Unntaket i både bokstav b og c i §
20 gjelder opplysninger, ikke for
257 hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
258 å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
259 frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
260 forarbeider og i Justis- og politidepartementets
'Rettleiar til
261 offentleglova
' (G-
2009-
419). Av veilederen framgår at unntak for
262 opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
263 'presisert og snevra inn i den nye lova
' sammenlignet med
264 offentlighetsloven av
1970 (s
.126).
</p
>
266 <p
>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
267 Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), jf. punkt
2.7 Unntak for å ivareta
268 utanrikspolitiske interesser mv.:
</p
>
272 <p
>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
273 og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
274 andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
275 unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
276 vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
277 dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
278 om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
279 ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
280 grunnlaget for tiltaket.
282 <p
>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
283 skal nyttes med varsomhet.
'</p
>
286 <p
>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
287 avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
288 gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
289 tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
290 utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
291 imidlertid:
</p
>
294 'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
295 at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
296 ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
297 hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
298 meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
299 praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
300 eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
301 skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
302 omfatta av ein slik praksis.
' (s
.132-
133)
305 <p
>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
306 interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
307 innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
308 mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
309 i veilederen:
</p
>
312 'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
313 fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
314 norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
315 skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.
' (s
.128)
318 <p
>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
321 <p
>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:
</p
>
324 'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.
' (s
.133)
327 <p
>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
328 kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
329 viser imidlertid til at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner
' og til at
330 forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår
'i ulike
331 internasjonale fora der Norge deltar
'. Mot dette anføres at Norges
332 posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
333 norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
334 ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
335 være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
336 pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
337 posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
338 igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
339 utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
340 tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.
</p
>
342 <p
>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
343 vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
344 vurderingen opp mot bokstav b og c i §
20. Uten å praktisere
345 meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
346 innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
347 miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
348 til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
349 sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
350 personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
351 velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
352 posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
353 en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
354 vedgår
'Internet Governance
' og sikkerhet.
</p
>
356 <p
>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
357 ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
358 vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
359 ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
360 ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
361 tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
362 ikke er tilfellet?
</p
>
364 <p
>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
365 innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
366 opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
367 de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
368 innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
369 vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
370 blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
371 gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
372 utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
373 interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
374 28.8.2105, at i
'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
375 dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene
' i
378 <p
>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
379 møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
380 som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
381 skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
382 interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
383 ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
384 unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
385 §
20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
386 offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
387 stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
388 opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
389 direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis
'innsyn
390 vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
391 etter §
20 fyrste ledd bokstav c
' (s.
134). Det er ikke holdepunkter
392 for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
393 verken UD eller SD har påberopt seg at
'det vil vere urimeleg
394 arbeidskrevjande [...] å skilje
' ut deler av dokumentet.
</p
>
396 <p
>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
397 innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
398 meroffentlighet slik §
11 forutsetter.
</p
>
402 <p
>Klagesaken fikk saksnummer
2015/
2866 hos Sivilombudsmannen, og
403 foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
406 <p
>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»
</p
>
408 <p
>Ombudsmannen har mottatt ditt brev
17. september
2015 med vedlegg på
409 vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
410 Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her
14. oktober
2015.
</p
>
412 <p
>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
413 Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
414 tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
415 Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
416 23. juli
2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
417 klage ble opprettholdt
28. august
2015. Klagen gjelder også manglende
418 journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.
</p
>
420 <p
>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
421 sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
422 ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
423 Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
424 til videre behandling.
</p
>
426 <p
>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
427 på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
428 purret departementet
7. oktober
2015. Det er herfra tatt kontakt med
429 Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
430 Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
431 er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
434 <p
>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
435 vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
436 forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
437 avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
438 har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
439 Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
440 også sendes en ny klage hit om dette.
</p
>
442 <p
>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
443 tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
444 offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
445 journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
446 behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
447 denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
448 endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
449 rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.
</p
>
451 <p
>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
452 avslag på innsyn innen
2 -
4 uker.
</p
>
455 <p
>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
456 gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
457 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F3192
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2015/
3192</a
>),
458 og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
459 Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen
2015-
10-
29.
460 Venter spent på hva de kommer frem til der.
</p
>
462 <p
>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
463 Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
464 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k
">spørsmål
465 om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
466 brønn
</a
>, og har fått beskjed om at denne har fått
467 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&fromDate=
&toDate=
&dateType=documentDate
&caseDescription=
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F29039
&documentNumber=
&sender=
&senderType=both
&documentType=all
&legalAuthority=
&archiveCode=
&list2=
159&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
468 2015/
29039</a
>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
469 stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.
</p
>
471 <p
>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
472 avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
473 der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
474 til Sivilombudsmannen like etter:
477 <p
>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av
22.10.2015.
</p
>
479 <p
>Utenriksdepartementet opprettholdt den
22.10.2015 sitt avslag, se
480 siste postering i linken:
</p
>
482 <p
>&lt;
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
>&gt;
</p
>
484 <p
>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
485 samme posteringen.
</p
>
487 <p
>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
488 Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
489 behandling.
</p
>
492 <p
>Dette brevet ble tilordnet ny sak
2015/
3077 hos Sivilombudsmannen,
493 som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
494 Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
495 langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
496 Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
497 dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.
</p
>
499 <p
>Jeg venter spent på fortsettelsen.
</p
>
501 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått
<a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F9816
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
93&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
2015/
9816</a
> hos Utenriksdepartementet.
</p
>
506 <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
</title>
507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</link>
508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</guid>
509 <pubDate>Mon,
9 Nov
2015 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
510 <description><p
>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
511 hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
512 fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
513 etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.
</p
>
515 <p
>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
516 høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
517 forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
520 <p
>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
521 interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
522 politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
523 effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
524 grunn til bekymring?
</p
>
526 <p
>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
527 forfatteren av dystopien
1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
528 takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.
</p
>
530 <p
><strong
>Du kan beskytte deg
</strong
></p
>
532 <p
>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
533 Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
534 utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
535 Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
536 tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
537 til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
538 tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
539 bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.
</p
>
541 <p
><strong
>Hvem bidrar til overvåkningen?
</strong
></p
>
543 <p
>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
544 nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
545 nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca.
2700 norske
546 nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
547 for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
548 informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
549 slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
550 Omtrent
70 prosent av de
2700 sender informasjon til Google Analytics.
551 Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
552 Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
553 regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
554 NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
555 Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
556 Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
557 Sivilforsvaret. Og det er mange flere.
</p
>
559 <p
>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
560 gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
561 nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
562 besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
563 nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
564 merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
567 <p
><strong
>Hvordan foregår det?
</strong
></p
>
569 <p
>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
570 skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
571 Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
572 som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
573 besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
574 Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
575 henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
576 «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
577 omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
578 IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
579 for alle som snapper opp informasjonen underveis.
</p
>
581 <p
>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
582 dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
583 vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
584 sendt til Google Analytics.
</p
>
586 <p
>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
587 USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
588 et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
589 trafikk som passerte grensa til Sverige.
</p
>
592 <a href=
"http://www.dn.no/tekno/
2013/
02/
03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver
">Datatilsynet
593 sa til Dagens Næringsliv i
2013</a
> kunne de vanskelig nekte bruk av
594 skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
595 Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
596 f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
597 vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
598 foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
599 grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
600 på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
601 masseovervåkning overstyrer slike avtaler.
</p
>
603 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
609 <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
</title>
610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</link>
611 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</guid>
612 <pubDate>Thu,
5 Nov
2015 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
613 <description><p
>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
614 regjeringen forteller at
615 «
<a href=
"https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/
">TISA
616 vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
617 ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder
</a
>».
618 Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
619 forhandles i hemmelighet, og kun takket være
620 <a href=
"https://wikileaks.org/tisa/
">Wikileaks
</a
> er
621 utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
622 for eksempel at TISA kan
623 <a href=
"https://www.techdirt.com/articles/
20150604/
06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml
">blokkere
624 myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
625 situasjoner
</a
>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
626 over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
627 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet
">blokkere
628 Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
629 personinformasjon ut av landet
</a
>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
630 dokumentert er svært problematisk.
632 <p
>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
633 allerede finnes en aktiv organisasjon,
634 <a href=
"http://www.folkeaksjonenmottisa.no/
">Folkeaksjonen mot
635 TISA
</a
>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
636 Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
637 penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
</p
>
642 <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag
</title>
643 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</link>
644 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</guid>
645 <pubDate>Thu,
29 Oct
2015 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
646 <description><p
>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
647 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
648 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
649 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p
>
653 <p
><strong
>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong
></p
>
655 <p
>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Fri
656 kultur
</a
>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
657 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
658 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
659 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
660 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
661 opphavsretten.
</p
>
663 <p
>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
664 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
665 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
666 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons
</a
>, professor
667 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
668 <a href=
"https://lessig2016.us/
">presidentkandidat i USA sitt
669 presidentvalg i
2016</a
>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
670 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
672 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz
">tilgjengelig
673 fra The Internet Archive
</a
>.
</p
>
675 <p
>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
676 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
677 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
678 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
679 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
680 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
681 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
682 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
683 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
684 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
685 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p
>
687 <p
>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
688 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
689 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
690 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
691 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p
>
693 <p
>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
694 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
695 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
696 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
697 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
698 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
700 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared
">ønsker
701 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a
>, håper jeg at flere
702 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
703 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
704 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
705 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
708 <p
>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
709 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
710 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
711 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
712 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
713 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
714 jeg gjorde. Boken kan
715 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">lastes
716 gratis ned fra github
</a
> eller
717 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">kjøpes
718 på papir fra lulu.com
</a
>,» avslutter Reinholdtsen.
</p
>
722 <p
>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p
>
727 <title>"Fri kultur
" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture
" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</title>
728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</link>
729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</guid>
730 <pubDate>Wed,
28 Oct
2015 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
731 <description><p
><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Klikk her for å kjøpe boken
</a
>.
</p
>
733 <p
>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
734 Commons-bevegelsen
</a
> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
736 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)
">Free
737 Culture
</a
> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
738 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
739 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
740 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
741 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
742 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
743 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p
>
745 <p
>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
746 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
747 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
748 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
749 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
750 den norske utgaven på papir
751 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">er
752 nå klar for salg
</a
>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
753 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
754 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
756 <p align=
"center
"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
"><img align=
"center
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
10-
28-free-culture-norwegian-published-cover.png
"/
></a
></p
>
758 <p
>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
759 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
760 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
761 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
762 hvis du vil bidra.
</p
>
764 <p
>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
765 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">min
766 github-prosjektside
</a
>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
767 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
768 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
769 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
795842">#
795842</a
>
771 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
796871">#
796871</a
>),
772 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
773 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
774 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
775 har tilgjengelig.
</p
>
777 <p
>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
778 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> til å
779 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
780 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
781 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
782 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p
>
787 <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</title>
788 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</link>
789 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</guid>
790 <pubDate>Thu,
22 Oct
2015 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
791 <description><p
>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
792 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-
1.12604681">kronikk
793 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A
> hos NRK Ytring
794 for to dager siden og
795 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge
">dokumentar
796 om bitcoin
</a
> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
797 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p
>
799 <p
>I dag konkluderte EU-domstolen at
800 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=
&docid=
170305&pageIndex=
0&doclang=en
&mode=req
&dir=
&occ=first
&part=
1&cid=
604079">Bitcoin-kjøp
801 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a
> (sak C‑
264/
14). Fant
802 <a href=
"http://www.reuters.com/article/
2015/
10/
22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022
">nyheten
803 først hos Reuters
</a
>, etter tips fra innehaveren av
804 <a href=
"http://www.bitmynt.no/
">Bitmynt
</a
>. EU-domstolens avgjørelse
806 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/
">annonseringen
807 fra Skatteetaten i
2013</a
>, der de konkluderte med at bitcoin er et
808 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
809 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
810 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
811 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
812 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p
>
817 <title>Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</title>
818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</link>
819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</guid>
820 <pubDate>Wed,
7 Oct
2015 09:
55:
00 +
0200</pubDate>
821 <description><p
>Jeg lot meg fascinere av
822 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-
600-mobiler-
8192692.html
">en
823 artikkel i Aftenposten
</a
> der det fortelles at «over
600 telefoner som
824 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
825 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
826 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent
">programvaren
827 Airwatch
</a
>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
828 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
829 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
830 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
831 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
832 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
833 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
834 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
835 andre ulovlige metoder.
</p
>
837 <p
>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
838 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
839 inkludert posisjon og innhold, takket være
840 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008
">FISAAA-loven
</a
>
842 "<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter
">National
843 Security Letters
</a
>" og det enkle faktum at selskapet
844 <a href=
"http://www.airwatch.com/
">AirWatch
</a
> er kontrollert av et
845 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
846 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
847 landegrensene.
</p
>
849 <p
>Jeg har bedt om mer informasjon
850 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
851 Stortinget om bruken av AirWatch
</a
> via Mimes brønn så får vi se hva
852 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om
'airwatch
' i
853 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
854 innsyn i konkrete dokumenter.
</p
>
856 <p
>Oppdatering
2015-
10-
07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
857 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
858 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
859 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
860 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
861 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
862 <a href=
"http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
863 Device Management
</A
> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
864 det brukes en standard app som kan hentes fra
"app-butikkene
" for å få
865 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
866 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
867 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
868 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
869 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
870 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
871 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
872 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/
">Enterprice
873 Integration
</a
> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
874 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
875 hvordan ting konkret fungerer der.
</p
>
880 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
883 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
884 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
885 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
886 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
887 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
888 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
889 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
890 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
891 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
892 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
893 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
894 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
896 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
897 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
898 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
899 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
900 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
901 inn via Mimes brønn.
</p
>
903 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
904 anbefaler jeg deg å se
905 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
906 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
907 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
913 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
915 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
916 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
917 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
918 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
919 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
920 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
921 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
922 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
923 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
924 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
925 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
926 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
927 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
928 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
929 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
931 <p
>Men jeg er jo involvert i
932 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
933 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
934 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
935 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
938 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
939 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
940 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
941 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
942 finne noe der, og fant heller ikke noe under
943 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
945 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
947 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
949 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
950 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
951 organisasjonene. Tanken er å importere det i
952 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
953 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
956 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
957 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
958 informativt og imøtekommende.
</p
>
961 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
962 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
964 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
965 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
966 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
967 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
968 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
969 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
971 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
972 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
973 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
974 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
975 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
976 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
977 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
979 <p
>Vedlagt følger:
983 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
985 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
986 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
988 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
989 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
991 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
994 <li
>Kabelsendt fjernsyn
995 <li
>Satellittsendt fjernsyn
997 <li
>Kabelsendt radio
998 <li
>Satellittsendt radio
1000 </ul
></li
>
1003 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
1004 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
1005 oppdateringer i august.
</p
>
1007 <p
>Med hilsen
</p
>
1009 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
1010 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
1011 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
1012 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
1013 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
1014 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
1018 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
1019 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
1020 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
1021 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
1022 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
1023 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
1024 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
1025 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
1026 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
1027 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
1028 innholdet.
</p
>
1033 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
1034 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
1035 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
1036 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1037 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
1039 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
1040 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1041 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1042 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1043 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
1044 med MPEG LA?
":
</p
>
1046 <p
><blockquote
>
1047 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
1048 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
1049 det er behov for en patentavtale med
1050 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
1051 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1052 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
1054 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
1056 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1057 for patentavtale?
</p
>
1059 <p
>I følge en artikkel på
1060 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
1061 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1062 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1063 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1064 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1065 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1066 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
1067 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
1068 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
1070 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1071 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1072 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1073 med MPEG LA.
</p
>
1075 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1076 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1077 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
1078 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
1079 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1080 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1083 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1084 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1085 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
1086 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
1087 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
1088 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
1090 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1091 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1092 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1093 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1094 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1095 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1096 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
1097 </blockquote
></p
>
1099 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1100 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1101 2015-
06-
09:
</p
>
1103 <p
><blockquote
>
1104 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1105 svare på dette.
</p
>
1107 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1108 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
1109 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1110 noen patentavtale.
</p
>
1112 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
1114 <p
>Med vennlig hilsen
1115 <br
>Gunn Helen Berg
1116 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
1119 <br
>Strategidivisjonen
1120 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
1121 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
1122 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
1123 </blockquote
></p
>
1125 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1126 oppfølgerepost tilbake:
1128 <p
><blockquote
>
1129 <p
>[Gunn Helen Berg]
1130 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1131 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
1133 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
1135 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1136 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
1137 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1138 <br
>> patentavtale.
1140 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
1142 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1143 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1144 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1145 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1146 at NRK trenger en lisens.
</p
>
1148 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
1149 Video
" konkret betyr, men i følge en
1150 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
1151 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
1152 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
1153 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
1154 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
1155 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1156 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1157 pressemeldingen.
</p
>
1159 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1160 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1161 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1162 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1163 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1164 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1167 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
1171 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1172 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1173 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1174 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1175 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
1177 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1178 for patentavtale?
</li
>
1180 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1181 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1182 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
1185 </blockquote
></p
>
1187 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1188 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
1191 <p
><blockquote
>
1192 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
1194 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1195 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1196 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1197 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1198 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1199 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
1200 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1201 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1202 ikke av forbrukerne.
</p
>
1204 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
1206 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1207 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1208 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1209 sluttbrukere.
</p
>
1211 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
1213 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1214 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1215 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1216 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1217 royalties for such video through December
31,
2015 (see
1218 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
1219 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1220 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1221 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1222 royalty-bearing.”
</p
>
1224 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1227 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
1228 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1229 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1230 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1231 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1232 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1233 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1234 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1235 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1236 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
1238 <p
>Vennlig hilsen
1239 <br
>Geir Børdalen
</p
>
1241 <p
>________________________________________
1242 <br
>Geir Børdalen
1243 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1244 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1245 <br
>NRK medietjenester
1246 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
1247 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
1249 </blockquote
></p
>
1251 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1252 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1253 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
1255 <p
><blockquote
>
1256 <p
>[Geir Børdalen]
1257 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
1259 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
1260 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
1262 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1263 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
1264 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1265 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1266 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1267 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
1270 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
1271 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
1272 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1273 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
1274 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1275 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
1276 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
1277 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1278 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
1280 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1281 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1282 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1283 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1284 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
1285 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
1286 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1287 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
1288 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
1289 dekker er beskrevet?
</p
>
1291 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1292 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
1293 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1294 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1295 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1296 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1297 gjelder for NRK?
</p
>
1298 </blockquote
></p
>
1300 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1301 føljetongen:
</p
>
1303 <p
><blockquote
>
1304 <p
>Hei igjen
</p
>
1306 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1307 dessverre ikke gi deg).
<p
>
1309 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1310 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
1311 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
1313 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1314 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1315 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1316 ikke var del i dette.
</p
>
1318 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
1320 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1321 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1322 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1323 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1324 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1325 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1326 kommunisert i forrige epost.
</p
>
1329 <br
>Geir Børdalen
</p
>
1330 </blockquote
></p
>
1332 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1333 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1334 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1337 <p
><blockquote
>
1338 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1339 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
1341 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1342 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1343 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1346 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1347 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1348 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1349 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
1350 </blockquote
></p
>
1352 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1353 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1354 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1355 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
1360 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
1361 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
1362 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
1363 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1364 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
1365 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
1366 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
1367 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
1368 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
1369 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
1370 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
1371 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
1372 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
1373 på indirekte formuleringer.
</p
>
1376 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
1377 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
1380 <p
><blockquote
>
1382 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
1383 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
1384 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
1385 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
1386 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
1387 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
1388 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
1389 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
1390 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
1391 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
1392 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
1394 <p
>[...]
</p
>
1396 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
1397 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
1398 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
1399 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
1400 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
1401 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
1402 </blockquote
></p
>
1404 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
1405 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
1406 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
1407 loven sier at det kan
1408 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
1409 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
1410 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
1411 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
1412 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
1413 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
1414 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
1415 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
1417 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
1418 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
1419 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
1420 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
1421 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
1422 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
1423 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
1424 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
1425 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
1426 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
1427 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
1429 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
1430 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
1431 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
1432 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
1433 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
1434 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
1435 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
1436 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
1438 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
1439 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
1440 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
1441 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
1442 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
1447 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
1448 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
1449 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
1450 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
1451 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
1452 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
1453 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
1454 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
1455 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
1456 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
1457 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
1458 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
1459 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
1460 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
1461 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
1462 er endret.
</p
>
1464 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
1465 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
1466 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
1467 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
1468 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
1470 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
1471 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
1472 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
1473 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
1474 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
1475 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
1476 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
1477 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
1478 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
1479 ikke tilbake.
</p
>
1481 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
1482 den sentrale innloggingsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
1483 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
1486 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
1487 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
1488 $mech-
>submit_form(fields =
> {
1489 username =
> $username,
1490 password =
> $password,
1494 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
1495 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
1496 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
1497 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
1498 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
1499 oversikt over rommene,
1500 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
1501 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
1505 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
1506 for my $link ($mech-
>links()) {
1507 my $url = $link-
>url();
1508 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
1509 $room{$link-
>text()} = $
1;
1514 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
1516 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
1517 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
1518 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
1519 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
1520 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
1521 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
1522 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
1523 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
1524 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
1525 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
1527 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
1528 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
1529 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
1530 på Debian GNU/Linux og kan
1531 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
1532 ned fra github
</a
>.
</p
>
1534 <p
>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
1535 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
1536 programvare):
</p
>
1539 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
1540 libconfig-inifiles-perl
1541 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
1542 cd fronter-scraper-oslo
1546 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
1547 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
1548 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
1549 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
1550 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
1551 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
1552 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
1553 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
1554 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
1555 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
1560 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
1561 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
1562 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
1563 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1564 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
1565 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
1566 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
1567 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
1568 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
1569 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
1570 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
1571 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
1572 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
1573 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
1574 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
1575 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
1576 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
1577 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
1578 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
1579 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
1581 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
1582 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
1583 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
1584 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
1585 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
1586 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
1587 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
1588 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
1590 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
1591 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
1592 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
1593 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
1594 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
1595 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
1596 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
1597 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
1598 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
1599 kringkastes over det ganske land.
</p
>
1601 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
1602 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
1603 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
1604 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
1605 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
1606 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
1607 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
1608 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
1609 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
1610 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
1611 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
1612 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
1613 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
1614 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
1615 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
1617 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
1618 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
1619 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
1620 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
1621 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
1622 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
1623 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
1624 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
1625 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
1626 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
1627 2015-
02-
06.
