1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard
</title>
5 <description>Entries tagged standard
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Nikita version
0.6 released - free software archive API server
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
10 Jun
2021 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>I am very pleased to be able to share with you
15 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2021-June/
000576.html
">the
16 announcement of a new version of the archiving system Nikita
</a
>
17 published by its lead developer Thomas Sødring:
</p
>
19 <p
><blockquote
>
21 <p
>It is with great pleasure that we can announce a new release of
23 (
<a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
</a
>). This
24 release makes new record keeping functionality available. This really
25 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
26 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
27 simplifying the code. Notable changes for this release include:
</p
>
31 <li
>Significantly improved OData parsing
</li
>
32 <li
>Support for business specific metadata and national identifiers
</li
>
33 <li
>Continued implementation of domain model and endpoints
</li
>
34 <li
>Improved testing
</li
>
35 <li
>Ability to export and import from arkivstruktur.xml
</li
>
39 <p
>We are currently in the process of reaching an agreement with an
40 archive institution to publish their picture archive using nikita with
41 business specific metadata and we hope that we can share this with you
42 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
43 bring an older picture archive back to life while using the original
44 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
45 OData means the scope and use of the archive is significantly
46 increased and will showcase both the flexibility and power of
49 <p
>I really think we are approaching a version
1.0 of nikita, even
50 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
51 the moment is to implement access-control and full text indexing of
54 <p
>My sincere thanks to everyone who has contributed to this
57 <p
>- Thomas
</p
>
59 <p
><strong
>Release
0.6 2021-
06-
10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)
</strong
></p
>
63 <li
>Refactor metadata entity search
</li
>
64 <li
>Remove redundant security configuration
</li
>
65 <li
>Make OpenAPI documentation work
</li
>
66 <li
>Change database structure / inheritance model to a more sensible approach
</li
>
67 <li
>Make it possible to move entities around the fonds structure
</li
>
68 <li
>Implemented a number of missing endpoints
</li
>
69 <li
>Make sure yml files are in sync
</li
>
70 <li
>Implemented/finalised storing and use of
72 <li
>Business Specific Metadata
</li
>
73 <li
>Norwegian National Identifiers
</li
>
74 <li
>Cross Reference
</li
>
75 <li
>Keyword
</li
>
76 <li
>StorageLocation
</li
>
77 <li
>Author
</li
>
78 <li
>Screening for relevant objects
</li
>
79 <li
>ChangeLog
</li
>
80 <li
>EventLog
</li
>
81 </ul
></li
>
82 <li
>Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline
</li
>
83 <li
>Implement pagination for all list requests
85 <li
>Refactor code to support lists
</li
>
86 <li
>Refactor code for readability
</li
>
87 <li
>Standardise the controller/service code
</li
>
88 </ul
></li
>
89 <li
>Finalise File-
>CaseFile expansion and Record-
>registryEntry/recordNote
91 <li
>Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab
</li
>
92 <li
>Changed conversion approach to generate tagged PDF documents
</li
>
93 <li
>Updated dependencies
95 <li
>For security reasons
</li
>
96 <li
>Brought codebase to spring-boot version
2.5.0</li
>
97 <li
>Remove import of necessary dependencies
</li
>
98 <li
>Remove non-used metrics classes
</li
>
99 </ul
></li
>
100 <li
>Added new analysis to CI including
</li
>
101 <li
>Implemented storing of Keyword
</li
>
102 <li
>Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata
</li
>
103 <li
>Improved OData support
105 <li
>Better support for inheritance in queries where applicable
</li
>
106 <li
>Brought in more OData tests
</li
>
107 <li
>Improved OData/hibernate understanding of queries
</li
>
108 <li
>Implement $count, $orderby
</li
>
109 <li
>Finalise $top and $skip
</li
>
110 <li
>Make sure
& is used between query parameters
</li
>
111 </ul
></li
>
112 <li
>Improved Testing in codebase
114 <li
>A new approach for integration tests to make test more readable
</li
>
115 <li
>Introduce tests in parallel with code development for TDD approach
</li
>
116 <li
>Remove test that required particular access to storage
</li
>
117 </ul
></li
>
118 <li
>Implement case-handling process from received email to case-handler
120 <li
>Develop required GUI elements (digital postroom from email)
</li
>
121 <li
>Introduced leader, quality control and postroom roles
</li
>
122 </ul
></li
>
123 <li
>Make PUT requests return
200 OK not
201 CREATED
</li
>
124 <li
>Make DELETE requests return
204 NO CONTENT not
200 OK
</li
>
125 <li
>Replaced
'oppdatert*
' with
'endret*
' everywhere to match latest spec
</li
>
126 <li
>Upgrade Gitlab CI to use python
> 3 for CI scripts
</li
>
129 <li
>Fix missing ALLOW
</li
>
130 <li
>Fix reading of objects from jar file during start-up
</li
>
131 <li
>Reduce the number of warnings in the codebase
</li
>
132 <li
>Fix delete problems
</li
>
133 <li
>Make better use of cascade for
"leaf
" objects
</li
>
134 <li
>Add missing annotations where relevant
</li
>
135 <li
>Remove the use of ETAG for delete
</li
>
136 <li
>Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest
</li
>
137 <li
>Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point
</li
>
138 <li
>Fix regex problem for dateTime
</li
>
139 <li
>Fix multiple static analysis issues discovered by coverity
</li
>
140 <li
>Fix proxy problem when looking for object class names
</li
>
141 <li
>Add many missing translated Norwegian to English (internal)
142 attribute/entity names
</li
>
143 <li
>Change UUID generation approach to allow code also set a value
</li
>
144 <li
>Fix problem with Part/PartParson
</li
>
145 <li
>Fix problem with empty OData search results
</li
>
146 <li
>Fix metadata entity domain problem
</li
>
147 </ul
></li
>
148 <li
>General Improvements
150 <li
>Makes future refactoring easier as coupling is reduced
</li
>
151 <li
>Allow some constant variables to be set from property file
</li
>
152 <li
>Refactor code to make reflection work better across codebase
</li
>
153 <li
>Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
155 <li
>Be more consistent on naming of similar variable types
</li
>
156 <li
>Start printing rels/href if they are applicable
</li
>
157 <li
>Cleaner / standardised approach to deleting objects
</li
>
158 <li
>Avoid concatenation when using StringBuilder
</li
>
159 <li
>Consolidate code to avoid duplication
</li
>
160 <li
>Tidy formatting for a more consistent reading style across
161 similar class files
</li
>
162 <li
>Make throw a log.error message not an log.info message
</li
>
163 <li
>Make throw print the log value rather than printing in multiple
165 <li
>Add some missing pronom codes
</li
>
166 <li
>Fix time formatting issue in Gitlab CI
</li
>
167 <li
>Remove stale / unused code
</li
>
168 <li
>Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID
</li
>
169 <li
>Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
171 </ul
></li
>
172 <li
>Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark
5
174 <li
>Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
176 <li
>Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily
</li
>
177 <li
>Fix OneToOne performance issues
</li
>
178 <li
>Fix ManyToMany performance issues
</li
>
179 <li
>Add missing bidirectional synchronization support
</li
>
180 <li
>Fix ManyToMany performance issue
</li
>
181 </ul
></li
>
182 <li
>Make List
<> and Set
<> use final-keyword to avoid potential problems
183 during update operations
</li
>
184 <li
>Changed internal URLs, replaced
"hateoas-api
" with
"api
".
</li
>
185 <li
>Implemented storing of Precedence.
</li
>
186 <li
>Corrected handling of screening.
</li
>
187 <li
>Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
188 to match the specific entity.
</li
>
189 <li
>Improved several internal structures.
</li
>
192 </blockquote
></p
>
194 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
195 you, please contact us on IRC
196 (
<a href=
"irc://irc.oftc.net/%
23nikita
">#nikita on
197 irc.oftc.net
</a
>) or email
198 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
199 mailing list
</a
>).
</p
>
201 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
202 activities, please send Bitcoin donations to my address
203 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
208 <title>Nikita version
0.5 released - updated free software archive API server
</title>
209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html
</link>
210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html
</guid>
211 <pubDate>Mon,
2 Mar
2020 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
212 <description><p
>Today, after many months of development, a new release of
213 <ahref=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
214 Noark
5 core project
</a
> was finally
215 <ahref=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2020-March/
000519.html
">announced
216 on the project mailing list
</a
>. The Nikita free software solution is
217 an implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
218 government offices in Norway. These were the changes in version
0.5
219 since version
0.4, see the email link above for links to a demo
224 <li
>Updated to Noark
5 versjon
5.0 API specification.
226 <li
>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
227 on JSON HAL.
</li
>
228 <li
>Merged Registrering og Basisregistrering in version
4 to
229 combined Registrering.
</li
>
230 <li
>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.
</li
>
231 <li
>Introducing new entity Arkivnotat.
</li
>
232 <li
>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.
</li
>
233 <li
>Corrected to use new official relation keys when possible.
</li
>
234 <li
>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
235 and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.
</li
>
236 <li
>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
237 Registrering.
</li
>
238 <li
>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
239 arkivstruktur.
</li
>
240 <li
>Renamed presedensstatus to presedensStatus.
</li
>
241 <li
>Use new JSON content-type
"application/vnd.noark5+json
".
</li
>
242 <li
>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.
</li
>
243 <li
>Implemented endpoint for system information.
</li
>
244 <li
>Implemented national identifiers for both file and record.
</li
>
245 <li
>Implemented comments.
</li
>
246 <li
>implemented sign off.
</li
>
247 <li
>implemented conversion.
</li
>
248 </ul
></li
>
249 <li
>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.
</li
>
250 <li
>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
251 one should use the relation in _links instead.
</li
>
252 <li
>Corrected relation keys under
253 https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
254 'administrasjon
' with
'admin
'.
</li
>
255 <li
>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.
</li
>
256 <li
>Corrected handling ETag errors, now return code
409.
</li
>
257 <li
>Improved handling of Kryssreferanse.
</li
>
258 <li
>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
259 in tables.
</li
>
260 <li
>Changed internal database table names to use package prefix.
</li
>
261 <li
>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
262 more according to the new definition in the API specification.
</li
>
263 <li
>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.
</li
>
264 <li
>Updated to newer Spring version.
</li
>
265 <li
>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
266 use the
'kode
' value instead of a SystemID.
</li
>
267 <li
>Corrected implementation of Part and Sakspart.
</li
>
268 <li
>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
269 .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
270 subtype in the supertype lists.
</li
>
271 <li
>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
272 entity of an instance using the self-
>href-
>relation key lookup
274 <li
>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
275 match each other.
</li
>
276 <li
>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
277 identifiers.
</li
>
278 <li
>Restructured code to use more common URL related constants in entry
279 point values and replace @RequestMapping with method specific
280 annotations.
</li
>
281 <li
>Added first unit test code.
</li
>
282 <li
>Updated web GUI to work with the updated API.
</li
>
283 <li
>Changed integer fields, enforce them as numeric.
</li
>
284 <li
>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
285 controller code instead of duplicating for each type.
</li
>
286 <li
>Implemented the remaining metadata types.
</li
>
287 <li
>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
288 updated the list of Countries.
</li
>
289 <li
>Many many corrections and improvements.
</li
>
293 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
294 you, please contact us on IRC
295 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
296 irc.freenode.net
</a
>) or email
297 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
298 mailing list
</a
>).
</p
>
300 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
301 activities, please send Bitcoin donations to my address
302 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
307 <title>Redaksjon på plass for Noark
5 tjenestegrensesnitt
</title>
308 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html
</link>
309 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html
</guid>
310 <pubDate>Wed,
5 Feb
2020 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
311 <description><p
>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
312 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
313 programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
314 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">Noark
315 5 Tjenestegrensesnitt
</a
> og
316 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
</a
>.
318 <a href=
"https://www.nuug.no/aktiviteter/
20200127-noark-seminar/
">seminaret
319 for noen dager siden
</a
>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
320 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
321 spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
322 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
323 NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
324 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
325 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
326 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
327 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
328 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
329 API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
330 bør blir flere.
</p
>
332 <p
>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
333 allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
334 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
335 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
338 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
339 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
341 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
342 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
347 <title>Artikkel om Noark
5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer
3 for
2019</title>
348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html
</link>
349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html
</guid>
350 <pubDate>Thu,
26 Dec
2019 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
351 <description><p
>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
352 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">Noark
353 5 Tjenestegrensesnitt
</a
> og Nikita publisert i
<a
354 href=
"https://www.arkivrad.no/arkivrad
">tidsskriftet Arkivråd
</a
>.
356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
">min bloggpost
357 om samme tema
</a
> som ble publisert
2019-
03-
11. Jeg oppdaget nettopp
358 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
359 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
360 <a href=
"https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf
">PDF-en
361 til nummer
2019/
3 på side
30-
33</a
>. Jeg håper leserne av
362 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
363 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
364 klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
365 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">arkivsystemet
366 Nikita
</a
> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.
</p
>
368 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
369 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
371 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
372 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
377 <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer
2019/
2</title>
378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html
</link>
379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html
</guid>
380 <pubDate>Mon,
9 Dec
2019 15:
05:
00 +
0100</pubDate>
381 <description><p
>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
382 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">arkivsystemet
383 Nikita
</a
> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
384 <a href=
"http://www.arkheion.no/
">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
385 arkivsektor
</a
>. Du finner artikkelen på side
30-
33 i nummer
2019/
2,
386 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
387 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
388 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.
</p
>
390 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
391 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
393 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
394 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
399 <title>Oppdatert Noark
5 Tjenestegrenesnitt versjon
1.0 for Noark
5.5.0</title>
400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html
</link>
401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html
</guid>
402 <pubDate>Fri,
5 Jul
2019 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
403 <description><p
>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
404 <a href=
"https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-
5/tjenestegrensesnitt-noark5
">API-spesifikasjonen
405 for Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</a
> gitt ut. Det så lenge mørkt ut
406 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
407 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
408 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
409 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
412 <p
>Spesifikasjonen er
413 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">tilgjengelig
414 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette
</a
>, og de
415 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
416 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita-prosjektet
</a
>
417 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
418 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
419 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
420 forrige versjon fra
2016. Ta gjerne en titt.
</p
>
422 <p
>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
423 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
424 <a href=
"https://beta.arkivverket.no/post/
186020592045/noark-
5-versjon-
50-tjenestegrensesnitt-
10">lenke
425 fra Arkivverket Beta
</a
>.
</p
>
427 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
428 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
430 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
431 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
436 <title>Nikita og Noark
5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering
</title>
437 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html
</link>
438 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html
</guid>
439 <pubDate>Fri,
21 Jun
2019 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
440 <description><p
><em
>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
441 NUUG)
</em
></p
>
443 <p
>Nikita Noark
5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
444 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
445 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
446 arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
447 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
448 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark
5
449 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
450 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
451 å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
452 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
453 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
456 <p
>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
458 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
459 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
460 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
461 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
462 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
463 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
464 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
465 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
466 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
467 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
468 begynner å ta inn over seg.
