blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  15 ute på høring, og
  16 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
  17 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
  18 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  19 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  20 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
  21 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  22 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  23 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
  24
  25 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
  26 evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
  27 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
  28 dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
  29 til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
  30
  31 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  32 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  33 gjengir det derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;blockquote&gt;
  36 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  37 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
  40 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
  41 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
  42
  43 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  44 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  45 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  46 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  47 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  50 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  51 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
  52 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
  53 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;ul&gt;
  56
  57 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  58 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  59 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  60 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  61 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  62 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  63 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  64 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
  65
  66 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  67 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  68 gang.&lt;/li&gt;
  69
  70 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  71 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  72 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  73 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  74 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  75 måte.&lt;/li&gt;
  76
  77 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  78 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
  79
  80 &lt;/ul&gt;
  81
  82 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
  83 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
  86 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
  87 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
  88 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
  89 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
  90 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
  91 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
  92 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
  93 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
  94 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
  95 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
  96 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
  97 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
  98 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
  99 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 100 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 103 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 104 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 105 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 106 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 107 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 108 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 109 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 110 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 111 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 112 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 113 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 114 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 115 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 116 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 117 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 118 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 119 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 120 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 121 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 122 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 123 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 124
 125 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 126
 127 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 128 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 129 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 130 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 131 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 132 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 133 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 134 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 135 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 136 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 137 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 138 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 139
 140 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 141 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 142 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 143 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 144 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 145
 146 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 147
 148 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 149 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 150 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 151 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 152 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 153 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 154 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 155 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 156 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 157 USA.&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 160 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 161 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 162 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 163 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 164 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 165 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 166 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 167 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 168 problemene.&lt;/p&gt;
 169
 170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 171
 172 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 173 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 174 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 175 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 176 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 177 fri programvare.&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 180 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 181 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 182 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 183 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 184 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 185 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 186 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 187 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 188 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 191 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 192 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 195 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 196 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 197 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 198 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 199 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 200 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 201 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 202 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 203 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 204 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 205 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 206 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 207 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 208 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 209
 210 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 211 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 212 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 213 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 214 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 215 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 216
 217 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 218 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 219 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 220 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 223 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 224 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 225 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 226 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 227 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 228 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 229 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 230 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 231 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 232 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 233 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 234 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 235 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 238
 239 &lt;ul&gt;
 240
 241 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 242 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 243 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 244 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 245
 246 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 247 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 248
 249 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 250 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 251
 252 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 253 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 254
 255 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 256 elektroniske valgsystemer må være
 257 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 258
 259 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 260 elektronisk stemmegivingssystem
 261 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 262
 263 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 264 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 265
 266 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 267 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 268 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 269 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 270
 271 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 272 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 273
 274 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 275 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 276 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 277 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 278
 279 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 280 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 281 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 282
 283 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 284
 285 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 286
 287 &lt;/ul&gt;
 288 &lt;/blockquote&gt;
 289
 290 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 291 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 292 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 293 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 294 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 295 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 296 </description>
 297         </item>
 298
 299         <item>
 300                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
 301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
 302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
 303                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 304                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 305 Piratparti er
 306 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
 307 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
 308 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 309 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
 310 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 311 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
 312
 313 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 314 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 315 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 316 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 317 har laget og publisert
 318 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
 319 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 320 i.&lt;/p&gt;
 321
 322 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 323 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 324 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 325 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 326 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 327 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 328 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
 329
 330 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 331 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
 332 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 333 andre til å signere er det
 334 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
 335 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 336 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
 337 </description>
 338         </item>
 339
 340         <item>
 341                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
 342                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
 343                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
 344                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
 345                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
 346 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
 347 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 348 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
 349 </description>
 350         </item>
 351
 352         <item>
 353                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
 354                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
 355                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
 356                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 357                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
 358 et flott oppslag om bruken av
 359 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
 360 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 361 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 362 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 363 vært vellykket.&lt;/p&gt;
 364
 365 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
 366 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
 367 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 368 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
 369
 370 &lt;blockquote&gt;
 371 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 372   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 373   Fedreheim.&quot;
 374 &lt;/blockquote&gt;
 375
 376 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 377 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 378 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
 379
 380 &lt;blockquote&gt;
 381
 382 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 383 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 384 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 385 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 386 i nord.&quot;
 387
 388 &lt;/blockquote&gt;
 389
 390 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
 391
 392 &lt;blockquote&gt;
 393 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 394   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 395   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 396   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
 397 &lt;/blockquote&gt;
 398
 399 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 400 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 401 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 402 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
 403 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 404 via
 405 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 406
 407 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 408 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 409 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
 410 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
 411 </description>
 412         </item>
 413
 414         <item>
 415                 <title>OOXML og standardisering</title>
 416                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 417                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 418                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 419                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 420 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 421 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 422 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 423 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 424 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 425 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 426 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 427 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 428
 429 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 430 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 431 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 432 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 433 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 434 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 435 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 436 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 437
 438 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 439 kommentaren er oppdatert) i følge
 440 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 441 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 442 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 443 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 444 selv, men ser at
 445 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 446 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 447 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 448 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 449 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 450 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 451 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 452 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 453 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 454 </description>
 455         </item>
 456
 457         <item>
 458                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
 459                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
 460                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
 461                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 462                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 463 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 464 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 465 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
 466
 467 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 468 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
 469 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 470 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
 471 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 472 medlemsforeningen
 473 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
 474 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 475 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
 476 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 477 epostlisten
 478 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
 479 (og debian-edu-announce) og
 480 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
 481 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 482 planlegges
 483 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
 484 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
 485
 486 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 487 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
 488
 489 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
 490 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
 491 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
 492 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
 493 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 496 å finne...&lt;/p&gt;
 497 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 498 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
 499 </description>
 500         </item>
 501
 502         <item>
 503                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 504                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 505                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 506                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 507                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 508 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 509 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 510 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 511 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 512 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 513 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 514 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 515 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 516 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 517 oversettelse.&lt;/p&gt;
 518
 519 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 520 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 521 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 522 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 523
 524 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 525
 526 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 527 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 528 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 529 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 530 </description>
 531         </item>
 532
 533         <item>
 534                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 535                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 536                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 537                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 538                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 539 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 540 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 541 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 542 representanter fikk en norsk utgave av boken
 543 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 544 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 545 prioritere utvikling i
 546 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 547 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 548 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 549 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 550 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 551 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 552 i debatten.&lt;/p&gt;
 553
 554 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 555 trykking med en av de mange
 556 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 557 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 558 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 559 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 560 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 561 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 562 Newth&lt;/a&gt; og
 563 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 564 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 565 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 566 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 567 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 568
 569 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 570 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 571 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 572 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 573 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 574 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 575 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 576 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 577 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 578 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 579 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 580 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 581 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 582 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 583 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 584 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 585 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 586
 587 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 588 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 589 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 590 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 591 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 592 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 593 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 594 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 595 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 596 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 597
 598 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 599 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 600 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 601 </description>
 602         </item>
 603
 604         <item>
 605                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
 606                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
 607                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
 608                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
 609                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
 610 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
 611 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 612 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 613 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 614 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
 615
 616 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 617 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 618 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 619 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 620 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 621 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 622
 623 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
 624
 625 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 626 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
 627
 628 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
 629 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 630 the License is provided as a convenience and for informational
 631 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 632 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
 633
 634 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 635 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 636 is very easy to search.&lt;/p&gt;
 637
 638 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
 639 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
 640
 641 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
 642
 643 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
 644 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
 645 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
 646 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 647
 648 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 649 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 650 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 651 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 652 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
 653
 654 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 655 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 656 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 657 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 658 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 659 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 660
 661 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
 662
 663 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
 664 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 665 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 666 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
 667 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 668 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 671 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 672 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 673 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 674 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 675 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 676 others to read?&lt;/p&gt;
 677
 678 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 679 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 680 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
 681
 682 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 683 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 684 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 685 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
 686
 687 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 688 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
 689
 690 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
 691
 692 &lt;p&gt;--
 693 &lt;br&gt;Happy hacking
 694 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 695 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 696
 697 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 698 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 699 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 700
 701 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 702 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 703 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 704 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 705 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 706 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 707
 708 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
 709
 710 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
 711
 712 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
 713 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 714 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 715 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 716 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 717 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 718 their further reference.&lt;/p&gt;
 719
 720 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 721 standing on our website according to each program. Due to the large
 722 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 723 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 724 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
 725
 726 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
 727
 728 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
 729 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
 730 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
 731 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 732
 733 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 734 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 735 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 736 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
 737 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 738 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
 739 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
 740 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 741 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
 742
 743 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 744 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
 745
 746 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 747 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 748 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 749 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
 750 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
 751 </description>
 752         </item>
 753
 754         <item>
 755                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 756                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 757                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 758                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 759                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 760 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 761 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 762 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 763 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 764 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 765 Postjournal&lt;/a&gt;.
 766 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 767 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 768 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 769
 770 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 771 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 772 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 773 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 774 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 775 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 776 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 777 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 778 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 779 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 780 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 781 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 782 &lt;/table&gt;
 783
 784 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 785 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 786 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 787 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 788 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 789
 790 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 791
 792 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 793 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 794 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 795
 796 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 797 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 798 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 799 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 800
 801 &lt;hr/&gt;
 802
 803 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 804 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 805
 806 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 807
 808 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 809 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 810 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 811 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 812 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 813
 814 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 815 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 816 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 817 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 818
 819 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 820 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 821 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 822 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 823 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 824
 825 &lt;hr&gt;
 826 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 827 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 828
 829 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 830
 831 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 832 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 833 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 834 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 835 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 836
 837 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 838 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 839 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 840 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 841
 842 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 843 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 844 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 845 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 846 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 847
 848 &lt;hr/&gt;
 849
 850 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 851 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 852
 853 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 854 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 855 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 856 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 857
 858 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 859
 860 &lt;hr/&gt;
 861 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 862 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 863
 864 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 865
 866 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 867 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 868 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 869 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 870 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 871 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 872 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 873 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 874 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 875 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 876
 877 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 878
 879
 880 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 881 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 882 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 883 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 884
 885 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 886 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 887 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 888 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 889 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 890
 891 &lt;hr/&gt;
 892
 893 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 894 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 895
 896 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 897
 898 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 899 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 900 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 901
 902 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 903 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 904 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 905 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 906
 907
 908 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 909 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 910 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 911 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 912 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 913 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 914
 915 &lt;hr&gt;
 916
 917 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 918 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 919
 920 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 921
 922 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 923
 924 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 925 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 926 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 927
 928 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 929 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 930 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 931 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 932 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 933
 934 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 935 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 936
 937 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 938 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 939 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 940 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 941 </description>
 942         </item>
 943
 944         <item>
 945                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 946                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 947                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 948                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 949                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 950 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 951 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 952
 953 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 954 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 955 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 956 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 957 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 958    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 959 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 960
 961 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 962 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 963 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 964
 965 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 966 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 967 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 968 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 969 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 970 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 971 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 972 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 973
 974 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 975 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 976 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 977 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 978
 979 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 980
 981 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 982
 983 &lt;p&gt;rådgiver,
 984 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 985 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 986
 987 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 988 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 989 </description>
 990         </item>
 991
 992         <item>
 993                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
 994                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
 995                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
 996                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
 997                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
 998 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
 999 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1000 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1001 forteller historien:&lt;/p&gt;
1002
1003 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1004
1005 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
1006   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1007
1008 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
1009   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1010
1011 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
1012   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1013
1014 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
1015   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1016
1017 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1018
1019 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
1020 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
1021 </description>
1022         </item>
1023
1024         <item>
1025                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
1026                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
1027                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
1028                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
1029                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1030 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1031 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1032 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1033 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
1034 Bitfactorys
1035 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
1036 og Dinsides
1037 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
1038 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1039 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1040 2012:&lt;/p&gt;
1041
1042 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1043 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1044 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1045 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1046 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1047 &lt;table&gt;&lt;/p&gt;
1048
1049 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1050 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1051 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1052 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1053 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1054 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1055 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1056 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
1057
1058 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1059 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1060 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1061 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
1062 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1063 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1064 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1065 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1066 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1067 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1068 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
1069 </description>
1070         </item>
1071
1072         <item>
1073                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1074                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1075                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1076                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1077                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
1078 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
1079 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1080 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1081 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1082 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1083 til å lansere en
1084 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
1085 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
1086 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
1087
1088 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1089 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1090 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1091 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1092 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1093 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1094 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1095 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1096 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1097 langt.&lt;/p&gt;
1098
1099 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1100
1101 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1102 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1103 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1104 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
1105 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
1106
1107 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1108 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1109 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1110 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1111 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1112 gratis.&lt;/p&gt;
1113
1114 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
1115
1116 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1117   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1118   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1119   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1120   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1121   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1122   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1123   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1124   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1125   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1126   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1127   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1128   vil gjelde fram til midten av 2010.
