blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Veldig morsomt å se at
  32 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
  33 Akershus</a> bruker kart fra
  34 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
  35 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
  36 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
  37 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
  38 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
  39 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
  40 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
  41 det.</p>
  42
  43 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
  44 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
  45 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
  46 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
  47
  48       </div>
  49       <div class="tags">
  50
  51
  52         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  53
  54
  55       </div>
  56     </div>
  57     <div class="padding"></div>
  58
  59     <div class="entry">
  60       <div class="title">
  61         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  62       </div>
  63       <div class="date">
  64         11th September 2012
  65       </div>
  66       <div class="body">
  67         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  68 ute på høring, og
  69 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  70 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  71 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  72 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  73 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  74 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  75 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  76 kan ha valg over Internet.</p>
  77
  78 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  79 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  80 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  81 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  82 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  83 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  84
  85 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  86 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  87 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  88
  89 <blockquote>
  90 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  91 stemmegivning</strong></p>
  92
  93 <p>Petter Reinholdtsen
  94 <br>Leder i foreningen NUUG
  95 <br>2006-09-30</p>
  96
  97 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  98 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  99 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 100 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 101 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 102
 103 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 104 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 105 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 106 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 107 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 108
 109 <ul>
 110
 111 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 112 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 113 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 114 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 115 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 116 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 117 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 118 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 119
 120 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 121 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 122 gang.</li>
 123
 124 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 125 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 126 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 127 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 128 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 129 måte.</li>
 130
 131 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 132 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 133
 134 </ul>
 135
 136 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 137 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 138
 139 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 140 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 141 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 142 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 143 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 144 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 145 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 146 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 147 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 148 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 149 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 150 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 151 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 152 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 153 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 154 kontrolleres på nytt.</p>
 155
 156 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 157 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 158 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 159 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 160 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 161 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 162 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 163 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 164 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 165 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 166 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 167 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 168 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 169 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 170 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 171 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 172 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 173 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 174 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 175 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 176 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 177 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 178
 179 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 180
 181 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 182 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 183 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 184 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 185 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 186 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 187 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 188 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 189 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 190 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 191 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 192 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 193
 194 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 195 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 196 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 197 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 198 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 199
 200 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 201
 202 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 203 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 204 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 205 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 206 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 207 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 208 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 209 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 210 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 211 USA.</p>
 212
 213 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 214 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 215 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 216 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 217 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 218 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 219 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 220 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 221 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 222 problemene.</p>
 223
 224 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 225
 226 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 227 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 228 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 229 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 230 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 231 fri programvare.</p>
 232
 233 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 234 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 235 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 236 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 237 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 238 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 239 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 240 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 241 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 242 et fri programvaresystem.</p>
 243
 244 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 245 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 246 bør vurderes nøye.</p>
 247
 248 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 249 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 250 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 251 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 252 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 253 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 254 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 255 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 256 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 257 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 258 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 259 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 260 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 261 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 262 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 263
 264 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 265 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 266 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 267 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 268 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 269 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 270
 271 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 272 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 273 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 274 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 275
 276 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 277 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 278 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 279 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 280 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 281 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 282 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 283 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 284 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 285 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 286 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 287 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 288 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 289 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 290
 291 <p><strong>Referanser</strong></p>
 292
 293 <ul>
 294
 295 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 296 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 297 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 298 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 299
 300 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 301 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 302
 303 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 304 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 305
 306 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 307 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 308
 309 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 310 elektroniske valgsystemer må være
 311 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 312
 313 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 314 elektronisk stemmegivingssystem
 315 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 316
 317 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 318 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 319
 320 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 321 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 322 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 323 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 324
 325 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 326 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 327
 328 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 329 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 330 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 331 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 332
 333 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 334 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 335 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 336
 337 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 338
 339 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 340
 341 </ul>
 342 </blockquote>
 343
 344 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 345 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 346 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 347 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 348 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 349 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 350
 351       </div>
 352       <div class="tags">
 353
 354
 355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 356
 357
 358       </div>
 359     </div>
 360     <div class="padding"></div>
 361
 362     <div class="entry">
 363       <div class="title">
 364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 365       </div>
 366       <div class="date">
 367         24th August 2012
 368       </div>
 369       <div class="body">
 370         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 371 Piratparti er
 372 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 373 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 374 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 375 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 376 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 377 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 378
 379 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 380 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 381 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 382 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 383 har laget og publisert
 384 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 385 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 386 i.</p>
 387
 388 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 389 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 390 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 391 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 392 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 393 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 394 haster med å få gjort.</p>
 395
 396 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 397 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 398 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 399 andre til å signere er det
 400 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 401 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 402 bare å sette igang!</p>
 403
 404       </div>
 405       <div class="tags">
 406
 407
 408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 409
 410
 411       </div>
 412     </div>
 413     <div class="padding"></div>
 414
 415     <div class="entry">
 416       <div class="title">
 417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 418       </div>
 419       <div class="date">
 420         16th August 2012
 421       </div>
 422       <div class="body">
 423         <p>I dag fyller
 424 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 425 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 426 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 427
 428       </div>
 429       <div class="tags">
 430
 431
 432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 433
 434
 435       </div>
 436     </div>
 437     <div class="padding"></div>
 438
 439     <div class="entry">
 440       <div class="title">
 441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 442       </div>
 443       <div class="date">
 444         15th August 2012
 445       </div>
 446       <div class="body">
 447         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 448 et flott oppslag om bruken av
 449 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 450 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 451 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 452 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 453 vært vellykket.</p>
 454
 455 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 456 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 457 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 458 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 459
 460 <blockquote>
 461 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 462   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 463   Fedreheim."
 464 </blockquote>
 465
 466 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 467 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 468 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 469
 470 <blockquote>
 471
 472 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 473 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 474 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 475 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 476 i nord."
 477
 478 </blockquote>
 479
 480 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 481
 482 <blockquote>
 483 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 484   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 485   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 486   grønn IT, miljøvennlig IT."
 487 </blockquote>
 488
 489 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 490 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 491 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 492 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 493 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 494 via
 495 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 496
 497 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 498 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 499 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 500 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 501
 502       </div>
 503       <div class="tags">
 504
 505
 506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 507
 508
 509       </div>
 510     </div>
 511     <div class="padding"></div>
 512
 513     <div class="entry">
 514       <div class="title">
 515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 516       </div>
 517       <div class="date">
 518         25th July 2012
 519       </div>
 520       <div class="body">
 521         <p>DIFI har
 522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 523 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 524 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 525 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 526 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 527 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 528 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 529 frie og åpne standarder.</p>
 530
 531 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 532 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 533 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 534 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 535 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 536 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 537 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 538 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 539
 540 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 541 kommentaren er oppdatert) i følge
 542 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 543 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 544 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 545 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 546 selv, men ser at
 547 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 548 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 549 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 550 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 551 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 552 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 553 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 554 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 555 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 556
 557       </div>
 558       <div class="tags">
 559
 560
 561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 562
 563
 564       </div>
 565     </div>
 566     <div class="padding"></div>
 567
 568     <div class="entry">
 569       <div class="title">
 570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 571       </div>
 572       <div class="date">
 573         19th July 2012
 574       </div>
 575       <div class="body">
 576         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 577 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 578 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 579 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 580
 581 <p><blockquote>
 582 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 583 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 584 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 585 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 586 medlemsforeningen
 587 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 588 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 589 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 590 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 591 epostlisten
 592 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 593 (og debian-edu-announce) og
 594 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 595 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 596 planlegges
 597 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 598 i august</a> og utover høsten.</p>
 599
 600 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 601 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 602
 603 <p>Jeg antar du har funnet
 604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 605 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 606 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 607 Skolelinux</a>.</p>
 608
 609 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 610 å finne...</p>
 611 </blockquote></p>
 612 <p>Herved gjort. :)</p>
 613
 614       </div>
 615       <div class="tags">
 616
 617
 618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 619
 620
 621       </div>
 622     </div>
 623     <div class="padding"></div>
 624
 625     <div class="entry">
 626       <div class="title">
 627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 628       </div>
 629       <div class="date">
 630         15th July 2012
 631       </div>
 632       <div class="body">
 633         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 634 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 635 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 636 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 637 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 638 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 639 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 640 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 641 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 642 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 643 oversettelse.</p>
 644
 645 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 646 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 647 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 648 "fri bar"».</p>
 649
 650 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 651
 652 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 653 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 654 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 655 lille folder om temaet</a>.</p>
 656
 657       </div>
 658       <div class="tags">
 659
 660
 661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 662
 663
 664       </div>
 665     </div>
 666     <div class="padding"></div>
 667
 668     <div class="entry">
 669       <div class="title">
 670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 671       </div>
 672       <div class="date">
 673         11th July 2012
 674       </div>
 675       <div class="body">
 676         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 677 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 678 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 679 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 680 representanter fikk en norsk utgave av boken
 681 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 682 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 683 prioritere utvikling i
 684 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 685 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 686 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 687 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 688 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 689 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 690 i debatten.</p>
 691
 692 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 693 trykking med en av de mange
 694 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 695 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 696 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 697 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 698 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 699 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 700 Newth</a> og
 701 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 702 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 703 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 704 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 705 trykketjenester til prosjektet.</p>
 706
 707 <p>Jeg har satt opp
 708 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 709 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 710 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 711 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 712 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 713 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 714 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 715 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 716 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 717 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 718 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 719 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 720 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 721 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 722 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 723 gjennomføre oversettelsen.</p>
 724
 725 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 726 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 727 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 728 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 729 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 730 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 731 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 732 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 733 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 734 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 735
 736 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 737 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 738 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 739
 740       </div>
 741       <div class="tags">
 742
 743
 744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 745
 746
 747       </div>
 748     </div>
 749     <div class="padding"></div>
 750
 751     <div class="entry">
 752       <div class="title">
 753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 754       </div>
 755       <div class="date">
 756          5th July 2012
 757       </div>
 758       <div class="body">
 759         <p>I føljetongen om H.264
 760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 761 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 762 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 763 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 764 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 765
 766 <p><blockquote>
 767 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 768 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 769 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 770 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 771 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 772
 773 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 774
 775 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 776 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 777
 778 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 779 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 780 the License is provided as a convenience and for informational
 781 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 782 provided by MPEG LA may be used.</p>
 783
 784 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 785 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 786 is very easy to search.</p>
 787
 788 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 789 assistance, please let me know.</p>
 790
 791 <p>Kind regards,</p>
 792
 793 <p>Sidney A. Wolf
 794 <br>Manager, Global Licensing
 795 <br>MPEG LA</p>
 796 </blockquote></p>
 797
 798 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 799 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 800 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 801 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 802 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 803
 804 <p><blockquote>
 805 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 806 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 807 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 808 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 809 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 810
 811 <p>Thank you for your reply.</p>
 812
 813 <p>[Sidney Wolf]
 814 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 815 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 816 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 817 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 818 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 819
 820 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 821 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 822 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 823 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 824 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 825 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 826 others to read?</p>
 827
 828 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 829 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 830 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 831
 832 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 833 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 834 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 835 Norwegian ones on that list.</p>
 836
 837 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 838 <br>&gt; please let me know.</p>
 839
 840 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 841
 842 <p>--
 843 <br>Happy hacking
 844 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 845 </blockquote></p>
 846
 847 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 848 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 849 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 850
 851 <p><blockquote>
 852 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 853 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 854 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 855 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 856 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 857
 858 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 859
 860 <p>Thank you for your reply.</p>
 861
 862 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 863 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 864 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 865 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 866 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 867 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 868 their further reference.</p>
 869
 870 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 871 standing on our website according to each program. Due to the large
 872 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 873 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 874 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 875
 876 <p>Kind regards,</p>
 877
 878 <p>Sidney A. Wolf
 879 <br>Manager, Global Licensing
 880 <br>MPEG LA</p>
 881 </blockquote></p>
 882
 883 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 884 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 885 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 886 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 887 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 888 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 889 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 890 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 891 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 892
 893 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 894 MPEG-LA.</p>
 895
 896 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 897 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 898 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 899 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 900 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 901
 902       </div>
 903       <div class="tags">
 904
 905
 906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 907
 908
 909       </div>
 910     </div>
 911     <div class="padding"></div>
 912
 913     <div class="entry">
 914       <div class="title">
 915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 916       </div>
 917       <div class="date">
 918          5th July 2012
 919       </div>
 920       <div class="body">
 921         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 922 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 923 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 924 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 925 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 926 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 927 Postjournal</a>.
 928 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 929 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 930 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 931
 932 <table border="1">
 933 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 934 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 935 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 936 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 937 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 938 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 939 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 940 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 941 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 942 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 943 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 944 </table>
 945
 946 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 947 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 948 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 949 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 950 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 951
 952 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 953
 954 <p><blockquote>
 955 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 956 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 957
 958 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 959 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 960 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 961 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 962
 963 <hr/>
 964
 965 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 966 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 967
 968 <p>Hei</p>
 969
 970 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 971 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 972 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 973 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 974 </blockquote></p>
 975
 976 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 977 <p><blockquote>
 978 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 979 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 980
 981 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 982 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 983 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 984 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 985 leveringfrekvens?</p>
 986
 987 <hr>
 988 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 989 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 990
 991 <p>Hei!</p>
 992
 993 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 994 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 995 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 996 leveringsfrekvens.</p>
 997 </blockquote></p>
 998
 999 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1000 <p><blockquote>
1001 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1002 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1003
1004 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1005 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1006 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1007 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1008 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1009
1010 <hr/>
1011
1012 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1013 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1014
1015 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1016 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1017 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1018 gikk tapt.</p>
1019
1020 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1021
1022 <hr/>
1023 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1024 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1025
1026 <p>Hei!</p>
1027
1028 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1029 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1030 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1031 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1032 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1033 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1034 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1035 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1036 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1037 plass de manglende journalene.</p>
1038
1039 </blockquote></p>
1040
1041
1042 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1043 <p><blockquote>
1044 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1045 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1046
1047 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1048 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1049 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1050 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1051 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1052
1053 <hr/>
1054
1055 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1056 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1057
1058 <p>Hei,</p>
1059
1060 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1061 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1062 </blockquote></p>
1063
1064 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1065 <p><blockquote>
1066 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1067 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1068
1069
1070 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1071 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1072 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1073 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1074 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1075 leveringfrekvens?</p>
1076
1077 <hr>
1078
1079 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1080 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1081
1082 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1083
1084 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1085
1086 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1087 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1088 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1089
1090 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1091 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1092 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1093 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1094 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1095
1096 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1097 </blockquote></p>
1098
1099 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1100 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1101 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1102 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1103
1104       </div>
1105       <div class="tags">
1106
1107
1108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1109
1110
1111       </div>
1112     </div>
1113     <div class="padding"></div>
1114
1115     <div class="entry">
1116       <div class="title">
1117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1118       </div>
1119       <div class="date">
1120          4th July 2012
1121       </div>
1122       <div class="body">
1123         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1124 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1125 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1126
1127 <p><blockquote>
1128 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1129 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1130 <br>To: Petter Reinholdtsen
1131 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1132    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1133 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1134
1135 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1136 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1137 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1138
1139 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1140 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1141 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1142 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1143 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1144 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1145 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1146 konsesjonen.</p>
1147
1148 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1149 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1150 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1151 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1152
1153 <p>Mvh</p>
1154
1155 <p>Arve Lindboe</p>
1156
1157 <p>rådgiver,
1158 <br>Medietilsynet</p>
1159 </blockquote></p>
1160
1161 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1162 krypteringen av Frikanalen.</p>
1163
1164       </div>
1165       <div class="tags">
1166
1167
1168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1169
1170
1171       </div>
1172     </div>
1173     <div class="padding"></div>
1174
1175     <div class="entry">
1176       <div class="title">
1177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1178       </div>
1179       <div class="date">
1180          3rd July 2012
1181       </div>
1182       <div class="body">
1183         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1184 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1185 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1186 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1187 forteller historien:</p>
1188
1189 <p><ul>
1190
1191 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1192   sjokoladepåstander</a></li>
1193
1194 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1195   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1196
1197 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1198   det helse i hver bit?</a></li>
1199
1200 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1201   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1202
1203 </ul></p>
1204
1205 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1206 Streisand-effekten</p>
1207
1208       </div>
1209       <div class="tags">
1210
1211
1212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1213
1214
1215       </div>
1216     </div>
1217     <div class="padding"></div>
1218
1219     <div class="entry">
1220       <div class="title">
1221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1222       </div>
1223       <div class="date">
1224          2nd July 2012
1225       </div>
1226       <div class="body">
1227         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1228 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1229 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1230 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1231 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1232 Bitfactorys
1233 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1234 og Dinsides
1235 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1236 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1237 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1238 2012:</p>
1239
1240 <p><table border="1">
1241 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1242 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1243 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1244 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1245 <table></p>
1246
1247 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1248 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1249 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1250 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1251 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1252 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1253 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1254 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1255
1256 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1257 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1258 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1259 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1260 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1261 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1262 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1263 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1264 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1265 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1266 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1267
1268       </div>
1269       <div class="tags">
1270
1271
1272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1273
1274
1275       </div>
1276     </div>
1277     <div class="padding"></div>
1278
1279     <div class="entry">
1280       <div class="title">
1281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1282       </div>
1283       <div class="date">
1284          1st July 2012
1285       </div>
1286       <div class="body">
1287         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1288 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1289 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1290 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1291 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1292 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1293 til å lansere en
1294 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1295 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1296 som er basert på Silverlight.</p>
1297
1298 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1299 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1300 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1301 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1302 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1303 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1304 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1305 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1306 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1307 langt.</p>
1308
1309 <p><blockquote>
1310
1311 <p>From: Petter Reinholdtsen
1312 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1313 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1314 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1315 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1316
1317 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1318 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1319 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1320 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1321 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1322 gratis.</p>
1323
1324 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1325
1326 <p><blockquote>
1327   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1328   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1329   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1330   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1331   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1332   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1333   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1334   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1335   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1336   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1337   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1338   vil gjelde fram til midten av 2010.
1339 </blockquote></p>
1340
1341 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1342 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1343 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1344 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1345 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1346
1347 <p>--
1348 <br>Vennlig hilsen
1349 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1350 </blockquote></p>
1351
1352 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1353 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1354
1355 <p><blockquote>
1356 <p>From: post (at) rikstv.no
1357 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1358 <br>To: Petter Reinholdtsen
1359 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1360
1361 <p>Takk for din henvendelse</p>
1362
1363 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1364 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1365 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1366 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1367
1368 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1369 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1370 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1371 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1372
1373 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1374 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1375
1376 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1377
1378 <p>Ha en fin dag.</p>
1379
1380 <p>Med vennlig hilsen
1381 <br>Thomas Eikeland
1382 <br>RiksTV AS
1383 <br>Kundeservice
1384 <br>Telefonnummer: 09595
1385 <br>www.rikstv.no</p>
1386 </blockquote></p>
1387
1388 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1389 fulgte opp med en ny epost:</p>
1390
1391 <p><blockquote>
1392 <p>From: Petter Reinholdtsen
1393 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1394 <br>To: post (at) rikstv.no
1395 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1396
1397 <p>[Thomas Eikeland]
1398 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1399
1400 <p>Takk for svaret.</p>
1401
1402 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1403 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1404 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1405 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1406 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1407
1408 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1409 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1410
1411 <ul>
1412
1413 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1414    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1415    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1416
1417 </ul>
1418
1419 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1420 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1421 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1422 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1423 <br>&gt;
1424 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1425 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1426
1427 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1428 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1429 etter 2010.</p>
1430
1431 <p>--
1432 <br>Vennlig hilsen
1433 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1434 </blockquote></p>
1435
1436 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1437
1438 <p><blockquote>
1439 <p>From: Arthur Garnes
1440 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1441 <br>To: Petter Reinholdtsen
1442 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1443
1444 <p>Hei,</p>
1445
1446 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1447 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1448
1449 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1450 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1451 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1452 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1453 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1454 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1455 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1456 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1457 kostnadene.</p>
1458
1459 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1460 kontakt.</p>
1461
1462 <p>Med vennlig hilsen
1463 <br>Arthur Garnes
1464 <br>Product Manager</p>
1465
1466 <p>Mobil:     +47 98234224
1467 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1468 <br>RiksTV AS
1469 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1470 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1471
1472 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1473
1474 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1475 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1476 it contains is confidential and intended only for the right
1477 addressee.</p>
1478 </blockquote></p>
1479
1480 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1481 opp.</p>
1482
1483       </div>
1484       <div class="tags">
1485
1486
1487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1488
1489
1490       </div>
1491     </div>
1492     <div class="padding"></div>
1493
1494     <div class="entry">
1495       <div class="title">
1496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1497       </div>
1498       <div class="date">
1499         30th June 2012
1500       </div>
1501       <div class="body">
1502         <p>Tidligere leder av
1503 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1504 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1505 i media og
1506 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1507 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1508 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1509 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1510 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1511 noen måneder etter at
1512 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1513 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1514
1515 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1516
1517 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1518 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1519 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1520 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1521 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1522 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1523
1524 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1525
1526 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1527 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1528 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1529 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1530 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1531 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1532 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1533 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1534 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1535 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1536 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1537 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1538 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1539 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1540 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1541 Windows.</p>
1542
1543 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1544
1545 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1546 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1547 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1548 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1549 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1550 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1551 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1552 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1553 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1554 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1555
1556 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1557
1558 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1559 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1560 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1561 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1562
1563 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1564
1565 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1566 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1567 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1568 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1569 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1570 flere år finansiert et prosjekt som heter
1571 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1572 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1573 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1574
1575 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1576 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1577
1578 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1579 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1580 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1581 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1582 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1583 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1584 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1585 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1586
1587       </div>
1588       <div class="tags">
1589
1590
1591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1592
1593
1594       </div>
1595     </div>
1596     <div class="padding"></div>
1597
1598     <div class="entry">
1599       <div class="title">
1600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1601       </div>
1602       <div class="date">
1603         29th June 2012
1604       </div>
1605       <div class="body">
1606         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1607 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1608 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1609 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1610 for hele teksten.</p>
1611
1612 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1613
1614 <p><blockquote>
1615 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1616
1617 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1618 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1619 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1620 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1621 hele offentlig sektor i
1622 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1623 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1624 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1625 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1626 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1627 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1628
1629 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1630 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1631 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1632 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1633 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1634 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1635 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1636 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1637 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1638 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1639 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1640 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1641 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1642 best.</p>
1643
1644 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1645 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1646
1647 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1648 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1649 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1650 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1651 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1652 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1653 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1654 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1655 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1656 </blockquote></p>
1657
1658 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1659 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1660 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1661 høringsuttalelser til høringen.</p>
1662
1663 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1664 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1665 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1666 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1667
1668
1669       </div>
1670       <div class="tags">
1671
1672
1673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1674
1675
1676       </div>
1677     </div>
1678     <div class="padding"></div>
1679
1680     <div class="entry">
1681       <div class="title">
1682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1683       </div>
1684       <div class="date">
1685         29th June 2012
1686       </div>
1687       <div class="body">
1688         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1689 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1690 (DSS) på
1691 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1692 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1693 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1694
1695 <p><blockquote>
1696
1697 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1698 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1699 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1700 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1701 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1702
1703 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1704 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1705 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1706 vår avtale med Smartcom.</p>
1707
1708 <p>Vennlig hilsen</p>
1709
1710 <p>Mette Haga Nielsen
1711 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1712
1713 <p>Departementenes servicesenter</p>
1714
1715 <p>Informasjonsforvaltning
1716
1717 <p>Mobil 93 09 83 51
1718 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1719 </blockquote></p>
1720
1721 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1722 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1723 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1724 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1725 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1726
1727 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1728 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1729 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1730 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1731 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1732
1733       </div>
1734       <div class="tags">
1735
1736
1737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1738
1739
1740       </div>
1741     </div>
1742     <div class="padding"></div>
1743
1744     <div class="entry">
1745       <div class="title">
1746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1747       </div>
1748       <div class="date">
1749         28th June 2012
1750       </div>
1751       <div class="body">
1752         <p>Etter at NRK
1753 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1754 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1755 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1756 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1757 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1758 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1759 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1760 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1761 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1762 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1763 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1764 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1765 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1766 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1767 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1768 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1769 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1770 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1771 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1772
1773 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1774 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1775 MPEG-LA.</p>
1776
1777 <p><blockquote>
1778 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1779 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1780 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1781 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1782
1783 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1784 ask.</p>
1785
1786 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1787 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1788 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1789 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1790
1791 <p>The postal address is</p>
1792
1793 <p><blockquote>
1794   NRK
1795   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1796   <br>0340 Oslo
1797   <br>Norway
1798 </blockquote></p>
1799
1800 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1801
1802 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1803 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1804
1805 <p>--
1806 <br>Happy hacking
1807 <br>Petter Reinholdtsen
1808 </blockquote></p>
1809
1810 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1811
1812 <p><blockquote>
1813 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1814 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1815 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1816 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1817 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1818
1819 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1820
1821 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1822 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1823
1824 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1825 technology in your message below, as this technology is commonly used
1826 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1827 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1828 License.</p>
1829
1830 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1831 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1832 party offering such end products and video to End Users concludes the
1833 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1834 associated with the end products/video they offer.</p>
1835
1836 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1837 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1838 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1839 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1840 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1841 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1842 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1843
1844 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1845 License for your review.  You should receive the License document
1846 within the next few days.</p>
1847
1848 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1849 can be found under the "Licensees" header within the respective
1850 portion of our website.  For example, you may find our list of
1851 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1852 our website,
1853 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1854
1855 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1856 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1857 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1858 soon.</p>
1859
1860 <p>Best regards,</p>
1861
1862 <p>Ryan</p>
1863
1864 <p>Ryan M. Rodriguez
1865 <br>Licensing Associate
1866 <br>MPEG LA
1867 <br>5425 Wisconsin Avenue
1868 <br>Suite 801
1869 <br>Chevy Chase, MD 20815
1870 <br>U.S.A.