</p
>
470 <p
>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
471 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
472 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
473 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
474 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
475 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
476 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
477 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
478 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
479 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
480 sammenheng at prosjektet «Noark
5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
481 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
482 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
483 reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
484 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
485 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
486 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
487 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste
10 årene og
488 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
489 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
490 må forholde seg til. Med
12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
491 kan det potensielt bli
96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
492 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
493 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
494 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
495 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
496 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
497 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
498 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
499 opp mot Noark
5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
500 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
501 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
502 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
503 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
506 <p
>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
507 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
508 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
509 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
510 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
511 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
512 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
513 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
514 var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
515 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
516 arkivkjerne:
</p
>
518 <p
><blockquote
>
519 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel,
'nabovarsel
')
520 </blockquote
></p
>
522 <p
>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
523 tittelen til journalposten inneholder ordet
'nabovarsel
'. Alle
524 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
525 dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
526 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
527 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
528 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
529 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
530 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
531 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
532 tråd med offentlighetsloven §
9, der retten til å kreve innsyn i
533 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
534 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
535 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
536 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
537 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
538 forvaltning.
</p
>
540 <p
>Standardisering er viktig fordi det
<em
>kan
</em
> sikre samvirke.
541 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
542 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
543 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
544 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
545 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
546 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
547 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
548 kunder har et avslappet forhold til Noark
5 Tjenestegrensesnitt og det
549 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
550 implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
551 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark
5
552 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
553 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
554 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
555 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
556 som er beskrevet i spesifikasjonen.
</p
>
558 <p
>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
559 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
560 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
561 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
562 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
563 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
564 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
565 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
566 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
567 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
568 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
569 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
570 uavhengig sjekk.
</p
>
572 <p
>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
573 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
574 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
575 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
576 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
577 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
578 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
579 fellesfunksjonalitet.
</p
>
581 <p
>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
582 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
583 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
584 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
585 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
586 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
587 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
588 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
589 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
590 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
591 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
592 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
593 datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
594 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
595 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
596 pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
597 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
598 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
599 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
600 ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
601 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.
</p
>
603 <p
>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
604 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
605 Noark
5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
606 bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
607 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
608 via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
609 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
610 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
611 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
612 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
613 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
614 <a href=
"https://nikita.oslomet.no
">https://nikita.oslomet.no
</a
> og
615 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
616 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
617 til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
619 <a href=
"https://nikita.oslomet.no/browse.html
">https://nikita.oslomet.no/browse.html
</a
>
620 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
621 her er det samme som for brukergrensesnittet.
</p
>
623 <p
>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark
5
624 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
625 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
626 Tjenestegrensesnittet består av flere
"pakker
", der noen er
627 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
628 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
629 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
630 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/
120">planlagt
631 fjernet
</a
> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
632 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
633 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
634 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
635 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.
</p
>
637 <p
>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
638 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
639 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
640 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
642 <a href=
"https://webchat.freenode.net?channels=#nikita
">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita
</a
>),
643 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
644 påmelding og arkiv på
645 <a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
</a
>)
646 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
647 Spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
649 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
</a
>.
</p
>
651 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
652 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
654 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
659 <title>Official MIME type
"text/vnd.sosi
" for SOSI map data
</title>
660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</link>
661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</guid>
662 <pubDate>Tue,
4 Jun
2019 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
663 <description><p
>Just
15 days ago,
664 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
">I
665 mentioned
</a
> my submission to IANA to register an official MIME type
666 for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was
668 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi
">the
669 MIME type
"text/vnd.sosi
"</a
> is registered for this format. In
670 addition to this registration, my
671 <a href=
"https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi
">file(
1)
672 patch for a pattern matching rule for SOSI files
</a
> has been accepted
673 into the official source of that program (pending a new release), and
674 I
've been told by the team behind
675 <a href=
"https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/
">PRONOM
</a
> that
676 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
677 they plan to release this summer around July.
</p
>
679 <p
>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
680 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">the
681 Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</a
> implementations.
</p
>
683 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
684 activities, please send Bitcoin donations to my address
685 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
690 <title>Nikita version
0.4 released - free software archive API server
</title>
691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html
</link>
692 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html
</guid>
693 <pubDate>Wed,
22 May
2019 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
694 <description><p
>This morning, a new release of
695 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
696 Noark
5 core project
</a
> was
697 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2019-May/
000468.html
">announced
698 on the project mailing list
</a
>. The Nikita free software solution is
699 an implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
700 government offices in Norway. These were the changes in version
0.4
701 since version
0.3, see the email link above for links to a demo site:
</p
>
705 <li
>Roll out OData handling to all endpoints where applicable
</li
>
706 <li
>Changed the relation key for
"ny-journalpost
" to the official one.
</li
>
707 <li
>Better link generation on outgoing links.
</li
>
708 <li
>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
709 the codebase
</li
>
710 <li
>Update rels to be in compliance with updated version in the
711 interface standard
</li
>
712 <li
>Avoid printing links on empty objects as they can
't have links
</li
>
713 <li
>Small bug fixes and improvements
</li
>
714 <li
>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
715 control can be used when generating links
</li
>
716 <li
>Log exception that was being swallowed so it
's traceable
</li
>
717 <li
>Fix name mapping problem
</li
>
718 <li
>Update templated printing so templated should only be printed if it
719 is set true. Requires more work to roll out across entire
720 application.
</li
>
721 <li
>Remove Record-
>DocumentObject as per domain model of n5v4
</li
>
722 <li
>Add ability to delete lists filtered with OData
</li
>
723 <li
>Return NO_CONTENT (
204) on delete as per interface standard
</li
>
724 <li
>Introduce support for ConstraintViolationException exception
</li
>
725 <li
>Make Service classes extend NoarkService
</li
>
726 <li
>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
727 X-Forwarded-Port
</li
>
728 <li
>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
729 Responsibility Principle
</li
>
730 <li
>Make package name follow directory structure
</li
>
731 <li
>Make sure Document number starts at
1, not
0</li
>
732 <li
>Fix isues discovered by FindBugs
</li
>
733 <li
>Update from Date to ZonedDateTime
</li
>
734 <li
>Fix wrong tablename
</li
>
735 <li
>Introduce Service layer tests
</li
>
736 <li
>Improvements to CorrespondencePart
</li
>
737 <li
>Continued work on Class / Classificationsystem
</li
>
738 <li
>Fix feature where authors were stored as storageLocations
</li
>
739 <li
>Update HQL builder for OData
</li
>
740 <li
>Update OData search capability from webpage
</li
>
744 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
745 you, please contact us on IRC
746 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
747 irc.freenode.net
</a
>) or email
748 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
749 mailing list
</a
>).
</p
>
751 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
752 activities, please send Bitcoin donations to my address
753 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
758 <title>MIME type
"text/vnd.sosi
" for SOSI map data
</title>
759 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</link>
760 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</guid>
761 <pubDate>Mon,
20 May
2019 08:
35:
00 +
0200</pubDate>
762 <description><p
>As part of my involvement in the work to
763 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">standardise
764 a REST based API for Noark
5</a
>, the Norwegian archiving standard, I
765 spent some time the last few months to try to register a
766 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/
">MIME type
</a
>
767 and
<a href=
"https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/
">PRONOM
768 code
</a
> for the SOSI file format. The background is that there is a
769 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
770 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
771 and PRONOM code.
</p
>
773 <p
>What is SOSI, you might ask? To quote Wikipedia: SOSI is short for
774 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally
"Coordinated
775 Approach for Spatial Information
", but more commonly expanded in
776 English to Systematic Organization of Spatial Information). It is a
777 text based file format for geo-spatial vector information used in
778 Norway. Information about the SOSI format can be found in English
779 from
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI
">Wikipedia
</a
>. The
780 specification is available in Norwegian from
781 <a href=
"https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/
">the
782 Norwegian mapping authority
</a
>. The SOSI standard, which originated
783 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
784 basis for the XML based
785 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language
">Geography
786 Markup Language
</a
>.
</p
>
788 <p
>I have so far written
789 <a href=
"https://github.com/file/file/pull/
67">a pattern matching
790 rule
</a
> for the file(
1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
791 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
792 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
793 to register the
"text/vnd.sosi
" MIME type for this format (referanse
794 <a href=
"https://tools.iana.org/public-view/viewticket/
1143144">IANA
795 #
1143144</a
>). If all goes well, in a few months, anyone implementing
796 the Noark
5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
797 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files. In
798 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
799 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
800 files can begin providing a more specific MIME type. So far, SOSI
801 files has been handed out from web sites using the
802 "application/octet-stream
" MIME type, which is just a nice way of
803 stating
"I do not know
". Soon, we will know. :)
</p
>
805 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
806 activities, please send Bitcoin donations to my address
807 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
812 <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software
</title>
813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html
</link>
814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html
</guid>
815 <pubDate>Mon,
25 Mar
2019 09:
35:
00 +
0100</pubDate>
816 <description><p
>As part of my involvement with the
817 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
818 Noark
5 core project
</a
>, I have been proposing improvements to the
819 API specification created by
<a href=
"https://www.arkivverket.no/
">The
820 National Archives of Norway
</a
> and helped migrating the text from a
821 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
822 git. Combined with the migration to a public git repository (on
823 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
824 to the text.
</p
>
826 <p
>The specification is filled with UML diagrams. I believe the
827 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
828 Architect, and exported as EMF files for import into docx. This
829 approach make it very hard to track changes using a version control
830 system. To improve the situation I have been looking for a good text
831 based UML format with associated command line free software tools on
832 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
833 diagrams in the specification. The tool must be text based to work
834 with git, and command line to be able to run it automatically to
835 generate the diagram images. Finally, it must be free software to
836 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
837 license, to contribute.
</p
>
839 <p
>I did not know much about free software UML modelling tools when I
840 started. I have used dia and inkscape for simple modelling in the
841 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell. I
843 <a href=
"https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/
">list
844 of text mode uml tools
</a
>, and tested out a few of the tools listed
845 there.
<a href=
"http://plantuml.com/
">The PlantUML tool
</a
> seemed
846 most promising. After verifying that the packages
847 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/plantuml
">is available in
848 Debian
</a
> and found
<a href=
"https://github.com/plantuml/plantuml
">its
849 Java source
</a
> under a GPL license on github, I set out to test if it
850 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
851 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">the
852 Noark
5 Tjenestegrensesnitt specification
</a
>. I am happy to report
853 that it could represent them, even thought it have a few warts here
856 <p
>After a few days of modelling I completed the task this weekend. A
857 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
858 PlantUML) is available in
859 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
76">the
860 github issue discussing the need for a text based UML format
</a
>, but
861 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
862 the
"original
" rendering is not as good as the original was in the
863 publised PDF.
</p
>
865 <p
>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
866 keeping metadata about archived documents:
</p
>
870 skinparam classAttributeIconSize
0
872 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
873 !include media/uml-class-arkiv.iuml
874 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
875 !include media/uml-class-klasse.iuml
876 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
877 !include media/uml-class-mappe.iuml
878 !include media/uml-class-merknad.iuml
879 !include media/uml-class-registrering.iuml
880 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
881 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
882 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
883 !include media/uml-class-konvertering.iuml
884 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
886 Arkivstruktur.Arkivskaper
"+arkivskaper
1..*
" <-o
"+arkiv
0..*
" Arkivstruktur.Arkiv
887 Arkivstruktur.Arkiv o--
> "+underarkiv
0..*
" Arkivstruktur.Arkiv
888 Arkivstruktur.Arkiv
"+arkiv
1" o--
> "+arkivdel
0..*
" Arkivstruktur.Arkivdel
889 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem
"+klassifikasjonssystem [
0.
.1]
" <--o
"+arkivdel
1..*
" Arkivstruktur.Arkivdel
890 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem
"+klassifikasjonssystem [
0.
.1]
" o--
> "+klasse
0..*
" Arkivstruktur.Klasse
891 Arkivstruktur.Arkivdel
"+arkivdel
0.
.1" o--
> "+mappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
892 Arkivstruktur.Arkivdel
"+arkivdel
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
893 Arkivstruktur.Klasse
"+klasse
0.
.1" o--
> "+mappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
894 Arkivstruktur.Klasse
"+klasse
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
895 Arkivstruktur.Mappe --
> "+undermappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
896 Arkivstruktur.Mappe
"+mappe
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
897 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Mappe
898 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
899 Arkivstruktur.Basisregistrering -|
> Arkivstruktur.Registrering
900 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
901 Arkivstruktur.Registrering
"+registrering
1..*
" o--
> "+dokumentbeskrivelse
0..*
" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
902 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
"+dokumentbeskrivelse
1" o-
> "+dokumentobjekt
0..*
" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
903 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-
> "+konvertering
0..*
" Arkivstruktur.Konvertering
904 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-
> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
908 <p
><a href=
"http://plantuml.com/class-diagram
">The format
</a
> is quite
909 compact, with little redundant information. The text expresses
910 entities and relations, and there is little layout related fluff. One
911 can reuse content by using include files, allowing for consistent
912 naming across several diagrams. The include files can be standalone
913 PlantUML too. Here is the content of
914 <tt
>media/uml-class-arkivskaper.iuml
</tt
>:
</p
>
918 class Arkivstruktur.Arkivskaper
<Arkivenhet
> {
919 +arkivskaperID : string
920 +arkivskaperNavn : string
921 +beskrivelse : string [
0.
.1]
926 <p
>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
929 <p
><img width=
"80%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2019-
03-
25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png
"></p
>
931 <p
>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
932 the entire original source diagram as text. The source (with include
933 statements expanded) can be extracted using for example
934 <tt
>exiftool
</tt
>. Another cool feature is that parts of the entities
935 can be hidden after inclusion. This allow to use include files with
936 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
937 attributes.
</p
>
939 <p
>The diagram also show some of the warts. Some times the layout
940 engine place text labels on top of each other, and some times it place
941 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
942 labels on the relationship arrows. The former can be worked around by
943 placing extra newlines in the labes (ie
"\n
"). I did not do it here
944 to be able to demonstrate the issue. I have not found a good way
945 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
946 from vertical to horizontal links to improve the layout.
</p
>
948 <p
>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
949 how quickly its lead developer responds to questions. So far I got an
950 answer to my questions in a few hours when I send an email. I
951 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
952 diagrams. Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
953 Check out the documention for a complete list. :)
</p
>
955 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
956 activities, please send Bitcoin donations to my address
957 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
962 <title>Release
0.3 of free software archive API system Nikita announced
</title>
963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html
</link>
964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html
</guid>
965 <pubDate>Sun,
24 Mar
2019 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
966 <description><p
>Yesterday, a new release of
967 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
968 Noark
5 core project
</a
> was
969 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2019-March/
000451.html
">announced
970 on the project mailing list
</a
>. The free software solution is an
971 implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
972 government offices in Norway. These were the changes in version
0.3
973 since version
0.2.1 (from NEWS.md):
</p
>
976 <li
>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.
</li
>
977 <li
>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.
</li
>
978 <li
>Added experimental code for blockchain integration.
</li
>
979 <li
>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.
</li
>
980 <li
>Continued work on OData search syntax.
</li
>
981 <li
>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.
</li
>
982 <li
>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.
</li
>
983 <li
>Implement mechanism to check if authentication token is still
984 valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
985 user if the token is expired.
</li
>
986 <li
>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
987 hateoas links.
</li
>
988 <li
>Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
989 not properly handled.
