blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th April 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For cirka en måned siden
  32 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
  33 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
  34 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
  35 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
  36 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
  37 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
  38
  39 <ul>
  40
  41 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
  42
  43 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
  44
  45 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
  46
  47 </ul>
  48
  49 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
  50 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
  51 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
  52 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
  53 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
  54 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
  55 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
  56
  57 <ul>
  58
  59 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
  60
  61 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
  62
  63 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
  64
  65 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
  66
  67 </ul>
  68
  69 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
  70 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
  71 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
  72 fra katalogen.</p>
  73
  74       </div>
  75       <div class="tags">
  76
  77
  78         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  79
  80
  81       </div>
  82     </div>
  83     <div class="padding"></div>
  84
  85     <div class="entry">
  86       <div class="title">
  87         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
  88       </div>
  89       <div class="date">
  90         18th March 2013
  91       </div>
  92       <div class="body">
  93         <p>I
  94 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
  95 høring</a> om
  96 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
  97 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
  98 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
  99 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 100 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 101 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 102 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 103 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 104 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 105 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 106 dokument
 107 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 108 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 109 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 110
 111 <p><blockquote>
 112 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 113 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 114 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 115 </blockquote></p>
 116
 117 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 118 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 119 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 120 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 121 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 122 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 123 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 124 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 125 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 126 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 127 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 128 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 129 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 130 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 131 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 132 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 133 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 134
 135 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 136 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 137 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 138 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 139 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 140
 141 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 142 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 143 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 144 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 145 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 146 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 147 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 148 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 149 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 150 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 151 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 152
 153       </div>
 154       <div class="tags">
 155
 156
 157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 158
 159
 160       </div>
 161     </div>
 162     <div class="padding"></div>
 163
 164     <div class="entry">
 165       <div class="title">
 166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
 167       </div>
 168       <div class="date">
 169         12th February 2013
 170       </div>
 171       <div class="body">
 172         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
 173 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
 174 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
 175 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
 176 electronic invoices without an agreement with one of these
 177 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
 178 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
 179 solution would be to just transfer the invoice information directly
 180 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
 181 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
 182 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
 183 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
 184 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
 185 content of the code could be anything, but I would go with
 186 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
 187 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
 188
 189 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
 190 information can be included using such extentions.  For example an
 191 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
 192 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
 193 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
 194 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
 195 fields:</p>
 196
 197 <p><pre>
 198 X-INVOICE-NUMBER:1
 199 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 200 X-INVOICE-KID:123412341234
 201 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 202 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 203 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 204 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 205 </pre></p>
 206
 207 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
 208 answer regarding
 209 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
 210 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
 211 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
 212 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
 213
 214 <p>The complete vCard could look like this:</p>
 215
 216 <p><pre>
 217 BEGIN:VCARD
 218 VERSION:2.1
 219 ORG:SLX Debian Labs Foundation
 220 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
 221 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
 222 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
 223 REV:20130212T095000Z
 224 X-INVOICE-NUMBER:1
 225 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 226 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 227 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 228 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 229 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 230 END:VCARD
 231 </pre></p>
 232
 233 <p>The resulting QR code created using
 234 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
 235 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
 236 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
 237 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
 238 system.</p>
 239
 240 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
 241
 242 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
 243 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
 244 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
 245 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
 246
 247 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
 248 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
 249
 250       </div>
 251       <div class="tags">
 252
 253
 254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 255
 256
 257       </div>
 258     </div>
 259     <div class="padding"></div>
 260
 261     <div class="entry">
 262       <div class="title">
 263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 264       </div>
 265       <div class="date">
 266         26th October 2012
 267       </div>
 268       <div class="body">
 269         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 270 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 271 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 272 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 273 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 274 is an member organisation for us in Norway interested in free
 275 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 276 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 277 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 278 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 279 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 280 it every time.</p>
 281
 282 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 283 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 284 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 285 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 286 Takes Us Down</a>" (longer version also
 287 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 288 from his own site</a>), where he report what he found when he
 289 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 290 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 291 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 292 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 293 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 294
 295 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 296 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 297 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 298 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 299 article: First the unplanned outage:
 300
 301 <blockquote><pre>
 302 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 303 Severity:    Critical (Unplanned)
 304 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 305 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 306 Duration:    40 minutes
 307 Scope:       Exchange 2003
 308 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 309              a cluster failover.
 310
 311 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 312              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 313 Technician:  [xxx]
 314 </pre></blockquote>
 315
 316 Next the planned outage:
 317
 318 <blockquote><pre>
 319 Subject:     H Building Switch Upgrades
 320 Severity:    Major (Planned)
 321 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 322 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 323 Duration:    10 hours
 324 Scope:       H2 Transport
 325 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 326              stations. We will replace these with newer Catalyst
 327              4510s.
 328 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 329              this work. Afterward, they will have gigabit
 330              connectivity.
 331 Technician:  [xxx]
 332 </pre></blockquote>
 333
 334 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 335 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 336 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 337 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 338 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 339 format listed above).  There are also other issues with the format
 340 that could be improved, read the article for the details.</p>
 341
 342 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 343 good idea that I would like to get it implemented here at the
 344 university too.  We do register
 345 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 346 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 347 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 348 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 349 for other sites to consider too?</p>
 350
 351       </div>
 352       <div class="tags">
 353
 354
 355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 356
 357
 358       </div>
 359     </div>
 360     <div class="padding"></div>
 361
 362     <div class="entry">
 363       <div class="title">
 364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 365       </div>
 366       <div class="date">
 367          1st October 2012
 368       </div>
 369       <div class="body">
 370         <p>Som jeg
 371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 372 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 373 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 374 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 375 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 376
 377 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 378 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 379 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 380 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 381 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 382 dag.</p>
 383
 384       </div>
 385       <div class="tags">
 386
 387
 388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 389
 390
 391       </div>
 392     </div>
 393     <div class="padding"></div>
 394
 395     <div class="entry">
 396       <div class="title">
 397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
 398       </div>
 399       <div class="date">
 400         23rd August 2012
 401       </div>
 402       <div class="body">
 403         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 404 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 405 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 406 revisit the great site
 407 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 408 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 409 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 410
 411       </div>
 412       <div class="tags">
 413
 414
 415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 416
 417
 418       </div>
 419     </div>
 420     <div class="padding"></div>
 421
 422     <div class="entry">
 423       <div class="title">
 424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 425       </div>
 426       <div class="date">
 427         25th July 2012
 428       </div>
 429       <div class="body">
 430         <p>DIFI har
 431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 432 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 433 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 434 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 435 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 436 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 437 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 438 frie og åpne standarder.</p>
 439
 440 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 441 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 442 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 443 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 444 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 445 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 446 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 447 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 448
 449 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 450 kommentaren er oppdatert) i følge
 451 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 452 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 453 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 454 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 455 selv, men ser at
 456 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 457 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 458 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 459 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 460 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 461 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 462 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 463 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 464 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 465