1871 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1872 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1873 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1874
1875 </blockquote></p>
1876
1877 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1878 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1879 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1880
1881 <p><blockquote>
1882
1883 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1884 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1885 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1886 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1887 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1888
1889 <p>[Ryan Rodriguez]
1890 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1891
1892 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1893
1894 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1895 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1896 <br>&gt; within the next few days.</p>
1897
1898 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1899 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1900 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1901 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1902 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1903
1904 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1905 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1906 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1907 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1908 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1909
1910 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1911
1912 <p>--
1913 <br>Happy hacking
1914 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1915 </blockquote></p>
1916
1917 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1918 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1919 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1920 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1921 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1922 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1923 min epost tidsnok.</p>
1924
1925 <p><blockquote>
1926
1927 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1928 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1929 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1930 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1931
1932 <p>Thank you for your message.</p>
1933
1934 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1935 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1936 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1937 mpegla.com)</p>
1938
1939 <p>Best regards,</p>
1940
1941 <p>Ryan</p>
1942
1943 <p>Ryan M. Rodriguez
1944 <br>Licensing Associate
1945 <br>MPEG LA</p>
1946
1947 </blockquote></p>
1948
1949 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1950 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1951 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1952
1953       </div>
1954       <div class="tags">
1955
1956
1957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1958
1959
1960       </div>
1961     </div>
1962     <div class="padding"></div>
1963
1964     <div class="entry">
1965       <div class="title">
1966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1967       </div>
1968       <div class="date">
1969         27th June 2012
1970       </div>
1971       <div class="body">
1972         <p>Den norske
1973 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1974 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1975 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1976 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1977 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1978 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1979 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1980 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1981 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1982 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1983 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1984 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1985 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1986 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1987 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1988 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1989 forespørsel.</p>
1990
1991 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1992 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1993 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1994 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1995 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1996 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1997 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1998 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1999 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2000 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2001 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2002 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2003 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2004 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2005 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2006 stor grad ikke skjer.</p>
2007
2008 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2009 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2010 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2011 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2012 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2013 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2014 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2015 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2016 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2017 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2018 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2019 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2020 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2021 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2022 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2023 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2024 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2025 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2026 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2027
2028 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2029 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2030 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2031 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2032 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2033 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2034 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2035 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2036
2037 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2038 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2039 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2040 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2041 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2042 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2043 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2044 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2045 trengs det programører. :)</p>
2046
2047 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2048 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2049 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2050 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2051 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2052
2053       </div>
2054       <div class="tags">
2055
2056
2057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2058
2059
2060       </div>
2061     </div>
2062     <div class="padding"></div>
2063
2064     <div class="entry">
2065       <div class="title">
2066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2067       </div>
2068       <div class="date">
2069         25th June 2012
2070       </div>
2071       <div class="body">
2072         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2074 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2075 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2076 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2077
2078 <p><blockquote>
2079
2080 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2081 avtaler</strong></p>
2082
2083 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2084 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2085 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2086 H.264».</p>
2087
2088 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2089 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2090 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2091 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2092 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2093 står følgende:</p>
2094
2095 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2096 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2097 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2098 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2099 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2100 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2101 til dato, partar eller liknande.»</p>
2102
2103 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2104 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2105
2106 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2107 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2108 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2109 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2110
2111 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2112
2113 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2114 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2115 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2116 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2117 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2118 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2119 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2120 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2121 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2122 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2123
2124 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2125 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2126 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2127 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2128 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2129 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2130 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2131 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2132 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2133
2134 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2135 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2136 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2137 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2138
2139 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2140 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2141 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2142 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2143 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2144
2145 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2146 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2147 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2148 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2149 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2150 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2151
2152 <p>Med hilsen
2153 <br>Dokumentarkivet i NRK
2154 <br>v/ Elin Brandsrud
2155 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2156 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2157 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2158
2159 </blockquote></p>
2160
2161 <p>Svaret kom
2162 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2163 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2164 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2165 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2166 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2167 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2168 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2169 MPEG-LA eller ikke...</p>
2170
2171 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2172 sendte meg til postjournalen for
2173 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2174 og
2175 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2176 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2177 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2178 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2179 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2180 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2181 Sourcing Service, også omtalt på
2182 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2183 Tenders</a> og
2184 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2185 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2186 forespørsel.</p>
2187
2188 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2189 miljøet rundt
2190 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2191 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2192 MPEG-LA er
2193 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2194 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2195 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2196 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2197 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2198
2199       </div>
2200       <div class="tags">
2201
2202
2203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2204
2205
2206       </div>
2207     </div>
2208     <div class="padding"></div>
2209
2210     <div class="entry">
2211       <div class="title">
2212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2213       </div>
2214       <div class="date">
2215         23rd June 2012
2216       </div>
2217       <div class="body">
2218         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2219 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2220 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2221 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2222 De siste dagene har
2223 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2224 (16. juni),
2225 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2226 Utenriks</a> (11. juni),
2227 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2228 Reise</a> (22. juni),
2229 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2230 (22. juni) og
2231 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2232 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2233 en kopi av den Østeriske
2234 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2235 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2236 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2237 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2238 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2239 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2240 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2241
2242 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2243 Norges del er hus i en by beskyttet i
2244 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2245 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2246 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2247 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2248 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2249 åndsverkloven.</p>
2250
2251 <p>Hallstatt står på
2252 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2253 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2254 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2255 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2256 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2257 vil.</p>
2258
2259       </div>
2260       <div class="tags">
2261
2262
2263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2264
2265
2266       </div>
2267     </div>
2268     <div class="padding"></div>
2269
2270     <div class="entry">
2271       <div class="title">
2272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2273       </div>
2274       <div class="date">
2275         21st June 2012
2276       </div>
2277       <div class="body">
2278         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2279 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2280 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2281 fri og åpen standard</a> i henhold til
2282 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2283 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2284 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2285 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2286 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2287 nødvendig, så har store aktører som
2288 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2289 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2290 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2291 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2292 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2293 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2294 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2295 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2296 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2297
2298 <p><blockquote>
2299
2300 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2301 <br>From: Petter Reinholdtsen
2302 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2303 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2304
2305 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2306 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2307 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2308 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2309
2310 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2311 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2312 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2313 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2314 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2315 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2316 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2317
2318 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2319 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2320 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2321
2322 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2323 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2324 &gt;:</p>
2325
2326 <p><blockquote>
2327
2328   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2329   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2330   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2331   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2332   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2333   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2334   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2335   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2336   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2337   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2338   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2339
2340 </blockquote></p>
2341
2342 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2343 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2344
2345 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2346 følgende klausul i følge &lt;URL:
2347 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2348 &gt;:</p>
2349
2350 <p><blockquote>
2351
2352   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2353   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2354   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2355   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2356   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2357   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2358   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2359   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2360   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2361   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2362   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2363 </blockquote></p>
2364
2365 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2366 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2367 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2368 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2369
2370 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2371 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2372 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2373 </blockquote></p>
2374
2375 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2376 her.</p>
2377
2378       </div>
2379       <div class="tags">
2380
2381
2382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2383
2384
2385       </div>
2386     </div>
2387     <div class="padding"></div>
2388
2389     <div class="entry">
2390       <div class="title">
2391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2392       </div>
2393       <div class="date">
2394         19th June 2012
2395       </div>
2396       <div class="body">
2397         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2398 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2399 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2400 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2401 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2402 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2403 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2404 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2405 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2406 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2407 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2408 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2409 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2410 artikkel om at selgerne av
2411 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2412 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2413 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2414 utenlandske selgere</a>.</p>
2415
2416 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2417 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2418 referanser om temaet, fant jeg et
2419 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2420 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2421 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2422 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2423 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2424 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2425 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2426 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2427 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2428 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2429 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2430 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2431 Norge ekskluderes.</p>
2432
2433 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2434 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2435 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2436 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2437 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2438
2439       </div>
2440       <div class="tags">
2441
2442
2443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2444
2445
2446       </div>
2447     </div>
2448     <div class="padding"></div>
2449
2450     <div class="entry">
2451       <div class="title">
2452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2453       </div>
2454       <div class="date">
2455         15th June 2012
2456       </div>
2457       <div class="body">
2458         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2459 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2460 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2461 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2462 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2463 lager en
2464 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2465 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2466 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2467 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2468 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2469 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2470 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2471 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2472
2473 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2474 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2475 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2476 Doffin</a> følgende:</p>
2477
2478 <p><blockquote>
2479
2480 <p>Opphavsrett mv</p>
2481
2482 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2483 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2484 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2485 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2486 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2487
2488 </blockquote></p>
2489
2490 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2491 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2492 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2493 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2494 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2495 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2496 informasjonen allerede er publisert.</p>
2497
2498       </div>
2499       <div class="tags">
2500
2501
2502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2503
2504
2505       </div>
2506     </div>
2507     <div class="padding"></div>
2508
2509     <div class="entry">
2510       <div class="title">
2511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2512       </div>
2513       <div class="date">
2514         10th June 2012
2515       </div>
2516       <div class="body">
2517         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2518 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2519 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2520 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2521 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2522 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2523 etater.</p>
2524
2525 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2526 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2527 opp</a> ved hjelp av
2528 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2529 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2530 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2531
2532 <p><table border="1">
2533 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2534 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2535 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2536 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2537 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2538 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2539 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2540 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2541 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2542 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2543 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2544 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2545 </table></p>
2546
2547 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2548 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2549 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2550 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2551 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2552 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2553 dag beregnet fra
2554 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2555 Scraperwiki-database</a>:</p>
2556
2557 <p><table border="1">
2558
2559 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2560 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2561 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2562 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2563 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2564 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2565 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2566 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2567 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2568 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2569 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2570 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2571 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2572 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2573 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2574
2575 </table></p>
2576
2577 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2578 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2579 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2580 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2581
2582 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2583 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2584 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2585 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2586
2587       </div>
2588       <div class="tags">
2589
2590
2591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2592
2593
2594       </div>
2595     </div>
2596     <div class="padding"></div>
2597
2598     <div class="entry">
2599       <div class="title">
2600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2601       </div>
2602       <div class="date">
2603          2nd June 2012
2604       </div>
2605       <div class="body">
2606         <p>Jeg oppdaget nylig en
2607 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2608 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2609 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2610 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2611 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2612
2613 <p><blockquote>
2614
2615 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2616 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2617
2618 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2619 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2620 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2621 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2622 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2623 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2624 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2625 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2626 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2627 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2628 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2629 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2630 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2631 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2632 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2633 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2634 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2635 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2636 forvaltningslovens krav.</p>
2637
2638 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2639 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2640 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2641 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2642 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2643
2644 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2645
2646 </blockquote></p>
2647
2648 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2649 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2650
2651       </div>
2652       <div class="tags">
2653
2654
2655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2656
2657
2658       </div>
2659     </div>
2660     <div class="padding"></div>
2661
2662     <div class="entry">
2663       <div class="title">
2664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2665       </div>
2666       <div class="date">
2667          1st June 2012
2668       </div>
2669       <div class="body">
2670         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2671 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2672 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2673 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2674 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2675 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2676 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2677
2678 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2679 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2680 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2681 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2682 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2683 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2684 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2685 det).</p>
2686
2687 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2688 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2689 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2690 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2691 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2692 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2693 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2694
2695 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2696 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2697 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2698 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2699 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2700 med får en kopi.</p>
2701
2702       </div>
2703       <div class="tags">
2704
2705
2706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2707
2708
2709       </div>
2710     </div>
2711     <div class="padding"></div>
2712
2713     <div class="entry">
2714       <div class="title">
2715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2716       </div>
2717       <div class="date">
2718         31st May 2012
2719       </div>
2720       <div class="body">
2721         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2722 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2723 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2724 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2725 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2726 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2727 dag.</p>
2728
2729 <dl>
2730
2731 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2732
2733 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2734 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2735 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2736 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2737 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2738 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2739 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2740 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2741 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2742 området 10-35, og jeg har startet på
2743 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2744 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2745
2746 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2747
2748 <dd>I fjor lanserte
2749 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2750 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2751 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2752 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2753 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2754 kan hentes ut ved hjelp av et
2755 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2756 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2757 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2758 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2759
2760
2761
2762 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2763
2764 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2765 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2766 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2767 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2768 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2769 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2770
2771 <dt>bensinpris.net</dt>
2772
2773 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2774 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2775 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2776 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2777 tiden.</dd>
2778
2779 </dl>
2780
2781 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2782 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2783 inn driftstoffpriser hver måned og
2784 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2785 PDF-format</a>.</p>
2786
2787 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2788 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2789 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2790 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2791 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2792 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2793 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2794 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2795 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2796 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2797 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2798 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2799
2800 <table>
2801
2802 <tr>
2803 <th>Tjeneste</th>
2804 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2805 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2806 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2807 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2808 <th>Publisert alle priser</th>
2809 <th>Publisert database</th>
2810 <th>Lands-dekkende</th>
2811 </tr>
2812
2813 <tr>
2814 <td>Dinside</td>
2815 <td>(ja)</td>
2816 <td>nei</td>
2817 <td>nei</td>
2818 <td>nei</td>
2819 <td>ja</td>
2820 <td>(ja)</td>
2821 <td>ja</td>
2822 </tr>
2823
2824 <tr>
2825 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2826 <td>nei</td>
2827 <td>ja</td>
2828 <td>(ja)</td>
2829 <td>(ja)</td>
2830 <td>nei</td>
2831 <td>nei</td>
2832 <td>ja</td>
2833 </tr>
2834
2835 <tr>
2836 <td>drivstoffpriser.no</td>
2837 <td>ja</td>
2838 <td>ja</td>
2839 <td>nei</td>
2840 <td>nei</td>
2841 <td>nei</td>
2842 <td>nei</td>
2843 <td>ja</td>
2844 </tr>
2845
2846 <tr>
2847 <td>bensinpris.net</td>
2848 <td>ja</td>
2849 <td>nei</td>
2850 <td>nei</td>
2851 <td>nei</td>
2852 <td>nei</td>
2853 <td>nei</td>
2854 <td>nei</td>
2855 </tr>
2856
2857 </table>
2858
2859 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2860 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2861 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2862 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2863 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2864 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2865 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2866
2867 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2868 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2869 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2870 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2871
2872       </div>
2873       <div class="tags">
2874
2875
2876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2877
2878
2879       </div>
2880     </div>
2881     <div class="padding"></div>
2882
2883     <div class="entry">
2884       <div class="title">
2885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2886       </div>
2887       <div class="date">
2888         30th May 2012
2889       </div>
2890       <div class="body">
2891         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2892 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2893 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2894 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2895 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2896 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2897 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2898 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2899 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2900 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2901 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2902 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2903 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2904 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2905 titt på
2906 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
2907 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2908 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2909 bensinprisene i Norge
2910 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
2911 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2912 bensinstasjoner.</p>
2913
2914 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2915 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2916 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2917 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2918 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2919 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2920 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2921 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2922 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
2923
2924       </div>
2925       <div class="tags">
2926
2927
2928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2929
2930
2931       </div>
2932     </div>
2933     <div class="padding"></div>
2934
2935     <div class="entry">
2936       <div class="title">
2937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
2938       </div>
2939       <div class="date">
2940         28th May 2012
2941       </div>
2942       <div class="body">
2943         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
2944 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
2945 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
2946 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2947 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2948 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2949 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2950 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2951 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2952 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2953 API-dokumentasjon.</p>
2954
2955 <p>Utrolig nok er det i følge
2956 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
2957 Næringsliv</a> og
2958 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
2959 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2960 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2961 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2962 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2963 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
2964 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2965 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2966 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
2967
2968 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2969 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2970 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2971 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2972 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2973 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2974 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
2975
2976 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
2977
2978 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
2979
2980 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2981 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2982 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2983 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2984 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2985 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
2986 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
2987 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
2988 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
2989
2990 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
2991
2992 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
2993
2994 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2995 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2996 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2997 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2998 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2999 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
3000
3001 <p><pre>
3002 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
3003 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
3004 &lt;STASJON&gt;
3005 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
3006 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
3007 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
3008 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
3009 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
3010 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
3011 &lt;/STASJON&gt;
3012 &lt;STASJON&gt;
3013 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
3014 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
3015 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
3016 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
3017 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
3018 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
3019 &lt;/STASJON&gt;
3020 [...]
3021 &lt;STASJON&gt;
3022 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
3023 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
3024 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
3025 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
3026 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
3027 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
3028 &lt;/STASJON&gt;
3029 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
3030 </pre></p>
3031
3032 <p><b>GetBanStatus</b></p>
3033
3034 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
3035
3036 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3037 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3038 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3039 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3040 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3041 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3042 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3043 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3044
3045 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3046
3047 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3048
3049 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3050 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3051 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3052 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3053 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3054 det skal hentes ut informasjon.</p>
3055
3056 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3057 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3058 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3059
3060 <p><table>
3061 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3062 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3063 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3064 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3065 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3066 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3067 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3068 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3069 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3070 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3071 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3072 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3073 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3074 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3075 </table></p>
3076
3077 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3078 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3079 disel.</p>
3080
3081 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3082
3083 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3084
3085 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3086 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3087 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3088 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3089
3090 <p><b>AllePriser</b></p>
3091
3092 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3093
3094 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3095 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3096 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3097 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3098 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3099
3100       </div>
3101       <div class="tags">
3102
3103
3104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3105
3106
3107       </div>
3108     </div>
3109     <div class="padding"></div>
3110
3111     <div class="entry">
3112       <div class="title">
3113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3114       </div>
3115       <div class="date">
3116         21st May 2012
3117       </div>
3118       <div class="body">
3119         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3120 standardkatalog v3.1 blitt
3121 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3122 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3123 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3124 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3125 er
3126 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3127 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3128 med sin blinde kone blant annet
3129 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3130 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3131
3132 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3133 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3134 grunnlag:</p>
3135
3136 <p><blockquote>
3137 <p>Bruk av fri programvare
3138
3139 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3140 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3141 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3142 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3143 universelt utformet."</p>
3144
3145 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3146 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3147 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3148 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3149 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3150 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3151
3152 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3153 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3154 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3155 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3156 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3157 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3158 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3159 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3160 programvareleverandør/produsent.</p>
3161
3162 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3163 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3164 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3165
3166 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3167 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3168 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3169 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3170 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3171 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3172 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3173
3174 </blockquote></p>
3175
3176 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3177 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3178 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3179 fungerer fint også for blinde.</p>
3180
3181 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3182 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3183 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3184 utmerket for blinde.</p>
3185
3186       </div>
3187       <div class="tags">
3188
3189
3190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3191
3192
3193       </div>
3194     </div>
3195     <div class="padding"></div>
3196
3197     <div class="entry">
3198       <div class="title">
3199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3200       </div>
3201       <div class="date">
3202         20th May 2012
3203       </div>
3204       <div class="body">
3205         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3206 musiker og mannen bak
3207 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3208 i Rosegarden</a>
3209 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3210 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3211 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3212 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3213 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3214 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3215
3216 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3217
3218 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3219 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3220 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3221 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3222 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3223 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3224 musikkundervisning.</p>
3225
3226 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3227 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3228
3229 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3230 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3231 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3232 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3233 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3234 dette operativsystemet.</p>
3235
3236 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3237
3238 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3239 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3240 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3241 Skolelinuxprosjektet.</p>
3242
3243 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3244
3245 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3246 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3247 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3248 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3249 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3250
3251 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3252
3253 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3254 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3255 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3256
3257 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3258 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3259 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3260 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3261 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3262 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3263 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3264 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3265 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3266 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3267 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3268 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3269
3270 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3271 fullført en ønsket oppgave.</p>
3272
3273 <p>Eksempel:</p>
3274
3275 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3276 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3277 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3278 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3279 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3280 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3281
3282 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3283 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3284 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3285
3286 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3287 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3288 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3289
3290 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3291 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3292 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3293 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3294 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3295 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3296 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3297 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3298
3299 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3300
3301 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3302 k3b, openttd og libreoffice.
3303
3304 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3305 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3306
3307 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3308 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3309 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3310 alternativer.