1129 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1130
1131 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1132 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1133 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1134 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1135 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
1136
1137 &lt;p&gt;--
1138 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1139 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1140 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1141
1142 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1143 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
1144
1145 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1146 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
1147 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1148 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1149 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
1150
1151 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1152
1153 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1154 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1155 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1156 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
1157
1158 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1159 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1160 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1161 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
1162
1163 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1164 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1165
1166 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1167
1168 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1169
1170 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1171 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1172 &lt;br&gt;RiksTV AS
1173 &lt;br&gt;Kundeservice
1174 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1175 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1176 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1177
1178 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1179 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1180
1181 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1182 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1183 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1184 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1185 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1188 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1189
1190 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1191
1192 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1193 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1194 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1195 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1196 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1197
1198 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1199 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1200
1201 &lt;ul&gt;
1202
1203 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1204    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1205    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1206
1207 &lt;/ul&gt;
1208
1209 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1210 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1211 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1212 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1213 &lt;br&gt;&amp;gt;
1214 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1215 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1216
1217 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1218 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1219 etter 2010.&lt;/p&gt;
1220
1221 &lt;p&gt;--
1222 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1223 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1224 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1225
1226 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1227
1228 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1229 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1230 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1231 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1232 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1233
1234 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1235
1236 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1237 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1238
1239 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1240 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1241 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1242 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1243 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1244 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1245 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1246 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1247 kostnadene.&lt;/p&gt;
1248
1249 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1250 kontakt.&lt;/p&gt;
1251
1252 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1253 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1254 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1255
1256 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1257 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1258 &lt;br&gt;RiksTV AS
1259 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1260 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1261
1262 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1263
1264 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1265 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1266 it contains is confidential and intended only for the right
1267 addressee.&lt;/p&gt;
1268 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1269
1270 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1271 opp.&lt;/p&gt;
1272 </description>
1273         </item>
1274
1275         <item>
1276                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
1277                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
1278                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
1279                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
1280                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
1281 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
1282 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
1283 i media og
1284 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
1285 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1286 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1287 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
1288 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1289 noen måneder etter at
1290 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
1291 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
1292
1293 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1294
1295 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1296 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1297 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1298 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1299 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1300 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
1301
1302 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1303
1304 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
1305 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1306 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1307 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1308 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1309 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1310 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1311 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1312 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
1313 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1314 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1315 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1316 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1317 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1318 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1319 Windows.&lt;/p&gt;
1320
1321 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1322
1323 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1324 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1325 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1326 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1327 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1328 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1329 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1330 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1331 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1332 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
1333
1334 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1337 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1338 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1339 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
1340
1341 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1342
1343 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1344 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1345 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1346 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1347 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1348 flere år finansiert et prosjekt som heter
1349 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
1350 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1351 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1354 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1355
1356 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1357 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1358 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1359 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1360 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1361 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1362 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1363 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
1364 </description>
1365         </item>
1366
1367         <item>
1368                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1369                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1370                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1371                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1372                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1373 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1374 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1375 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1376 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1377
1378 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1379
1380 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1381 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1382
1383 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1384 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1385 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1386 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1387 hele offentlig sektor i
1388 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1389 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1390 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1391 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1392 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1393 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1394
1395 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1396 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1397 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1398 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1399 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1400 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1401 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1402 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1403 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1404 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1405 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1406 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1407 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1408 best.&lt;/p&gt;
1409
1410 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1411 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1412
1413 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1414 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1415 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1416 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1417 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1418 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1419 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1420 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1421 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1422 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1423
1424 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1425 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1426 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1427 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1428
1429 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1430 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1431 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1432 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1433
1434 </description>
1435         </item>
1436
1437         <item>
1438                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
1439                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
1440                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
1441                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
1442                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
1443 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
1444 (DSS) på
1445 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
1446 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
1447 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1448
1449 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1450
1451 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1452 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
1453 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
1454 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
1455 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
1456
1457 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1458 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1459 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1460 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
1461
1462 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1463
1464 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
1465 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
1466
1467 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
1468
1469 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
1470
1471 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
1472 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
1473 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1474
1475 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1476 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1477 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1478 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1479 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
1480
1481 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1482 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1483 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1484 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1485 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
1486 </description>
1487         </item>
1488
1489         <item>
1490                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
1491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
1492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
1493                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1494                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
1495 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
1496 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
1497 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
1498 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
1499 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1500 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1501 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1502 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1503 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1504 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1505 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1506 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1507 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1508 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1509 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1510 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1511 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1512 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1513 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
1514
1515 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1516 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1517 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
1518
1519 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1520 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1521 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1522 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
1523 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1524
1525 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1526 ask.&lt;/p&gt;
1527
1528 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
1529 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
1530 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1531 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
1532
1533 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
1534
1535 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1536   NRK
1537   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
1538   &lt;br&gt;0340 Oslo
1539   &lt;br&gt;Norway
1540 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1541
1542 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
1543
1544 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1545 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
1546
1547 &lt;p&gt;--
1548 &lt;br&gt;Happy hacking
1549 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1550 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1551
1552 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
1553
1554 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1555 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1556 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1557 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
1558 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1559 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1560
1561 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1562
1563 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1564 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
1565
1566 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1567 technology in your message below, as this technology is commonly used
1568 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1569 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1570 License.&lt;/p&gt;
1571
1572 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
1573 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1574 party offering such end products and video to End Users concludes the
1575 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1576 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
1577
1578 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1579 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
1580 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1581 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1582 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1583 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1584 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
1585
1586 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1587 License for your review.  You should receive the License document
1588 within the next few days.&lt;/p&gt;
1589
1590 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1591 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
1592 portion of our website.  For example, you may find our list of
1593 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1594 our website,
1595 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1596
1597 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
1598 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1599 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1600 soon.&lt;/p&gt;
1601
1602 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
1603
1604 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
1605
1606 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
1607 &lt;br&gt;Licensing Associate
1608 &lt;br&gt;MPEG LA
1609 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
1610 &lt;br&gt;Suite 801
1611 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
1612 &lt;br&gt;U.S.A.
1613 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1614 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
1615 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
1616
1617 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1618
1619 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1620 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1621 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
1622
1623 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1624
1625 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1626 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1627 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1628 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
1629 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1630
1631 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
1632 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1633
1634 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
1635
1636 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1637 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
1638 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
1639
1640 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1641 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1642 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1643 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
1644 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
1645
1646 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1647 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
1648 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1649 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1650 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
1651
1652 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
1653
1654 &lt;p&gt;--
1655 &lt;br&gt;Happy hacking
1656 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1657 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1658
1659 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1660 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1661 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
1662 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1663 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1664 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1665 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
1666
1667 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1668
1669 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1670 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1671 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1672 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1673
1674 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
1675
1676 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1677 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1678 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1679 mpegla.com)&lt;/p&gt;
1680
1681 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
1682
1683 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
1684
1685 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
1686 &lt;br&gt;Licensing Associate
1687 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
1688
1689 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1690
1691 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1692 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1693 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
1694 </description>
1695         </item>
1696
1697         <item>
1698                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1699                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1700                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1701                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1702                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1703 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1704 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1705 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1706 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1707 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1708 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1709 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1710 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1711 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1712 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1713 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1714 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1715 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1716 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1717 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1718 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1719 forespørsel.&lt;/p&gt;
1720
1721 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1722 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1723 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1724 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1725 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1726 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1727 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1728 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1729 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1730 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1731 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1732 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1733 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1734 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1735 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1736 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1737
1738 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1739 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1740 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1741 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1742 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1743 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1744 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1745 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1746 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1747 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1748 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1749 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1750 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1751 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1752 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1753 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1754 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1755 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1756 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1757
1758 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1759 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1760 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1761 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1762 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1763 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1764 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1765 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1766
1767 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1768 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1769 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1770 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1771 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1772 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1773 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1774 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1775 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1776
1777 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1778 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1779 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1780 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1781 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1782 </description>
1783         </item>
1784
1785         <item>
1786                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
1787                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
1788                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
1789                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
1790                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1791 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
1792 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
1793 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1794 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
1795
1796 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1797
1798 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1799 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1800
1801 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1802 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1803 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1804 H.264».&lt;/p&gt;
1805
1806 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1807 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1808 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1809 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1810 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1811 står følgende:&lt;/p&gt;
1812
1813 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1814 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1815 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1816 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1817 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1818 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1819 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
1820
1821 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1822 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
1823
1824 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1825 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1826 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1827 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1828
1829 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
1830
1831 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1832 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1833 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
1834 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1835 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1836 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1837 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1838 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1839 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
1840 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1841
1842 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1843 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1844 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1845 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1846 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1847 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1848 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1849 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1850 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
1851
1852 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1853 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1854 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1855 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
1856
1857 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1858 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1859 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1860 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1861 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
1862
1863 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1864 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1865 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1866 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1867 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1868 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
1869
1870 &lt;p&gt;Med hilsen
1871 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
1872 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
1873 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
1874 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1875 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
1876
1877 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1878
1879 &lt;p&gt;Svaret kom
1880 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
1881 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1882 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1883 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1884 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1885 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1886 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1887 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
1888
1889 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
1890 sendte meg til postjournalen for
1891 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
1892 og
1893 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
1894 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1895 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
1896 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
1897 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
1898 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
1899 Sourcing Service, også omtalt på
1900 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
1901 Tenders&lt;/a&gt; og
1902 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
1903 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1904 forespørsel.&lt;/p&gt;
1905
1906 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1907 miljøet rundt
1908 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
1909 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
1910 MPEG-LA er
1911 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
1912 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1913 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1914 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1915 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
1916 </description>
1917         </item>
1918
1919         <item>
1920                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
1921                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
1922                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
1923                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
1924                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
1925 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
1926 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
1927 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1928 De siste dagene har
1929 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
1930 (16. juni),
1931 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
1932 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
1933 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
1934 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
1935 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
1936 (22. juni) og
1937 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
1938 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1939 en kopi av den Østeriske
1940 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
1941 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
1942 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
1943 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
1944 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1945 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
1946 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
1947
1948 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1949 Norges del er hus i en by beskyttet i
1950 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
1951 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
1952 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1953 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
1954 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
1955 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
1956
1957 &lt;p&gt;Hallstatt står på
1958 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
1959 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
1960 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1961 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1962 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1963 vil.&lt;/p&gt;
1964 </description>
1965         </item>
1966
1967         <item>
1968                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
1969                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
1970                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
1971                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
1972                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1973 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1974 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1975 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
1976 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
1977 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1978 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1979 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1980 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1981 nødvendig, så har store aktører som
1982 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
1983 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
1984 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1985 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1986 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1987 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1988 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1989 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
1990 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
1991
1992 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1993
1994 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1995 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
1996 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
1997 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1998
1999 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2000 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2001 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2002 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
2003
2004 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2005 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2006 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
2007 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
2008 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2009 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2010 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
2011
2012 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2013 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2014 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
2015
2016 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
2017 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
2018 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
2019
2020 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2021
2022   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2023   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2024   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2025   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2026   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2027   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2028   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2029   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2030   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2031   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2032   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2033
2034 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2035
2036 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
2037 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2038
2039 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2040 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
2041 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
2042 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
2043
2044 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2045
2046   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2047   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2048   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2049   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2050   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2051   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
2052   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2053   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2054   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2055   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2056   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
2057 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2058
2059 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2060 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2061 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2062 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
2063
2064 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2065 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2066 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
2067 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2068
2069 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2070 her.&lt;/p&gt;
2071 </description>
2072         </item>
2073
2074         <item>
2075                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
2076                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
2077                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
2078                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
2079                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
2080 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
2081 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
2082 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
2083 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
2084 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2085 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2086 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
2087 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2088 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
2089 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
2090 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
2091 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2092 artikkel om at selgerne av
2093 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
2094 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
2095 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
2096 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2097
2098 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2099 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2100 referanser om temaet, fant jeg et
2101 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
2102 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
2103 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
2104 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
2105 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2106 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
2107 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2108 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2109 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2110 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2111 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2112 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2113 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
2114
2115 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2116 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2117 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2118 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2119 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
2120 </description>
2121         </item>
2122
2123         <item>
2124                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
2125                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
2126                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
2127                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
2128                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
2129 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2130 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2131 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
2132 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
2133 lager en
2134 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
2135 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
2136 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2137 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2138 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2139 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2140 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2141 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
2142
2143 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2144 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2145 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
2146 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
2147
2148 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2149
2150 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
2151
2152 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2153 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2154 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2155 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2156 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
2157
2158 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2159
2160 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2161 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2162 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2163 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2164 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2165 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2166 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
2167 </description>
2168         </item>
2169
2170         <item>
2171                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
2172                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
2173                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
2174                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
2175                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2176 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2177 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2178 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2179 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
2180 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2181 etater.&lt;/p&gt;
2182
2183 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2184 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
2185 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
2186 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
2187 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
2188 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
2189
2190 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2191 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2192 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2193 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2194 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2195 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2196 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2197 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2198 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2199 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2200 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2201 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2202 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2203 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2204
2205 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2206 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2207 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2208 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2209 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
2210 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2211 dag beregnet fra
2212 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
2213 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2214
2215 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2216
2217 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2218 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2219 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2220 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2221 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2222 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2223 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2224 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2225 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2226 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2227 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2228 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2229 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2230 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2231 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2232
2233 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2234
2235 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2236 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2237 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2238 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
2239
2240 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2241 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2242 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2243 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
2244 </description>
2245         </item>
2246
2247         <item>