</li
>
990 <li
>Update application yml files to be in sync with current development.
</li
>
991 <li
>Stop
'converting
' everything to PDF using libreoffice. Only
992 convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
994 <li
>Continued code style fixing, making code more readable.
</li
>
995 <li
>Minor bug fixes.
</li
>
999 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1000 you, please contact us on IRC
1001 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1002 irc.freenode.net
</a
>) or email
1003 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1004 mailing list
</a
>).
</p
>
1006 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1007 activities, please send Bitcoin donations to my address
1008 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1013 <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</title>
1014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
</link>
1015 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
</guid>
1016 <pubDate>Mon,
11 Mar
2019 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
1017 <description><p
>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1018 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1019 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1020 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1021 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1022 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1023 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.
</p
>
1025 <p
>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1026 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1027 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1028 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1029 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1030 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1031 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1032 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1033 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1034 systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1035 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1036 og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1037 maskinlesbart grensesnitt.
</p
>
1039 <p
>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1040 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
1041 gikk igang med å lage noe de kalte
1042 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">Noark
1043 5 Tjenestegrensesnitt
</a
>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1044 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1045 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1046 leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1047 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1048 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1049 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.
</p
>
1051 <p
>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1052 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Digistan-definisjon
</a
>),
1054 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1055 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1056 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1057 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1058 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.
</p
>
1060 <p
>For Noark
5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1061 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
1062 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1063 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1064 det hører også med et åpent
&quot;diskusjonsforum
&quot; der en kan
1065 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
1066 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1067 henvendelsene.
</p
>
1069 <p
>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1070 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1071 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1072 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
1073 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1074 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita-prosjektet
</a
>,
1075 som lager en fri programvare-utgave av Noark
5 Tjenestegrensesnitt.
1076 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1077 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1078 å sikre samhandling.
</p
>
1080 <p
>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1081 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
1082 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1083 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1084 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
1085 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1086 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1087 spesifikasjonen.
</p
>
1089 <p
>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1090 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1091 ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1092 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1093 transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
1094 <a href=
"https://www.markdownguide.org/
">Markdown
</a
>, men det vurderes
1096 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
9">endre
1097 til formatet RST
</a
> i fremtiden for bedre styring av utseende på
1098 PDF-utgaven.
</p
>
1100 <p
>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1101 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1102 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1103 Github i andre sammenhenger.
</p
>
1105 <p
>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1106 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1107 endres (f.eks. kapitler/
03-konformitet.md), klikke på den lille
1108 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1109 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1110 så må endringen
&quot;sjekkes inn
&quot; i historikken. Det gjøres ved
1111 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1112 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften
&quot;Commit
1113 changes
&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1114 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1115 til
'master
'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1116 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1117 endringsforespørsel (aka
&quot;Pull Request
&quot;/PR). Når alt dette
1118 er gjort kan en velge
&quot;Commit changes
&quot; for å sende inn
1119 endringen. Hvis den er lagt inn i
&quot;master
&quot;-grenen så er den
1120 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
1121 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1122 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls
">listen
1123 over forslag til endringer
</a
> som venter på korrekturlesing og
1124 godkjenning.
</p
>
1126 <p
>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1127 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1128 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1129 godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
1130 &quot;klones
&quot; er
1131 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
</a
>.
</p
>
1133 <p
>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1134 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1135 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues
</a
>.
1136 I skrivende stund er det
48 åpne og
11 avsluttede utfordringer. Et
1137 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1138 tilgjengelig som utfordring
1139 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
14">#
14</a
>.
</p
>
1141 <p
>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1142 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
1143 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen
'make pdf html
' på
1144 kommandolinjen, vente ca.
20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1145 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1146 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1149 <p
>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
1150 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1151 tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1152 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1153 som bruker og lager systemer basert på Noark
5 Tjenestegrensesnitt
1154 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
1155 stiller. Blir du med?
</p
>
1157 <p
>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1158 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1159 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1160 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1161 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1163 <a href=
"https://webchat.freenode.net/?channels=nikita
">#nikita
</a
>
1164 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.
</p
>
1166 <p
>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1167 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1168 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1169 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1170 opp til et Noark
5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1171 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
1172 verktøyet er tilgjengelig fra
1173 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
</a
>,
1174 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1175 introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1176 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1177 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
1178 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1179 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1180 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1181 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.
</p
>
1183 <p
>Dagens beskrivelse av Noark
5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1184 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1185 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
1186 enda bedre?
</p
>
1191 <title>Why is your site not using Content Security Policy / CSP?
</title>
1192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html
</link>
1193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html
</guid>
1194 <pubDate>Sun,
9 Dec
2018 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
1195 <description><p
>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1196 talk by Scott Helme titled
1197 "<a href=
"https://frikanalen.no/video/
626080/
">What We’ve Learned From
1198 Billions of Security Reports
</a
>". I had not heard of the
1199 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy
">Content
1200 Security Policy standard
</a
> nor its ability to
"call home
" when a
1201 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1202 development much these days), and found the talk very illuminating.
</p
>
1204 <p
>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1205 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1206 be used on the web site. Thus it become possible to enforce a
"only
1207 local content
" policy despite web designers urge to fetch programs
1208 from random sites on the Internet, like the one
1209 <a href=
"https://securityaffairs.co/wordpress/
68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html
">enabling
1210 the attack
</a
> reported by Scott Helme earlier this year.
</p
>
1212 <p
>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1213 to take some control over the information leak that occur when
1214 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1215 sites are not using CSP? It is being
1216 <a href=
"https://www.w3.org/TR/CSP/
">standardized under W3C
</a
> these
1217 days, and is supposed by most web browsers
</p
>
1219 <p
>I managed to find
<a href=
"https://github.com/mozilla/django-csp
">a
1220 Django middleware for implementing CSP
</a
> and was happy to discover
1221 it was already in Debian. I plan to use it to add CSP support to the
1222 Frikanalen web site soon.
</p
>
1224 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1225 activities, please send Bitcoin donations to my address
1226 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1231 <title>Time for an official MIME type for patches?
</title>
1232 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html
</link>
1233 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html
</guid>
1234 <pubDate>Thu,
1 Nov
2018 08:
15:
00 +
0100</pubDate>
1235 <description><p
>As part of my involvement in
1236 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">the Nikita
1237 archive API project
</a
>, I
've been importing a fairly large lump of
1238 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1239 go. I picked a subset of
<a href=
"https://notmuchmail.org/
">my
1240 notmuch email database
</a
>, all public emails sent to me via
1241 @lists.debian.org, giving me a set of around
216 000 emails to import.
1242 In the process, I had a look at the various attachments included in
1243 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1244 that one of the most common attachment formats do not have
1245 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml
">an
1246 official MIME type
</a
> registered with IANA/IETF. The output from
1247 diff, ie the input for patch, is on the top
10 list of formats
1248 included in these emails. At the moment people seem to use either
1249 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered. It
1250 would be better if one official MIME type were registered and used
1251 everywhere.
</p
>
1253 <p
>To try to get one official MIME type for these files, I
've brought
1255 <a href=
"https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types
">the
1256 media-types mailing list
</a
>. If you are interested in discussion
1257 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1258 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1259 to join the discussion?
</p
>
1261 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1262 activities, please send Bitcoin donations to my address
1263 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1268 <title>Release
0.2 of free software archive system Nikita announced
</title>
1269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</link>
1270 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</guid>
1271 <pubDate>Thu,
18 Oct
2018 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
1272 <description><p
>This morning, the new release of the
1273 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
1274 Noark
5 core project
</a
> was
1275 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2018-October/
000406.html
">announced
1276 on the project mailing list
</a
>. The free software solution is an
1277 implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
1278 government offices in Norway. These were the changes in version
0.2
1279 since version
0.1.1 (from NEWS.md):
1282 <li
>Fix typos in REL names
</li
>
1283 <li
>Tidy up error message reporting
</li
>
1284 <li
>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()
</li
>
1285 <li
>Change some String handling to StringBuffer
</li
>
1286 <li
>Fix error reporting
</li
>
1287 <li
>Code tidy-up
</li
>
1288 <li
>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1289 race conditions
</li
>
1290 <li
>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings
</li
>
1291 <li
>Update methods to make them null-safe
</li
>
1292 <li
>Fix many issues reported by coverity
</li
>
1293 <li
>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model
</li
>
1294 <li
>Improvements to the domain model for metadata classes
</li
>
1295 <li
>Fix CORS issues when downloading document
</li
>
1296 <li
>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload
</li
>
1297 <li
>Better support in Javascript for OPTIONS
</li
>
1298 <li
>Adding concept description of mail integration
</li
>
1299 <li
>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost
</li
>
1300 <li
>Better handling of required values during deserialisation
</li
>
1301 <li
>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime
</li
>
1302 <li
>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.
</li
>
1303 <li
>Improve parse error reporting.
</li
>
1304 <li
>Started on OData search and filtering.
</li
>
1305 <li
>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.
</li
>
1306 <li
>Moved repository and project from Github to Gitlab.
</li
>
1307 <li
>Restructured repository, moved code into src/ and web/.
</li
>
1308 <li
>Updated code to use Spring Boot version
2.
</li
>
1309 <li
>Added support for OAuth2 authentication.
</li
>
1310 <li
>Fixed several bugs discovered by Coverity.
</li
>
1311 <li
>Corrected handling of date/datetime fields.
</li
>
1312 <li
>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.
</li
>
1313 <li
>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1314 ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.
</li
>
1315 <li
>Several fixes for korrespondansepart*.
</li
>
1316 <li
>Updated web GUI:
1318 <li
>Now handle both file upload and download.
</li
>
1319 <li
>Uses new OAuth2 authentication for login.
</li
>
1320 <li
>Forms now fetches default values from API using GET.
</li
>
1321 <li
>Added RFC
822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.
</li
>
1322 </ul
></li
>
1325 <p
>The changes and improvements are extensive. Running diffstat on
1326 the changes between git tab
0.1.1 and
0.2 show
1098 files changed,
1327 108666 insertions(+),
54066 deletions(-).
</p
>
1329 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1330 you, please contact us on IRC
1331 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1332 irc.freenode.net
</a
>) or email
1333 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1334 mailing list
</a
>).
</p
>
1336 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1337 activities, please send Bitcoin donations to my address
1338 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1343 <title>Release
0.1.1 of free software archive system Nikita announced
</title>
1344 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</link>
1345 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</guid>
1346 <pubDate>Sat,
10 Jun
2017 00:
40:
00 +
0200</pubDate>
1347 <description><p
>I am very happy to report that the
1348 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita Noark
5
1349 core project
</a
> tagged its second release today. The free software
1350 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1351 5 used by government offices in Norway. These were the changes in
1352 version
0.1.1 since version
0.1.0 (from NEWS.md):
1356 <li
>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.
</li
>
1357 <li
>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1358 correspondencepartInternal
</li
>
1359 <li
>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1360 regualr basis.
</li
>
1361 <li
>Started fixing bugs reported by coverity
</li
>
1362 <li
>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1363 available via URLs in _links.
</li
>
1364 <li
>Corrected all relation URLs to use trailing slash.
</li
>
1365 <li
>Add initial support for storing data in ElasticSearch.
</li
>
1366 <li
>Now able to receive and store uploaded files in the archive.
</li
>
1367 <li
>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.
</li
>
1368 <li
>Improve JSON output for empty object lists.
</li
>
1369 <li
>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.
</li
>
1370 <li
>Added support for docker container images.
</li
>
1371 <li
>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.
</li
>
1372 <li
>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.
</li
>
1373 <li
>Started on prototype to show the public mail journal.
</li
>
1374 <li
>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.
</li
>
1375 <li
>Added support for
'arkivskaper
',
'saksmappe
' and
'journalpost
'.
</li
>
1376 <li
>Added support for some metadata codelists.
</li
>
1377 <li
>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).
</li
>
1378 <li
>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC
7519)
1380 <li
>Added support for GET-ing ny-* URLs.
</li
>
1381 <li
>Added support for modifying entities using PUT and eTag.
</li
>
1382 <li
>Added support for returning XML output on request.
</li
>
1383 <li
>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1384 to the official names.
</li
>
1385 <li
>...
</li
>
1389 <p
>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1390 on irc.freenode.net) or email
1391 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1392 mailing list).
</p
>
1397 <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark
5 archive
</title>
1398 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html
</link>
1399 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html
</guid>
1400 <pubDate>Wed,
7 Jun
2017 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
1401 <description><p
><em
>This is a copy of
1402 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2017-June/
000297.html
">an
1403 email I posted to the nikita-noark mailing list
</a
>. Please follow up
1404 there if you would like to discuss this topic. The background is that
1405 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1406 <a href=
"https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden
">Noark
1407 5 standard
</a
> for government archives.
</em
></p
>
1409 <p
>I
've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1411 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping
">Trusted
1412 timestamps
</a
> can be used to verify that some information
1413 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1414 specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
1415 the documents in the archive.
</p
>
1417 <p
>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1418 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1419 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1422 <p
>Given a
"dokumentbeskrivelse
" with an associated
"dokumentobjekt
",
1423 a new dokumentobjekt is associated with
"dokumentbeskrivelse
" with the
1424 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1425 attributes:
</p
>
1429 <li
>format -
> "RFC3161
"
1430 <li
>mimeType -
> "application/timestamp-reply
"
1431 <li
>formatDetaljer -
> "&lt;source URL for timestamp service
&gt;
"
1432 <li
>filenavn -
> "&lt;sjekksum
&gt;.tsr
"
1436 <p
>This assume a service following
1437 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc3161
">IETF RFC
3161</a
> is
1438 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1439 ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
1440 tell from the Noark
5 specifications, it is OK to have several
1441 variants/renderings of a dokument attached to a given
1442 dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
1443 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1444 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1447 <p
>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1448 timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
1449 of key compromise over several organisations. It would only be a
1450 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1451 compromised.
</p
>
1453 <p
>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1454 file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1455 SHA-
256 checksum of the file (ie the
"<sjekksum
>.tsr
" value mentioned
1458 <p
><blockquote
><pre
>
1459 openssl ts -query -data
"$inputfile
" -cert -sha256 -no_nonce \
1460 | curl -s -H
"Content-Type: application/timestamp-query
" \
1461 --data-binary
"@-
" http://zeitstempel.dfn.de
> $sha256.tsr
1462 </pre
></blockquote
></p
>
1464 <p
>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1465 of the trusted timestamp service, for example using this command:
</p
>
1467 <p
><blockquote
><pre
>
1468 wget -O ca-cert.txt \
1469 https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1470 </pre
></blockquote
></p
>
1472 <p
>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1473 the archive to make sure it is also available
100 years from now. It
1474 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1475 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1476 documents
100 or
1000 years from now. :)
</p
>
1478 <p
>The verification itself is a simple openssl command:
</p
>
1480 <p
><blockquote
><pre
>
1481 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1482 -CAfile ca-cert.txt -text
1483 </pre
></blockquote
></p
>
1485 <p
>Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
1486 the Noark
5 specification?
</p
>
1491 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?
</title>
1492 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</link>
1493 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</guid>
1494 <pubDate>Thu,
27 Apr
2017 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1495 <description><p
>I disse dager, med frist
1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1496 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1497 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1498 formater det er greit å arkivere i
1499 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-
5">Noark
1500 5-løsninger
</a
> i Norge.