 466       </div>
 467       <div class="tags">
 468
 469
 470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 471
 472
 473       </div>
 474     </div>
 475     <div class="padding"></div>
 476
 477     <div class="entry">
 478       <div class="title">
 479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 480       </div>
 481       <div class="date">
 482          5th July 2012
 483       </div>
 484       <div class="body">
 485         <p>I føljetongen om H.264
 486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 487 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 488 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 489 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 490 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 491
 492 <p><blockquote>
 493 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 494 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 495 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 496 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 497 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 498
 499 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 500
 501 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 502 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 503
 504 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 505 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 506 the License is provided as a convenience and for informational
 507 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 508 provided by MPEG LA may be used.</p>
 509
 510 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 511 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 512 is very easy to search.</p>
 513
 514 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 515 assistance, please let me know.</p>
 516
 517 <p>Kind regards,</p>
 518
 519 <p>Sidney A. Wolf
 520 <br>Manager, Global Licensing
 521 <br>MPEG LA</p>
 522 </blockquote></p>
 523
 524 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 525 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 526 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 527 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 528 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 529
 530 <p><blockquote>
 531 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 532 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 533 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 534 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 535 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 536
 537 <p>Thank you for your reply.</p>
 538
 539 <p>[Sidney Wolf]
 540 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 541 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 542 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 543 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 544 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 545
 546 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 547 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 548 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 549 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 550 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 551 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 552 others to read?</p>
 553
 554 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 555 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 556 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 557
 558 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 559 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 560 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 561 Norwegian ones on that list.</p>
 562
 563 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 564 <br>&gt; please let me know.</p>
 565
 566 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 567
 568 <p>--
 569 <br>Happy hacking
 570 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 571 </blockquote></p>
 572
 573 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 574 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 575 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 576
 577 <p><blockquote>
 578 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 579 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 580 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 581 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 582 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 583
 584 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 585
 586 <p>Thank you for your reply.</p>
 587
 588 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 589 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 590 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 591 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 592 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 593 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 594 their further reference.</p>
 595
 596 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 597 standing on our website according to each program. Due to the large
 598 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 599 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 600 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 601
 602 <p>Kind regards,</p>
 603
 604 <p>Sidney A. Wolf
 605 <br>Manager, Global Licensing
 606 <br>MPEG LA</p>
 607 </blockquote></p>
 608
 609 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 610 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 611 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 612 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 613 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 614 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 615 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 616 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 617 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 618
 619 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 620 MPEG-LA.</p>
 621
 622 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 623 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 624 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 625 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 626 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 627
 628       </div>
 629       <div class="tags">
 630
 631
 632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 633
 634
 635       </div>
 636     </div>
 637     <div class="padding"></div>
 638
 639     <div class="entry">
 640       <div class="title">
 641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
 642       </div>
 643       <div class="date">
 644         29th June 2012
 645       </div>
 646       <div class="body">
 647         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
 648 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
 649 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
 650 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
 651 for hele teksten.</p>
 652
 653 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
 654
 655 <p><blockquote>
 656 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
 657
 658 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
 659 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
 660 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
 661 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
 662 hele offentlig sektor i
 663 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
 664 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
 665 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
 666 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
 667 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
 668 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
 669
 670 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
 671 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
 672 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
 673 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
 674 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
 675 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
 676 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
 677 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
 678 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
 679 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
 680 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
 681 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
 682 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
 683 best.</p>
 684
 685 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
 686 § 4 nr. 2 første ledd</p>
 687
 688 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
 689 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
 690 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
 691 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
 692 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
 693 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
 694 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
 695 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
 696 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
 697 </blockquote></p>
 698
 699 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
 700 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
 701 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
 702 høringsuttalelser til høringen.</p>
 703
 704 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
 705 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
 706 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
 707 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
 708
 709
 710       </div>
 711       <div class="tags">
 712
 713
 714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 715
 716
 717       </div>
 718     </div>
 719     <div class="padding"></div>
 720
 721     <div class="entry">
 722       <div class="title">
 723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
 724       </div>
 725       <div class="date">
 726         29th June 2012
 727       </div>
 728       <div class="body">
 729         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
 730 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
 731 (DSS) på
 732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
 733 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
 734 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
 735
 736 <p><blockquote>
 737
 738 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
 739 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
 740 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
 741 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
 742 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
 743
 744 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
 745 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
 746 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
 747 vår avtale med Smartcom.</p>
 748
 749 <p>Vennlig hilsen</p>
 750
 751 <p>Mette Haga Nielsen
 752 <br>Fung. seksjonssjef</p>
 753
 754 <p>Departementenes servicesenter</p>
 755
 756 <p>Informasjonsforvaltning
 757
 758 <p>Mobil 93 09 83 51
 759 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
 760 </blockquote></p>
 761
 762 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
 763 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
 764 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
 765 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
 766 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
 767
 768 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
 769 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
 770 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
 771 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
 772 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
 773
 774       </div>
 775       <div class="tags">
 776
 777
 778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 779
 780
 781       </div>
 782     </div>
 783     <div class="padding"></div>
 784
 785     <div class="entry">
 786       <div class="title">
 787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 788       </div>
 789       <div class="date">
 790         28th June 2012
 791       </div>
 792       <div class="body">
 793         <p>Etter at NRK
 794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
 795 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
 796 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
 797 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
 798 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
 799 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
 800 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
 801 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
 802 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
 803 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
 804 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
 805 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
 806 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
 807 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
 808 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
 809 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
 810 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
 811 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
 812 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
 813
 814 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
 815 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
 816 MPEG-LA.</p>
 817
 818 <p><blockquote>
 819 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
 820 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 821 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
 822 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 823
 824 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
 825 ask.</p>
 826
 827 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
 828 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
 829 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
 830 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
 831
 832 <p>The postal address is</p>
 833
 834 <p><blockquote>
 835   NRK
 836   <br>Postbox 8500, Majorstuen
 837   <br>0340 Oslo
 838   <br>Norway
 839 </blockquote></p>
 840
 841 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
 842
 843 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
 844 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
 845
 846 <p>--
 847 <br>Happy hacking
 848 <br>Petter Reinholdtsen
 849 </blockquote></p>
 850
 851 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
 852
 853 <p><blockquote>
 854 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
 855 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
 856 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
 857 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
 858 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 859
 860 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 861
 862 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
 863 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
 864
 865 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
 866 technology in your message below, as this technology is commonly used
 867 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
 868 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
 869 License.</p>
 870
 871 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
 872 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
 873 party offering such end products and video to End Users concludes the
 874 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
 875 associated with the end products/video they offer.</p>
 876
 877 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
 878 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
 879 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
 880 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
 881 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
 882 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
 883 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
 884
 885 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
 886 License for your review.  You should receive the License document
 887 within the next few days.</p>
 888
 889 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
 890 can be found under the "Licensees" header within the respective
 891 portion of our website.  For example, you may find our list of
 892 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
 893 our website,
 894 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
 895
 896 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
 897 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
 898 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
 899 soon.</p>
 900
 901 <p>Best regards,</p>
 902
 903 <p>Ryan</p>
 904
 905 <p>Ryan M. Rodriguez
 906 <br>Licensing Associate
 907 <br>MPEG LA
 908 <br>5425 Wisconsin Avenue
 909 <br>Suite 801
 910 <br>Chevy Chase, MD 20815
 911 <br>U.S.A.