3311
3312       </div>
3313       <div class="tags">
3314
3315
3316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3317
3318
3319       </div>
3320     </div>
3321     <div class="padding"></div>
3322
3323     <div class="entry">
3324       <div class="title">
3325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3326       </div>
3327       <div class="date">
3328         15th May 2012
3329       </div>
3330       <div class="body">
3331         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3332 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3333 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3334 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3335 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3336 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3337 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3338 = uinteressant"</a>.</p>
3339
3340 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3341 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3342 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3343 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3344 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3345
3346 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3347 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3348 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3349 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3350 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3351 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3352 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3353 har i dag fokus på Linux.</p>
3354
3355       </div>
3356       <div class="tags">
3357
3358
3359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3360
3361
3362       </div>
3363     </div>
3364     <div class="padding"></div>
3365
3366     <div class="entry">
3367       <div class="title">
3368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3369       </div>
3370       <div class="date">
3371         11th May 2012
3372       </div>
3373       <div class="body">
3374         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3375 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3376 jeg hadde noen kommentarer til
3377 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3378 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3379 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3380 sitater i
3381 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3382 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3383
3384 <p><blockquote>
3385 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3386
3387 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3388 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3389 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3390 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3391 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3392
3393 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3394 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3395 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3396 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3397 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3398 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3399 tillatelse fra det offentlige.</p>
3400
3401 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3402 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3403 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3404 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3405 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3406 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3407 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3408 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3409 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3410 </blockquote></p>
3411
3412       </div>
3413       <div class="tags">
3414
3415
3416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3417
3418
3419       </div>
3420     </div>
3421     <div class="padding"></div>
3422
3423     <div class="entry">
3424       <div class="title">
3425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3426       </div>
3427       <div class="date">
3428         27th April 2012
3429       </div>
3430       <div class="body">
3431         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3432 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3433 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3434 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3435 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3436 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3437 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3438 sider med innspill</a>.</p>
3439
3440       </div>
3441       <div class="tags">
3442
3443
3444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3445
3446
3447       </div>
3448     </div>
3449     <div class="padding"></div>
3450
3451     <div class="entry">
3452       <div class="title">
3453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3454       </div>
3455       <div class="date">
3456         22nd April 2012
3457       </div>
3458       <div class="body">
3459         <p>I
3460 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3461 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3462 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3463 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3464 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3465 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3466
3467 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3468 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3469 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3470 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3471 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3472 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3473 git</a>.</p>
3474
3475 <p>På
3476 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3477 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3478 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3479 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3480 til å ta en sniktitt.</p>
3481
3482       </div>
3483       <div class="tags">
3484
3485
3486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3487
3488
3489       </div>
3490     </div>
3491     <div class="padding"></div>
3492
3493     <div class="entry">
3494       <div class="title">
3495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3496       </div>
3497       <div class="date">
3498         15th April 2012
3499       </div>
3500       <div class="body">
3501         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3502 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3503 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3504 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3505 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3506
3507 <p><blockquote>
3508
3509 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3510 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3511 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3512 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3513 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3514 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3515 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3516
3517 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3518 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3519 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3520 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3521 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3522 er:</p>
3523
3524 <ul>
3525 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3526 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3527 </ul>
3528
3529 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3530 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3531 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3532 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3533 dialog med informantene.</p>
3534
3535 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3536 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3537 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3538 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3539 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3540 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3541 OpenOffice.org.</p>
3542
3543 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3544 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3545 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3546 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3547 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3548 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3549 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3550 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3551 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3552 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3553 formater.</p>
3554
3555 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3556 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3557 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3558 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3559 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3560 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3561 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3562 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3563 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3564 </blockquote></p>
3565
3566 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3567 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3568 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3569 til DUO...</p>
3570
3571
3572       </div>
3573       <div class="tags">
3574
3575
3576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3577
3578
3579       </div>
3580     </div>
3581     <div class="padding"></div>
3582
3583     <div class="entry">
3584       <div class="title">
3585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3586       </div>
3587       <div class="date">
3588         13th April 2012
3589       </div>
3590       <div class="body">
3591         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3592 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3593 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3594 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3595 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3596
3597       </div>
3598       <div class="tags">
3599
3600
3601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3602
3603
3604       </div>
3605     </div>
3606     <div class="padding"></div>
3607
3608     <div class="entry">
3609       <div class="title">
3610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3611       </div>
3612       <div class="date">
3613         30th March 2012
3614       </div>
3615       <div class="body">
3616         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3617 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3618 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3619 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3620 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3621 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3622 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3623 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3624 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3625 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3626 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3627 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3628
3629 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3630 FiksGataMi.</p>
3631
3632       </div>
3633       <div class="tags">
3634
3635
3636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3637
3638
3639       </div>
3640     </div>
3641     <div class="padding"></div>
3642
3643     <div class="entry">
3644       <div class="title">
3645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3646       </div>
3647       <div class="date">
3648         30th March 2012
3649       </div>
3650       <div class="body">
3651         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3652 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3653 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3654
3655 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3656 landsgjennomsnittet</strong></p>
3657
3658 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3659
3660 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3661 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3662 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3663 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3664 dårligere enn snittet i landet.</p>
3665
3666 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3667 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3668 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3669 Nord-Odal:</p>
3670
3671 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3672 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3673 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3674 pengene."</blockquote></p>
3675
3676 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3677 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3678 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3679 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3680 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3681 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3682 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3683 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3684
3685 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3686
3687 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3688 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3689 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3690 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3691 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3692 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3693 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3694 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3695
3696 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3697 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3698 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3699 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3700 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3701 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3702 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3703 Norge og verden.</p>
3704
3705 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3706
3707 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3708 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3709
3710 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3711
3712 <p>Knut Yrvin</p>
3713
3714 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3715
3716 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3717 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3718
3719 <p><strong>Referanser</strong></p>
3720
3721 <p><ul>
3722
3723  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3724  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3725  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3726  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3727  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3729  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3730
3731 </ul></p>
3732
3733       </div>
3734       <div class="tags">
3735
3736
3737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3738
3739
3740       </div>
3741     </div>
3742     <div class="padding"></div>
3743
3744     <div class="entry">
3745       <div class="title">
3746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3747       </div>
3748       <div class="date">
3749         28th March 2012
3750       </div>
3751       <div class="body">
3752         <p>I serien med intervjuer av folk i
3753 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3754 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3755 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3756
3757 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3758
3759 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3760 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3761 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3762 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3763
3764 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3765 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3766 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3767 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3768 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3769 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3770 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3771 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3772
3773 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3774 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3775
3776 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3777 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3778 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3779 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3780 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3781 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3782 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3783 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3784 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3785 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3786 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3787 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3788 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3789 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3790 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3791 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3792 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3793 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3794 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3795 logistikkproblemer.</p>
3796
3797 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3798
3799 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3800 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3801 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3802 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3803 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3804 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3805 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3806 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3807 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3808 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3809 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3810 samarbeid med andre.
3811
3812 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3813 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3814 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3815
3816 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3817
3818 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3819 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3820 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3821 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3822 dette for enhver pris.</p>
3823
3824 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3825 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3826 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3827 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3828 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3829 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3830 sliter med uansett OS.</p>
3831
3832 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3833 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3834 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3835 skrivere og annen daglig drift.</p>
3836
3837 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3838 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3839 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3840 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3841 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3842 mer som krydder å regne.</p>
3843
3844 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3845 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3846 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3847 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3848 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3849 en jungel å bevege seg i.</p>
3850
3851 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3852 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3853 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3854 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3855 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3856 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3857 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3858 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3859 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3860 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3861
3862 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3863
3864 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3865 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3866 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3867 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3868 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3869 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3870 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3871 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3872 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3873 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3874 Bill G sine produkter.
3875
3876 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3877 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3878
3879 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3880 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3881 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3882 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3883 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3884 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3885 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3886 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3887 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3888
3889       </div>
3890       <div class="tags">
3891
3892
3893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3894
3895
3896       </div>
3897     </div>
3898     <div class="padding"></div>
3899
3900     <div class="entry">
3901       <div class="title">
3902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
3903       </div>
3904       <div class="date">
3905         27th March 2012
3906       </div>
3907       <div class="body">
3908         <p>Næringsminister Trond Giske er av
3909 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
3910 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
3911
3912 <p><blockquote>
3913 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3914 større hest”
3915 </blockquote></p>
3916
3917 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3918 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3919 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
3920 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
3921 men raskere hester.</p>
3922
3923 <p>I følge
3924 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
3925 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3926 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3927 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3928 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
3929 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3930 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
3931
3932 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3933 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3934 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
3935
3936       </div>
3937       <div class="tags">
3938
3939
3940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3941
3942
3943       </div>
3944     </div>
3945     <div class="padding"></div>
3946
3947     <div class="entry">
3948       <div class="title">
3949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
3950       </div>
3951       <div class="date">
3952         19th March 2012
3953       </div>
3954       <div class="body">
3955         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3956 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3957 Et eksempel er
3958 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
3959 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3960 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3961 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3962 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
3963 2011</a>, som bruker informasjon fra
3964 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
3965 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3966 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3967 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3968 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3969 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3970 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
3971
3972 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3973 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3974 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3975 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3976 bekreftet med offentlige kilder.</p>
3977
3978 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
3979 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3980 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3981 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3982 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3983 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3984 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3985 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
3986
3987 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3988 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3989 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
3990
3991 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3992 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3993 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3994 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
3995
3996 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3997 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
3998
3999       </div>
4000       <div class="tags">
4001
4002
4003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4004
4005
4006       </div>
4007     </div>
4008     <div class="padding"></div>
4009
4010     <div class="entry">
4011       <div class="title">
4012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4013       </div>
4014       <div class="date">
4015         13th March 2012
4016       </div>
4017       <div class="body">
4018         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4019 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4020 er tilgjengelige allerede og
4021 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4022 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4023 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4024 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4025 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4026 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4027 likevel.</p>
4028
4029       </div>
4030       <div class="tags">
4031
4032
4033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4034
4035
4036       </div>
4037     </div>
4038     <div class="padding"></div>
4039
4040     <div class="entry">
4041       <div class="title">
4042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4043       </div>
4044       <div class="date">
4045         12th March 2012
4046       </div>
4047       <div class="body">
4048         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4049 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4050 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4051 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4052 styremedlem i foreningen
4053 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4054 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4055 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4056 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4057 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4058 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4059 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4060 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4061 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4062 veien.</p>
4063
4064 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4065
4066 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4067 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4068 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4069 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4070 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4071 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4072 slutten.</p>
4073
4074 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4075
4076 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4077 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4078 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4079 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4080 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4081 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4082 admin-siden).</p>
4083
4084 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4085
4086 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4087 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4088 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4089 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4090 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4091 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4092
4093 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4094
4095 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4096 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4097 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4098 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4099 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4100 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4101 sette slike krav til leverandørene.</p>
4102
4103 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4104
4105 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4106 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4107 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4108 alle programarkivene som finnes.</p>
4109
4110 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4111 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4112
4113 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4114 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4115 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4116 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4117 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4118 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4119 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4120 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4121 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4122 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4123 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4124 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4125 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4126 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4127 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4128 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4129 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4130 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4131
4132       </div>
4133       <div class="tags">
4134
4135
4136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4137
4138
4139       </div>
4140     </div>
4141     <div class="padding"></div>
4142
4143     <div class="entry">
4144       <div class="title">
4145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4146       </div>
4147       <div class="date">
4148          5th March 2012
4149       </div>
4150       <div class="body">
4151         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4152 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4153 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4154 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4155 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4156 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4157 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4158 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4159 for folkene i Hamar kommune!</p>
4160
4161 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4162 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4163
4164 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4165 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4166
4167 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4168 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4169 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4170 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4171 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4172
4173       </div>
4174       <div class="tags">
4175
4176
4177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4178
4179
4180       </div>
4181     </div>
4182     <div class="padding"></div>
4183
4184     <div class="entry">
4185       <div class="title">
4186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4187       </div>
4188       <div class="date">
4189          2nd March 2012
4190       </div>
4191       <div class="body">
4192         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4193 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4194 overraske over at den så ut til å kjøre
4195 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4196 Professional</a>.</p>
4197
4198 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4199
4200 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4201 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4202 I følge Wikipedia og
4203 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4204 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4205 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4206 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4207
4208 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4209 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4210 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4211
4212       </div>
4213       <div class="tags">
4214
4215
4216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4217
4218
4219       </div>
4220     </div>
4221     <div class="padding"></div>
4222
4223     <div class="entry">
4224       <div class="title">
4225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4226       </div>
4227       <div class="date">
4228         27th February 2012
4229       </div>
4230       <div class="body">
4231         <p>I serien med intervjuer av folk i
4232 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4233 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4234 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4235 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4236
4237 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4238
4239 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4240 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4241 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4242
4243 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4244
4245 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4246 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4247 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4248 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4249
4250 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4251 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4252
4253 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4254 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4255
4256 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4257
4258 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4259 løsninger.</p>
4260
4261 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4262 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4263
4264 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4265 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4266 under dette.</p>
4267
4268       </div>
4269       <div class="tags">
4270
4271
4272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4273
4274
4275       </div>
4276     </div>
4277     <div class="padding"></div>
4278
4279     <div class="entry">
4280       <div class="title">
4281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4282       </div>
4283       <div class="date">
4284         21st February 2012
4285       </div>
4286       <div class="body">
4287         <p>I serien med intervjuer av folk i
4288 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4289 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4290 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4291 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4292
4293 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4294
4295 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4296 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4297 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4298 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4299 på like vilkår.  Nå er det
4300 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4301 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4302 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4303
4304 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4305
4306 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4307 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4308 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4309 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4310 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4311 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4312 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4313 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4314 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4315
4316 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4317 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4318 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4319 en periode på 5-6 år.</p>
4320
4321 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4322 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4323 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4324 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4325 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4326 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4327 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4328 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4329 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4330 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4331
4332 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4333
4334 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4335 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4336 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4337 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4338
4339 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4340 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4341 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4342 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4343 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4344 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4345 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4346 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4347
4348 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4349 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4350 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4351 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4352 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4353 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4354 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4355 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4356 PC-er.</p>
4357
4358 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4359
4360 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4361 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4362 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4363 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4364 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4365 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4366 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4367 Foundation.</p>
4368
4369 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4370 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4371 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4372 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4373 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4374 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4375 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4376 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4377
4378 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4379 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4380 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4381 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4382 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4383 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4384 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4385 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4386
4387 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4388 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4389 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4390 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4391 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4392 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4393 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4394 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4395 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4396 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4397
4398 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4399
4400 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4401 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4402 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4403 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4404 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4405 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4406
4407 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4408 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4409
4410 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4411 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4412 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4413 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4414 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4415 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4416 støttetjenester.</p>
4417
4418 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4419 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4420 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4421 selges til kommuner.</p>
4422
4423       </div>
4424       <div class="tags">
4425
4426
4427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4428
4429
4430       </div>
4431     </div>
4432     <div class="padding"></div>
4433
4434     <div class="entry">
4435       <div class="title">
4436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4437       </div>
4438       <div class="date">
4439         18th February 2012
4440       </div>
4441       <div class="body">
4442         <p>I serien med intervjuer av folk i
4443 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4444 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4445 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4446 Skolen</a>.</p>
4447
4448 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4449
4450 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4451 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4452 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4453
4454 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4455
4456 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4457 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4458 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4459 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4460 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4461 familien.</p>
4462
4463 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4464
4465 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4466 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4467 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4468 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4469 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4470
4471 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4472
4473 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4474 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4475 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4476 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4477
4478 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4479
4480 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4481 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4482 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4483 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4484 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4485 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4486 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4487 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4488
4489 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4490 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4491
4492 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4493 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4494 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4495 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4496 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4497 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4498 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4499 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4500 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4501 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4502
4503       </div>
4504       <div class="tags">
4505
4506
4507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4508
4509
4510       </div>
4511     </div>
4512     <div class="padding"></div>
4513
4514     <div class="entry">
4515       <div class="title">
4516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4517       </div>
4518       <div class="date">
4519          7th February 2012
4520       </div>
4521       <div class="body">
4522         <p>I serien med intervjuer av folk i
4523 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4524 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4525
4526 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4527
4528 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4529 mere.</p>
4530
4531 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4532
4533 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4534 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4535 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4536 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4537
4538 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4539 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4540 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4541 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4542 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4543 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4544
4545 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4546
4547 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4548 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4549 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4550 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4551 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4552
4553 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4554
4555 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4556 versjoner.</p>
4557
4558 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4559 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4560 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4561 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4562 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4563 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4564 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4565
4566 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4567
4568 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4569 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4570 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4571
4572 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4573 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4574 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4575 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4576 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4577 også.</p>
4578
4579 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4580 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4581
4582 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4583 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4584 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4585 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4586 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4587 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4588 bruker.</p>
4589
4590 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4591 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4592 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4593 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4594 vil ha det.</p>
4595
4596       </div>
4597       <div class="tags">
4598
4599
4600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4601
4602
4603       </div>
4604     </div>
4605     <div class="padding"></div>
4606
4607     <div class="entry">
4608       <div class="title">
4609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4610       </div>
4611       <div class="date">
4612         26th January 2012
4613       </div>
4614       <div class="body">
4615         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4616 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4617 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4618
4619 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4620 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4621 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4622 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4623 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4624 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4625
4626 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4627 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4628 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4629 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4630
4631 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4632 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4634 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4635 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4637 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4638 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4640 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4641 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4642 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4645 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4647 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4648 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4653
4654       </div>
4655       <div class="tags">
4656
4657
4658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4659
4660
4661       </div>
4662     </div>
4663     <div class="padding"></div>
4664
4665     <div class="entry">
4666       <div class="title">
4667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4668       </div>
4669       <div class="date">
4670         18th January 2012
4671       </div>
4672       <div class="body">
4673         <p>I serien med intervjuer av folk i
4674 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4675 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4676 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4677 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4678 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4679
4680 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4681
4682 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4683 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4684 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4685 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4686 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4687 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4688 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4689 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4690 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4691 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4692
4693 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4694
4695 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4696 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4697 dette ble levert.</p>
4698
4699 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4700
4701 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4702 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4703 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4704 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4705 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4706
4707 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4708 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4709 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4710 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4711 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4712 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4713 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4714
4715 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4716 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4717 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4718 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4719 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4720 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4721 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4722
4723 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4724 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4725 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4726 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4727 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4728 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4729 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4730 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4731 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4732 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4733 nå.</p>
4734
4735 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4736 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4737 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4738 oss.</p>
4739
4740 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4741 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4742 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4743 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4744
4745 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4746
4747 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4748 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4749 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4750 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4751 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4752 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4753
4754 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4755 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4756 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4757 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4758 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4759 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4760 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4761 på hvilket OS man bruker.</p>
4762
4763 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4764 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4765
4766 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4767
4768 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4769 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4770 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4771 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4772 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4773
4774 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4775 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4776
4777 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4778 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4779 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4780 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4781 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4782 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4783 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4784 hjemme.</p>
4785
4786       </div>
4787       <div class="tags">
4788
4789
4790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4791
4792
4793       </div>
4794     </div>
4795     <div class="padding"></div>
4796
4797     <div class="entry">
4798       <div class="title">
4799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4800       </div>
4801       <div class="date">
4802         11th December 2011
4803       </div>
4804       <div class="body">
4805         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4806 intervjuer av
4807 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4808
4809 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4810 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4811 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4812
4813 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4814
4815 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4816 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4817 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4818 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4819 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4820
4821 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4822
4823 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4824 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4825 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4826 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4827 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4828
4829 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4830
4831 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4832 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4833 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4834 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4835 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4836 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4837 og foreldre.</p>
4838
4839 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4840
4841 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4842 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4843 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4844 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4845
4846 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4847
4848 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4849 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4850 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4851 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4852 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4853 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4854 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4855 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4856 på
4857 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4858
4859 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4860 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4861 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4862 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4863
4864 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4865 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4866
4867 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4868 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4869
4870 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4871 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4872 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4873 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4874 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4875 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4876 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4877 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4878 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4879 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4880 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4881 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4882 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4883 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4884
4885       </div>
4886       <div class="tags">
4887
4888
4889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4890
4891
4892       </div>
4893     </div>
4894     <div class="padding"></div>
4895
4896     <div class="entry">
4897       <div class="title">
4898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4899       </div>
4900       <div class="date">
4901          9th November 2011
4902       </div>
4903       <div class="body">
4904         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4905 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4906 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4907 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4908 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4909 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4910 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4911 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4912 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4913 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
4914
4915 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4916 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4917 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4918 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4919 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
4920
4921 <p>Besøk
4922 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
4923 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4924 bidra.</p>
4925
4926 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4927 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4928 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
4929
4930 <ul>
4931
4932 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
4933   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4934   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
4935
4936 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
4937   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
4938
4939 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
4940   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
4941
4942 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
4943   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4944   i foreningen Digitalt Personvern</li>
4945
4946 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
4947   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
4948
4949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
4950   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
4951   blogg</li>
4952
4953 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
4954   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
4955
4956 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
4957   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
4958
4959 </ul>
4960
4961       </div>
4962       <div class="tags">
4963
4964
4965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4966
4967
4968       </div>
4969     </div>
4970     <div class="padding"></div>
4971
4972     <div class="entry">
4973       <div class="title">
4974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
4975       </div>
4976       <div class="date">
4977          5th November 2011
4978       </div>
4979       <div class="body">
4980         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4981 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4982 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4983 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4984 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
4985
4986 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4987 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
4988 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
4989 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
4990 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
4991 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
4992 episodene i en serie.</p>
4993
4994 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
4995 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4996 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4997 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4998 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4999 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
5000 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
5001 meningsløs.</p>
5002
5003       </div>
5004       <div class="tags">
5005
5006
5007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5008
5009
5010       </div>
5011     </div>
5012     <div class="padding"></div>
5013
5014     <div class="entry">
5015       <div class="title">
5016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
5017       </div>
5018       <div class="date">
5019         28th October 2011
5020       </div>
5021       <div class="body">
5022         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
5023 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
5024 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5025 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5026 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5027 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5028 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5029 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5030 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5031 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
5032
5033 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5034 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5035 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5036 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5037 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5038 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5039 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5040 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5041 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5042 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5043 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5044 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5045
5046 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5047 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5048 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5049
5050 <p><blockquote>
5051 <pre>
5052 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5053 To: kontakt@min.kommune.no
5054
5055 Hei,
5056
5057 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5058 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5059 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5060 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5061 kommune-siden.
5062
5063 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5064 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5065 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5066
5067 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5068 andre kommuner og fiksgatami.