</p
>
1502 <p
>Jeg fant høringsdokumentene hos
1503 <a href=
"https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">Norsk
1504 Arkivråd
</a
> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1505 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">fri
1506 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core
</a
>, som lager et Noark
5
1507 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1508 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1509 god del Noark
5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1510 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1511 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1512 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
1513 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex
">egen
1514 høringsuttalelse
</a
>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1515 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.
</p
>
1517 <p
>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
1518 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1519 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:
</p
>
1521 <p
><blockquote
>
1523 <p
>Viser til høring sendt ut
2017-
02-
17 (Riksarkivarens referanse
1524 2016/
9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1525 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1526 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1527 forskrift).
</p
>
1529 <p
>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
1530 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1532 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc5322
">https://tools.ietf.org/html/rfc5322
</a
>. bør
1533 inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
1534 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i §
5-
16
1535 endres til å ta med Internett-e-post.
</p
>
1537 </blockquote
></p
>
1539 <p
>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1540 epost kan lagres i en Noark
5-struktur, og holder på å skrive et
1541 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1542 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
1543 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md
">følge
1544 fremdriften på web
</a
>.
</p
>
1546 <p
>Oppdatering
2017-
04-
28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1547 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml
">sendt
1548 inn av foreningen NUUG
</a
>.
</p
>
1553 <title>Free software archive system Nikita now able to store documents
</title>
1554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html
</link>
1555 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html
</guid>
1556 <pubDate>Sun,
19 Mar
2017 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
1557 <description><p
>The
<a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita
1558 Noark
5 core project
</a
> is implementing the Norwegian standard for
1559 keeping an electronic archive of government documents.
1560 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-
5/English-version
">The
1561 Noark
5 standard
</a
> document the requirement for data systems used by
1562 the archives in the Norwegian government, and the Noark
5 web interface
1563 specification document a REST web service for storing, searching and
1564 retrieving documents and metadata in such archive. I
've been involved
1565 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1567 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml
">announced
1568 it supported the project
</a
>. I believe this is an important project,
1569 and hope it can make it possible for the government archives in the
1570 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1571 on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1572 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1573 from the government. I find it useful to have a clear use case in
1574 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1577 <p
>If you would like to help make sure there is a free software
1578 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1579 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1580 irc.freenode.net
</a
>) and
1581 <a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">the
1582 project mailing list
</a
>.
</p
>
1584 <p
>When I got involved, the web service could store metadata about
1585 documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1586 became possible to store full text documents too. Yesterday, I
1587 completed an implementation of a command line tool
1588 <tt
>archive-pdf
</tt
> to upload a PDF file to the archive using this
1589 API. The tool is very simple at the moment, and find existing
1590 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds
">fonds
</a
>, series and
1591 files while asking the user to select which one to use if more than
1592 one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
1593 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
1594 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1595 locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
1596 a test run directly after populating the database with test data using
1597 our API tester:
</p
>
1599 <p
><blockquote
><pre
>
1600 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1601 using arkiv: Title of the test fonds created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1602 using arkivdel: Title of the test series created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1604 0 - Title of the test case file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1605 1 - Title of the test file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1606 Select which mappe you want (or search term):
0
1607 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1608 PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK
5 Tjenestegrensesnitt
1609 File
2017/
1: Title of the test case file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1610 ~/src//noark5-tester$
1611 </pre
></blockquote
></p
>
1613 <p
>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1614 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1615 among the two created by the API tester. The
<tt
>archive-pdf
</tt
>
1616 tool can be found in the git repository for the API tester.
</p
>
1618 <p
>In the project, I have been mostly working on
1619 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
">the API
1620 tester
</a
> so far, while getting to know the code base. The API
1621 tester currently use
1622 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS
">the HATEOAS links
</a
>
1623 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1624 operations and objects match the specification, as well as trying to
1625 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1626 store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
1627 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1628 specification.
</p
>
1630 <p
>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1631 defects we have collected so far while implementing the web service.
1632 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1634 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding
">started
1635 writing down
</a
> the questions we get from implementing it. We use a
1636 format inspired by how
<a href=
"http://www.opengroup.org/austin/
">The
1637 Austin Group
</a
> collect defect reports for the POSIX standard with
1638 <a href=
"http://www.opengroup.org/austin/mantis.html
">their
1639 instructions for the MANTIS defect tracker system
</a
>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark
5 (our first submitted defect report was a
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/
2017-
03-
15-mangel-prosess.md
">request for a procedure for submitting defect reports
</a
> :).
1641 <p
>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1642 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1643 that want to test the current code base. The API tester is
1644 implemented in Python.
</p
>
1649 <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?
</title>
1650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html
</link>
1651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html
</guid>
1652 <pubDate>Tue,
21 Feb
2017 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
1653 <description><p
>I just noticed
1654 <a href=
"http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">the
1655 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment
</a
> list
1656 <a href=
"http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-
376.htm
">ECMA-
376</a
>
1657 / ISO/IEC
29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1658 storage. Luckily such files will only be accepted based on
1659 pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
1660 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1661 forget that there are plenty of ways for a
"valid
" OOXML document to
1662 have content with no defined interpretation in the standard, which
1663 lead to a question and an idea.
</p
>
1665 <p
>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1666 undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
1667 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1668 to have such tool available when considering to approve the use of
1669 OOXML. I
'm aware of the
1670 <a href=
"https://github.com/arlm/officeotron/
">officeotron OOXML
1671 validator
</a
>, but do not know how complete it is nor if it will
1672 report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
1673 available? Please send me an email if you know of any such tool.
</p
>
1678 <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries
</title>
1679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html
</link>
1680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html
</guid>
1681 <pubDate>Wed,
4 Jan
2017 12:
20:
00 +
0100</pubDate>
1682 <description><p
>Do you have a large
<a href=
"https://icalendar.org/
">iCalendar
</a
>
1683 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1684 space and resources? At least those of us using KOrganizer know that
1685 turning on and off an event set become slower and slower the more
1686 entries are in the set. While working on migrating our calendars to a
1687 <a href=
"http://radicale.org/
">Radicale CalDAV server
</a
> on our
1688 <a href=
"https://freedomboxfoundation.org/
">Freedombox server
</a/
>, my
1689 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1690 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool. I spent a few
1691 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1693 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver
">code for
1694 ical-archiver
</a
> is publicly available from a git repository on
1695 github. The system is written in Python and depend on
1696 <a href=
"http://eventable.github.io/vobject/
">the vobject Python
1697 module
</a
>.
</p
>
1699 <p
>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1700 give it as an argument to the ical-archiver script. This will
1701 generate a set of new files, one file per component type per year for
1702 all components expiring more than two years in the past. The vevent,
1703 vtodo and vjournal entries are handled by the script. The remaining
1704 entries are stored in a
'remaining
' file.
</p
>
1706 <p
>This is what a test run can look like:
1708 <p
><pre
>
1709 % ical-archiver t/
2004-
2016.ics
1713 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2004.ics
1714 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2005.ics
1715 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2006.ics
1716 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2007.ics
1717 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2008.ics
1718 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2009.ics
1719 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2010.ics
1720 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2011.ics
1721 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2012.ics
1722 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2013.ics
1723 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2014.ics
1724 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vjournal-
2007.ics
1725 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vjournal-
2011.ics
1726 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vtodo-
2012.ics
1727 Writing t/
2004-
2016.ics-remaining.ics
1729 </pre
></p
>
1731 <p
>As you can see, the original file is untouched and new files are
1732 written with names derived from the original file. If you are happy
1733 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1734 the the others can be archived or imported as historical calendar
1735 collections.
</p
>
1737 <p
>The script should probably be improved a bit. The error handling
1738 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1739 it make sense to split different entry types into separate files or
1740 not. The program is thus likely to change. If you find it
1741 interesting, please get in touch. :)
</p
>
1743 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1744 activities, please send Bitcoin donations to my address
1745 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1750 <title>UsingQR -
"Electronic
" paper invoices using JSON and QR codes
</title>
1751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html
</link>
1752 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html
</guid>
1753 <pubDate>Sat,
19 Mar
2016 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
1754 <description><p
>Back in
2013 I proposed
1755 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
">a
1756 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1757 adding a QR code with the key information about the invoice
</a
>. I
1758 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1759 for name and address, but any format would work. I did not do
1760 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1761 something like it. It would make it possible to efficiently send
1762 machine readable invoices directly between seller and buyer.
</p
>
1764 <p
>This was the background when I came across a proposal and
1765 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1766 <a href=
"http://www.visma.com/
">Visma
</a
> in Sweden called
1767 <a href=
"http://usingqr.com/
">UsingQR
</a
>. Their PDF invoices contain
1768 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1769 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1770 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1771 get a more bogus entry). I
've reformatted the JSON to make it easier
1772 to read. Normally this is all on one long line:
</p
>
1774 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
03-
19-qr-invoice.png
" align=
"right
"><pre
>
1776 "vh
":
500.00,
1781 "nme
":
"Din Leverandør
",
1782 "cc
":
"NO
",
1783 "cid
":
"997912345 MVA
",
1784 "iref
":
"12300001",
1785 "idt
":
"20151022",
1786 "ddt
":
"20151105",
1787 "due
":
2500.0000,
1788 "cur
":
"NOK
",
1789 "pt
":
"BBAN
",
1790 "acc
":
"17202612345",
1791 "bc
":
"BIENNOK1
",
1792 "adr
":
"0313 OSLO
"
1794 </pre
></p
>
1796 </p
>The interpretation of the fields can be found in the
1797 <a href=
"http://usingqr.com/wp-content/uploads/
2014/
06/UsingQR_specification1.pdf
">format
1798 specification
</a
> (revision
2 from june
2014). The format seem to
1799 have most of the information needed to handle accounting and payment
1800 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1803 <p
>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1804 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1805 specification. Because of this, I asked the people behind it back in
1806 November to clarify. Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1807 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1808 protection for this format, and that there were no copyright based
1809 usage limitations for the format. I urged her to make sure this was
1810 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1811 unfortunately this has not happened yet. So I guess if there is
1812 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1813 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1814 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1815 the people behind the format claimed it was safe to do so. At least
1816 with patents, there is always
1817 <a href=
"http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/
">a
1818 chance of getting sued...
</a
></p
>
1820 <p
>I also asked if they planned to maintain the format in an
1821 independent standard organization to give others more confidence that
1822 they would participate in the standardization process on equal terms
1823 with Visma, but they had no immediate plans for this. Their plan was
1824 to work with banks to try to get more users of the format, and
1825 evaluate the way forward if the format proved to be popular. I hope
1826 they conclude that using an open standard organisation like
1827 <a href=
"http://www.ietf.org/
">IETF
</a
> is the correct place to
1828 maintain such specification.
</p
>
1830 <p
><strong
>Update
2016-
03-
20</strong
>: Via Twitter I became aware of
1831 <a href=
"https://news.ycombinator.com/item?id=
11319492">some comments
1832 about this blog post
</a
> that had several useful links and references to
1833 similar systems. In the Czech republic, the Czech Banking Association
1834 standard #
26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1835 information. More information is available from the Wikipedia page on
1836 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor
">Short
1837 Payment Descriptor
</a
>. And in Germany, there is a system named
1838 <a href=
"http://www.bezahlcode.de/
">BezahlCode
</a
>,
1839 (
<a href=
"http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf
">specification
1840 v1.8
2013-
12-
05 available as PDF
</a
>), which uses QR codes with
1841 URL-like formatting using
"bank:
" as the URI schema/protocol to
1842 provide the payment information. There is also the
1843 <a href=
"http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=
231">ZUGFeRD
</a
>
1844 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1845 not sure if it is done already. Last, in Bolivia there are reports
1846 that tax information since november
2014 need to be printed in QR
1847 format on invoices. I have not been able to track down a
1848 specification for this format, because of my limited language skill
1854 <title>MPEG LA on
"Internet Broadcast AVC Video
" licensing and non-private use
</title>
1855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html
</link>
1856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html
</guid>
1857 <pubDate>Tue,
7 Jul
2015 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
1858 <description><p
>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1859 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
">why
1860 they can broadcast and stream H
.264 video without an agreement with
1861 the MPEG LA
</a
>, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA
1862 if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it
1865 <p
>I started by asking for more information about the various
1866 licensing classes and what exactly is covered by the
"Internet
1867 Broadcast AVC Video
" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1868 did not need a license for streaming H
.264 video:
1870 <p
><blockquote
>
1872 <p
>According to
1873 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">a
1874 MPEG LA press release dated
2010-
02-
02</a
>, there is no charge when
1875 using MPEG AVC/H
.264 according to the terms of
"Internet Broadcast AVC
1876 Video
". I am trying to understand exactly what the terms of
"Internet
1877 Broadcast AVC Video
" is, and wondered if you could help me. What
1878 exactly is covered by these terms, and what is not?
</p
>
1880 <p
>The only source of more information I have been able to find is a
1882 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">AVC
1883 Patent Portfolio License Briefing
</a
>, which states this about the
1887 <li
>Where End User pays for AVC Video
1889 <li
>Subscription (not limited by title) –
100,
000 or fewer
1890 subscribers/yr = no royalty;
&gt;
100,
000 to
250,
000 subscribers/yr =
1891 $
25,
000;
&gt;
250,
000 to
500,
000 subscribers/yr = $
50,
000;
&gt;
500,
000 to
1892 1M subscribers/yr = $
75,
000;
&gt;
1M subscribers/yr = $
100,
000</li
>
1894 <li
>Title-by-Title -
12 minutes or less = no royalty;
&gt;
12 minutes in
1895 length = lower of (a)
2% or (b) $
0.02 per title
</li
>
1896 </ul
></li
>
1898 <li
>Where remuneration is from other sources
1900 <li
>Free Television - (a) one-time $
2,
500 per transmission encoder or
1901 (b) annual fee starting at $
2,
500 for
&gt;
100,
000 HH rising to
1902 maximum $
10,
000 for
&gt;
1,
000,
000 HH
</li
>
1904 <li
>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1905 – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License
</li
>
1906 </ul
></li
>
1909 <p
>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1910 categories used when selecting licensing terms, and that
"Internet
1911 Broadcast AVC Video
" is the category for things that do not fall into
1912 one of the other three categories? Can you point me to a good source
1913 explaining what is ment by
"title-by-title
" and
"Free Television
" in
1914 the license terms for AVC/H
.264?
</p
>
1916 <p
>Will a web service providing H
.264 encoded video content in a
1917 "video on demand
" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1918 subscription is required and no payment is required from end users to
1919 get access to the videos, fall under the terms of the
"Internet
1920 Broadcast AVC Video
", ie no royalty for life of the AVC Patent
1921 Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
1922 access to personalized services?
</p
>
1924 <p
>Note, this request and all answers will be published on the
1926 </blockquote
></p
>
1928 <p
>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1929 with the MPEG LA:
</p
>
1931 <p
><blockquote
>
1932 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1933 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
1935 <p
>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1936 which provides coverage under patents that are essential for use of
1937 the AVC/H
.264 Standard (MPEG-
4 Part
10). Specifically, coverage is
1938 provided for end products and video content that make use of AVC/H
.264
1939 technology. Accordingly, the party offering such end products and
1940 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1941 paying the applicable royalties.