2248                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
2249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
2250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
2251                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
2252                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
2253 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
2254 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2255 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2256 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2257 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
2258
2259 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2260
2261 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2262 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
2263
2264 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2265 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2266 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2267 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2268 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2269 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2270 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2271 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2272 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2273 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2274 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2275 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2276 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2277 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2278 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2279 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2280 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2281 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2282 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
2283
2284 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2285 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2286 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2287 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2288 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
2289
2290 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
2291
2292 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2293
2294 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2295 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
2296 </description>
2297         </item>
2298
2299         <item>
2300                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
2301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
2302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
2303                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2304                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
2305 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
2306 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2307 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
2308 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
2309 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
2310 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
2311
2312 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2313 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2314 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2315 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2316 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
2317 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2318 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2319 det).&lt;/p&gt;
2320
2321 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2322 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
2323 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2324 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2325 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2326 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
2327 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
2328
2329 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2330 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2331 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2332 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2333 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2334 med får en kopi.&lt;/p&gt;
2335 </description>
2336         </item>
2337
2338         <item>
2339                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
2340                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
2341                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
2342                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
2343                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2344 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2345 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2346 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2347 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2348 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2349 dag.&lt;/p&gt;
2350
2351 &lt;dl&gt;
2352
2353 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
2354
2355 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2356 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
2357 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2358 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2359 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2360 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2361 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2362 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2363 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2364 området 10-35, og jeg har startet på
2365 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
2366 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
2367
2368 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
2369
2370 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
2371 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
2372 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
2373 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2374 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2375 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2376 kan hentes ut ved hjelp av et
2377 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
2378 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
2379 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2380 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
2381
2382
2383
2384 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
2385
2386 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
2387 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2388 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2389 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2390 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2391 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2392
2393 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
2394
2395 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2396 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2397 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2398 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2399 tiden.&lt;/dd&gt;
2400
2401 &lt;/dl&gt;
2402
2403 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2404 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2405 inn driftstoffpriser hver måned og
2406 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
2407 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2408
2409 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2410 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2411 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2412 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2413 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2414 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2415 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2416 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2417 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2418 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2419 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2420 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
2421
2422 &lt;table&gt;
2423
2424 &lt;tr&gt;
2425 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
2426 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
2427 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
2428 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
2429 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
2430 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
2431 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
2432 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
2433 &lt;/tr&gt;
2434
2435 &lt;tr&gt;
2436 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
2437 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2438 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2439 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2440 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2441 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2442 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2443 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2444 &lt;/tr&gt;
2445
2446 &lt;tr&gt;
2447 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
2448 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2449 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2450 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2451 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2452 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2453 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2454 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2455 &lt;/tr&gt;
2456
2457 &lt;tr&gt;
2458 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
2459 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2460 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2461 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2462 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2463 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2464 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2465 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2466 &lt;/tr&gt;
2467
2468 &lt;tr&gt;
2469 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
2470 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2471 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2472 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2473 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2474 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2475 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2476 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2477 &lt;/tr&gt;
2478
2479 &lt;/table&gt;
2480
2481 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2482 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2483 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2484 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2485 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2486 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2487 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
2488
2489 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2490 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2491 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2492 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
2493 </description>
2494         </item>
2495
2496         <item>
2497                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
2498                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
2499                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
2500                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
2501                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2502 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
2503 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2504 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2505 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2506 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2507 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2508 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2509 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2510 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2511 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
2512 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2513 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2514 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2515 titt på
2516 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
2517 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2518 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2519 bensinprisene i Norge
2520 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
2521 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2522 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
2523
2524 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2525 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2526 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2527 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2528 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2529 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2530 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2531 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2532 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
2533 </description>
2534         </item>
2535
2536         <item>
2537                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
2538                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
2539                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
2540                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
2541                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
2542 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
2543 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
2544 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2545 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2546 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2547 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2548 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2549 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2550 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2551 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
2552
2553 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
2554 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
2555 Næringsliv&lt;/a&gt; og
2556 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
2557 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2558 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2559 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2560 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2561 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
2562 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2563 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2564 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
2565
2566 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2567 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2568 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2569 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2570 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2571 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2572 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
2573
2574 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2575
2576 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2577
2578 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2579 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2580 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2581 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2582 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2583 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
2584 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
2585 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
2586 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
2587
2588 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2589
2590 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2591
2592 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2593 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2594 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2595 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2596 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2597 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
2598
2599 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2600 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
2601 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
2602 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2603 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2604 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2605 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
2606 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2607 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2608 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2609 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2610 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2611 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2612 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2613 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
2614 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2615 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2616 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2617 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2618 [...]
2619 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2620 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2621 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2622 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
2623 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2624 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2625 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2626 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2627 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
2628 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2629
2630 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2631
2632 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2633
2634 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
2635 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2636 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2637 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2638 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
2639 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
2640 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
2641 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
2642
2643 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2644
2645 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2646
2647 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2648 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
2649 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
2650 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
2651 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2652 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
2653
2654 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2655 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2656 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
2657
2658 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
2659 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
2660 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2661 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2662 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2663 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2664 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2665 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2666 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2667 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2668 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2669 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2670 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2671 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2672 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2673 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2674
2675 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2676 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
2677 disel.&lt;/p&gt;
2678
2679 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2680
2681 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2682
2683 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2684 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
2685 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
2686 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
2687
2688 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2689
2690 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2691
2692 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2693 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2694 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
2695 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
2696 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
2697 </description>
2698         </item>
2699
2700         <item>
2701                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
2702                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
2703                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
2704                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
2705                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2706 standardkatalog v3.1 blitt
2707 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
2708 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
2709 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
2710 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2711 er
2712 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
2713 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2714 med sin blinde kone blant annet
2715 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
2716 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
2717
2718 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
2719 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2720 grunnlag:&lt;/p&gt;
2721
2722 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2723 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
2724
2725 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2726 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
2727 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2728 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2729 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
2730
2731 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2732 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2733 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2734 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2735 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2736 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
2737
2738 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2739 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2740 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2741 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2742 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2743 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2744 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2745 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2746 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
2747
2748 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2749 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2750 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
2751
2752 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2753 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2754 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2755 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2756 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2757 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2758 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
2759
2760 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2761
2762 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2763 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2764 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2765 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
2766
2767 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2768 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
2769 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
2770 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
2771 </description>
2772         </item>
2773
2774         <item>
2775                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
2776                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
2777                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
2778                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
2779                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
2780 musiker og mannen bak
2781 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
2782 i Rosegarden&lt;/a&gt;
2783 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
2784 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2785 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
2786 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2787 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2788 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
2789
2790 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2791
2792 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
2793 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2794 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
2795 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
2796 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
2797 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2798 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
2799
2800 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2801 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
2802
2803 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2804 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2805 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2806 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
2807 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2808 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
2809
2810 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2811
2812 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2813 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2814 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2815 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
2816
2817 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2818
2819 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2820 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
2821 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2822 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2823 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
2824
2825 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2826
2827 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2828 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
2829 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
2830
2831 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2832 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
2833 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
2834 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
2835 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
2836 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2837 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
2838 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2839 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2840 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2841 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2842 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
2843
2844 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2845 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
2846
2847 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
2848
2849 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2850 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2851 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2852 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2853 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2854 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
2855
2856 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2857 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
2858 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
2859
2860 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
2861 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
2862 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
2863
2864 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
2865 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2866 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2867 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2868 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
2869 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2870 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2871 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2872
2873 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2874
2875 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2876 k3b, openttd og libreoffice.
2877
2878 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2879 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2880
2881 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2882 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2883 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2884 alternativer.
2885 </description>
2886         </item>
2887
2888         <item>
2889                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
2890                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
2891                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
2892                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2893                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2894 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
2895 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
2896 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2897 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2898 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2899 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
2900 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2901
2902 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
2903 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2904 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2905 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2906 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
2907
2908 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2909 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2910 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2911 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2912 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2913 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2914 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2915 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
2916 </description>
2917         </item>
2918
2919         <item>
2920                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
2921                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
2922                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
2923                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
2924                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
2925 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
2926 jeg hadde noen kommentarer til
2927 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
2928 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
2929 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
2930 sitater i
2931 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
2932 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
2933
2934 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2935 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
2936
2937 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
2938 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
2939 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
2940 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
2941 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
2942
2943 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
2944 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
2945 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
2946 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
2947 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
2948 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
2949 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
2950
2951 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
2952 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
2953 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
2954 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
2955 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
2956 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
2957 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
2958 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
2959 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
2960 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2961 </description>
2962         </item>
2963
2964         <item>
2965                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
2966                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
2967                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
2968                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2969                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2970 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
2971 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
2972 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2973 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2974 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2975 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
2976 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2977 </description>
2978         </item>
2979
2980         <item>
2981                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
2982                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
2983                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
2984                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
2985                 <description>&lt;p&gt;I
2986 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
2987 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2988 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
2989 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2990 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
2991 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
2992
2993 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2994 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2995 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2996 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2997 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2998 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
2999 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3000
3001 &lt;p&gt;På
3002 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
3003 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
3004 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3005 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3006 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
3007 </description>
3008         </item>
3009
3010         <item>
3011                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
3012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
3013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
3014                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
3015                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3016 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
3017 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3018 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3019 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
3020
3021 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3022
3023 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3024 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3025 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3026 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3027 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3028 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3029 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
3030
3031 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3032 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3033 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3034 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3035 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3036 er:&lt;/p&gt;
3037
3038 &lt;ul&gt;
3039 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
3040 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
3041 &lt;/ul&gt;
3042
3043 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3044 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3045 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3046 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3047 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
3048
3049 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3050 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3051 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3052 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3053 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3054 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3055 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
3056
3057 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3058 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3059 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3060 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3061 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3062 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3063 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3064 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3065 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3066 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3067 formater.&lt;/p&gt;
3068
3069 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3070 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3071 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3072 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3073 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3074 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3075 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3076 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3077 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
3078 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3079
3080 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3081 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3082 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
3083 til DUO...&lt;/p&gt;
3084
3085 </description>
3086         </item>
3087
3088         <item>
3089                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
3090                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
3091                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
3092                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
3093                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
3094 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
3095 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
3096 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
3097 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
3098 </description>
3099         </item>
3100
3101         <item>
3102                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
3103                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
3104                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
3105                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
3106                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3107 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
3108 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
3109 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3110 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3111 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3112 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3113 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3114 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3115 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3116 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3117 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
3118
3119 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3120 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
3121 </description>
3122         </item>
3123
3124         <item>
3125                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
3126                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
3127                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
3128                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
3129                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
3130 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3131 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
3132
3133 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3134 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3135
3136 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
3137
3138 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3139 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3140 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3141 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3142 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
3143
3144 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3145 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3146 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3147 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
3148
3149 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3150 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3151 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3152 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3153
3154 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3155 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3156 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3157 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3158 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3159 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3160 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3161 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
3162
3163 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3164
3165 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3166 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3167 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3168 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3169 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3170 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3171 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3172 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
3173
3174 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3175 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3176 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3177 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3178 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3179 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3180 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3181 Norge og verden.&lt;/p&gt;
3182
3183 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3184
3185 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3186 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
3187
3188 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3189
3190 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
3191
3192 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
3193
3194 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
3195 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
3196
3197 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3198
3199 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3200
3201  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3202  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3203  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3204  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3205  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3206  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3207  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3208
3209 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3210 </description>
3211         </item>
3212
3213         <item>
3214                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
3215                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
3216                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
3217                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
3218                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3219 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
3220 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3221 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
3222
3223 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3224
3225 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3226 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
3227 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3228 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
3229
3230 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3231 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3232 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3233 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3234 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3235 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
3236 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3237 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
3238
3239 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
3240 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3241
3242 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3243 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3244 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3245 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3246 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3247 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3248 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3249 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3250 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
3251 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3252 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3253 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3254 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3255 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3256 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3257 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3258 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3259 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3260 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3261 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
3262
3263 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3264
3265 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3266 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3267 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3268 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3269 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3270 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3271 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3272 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3273 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3274 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3275 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3276 samarbeid med andre.
3277
3278 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3279 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3280 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3281
3282 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3283
3284 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3285 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3286 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3287 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3288 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
3289
3290 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3291 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3292 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3293 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3294 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3295 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3296 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
3297
3298 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3299 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3300 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3301 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
3302
3303 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3304 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3305 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3306 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3307 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3308 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
3309
3310 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3311 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3312 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3313 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3314 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3315 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
3316
3317 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3318 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
3319 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3320 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3321 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3322 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3323 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3324 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3325 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3326 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
3327
3328 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3329
3330 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3331 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3332 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3333 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3334 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3335 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3336 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3337 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3338 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3339 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3340 Bill G sine produkter.
