blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a></div>
  24   <div class="date">2009-06-26-13:30</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I
  27 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
  28 sin høringsuttalelse</a> til
  29 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
  30 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
  31 de av seg følgende FUD-perle:</p>
  32
  33 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
  34   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
  35   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
  36   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
  37   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
  38   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
  39   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
  40   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
  41   standarder."</blockquote></p>
  42
  43 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
  44 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
  45 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
  46 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
  47 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
  48 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
  49 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
  50
  51 under standardisering via IETF, med
  52 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
  53 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
  54 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
  55 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
  56 jeg ikke finner tegn til at <a
  57 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
  58 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
  59 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
  60 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
  61 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
  62 til FLAC.</p>
  63
  64 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
  65 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
  66 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
  67 </div>
  68   <div class="tags">
  69
  70
  71
  72    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
  73
  74   </div>
  75  </div>
  76  <div class="padding"></div>
  77
  78  <div class="entry">
  79   <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
  80   <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
  81   <div class="body">
  82 <p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
  83 people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
  84 could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
  85 funded
  86 <a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
  87 gathering</a>. It was quite productive.  We also discussed the future
  88 of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
  89 issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
  90 asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
  91 upstart might be a good way forward.  Time will show.</p>
  92
  93 <p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
  94 process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
  95 boot:</p>
  96
  97 <ul>
  98
  99 <li>Use dash as /bin/sh.</li>
 100
 101 <li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
 102    clock is in UTC.</li>
 103
 104 <li>Install and activate the insserv package to enable
 105    <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
 106    based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
 107
 108 </ul>
 109
 110 These points are based on the Google summer of code work done by
 111 <a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
 112 Villegas</a>.
 113
 114 <p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
 115 unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
 116 from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
 117 declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
 118 where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
 119 using this.</p>
 120
 121 <p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
 122 introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
 123 startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
 124 from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
 125 possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
 126 this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
 127 insserv'.  Will need to test if that work. :)</p>
 128 </div>
 129   <div class="tags">
 130
 131
 132
 133    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 134
 135   </div>
 136  </div>
 137  <div class="padding"></div>
 138
 139  <div class="entry">
 140   <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
 141   <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
 142   <div class="body">
 143 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
 144 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 145 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 146 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 147 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 148 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
 149 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
 150 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 151 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 152 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 153 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 154 stemmene har vært oppbevart.</p>
 155
 156 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 157 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 158 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 159 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 160 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 161 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 162 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 163 innført.</p>
 164
 165 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 166 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 167 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 168 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 169 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 170 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 171 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 172 </div>
 173   <div class="tags">
 174
 175
 176
 177    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 178
 179   </div>
 180  </div>
 181  <div class="padding"></div>
 182
 183  <div class="entry">
 184   <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
 185   <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
 186   <div class="body">
 187 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
 188 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
 189 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
 190 uttalelsene som er kommet inn til
 191 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
 192 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
 193 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
 194 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
 195 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
 196 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
 197 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
 198 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
 199 bidrar positivt.</p>
 200 </div>
 201   <div class="tags">
 202
 203
 204
 205    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 206
 207   </div>
 208  </div>
 209  <div class="padding"></div>
 210
 211  <div class="entry">
 212   <div class="title"><a href="BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a></div>
 213   <div class="date">2009-05-17 23:05</div>
 214   <div class="body">
 215 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
 216 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
 217 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
 218 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
 219 dager siden kom
 220 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
 221 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
 222 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
 223 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
 224 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
 225
 226 <blockquote>
 227 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
 228 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
 229 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
 230 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
 231 </blockquote>
 232
 233 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
 234 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
 235 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
 236 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
 237 Copyright Treaty Work?</a></p>
 238
 239 <p>Fant lenkene via <a
 240 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
 241 på Slashdot</a>.</p>
 242 </div>
 243   <div class="tags">
 244
 245
 246
 247    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 248
 249   </div>
 250  </div>
 251  <div class="padding"></div>
 252
 253  <div class="entry">
 254   <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
 255   <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
 256   <div class="body">
 257 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
 258 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
 259 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
 260 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