</p
>
1629 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
1633 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
1634 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1636 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
1637 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
1639 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
1640 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1642 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
1643 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
1644 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1646 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
1647 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1648 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1650 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
1651 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1653 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
1654 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1656 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
1657 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1659 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
1660 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1662 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
1663 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1665 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
1666 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
1668 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
1669 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1671 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
1672 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1674 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
1675 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1676 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1677 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1679 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
1680 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1681 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1683 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
1684 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1686 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
1687 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1689 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
1690 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1692 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
1693 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1695 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
1696 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1698 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
1699 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1701 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
1702 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1704 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
1705 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1707 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
1708 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1710 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
1711 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1713 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
1714 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1716 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
1717 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1719 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
1720 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1722 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
1723 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1725 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
1726 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
1727 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1728 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1730 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
1731 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1733 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
1734 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
1736 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
1737 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1738 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1740 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
1741 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1743 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
1744 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1746 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
1747 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1749 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
1750 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
1752 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
1753 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1755 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
1756 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1758 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
1759 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1761 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
1762 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1764 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
1765 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1767 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
1768 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1770 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
1771 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1773 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
1774 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1776 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
1777 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
1779 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
1780 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1782 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
1783 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1785 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
1786 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
1788 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
1789 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1791 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
1792 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1794 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
1795 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1797 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
1798 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1800 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
1801 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1803 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
1804 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1806 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
1807 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1809 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
1810 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1811 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1813 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
1814 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1816 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
1817 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1819 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
1820 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1822 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
1823 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1825 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
1826 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1828 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
1829 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1831 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
1832 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1834 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
1835 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1837 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
1838 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1839 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1840 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1842 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
1843 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1845 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
1846 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1848 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
1849 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1851 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
1852 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1854 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
1855 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1857 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
1858 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
1860 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
1861 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1863 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
1864 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1866 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
1867 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1869 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
1870 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1872 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
1873 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1875 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
1876 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1878 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
1879 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1881 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
1882 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1884 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
1885 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1887 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
1888 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1889 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1890 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1892 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
1893 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1895 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
1896 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1898 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
1899 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1903 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
1906 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
1907 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1909 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
1910 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
1912 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
1913 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1915 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
1916 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1918 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
1919 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1921 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
1922 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1924 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
1925 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1927 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
1928 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1930 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
1931 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1933 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
1934 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1936 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
1937 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1939 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
1940 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1942 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
1943 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1944 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1946 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
1947 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
1949 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
1950 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1952 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
1953 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1954 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
1956 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
1957 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1959 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
1960 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1962 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
1963 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1965 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
1966 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1968 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
1969 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1971 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
1972 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
1974 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
1975 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1977 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
1978 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1980 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
1981 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1983 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
1984 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1985 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1986 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1988 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
1989 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1991 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
1992 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1994 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
1995 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1997 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
1998 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2000 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
2001 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2003 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
2004 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2006 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
2007 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2009 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
2010 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2012 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
2013 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
2015 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
2016 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2018 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
2019 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2021 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
2022 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2024 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
2025 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
2027 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
2028 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2030 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
2031 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2033 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
2034 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2036 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
2037 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2039 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
2040 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2042 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
2043 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2045 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
2046 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2048 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
2049 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2051 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
2052 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2054 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
2055 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2057 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
2058 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2060 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
2061 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2063 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
2064 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2066 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
2067 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2069 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
2070 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
2072 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
2073 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2075 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
2076 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2078 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
2079 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2081 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
2082 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2084 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
2085 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2087 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
2088 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2090 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
2091 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2093 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
2094 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2096 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
2097 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2099 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
2100 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2102 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
2103 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2105 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
2106 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2108 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
2109 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2111 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
2112 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2114 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
2115 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2117 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
2118 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2120 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
2121 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2123 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
2124 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2126 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
2127 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2129 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
2130 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2132 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
2133 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2135 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
2136 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
2137 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2138 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2140 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
2141 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2143 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
2144 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2146 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
2147 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2149 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
2150 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
2154 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
2157 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
2158 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
2160 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
2161 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2163 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
2164 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2166 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
2167 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2169 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
2170 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2172 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
2173 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2174 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2176 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
2177 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
2179 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
2180 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2182 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
2183 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2185 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
2186 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2188 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
2189 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2191 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
2192 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2194 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
2195 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2197 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
2198 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
2200 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
2201 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
2202 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2204 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
2205 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2207 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
2208 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2210 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
2211 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
2213 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
2214 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2216 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
2217 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
2218 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2220 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
2221 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2223 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
2224 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2226 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
2227 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
2229 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
2230 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2232 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
2233 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
2235 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
2236 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2238 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
2239 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2241 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
2242 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2244 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
2245 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2247 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
2248 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2249 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2250 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2252 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
2253 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2255 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
2256 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2257 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2259 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
2260 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2262 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
2263 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2264 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2266 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
2267 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2269 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
2270 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2272 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
2273 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2275 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
2276 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
2278 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
2279 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2281 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
2282 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2283 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2284 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2286 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
2287 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2289 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
2290 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
2292 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
2293 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2295 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
2296 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
2298 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
2299 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
2301 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
2302 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2303 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2305 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
2306 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2308 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
2309 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2311 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
2312 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2313 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2315 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
2316 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2318 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
2319 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
2321 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
2322 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2324 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
2325 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2327 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
2328 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2330 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
2331 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2333 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
2334 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2336 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
2337 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2339 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
2340 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2342 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
2343 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2345 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
2346 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
2348 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
2349 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
2351 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
2352 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
2354 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
2355 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2357 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
2358 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2359 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2361 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
2362 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2364 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
2365 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2367 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
2368 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
2370 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
2371 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
2372 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2373 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
2375 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
2376 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2378 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
2379 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2381 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
2382 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2384 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
2385 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2387 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
2388 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
2390 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
2391 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2393 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
2394 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2396 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
2397 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
2399 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
2400 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2402 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
2403 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2405 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
2406 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2407 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2409 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
2410 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
2412 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
2413 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2415 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
2416 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2418 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
2419 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2420 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2421 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2423 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
2424 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
2426 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
2427 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2429 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
2430 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2432 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
2433 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2435 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
2436 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2438 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
2439 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
2441 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
2442 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2444 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
2445 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2447 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
2448 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2450 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
2451 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2453 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
2454 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2456 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
2457 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2459 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
2460 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2462 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
2463 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2465 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
2466 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2468 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
2469 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
2471 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
2472 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2474 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
2475 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
2477 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
2478 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2480 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
2481 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2485 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
2488 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
2489 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2491 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
2492 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2494 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
2495 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2497 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
2498 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
2500 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
2501 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
2502 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2504 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
2505 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2507 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
2508 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2510 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
2511 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2513 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
2514 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2516 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
2517 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2519 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
2520 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
2522 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
2523 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
2524 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2525 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2527 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
2528 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2530 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
2531 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2533 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
2534 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2536 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
2537 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2539 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
2540 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2542 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
2543 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
2545 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
2546 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2548 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
2549 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
2551 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
2552 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2554 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
2555 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2556 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2557 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2559 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
2560 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2562 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
2563 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2565 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
2566 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2568 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
2569 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2571 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
2572 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2574 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
2575 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2577 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
2578 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2580 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
2581 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2583 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
2584 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2586 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
2587 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2589 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
2590 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2591 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2593 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
2594 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2596 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
2597 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2599 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
2600 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2601 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
2603 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
2604 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2606 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
2607 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2609 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
2610 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2612 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
2613 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2615 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
2616 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2618 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
2619 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2621 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
2622 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
2624 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
2625 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2627 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
2628 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
2630 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
2631 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2633 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
2634 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2635 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2637 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
2638 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2640 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
2641 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2643 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
2644 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
2646 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
2647 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2649 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
2650 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2652 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
2653 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
2655 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
2656 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2658 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
2659 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
2661 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
2662 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2664 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
2665 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2667 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
2668 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2670 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
2671 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2673 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
2674 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2676 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
2677 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2679 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
2680 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2682 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
2683 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2685 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
2686 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2688 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
2689 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2691 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
2692 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2694 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
2695 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2697 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
2698 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2700 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
2701 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2703 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
2704 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2706 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
2707 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2709 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
2710 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2712 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
2713 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
2714 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2716 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
2717 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2719 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
2720 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
2721 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2723 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
2724 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2725 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2726 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2728 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
2729 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2730 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2732 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
2733 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2735 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
2736 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2737 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2738 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2740 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
2741 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2743 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
2744 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
2746 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
2747 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2749 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
2750 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2752 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
2753 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2757 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
2760 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
2761 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2763 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
2764 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2766 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
2767 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2769 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
2770 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2771 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2773 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
2774 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2776 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
2777 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2779 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
2780 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2782 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
2783 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2785 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
2786 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2788 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
2789 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2791 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
2792 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2794 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
2795 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2797 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
2798 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2800 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
2801 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2803 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
2804 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2806 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
2807 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
2808 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2810 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
2811 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2812 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2814 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
2815 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2817 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
2818 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2819 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2821 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
2822 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2824 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
2825 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2827 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
2828 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2830 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
2831 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2833 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
2834 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2836 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
2837 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2838 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2839 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2841 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
2842 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2844 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
2845 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2847 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
2848 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2850 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
2851 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2853 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
2854 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2856 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
2857 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2859 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
2860 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2862 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
2863 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2865 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
2866 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2868 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
2869 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2871 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
2872 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2874 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
2875 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2876 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2878 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
2879 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2881 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
2882 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2884 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
2885 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2887 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
2888 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2890 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
2891 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2893 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
2894 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2896 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
2897 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2899 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
2900 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2902 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
2903 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2905 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
2906 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2908 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
2909 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2911 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
2912 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2914 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
2915 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2917 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
2918 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2920 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
2921 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2923 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
2924 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2926 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
2927 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2928 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2930 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
2931 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2933 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
2934 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2936 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
2937 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2939 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
2940 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2942 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
2943 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2944 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2946 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
2947 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2948 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2950 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
2951 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2953 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
2954 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2956 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
2957 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2958 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2960 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
2961 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2963 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
2964 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2966 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
2967 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2968 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2970 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
2971 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2973 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
2974 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2976 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
2977 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2979 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
2980 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2982 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
2983 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2985 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
2986 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2988 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
2989 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
2991 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
2992 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2994 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
2995 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2999 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
3000 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
3001 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
3002 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
3003 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
3005 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
3006 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
3007 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
3008 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
3009 Norwegian Artists ved å bruke
3010 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
3011 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
3014 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology/
>
3015 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
3016 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
3017 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms/
>
3018 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property/
>
3020 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
3021 ?person a foaf:Person ;
3022 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
3023 dbpprop:name ?name ;
3024 dbo:deathYear ?YEAR ;
3025 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
3026 FILTER (?YEAR
< xsd:date(
"1945-
01-
01"))
3030 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
3031 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
3033 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
3034 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
3035 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
3036 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
3037 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
3039 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
3040 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
3041 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
3042 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
3043 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
3044 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
3046 <p
>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
3047 <a href=
"http://www.pdinfo.com/
">Public Domain Information Project
</a
>
3048 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
3049 <a href=
"http://outofcopyright.eu/
">Out Of Copyright
</a
>, som lager
3050 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
3051 over
<a href=
"http://publicdomainreview.org/
">The Public Domain
3052 Review
</a
> som både er en samling over verk i det fri, men også et
3053 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p
>
3058 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
3059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
3060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
3061 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
3062 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
3063 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
3064 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
3065 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
3066 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
3067 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
3068 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
3069 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
3070 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
3071 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
3072 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
3073 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
3074 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
3075 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
3079 <li
>2014/
2-
1</li
>
3080 <li
>2014/
5-
1</li
>
3081 <li
>2014/
5-
3</li
>
3084 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
3085 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
3086 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
3087 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
3088 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
3089 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
3090 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
3091 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
3092 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
3093 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
3094 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
3095 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
3096 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
3098 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
3099 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
3100 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
3101 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
3102 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
3103 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
3104 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
3105 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
3106 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
3107 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
3108 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
3110 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
3111 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
3112 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
3113 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
3114 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
3115 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
3116 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
3118 <table border=
"1">
3119 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
3120 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
3121 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
3122 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
3123 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
3126 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3127 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3128 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3129 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3130 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3131 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3132 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3133 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3134 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3135 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3136 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3137 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3138 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3139 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
3140 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3141 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3142 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3143 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3144 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3145 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3146 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3147 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3148 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3149 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3150 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3151 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3152 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3153 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3154 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3155 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3156 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3157 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3158 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3159 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3160 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3161 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3162 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3163 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3164 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3165 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3166 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3167 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3168 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3169 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3170 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
3171 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3172 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3173 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3174 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3175 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3176 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3177 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3178 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3179 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3180 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3181 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3182 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3183 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3184 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3185 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3186 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3187 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3188 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3189 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3190 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3191 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3192 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3193 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3194 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3195 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3196 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3197 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3198 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3199 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3200 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3201 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3202 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3203 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3204 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3205 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3206 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3207 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3208 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3209 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3210 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3211 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3212 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3213 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3214 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3215 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3216 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3217 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3218 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3219 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3220 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3221 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3222 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3223 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3224 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3225 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3226 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3227 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3228 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3229 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3230 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3231 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3232 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3233 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3234 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3235 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3236 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3237 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
3238 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
3239 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3240 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3241 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3242 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3243 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3247 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
3248 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
3249 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
3250 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
3251 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
3252 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
3257 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
3258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
3259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
3260 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
3261 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
3262 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
3263 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
3264 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
3265 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
3266 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
3267 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
3268 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
3269 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
3270 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
3271 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
3272 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
3273 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
3274 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
3275 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
3276 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
3278 <table border=
"1">
3279 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
3280 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
3281 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
3283 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3284 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3285 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3286 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3287 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3288 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3289 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3290 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3291 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3292 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3293 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3294 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3295 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3296 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3297 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3298 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3299 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3300 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3301 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3302 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3303 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3304 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3305 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3306 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3307 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3308 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3309 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3310 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3311 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3312 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3313 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3314 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3315 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3316 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3317 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3318 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3319 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3320 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3321 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3322 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3323 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
3324 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3325 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3326 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3327 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3328 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3329 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3330 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3331 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3332 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3333 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3334 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3335 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3336 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3337 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3338 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3339 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3340 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3341 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3342 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3343 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3344 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3345 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3346 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3347 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3348 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3349 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3350 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3351 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3352 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3353 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3354 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3355 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3356 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3357 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3358 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3359 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3360 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3361 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3362 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
3363 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3364 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3365 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3366 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3367 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3368 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3369 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3370 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3371 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3372 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3373 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3374 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3375 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3376 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3377 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3378 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3379 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3380 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3381 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3382 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3383 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3384 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3385 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3386 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3387 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3388 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3389 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3390 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3391 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3392 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3393 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3394 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3395 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3396 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3397 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
3398 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3399 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3402 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
3403 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
3404 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
3405 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
3406 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
3407 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
3409 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
3411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
3412 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
3413 publiserte for tre dager siden.
</p
>
3418 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
3419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
3420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
3421 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
3422 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
3423 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
3424 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
3425 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
3426 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
3427 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
3428 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
3429 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
3430 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
3431 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
3432 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
3433 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
3434 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
3435 samt interne notater.
</p
>
3437 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
3438 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
3439 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
3440 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
3441 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
3442 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
3443 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
3446 <table border=
"1">
3447 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
3448 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
3449 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
3450 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
3452 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3453 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3454 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3455 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3456 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3457 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3458 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3459 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3460 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3461 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3462 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3463 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3464 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3465 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3466 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3467 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3468 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3469 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3470 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3471 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3472 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3473 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3474 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3475 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3476 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3477 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3478 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3479 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3480 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3481 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3482 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3483 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3484 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3485 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3486 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3487 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3488 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3489 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3490 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3491 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3492 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3493 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3494 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3495 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3496 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3497 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3498 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3499 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3500 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3501 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3502 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3503 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3504 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3505 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3506 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3507 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3508 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3509 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3510 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3511 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3512 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3513 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3514 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3515 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3516 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3517 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3518 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3519 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3520 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3521 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3522 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3523 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3524 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3525 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3526 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3527 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3528 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3529 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3530 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3531 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3532 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3533 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3534 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3535 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3536 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3537 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3538 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3539 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3540 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3541 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3542 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
3543 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3544 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3545 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3546 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3547 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3548 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3549 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3550 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3551 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3552 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3553 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
3554 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3555 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3556 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3557 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3558 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3559 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3560 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
3561 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3562 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3563 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3564 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3565 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3566 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3567 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3568 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3571 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
3572 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
3573 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
3574 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
3575 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
3576 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
3577 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
3582 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
3583 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
3584 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
3585 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
3586 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
3587 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
3588 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
3589 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
3590 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
3591 oppdatert.
</p
>
3593 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
3594 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
3595 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
3596 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
3597 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
3598 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
3599 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
3601 <table border=
"1">
3602 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
3603 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
3604 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
3605 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
3606 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
3607 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
3608 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
3609 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
3610 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
3611 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
3612 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
3613 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
3614 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
3615 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
3616 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
3617 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
3618 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
3619 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
3620 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
3621 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
3622 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
3623 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
3624 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
3625 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
3626 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
3627 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
3628 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
3629 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
3630 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
3631 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
3632 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
3633 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
3634 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
3635 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
3636 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
3637 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
3638 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
3639 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
3640 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
3641 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
3642 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
3643 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
3644 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
3645 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
3646 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
3647 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
3648 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
3649 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
3650 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
3651 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
3652 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
3653 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
3654 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
3655 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
3656 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
3657 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
3658 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
3659 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
3660 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
3661 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
3662 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
3663 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
3664 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
3665 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
3666 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
3667 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
3668 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
3669 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
3670 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
3671 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
3672 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
3673 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
3674 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
3675 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
3676 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
3677 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
3678 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
3679 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
3680 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
3681 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
3682 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
3683 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
3684 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
3685 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
3686 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
3687 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
3688 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
3689 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
3690 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
3691 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
3692 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
3693 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
3694 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
3695 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
3696 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
3697 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
3698 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
3699 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
3700 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
3701 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
3702 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
3703 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
3704 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
3705 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
3706 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
3707 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
3708 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
3709 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
3710 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
3711 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
3712 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
3713 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
3714 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
3715 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
3716 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
3717 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
3718 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
3719 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
3722 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3723 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3724 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3725 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3726 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3727 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3728 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
3730 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
3731 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
3732 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
3738 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
3739 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
3740 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
3741 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
3742 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
3743 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
3744 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
3745 og ba skolen og Microsoft om
3746 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
3747 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3748 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3749 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3750 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3751 presentere her.
</p
>
3753 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3754 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
3756 <p
><blockquote
>
3757 <p
>Oslo kommune
3758 <br
>Utdanningsetaten
3759 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
3761 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
3763 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
3765 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
3766 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
3767 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3769 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
3771 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3772 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3773 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3774 at ditt barn blir filmet.
</p
>
3776 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3777 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
3779 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
3781 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3783 <p
>Merete Hansen
3784 <br
>Rektor
</p
>
3787 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
3790 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
3791 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
3793 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3794 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3795 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3796 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
3800 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3801 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3802 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3803 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
3805 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3806 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3807 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
3808 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3809 vederlag for slik bruk.
</li
>
3811 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3812 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3813 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
3815 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3816 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3817 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3818 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3819 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3820 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
3822 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3823 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3824 foresatt.
</li
>
3828 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3829 <br
>Dato: ________________________
</p
>
3831 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
3833 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3834 år)
</strong
></p
>
3836 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3837 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3838 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
3840 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3841 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
3842 </blockquote
></p
>
3846 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
3850 <p
><blockquote
>
3851 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
3852 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
3854 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3855 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3856 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3857 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
3861 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3862 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3863 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3864 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
3866 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3867 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3868 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3869 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3870 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3871 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3872 undervisning av elever.
</li
>
3874 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3875 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3876 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3877 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3878 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3879 bloggen].
</li
>
3881 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3882 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3883 foresatt.
</li
>
3887 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3888 <br
>Dato: ________________________
</p
>
3890 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
3892 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3893 år)
</strong
></p
>
3895 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3896 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3897 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
3899 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3900 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
3901 </blockquote
></p
>
3903 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3904 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3905 Heldigvis!
</p
>
3910 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
3911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
3912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
3913 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
3914 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
3915 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
3917 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
3919 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
3920 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
3921 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
3922 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3923 for liten oppmerksomhet.
</p
>
3925 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3926 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3927 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3928 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3929 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
3930 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3931 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3932 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3933 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3934 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3935 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3936 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3937 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3938 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3939 befolkningen.
</p
>
3941 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3942 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3943 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3944 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3945 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3946 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3947 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3948 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
3949 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3950 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
3951 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3952 ledet både CIA og NSA,
3953 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
3954 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
3956 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
3957 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3958 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
3960 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3961 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3962 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3963 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3964 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3965 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3968 <p
>Vennlig hilsen
3969 <br
>Petter Reinholdtsen
3970 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
3972 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3973 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
3974 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3975 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
3980 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3981 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
3988 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
3989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
3990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
3991 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
3992 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3994 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
3995 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
3996 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3997 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3998 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3999 fjor og i år.
</p
>
4001 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
4002 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
4003 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
4004 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
4005 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
4006 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
4007 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
4008 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
4009 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
4011 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
4012 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
4014 <p
><blockquote
>
4015 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
4016 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
4017 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
4018 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
4019 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
4021 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
4022 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
4023 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
4024 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
4025 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
4026 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
4027 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
4028 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
4029 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
4030 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
4031 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
4032 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
4033 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
4034 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
4035 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
4037 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
4038 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
4039 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
4040 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
4041 ettermiddag.
</p
>
4043 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
4044 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
4045 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
4046 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
4047 bruken av opptakene.
</p
>
4049 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
4050 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
4051 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
4052 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
4053 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
4054 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
4055 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
4056 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
4057 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
4058 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
4059 ikke er kommersiell.
</p
>
4061 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
4062 at dette har inntruffet.
</p
>
4064 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
4065 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
4066 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
4067 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
4068 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
4070 </blockquote
></p
>
4072 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
4073 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
4074 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
4075 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
4076 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
4077 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
4078 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
4079 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
4082 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
4083 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
4084 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
4085 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
4086 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
4088 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
4089 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
4090 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
4095 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
4096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
4097 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
4098 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
4099 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
4100 hemmelighetene sine?
</p
>
4102 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
4103 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
4104 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
4105 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
4106 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
4107 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
4108 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
4109 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
4110 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
4111 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
4112 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
4113 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
4114 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
4115 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
4116 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
4117 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
4118 grunnleggende personverntrening.
</p
>
4120 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
4121 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
4122 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
4124 <p
><blockquote
>
4125 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
4126 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
4127 løpet av elevens deltagelse.»
4128 </blockquote
></p
>
4130 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
4131 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
4132 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
4133 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
4134 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
4135 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
4137 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
4138 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
4139 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
4140 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
4141 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
4142 flere signerer på den.
</p
>
4144 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
4145 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
4146 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
4147 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
4148 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
4149 på livet som bidragsyter her.
</p
>
4154 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
4155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
4156 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
4157 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
4158 <description><p
>For noen dager siden
4159 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
4160 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
4161 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
4162 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
4163 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
4164 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
4165 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
4166 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
4168 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
4169 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
4170 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
4171 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
4172 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
4173 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
4175 <p
><blockquote
>
4176 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
4177 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
4178 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
4179 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
4180 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
4182 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
4183 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
4184 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
4185 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
4186 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
4187 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
4188 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
4189 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
4190 til filmselskapet.
</p
>
4191 </blockquote
></p
>
4193 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
4194 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
4195 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
4196 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
4197 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
4198 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
4199 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
4201 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
4202 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
4203 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
4204 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
4206 <p
><blockquote
>
4207 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
4208 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
4209 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
4210 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
4211 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
4212 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
4213 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
4214 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
4215 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
4216 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
4217 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
4218 tilgjengeliggjøring.
4219 </blockquote
></p
>
4221 <p
>I følge nettstedet
4222 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
4223 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
4224 æren for denne kortfilmen:
</p
>
4228 <dt
>Regissør
</dt
>
4229 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
4232 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
4233 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
4234 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
4237 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
4241 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
4242 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
4243 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
4244 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
4245 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
4247 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
4248 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
4249 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
4250 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
4251 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
4252 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
4253 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
4255 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
4256 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
4257 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
4258 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
4259 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
4264 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
4265 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
4266 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
4267 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
4268 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
4269 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
4270 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
4271 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
4272 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
4273 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
4274 innsynsforespørsel fikk tak i
4275 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
4276 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
4277 Linnestad).
</p
>
4279 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
4281 <p
><blockquote
>
4282 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
4284 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
4285 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
4288 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
4289 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
4290 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
4291 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
4292 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
4293 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
4294 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
4295 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
4296 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
4299 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
4300 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
4301 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
4302 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
4303 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
4304 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
4305 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
4306 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
4307 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
4309 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
4310 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
4311 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
4312 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
4313 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
4314 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
4317 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
4318 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
4319 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
4321 </blockquote
></p
>
4323 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
4324 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
4325 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
4326 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
4327 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
4328 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
4329 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
4334 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
4335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
4336 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
4337 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
4338 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
4339 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
4340 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
4341 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
4342 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
4343 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
4344 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
4346 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
4348 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
4349 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
4350 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
4351 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
4352 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
4354 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
4355 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
4356 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
4357 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
4358 kunne være. De har både
4359 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
4360 datakatalog
</a
> og
4361 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
4362 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
4363 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
4364 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
4365 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
4366 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
4367 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
4369 <blockquote
><pre
>
4373 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
4374 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
4375 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
4376 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
4377 -e
's/:/%
3A/g
'
4382 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
4383 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
4386 for id in $(seq
1 874) ; do
4389 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
4390 srid: \
"WGS84\
"
4397 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
4398 if lookup
"$query
" |
4399 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
4404 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
4409 </pre
></blockquote
>
4411 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
4412 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
4413 aktuelle typer i og rundt skibrua:
4415 <blockquote
><pre
>
4417 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
4419 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
4421 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
4423 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
4425 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
4427 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
4429 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
4431 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
4433 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
4435 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
4437 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
4439 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
4441 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
4443 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
4445 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
4447 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
4449 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
4451 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
4453 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
4455 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
4457 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
4459 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
4461 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
4463 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
4465 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
4467 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
4469 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
4471 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
4473 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
4475 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
4477 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
4479 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
4481 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
4483 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
4485 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
4487 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
4489 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
4491 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
4493 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
4495 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
4497 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
4499 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
4501 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
4503 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
4505 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
4507 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
4509 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
4511 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
4513 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
4515 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
4517 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
4519 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
4521 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
4523 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
4525 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
4527 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
4529 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
4531 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
4533 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
4535 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
4537 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
4538 </pre
></blockquote
>
4540 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
4541 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
4542 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
4543 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
4544 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
4545 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
4546 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
4547 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
4548 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
4549 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
4551 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
4552 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
4553 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
4555 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
4556 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
4558 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
4560 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
4561 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
4562 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
4564 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
4565 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
4566 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
4567 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
4568 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
4569 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
4570 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
4571 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
4572 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
4574 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
4575 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
4576 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
4577 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
4579 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
4580 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
4581 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
4582 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
4583 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
4586 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
4587 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
4589 <p
>Bruksvilkår på bildet er
4590 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
4591 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
4593 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
4594 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
4595 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
4600 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
4601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
4602 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
4603 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
4604 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4605 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4606 lenkesamling.
</p
>
4610 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
4611 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
4612 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
4614 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
4615 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
4617 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
4618 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
4619 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4620 Norges kornlager.
</li
>
4622 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
4623 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
4624 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4625 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4626 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4627 samfunnet totalt sett.
</li
>
4629 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
4630 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
4631 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
4633 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
4634 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
4635 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4636 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
4638 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
4639 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
4640 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4641 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4642 advokater.
</li
>
4644 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
4645 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
4646 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4647 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4648 Ukraina-krisen.
</li
>
4650 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
4651 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
4652 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4653 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
4655 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
4656 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
4657 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4660 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
4661 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
4662 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4663 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
4665 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
4666 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
4667 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
4669 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
4670 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
4671 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4672 gjelde alles samvittighet.
</li
>
4674 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
4675 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4676 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
4678 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
4679 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4680 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
4682 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
4683 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
4684 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4685 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4686 myndigheter.
</li
>
4688 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
4689 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
4690 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4691 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
4693 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
4694 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
4695 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4696 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
4698 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
4699 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
4700 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4701 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
4703 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
4704 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
4705 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4706 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
4708 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
4709 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
4710 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
4712 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
4713 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
4714 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4715 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
4717 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
4718 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
4719 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4720 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
4722 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
4723 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
4724 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4725 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4726 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
4728 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
4729 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
4730 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4731 for mange elever.
</li
>
4733 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
4734 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
4735 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4736 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4737 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4738 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4739 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4740 database over mistenkte.
</li
>
4742 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
4743 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
4744 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
4746 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
4747 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
4748 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4749 bli en politistat.
</li
>
4751 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
4752 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
4753 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4754 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
4757 </ul
></p
>
4762 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
4763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
4764 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
4765 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
4766 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4767 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4768 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
4769 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
4770 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4771 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4772 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
4773 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
4774 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
4775 inn for
23 dager siden
</a
> og
4776 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
4777 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4778 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4779 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4780 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4782 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
4783 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
4785 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4786 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
4787 hemmelige avlytting
</a
> og
4788 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
4789 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
4790 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
4791 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
4792 alle å se disse, sammen med
4793 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
4794 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
4795 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
4797 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4798 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
4799 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
4801 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
4802 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4803 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
4804 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4805 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4806 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4807 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4808 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4809 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
4814 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
4815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
4816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
4817 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
4818 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4819 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
4820 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4821 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4822 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
4824 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4825 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4826 locale i parantes):
</p
>
4829 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
4830 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
4831 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
4832 </dl
></p
>
4834 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
4836 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4837 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4838 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
4840 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4841 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4842 som fungerer for alle programmer.
</p
>
4844 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
4845 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
4846 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
4848 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4849 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
4851 <p
><table
>
4852 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4853 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4854 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4855 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
4856 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4857 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
4858 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
4859 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
4860 </table
></p
>
4862 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4863 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4864 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4865 språkkoder, der gjør
4866 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
4869 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
4873 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
4874 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
4876 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
4877 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
4879 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
4880 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
4881 conventions
</li
>
4883 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
4884 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4885 registry)
</a
>,
4886 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
4887 draft)
</a
></li
>
4889 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
4890 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
4897 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
4898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
4899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
4900 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4901 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4902 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4903 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4904 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4905 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
4906 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
4907 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
4908 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
4910 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4911 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4912 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
4913 mylder
</a
>.
</p
>
4917 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
4918 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
4920 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
4921 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4923 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
4924 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4926 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
4927 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
4929 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
4930 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
4932 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
4933 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
4935 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
4936 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
4937 2014-
04-
08</li
>
4939 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
4940 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
4942 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
4943 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
4944 2014-
04-
08</li
>
4946 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
4947 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
4948 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
4953 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4954 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4955 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4956 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4957 innsats i prosjekter som
4958 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
4959 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
4960 noen gang.
</p
>
4962 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
4963 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4964 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
4965 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4967 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4968 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
4969 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
4970 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4971 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4972 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
4973 de ord
</a
>.
</p
>
4978 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
4979 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
4980 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
4981 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
4982 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
4983 NRK nå har bestemt seg for
4984 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
4985 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4986 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
4987 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4988 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
4989 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
4990 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4991 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4992 Aftenposten fra i går,
4993 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
4994 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4995 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4996 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4997 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4998 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
4999 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
5000 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
5001 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
5002 gjenopprettet balansen.
</p
>
5004 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
5005 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
5006 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
5007 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
5012 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
5013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
5014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
5015 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
5016 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
5017 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
5018 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
5019 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
5020 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
5022 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
5023 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
5024 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
5025 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
5026 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
5027 mySociety
</a
> har laget tjenesten
5028 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
5029 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
5030 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
5031 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
5032 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
5033 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
5034 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
5035 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
5036 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
5037 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
5038 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
5039 oversettelsen.
</p
>
5041 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
5042 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
5043 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
5044 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
5045 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
5046 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
5047 sette opp tjenesten) på maskinen
5048 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
5049 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
5050 Når tjenesten lanseres vil den hete
5051 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
5052 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
5053 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
5055 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
5056 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
5057 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
5058 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
5063 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
5064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
5065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
5066 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
5067 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
5069 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
5070 NUUG
</a
> (video
5071 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
5072 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
5073 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
5074 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
5075 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
5076 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
5077 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
5078 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
5079 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
5080 PDF i arkivet).
</p
>
5082 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
5083 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
5084 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
5085 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
5086 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
5087 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
5088 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
5091 <p
><blockquote
>
5092 <p
>Hei.
</p
>
5094 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
5095 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
5096 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
5097 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
5098 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
5100 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
5101 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
5102 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
5104 </blockquote
></p
>
5106 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
5107 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
5108 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
5110 <p
><blockquote
>
5111 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
5112 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
5113 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
5114 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
5115 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
5116 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
5117 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
5118 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
5120 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
5121 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
5122 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
5123 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
5124 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
5125 av obligatoriske krav.
</p
>
5126 </blockquote
></p
>
5128 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
5129 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
5130 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
5131 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
5132 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
5136 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
5137 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
5139 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
5140 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
5143 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
5144 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
5145 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
5149 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
5150 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
5155 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
5156 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
5157 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
5158 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
5159 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
5160 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
5161 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
5162 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
5163 tankevekkende og interessant.