3341
3342 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3343 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3344
3345 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3346 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3347 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3348 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3349 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3350 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3351 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3352 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3353 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
3354 </description>
3355         </item>
3356
3357         <item>
3358                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
3359                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
3360                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
3361                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
3362                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
3363 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
3364 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
3365
3366 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3367 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3368 større hest”
3369 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3370
3371 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3372 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3373 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
3374 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
3375 men raskere hester.&lt;/p&gt;
3376
3377 &lt;p&gt;I følge
3378 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
3379 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
3380 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3381 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3382 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
3383 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3384 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
3385
3386 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3387 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3388 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
3389 </description>
3390         </item>
3391
3392         <item>
3393                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
3394                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
3395                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
3396                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
3397                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3398 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3399 Et eksempel er
3400 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
3401 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3402 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3403 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3404 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
3405 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
3406 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
3407 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3408 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3409 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3410 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3411 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3412 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
3413
3414 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3415 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3416 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3417 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3418 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
3419
3420 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
3421 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3422 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3423 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3424 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3425 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3426 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3427 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
3428
3429 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3430 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3431 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
3432
3433 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3434 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3435 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3436 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
3437
3438 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3439 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
3440 </description>
3441         </item>
3442
3443         <item>
3444                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
3445                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
3446                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
3447                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
3448                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3449 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
3450 er tilgjengelige allerede og
3451 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
3452 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3453 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3454 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3455 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3456 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3457 likevel.&lt;/p&gt;
3458 </description>
3459         </item>
3460
3461         <item>
3462                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
3463                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
3464                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
3465                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
3466                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
3467 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
3468 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
3469 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
3470 styremedlem i foreningen
3471 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3472 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
3473 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3474 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
3475 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3476 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3477 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3478 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
3479 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3480 veien.&lt;/p&gt;
3481
3482 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3483
3484 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3485 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3486 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3487 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3488 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
3489 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3490 slutten.&lt;/p&gt;
3491
3492 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3493
3494 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
3495 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3496 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3497 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3498 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3499 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3500 admin-siden).&lt;/p&gt;
3501
3502 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3503
3504 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3505 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3506 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3507 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3508 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3509 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
3510
3511 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3512
3513 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
3514 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3515 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3516 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3517 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3518 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
3519 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
3520
3521 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3522
3523 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
3524 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3525 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3526 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
3527
3528 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3529 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3530
3531 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3532 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
3533 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3534 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
3535 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3536 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3537 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3538 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3539 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3540 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3541 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3542 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3543 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3544 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3545 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3546 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
3547 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
3548 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
3549 </description>
3550         </item>
3551
3552         <item>
3553                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
3554                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
3555                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
3556                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
3557                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3558 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
3559 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
3560 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
3561 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
3562 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3563 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3564 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
3565 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
3566
3567 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
3568 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
3569
3570 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3571 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3572
3573 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3574 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3575 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
3576 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3577 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
3578 </description>
3579         </item>
3580
3581         <item>
3582                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
3583                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
3584                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
3585                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
3586                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3587 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
3588 overraske over at den så ut til å kjøre
3589 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
3590 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3593
3594 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3595 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3596 I følge Wikipedia og
3597 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
3598 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
3599 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3600 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
3601
3602 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3603 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
3604 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3605 </description>
3606         </item>
3607
3608         <item>
3609                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
3610                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
3611                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
3612                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
3613                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3614 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
3615 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3616 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3617 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
3618
3619 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3620
3621 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
3622 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3623 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
3624
3625 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3626
3627 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3628 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3629 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3630 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
3631
3632 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
3633 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3634
3635 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3636 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
3637
3638 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3639
3640 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3641 løsninger.&lt;/p&gt;
3642
3643 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3644 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3645
3646 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
3647 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3648 under dette.&lt;/p&gt;
3649 </description>
3650         </item>
3651
3652         <item>
3653                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
3654                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
3655                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
3656                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
3657                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3658 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
3659 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3660 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3661 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
3662
3663 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3664
3665 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3666 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3667 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3668 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3669 på like vilkår.  Nå er det
3670 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
3671 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3672 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
3673
3674 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3675
3676 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
3677 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3678 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3679 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3680 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3681 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
3682 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
3683 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3684 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
3685
3686 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3687 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3688 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3689 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
3690
3691 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3692 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3693 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3694 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3695 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3696 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3697 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3698 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3699 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3700 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
3701
3702 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3703
3704 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
3705 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3706 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3707 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
3708
3709 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3710 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3711 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
3712 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3713 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3714 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
3715 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3716 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
3717
3718 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3719 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3720 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3721 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
3722 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
3723 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3724 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
3725 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3726 PC-er.&lt;/p&gt;
3727
3728 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3729
3730 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3731 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3732 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3733 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3734 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3735 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
3736 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3737 Foundation.&lt;/p&gt;
3738
3739 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3740 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3741 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3742 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3743 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3744 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3745 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3746 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
3747
3748 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3749 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3750 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3751 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3752 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3753 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3754 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
3755 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
3756
3757 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3758 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3759 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3760 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3761 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3762 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3763 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
3764 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
3765 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3766 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
3767
3768 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3769
3770 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3771 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3772 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
3773 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
3774 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
3775 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
3776
3777 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3778 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3779
3780 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
3781 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
3782 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
3783 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
3784 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
3785 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
3786 støttetjenester.&lt;/p&gt;
3787
3788 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3789 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3790 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
3791 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
3792 </description>
3793         </item>
3794
3795         <item>
3796                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
3797                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
3798                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
3799                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
3800                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3801 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
3802 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
3803 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3804 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3805
3806 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3807
3808 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
3809 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
3810 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
3811
3812 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3813
3814 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
3815 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
3816 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
3817 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
3818 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
3819 familien.&lt;/p&gt;
3820
3821 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3822
3823 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
3824 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
3825 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
3826 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
3827 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
3828
3829 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3830
3831 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
3832 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
3833 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
3834 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
3835
3836 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3837
3838 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
3839 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
3840 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
3841 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
3842 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
3843 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
3844 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
3845 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
3846
3847 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3848 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3849
3850 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
3851 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
3852 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
3853 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
3854 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
3855 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
3856 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
3857 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
3858 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
3859 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
3860 </description>
3861         </item>
3862
3863         <item>
3864                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
3865                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
3866                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
3867                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
3868                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3869 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
3870 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
3871
3872 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3873
3874 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
3875 mere.&lt;/p&gt;
3876
3877 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3878
3879 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
3880 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
3881 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
3882 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
3883
3884 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
3885 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
3886 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
3887 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
3888 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
3889 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
3890
3891 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3892
3893 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
3894 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
3895 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
3896 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
3897 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
3898
3899 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3900
3901 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
3902 versjoner.&lt;/p&gt;
3903
3904 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
3905 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
3906 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
3907 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
3908 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
3909 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
3910 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
3911
3912 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3913
3914 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
3915 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
3916 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
3917
3918 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
3919 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
3920 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
3921 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
3922 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
3923 også.&lt;/p&gt;
3924
3925 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3926 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3927
3928 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
3929 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
3930 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
3931 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
3932 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
3933 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
3934 bruker.&lt;/p&gt;
3935
3936 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
3937 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
3938 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
3939 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
3940 vil ha det.&lt;/p&gt;
3941 </description>
3942         </item>
3943
3944         <item>
3945                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
3946                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
3947                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
3948                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
3949                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
3950 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
3951 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
3952
3953 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
3954 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
3955 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
3956 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
3957 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
3958 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
3959
3960 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
3961 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
3962 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
3963 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
3964
3965 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3966 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3967 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3968 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3969 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3970 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3971 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3972 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3973 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3974 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3975 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3976 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3977 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3978 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3979 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3980 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3981 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3982 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3983 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3984 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3985 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3986 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3987 </description>
3988         </item>
3989
3990         <item>
3991                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
3992                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
3993                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
3994                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
3995                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3996 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
3997 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
3998 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
3999 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4000 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
4001
4002 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4003
4004 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4005 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
4006 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4007 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
4008 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4009 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4010 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4011 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4012 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
4013 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
4014
4015 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4016
4017 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4018 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4019 dette ble levert.&lt;/p&gt;
4020
4021 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4022
4023 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4024 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4025 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4026 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4027 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
4028
4029 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4030 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4031 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4032 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4033 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4034 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4035 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
4036
4037 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4038 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
4039 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4040 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4041 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4042 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4043 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
4044
4045 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4046 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4047 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4048 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4049 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4050 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4051 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4052 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4053 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4054 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4055 nå.&lt;/p&gt;
4056
4057 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4058 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4059 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4060 oss.&lt;/p&gt;
4061
4062 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4063 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4064 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4065 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
4066
4067 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4068
4069 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4070 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4071 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4072 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4073 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4074 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
4075
4076 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4077 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4078 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4079 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4080 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4081 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4082 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4083 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
4084
4085 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4086 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
4087
4088 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4089
4090 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4091 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4092 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4093 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4094 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
4095
4096 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4097 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4098
4099 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4100 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4101 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
4102 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
4103 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4104 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
4105 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4106 hjemme.&lt;/p&gt;
4107 </description>
4108         </item>
4109
4110         <item>
4111                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
4112                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
4113                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
4114                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
4115                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4116 intervjuer av
4117 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
4118
4119 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4120 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
4121 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
4122
4123 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4124
4125 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4126 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4127 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4128 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4129 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
4130
4131 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4132
4133 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4134 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4135 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4136 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4137 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
4138
4139 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4140
4141 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4142 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4143 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4144 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4145 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4146 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4147 og foreldre.&lt;/p&gt;
4148
4149 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4150
4151 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4152 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4153 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4154 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
4155
4156 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4159 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4160 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4161 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4162 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4163 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4164 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4165 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4166 på
4167 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4168
4169 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4170 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4171 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4172 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
4173
4174 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4175 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4176
4177 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4178 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
4179
4180 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4181 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4182 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4183 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4184 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4185 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4186 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4187 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4188 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4189 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4190 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4191 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4192 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4193 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
4194 </description>
4195         </item>
4196
4197         <item>
4198                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
4199                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
4200                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
4201                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
4202                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4203 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4204 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4205 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4206 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4207 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4208 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4209 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4210 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4211 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
4212
4213 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4214 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4215 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4216 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4217 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
4218
4219 &lt;p&gt;Besøk
4220 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
4221 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4222 bidra.&lt;/p&gt;
4223
4224 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4225 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4226 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
4227
4228 &lt;ul&gt;
4229
4230 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
4231   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4232   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
4233
4234 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
4235   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
4236
4237 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
4238   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
4239
4240 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
4241   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4242   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
4243
4244 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
4245   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
4246
4247 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
4248   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
4249   blogg&lt;/li&gt;
4250
4251 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
4252   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
4253
4254 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
4255   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
4256
4257 &lt;/ul&gt;
4258 </description>
4259         </item>
4260
4261         <item>
4262                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
4263                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
4264                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
4265                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
4266                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4267 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4268 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4269 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4270 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
4271
4272 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4273 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
4274 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
4275 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
4276 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
4277 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
4278 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
4279
4280 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
4281 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4282 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4283 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4284 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4285 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
4286 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
4287 meningsløs.&lt;/p&gt;
4288 </description>
4289         </item>
4290
4291         <item>
4292                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
4293                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
4294                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
4295                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
4296                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
4297 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
4298 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4299 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4300 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4301 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4302 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4303 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4304 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4305 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
4306
4307 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4308 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4309 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4310 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4311 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4312 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4313 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4314 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4315 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4316 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4317 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4318 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
4319
4320 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4321 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4322 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
4323
4324 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4325 &lt;pre&gt;
4326 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4327 To: kontakt@min.kommune.no
4328
4329 Hei,
4330
4331 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4332 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4333 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4334 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4335 kommune-siden.
4336
4337 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4338 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4339 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4340
4341 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
4342 andre kommuner og fiksgatami.
