blog/tags/valg/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged valg</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="valg.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "valg".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  32 ute på høring, og
  33 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  34 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  35 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  36 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  37 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  38 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  39 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  40 kan ha valg over Internet.</p>
  41
  42 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  43 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  44 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  45 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  46 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  47 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  48
  49 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  50 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  51 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  52
  53 <blockquote>
  54 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  55 stemmegivning</strong></p>
  56
  57 <p>Petter Reinholdtsen
  58 <br>Leder i foreningen NUUG
  59 <br>2006-09-30</p>
  60
  61 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  62 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  63 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  64 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  65 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  66
  67 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  68 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  69 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  70 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  71 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  72
  73 <ul>
  74
  75 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  76 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  77 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  78 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  79 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  80 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  81 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  82 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  83
  84 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  85 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  86 gang.</li>
  87
  88 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  89 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  90 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  91 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  92 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  93 måte.</li>
  94
  95 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  96 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  97
  98 </ul>
  99
 100 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 101 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 102
 103 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 104 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 105 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 106 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 107 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 108 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 109 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 110 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 111 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 112 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 113 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 114 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 115 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 116 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 117 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 118 kontrolleres på nytt.</p>
 119
 120 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 121 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 122 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 123 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 124 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 125 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 126 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 127 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 128 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 129 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 130 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 131 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 132 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 133 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 134 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 135 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 136 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 137 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 138 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 139 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 140 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 141 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 142
 143 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 144
 145 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 146 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 147 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 148 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 149 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 150 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 151 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 152 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 153 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 154 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 155 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 156 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 157
 158 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 159 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 160 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 161 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 162 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 163
 164 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 165
 166 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 167 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 168 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 169 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 170 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 171 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 172 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 173 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 174 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 175 USA.</p>
 176
 177 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 178 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 179 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 180 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 181 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 182 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 183 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 184 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 185 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 186 problemene.</p>
 187
 188 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 189
 190 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 191 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 192 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 193 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 194 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 195 fri programvare.</p>
 196
 197 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 198 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 199 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 200 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 201 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 202 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 203 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 204 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 205 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 206 et fri programvaresystem.</p>
 207
 208 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 209 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 210 bør vurderes nøye.</p>
 211
 212 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 213 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 214 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 215 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 216 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 217 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 218 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 219 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 220 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 221 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 222 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 223 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 224 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 225 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 226 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 227
 228 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 229 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 230 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 231 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 232 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 233 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 234
 235 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 236 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 237 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 238 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 239
 240 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 241 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 242 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 243 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 244 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 245 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 246 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 247 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 248 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 249 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 250 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 251 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 252 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 253 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 254
 255 <p><strong>Referanser</strong></p>
 256
 257 <ul>
 258
 259 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 260 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 261 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 262 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 263
 264 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 265 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 266
 267 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 268 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 269
 270 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 271 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 272
 273 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 274 elektroniske valgsystemer må være
 275 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 276
 277 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 278 elektronisk stemmegivingssystem
 279 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 280
 281 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 282 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 283
 284 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 285 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 286 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 287 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 288
 289 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 290 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 291
 292 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 293 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 294 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 295 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 296
 297 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 298 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 299 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 300
 301 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 302
 303 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 304
 305 </ul>
 306 </blockquote>
 307
 308 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 309 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 310 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 311 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 312 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 313 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 314
 315       </div>
 316       <div class="tags">
 317
 318
 319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 320
 321
 322       </div>
 323     </div>
 324     <div class="padding"></div>
 325
 326     <div class="entry">
 327       <div class="title">
 328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
 329       </div>
 330       <div class="date">
 331         14th September 2011
 332       </div>
 333       <div class="body">
 334         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
 335 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
 336 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
 337 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
 338 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
 339 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
 340 valgsystemet.</p>
 341
 342       </div>
 343       <div class="tags">
 344
 345
 346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 347
 348
 349       </div>
 350     </div>
 351     <div class="padding"></div>
 352
 353     <div class="entry">
 354       <div class="title">
 355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
 356       </div>
 357       <div class="date">
 358         13th September 2011
 359       </div>
 360       <div class="body">
 361         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
 362 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
 363 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
 364 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
 365 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
 366 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
 367 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
 368 hemmelige valg.</p>
 369
 370 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
 371 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
 372 meg:</p>
 373
 374 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
 375 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
 376 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
 377 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
 378 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
 379 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
 380 stemmer.</p>
 381
 382 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
 383 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
 384 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
 385 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
 386 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
 387 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
 388 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
 389 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
 390 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
 391 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
 392 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
 393 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
 394 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
 395
 396 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
 397 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
 398 hindre dette.</p>
 399
 400 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
 401 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
 402 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
 403 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
 404
 405 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
 406 County, California hvordan
 407 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
 408 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
 409 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
 410 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
 411 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
 412 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
 413 programvare, og tilgjengelig fra
 414 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
 415
 416       </div>
 417       <div class="tags">
 418
 419
 420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 421
 422
 423       </div>
 424     </div>
 425     <div class="padding"></div>
 426
 427     <div class="entry">
 428       <div class="title">
 429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
 430       </div>
 431       <div class="date">
 432          7th August 2011
 433       </div>
 434       <div class="body">
 435         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
 436 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
 437 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
 438
 439 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
 440 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
 441 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
 442 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
 443 nettleser over Internet.  Slike valg
 444 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
 445 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
 446 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
 447 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
 448
 449 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
 450 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
 451 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
 452 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
 453 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
 454 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
 455 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
 456 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
 457 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
 458 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
 459 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
 460 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
 461 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
 462 kunde/husstand.</p>
 463
 464 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
 465 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
 466 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
 467 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
 468 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
 469 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
 470 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
 471 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
 472 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
 473 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
 474 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
 475 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
 476
 477 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
 478 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
 479 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
 480 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
 481 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
 482 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
 483 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
 484 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
 485 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
 486 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
 487 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
 488 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
 489 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
 490 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
 491 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
 492 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
 493
 494       </div>
 495       <div class="tags">
 496
 497
 498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 499
 500
 501       </div>
 502     </div>
 503     <div class="padding"></div>
 504
 505     <div class="entry">
 506       <div class="title">
 507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
 508       </div>
 509       <div class="date">
 510         31st August 2010
 511       </div>
 512       <div class="body">
 513         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
 514 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
 515 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
 516 behandling</a> i Stortinget.