</p
>
5167 <li
>2013-
12-
21
5168 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
5169 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
5171 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
5172 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
5174 <li
>2013-
12-
21
5175 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
5176 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
5178 <li
>2013-
12-
19
5179 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
5180 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
5181 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
5183 <li
>2013-
12-
18
5184 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
5185 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
5187 <li
>2013-
12-
17
5188 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
5189 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
5191 <li
>2013-
12-
17
5192 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
5193 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
5195 <li
>2013-
12-
21
5196 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
5197 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
5199 <li
>2013-
12-
20
5200 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
5201 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5203 <li
>2013-
10-
20
5204 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
5205 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
5207 <li
>2013-
12-
11
5208 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
5209 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
5211 <li
>2013-
12-
30
5212 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
5213 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5215 <li
>2014-
01-
12
5216 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5218 <li
>2014-
01-
09
5219 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
5220 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
5221 aftenposten.no
</li
>
5223 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
5224 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
5225 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
5226 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
5228 <li
>2014-
01-
09
5229 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
5230 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
5231 aftenposten.no
</li
>
5233 <li
>2014-
02-
12
5234 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
5235 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
5236 2015-
01-
31</li
>
5238 <li
>2014-
02-
17
5239 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
5240 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
5241 politiken.dk
</li
>
5243 <li
>2014-
02-
21
5244 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5246 <li
>2014-
02-
28
5247 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
5248 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
5251 <li
>2014-
02-
28
5252 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
5253 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
5260 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
5261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
5262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
5263 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
5264 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
5265 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
5266 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
5267 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
5268 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
5269 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
5270 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
5272 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
5273 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
5274 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
5275 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
5276 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
5277 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
5278 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
5279 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
5280 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
5281 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
5283 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
5284 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
5285 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
5286 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
5287 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
5288 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
5289 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
5290 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
5291 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
5292 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
5293 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
5299 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
5300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
5301 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
5302 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
5303 <description><p
>Jeg
5304 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
5305 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
5306 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
5307 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
5308 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
5309 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
5310 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
5311 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
5315 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
5317 <li
>2013-
11-
25
5318 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
5319 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
5321 <li
>2013-
11-
25
5322 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
5323 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
5325 <li
>2013-
11-
25
5326 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
5327 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
5329 <li
>2013-
05-
29
5330 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5331 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5333 <li
>2013-
05-
23
5334 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5335 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
5337 <li
>2013-
05-
22
5338 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5339 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5341 <li
>2013-
05-
15
5342 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5343 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
5347 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
5348 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
5349 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
5350 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
5351 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
5352 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
5353 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
5354 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
5355 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
5356 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
5357 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
5358 med universitetet.
</p
>
5360 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
5361 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
5362 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
5363 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
5364 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
5365 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
5366 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
5367 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
5368 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
5370 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
5371 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
5372 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
5373 personer som har signert.
</p
>
5378 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
5379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
5380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
5381 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
5382 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
5383 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
5384 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
5385 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
5386 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
5387 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
5388 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
5389 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
5390 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
5391 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
5392 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
5393 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
5394 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
5395 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
5396 prioritert med det første.
</p
>
5398 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
5399 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
5400 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
5401 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
5402 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
5403 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
5404 "query in SQL
":
</p
>
5406 <p
><pre
>
5407 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
5408 publishdate as pubDate from
'swdata
'
5409 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
5410 order by seq desc limit
20
5411 </pre
></p
>
5413 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
5414 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
5415 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
5416 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
5417 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
5418 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
5419 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
5421 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
5422 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
5423 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
5425 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
5426 programvare
</a
>"
5428 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
5429 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
5430 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
5431 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
5432 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
5437 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
5438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
5439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
5440 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
5441 <description><p
>De siste måneders eksponering av
5442 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
5443 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
5444 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
5445 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
5446 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
5447 påvirke dem.
</p
>
5449 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
5450 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
5452 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
5453 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
5454 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
5455 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
5456 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
5457 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
5458 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
5459 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
5460 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
5461 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
5462 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
5463 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
5464 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
5465 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
5466 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
5467 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
5468 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
5469 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
5470 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
5471 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
5472 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
5474 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
5475 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
5476 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
5477 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
5483 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
5484 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
5485 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
5486 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
5487 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
5488 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
5489 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
5490 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
5491 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
5492 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
5493 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
5494 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
5495 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5496 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5497 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5498 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5499 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5500 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5501 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5502 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5503 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5505 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
5506 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
5508 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5509 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5510 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5511 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5512 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5513 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5514 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5515 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5516 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5517 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5518 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5519 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
5521 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5522 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5523 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5524 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5525 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5526 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5527 basert på informasjon fra mine venner i
5528 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
5529 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
5530 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
5532 <style type=
"text/css
">
5533 .for {background-color:#F5A9A9;}
5534 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5539 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
5541 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
5542 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
5543 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5545 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
5546 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
5547 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
5549 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
5550 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
5551 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
5553 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
5554 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
5555 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5557 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
5558 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
5559 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5561 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
5562 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
5563 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5565 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
5566 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
5567 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5569 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
5570 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
5571 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5573 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
5574 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
5575 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5577 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
5578 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
5579 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5581 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
5582 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
5583 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5585 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
5586 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
5587 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5589 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
5590 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
5591 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5593 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
5594 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
5595 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5597 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
5598 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
5599 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5601 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
5602 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
5603 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5605 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
5606 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
5607 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5609 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
5610 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
5611 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5613 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
5614 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
5615 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5617 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
5618 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
5619 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5621 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
5622 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
5623 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5625 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
5626 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
5627 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5629 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
5630 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
5631 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5633 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
5634 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
5635 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5637 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
5638 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
5639 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5643 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
5647 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
5649 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
5650 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
5651 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
5653 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
5654 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
5655 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5657 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
5658 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
5659 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
5661 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
5662 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
5663 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5665 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
5666 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
5667 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5669 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
5670 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
5671 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5673 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
5674 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
5675 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
5677 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
5678 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
5679 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5681 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
5682 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
5683 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5685 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
5686 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
5687 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5689 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
5690 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
5691 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5693 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
5694 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
5695 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5697 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
5698 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
5699 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5701 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
5702 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
5703 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5705 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
5706 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
5707 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5709 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
5710 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
5711 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5713 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
5714 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
5715 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5717 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
5718 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
5719 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5721 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
5722 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
5723 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5725 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
5726 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
5727 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5729 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
5730 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
5731 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5733 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
5734 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
5735 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5737 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
5738 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
5739 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5741 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
5742 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
5743 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5745 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
5746 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
5747 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
5751 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5752 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
5753 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5754 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5755 hatt så langt.
</p
>
5761 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
5762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
5763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
5764 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
5765 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
5766 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5767 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5768 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5769 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5770 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5771 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5772 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
5773 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
5774 personer har signert. Prosjektet
5775 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
5776 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5777 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5779 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
5780 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
5782 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5783 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
5785 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
5786 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
5788 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5789 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5790 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5792 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
5793 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
5795 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5796 fått med meg:
</p
>
5800 <li
>2013-
05-
29
5801 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5802 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5804 <li
>2013-
05-
23
5805 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5806 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
5809 <li
>2013-
05-
22
5810 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5811 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
5814 <li
>2013-
05-
15
5815 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5816 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
5825 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
5826 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
5827 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
5828 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5829 <description><p
>En ting
5830 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
5831 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5832 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
5833 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5834 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5835 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
5836 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
5837 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5838 om et intervju.
</p
>
5840 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5842 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
5843 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5844 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5845 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5846 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5847 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5848 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5849 av store systemer.
</p
>
5851 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5853 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5854 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5855 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5856 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5857 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5858 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
5859 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5860 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5861 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5862 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5863 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5864 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5865 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5866 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5867 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5868 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5869 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
5870 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5871 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5872 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5873 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5874 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5875 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5876 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
5877 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5878 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5879 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5880 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5881 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5882 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5884 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5885 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5886 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5887 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5888 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
5890 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5891 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5892 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5893 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5894 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
5897 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5899 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5900 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5901 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5902 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5903 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5904 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5905 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5906 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5907 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5908 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
5910 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5912 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5913 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5914 like stor grad som for eksempel
5915 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
5916 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5917 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5918 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5919 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5921 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5923 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5924 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
5925 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5926 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5927 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5930 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5931 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5933 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5934 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5935 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5936 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5937 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5938 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5939 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5940 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5941 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5942 betraktelig.
</p
>
5947 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
5948 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
5949 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
5950 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
5951 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
5952 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
5953 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5954 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
5955 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5956 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5957 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5958 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5959 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5960 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
5961 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5962 der jeg fant notatet som
5963 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
5964 2013/
1023</a
>.
</p
>
5966 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
5967 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5968 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5969 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
5970 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
5975 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
5976 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
5977 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
5978 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5979 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
5980 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5981 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
5982 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
5983 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
5987 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
5989 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
5991 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
5993 <p
><em
>Idéen
</em
>
5995 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5996 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5997 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5998 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
6000 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
6001 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
6002 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
6003 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
6004 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
6005 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
6006 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
6007 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
6008 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
6009 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
6010 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
6011 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
6012 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
6013 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
6015 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
6016 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
6017 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
6019 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
6022 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
6023 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
6024 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
6025 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
6026 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
6029 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
6031 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
6032 av tannlege.
</p
>
6034 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
6035 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
6037 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
6038 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
6039 kriterium.
</p
>
6041 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
6042 brukere
</em
></p
>
6045 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
6046 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
6049 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
6051 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
6052 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
6054 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
6056 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
6058 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
6059 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
6060 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
6061 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
6062 hjemme eller jobb.
</p
>
6064 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
6066 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
6070 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
6071 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
6072 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
6075 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
6076 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
6078 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
6079 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
6080 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
6082 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
6083 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
6085 <li
>Kollektivtrafikkkart,
6086 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
6088 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
6089 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
6091 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
6092 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
6095 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
6098 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
6101 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
6103 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
6104 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
6105 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
6106 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
6107 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
6108 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
6109 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
6110 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
6113 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
6115 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
6116 <li
>Forbruker
</li
>
6117 <li
>Økonomi
</li
>
6120 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
6122 <p
>Hele landet
</p
>
6126 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
6127 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
6128 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
6129 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
6130 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
6131 hjemmebanen.
</p
>
6136 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
6137 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
6138 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
6139 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6140 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
6141 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
6142 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
6143 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
6144 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
6145 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
6146 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
6147 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
6148 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
6150 <p
><blockquote
>
6151 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
6152 at transaksjonene er anonyme.»
6153 </blockquote
></p
>
6155 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
6156 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
6157 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
6158 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
6159 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
6160 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
6161 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
6162 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
6164 <p
><blockquote
>
6165 «At [bitcoin] i utgangspunktet
6166 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
6167 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
6168 </blockquote
></p
>
6170 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
6171 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
6172 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
6173 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
6174 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
6176 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
6177 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
6178 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
6181 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
6182 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
6183 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
6184 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
6185 planer om en slik minibank (fra
6186 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
6187 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
6189 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
6190 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
6192 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
6197 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
6198 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
6199 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
6200 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6201 <description><p
>For cirka en måned siden
6202 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
6203 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
6204 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
6205 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
6206 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
6207 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
6211 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
6213 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
6215 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
6219 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
6220 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
6221 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
6222 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
6223 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
6224 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
6225 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
6229 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
6231 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
6233 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
6235 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
6239 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
6240 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
6241 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
6242 fra katalogen.
</p
>
6247 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
6248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
6249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
6250 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6251 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
6252 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
6253 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
6254 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
6256 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
6257 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
6259 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
6260 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
6261 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
6263 <p
><blockquote
>
6264 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
6265 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
6266 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
6267 </blockquote
></p
>
6269 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
6270 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
6271 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
6272 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
6273 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
6276 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
6277 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
6278 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
6279 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
6280 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
6282 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
6283 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
6284 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
6285 Creative Commons-lisens.
</p
>
6290 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
6291 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
6292 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
6293 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
6294 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
6295 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
6296 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
6297 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
6299 <p
><blockquote
>
6301 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
6303 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
6304 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
6306 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
6307 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
6308 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
6309 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
6312 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
6313 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
6314 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
6315 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
6317 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
6318 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
6319 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
6320 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
6321 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
6322 liker...
"</p
>
6324 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
6325 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
6326 tankekors.
</p
>
6328 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
6329 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
6330 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
6332 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
6333 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
6334 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
6335 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
6336 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
6337 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
6338 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
6339 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
6340 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
6341 lovlig vis.
</p
>
6343 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
6344 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
6345 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
6346 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
6347 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
6348 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
6349 til dette.
</p
>
6351 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
6352 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
6353 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
6354 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
6355 individets frihet og integritet.
</p
>
6357 <p
>Du finner novellen her:
6358 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
6360 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
6361 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
6362 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
6363 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
6365 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
6367 <p
>Thomas Gramstad
6368 <br
>thomas@efn.no
6369 <br
>4817 6875</p
>
6373 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
6374 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
6375 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
6376 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
6377 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
6379 </blockquote
></p
>
6381 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
6382 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
6383 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
6384 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
6385 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
6386 kommersiell bruk.
</p
>
6391 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
6392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
6393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
6394 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
6395 <description><p
>I
6396 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
6398 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
6399 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
6400 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6401 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6402 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6403 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6404 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6405 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6406 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6407 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6409 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
6410 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
6411 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
6413 <p
><blockquote
>
6414 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6415 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6416 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6417 </blockquote
></p
>
6419 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6420 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6421 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6422 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6423 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6424 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6425 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6426 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6427 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6428 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6429 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
6430 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
6431 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6432 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6433 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6434 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6435 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
6437 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6438 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6439 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
6440 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6441 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
6443 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
6444 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
6445 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6446 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6447 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6448 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6449 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6450 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6451 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
6452 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
6453 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
6458 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
6459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
6460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
6461 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
6462 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6463 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
6464 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
6465 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6466 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6467 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6468 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
6469 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6470 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6471 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
6472 med Erik
</a
>.
</p
>
6474 <p
><blockquote
>
6475 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
6477 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6478 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6479 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6480 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6481 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6482 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6483 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6484 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6485 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
6487 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6488 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6489 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6490 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6491 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6492 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6493 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6494 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6495 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6496 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
6497 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6498 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
6499 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6500 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6501 avviklingen av deres innslag.
</p
>
6503 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6504 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6505 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6506 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6507 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6508 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6509 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6510 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6511 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6512 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6513 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6514 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6515 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6516 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6517 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6518 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6519 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6520 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6521 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
6523 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6524 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6525 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6526 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
6528 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6529 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6530 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6531 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
6533 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6534 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6535 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6536 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6537 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
6539 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
6540 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6541 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
6543 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6544 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6545 dagsaktuelt innhold.
</p
>
6547 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6548 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6549 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6550 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6551 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6552 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6553 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
6555 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6556 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6557 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6558 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6559 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6560 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6561 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6562 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6563 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6564 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6565 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6566 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
6568 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6569 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6570 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6571 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
6573 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6574 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
6575 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
6577 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6578 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6579 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6580 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6581 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6582 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6583 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
6585 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6586 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6587 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
6589 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6590 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6591 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6592 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6593 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6594 søknad/spons innen det.
</p
>
6596 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
6597 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6598 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
6600 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
6602 <p
>Med vennlig hilsen
6603 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
6604 </blockquote
></p
>
6606 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6607 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6608 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6609 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6610 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6611 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6612 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6613 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
6615 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
6616 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6617 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6618 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
6623 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
6624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
6625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
6626 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
6627 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6628 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6629 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6630 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6631 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6632 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6633 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6637 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
6638 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
6640 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
6641 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
6642 (
2012-
03-
12)
</li
>
6646 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6647 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6648 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6649 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6650 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6651 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6652 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6653 over mange år i Norge.
</p
>
6658 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
6659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
6660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
6661 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
6662 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6663 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6664 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
6665 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6666 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
6668 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6670 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6671 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
6672 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6673 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6674 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6675 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6676 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6677 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6678 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6679 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
6680 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
6681 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6682 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
6684 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6686 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6687 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6688 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6689 interesse for prosjektet.
</p
>
6691 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6693 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6694 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
6695 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6696 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6697 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6698 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6699 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6700 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
6702 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6704 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6705 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6706 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6707 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6708 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6709 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6710 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
6712 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6714 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6715 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6716 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
6718 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6719 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6721 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6722 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6723 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6724 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6725 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6726 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6727 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6728 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6729 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6730 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6731 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6732 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6733 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6734 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6735 mot desse fagsystema.
</p
>
6737 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6738 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6739 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
6744 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
6745 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
6746 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
6747 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
6748 <description><p
>For et halvt år siden
6749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
6750 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
6751 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
6752 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
6753 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6754 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
6755 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
6756 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
6758 <p
><table border=
"1">
6759 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
6760 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
6761 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
6762 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
6763 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
6764 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
6765 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
6766 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
6767 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
6768 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
6769 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
6770 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
6771 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
6772 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
6773 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
6774 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
6775 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
6776 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
6777 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
6778 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
6779 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
6780 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
6781 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
6782 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
6783 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
6784 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
6785 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
6786 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
6787 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
6788 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
6789 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
6790 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
6791 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
6792 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
6793 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
6794 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
6795 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
6796 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
6797 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
6798 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
6799 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
6800 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
6801 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
6802 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
6803 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
6804 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
6805 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
6806 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
6807 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
6808 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
6809 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
6810 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
6811 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
6812 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
6813 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
6814 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
6815 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
6816 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
6817 </table
></p
>
6819 <p
>Her er tilsvarende
6820 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
6821 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
6823 <table border=
"1">
6824 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
6825 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
6826 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
6827 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
6828 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
6829 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
6830 </table
></p
>
6832 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6833 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
6838 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
6839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
6840 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
6841 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
6842 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6843 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6844 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6845 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6846 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
6848 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6849 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6850 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
6851 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6852 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
6853 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6854 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6855 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
6857 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6858 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
6859 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6860 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
6861 Personvern
</a
>.
</p
>
6866 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
6867 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
6868 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
6869 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
6870 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6871 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
6872 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6873 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6874 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6875 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6876 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6877 befolkningen.
</p
>
6879 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
6880 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6881 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
6883 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
6884 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6886 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
6887 2012-
12-
06</a
> (se også
6888 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
6889 Ord
</a
>).
</p
>
6891 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6892 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6893 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6894 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6895 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6896 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6897 tredje votering.
</p
>
6899 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6900 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
6901 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6902 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
6903 Personvern
</a
>.
</p
>
6905 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
6906 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6907 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
6912 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
6913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
6914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
6915 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
6916 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6917 siste måneden.
</p
>
6921 <li
>2012-
12-
07
6922 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
6923 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
6924 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6925 Norge de siste månedene.
</li
>
6927 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6928 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6929 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6930 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6931 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6932 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6933 håper protestene brer om seg.
6937 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
6938 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
6940 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
6941 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
6943 <li
>2012-
12-
07
6944 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
6945 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
6946 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
6948 <li
>2012-
12-
08
6949 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
6950 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
6954 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
6956 <li
>2012-
12-
11
6957 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
6959 <li
>2012-
12-
21
6960 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
6961 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6962 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
6964 <li
>2012-
05-
03
6965 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
6966 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
6967 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6968 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6969 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
6971 <li
>2012-
12-
14
6972 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
6973 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
6975 <li
>2012-
12-
18
6976 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
6977 krise av gangen, takk!
</a
>
6980 <li
>2012-
12-
17
6981 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
6982 Et mangehodet monster
</a
></li
>
6984 <li
>2011-
01-
12
6985 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
6986 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6987 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
6990 <li
>2012-
12-
19
6991 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
6992 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
6994 <li
>2012-
12-
25
6995 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
6996 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
6997 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
6999 <li
>2009-
05-
04
7000 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
7001 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
7002 Olav Torvund.
</li
>
7006 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
7011 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
7012 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
7013 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
7014 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
7015 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
7016 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
7017 er referert på følgende:
</p
>
7020 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
7021 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
7024 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
7025 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
7026 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
7027 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
7028 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
7031 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
7033 <table border=
"1">
7034 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
7035 programvarepatenter
</td
></tr
>
7037 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
7038 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
7039 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
7040 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
7041 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
7042 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
7043 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
7044 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
7045 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
7049 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
7050 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
7051 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
7052 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
7053 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
7054 skriver han følgende:
</p
>
7057 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
7058 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
7059 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
7060 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
7063 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
7064 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
7065 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
7066 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
7067 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
7068 partiet stiller til valg.
</p
>
7070 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
7071 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
7072 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
7074 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
7075 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
7076 korrekturlesing.
</p
>
7078 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
7079 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
7080 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
7081 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
7084 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
7085 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
7086 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
7087 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
7088 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
7092 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
7093 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
7094 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
7095 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
7096 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
7097 misforståelse.
</p
>
7102 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
7103 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
7104 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
7105 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
7106 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7107 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
7108 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
7109 (av
429 kommuner). Siden
7110 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
7111 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
7112 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7113 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7114 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7115 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7116 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7117 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7118 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
7119 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
7120 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7121 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
7122 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
7124 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7125 brukere av FiksGataMi? Se
7126 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
7127 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
7129 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
7130 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
7135 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
7136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
7137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
7138 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
7139 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
7140 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
7144 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
7145 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
7146 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
7147 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
7149 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
7150 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
7151 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
7152 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
7154 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
7155 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
7156 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
7157 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
7159 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
7160 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
7161 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
7162 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
7164 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
7165 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
7166 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
7168 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
7169 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
7170 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
7171 kvalitet.
</li
>
7173 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
7174 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
7175 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
7177 </ul
></p
>
7182 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
7183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
7184 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
7185 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
7186 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
7187 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
7188 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
7189 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
7190 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
7191 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
7192 artikkelen at
</p
>
7195 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
7196 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
7197 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
7198 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
7199 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
7202 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
7203 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
7204 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
7205 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
7206 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
7207 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
7208 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
7209 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
7210 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
7211 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
7212 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
7213 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
7214 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
7215 (noe de kanskje angret på
7216 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
7217 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
7218 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
7219 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
7220 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
7221 mediehus nå for tiden.
</p
>
7223 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
7224 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
7225 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
7226 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
7228 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
7229 problemstillingen i sin bok
7230 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
7231 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
7232 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
7233 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
7234 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
7235 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
7236 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
7237 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
7238 mange år nå.
</p
>
7243 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
7244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
7245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
7246 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
7247 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
7248 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
7249 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
7250 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
7251 beskjed om at min henvendelse har fått
7252 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
7253 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7254 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
7257 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
7258 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
7259 <br
>To: Petter Reinholdtsen
7260 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
7262 <p
>Hei Petter,
</p
>
7264 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7265 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7266 reservere seg på denne måten.
</p
>
7268 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7269 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7270 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7271 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7272 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7273 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
7275 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7276 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7277 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7278 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7279 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7280 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
7281 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7282 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
7284 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
7285 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7286 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7287 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
7288 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7289 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7290 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7291 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7292 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
7295 <br
>Stig Hornnes
7296 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
7299 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7300 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7301 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7302 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7303 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7304 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7305 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7308 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7309 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7310 nøkkel-kryptering, eller
7311 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
7312 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
7313 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
7314 matematikk.org
</a
>:
</p
>
7317 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7318 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7319 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7320 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7323 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7324 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7325 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7326 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7327 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7328 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7329 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7330 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7331 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7332 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
7337 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
7338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
7339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
7340 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
7341 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
7342 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
7343 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7344 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7345 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
7346 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
7347 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
7348 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7349 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
7351 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
7352 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
7353 banker som ikke krever BankID, se
7354 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
7355 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7356 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
7357 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7358 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7359 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7360 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
7361 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
7362 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7363 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
7365 <p
>Når en i tillegg fra
7366 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
7367 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7368 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7369 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7370 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
7371 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
7372 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
7373 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
7375 <p
><blockquote
>
7376 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
7377 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7378 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
7379 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
7381 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
7382 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
7383 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
7384 pressemelding[
2].
</p
>
7386 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
7387 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
7389 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
7390 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
7391 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
7392 innlogging med BankID.
</p
>
7394 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
7395 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
7396 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
7397 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
7398 informasjon om meg.
</p
>
7400 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
7401 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
7402 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
7403 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
7404 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
7405 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
7407 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
7409 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
7410 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
7411 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
7412 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
7413 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
7416 <br
>Vennlig hilsen
7417 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7420 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
7421 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
7423 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
7424 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
7425 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
7426 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
7427 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
7432 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
7433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
7434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
7435 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
7436 <description><p
>Leste nettopp
7437 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
7438 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
7439 fingeravtrykksløsningen de lager:
7442 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
7443 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
7444 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
7445 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
7446 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
7447 sveiper en innrullert finger over sensoren.
7450 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
7451 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
7452 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
7453 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
7454 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
7455 som har testet, f.eks.
7456 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
7457 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
7458 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
7459 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
7460 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
7461 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
7462 Arabiske Emirater
</a
> av at
7463 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
7464 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
7465 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
7466 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
7467 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
7468 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
7470 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
7471 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
7472 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
7477 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
7478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
7479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
7480 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7481 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
7483 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
7484 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
7485 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
7486 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
7487 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7488 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7489 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7490 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7491 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7492 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7493 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
7494 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
7495 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7496 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
7497 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
7499 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7500 brukere av FiksGataMi? Se
7501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
7502 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
7504 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
7505 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
7510 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
7511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
7512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
7513 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7514 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
7515 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
7516 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
7517 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
7518 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7519 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7520 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7521 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7522 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7523 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7524 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7525 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7526 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7527 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7528 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7529 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7530 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7531 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7532 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7533 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7534 kanalens begrensede midler.
</p
>
7536 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7537 til Frikanalen. Mens det i
7538 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
7539 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
7543 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
7544 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7545 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7546 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7547 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7548 i forbindelse med valg.
7552 <p
>Så har kulturdepartementet
7553 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
7554 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
7558 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
7559 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
7561 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7562 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7563 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7564 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
7566 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7567 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7568 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7569 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
7573 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7574 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7575 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7576 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
7578 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7579 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7580 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
7581 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7582 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
7586 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7587 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7588 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7589 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7590 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7591 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7592 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7593 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7594 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7595 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7596 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7599 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7600 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7601 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
7602 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7603 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7604 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
7609 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
7610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
7611 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
7612 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
7613 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
7615 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7616 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
7617 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
7618 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7619 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7620 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7621 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7622 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7623 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7624 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7625 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7626 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7627 liste og kart er tilgjengelig fra
7628 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
7631 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
7632 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
7637 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
7638 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
7639 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
7640 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7641 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7642 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7644 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
7645 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7646 Avsnittet lyder slik:
7650 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7651 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7652 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7653 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7654 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7655 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7656 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7657 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7658 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7659 skal håndteres og vil avgjøres.»
7663 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7664 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7665 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7669 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7670 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7671 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7672 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7673 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7674 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7677 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7678 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7679 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7680 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7681 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7682 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7683 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7684 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7685 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7686 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7687 sine kunder.
</p
>
7689 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
7690 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
7691 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
7692 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
7693 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7694 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7695 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
7696 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7697 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
7698 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7704 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
7705 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
7706 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
7707 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7708 <description><p
>NRKs program
7709 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
7710 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7711 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7712 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7713 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7714 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7715 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
7721 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
7723 <li
>2012-
10-
18
7724 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7726 <li
>2012-
10-
16
7727 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
7728 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
7730 <li
>2012-
10-
15
7731 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
7732 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7734 <li
>2012-
10-
14
7735 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7737 <li
>2012-
10-
12
7738 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
7739 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7741 <li
>2012-
10-
12
7742 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
7743 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7745 <li
>2012-
10-
12
7746 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
7747 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
7749 <li
>2012-
10-
12
7750 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
7751 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
7752 skepsis.no blogg
</li
>
7754 <li
>2012-
10-
12
7755 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7757 <li
>2012-
10-
09
7758 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
7759 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
7761 <li
>2012-
10-
09
7762 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
7763 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
7765 <li
>2012-
10-
06
7766 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
7767 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
7769 <li
>2012-
10-
05
7770 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
7771 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7773 <li
>2012-
10-
05
7774 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
7775 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7777 <li
>2012-
10-
04
7778 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
7779 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7781 <li
>2012-
10-
04
7782 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
7783 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7785 <li
>2012-
10-
03
7786 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
7787 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7789 <li
>2012-
10-
01
7790 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
7791 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
7793 <li
>2012-
09-
29
7794 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
7795 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7797 <li
>2012-
09-
27
7798 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
7800 <li
>2012-
09-
27
7801 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
7802 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
7804 <li
>2012-
09-
27
7805 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
7806 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
7808 <li
>2012-
09-
26
7809 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
7810 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
7812 <li
>2012-
09-
24
7813 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
7814 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
7816 <li
>2012-
09-
24
7817 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
7818 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
7820 <li
>2012-
09-
24
7821 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
7822 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
7824 <li
>2012-
09-
22
7825 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
7826 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
7828 <li
>2012-
09-
22
7829 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
7830 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7832 <li
>2012-
09-
21
7833 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
7835 <li
>2012-
09-
17
7836 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
7837 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
7839 <li
>2012-
09-
11
7840 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
7841 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7843 <li
>2012-
09-
06
7844 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
7846 <li
>2012-
09-
03
7847 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
7848 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
7852 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7853 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7854 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
7856 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
7857 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
7858 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
7859 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
7861 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7862 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
7863 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
7865 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7866 etter
2012-
10-
16.