4343 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
4344 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4345 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
4346
4347 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4348 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
4349
4350 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4351 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4352
4353    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4354    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4355    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4356    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4357    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4358    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4359    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4360    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4361    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4362   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
4363   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4364   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4365   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4366   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4367   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4368   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4369   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4370   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4371   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4372   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4373   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4374   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4375   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4376   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4377   25. Nissedal kommune,
4378       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
4379   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4380   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4381   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4382   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4383   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4384   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4385   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4386   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4387   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4388   35. Ullensvang Herad,
4389       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
4390   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4391   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4392   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4393   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4394   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4395 &lt;/pre&gt;
4396 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4397
4398 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4399 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
4400 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
4401 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4402 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4403 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4404 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
4405 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
4406 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4407 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
4408 </description>
4409         </item>
4410
4411         <item>
4412                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
4413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
4414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
4415                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
4416                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4417 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
4418 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
4419 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4420 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
4421 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4422 valgsystemet.&lt;/p&gt;
4423 </description>
4424         </item>
4425
4426         <item>
4427                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
4428                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
4429                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
4430                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
4431                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4432 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4433 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
4434 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
4435 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
4436 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4437 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4438 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
4439
4440 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4441 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4442 meg:&lt;/p&gt;
4443
4444 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4445 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4446 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4447 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4448 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4449 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4450 stemmer.&lt;/p&gt;
4451
4452 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4453 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4454 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4455 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4456 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4457 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4458 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4459 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4460 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4461 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4462 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4463 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4464 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
4465
4466 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4467 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4468 hindre dette.&lt;/p&gt;
4469
4470 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4471 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4472 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4473 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
4474
4475 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4476 County, California hvordan
4477 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
4478 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
4479 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4480 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4481 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4482 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
4483 programvare, og tilgjengelig fra
4484 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4485 </description>
4486         </item>
4487
4488         <item>
4489                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
4490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
4491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
4492                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
4493                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4494 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4495 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4496 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4497 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
4498 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4499 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
4500 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4501
4502 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4503 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
4504 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
4505 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
4506 og
4507 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4508
4509 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4510 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
4511 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
4512
4513 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4514
4515 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
4516   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
4517
4518 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
4519 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
4520
4521 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
4522   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
4523
4524 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
4525
4526 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
4527   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
4528
4529 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
4530   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
4531   2006.&lt;/li&gt;
4532
4533 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
4534   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
4535
4536 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4537
4538 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4539 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4540 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
4541 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4542 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
4543 </description>
4544         </item>
4545
4546         <item>
4547                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
4548                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
4549                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
4550                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
4551                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4552 vi ble brått eier av et hus og skal
4553 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
4554 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
4555 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4556 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
4557 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4558 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4559 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
4560 </description>
4561         </item>
4562
4563         <item>
4564                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
4565                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
4566                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
4567                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
4568                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4569 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4570 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
4571
4572 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
4573 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
4574 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
4575 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4576 nettleser over Internet.  Slike valg
4577 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
4578 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4579 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4580 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
4581
4582 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
4583 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
4584 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
4585 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4586 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4587 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
4588 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4589 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4590 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
4591 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4592 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4593 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
4594 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4595 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
4596
4597 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4598 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4599 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4600 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4601 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
4602 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4603 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4604 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
4605 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4606 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4607 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4608 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
4609
4610 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
4611 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4612 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
4613 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4614 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4615 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4616 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
4617 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4618 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4619 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4620 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
4621 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4622 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4623 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4624 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4625 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
4626 </description>
4627         </item>
4628
4629         <item>
4630                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
4631                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
4632                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
4633                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
4634                 <description>&lt;p&gt;Via
4635 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
4636 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
4637 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4638 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
4639 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4640 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
4641 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4642 en befinner seg.&lt;/p&gt;
4643
4644 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4645 NUUG en
4646 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
4647 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
4648 </description>
4649         </item>
4650
4651         <item>
4652                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
4653                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
4654                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
4655                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
4656                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
4657 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
4658 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
4659 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
4660 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
4661 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
4662 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
4663 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
4664 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
4665 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
4666
4667 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
4668 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
4669 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
4670 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
4671 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
4672 </description>
4673         </item>
4674
4675         <item>
4676                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
4677                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
4678                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
4679                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
4680                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
4681 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
4682 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
4683 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
4684 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
4685 registrerer at det i Danmark
4686 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
4687 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
4688 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
4689 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
4690 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
4691 innføres.&lt;/p&gt;
4692
4693 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
4694 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
4695 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
4696 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
4697 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
4698 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
4699 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
4700 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
4701 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
4702 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
4703 </description>
4704         </item>
4705
4706         <item>
4707                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
4708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
4709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
4710                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
4711                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
4712 personer er en tidligere styreleder i
4713 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
4714 fra starten av
4715 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
4716
4717 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4718
4719 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
4720 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
4721 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
4722 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
4723 helhet.&lt;/p&gt;
4724
4725 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4726
4727 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
4728 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
4729 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
4730
4731 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4732
4733 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
4734 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
4735 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
4736 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
4737 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
4738 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
4739
4740 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4741
4742 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
4743 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
4744 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
4745 utfordringer.&lt;/p&gt;
4746
4747 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
4748 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
4749 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
4750 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
4751 løsningen.&lt;/p&gt;
4752
4753 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
4754 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
4755 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
4756 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
4757 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
4758 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
4759 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
4760
4761 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
4762 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
4763 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
4764 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
4765 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
4766 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
4767 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
4768
4769 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
4770 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
4771 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
4772 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
4773 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
4774 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
4775 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
4776 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
4777 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
4778 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
4779 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
4780 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
4781 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
4782 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
4783 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
4784 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
4785
4786 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4787
4788 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
4789 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
4790 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
4791 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
4792 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
4793 Kontact, Kopete, Amarok,
4794 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
4795 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
4796
4797 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4798 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4799
4800 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
4801
4802 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
4803 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
4804 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
4805 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
4806 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
4807 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
4808
4809 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
4810 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
4811 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
4812
4813 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
4814 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
4815 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
4816 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
4817 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
4818 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
4819 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
4820 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
4821 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
4822 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
4823 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
4824 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
4825 sidelinjen.&lt;/p&gt;
4826 </description>
4827         </item>
4828
4829         <item>
4830                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
4831                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
4832                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
4833                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
4834                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
4835 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
4836 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
4837 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
4838
4839 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
4840 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
4841 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
4842 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
4843 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
4844 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
4845 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
4846 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
4847 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
4848 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
4849 kriminelt).&lt;/p&gt;
4850
4851 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
4852 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
4853 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
4854 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
4855 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
4856 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
4857 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
4858 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
4859 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
4860 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
4861 </description>
4862         </item>
4863
4864         <item>
4865                 <title>Bombing og skyting</title>
4866                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
4867                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
4868                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
4869                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
4870 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
4871 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
4872 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
4873 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
4874 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
4875 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
4876 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
4877 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
4878 </description>
4879         </item>
4880
4881         <item>
4882                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
4883                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
4884                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
4885                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
4886                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4887 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
4888 siden
4889 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
4890 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
4891 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
4892 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4893 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
4894
4895 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
4896 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4897 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4898 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
4899 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4900 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
4901
4902 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
4903 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
4904 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
4905 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4906 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
4907 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4908 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
4909 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4910 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4911 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4912 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
4913 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
4914
4915 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4916 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4917 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
4918 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4919 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
4920 </description>
4921         </item>
4922
4923         <item>
4924                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
4925                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
4926                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
4927                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
4928                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
4929 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
4930 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
4931 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
4932 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
4933 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
4934 eiendommen.&lt;/p&gt;
4935
4936 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
4937 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
4938 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
4939 å gjøre et geometrisk søk.
4940
4941 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
4942 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
4943
4944 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
4945 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
4946
4947 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4948 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
4949 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
4950 %
4951 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4952
4953 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
4954 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
4955
4956 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4957 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
4958 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
4959 %
4960 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4961
4962 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
4963 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
4964 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
4965 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
4966
4967 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4968 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
4969 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
4970 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
4971     &amp;lt;head&gt;
4972         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
4973 [...]
4974 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4975
4976 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
4977 dokumentert og tilgjengelig på
4978 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
4979 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
4980 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
4981 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
4982
4983 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4984 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
4985   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
4986 [...]
4987 %
4988 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4989
4990 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
4991 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
4992 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
4993 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
4994 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
4995 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
4996 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
4997 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
4998 form.&lt;/p&gt;
4999
5000 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5001 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5002 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
5003
5004 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5005 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
5006 [...]
5007 %
5008 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5009
5010 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5011 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5012 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5013 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
5014
5015 </description>
5016         </item>
5017
5018         <item>
5019                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
5020                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
5021                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
5022                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
5023                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
5024 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
5025 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
5026 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
5027 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
5028 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
5029 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5030 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5031 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5032 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5033 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5034 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5035 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5036 kortene.&lt;/p&gt;
5037
5038 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5039 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5040 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
5041 </description>
5042         </item>
5043
5044         <item>
5045                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
5046                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
5047                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
5048                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
5049                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5050 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
5051 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
5052 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5053 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5054 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5055 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5056 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5057 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5058 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5059 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
5060
5061 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5062 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5063 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5064 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5065 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5066 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5067 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5068 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
5069
5070 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5071 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5072 skrapeprosjektet
5073 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
5074 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5075 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5076 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5077 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5078 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5079 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5080 relevant informasjon er
5081 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
5082 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5083 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5084 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5085 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
5086
5087 &lt;p&gt;Første
5088 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
5089 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5090 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5091 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5092 forannevnte, eller den polske
5093 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5094
5095 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5096 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5097 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
5098 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5099 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
5100 </description>
5101         </item>
5102
5103         <item>
5104                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
5105                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
5106                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
5107                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
5108                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5109 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
5110 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5111 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5112 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
5113 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
5114
5115 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5116 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
5117 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5118 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5119 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5120 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5121 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
5122 &lt;/blockquote&gt;
5123
5124 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5125 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5126 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5127 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
5128 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5129 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5130 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5131 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5132 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
5133 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5134 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5135 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5136 trenger den.&lt;/p&gt;
5137
5138 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5139 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
5140 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5141 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5142 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5143 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5144 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
5145 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5146 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5147 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
5148
5149 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
5150 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5151 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5152 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
5153 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5154 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
5155 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5156 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
5157 </description>
5158         </item>
5159
5160         <item>
5161                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
5162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
5163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
5164                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
5165                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5166 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5167 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
5168 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5169 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
5170
5171 &lt;ul&gt;
5172
5173   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5174   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5175   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5176   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5177   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5178   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5179   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5180   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5181   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5182   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5183   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5184   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5185   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5186   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5187   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5188   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5189   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5190   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5191   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5192
5193 &lt;/ul&gt;
5194
5195 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5196 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5197 tjenesten.&lt;/p&gt;
5198
5199 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5200 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
5201 </description>
5202         </item>
5203
5204         <item>
5205                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
5206                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
5207                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
5208                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
5209                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5210 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
5211 bidragsyter i
5212 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
5213
5214 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5215
5216 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5217 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5218 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5219 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
5220
5221 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5222
5223 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5224 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5225 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5226 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5227 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5228 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5229 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5230 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
5231
5232 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5233
5234 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5235 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
5236 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5237 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
5238
5239 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5240
5241 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5242 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
5243 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5244 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5245 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
5246
5247 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5248
5249 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
5250 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5251 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5252 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
5253 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
5254 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5255 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
5256
5257 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5258 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5259
5260 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5261 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5262 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5263 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5264 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5265 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5266 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5267 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
5268 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5269 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5270 av.&lt;/p&gt;
5271 </description>
5272         </item>
5273
5274         <item>
5275                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
5276                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
5277                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
5278                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
5279                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
5280 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5281 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5282 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5283 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5284 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5285 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
5286
5287 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5288 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5289 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5290 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
5291 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5292
5293 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
5294 likegodt
5295 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
5296 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
5297
5298 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5299
5300 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5301 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5302 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
5303
5304 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5305 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5306 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5307 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5308 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5309 lommen.&lt;/p&gt;
5310
5311 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5312 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
5313
5314 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5315 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5316 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5317 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
5318
5319 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5320 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5321 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5322 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5323 noe galt.&lt;/p&gt;
5324
5325 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5326 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5327 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
5328
5329 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5330 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5331 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5332 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5333 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5334 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5335 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5336 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5337 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
5338
5339 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5340 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5341 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5342 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5343 i disse dager.&lt;/p&gt;
5344 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5345
5346 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
5347 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
5348
5349 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5350
5351 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
5352   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
5353   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5354   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5355   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5356   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5357   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
5358
5359 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
5360   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
5361   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5362   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
5363
5364 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
5365   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
5366   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5367   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5368   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
5369
5370 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
5371   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
5372   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5373   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
5374
5375 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
5376   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5377   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5378   personvernet.&lt;/li&gt;
5379
5380 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
5381   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5382   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5383   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
5384
5385 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
5386   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
5387   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5388   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5389   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5390   snakkes om konsekvensen.