</p
>
1943 <p
>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1944 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1945 the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
1946 which allows users to upload AVC/H
.264 video to its website, and such
1947 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1948 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1949 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1950 License. This would also apply in the scenario where a user creates a
1951 free online account in order to receive a customized offering of free
1952 AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
1953 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1954 no royalties would be payable under our AVC License.
</p
>
1956 <p
>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1957 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1958 video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
1959 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1960 content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
1961 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1962 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.
</p
>
1964 <p
>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1965 through an
"over-the-air, satellite and/or cable transmission
", then
1966 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1967 subject to the applicable royalties.
</p
>
1969 <p
>For your reference, I have attached
1970 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
07-
07-mpegla.pdf
">a
1971 .pdf copy of the AVC License
</a
>. You will find the relevant
1972 sublicense information regarding AVC Video in Sections
2.2 through
1973 2.5, and the corresponding royalties in Section
3.1.2 through
3.1.4.
1974 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1975 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1976 Broadcast AVC Video in Section
1 of the License. Please note that the
1977 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1978 be used for execution.
</p
>
1980 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
1981 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1982 free to contact me directly.
</p
>
1983 </blockquote
></p
>
1985 <p
>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1986 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1987 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1988 But I still had a few questions:
</p
>
1990 <p
><blockquote
>
1991 <p
>I have a small followup question. Would it be possible for me to get
1992 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
1993 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1994 clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
1995 typically look similar to this:
1997 <p
><blockquote
>
1998 This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1999 the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2000 video in compliance with the AVC standard (
"AVC video
") and/or (b)
2001 decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2002 personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2003 obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2004 license is granted or shall be implied for any other use. additional
2005 information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2006 </blockquote
></p
>
2008 <p
>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2009 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2010 there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
2011 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
2012 MPEG LAs view on this?
</p
>
2013 </blockquote
></p
>
2015 <p
>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2016 non-personal or commercial use need a license with them:
</p
>
2018 <p
><blockquote
>
2020 <p
>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2021 clarifying that the Notice from Section
7.1 of the AVC License
2024 <p
>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2025 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2026 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2027 STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2028 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2029 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2030 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2031 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM
</p
>
2033 <p
>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2034 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2035 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2036 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2037 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2038 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2039 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party
's AVC
2040 Product as their own branded AVC Product).
</p
>
2042 <p
>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2043 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2044 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2045 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2046 payable under the License. On the other hand, if that party (either a
2047 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2048 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2049 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2050 Products by the licensed supplier.
</p
>
2052 <p
>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2053 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2056 <p
>I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
2057 assistance, just let me know.
</p
>
2058 </blockquote
></p
>
2060 <p
>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2061 asked for more information:
</p
>
2063 <p
><blockquote
>
2065 <p
>But one minor question at the end. If I understand you correctly,
2066 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2067 Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
2068 list available from
&lt;URL:
2069 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
</a
>
2070 &gt; incorrectly, as I believed the
"NO
" prefix in front of patents
2071 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2072 Electric Corporation expired in
2012. Which patents are you referring
2073 to that are relevant for Norway?
</p
>
2075 </blockquote
></p
>
2077 <p
>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2078 in that list:
</p
>
2080 <p
><blockquote
>
2082 <p
>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2083 Patent in Norway expired on
21 October
2012. Therefore, where AVC
2084 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2085 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2086 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2087 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2088 the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
2089 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2090 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.
</p
>
2092 <p
>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2093 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2094 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2095 coverage under the AVC License even if such products or video are
2096 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2097 Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
2098 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2099 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2100 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2101 Portfolio Patents.
</p
>
2102 </blockquote
></p
>
2104 <p
>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2105 Premiere and other video related software with a H
.264 distribution
2106 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2107 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2108 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2109 content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2110 none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
2111 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2112 the patents are not valid in Norway?
</p
>
2117 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
2118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
2119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
2120 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2121 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2122 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
2123 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
2124 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2125 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2126 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2127 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
2128 med MPEG LA?
":
</p
>
2130 <p
><blockquote
>
2131 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
2132 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
2133 det er behov for en patentavtale med
2134 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
2135 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2136 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
2138 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
2140 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2141 for patentavtale?
</p
>
2143 <p
>I følge en artikkel på
2144 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
2145 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2146 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2147 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2148 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2149 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2150 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
2151 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
2152 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
2154 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2155 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2156 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2157 med MPEG LA.
</p
>
2159 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2160 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2161 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
2162 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
2163 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2164 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2167 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2168 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2169 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
2170 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
2171 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
2172 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
2174 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2175 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2176 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2177 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2178 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2179 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2180 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
2181 </blockquote
></p
>
2183 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2184 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2185 2015-
06-
09:
</p
>
2187 <p
><blockquote
>
2188 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2189 svare på dette.
</p
>
2191 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2192 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
2193 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2194 noen patentavtale.
</p
>
2196 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
2198 <p
>Med vennlig hilsen
2199 <br
>Gunn Helen Berg
2200 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
2203 <br
>Strategidivisjonen
2204 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2205 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
2206 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
2207 </blockquote
></p
>
2209 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2210 oppfølgerepost tilbake:
2212 <p
><blockquote
>
2213 <p
>[Gunn Helen Berg]
2214 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2215 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
2217 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
2219 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2220 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
2221 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2222 <br
>> patentavtale.
2224 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
2226 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2227 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2228 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2229 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2230 at NRK trenger en lisens.
</p
>
2232 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
2233 Video
" konkret betyr, men i følge en
2234 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
2235 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
2236 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
2237 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
2238 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
2239 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2240 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2241 pressemeldingen.
</p
>
2243 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2244 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2245 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2246 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2247 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2248 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2251 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
2255 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2256 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2257 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2258 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2259 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
2261 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2262 for patentavtale?
</li
>
2264 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2265 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2266 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
2269 </blockquote
></p
>
2271 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2272 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
2275 <p
><blockquote
>
2276 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2278 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2279 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2280 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2281 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2282 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2283 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
2284 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2285 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2286 ikke av forbrukerne.
</p
>
2288 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
2290 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2291 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2292 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2293 sluttbrukere.
</p
>
2295 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
2297 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2298 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2299 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2300 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2301 royalties for such video through December
31,
2015 (see
2302 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
2303 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2304 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2305 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2306 royalty-bearing.”
</p
>
2308 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2311 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
2312 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2313 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2314 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2315 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2316 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2317 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2318 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2319 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2320 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
2322 <p
>Vennlig hilsen
2323 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2325 <p
>________________________________________
2326 <br
>Geir Børdalen
2327 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2328 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2329 <br
>NRK medietjenester
2330 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2331 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
2333 </blockquote
></p
>
2335 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2336 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2337 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
2339 <p
><blockquote
>
2340 <p
>[Geir Børdalen]
2341 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2343 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
2344 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
2346 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2347 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
2348 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2349 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2350 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2351 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
2354 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
2355 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
2356 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2357 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
2358 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2359 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
2360 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
2361 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2362 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
2364 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2365 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2366 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2367 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2368 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
2369 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
2370 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2371 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
2372 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
2373 dekker er beskrevet?
</p
>
2375 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2376 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
2377 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2378 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2379 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2380 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2381 gjelder for NRK?
</p
>
2382 </blockquote
></p
>
2384 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2385 føljetongen:
</p
>
2387 <p
><blockquote
>
2388 <p
>Hei igjen
</p
>
2390 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2391 dessverre ikke gi deg).
<p
>
2393 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2394 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
2395 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
2397 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2398 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2399 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2400 ikke var del i dette.
</p
>
2402 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
2404 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2405 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2406 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2407 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2408 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2409 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2410 kommunisert i forrige epost.
</p
>
2413 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2414 </blockquote
></p
>
2416 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2417 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2418 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2421 <p
><blockquote
>
2422 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2423 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
2425 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2426 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2427 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2430 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2431 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2432 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2433 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
2434 </blockquote
></p
>
2436 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2437 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2438 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2439 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
2444 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
2445 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
2446 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
2447 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2448 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2449 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2450 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
2451 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
2452 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2453 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2454 innsynsforespørsel fikk tak i
2455 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
2456 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
2457 Linnestad).
</p
>
2459 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
2461 <p
><blockquote
>
2462 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
2464 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2465 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2468 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2469 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2470 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2471 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
2472 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2473 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2474 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2475 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2476 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2479 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2480 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
2481 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2482 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2483 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2484 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2485 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2486 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2487 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
2489 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2490 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2491 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2492 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
2493 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2494 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2497 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2498 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2499 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
2501 </blockquote
></p
>
2503 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2504 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2505 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2506 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2507 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2508 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
2509 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
2514 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H
.264 video in Norway?
</title>
2515 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</link>
2516 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</guid>
2517 <pubDate>Mon,
25 Aug
2014 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
2518 <description><p
>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2519 to use or publish a video in H
.264 or MPEG4 format edited by the
2520 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2521 create
"personal
" or
"non-commercial
" videos or get a license
2522 agreement with
<a href=
"http://www.mpegla.com
">MPEG LA
</a
>. If one
2523 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2524 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2525 format can not be used, without breaking their copyright license. I
2527 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">Back
2528 then
</a
>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2529 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2530 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2531 LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
2532 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2533 of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
2534 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2535 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2536 licenses are.
</p
>
2538 <p
>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2539 <a href=
"http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2
">published
2541 <a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">license
2542 text
</a
> (converted to lower case text for easier reading):
</p
>
2544 <p
><blockquote
>
2545 <p
>18.2. MPEG-
4. MPEG-
4 technology may be included with the
2546 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
2548 <p
>This product is licensed under the MPEG-
4 visual patent portfolio
2549 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2550 encoding video in compliance with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4
2551 video”) and/or (ii) decoding MPEG-
4 video that was encoded by a
2552 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2553 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4
2554 video. No license is granted or shall be implied for any other
2555 use. Additional information including that relating to promotional,
2556 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2557 LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2558 the MPEG-
4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2559 with the MPEG-
4 systems standard, except that an additional license
2560 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2561 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2562 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2563 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2564 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2565 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.
</p
>
2567 <p
>18.3. H
.264/AVC. H
.264/AVC technology may be included with the
2568 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
2570 <p
>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2571 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2572 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2573 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2574 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2575 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2576 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2577 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.
</p
>
2578 </blockquote
></p
>
2580 <p
>Note the requirement that the videos created can only be used for
2581 personal or non-commercial purposes.
</p
>
2583 <p
>The Sorenson Media software have
2584 <a href=
"http://www.sorensonmedia.com/terms/
">similar terms
</a
>:
</p
>
2586 <p
><blockquote
>
2588 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4 Video
2589 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2590 MPEG-
4 visual patent portfolio license for the personal and
2591 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2592 with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4 video”) and/or (ii) decoding
2593 MPEG-
4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2594 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2595 licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4 video. No license is granted or
2596 shall be implied for any other use. Additional information including
2597 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2598 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2599 http://www.mpegla.com.
</p
>
2601 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4
2602 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-
4 Systems Internet Data Encoder,
2603 MPEG-
4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-
4 Unique Use Encoder: Any such
2604 product is licensed under the MPEG-
4 systems patent portfolio license
2605 for encoding in compliance with the MPEG-
4 systems standard, except
2606 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2607 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2608 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2609 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2610 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2611 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2612 additional details.
</p
>
2614 </blockquote
></p
>
2616 <p
>Some free software like
2617 <a href=
"https://handbrake.fr/
">Handbrake
</A
> and
2618 <a href=
"http://ffmpeg.org/
">FFMPEG
</a
> uses GPL/LGPL licenses and do
2619 not have any such terms included, so for those, there is no
2620 requirement to limit the use to personal and non-commercial.
</p
>
2625 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
2626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
2627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
2628 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
2629 <description><p
>Jeg
2630 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
2631 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
2632 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
2633 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2634 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2635 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2636 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2637 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
2641 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
2643 <li
>2013-
11-
25
2644 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
2645 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
2647 <li
>2013-
11-
25
2648 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
2649 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
2651 <li
>2013-
11-
25
2652 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
2653 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2655 <li
>2013-
05-
29
2656 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
2657 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2659 <li
>2013-
05-
23
2660 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
2661 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
2663 <li
>2013-
05-
22
2664 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
2665 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2667 <li
>2013-
05-
15
2668 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
2669 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2673 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2674 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2675 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2676 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
2677 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2678 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
2679 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
2680 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2681 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2682 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2683 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2684 med universitetet.
</p
>
2686 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2687 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2688 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2689 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2690 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2691 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
2692 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2693 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
2694 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
2696 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
2697 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2698 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
2699 personer som har signert.
</p
>
2704 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
2705 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
2706 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
2707 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
2708 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
2709 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2710 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
2711 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2712 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2713 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2714 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
2715 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
2716 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
2717 personer har signert. Prosjektet
2718 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
2719 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2720 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2722 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
2723 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
2725 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2726 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
2728 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
2729 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
2731 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2732 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2733 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2735 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
2736 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
2738 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
2739 fått med meg:
</p
>
2743 <li
>2013-
05-
29
2744 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
2745 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2747 <li
>2013-
05-
23
2748 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
2749 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
2752 <li
>2013-
05-
22
2753 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
2754 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2757 <li
>2013-
05-
15
2758 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
2759 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2768 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
2769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2771 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2772 <description><p
>For cirka en måned siden
2773 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
2774 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
2775 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
2776 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
2777 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2778 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
2782 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2784 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2786 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
2790 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2791 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2792 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
2793 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2794 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2795 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2796 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
2800 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2802 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2804 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
2806 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
2810 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2811 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2812 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2813 fra katalogen.
</p
>
2818 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
2819 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
2820 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
2821 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
2822 <description><p
>I
2823 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
2825 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
2826 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
2827 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2828 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2829 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2830 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2831 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
2832 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2833 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2834 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2836 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
2837 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
2838 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
2840 <p
><blockquote
>
2841 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2842 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2843 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2844 </blockquote
></p
>
2846 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2847 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
2848 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2849 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2850 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2851 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2852 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2853 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2854 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2855 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2856 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
2857 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
2858 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2859 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2860 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2861 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2862 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
2864 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2865 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2866 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
2867 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2868 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
2870 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
2871 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
2872 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2873 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2874 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2875 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
2876 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
2877 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2878 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
2879 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
2880 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
2885 <title>"Electronic
" paper invoices - using vCard in a QR code
</title>
2886 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</link>
2887 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</guid>
2888 <pubDate>Tue,
12 Feb
2013 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2889 <description><p
>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2890 <a href=
"http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura
">solution promoted
2891 by the Norwegian government
</a
> require that invoices are sent through
2892 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2893 electronic invoices without an agreement with one of these
2894 facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
2895 transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
2896 solution would be to just transfer the invoice information directly
2897 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2898 protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
2899 "electronic
" information can be transferred using paper invoices too,
2900 using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
2901 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
2902 content of the code could be anything, but I would go with
2903 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/VCard
">the vCard format
</a
>, as
2904 it too is supported by a lot of computer equipment these days.