 912 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
 913 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
 914 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
 915
 916 </blockquote></p>
 917
 918 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
 919 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
 920 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
 921
 922 <p><blockquote>
 923
 924 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
 925 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 926 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 927 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
 928 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 929
 930 <p>[Ryan Rodriguez]
 931 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 932
 933 <p>Thank you for your quick reply.</p>
 934
 935 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
 936 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
 937 <br>&gt; within the next few days.</p>
 938
 939 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
 940 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
 941 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
 942 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
 943 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
 944
 945 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
 946 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
 947 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
 948 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
 949 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
 950
 951 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
 952
 953 <p>--
 954 <br>Happy hacking
 955 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 956 </blockquote></p>
 957
 958 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
 959 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
 960 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
 961 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
 962 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
 963 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
 964 min epost tidsnok.</p>
 965
 966 <p><blockquote>
 967
 968 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
 969 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 970 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 971 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 972
 973 <p>Thank you for your message.</p>
 974
 975 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
 976 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
 977 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
 978 mpegla.com)</p>
 979
 980 <p>Best regards,</p>
 981
 982 <p>Ryan</p>
 983
 984 <p>Ryan M. Rodriguez
 985 <br>Licensing Associate
 986 <br>MPEG LA</p>
 987
 988 </blockquote></p>
 989
 990 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
 991 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
 992 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
 993
 994       </div>
 995       <div class="tags">
 996
 997
 998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 999
1000
1001       </div>
1002     </div>
1003     <div class="padding"></div>
1004
1005     <div class="entry">
1006       <div class="title">
1007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1008       </div>
1009       <div class="date">
1010         25th June 2012
1011       </div>
1012       <div class="body">
1013         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1014 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1015 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1016 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1017 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1018
1019 <p><blockquote>
1020
1021 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1022 avtaler</strong></p>
1023
1024 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1025 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1026 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1027 H.264».</p>
1028
1029 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1030 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1031 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1032 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1033 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1034 står følgende:</p>
1035
1036 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1037 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1038 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1039 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1040 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1041 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1042 til dato, partar eller liknande.»</p>
1043
1044 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1045 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1046
1047 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1048 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1049 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1050 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1051
1052 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1053
1054 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1055 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1056 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1057 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1058 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1059 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1060 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1061 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1062 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1063 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1064
1065 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1066 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1067 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1068 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1069 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1070 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1071 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1072 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1073 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1074
1075 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1076 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1077 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1078 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1079
1080 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1081 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1082 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1083 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1084 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1085
1086 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1087 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1088 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1089 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1090 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1091 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1092
1093 <p>Med hilsen
1094 <br>Dokumentarkivet i NRK
1095 <br>v/ Elin Brandsrud
1096 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1097 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1098 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1099
1100 </blockquote></p>
1101
1102 <p>Svaret kom
1103 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1104 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1105 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1106 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1107 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1108 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1109 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1110 MPEG-LA eller ikke...</p>
1111
1112 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1113 sendte meg til postjournalen for
1114 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1115 og
1116 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1117 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1118 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1119 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1120 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1121 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1122 Sourcing Service, også omtalt på
1123 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1124 Tenders</a> og
1125 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1126 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1127 forespørsel.</p>
1128
1129 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1130 miljøet rundt
1131 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1132 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1133 MPEG-LA er
1134 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1135 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1136 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1137 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1138 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1139
1140       </div>
1141       <div class="tags">
1142
1143
1144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1145
1146
1147       </div>
1148     </div>
1149     <div class="padding"></div>
1150
1151     <div class="entry">
1152       <div class="title">
1153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1154       </div>
1155       <div class="date">
1156         21st June 2012
1157       </div>
1158       <div class="body">
1159         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1160 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1161 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1162 fri og åpen standard</a> i henhold til
1163 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1164 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1165 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1166 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1167 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1168 nødvendig, så har store aktører som
1169 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1170 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1171 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1172 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1173 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1174 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1175 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1176 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1177 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1178
1179 <p><blockquote>
1180
1181 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1182 <br>From: Petter Reinholdtsen
1183 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1184 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1185
1186 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1187 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1188 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1189 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1190
1191 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1192 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1193 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1194 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1195 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1196 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1197 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1198
1199 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1200 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1201 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1202
1203 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1204 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1205 &gt;:</p>
1206
1207 <p><blockquote>
1208
1209   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1210   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1211   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1212   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1213   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1214   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1215   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1216   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1217   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1218   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1219   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1220
1221 </blockquote></p>
1222
1223 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1224 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1225
1226 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1227 følgende klausul i følge &lt;URL:
1228 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1229 &gt;:</p>
1230
1231 <p><blockquote>
1232
1233   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1234   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1235   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1236   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1237   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1238   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1239   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1240   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1241   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1242   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1243   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1244 </blockquote></p>
1245
1246 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1247 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1248 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1249 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1250
1251 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1252 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1253 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1254 </blockquote></p>
1255
1256 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1257 her.</p>
1258
1259       </div>
1260       <div class="tags">
1261
1262
1263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1264
1265
1266       </div>
1267     </div>
1268     <div class="padding"></div>
1269
1270     <div class="entry">
1271       <div class="title">
1272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1273       </div>
1274       <div class="date">
1275         26th May 2012
1276       </div>
1277       <div class="body">
1278         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1279 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1280 government.  I just sent him an email to let him know that his
1281 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1282 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1283
1284 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1285 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1286 comment:</p>
1287
1288 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1289 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1290 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1291 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1292 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1293 </blockquote></p>
1294
1295 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1296 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1297 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1298 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1299 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1300 existing document need to be converted from one of the MS Office
1301 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1302 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1303 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1304 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1305 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1306 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1307 of wasted effort.</p>
1308
1309 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1310 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1311 minutes converting to ODF. :)</p>
1312
1313 <p>See
1314 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1315 and
1316 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1317 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1318 </blockquote></p>
1319
1320       </div>
1321       <div class="tags">
1322
1323
1324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1325
1326
1327       </div>
1328     </div>
1329     <div class="padding"></div>
1330
1331     <div class="entry">
1332       <div class="title">
1333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1334       </div>
1335       <div class="date">
1336         21st May 2012
1337       </div>
1338       <div class="body">
1339         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1340 standardkatalog v3.1 blitt
1341 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1342 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1343 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1344 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1345 er
1346 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1347 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1348 med sin blinde kone blant annet
1349 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1350 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1351
1352 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1353 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1354 grunnlag:</p>
1355
1356 <p><blockquote>
1357 <p>Bruk av fri programvare
1358
1359 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1360 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1361 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1362 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1363 universelt utformet."</p>
1364
1365 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1366 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1367 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1368 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1369 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1370 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1371
1372 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1373 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1374 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1375 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1376 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1377 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1378 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1379 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1380 programvareleverandør/produsent.</p>
1381
1382 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1383 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1384 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1385
1386 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1387 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1388 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1389 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1390 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1391 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1392 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1393
1394 </blockquote></p>
1395
1396 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1397 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1398 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1399 fungerer fint også for blinde.</p>
1400
1401 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1402 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1403 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1404 utmerket for blinde.</p>
1405
1406       </div>
1407       <div class="tags">
1408
1409
1410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1411
1412
1413       </div>
1414     </div>
1415     <div class="padding"></div>
1416
1417     <div class="entry">
1418       <div class="title">
1419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1420       </div>
1421       <div class="date">
1422         27th April 2012
1423       </div>
1424       <div class="body">
1425         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1426 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1427 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1428 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1429 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1430 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1431 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1432 sider med innspill</a>.</p>
1433
1434       </div>
1435       <div class="tags">
1436
1437
1438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1439
1440
1441       </div>
1442     </div>
1443     <div class="padding"></div>
1444
1445     <div class="entry">
1446       <div class="title">
1447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
1448       </div>
1449       <div class="date">
1450         26th April 2012
1451       </div>
1452       <div class="body">
1453         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
1454 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
1455 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
1456 that the video editor application included with
1457 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
1458 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
1459 based on the twitter message from mister Urke, stating:
1460
1461 <p><blockquote>
1462 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
1463 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
1464 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
1465 </blockquote></p>
1466
1467 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
1468
1469 <p><blockquote>
1470 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
1471 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
1472 </blockquote></p>
1473
1474 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
1475 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
1476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
1477 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
1478 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
1479 video.  AMR is
1480 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
1481 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
1482 Wikipedia article require an license agreement with
1483 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
1484 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
1485 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
1486 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
1487
1488 <p>I know why I prefer
1489 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
1490 standards</a> also for video.</p>
1491
1492       </div>
1493       <div class="tags">
1494
1495
1496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1497
1498
1499       </div>
1500     </div>
1501     <div class="padding"></div>
1502
1503     <div class="entry">
1504       <div class="title">
1505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1506       </div>
1507       <div class="date">
1508         19th April 2012
1509       </div>
1510       <div class="body">
1511         <p>Here in Norway, the
1512 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1513 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1514 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1515 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1516 government.  When the directory was created, the people behind it made
1517 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1518 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1519 to the government.  Free software and non-free software could compete
1520 on the same level.</p>
1521
1522 <p>But recently, some standards with RAND
1523 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1524 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1525 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1526 standard specifications with RAND terms often block free software from
1527 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1528 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1529 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1530 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1531 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1532 definition, users of free software do not need to register their use.