5391
5392 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5393 </description>
5394         </item>
5395
5396         <item>
5397                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
5398                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
5399                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
5400                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
5401                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
5402 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
5403 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5404 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5405 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5406 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5407 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
5408 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
5409
5410 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5411 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5412 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5413 samfunnet.&lt;/p&gt;
5414
5415 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5416 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
5417
5418 &lt;ul&gt;
5419
5420 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
5421    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
5422    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
5423
5424 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
5425   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5426   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5427   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5428   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
5429
5430 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
5431   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5432   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
5433
5434 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
5435   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
5436   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5437   dag.&lt;/li&gt;
5438
5439 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
5440   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
5441   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5442   situasjon.&lt;/li&gt;
5443
5444 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
5445   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5446   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5447   demokratiet.&lt;/li&gt;
5448
5449 &lt;/ul&gt;
5450
5451 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5452 i dag.  Ta en titt på
5453 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
5454 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
5455 </description>
5456         </item>
5457
5458         <item>
5459                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
5460                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
5461                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
5462                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
5463                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
5464 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
5465 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
5466 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
5467 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
5468 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
5469 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
5470 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
5471 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
5472
5473 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
5474 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
5475 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
5476 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
5477 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
5478 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
5479 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
5480
5481 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
5482 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
5483 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
5484 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
5485 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
5486 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
5487 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
5488
5489 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
5490 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
5491 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
5492 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
5493 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
5494 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
5495 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
5496
5497 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
5498 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
5499 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
5500 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
5501 offentlige rom.&lt;/p&gt;
5502
5503 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
5504 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
5505 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
5506 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
5507 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
5508 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
5509 </description>
5510         </item>
5511
5512         <item>
5513                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
5514                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
5515                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
5516                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
5517                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
5518 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
5519 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
5520 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
5521 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
5522 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
5523 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
5524
5525 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5526
5527 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
5528 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
5529 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
5530
5531 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5532
5533 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
5534 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
5535 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
5536 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
5537 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
5538 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
5539 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
5540 klientsiden.&lt;/p&gt;
5541
5542 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
5543 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
5544 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
5545 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
5546 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
5547 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
5548
5549 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
5550 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5551
5552 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
5553 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
5554 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
5555 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
5556 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
5557 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
5558 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
5559 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
5560 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
5561
5562 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
5563 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
5564 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
5565 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
5566 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
5567 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
5568 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
5569 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
5570
5571 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5572
5573 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
5574 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
5575 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
5576 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
5577 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
5578 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
5579 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
5580 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
5581 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
5582
5583 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
5584 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
5585 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
5586 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
5587 det!&lt;/p&gt;
5588
5589 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
5590 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
5591 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
5592 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
5593 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
5594 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
5595 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
5596
5597 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
5598 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
5599 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
5600 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
5601 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
5602 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
5603
5604 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5605
5606 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
5607 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
5608 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
5609 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
5610 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
5611
5612 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
5613 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
5614 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
5615
5616 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5617
5618 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
5619 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
5620 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
5621 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
5622 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
5623
5624 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
5625 osv.&lt;/p&gt;
5626
5627 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
5628 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
5629 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
5630
5631 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5632 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5633
5634 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
5635 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
5636 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
5637 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
5638 skvettbillig.&lt;/p&gt;
5639
5640 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
5641 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
5642 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
5643 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
5644 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
5645
5646 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
5647 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
5648 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
5649 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
5650 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
5651
5652 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
5653 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
5654 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
5655 </description>
5656         </item>
5657
5658         <item>
5659                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
5660                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
5661                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
5662                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
5663                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
5664 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
5665 Jeg la inn to kommentarer på
5666 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
5667 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
5668
5669 &lt;blockquote&gt;
5670
5671 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
5672 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
5673 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
5674 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
5675 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
5676
5677 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
5678 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
5679 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
5680 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
5681 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
5682 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
5683 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
5684 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
5685 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
5686 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
5687 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
5688
5689 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
5690 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
5691 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
5692 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
5693 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
5694 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
5695 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
5696 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
5697 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
5698 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
5699 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
5700 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
5701 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
5702
5703 &lt;/blockquote&gt;
5704
5705 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
5706 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
5707 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
5708 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
5709 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
5710 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
5711 </description>
5712         </item>
5713
5714         <item>
5715                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
5716                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
5717                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
5718                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
5719                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
5720 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
5721 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
5722 saker er allerede løst, og responstiden til
5723 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
5724 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
5725 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
5726
5727 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
5728 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
5729 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
5730 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
5731 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
5732 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
5733 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
5734 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
5735 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
5736 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
5737
5738 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
5739 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
5740 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
5741 så vidt jeg kan se
5742 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
5743 til dem!&lt;/p&gt;
5744
5745 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
5746 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
5747 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
5748 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
5749 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
5750 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
5751 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
5752 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
5753 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
5754 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
5755 </description>
5756         </item>
5757
5758         <item>
5759                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
5760                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
5761                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
5762                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
5763                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
5764 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
5765 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
5766 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
5767 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
5768 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
5769 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
5770 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
5771 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
5772 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
5773 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
5774
5775 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
5776 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
5777 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
5778 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
5779 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
5780 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
5781
5782 &lt;table&gt;
5783 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5784 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5785 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5786 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5787 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5788 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5789 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5790 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5791 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5792 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5793 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5794 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5795 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5796 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5797 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5798 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5799 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5800 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5801 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5802 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5803 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5804 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5805 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5806 &lt;/table&gt;
5807
5808 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
5809 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
5810 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
5811 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
5812
5813 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
5814 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
5815 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
5816 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
5817
5818 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
5819 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
5820 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
5821 </description>
5822         </item>
5823
5824         <item>
5825                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
5826                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
5827                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
5828                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
5829                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
5830 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
5831 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
5832 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
5833
5834 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5835
5836 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
5837 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
5838 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
5839 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
5840
5841 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
5842 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
5843 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
5844 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
5845
5846 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
5847 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
5848
5849 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5850
5851 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
5852 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
5853 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
5854 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
5855 etc.&lt;/p&gt;
5856
5857 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5858
5859 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
5860 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
5861 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
5862 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
5863 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
5864 Skolelinux.&lt;/p&gt;
5865
5866 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5867
5868 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
5869 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
5870 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
5871 Linux.&lt;/p&gt;
5872
5873 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
5874 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
5875 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
5876 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
5877
5878 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5879
5880 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
5881 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
5882 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
5883 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
5884
5885 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
5886 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
5887
5888 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5889 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5890
5891 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
5892 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
5893 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
5894 </description>
5895         </item>
5896
5897         <item>
5898                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
5899                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
5900                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
5901                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
5902                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
5903 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
5904 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
5905 med at ideen om
5906 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
5907 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
5908 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
5909 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
5910 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
5911 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
5912
5913 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
5914 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
5915 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
5916 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
5917 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
5918 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5919
5920 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
5921 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
5922 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
5923 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
5924 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
5925
5926 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
5927 med:&lt;/p&gt;
5928
5929 &lt;ul&gt;
5930
5931   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
5932   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
5933   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
5934   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
5935   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
5936   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
5937   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
5938   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
5939   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
5940   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
5941   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
5942   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
5943   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
5944   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
5945   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
5946   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
5947   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
5948   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
5949   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
5950   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
5951   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
5952   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
5953   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
5954   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
5955   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
5956   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
5957
5958 &lt;/ul&gt;
5959
5960 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
5961 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
5962 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
5963 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
5964 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
5965
5966 </description>
5967         </item>
5968
5969         <item>
5970                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
5971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
5972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
5973                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
5974                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
5975 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
5976 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
5977 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
5978 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
5979 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
5980 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
5981 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
5982 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
5983 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
5984
5985 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
5986 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
5987 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
5988 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
5989 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
5990 stemmer.&lt;/p
5991
5992 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
5993 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
5994 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
5995 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
5996 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
5997 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
5998
5999 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6000 og
6001 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
6002 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
6003 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
6004 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6005 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6006 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
6007 </description>
6008         </item>
6009
6010         <item>
6011                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
6012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
6013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
6014                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6015                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6016 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
6017 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6018 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
6019
6020 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6021
6022 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6023 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6024 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6025 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6026 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6027 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6028 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6029 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6030 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6031 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
6032
6033 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6034
6035 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6036 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6037 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6038 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
6039
6040 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6041
6042 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6043 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6044 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6045 på.&lt;/p&gt;
6046
6047 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6048 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6049 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6050 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6051 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6052 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6053 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6054 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6055 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6056 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
6057
6058 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6059 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6060 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6061 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6062 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6063 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6064 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6065 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
6066
6067 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6068
6069 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
6070
6071 &lt;ul&gt;
6072 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
6073 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6074   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6075   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
6076 &lt;/ul&gt;
6077
6078 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6079 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6080 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6081 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6082 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6083 måte.&lt;/p&gt;
6084
6085 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6086
6087 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6088 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6089 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6090 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
6091
6092 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6093 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6094
6095 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6096 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6097 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6098 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
6099 </description>
6100         </item>
6101
6102         <item>
6103                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
6104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
6105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
6106                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
6107                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
6108 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6109 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
6110 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6111 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6112 testing.&lt;/p&gt;
6113
6114 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6115 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6116 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6117 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
6118 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
6119 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
6120 tittet også på
6121 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
6122 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
6123
6124 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6125 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6126 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6127 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6128 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
6129
6130 &lt;table&gt;
6131 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6142 &lt;/table&gt;
6143
6144 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6145 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6146 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6147 eller via post.&lt;/p&gt;
6148
6149 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6150 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6151 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6152 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6153 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
6154 </description>
6155         </item>
6156
6157         <item>
6158                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
6159                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
6160                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
6161                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
6162                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
6163 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
6164 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6165 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
6166 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6167 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6168 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6169 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6170 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6171 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6172 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6173 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6174 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6175 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
6176
6177 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6178 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6179 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6180 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6181 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6182 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6183 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
6184
6185 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6186 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6187 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6188 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6189 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6190 etc.&lt;/p&gt;
6191
6192 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6193 kartet tilgjengelig fra
6194 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
6195 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6196 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6197 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6198 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6199 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6200 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6201 gang.&lt;p&gt;
6202
6203 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6204 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6205 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6206 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6207 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6208 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6209 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
6210
6211 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6212 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6213 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6214 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6215 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6216 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6217 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
6218 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
6219
6220 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6221 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6222 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6223 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6224 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6225 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
6226 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6227 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6228 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6229 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6230 bedre. :)&lt;/p&gt;
6231
6232 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6233 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6234 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6235 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6236 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6237 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
6238 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
6239 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6240 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6241 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6242 informasjon.&lt;/p&gt;
6243 </description>
6244         </item>
6245
6246         <item>
6247                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
6248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
6249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
6250                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6251                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6252 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
6253 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6254 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
6255
6256 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6257
6258 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6259 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
6260 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
6261 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6262 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
6263 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6264 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6265 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
6266
6267 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6268
6269 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6270 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
6271
6272 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6273 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6274 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6275 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
6276
6277 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6278
6279 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6280 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6281 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
6282
6283 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6284
6285 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6286 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6287 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6288 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6289 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6290 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6291 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6292 og det er synd.&lt;/p&gt;
6293
6294 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6295
6296 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6297 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6298 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6299 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6300 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6301 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
6302
6303 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6304 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6305
6306 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6307 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6308 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6309 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6310 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
6311 </description>
6312         </item>
6313
6314         <item>
6315                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
6316                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
6317                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
6318                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6319                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6320 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6321 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6322 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
6323 Florø.&lt;/p&gt;
6324
6325 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6326
6327 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
6328 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6329 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
6330 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
6331 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6332 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
6333
6334 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6335
6336 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
6337 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
6338 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6339 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
6340
6341 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6342 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
6343 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
6344 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6345 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
6346 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
6347 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
6348 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
6349 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
6350 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6351 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6352 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6353 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
6354 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6355 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
6356
6357 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6358 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
6359 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
6360
6361 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6362
6363 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
6364
6365 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6366 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6367 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
6368 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
6369 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
6370 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
6371
6372 &lt;ul&gt;
6373
6374 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
6375 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
6376 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
6377 og det er lett å utvide med fleire.
6378
6379 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
6380 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
6381 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
6382 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
6383 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
6384 krav til kraftigare tenar heller.
6385
6386 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
6387 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
6388 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
6389 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
6390
6391 &lt;/ul&gt;
6392
6393 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
6394 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
6395 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
6396 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
6397 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
6398
6399 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6400
6401 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
6402 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
6403 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
6404 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
6405 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
6406
6407 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6408
6409 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
6410 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
6411 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
6412 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
6413 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
6414
6415 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6416 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6417
6418 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
6419 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
6420 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
6421 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
6422 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
6423 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
6424 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
6425
6426 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
6427 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
6428 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
6429 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
6430 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
6431 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
6432 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
6433 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
6434 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
6435 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
6436 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
6437 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
6438 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
6439 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
6440 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
6441 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
6442 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
6443 </description>
6444         </item>
6445
6446         <item>
6447                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
6448                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
6449                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
6450                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
6451                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
6452 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
6453 med tittelen
6454 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
6455 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
6456 oppsummering:&lt;/p&gt;
6457
6458 &lt;blockquote&gt;
6459 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
6460 to look at the security, both for the user and for the system owner to
6461 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
6462 the RFID standards and it is important to see how the old standards
6463 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
6464 RFID systems that are already in use, which is especially close to
6465 NFC. For example is
6466 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
6467 in many public transportation systems as ticket and in contactless
6468 access cards. Another example is
6469 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
6470 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
6471 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
6472 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
6473 &lt;/blockquote&gt;
6474
6475 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
6476 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
6477 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
6478 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
6479 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
6480 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
6481 </description>
6482         </item>
6483
6484         <item>
6485                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
6486                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
6487                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
6488                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6489                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
6490 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
6491 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
6492 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
6493
6494 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6495
6496 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
6497 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
6498 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
6499 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
6500 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
6501 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
6502 på skolen.&lt;/p&gt;
6503
6504 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6505
6506 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
6507 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
6508 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
6509 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
6510 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
6511 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
6512
6513 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6514
6515 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
6516 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
6517 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
6518 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
6519 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
6520 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
6521 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
6522 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
6523 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
6524 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
6525 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
6526 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
6527
6528 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6529
6530 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
6531 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
6532 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
6533 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
6534 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
6535 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
6536 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
6537 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
6538 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
6539 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
6540 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
6541 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
6542
6543 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6544
6545 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
6546 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
6547 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
6548 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
6549 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
6550 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
6551 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
6552 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
6553 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
6554 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
6555 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
6556 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
6557
6558 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6559 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6560
6561 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
6562 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
6563 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
6564 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
6565 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
6566 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
6567 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
6568 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
6569 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
6570 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
6571 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
6572 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
6573 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
6574 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
6575 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
6576 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
6577
6578 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
6579 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
6580 </description>
6581         </item>
6582
6583         <item>
6584                 <title>Radiomerking med RFID</title>
6585                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
6586                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
6587                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
6588                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
6589 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
6590 følge med på hvor de beveger seg.