</p
>
7871 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
7872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
7873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
7874 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7875 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7876 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
7877 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7878 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
7880 <p
><blockquote
>
7881 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7882 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7883 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7884 </blockquote
></p
>
7886 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7887 opplever dette? I følge NRK måtte
7888 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
7889 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
7890 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7891 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7897 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
7898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
7899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
7900 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
7901 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7902 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7903 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7904 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
7905 referert i blant annet
7906 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
7907 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7908 valgkampstøtte.
</p
>
7910 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7911 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
7913 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
7914 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7915 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7916 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7917 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7918 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7919 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7920 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
7921 forslaget selv...
</p
>
7923 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
7924 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
7925 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7926 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7927 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
7928 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7929 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7930 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7931 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7932 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
7933 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
7934 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
7935 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
7938 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7939 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7940 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7941 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7942 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7943 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7944 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7945 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7946 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7947 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
7948 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7949 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7950 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7951 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7952 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7953 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7954 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
7956 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7957 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
7958 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
7959 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
7960 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
7962 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
7963 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
7968 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
7969 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
7970 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
7971 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7972 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
7973 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
7974 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
7975 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
7976 leserinnlegg på nett.
</p
>
7979 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
7980 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
7982 <p
>Ærede redaktør
</p
>
7984 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
7985 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
7986 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
7987 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
7988 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
7989 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
7990 billigere skolehverdag.
</p
>
7992 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
7993 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
7994 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
7995 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
7996 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
7997 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
7998 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
7999 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
8000 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
8002 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
8003 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
8004 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
8005 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
8006 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
8007 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
8008 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
8009 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
8011 <p
>Vennlig hilsen
8012 <br
>Petter Reinholdtsen
8013 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
8015 <p
>Referanser:
</p
>
8019 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
8020 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
8026 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
8027 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
8032 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
8033 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
8034 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
8035 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
8036 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
8037 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
8038 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
8039 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
8040 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
8041 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
8043 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
8044 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
8045 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
8046 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
8047 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
8048 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
8049 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
8050 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
8052 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
8053 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
8055 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
8056 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
8057 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
8058 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
8064 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
8065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
8066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
8067 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
8068 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
8069 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
8070 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
8071 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
8072 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
8073 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
8074 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
8075 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
8076 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
8077 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
8078 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
8079 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
8080 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
8082 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
8083 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
8084 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
8085 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
8086 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
8087 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
8088 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
8090 <p
><blockquote
>
8091 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
8092 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8093 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8094 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
8095 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
8097 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
8098 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
8099 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
8100 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
8101 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
8102 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
8103 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
8104 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
8105 kontanter måtte godtas.
</p
>
8107 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
8108 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8110 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
8111 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
8113 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8114 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8115 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8116 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
8118 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8119 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8120 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8121 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
8122 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
8124 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
8127 <br
>Vennlig hilsen
8128 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8129 </blockquote
></p
>
8131 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8132 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8133 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8134 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8135 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8136 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8137 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8138 raskt første dag etter ferien.
</p
>
8140 <p
><blockquote
>
8141 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
8142 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8143 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
8144 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8145 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8146 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8147 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8148 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
8150 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
8152 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8153 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8154 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8155 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8156 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8157 z-strimler og lignende.
</p
>
8159 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
8161 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
8163 <p
>Svenn Ole Wiik
8164 <br
>rådmann
</p
>
8165 </blockquote
></p
>
8167 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8168 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
8170 <p
><blockquote
>
8171 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
8172 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8173 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8174 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
8175 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
8176 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8177 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8178 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8179 <br
> Ballangen?
</p
>
8181 <p
>[Svenn Ole Wiik]
8182 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
8184 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8187 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8188 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8189 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8190 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8191 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8192 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
8194 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
8196 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8197 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8198 spurte om.
</p
>
8200 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8201 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8202 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8203 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8204 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
8207 <br
>Vennlig hilsen
8208 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8209 </blockquote
></p
>
8211 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8212 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
8214 <p
><blockquote
>
8215 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
8216 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8217 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8218 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8219 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
8220 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8221 <br
> ballangen-helseetat.no
8222 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8223 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
8225 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
8227 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8228 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
8232 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8233 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8234 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
8236 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8237 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8238 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
8240 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
8241 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
8242 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
8245 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
8246 purringen.
</p
>
8248 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
8249 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
8250 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
8253 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
8254 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
8255 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
8256 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
8259 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
8261 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
8262 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
8264 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
8267 <br
>Vennlig hilsen
8268 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8269 </blockquote
></p
>
8271 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
8274 <p
><blockquote
>
8275 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
8276 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8277 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8278 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8279 hos legevakten i Ballangen
</p
>
8281 <p
>Hei!
</p
>
8283 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
8286 <br
>Ballangen kommune
8287 <br
>H. Pedersen
</p
>
8288 </blockquote
></p
>
8290 <p
><blockquote
>
8291 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
8292 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
8293 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8294 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8296 <p
>Hei
</p
>
8298 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
8299 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
8301 <p
>Med vennlig hilsen
8302 <br
>Svenn Ole Wiik
8303 </blockquote
></p
>
8305 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
8306 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
8307 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
8308 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
8309 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
8310 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
8311 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
8313 <p
><blockquote
>
8314 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
8315 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8316 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8317 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
8318 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8319 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8320 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8321 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8322 hos legevakten i Ballangen
</p
>
8324 <p
>Hei
</p
>
8326 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
8329 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
8333 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
8334 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8335 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
8336 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
8337 imidlertid meget bra.
8338 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
8339 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
8340 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
8341 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
8342 forlanger å betale kontant).
8346 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
8348 <p
>Svenn Ole Wiik
8349 <br
>rådmann
</p
>
8350 </blockquote
></p
>
8352 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
8353 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
8355 <p
><blockquote
>
8356 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
8357 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8358 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8359 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8360 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
8361 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8362 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8363 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8364 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8366 <p
>[Svenn Ole Wiik]
8367 <br
>&gt; Hei
8369 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
8371 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
8373 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
8374 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8375 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
8376 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
8377 <br
>&gt; meget bra.
8379 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
8380 opprinnelige henvendelse.
</p
>
8382 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
8383 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
8384 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
8385 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
8386 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
8388 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
8389 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
8392 <br
>Vennlig hilsen
8393 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8394 </blockquote
></p
>
8396 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
8397 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
8398 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
8399 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
8400 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
8401 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
8402 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
8404 <p
><blockquote
>
8405 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
8406 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8407 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8408 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8410 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
8411 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
8414 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8415 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8416 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8417 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8418 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8419 z-strimler og lignende.
8422 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
8423 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
8424 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
8426 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
8429 <br
>Vennlig hilsen
8430 <br
>Petter Reinholdtsen
8431 </blockquote
></p
>
8433 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
8436 <p
><blockquote
>
8438 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
8439 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8440 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8441 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8443 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
8444 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
8445 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
8446 dokumentene?
</p
>
8448 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
8450 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
8451 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
8454 <br
>Vennlig hilsen
8455 <br
>Petter Reinholdtsen
8456 </blockquote
></p
>
8458 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
8459 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
8461 <p
><blockquote
>
8462 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
8463 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8464 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8465 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8467 <p
>Hei!
</p
>
8469 <p
>Til orientering:
</p
>
8471 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
8474 <br
>Ballangen kommune
8475 <br
>H. Pedersen
</p
>
8476 </blockquote
></p
>
8478 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
8479 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
8481 <p
><blockquote
>
8482 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
8483 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8484 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8485 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8487 <p
>[H. Pedersen]
8488 <br
>&gt; Hei!
8490 <br
>&gt; Til orientering:
8491 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
8493 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
8494 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
8496 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8497 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8498 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8499 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
8502 <br
>Vennlig hilsen
8503 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8504 </blockquote
></p
>
8506 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8507 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
8509 <p
><blockquote
>
8510 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
8511 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8512 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8513 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8514 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8515 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
8517 <p
>Hei!
</p
>
8519 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
8522 <br
>H. Pedersen
8523 <br
>Ballangen kommune
</p
>
8524 </blockquote
></p
>
8526 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8527 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8528 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8529 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8530 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
8532 <p
><blockquote
>
8533 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
8534 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8535 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8536 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8537 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
8539 <p
>Hei.
</p
>
8541 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
8543 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8544 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
8546 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8547 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8548 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8549 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8550 videre nedprioritert.
</p
>
8552 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8553 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8554 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8555 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
8557 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8559 <p
>Lillian Sletteng
8560 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
8561 </blockquote
></p
>
8563 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8564 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
8566 <p
><blockquote
>
8567 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
8568 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8569 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8570 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8571 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8572 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
8574 <p
>[Lillian Sletteng]
8575 <br
>&gt; Hei.
8577 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8578 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8579 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
8581 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8582 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8583 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8584 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8585 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
8587 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8588 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8589 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8590 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
8592 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8593 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8594 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
8598 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8599 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8600 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8601 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8602 skriftlig form.
</p
>
8604 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8609 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8610 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8611 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8612 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8613 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8614 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8617 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
8621 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8622 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
8626 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
8627 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8628 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
8629 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8630 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8631 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8632 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
8635 <br
>Vennlig hilsen
8636 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8637 </blockquote
></p
>
8639 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8642 <p
><blockquote
>
8643 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
8644 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8645 <br
>To: pere (at) hungry.com
8646 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
8648 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
8649 svar på din henvendelse
</a
></p
>
8651 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8653 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
8655 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
8656 </blockquote
></p
>
8658 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8659 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
8660 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
8661 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8662 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8663 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8664 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
8666 <p
><blockquote
>
8667 <p
>Hei
</p
>
8669 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
8671 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8672 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
8674 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8675 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8678 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8679 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
8681 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8682 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
8684 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8685 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8688 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
8689 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8690 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
8692 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
8694 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
8696 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
8698 <p
>Lillian Sletteng
8699 <br
>lærling kontorfag
</p
>
8701 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
8703 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
8705 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8706 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8707 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8708 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8709 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8710 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8711 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8712 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8713 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8714 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8715 skal ikke slås sammen.
</p
>
8717 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8718 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
8720 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
8722 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8723 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8724 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8725 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8726 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8727 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8729 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
8731 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8732 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8733 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8734 ivaretar de økonomiske.
</p
>
8735 </blockquote
></p
>
8737 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8738 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8739 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8740 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8741 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
8742 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
8743 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8744 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8745 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
8747 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
8749 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8750 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8751 var fortsatt oppslått samme
8752 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
8753 som tidligere.
</p
>
8755 <p
><blockquote
>
8756 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
8757 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8758 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8759 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
8761 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8762 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8763 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
8766 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
8767 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
8769 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
8772 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8773 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8774 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8775 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8776 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8777 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
8780 <br
>Vennlig hilsen
8781 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8782 </blockquote
></p
>
8784 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
8786 <p
><blockquote
>
8787 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
8788 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
8789 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8790 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
8792 <p
>Hei!
</p
>
8794 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
8795 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
8800 </blockquote
></p
>
8802 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8803 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8804 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8805 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8806 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8807 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8808 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8809 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
8811 <p
><blockquote
>
8812 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8813 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8814 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8815 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8816 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8817 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8818 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8819 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8820 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8821 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8823 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8824 kommunens sak
11/
71.
</p
>
8826 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8827 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8828 alle innbyggere.
</p
>
8830 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
8831 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
8832 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
8833 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8834 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
8835 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8836 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
8837 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8838 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
8840 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8841 sier følgende:
</p
>
8842 <p
><blockquote
>
8843 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
8845 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8848 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8849 kontanter brukes.
</p
>
8851 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
8852 </blockquote
></p
>
8854 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8855 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8856 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8857 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8858 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8859 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
8861 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8866 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8867 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
8869 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8870 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8871 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
8872 likhetsprinsippet?
</li
>
8874 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8875 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8876 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8877 ettermiddagen?
</li
>
8879 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8882 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8883 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
8884 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
8885 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
8889 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
8891 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8892 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8893 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8894 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
8897 <br
>Vennlig hilsen
8898 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8899 </blockquote
></p
>
8901 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8902 følge opp med en ny epost.
</p
>
8904 <p
><blockquote
>
8905 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
8906 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8907 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
8908 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8909 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8910 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8911 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8912 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8913 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8914 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8916 <p
>[Petter Reinholdtsen]
8917 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
8919 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8920 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
8923 <br
>Vennlig hilsen
8924 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8925 </blockquote
></p
>
8927 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
8928 på mine spørsmål.
</p
>
8930 <p
><blockquote
>
8931 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
8932 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
8933 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8934 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8935 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8937 <p
>Hei
</p
>
8939 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8940 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8943 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8946 <p
>Med vennlig hilsen
8947 <br
>Anne Lundberg
</p
>
8948 </blockquote
></p
>
8950 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
8951 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
8953 <p
><blockquote
>
8954 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
8955 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8956 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
8957 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
8958 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
8959 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8960 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8961 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8962 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8963 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8964 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
8966 <p
>[Anne Lundberg]
8967 <br
>&gt; Hei
8969 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8970 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8971 <br
>&gt; kan.
8973 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8974 <br
>&gt; fra oss.
8976 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
8977 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
8979 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
8980 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
8982 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
8983 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
8985 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
8986 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
8988 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
8989 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
8990 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
8991 postjournal.
</p
>
8994 <br
>Vennlig hilsen
8995 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
8996 </blockquote
></p
>
8999 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
9001 <p
><blockquote
>
9002 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
9003 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
9004 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9005 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9006 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
9007 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9008 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9009 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
9010 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
9011 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
9012 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9013 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
9015 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
9016 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
9017 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
9018 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
9020 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
9022 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
9024 <p
>Anne-Rita Nicklasson
9025 <br
>Ordfører
</p
>
9026 </blockquote
></p
>
9028 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
9029 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
9034 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
9035 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
9036 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
9037 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
9038 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
9039 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
9040 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
9041 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
9042 har endret seg siden da.
</p
>
9044 <p
>Alle kan delta.
9045 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
9046 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
9051 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
9052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
9053 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
9054 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
9055 <description><p
>Et av grunnlagene for
9056 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
9057 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
9058 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
9059 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
9060 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
9061 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
9062 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
9064 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
9065 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
9066 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
9067 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
9068 henvendelsen.
</p
>
9070 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
9071 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
9072 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
9076 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
9077 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
9078 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
9079 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
9080 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
9083 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
9084 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9085 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9086 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9092 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
9093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
9094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
9095 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
9096 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9097 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
9098 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9099 det vi sendte ut:
</p
>
9101 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
9103 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9104 synonymordliste
</strong
></p
>
9106 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9107 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9108 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
9110 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9111 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9112 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9113 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9114 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9115 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9116 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
9118 <p
><blockquote
>
9119 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9120 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9121 Petter Reinholdtsen.
9122 </blockquote
></p
>
9124 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9125 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9126 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9127 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
9129 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9130 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9131 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9134 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9135 fra prosjektsidene på
9136 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
9137 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
9139 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9140 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9141 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9142 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9143 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9144 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
9146 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9147 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9148 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9149 også svært velkomne.
</p
>
9151 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
9153 <p
><blockquote
>
9154 Axel Bojer, prosjektdeltager
9155 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9156 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
9157 </blockquote
></p
>
9159 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
9163 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9164 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
9165 <li
>Samiske korrekturverktøy:
9166 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
9167 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9168 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
9169 <li
>Last ned ordlistene:
9170 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
9171 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
9174 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
9176 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
9180 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
9181 release often enough to justify three digits.
</li
>
9182 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9183 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
9184 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9185 control where to install these.
</li
>
9186 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9187 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
9188 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
9189 updated script.
</li
>
9190 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
9191 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9192 allowing words like e-post.
</li
>
9193 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
9194 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
9200 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
9201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
9202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
9203 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
9204 <description><p
>Som jeg
9205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
9206 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
9207 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
9208 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
9209 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
9211 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
9212 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
9213 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
9214 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
9215 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
9221 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
9222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
9223 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
9224 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9225 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
9226 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
9227 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
9228 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
9229 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
9230 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
9231 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
9232 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
9233 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
9237 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
9238 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
9239 2012-
09-
21</li
>
9241 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
9242 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
9243 2012-
09-
22, basert på
9244 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
9246 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
9247 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
9248 2012-
09-
22.
</li
>
9252 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
9253 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
9258 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
9259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
9260 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
9261 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9262 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
9263 Cabinet Office i England ved navn
9264 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
9265 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
9266 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
9267 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
9268 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
9269 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
9270 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
9271 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
9272 fra starten av rapporten:
</p
>
9275 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
9276 wheather a policy is working. They are now used extensively in
9277 international development, medicine, and business to identify which
9278 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
9279 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
9281 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
9282 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
9285 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
9286 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
9287 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
9288 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
9289 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
9294 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
9295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
9296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
9297 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
9298 <description><p
>Veldig morsomt å se at
9299 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
9300 Akershus
</a
> bruker kart fra
9301 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
9302 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
9303 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
9304 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
9305 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
9306 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
9307 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
9310 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
9311 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
9312 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
9313 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
9318 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
9319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
9320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
9321 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
9322 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
9324 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
9325 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
9326 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
9327 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
9328 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
9329 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
9330 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
9331 kan ha valg over Internet.
</p
>
9333 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
9334 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
9335 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
9336 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
9337 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
9338 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
9340 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
9341 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
9342 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
9345 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
9346 stemmegivning
</strong
></p
>
9348 <p
>Petter Reinholdtsen
9349 <br
>Leder i foreningen NUUG
9350 <br
>2006-
09-
30</p
>
9352 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
9353 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
9354 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
9355 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
9356 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
9358 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
9359 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
9360 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
9361 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
9362 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
9366 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
9367 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
9368 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
9369 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
9370 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
9371 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
9372 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
9373 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
9375 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
9376 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
9379 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
9380 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
9381 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
9382 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
9383 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
9386 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
9387 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
9391 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
9392 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
9394 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
9395 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
9396 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
9397 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
9398 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
9399 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
9400 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
9401 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
9402 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
9403 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
9404 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
9405 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
9406 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
9407 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
9408 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
9409 kontrolleres på nytt.
</p
>
9411 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
9412 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
9413 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
9414 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
9415 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
9416 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
9417 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
9418 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
9419 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
9420 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
9421 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
9422 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
9423 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
9424 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
9425 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
9426 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
9427 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
9428 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
9429 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
9430 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
9431 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
9432 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
9434 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
9436 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
9437 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
9438 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
9439 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
9440 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
9441 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
9442 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
9443 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
9444 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
9445 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
9446 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
9447 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
9449 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
9450 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
9451 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
9452 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
9453 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
9455 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
9457 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
9458 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
9459 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
9460 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
9461 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
9462 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
9463 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
9464 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
9465 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
9468 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
9469 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
9470 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
9471 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
9472 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
9473 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
9474 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
9475 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
9476 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
9477 problemene.
</p
>
9479 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
9481 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
9482 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
9483 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
9484 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
9485 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
9486 fri programvare.
</p
>
9488 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
9489 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
9490 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
9491 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
9492 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
9493 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
9494 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
9495 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9496 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9497 et fri programvaresystem.
</p
>
9499 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9500 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9501 bør vurderes nøye.
</p
>
9503 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9504 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
9505 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9506 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9507 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9508 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9509 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9510 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9511 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9512 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9513 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9514 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9515 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9516 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9517 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9519 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9520 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9521 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9522 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9523 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9524 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
9526 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9527 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9528 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9529 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
9531 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9532 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9533 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9534 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9535 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9536 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9537 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9538 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9539 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9540 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9541 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9542 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9543 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9544 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
9546 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
9550 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
9551 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
9552 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
9553 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
9555 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9557 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
9559 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
9560 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
9562 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9563 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
9565 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9566 elektroniske valgsystemer må være
9567 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
9569 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9570 elektronisk stemmegivingssystem
9571 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
9573 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9574 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
9576 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9577 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9578 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9579 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
9581 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9582 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
9584 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9585 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
9586 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
9587 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
9589 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9590 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9591 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
9593 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
9594 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
9596 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
9597 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
9602 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9603 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9604 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
9605 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
9606 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
9607 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
9612 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
9613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
9614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
9615 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
9616 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9618 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
9619 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
9620 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9621 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
9622 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9623 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
9625 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9626 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9627 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9628 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9629 har laget og publisert
9630 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
9631 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9634 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9635 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9636 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9637 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
9638 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
9639 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
9640 haster med å få gjort.
</p
>
9642 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9643 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
9644 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9645 andre til å signere er det
9646 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
9647 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9648 bare å sette igang!
</p
>
9653 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
9654 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
9655 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
9656 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9657 <description><p
>I dag fyller
9658 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
9659 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
9660 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
9665 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
9666 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
9667 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
9668 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
9669 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
9670 et flott oppslag om bruken av
9671 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
9672 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
9673 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9674 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9675 vært vellykket.
</p
>
9677 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
9678 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
9679 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9680 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
9683 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9684 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9688 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9689 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
9690 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
9694 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9695 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9696 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9697 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9702 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
9705 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9706 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9707 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9708 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
9711 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9712 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9713 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9714 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
9715 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9717 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
9719 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9720 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9721 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
9722 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
9727 <title>OOXML og standardisering
</title>
9728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
9729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
9730 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
9731 <description><p
>DIFI har
9732 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
9733 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9734 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9735 OOXML. I den anledning minnes jeg
9736 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
9737 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
9738 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9739 frie og åpne standarder.
</p
>
9741 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9742 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9743 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9744 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9745 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9746 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9747 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9748 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
9750 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9751 kommentaren er oppdatert) i følge
9752 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
9753 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9754 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9755 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9757 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
9758 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
9759 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9760 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
9761 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9762 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9763 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9764 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9765 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
9770 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
9771 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
9772 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
9773 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
9774 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
9775 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
9776 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
9777 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
9779 <p
><blockquote
>
9780 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
9781 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
9782 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
9783 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
9785 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
9786 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
9787 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
9788 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
9790 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
9791 (og debian-edu-announce) og
9792 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
9793 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
9795 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
9796 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
9798 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
9799 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
9801 <p
>Jeg antar du har funnet
9802 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
9803 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
9804 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
9805 Skolelinux
</a
>.
</p
>
9807 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9808 å finne...
</p
>
9809 </blockquote
></p
>
9810 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
9815 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
9816 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
9817 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
9818 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9819 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9820 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
9821 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
9822 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9823 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9824 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
9825 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9826 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
9827 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
9828 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9829 oversettelse.
</p
>
9831 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9832 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
9833 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
9834 "fri bar
"».
</p
>
9836 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
9838 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9839 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9840 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
9841 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
9846 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
9847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
9848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
9849 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
9850 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
9851 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9852 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9853 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
9854 representanter fikk en norsk utgave av boken
9855 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
9856 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
9857 prioritere utvikling i
9858 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
9859 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
9860 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
9861 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
9862 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
9863 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
9864 i debatten.
</p
>
9866 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
9867 trykking med en av de mange
9868 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
9869 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
9870 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
9871 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
9872 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
9873 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
9875 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
9876 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
9877 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
9878 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
9879 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
9881 <p
>Jeg har satt opp
9882 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
9883 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
9884 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
9885 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
9886 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
9887 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
9888 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
9889 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
9890 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
9891 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
9892 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
9893 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
9894 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
9895 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
9896 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
9897 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
9899 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
9900 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
9901 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
9902 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
9903 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
9904 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
9905 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
9906 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
9907 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
9908 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
9910 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
9911 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
9912 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
9917 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
9918 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
9919 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
9920 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
9921 <description><p
>I føljetongen om H
.264
9922 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
9923 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
9924 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
9925 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
9926 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
9928 <p
><blockquote
>
9929 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
9930 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
9931 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9932 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9933 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9935 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9937 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
9938 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
9940 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
9941 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
9942 the License is provided as a convenience and for informational
9943 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
9944 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
9946 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
9947 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
9948 is very easy to search.
</p
>
9950 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
9951 assistance, please let me know.
</p
>
9953 <p
>Kind regards,
</p
>
9955 <p
>Sidney A. Wolf
9956 <br
>Manager, Global Licensing
9957 <br
>MPEG LA
</p
>
9958 </blockquote
></p
>
9960 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
9961 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
9962 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
9963 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
9964 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
9966 <p
><blockquote
>
9967 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
9968 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9969 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
9970 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9971 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9973 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
9975 <p
>[Sidney Wolf]
9976 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
9977 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
9978 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
9979 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
9980 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
9982 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
9983 Internet address of the licensing document was to ensure I could
9984 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
9985 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
9986 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
9987 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
9988 others to read?
</p
>
9990 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
9991 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
9992 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
9994 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
9995 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
9996 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
9997 Norwegian ones on that list.
</p
>
9999 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10000 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
10002 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
10005 <br
>Happy hacking
10006 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10007 </blockquote
></p
>
10009 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10010 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
10011 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10013 <p
><blockquote
>
10014 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
10015 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
10016 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10017 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10018 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10020 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10022 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
10024 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10025 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10026 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10027 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10028 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10029 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10030 their further reference.
</p
>
10032 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10033 standing on our website according to each program. Due to the large
10034 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10035 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10036 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
10038 <p
>Kind regards,
</p
>
10040 <p
>Sidney A. Wolf
10041 <br
>Manager, Global Licensing
10042 <br
>MPEG LA
</p
>
10043 </blockquote
></p
>
10045 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10046 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
10047 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
10048 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
10049 og lokalisere en kopi fra
2007 av
10050 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
10051 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
10052 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
10053 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
10055 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
10058 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
10059 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
10060 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
10061 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
10062 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
10067 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
10068 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
10069 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
10070 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10071 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
10072 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
10073 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
10074 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
10075 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
10076 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
10077 Postjournal
</a
>.
10078 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
10079 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
10080 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
10082 <table border=
"1">
10083 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
10084 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
10085 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
10086 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
10087 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
10088 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
10089 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
10090 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
10091 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
10092 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
10093 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
10096 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
10097 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
10098 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
10099 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
10100 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
10102 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
10104 <p
><blockquote
>
10105 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10106 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
10108 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10109 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
10110 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
10111 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
10115 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10116 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
10118 <p
>Hei
</p
>
10120 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
10121 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
10122 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
10123 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
10124 </blockquote
></p
>
10126 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
10127 <p
><blockquote
>
10128 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10129 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
10131 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10132 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
10133 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
10134 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
10135 leveringfrekvens?
</p
>
10138 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10139 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
10141 <p
>Hei!
</p
>
10143 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
10144 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
10145 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
10146 leveringsfrekvens.
</p
>
10147 </blockquote
></p
>
10149 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
10150 <p
><blockquote
>
10151 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10152 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
10154 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10155 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
10156 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
10157 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
10158 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
10162 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10163 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
10165 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
10166 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
10167 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
10168 gikk tapt.
</p
>
10170 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
10173 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10174 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
10176 <p
>Hei!
</p
>
10178 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
10179 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
10180 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
10181 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
10182 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
10183 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
10184 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
10185 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
10186 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
10187 plass de manglende journalene.
</p
>
10189 </blockquote
></p
>
10192 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
10193 <p
><blockquote
>
10194 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10195 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
10197 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10198 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10199 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
10200 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
10201 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
10205 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10206 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
10208 <p
>Hei,
</p
>
10210 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
10211 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
10212 </blockquote
></p
>
10214 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
10215 <p
><blockquote
>
10216 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
10217 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
10220 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10221 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10222 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
10223 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
10224 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
10225 leveringfrekvens?
</p
>
10229 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
10230 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
10232 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
10234 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
10236 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
10237 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
10238 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
10240 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
10241 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
10242 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
10243 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
10244 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
10246 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
10247 </blockquote
></p
>
10249 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
10250 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
10251 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
10252 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
10257 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
10258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
10259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
10260 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
10261 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
10262 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
10263 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
10265 <p
><blockquote
>
10266 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
10267 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
10268 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10269 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
10270 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
10271 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
10273 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
10274 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
10275 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
10277 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
10278 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
10279 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
10280 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
10281 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
10282 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
10283 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
10284 konsesjonen.
</p
>
10286 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
10287 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
10288 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
10289 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
10291 <p
>Mvh
</p
>
10293 <p
>Arve Lindboe
</p
>
10296 <br
>Medietilsynet
</p
>
10297 </blockquote
></p
>
10299 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
10300 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
10305 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
10306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
10307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
10308 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
10309 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
10310 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
10311 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
10312 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
10313 forteller historien:
</p
>
10315 <p
><ul
>
10317 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
10318 sjokoladepåstander
</a
></li
>
10320 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
10321 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
10323 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
10324 det helse i hver bit?