5069 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5070 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5071 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5072
5073 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5074 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5075
5076 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5077 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5078
5079    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5080    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5081    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5082    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5083    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5084    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5085    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5086    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5087    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5088   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5089   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5090   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5091   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5092   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5093   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5094   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5095   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5096   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5097   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5098   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5099   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5100   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5101   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5102   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5103   25. Nissedal kommune,
5104       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5105   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5106   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5107   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5108   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5109   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5110   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5111   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5112   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5113   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5114   35. Ullensvang Herad,
5115       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5116   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5117   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5118   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5119   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5120   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5121 </pre>
5122 </blockquote></p>
5123
5124 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5125 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5126 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5127 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5128 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5129 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5130 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5131 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5132 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5133 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5134
5135       </div>
5136       <div class="tags">
5137
5138
5139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5140
5141
5142       </div>
5143     </div>
5144     <div class="padding"></div>
5145
5146     <div class="entry">
5147       <div class="title">
5148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5149       </div>
5150       <div class="date">
5151         14th September 2011
5152       </div>
5153       <div class="body">
5154         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5155 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5156 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5157 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5158 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5159 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5160 valgsystemet.</p>
5161
5162       </div>
5163       <div class="tags">
5164
5165
5166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5167
5168
5169       </div>
5170     </div>
5171     <div class="padding"></div>
5172
5173     <div class="entry">
5174       <div class="title">
5175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5176       </div>
5177       <div class="date">
5178         13th September 2011
5179       </div>
5180       <div class="body">
5181         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5182 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5183 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5184 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5185 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5186 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5187 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5188 hemmelige valg.</p>
5189
5190 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5191 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5192 meg:</p>
5193
5194 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5195 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5196 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5197 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5198 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5199 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5200 stemmer.</p>
5201
5202 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5203 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5204 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5205 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5206 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5207 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5208 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5209 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5210 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5211 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5212 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5213 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5214 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5215
5216 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5217 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5218 hindre dette.</p>
5219
5220 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5221 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5222 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5223 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5224
5225 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5226 County, California hvordan
5227 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5228 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5229 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5230 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5231 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5232 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5233 programvare, og tilgjengelig fra
5234 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5235
5236       </div>
5237       <div class="tags">
5238
5239
5240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5241
5242
5243       </div>
5244     </div>
5245     <div class="padding"></div>
5246
5247     <div class="entry">
5248       <div class="title">
5249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5250       </div>
5251       <div class="date">
5252          9th September 2011
5253       </div>
5254       <div class="body">
5255         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5256 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5257 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5258 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5259 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5260 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5261 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5262 nettsted</a>.</p>
5263
5264 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5265 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5266 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5267 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5268 og
5269 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5270
5271 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5272 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5273 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5274
5275 <p><ul>
5276
5277 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5278   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5279
5280 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5281 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5282
5283 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5284   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5285
5286 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5287
5288 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5289   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5290
5291 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5292   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5293   2006.</li>
5294
5295 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5296   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5297
5298 </ul></p>
5299
5300 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5301 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5302 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5303 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5304 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5305
5306       </div>
5307       <div class="tags">
5308
5309
5310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5311
5312
5313       </div>
5314     </div>
5315     <div class="padding"></div>
5316
5317     <div class="entry">
5318       <div class="title">
5319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5320       </div>
5321       <div class="date">
5322         23rd August 2011
5323       </div>
5324       <div class="body">
5325         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5326 vi ble brått eier av et hus og skal
5327 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5328 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5329 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5330 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5331 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5332 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5333 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5334
5335       </div>
5336       <div class="tags">
5337
5338
5339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5340
5341
5342       </div>
5343     </div>
5344     <div class="padding"></div>
5345
5346     <div class="entry">
5347       <div class="title">
5348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5349       </div>
5350       <div class="date">
5351          7th August 2011
5352       </div>
5353       <div class="body">
5354         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5355 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5356 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5357
5358 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5359 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5360 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5361 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5362 nettleser over Internet.  Slike valg
5363 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5364 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5365 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5366 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5367
5368 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5369 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5370 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5371 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5372 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5373 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5374 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5375 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5376 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5377 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5378 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5379 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5380 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5381 kunde/husstand.</p>
5382
5383 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5384 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5385 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5386 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5387 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5388 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5389 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5390 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5391 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5392 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5393 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5394 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5395
5396 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5397 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5398 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5399 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5400 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5401 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5402 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5403 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5404 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5405 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5406 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5407 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5408 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5409 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5410 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5411 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5412
5413       </div>
5414       <div class="tags">
5415
5416
5417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5418
5419
5420       </div>
5421     </div>
5422     <div class="padding"></div>
5423
5424     <div class="entry">
5425       <div class="title">
5426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5427       </div>
5428       <div class="date">
5429          6th August 2011
5430       </div>
5431       <div class="body">
5432         <p>Via
5433 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5434 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5435 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5436 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5437 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5438 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5439 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5440 en befinner seg.</p>
5441
5442 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5443 NUUG en
5444 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5445 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5446
5447       </div>
5448       <div class="tags">
5449
5450
5451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5452
5453
5454       </div>
5455     </div>
5456     <div class="padding"></div>
5457
5458     <div class="entry">
5459       <div class="title">
5460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5461       </div>
5462       <div class="date">
5463          2nd August 2011
5464       </div>
5465       <div class="body">
5466         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5467 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5468 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5469 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5470 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5471 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5472 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5473 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5474 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5475 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5476
5477 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5478 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5479 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5480 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5481 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5482
5483       </div>
5484       <div class="tags">
5485
5486
5487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5488
5489
5490       </div>
5491     </div>
5492     <div class="padding"></div>
5493
5494     <div class="entry">
5495       <div class="title">
5496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5497       </div>
5498       <div class="date">
5499          1st August 2011
5500       </div>
5501       <div class="body">
5502         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5503 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5504 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5505 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5506 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5507 registrerer at det i Danmark
5508 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5509 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5510 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5511 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5512 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5513 innføres.</p>
5514
5515 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5516 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5517 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5518 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5519 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5520 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5521 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5522 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5523 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5524 og bør aldri glemmes.</p>
5525
5526       </div>
5527       <div class="tags">
5528
5529
5530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5531
5532
5533       </div>
5534     </div>
5535     <div class="padding"></div>
5536
5537     <div class="entry">
5538       <div class="title">
5539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5540       </div>
5541       <div class="date">
5542         27th July 2011
5543       </div>
5544       <div class="body">
5545         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5546 personer er en tidligere styreleder i
5547 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5548 fra starten av
5549 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5550
5551 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5552
5553 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5554 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5555 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5556 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5557 helhet.</p>
5558
5559 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5560
5561 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5562 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5563 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5564
5565 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5566
5567 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5568 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5569 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5570 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5571 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5572 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5573
5574 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5575
5576 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5577 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5578 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5579 utfordringer.</p>
5580
5581 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5582 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5583 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5584 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5585 løsningen.</p>
5586
5587 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5588 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5589 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5590 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5591 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5592 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5593 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5594
5595 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5596 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5597 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5598 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5599 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5600 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5601 utfordring også for andre plattformer.</p>
5602
5603 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5604 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5605 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5606 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5607 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5608 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5609 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5610 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5611 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5612 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5613 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5614 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5615 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5616 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5617 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5618 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5619
5620 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5621
5622 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5623 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5624 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5625 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5626 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5627 Kontact, Kopete, Amarok,
5628 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5629 rsync, backuppc m.m.</p>
5630
5631 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5632 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5633
5634 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5635
5636 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5637 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5638 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5639 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5640 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5641 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5642
5643 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5644 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5645 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5646
5647 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5648 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5649 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5650 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5651 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5652 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5653 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5654 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5655 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5656 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5657 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5658 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5659 sidelinjen.</p>
5660
5661       </div>
5662       <div class="tags">
5663
5664
5665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5666
5667
5668       </div>
5669     </div>
5670     <div class="padding"></div>
5671
5672     <div class="entry">
5673       <div class="title">
5674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5675       </div>
5676       <div class="date">
5677         23rd July 2011
5678       </div>
5679       <div class="body">
5680         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5681 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5682 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5683 jeg kjenner har klart seg.</p>
5684
5685 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5686 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5687 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5688 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5689 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5690 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5691 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5692 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5693 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5694 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5695 kriminelt).</p>
5696
5697 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5698 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5699 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5700 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5701 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5702 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5703 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5704 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5705 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5706 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5707
5708       </div>
5709       <div class="tags">
5710
5711
5712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5713
5714
5715       </div>
5716     </div>
5717     <div class="padding"></div>
5718
5719     <div class="entry">
5720       <div class="title">
5721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5722       </div>
5723       <div class="date">
5724         22nd July 2011
5725       </div>
5726       <div class="body">
5727         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5728 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5729 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5730 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5731 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5732 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5733 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5734 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5735 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5736
5737       </div>
5738       <div class="tags">
5739
5740
5741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5742
5743
5744       </div>
5745     </div>
5746     <div class="padding"></div>
5747
5748     <div class="entry">
5749       <div class="title">
5750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5751       </div>
5752       <div class="date">
5753         21st July 2011
5754       </div>
5755       <div class="body">
5756         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5757 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5758 siden
5759 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5760 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5761 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5762 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5763 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5764
5765 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5766 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5767 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5768 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5769 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5770 datasettene kan brukes.</p>
5771
5772 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5773 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5774 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5775 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5776 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5777 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5778 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5779 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5780 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5781 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5782 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5783 men har ikke funnet tid til det.</p>
5784
5785 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5786 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5787 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5788 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5789 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5790
5791       </div>
5792       <div class="tags">
5793
5794
5795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5796
5797
5798       </div>
5799     </div>
5800     <div class="padding"></div>
5801
5802     <div class="entry">
5803       <div class="title">
5804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5805       </div>
5806       <div class="date">
5807         18th June 2011
5808       </div>
5809       <div class="body">
5810         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5811 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5812 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5813 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5814 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5815 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5816 eiendommen.</p>
5817
5818 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5819 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5820 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5821 å gjøre et geometrisk søk.
5822
5823 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5824 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5825
5826 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5827 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5828
5829 <blockquote><pre>
5830 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5831 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5832 %
5833 </pre></blockquote>
5834
5835 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5836 eiendom basert på koordinat:</p>
5837
5838 <blockquote><pre>
5839 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5840 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5841 %
5842 </pre></blockquote>
5843
5844 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5845 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5846 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5847 en HTML-side med informasjon:</p>
5848
5849 <blockquote><pre>
5850 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5851 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5852 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5853     &lt;head>
5854         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5855 [...]
5856 </pre></blockquote>
5857
5858 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5859 dokumentert og tilgjengelig på
5860 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5861 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5862 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5863 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5864
5865 <blockquote><pre>
5866 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5867   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5868 [...]
5869 %
5870 </pre></blockquote>
5871
5872 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5873 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5874 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5875 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5876 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5877 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5878 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5879 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5880 form.</p>
5881
5882 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5883 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5884 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5885
5886 <blockquote><pre>
5887 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5888 [...]
5889 %
5890 </pre></blockquote>
5891
5892 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5893 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5894 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5895 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5896
5897
5898       </div>
5899       <div class="tags">
5900
5901
5902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5903
5904
5905       </div>
5906     </div>
5907     <div class="padding"></div>
5908
5909     <div class="entry">
5910       <div class="title">
5911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
5912       </div>
5913       <div class="date">
5914         21st May 2011
5915       </div>
5916       <div class="body">
5917         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
5918 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
5919 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
5920 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
5921 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
5922 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
5923 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5924 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5925 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5926 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5927 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5928 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5929 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5930 kortene.</p>
5931
5932 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5933 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5934 offentlige bør skrinlegges.</p>
5935
5936       </div>
5937       <div class="tags">
5938
5939
5940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5941
5942
5943       </div>
5944     </div>
5945     <div class="padding"></div>
5946
5947     <div class="entry">
5948       <div class="title">
5949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5950       </div>
5951       <div class="date">
5952         20th May 2011
5953       </div>
5954       <div class="body">
5955         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5956 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5957 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5958 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5959 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5960 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5961 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5962 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5963 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5964 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5965 med FiksGataMi.</p>
5966
5967 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5968 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5969 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5970 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5971 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5972 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5973 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5974 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5975
5976 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5977 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5978 skrapeprosjektet
5979 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5980 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5981 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5982 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5983 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5984 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5985 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5986 relevant informasjon er
5987 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5988 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5989 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5990 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5991 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5992
5993 <p>Første
5994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5995 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5996 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5997 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5998 forannevnte, eller den polske
5999 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
6000
6001 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6002 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6003 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6004 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6005 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
6006
6007       </div>
6008       <div class="tags">
6009
6010
6011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6012
6013
6014       </div>
6015     </div>
6016     <div class="padding"></div>
6017
6018     <div class="entry">
6019       <div class="title">
6020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
6021       </div>
6022       <div class="date">
6023          4th May 2011
6024       </div>
6025       <div class="body">
6026         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6027 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
6028 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6029 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6030 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
6031 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
6032
6033 <p><blockquote>
6034 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
6035 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6036 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6037 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6038 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6039 ikke ble varslet.</p>
6040 </blockquote>
6041
6042 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6043 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6044 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6045 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6046 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6047 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6048 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6049 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6050 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6051 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6052 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6053 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6054 trenger den.</p>
6055
6056 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6057 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6058 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6059 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6060 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6061 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6062 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6063 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6064 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6065 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6066
6067 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6068 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6069 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6070 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6071 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6072 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6073 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6074 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6075
6076       </div>
6077       <div class="tags">
6078
6079
6080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6081
6082
6083       </div>
6084     </div>
6085     <div class="padding"></div>
6086
6087     <div class="entry">
6088       <div class="title">
6089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6090       </div>
6091       <div class="date">
6092         15th April 2011
6093       </div>
6094       <div class="body">
6095         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6096 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6097 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6098 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6099 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6100
6101 <ul>
6102
6103   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6104   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6105   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6106   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6107   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6108   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6109   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6110   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6111   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6112   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6113   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6114   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6115   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6116   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6117   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6118   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6119   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6120   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6121   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6122
6123 </ul>
6124
6125 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6126 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6127 tjenesten.</p>
6128
6129 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6130 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6131
6132       </div>
6133       <div class="tags">
6134
6135
6136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6137
6138
6139       </div>
6140     </div>
6141     <div class="padding"></div>
6142
6143     <div class="entry">
6144       <div class="title">
6145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6146       </div>
6147       <div class="date">
6148         10th April 2011
6149       </div>
6150       <div class="body">
6151         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6152 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6153 bidragsyter i
6154 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6155
6156 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6157
6158 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6159 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6160 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6161 jeg har noe å bidra med.</p>
6162
6163 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6164
6165 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6166 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6167 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6168 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6169 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6170 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6171 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6172 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6173
6174 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6175
6176 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6177 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6178 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6179 maskinvare for god ytelse.</p>
6180
6181 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6182
6183 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6184 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6185 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6186 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6187 distribusjoner i tillegg?</p>
6188
6189 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6190
6191 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6192 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6193 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6194 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6195 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6196 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6197 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6198
6199 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6200 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6201
6202 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6203 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6204 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6205 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6206 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6207 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6208 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6209 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6210 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6211 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6212 av.</p>
6213
6214       </div>
6215       <div class="tags">
6216
6217
6218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6219
6220
6221       </div>
6222     </div>
6223     <div class="padding"></div>
6224
6225     <div class="entry">
6226       <div class="title">
6227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6228       </div>
6229       <div class="date">
6230          4th April 2011
6231       </div>
6232       <div class="body">
6233         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6234 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6235 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6236 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6237 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6238 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6239 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6240
6241 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6242 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6243 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6244 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6245 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6246
6247 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6248 likegodt
6249 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6250 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6251
6252 <p><blockquote>
6253
6254 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6255 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6256 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6257
6258 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6259 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6260 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6261 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6262 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6263 lommen.</p>
6264
6265 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6266 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6267
6268 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6269 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6270 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6271 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6272
6273 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6274 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6275 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6276 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6277 noe galt.</p>
6278
6279 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6280 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6281 som følger etter og overvåker oss.</p>
6282
6283 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6284 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6285 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6286 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6287 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6288 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6289 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6290 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6291 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6292
6293 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6294 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6295 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6296 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6297 i disse dager.</p>
6298 </blockquote></p>
6299
6300 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6301 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6302
6303 <p><ul>
6304
6305 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6306   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6307   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6308   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6309   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6310   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6311   uten offentlige debatt.</li>
6312
6313 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6314   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6315   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6316   datalagringsarkiv.</li>
6317
6318 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6319   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6320   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6321   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6322   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6323
6324 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6325   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6326   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6327   datalagringsdirektivet.</li>
6328
6329 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6330   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6331   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6332   personvernet.</li>
6333
6334 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6335   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6336   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6337   innføre datalagringdirektivet.</li>
6338
6339 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6340   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6341   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6342   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6343   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6344   snakkes om konsekvensen.
6345
6346 </ul></p>
6347
6348       </div>
6349       <div class="tags">
6350
6351
6352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6353
6354
6355       </div>
6356     </div>
6357     <div class="padding"></div>
6358
6359     <div class="entry">
6360       <div class="title">
6361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6362       </div>
6363       <div class="date">
6364         30th March 2011
6365       </div>
6366       <div class="body">
6367         <p>I 2005 fortalte
6368 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6369 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6370 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6371 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6372 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6373 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6374 2005 enn i dag.</p>
6375
6376 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6377 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6378 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6379 samfunnet.</p>
6380
6381 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6382 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6383
6384 <ul>
6385
6386 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6387    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6388    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6389
6390 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6391   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6392   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6393   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6394   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6395
6396 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6397   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6398   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6399
6400 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6401   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6402   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6403   dag.</li>
6404
6405 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6406   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6407   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6408   situasjon.</li>
6409
6410 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6411   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6412   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6413   demokratiet.</li>
6414
6415 </ul>
6416
6417 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6418 i dag.  Ta en titt på
6419 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6420 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6421
6422       </div>
6423       <div class="tags">
6424
6425
6426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6427
6428
6429       </div>
6430     </div>
6431     <div class="padding"></div>
6432
6433     <div class="entry">
6434       <div class="title">
6435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6436       </div>
6437       <div class="date">
6438         28th March 2011
6439       </div>
6440       <div class="body">
6441         <p>Høyre har i dag annonsert at
6442 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6443 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6444 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6445 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6446 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6447 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6448 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6449 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6450
6451 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6452 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6453 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6454 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6455 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6456 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6457 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6458
6459 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6460 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6461 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6462 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6463 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6464 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6465 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6466
6467 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6468 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6469 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6470 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6471 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6472 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6473 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6474
6475 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6476 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6477 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6478 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6479 offentlige rom.</p>
6480
6481 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6482 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6483 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6484 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6485 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6486 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6487
6488       </div>
6489       <div class="tags">
6490
6491
6492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6493
6494
6495       </div>
6496     </div>
6497     <div class="padding"></div>
6498
6499     <div class="entry">
6500       <div class="title">
6501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6502       </div>
6503       <div class="date">
6504         28th March 2011
6505       </div>
6506       <div class="body">
6507         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6508 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6509 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6510 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6511 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6512 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6513 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6514
6515 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6516
6517 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6518 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6519 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6520
6521 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6522
6523 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6524 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6525 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6526 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6527 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6528 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6529 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6530 klientsiden.</p>
6531
6532 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6533 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6534 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6535 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6536 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6537 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6538
6539 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6540 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6541
6542 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6543 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6544 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6545 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6546 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6547 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6548 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6549 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6550 fra ErgoGroup).</p>
6551
6552 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6553 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6554 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6555 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6556 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6557 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6558 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6559 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6560
6561 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6562
6563 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6564 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6565 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6566 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6567 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6568 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6569 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6570 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6571 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6572
6573 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6574 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6575 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6576 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6577 det!</p>
6578
6579 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6580 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6581 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6582 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6583 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6584 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6585 interessert i en liten del av den.</p>
6586
6587 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6588 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6589 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6590 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6591 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6592 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6593
6594 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6595
6596 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6597 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6598 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6599 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6600 f.eks. AskiRaski.</p>
6601
6602 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6603 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6604 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6605
6606 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6607
6608 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6609 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6610 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6611 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6612 sluttbrukerprogrammer.</p>
6613
6614 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6615 osv.</p>
6616
6617 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6618 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6619 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6620
6621 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6622 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6623
6624 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6625 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6626 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6627 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6628 skvettbillig.</p>
6629
6630 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6631 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6632 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6633 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6634 Microsoft-løsning.</p>
6635
6636 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6637 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6638 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6639 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6640 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6641
6642 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6643 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6644 å gjøre det ;-)</p>
6645
6646       </div>
6647       <div class="tags">
6648
6649
6650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6651
6652
6653       </div>
6654     </div>
6655     <div class="padding"></div>
6656
6657     <div class="entry">
6658       <div class="title">
6659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6660       </div>
6661       <div class="date">
6662         24th March 2011
6663       </div>
6664       <div class="body">
6665         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6666 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6667 Jeg la inn to kommentarer på
6668 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6669 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6670
6671 <blockquote>
6672
6673 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6674 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6675 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6676 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6677 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6678
6679 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6680 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6681 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6682 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6683 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6684 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6685 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6686 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6687 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6688 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6689 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6690
6691 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6692 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6693 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6694 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6695 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6696 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6697 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6698 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6699 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6700 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6701 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6702 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6703 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6704
6705 </blockquote>
6706
6707 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6708 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6709 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6710 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6711 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6712 gjenbruk av offentlige data.</p>
6713
6714       </div>
6715       <div class="tags">
6716
6717
6718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6719
6720
6721       </div>
6722     </div>
6723     <div class="padding"></div>
6724
6725     <div class="entry">
6726       <div class="title">
6727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6728       </div>
6729       <div class="date">
6730          9th March 2011
6731       </div>
6732       <div class="body">
6733         <p>Etter mandagens lansering av
6734 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6735 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6736 saker er allerede løst, og responstiden til
6737 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6738 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6739 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6740
6741 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6742 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6743 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6744 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6745 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6746 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6747 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6748 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6749 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6750 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6751
6752 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6753 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6754 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6755 så vidt jeg kan se
6756 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6757 til dem!</p>
6758
6759 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6760 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6761 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6762 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6763 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6764 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6765 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6766 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6767 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6768 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6769
6770       </div>
6771       <div class="tags">
6772
6773
6774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6775
6776
6777       </div>
6778     </div>
6779     <div class="padding"></div>
6780
6781     <div class="entry">
6782       <div class="title">
6783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6784       </div>
6785       <div class="date">
6786          8th March 2011
6787       </div>
6788       <div class="body">
6789         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6790 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6791 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6792 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6793 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6794 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6795 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6796 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6797 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6798 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6799 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6800
6801 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6802 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6803 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6804 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6805 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6806 via FiksGatami så langt.</p>
6807
6808 <table>
6809 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6810 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6811 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6812 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6813 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6814 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6815 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6816 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6817 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6818 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6819 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6820 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6821 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6822 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6823 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6824 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6825 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6826 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6827 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6828 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6829 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6830 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6831 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6832 </table>
6833
6834 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6835 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6836 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6837 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6838
6839 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6840 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6841 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6842 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6843
6844 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6845 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6846 ses kanskje der?</p>
6847
6848       </div>
6849       <div class="tags">
6850
6851
6852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6853
6854
6855       </div>
6856     </div>
6857     <div class="padding"></div>
6858
6859     <div class="entry">
6860       <div class="title">
6861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6862       </div>
6863       <div class="date">
6864         27th February 2011
6865       </div>
6866       <div class="body">
6867         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6868 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6869 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6870 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6871
6872 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6873