6591 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
6592 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
6593 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
6594 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
6595 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
6596 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
6597 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
6598 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
6599 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
6600 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
6601
6602 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
6603 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
6604 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
6605
6606 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
6607 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
6608 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
6609 at Ruter sitt
6610 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
6611 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
6612 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
6613 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
6614 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
6615 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
6616 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
6617 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
6618 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
6619 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6620
6621 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
6622 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
6623 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
6624 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
6625 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
6626 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
6627 avstand.&lt;/p&gt;
6628
6629 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
6630 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
6631 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
6632 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
6633 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
6634 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
6635 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
6636 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
6637 </description>
6638         </item>
6639
6640         <item>
6641                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
6642                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
6643                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
6644                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6645                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
6646 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
6647 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
6648 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
6649 Han er styremedlem i
6650 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
6651 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6652
6653 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6654
6655 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
6656 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
6657 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
6658 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
6659 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
6660 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
6661
6662 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6663
6664 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
6665 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
6666
6667 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
6668 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
6669 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
6670 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
6671
6672 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
6673 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
6674 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
6675 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
6676 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
6677 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
6678 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
6679 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
6680 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
6681 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
6682 Kubuntu.&lt;/p&gt;
6683
6684 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6685
6686 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
6687 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
6688
6689 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6690
6691 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
6692 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
6693 plasser.&lt;/p&gt;
6694
6695 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
6696 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
6697
6698 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
6699 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
6700 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
6701 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
6702
6703 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6704
6705 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
6706 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
6707 servere.&lt;/p&gt;
6708 </description>
6709         </item>
6710
6711         <item>
6712                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
6713                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
6714                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
6715                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
6716                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
6717 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
6718 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
6719 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
6720 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
6721 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
6722 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
6723 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
6724
6725 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
6726 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
6727 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
6728 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
6729 ansvarlig.&lt;/p&gt;
6730
6731 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
6732 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
6733 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
6734
6735 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6736 Fra: Petter Reinholdtsen
6737 Sendt: 11. januar 2011 10:42
6738 Til: info (at) stortinget.no
6739 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6740
6741 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
6742 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
6743 Stortinget?
6744
6745 Vennlig hilsen,
6746 --
6747 Petter Reinholdtsen
6748 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6749
6750 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
6751
6752 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6753 From: Postmottak Informasjonshjornet
6754 To: Petter Reinholdtsen
6755 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6756 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
6757
6758 Hei.
6759 Takk for henvendelsen.
6760
6761 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
6762 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
6763 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
6764 funksjon.
6765 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
6766
6767 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
6768 har vært behandlet i Stortinget.
6769
6770 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
6771 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
6772 utskrift.
6773
6774 Med vennlig hilsen
6775 Elin B. Relander Tømte
6776 Stortingets Informasjonsseksjon
6777 tlf 23313596
6778
6779 www.stortinget.no
6780 www.tinget.no
6781 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6782
6783 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
6784 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
6785 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
6786 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
6787 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
6788 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6789 </description>
6790         </item>
6791
6792         <item>
6793                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
6794                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
6795                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
6796                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6797                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
6798 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
6799 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
6800 lyst til å gjøre det samme med folk i
6801 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
6802 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
6803 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
6804 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
6805 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
6806
6807 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
6808 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
6809 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
6810 alltid flere medlemmer, så
6811 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
6812 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
6813
6814 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6815
6816 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
6817 for tiden bor Trondheim. --&gt;
6818 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
6819
6820 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
6821 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
6822 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
6823 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
6824 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
6825 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
6826 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
6827 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
6828 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
6829
6830 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6831
6832 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
6833 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
6834 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
6835 2003.&lt;/p&gt;
6836
6837 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
6838 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
6839 det selv.&lt;/p&gt;
6840
6841 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
6842 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
6843 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
6844 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
6845 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
6846 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
6847 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
6848
6849 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6850
6851 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
6852 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
6853 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
6854 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
6855 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
6856
6857 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6858
6859 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
6860 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
6861
6862 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6863
6864 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
6865 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
6866 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
6867 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
6868
6869 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
6870 Thunderbird og Evolution til e-post,
6871
6872 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
6873
6874 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
6875 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
6876 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
6877 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
6878 </description>
6879         </item>
6880
6881         <item>
6882                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
6883                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
6884                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
6885                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
6886                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
6887 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
6888 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
6889 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
6890 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
6891 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
6892 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
6893
6894 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
6895 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
6896 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
6897 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
6898 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
6899 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
6900 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
6901 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
6902
6903 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
6904 mer.&lt;/p&gt;
6905
6906 &lt;ul&gt;
6907
6908 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
6909   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
6910   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
6911   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
6912
6913 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
6914   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
6915   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
6916   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
6917   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
6918   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
6919
6920 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
6921   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
6922   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
6923   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
6924   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
6925   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
6926
6927 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
6928   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
6929   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
6930   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
6931   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
6932   feil.&lt;/li&gt;
6933
6934 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
6935   grunnloven i Tyskland, og
6936   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
6937   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
6938   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
6939   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
6940   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
6941   tyske grunnloven, men ikke den norske.
6942
6943 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
6944   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
6945   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
6946   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
6947   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
6948
6949 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
6950   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
6951   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
6952   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
6953   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
6954   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
6955   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
6956   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
6957   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
6958
6959 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
6960   jeg at du tar en titt på
6961   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
6962   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
6963
6964 &lt;/ul&gt;
6965 </description>
6966         </item>
6967
6968         <item>
6969                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
6970                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
6971                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
6972                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
6973                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
6974 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
6975 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
6976 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
6977 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
6978 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
6979
6980 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
6981 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
6982 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
6983 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
6984 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
6985 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
6986
6987 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
6988
6989 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6990 SupraLink
6991 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
6992
6993 default channel [ ]
6994   identity code [ ]
6995
6996 VTQ Videotronik
6997 06268 Querfurt
6998 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
6999 Made in Germany
7000
7001 AC 230V   [strekkode]
7002 max 10W   84230936
7003 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7004
7005 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7006 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
7007 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
7008 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
7009 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
7010 </description>
7011         </item>
7012
7013         <item>
7014                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
7015                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
7016                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
7017                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
7018                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
7019 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
7020 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
7021 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
7022 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
7023 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
7024
7025 &lt;blockquote&gt;
7026 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7027 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
7028
7029 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7030 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
7031 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
7032 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
7033
7034 &lt;ul&gt;
7035
7036 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7037 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7038 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7039 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7040 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7041 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7042 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7043 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
7044 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7045 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7046 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
7047 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7048 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7049 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
7050
7051 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7052 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7053 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7054 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
7055
7056 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7057 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7058 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
7059
7060 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7061 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7062 om.&lt;/li&gt;
7063
7064 &lt;/ul&gt;
7065
7066 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7067 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7068 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7069 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7070 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7071 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7072 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
7073
7074 &lt;ul&gt;
7075
7076 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7077 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7078 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
7079
7080 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7081 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7082 dette.&lt;/li&gt;
7083
7084 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7085 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7086 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7087 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
7088
7089 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7090 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7091 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7092 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
7093
7094 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7095
7096 &lt;/ul&gt;
7097
7098 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7099 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7100 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
7101 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7102 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7103 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
7104
7105 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7106 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7107 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7108 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
7109 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
7110 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
7111 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
7112 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
7113 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
7114 tilsidesette. &lt;/p&gt;
7115
7116 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
7117 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
7118 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
7119
7120 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
7121 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
7122 her. &lt;/p&gt;
7123
7124 &lt;ul&gt;
7125
7126 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
7127 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
7128 mulig.&lt;/li&gt;
7129
7130 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
7131 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
7132 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
7133 skolene.&lt;/li&gt;
7134
7135 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
7136 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
7137 perioder.&lt;/li&gt;
7138
7139 &lt;/ul&gt;
7140
7141 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
7142 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
7143 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
7144 rutine her nå. &lt;/p&gt;
7145
7146 &lt;ul&gt;
7147
7148 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
7149 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
7150 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
7151 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
7152 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
7153 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
7154 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
7155 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
7156
7157 &lt;/ul&gt;
7158
7159 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
7160
7161 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
7162 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
7163 &lt;/blockquote&gt;
7164
7165 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
7166
7167 &lt;blockquote&gt;
7168 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7169 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
7170
7171 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
7172 historien videre?&lt;/p&gt;
7173
7174 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
7175 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
7176 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
7177 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
7178 &lt;/blockquote&gt;
7179
7180 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
7181
7182 &lt;blockquote&gt;
7183 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7184 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
7185
7186 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
7187 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
7188 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
7189 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
7190 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
7191 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
7192 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
7193 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
7194
7195 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
7196 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
7197 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
7198
7199 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
7200 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
7201 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
7202 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
7203 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
7204 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
7205 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
7206 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
7207 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
7208 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
7209
7210 &lt;ul&gt;
7211
7212 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
7213 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
7214 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
7215 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
7216 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
7217 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
7218 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
7219 bare en bonus. &lt;/li&gt;
7220
7221 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
7222 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
7223 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
7224 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
7225 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
7226 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
7227 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
7228 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
7229 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
7230 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
7231 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
7232 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
7233 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
7234 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
7235 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
7236 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
7237 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
7238 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
7239 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
7240 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
7241 beste læremester. &lt;/li&gt;
7242
7243 &lt;/ul&gt;
7244
7245 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
7246 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
7247 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
7248 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
7249 ettertid.&lt;/p&gt;
7250
7251 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
7252 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
7253 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
7254 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
7255 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
7256 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
7257 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
7258 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
7259 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
7260 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
7261
7262 &lt;/blockquote&gt;
7263
7264 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
7265 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
7266 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
7267 </description>
7268         </item>
7269
7270         <item>
7271                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
7272                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
7273                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
7274                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
7275                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
7276 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
7277 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
7278 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
7279 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
7280 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
7281 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
7282 totalt
7283 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
7284 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
7285 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
7286 langt.&lt;/p&gt;
7287 </description>
7288         </item>
7289
7290         <item>
7291                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
7292                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7293                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7294                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
7295                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
7296 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
7297 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
7298 i Norge som
7299 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
7300 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
7301 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
7302 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
7303 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
7304
7305 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
7306 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
7307 legg inn ved å følge instruksene fra
7308 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
7309 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
7310 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
7311 </description>
7312         </item>
7313
7314         <item>
7315                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
7316                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
7317                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
7318                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
7319                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
7320 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
7321 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
7322 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
7323 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
7324 med tittelen
7325 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
7326 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
7327 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
7328 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
7329 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
7330 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
7331 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
7332 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
7333 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
7334 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
7335 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
7336 kan.&lt;/p&gt;
7337 </description>
7338         </item>
7339
7340         <item>
7341                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
7342                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
7343                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
7344                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
7345                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
7346 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
7347 følgende
7348 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
7349 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
7350 her.&lt;/p&gt;
7351
7352 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
7353 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
7354 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
7355 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
7356 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7357
7358 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
7359 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
7360 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
7361 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
7362 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
7363 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
7364
7365 &lt;ul&gt;
7366 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
7367 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
7368 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
7369 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
7370 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
7371 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
7372 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
7373 &lt;/ul&gt;
7374
7375 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
7376 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
7377 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
7378 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
7379 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
7380 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
7381
7382 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
7383 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7384
7385 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
7386 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
7387 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
7388 gjelde.&lt;/p&gt;
7389
7390 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
7391 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
7392 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
7393 den!&lt;/p&gt;
7394 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7395
7396 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
7397 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
7398 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
7399 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
7400 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
7401 </description>
7402         </item>
7403
7404         <item>
7405                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
7406                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
7407                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
7408                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
7409                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
7410 &lt;a
7411 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
7412 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
7413 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
7414
7415 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
7416 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
7417 egne valg.&lt;/p&gt;
7418
7419 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
7420 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
7421 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
7422
7423 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7424 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
7425 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
7426 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
7427 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
7428 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
7429 dette.
7430 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7431
7432 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
7433 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
7434 virtuell
7435 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
7436 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
7437 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
7438
7439 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
7440 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
7441 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
7442 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
7443 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
7444 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
7445 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
7446 </description>
7447         </item>
7448
7449         <item>
7450                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
7451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7453                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
7454                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
7455 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
7456 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
7457 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
7458 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
7459 nå ikke lenger er gyldig (se
7460 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
7461 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
7462 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
7463 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
7464 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
7465 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
7466
7467 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
7468 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
7469 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
7470 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
7471 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
7472 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
7473 kamera finnes på websiden for kartet hos
7474 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7475 </description>
7476         </item>
7477
7478         <item>
7479                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
7480                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
7481                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
7482                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
7483                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
7484 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
7485 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
7486 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
7487 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
7488 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
7489 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
7490
7491 Selve teksten finner en på bloggen til
7492 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
7493
7494 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7495 &lt;p&gt;Copying is not theft.
7496 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
7497 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
7498 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
7499
7500 &lt;p&gt;Copying is not theft.