1533 So counting users or units is not possible for free software projects.
1534 And given that people will use the software without handing any money
1535 to the author, it is not really economically possible for a free
1536 software author to pay a small amount of money to license the rights
1537 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1538 in these situations is that free software are locked out from
1539 implementing standards with RAND terms.</p>
1540
1541 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1542 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1543 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1544 software developers are working in a global market, it does not really
1545 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1546 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1547 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1548 attention to these issues in the future.</p>
1549
1550 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1551 from Simon Phipps
1552 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1553 Not So Reasonable?</a>).</p>
1554
1555 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1556 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1557 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1558 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1559 can only urge Norwegian users to do the same for
1560 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1561 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1562 It proposes to require video conferencing standards including
1563 specifications with RAND terms.</p>
1564
1565       </div>
1566       <div class="tags">
1567
1568
1569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1570
1571
1572       </div>
1573     </div>
1574     <div class="padding"></div>
1575
1576     <div class="entry">
1577       <div class="title">
1578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
1579       </div>
1580       <div class="date">
1581         16th January 2011
1582       </div>
1583       <div class="body">
1584         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
1585 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1586 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1587 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1588 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1589 the Wikipedia article on
1590 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
1591 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1592 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1593 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1594 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1595 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1596 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1597 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1598 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1599 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1600 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1601 Safari can install plugins to get it.</p>
1602
1603 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1604 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1605 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1606 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1607 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
1608 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1609 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1610 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
1611 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
1612 from last week</a>.</p>
1613
1614 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1615 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1616 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1617 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1618 was without royalties and license terms, check out
1619 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1620 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
1621
1622 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1623 available from
1624 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
1625 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
1626 similar list for WebM nor H.264.</p>
1627
1628 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1629 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1630 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
1631 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
1632
1633       </div>
1634       <div class="tags">
1635
1636
1637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1638
1639
1640       </div>
1641     </div>
1642     <div class="padding"></div>
1643
1644     <div class="entry">
1645       <div class="title">
1646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
1647       </div>
1648       <div class="date">
1649         12th January 2011
1650       </div>
1651       <div class="body">
1652         <p>Today I discovered
1653 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
1654 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
1655 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
1656 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
1657 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
1658 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
1659 to use, I recommend having a look at the essay
1660 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1661 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
1662 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
1663 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
1664 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
1665 on the Google announcement is available from
1666 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
1667 A good read. :)</p>
1668
1669 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
1670 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
1671 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
1672 standards, which is only possible if the web browsers provide support
1673 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
1674 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
1675 browsers support H.264, and others support
1676 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
1677 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
1678 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
1679 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
1680 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
1681 H.264 to not reach all potential viewers.
1682 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
1683 updated summary</a> of the current browser support.</p>
1684
1685 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
1686 promoting H.264, and John Gruber
1687 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
1688 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
1689 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
1690 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
1691 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
1692
1693 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
1694 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
1695 argument was covered by Simon Phipps in
1696 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
1697 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
1698 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
1699 browser while still allowing plugins.</p>
1700
1701 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
1702 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
1703 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
1704 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
1705 of money has been invested in hardware based on the belief that they
1706 could use the same video format for both broadcasting and web
1707 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
1708
1709 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
1710 presented argument might be true enough, I believe Google would only
1711 present the argument if the change make sense from a business
1712 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
1713 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
1714 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
1715 Google Video would improve the negotiation position of Google.
1716 Another reason might be that Google want to save money by not having
1717 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
1718 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
1719 that the Chrome development team simply want to avoid the
1720 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
1721 I guess time will tell.</p>
1722
1723 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
1724 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
1725 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
1726
1727       </div>
1728       <div class="tags">
1729
1730
1731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1732
1733
1734       </div>
1735     </div>
1736     <div class="padding"></div>
1737
1738     <div class="entry">
1739       <div class="title">
1740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
1741       </div>
1742       <div class="date">
1743         30th December 2010
1744       </div>
1745       <div class="body">
1746         <p>After trying to
1747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
1748 Ogg Theora</a> to
1749 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
1750 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
1751 to be done for more standards and started on a framework for doing
1752 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
1753 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
1754 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
1755 reasonable time frame, I will need help.</p>
1756
1757 <p>If you want to help out with this work, please visit
1758 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
1759 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
1760 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
1761 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
1762 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
1763 of the Norwegian Unix User Group).</p>
1764
1765 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
1766 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
1767
1768       </div>
1769       <div class="tags">
1770
1771
1772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1773
1774
1775       </div>
1776     </div>
1777     <div class="padding"></div>
1778
1779     <div class="entry">
1780       <div class="title">
1781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
1782       </div>
1783       <div class="date">
1784         27th December 2010
1785       </div>
1786       <div class="body">
1787         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
1788 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
1789 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
1790 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
1791 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
1792 about standards.  One end up discussing which definition is the best
1793 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
1794 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
1795
1796 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
1797 standards, here are a few that I know about.  This list is not
1798 complete, but can be a starting point for those that want to do a
1799 complete survey.  More definitions are available on the
1800 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
1801 page</a>.</p>
1802
1803 <p>First off is my favourite, the definition from the European
1804 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
1805 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
1806 framework by stacking the committee drafting the new version with
1807 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
1808 include the key properties needed to make sure everyone can use a
1809 specification on equal terms.</p>
1810
1811 <blockquote>
1812
1813 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
1814 and its attendant documents must have in order to be considered an
1815 open standard:</p>
1816
1817 <ul>
1818
1819 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
1820 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
1821 open decision-making procedure available to all interested parties
1822 (consensus or majority decision etc.).</li>
1823
1824 <li>The standard has been published and the standard specification
1825 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
1826 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
1827 nominal fee.</li>
1828
1829 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
1830 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
1831 free basis.</li>
1832
1833 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
1834
1835 </ul>
1836 </blockquote>
1837
1838 <p>Another one originates from my friends over at
1839 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
1840 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
1841 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
1842 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
1843 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
1844 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
1845
1846 <blockquote>
1847
1848 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
1849
1850 <ol>
1851
1852 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