6874 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6875 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6876 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6877 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6878
6879 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6880 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6881 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6882 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6883
6884 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6885 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6886
6887 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6888
6889 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6890 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6891 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6892 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6893 etc.</p>
6894
6895 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6896
6897 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6898 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6899 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6900 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6901 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6902 Skolelinux.</p>
6903
6904 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6905
6906 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6907 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6908 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6909 Linux.</p>
6910
6911 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6912 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6913 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6914 departement en jobb å gjøre.</p>
6915
6916 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6917
6918 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6919 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6920 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6921 og Joomla som hjemmeside.<p>
6922
6923 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6924 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6925
6926 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6927 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6928
6929 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6930 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6931 er en god strategi å bruke.</p>
6932
6933       </div>
6934       <div class="tags">
6935
6936
6937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6938
6939
6940       </div>
6941     </div>
6942     <div class="padding"></div>
6943
6944     <div class="entry">
6945       <div class="title">
6946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6947       </div>
6948       <div class="date">
6949         27th February 2011
6950       </div>
6951       <div class="body">
6952         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6953 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6954 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6955 med at ideen om
6956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6957 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6958 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6959 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6960 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6961 kategoriarbeidet.</p>
6962
6963 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6964 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6965 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6966 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6967 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6968 (at) nuug.no</a>.</p>
6969
6970 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6971 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6972 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6973 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6974 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6975
6976 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6977 med:</p>
6978
6979 <ul>
6980
6981   <li>Hull i veien</li>
6982   <li>Gater/Veier</li>
6983   <li>Fortau/gangstier</li>
6984   <li>Veinavn-skilt</li>
6985   <li>Sykkelvei</li>
6986   <li>Glatt vei</li>
6987   <li>Snøbrøyting</li>
6988   <li>Gatelys</li>
6989   <li>Dumpet skrot</li>
6990   <li>Forsøpling</li>
6991   <li>Parkering</li>
6992   <li>Grafitti/tagging</li>
6993   <li>Hundedritt</li>
6994   <li>Gaterydding</li>
6995   <li>Trafikkskilter</li>
6996   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6997   <li>Trær</li>
6998   <li>Trafikklys</li>
6999   <li>Park/landskap</li>
7000   <li>Ulovlige oppslag</li>
7001   <li>Buss- og togstopp</li>
7002   <li>Offentlige toalett</li>
7003   <li>Vannforsyning</li>
7004   <li>Tett avløpsrist</li>
7005   <li>Oljesøl</li>
7006   <li>Annet</li>
7007
7008 </ul>
7009
7010 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7011 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
7012 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7013 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7014 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
7015
7016
7017       </div>
7018       <div class="tags">
7019
7020
7021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7022
7023
7024       </div>
7025     </div>
7026     <div class="padding"></div>
7027
7028     <div class="entry">
7029       <div class="title">
7030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
7031       </div>
7032       <div class="date">
7033         22nd February 2011
7034       </div>
7035       <div class="body">
7036         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7037 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7038 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7039 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7040 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7041 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7042 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7043 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7044 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7045 hvor kommunegrensa går.</p>
7046
7047 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7048 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7049 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7050 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7051 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7052 stemmer.</p
7053
7054 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7055 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7056 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7057 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7058 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7059 informasjon til riktig kommune.<p>
7060
7061 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7062 og
7063 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7064 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7065 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7066 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7067 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7068 fortsettelsen.</p>
7069
7070       </div>
7071       <div class="tags">
7072
7073
7074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7075
7076
7077       </div>
7078     </div>
7079     <div class="padding"></div>
7080
7081     <div class="entry">
7082       <div class="title">
7083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7084       </div>
7085       <div class="date">
7086         16th February 2011
7087       </div>
7088       <div class="body">
7089         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7090 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7091 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7092 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7093
7094 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7095
7096 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7097 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7098 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7099 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7100 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7101 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7102 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7103 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7104 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7105 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7106
7107 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7108
7109 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7110 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7111 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7112 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7113
7114 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7115
7116 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7117 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7118 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7119 på.</p>
7120
7121 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7122 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7123 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7124 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7125 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7126 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7127 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7128 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7129 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7130 samhandling på tvers av grenser.</p>
7131
7132 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7133 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7134 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7135 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7136 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7137 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7138 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7139 som burde fokuseres mer på.</p>
7140
7141 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7142
7143 <p>De største ulempene er:</p>
7144
7145 <ul>
7146 <li>Mangel på kompetanse</li>
7147 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7148   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7149   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7150 </ul>
7151
7152 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7153 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7154 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7155 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7156 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7157 måte.</p>
7158
7159 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7160
7161 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7162 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7163 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7164 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7165
7166 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7167 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7168
7169 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7170 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7171 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7172 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7173
7174       </div>
7175       <div class="tags">
7176
7177
7178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7179
7180
7181       </div>
7182     </div>
7183     <div class="padding"></div>
7184
7185     <div class="entry">
7186       <div class="title">
7187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7188       </div>
7189       <div class="date">
7190         13th February 2011
7191       </div>
7192       <div class="body">
7193         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7194 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7195 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7196 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7197 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7198 testing.</p>
7199
7200 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7201 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7202 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7203 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7204 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7205 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7206 tittet også på
7207 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7208 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7209
7210 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7211 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7212 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7213 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7214 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7215
7216 <table>
7217 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7218 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7219 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7220 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7221 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7222 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7223 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7224 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7225 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7226 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7227 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7228 </table>
7229
7230 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7231 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7232 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7233 eller via post.</p>
7234
7235 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7236 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7237 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7238 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7239 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7240
7241       </div>
7242       <div class="tags">
7243
7244
7245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7246
7247
7248       </div>
7249     </div>
7250     <div class="padding"></div>
7251
7252     <div class="entry">
7253       <div class="title">
7254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7255       </div>
7256       <div class="date">
7257          7th February 2011
7258       </div>
7259       <div class="body">
7260         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7261 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7262 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7263 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7264 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7265 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7266 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7267 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7268 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7269 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7270 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7271 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7272 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7273 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7274
7275 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7276 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7277 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7278 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7279 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7280 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7281 for Oslogrensa.</p>
7282
7283 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7284 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7285 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7286 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7287 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7288 etc.</p>
7289
7290 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7291 kartet tilgjengelig fra
7292 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7293 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7294 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7295 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7296 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7297 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7298 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7299 gang.<p>
7300
7301 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7302 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7303 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7304 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7305 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7306 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7307 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7308
7309 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7310 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7311 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7312 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7313 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7314 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7315 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7316 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7317
7318 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7319 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7320 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7321 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7322 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7323 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7324 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7325 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7326 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7327 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7328 bedre. :)</p>
7329
7330 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7331 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7332 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7333 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7334 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7335 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7336 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7337 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7338 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7339 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7340 informasjon.</p>
7341
7342       </div>
7343       <div class="tags">
7344
7345
7346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7347
7348
7349       </div>
7350     </div>
7351     <div class="padding"></div>
7352
7353     <div class="entry">
7354       <div class="title">
7355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7356       </div>
7357       <div class="date">
7358         23rd January 2011
7359       </div>
7360       <div class="body">
7361         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7362 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7363 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7364 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7365
7366 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7367
7368 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7369 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7370 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7371 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7372 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7373 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7374 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7375 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7376
7377 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7378
7379 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7380 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7381
7382 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7383 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7384 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7385 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7386
7387 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7388
7389 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7390 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7391 elevene skal jobbe.</p>
7392
7393 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7394
7395 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7396 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7397 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7398 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7399 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7400 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7401 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7402 og det er synd.</p>
7403
7404 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7405
7406 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7407 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7408 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7409 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7410 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7411 av maskinvaren.</p>
7412
7413 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7414 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7415
7416 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7417 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7418 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7419 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7420 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7421
7422       </div>
7423       <div class="tags">
7424
7425
7426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7427
7428
7429       </div>
7430     </div>
7431     <div class="padding"></div>
7432
7433     <div class="entry">
7434       <div class="title">
7435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7436       </div>
7437       <div class="date">
7438         19th January 2011
7439       </div>
7440       <div class="body">
7441         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7442 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7443 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7444 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7445 Florø.</p>
7446
7447 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7448
7449 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7450 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7451 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7452 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7453 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7454 Universitetet i Oslo.</p>
7455
7456 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7457
7458 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7459 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7460 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7461 Skulelinux for alvor.</p>
7462
7463 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7464 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7465 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7466 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7467 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7468 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7469 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7470 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7471 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7472 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7473 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7474 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7475 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7476 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7477 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7478
7479 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7480 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7481 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7482
7483 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7484
7485 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7486
7487 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7488 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7489 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7490 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7491 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7492 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7493
7494 <ul>
7495
7496 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7497 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7498 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7499 og det er lett å utvide med fleire.
7500
7501 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7502 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7503 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7504 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7505 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7506 krav til kraftigare tenar heller.
7507
7508 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7509 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7510 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7511 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7512
7513 </ul>
7514
7515 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7516 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7517 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7518 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7519 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7520
7521 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7522
7523 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7524 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7525 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7526 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7527 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7528
7529 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7530
7531 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7532 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7533 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7534 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7535 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7536
7537 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7538 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7539
7540 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7541 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7542 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7543 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7544 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7545 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7546 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7547
7548 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7549 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7550 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7551 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7552 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7553 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7554 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7555 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7556 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7557 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7558 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7559 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7560 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7561 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7562 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7563 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7564 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7565
7566       </div>
7567       <div class="tags">
7568
7569
7570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7571
7572
7573       </div>
7574     </div>
7575     <div class="padding"></div>
7576
7577     <div class="entry">
7578       <div class="title">
7579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7580       </div>
7581       <div class="date">
7582         18th January 2011
7583       </div>
7584       <div class="body">
7585         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7586 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7587 med tittelen
7588 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7589 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7590 oppsummering:</p>
7591
7592 <blockquote>
7593 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7594 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7595 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7596 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7597 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7598 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7599 NFC. For example is
7600 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7601 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7602 access cards. Another example is
7603 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7604 passports</a> which uses a standard which is included in
7605 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7606 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7607 </blockquote>
7608
7609 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7610 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7611 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7612 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7613 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7614 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7615
7616       </div>
7617       <div class="tags">
7618
7619
7620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7621
7622
7623       </div>
7624     </div>
7625     <div class="padding"></div>
7626
7627     <div class="entry">
7628       <div class="title">
7629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7630       </div>
7631       <div class="date">
7632         16th January 2011
7633       </div>
7634       <div class="body">
7635         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7636 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7637 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7638 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7639
7640 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7641
7642 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7643 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7644 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7645 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7646 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7647 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7648 på skolen.</p>
7649
7650 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7651
7652 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7653 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7654 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7655 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7656 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7657 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7658
7659 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7660
7661 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7662 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7663 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7664 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7665 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7666 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7667 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7668 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7669 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7670 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7671 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7672 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7673
7674 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7675
7676 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7677 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7678 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7679 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7680 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7681 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7682 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7683 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7684 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7685 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7686 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7687 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7688
7689 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7690
7691 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7692 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7693 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7694 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7695 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7696 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7697 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7698 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7699 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7700 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7701 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7702 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7703
7704 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7705 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7706
7707 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7708 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7709 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7710 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7711 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7712 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7713 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7714 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7715 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7716 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7717 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7718 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7719 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7720 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7721 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7722 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7723
7724 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7725 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7726
7727       </div>
7728       <div class="tags">
7729
7730
7731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7732
7733
7734       </div>
7735     </div>
7736     <div class="padding"></div>
7737
7738     <div class="entry">
7739       <div class="title">
7740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7741       </div>
7742       <div class="date">
7743         16th January 2011
7744       </div>
7745       <div class="body">
7746         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7747 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7748 følge med på hvor de beveger seg.
7749 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7750 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7751 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7752 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7753 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7754 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7755 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7756 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7757 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7758 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7759
7760 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7761 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7762 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7763
7764 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7765 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7766 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7767 at Ruter sitt
7768 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7769 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7770 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7771 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7772 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7773 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7774 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7775 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7776 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7777 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7778
7779 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7780 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7781 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7782 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7783 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7784 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7785 avstand.</p>
7786
7787 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7788 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7789 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7790 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7791 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7792 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7793 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7794 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7795
7796       </div>
7797       <div class="tags">
7798
7799
7800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7801
7802
7803       </div>
7804     </div>
7805     <div class="padding"></div>
7806
7807     <div class="entry">
7808       <div class="title">
7809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7810       </div>
7811       <div class="date">
7812         12th January 2011
7813       </div>
7814       <div class="body">
7815         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7816 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7817 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7818 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7819 Han er styremedlem i
7820 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7821 FRISK</a>.</p>
7822
7823 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7824
7825 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7826 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7827 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7828 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7829 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7830 Joomla-installasjoner.</p>
7831
7832 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7833
7834 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7835 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7836
7837 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7838 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7839 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7840 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7841
7842 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7843 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7844 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7845 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7846 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7847 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7848 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7849 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7850 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7851 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7852 Kubuntu.</p>
7853
7854 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7855
7856 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7857 enn for andre systemer.</p>
7858
7859 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7860
7861 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7862 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7863 plasser.</p>
7864
7865 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7866 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7867
7868 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7869 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7870 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7871 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7872
7873 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7874
7875 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7876 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7877 servere.</p>
7878
7879       </div>
7880       <div class="tags">
7881
7882
7883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7884
7885
7886       </div>
7887     </div>
7888     <div class="padding"></div>
7889
7890     <div class="entry">
7891       <div class="title">
7892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7893       </div>
7894       <div class="date">
7895         11th January 2011
7896       </div>
7897       <div class="body">
7898         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7899 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7900 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7901 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7902 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
7903 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
7904 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
7905 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
7906
7907 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
7908 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
7909 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
7910 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
7911 ansvarlig.</p>
7912
7913 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
7914 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
7915 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
7916
7917 <p><blockquote><pre>
7918 Fra: Petter Reinholdtsen
7919 Sendt: 11. januar 2011 10:42
7920 Til: info (at) stortinget.no
7921 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7922
7923 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
7924 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
7925 Stortinget?
7926
7927 Vennlig hilsen,
7928 --
7929 Petter Reinholdtsen
7930 </pre></blockquote></p>
7931
7932 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
7933
7934 <p><blockquote><pre>
7935 From: Postmottak Informasjonshjornet
7936 To: Petter Reinholdtsen
7937 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7938 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
7939
7940 Hei.
7941 Takk for henvendelsen.
7942
7943 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
7944 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
7945 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
7946 funksjon.
7947 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
7948
7949 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
7950 har vært behandlet i Stortinget.
7951
7952 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
7953 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
7954 utskrift.
7955
7956 Med vennlig hilsen
7957 Elin B. Relander Tømte
7958 Stortingets Informasjonsseksjon
7959 tlf 23313596
7960
7961 www.stortinget.no
7962 www.tinget.no
7963 </pre></blockquote></p>
7964
7965 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
7966 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
7967 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
7968 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
7969 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
7970 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
7971
7972       </div>
7973       <div class="tags">
7974
7975
7976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7977
7978
7979       </div>
7980     </div>
7981     <div class="padding"></div>
7982
7983     <div class="entry">
7984       <div class="title">
7985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
7986       </div>
7987       <div class="date">
7988          9th January 2011
7989       </div>
7990       <div class="body">
7991         <p>Inspirert av
7992 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
7993 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
7994 lyst til å gjøre det samme med folk i
7995 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
7996 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
7997 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
7998 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
7999 til Skolelinux-prosjektet.</p>
8000
8001 <p>Først ut er nyvalgt leder i
8002 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
8003 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8004 alltid flere medlemmer, så
8005 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
8006 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
8007
8008 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8009
8010 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8011 for tiden bor Trondheim. -->
8012 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8013
8014 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8015 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
8016 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8017 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8018 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8019 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8020 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
8021 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8022 FRISK sin hjemmeside.</p>
8023
8024 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8025
8026 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8027 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8028 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8029 2003.</p>
8030
8031 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8032 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8033 det selv.</p>
8034
8035 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8036 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8037 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8038 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8039 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8040 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8041 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8042
8043 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8044
8045 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8046 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8047 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8048 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8049 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8050
8051 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8052
8053 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8054 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8055
8056 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8057
8058 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8059 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8060 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8061 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8062
8063 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8064 Thunderbird og Evolution til e-post,
8065
8066 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8067
8068 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8069 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8070 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8071 å bli hektet :)</p>
8072
8073       </div>
8074       <div class="tags">
8075
8076
8077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8078
8079
8080       </div>
8081     </div>
8082     <div class="padding"></div>
8083
8084     <div class="entry">
8085       <div class="title">
8086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8087       </div>
8088       <div class="date">
8089          9th January 2011
8090       </div>
8091       <div class="body">
8092         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8093 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8094 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8095 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8096 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8097 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8098 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8099
8100 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8101 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8102 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8103 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8104 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8105 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8106 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8107 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8108
8109 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8110 mer.</p>
8111
8112 <ul>
8113
8114 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8115   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8116   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8117   deg å gjøre det samme</li>
8118
8119 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8120   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8121   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8122   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8123   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8124   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8125
8126 <li>Stopp DLD har fått et
8127   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8128   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8129   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8130   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8131   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8132
8133 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8134   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8135   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8136   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8137   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8138   feil.</li>
8139
8140 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8141   grunnloven i Tyskland, og
8142   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8143   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8144   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8145   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8146   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8147   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8148
8149 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8150   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8151   liste</a> er tilgjengelig fra
8152   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8153   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8154
8155 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8156   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8157   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8158   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8159   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8160   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8161   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8162   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8163   datatilsynets sider</a>.
8164
8165 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8166   jeg at du tar en titt på
8167   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8168   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8169
8170 </ul>
8171
8172       </div>
8173       <div class="tags">
8174
8175
8176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8177
8178
8179       </div>
8180     </div>
8181     <div class="padding"></div>
8182
8183     <div class="entry">
8184       <div class="title">
8185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8186       </div>
8187       <div class="date">
8188          5th January 2011
8189       </div>
8190       <div class="body">
8191         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8192 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8193 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8194 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8195 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8196 kameraet tar opp. :)</p>
8197
8198 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8199 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8200 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8201 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8202 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8203 se hva det er som sendes ut.</p>
8204
8205 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8206
8207 <blockquote><pre>
8208 SupraLink
8209 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8210
8211 default channel [ ]
8212   identity code [ ]
8213
8214 VTQ Videotronik
8215 06268 Querfurt
8216 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8217 Made in Germany
8218
8219 AC 230V   [strekkode]
8220 max 10W   84230936
8221 </pre></blockquote>
8222
8223 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8224 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8225 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8226 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8227 kraftigere scanner. :)</p>
8228
8229       </div>
8230       <div class="tags">
8231
8232
8233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8234
8235
8236       </div>
8237     </div>
8238     <div class="padding"></div>
8239
8240     <div class="entry">
8241       <div class="title">
8242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8243       </div>
8244       <div class="date">
8245          4th January 2011
8246       </div>
8247       <div class="body">
8248         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8249 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8250 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8251 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8252 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8253 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8254
8255 <blockquote>
8256 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8257 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8258
8259 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8260 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8261 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8262 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8263
8264 <ul>
8265
8266 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8267 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8268 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8269 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8270 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8271 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8272 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8273 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8274 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8275 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8276 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8277 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8278 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8279 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8280
8281 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8282 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8283 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8284 som er mulig å fjernstyre.</li>
8285
8286 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8287 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8288 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8289
8290 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8291 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8292 om.</li>
8293
8294 </ul>
8295
8296 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8297 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8298 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8299 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8300 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8301 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8302 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8303
8304 <ul>
8305
8306 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8307 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8308 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8309
8310 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8311 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8312 dette.</li>
8313
8314 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8315 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8316 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8317 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8318
8319 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8320 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8321 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8322 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8323
8324 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8325
8326 </ul>
8327
8328 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8329 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8330 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8331 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8332 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8333 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8334
8335 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8336 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8337 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8338 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8339 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8340 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8341 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8342 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8343 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8344 tilsidesette. </p>
8345
8346 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8347 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8348 systematisk motarbeidet. </p>
8349
8350 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8351 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8352 her. </p>
8353
8354 <ul>
8355
8356 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8357 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8358 mulig.</li>
8359
8360 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8361 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8362 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8363 skolene.</li>
8364
8365 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8366 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8367 perioder.</li>
8368
8369 </ul>
8370
8371 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8372 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8373 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8374 rutine her nå. </p>
8375
8376 <ul>
8377
8378 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8379 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8380 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8381 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8382 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8383 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8384 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8385 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8386
8387 </ul>
8388
8389 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8390
8391 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8392 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8393 </blockquote>
8394
8395 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8396
8397 <blockquote>
8398 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8399 <br>av captain_obvious</p>
8400
8401 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8402 historien videre?</p>
8403
8404 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8405 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8406 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8407 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8408 </blockquote>
8409
8410 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8411
8412 <blockquote>
8413 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8414 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8415
8416 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8417 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8418 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8419 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8420 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8421 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8422 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8423 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8424
8425 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8426 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8427 det vil bare rote til igjen. </p>
8428
8429 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8430 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8431 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8432 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8433 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8434 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8435 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8436 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8437 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8438 utrolig hva som kommer fram. </p>
8439
8440 <ul>
8441
8442 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8443 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8444 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8445 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8446 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8447 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8448 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8449 bare en bonus. </li>
8450
8451 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8452 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8453 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8454 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8455 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8456 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8457 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8458 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8459 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8460 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8461 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8462 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8463 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8464 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8465 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8466 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8467 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8468 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8469 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8470 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8471 beste læremester. </li>
8472
8473 </ul>
8474
8475 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8476 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8477 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8478 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8479 ettertid.</p>
8480
8481 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8482 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8483 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8484 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8485 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8486 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8487 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8488 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8489 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8490 jeg da lære?"</p>
8491
8492 </blockquote>
8493
8494 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8495 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8496 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8497
8498       </div>
8499       <div class="tags">
8500
8501
8502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8503
8504
8505       </div>
8506     </div>
8507     <div class="padding"></div>
8508
8509     <div class="entry">
8510       <div class="title">
8511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8512       </div>
8513       <div class="date">
8514          2nd January 2011
8515       </div>
8516       <div class="body">
8517         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8518 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8519 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8520 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8521 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8523 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8524 totalt
8525 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8526 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8527 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8528 langt.</p>
8529
8530       </div>
8531       <div class="tags">
8532
8533
8534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8535
8536
8537       </div>
8538     </div>
8539     <div class="padding"></div>
8540
8541     <div class="entry">
8542       <div class="title">
8543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8544       </div>
8545       <div class="date">
8546         24th December 2010
8547       </div>
8548       <div class="body">
8549         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8550 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8551 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8552 i Norge som
8553 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8554 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8555 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8556 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8557 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8558
8559 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8560 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8561 legg inn ved å følge instruksene fra
8562 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8563 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8564 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8565
8566       </div>
8567       <div class="tags">
8568
8569
8570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8571
8572
8573       </div>
8574     </div>
8575     <div class="padding"></div>
8576
8577     <div class="entry">
8578       <div class="title">
8579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8580       </div>
8581       <div class="date">
8582         11th December 2010
8583       </div>
8584       <div class="body">
8585         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8586 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8587 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8588 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8589 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8590 med tittelen
8591 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8592 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8593 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8594 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8595 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8596 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8597 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8598 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8599 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8600 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8601 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8602 kan.</p>
8603
8604       </div>
8605       <div class="tags">
8606
8607
8608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8609
8610
8611       </div>
8612     </div>
8613     <div class="padding"></div>
8614
8615     <div class="entry">
8616       <div class="title">
8617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8618       </div>
8619       <div class="date">
8620          9th December 2010
8621       </div>
8622       <div class="body">
8623         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8624 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8625 følgende
8626 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8627 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8628 her.</p>
8629
8630 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8631 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8632 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8633 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8634 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8635
8636 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8637 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8638 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8639 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8640 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8641 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8642
8643 <ul>
8644 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8645 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8646 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8647 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8648 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8649 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8650 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8651 </ul>
8652
8653 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8654 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8655 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8656 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8657 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8658 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8659
8660 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8661 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8662
8663 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8664 hvis du har spørsmål om <acronym
8665 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8666 gjelde.</p>
8667
8668 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8669 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8670 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8671 den!</p>
8672 </blockquote></p>
8673
8674 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8675 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8676 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8677 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8678 får snart se om det stemmer.</p>
8679
8680       </div>
8681       <div class="tags">
8682
8683
8684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8685
8686
8687       </div>
8688     </div>
8689     <div class="padding"></div>
8690
8691     <div class="entry">
8692       <div class="title">
8693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8694       </div>
8695       <div class="date">
8696         23rd November 2010
8697       </div>
8698       <div class="body">
8699         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8700 <a
8701 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8702 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8703 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8704
8705 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8706 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8707 egne valg.</p>
8708
8709 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8710 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8711 med Computerworld Norge</A>:</p>
8712
8713 <p><blockquote>
8714 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8715 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8716 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8717 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8718 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8719 dette.