</a
></li
>
10326 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
10327 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
10329 </ul
></p
>
10331 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
10332 Streisand-effekten
</p
>
10337 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
10338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
10339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
10340 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
10341 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
10342 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
10343 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
10344 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
10345 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
10347 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
10349 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
10350 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
10351 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
10354 <table border=
"1">
10355 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
10356 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
10357 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
10358 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
10361 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
10362 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
10363 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
10364 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
10365 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
10366 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
10367 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
10368 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
10370 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
10371 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
10372 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
10373 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
10374 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
10375 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
10376 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
10377 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
10378 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
10379 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
10380 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
10385 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
10386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
10387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
10388 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
10389 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
10390 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
10391 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10392 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10393 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10394 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10396 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
10397 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
10398 som er basert på Silverlight.
</p
>
10400 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10401 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10402 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10403 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10404 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10405 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10406 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10407 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10408 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10411 <p
><blockquote
>
10413 <p
>From: Petter Reinholdtsen
10414 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10415 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10416 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
10417 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
10419 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10420 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10421 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10422 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10423 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10426 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
10428 <p
><blockquote
>
10429 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10430 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10431 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10432 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10433 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10434 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10435 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10436 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10437 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10438 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10439 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10440 vil gjelde fram til midten av
2010.
10441 </blockquote
></p
>
10443 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
10444 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
10445 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10446 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10447 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
10450 <br
>Vennlig hilsen
10451 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10452 </blockquote
></p
>
10454 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10455 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
10457 <p
><blockquote
>
10458 <p
>From: post (at) rikstv.no
10459 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10460 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10461 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
10463 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
10465 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10466 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
10467 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10468 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
10470 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10471 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10472 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10473 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
10475 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10476 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
10478 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
10480 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
10482 <p
>Med vennlig hilsen
10483 <br
>Thomas Eikeland
10484 <br
>RiksTV AS
10485 <br
>Kundeservice
10486 <br
>Telefonnummer:
09595
10487 <br
>www.rikstv.no
</p
>
10488 </blockquote
></p
>
10490 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10491 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
10493 <p
><blockquote
>
10494 <p
>From: Petter Reinholdtsen
10495 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10496 <br
>To: post (at) rikstv.no
10497 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
10499 <p
>[Thomas Eikeland]
10500 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
10502 <p
>Takk for svaret.
</p
>
10504 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10505 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
10506 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
10507 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
10508 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
10510 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10511 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
10515 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10516 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10517 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
10521 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10522 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10523 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10524 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10526 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10527 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
10529 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10530 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10531 etter
2010.
</p
>
10534 <br
>Vennlig hilsen
10535 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10536 </blockquote
></p
>
10538 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
10540 <p
><blockquote
>
10541 <p
>From: Arthur Garnes
10542 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10543 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10544 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
10546 <p
>Hei,
</p
>
10548 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
10549 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
10551 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10552 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10553 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10554 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10555 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10556 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10557 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10558 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10559 kostnadene.
</p
>
10561 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10564 <p
>Med vennlig hilsen
10565 <br
>Arthur Garnes
10566 <br
>Product Manager
</p
>
10568 <p
>Mobil: +
47 98234224
10569 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10570 <br
>RiksTV AS
10571 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
10572 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
10574 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
10576 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10577 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10578 it contains is confidential and intended only for the right
10579 addressee.
</p
>
10580 </blockquote
></p
>
10582 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10588 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
10589 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
10590 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
10591 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
10592 <description><p
>Tidligere leder av
10593 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
10594 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
10596 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
10597 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10598 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10599 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
10600 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10601 noen måneder etter at
10602 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
10603 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
10605 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10607 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
10608 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10609 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10610 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10611 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10612 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
10614 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10616 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
10617 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10618 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10619 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10620 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10621 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10622 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10623 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10624 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
10625 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10626 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10627 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10628 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10629 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10630 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10633 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10635 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10636 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10637 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10638 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10639 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10640 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10641 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10642 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10643 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10644 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
10646 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10648 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10649 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10650 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10651 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
10653 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10655 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10656 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10657 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
10658 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
10659 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
10660 flere år finansiert et prosjekt som heter
10661 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
10662 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
10663 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
10665 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10666 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10668 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
10669 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
10670 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
10671 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
10672 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
10673 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
10674 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
10675 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
10680 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
10681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
10682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
10683 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
10684 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
10685 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
10686 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
10687 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
10688 for hele teksten.
</p
>
10690 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
10692 <p
><blockquote
>
10693 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
10695 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
10696 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
10697 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
10698 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
10699 hele offentlig sektor i
10700 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
10701 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
10702 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
10703 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
10704 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
10705 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
10707 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
10708 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
10709 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
10710 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
10711 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
10712 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
10713 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
10714 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
10715 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
10716 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
10717 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
10718 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
10719 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
10722 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
10723 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
10725 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
10726 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
10727 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
10728 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
10729 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
10730 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
10731 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
10732 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
10733 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
10734 </blockquote
></p
>
10736 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
10737 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
10738 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
10739 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
10741 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
10742 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
10743 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
10744 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
10750 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
10751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
10752 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
10753 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
10754 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
10755 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
10757 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
10758 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
10759 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
10761 <p
><blockquote
>
10763 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
10764 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
10765 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
10766 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
10767 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
10769 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
10770 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
10771 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
10772 vår avtale med Smartcom.
</p
>
10774 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
10776 <p
>Mette Haga Nielsen
10777 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
10779 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
10781 <p
>Informasjonsforvaltning
10783 <p
>Mobil
93 09 83 51
10784 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
10785 </blockquote
></p
>
10787 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
10788 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
10789 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
10790 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
10791 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
10793 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
10794 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
10795 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
10796 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
10797 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
10802 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
10803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
10804 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
10805 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
10806 <description><p
>Etter at NRK
10807 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
10808 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
10809 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
10810 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
10811 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
10812 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
10813 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
10814 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
10815 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
10816 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
10817 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
10818 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
10819 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
10820 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
10821 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
10822 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
10823 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
10824 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
10825 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
10827 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
10828 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
10831 <p
><blockquote
>
10832 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
10833 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10834 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
10835 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10837 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
10840 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
10841 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
10842 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
10843 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
10845 <p
>The postal address is
</p
>
10847 <p
><blockquote
>
10849 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
10850 <br
>0340 Oslo
10852 </blockquote
></p
>
10854 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
10856 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
10857 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
10860 <br
>Happy hacking
10861 <br
>Petter Reinholdtsen
10862 </blockquote
></p
>
10864 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
10866 <p
><blockquote
>
10867 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
10868 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
10869 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
10870 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
10871 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10873 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10875 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
10876 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
10878 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
10879 technology in your message below, as this technology is commonly used
10880 in the transmission of video content. In that case, please allow me
10881 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
10884 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
10885 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
10886 party offering such end products and video to End Users concludes the
10887 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
10888 associated with the end products/video they offer.
</p
>
10890 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
10891 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
10892 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
10893 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
10894 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
10895 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
10896 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
10898 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10899 License for your review. You should receive the License document
10900 within the next few days.
</p
>
10902 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
10903 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
10904 portion of our website. For example, you may find our list of
10905 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
10907 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
10909 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
10910 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
10911 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
10914 <p
>Best regards,
</p
>
10916 <p
>Ryan
</p
>
10918 <p
>Ryan M. Rodriguez
10919 <br
>Licensing Associate
10921 <br
>5425 Wisconsin Avenue
10922 <br
>Suite
801
10923 <br
>Chevy Chase, MD
20815
10925 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
10926 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
10927 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
10929 </blockquote
></p
>
10931 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
10932 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
10933 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
10935 <p
><blockquote
>
10937 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
10938 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10939 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10940 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
10941 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10943 <p
>[Ryan Rodriguez]
10944 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
10946 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
10948 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
10949 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
10950 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
10952 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
10953 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
10954 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
10955 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
10956 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
10958 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
10959 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
10960 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
10961 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
10962 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
10964 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
10967 <br
>Happy hacking
10968 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10969 </blockquote
></p
>
10971 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
10972 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
10973 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
10974 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
10975 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
10976 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
10977 min epost tidsnok.
</p
>
10979 <p
><blockquote
>
10981 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
10982 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
10983 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10984 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
10986 <p
>Thank you for your message.
</p
>
10988 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
10989 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
10990 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
10991 mpegla.com)
</p
>
10993 <p
>Best regards,
</p
>
10995 <p
>Ryan
</p
>
10997 <p
>Ryan M. Rodriguez
10998 <br
>Licensing Associate
10999 <br
>MPEG LA
</p
>
11001 </blockquote
></p
>
11003 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11004 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11005 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
11010 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
11011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
11012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
11013 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
11014 <description><p
>Den norske
11015 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
11016 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11017 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11018 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
11019 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11020 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11021 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11022 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11023 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11024 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11025 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
11026 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11027 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11028 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11029 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11030 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
11031 forespørsel.
</p
>
11033 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11034 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11035 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
11036 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11037 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
11038 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11039 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11040 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
11041 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
11042 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11043 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
11044 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
11045 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
11046 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11047 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11048 stor grad ikke skjer.
</p
>
11050 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
11051 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11052 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11053 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11054 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
11055 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11056 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
11057 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11058 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
11059 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11060 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11061 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
11062 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11063 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11064 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
11065 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11066 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
11067 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11068 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
11070 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11071 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11072 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11073 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
11074 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11075 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
11076 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11077 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
11079 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11080 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11081 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11082 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11083 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11084 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11085 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
11086 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
11087 trengs det programører. :)
</p
>
11089 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11090 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11091 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
11092 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11093 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
11098 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
11099 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
11100 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
11101 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
11102 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11103 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
11104 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11105 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
11106 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
11108 <p
><blockquote
>
11110 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
11111 avtaler
</strong
></p
>
11113 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
11114 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11115 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11118 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11119 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11120 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11121 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11122 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11123 står følgende:
</p
>
11125 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11126 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11127 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
11128 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11129 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11130 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11131 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
11133 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11134 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
11136 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11137 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11138 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11139 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
11141 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
11143 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
11144 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11145 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
11146 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11147 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11148 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11149 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11150 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11151 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
11152 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
11154 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11155 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11156 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11157 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11158 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
11159 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11160 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11161 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11162 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
11164 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11165 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11166 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11167 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
11169 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11170 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11171 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
11172 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11173 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
11175 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11176 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11177 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11178 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11179 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11180 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
11182 <p
>Med hilsen
11183 <br
>Dokumentarkivet i NRK
11184 <br
>v/ Elin Brandsrud
11185 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
11186 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
11187 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
11189 </blockquote
></p
>
11191 <p
>Svaret kom
11192 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
11193 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11194 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11195 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
11196 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
11197 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
11198 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11199 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
11201 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
11202 sendte meg til postjournalen for
11203 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
11205 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
11206 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11207 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
11208 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
11209 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
11210 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
11211 Sourcing Service, også omtalt på
11212 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
11213 Tenders
</a
> og
11214 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
11215 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11216 forespørsel.
</p
>
11218 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11220 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
11221 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
11223 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
11224 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11225 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
11226 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
11227 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
11232 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
11233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
11234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
11235 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
11236 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11237 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11238 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11239 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11240 De siste dagene har
11241 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
11243 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
11244 Utenriks
</a
> (
11. juni),
11245 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
11246 Reise
</a
> (
22. juni),
11247 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
11249 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
11250 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11251 en kopi av den Østeriske
11252 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
11253 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
11254 Hong Kong (i følge VG). Til og med
11255 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
11256 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11257 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
11258 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
11260 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11261 Norges del er hus i en by beskyttet i
11262 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
11263 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
11264 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11265 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
11266 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
11267 åndsverkloven.
</p
>
11269 <p
>Hallstatt står på
11270 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
11271 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
11272 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11273 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11274 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11280 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
11281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
11282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
11283 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
11284 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11285 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
11286 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
11287 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
11288 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
11289 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11290 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11291 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11292 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11293 nødvendig, så har store aktører som
11294 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
11295 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
11296 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11297 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11298 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11299 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11300 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11301 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
11302 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
11304 <p
><blockquote
>
11306 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
11307 <br
>From: Petter Reinholdtsen
11308 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
11309 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
11311 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11312 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
11313 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11314 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
11316 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11317 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11318 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
11319 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
11320 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11321 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
11322 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
11324 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
11325 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11326 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
11328 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
11329 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
11330 &gt;:
</p
>
11332 <p
><blockquote
>
11334 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11335 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11336 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11337 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11338 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11339 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11340 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11341 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11342 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11343 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11344 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
11346 </blockquote
></p
>
11348 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
11349 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
11351 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11352 følgende klausul i følge
&lt;URL:
11353 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
11354 &gt;:
</p
>
11356 <p
><blockquote
>
11358 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11359 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11360 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11361 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11362 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11363 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
11364 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11365 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11366 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11367 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11368 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
11369 </blockquote
></p
>
11371 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11372 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11373 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11374 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
11376 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11377 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11378 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
11379 </blockquote
></p
>
11381 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11387 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
11388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
11389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
11390 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11391 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11392 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
11393 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
11394 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
11395 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
11396 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11397 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11398 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
11399 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11400 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
11401 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
11402 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
11403 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11404 artikkel om at selgerne av
11405 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
11406 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
11407 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
11408 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
11410 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11411 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11412 referanser om temaet, fant jeg et
11413 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
11414 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
11415 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
11416 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
11417 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11418 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
11419 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11420 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11421 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11422 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11423 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11424 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11425 Norge ekskluderes.
</p
>
11427 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11428 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11429 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11430 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11431 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
11436 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
11437 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
11438 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
11439 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11440 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
11441 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11442 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11443 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
11444 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
11446 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
11447 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
11448 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
11449 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11450 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
11451 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
11452 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
11453 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
11455 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
11456 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
11457 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
11458 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
11460 <p
><blockquote
>
11462 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
11464 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
11465 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
11466 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
11467 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
11468 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
11470 </blockquote
></p
>
11472 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
11473 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
11474 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
11475 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
11476 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
11477 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
11478 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
11483 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
11484 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
11485 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
11486 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
11487 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
11488 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
11489 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
11490 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
11491 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
11492 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
11495 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11496 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
11497 opp
</a
> ved hjelp av
11498 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
11499 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
11500 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
11502 <p
><table border=
"1">
11503 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
11504 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
11505 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
11506 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
11507 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
11508 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
11509 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
11510 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
11511 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
11512 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
11513 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
11514 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
11515 </table
></p
>
11517 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11518 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11519 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11520 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11521 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
11522 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
11524 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
11525 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
11527 <p
><table border=
"1">
11529 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
11530 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
11531 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
11532 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11533 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11534 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11535 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
11536 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11537 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
11538 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11539 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11540 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11541 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11542 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11543 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
11545 </table
></p
>
11547 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
11548 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
11549 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
11550 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
11552 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
11553 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
11554 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
11555 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
11560 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
11561 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
11562 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
11563 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
11564 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
11565 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
11566 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
11567 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
11568 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
11569 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
11571 <p
><blockquote
>
11573 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
11574 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
11576 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
11577 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
11578 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
11579 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
11580 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
11581 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
11582 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
11583 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
11584 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
11585 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
11586 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
11587 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
11588 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
11589 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
11590 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
11591 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
11592 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
11593 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
11594 forvaltningslovens krav.
</p
>
11596 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
11597 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
11598 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
11599 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
11600 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
11602 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
11604 </blockquote
></p
>
11606 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
11607 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
11612 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
11613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
11614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
11615 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
11616 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
11617 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
11618 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
11619 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
11620 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
11621 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
11622 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
11624 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
11625 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
11626 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
11627 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
11628 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
11629 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
11630 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
11633 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
11634 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
11635 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
11636 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
11637 informasjon på som åpne data. Jeg har
11638 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
11639 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
11641 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
11642 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
11643 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
11644 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
11645 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
11646 med får en kopi.
</p
>
11651 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
11652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
11653 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
11654 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11655 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
11656 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
11657 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
11658 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
11659 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
11660 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
11665 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
11667 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
11668 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
11669 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
11670 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
11671 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
11672 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
11673 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
11674 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
11675 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
11676 området
10-
35, og jeg har startet på
11677 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
11678 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
11680 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
11682 <dd
>I fjor lanserte
11683 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
11684 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
11685 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
11686 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
11687 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
11688 kan hentes ut ved hjelp av et
11689 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
11690 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
11691 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
11692 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
11696 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
11698 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
11699 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
11700 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
11701 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
11702 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
11703 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
11705 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
11707 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
11708 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
11709 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
11710 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
11715 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
11716 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
11717 inn driftstoffpriser hver måned og
11718 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
11719 PDF-format
</a
>.
</p
>
11721 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
11722 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
11723 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
11724 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
11725 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
11726 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
11727 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
11728 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
11729 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
11730 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
11731 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
11732 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
11737 <th
>Tjeneste
</th
>
11738 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
11739 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
11740 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
11741 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
11742 <th
>Publisert alle priser
</th
>
11743 <th
>Publisert database
</th
>
11744 <th
>Lands-dekkende
</th
>
11748 <td
>Dinside
</td
>
11749 <td
>(ja)
</td
>
11750 <td
>nei
</td
>
11751 <td
>nei
</td
>
11752 <td
>nei
</td
>
11753 <td
>ja
</td
>
11754 <td
>(ja)
</td
>
11755 <td
>ja
</td
>
11759 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
11760 <td
>nei
</td
>
11761 <td
>ja
</td
>
11762 <td
>(ja)
</td
>
11763 <td
>(ja)
</td
>
11764 <td
>nei
</td
>
11765 <td
>nei
</td
>
11766 <td
>ja
</td
>
11770 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
11771 <td
>ja
</td
>
11772 <td
>ja
</td
>
11773 <td
>nei
</td
>
11774 <td
>nei
</td
>
11775 <td
>nei
</td
>
11776 <td
>nei
</td
>
11777 <td
>ja
</td
>
11781 <td
>bensinpris.net
</td
>
11782 <td
>ja
</td
>
11783 <td
>nei
</td
>
11784 <td
>nei
</td
>
11785 <td
>nei
</td
>
11786 <td
>nei
</td
>
11787 <td
>nei
</td
>
11788 <td
>nei
</td
>
11793 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
11794 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
11795 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
11796 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
11797 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
11798 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
11799 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
11801 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
11802 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
11803 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
11804 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
11809 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
11810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
11811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
11812 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
11813 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
11814 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
11815 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
11816 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
11817 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
11818 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
11819 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
11820 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
11821 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
11822 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
11823 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
11824 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
11825 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
11826 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
11828 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
11829 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
11830 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
11831 bensinprisene i Norge
11832 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
11833 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
11834 bensinstasjoner.
</p
>
11836 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
11837 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
11838 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
11839 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
11840 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
11841 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
11842 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
11843 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
11844 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
11849 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
11850 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
11851 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
11852 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
11853 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
11854 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
11855 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
11856 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
11857 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
11858 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
11859 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
11860 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
11861 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
11862 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
11863 API-dokumentasjon.
</p
>
11865 <p
>Utrolig nok er det i følge
11866 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
11867 Næringsliv
</a
> og
11868 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
11869 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
11870 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
11871 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
11872 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
11873 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
11874 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
11875 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
11876 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
11878 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
11879 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
11880 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
11881 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
11882 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
11883 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
11884 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
11886 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
11888 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
11890 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
11891 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
11892 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
11893 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
11894 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
11895 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
11896 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
11897 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
11898 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
11900 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
11902 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
11904 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
11905 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
11906 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
11907 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
11908 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
11909 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
11911 <p
><pre
>
11912 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
11913 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
11914 &lt;STASJON
&gt;
11915 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
11916 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
11917 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
11918 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
11919 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
11920 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
11921 &lt;/STASJON
&gt;
11922 &lt;STASJON
&gt;
11923 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
11924 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
11925 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
11926 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
11927 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
11928 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
11929 &lt;/STASJON
&gt;
11931 &lt;STASJON
&gt;
11932 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
11933 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
11934 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
11935 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
11936 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
11937 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
11938 &lt;/STASJON
&gt;
11939 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
11940 </pre
></p
>
11942 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
11944 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
11946 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
11947 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
11948 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
11949 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
11950 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
11951 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
11952 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
11953 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
11955 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
11957 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
11959 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
11960 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
11961 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
11962 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
11963 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
11964 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
11966 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
11967 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
11968 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
11970 <p
><table
>
11971 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
11972 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
11973 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
11974 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
11975 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
11976 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
11977 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
11978 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
11979 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
11980 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
11981 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
11982 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
11983 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
11984 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
11985 </table
></p
>
11987 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
11988 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
11991 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
11993 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
11995 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
11996 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
11997 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
11998 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
12000 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
12002 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
12004 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
12005 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
12006 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
12007 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
12008 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
12013 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
12014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
12015 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
12016 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
12017 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
12018 standardkatalog v3.1 blitt
12019 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
12020 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
12021 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
12022 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
12024 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
12025 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
12026 med sin blinde kone blant annet
12027 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
12028 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
12030 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
12031 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
12032 grunnlag:
</p
>
12034 <p
><blockquote
>
12035 <p
>Bruk av fri programvare
12037 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
12038 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
12039 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
12040 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
12041 universelt utformet.
"</p
>
12043 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
12044 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
12045 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
12046 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
12047 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
12048 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
12050 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
12051 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
12052 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
12053 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
12054 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
12055 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
12056 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
12057 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
12058 programvareleverandør/produsent.
</p
>
12060 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
12061 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
12062 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
12064 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
12065 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
12066 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
12067 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
12068 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
12069 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
12070 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
12072 </blockquote
></p
>
12074 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
12075 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
12076 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
12077 fungerer fint også for blinde.
</p
>
12079 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
12080 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
12081 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
12082 utmerket for blinde.
</p
>
12087 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
12088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
12089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
12090 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
12091 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
12092 musiker og mannen bak
12093 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
12094 i Rosegarden
</a
>
12095 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
12096 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
12097 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
12098 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
12099 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
12100 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
12102 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12104 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
12105 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
12106 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
12107 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
12108 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
12109 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
12110 musikkundervisning.
</p
>
12112 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
12113 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
12115 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
12116 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
12117 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
12118 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
12119 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
12120 dette operativsystemet.
</p
>
12122 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12124 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
12125 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
12126 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
12127 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
12129 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12131 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
12132 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
12133 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
12134 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
12135 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
12137 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12139 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
12140 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
12141 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
12143 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
12144 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
12145 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
12146 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
12147 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
12148 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
12149 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
12150 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
12151 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
12152 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
12153 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
12154 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
12156 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12157 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
12159 <p
>Eksempel:
</p
>
12161 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12162 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12163 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12164 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12165 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12166 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
12168 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12169 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12170 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
12172 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
12173 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
12174 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
12176 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12177 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12178 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12179 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12180 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12181 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12182 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12183 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12185 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12187 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12188 k3b, openttd og libreoffice.
12190 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12191 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12193 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12194 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12195 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12201 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
12202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
12203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
12204 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
12205 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12206 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
12207 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
12208 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12209 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12210 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12211 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
12212 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
12214 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
12215 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12216 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12217 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12218 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
12220 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12221 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12222 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12223 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12224 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12225 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12226 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12227 har i dag fokus på Linux.
</p
>
12232 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
12233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
12234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
12235 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
12236 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
12237 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
12238 jeg hadde noen kommentarer til
12239 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
12240 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
12241 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12243 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
12244 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
12246 <p
><blockquote
>
12247 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
12249 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12250 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12251 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12252 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12253 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
12255 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12256 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12257 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12258 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12259 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12260 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12261 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
12263 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12264 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12265 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12266 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12267 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12268 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12269 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12270 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12271 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
12272 </blockquote
></p
>
12277 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
12278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
12279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
12280 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
12281 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12282 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
12283 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12284 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12285 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12286 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12287 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
12288 sider med innspill
</a
>.
</p
>
12293 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
12294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
12295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
12296 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
12297 <description><p
>I
12298 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
12299 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12300 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
12301 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12302 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
12303 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
12305 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12306 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
12307 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
12308 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
12309 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
12310 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
12311 git
</a
>.
</p
>
12314 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
12315 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
12316 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
12317 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
12318 til å ta en sniktitt.
</p
>
12323 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
12324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
12325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
12326 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
12327 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
12328 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
12329 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
12330 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
12331 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
12333 <p
><blockquote
>
12335 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
12336 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
12337 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
12338 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
12339 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
12340 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
12341 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
12343 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
12344 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
12345 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
12346 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
12347 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
12351 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
12352 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
12355 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
12356 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
12357 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
12358 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
12359 dialog med informantene.
</p
>
12361 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
12362 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
12363 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
12364 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
12365 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
12366 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
12367 OpenOffice.org.
</p
>
12369 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
12370 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
12371 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
12372 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
12373 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
12374 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
12375 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
12376 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
12377 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
12378 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
12379 formater.
</p
>
12381 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
12382 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
12383 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
12384 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
12385 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
12386 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
12387 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
12388 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
12389 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
12390 </blockquote
></p
>
12392 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
12393 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
12394 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
12395 til DUO...
</p
>
12401 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
12402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
12403 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
12404 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
12405 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
12406 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
12407 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
12408 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
12409 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
12414 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
12415 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
12416 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
12417 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
12418 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
12419 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
12420 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
12421 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
12422 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
12423 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
12424 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
12425 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
12426 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
12427 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
12428 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
12429 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
12431 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
12432 FiksGataMi.
</p
>
12437 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
12438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
12439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
12440 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
12441 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
12442 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
12443 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
12445 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
12446 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
12448 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
12450 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
12451 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
12452 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
12453 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
12454 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
12456 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
12457 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
12458 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
12459 Nord-Odal:
</p
>
12461 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
12462 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
12463 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
12464 pengene.
"</blockquote
></p
>
12466 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
12467 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
12468 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
12469 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
12470 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
12471 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
12472 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
12473 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
12475 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
12477 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
12478 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
12479 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
12480 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
12481 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
12482 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
12483 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
12484 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
12486 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
12487 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
12488 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
12489 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
12490 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
12491 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
12492 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
12493 Norge og verden.
</p
>
12495 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
12497 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
12498 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
12500 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
12502 <p
>Knut Yrvin
</p
>
12504 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
12506 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
12507 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
12509 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
12511 <p
><ul
>
12513 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
12514 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
12515 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
12516 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
12517 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
12518 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
12519 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
12521 </ul
></p
>
12526 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
12527 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
12528 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
12529 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
12530 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12531 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
12532 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
12533 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
12535 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12537 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
12538 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
12539 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
12540 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
12542 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
12543 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
12544 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
12545 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
12546 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
12547 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
12548 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
12549 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
12551 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
12552 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12554 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
12555 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
12556 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
12557 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
12558 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
12559 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
12560 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
12561 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
12562 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
12563 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
12564 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
12565 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
12566 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
12567 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
12568 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
12569 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
12570 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
12571 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
12572 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
12573 logistikkproblemer.
</p
>
12575 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12577 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
12578 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
12579 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
12580 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
12581 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
12582 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
12583 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
12584 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
12585 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
12586 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
12587 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
12588 samarbeid med andre.
12590 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
12591 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
12592 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
12594 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12596 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
12597 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
12598 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
12599 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
12600 dette for enhver pris.
</p
>
12602 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
12603 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
12604 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
12605 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
12606 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
12607 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
12608 sliter med uansett OS.
</p
>
12610 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
12611 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
12612 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
12613 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
12615 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
12616 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
12617 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
12618 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
12619 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
12620 mer som krydder å regne.
</p
>
12622 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
12623 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
12624 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
12625 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
12626 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
12627 en jungel å bevege seg i.
</p
>
12629 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
12630 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
12631 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
12632 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
12633 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
12634 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
12635 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
12636 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
12637 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
12638 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
12640 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12642 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
12643 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
12644 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
12645 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
12646 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
12647 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
12648 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
12649 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
12650 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
12651 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
12652 Bill G sine produkter.
12654 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12655 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12657 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
12658 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
12659 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
12660 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
12661 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
12662 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
12663 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
12664 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
12665 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
12670 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
12671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
12672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
12673 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
12674 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
12675 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
12676 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
12678 <p
><blockquote
>
12679 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
12681 </blockquote
></p
>
12683 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
12684 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
12685 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
12686 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
12687 men raskere hester.