1853 tilgængelig.</li>
1854
1855 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
1856 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
1857
1858 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
1859 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
1860
1861 </ol>
1862
1863 </blockquote>
1864
1865 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
1866 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
1867
1868 <blockquote>
1869
1870 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
1871
1872 <ol>
1873
1874 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
1875 manner equally available to all parties;</li>
1876
1877 <li>without any components or extensions that have dependencies on
1878 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
1879 Standard themselves;</li>
1880
1881 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
1882 any party or in any business model;</li>
1883
1884 <li>managed and further developed independently of any single vendor
1885 in a process open to the equal participation of competitors and third
1886 parties;</li>
1887
1888 <li>available in multiple complete implementations by competing
1889 vendors, or as a complete implementation equally available to all
1890 parties.</li>
1891
1892 </ol>
1893
1894 </blockquote>
1895
1896 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
1897 its
1898 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
1899 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
1900
1901 <blockquote>
1902 <p>Creation and Management of an Open Standard
1903
1904 <ul>
1905
1906 <li>Its development and management process must be collaborative and
1907   democratic:
1908
1909          <ul>
1910
1911          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
1912             participate and can meet fair and reasonable criteria
1913             imposed by the organization under which it is developed
1914             and managed.</li>
1915
1916          <li>The processes must be documented and, through a known
1917             method, can be changed through input from all
1918             participants.</li>
1919
1920          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
1921             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
1922
1923          <li>Development and management should strive for consensus,
1924             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
1925
1926          <li>The standard specification must be open to extensive
1927             public review at least once in its life-cycle, with
1928             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
1929
1930          </ul>
1931
1932 </li>
1933
1934 </ul>
1935
1936 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
1937 <ul>
1938
1939 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
1940   and the industry must be capable of creating multiple, competing
1941   implementations to the interface described in the standard without
1942   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
1943   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
1944
1945 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
1946   a technical or economic barriers</li>
1947
1948 <li>Faithful implementations of the standard must
1949   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
1950   program to communicate and exchange information with other computer
1951   programs and mutually to use the information which has been
1952   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
1953   file formats, protocols, schemas, interface information or
1954   conventions, so as to permit the computer program to work with other
1955   computer programs and users in all the ways in which they are
1956   intended to function.</li>
1957
1958 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
1959   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
1960   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
1961
1962 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
1963   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
1964   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
1965   sell products based on the standard.  The only exceptions are
1966   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
1967   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
1968   patents, published patents, and patent applications. The license is
1969   only for the exact scope of the standard in question.
1970
1971       <ul>
1972
1973       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
1974         licensees' patent claims essential to practice that standard
1975         (also known as a reciprocity clause)</li>
1976
1977       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
1978         or any other licensee for infringement of patent claims
1979         essential to practice that standard (also known as a
1980         "defensive suspension" clause)</li>
1981
1982       <li> The same licensing terms are available to every potential
1983         licensor</li>
1984
1985       </ul>
1986 </li>
1987
1988 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
1989   implementations of that standard under open source licensing terms
1990   or restricted licensing terms</li>
1991
1992 </ul>
1993
1994 </blockquote>
1995
1996 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
1997 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
1998 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
1999 common, and it is not really controversial what properties a open
2000 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2001 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2002 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
2003 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2004 Standards.</p>
2005
2006       </div>
2007       <div class="tags">
2008
2009
2010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2011
2012
2013       </div>
2014     </div>
2015     <div class="padding"></div>
2016
2017     <div class="entry">
2018       <div class="title">
2019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
2020       </div>
2021       <div class="date">
2022         25th December 2010
2023       </div>
2024       <div class="body">
2025         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
2026 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
2027
2028 <blockquote>
2029
2030 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
2031 as follows:</p>
2032
2033 <ol>
2034
2035 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
2036 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
2037 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
2038
2039 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2040 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2041 open decision-making procedure available to all interested
2042 parties.</li>
2043
2044 <li>The standard has been published and the standard specification
2045 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
2046 distribute, and use it freely.</li>
2047
2048 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
2049 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
2050
2051 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2052
2053 </ol>
2054
2055 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
2056 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
2057 products based on the standard.</p>
2058 </blockquote>
2059
2060 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
2061 and open standard according to this definition.  Here is a short
2062 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
2063 topic on the Xiph advocacy mailing list
2064 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
2065 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
2066 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
2067 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
2068
2069 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
2070
2071 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
2072 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
2073 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
2074 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
2075 making free and open protocols and standards available, it is not
2076 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
2077 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
2078 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
2079 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
2080 seen any accounting information documenting how money is handled nor
2081 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
2082 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
2083 it is possible for a single vendor to take control over the
2084 specification.  But it seem unlikely.</p>
2085
2086 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
2087
2088 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
2089 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
2090 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
2091 documentation indicating this.</p>
2092
2093 <p>According to
2094 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
2095 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
2096 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
2097 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
2098 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
2099 report is correct.</p>
2100
2101 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
2102
2103 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
2104 container format</a> and both the
2105 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
2106 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
2107 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
2108
2109 <blockquote>
2110
2111 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
2112 specifications, whether in private, public, or corporate
2113 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
2114 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
2115 specification compliance.
2116
2117 </blockquote>
2118
2119 <p>The Ogg container format is specified in IETF
2120 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
2121 this is the term:<p>
2122
2123 <blockquote>
2124
2125 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
2126 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
2127 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
2128 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
2129 provided that the above copyright notice and this paragraph are
2130 included on all such copies and derivative works.  However, this
2131 document itself may not be modified in any way, such as by removing
2132 the copyright notice or references to the Internet Society or other
2133 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
2134 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
2135 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
2136 translate it into languages other than English.</p>
2137
2138 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
2139 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
2140 </blockquote>
2141
2142 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
2143 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
2144 missing permission to distribute modified versions of the text, and
2145 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
2146 requirement for the Digistan definition.</p>
2147
2148 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
2149
2150 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
2151 Theora format.
2152 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
2153 and
2154 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
2155 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
2156 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
2157 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
2158 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
2159 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
2160 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
2161 than any real problem with Ogg Theora.</p>
2162
2163 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
2164
2165 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
2166
2167 <p><strong>Conclusion</strong></p>
2168
2169 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
2170 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
2171 background report used by the Norwegian government, I believe it is
2172 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
2173 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
2174 this.</p>
2175
2176 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
2177 see if they are free and open standards.</p>
2178
2179       </div>
2180       <div class="tags">
2181
2182
2183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2184
2185
2186       </div>
2187     </div>
2188     <div class="padding"></div>
2189
2190     <div class="entry">
2191       <div class="title">
2192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
2193       </div>
2194       <div class="date">
2195         25th December 2010
2196       </div>
2197       <div class="body">
2198         <p>A few days ago
2199 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
2200 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
2201 2.0 of
2202 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
2203 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
2204 proprietary software industry to remove the focus on free software.