8720 </blockquote></p>
8721
8722 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8723 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8724 virtuell
8725 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8726 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8727 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8728
8729 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8730 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8731 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8732 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8733 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8734 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8735 lese alle de tre bøkene.</p>
8736
8737       </div>
8738       <div class="tags">
8739
8740
8741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8742
8743
8744       </div>
8745     </div>
8746     <div class="padding"></div>
8747
8748     <div class="entry">
8749       <div class="title">
8750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8751       </div>
8752       <div class="date">
8753         18th November 2010
8754       </div>
8755       <div class="body">
8756         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8758 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8759 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8760 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8761 nå ikke lenger er gyldig (se
8762 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8763 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8764 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8765 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8766 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8767 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8768
8769 <p>Det er dukket opp kamera på
8770 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8771 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8772 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8773 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8774 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8775 kamera finnes på websiden for kartet hos
8776 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8777
8778       </div>
8779       <div class="tags">
8780
8781
8782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8783
8784
8785       </div>
8786     </div>
8787     <div class="padding"></div>
8788
8789     <div class="entry">
8790       <div class="title">
8791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8792       </div>
8793       <div class="date">
8794         10th November 2010
8795       </div>
8796       <div class="body">
8797         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8798 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8799 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8800 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8801 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8802 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8803 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8804
8805 Selve teksten finner en på bloggen til
8806 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8807
8808 <p><blockquote>
8809 <p>Copying is not theft.
8810 <br>Stealing a thing leaves one less left
8811 <br>Copying it makes one thing more;
8812 <br>that's what copying's for.</p>
8813
8814 <p>Copying is not theft.
8815 <br>If I copy yours you have it too
8816 <br>One for me and one for you
8817 <br>That's what copies can do</p>
8818
8819 <p>If I steal your bicycle
8820 <br>you have to take the bus,
8821 <br>but if I just copy it
8822 <br>there's one for each of us!</p>
8823
8824 <p>Making more of a thing,
8825 <br>that is what we call "copying"
8826 <br>Sharing ideas with everyone
8827 <br>That's why copying
8828 <br>is
8829 <br>FUN!</p>
8830 </blockquote></p>
8831
8832 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8833 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8834
8835 <p><blockquote>
8836 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8837 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8838 <br>Kopier den og det er ting til.
8839 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8840
8841 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8842 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8843 <br>En for meg og en for deg.
8844 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8845
8846 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8847 <br>så må du ta bussen,
8848 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8849 <br>så får vi hver vår!</p>
8850
8851 <p>Lage mer av en ting,
8852 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8853 <br>Deler ideer med enhver
8854 <br>Det er derfor kopiering
8855 <br>er
8856 <br>MORSOMT!</p>
8857 </blockquote></p>
8858
8859 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8860 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8861 (at) nuug.no.</p>
8862
8863       </div>
8864       <div class="tags">
8865
8866
8867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8868
8869
8870       </div>
8871     </div>
8872     <div class="padding"></div>
8873
8874     <div class="entry">
8875       <div class="title">
8876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8877       </div>
8878       <div class="date">
8879          9th November 2010
8880       </div>
8881       <div class="body">
8882         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8883 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8884 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8885 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8886 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8887 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8888 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8889 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8890
8891 <p><blockquote>
8892 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8893 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8894 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8895 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8896
8897 <p>Hei.</p>
8898
8899 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8900 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8901 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8902
8903 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8904 søke på i &lt;URL:
8905 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
8906 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8907 &lt;URL:
8908 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
8909
8910 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8911 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
8912
8913 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8914 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8915 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8916 gjøre egne søk.</p>
8917
8918 <p>Vennlig hilsen,
8919 <br>--
8920 <br>Petter Reinholdtsen
8921 </blockquote></p>
8922
8923 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
8924
8925 <p><blockquote>
8926 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8927 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
8928 <br>To: Petter Reinholdtsen
8929 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8930
8931 <p>Viser til e-post av 2. november.
8932
8933 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8934 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8935 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8936 personopplysninger.</p>
8937
8938 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8939 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
8940
8941 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8942 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8943 finner her:
8944 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
8945
8946 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8947 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8948 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8949 opp.</p>
8950
8951 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
8952 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
8953 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
8954 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
8955 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
8956 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
8957
8958 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
8959 overvåke med kamera, se lenke:
8960 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
8961
8962 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
8963 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
8964 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
8965 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
8966 kameraet anmeldes til politiet.</p>
8967
8968 <p>Med vennlig hilsen</p>
8969
8970 <p>Maria Bakke
8971 <br>Juridisk veiledningstjeneste
8972 <br>Datatilsynet</p>
8973 </blockquote></p>
8974
8975 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
8976 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
8977 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
8978 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
8979 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
8980 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
8981 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
8982 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
8983 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
8984 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
8985 konsekvenser.</p>
8986
8987 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
8988 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
8989 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
8990 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
8991 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
8992 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
8993 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
8994
8995       </div>
8996       <div class="tags">
8997
8998
8999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9000
9001
9002       </div>
9003     </div>
9004     <div class="padding"></div>
9005
9006     <div class="entry">
9007       <div class="title">
9008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
9009       </div>
9010       <div class="date">
9011          1st November 2010
9012       </div>
9013       <div class="body">
9014         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9015 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9016 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9017 fribrukskart til sine tjenester:</p>
9018
9019 <p><ul>
9020
9021 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9022 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9023 XML feature extracts via
9024 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
9025 nedlastingssider</a>.</li>
9026
9027 <li>Geofabric tilbyr
9028 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
9029 XML</a>,
9030 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
9031 protobuf binærformat</a> og
9032 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
9033 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
9034
9035 <li>Frikart.no tilbyr
9036 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9037 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9038
9039 </ul></p>
9040
9041 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9042 dermed være noe for enhver smak.</p>
9043
9044       </div>
9045       <div class="tags">
9046
9047
9048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9049
9050
9051       </div>
9052     </div>
9053     <div class="padding"></div>
9054
9055     <div class="entry">
9056       <div class="title">
9057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9058       </div>
9059       <div class="date">
9060         30th October 2010
9061       </div>
9062       <div class="body">
9063         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9064 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9065 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9066 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9067 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9068 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9069
9070 <p><blockquote>
9071 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9072 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9073 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9074 nødvendige forkunnskapen."</p>
9075
9076 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9077 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9078 er å forlede leseren.</p>
9079
9080 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9081 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9082
9083 <p>Anbefaler forresten å lese
9084 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9085 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9086 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9087 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9088 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9089 opp under.</p>
9090 </blockquote></p>
9091
9092 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9093 NRKBeta:</p>
9094
9095 <p><blockquote>
9096 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9097 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9098 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9099 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9100 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9101
9102 <p>Hei Petter.
9103 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9104 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9105 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9106 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9107
9108 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9109 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9110 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9111
9112 <p>Med hilsen,
9113 <br>-anders</p>
9114
9115 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9116 </blockquote></p>
9117
9118 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9119 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9120 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9121 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9122 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9123
9124 <p><blockquote>
9125 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9126 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9127 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9128 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9129 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9130 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9131 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9132
9133 <p>[Anders Hofseth]
9134 <br>> Hei Petter.</p>
9135
9136 <p>Hei.</p>
9137
9138 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9139 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9140 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9141 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9142
9143 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9144 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9145
9146 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9147 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9148 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9149
9150 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9151 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9152 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9153 det.</p>
9154
9155 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9156 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9157 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9158
9159 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9160 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9161 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9162
9163 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9164 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9165 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9166 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9167 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9168 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9169 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9170
9171 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9172 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9173 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9174
9175 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9176 titt på
9177 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9178 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9179
9180 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9181 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9182 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9183 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9184 langt på overtid.</p>
9185
9186 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9187
9188 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9189 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9190 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9191 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9192 ryggraden på plass.</p>
9193
9194 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9195
9196 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9197 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9198 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9199 NRK1. :)</p>
9200
9201 <p>Vennlig hilsen,
9202 <br>--
9203 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9204
9205       </div>
9206       <div class="tags">
9207
9208
9209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9210
9211
9212       </div>
9213     </div>
9214     <div class="padding"></div>
9215
9216     <div class="entry">
9217       <div class="title">
9218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9219       </div>
9220       <div class="date">
9221         17th October 2010
9222       </div>
9223       <div class="body">
9224         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9225 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9226 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9227 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9228 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9229 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9230 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9231 leveranser.</p>
9232
9233 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9234 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9235 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9236 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9237 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9238 støtter.</p>
9239
9240 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9241 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9242 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9243 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9244 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9245 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9246 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9247 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9248 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9249 fungere:</p>
9250
9251 <p><blockquote>
9252 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9253 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9254 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9255 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9256 </blockquote></p>
9257
9258 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9259 VT100-spesifikasjonen.</p>
9260
9261 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9262 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9263
9264 <p><blockquote>
9265 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9266 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9267 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9268 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9269 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9270 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9271 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9272 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9273 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9274 Opera 9, etc.
9275 </blockquote></p>
9276
9277 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9278 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9279 nettlesere?</p>
9280
9281 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9282 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9283 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9284 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9285 i anbudsutlysninger?</p>
9286
9287 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9288 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9289 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9290 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9291 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9292
9293       </div>
9294       <div class="tags">
9295
9296
9297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9298
9299
9300       </div>
9301     </div>
9302     <div class="padding"></div>
9303
9304     <div class="entry">
9305       <div class="title">
9306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9307       </div>
9308       <div class="date">
9309         14th October 2010
9310       </div>
9311       <div class="body">
9312         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9313 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9314 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9315 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9316 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9317 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9318 så langt.</p>
9319
9320 <p><blockquote>
9321 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9322 <br>From: Petter Reinholdtsen
9323 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9324 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9325
9326 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9327 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9328 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9329 bruksvilkårene[2]:</p>
9330
9331 <p><blockquote>
9332   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9333   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9334   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9335 </blockquote></p>
9336
9337 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9338 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9339 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9340
9341 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9342 bil?</p>
9343
9344 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9345 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9346 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9347 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9348 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9349 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9350 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9351 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9352
9353 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9354 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9355 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9356
9357 <p>Vennlig hilsen,
9358 <br>--
9359 <br>Petter Reinholdtsen
9360 </blockquote></p>
9361
9362 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9363
9364 <p><blockquote>
9365 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9366 <br>From: Henok Tesfazghi
9367 <br>To: Petter Reinholdtsen
9368 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9369
9370 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9371
9372 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9373 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9374 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9375 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9376 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9377 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9378 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9379 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9380 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9381
9382 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9383 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9384 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9385 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9386 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9387
9388 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9389 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9390 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9391 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9392 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9393 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9394 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9395
9396 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9397 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9398 se lenke:
9399 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9400 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9401
9402
9403 <p>Vennlig hilsen
9404 <br>Henok Tesfazghi
9405 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9406 </blockquote></p>
9407
9408 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9409 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9410 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9411
9412       </div>
9413       <div class="tags">
9414
9415
9416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9417
9418
9419       </div>
9420     </div>
9421     <div class="padding"></div>
9422
9423     <div class="entry">
9424       <div class="title">
9425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9426       </div>
9427       <div class="date">
9428         14th October 2010
9429       </div>
9430       <div class="body">
9431         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9432 stemmer i debatten.</p>
9433
9434 <p><ul>
9435
9436 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9437   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9438   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9439   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9440
9441 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9442   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9443   oppdagelsen fra EFN.</li>
9444
9445 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9446   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9447   Dagbladet</li>
9448
9449 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9450   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9451
9452 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9453 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9454
9455 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9456   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9457   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9458   årene.</li>
9459
9460 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9461   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9462   Bjørn Remseth i EFN</li>
9463
9464 </ul></p>
9465
9466       </div>
9467       <div class="tags">
9468
9469
9470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9471
9472
9473       </div>
9474     </div>
9475     <div class="padding"></div>
9476
9477     <div class="entry">
9478       <div class="title">
9479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9480       </div>
9481       <div class="date">
9482          1st October 2010
9483       </div>
9484       <div class="body">
9485         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9486 talks</a> kringkastet på
9487 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9488 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9489 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9490 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9491 mine favoritter er
9492 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9493 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9494 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9495 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9496 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9497 undertekster.  Registrer deg på
9498 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9499 dag!</p>
9500
9501 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9502 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9503 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9504 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9505 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9506 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9507 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9508 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9509 ser i dag ut til å være
9510 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9511 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9512
9513       </div>
9514       <div class="tags">
9515
9516
9517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9518
9519
9520       </div>
9521     </div>
9522     <div class="padding"></div>
9523
9524     <div class="entry">
9525       <div class="title">
9526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9527       </div>
9528       <div class="date">
9529         23rd September 2010
9530       </div>
9531       <div class="body">
9532         <p>Jeg er med i
9533 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9534 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9535 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9536 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9537 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9538 lese.</p>
9539
9540 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9541 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9542 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9543 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9544 Bilkollektivet.
9545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9546 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9547 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9548 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9549 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9550 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9551 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9552 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9553 2010-08-26:</p>
9554
9555 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9556 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9557 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9558
9559 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9560 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9561 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9562 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9563 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9564
9565       </div>
9566       <div class="tags">
9567
9568
9569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9570
9571
9572       </div>
9573     </div>
9574     <div class="padding"></div>
9575
9576     <div class="entry">
9577       <div class="title">
9578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9579       </div>
9580       <div class="date">
9581         22nd September 2010
9582       </div>
9583       <div class="body">
9584         <p>For ca. et og et halvt år siden
9585 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9586 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9587 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9588 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9589 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9590 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9591 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9592
9593 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9594 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9595 automatisk over i
9596 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9597 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9598 OSM-dumpen for Norge.</p>
9599
9600       </div>
9601       <div class="tags">
9602
9603
9604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9605
9606
9607       </div>
9608     </div>
9609     <div class="padding"></div>
9610
9611     <div class="entry">
9612       <div class="title">
9613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9614       </div>
9615       <div class="date">
9616         15th September 2010
9617       </div>
9618       <div class="body">
9619         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9620 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9621 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9622 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9623 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9624 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9625 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9626
9627 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9628 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9629 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9630
9631 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9632 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9633 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9634 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9635 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9636 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9637 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9638 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9639
9640 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9641 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9642 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9643 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9644 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9645 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9646 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9647 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9648
9649       </div>
9650       <div class="tags">
9651
9652
9653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9654
9655
9656       </div>
9657     </div>
9658     <div class="padding"></div>
9659
9660     <div class="entry">
9661       <div class="title">
9662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9663       </div>
9664       <div class="date">
9665          7th September 2010
9666       </div>
9667       <div class="body">
9668         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9669 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9670 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9671 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9672 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9673 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9674 som er tilgjengelig på
9675 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9676 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9677 kan kjøpe for penger får til.</p>
9678
9679 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9680 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9681 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9682 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9683 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9684 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9685 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9686 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9687 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9688 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9689
9690       </div>
9691       <div class="tags">
9692
9693
9694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9695
9696
9697       </div>
9698     </div>
9699     <div class="padding"></div>
9700
9701     <div class="entry">
9702       <div class="title">
9703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9704       </div>
9705       <div class="date">
9706         31st August 2010
9707       </div>
9708       <div class="body">
9709         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9710 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9711 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9712 behandling</a> i Stortinget.
9713 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9714 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9715
9716 <p>Håper det får flertall.</p>
9717
9718       </div>
9719       <div class="tags">
9720
9721
9722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9723
9724
9725       </div>
9726     </div>
9727     <div class="padding"></div>
9728
9729     <div class="entry">
9730       <div class="title">
9731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9732       </div>
9733       <div class="date">
9734         28th August 2010
9735       </div>
9736       <div class="body">
9737         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9738 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9739 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9740 nettopp over en
9741 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9742 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9743 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9744 veldig sans for piloten omtalt i <a
9745 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9746 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9747 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9748 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9749 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9750 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9751 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9752 tiltakene.</p>
9753
9754 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9755 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9756 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9757 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9758 problemet.</p>
9759
9760 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9761 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9762 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9763 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9764 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9765 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9766
9767       </div>
9768       <div class="tags">
9769
9770
9771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9772
9773
9774       </div>
9775     </div>
9776     <div class="padding"></div>
9777
9778     <div class="entry">
9779       <div class="title">
9780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9781       </div>
9782       <div class="date">
9783         26th August 2010
9784       </div>
9785       <div class="body">
9786         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9787 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9788 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9789 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9790 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9791 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9792 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9793 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9794 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9795 Løsningen leveres av
9796 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9797 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9798 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9799 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9800 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9801 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9802 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9803 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9804 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9805
9806       </div>
9807       <div class="tags">
9808
9809
9810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9811
9812
9813       </div>
9814     </div>
9815     <div class="padding"></div>
9816
9817     <div class="entry">
9818       <div class="title">
9819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9820       </div>
9821       <div class="date">
9822         23rd August 2010
9823       </div>
9824       <div class="body">
9825         <p>I Norge pågår en prosess for å
9826 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9827 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9828 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9829 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9830 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9831 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9832 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9833 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9834 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9835 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9836 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9837 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9838 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9839
9840 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9841 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9842 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9843 etter land.  En
9844 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9845 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9846 der valgkomisjonen har valgt
9847 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9848 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9849 valgsystemet.</p>
9850
9851 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9852 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9853 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9854 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9855
9856 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9857 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9858 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9859 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9860 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9861 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9862 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9863
9864       </div>
9865       <div class="tags">
9866
9867
9868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9869
9870
9871       </div>
9872     </div>
9873     <div class="padding"></div>
9874
9875     <div class="entry">
9876       <div class="title">
9877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9878       </div>
9879       <div class="date">
9880         21st August 2010
9881       </div>
9882       <div class="body">
9883         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9884 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9885 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9886 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9887 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9888 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9889 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9890 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9891 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9892 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9893 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9894 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9895 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9896 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9897 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9898 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9899 utgangspunkt i den.</p>
9900
9901 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9902 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9903 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9904 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9905 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9906 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9907 klienten om til en tjener.</p>
9908
9909 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9910 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9911 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9912 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9913 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9914 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9915 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
9916
9917 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9918 samle notater og referanser på <a
9919 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
9920 der hvis du er nysgjerrig.</p>
9921
9922       </div>
9923       <div class="tags">
9924
9925
9926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9927
9928
9929       </div>
9930     </div>
9931     <div class="padding"></div>
9932
9933     <div class="entry">
9934       <div class="title">
9935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
9936       </div>
9937       <div class="date">
9938         18th August 2010
9939       </div>
9940       <div class="body">
9941         <p>Jeg kjøpte nettopp to
9942 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
9943 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9944 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9945 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9946 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9947 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9948 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9949 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
9950
9951 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9952 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9953 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9954 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9955 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9956 firmwaren. :)</p>
9957
9958 <ul>
9959 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
9960 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
9961 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
9962 </ul>
9963
9964       </div>
9965       <div class="tags">
9966
9967
9968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9969
9970
9971       </div>
9972     </div>
9973     <div class="padding"></div>
9974
9975     <div class="entry">
9976       <div class="title">
9977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
9978       </div>
9979       <div class="date">
9980         22nd July 2010
9981       </div>
9982       <div class="body">
9983         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9984 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9985 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9986 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9987 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9988 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9989 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
9990
9991 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9992 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9993 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9994 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9995 fornøyd.</p>
9996
9997 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9998 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9999 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
10000
10001 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10002 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10003 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10004 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10005 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
10006
10007       </div>
10008       <div class="tags">
10009
10010
10011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10012
10013
10014       </div>
10015     </div>
10016     <div class="padding"></div>
10017
10018     <div class="entry">
10019       <div class="title">
10020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
10021       </div>
10022       <div class="date">
10023          8th July 2010
10024       </div>
10025       <div class="body">
10026         <p>De siste dagene har Aftenposten
10027 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
10028 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
10029 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10030 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10031 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10032 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10033 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10034 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
10035 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10036 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10037 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10038 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10039 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10040 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10041 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10042 Office.</p>
10043
10044 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10045 offentlig myndighet?</p>
10046
10047       </div>
10048       <div class="tags">
10049
10050
10051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10052
10053
10054       </div>
10055     </div>
10056     <div class="padding"></div>
10057
10058     <div class="entry">
10059       <div class="title">
10060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10061       </div>
10062       <div class="date">
10063         16th June 2010
10064       </div>
10065       <div class="body">
10066         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10067 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10068 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10069 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10070 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10071 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10072 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10073 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10074 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10075 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10076 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10077
10078 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10079 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10080
10081 <blockquote>
10082 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10083
10084 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10085 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10086 hver enhet.</p>
10087
10088 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10089 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10090 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10091
10092 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10093 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10094 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10095 </blockquote>
10096
10097 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10098 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10099 håndheves strengt.</p>
10100
10101       </div>
10102       <div class="tags">
10103
10104
10105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10106
10107
10108       </div>
10109     </div>
10110     <div class="padding"></div>
10111
10112     <div class="entry">
10113       <div class="title">
10114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10115       </div>
10116       <div class="date">
10117         12th June 2010
10118       </div>
10119       <div class="body">
10120         <p>Veldig glad for å oppdage via
10121 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10122 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10123 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10124 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10125 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10126 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10127 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10128 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10129 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10130 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10131 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10132 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10133 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10134 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10135 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10136 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10137 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10138 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10139 anstrenge oss for å beholde.</p>
10140
10141       </div>
10142       <div class="tags">
10143
10144
10145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10146
10147
10148       </div>
10149     </div>
10150     <div class="padding"></div>
10151
10152     <div class="entry">
10153       <div class="title">
10154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10155       </div>
10156       <div class="date">
10157          9th June 2010
10158       </div>
10159       <div class="body">
10160         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10161 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10162 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10163 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10164 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10165 blygsel:</p>
10166
10167 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10168 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10169 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10170 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10171 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10172 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10173
10174 <p>En <a
10175 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10176 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10177 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10178 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10179 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10180 nettet sendte meg til
10181 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10182 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10183
10184 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10185 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10186 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10187 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10188 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10189
10190 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10191 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10192 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10193 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10194 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10195 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10196 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10197 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10198 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10199
10200 <blockquote>
10201 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10202 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10203 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10204 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10205 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10206 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10207 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10208 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10209
10210 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10211 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10212 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10213 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10214 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10215 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10216 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10217 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10218 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10219 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10220
10221 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10222 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10223 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10224 administrasjon av brukarar.</p>
10225
10226 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10227 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10228 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10229 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10230 arbeid.</p>
10231 </blockquote>
10232
10233 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10234 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10235 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10236 minner.</p>
10237
10238       </div>
10239       <div class="tags">
10240
10241
10242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10243
10244
10245       </div>
10246     </div>
10247     <div class="padding"></div>
10248
10249     <div class="entry">
10250       <div class="title">
10251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10252       </div>
10253       <div class="date">
10254          2nd June 2010
10255       </div>
10256       <div class="body">
10257         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10258 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10259 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10260 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10261
10262 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10263 effekt på området der?</p>
10264
10265       </div>
10266       <div class="tags">
10267
10268
10269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10270
10271
10272       </div>
10273     </div>
10274     <div class="padding"></div>
10275
10276     <div class="entry">
10277       <div class="title">
10278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10279       </div>
10280       <div class="date">
10281         21st May 2010
10282       </div>
10283       <div class="body">
10284         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10285 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10286 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10287 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10288
10289 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10290 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10291 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10292
10293 <pre>
10294 Flytoget Airport Express Train
10295
10296 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10297 Kategori         : Voksen
10298 Pris             : Nok 170,00
10299 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10300 Betaling         : Kontant
10301 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10302 Utstedt:         : 08.05.10
10303 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10304 Billetttype      : Enkeltbillett
10305
10306 102-1015-100508-48382-01-08
10307 </pre>
10308
10309 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10310 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10311 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10312 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10313 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10314 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10315
10316 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10317 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10318 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10319
10320 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10321
10322 <pre>
10323 Romnummer 727
10324 Hurtigruten
10325 Midnatsol
10326 Reinholdtsen
10327 Petter
10328 Bookingno: SAX69   0742193
10329 Harstad-Bergen
10330 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10331 Lugar fra Risøyhamn
10332 Kost: FRO=4
10333 </pre>
10334
10335 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10336 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10337 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10338
10339       </div>
10340       <div class="tags">
10341
10342
10343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10344
10345
10346       </div>
10347     </div>
10348     <div class="padding"></div>
10349
10350     <div class="entry">
10351       <div class="title">
10352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10353       </div>
10354       <div class="date">
10355          6th March 2010
10356       </div>
10357       <div class="body">
10358         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10359 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10360 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10361 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10362 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10363 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10364 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10365 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10366
10367 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10368
10369       </div>
10370       <div class="tags">
10371
10372
10373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10374
10375
10376       </div>
10377     </div>
10378     <div class="padding"></div>
10379
10380     <div class="entry">
10381       <div class="title">
10382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10383       </div>
10384       <div class="date">
10385          3rd March 2010
10386       </div>
10387       <div class="body">
10388         <p>Den norske bokbransjen har
10389 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10390 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10391 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10392 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10393 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10394 eller nei.