</p
>
12690 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
12691 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
12692 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
12693 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
12694 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
12695 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
12696 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
12698 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
12699 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
12700 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
12705 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
12706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
12707 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
12708 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
12709 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
12710 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
12712 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
12713 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
12714 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
12715 for diskusjonen har vært undersøkelsen
12716 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
12717 2011</a
>, som bruker informasjon fra
12718 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
12719 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
12720 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
12721 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
12722 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
12723 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
12724 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
12726 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
12727 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
12728 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
12729 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
12730 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
12732 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
12733 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
12734 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
12735 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
12736 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
12737 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
12738 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
12739 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
12741 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
12742 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
12743 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
12745 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
12746 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
12747 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
12748 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
12750 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
12751 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
12756 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
12757 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
12758 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
12759 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
12760 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
12761 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
12762 er tilgjengelige allerede og
12763 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
12764 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
12765 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
12766 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
12767 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
12768 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
12774 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
12775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
12776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
12777 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
12778 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
12779 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
12780 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
12781 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
12782 styremedlem i foreningen
12783 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12784 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
12785 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
12786 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
12787 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
12788 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
12789 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
12790 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
12791 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
12794 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12796 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
12797 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
12798 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
12799 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
12800 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
12801 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
12804 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12806 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
12807 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
12808 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
12809 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
12810 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
12811 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
12812 admin-siden).
</p
>
12814 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12816 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
12817 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
12818 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
12819 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
12820 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
12821 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
12823 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12825 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
12826 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
12827 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
12828 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
12829 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
12830 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
12831 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
12833 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12835 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
12836 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
12837 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
12838 alle programarkivene som finnes.
</p
>
12840 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12841 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12843 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
12844 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
12845 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
12846 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
12847 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
12848 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
12849 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
12850 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
12851 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
12852 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
12853 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
12854 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
12855 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
12856 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
12857 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
12858 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
12859 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
12860 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
12865 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
12866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
12867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
12868 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12869 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
12870 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
12871 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
12872 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
12873 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
12874 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
12875 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
12876 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
12877 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
12879 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
12880 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
12882 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
12883 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
12885 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
12886 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
12887 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
12888 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
12889 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
12894 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
12895 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
12896 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
12897 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
12898 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
12899 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
12900 overraske over at den så ut til å kjøre
12901 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
12902 Professional
</a
>.
</p
>
12904 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
12906 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
12907 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
12908 I følge Wikipedia og
12909 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
12910 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
12911 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
12912 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
12914 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
12915 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
12916 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
12921 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
12922 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
12923 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
12924 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
12925 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12926 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
12927 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
12928 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
12929 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
12931 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12933 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
12934 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
12935 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
12937 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12939 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
12940 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
12941 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
12942 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
12944 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
12945 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12947 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
12948 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
12950 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12952 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
12953 løsninger.
</p
>
12955 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12956 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12958 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
12959 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
12960 under dette.
</p
>
12965 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
12966 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
12967 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
12968 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
12969 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
12970 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
12971 høre fra nyvalgt leder i foreningen
12972 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12973 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
12975 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12977 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
12978 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
12979 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
12980 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
12981 på like vilkår. Nå er det
12982 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
12983 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
12984 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
12986 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12988 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
12989 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
12990 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
12991 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
12992 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
12993 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
12994 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
12995 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
12996 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
12998 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
12999 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13000 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13001 en periode på
5-
6 år.
</p
>
13003 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13004 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13005 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13006 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13007 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13008 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13009 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13010 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13011 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13012 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
13014 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13016 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
13017 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13018 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13019 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
13021 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13022 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13023 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
13024 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13025 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13026 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
13027 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13028 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
13030 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13031 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13032 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13033 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
13034 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13035 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13036 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13037 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13040 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13042 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13043 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13044 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13045 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13046 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13047 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
13048 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13049 Foundation.
</p
>
13051 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13052 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13053 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13054 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13055 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13056 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13057 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13058 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
13060 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13061 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13062 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13063 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13064 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13065 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13066 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
13067 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
13069 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13070 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13071 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13072 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13073 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13074 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13075 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
13076 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13077 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13078 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
13080 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13082 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13083 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13084 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
13085 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13086 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13087 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
13089 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13090 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13092 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13093 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13094 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13095 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13096 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13097 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13098 støttetjenester.
</p
>
13100 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13101 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13102 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13103 selges til kommuner.
</p
>
13108 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
13109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
13110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
13111 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
13112 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
13113 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
13114 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13115 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
13116 Skolen
</a
>.
</p
>
13118 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13120 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13121 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13122 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
13124 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13126 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
13127 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13128 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13129 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13130 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13131 familien.
</p
>
13133 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13135 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13136 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13137 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13138 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
13139 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
13141 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13143 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
13144 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
13145 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
13146 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
13148 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13150 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
13151 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
13152 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
13153 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
13154 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
13155 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
13156 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
13157 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
13159 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13160 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13162 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
13163 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
13164 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
13165 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
13166 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
13167 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
13168 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
13169 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
13170 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
13171 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
13176 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
13177 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
13178 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
13179 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
13180 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
13181 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
13182 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
13184 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13186 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
13189 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13191 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
13192 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
13193 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
13194 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
13196 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
13197 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
13198 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
13199 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
13200 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
13201 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
13203 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13205 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
13206 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
13207 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
13208 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
13209 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
13211 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13213 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
13214 versjoner.
</p
>
13216 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
13217 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
13218 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
13219 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
13220 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
13221 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
13222 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
13224 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13226 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
13227 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
13228 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
13230 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
13231 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
13232 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
13233 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
13234 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
13237 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13238 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13240 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
13241 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
13242 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
13243 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
13244 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
13245 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
13248 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
13249 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
13250 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
13251 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
13252 vil ha det.
</p
>
13257 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
13258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
13259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
13260 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
13261 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
13262 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
13263 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
13265 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
13266 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
13267 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
13268 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
13269 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
13270 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
13272 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
13273 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
13274 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
13275 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
13277 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
13278 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
13279 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
13280 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
13281 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
13282 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
13283 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
13284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
13285 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
13286 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
13287 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
13288 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
13289 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
13290 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
13291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
13292 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
13293 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
13294 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
13295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
13296 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
13297 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
13298 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
13303 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
13304 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
13305 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
13306 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
13307 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
13308 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
13309 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
13310 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
13311 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
13312 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
13314 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13316 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
13317 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
13318 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
13319 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
13320 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
13321 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
13322 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
13323 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
13324 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
13325 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
13327 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13329 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
13330 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
13331 dette ble levert.
</p
>
13333 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13335 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
13336 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
13337 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
13338 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
13339 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
13341 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
13342 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
13343 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
13344 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
13345 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
13346 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
13347 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
13349 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
13350 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
13351 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
13352 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
13353 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
13354 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
13355 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
13357 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
13358 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
13359 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
13360 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
13361 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
13362 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
13363 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
13364 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
13365 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
13366 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
13369 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
13370 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
13371 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
13374 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
13375 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
13376 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
13377 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
13379 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13381 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
13382 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
13383 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
13384 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
13385 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
13386 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
13388 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
13389 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
13390 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
13391 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
13392 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
13393 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
13394 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
13395 på hvilket OS man bruker.
</p
>
13397 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
13398 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
13400 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13402 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
13403 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
13404 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
13405 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
13406 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
13408 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13409 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13411 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
13412 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
13413 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
13414 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
13415 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
13416 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
13417 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
13423 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
13424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
13425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
13426 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
13427 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
13429 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
13431 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
13432 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
13433 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
13435 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13437 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
13438 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
13439 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
13440 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
13441 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
13443 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13445 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
13446 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
13447 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
13448 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
13449 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
13451 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13453 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
13454 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
13455 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
13456 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
13457 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
13458 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
13459 og foreldre.
</p
>
13461 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13463 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
13464 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
13465 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
13466 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
13468 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13470 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
13471 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
13472 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
13473 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
13474 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
13475 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
13476 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
13477 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
13479 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
13481 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
13482 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
13483 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
13484 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
13486 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13487 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13489 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
13490 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
13492 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
13493 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
13494 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
13495 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
13496 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
13497 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
13498 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
13499 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
13500 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
13501 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
13502 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
13503 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
13504 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
13505 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
13510 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
13511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
13512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
13513 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
13514 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
13515 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
13516 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
13517 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
13518 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
13519 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
13520 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
13521 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
13522 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
13523 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
13525 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
13526 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
13527 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
13528 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
13529 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
13532 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
13533 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
13536 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
13537 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
13538 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
13542 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
13543 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
13544 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
13546 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
13547 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
13549 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
13550 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
13552 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
13553 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
13554 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
13556 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
13557 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
13559 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
13560 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
13563 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
13564 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
13566 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
13567 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
13574 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
13575 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
13576 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
13577 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
13578 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
13579 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
13580 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
13581 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
13582 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
13584 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
13585 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
13586 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
13587 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
13588 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
13589 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
13590 episodene i en serie.
</p
>
13592 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
13593 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
13594 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
13595 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
13596 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
13597 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
13598 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
13599 meningsløs.
</p
>
13604 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
13605 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
13606 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
13607 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13608 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
13609 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
13610 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
13611 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
13612 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
13613 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
13614 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
13615 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
13616 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
13617 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
13619 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
13620 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
13621 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
13622 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
13623 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
13624 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
13625 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
13626 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
13627 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
13628 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
13629 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
13630 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
13632 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
13633 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
13634 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
13636 <p
><blockquote
>
13638 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
13639 To: kontakt@min.kommune.no
13643 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
13644 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
13645 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
13646 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
13649 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
13650 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
13651 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
13653 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
13654 andre kommuner og fiksgatami.
13655 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
13656 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
13657 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
13659 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
13660 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
13662 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
13663 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
13665 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
13666 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
13667 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
13668 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
13669 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
13670 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
13671 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
13672 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
13673 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
13674 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
13675 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
13676 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
13677 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
13678 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
13679 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
13680 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
13681 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
13682 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
13683 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
13684 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
13685 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
13686 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
13687 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
13688 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
13689 25. Nissedal kommune,
13690 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
13691 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
13692 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
13693 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
13694 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
13695 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
13696 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
13697 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
13698 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
13699 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
13700 35. Ullensvang Herad,
13701 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
13702 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
13703 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
13704 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
13705 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
13706 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
13708 </blockquote
></p
>
13710 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
13711 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
13712 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
13713 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
13714 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
13715 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
13716 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
13717 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
13718 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
13719 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
13724 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
13725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
13726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
13727 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
13728 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
13729 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
13730 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
13731 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
13732 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
13733 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
13734 valgsystemet.
</p
>
13739 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
13740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
13741 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
13742 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
13743 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
13744 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
13745 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
13746 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
13747 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
13748 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
13749 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
13750 hemmelige valg.
</p
>
13752 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
13753 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
13756 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
13757 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
13758 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
13759 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
13760 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
13761 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
13764 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
13765 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
13766 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
13767 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
13768 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
13769 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
13770 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
13771 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
13772 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
13773 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
13774 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
13775 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
13776 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
13778 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
13779 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
13780 hindre dette.
</p
>
13782 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
13783 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
13784 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
13785 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
13787 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
13788 County, California hvordan
13789 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
13790 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
13791 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
13792 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
13793 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
13794 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
13795 programvare, og tilgjengelig fra
13796 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
13801 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
13802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
13803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
13804 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
13805 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
13806 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13807 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13808 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13809 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
13810 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
13811 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
13812 nettsted
</a
>.
</p
>
13814 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
13815 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
13816 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
13817 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
13819 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
13821 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
13822 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
13823 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
13825 <p
><ul
>
13827 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
13828 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
13830 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
13831 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
13833 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
13834 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
13836 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
13838 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
13839 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
13841 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
13842 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
13845 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
13846 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
13848 </ul
></p
>
13850 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
13851 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
13852 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
13853 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
13854 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
13859 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
13860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
13861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
13862 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
13863 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
13864 vi ble brått eier av et hus og skal
13865 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
13866 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
13867 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
13868 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
13869 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
13870 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
13871 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
13876 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
13877 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
13878 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
13879 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13880 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
13881 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
13882 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
13884 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
13885 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
13886 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
13887 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
13888 nettleser over Internet. Slike valg
13889 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
13890 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
13891 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
13892 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
13894 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
13895 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
13896 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
13897 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
13898 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
13899 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
13900 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
13901 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
13902 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
13903 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
13904 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
13905 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
13906 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
13907 kunde/husstand.
</p
>
13909 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
13910 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
13911 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
13912 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
13913 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
13914 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
13915 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
13916 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
13917 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
13918 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
13919 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
13920 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
13922 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
13923 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
13924 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
13925 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
13926 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
13927 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
13928 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
13929 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
13930 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
13931 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
13932 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
13933 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
13934 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
13935 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
13936 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
13937 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
13942 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
13943 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
13944 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
13945 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
13946 <description><p
>Via
13947 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
13948 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
13949 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
13950 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
13951 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
13952 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
13953 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
13954 en befinner seg.
</p
>
13956 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
13958 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
13959 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
13964 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
13965 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
13966 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
13967 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
13968 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
13969 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
13970 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
13971 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
13972 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
13973 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
13974 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
13975 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
13976 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
13977 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
13979 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
13980 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
13981 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
13982 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
13983 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
13988 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
13989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
13990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
13991 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
13992 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
13993 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
13994 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
13995 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
13996 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
13997 registrerer at det i Danmark
13998 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
13999 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
14000 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
14001 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
14002 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
14003 innføres.
</p
>
14005 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
14006 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
14007 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
14008 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
14009 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
14010 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
14011 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
14012 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
14013 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
14014 og bør aldri glemmes.
</p
>
14019 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
14020 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
14021 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
14022 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
14023 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
14024 personer er en tidligere styreleder i
14025 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
14027 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
14029 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14031 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
14032 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
14033 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
14034 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
14037 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14039 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
14040 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
14041 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
14043 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14045 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
14046 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
14047 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
14048 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
14049 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
14050 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
14052 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14054 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
14055 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
14056 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
14057 utfordringer.
</p
>
14059 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
14060 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
14061 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
14062 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
14063 løsningen.
</p
>
14065 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
14066 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
14067 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
14068 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
14069 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
14070 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
14071 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
14073 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
14074 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
14075 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
14076 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
14077 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
14078 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
14079 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
14081 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
14082 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
14083 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
14084 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
14085 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
14086 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
14087 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
14088 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
14089 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
14090 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
14091 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
14092 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
14093 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
14094 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
14095 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
14096 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
14098 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14100 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
14101 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
14102 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
14103 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
14104 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
14105 Kontact, Kopete, Amarok,
14106 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
14107 rsync, backuppc m.m.
</p
>
14109 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14110 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14112 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
14114 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
14115 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
14116 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
14117 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
14118 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
14119 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
14121 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
14122 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
14123 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
14125 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
14126 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
14127 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
14128 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
14129 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
14130 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
14131 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
14132 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
14133 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
14134 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
14135 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
14136 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
14137 sidelinjen.
</p
>
14142 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
14143 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
14144 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
14145 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
14146 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
14147 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
14148 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
14149 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
14151 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
14152 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
14153 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
14154 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
14155 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
14156 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
14157 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
14158 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
14159 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
14160 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
14161 kriminelt).
</p
>
14163 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
14164 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
14165 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
14166 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
14167 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
14168 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
14169 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
14170 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
14171 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
14172 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
14177 <title>Bombing og skyting
</title>
14178 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
14179 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
14180 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
14181 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
14182 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
14183 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
14184 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
14185 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
14186 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
14187 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
14188 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
14189 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
14194 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
14195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
14196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
14197 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
14198 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
14199 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
14201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
14202 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
14203 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
14204 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
14205 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
14207 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
14208 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
14209 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
14210 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
14211 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
14212 datasettene kan brukes.
</p
>
14214 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
14215 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
14216 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
14217 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
14218 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
14219 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
14220 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
14221 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
14222 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
14223 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
14224 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
14225 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
14227 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
14228 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
14229 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
14230 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
14231 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
14236 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
14237 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
14238 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
14239 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
14240 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
14241 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
14242 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
14243 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
14244 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
14245 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
14246 eiendommen.
</p
>
14248 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
14249 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
14250 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
14251 å gjøre et geometrisk søk.
14253 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
14254 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
14256 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
14257 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
14259 <blockquote
><pre
>
14260 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
14261 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
14263 </pre
></blockquote
>
14265 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
14266 eiendom basert på koordinat:
</p
>
14268 <blockquote
><pre
>
14269 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
14270 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
14272 </pre
></blockquote
>
14274 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
14275 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
14276 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
14277 en HTML-side med informasjon:
</p
>
14279 <blockquote
><pre
>
14280 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
14281 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
14282 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
14284 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
14286 </pre
></blockquote
>
14288 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
14289 dokumentert og tilgjengelig på
14290 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
14291 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
14292 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
14293 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
14295 <blockquote
><pre
>
14296 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
14297 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
14300 </pre
></blockquote
>
14302 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
14303 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
14304 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
14305 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
14306 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
14307 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
14308 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
14309 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
14312 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
14313 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
14314 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
14316 <blockquote
><pre
>
14317 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
14320 </pre
></blockquote
>
14322 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
14323 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
14324 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
14325 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
14331 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
14332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
14333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
14334 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
14335 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
14336 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
14337 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
14338 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
14339 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
14340 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
14341 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
14342 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
14343 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
14344 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
14345 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
14346 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
14347 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
14350 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
14351 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
14352 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
14357 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
14358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
14359 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
14360 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
14361 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
14362 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
14363 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
14364 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
14365 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
14366 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
14367 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
14368 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
14369 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
14370 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
14371 med FiksGataMi.
</p
>
14373 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
14374 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
14375 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
14376 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
14377 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
14378 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
14379 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
14380 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
14382 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
14383 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
14385 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
14386 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
14387 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
14388 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
14389 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
14390 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
14391 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
14392 relevant informasjon er
14393 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
14394 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
14395 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
14396 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
14397 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
14400 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
14401 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
14402 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
14403 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
14404 forannevnte, eller den polske
14405 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
14407 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
14408 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
14409 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
14410 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
14411 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
14416 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
14417 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
14418 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
14419 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
14420 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
14421 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
14422 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
14423 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
14424 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
14425 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
14427 <p
><blockquote
>
14428 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
14429 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
14430 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
14431 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
14432 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
14433 ikke ble varslet.
</p
>
14434 </blockquote
>
14436 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
14437 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
14438 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
14439 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
14440 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
14441 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
14442 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
14443 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
14444 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
14445 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
14446 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
14447 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
14448 trenger den.
</p
>
14450 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
14451 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
14452 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
14453 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
14454 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
14455 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
14456 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
14457 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
14458 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
14459 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
14461 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
14462 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
14463 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
14464 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
14465 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
14466 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
14467 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
14468 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
14473 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
14474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
14475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
14476 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
14477 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
14478 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
14479 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
14480 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
14481 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
14485 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14486 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14487 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14488 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14489 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14490 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14491 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14492 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14493 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14494 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14495 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14496 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14497 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14498 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14499 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14500 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14501 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14502 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14503 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
14507 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
14508 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
14509 tjenesten.
</p
>
14511 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
14512 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
14517 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
14518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
14519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
14520 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
14521 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
14522 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
14524 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
14526 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14528 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
14529 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
14530 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
14531 jeg har noe å bidra med.
</p
>
14533 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14535 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
14536 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
14537 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
14538 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
14539 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
14540 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
14541 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
14542 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
14544 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14546 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
14547 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
14548 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
14549 maskinvare for god ytelse.
</p
>
14551 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14553 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
14554 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
14555 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
14556 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
14557 distribusjoner i tillegg?
</p
>
14559 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14561 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
14562 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
14563 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
14564 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
14565 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
14566 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
14567 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
14569 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14570 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14572 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
14573 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
14574 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
14575 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
14576 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
14577 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
14578 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
14579 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
14580 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
14581 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
14587 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
14588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
14589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
14590 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
14591 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
14592 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
14593 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
14594 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
14595 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
14596 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
14597 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
14599 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
14600 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
14601 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
14602 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
14603 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
14605 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
14607 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
14608 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
14610 <p
><blockquote
>
14612 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
14613 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
14614 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
14616 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
14617 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
14618 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
14619 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
14620 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
14623 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
14624 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
14626 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
14627 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
14628 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
14629 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
14631 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
14632 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
14633 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
14634 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
14635 noe galt.
</p
>
14637 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
14638 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
14639 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
14641 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
14642 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
14643 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
14644 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
14645 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
14646 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
14647 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
14648 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
14649 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
14651 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
14652 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
14653 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
14654 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
14655 i disse dager.
</p
>
14656 </blockquote
></p
>
14658 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
14659 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
14661 <p
><ul
>
14663 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
14664 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
14665 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
14666 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
14667 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
14668 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
14669 uten offentlige debatt.
</li
>
14671 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
14672 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
14673 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
14674 datalagringsarkiv.
</li
>
14676 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
14677 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
14678 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
14679 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
14680 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
14682 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
14683 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
14684 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
14685 datalagringsdirektivet.
</li
>
14687 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
14688 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
14689 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
14690 personvernet.
</li
>
14692 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
14693 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
14694 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
14695 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
14697 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
14698 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
14699 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
14700 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
14701 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
14702 snakkes om konsekvensen.
14704 </ul
></p
>
14709 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
14710 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
14711 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
14712 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
14713 <description><p
>I
2005 fortalte
14714 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
14715 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
14716 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
14717 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
14718 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
14719 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
14720 2005 enn i dag.
</p
>
14722 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
14723 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
14724 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
14725 samfunnet.
</p
>
14727 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
14728 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
14732 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
14733 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
14734 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
14736 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
14737 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
14738 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
14739 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
14740 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
14742 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
14743 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
14744 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
14746 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
14747 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
14748 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
14751 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
14752 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
14753 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
14754 situasjon.
</li
>
14756 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
14757 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
14758 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
14759 demokratiet.
</li
>
14763 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
14764 i dag. Ta en titt på
14765 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
14766 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
14771 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
14772 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
14773 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
14774 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
14775 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
14776 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
14777 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
14778 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
14779 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
14780 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
14781 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
14782 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
14783 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
14785 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
14786 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
14787 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
14788 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
14789 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
14790 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
14791 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
14793 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
14794 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
14795 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
14796 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
14797 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
14798 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
14799 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
14801 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
14802 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
14803 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
14804 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
14805 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
14806 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
14807 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
14809 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
14810 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
14811 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
14812 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
14813 offentlige rom.
</p
>
14815 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
14816 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
14817 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
14818 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
14819 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
14820 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
14825 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
14826 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
14827 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
14828 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
14829 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
14830 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
14831 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
14832 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
14833 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
14834 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
14835 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
14837 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14839 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
14840 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
14841 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
14843 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14845 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
14846 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
14847 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
14848 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
14849 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
14850 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
14851 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
14852 klientsiden.
</p
>
14854 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
14855 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
14856 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
14857 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
14858 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
14859 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
14861 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
14862 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
14864 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
14865 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
14866 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
14867 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
14868 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
14869 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
14870 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
14871 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
14872 fra ErgoGroup).
</p
>
14874 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
14875 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
14876 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
14877 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
14878 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
14879 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
14880 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
14881 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
14883 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14885 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
14886 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
14887 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
14888 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
14889 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
14890 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
14891 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
14892 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
14893 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
14895 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
14896 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
14897 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
14898 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
14901 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
14902 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
14903 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
14904 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
14905 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
14906 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
14907 interessert i en liten del av den.
</p
>
14909 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
14910 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
14911 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
14912 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
14913 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
14914 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
14916 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14918 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
14919 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
14920 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
14921 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
14922 f.eks. AskiRaski.
</p
>
14924 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
14925 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
14926 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
14928 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14930 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
14931 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
14932 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
14933 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
14934 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
14936 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
14939 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
14940 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
14941 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
14943 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14944 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14946 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
14947 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
14948 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
14949 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
14950 skvettbillig.
</p
>
14952 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
14953 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
14954 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
14955 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
14956 Microsoft-løsning.
</p
>
14958 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
14959 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
14960 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
14961 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
14962 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
14964 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
14965 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
14966 å gjøre det ;-)
</p
>
14971 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
14972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
14973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
14974 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
14975 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
14976 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
14977 Jeg la inn to kommentarer på
14978 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
14979 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
14983 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
14984 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
14985 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
14986 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
14987 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
14989 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
14990 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
14991 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
14992 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
14993 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
14994 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
14995 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
14996 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
14997 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
14998 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
14999 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
15001 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
15002 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
15003 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
15004 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
15005 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
15006 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
15007 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
15008 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
15009 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
15010 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
15011 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
15012 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
15013 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
15015 </blockquote
>
15017 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
15018 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
15019 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
15020 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
15021 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
15022 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
15027 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
15028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
15029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
15030 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
15031 <description><p
>Etter mandagens lansering av
15032 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
15033 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
15034 saker er allerede løst, og responstiden til
15035 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
15036 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
15037 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
15039 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
15040 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
15041 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
15042 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
15043 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
15044 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
15045 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
15046 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
15047 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
15048 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
15050 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
15051 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
15052 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
15054 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
15057 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
15058 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
15059 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
15060 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
15061 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
15062 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
15063 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
15064 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
15065 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
15066 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
15071 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
15072 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
15073 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
15074 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
15075 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
15076 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
15077 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
15078 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
15079 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
15080 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
15081 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
15082 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
15083 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
15084 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
15085 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
15087 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
15088 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
15089 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
15090 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
15091 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
15092 via FiksGatami så langt.
</p
>
15095 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
15096 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
15097 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
15098 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
15099 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
15100 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
15101 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
15102 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
15103 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
15104 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
15105 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
15106 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
15107 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
15108 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
15109 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
15110 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
15111 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
15112 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
15113 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
15114 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
15115 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
15116 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
15117 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
15120 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
15121 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
15122 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
15123 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
15125 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
15126 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
15127 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
15128 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
15130 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
15131 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
15132 ses kanskje der?
</p
>
15137 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
15138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
15139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
15140 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
15141 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
15142 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
15143 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
15144 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
15146 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15148 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
15149 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
15150 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
15151 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
15153 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
15154 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
15155 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
15156 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
15158 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
15159 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
15161 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15163 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
15164 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
15165 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
15166 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
15169 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15171 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
15172 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
15173 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
15174 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
15175 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
15176 Skolelinux.
</p
>
15178 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15180 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
15181 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
15182 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
15185 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
15186 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
15187 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
15188 departement en jobb å gjøre.
</p
>
15190 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15192 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
15193 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
15194 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
15195 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
15197 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
15198 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
15200 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15201 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15203 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
15204 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
15205 er en god strategi å bruke.
</p
>
15210 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
15211 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
15212 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
15213 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
15214 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
15215 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
15216 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
15218 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
15219 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
15220 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
15221 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
15222 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
15223 kategoriarbeidet.
</p
>
15225 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
15226 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
15227 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
15228 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
15229 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
15230 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
15232 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
15233 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
15234 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
15235 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
15236 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
15238 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
15243 <li
>Hull i veien
</li
>
15244 <li
>Gater/Veier
</li
>
15245 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
15246 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
15247 <li
>Sykkelvei
</li
>
15248 <li
>Glatt vei
</li
>
15249 <li
>Snøbrøyting
</li
>
15250 <li
>Gatelys
</li
>
15251 <li
>Dumpet skrot
</li
>
15252 <li
>Forsøpling
</li
>
15253 <li
>Parkering
</li
>
15254 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
15255 <li
>Hundedritt
</li
>
15256 <li
>Gaterydding
</li
>
15257 <li
>Trafikkskilter
</li
>
15258 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
15259 <li
>Trær
</li
>
15260 <li
>Trafikklys
</li
>
15261 <li
>Park/landskap
</li
>
15262 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
15263 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
15264 <li
>Offentlige toalett
</li
>
15265 <li
>Vannforsyning
</li
>
15266 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
15267 <li
>Oljesøl
</li
>
15268 <li
>Annet
</li
>
15272 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
15273 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
15274 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
15275 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
15276 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
15282 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
15283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
15284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
15285 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
15286 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
15287 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
15288 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
15289 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
15290 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
15291 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
15292 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
15293 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
15294 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
15295 hvor kommunegrensa går.
</p
>
15297 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
15298 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
15299 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
15300 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
15301 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
15304 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
15305 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
15306 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
15307 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
15308 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
15309 informasjon til riktig kommune.
<p
>
15311 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
15313 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
15314 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
15315 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
15316 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
15317 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
15318 fortsettelsen.
</p
>
15323 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
15324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
15325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
15326 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15327 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
15328 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
15329 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
15330 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
15332 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15334 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
15335 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
15336 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
15337 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
15338 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
15339 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
15340 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
15341 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
15342 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
15343 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
15345 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15347 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
15348 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
15349 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
15350 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
15352 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15354 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
15355 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
15356 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
15359 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
15360 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
15361 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
15362 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
15363 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
15364 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
15365 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
15366 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
15367 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
15368 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
15370 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
15371 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
15372 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
15373 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
15374 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
15375 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
15376 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
15377 som burde fokuseres mer på.