 517 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
 518 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
 519
 520 <p>Håper det får flertall.</p>
 521
 522       </div>
 523       <div class="tags">
 524
 525
 526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 527
 528
 529       </div>
 530     </div>
 531     <div class="padding"></div>
 532
 533     <div class="entry">
 534       <div class="title">
 535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
 536       </div>
 537       <div class="date">
 538         23rd August 2010
 539       </div>
 540       <div class="body">
 541         <p>I Norge pågår en prosess for å
 542 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
 543 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
 544 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
 545 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
 546 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
 547 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
 548 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
 549 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
 550 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
 551 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
 552 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
 553 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
 554 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
 555
 556 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
 557 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
 558 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
 559 etter land.  En
 560 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
 561 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
 562 der valgkomisjonen har valgt
 563 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
 564 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
 565 valgsystemet.</p>
 566
 567 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
 568 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
 569 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
 570 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
 571
 572 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
 573 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
 574 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
 575 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
 576 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
 577 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
 578 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
 579
 580       </div>
 581       <div class="tags">
 582
 583
 584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 585
 586
 587       </div>
 588     </div>
 589     <div class="padding"></div>
 590
 591     <div class="entry">
 592       <div class="title">
 593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
 594       </div>
 595       <div class="date">
 596         17th June 2009
 597       </div>
 598       <div class="body">
 599         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
 600 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 601 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 602 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 603 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 604 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
 605 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
 606 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 607 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 608 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 609 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 610 stemmene har vært oppbevart.</p>
 611
 612 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 613 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 614 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 615 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 616 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 617 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 618 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 619 innført.</p>
 620
 621 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 622 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 623 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 624 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 625 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 626 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 627 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 628
 629       </div>
 630       <div class="tags">
 631
 632
 633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 634
 635
 636       </div>
 637     </div>
 638     <div class="padding"></div>
 639
 640     <p style="text-align: right;"><a href="valg.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 641     <div id="sidebar">
 642
 643
 644
 645 <h2>Archive</h2>
 646 <ul>
 647
 648 <li>2013
 649 <ul>
 650
 651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
 652
 653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
 654
 655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
 656
 657 </ul></li>
 658
 659 <li>2012
 660 <ul>
 661
 662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 663
 664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 665
 666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 667
 668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 669
 670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 671
 672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 673
 674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 675
 676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 677
 678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 679
 680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
 681
 682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
 683
 684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
 685
 686 </ul></li>
 687
 688 <li>2011
 689 <ul>
 690
 691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 692
 693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 694
 695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 696
 697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 698
 699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 700
 701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 702
 703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 704
 705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 706
 707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 708
 709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 710
 711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 712
 713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 714
 715 </ul></li>
 716
 717 <li>2010
 718 <ul>
 719
 720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 721
 722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 723
 724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 725
 726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 727
 728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 729
 730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 731
 732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 733
 734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 735
 736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 737
 738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 739
 740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 741
 742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 743
 744 </ul></li>
 745
 746 <li>2009
 747 <ul>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 754
 755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 758
 759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 760
 761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 762
 763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 764
 765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 766
 767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 768
 769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 770
 771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 772
 773 </ul></li>
 774
 775 <li>2008
 776 <ul>
 777
 778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 781
 782 </ul></li>
 783
 784 </ul>
 785
 786
 787
 788 <h2>Tags</h2>
 789 <ul>
 790
 791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 792
 793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 794
 795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 796
 797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
 798
 799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
 800
 801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 802
 803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 804
 805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
 806
 807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (121)</a></li>
 808
 809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
 810
 811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
 812
 813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 814
 815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (185)</a></li>
 816
 817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
 818
 819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 820
 821  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
 822
 823  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
 824
 825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
 826
 827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
 828
 829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
 830
 831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 832
 833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
 834
 835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 836
 837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 838
 839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (227)</a></li>
 840
 841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (151)</a></li>
 842
 843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
 844
 845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 846
 847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
 848
 849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
 850
 851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 852
 853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 854
 855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 856
 857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
 858
 859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 860
 861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 862
 863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 864
 865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
 866
 867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 868
 869  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
 870
 871  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (41)</a></li>
 872
 873  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
 874
 875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
 876
 877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
 878
 879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
 880
 881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 882
 883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
 884
 885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
 886
 887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
 888
 889 </ul>
 890
 891
 892     </div>
 893     <p style="text-align: right">
 894  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
 895 </p>
 896
 897   </body>
 898 </html>