10395 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10396 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10397 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10398 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10399 gjerne gjøre for min del.</p>
10400
10401 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10402 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10403 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10404 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10405 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10406 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10407 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10408
10409 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10410 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10411 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10412 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10413 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10414 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10415 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10416 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10417 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10418 der</a> for å se hva de har.
10419
10420       </div>
10421       <div class="tags">
10422
10423
10424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10425
10426
10427       </div>
10428     </div>
10429     <div class="padding"></div>
10430
10431     <div class="entry">
10432       <div class="title">
10433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10434       </div>
10435       <div class="date">
10436         29th January 2010
10437       </div>
10438       <div class="body">
10439         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10440 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10441 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10442 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10443
10444 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10445 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10446 til artikkelen og
10447 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10448 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10449
10450 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10451 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10452 platforme.</blockquote></p>
10453
10454 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10455
10456       </div>
10457       <div class="tags">
10458
10459
10460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10461
10462
10463       </div>
10464     </div>
10465     <div class="padding"></div>
10466
10467     <div class="entry">
10468       <div class="title">
10469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10470       </div>
10471       <div class="date">
10472         30th December 2009
10473       </div>
10474       <div class="body">
10475         <p>Via Slashdot fant jeg en
10476 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10477 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10478 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10479 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10480 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10481
10482 <p>Oppdatering: Kom over
10483 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10484 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10485 på flyplassene.</p>
10486
10487       </div>
10488       <div class="tags">
10489
10490
10491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10492
10493
10494       </div>
10495     </div>
10496     <div class="padding"></div>
10497
10498     <div class="entry">
10499       <div class="title">
10500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10501       </div>
10502       <div class="date">
10503         17th December 2009
10504       </div>
10505       <div class="body">
10506         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10507 av en avgjørelse på årsmøtet i
10508 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10509 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10510 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10511 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10512 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10513 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10514 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10515 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10516 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10517 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10518 til å arrangere
10519 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10520 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10521 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10522 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10523 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10524 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10525 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10526 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10527 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10528 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10529 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10530 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10531 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10532 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10533 Resten er historie. :)</p>
10534
10535       </div>
10536       <div class="tags">
10537
10538
10539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10540
10541
10542       </div>
10543     </div>
10544     <div class="padding"></div>
10545
10546     <div class="entry">
10547       <div class="title">
10548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10549       </div>
10550       <div class="date">
10551          8th December 2009
10552       </div>
10553       <div class="body">
10554         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10555 TV.  Foredraget om
10556 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10557 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10558 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10559 teksting av video skulle gjøres.</p>
10560
10561 <p>NUUG har vært involvert i
10562 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10563 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10564 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10565
10566 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10567 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10568 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10569 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10570 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10571
10572       </div>
10573       <div class="tags">
10574
10575
10576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10577
10578
10579       </div>
10580     </div>
10581     <div class="padding"></div>
10582
10583     <div class="entry">
10584       <div class="title">
10585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10586       </div>
10587       <div class="date">
10588         12th November 2009
10589       </div>
10590       <div class="body">
10591         <p>Dagens
10592 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10593 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10594 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10595 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10596 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10597 interesse.</p>
10598
10599 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10600 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10601 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10602 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10603 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10604 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10605 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10606 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10607 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10608 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10609
10610 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10611 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10612 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10613 nok fortsette å bruke data fra
10614 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10615 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10616 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10617
10618 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10619 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10620 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10621 er ubrukelig til dette.</p>
10622
10623 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10624 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10625 nye i stedet</a>.</p>
10626
10627       </div>
10628       <div class="tags">
10629
10630
10631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10632
10633
10634       </div>
10635     </div>
10636     <div class="padding"></div>
10637
10638     <div class="entry">
10639       <div class="title">
10640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10641       </div>
10642       <div class="date">
10643          6th November 2009
10644       </div>
10645       <div class="body">
10646         <p>Det er svært gledelig å se at
10647 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10648 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10649 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10650 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10651 behandlet, som har
10652 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10653 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10654 Polen.</p>
10655
10656 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10657 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10658 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10659 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10660 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10661 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10662 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10663 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10664 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10665 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10666 publiserer, ikke noen andre.</p>
10667
10668 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10669 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10670
10671       </div>
10672       <div class="tags">
10673
10674
10675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10676
10677
10678       </div>
10679     </div>
10680     <div class="padding"></div>
10681
10682     <div class="entry">
10683       <div class="title">
10684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10685       </div>
10686       <div class="date">
10687          2nd November 2009
10688       </div>
10689       <div class="body">
10690         <p>Under helgens utviklersamling i
10691 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10692 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10693 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10694 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10695 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10696 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10697 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10698 hjertelig velkommen til
10699 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10700 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10701
10702 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10703 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10704 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10705 GNU.</blockquote>
10706
10707       </div>
10708       <div class="tags">
10709
10710
10711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10712
10713
10714       </div>
10715     </div>
10716     <div class="padding"></div>
10717
10718     <div class="entry">
10719       <div class="title">
10720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10721       </div>
10722       <div class="date">
10723         30th October 2009
10724       </div>
10725       <div class="body">
10726         <p>Min hovedbankforbindelse,
10727 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10728 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10729 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10730 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10731 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10732 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10733 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10734 BankID-avtalen.</p>
10735
10736 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10737 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10738 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10739 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10740 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10741 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10742 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10743 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10744 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10745 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10746 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10747 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10748 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10749
10750 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10751 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10752 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10753 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10754 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10755 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10756 passord.</p>
10757
10758
10759 <p>I postbankens
10760 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10761 for BankID</a> står følgende:</p>
10762
10763 <blockquote>
10764   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10765
10766   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10767   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10768   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10769   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10770   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10771   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10772   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10773 </blockquote>
10774
10775 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10776 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10777 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10778 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10779 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10780 for å få BankID.</p>
10781
10782 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10783 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10784 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10785 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10786 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10787 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10788
10789 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10790 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10791 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10792 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10793 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10794 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10795 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10796 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10797 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10798
10799 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10800 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10801 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10802 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10803 begrensing.</p>
10804
10805 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10806 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10807 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10808 nettbankkontroll over egne midler. :(
10809
10810 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
10811 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
10812 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10813 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
10814 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10815 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
10816 til BankID-modellen.</p>
10817
10818       </div>
10819       <div class="tags">
10820
10821
10822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10823
10824
10825       </div>
10826     </div>
10827     <div class="padding"></div>
10828
10829     <div class="entry">
10830       <div class="title">
10831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10832       </div>
10833       <div class="date">
10834         10th October 2009
10835       </div>
10836       <div class="body">
10837         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10838 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10839 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10840 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10841 resultatet fra den rettsaken.</p>
10842
10843 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10844 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10845 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10846 sensur".  Jeg tok en titt på
10847 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10848 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10849 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10850 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10851 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10852 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10853 korrekt sitert.</p>
10854
10855 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10856 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10857 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10858 musikkbransjenes egne tall?  De har
10859 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10860 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10861 bruk av musikk.</p>
10862
10863       </div>
10864       <div class="tags">
10865
10866
10867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10868
10869
10870       </div>
10871     </div>
10872     <div class="padding"></div>
10873
10874     <div class="entry">
10875       <div class="title">
10876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10877       </div>
10878       <div class="date">
10879         23rd September 2009
10880       </div>
10881       <div class="body">
10882         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10883 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10884 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10885 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10886 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10887 en
10888 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10889 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10890 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10891 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10892 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10893 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10894 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10895 papirbøker.</p>
10896
10897 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10898 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10899 DRM må anses som et kjøp.</p>
10900
10901       </div>
10902       <div class="tags">
10903
10904
10905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10906
10907
10908       </div>
10909     </div>
10910     <div class="padding"></div>
10911
10912     <div class="entry">
10913       <div class="title">
10914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
10915       </div>
10916       <div class="date">
10917         23rd August 2009
10918       </div>
10919       <div class="body">
10920         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10921 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10922 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10923 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10924 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
10925
10926 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10927 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10928 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10929 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
10930
10931 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10932 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10933 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10934 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10935 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10936 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10937 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10938 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
10939
10940 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10941 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10942 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10943 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10944 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10945 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10946 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10947 ikke har sjøkart i båten.</p>
10948
10949 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10950 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10951 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10952 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10953 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10954 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10955 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
10956
10957 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10958 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10959 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10960 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
10961 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
10962
10963 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
10964 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10965 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
10966
10967 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10968 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10969 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
10970 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10971 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10972 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
10973
10974       </div>
10975       <div class="tags">
10976
10977
10978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10979
10980
10981       </div>
10982     </div>
10983     <div class="padding"></div>
10984
10985     <div class="entry">
10986       <div class="title">
10987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
10988       </div>
10989       <div class="date">
10990          9th July 2009
10991       </div>
10992       <div class="body">
10993         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10994 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10995 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10996 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
10997 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
10998 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
10999 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
11000 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11001 UTKAST</a>".</p>
11002
11003 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11004 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11005 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11006 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11007 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11008 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11009 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11010 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11011 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11012 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
11013
11014       </div>
11015       <div class="tags">
11016
11017
11018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11019
11020
11021       </div>
11022     </div>
11023     <div class="padding"></div>
11024
11025     <div class="entry">
11026       <div class="title">
11027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
11028       </div>
11029       <div class="date">
11030          6th July 2009
11031       </div>
11032       <div class="body">
11033         <p>Jeg ble glad da regjeringen
11034 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
11035 versjon 2 av
11036 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
11037 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
11038 faktisk var vedtatt etter
11039 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
11040 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11041 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11042 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11043 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11044 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11045 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11046 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11047 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11048 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11049 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11050 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11051 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11052 lyden.</p>
11053
11054 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11055 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11056 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11057 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11058 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11059 mot dette i
11060 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11061 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11062
11063 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11064 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11065 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11066 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11067
11068       </div>
11069       <div class="tags">
11070
11071
11072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11073
11074
11075       </div>
11076     </div>
11077     <div class="padding"></div>
11078
11079     <div class="entry">
11080       <div class="title">
11081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11082       </div>
11083       <div class="date">
11084         26th June 2009
11085       </div>
11086       <div class="body">
11087         <p>I
11088 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11089 sin høringsuttalelse</a> til
11090 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11091 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11092 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11093
11094 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11095   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11096   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11097   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11098   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11099   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11100   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11101   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11102   standarder."</blockquote></p>
11103
11104 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11105 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11106 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11107 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11108 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11109 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11110 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11111
11112 under standardisering via IETF, med
11113 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11114 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11115 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11116 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11117 jeg ikke finner tegn til at <a
11118 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11119 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11120 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11121 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11122 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11123 til FLAC.</p>
11124
11125 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11126 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11127 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11128
11129       </div>
11130       <div class="tags">
11131
11132
11133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11134
11135
11136       </div>
11137     </div>
11138     <div class="padding"></div>
11139
11140     <div class="entry">
11141       <div class="title">
11142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11143       </div>
11144       <div class="date">
11145         17th June 2009
11146       </div>
11147       <div class="body">
11148         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11149 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11150 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11151 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11152 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11153 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11154 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11155 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11156 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11157 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11158 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11159 stemmene har vært oppbevart.</p>
11160
11161 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11162 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11163 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11164 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11165 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11166 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11167 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11168 innført.</p>
11169
11170 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11171 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11172 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11173 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11174 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11175 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11176 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11177
11178       </div>
11179       <div class="tags">
11180
11181
11182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11183
11184
11185       </div>
11186     </div>
11187     <div class="padding"></div>
11188
11189     <div class="entry">
11190       <div class="title">
11191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11192       </div>
11193       <div class="date">
11194         19th May 2009
11195       </div>
11196       <div class="body">
11197         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11198 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11199 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11200 uttalelsene som er kommet inn til
11201 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11202 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11203 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11204 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11205 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11206 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11207 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11208 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11209 bidrar positivt.</p>
11210
11211       </div>
11212       <div class="tags">
11213
11214
11215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11216
11217
11218       </div>
11219     </div>
11220     <div class="padding"></div>
11221
11222     <div class="entry">
11223       <div class="title">
11224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11225       </div>
11226       <div class="date">
11227         17th May 2009
11228       </div>
11229       <div class="body">
11230         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11231 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11232 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11233 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11234 dager siden kom
11235 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11236 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11237 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11238 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11239 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11240
11241 <blockquote>
11242 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11243 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11244 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11245 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11246 </blockquote>
11247
11248 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11249 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11250 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11251 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11252 Copyright Treaty Work?</a></p>
11253
11254 <p>Fant lenkene via <a
11255 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11256 på Slashdot</a>.</p>
11257
11258       </div>
11259       <div class="tags">
11260
11261
11262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11263
11264
11265       </div>
11266     </div>
11267     <div class="padding"></div>
11268
11269     <div class="entry">
11270       <div class="title">
11271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11272       </div>
11273       <div class="date">
11274         16th May 2009
11275       </div>
11276       <div class="body">
11277         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11278 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11279 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11280 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11281 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11282 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11283 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11284 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11285 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11286 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11287 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11288 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11289 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11290 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11291
11292 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11293 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11294 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11295 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11296 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11297 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11298 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11299 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11300 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11301 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11302 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11303 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11304 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11305 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11306
11307 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11308 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11309 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11310 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11311 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11312
11313 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11314 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11315 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11316 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11317 ham.</p>
11318
11319 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11320 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11321 titt.</p>
11322
11323       </div>
11324       <div class="tags">
11325
11326
11327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11328
11329
11330       </div>
11331     </div>
11332     <div class="padding"></div>
11333
11334     <div class="entry">
11335       <div class="title">
11336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11337       </div>
11338       <div class="date">
11339         16th May 2009
11340       </div>
11341       <div class="body">
11342         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11343 og
11344 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11345 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11346 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11347 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11348 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11349 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11350 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11351 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11352 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11353 Osloområdet.</p>
11354
11355       </div>
11356       <div class="tags">
11357
11358
11359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11360
11361
11362       </div>
11363     </div>
11364     <div class="padding"></div>
11365
11366     <div class="entry">
11367       <div class="title">
11368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11369       </div>
11370       <div class="date">
11371         10th May 2009
11372       </div>
11373       <div class="body">
11374         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11375 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11376 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11377 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11378 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11379 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11380 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11381 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11382 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11383 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11384 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11385 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11386 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11387 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11388 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11389
11390 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11391 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11392 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11393 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11394 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11395 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11396 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11397 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11398 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11399 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11400 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11401 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11402 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11403 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11404 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11405 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11406 massemarkedet.</p>
11407
11408       </div>
11409       <div class="tags">
11410
11411
11412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11413
11414
11415       </div>
11416     </div>
11417     <div class="padding"></div>
11418
11419     <div class="entry">
11420       <div class="title">
11421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11422       </div>
11423       <div class="date">
11424          9th May 2009
11425       </div>
11426       <div class="body">
11427         <ul>
11428
11429 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11430 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11431 offentligheten.</li>
11432
11433 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11434 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11435
11436 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11437 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11438 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11439
11440 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11441 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11442 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11443
11444 </ul>
11445
11446       </div>
11447       <div class="tags">
11448
11449
11450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11451
11452
11453       </div>
11454     </div>
11455     <div class="padding"></div>
11456
11457     <div class="entry">
11458       <div class="title">
11459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11460       </div>
11461       <div class="date">
11462          7th May 2009
11463       </div>
11464       <div class="body">
11465         <p>Kom over
11466 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11467 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11468 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11469 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11470 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11471 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11472 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11473
11474       </div>
11475       <div class="tags">
11476
11477
11478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11479
11480
11481       </div>
11482     </div>
11483     <div class="padding"></div>
11484
11485     <div class="entry">
11486       <div class="title">
11487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11488       </div>
11489       <div class="date">
11490          2nd May 2009
11491       </div>
11492       <div class="body">
11493         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11494 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11495 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11496 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11497 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11498 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11499 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11500 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11501 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11502 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11503 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11504 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11505 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11506 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11507 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11508 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11509 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11510 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11511 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11512 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11513
11514 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11515 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11516 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11517 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11518 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11519 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11520 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11521 betydelige.</p>
11522
11523       </div>
11524       <div class="tags">
11525
11526
11527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11528
11529
11530       </div>
11531     </div>
11532     <div class="padding"></div>
11533
11534     <div class="entry">
11535       <div class="title">
11536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11537       </div>
11538       <div class="date">
11539         26th April 2009
11540       </div>
11541       <div class="body">
11542         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11543 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11544 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11545 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11546 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11547 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11548 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11549 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11550 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11551 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11552 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11553 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11554 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11555 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11556 I dag er den 70 år.</p>
11557
11558 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11559 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11560 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11561
11562       </div>
11563       <div class="tags">
11564
11565
11566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11567
11568
11569       </div>
11570     </div>
11571     <div class="padding"></div>
11572
11573     <div class="entry">
11574       <div class="title">
11575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11576       </div>
11577       <div class="date">
11578         24th April 2009
11579       </div>
11580       <div class="body">
11581         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11582 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11583 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11584 ting fra noen år tilbake.</p>
11585
11586 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11587 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11588 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11589 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11590 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11591 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11592 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11593 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11594 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11595 Norge AS</a> og
11596 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11597 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11598
11599 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11600 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11601 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11602 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11603 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11604 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11605 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11606
11607       </div>
11608       <div class="tags">
11609
11610
11611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11612
11613
11614       </div>
11615     </div>
11616     <div class="padding"></div>
11617
11618     <div class="entry">
11619       <div class="title">
11620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11621       </div>
11622       <div class="date">
11623         23rd April 2009
11624       </div>
11625       <div class="body">
11626         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11627 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11628 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11629 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11630 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11631 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11632
11633 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11634 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11635 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11636 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11637 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11638 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11639 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11640 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11641 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11642 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11643 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11644 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11645 som kunde.</p>
11646
11647 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11648 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11649 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11650 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11651 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11652 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11653 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11654
11655       </div>
11656       <div class="tags">
11657
11658
11659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11660
11661
11662       </div>
11663     </div>
11664     <div class="padding"></div>
11665
11666     <div class="entry">
11667       <div class="title">
11668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11669       </div>
11670       <div class="date">
11671         23rd April 2009
11672       </div>
11673       <div class="body">
11674         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11675 melder</a> at
11676 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11677 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11678 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11679 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11680 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11681 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11682 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11683 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11684 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11685 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11686 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11687 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11688 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11689 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11690
11691 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11692 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11693 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11694 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11695
11696 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11697 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11698 fortløpende.</p>
11699
11700
11701       </div>
11702       <div class="tags">
11703
11704
11705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11706
11707
11708       </div>
11709     </div>
11710     <div class="padding"></div>
11711
11712     <div class="entry">
11713       <div class="title">
11714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11715       </div>
11716       <div class="date">
11717         21st April 2009
11718       </div>
11719       <div class="body">
11720         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11721 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11722 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11723 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11724 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11725 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11726 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11727 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11728 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11729 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11730 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11731 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11732 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11733 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11734 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11735 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11736
11737       </div>
11738       <div class="tags">
11739
11740
11741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11742
11743
11744       </div>
11745     </div>
11746     <div class="padding"></div>
11747
11748     <div class="entry">
11749       <div class="title">
11750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11751       </div>
11752       <div class="date">
11753         17th April 2009
11754       </div>
11755       <div class="body">
11756         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11757 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11758 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11759 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11760 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11761 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11762 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11763 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11764 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11765 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11766 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11767 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11768 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11769 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11770 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11771 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11772
11773       </div>
11774       <div class="tags">
11775
11776
11777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11778
11779
11780       </div>
11781     </div>
11782     <div class="padding"></div>
11783
11784     <div class="entry">
11785       <div class="title">
11786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11787       </div>
11788       <div class="date">
11789         12th April 2009
11790       </div>
11791       <div class="body">
11792         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11793 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11794 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11795 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11796 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11797 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11798 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11799 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11800 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11801 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11802 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11803
11804 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11805 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11806 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11807 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11808 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11809 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11810 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11811 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11812
11813 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11814 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11815 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11816 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11817 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11818 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11819 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11820 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11821 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11822 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11823 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11824 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11825 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11826 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11827 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11828 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11829 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11830 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11831 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11832 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11833 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11834 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11835 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11836 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11837 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11838 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11839 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11840 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11841 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11842 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11843 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11844 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11845
11846       </div>
11847       <div class="tags">
11848
11849
11850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11851
11852
11853       </div>
11854     </div>
11855     <div class="padding"></div>
11856
11857     <div class="entry">
11858       <div class="title">
11859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11860       </div>
11861       <div class="date">
11862         10th April 2009
11863       </div>
11864       <div class="body">
11865         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11866 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11867 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11868 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11869 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11870 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11871 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11872 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11873 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11874
11875 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11876 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11877 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11878 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11879 rettet mot seg.</p>
11880
11881       </div>
11882       <div class="tags">
11883
11884
11885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11886
11887
11888       </div>
11889     </div>
11890     <div class="padding"></div>
11891
11892     <div class="entry">
11893       <div class="title">
11894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11895       </div>
11896       <div class="date">
11897         28th March 2009
11898       </div>
11899       <div class="body">
11900         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11901 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11902 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11903 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11904 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11905 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11906 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11907 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11908 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11909 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11910 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11911 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11912 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11913 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11914 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11915 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11916 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11917 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11918 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11919 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11920 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11921 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11922 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11923 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11924 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11925 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
11926
11927 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11928 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11929 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11930 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11931 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11932 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11933 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11934 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11935 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11936 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11937 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11938 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11939 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11940 unngå dette dumme.</p>
11941
11942 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11943 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11944 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11945 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11946 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11947 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11948 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11949 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
11950
11951 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11952 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11953 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11954 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11955 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11956 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11957 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11958 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11959 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11960 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11961 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11962 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11963 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11964 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11965 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11966 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11967 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11968 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11969 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11970 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11971 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11972 den måten.</p>
11973
11974 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11975 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11976 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11977 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11978 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11979 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11980 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11981 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11982 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11983 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11984 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
