blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10
  11  <div class="title">
  12   <h1>
  13        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  14
  15   </h1>
  16
  17  </div>
  18
  19  <p>Entries tagged "standard".</p>
  20
  21
  22
  23
  24 <div class="entry">
  25  <div class="title">
  26  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
  27  </div>
  28  <div class="date">
  29   2009-01-22 23:00
  30  </div>
  31
  32  <div class="body">
  33
  34 <p>I går publiserte
  35 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
  36 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
  37 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
  38 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
  39 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
  40 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
  41 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
  42
  43 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
  44 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
  45 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
  46 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
  47
  48  </div>
  49  <div class="tags">
  50
  51
  52
  53   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  54
  55  </div>
  56 </div>
  57 <div class="padding"></div>
  58
  59 <div class="entry">
  60  <div class="title">
  61  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
  62  </div>
  63  <div class="date">
  64   2009-03-28 10:50
  65  </div>
  66
  67  <div class="body">
  68
  69 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
  70 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
  71 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
  72 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
  73 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
  74 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
  75 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
  76 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
  77 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
  78 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
  79 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
  80 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
  81 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
  82 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
  83 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
  84 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
  85 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
  86 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
  87 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
  88 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
  89 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
  90 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
  91 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
  92 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
  93 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
  94 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
  95
  96 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
  97 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
  98 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
  99 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 100 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 101 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 102 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 103 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 104 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 105 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 106 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 107 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 108 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 109 unngå dette dumme.</p>
 110
 111 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 112 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 113 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 114 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 115 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 116 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 117 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 118 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 119
 120 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 121 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 122 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 123 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 124 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 125 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 126 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 127 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 128 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 129 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 130 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 131 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 132 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 133 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 134 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 135 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 136 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 137 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 138 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 139 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 140 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 141 den måten.</p>
 142
 143 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 144 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 145 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 146 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 147 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 148 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 149 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 150 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 151 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 152 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 153 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 154 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 155 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 156 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 157
 158 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 159 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 160 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 161 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 162 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 163 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 164 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 165 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 166 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 167
 168  </div>
 169  <div class="tags">
 170
 171
 172
 173   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 174
 175  </div>
 176 </div>
 177 <div class="padding"></div>
 178
 179 <div class="entry">
 180  <div class="title">
 181  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
 182  </div>
 183  <div class="date">
 184   2009-03-30 11:50
 185  </div>
 186
 187  <div class="body">
 188
 189 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
 190 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
 191 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
 192 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
 193 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
 194 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
 195 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
 196 application.</p>
 197
 198 <p>This approach make it possible to replace the client applications
 199 independently of the server applications.  One can even allow users to
 200 use several different applications as long as they handle the selected
 201 protocol and format.  In the normal case, only one client application
 202 is recommended and users only get help if they choose to use this
 203 application, but those that want to deviate from the easy path are not
 204 blocked from doing so.</p>
 205
 206 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
 207 users to replace their applications, and thus allow us to select the
 208 best server implementation at any moment, when scale and resouce
 209 requirements change.</p>
 210
 211 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 212 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 213 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
 214
 215  </div>
 216  <div class="tags">
 217
 218
 219
 220   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 221
 222  </div>
 223 </div>
 224 <div class="padding"></div>
 225
 226 <div class="entry">
 227  <div class="title">
 228  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
 229  </div>
 230  <div class="date">
 231   2009-04-23 23:00
 232  </div>
 233
 234  <div class="body">
 235
 236 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
 237 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
 238 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
 239 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
 240 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
 241 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