2205 Nothing very surprising there, given
2206 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
2207 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
2208 this work.  But I find this very sad.   The definition of
2209 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
2210 open standard from version 1</a> was very good, and something I
2211 believe should be used also in the future, alongside
2212 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
2213 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
2214 standard definition from its content.</p>
2215
2216 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
2217 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
2218 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
2219 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
2220 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
2221 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
2222 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
2223 background information about that story is available in
2224 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
2225 Linux Journal in 2002.</p>
2226
2227 <blockquote>
2228 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
2229 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
2230 General Manager of Microsoft Perú</p>
2231
2232 <p>Dear Sir:</p>
2233
2234 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
2235
2236 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
2237
2238 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
2239
2240 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
2241
2242 <p>
2243 <ul>
2244 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
2245 <li>Permanence of public data. </li>
2246 <li>Security of the State and citizens.</li>
2247 </ul>
2248 </p>
2249
2250 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
2251
2252 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
2253
2254 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
2255
2256 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
2257
2258 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
2259
2260
2261 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
2262 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
2263 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
2264 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
2265 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
2266 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
2267
2268 </p>
2269
2270 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
2271
2272 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
2273
2274 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
2275
2276 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
2277
2278 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
2279
2280 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
2281
2282 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
2283
2284 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
2285
2286 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
2287
2288 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
2289
2290 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
2291
2292 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
2293
2294 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
2295
2296 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
2297
2298 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
2299
2300 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
2301
2302 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
2303
2304 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
2305
2306 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
2307
2308 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
2309
2310 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
2311
2312 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
2313
2314 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
2315
2316 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
2317
2318 <p>On security:</p>
2319
2320 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
2321
2322 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
2323
2324 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
2325
2326 <p>In respect of the guarantee:</p>
2327
2328 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
2329
2330 <p>On Intellectual Property:</p>
2331
2332 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
2333
2334 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
2335
2336 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
2337
2338 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
2339
2340 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
2341
2342 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
2343
2344 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
2345
2346 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
2347
2348 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
2349
2350 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
2351
2352 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
2353
2354 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
2355
2356 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
2357
2358 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
2359
2360 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
2361
2362 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
2363
2364 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
2365
2366 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
2367
2368 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
2369
2370 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
2371
2372 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
2373
2374 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
2375
2376 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
2377
2378 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
2379
2380 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
2381
2382 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
2383
2384 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
2385
2386 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
2387
2388 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
2389
2390 <p>Cordially,<br>
2391 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
2392 Congressman of the Republic of Perú.</p>
2393 </blockquote>
2394
2395       </div>
2396       <div class="tags">
2397
2398
2399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2400
2401
2402       </div>
2403     </div>
2404     <div class="padding"></div>
2405
2406     <div class="entry">
2407       <div class="title">
2408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
2409       </div>
2410       <div class="date">
2411         25th December 2010
2412       </div>
2413       <div class="body">
2414         <p>Half a year ago I
2415 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
2416 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
2417 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
2418 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
2419
2420 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
2421 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
2422 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
2423 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
2424 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
2425 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
2426 got such a great test tool available.</p>
2427
2428       </div>
2429       <div class="tags">
2430
2431
2432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2433
2434
2435       </div>
2436     </div>
2437     <div class="padding"></div>
2438
2439     <div class="entry">
2440       <div class="title">
2441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
2442       </div>
2443       <div class="date">
2444         30th October 2010
2445       </div>
2446       <div class="body">
2447         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
2448 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
2449 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
2450 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
2451 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
2452 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
2453
2454 <p><blockquote>
2455 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
2456 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
2457 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
2458 nødvendige forkunnskapen."</p>
2459
2460 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
2461 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
2462 er å forlede leseren.</p>
2463
2464 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
2465 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
2466
2467 <p>Anbefaler forresten å lese
2468 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
2469 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
2470 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
2471 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
2472 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
2473 opp under.</p>
2474 </blockquote></p>
2475
2476 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
2477 NRKBeta:</p>
2478
2479 <p><blockquote>
2480 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2481 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
2482 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2483 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2484 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
2485
2486 <p>Hei Petter.
2487 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
2488 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
2489 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2490 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2491
2492 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
2493 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2494 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2495
2496 <p>Med hilsen,
2497 <br>-anders</p>
2498
2499 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
2500 </blockquote></p>
2501
2502 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
2503 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
2504 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
2505 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
2506 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
2507
2508 <p><blockquote>
2509 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
2510 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2511 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
2512 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
2513 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2514 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2515 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
2516
2517 <p>[Anders Hofseth]
2518 <br>> Hei Petter.</p>
2519
2520 <p>Hei.</p>
2521
2522 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
2523 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
2524 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2525 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2526
2527 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
2528 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
2529
2530 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
2531 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
2532 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
2533
2534 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
2535 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
2536 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
2537 det.</p>
2538
2539 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
2540 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
2541 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
2542
2543 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
2544 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2545 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2546
2547 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
2548 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
2549 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
2550 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
2551 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
2552 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
2553 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
2554
2555 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
2556 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
2557 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
2558
2559 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
2560 titt på
2561 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
2562 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
2563
2564 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
2565 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
2566 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
2567 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
2568 langt på overtid.</p>
2569
2570 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
2571
2572 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
2573 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
2574 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
2575 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
2576 ryggraden på plass.</p>
2577
2578 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
2579
2580 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
2581 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
2582 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
2583 NRK1. :)</p>
2584
2585 <p>Vennlig hilsen,
2586 <br>--
2587 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2588
2589       </div>
2590       <div class="tags">
2591
2592
2593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2594
2595
2596       </div>
2597     </div>
2598     <div class="padding"></div>
2599
2600     <div class="entry">
2601       <div class="title">
2602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2603       </div>
2604       <div class="date">
2605         17th October 2010
2606       </div>
2607       <div class="body">
2608         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2609 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2610 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2611 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2612 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2613 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2614 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2615 leveranser.</p>
2616
2617 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2618 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2619 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2620 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2621 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2622 støtter.</p>
2623
2624 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2625 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2626 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2627 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2628 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2629 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2630 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2631 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2632 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2633 fungere:</p>
2634
2635 <p><blockquote>
2636 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2637 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2638 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2639 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2640 </blockquote></p>
2641
2642 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2643 VT100-spesifikasjonen.</p>
2644
2645 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2646 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2647
2648 <p><blockquote>
2649 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2650 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2651 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2652 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2653 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2654 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2655 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2656 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2657 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2658 Opera 9, etc.
2659 </blockquote></p>
2660
2661 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2662 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2663 nettlesere?</p>
2664
2665 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2666 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2667 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2668 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2669 i anbudsutlysninger?</p>
2670
2671 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2672 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2673 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2674 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2675 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2676
2677       </div>
2678       <div class="tags">
2679
2680
2681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2682
2683
2684       </div>
2685     </div>
2686     <div class="padding"></div>
2687
2688     <div class="entry">
2689       <div class="title">
2690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
2691       </div>
2692       <div class="date">
2693          9th September 2010
2694       </div>
2695       <div class="body">
2696         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2697 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2698 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2699 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2700 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2701 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2702 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2703 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2704 without asking for permissions that is at risk.