</p
>
2906 <p
>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2907 information can be included using such extentions. For example an
2908 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2909 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html
">ask
2910 for donations to the Debian Edu project
</a
> and thus have bank account
2911 information publicly available) for NOK
1000.00 could have these extra
2914 <p
><pre
>
2916 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2917 X-INVOICE-KID:
123412341234
2918 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2919 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
2920 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2921 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2922 </pre
></p
>
2924 <p
>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2926 <a href=
"http://stackoverflow.com/questions/
10045664/storing-bank-account-in-vcard-file
">how
2927 to put bank account information into a vCard
</a
>. For payments in
2928 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2929 used to pass on information to the seller when paying the invoice.
</p
>
2931 <p
>The complete vCard could look like this:
</p
>
2933 <p
><pre
>
2936 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2937 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei
29D;OSLO;;
0485;Norway
2938 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2939 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2940 REV:
20130212T095000Z
2942 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2943 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2944 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
2945 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2946 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2948 </pre
></p
>
2950 <p
>The resulting QR code created using
2951 <a href=
"http://fukuchi.org/works/qrencode/
">qrencode
</a
> would look
2952 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2953 phone, or for example the
<a href=
"http://zbar.sourceforge.net/
">zbar
2954 bar code reader
</a
> and feed right into the approval and accounting
2957 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
02-
12-qr-invoice.png
"></p
>
2959 <p
>The extension fields will most likely not show up in any normal
2960 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2961 handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
2962 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.
</p
>
2964 <p
><strong
>Update
2013-
02-
12 11:
30</strong
>: Added KID to the proposal
2965 based on feedback from Sturle Sunde.
</p
>
2970 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
2971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
2972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
2973 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2974 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
2975 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2976 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
2977 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
2978 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
2979 is an member organisation for us in Norway interested in free
2980 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2981 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
2982 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2983 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
2984 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
2985 it every time.
</p
>
2987 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2988 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
2989 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2990 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
2991 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
2992 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
2993 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
2994 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2995 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2996 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
2997 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2998 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
3000 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3001 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3002 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3003 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
3004 article: First the unplanned outage:
3006 <blockquote
><pre
>
3007 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
3008 Severity: Critical (Unplanned)
3009 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
3010 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
3011 Duration:
40 minutes
3012 Scope: Exchange
2003
3013 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3016 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3017 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3019 </pre
></blockquote
>
3021 Next the planned outage:
3023 <blockquote
><pre
>
3024 Subject: H Building Switch Upgrades
3025 Severity: Major (Planned)
3026 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
3027 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
3030 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
3031 stations. We will replace these with newer Catalyst
3033 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3034 this work. Afterward, they will have gigabit
3037 </pre
></blockquote
>
3039 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
3040 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3041 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
3042 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3043 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
3044 format listed above). There are also other issues with the format
3045 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
3047 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3048 good idea that I would like to get it implemented here at the
3049 university too. We do register
3050 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
3051 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
3052 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3053 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
3054 for other sites to consider too?
</p
>
3059 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
3060 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3061 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3062 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
3063 <description><p
>Som jeg
3064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
3065 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3066 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3067 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3068 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
3070 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
3071 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
3072 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
3073 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
3074 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3080 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don
't forget Officeshots)
</title>
3081 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</link>
3082 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</guid>
3083 <pubDate>Thu,
23 Aug
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3084 <description><p
>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3085 <a href=
"http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-
200233">Microsoft
3086 have been forced to open Office
</a
>, and it made me remember and
3087 revisit the great site
3088 <a href=
"http://www.officeshots.org/
">officeshots
</a
> which allow you
3089 to check out how different programs present the ODF file format. I
3090 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)
</p
>
3095 <title>OOXML og standardisering
</title>
3096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
3097 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
3098 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
3099 <description><p
>DIFI har
3100 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
3101 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3102 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3103 OOXML. I den anledning minnes jeg
3104 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
3105 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
3106 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3107 frie og åpne standarder.
</p
>
3109 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3110 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3111 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3112 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
3113 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3114 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3115 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3116 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
3118 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3119 kommentaren er oppdatert) i følge
3120 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
3121 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3122 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3123 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3125 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
3126 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
3127 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
3128 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
3129 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3130 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3131 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3132 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3133 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
3138 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3139 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3140 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3141 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
3142 <description><p
>I føljetongen om H
.264
3143 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
3144 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3145 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
3146 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3147 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
3149 <p
><blockquote
>
3150 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
3151 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3152 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3153 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3154 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3156 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3158 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3159 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
3161 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3162 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3163 the License is provided as a convenience and for informational
3164 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3165 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
3167 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3168 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
3169 is very easy to search.
</p
>
3171 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3172 assistance, please let me know.
</p
>
3174 <p
>Kind regards,
</p
>
3176 <p
>Sidney A. Wolf
3177 <br
>Manager, Global Licensing
3178 <br
>MPEG LA
</p
>
3179 </blockquote
></p
>
3181 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3182 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3183 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
3184 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3185 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
3187 <p
><blockquote
>
3188 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
3189 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3190 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3191 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3192 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3194 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
3196 <p
>[Sidney Wolf]
3197 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3198 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3199 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3200 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3201 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
3203 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3204 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3205 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
3206 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
3207 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
3208 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3209 others to read?
</p
>
3211 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3212 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3213 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
3215 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3216 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
3217 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3218 Norwegian ones on that list.
</p
>
3220 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3221 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
3223 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
3226 <br
>Happy hacking
3227 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3228 </blockquote
></p
>
3230 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3231 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
3232 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3234 <p
><blockquote
>
3235 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
3236 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3237 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3238 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3239 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3241 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3243 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
3245 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3246 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3247 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3248 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3249 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3250 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3251 their further reference.
</p
>
3253 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3254 standing on our website according to each program. Due to the large
3255 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3256 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3257 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
3259 <p
>Kind regards,
</p
>
3261 <p
>Sidney A. Wolf
3262 <br
>Manager, Global Licensing
3263 <br
>MPEG LA
</p
>
3264 </blockquote
></p
>
3266 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3267 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3268 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3269 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
3270 og lokalisere en kopi fra
2007 av
3271 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
3272 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
3273 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3274 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
3276 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3279 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3280 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
3281 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
3282 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
3283 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
3288 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3291 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3292 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3293 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3294 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3295 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3296 for hele teksten.
</p
>
3298 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3300 <p
><blockquote
>
3301 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3303 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3304 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3305 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3306 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3307 hele offentlig sektor i
3308 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3309 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3310 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3311 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3312 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3313 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3315 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3316 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3317 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3318 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3319 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3320 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3321 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3322 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3323 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3324 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3325 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3326 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3327 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3330 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3331 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3333 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3334 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3335 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3336 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3337 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3338 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3339 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3340 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3341 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3342 </blockquote
></p
>
3344 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3345 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3346 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3347 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3349 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3350 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3351 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3352 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3358 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3359 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3360 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3361 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3362 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3363 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3366 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3367 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3369 <p
><blockquote
>
3371 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3372 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3373 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3374 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3375 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3377 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3378 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3379 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3380 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3382 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3384 <p
>Mette Haga Nielsen
3385 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3387 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3389 <p
>Informasjonsforvaltning
3391 <p
>Mobil
93 09 83 51
3392 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3393 </blockquote
></p
>
3395 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3396 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3397 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3398 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3399 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3401 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3402 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3403 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3404 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3405 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3410 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3411 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3412 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3413 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3414 <description><p
>Etter at NRK
3415 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3416 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3417 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3418 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3419 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3420 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3421 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3422 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3423 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3424 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3425 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3426 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3427 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3428 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3429 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3430 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3431 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3432 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3433 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3435 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3436 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3439 <p
><blockquote
>
3440 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3441 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3442 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3443 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3445 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3448 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3449 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3450 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3451 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3453 <p
>The postal address is
</p
>
3455 <p
><blockquote
>
3457 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3460 </blockquote
></p
>
3462 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3464 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3465 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3468 <br
>Happy hacking
3469 <br
>Petter Reinholdtsen
3470 </blockquote
></p
>
3472 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3474 <p
><blockquote
>
3475 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3476 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3477 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3478 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3479 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3481 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3483 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3484 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3486 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3487 technology in your message below, as this technology is commonly used
3488 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3489 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3492 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3493 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3494 party offering such end products and video to End Users concludes the
3495 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3496 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3498 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3499 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3500 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3501 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3502 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3503 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3504 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3506 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3507 License for your review. You should receive the License document
3508 within the next few days.
</p
>
3510 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3511 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3512 portion of our website. For example, you may find our list of
3513 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3515 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3517 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3518 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3519 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3522 <p
>Best regards,
</p
>
3524 <p
>Ryan
</p
>
3526 <p
>Ryan M. Rodriguez
3527 <br
>Licensing Associate
3529 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3531 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3533 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3534 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3535 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3537 </blockquote
></p
>
3539 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3540 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3541 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3543 <p
><blockquote
>
3545 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3546 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3547 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3548 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3549 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3551 <p
>[Ryan Rodriguez]
3552 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3554 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3556 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3557 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3558 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3560 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3561 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3562 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3563 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3564 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3566 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3567 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3568 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3569 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3570 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3572 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3575 <br
>Happy hacking
3576 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3577 </blockquote
></p
>
3579 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3580 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3581 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3582 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3583 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3584 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3585 min epost tidsnok.
</p
>
3587 <p
><blockquote
>
3589 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3590 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3591 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3592 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3594 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3596 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3597 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3598 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3599 mpegla.com)
</p
>
3601 <p
>Best regards,
</p
>
3603 <p
>Ryan
</p
>
3605 <p
>Ryan M. Rodriguez
3606 <br
>Licensing Associate
3607 <br
>MPEG LA
</p
>
3609 </blockquote
></p
>
3611 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3612 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3613 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3618 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3619 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3620 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3621 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3622 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3623 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3624 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3625 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3626 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3628 <p
><blockquote
>
3630 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3631 avtaler
</strong
></p
>
3633 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3634 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3635 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3638 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3639 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3640 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3641 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3642 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3643 står følgende:
</p
>
3645 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3646 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3647 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3648 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3649 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3650 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3651 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3653 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3654 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3656 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3657 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3658 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3659 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3661 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3663 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3664 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3665 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3666 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3667 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3668 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3669 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3670 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3671 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3672 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3674 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3675 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3676 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3677 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3678 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3679 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3680 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3681 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3682 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3684 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3685 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3686 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3687 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3689 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3690 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3691 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3692 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3693 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3695 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3696 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3697 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3698 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3699 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3700 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3703 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3704 <br
>v/ Elin Brandsrud
3705 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3706 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3707 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3709 </blockquote
></p
>
3712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3713 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3714 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3715 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3716 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3717 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3718 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3719 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3721 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3722 sendte meg til postjournalen for
3723 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3725 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3726 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3727 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3728 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3729 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3730 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3731 Sourcing Service, også omtalt på
3732 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3733 Tenders
</a
> og
3734 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3735 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3736 forespørsel.
</p
>
3738 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3740 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3741 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3743 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3744 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3745 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3746 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3747 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3752 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
3753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
3754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
3755 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
3756 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3757 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3758 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3759 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
3760 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
3761 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3762 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3763 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3764 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3765 nødvendig, så har store aktører som
3766 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
3767 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
3768 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3769 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3770 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3771 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3772 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3773 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
3774 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
3776 <p
><blockquote
>
3778 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3779 <br
>From: Petter Reinholdtsen
3780 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
3781 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3783 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3784 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3785 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3786 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
3788 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3789 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3790 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
3791 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
3792 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3793 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3794 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
3796 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3797 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3798 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
3800 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
3801 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
3804 <p
><blockquote
>
3806 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3807 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3808 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3809 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3810 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3811 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3812 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3813 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3814 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3815 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3816 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
3818 </blockquote
></p
>
3820 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
3821 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
3823 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3824 følgende klausul i følge
&lt;URL:
3825 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
3828 <p
><blockquote
>
3830 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3831 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3832 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3833 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3834 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3835 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
3836 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3837 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3838 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3839 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3840 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
3841 </blockquote
></p
>
3843 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3844 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3845 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3846 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
3848 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3849 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3850 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
3851 </blockquote
></p
>
3853 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
3859 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
3860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
3861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
3862 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3863 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3864 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3865 government. I just sent him an email to let him know that his
3866 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3867 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
3869 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
3870 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
3873 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
3874 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
3875 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
3876 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
3877 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
3878 </blockquote
></p
>
3880 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
3881 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
3882 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3883 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
3884 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3885 existing document need to be converted from one of the MS Office
3886 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3887 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3888 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
3889 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3890 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3891 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
3892 of wasted effort.
</p
>
3894 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3895 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
3896 minutes converting to ODF. :)
</p
>
3899 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
3901 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
3902 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
3903 </blockquote
></p
>
3908 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
3909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
3910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
3911 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
3912 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3913 standardkatalog v3.1 blitt
3914 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
3915 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
3916 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
3917 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3919 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
3920 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
3921 med sin blinde kone blant annet
3922 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
3923 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
3925 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
3926 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3929 <p
><blockquote
>
3930 <p
>Bruk av fri programvare
3932 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
3933 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
3934 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3935 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3936 universelt utformet.
"</p
>
3938 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3939 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3940 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3941 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3942 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3943 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
3945 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3946 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3947 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3948 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3949 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3950 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3951 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3952 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3953 programvareleverandør/produsent.
</p
>
3955 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3956 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3957 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
3959 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3960 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3961 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3962 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3963 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3964 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3965 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
3967 </blockquote
></p
>
3969 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3970 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3971 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3972 fungerer fint også for blinde.
</p
>
3974 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3975 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
3976 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
3977 utmerket for blinde.
</p
>
3982 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
3983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
3984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
3985 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
3986 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3987 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
3988 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
3989 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3990 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3991 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3992 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
3993 sider med innspill
</a
>.
</p
>
3998 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?
</title>
3999 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</link>
4000 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</guid>
4001 <pubDate>Thu,
26 Apr
2012 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
4002 <description><p
>In
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece
">an
4003 article today
</a
> published by Computerworld Norway, the photographer
4004 <a href=
"http://www.urke.com/eirik/
">Eirik Helland Urke
</a
> reports
4005 that the video editor application included with
4006 <a href=
"http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs
">HTC One
4007 X
</a
> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
4008 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4010 <p
><blockquote
>
4011 "<a href=
"http://twitter.com/urke/status/
194062269724897280">Drøy
4012 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4013 kan jeg KUN bruke dem privat.
</a
>"
4014 </blockquote
></p
>
4016 <p
>I quickly translated it to this English message:
</p
>
4018 <p
><blockquote
>
4019 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4020 commercially. Although I can ONLY use them privately.
"
4021 </blockquote
></p
>
4023 <p
>I
've been unable to find the text of the license term myself, but
4024 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4025 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">discovered
4026 with my Canon IXUS
130</a
>. The HTC One X specification specifies that
4027 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4029 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues
">Adaptive
4030 Multi-Rate audio codec
</a
> with patents which according to the
4031 Wikipedia article require an license agreement with
4032 <a href=
"http://www.voiceage.com/
">VoiceAge
</a
>. MP4 is
4033 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/H
.264/MPEG-
4_AVC#Patent_licensing
">MPEG4 with
4034 H
.264</a
>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4035 with
<a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG-LA
</a
>.