 261 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
 262 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
 263 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
 264 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
 265 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
 266 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
 267 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
 268 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
 269 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
 270 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
 271
 272 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
 273 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
 274 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
 275 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
 276 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
 277 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
 278 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
 279 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
 280 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
 281 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
 282 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
 283 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
 284 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
 285 er tilgjengelig i eksporten.</p>
 286
 287 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
 288 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
 289 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
 290 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
 291 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
 292
 293 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
 294 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
 295 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
 296 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
 297 ham.</p>
 298
 299 <p>Høres dette interessant ut, besøk
 300 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
 301 titt.</p>
 302 </div>
 303   <div class="tags">
 304
 305
 306
 307    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 308
 309   </div>
 310  </div>
 311  <div class="padding"></div>
 312
 313  <div class="entry">
 314   <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
 315   <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
 316   <div class="body">
 317 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
 318 og
 319 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
 320 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
 321 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
 322 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
 323 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
 324 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
 325 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
 326 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
 327 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
 328 Osloområdet.</p>
 329 </div>
 330   <div class="tags">
 331
 332
 333
 334    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 335
 336   </div>
 337  </div>
 338  <div class="padding"></div>
 339
 340  <div class="entry">
 341   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
 342   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
 343   <div class="body">
 344 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
 345 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
 346 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 347 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 348 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 349 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 350 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 351 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 352 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 353 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 354 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 355 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 356 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
 357 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 358 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
 359
 360 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 361 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 362 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 363 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 364 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 365 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 366 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
 367 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 368 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 369 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 370 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 371 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 372 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 373 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 374 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
 375 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 376 massemarkedet.</p>
 377 </div>
 378   <div class="tags">
 379
 380
 381
 382    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 383
 384   </div>
 385  </div>
 386  <div class="padding"></div>
 387
 388  <div class="entry">
 389   <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
 390   <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
 391   <div class="body">
 392 <ul>
 393
 394 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
 395 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
 396 offentligheten.</li>
 397
 398 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
 399 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
 400
 401 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 402 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
 403 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
 404
 405 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
 406 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
 407 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
 408
 409 </ul>
 410 </div>
 411   <div class="tags">
 412
 413
 414
 415    Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 416
 417   </div>
 418  </div>
 419  <div class="padding"></div>
 420
 421  <div class="entry">
 422   <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
 423   <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
 424   <div class="body">
 425 <p>Kom over
 426 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
 427 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 428 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 429 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 430 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 431 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 432 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 433 </div>
 434   <div class="tags">
 435
 436
 437
 438    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 439
 440   </div>
 441  </div>
 442  <div class="padding"></div>
 443
 444  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 445
 446 <div id="sidebar">
 447
 448
 449
 450
 451
 452 <h2>Archive</h2>
 453 <ul>
 454
 455 <li>2009
 456 <ul>
 457
 458 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 459
 460 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 461
 462 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 463
 464 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 465
 466 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 467
 468 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 469
 470 </ul></li>
 471
 472 <li>2008
 473 <ul>
 474
 475 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 476
 477 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 478
 479 </ul></li>
 480
 481 </ul>
 482
 483
 484
 485 <h2>Tags</h2>
 486 <ul>
 487
 488  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 489
 490  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 491
 492  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 493
 494  <li><a href="tags/debian">debian (12)</a></li>
 495
 496  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
 497
 498  <li><a href="tags/english">english (13)</a></li>
 499
 500  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 501
 502  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
 503
 504  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 505
 506  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 507
 508  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (3)</a></li>
 509
 510  <li><a href="tags/norsk">norsk (49)</a></li>
 511
 512  <li><a href="tags/nuug">nuug (47)</a></li>
 513
 514  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (4)</a></li>
 515
 516  <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
 517
 518  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 519
 520  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 521
 522  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (2)</a></li>
 523
 524  <li><a href="tags/standard">standard (5)</a></li>
 525
 526  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 527
 528  <li><a href="tags/video">video (7)</a></li>
 529
 530  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 531
 532  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 533
 534 </ul>
 535
 536 </div>
 537
 538 <p style="text-align: right">
 539 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 540 </p>
 541 </body>
 542 </html>