2705
2706 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2707 written:</p>
2708
2709 <blockquote>
2710 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
2711 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2712 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2713 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2714 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
2715
2716 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2717 standard.</p>
2718 </blockquote>
2719
2720 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
2721 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2722 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2723 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
2724
2725 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2726 read
2727 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
2728 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
2729 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
2730 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
2731 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
2732 the issue.  The solution is to support the
2733 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2734 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
2735 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
2736
2737       </div>
2738       <div class="tags">
2739
2740
2741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2742
2743
2744       </div>
2745     </div>
2746     <div class="padding"></div>
2747
2748     <div class="entry">
2749       <div class="title">
2750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
2751       </div>
2752       <div class="date">
2753         13th June 2010
2754       </div>
2755       <div class="body">
2756         <p>For those of us caring about document exchange and
2757 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
2758 is a great service.  It is to ODF documents what
2759 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
2760 pages.</p>
2761
2762 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
2763 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
2764 and wondered if the University of Oslo where I work would be
2765 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
2766 request to the right people at work, and his request was answered with
2767 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
2768 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
2769 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
2770 contact with its progress, and thus from time to time check back to
2771 see how the project is doing.</p>
2772
2773 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
2774 machine room now is the host for several virtual machines running as
2775 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
2776 in 17 different document processing implementation on Linux and
2777 Windows.  This is great.</p>
2778
2779       </div>
2780       <div class="tags">
2781
2782
2783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2784
2785
2786       </div>
2787     </div>
2788     <div class="padding"></div>
2789
2790     <div class="entry">
2791       <div class="title">
2792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
2793       </div>
2794       <div class="date">
2795          6th June 2010
2796       </div>
2797       <div class="body">
2798         <p>Via the
2799 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
2800 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
2801 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
2802 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
2803 following the standards wars of today.</p>
2804
2805       </div>
2806       <div class="tags">
2807
2808
2809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2810
2811
2812       </div>
2813     </div>
2814     <div class="padding"></div>
2815
2816     <div class="entry">
2817       <div class="title">
2818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
2819       </div>
2820       <div class="date">
2821         29th January 2010
2822       </div>
2823       <div class="body">
2824         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
2825 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
2826 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
2827 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
2828
2829 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
2830 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
2831 til artikkelen og
2832 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
2833 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
2834
2835 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
2836 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
2837 platforme.</blockquote></p>
2838
2839 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
2840
2841       </div>
2842       <div class="tags">
2843
2844
2845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2846
2847
2848       </div>
2849     </div>
2850     <div class="padding"></div>
2851
2852     <div class="entry">
2853       <div class="title">
2854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
2855       </div>
2856       <div class="date">
2857         12th August 2009
2858       </div>
2859       <div class="body">
2860         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
2861 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
2862 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
2863 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
2864
2865 <table>
2866 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2867 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
2868 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
2869 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
2870 </table>
2871
2872 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
2873 got these numbers:</p>
2874
2875 <table>
2876 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2877 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
2878 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
2879 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
2880 </table>
2881
2882 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
2883
2884 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
2885 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
2886 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
2887 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
2888 search done from a machine here in Norway.</p>
2889
2890
2891 <table>
2892 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2893 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
2894 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
2895 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
2896 </table>
2897
2898 <p>And with 'site:no':
2899
2900 <table>
2901 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2902 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
2903 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
2904 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
2905 </table>
2906
2907 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
2908 numbers.</p>
2909
2910       </div>
2911       <div class="tags">
2912
2913
2914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2915
2916
2917       </div>
2918     </div>
2919     <div class="padding"></div>
2920
2921     <div class="entry">
2922       <div class="title">
2923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
2924       </div>
2925       <div class="date">
2926          8th August 2009
2927       </div>
2928       <div class="body">
2929         <p>According to <a
2930 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
2931 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
2932 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
2933 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
2934 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
2935 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
2936 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
2937 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
2938 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
2939 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
2940
2941 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
2942 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
2943 seminar this autumn.</p>
2944
2945       </div>
2946       <div class="tags">
2947
2948
2949         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2950
2951
2952       </div>
2953     </div>
2954     <div class="padding"></div>
2955
2956     <div class="entry">
2957       <div class="title">
2958         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
2959       </div>
2960       <div class="date">
2961          9th July 2009
2962       </div>
2963       <div class="body">
2964         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
2965 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
2966 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
2967 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
2968 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
2969 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
2970 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
2971 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
2972 UTKAST</a>".</p>
2973
2974 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
2975 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
2976 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
2977 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
2978 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
2979 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
2980 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
2981 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
2982 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
2983 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
2984
2985       </div>
2986       <div class="tags">
2987
2988
2989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2990
2991
2992       </div>
2993     </div>
2994     <div class="padding"></div>
2995
2996     <div class="entry">
2997       <div class="title">
2998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
2999       </div>
3000       <div class="date">
3001          6th July 2009
3002       </div>
3003       <div class="body">
3004         <p>Jeg ble glad da regjeringen
3005 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
3006 versjon 2 av
3007 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
3008 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
3009 faktisk var vedtatt etter
3010 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
3011 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3012 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3013 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
3014 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
3015 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
3016 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
3017 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
3018 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
3019 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
3020 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
3021 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
3022 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
3023 lyden.</p>
3024
3025 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
3026 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
3027 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
3028 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
3029 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
3030 mot dette i
3031 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
3032 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
3033
3034 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
3035 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
3036 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
3037 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
3038
3039       </div>
3040       <div class="tags">
3041
3042
3043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3044
3045
3046       </div>
3047     </div>
3048     <div class="padding"></div>
3049
3050     <div class="entry">
3051       <div class="title">
3052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
3053       </div>
3054       <div class="date">
3055         26th June 2009
3056       </div>
3057       <div class="body">
3058         <p>I
3059 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
3060 sin høringsuttalelse</a> til
3061 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
3062 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
3063 de av seg følgende FUD-perle:</p>
3064
3065 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
3066   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
3067   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
3068   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
3069   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
3070   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
3071   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
3072   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
3073   standarder."</blockquote></p>
3074
3075 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
3076 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
3077 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
3078 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
3079 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
3080 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
3081 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
3082
3083 under standardisering via IETF, med
3084 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
3085 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
3086 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
3087 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
3088 jeg ikke finner tegn til at <a
3089 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
3090 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
3091 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
3092 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
3093 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
3094 til FLAC.</p>
3095
3096 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
3097 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
3098 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
3099
3100       </div>
3101       <div class="tags">
3102
3103
3104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3105
3106
3107       </div>
3108     </div>
3109     <div class="padding"></div>
3110
3111     <div class="entry">
3112       <div class="title">
3113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
3114       </div>
3115       <div class="date">
3116         19th May 2009
3117       </div>
3118       <div class="body">
3119         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
3120 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
3121 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
3122 uttalelsene som er kommet inn til
3123 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
3124 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
3125 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
3126 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
3127 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
3128 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
3129 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
3130 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
3131 bidrar positivt.</p>
3132
3133       </div>
3134       <div class="tags">
3135
3136
3137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3138
3139
3140       </div>
3141     </div>
3142     <div class="padding"></div>
3143
3144     <div class="entry">
3145       <div class="title">
3146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
3147       </div>
3148       <div class="date">
3149         23rd April 2009
3150       </div>
3151       <div class="body">
3152         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
3153 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
3154 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
3155 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
3156 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
3157 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
3158
3159 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
3160 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
3161 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
3162 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
3163 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
3164 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
3165 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
3166 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
3167 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
3168 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
3169 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
3170 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
3171 som kunde.</p>
3172
3173 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
3174 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
3175 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
3176 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
3177 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
3178 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
3179 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
3180
3181       </div>
3182       <div class="tags">
3183
3184
3185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3186
3187
3188       </div>
3189     </div>
3190     <div class="padding"></div>
3191
3192     <div class="entry">
3193       <div class="title">
3194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
3195       </div>
3196       <div class="date">
3197         30th March 2009
3198       </div>
3199       <div class="body">
3200         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
3201 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
3202 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
3203 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