 242
 243 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
 244 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
 245 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
 246 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
 247 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
 248 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
 249 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
 250 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
 251 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
 252 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
 253 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
 254 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
 255 som kunde.</p>
 256
 257 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
 258 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
 259 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
 260 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
 261 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
 262 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
 263 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
 264
 265  </div>
 266  <div class="tags">
 267
 268
 269
 270   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 271
 272  </div>
 273 </div>
 274 <div class="padding"></div>
 275
 276 <div class="entry">
 277  <div class="title">
 278  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
 279  </div>
 280  <div class="date">
 281   2009-05-19 11:30
 282  </div>
 283
 284  <div class="body">
 285
 286 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
 287 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
 288 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
 289 uttalelsene som er kommet inn til
 290 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
 291 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
 292 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
 293 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
 294 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
 295 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
 296 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
 297 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
 298 bidrar positivt.</p>
 299
 300  </div>
 301  <div class="tags">
 302
 303
 304
 305   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 306
 307  </div>
 308 </div>
 309 <div class="padding"></div>
 310
 311 <div class="entry">
 312  <div class="title">
 313  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
 314  </div>
 315  <div class="date">
 316   2009-06-26-13:30
 317  </div>
 318
 319  <div class="body">
 320
 321 <p>I
 322 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
 323 sin høringsuttalelse</a> til
 324 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
 325 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
 326 de av seg følgende FUD-perle:</p>
 327
 328 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
 329   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
 330   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
 331   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
 332   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
 333   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
 334   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
 335   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
 336   standarder."</blockquote></p>
 337
 338 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
 339 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
 340 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
 341 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
 342 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
 343 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
 344 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
 345
 346 under standardisering via IETF, med
 347 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
 348 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
 349 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
 350 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
 351 jeg ikke finner tegn til at <a
 352 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
 353 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
 354 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
 355 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
 356 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
 357 til FLAC.</p>
 358
 359 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
 360 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
 361 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
 362
 363  </div>
 364  <div class="tags">
 365
 366
 367
 368   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 369
 370  </div>
 371 </div>
 372 <div class="padding"></div>
 373
 374 <div class="entry">
 375  <div class="title">
 376  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
 377  </div>
 378  <div class="date">
 379   2009-07-06 21:00
 380  </div>
 381
 382  <div class="body">
 383
 384 <p>Jeg ble glad da regjeringen
 385 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
 386 versjon 2 av
 387 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
 388 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
 389 faktisk var vedtatt etter
 390 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
 391 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
 392 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
 393 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
 394 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
 395 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
 396 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
 397 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
 398 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
 399 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
 400 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
 401 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
 402 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
 403 lyden.</p>
 404
 405 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
 406 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
 407 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
 408 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
 409 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
 410 mot dette i
 411 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
 412 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
 413
 414  </div>
 415  <div class="tags">
 416
 417
 418
 419   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 420
 421  </div>
 422 </div>
 423 <div class="padding"></div>
 424
 425 <div class="entry">
 426  <div class="title">
 427  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
 428  </div>
 429  <div class="date">
 430   2009-07-09 14:40
 431  </div>
 432
 433  <div class="body">
 434
 435 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
 436 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
 437 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
 438 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
 439 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
 440 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
 441 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
 442 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
 443 UTKAST</a>".</p>
 444
 445 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
 446 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
 447 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
 448 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
 449 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
 450 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
 451 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
 452 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
 453 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
 454 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
 455
 456  </div>
 457  <div class="tags">
 458
 459
 460
 461   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 462
 463  </div>
 464 </div>
 465 <div class="padding"></div>
 466
 467 <div class="entry">
 468  <div class="title">
 469  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
 470  </div>
 471  <div class="date">
 472   2009-08-08 14:00
 473  </div>
 474
 475  <div class="body">
 476
 477 <p>According to <a
 478 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
 479 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
 480 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
 481 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
 482 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
 483 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
 484 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
 485 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
 486 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
 487 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
 488
 489 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
 490 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
 491 seminar this autumn.</p>
 492
 493  </div>
 494  <div class="tags">
 495
 496
 497
 498   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 499
 500  </div>
 501 </div>
 502 <div class="padding"></div>