</p
>
4037 <p
>I know why I prefer
4038 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and open
4039 standards
</a
> also for video.
</p
>
4044 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
4045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
4046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
4047 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4048 <description><p
>Here in Norway, the
4049 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
4050 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
4051 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
4052 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
4053 government. When the directory was created, the people behind it made
4054 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4055 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4056 to the government. Free software and non-free software could compete
4057 on the same level.
</p
>
4059 <p
>But recently, some standards with RAND
4060 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
4061 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
4062 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4063 standard specifications with RAND terms often block free software from
4064 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4065 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4066 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4067 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4068 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4069 definition, users of free software do not need to register their use.
4070 So counting users or units is not possible for free software projects.
4071 And given that people will use the software without handing any money
4072 to the author, it is not really economically possible for a free
4073 software author to pay a small amount of money to license the rights
4074 to implement a standard when the income available is zero. The result
4075 in these situations is that free software are locked out from
4076 implementing standards with RAND terms.
</p
>
4078 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4079 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4080 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4081 software developers are working in a global market, it does not really
4082 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4083 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4084 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4085 attention to these issues in the future.
</p
>
4087 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4089 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
4090 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
4092 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
4093 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
4094 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
4095 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4096 can only urge Norwegian users to do the same for
4097 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
4098 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
4099 It proposes to require video conferencing standards including
4100 specifications with RAND terms.
</p
>
4105 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
4106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
4107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
4108 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
4109 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
4110 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
4111 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4112 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4113 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4114 the Wikipedia article on
4115 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
4116 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4117 different browsers there. The format supported by most browsers is
4118 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4119 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4120 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4121 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4122 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4123 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4124 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4125 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4126 Safari can install plugins to get it.
</p
>
4128 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4129 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4130 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4131 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4132 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
4133 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4134 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4135 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
4136 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
4137 from last week
</a
>.
</p
>
4139 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
4140 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
4141 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4142 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
4143 was without royalties and license terms, check out
4144 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
4145 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
4147 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4149 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
4150 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
4151 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
4153 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
4154 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4155 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
4156 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
4161 <title>Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt;
</title>
4162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</link>
4163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</guid>
4164 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
4165 <description><p
>Today I discovered
4166 <a href=
"http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
4167 digi.no
</a
> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4168 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
4169 announced
</a
> plans to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt; in
4170 the browser. The argument used is that H
.264 is not a
"completely
4171 open
" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
4172 to use, I recommend having a look at the essay
4173 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
4174 Free That Matters
</a
>". It is not free of cost for creators of video
4175 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4176 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4177 licensing the patents needed for H
.264. Some background information
4178 on the Google announcement is available from
4179 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews
</a
>.
4180 A good read. :)
</p
>
4182 <p
>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4183 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4184 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
4185 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4186 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
4187 camps in the web browser world when it come to video support. Some
4188 browsers support H
.264, and others support
4189 <a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg Theora
</a
> and
4190 <a href=
"http://www.webmproject.org/
">WebM
</a
>
4191 (
<a href=
"http://www.diracvideo.org/
">Dirac
</a
> is not really an option
4192 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4193 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4194 H
.264 to not reach all potential viewers.
4195 Wikipedia keep
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
4196 updated summary
</a
> of the current browser support.
</p
>
4198 <p
>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4199 promoting H
.264, and John Gruber
4200 <a href=
"http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
4201 the mind set
</a
> of these people quite well. His rhetorical questions
4202 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4203 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
4204 the issues with H
.264</a
>. Both are worth a read.
</p
>
4206 <p
>Some argue that if Google is dropping H
.264 because it isn
't free,
4207 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
4208 argument was covered by Simon Phipps in
4209 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
4210 blog post
</a
>, which I find to put the issue in context. To me it
4211 make perfect sense to drop native H
.264 support for HTML5 in the
4212 browser while still allowing plugins.
</p
>
4214 <p
>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4215 is that all the users and promoters of H
.264 suddenly get an uneasy
4216 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
4217 broadcasters have been moving to H
.264 the last few years, and a lot
4218 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4219 could use the same video format for both broadcasting and web
4220 publishing. Suddenly this belief is shaken.
</p
>
4222 <p
>An interesting question is why Google is doing this. While the
4223 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4224 present the argument if the change make sense from a business
4225 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
4226 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4227 feeling that dropping H
.264 completely from Chroome, Youtube and
4228 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4229 Another reason might be that Google want to save money by not having
4230 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4231 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
4232 that the Chrome development team simply want to avoid the
4233 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4234 I guess time will tell.
</p
>
4236 <p
>Update
2011-
01-
15: The Google Chrome team provided
4237 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
4238 background and information on the move
</a
> it a blog post yesterday.
</p
>
4243 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?
</title>
4244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</link>
4245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</guid>
4246 <pubDate>Thu,
30 Dec
2010 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
4247 <description><p
>After trying to
4248 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
">compare
4249 Ogg Theora
</a
> to
4250 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the Digistan
4251 definition
</a
> of a free and open standard, I concluded that this need
4252 to be done for more standards and started on a framework for doing
4253 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
4254 the Norwegian reference directory, which include UTF-
8, HTML, PDF, ODF,
4255 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
4256 reasonable time frame, I will need help.
</p
>
4258 <p
>If you want to help out with this work, please visit
4259 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse
">the
4260 wiki pages I have set up for this
</a
>, and let me know that you want
4261 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4262 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4263 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4264 of the Norwegian Unix User Group).
</p
>
4266 <p
>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
4267 scared by the sketchy form of the current pages. :)
</p
>
4272 <title>The many definitions of a open standard
</title>
4273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</link>
4274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</guid>
4275 <pubDate>Mon,
27 Dec
2010 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
4276 <description><p
>One of the reasons I like the Digistan definition of
4277 "<a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">Free and
4278 Open Standard
</a
>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4279 the term has been decided by Digistan. The term
"Open Standard
" has
4280 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4281 about standards. One end up discussing which definition is the best
4282 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4283 de-facto standards and proprietary solutions.
</p
>
4285 <p
>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4286 standards, here are a few that I know about. This list is not
4287 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4288 complete survey. More definitions are available on the
4289 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard
">wikipedia
4290 page
</a
>.
</p
>
4292 <p
>First off is my favourite, the definition from the European
4293 Interoperability Framework version
1.0. Really sad to notice that BSA
4294 and others has succeeded in getting it removed from version
2.0 of the
4295 framework by stacking the committee drafting the new version with
4296 their own people. Anyway, the definition is still available and it
4297 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4298 specification on equal terms.
</p
>
4302 <p
>The following are the minimal characteristics that a specification
4303 and its attendant documents must have in order to be considered an
4304 open standard:
</p
>
4308 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4309 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4310 open decision-making procedure available to all interested parties
4311 (consensus or majority decision etc.).
</li
>
4313 <li
>The standard has been published and the standard specification
4314 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4315 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4316 nominal fee.
</li
>
4318 <li
>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4319 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4320 free basis.
</li
>
4322 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
4327 <p
>Another one originates from my friends over at
4328 <a href=
"http://www.dkuug.dk/
">DKUUG
</a
>, who coined and gathered
4329 support for
<a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">this
4330 definition
</a
> in
2004. It even made it into the Danish parlament as
4331 <a href=
"http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/
20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm
">their
4332 definition of a open standard
</a
>. Another from a different part of
4333 the Danish government is available from the wikipedia page.
</p
>
4337 <p
>En åben standard opfylder følgende krav:
</p
>
4341 <li
>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4342 tilgængelig.
</li
>
4344 <li
>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4345 begrænsninger på implementation og anvendelse.
</li
>
4347 <li
>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4348 "standardiseringsorganisation
") via en åben proces.
</li
>
4354 <p
>Then there is
<a href=
"http://www.fsfe.org/projects/os/def.html
">the
4355 definition
</a
> from Free Software Foundation Europe.
</p
>
4359 <p
>An Open Standard refers to a format or protocol that is
</p
>
4363 <li
>subject to full public assessment and use without constraints in a
4364 manner equally available to all parties;
</li
>
4366 <li
>without any components or extensions that have dependencies on
4367 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4368 Standard themselves;
</li
>
4370 <li
>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4371 any party or in any business model;
</li
>
4373 <li
>managed and further developed independently of any single vendor
4374 in a process open to the equal participation of competitors and third
4377 <li
>available in multiple complete implementations by competing
4378 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4385 <p
>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4387 <a href=
"http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%
20Standard%
20Definition.pdf
">Open
4388 Standards Checklist
</a
> with a fairly detailed description.
</p
>
4391 <p
>Creation and Management of an Open Standard
4395 <li
>Its development and management process must be collaborative and
4400 <li
>Participation must be accessible to all those who wish to
4401 participate and can meet fair and reasonable criteria
4402 imposed by the organization under which it is developed
4403 and managed.
</li
>
4405 <li
>The processes must be documented and, through a known
4406 method, can be changed through input from all
4407 participants.
</li
>
4409 <li
>The process must be based on formal and binding commitments for
4410 the disclosure and licensing of intellectual property rights.
</li
>
4412 <li
>Development and management should strive for consensus,
4413 and an appeals process must be clearly outlined.
</li
>
4415 <li
>The standard specification must be open to extensive
4416 public review at least once in its life-cycle, with
4417 comments duly discussed and acted upon, if required.
</li
>
4425 <p
>Use and Licensing of an Open Standard
</p
>
4428 <li
>The standard must describe an interface, not an implementation,
4429 and the industry must be capable of creating multiple, competing
4430 implementations to the interface described in the standard without
4431 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
4432 protocols, schemas, data formats and their encoding.
</li
>
4434 <li
> The standard must not contain any proprietary
"hooks
" that create
4435 a technical or economic barriers
</li
>
4437 <li
>Faithful implementations of the standard must
4438 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4439 program to communicate and exchange information with other computer
4440 programs and mutually to use the information which has been
4441 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4442 file formats, protocols, schemas, interface information or
4443 conventions, so as to permit the computer program to work with other
4444 computer programs and users in all the ways in which they are
4445 intended to function.
</li
>
4447 <li
>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4448 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4449 must be low enough to not preclude widespread use.
</li
>
4451 <li
>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4452 fees; also known as
"royalty free
"), worldwide, non-exclusive and
4453 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4454 sell products based on the standard. The only exceptions are
4455 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4456 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4457 patents, published patents, and patent applications. The license is
4458 only for the exact scope of the standard in question.
4462 <li
> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4463 licensees
' patent claims essential to practice that standard
4464 (also known as a reciprocity clause)
</li
>
4466 <li
> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4467 or any other licensee for infringement of patent claims
4468 essential to practice that standard (also known as a
4469 "defensive suspension
" clause)
</li
>
4471 <li
> The same licensing terms are available to every potential
4477 <li
>The licensing terms of an open standards must not preclude
4478 implementations of that standard under open source licensing terms
4479 or restricted licensing terms
</li
>
4485 <p
>It is said that one of the nice things about standards is that
4486 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
4487 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
4488 common, and it is not really controversial what properties a open
4489 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4490 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4491 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
4492 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4493 Standards.
</p
>
4498 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?
</title>
4499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</link>
4500 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</guid>
4501 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 20:
25:
00 +
0100</pubDate>
4502 <description><p
><a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">The
4503 Digistan definition
</a
> of a free and open standard reads like this:
</p
>
4507 <p
>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4508 as follows:
</p
>
4512 <li
>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4513 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4514 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.
</li
>
4516 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4517 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4518 open decision-making procedure available to all interested
4521 <li
>The standard has been published and the standard specification
4522 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4523 distribute, and use it freely.
</li
>
4525 <li
>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4526 irrevocably available on a royalty-free basis.
</li
>
4528 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
4532 <p
>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4533 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4534 products based on the standard.
</p
>
4537 <p
>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4538 and open standard according to this definition. Here is a short
4539 writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
4540 topic on the Xiph advocacy mailing list
4541 <a href=
"http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/
2009-July/
001632.html
">in
4542 July
2009</a
>, for those that want to see some background information.
4543 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4544 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.
</p
>
4546 <p
><strong
>Free from vendor capture?
</strong
></p
>
4548 <p
>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4549 Ogg Theora specification. It can be argued that the
4550 <a href=
"http://www.xiph.org/
">Xiph foundation
</A
> is such vendor, but
4551 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4552 making free and open protocols and standards available, it is not
4553 obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
4554 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4555 control the foundation) are not easily available on the web. I
've
4556 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4557 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4558 where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
4559 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4560 it is possible for a single vendor to take control over the
4561 specification. But it seem unlikely.
</p
>
4563 <p
><strong
>Maintained by open not-for-profit organisation?
</strong
></p
>
4565 <p
>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4566 claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
4567 controlled by a single vendor, it isn
't, but I have not found any
4568 documentation indicating this.
</p
>
4570 <p
>According to
4571 <a href=
"http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf
">a report
</a
>
4572 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4573 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4574 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4575 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4576 report is correct.
</p
>
4578 <p
><strong
>Specification freely available?
</strong
></p
>
4580 <p
>The specification for the
<a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/
">Ogg
4581 container format
</a
> and both the
4582 <a href=
"http://www.xiph.org/vorbis/doc/
">Vorbis
</a
> and
4583 <a href=
"http://theora.org/doc/
">Theora
</a
> codeces are available on
4584 the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4588 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4589 specifications, whether in private, public, or corporate
4590 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4591 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4592 specification compliance.
4596 <p
>The Ogg container format is specified in IETF
4597 <a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, and
4598 this is the term:
<p
>
4602 <p
>This document and translations of it may be copied and furnished to
4603 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4604 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4605 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4606 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4607 included on all such copies and derivative works. However, this
4608 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4609 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4610 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4611 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4612 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4613 translate it into languages other than English.
</p
>
4615 <p
>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4616 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.
</p
>
4619 <p
>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4620 this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
4621 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4622 thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
4623 requirement for the Digistan definition.
</p
>
4625 <p
><strong
>Royalty-free?
</strong
></p
>
4627 <p
>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4629 <a href=
"http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=
65782">MPEG-LA
</a
>
4631 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
04/
30/
237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit
">Steve
4632 Jobs
</a
> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4633 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4634 them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4635 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4636 without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
4637 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H
.264 codec
4638 than any real problem with Ogg Theora.
</p
>
4640 <p
><strong
>No constraints on re-use?
</strong
></p
>
4642 <p
>I am not aware of any constraints on re-use.
</p
>
4644 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
4646 <p
>3 of
5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining
2
4647 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
4648 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4649 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4650 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4653 <p
>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4654 see if they are free and open standards.
</p
>
4659 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru
</title>
4660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</link>
4661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</guid>
4662 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
4663 <description><p
>A few days ago
4664 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece
">an
4665 article
</a
> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4667 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework
">European
4668 Interoperability Framework
</a
> has been successfully lobbied by the
4669 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4670 Nothing very surprising there, given
4671 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
10/
03/
29/
2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe
">earlier
4672 reports
</a
> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4673 this work. But I find this very sad. The definition of
4674 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">an
4675 open standard from version
1</a
> was very good, and something I
4676 believe should be used also in the future, alongside
4677 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the
4678 definition from Digistan
</A
>. Version
2 have removed the open
4679 standard definition from its content.