</p
>
15379 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15381 <p
>De største ulempene er:
</p
>
15384 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
15385 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
15386 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
15387 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
15390 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
15391 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
15392 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
15393 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
15394 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
15397 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15399 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
15400 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
15401 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
15402 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
15404 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15405 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15407 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
15408 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
15409 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
15410 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
15415 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
15416 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
15417 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
15418 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
15419 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
15420 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
15421 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
15422 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
15423 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
15426 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
15427 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
15428 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
15429 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
15430 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
15431 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
15433 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
15434 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
15436 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
15437 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
15438 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
15439 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
15440 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
15443 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
15444 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
15445 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
15446 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
15447 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
15448 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
15449 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
15450 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
15451 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
15452 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
15453 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
15456 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
15457 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
15458 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
15459 eller via post.
</p
>
15461 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
15462 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
15463 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
15464 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
15465 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
15470 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
15471 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
15472 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15473 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
15474 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
15475 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
15476 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
15477 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
15478 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
15479 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
15480 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
15481 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
15482 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
15483 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
15484 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
15485 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
15486 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
15487 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
15489 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
15490 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
15491 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
15492 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
15493 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
15494 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
15495 for Oslogrensa.
</p
>
15497 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
15498 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
15499 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
15500 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
15501 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
15504 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
15505 kartet tilgjengelig fra
15506 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
15507 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
15508 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
15509 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
15510 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
15511 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
15512 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
15515 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
15516 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
15517 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
15518 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
15519 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
15520 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
15521 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
15523 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
15524 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
15525 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
15526 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
15527 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
15528 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
15529 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
15530 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
15532 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
15533 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
15534 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
15535 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
15536 Oslogrensa krysser vei. De ble
15537 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
15538 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
15539 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
15540 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
15541 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
15542 bedre. :)
</p
>
15544 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
15545 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
15546 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
15547 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
15548 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
15549 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
15550 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
15551 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
15552 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
15553 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
15554 informasjon.
</p
>
15559 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
15560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
15561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
15562 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15563 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
15564 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
15565 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
15566 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
15568 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15570 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
15571 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
15572 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
15573 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
15574 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
15575 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
15576 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
15577 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
15579 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15581 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
15582 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
15584 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
15585 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
15586 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
15587 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
15589 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15591 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
15592 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
15593 elevene skal jobbe.
</p
>
15595 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15597 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
15598 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
15599 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
15600 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
15601 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
15602 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
15603 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
15604 og det er synd.
</p
>
15606 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15608 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
15609 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
15610 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
15611 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
15612 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
15613 av maskinvaren.
</p
>
15615 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15616 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15618 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
15619 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
15620 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
15621 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
15622 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
15627 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
15628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
15629 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
15630 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15631 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
15632 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
15633 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
15634 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
15637 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15639 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
15640 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
15641 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
15642 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
15643 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
15644 Universitetet i Oslo.
</p
>
15646 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15648 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
15649 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
15650 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
15651 Skulelinux for alvor.
</p
>
15653 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
15654 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
15655 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
15656 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
15657 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
15658 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
15659 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
15660 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
15661 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
15662 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
15663 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
15664 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
15665 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
15666 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
15667 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
15669 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
15670 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
15671 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
15673 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15675 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
15677 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
15678 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
15679 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
15680 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
15681 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
15682 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
15686 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
15687 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
15688 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
15689 og det er lett å utvide med fleire.
15691 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
15692 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
15693 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
15694 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
15695 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
15696 krav til kraftigare tenar heller.
15698 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
15699 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
15700 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
15701 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
15705 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
15706 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
15707 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
15708 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
15709 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
15711 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15713 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
15714 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
15715 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
15716 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
15717 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
15719 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15721 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
15722 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
15723 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
15724 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
15725 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
15727 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15728 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15730 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
15731 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
15732 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
15733 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
15734 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
15735 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
15736 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
15738 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
15739 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
15740 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
15741 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
15742 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
15743 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
15744 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
15745 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
15746 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
15747 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
15748 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
15749 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
15750 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
15751 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
15752 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
15753 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
15754 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
15759 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
15760 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
15761 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
15762 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
15763 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
15764 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
15766 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
15767 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
15768 oppsummering:
</p
>
15771 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
15772 to look at the security, both for the user and for the system owner to
15773 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
15774 the RFID standards and it is important to see how the old standards
15775 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
15776 RFID systems that are already in use, which is especially close to
15777 NFC. For example is
15778 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
15779 in many public transportation systems as ticket and in contactless
15780 access cards. Another example is
15781 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
15782 passports
</a
> which uses a standard which is included in
15783 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
15784 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
15785 </blockquote
>
15787 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
15788 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
15789 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
15790 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
15791 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
15792 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
15794 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
15795 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
15800 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
15801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
15802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
15803 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15804 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
15805 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
15806 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
15807 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
15809 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15811 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
15812 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
15813 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
15814 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
15815 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
15816 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
15817 på skolen.
</p
>
15819 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15821 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
15822 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
15823 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
15824 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
15825 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
15826 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
15828 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15830 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
15831 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
15832 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
15833 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
15834 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
15835 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
15836 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
15837 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
15838 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
15839 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
15840 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
15841 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
15843 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15845 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
15846 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
15847 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
15848 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
15849 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
15850 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
15851 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
15852 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
15853 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
15854 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
15855 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
15856 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
15858 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15860 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
15861 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
15862 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
15863 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
15864 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
15865 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
15866 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
15867 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
15868 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
15869 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
15870 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
15871 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
15873 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15874 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15876 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
15877 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
15878 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
15879 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
15880 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
15881 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
15882 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
15883 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
15884 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
15885 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
15886 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
15887 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
15888 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
15889 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
15890 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
15891 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
15893 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
15894 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
15899 <title>Radiomerking med RFID
</title>
15900 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
15901 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
15902 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
15903 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
15904 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
15905 følge med på hvor de beveger seg.
15906 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
15907 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
15908 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
15909 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
15910 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
15911 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
15912 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
15913 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
15914 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
15915 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
15917 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
15918 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
15919 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
15921 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
15922 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
15923 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
15925 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
15926 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
15927 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
15928 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
15929 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
15930 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
15931 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
15932 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
15933 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
15934 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
15936 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
15937 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
15938 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
15939 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
15940 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
15941 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
15944 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
15945 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
15946 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
15947 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
15948 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
15949 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
15950 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
15951 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
15956 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
15957 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
15958 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
15959 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15960 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
15961 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
15962 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
15963 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
15964 Han er styremedlem i
15965 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
15966 FRISK
</a
>.
</p
>
15968 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15970 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
15971 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
15972 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
15973 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
15974 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
15975 Joomla-installasjoner.
</p
>
15977 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15979 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
15980 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
15982 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
15983 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
15984 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
15985 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
15987 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
15988 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
15989 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
15990 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
15991 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
15992 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
15993 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
15994 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
15995 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
15996 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
15999 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16001 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
16002 enn for andre systemer.
</p
>
16004 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16006 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
16007 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
16010 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
16011 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
16013 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
16014 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
16015 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
16016 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
16018 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16020 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
16021 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
16027 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
16028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
16029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
16030 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
16031 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
16032 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
16033 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
16034 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
16035 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
16036 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
16037 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
16038 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
16040 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
16041 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
16042 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
16043 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
16044 ansvarlig.
</p
>
16046 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
16047 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
16048 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
16050 <p
><blockquote
><pre
>
16051 Fra: Petter Reinholdtsen
16052 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
16053 Til: info (at) stortinget.no
16054 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
16056 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
16057 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
16062 Petter Reinholdtsen
16063 </pre
></blockquote
></p
>
16065 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
16067 <p
><blockquote
><pre
>
16068 From: Postmottak Informasjonshjornet
16069 To: Petter Reinholdtsen
16070 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
16071 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
16074 Takk for henvendelsen.
16076 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
16077 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
16078 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
16080 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
16082 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
16083 har vært behandlet i Stortinget.
16085 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
16086 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
16090 Elin B. Relander Tømte
16091 Stortingets Informasjonsseksjon
16096 </pre
></blockquote
></p
>
16098 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
16099 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
16100 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
16101 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
16102 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
16103 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
16108 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
16109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
16110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
16111 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16112 <description><p
>Inspirert av
16113 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
16114 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
16115 lyst til å gjøre det samme med folk i
16116 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
16117 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
16118 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
16119 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
16120 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
16122 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
16123 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
16124 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
16125 alltid flere medlemmer, så
16126 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
16127 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
16129 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16131 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
16132 for tiden bor Trondheim. --
>
16133 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
16135 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
16136 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
16137 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
16138 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
16139 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
16140 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
16141 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
16142 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
16143 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
16145 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16147 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
16148 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
16149 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
16152 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
16153 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
16154 det selv.
</p
>
16156 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
16157 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
16158 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
16159 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
16160 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
16161 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
16162 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
16164 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16166 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
16167 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
16168 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
16169 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
16170 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
16172 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16174 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
16175 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
16177 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16179 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
16180 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
16181 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
16182 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
16184 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
16185 Thunderbird og Evolution til e-post,
16187 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
16189 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
16190 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
16191 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
16192 å bli hektet :)
</p
>
16197 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
16198 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
16199 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
16200 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
16201 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
16202 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
16203 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
16204 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
16205 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
16206 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
16207 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
16209 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
16210 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
16211 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
16212 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
16213 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
16214 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
16215 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
16216 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
16218 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
16223 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
16224 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
16225 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
16226 deg å gjøre det samme
</li
>
16228 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
16229 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
16230 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
16231 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
16232 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
16233 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
16235 <li
>Stopp DLD har fått et
16236 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
16237 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
16238 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
16239 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
16240 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
16242 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
16243 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
16244 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
16245 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
16246 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
16249 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
16250 grunnloven i Tyskland, og
16251 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
16252 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
16253 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
16254 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
16255 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
16256 tyske grunnloven, men ikke den norske.
16258 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
16259 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
16260 liste
</a
> er tilgjengelig fra
16261 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
16262 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
16264 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
16265 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
16266 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
16267 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
16268 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
16269 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
16270 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
16271 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
16272 datatilsynets sider
</a
>.
16274 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
16275 jeg at du tar en titt på
16276 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
16277 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
16284 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
16285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
16286 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
16287 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
16288 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
16289 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
16290 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
16291 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
16292 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
16293 kameraet tar opp. :)
</p
>
16295 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
16296 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
16297 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
16298 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
16299 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
16300 se hva det er som sendes ut.
</p
>
16302 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
16304 <blockquote
><pre
>
16306 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
16308 default channel [ ]
16313 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
16316 AC
230V [strekkode]
16318 </pre
></blockquote
>
16320 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
16321 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
16322 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
16323 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
16324 kraftigere scanner. :)
</p
>
16329 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
16330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
16331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
16332 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
16333 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
16334 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
16335 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
16336 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
16337 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
16338 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
16341 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
16342 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
16344 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
16345 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
16346 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
16347 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
16351 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
16352 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
16353 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
16354 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
16355 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
16356 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
16357 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
16358 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
16359 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
16360 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
16361 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
16362 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
16363 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
16364 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
16366 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
16367 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
16368 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
16369 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
16371 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
16372 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
16373 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
16375 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
16376 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
16381 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
16382 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
16383 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
16384 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
16385 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
16386 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
16387 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
16391 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
16392 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
16393 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
16395 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
16396 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
16399 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
16400 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
16401 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
16402 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
16404 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
16405 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
16406 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
16407 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
16409 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
16413 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
16414 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
16415 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
16416 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
16417 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
16418 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
16420 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
16421 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
16422 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
16423 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
16424 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
16425 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
16426 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
16427 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
16428 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
16429 tilsidesette.
</p
>
16431 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
16432 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
16433 systematisk motarbeidet.
</p
>
16435 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
16436 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
16441 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
16442 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
16445 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
16446 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
16447 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
16448 skolene.
</li
>
16450 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
16451 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
16452 perioder.
</li
>
16456 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
16457 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
16458 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
16459 rutine her nå.
</p
>
16463 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
16464 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
16465 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
16466 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
16467 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
16468 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
16469 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
16470 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
16474 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
16476 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
16477 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
16478 </blockquote
>
16480 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
16483 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
16484 <br
>av captain_obvious
</p
>
16486 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
16487 historien videre?
</p
>
16489 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
16490 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
16491 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
16492 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
16493 </blockquote
>
16495 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
16498 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
16499 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
16501 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
16502 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
16503 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
16504 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
16505 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
16506 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
16507 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
16508 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
16510 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
16511 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
16512 det vil bare rote til igjen.
</p
>
16514 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
16515 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
16516 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
16517 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
16518 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
16519 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
16520 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
16521 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
16522 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
16523 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
16527 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
16528 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
16529 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
16530 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
16531 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
16532 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
16533 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
16534 bare en bonus.
</li
>
16536 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
16537 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
16538 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
16539 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
16540 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
16541 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
16542 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
16543 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
16544 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
16545 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
16546 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
16547 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
16548 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
16549 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
16550 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
16551 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
16552 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
16553 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
16554 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
16555 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
16556 beste læremester.
</li
>
16560 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
16561 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
16562 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
16563 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
16564 ettertid.
</p
>
16566 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
16567 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
16568 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
16569 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
16570 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
16571 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
16572 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
16573 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
16574 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
16575 jeg da lære?
"</p
>
16577 </blockquote
>
16579 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
16580 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
16581 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
16586 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
16587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
16588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
16589 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
16590 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
16591 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
16592 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
16593 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
16594 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
16595 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
16596 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
16598 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
16599 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
16600 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
16606 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
16607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
16608 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16609 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
16610 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
16611 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
16612 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
16614 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
16615 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
16616 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
16617 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
16618 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
16620 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
16621 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
16622 legg inn ved å følge instruksene fra
16623 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
16624 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
16625 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
16630 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
16631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
16632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
16633 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
16634 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
16635 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
16636 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
16637 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
16638 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
16640 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
16641 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
16642 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
16643 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
16644 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
16645 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
16646 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
16647 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
16648 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
16649 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
16650 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
16656 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
16657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
16658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
16659 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
16660 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
16661 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
16663 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
16664 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
16667 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
16668 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
16669 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
16670 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
16671 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
16673 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
16674 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
16675 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
16676 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
16677 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
16678 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
16681 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
16682 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
16683 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
16684 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
16685 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
16686 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
16687 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
16690 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
16691 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
16692 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
16693 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
16694 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
16695 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
16697 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
16698 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
16700 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
16701 hvis du har spørsmål om
<acronym
16702 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
16705 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
16706 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
16707 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
16709 </blockquote
></p
>
16711 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
16712 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
16713 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
16714 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
16715 får snart se om det stemmer.
</p
>
16720 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
16721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
16722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
16723 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
16724 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
16726 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
16727 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
16728 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
16730 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
16731 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
16732 egne valg.
</p
>
16734 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
16735 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
16736 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
16738 <p
><blockquote
>
16739 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
16740 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
16741 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
16742 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
16743 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
16745 </blockquote
></p
>
16747 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
16748 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
16750 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
16751 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
16752 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
16754 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
16755 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
16756 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
16757 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
16758 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
16759 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
16760 lese alle de tre bøkene.
</p
>
16765 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
16766 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
16767 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16768 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
16769 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
16770 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
16771 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
16772 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
16773 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
16774 nå ikke lenger er gyldig (se
16775 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
16776 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
16777 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
16778 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
16779 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
16780 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
16782 <p
>Det er dukket opp kamera på
16783 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
16784 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
16785 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
16786 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
16787 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
16788 kamera finnes på websiden for kartet hos
16789 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
16794 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
16795 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
16796 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
16797 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
16798 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
16799 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
16800 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
16801 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
16802 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
16803 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
16804 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
16806 Selve teksten finner en på bloggen til
16807 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
16809 <p
><blockquote
>
16810 <p
>Copying is not theft.
16811 <br
>Stealing a thing leaves one less left
16812 <br
>Copying it makes one thing more;
16813 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
16815 <p
>Copying is not theft.
16816 <br
>If I copy yours you have it too
16817 <br
>One for me and one for you
16818 <br
>That
's what copies can do
</p
>
16820 <p
>If I steal your bicycle
16821 <br
>you have to take the bus,
16822 <br
>but if I just copy it
16823 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
16825 <p
>Making more of a thing,
16826 <br
>that is what we call
"copying
"
16827 <br
>Sharing ideas with everyone
16828 <br
>That
's why copying
16830 <br
>FUN!
</p
>
16831 </blockquote
></p
>
16833 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
16834 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
16836 <p
><blockquote
>
16837 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
16838 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
16839 <br
>Kopier den og det er ting til.
16840 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
16842 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
16843 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
16844 <br
>En for meg og en for deg.
16845 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
16847 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
16848 <br
>så må du ta bussen,
16849 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
16850 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
16852 <p
>Lage mer av en ting,
16853 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
16854 <br
>Deler ideer med enhver
16855 <br
>Det er derfor kopiering
16857 <br
>MORSOMT!
</p
>
16858 </blockquote
></p
>
16860 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
16861 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
16862 (at) nuug.no.
</p
>
16867 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
16868 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
16869 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
16870 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
16871 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
16872 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
16873 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
16874 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
16875 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
16876 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
16877 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
16878 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
16880 <p
><blockquote
>
16881 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
16882 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
16883 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
16884 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
16886 <p
>Hei.
</p
>
16888 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
16889 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
16890 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
16892 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
16893 søke på i
&lt;URL:
16894 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
16895 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
16897 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
16899 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
16900 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
16902 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
16903 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
16904 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
16905 gjøre egne søk.
</p
>
16907 <p
>Vennlig hilsen,
16909 <br
>Petter Reinholdtsen
16910 </blockquote
></p
>
16912 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
16914 <p
><blockquote
>
16915 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
16916 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
16917 <br
>To: Petter Reinholdtsen
16918 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
16920 <p
>Viser til e-post av
2. november.
16922 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
16923 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
16924 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
16925 personopplysninger.
</p
>
16927 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
16928 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
16930 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
16931 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
16933 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
16935 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
16936 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
16937 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
16940 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
16941 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
16942 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
16943 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
16944 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
16945 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
16947 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
16948 overvåke med kamera, se lenke:
16949 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
16951 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
16952 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
16953 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
16954 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
16955 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
16957 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
16959 <p
>Maria Bakke
16960 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
16961 <br
>Datatilsynet
</p
>
16962 </blockquote
></p
>
16964 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
16965 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
16966 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
16967 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
16968 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
16969 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
16970 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
16971 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
16972 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
16973 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
16974 konsekvenser.
</p
>
16976 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
16977 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
16978 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
16979 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
16980 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
16981 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
16982 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
16987 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
16988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
16989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16990 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
16991 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
16992 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
16993 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
16994 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
16996 <p
><ul
>
16998 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
16999 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
17000 XML feature extracts via
17001 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
17002 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
17004 <li
>Geofabric tilbyr
17005 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
17007 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
17008 protobuf binærformat
</a
> og
17009 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
17010 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
17012 <li
>Frikart.no tilbyr
17013 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
17014 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
17016 </ul
></p
>
17018 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
17019 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
17024 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
17025 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
17026 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
17027 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
17028 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
17029 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
17030 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
17031 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
17032 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
17033 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
17035 <p
><blockquote
>
17036 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
17037 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
17038 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
17039 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
17041 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
17042 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
17043 er å forlede leseren.
</p
>
17045 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
17046 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
17048 <p
>Anbefaler forresten å lese
17049 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
17050 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
17051 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
17052 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
17053 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
17054 opp under.
</p
>
17055 </blockquote
></p
>
17057 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
17060 <p
><blockquote
>
17061 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
17062 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
17063 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
17064 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
17065 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
17067 <p
>Hei Petter.
17068 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
17069 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
17070 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
17071 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
17073 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
17074 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
17075 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
17077 <p
>Med hilsen,
17078 <br
>-anders
</p
>
17080 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
17081 </blockquote
></p
>
17083 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
17084 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
17085 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
17086 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
17087 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
17089 <p
><blockquote
>
17090 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
17091 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
17092 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
17093 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
17094 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
17095 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
17096 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
17098 <p
>[Anders Hofseth]
17099 <br
>> Hei Petter.
</p
>
17101 <p
>Hei.
</p
>
17103 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
17104 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
17105 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
17106 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
17108 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
17109 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
17111 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
17112 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
17113 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
17115 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
17116 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
17117 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
17120 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
17121 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
17122 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
17124 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
17125 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
17126 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
17128 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
17129 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
17130 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
17131 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
17132 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
17133 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
17134 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
17136 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
17137 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
17138 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
17140 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
17142 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
17143 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
17145 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
17146 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
17147 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
17148 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
17149 langt på overtid.
</p
>
17151 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
17153 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
17154 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
17155 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
17156 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
17157 ryggraden på plass.
</p
>
17159 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
17161 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
17162 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
17163 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
17166 <p
>Vennlig hilsen,
17168 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
17173 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
17174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
17175 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
17176 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
17177 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
17178 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
17179 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
17180 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
17181 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
17182 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
17183 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
17184 leveranser.
</p
>
17186 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
17187 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
17188 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
17189 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
17190 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
17193 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
17194 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
17195 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
17196 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
17197 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
17198 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
17199 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
17200 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
17201 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
17204 <p
><blockquote
>
17205 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
17206 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
17207 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
17208 når en kobler seg til oppstart via ssh.
17209 </blockquote
></p
>
17211 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
17212 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
17214 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
17215 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
17217 <p
><blockquote
>
17218 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
17219 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
17220 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
17221 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
17222 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
17223 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
17224 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
17225 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
17226 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
17228 </blockquote
></p
>
17230 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
17231 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
17232 nettlesere?
</p
>
17234 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
17235 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
17236 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
17237 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
17238 i anbudsutlysninger?
</p
>
17240 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
17241 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
17242 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
17243 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
17244 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
17249 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
17250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
17251 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
17252 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
17253 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
17254 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
17255 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
17256 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
17257 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
17258 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
17259 så langt.
</p
>
17261 <p
><blockquote
>
17262 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
17263 <br
>From: Petter Reinholdtsen
17264 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
17265 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
17267 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
17268 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
17269 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
17270 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
17272 <p
><blockquote
>
17273 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
17274 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
17275 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
17276 </blockquote
></p
>
17278 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
17279 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
17280 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
17282 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
17285 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
17286 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
17287 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
17288 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
17289 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
17290 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
17291 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
17292 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
17294 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
17295 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
17296 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
17298 <p
>Vennlig hilsen,
17300 <br
>Petter Reinholdtsen
17301 </blockquote
></p
>
17303 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
17305 <p
><blockquote
>
17306 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
17307 <br
>From: Henok Tesfazghi
17308 <br
>To: Petter Reinholdtsen
17309 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
17311 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
17313 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
17314 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
17315 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
17316 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
17317 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
17318 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
17319 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
17320 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
17321 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
17323 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
17324 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
17325 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
17326 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
17327 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
17329 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
17330 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
17331 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
17332 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
17333 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
17334 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
17335 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
17337 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
17338 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
17340 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
17341 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
17344 <p
>Vennlig hilsen
17345 <br
>Henok Tesfazghi
17346 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
17347 </blockquote
></p
>
17349 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
17350 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
17351 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
17356 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
17357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
17358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
17359 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
17360 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
17361 stemmer i debatten.
</p
>
17363 <p
><ul
>
17365 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
17366 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
17367 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
17368 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
17370 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
17371 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
17372 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
17374 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
17375 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
17376 Dagbladet
</li
>
17378 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
17379 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
17381 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
17382 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
17384 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
17385 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
17386 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
17389 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
17390 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
17391 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
17393 </ul
></p
>
17398 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
17399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
17400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
17401 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
17402 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
17403 talks
</a
> kringkastet på
17404 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
17405 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
17406 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
17407 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
17409 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
17410 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
17411 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
17412 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
17413 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
17414 undertekster. Registrer deg på
17415 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
17418 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
17419 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
17420 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
17421 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
17422 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
17423 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
17424 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
17425 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
17426 ser i dag ut til å være
17427 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
17428 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
17433 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
17434 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
17435 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
17436 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
17437 <description><p
>Jeg er med i
17438 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
17439 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
17440 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
17441 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
17442 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
17445 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
17446 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
17447 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
17448 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
17450 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
17451 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
17452 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
17453 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
17454 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
17455 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
17456 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
17457 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
17458 2010-
08-
26:
</p
>
17460 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
17461 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
17462 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
17464 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
17465 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
17466 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
17467 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
17468 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
17473 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
17474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
17475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
17476 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
17477 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
17478 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
17479 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
17480 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
17481 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
17482 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
17483 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
17484 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
17486 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
17487 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
17489 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
17490 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
17491 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
17496 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
17497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
17498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
17499 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
17500 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
17501 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
17502 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
17503 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
17504 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
17505 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
17506 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
17508 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
17509 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
17510 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
17512 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
17513 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
17514 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
17515 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
17516 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
17517 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
17518 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
17519 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
17521 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
17522 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
17523 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
17524 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
17525 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
17526 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
17527 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
17528 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
17533 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
17534 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
17535 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
17536 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
17537 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
17538 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
17539 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
17540 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
17541 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
17542 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
17543 som er tilgjengelig på
17544 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
17545 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
17546 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
17548 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
17549 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
17550 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
17551 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
17552 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
17553 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
17554 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
17555 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
17556 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
17557 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
17562 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
17563 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
17564 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
17565 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
17566 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
17567 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
17568 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
17569 behandling
</a
> i Stortinget.
17570 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
17571 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
17573 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
17578 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
17579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
17580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
17581 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
17582 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
17583 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
17584 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
17586 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
17587 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
17588 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
17589 veldig sans for piloten omtalt i
<a
17590 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
17591 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
17592 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
17593 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
17594 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
17595 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
17596 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
17597 tiltakene.
</p
>
17599 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
17600 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
17601 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
17602 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
17603 problemet.
</p
>
17605 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
17606 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
17607 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
17608 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
17609 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
17610 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
17615 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
17616 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
17617 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
17618 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
17619 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
17620 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
17621 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
17622 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
17623 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
17624 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
17625 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
17626 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
17627 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
17628 Løsningen leveres av
17629 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
17630 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
17631 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
17632 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
17633 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
17634 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
17635 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
17636 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
17637 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
17642 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
17643 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
17644 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
17645 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
17646 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
17647 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
17648 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
17649 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
17650 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
17651 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
17652 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
17653 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
17654 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
17655 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
17656 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
17657 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
17658 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
17659 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
17661 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
17662 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
17663 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
17665 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
17666 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
17667 der valgkomisjonen har valgt
17668 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
17669 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
17670 valgsystemet.
</p
>
17672 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
17673 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
17674 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
17675 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
17677 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
17678 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
17679 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
17680 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
17681 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
17682 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
17683 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
17688 <title>Robot, reis deg...
</title>
17689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
17690 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
17691 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
17692 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
17693 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
17694 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
17695 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
17696 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
17697 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
17698 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
17699 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
17700 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
17701 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
17702 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
17703 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
17704 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
17705 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
17706 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
17707 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
17708 utgangspunkt i den.
</p
>
17710 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
17711 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
17712 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
17713 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
17714 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
17715 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
17716 klienten om til en tjener.
</p
>
17718 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
17719 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
17720 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
17721 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
17722 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
17723 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
17724 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
17726 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
17727 samle notater og referanser på
<a
17728 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
17729 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
17734 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
17735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
17736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
17737 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
17738 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
17739 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
17740 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
17741 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
17742 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
17743 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
17744 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
17745 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
17746 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
17748 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
17749 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
17750 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
17751 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
17752 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
17753 firmwaren. :)
</p
>
17756 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
17757 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
17758 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
17764 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
17765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
17766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
17767 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
17768 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
17769 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
17770 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
17771 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
17772 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
17773 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
17774 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
17776 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
17777 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
17778 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
17779 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
17782 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
17783 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
17784 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
17786 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
17787 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
17788 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
17789 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
17790 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
17795 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
17796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
17797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
17798 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
17799 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
17800 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
17801 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
17802 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
17803 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
17804 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
17805 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
17806 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
17807 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
17808 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
17809 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
17810 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
17811 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
17812 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
17813 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
17814 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
17817 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
17818 offentlig myndighet?
</p
>
17823 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
17824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
17825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
17826 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
17827 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
17828 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
17829 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
17830 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
17831 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
17832 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
17833 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
17834 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
17835 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
17836 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
17837 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
17839 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
17840 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
17843 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
17845 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
17846 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
17847 hver enhet.
</p
>
17849 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
17850 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
17851 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
17853 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
17854 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
17855 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
17856 </blockquote
>
17858 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
17859 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
17860 håndheves strengt.