 503
 504 <div class="entry">
 505  <div class="title">
 506  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
 507  </div>
 508  <div class="date">
 509   2009-08-12 15:50
 510  </div>
 511
 512  <div class="body">
 513
 514 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
 515 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
 516 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
 517 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
 518
 519 <table>
 520 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 521 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 522 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
 523 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
 524 </table>
 525
 526 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
 527 got these numbers:</p>
 528
 529 <table>
 530 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 531 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
 532 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
 533 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
 534 </table>
 535
 536 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
 537
 538 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
 539 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
 540 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
 541 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
 542 search done from a machine here in Norway.</p>
 543
 544
 545 <table>
 546 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 547 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
 548 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
 549 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
 550 </table>
 551
 552 <p>And with 'site:no':
 553
 554 <table>
 555 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
 556 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
 557 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
 558 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
 559 </table>
 560
 561 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
 562 numbers.</p>
 563
 564  </div>
 565  <div class="tags">
 566
 567
 568
 569   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 570
 571  </div>
 572 </div>
 573 <div class="padding"></div>
 574
 575 <div class="entry">
 576  <div class="title">
 577  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g__r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
 578  </div>
 579  <div class="date">
 580   2010-01-29 12:00
 581  </div>
 582
 583  <div class="body">
 584
 585 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
 586 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
 587 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
 588 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
 589
 590 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
 591 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
 592 til artikkelen og
 593 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
 594 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
 595
 596 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
 597 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
 598 platforme.</blockquote></p>
 599
 600 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
 601
 602  </div>
 603  <div class="tags">
 604
 605
 606
 607   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 608
 609  </div>
 610 </div>
 611 <div class="padding"></div>
 612
 613 <div class="entry">
 614  <div class="title">
 615  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
 616  </div>
 617  <div class="date">
 618   2010-06-06 14:15
 619  </div>
 620
 621  <div class="body">
 622
 623 <p>Via the
 624 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
 625 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
 626 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
 627 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
 628 following the standards wars of today.</p>
 629
 630  </div>
 631  <div class="tags">
 632
 633
 634
 635   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 636
 637  </div>
 638 </div>
 639 <div class="padding"></div>
 640
 641 <div class="entry">
 642  <div class="title">
 643  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
 644  </div>
 645  <div class="date">
 646   2010-06-13 11:40
 647  </div>
 648
 649  <div class="body">
 650
 651 <p>For those of us caring about document exchange and
 652 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
 653 is a great service.  It is to ODF documents what
 654 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
 655 pages.</p>
 656
 657 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
 658 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
 659 and wondered if the University of Oslo where I work would be
 660 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
 661 request to the right people at work, and his request was answered with
 662 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
 663 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
 664 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
 665 contact with its progress, and thus from time to time check back to
 666 see how the project is doing.</p>
 667
 668 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
 669 machine room now is the host for several virtual machines running as
 670 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
 671 in 17 different document processing implementation on Linux and
 672 Windows.  This is great.</p>
 673
 674  </div>
 675  <div class="tags">
 676
 677
 678
 679   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 680
 681  </div>
 682 </div>
 683 <div class="padding"></div>
 684
 685  <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
 686
 687
 688
 689
 690 <div id="sidebar">
 691
 692 <h2>Archive</h2>
 693 <ul>
 694
 695 <li>2010
 696 <ul>
 697
 698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 699
 700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 701
 702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 703
 704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 705
 706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 707
 708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 709
 710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 711
 712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (10)</a></li>
 713
 714 </ul></li>
 715
 716 <li>2009
 717 <ul>
 718
 719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 720
 721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 722
 723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 724
 725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 726
 727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 728
 729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 730
 731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 732
 733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 734
 735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 736
 737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 738
 739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 742
 743 </ul></li>
 744
 745 <li>2008
 746 <ul>
 747
 748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 749
 750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 751
 752 </ul></li>
 753
 754 </ul>
 755
 756
 757
 758 <h2>Tags</h2>
 759 <ul>
 760
 761  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 762
 763  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 764
 765  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 766
 767  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 768
 769  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (35)</a></li>
 770
 771  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (42)</a></li>
 772
 773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (57)</a></li>
 774
 775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 776
 777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (8)</a></li>
 778
 779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (3)</a></li>
 780
 781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 782
 783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (2)</a></li>
 784
 785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 786
 787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
 788
 789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (75)</a></li>
 790
 791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (97)</a></li>
 792
 793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (14)</a></li>
 794
 795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (15)</a></li>
 796
 797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 798
 799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (2)</a></li>
 800
 801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 802
 803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (12)</a></li>
 804
 805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 806
 807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (13)</a></li>
 808
 809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 810
 811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (10)</a></li>
 812
 813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 814
 815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (7)</a></li>
 816
 817 </ul>
 818
 819 </div>
 820 </body>
 821 </html>