</p
>
4681 <p
>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4682 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4683 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4684 in the public sector in Peru. As the text was not available from a
4685 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4686 <a href=
"http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html
">my
4687 source
</a
> to ensure it is available also in the future. Some
4688 background information about that story is available in
4689 <a href=
"http://www.linuxjournal.com/article/
6099">an article
</a
> from
4690 Linux Journal in
2002.
</p
>
4693 <p
>Lima,
8th of April,
2002<br
>
4694 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ
<br
>
4695 General Manager of Microsoft Perú
</p
>
4697 <p
>Dear Sir:
</p
>
4699 <p
>First of all, I thank you for your letter of March
25,
2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number
1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.
</p
>
4701 <p
>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.
</p
>
4703 <p
>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call
"open source software
" is what the Bill defines as
"free software
", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call
"commercial software
" is what the Bill defines as
"proprietary
" or
"unfree
", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.
</p
>
4705 <p
>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:
</p
>
4709 <li
>Free access to public information by the citizen.
</li
>
4710 <li
>Permanence of public data.
</li
>
4711 <li
>Security of the State and citizens.
</li
>
4715 <p
>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.
</p
>
4717 <p
>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.
</p
>
4719 <p
>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*.
</p
>
4721 <p
>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.
</p
>
4723 <p
>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.
</p
>
4726 <p
>From reading the Bill it will be clear that once passed:
<br
>
4727 <li
>the law does not forbid the production of proprietary software
</li
>
4728 <li
>the law does not forbid the sale of proprietary software
</li
>
4729 <li
>the law does not specify which concrete software to use
</li
>
4730 <li
>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought
</li
>
4731 <li
>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.
</li
>
4735 <p
>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.
</p
>
4737 <p
>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.
</p
>
4739 <p
>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:
</p
>
4741 <p
>Firstly, you point out that:
"1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.
"</p
>
4743 <p
>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.
</p
>
4745 <p
>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No.
012-
2001-PCM).
</p
>
4747 <p
>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.
</p
>
4749 <p
>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.
</p
>
4751 <p
>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office
"suite
", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.
</p
>
4753 <p
>To continue; you note that:
" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...
"</p
>
4755 <p
>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding
"non-competitive ... practices.
"</p
>
4757 <p
>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them
"a priori
", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.
</p
>
4759 <p
>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.
</p
>
4761 <p
>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms
' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.
</p
>
4763 <p
>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users:
"update your software to the new version
" (at the user
's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider
's judgment alone, are
"old
"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays
"trapped
" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).
</p
>
4765 <p
>You add:
"3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.
"</p
>
4767 <p
>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph
6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.
</p
>
4769 <p
>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.
</p
>
4771 <p
>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.
</p
>
4773 <p
>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.
</p
>
4775 <p
>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of
"ad hoc
" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.
</p
>
4777 <p
>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.
</p
>
4779 <p
>Your letter continues:
"4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.
"</p
>
4781 <p
>Alluding in an abstract way to
"the dangers this can bring
", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.
</p
>
4783 <p
>On security:
</p
>
4785 <p
>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or
"bugs
" (in programmers
' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.
</p
>
4787 <p
>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.
</p
>
4789 <p
>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.
</p
>
4791 <p
>In respect of the guarantee:
</p
>
4793 <p
>As you know perfectly well, or could find out by reading the
"End User License Agreement
" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS
'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.
</p
>
4795 <p
>On Intellectual Property:
</p
>
4797 <p
>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one
's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on
27th September
2001 of Microsoft Corp. to a penalty of
3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).
</p
>
4799 <p
>You go on to say that:
"The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.
"</p
>
4801 <p
>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).
</p
>
4803 <p
>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.
</p
>
4805 <p
>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.
</p
>
4807 <p
>You continue:
"6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only
8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other
92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.
"</p
>
4809 <p
>This argument repeats that already given in paragraph
5 and partly contradicts paragraph
3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only
8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.
</p
>
4811 <p
>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph
3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (
"blue screens of death
", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.
</p
>
4813 <p
>You further state that:
"7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.
"</p
>
4815 <p
>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.
</p
>
4817 <p
>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than
8% of the total.
</p
>
4819 <p
>You continue:
"8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.
"</p
>
4821 <p
>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.
</p
>
4823 <p
>The second argument refers to
"problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector
" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.
</p
>
4825 <p
>You then say that:
"9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.
"</p
>
4827 <p
>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph
4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.
</p
>
4829 <p
>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.
</p
>
4831 <p
>You continue by observing that:
"10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices
40 million US$/year, exports
4 million US$ (
10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.
"</p
>
4833 <p
>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.
</p
>
4835 <p
>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.
</p
>
4837 <p
>You go on to say that:
"11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.
"</p
>
4839 <p
>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.
</p
>
4841 <p
>You then state that:
"12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.
"</p
>
4843 <p
>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn
't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That
's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.
</p
>
4845 <p
>You end with a rhetorical question:
"13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn
't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?
"</p
>
4847 <p
>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.
</p
>
4849 <p
>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.
</p
>
4851 <p
>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.
</p
>
4853 <p
>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.
</p
>
4855 <p
>Cordially,
<br
>
4856 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ
<br
>
4857 Congressman of the Republic of Perú.
</p
>
4863 <title>Officeshots still going strong
</title>
4864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</link>
4865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</guid>
4866 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
4867 <description><p
>Half a year ago I
4868 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
">wrote
4869 a bit
</a
> about
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>,
4870 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4871 the different programs reading and writing the ODF format.
</p
>
4873 <p
>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4874 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4875 different Office implementations handle different ODF features. Sad
4876 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4877 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4878 for OfficeShots users yet). I am glad to see that the ODF community
4879 got such a great test tool available.
</p
>
4884 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
4885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
4886 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
4887 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
4888 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4889 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
4890 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
4891 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4892 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
4893 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
4895 <p
><blockquote
>
4896 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4897 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4898 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4899 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
4901 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4902 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
4903 er å forlede leseren.
</p
>
4905 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4906 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
4908 <p
>Anbefaler forresten å lese
4909 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
4910 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4911 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4912 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4913 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4914 opp under.
</p
>
4915 </blockquote
></p
>
4917 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4920 <p
><blockquote
>
4921 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
4922 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
4923 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
4924 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
4925 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
4927 <p
>Hei Petter.
4928 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4929 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4930 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4931 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
4933 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4934 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4935 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
4937 <p
>Med hilsen,
4938 <br
>-anders
</p
>
4940 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
4941 </blockquote
></p
>
4943 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4944 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4945 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4946 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4947 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
4949 <p
><blockquote
>
4950 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
4951 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
4952 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
4953 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
4954 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
4955 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
4956 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
4958 <p
>[Anders Hofseth]
4959 <br
>> Hei Petter.
</p
>
4961 <p
>Hei.
</p
>
4963 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4964 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4965 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4966 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
4968 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
4969 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
4971 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4972 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4973 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
4975 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4976 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4977 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4980 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4981 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4982 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
4984 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4985 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4986 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
4988 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4989 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4990 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
4991 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
4992 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4993 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4994 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
4996 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4997 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
4998 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
5000 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
5002 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
5003 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
5005 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5006 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5007 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5008 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5009 langt på overtid.
</p
>
5011 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
5013 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5014 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5015 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5016 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5017 ryggraden på plass.
</p
>
5019 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
5021 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5022 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
5023 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
5026 <p
>Vennlig hilsen,
5028 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5033 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
5034 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
5035 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
5036 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5037 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5038 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5039 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5040 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
5041 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5042 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5043 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5044 leveranser.
</p
>
5046 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5047 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
5048 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
5049 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
5050 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5053 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5054 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5055 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
5056 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5057 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5058 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5059 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5060 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5061 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5064 <p
><blockquote
>
5065 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5066 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5067 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5068 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5069 </blockquote
></p
>
5071 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5072 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
5074 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5075 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
5077 <p
><blockquote
>
5078 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5079 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5080 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5081 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5082 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5083 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
5084 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
5085 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5086 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
5088 </blockquote
></p
>
5090 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5091 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5092 nettlesere?
</p
>
5094 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5095 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5096 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
5097 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5098 i anbudsutlysninger?
</p
>
5100 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
5101 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
5102 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
5103 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
5104 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
5109 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
5110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
5111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
5112 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
5113 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5114 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
5115 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5116 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5117 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5118 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5119 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
5120 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5121 without asking for permissions that is at risk.
5123 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
5127 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
5128 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
5129 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
5130 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
5131 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
5133 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
5137 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
5138 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
5139 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5140 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
5142 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5144 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
5145 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
5146 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
5147 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
5148 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
5149 the issue. The solution is to support the
5150 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
5151 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
5152 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
5157 <title>Officeshots taking shape
</title>
5158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</link>
5159 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</guid>
5160 <pubDate>Sun,
13 Jun
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
5161 <description><p
>For those of us caring about document exchange and
5162 interoperability,
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>
5163 is a great service. It is to ODF documents what
5164 <a href=
"http://browsershots.org/
">BrowserShots
</a
> is for web
5167 <p
>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5168 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5169 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5170 interested in supporting the project. I helped him to navigate his
5171 request to the right people at work, and his request was answered with
5172 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5173 arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
5174 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5175 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5176 see how the project is doing.
</p
>
5178 <p
>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5179 machine room now is the host for several virtual machines running as
5180 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5181 in
17 different document processing implementation on Linux and
5182 Windows. This is great.
</p
>
5187 <title>A manual for standards wars...
</title>
5188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</link>
5189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</guid>
5190 <pubDate>Sun,
6 Jun
2010 14:
15:
00 +
0200</pubDate>
5191 <description><p
>Via the
5192 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-
10.html
">blog
5193 of Rob Weir
</a
> I came across the very interesting essay named
5194 <a href=
"http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf
">The Art of
5195 Standards Wars
</a
> (PDF
25 pages). I recommend it for everyone
5196 following the standards wars of today.
</p
>
5201 <title>Danmark går for ODF?
</title>
5202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
5203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
5204 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
5205 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5206 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
5207 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5208 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
5210 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5211 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5213 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
5214 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
5216 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5217 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5218 platforme.
</blockquote
></p
>
5220 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
5225 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
5226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
5227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
5228 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
5229 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5230 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5231 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
5232 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
5235 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5236 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5237 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
5238 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
5241 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
5242 got these numbers:
</p
>
5245 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5246 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
5247 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
5248 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
5251 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
5253 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
5254 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5255 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
5256 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5257 search done from a machine here in Norway.
</p
>
5261 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5262 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5263 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
5264 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
5267 <p
>And with
'site:no
':
5270 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5271 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
5272 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
5273 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
5276 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5282 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
5283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
5284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
5285 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
5286 <description><p
>According to
<a
5287 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
5288 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
5289 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
5290 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
5291 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5292 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
5293 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5294 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
5295 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5296 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
5298 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5299 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
5300 seminar this autumn.
</p
>
5305 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
5306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5308 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
5309 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
5310 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5311 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
5312 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
5313 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
5314 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
5315 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
5316 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
5317 UTKAST
</a
>".
</p
>
5319 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5320 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
5321 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5322 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5323 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
5324 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5325 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
5326 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5327 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5328 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
5333 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
5334 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5335 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5336 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5337 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
5338 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
5340 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
5341 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
5342 faktisk var vedtatt etter
5343 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
5344 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5345 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5346 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5347 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5348 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
5349 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5350 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5351 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5352 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
5353 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
5354 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5355 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5358 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5359 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5360 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5361 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5362 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
5364 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
5365 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
5367 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
5368 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
5369 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
5374 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
5375 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
5376 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
5377 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
5378 <description><p
>I
5379 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
5380 sin høringsuttalelse
</a
> til
5381 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
5382 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
5383 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
5385 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5386 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5387 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
5388 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5389 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5390 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5391 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5392 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5393 standarder.
"</blockquote
></p
>
5395 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5396 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5397 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5398 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
5399 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
5400 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
5401 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
5403 under standardisering via IETF, med
5404 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
5405 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
5406 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5407 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5408 jeg ikke finner tegn til at
<a
5409 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
5410 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
5411 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5412 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
5413 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
5416 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5417 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5418 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
5423 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
5424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
5425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
5426 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5427 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5428 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
5429 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5430 uttalelsene som er kommet inn til
5431 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
5432 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
5433 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5434 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
5435 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5436 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5437 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5438 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5439 bidrar positivt.
</p
>
5444 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
5445 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
5446 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
5447 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
5448 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
5449 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5450 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5451 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5452 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5453 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
5455 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5456 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5457 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
5458 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5459 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5460 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
5461 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5462 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
5463 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
5464 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
5465 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5466 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5467 som kunde.
</p
>
5469 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5470 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5471 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5472 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
5473 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5474 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5475 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
5480 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
5481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
5482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
5483 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
5484 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5485 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
5486 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5487 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5488 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5489 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5490 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5491 application.
</p
>
5493 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
5494 independently of the server applications. One can even allow users to
5495 use several different applications as long as they handle the selected
5496 protocol and format. In the normal case, only one client application
5497 is recommended and users only get help if they choose to use this
5498 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5499 blocked from doing so.
</p
>
5501 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
5502 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5503 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5504 requirements change.
</p
>
5506 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5507 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5508 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
5513 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
5514 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
5515 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
5516 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
5517 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5518 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5519 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5520 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5521 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5522 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5523 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5524 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5525 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5526 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5527 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5528 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5529 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5530 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5531 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5532 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5533 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
5534 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5535 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5536 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5537 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5538 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
5539 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5540 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
5541 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5542 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
5544 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
5545 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5546 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
5547 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
5548 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
5549 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5550 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5551 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
5552 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5553 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5554 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5555 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5556 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5557 unngå dette dumme.
</p
>
5559 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5560 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5561 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
5562 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5563 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5564 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
5565 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5566 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
5568 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5569 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5570 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5571 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5572 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
5573 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5574 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5575 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5576 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5577 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5578 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5579 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
5580 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5581 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5582 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5583 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5584 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
5585 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5586 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5587 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5588 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5589 den måten.
</p
>
5591 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5592 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
5593 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5594 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5595 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5596 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
5597 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5598 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
5599 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5600 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
5601 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
5602 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
5603 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
5604 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
5606 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5607 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5608 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
5609 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5610 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5611 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5612 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5613 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5614 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
5619 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
5620 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
5621 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
5622 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
5623 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5624 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
5625 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
5626 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
5627 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
5628 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
5629 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
5631 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5632 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5633 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
5634 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
5635 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5636 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
5638 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5639 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
5640 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
5641 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
5642 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5643 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5644 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
5645 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
5648 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
5650 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5651 som følger:
</p
>
5653 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5654 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5655 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5657 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5658 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5659 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5661 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5662 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5663 bruke den uten begresninger.
</li
>
5664 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5665 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
5666 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
5668 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5669 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5670 produkter basert på standarden.
</p
>
5673 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
5678 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
5679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
5680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
5681 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
5682 <description><p
>I går publiserte
5683 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
5684 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
5685 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
5686 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5687 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
5688 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5689 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
5691 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5692 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5693 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5694 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
projects / homepage.git / blob