11985 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
11986 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
11987 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
11988
11989 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11990 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11991 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11992 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11993 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11994 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11995 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11996 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11997 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
11998
11999       </div>
12000       <div class="tags">
12001
12002
12003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12004
12005
12006       </div>
12007     </div>
12008     <div class="padding"></div>
12009
12010     <div class="entry">
12011       <div class="title">
12012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
12013       </div>
12014       <div class="date">
12015         27th March 2009
12016       </div>
12017       <div class="body">
12018         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12019 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12020 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12021 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12022 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12023 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
12024 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12025 antagelsene som legges til grunn.</p>
12026
12027 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12028 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12029 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12030 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12031 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12032 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12033 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
12034 middelalderen.</p>
12035
12036 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12037 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12038 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12039 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12040 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12041 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12042 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12043 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12044 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12045 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12046 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12047 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12048 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12049 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12050 dag.</p>
12051
12052 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12053 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12054 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12055 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12056 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12057 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12058 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12059 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12060 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12061 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12062 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12063 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12064 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12065 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12066 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12067 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12068 og matematikk.</p>
12069
12070 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12071 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12072 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12073 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12074 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12075 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12076 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12077 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12078 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12079 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12080 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12081 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12082 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12083 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12084 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12085 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12086
12087       </div>
12088       <div class="tags">
12089
12090
12091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12092
12093
12094       </div>
12095     </div>
12096     <div class="padding"></div>
12097
12098     <div class="entry">
12099       <div class="title">
12100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12101       </div>
12102       <div class="date">
12103         19th March 2009
12104       </div>
12105       <div class="body">
12106         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12107 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12108 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12109 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12110 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12111 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12112 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12113 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12114 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12115 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12116 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12117 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12118 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12119 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12120 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12121 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12122 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12123 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12124 må strammes skikkelig til før første
12125 utskrift.</p>
12126
12127 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12128 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12129 limingen, som
12130 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12131 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12132 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12133 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12134 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12135 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12136 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12137
12138       </div>
12139       <div class="tags">
12140
12141
12142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12143
12144
12145       </div>
12146     </div>
12147     <div class="padding"></div>
12148
12149     <div class="entry">
12150       <div class="title">
12151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12152       </div>
12153       <div class="date">
12154         15th March 2009
12155       </div>
12156       <div class="body">
12157         <p>Jeg kom over bloggposten
12158 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12159 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12160 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12161 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12162 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12163
12164       </div>
12165       <div class="tags">
12166
12167
12168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12169
12170
12171       </div>
12172     </div>
12173     <div class="padding"></div>
12174
12175     <div class="entry">
12176       <div class="title">
12177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12178       </div>
12179       <div class="date">
12180         13th March 2009
12181       </div>
12182       <div class="body">
12183         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12184 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12185 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12186
12187 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12188 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12189 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12190 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12191 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12192 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12193 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12194 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12195 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12196 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12197 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12198 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12199 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12200 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12201
12202 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12203 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12204 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12205 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12206 publisert offentlig på web.</p>
12207
12208       </div>
12209       <div class="tags">
12210
12211
12212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12213
12214
12215       </div>
12216     </div>
12217     <div class="padding"></div>
12218
12219     <div class="entry">
12220       <div class="title">
12221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12222       </div>
12223       <div class="date">
12224         12th March 2009
12225       </div>
12226       <div class="body">
12227         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12228 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12229 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12230 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12231 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12232 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12233 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12234 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12235 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12236 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12237 delen jeg mangler på denne.</p>
12238
12239 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12240 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12241 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12242 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12243 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12244 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12245 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12246 beskrevet på
12247 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12248 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12249 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12250 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12251 vha. et Google-søk
12252 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12253 meg</A> om at en nedgradering
12254 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12255 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12256 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12257 reprap-en kvikner til.</p>
12258
12259       </div>
12260       <div class="tags">
12261
12262
12263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12264
12265
12266       </div>
12267     </div>
12268     <div class="padding"></div>
12269
12270     <div class="entry">
12271       <div class="title">
12272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12273       </div>
12274       <div class="date">
12275         11th March 2009
12276       </div>
12277       <div class="body">
12278         <p>I går
12279 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12280 NUUGs videogruppe
12281 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12282 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12283 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12284 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12285 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12286 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12287 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12288 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12289 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12290
12291 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12292 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12293 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12294 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12295 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12296 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12297
12298 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12299 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12300 religiøst sludder, fra
12301 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12302 i jerusalem</a> via
12303 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12304 vinklede nyheter</a> til
12305 <a
12306 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12307 retorikk</a>, men også fine
12308 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12309 om redningsselskapet</a> og
12310 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12311 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12312 er
12313
12314 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12315 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12316 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12317
12318       </div>
12319       <div class="tags">
12320
12321
12322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12323
12324
12325       </div>
12326     </div>
12327     <div class="padding"></div>
12328
12329     <div class="entry">
12330       <div class="title">
12331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12332       </div>
12333       <div class="date">
12334          6th March 2009
12335       </div>
12336       <div class="body">
12337         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12338 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12339 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12340 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12341 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12342 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12343 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12344 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12345 i denne sammenhengen.</p>
12346
12347       </div>
12348       <div class="tags">
12349
12350
12351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12352
12353
12354       </div>
12355     </div>
12356     <div class="padding"></div>
12357
12358     <div class="entry">
12359       <div class="title">
12360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12361       </div>
12362       <div class="date">
12363          5th March 2009
12364       </div>
12365       <div class="body">
12366         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12367 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12368 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12369 å dømme blir det disse 9:</p>
12370
12371 <ul>
12372
12373 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12374   Jon "maddog" Hall</li>
12375 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12376 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12377   technology used" med Andy Allan </li>
12378 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12379 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12380 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12381 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12382   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12383   JavaBin-miljøet</li>
12384 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12385 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12386   Trachtenberg</li>
12387
12388 </ul>
12389
12390 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12391 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12392 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12393 stort.</p>
12394
12395       </div>
12396       <div class="tags">
12397
12398
12399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12400
12401
12402       </div>
12403     </div>
12404     <div class="padding"></div>
12405
12406     <div class="entry">
12407       <div class="title">
12408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12409       </div>
12410       <div class="date">
12411         15th February 2009
12412       </div>
12413       <div class="body">
12414         <p>I regi av
12415 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12416 startet på
12417 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12418 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12419 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12420 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12421 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12422 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12423 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12424 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12425 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12426 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12427 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12428 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12429 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12430 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12431 automatisk over i spesialkartet.</p>
12432
12433       </div>
12434       <div class="tags">
12435
12436
12437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12438
12439
12440       </div>
12441     </div>
12442     <div class="padding"></div>
12443
12444     <div class="entry">
12445       <div class="title">
12446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12447       </div>
12448       <div class="date">
12449         15th February 2009
12450       </div>
12451       <div class="body">
12452         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12453 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12454 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12455 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12456 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12457 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12458 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12459 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12460 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12461 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12462 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12463 <tt>insserv</tt>.</p>
12464
12465       </div>
12466       <div class="tags">
12467
12468
12469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12470
12471
12472       </div>
12473     </div>
12474     <div class="padding"></div>
12475
12476     <div class="entry">
12477       <div class="title">
12478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12479       </div>
12480       <div class="date">
12481         11th February 2009
12482       </div>
12483       <div class="body">
12484         <p>Jeg ble glad for å se under
12485 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12486 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12487 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12488 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12489 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12490 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12491 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12492 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12493 webserver og komprimert.</p>
12494
12495       </div>
12496       <div class="tags">
12497
12498
12499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12500
12501
12502       </div>
12503     </div>
12504     <div class="padding"></div>
12505
12506     <div class="entry">
12507       <div class="title">
12508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12509       </div>
12510       <div class="date">
12511          3rd February 2009
12512       </div>
12513       <div class="body">
12514         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12515 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12516 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12517 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12518 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12519 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12520 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12521 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12522
12523 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12524 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12525 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12526 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12527 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12528 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12529
12530 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12531 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12532 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12533
12534 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12535 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12536 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12537 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12538 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12539
12540 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12541 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12542 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12543 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12544 arbeidet.</p>
12545
12546       </div>
12547       <div class="tags">
12548
12549
12550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12551
12552
12553       </div>
12554     </div>
12555     <div class="padding"></div>
12556
12557     <div class="entry">
12558       <div class="title">
12559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12560       </div>
12561       <div class="date">
12562          1st February 2009
12563       </div>
12564       <div class="body">
12565         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12566 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12567 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12568 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12569 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12570 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12571 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12572 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12573 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12574 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12575 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12576 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12577 nå får vi se om noen er enig.</p>
12578
12579       </div>
12580       <div class="tags">
12581
12582
12583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12584
12585
12586       </div>
12587     </div>
12588     <div class="padding"></div>
12589
12590     <div class="entry">
12591       <div class="title">
12592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12593       </div>
12594       <div class="date">
12595          1st February 2009
12596       </div>
12597       <div class="body">
12598         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12599 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12600 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12601 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12602 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12603 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12604 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12605 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12606
12607 <p>I dag kom jeg over
12608 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12609 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12610 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12611 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12612 forteller videre at noen jobber med å skrive
12613 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12614 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12615 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12616 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12617 forretningshemmeligheter framover.</p>
12618
12619       </div>
12620       <div class="tags">
12621
12622
12623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12624
12625
12626       </div>
12627     </div>
12628     <div class="padding"></div>
12629
12630     <div class="entry">
12631       <div class="title">
12632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12633       </div>
12634       <div class="date">
12635         31st January 2009
12636       </div>
12637       <div class="body">
12638         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12639 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12640 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12641 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12642 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12643 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12644 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12645
12646 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12647 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12648 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12649 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12650 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12651 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12652
12653 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12654 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12655 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12656 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12657 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12658 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12659 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12660 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12661
12662 <blockquote>
12663 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12664
12665 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12666 som følger:</p>
12667 <ul>
12668 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12669 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12670 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12671 tid.</li>
12672 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12673 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12674 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12675 å delta.</li>
12676 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12677 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12678 bruke den uten begresninger.</li>
12679 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12680 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12681 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12682 </ul>
12683 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12684 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12685 produkter basert på standarden.</p>
12686 </blockquote>
12687
12688 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12689
12690       </div>
12691       <div class="tags">
12692
12693
12694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12695
12696
12697       </div>
12698     </div>
12699     <div class="padding"></div>
12700
12701     <div class="entry">
12702       <div class="title">
12703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12704       </div>
12705       <div class="date">
12706         24th January 2009
12707       </div>
12708       <div class="body">
12709         <p>Kom over
12710 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12711 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12712 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12713 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12714 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12715 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12716 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12717 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12718
12719 <p>Innlegget minner meg på
12720 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12721 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12722 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12723 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12724 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12725 og
12726 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12727 oppløsning.</p>
12728
12729       </div>
12730       <div class="tags">
12731
12732
12733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12734
12735
12736       </div>
12737     </div>
12738     <div class="padding"></div>
12739
12740     <div class="entry">
12741       <div class="title">
12742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12743       </div>
12744       <div class="date">
12745         22nd January 2009
12746       </div>
12747       <div class="body">
12748         <p>I går publiserte
12749 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12750 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12751 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12752 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12753 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12754 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12755 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12756
12757 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12758 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12759 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12760 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12761
12762       </div>
12763       <div class="tags">
12764
12765
12766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12767
12768
12769       </div>
12770     </div>
12771     <div class="padding"></div>
12772
12773     <div class="entry">
12774       <div class="title">
12775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12776       </div>
12777       <div class="date">
12778         22nd January 2009
12779       </div>
12780       <div class="body">
12781         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12782 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12783 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12784 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12785 var involvert i
12786 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12787 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12788 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12789 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12790 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12791 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12792 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12793 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12794 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12795 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12796 opphavsrettsloven.</p>
12797
12798 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12799 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12800 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12801 slike lesere.</p>
12802
12803 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12804 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12805 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12806 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12807 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12808 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12809 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12810 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12811 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12812 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12813 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12814 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12815 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12816
12817 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12818 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12819 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12820 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12821 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12822 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12823 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12824 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12825 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12826 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12827 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12828 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12829 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12830 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12831 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12832 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12833 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12834
12835 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12836 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12837 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12838 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12839 innholdet hvis de endres):</p>
12840
12841 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12842 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12843 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12844 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12845 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12846 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12847 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12848 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12849 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12850 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12851 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12852 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12853 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12854 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12855 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12856 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12857
12858 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12859 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12860 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12861 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12862 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12863 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12864 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12865 strid med kriteriene for Free Software
12866 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12867 av FSF</a>,
12868 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12869 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12870 publisert i
12871 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12872 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12873 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12874 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12875 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12876 og endrer på betingelsene.</p>
12877
12878       </div>
12879       <div class="tags">
12880
12881
12882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12883
12884
12885       </div>
12886     </div>
12887     <div class="padding"></div>
12888
12889     <div class="entry">
12890       <div class="title">
12891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12892       </div>
12893       <div class="date">
12894         15th January 2009
12895       </div>
12896       <div class="body">
12897         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12898 med en norsk utgave av
12899 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12900 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12901 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12902 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
12903 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12904 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12905 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12906 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12907 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12908 til ny funksjonalitet.
12909 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
12910 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12911 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12912 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12913 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12914 med dem.  Dette blir bra.</p>
12915
12916       </div>
12917       <div class="tags">
12918
12919
12920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12921
12922
12923       </div>
12924     </div>
12925     <div class="padding"></div>
12926
12927     <div class="entry">
12928       <div class="title">
12929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
12930       </div>
12931       <div class="date">
12932          8th January 2009
12933       </div>
12934       <div class="body">
12935         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
12936 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12937 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12938 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12939 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12940 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12941 er skammelig.</p>
12942
12943 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12944 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12945 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12946 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12947 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12948 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12949 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12950 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12951 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12952 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12953 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12954 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12955 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12956 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
12957
12958 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12959 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12960 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12961 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12962 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12963 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12964 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12965 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12966 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12967 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12968 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12969 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12970 motsatte er bevist.</p>
12971
12972 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12973 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12974 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12975 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12976 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12977 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12978 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12979 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12980 gangen.</p>
12981
12982 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12983 kontanter for noen dager siden.</p>
12984
12985       </div>
12986       <div class="tags">
12987
12988
12989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12990
12991
12992       </div>
12993     </div>
12994     <div class="padding"></div>
12995
12996     <div class="entry">
12997       <div class="title">
12998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
12999       </div>
13000       <div class="date">
13001          2nd January 2009
13002       </div>
13003       <div class="body">
13004         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13005 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13006 i dag.</p>
13007
13008 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13009 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13010 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13011 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13012 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13013 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13014 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13015 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13016 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13017 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13018 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
13019
13020 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13021 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13022 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13023 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13024 bidra med sin kompetanse. :)</p>
13025
13026 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13027 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13028 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13029 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13030 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
13031 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13032 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13033 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13034 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13035 når rammen begynner å ta form.</p>
13036
13037 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13038 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13039 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
13040 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13041 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
13042 påstår det skulle skje i 2008.</p>
13043
13044       </div>
13045       <div class="tags">
13046
13047
13048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13049
13050
13051       </div>
13052     </div>
13053     <div class="padding"></div>
13054
13055     <div class="entry">
13056       <div class="title">
13057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13058       </div>
13059       <div class="date">
13060         26th December 2008
13061       </div>
13062       <div class="body">
13063         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13064 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13065 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13066 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13067 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13068 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13069 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13070 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13071 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13072 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13073 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13074 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13075 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13076 Kleveland laget i sin tid.</p>
13077
13078 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13079 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13080 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13081 og
13082 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13083 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13084 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13085 stavekontrollen.</p>
13086
13087       </div>
13088       <div class="tags">
13089
13090
13091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13092
13093
13094       </div>
13095     </div>
13096     <div class="padding"></div>
13097
13098     <div class="entry">
13099       <div class="title">
13100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13101       </div>
13102       <div class="date">
13103         17th December 2008
13104       </div>
13105       <div class="body">
13106         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13107 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13108 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13109 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13110 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13111 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13112 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13113 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13114 kildekoden er tilgjengelig fra
13115 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13116 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13117 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13118 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13119 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13120 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13121
13122 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13123 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13124 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13125 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13126 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13127 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13128 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13129 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13130 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13131 <pre><blockquote>&lt;object
13132   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13133   width="100%"
13134   height="100%"
13135 &gt;</blockquote></pre></p>
13136
13137 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13138 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13139 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13140 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13141 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13142 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13143 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13144 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13145 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13146 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13147 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13148
13149 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13150 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13151 Eclipse-utvidelse i
13152 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13153 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13154 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13155 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13156 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13157 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13158 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13159 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13160 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13161 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13162 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13163 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13164 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13165
13166 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13167 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13168 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13169 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13170 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13171 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13172 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13173 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13174 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13175 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13176 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13177 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13178 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13179 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13180 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13181 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13182 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13183
13184       </div>
13185       <div class="tags">
13186
13187
13188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13189
13190
13191       </div>
13192     </div>
13193     <div class="padding"></div>
13194
13195     <div class="entry">
13196       <div class="title">
13197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13198       </div>
13199       <div class="date">
13200         16th December 2008
13201       </div>
13202       <div class="body">
13203         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13204 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13205 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13206 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13207 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13208 bedre denne gangen.</p>
13209
13210 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13211 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13212 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13213 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13214 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13215 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13216 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13217 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13218 jul.</p>
13219
13220       </div>
13221       <div class="tags">
13222
13223
13224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13225
13226
13227       </div>
13228     </div>
13229     <div class="padding"></div>
13230
13231     <div class="entry">
13232       <div class="title">
13233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13234       </div>
13235       <div class="date">
13236          9th December 2008
13237       </div>
13238       <div class="body">
13239         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13240 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13241 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13242 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13243
13244 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13245 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13246 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13247 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13248 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13249 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13250 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13251 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13252 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13253 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13254 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13255 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13256
13257       </div>
13258       <div class="tags">
13259
13260
13261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13262
13263
13264       </div>
13265     </div>
13266     <div class="padding"></div>
13267
13268     <div class="entry">
13269       <div class="title">
13270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13271       </div>
13272       <div class="date">
13273          2nd December 2008
13274       </div>
13275       <div class="body">
13276         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13277 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13278 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13279 dager, hvis alt går bra.</p>
13280
13281 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13282 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13283 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13284 bort første pakke.</p>
13285
13286       </div>
13287       <div class="tags">
13288
13289
13290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13291
13292
13293       </div>
13294     </div>
13295     <div class="padding"></div>
13296
13297     <div class="entry">
13298       <div class="title">
13299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13300       </div>
13301       <div class="date">
13302         27th November 2008
13303       </div>
13304       <div class="body">
13305         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13306 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13307 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13308 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13309
13310 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13311 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13312 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13313 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13314
13315       </div>
13316       <div class="tags">
13317
13318
13319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13320
13321
13322       </div>
13323     </div>
13324     <div class="padding"></div>
13325
13326     <div class="entry">
13327       <div class="title">
13328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13329       </div>
13330       <div class="date">
13331         26th November 2008
13332       </div>
13333       <div class="body">
13334         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13335 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13336 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13337 minnet meg på prosjektet Aros.
13338 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13339 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13340 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13341 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13342 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13343
13344       </div>
13345       <div class="tags">
13346
13347
13348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13349
13350
13351       </div>
13352     </div>
13353     <div class="padding"></div>
13354
13355     <div class="entry">
13356       <div class="title">
13357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13358       </div>
13359       <div class="date">
13360         24th November 2008
13361       </div>
13362       <div class="body">
13363         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13364 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13365 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13366 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13367 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13368 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13369 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13370 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13371 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13372 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13373 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13374
13375 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13376 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13377 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13378 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13379 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13380 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13381 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13382 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13383 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13384
13385       </div>
13386       <div class="tags">
13387
13388
13389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13390
13391
13392       </div>
13393     </div>
13394     <div class="padding"></div>
13395
13396     <div class="entry">
13397       <div class="title">
13398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13399       </div>
13400       <div class="date">
13401          4th November 2008
13402       </div>
13403       <div class="body">
13404         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13405 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13406 forsøk.</p>
13407
13408       </div>
13409       <div class="tags">
13410
13411
13412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13413
13414
13415       </div>
13416     </div>
13417     <div class="padding"></div>
13418
13419     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13420     <div id="sidebar">
13421
13422
13423
13424 <h2>Archive</h2>
13425 <ul>
13426
13427 <li>2012
13428 <ul>
13429
13430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13431
13432 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13433
13434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13435
13436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13437
13438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13439
13440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13441
13442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13443
13444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13445
13446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (6)</a></li>
13447
13448 </ul></li>
13449
13450 <li>2011
13451 <ul>
13452
13453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13454
13455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13456
13457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13458
13459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13460
13461 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13462
13463 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13464
13465 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13466
13467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13468
13469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13470
13471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13472
13473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13474
13475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13476
13477 </ul></li>
13478
13479 <li>2010
13480 <ul>
13481
13482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13483
13484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13485
13486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13487
13488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13489
13490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13491
13492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13493
13494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13495
13496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13497
13498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13499
13500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13501
13502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13503
13504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13505
13506 </ul></li>
13507
13508 <li>2009
13509 <ul>
13510
13511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13512
13513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13514
13515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13516
13517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13518
13519 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13520
13521 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13522
13523 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13524
13525 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13526
13527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13528
13529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13530
13531 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13532
13533 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13534
13535 </ul></li>
13536
13537 <li>2008
13538 <ul>
13539
13540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13541
13542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13543
13544 </ul></li>
13545
13546 </ul>
13547
13548
13549
13550 <h2>Tags</h2>
13551 <ul>
13552
13553  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13554
13555  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13556
13557  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13558
13559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13560
13561  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13562
13563  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13564
13565  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13566
13567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
13568
13569  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13570
13571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
13572
13573  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13574
13575  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (151)</a></li>
13576
13577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13578
13579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13580
13581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
13582
13583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
13584
13585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
13586
13587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
13588
13589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13590
13591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13592
13593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13594
13595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
13596
13597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (195)</a></li>
13598
13599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
13600
13601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13602
13603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13604
13605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13606
13607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13608
13609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13610
13611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13612
13613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13614
13615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13616
13617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13618
13619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13620
13621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13622
13623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13624
13625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13626
13627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13628
13629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
13630
13631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13632
13633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13634
13635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13636
13637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13638
13639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
13640
13641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
13642
13643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13644
13645 </ul>
13646
13647
13648     </div>
13649     <p style="text-align: right">
13650  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13651 </p>
13652
13653   </body>
13654 </html>