</p
>
17865 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
17866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
17867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
17868 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
17869 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
17870 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
17871 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
17872 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
17873 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
17874 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
17875 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
17876 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
17877 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
17878 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
17879 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
17880 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
17881 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
17882 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
17883 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
17884 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
17885 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
17886 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
17887 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
17888 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
17893 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
17894 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
17895 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
17896 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
17897 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
17898 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
17899 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
17900 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
17901 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
17904 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
17905 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
17906 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
17907 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
17908 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
17909 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
17912 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
17913 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
17914 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
17915 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
17916 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
17917 nettet sendte meg til
17918 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
17919 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
17921 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
17922 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
17923 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
17924 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
17925 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
17927 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
17928 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
17929 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
17930 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
17931 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
17932 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
17933 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
17934 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
17935 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
17938 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
17939 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
17940 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
17941 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
17942 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
17943 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
17944 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
17945 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
17947 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
17948 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
17949 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
17950 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
17951 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
17952 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
17953 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
17954 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
17955 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
17956 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
17958 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
17959 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
17960 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
17961 administrasjon av brukarar.
</p
>
17963 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
17964 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
17965 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
17966 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
17968 </blockquote
>
17970 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
17971 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
17972 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
17978 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
17979 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
17980 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
17981 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
17982 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
17983 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
17984 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
17985 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
17987 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
17988 effekt på området der?
</p
>
17993 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
17994 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
17995 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
17996 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
17997 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
17998 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
17999 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
18000 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
18002 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
18003 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
18004 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
18007 Flytoget Airport Express Train
18009 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
18012 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
18014 Til - Fra : Oslo Lufthavn
18015 Utstedt: :
08.05.10
18016 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
18017 Billetttype : Enkeltbillett
18019 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
18022 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
18023 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
18024 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
18025 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
18026 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
18027 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
18029 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
18030 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
18031 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
18033 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
18041 Bookingno: SAX69
0742193
18043 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
18044 Lugar fra Risøyhamn
18048 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
18049 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
18050 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
18055 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
18056 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
18057 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
18058 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
18059 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
18060 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
18061 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
18062 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
18063 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
18064 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
18065 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
18066 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
18068 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
18073 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
18074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
18075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
18076 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
18077 <description><p
>Den norske bokbransjen har
18078 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
18079 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
18080 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
18081 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
18082 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
18084 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
18085 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
18086 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
18087 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
18088 gjerne gjøre for min del.
</p
>
18090 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
18091 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
18092 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
18093 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
18094 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
18095 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
18096 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
18098 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
18099 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
18100 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
18101 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
18102 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
18103 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
18104 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
18105 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
18106 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
18107 der
</a
> for å se hva de har.
18112 <title>Danmark går for ODF?
</title>
18113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
18114 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
18115 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18116 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
18117 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
18118 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
18119 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
18121 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
18122 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
18124 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
18125 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
18127 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
18128 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
18129 platforme.
</blockquote
></p
>
18131 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
18136 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
18137 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
18138 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
18139 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
18140 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
18141 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
18142 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
18143 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
18144 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
18145 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
18147 <p
>Oppdatering: Kom over
18148 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
18149 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
18150 på flyplassene.
</p
>
18155 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
18156 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
18157 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
18158 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
18159 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
18160 av en avgjørelse på årsmøtet i
18161 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
18162 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
18163 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
18164 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
18165 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
18166 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
18167 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
18168 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
18169 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
18170 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
18172 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
18173 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
18174 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
18175 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
18176 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
18177 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
18178 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
18179 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
18180 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
18181 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
18182 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
18183 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
18184 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
18185 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
18186 Resten er historie. :)
</p
>
18191 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
18192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
18193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
18194 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18195 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
18197 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
18198 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
18199 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
18200 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
18202 <p
>NUUG har vært involvert i
18203 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
18204 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
18205 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
18207 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
18208 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
18209 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
18210 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
18211 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
18216 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
18217 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
18218 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
18219 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
18220 <description><p
>Dagens
18221 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
18222 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
18223 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
18224 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
18225 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
18226 interesse.
</p
>
18228 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
18229 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
18230 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
18231 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
18232 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
18233 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
18234 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
18235 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
18236 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
18237 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
18239 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
18240 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
18241 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
18242 nok fortsette å bruke data fra
18243 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
18244 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
18245 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
18247 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
18248 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
18249 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
18250 er ubrukelig til dette.
</p
>
18252 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
18253 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
18254 nye i stedet
</a
>.
</p
>
18259 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
18260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
18261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
18262 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
18263 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
18264 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
18265 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
18266 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
18267 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
18269 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
18270 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
18273 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
18274 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
18275 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
18276 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
18277 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
18278 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
18279 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
18280 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
18281 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
18282 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
18283 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
18285 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
18286 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
18291 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
18292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
18293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
18294 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
18295 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
18296 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
18297 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
18298 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
18299 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
18300 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
18301 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
18302 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
18303 hjertelig velkommen til
18304 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
18305 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
18307 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
18308 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
18309 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
18310 GNU.
</blockquote
>
18315 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
18316 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
18317 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
18318 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
18319 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
18320 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
18321 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
18322 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
18323 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
18324 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
18325 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
18326 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
18327 BankID-avtalen.
</p
>
18329 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
18330 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
18331 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
18332 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
18333 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
18334 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
18335 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
18336 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
18337 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
18338 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
18339 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
18340 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
18341 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
18343 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
18344 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
18345 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
18346 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
18347 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
18348 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
18352 <p
>I postbankens
18353 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
18354 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
18357 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
18359 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
18360 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
18361 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
18362 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
18363 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
18364 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
18365 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
18366 </blockquote
>
18368 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
18369 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
18370 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
18371 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
18372 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
18373 for å få BankID.
</p
>
18375 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
18376 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
18377 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
18378 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
18379 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
18380 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
18382 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
18383 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
18384 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
18385 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
18386 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
18387 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
18388 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
18389 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
18390 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
18392 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
18393 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
18394 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
18395 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
18396 begrensing.
</p
>
18398 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
18399 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
18400 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
18401 nettbankkontroll over egne midler. :(
18403 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
18404 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
18405 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
18406 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
18407 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
18408 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
18409 til BankID-modellen.
</p
>
18411 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Fant en
18412 <a href=
"http://
1and1are2.blogspot.no/
2014/
05/bankid-elektronisk-sppel.html
">bloggpost
18413 fra Britt Lysaa som belyser hvilke inngrep i privatsfæren bruken av
18414 BankID utgjør
</a
>, i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene
18415 omtalt over. Anbefalt lesning.
</p
>
18420 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
18421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
18422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
18423 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
18424 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
18425 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
18426 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
18427 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
18428 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
18430 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
18431 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
18432 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
18433 sensur
". Jeg tok en titt på
18434 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
18435 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
18436 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
18437 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
18438 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
18439 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
18440 korrekt sitert.
</p
>
18442 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
18443 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
18444 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
18445 musikkbransjenes egne tall? De har
18446 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
18447 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
18448 bruk av musikk.
</p
>
18453 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
18454 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
18455 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
18456 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
18457 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
18458 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
18459 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
18460 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
18461 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
18463 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
18464 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
18465 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
18466 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
18467 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
18468 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
18469 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
18470 papirbøker.
</p
>
18472 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
18473 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
18474 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
18479 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
18480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
18481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
18482 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
18483 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
18484 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
18485 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
18486 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
18487 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
18489 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
18490 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
18491 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
18492 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
18494 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
18495 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
18496 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
18497 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
18498 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
18499 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
18500 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
18501 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
18503 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
18504 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
18505 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
18506 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
18507 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
18508 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
18509 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
18510 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
18512 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
18513 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
18514 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
18515 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
18516 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
18517 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
18518 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
18520 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
18521 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
18522 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
18523 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
18524 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
18526 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
18527 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
18528 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
18530 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
18531 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
18532 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
18533 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
18534 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
18535 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
18540 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
18541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
18542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
18543 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
18544 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
18545 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
18546 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
18547 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
18548 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
18549 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
18550 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
18551 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
18552 UTKAST
</a
>".
</p
>
18554 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
18555 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
18556 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
18557 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
18558 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
18559 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
18560 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
18561 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
18562 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
18563 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
18568 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
18569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
18570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
18571 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
18572 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
18573 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
18575 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
18576 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
18577 faktisk var vedtatt etter
18578 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
18579 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
18580 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
18581 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
18582 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
18583 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
18584 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
18585 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
18586 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
18587 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
18588 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
18589 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
18590 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
18593 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
18594 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
18595 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
18596 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
18597 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
18599 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
18600 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
18602 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
18603 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
18604 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
18609 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
18610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
18611 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
18612 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
18613 <description><p
>I
18614 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
18615 sin høringsuttalelse
</a
> til
18616 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
18617 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
18618 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
18620 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
18621 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
18622 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
18623 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
18624 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
18625 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
18626 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
18627 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
18628 standarder.
"</blockquote
></p
>
18630 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
18631 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
18632 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
18633 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
18634 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
18635 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
18636 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
18638 under standardisering via IETF, med
18639 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
18640 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
18641 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
18642 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
18643 jeg ikke finner tegn til at
<a
18644 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
18645 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
18646 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
18647 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
18648 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
18649 til FLAC.
</p
>
18651 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
18652 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
18653 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
18658 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
18659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
18660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
18661 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
18662 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
18663 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
18664 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
18665 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
18666 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
18667 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
18668 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
18669 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
18670 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
18671 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
18672 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
18673 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
18675 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
18676 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
18677 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
18678 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
18679 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
18680 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
18681 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
18684 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
18685 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
18686 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
18687 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
18688 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
18689 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
18690 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
18695 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
18696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
18697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
18698 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
18699 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
18700 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
18701 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
18702 uttalelsene som er kommet inn til
18703 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
18704 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
18705 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
18706 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
18707 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
18708 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
18709 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
18710 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
18711 bidrar positivt.
</p
>
18716 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
18717 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
18718 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
18719 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
18720 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
18721 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
18722 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
18723 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
18725 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
18726 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
18727 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
18728 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
18729 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
18732 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
18733 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
18734 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
18735 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
18736 </blockquote
>
18738 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
18739 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
18740 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
18741 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
18742 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
18744 <p
>Fant lenkene via
<a
18745 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
18746 på Slashdot
</a
>.
</p
>
18751 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
18752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
18753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
18754 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
18755 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
18756 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
18757 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
18758 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
18759 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
18760 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
18761 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
18762 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
18763 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
18764 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
18765 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
18766 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
18767 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
18768 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
18770 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
18771 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
18772 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
18773 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
18774 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
18775 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
18776 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
18777 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
18778 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
18779 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
18780 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
18781 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
18782 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
18783 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
18785 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
18786 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
18787 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
18788 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
18789 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
18791 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
18792 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
18793 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
18794 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
18797 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
18798 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
18804 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
18805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
18806 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
18807 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
18808 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
18810 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
18811 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
18812 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
18813 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
18814 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
18815 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
18816 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
18817 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
18818 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
18819 Osloområdet.
</p
>
18824 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
18825 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
18826 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
18827 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
18828 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
18829 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
18830 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
18831 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
18832 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
18833 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
18834 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
18835 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
18836 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
18837 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
18838 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
18839 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
18840 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
18841 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
18842 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
18844 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
18845 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
18846 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
18847 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
18848 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
18849 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
18850 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
18851 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
18852 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
18853 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
18854 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
18855 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
18856 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
18857 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
18858 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
18859 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
18860 massemarkedet.
</p
>
18865 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
18866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
18867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
18868 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
18869 <description><ul
>
18871 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
18872 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
18873 offentligheten.
</li
>
18875 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
18876 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
18878 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
18879 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
18880 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
18882 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
18883 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
18884 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
18891 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
18892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
18893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
18894 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
18895 <description><p
>Kom over
18896 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
18897 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
18898 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
18899 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
18900 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
18901 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
18902 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
18907 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
18908 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
18909 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
18910 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
18911 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
18912 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
18913 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18914 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
18915 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
18916 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
18917 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
18918 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
18919 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
18920 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
18921 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
18922 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
18923 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
18924 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
18925 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
18926 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
18927 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
18928 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
18929 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
18930 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
18932 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
18933 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
18934 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
18935 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
18936 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
18937 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
18938 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
18939 betydelige.
</p
>
18944 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
18945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
18946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
18947 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
18948 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
18949 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
18950 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
18951 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
18952 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
18953 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
18954 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
18955 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
18956 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
18957 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
18958 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
18959 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
18960 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
18961 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
18962 I dag er den
70 år.
</p
>
18964 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
18965 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
18966 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
18971 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
18972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
18973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
18974 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
18975 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
18976 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
18977 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
18978 ting fra noen år tilbake.
</p
>
18980 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
18981 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
18982 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
18983 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
18984 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
18985 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
18986 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
18987 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
18988 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
18989 Norge AS
</a
> og
18990 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
18991 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
18993 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
18994 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
18995 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
18996 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
18997 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
18998 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
18999 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
19004 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
19005 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
19006 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
19007 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
19008 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
19009 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
19010 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
19011 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
19012 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
19013 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
19015 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
19016 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
19017 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
19018 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
19019 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
19020 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
19021 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
19022 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
19023 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
19024 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
19025 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
19026 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
19027 som kunde.
</p
>
19029 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
19030 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
19031 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
19032 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
19033 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
19034 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
19035 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
19040 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
19041 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
19042 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
19043 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
19044 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
19045 melder
</a
> at
19046 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
19047 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
19048 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
19049 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
19050 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
19051 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
19052 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
19053 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
19054 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
19055 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
19056 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
19057 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
19058 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
19059 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
19061 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
19062 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
19063 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
19064 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
19066 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
19067 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
19068 fortløpende.
</p
>
19074 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
19075 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
19076 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
19077 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
19078 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
19079 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
19080 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
19081 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
19082 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
19083 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
19084 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
19085 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
19086 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
19087 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
19088 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
19089 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
19090 i Bush-regjeringen. Les mer i
19091 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
19092 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
19093 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
19098 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
19099 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
19100 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
19101 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
19102 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
19103 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
19104 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
19105 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
19106 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
19107 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
19108 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
19109 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
19110 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
19111 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
19112 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
19113 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
19114 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
19115 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
19116 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
19117 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
19122 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
19123 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
19124 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
19125 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
19126 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
19127 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
19128 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
19129 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
19130 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
19131 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
19132 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
19133 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
19134 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
19135 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
19136 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
19138 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
19139 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
19140 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
19141 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
19142 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
19143 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
19144 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
19145 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
19147 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
19148 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
19149 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
19150 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
19151 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
19152 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
19153 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
19154 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
19155 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
19156 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
19157 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
19158 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
19159 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
19160 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
19161 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
19162 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
19163 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
19164 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
19165 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
19166 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
19167 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
19168 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
19169 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
19170 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
19171 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
19172 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
19173 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
19174 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
19175 til neste gang. En reprap-variant ved navn
19176 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
19177 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
19178 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
19183 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
19184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
19185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
19186 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
19187 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
19188 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
19189 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
19190 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
19191 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
19192 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
19193 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
19194 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
19195 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
19197 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
19198 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
19199 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
19200 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
19201 rettet mot seg.
</p
>
19206 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
19207 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
19208 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
19209 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
19210 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
19211 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
19212 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
19213 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
19214 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
19215 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
19216 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
19217 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
19218 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
19219 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
19220 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
19221 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
19222 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
19223 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
19224 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
19225 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
19226 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
19227 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
19228 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
19229 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
19230 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
19231 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
19232 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
19233 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
19234 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
19235 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
19237 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
19238 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
19239 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
19240 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
19241 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
19242 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
19243 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
19244 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
19245 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
19246 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
19247 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
19248 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
19249 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
19250 unngå dette dumme.
</p
>
19252 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
19253 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
19254 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
19255 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
19256 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
19257 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
19258 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
19259 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
19261 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
19262 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
19263 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
19264 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
19265 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
19266 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
19267 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
19268 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
19269 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
19270 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
19271 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
19272 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
19273 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
19274 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
19275 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
19276 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
19277 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
19278 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
19279 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
19280 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
19281 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
19282 den måten.
</p
>
19284 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
19285 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
19286 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
19287 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
19288 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
19289 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
19290 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
19291 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
19292 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
19293 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
19294 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
19295 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
19296 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
19297 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
19299 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
19300 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
19301 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
19302 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
19303 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
19304 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
19305 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
19306 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
19307 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
19312 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
19313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
19314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
19315 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
19316 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
19317 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
19318 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
19319 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
19320 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
19321 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
19322 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
19323 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
19325 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
19326 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
19327 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
19328 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
19329 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
19330 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
19331 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
19332 middelalderen.
</p
>
19334 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
19335 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
19336 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
19337 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
19338 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
19339 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
19340 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
19341 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
19342 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
19343 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
19344 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
19345 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
19346 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
19347 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
19350 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
19351 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
19352 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
19353 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
19354 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
19355 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
19356 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
19357 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
19358 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
19359 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
19360 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
19361 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
19362 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
19363 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
19364 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
19365 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
19366 og matematikk.
</p
>
19368 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
19369 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
19370 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
19371 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
19372 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
19373 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
19374 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
19375 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
19376 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
19377 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
19378 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
19379 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
19380 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
19381 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
19382 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
19383 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
19388 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
19389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
19390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
19391 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
19392 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
19393 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
19394 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
19395 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
19396 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
19397 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
19398 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
19399 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
19400 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
19401 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
19402 har nok kraft til å få hele akslingen til å
19403 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
19404 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
19405 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
19406 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
19407 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
19408 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
19409 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
19410 må strammes skikkelig til før første
19411 utskrift.
</p
>
19413 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
19414 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
19416 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
19417 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
19418 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
19419 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
19420 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
19421 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
19422 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
19427 <title>Avisene i endring
</title>
19428 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
19429 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
19430 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
19431 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
19432 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
19433 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
19434 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
19435 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
19436 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
19441 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
19442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
19443 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
19444 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
19445 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
19446 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
19447 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
19449 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
19450 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
19451 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
19452 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
19453 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
19454 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
19455 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
19456 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
19457 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
19458 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
19459 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
19460 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
19461 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
19462 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
19464 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
19465 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
19466 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
19467 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
19468 publisert offentlig på web.
</p
>
19473 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
19474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
19475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
19476 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
19477 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
19478 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
19479 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
19480 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
19481 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
19482 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
19483 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
19484 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
19485 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
19486 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
19487 delen jeg mangler på denne.
</p
>
19489 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
19490 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
19491 enn meg. Jeg fikk i dag testet
19492 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
19493 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
19494 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
19495 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
19497 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
19498 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
19499 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
19500 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
19502 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
19503 meg
</A
> om at en nedgradering
19504 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
19505 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
19506 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
19507 reprap-en kvikner til.
</p
>
19512 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
19513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
19514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
19515 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
19516 <description><p
>I går
19517 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
19519 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
19520 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
19521 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
19522 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
19523 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
19524 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
19525 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
19526 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
19527 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
19529 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
19530 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
19531 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
19532 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
19533 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
19534 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
19536 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
19537 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
19538 religiøst sludder, fra
19539 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
19540 i jerusalem
</a
> via
19541 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
19542 vinklede nyheter
</a
> til
19544 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
19545 retorikk
</a
>, men også fine
19546 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
19547 om redningsselskapet
</a
> og
19548 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
19549 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
19552 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
19553 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
19554 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
19559 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
19560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
19561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
19562 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
19563 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
19564 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
19565 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
19566 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
19567 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
19568 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
19569 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
19570 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
19571 i denne sammenhengen.
</p
>
19576 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
19577 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
19578 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
19579 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
19580 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
19581 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
19582 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
19583 å dømme blir det disse
9:
</p
>
19587 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
19588 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
19589 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
19590 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
19591 technology used
" med Andy Allan
</li
>
19592 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
19593 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
19594 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
19595 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
19596 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
19597 JavaBin-miljøet
</li
>
19598 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
19599 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
19600 Trachtenberg
</li
>
19604 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
19605 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
19606 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
19612 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
19613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
19614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
19615 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
19616 <description><p
>I regi av
19617 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
19619 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
19620 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
19621 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
19622 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
19623 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
19624 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
19625 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
19626 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
19627 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
19628 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
19629 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
19630 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
19631 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
19632 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
19633 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
19638 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
19639 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
19640 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
19641 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
19642 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
19643 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
19644 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
19645 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
19646 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
19647 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
19648 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
19649 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
19650 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
19651 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
19652 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
19653 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
19658 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
19659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
19660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
19661 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
19662 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
19663 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
19664 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
19665 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
19666 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
19667 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
19668 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
19669 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
19670 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
19671 webserver og komprimert.
</p
>
19676 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
19677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
19678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
19679 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
19680 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
19681 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
19682 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
19683 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
19684 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
19685 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
19686 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
19687 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
19689 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
19690 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
19691 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
19692 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
19693 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
19694 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
19696 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
19697 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
19698 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
19700 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
19701 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
19702 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
19703 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
19704 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
19706 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
19707 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
19708 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
19709 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
19710 arbeidet.
</p
>
19715 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
19716 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
19717 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
19718 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
19719 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
19720 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
19721 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
19722 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
19723 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
19724 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
19725 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
19726 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
19727 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
19728 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
19729 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
19730 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
19731 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
19736 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
19737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
19738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
19739 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
19740 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
19741 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
19742 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
19743 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
19744 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
19745 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
19746 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
19747 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
19749 <p
>I dag kom jeg over
19750 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
19751 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
19752 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
19753 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
19754 forteller videre at noen jobber med å skrive
19755 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
19756 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
19757 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
19758 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
19759 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
19764 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
19765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
19766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
19767 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
19768 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
19769 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
19770 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
19771 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
19772 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
19773 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
19774 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
19776 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
19777 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
19778 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
19779 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
19780 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
19781 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
19783 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
19784 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
19785 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
19786 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
19787 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
19788 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
19789 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
19790 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
19793 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
19795 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
19796 som følger:
</p
>
19798 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
19799 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
19800 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
19802 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
19803 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
19804 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
19805 å delta.
</li
>
19806 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
19807 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
19808 bruke den uten begresninger.
</li
>
19809 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
19810 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
19811 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
19813 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
19814 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
19815 produkter basert på standarden.
</p
>
19816 </blockquote
>
19818 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
19823 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
19824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
19825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
19826 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
19827 <description><p
>Kom over
19828 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
19829 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
19830 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
19831 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
19832 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
19833 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
19834 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
19835 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
19837 <p
>Innlegget minner meg på
19838 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
19839 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
19840 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
19841 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
19842 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
19844 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
19845 oppløsning.
</p
>
19850 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
19851 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
19852 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
19853 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
19854 <description><p
>I går publiserte
19855 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
19856 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
19857 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
19858 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
19859 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
19860 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
19861 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
19863 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
19864 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
19865 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
19866 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
19871 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
19872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
19873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
19874 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
19875 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
19876 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
19877 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
19878 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
19880 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
19881 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
19882 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
19883 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
19884 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
19885 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
19886 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
19887 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
19888 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
19889 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
19890 opphavsrettsloven.
</p
>
19892 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
19893 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
19894 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
19895 slike lesere.
</p
>
19897 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
19898 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
19899 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
19900 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
19901 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
19902 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
19903 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
19904 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
19905 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
19906 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
19907 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
19908 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
19909 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
19911 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
19912 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
19913 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
19914 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
19915 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
19916 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
19917 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
19918 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
19919 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
19920 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
19921 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
19922 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
19923 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
19924 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
19925 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
19926 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
19927 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
19929 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
19930 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
19931 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
19932 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
19933 innholdet hvis de endres):
</p
>
19935 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
19936 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
19937 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
19938 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
19939 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
19940 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
19941 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
19942 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
19943 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
19944 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
19945 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
19946 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
19947 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
19948 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
19949 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
19950 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
19952 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
19953 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
19954 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
19955 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
19956 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
19957 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
19958 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
19959 strid med kriteriene for Free Software
19960 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
19962 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
19963 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
19965 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
19966 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
19967 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
19968 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
19969 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
19970 og endrer på betingelsene.
</p
>
19972 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
19973 har siden jeg skrev denne teksten endret
19974 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
19975 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
19976 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
19977 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
19978 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
19979 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
19980 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
19981 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
19982 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
19983 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
19984 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
19985 database.
</p
>
19990 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
19991 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
19992 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
19993 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
19994 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
19995 med en norsk utgave av
19996 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
19997 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
19998 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
19999 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
20000 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
20001 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
20002 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
20003 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
20004 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
20005 til ny funksjonalitet.
20006 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
20007 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
20008 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
20009 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
20010 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
20011 med dem. Dette blir bra.
</p
>
20016 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
20017 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
20018 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
20019 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
20020 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
20021 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
20022 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
20023 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
20024 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
20025 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
20026 er skammelig.
</p
>
20028 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
20029 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
20030 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
20031 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
20032 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
20033 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
20034 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
20035 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
20036 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
20037 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
20038 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
20039 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
20040 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
20041 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
20043 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
20044 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
20045 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
20046 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
20047 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
20048 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
20049 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
20050 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
20051 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
20052 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
20053 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
20054 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
20055 motsatte er bevist.
</p
>
20057 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
20058 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
20059 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
20060 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
20061 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
20062 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
20063 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
20064 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
20067 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
20068 kontanter for noen dager siden.
</p
>
20073 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
20074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
20075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
20076 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
20077 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
20078 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
20081 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
20082 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
20083 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
20084 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
20085 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
20086 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
20087 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
20088 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
20089 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
20090 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
20091 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
20093 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
20094 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
20095 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
20096 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
20097 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
20099 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
20100 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
20101 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
20102 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
20103 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
20104 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
20105 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
20106 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
20107 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
20108 når rammen begynner å ta form.
</p
>
20110 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
20111 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
20112 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
20113 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
20114 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
20115 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
20120 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
20121 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
20122 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
20123 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
20124 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
20125 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
20126 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
20127 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
20128 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
20129 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
20130 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
20131 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
20132 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
20133 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
20134 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
20135 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
20136 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
20137 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
20139 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
20140 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
20141 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
20143 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
20144 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
20145 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
20146 stavekontrollen.
</p
>
20151 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
20152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
20153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
20154 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
20155 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
20156 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
20157 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
20158 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
20159 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
20160 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
20161 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
20162 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
20163 kildekoden er tilgjengelig fra
20164 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
20165 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
20166 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
20167 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
20168 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
20169 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
20171 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
20172 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
20173 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
20174 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
20175 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
20176 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
20177 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
20178 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
20179 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
20180 <pre
><blockquote
>&lt;object
20181 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
20182 width=
"100%
"
20183 height=
"100%
"
20184 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
20186 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
20187 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
20188 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
20189 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
20190 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
20191 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
20192 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
20193 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
20194 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
20195 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
20196 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
20198 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
20199 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
20200 Eclipse-utvidelse i
20201 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
20202 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
20203 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
20204 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
20205 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
20206 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
20207 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
20208 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
20209 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
20210 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
20211 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
20212 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
20213 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
20215 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
20216 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
20217 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
20218 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
20219 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
20220 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
20221 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
20222 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
20223 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
20224 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
20225 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
20226 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
20227 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
20228 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
20229 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
20230 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
20231 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
20236 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
20237 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
20238 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
20239 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
20240 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
20241 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
20242 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
20243 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
20244 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
20245 bedre denne gangen.
</p
>
20247 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
20248 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
20249 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
20250 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
20251 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
20252 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
20253 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
20254 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
20260 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
20261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
20262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
20263 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
20264 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
20265 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
20266 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
20267 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
20269 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
20270 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
20271 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
20272 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
20273 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
20274 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
20275 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
20276 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
20277 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
20278 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
20279 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
20280 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
20285 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
20286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
20287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
20288 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
20289 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
20290 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
20291 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
20292 dager, hvis alt går bra.
</p
>
20294 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
20295 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
20296 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
20297 bort første pakke.
</p
>
20302 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
20303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
20304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
20305 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
20306 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
20307 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
20308 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
20309 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
20311 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
20312 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
20313 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
20314 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
20319 <title>Amigafolket holder ut
</title>
20320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
20321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
20322 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
20323 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
20324 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
20325 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
20326 minnet meg på prosjektet Aros.
20327 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
20328 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
20329 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
20330 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
20331 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
20336 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
20337 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
20338 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
20339 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
20340 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
20341 å få min replikator på plass, har jeg som del av
20342 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
20343 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
20344 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
20345 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
20346 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
20347 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
20348 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
20349 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
20350 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
20352 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
20353 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
20354 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
20355 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
20356 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
20357 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
20358 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
20359 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
20360 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
20365 <title>Tester blog
</title>
20366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
20367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
20368 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
20369 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
20370 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første