3204 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
3205 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
3206 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
3207 application.</p>
3208
3209 <p>This approach make it possible to replace the client applications
3210 independently of the server applications.  One can even allow users to
3211 use several different applications as long as they handle the selected
3212 protocol and format.  In the normal case, only one client application
3213 is recommended and users only get help if they choose to use this
3214 application, but those that want to deviate from the easy path are not
3215 blocked from doing so.</p>
3216
3217 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
3218 users to replace their applications, and thus allow us to select the
3219 best server implementation at any moment, when scale and resouce
3220 requirements change.</p>
3221
3222 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
3223 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
3224 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
3225
3226       </div>
3227       <div class="tags">
3228
3229
3230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3231
3232
3233       </div>
3234     </div>
3235     <div class="padding"></div>
3236
3237     <div class="entry">
3238       <div class="title">
3239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
3240       </div>
3241       <div class="date">
3242         28th March 2009
3243       </div>
3244       <div class="body">
3245         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
3246 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
3247 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
3248 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
3249 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
3250 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
3251 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
3252 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
3253 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
3254 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
3255 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
3256 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
3257 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
3258 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
3259 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
3260 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
3261 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
3262 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
3263 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
3264 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
3265 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
3266 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
3267 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
3268 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
3269 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
3270 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
3271
3272 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
3273 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
3274 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
3275 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
3276 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
3277 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
3278 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
3279 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
3280 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
3281 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
3282 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
3283 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
3284 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
3285 unngå dette dumme.</p>
3286
3287 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
3288 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
3289 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
3290 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
3291 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
3292 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
3293 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
3294 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
3295
3296 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
3297 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
3298 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
3299 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
3300 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
3301 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
3302 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
3303 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
3304 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
3305 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
3306 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
3307 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
3308 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
3309 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
3310 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
3311 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
3312 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
3313 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
3314 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
3315 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
3316 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
3317 den måten.</p>
3318
3319 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
3320 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
3321 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
3322 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
3323 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
3324 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
3325 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
3326 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
3327 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
3328 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
3329 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
3330 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
3331 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
3332 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
3333
3334 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
3335 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
3336 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
3337 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
3338 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
3339 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
3340 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
3341 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
3342 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
3343
3344       </div>
3345       <div class="tags">
3346
3347
3348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3349
3350
3351       </div>
3352     </div>
3353     <div class="padding"></div>
3354
3355     <div class="entry">
3356       <div class="title">
3357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
3358       </div>
3359       <div class="date">
3360         31st January 2009
3361       </div>
3362       <div class="body">
3363         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
3364 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
3365 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
3366 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
3367 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
3368 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
3369 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
3370
3371 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
3372 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
3373 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
3374 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
3375 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
3376 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
3377
3378 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
3379 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
3380 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
3381 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
3382 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
3383 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
3384 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
3385 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
3386
3387 <blockquote>
3388 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
3389
3390 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
3391 som følger:</p>
3392 <ul>
3393 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
3394 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
3395 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
3396 tid.</li>
3397 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
3398 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
3399 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
3400 å delta.</li>
3401 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
3402 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
3403 bruke den uten begresninger.</li>
3404 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
3405 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
3406 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
3407 </ul>
3408 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
3409 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
3410 produkter basert på standarden.</p>
3411 </blockquote>
3412
3413 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
3414
3415       </div>
3416       <div class="tags">
3417
3418
3419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3420
3421
3422       </div>
3423     </div>
3424     <div class="padding"></div>
3425
3426     <div class="entry">
3427       <div class="title">
3428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
3429       </div>
3430       <div class="date">
3431         22nd January 2009
3432       </div>
3433       <div class="body">
3434         <p>I går publiserte
3435 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
3436 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
3437 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
3438 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
3439 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
3440 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
3441 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
3442
3443 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
3444 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
3445 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
3446 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
3447
3448       </div>
3449       <div class="tags">
3450
3451
3452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3453
3454
3455       </div>
3456     </div>
3457     <div class="padding"></div>
3458
3459     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3460     <div id="sidebar">
3461
3462
3463
3464 <h2>Archive</h2>
3465 <ul>
3466
3467 <li>2013
3468 <ul>
3469
3470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
3471
3472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
3473
3474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
3475
3476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (3)</a></li>
3477
3478 </ul></li>
3479
3480 <li>2012
3481 <ul>
3482
3483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3484
3485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3486
3487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3488
3489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3490
3491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3492
3493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3494
3495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3496
3497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3498
3499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3500
3501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3502
3503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3504
3505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
3506
3507 </ul></li>
3508
3509 <li>2011
3510 <ul>
3511
3512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3513
3514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3515
3516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3517
3518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3519
3520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3521
3522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3523
3524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3525
3526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3527
3528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3529
3530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3531
3532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3533
3534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3535
3536 </ul></li>
3537
3538 <li>2010
3539 <ul>
3540
3541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3542
3543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3544
3545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3546
3547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3548
3549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3550
3551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3552
3553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3554
3555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3556
3557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3558
3559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3560
3561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3562
3563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3564
3565 </ul></li>
3566
3567 <li>2009
3568 <ul>
3569
3570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3571
3572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3573
3574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3575
3576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3577
3578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3579
3580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3581
3582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3583
3584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3585
3586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3587
3588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3589
3590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3591
3592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3593
3594 </ul></li>
3595
3596 <li>2008
3597 <ul>
3598
3599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3600
3601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3602
3603 </ul></li>
3604
3605 </ul>
3606
3607
3608
3609 <h2>Tags</h2>
3610 <ul>
3611
3612  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3613
3614  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3615
3616  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3617
3618  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
3619
3620  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
3621
3622  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
3623
3624  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3625
3626  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (71)</a></li>
3627
3628  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (121)</a></li>
3629
3630  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
3631
3632  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
3633
3634  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
3635
3636  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (186)</a></li>
3637
3638  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
3639
3640  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3641
3642  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
3643
3644  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
3645
3646  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
3647
3648  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
3649
3650  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
3651
3652  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
3653
3654  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
3655
3656  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3657
3658  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
3659
3660  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (229)</a></li>
3661
3662  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (151)</a></li>
3663
3664  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
3665
3666  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
3667
3668  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
3669
3670  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
3671
3672  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
3673
3674  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
3675
3676  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
3677
3678  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
3679
3680  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
3681
3682  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
3683
3684  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
3685
3686  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
3687
3688  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
3689
3690  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
3691
3692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (42)</a></li>
3693
3694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
3695
3696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
3697
3698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
3699
3700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
3701
3702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
3703
3704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
3705
3706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
3707
3708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
3709
3710 </ul>
3711
3712
3713     </div>
3714     <p style="text-align: right">
3715  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
3716 </p>
3717
3718   </body>
3719 </html>