7501 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
7502 &lt;br&gt;One for me and one for you
7503 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
7504
7505 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
7506 &lt;br&gt;you have to take the bus,
7507 &lt;br&gt;but if I just copy it
7508 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
7509
7510 &lt;p&gt;Making more of a thing,
7511 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
7512 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
7513 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
7514 &lt;br&gt;is
7515 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
7516 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7517
7518 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
7519 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
7520
7521 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7522 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
7523 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
7524 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
7525 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
7526
7527 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
7528 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
7529 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
7530 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
7531
7532 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
7533 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
7534 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
7535 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
7536
7537 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
7538 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
7539 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
7540 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
7541 &lt;br&gt;er
7542 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
7543 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7544
7545 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
7546 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
7547 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
7548 </description>
7549         </item>
7550
7551         <item>
7552                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
7553                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
7554                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
7555                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
7556                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
7557 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
7558 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
7559 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
7560 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
7561 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
7562 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
7563 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
7564
7565 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7566 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
7567 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
7568 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
7569 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
7570
7571 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
7572
7573 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
7574 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
7575 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
7576
7577 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
7578 søke på i &amp;lt;URL:
7579 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
7580 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
7581 &amp;lt;URL:
7582 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
7583
7584 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
7585 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
7586
7587 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
7588 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
7589 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
7590 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
7591
7592 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
7593 &lt;br&gt;--
7594 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
7595 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7596
7597 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
7598
7599 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7600 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
7601 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
7602 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
7603 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
7604
7605 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
7606
7607 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
7608 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
7609 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
7610 personopplysninger.&lt;/p&gt;
7611
7612 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
7613 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
7614
7615 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
7616 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
7617 finner her:
7618 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7619
7620 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
7621 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
7622 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
7623 opp.&lt;/p&gt;
7624
7625 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
7626 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
7627 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
7628 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
7629 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
7630 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
7631
7632 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
7633 overvåke med kamera, se lenke:
7634 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7635
7636 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
7637 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
7638 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
7639 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
7640 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
7641
7642 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
7643
7644 &lt;p&gt;Maria Bakke
7645 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
7646 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
7647 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7648
7649 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
7650 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
7651 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
7652 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
7653 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
7654 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
7655 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
7656 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
7657 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
7658 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
7659 konsekvenser.&lt;/p&gt;
7660
7661 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
7662 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
7663 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
7664 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
7665 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
7666 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
7667 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
7668 </description>
7669         </item>
7670
7671         <item>
7672                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
7673                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
7674                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
7675                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
7676                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
7677 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
7678 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
7679 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
7680
7681 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7682
7683 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
7684 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
7685 XML feature extracts via
7686 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
7687 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
7688
7689 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
7690 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
7691 XML&lt;/a&gt;,
7692 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
7693 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
7694 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
7695 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
7696
7697 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
7698 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
7699 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
7700
7701 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7702
7703 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
7704 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
7705 </description>
7706         </item>
7707
7708         <item>
7709                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
7710                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
7711                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
7712                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
7713                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
7714 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
7715 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
7716 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
7717 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
7718 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
7719
7720 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7721 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
7722 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
7723 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
7724 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
7725
7726 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
7727 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
7728 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
7729
7730 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
7731 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
7732
7733 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
7734 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
7735 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
7736 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
7737 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
7738 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
7739 opp under.&lt;/p&gt;
7740 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7741
7742 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
7743 NRKBeta:&lt;/p&gt;
7744
7745 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7746 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7747 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
7748 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7749 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
7750 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
7751
7752 &lt;p&gt;Hei Petter.
7753 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
7754 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
7755 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7756 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
7757
7758 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
7759 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7760 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
7761
7762 &lt;p&gt;Med hilsen,
7763 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
7764
7765 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
7766 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7767
7768 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
7769 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
7770 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
7771 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
7772 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
7773
7774 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7775 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
7776 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7777 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
7778 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
7779 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7780 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
7781 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
7782
7783 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
7784 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
7785
7786 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
7787
7788 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
7789 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
7790 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7791 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
7792
7793 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
7794 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
7795
7796 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
7797 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
7798 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
7799
7800 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
7801 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
7802 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
7803 det.&lt;/p&gt;
7804
7805 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
7806 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
7807 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
7808
7809 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
7810 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7811 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
7812
7813 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
7814 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
7815 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
7816 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
7817 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
7818 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
7819 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
7820
7821 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
7822 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
7823 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
7824
7825 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
7826 titt på
7827 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
7828 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
7829
7830 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
7831 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
7832 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
7833 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
7834 langt på overtid.&lt;/p&gt;
7835
7836 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
7837
7838 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
7839 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
7840 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
7841 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
7842 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
7843
7844 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
7845
7846 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
7847 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
7848 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
7849 NRK1. :)&lt;/p&gt;
7850
7851 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
7852 &lt;br&gt;--
7853 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
7854 </description>
7855         </item>
7856
7857         <item>
7858                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
7859                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
7860                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
7861                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
7862                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
7863 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
7864 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
7865 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
7866 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
7867 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
7868 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
7869 leveranser.&lt;/p&gt;
7870
7871 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
7872 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
7873 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
7874 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
7875 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
7876 støtter.&lt;/p&gt;
7877
7878 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
7879 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
7880 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
7881 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
7882 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
7883 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
7884 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
7885 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
7886 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
7887 fungere:&lt;/p&gt;
7888
7889 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7890 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
7891 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
7892 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
7893 når en kobler seg til oppstart via ssh.
7894 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7895
7896 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
7897 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
7898
7899 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
7900 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
7901
7902 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7903 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
7904 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
7905 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
7906 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
7907 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
7908 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
7909 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
7910 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
7911 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
7912 Opera 9, etc.
7913 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7914
7915 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
7916 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
7917 nettlesere?&lt;/p&gt;
7918
7919 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
7920 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
7921 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
7922 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
7923 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
7924
7925 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
7926 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
7927 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
7928 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
7929 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
7930 </description>
7931         </item>
7932
7933         <item>
7934                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
7935                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
7936                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
7937                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
7938                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
7939 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
7940 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
7941 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
7942 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
7943 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
7944 så langt.&lt;/p&gt;
7945
7946 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7947 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
7948 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
7949 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
7950 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
7951
7952 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
7953 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
7954 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
7955 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
7956
7957 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7958   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
7959   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
7960   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
7961 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7962
7963 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
7964 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
7965 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
7966
7967 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
7968 bil?&lt;/p&gt;
7969
7970 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
7971 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
7972 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
7973 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
7974 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
7975 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
7976 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
7977 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
7978
7979 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
7980 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
7981 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
7982
7983 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
7984 &lt;br&gt;--
7985 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
7986 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7987
7988 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
7989
7990 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7991 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
7992 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
7993 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
7994 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
7995
7996 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
7997
7998 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
7999 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8000 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8001 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
8002 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
8003 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
8004 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
8005 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
8006 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
8007
8008 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
8009 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
8010 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
8011 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
8012 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
8013
8014 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
8015 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
8016 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
8017 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
8018 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
8019 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
8020 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8021
8022 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
8023 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
8024 se lenke:
8025 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
8026 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8027
8028
8029 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
8030 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
8031 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
8032 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8033
8034 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
8035 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
8036 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
8037 </description>
8038         </item>
8039
8040         <item>
8041                 <title>Links for 2010-10-14</title>
8042                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
8043                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
8044                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
8045                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
8046 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
8047
8048 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
8049
8050 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
8051   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
8052   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
8053   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
8054
8055 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
8056   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
8057   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
8058
8059 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
8060   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
8061   Dagbladet&lt;/li&gt;
8062
8063 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
8064   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
8065
8066 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
8067 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
8068
8069 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
8070   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
8071   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
8072   årene.&lt;/li&gt;
8073
8074 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
8075   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
8076   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
8077
8078 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
8079 </description>
8080         </item>
8081
8082         <item>
8083                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
8084                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
8085                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
8086                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
8087                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
8088 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
8089 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
8090 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
8091 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
8092 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
8093 mine favoritter er
8094 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
8095 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
8096 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
8097 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
8098 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
8099 undertekster.  Registrer deg på
8100 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
8101 dag!&lt;/p&gt;
8102
8103 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
8104 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
8105 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
8106 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
8107 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
8108 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
8109 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
8110 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
8111 ser i dag ut til å være
8112 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
8113 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
8114 </description>
8115         </item>
8116
8117         <item>
8118                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
8119                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
8120                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
8121                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
8122                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
8123 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
8124 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
8125 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
8126 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
8127 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
8128 lese.&lt;/p&gt;
8129
8130 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
8131 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
8132 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
8133 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
8134 Bilkollektivet.
8135 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
8136 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
8137 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
8138 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
8139 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
8140 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
8141 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
8142 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
8143 2010-08-26:&lt;/p&gt;
8144
8145 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
8146 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
8147 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8148
8149 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
8150 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
8151 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
8152 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
8153 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
8154 </description>
8155         </item>
8156
8157         <item>
8158                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
8159                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
8160                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
8161                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
8162                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
8163 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
8164 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
8165 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
8166 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
8167 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
8168 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
8169 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
8170
8171 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
8172 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
8173 automatisk over i
8174 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
8175 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
8176 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
8177 </description>
8178         </item>
8179
8180         <item>
8181                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
8182                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
8183                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
8184                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
8185                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
8186 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
8187 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
8188 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
8189 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
8190 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
8191 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
8192
8193 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
8194 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
8195 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
8196
8197 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
8198 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
8199 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
8200 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
8201 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
8202 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
8203 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
8204 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8205
8206 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
8207 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
8208 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
8209 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
8210 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
8211 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
8212 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
8213 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
8214 </description>
8215         </item>
8216
8217         <item>
8218                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
8219                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
8220                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
8221                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
8222                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
8223 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
8224 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
8225 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
8226 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
8227 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
8228 som er tilgjengelig på
8229 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
8230 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
8231 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
8232
8233 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
8234 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
8235 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
8236 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
8237 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
8238 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
8239 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
8240 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
8241 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
8242 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
8243 </description>
8244         </item>
8245
8246         <item>
8247                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
8248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
8249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
8250                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
8251                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
8252 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
8253 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
8254 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
8255 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
8256 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
8257
8258 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
8259 </description>
8260         </item>
8261
8262         <item>
8263                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
8264                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
8265                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
8266                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
8267                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
8268 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
8269 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
8270 nettopp over en
8271 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
8272 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
8273 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
8274 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
8275 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
8276 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
8277 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
8278 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
8279 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
8280 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
8281 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
8282 tiltakene.&lt;/p&gt;
8283
8284 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
8285 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
8286 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
8287 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
8288 problemet.&lt;/p&gt;
8289
8290 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
8291 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
8292 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
8293 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
8294 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
8295 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
8296 </description>
8297         </item>
8298
8299         <item>
8300                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
8301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
8302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
8303                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
8304                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
8305 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
8306 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
8307 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
8308 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
8309 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
8310 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
8311 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
8312 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
8313 Løsningen leveres av
8314 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
8315 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
8316 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
8317 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
8318 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
8319 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
8320 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
8321 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
8322 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
8323 </description>
8324         </item>
8325
8326         <item>
8327                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
8328                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
8329                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
8330                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
8331                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
8332 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
8333 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
8334 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
8335 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
8336 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
8337 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
8338 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
8339 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
8340 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
8341 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
8342 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
8343 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
8344 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
8345
8346 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
8347 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
8348 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
8349 etter land.  En
8350 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
8351 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
8352 der valgkomisjonen har valgt
8353 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
8354 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
8355 valgsystemet.&lt;/p&gt;
8356
8357 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
8358 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
8359 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
8360 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
8361
8362 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
8363 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
8364 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
8365 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
8366 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
8367 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
8368 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
8369 </description>
8370         </item>
8371
8372         <item>
8373                 <title>Robot, reis deg...</title>
8374                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
8375                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
8376                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
8377                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
8378 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
8379 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
8380 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
8381 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
8382 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
8383 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
8384 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
8385 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
8386 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
8387 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
8388 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
8389 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
8390 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
8391 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
8392 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
8393 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
8394
8395 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
8396 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
8397 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
8398 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
8399 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
8400 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
8401 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
8402
8403 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
8404 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
8405 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
8406 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
8407 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
8408 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
8409 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
8410
8411 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
8412 samle notater og referanser på &lt;a
8413 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
8414 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
8415 </description>
8416         </item>
8417
8418         <item>
8419                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
8420                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
8421                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
8422                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
8423                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
8424 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
8425 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
8426 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
8427 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
8428 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
8429 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
8430 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
8431 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
8432
8433 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
8434 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
8435 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
8436 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
8437 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
8438 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
8439
8440 &lt;ul&gt;
8441 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8442 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8443 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8444 &lt;/ul&gt;
8445 </description>
8446         </item>
8447
8448         <item>
8449                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
8450                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
8451                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
8452                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
8453                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
8454 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
8455 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
8456 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
8457 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
8458 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
8459 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
8460
8461 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
8462 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
8463 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
8464 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
8465 fornøyd.&lt;/p&gt;
8466
8467 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
8468 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
8469 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
8470
8471 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
8472 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
8473 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
8474 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
8475 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
8476 </description>
8477         </item>
8478
8479         <item>
8480                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
8481                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
8482                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
8483                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
8484                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
8485 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
8486 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
8487 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
8488 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
8489 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
8490 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
8491 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
8492 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
8493 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
8494 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
8495 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
8496 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
8497 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
8498 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
8499 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
8500 Office.&lt;/p&gt;
8501
8502 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
8503 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
8504 </description>
8505         </item>
8506
8507         <item>
8508                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
8509                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
8510                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
8511                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
8512                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
8513 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
8514 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
8515 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
8516 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
8517 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
8518 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
8519 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
8520 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
8521 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
8522 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
8523
8524 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
8525 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
8526
8527 &lt;blockquote&gt;
8528 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
8529
8530 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
8531 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
8532 hver enhet.&lt;/p&gt;
8533
8534 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
8535 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
8536 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
8537
8538 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
8539 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
8540 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
8541 &lt;/blockquote&gt;
8542
8543 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
8544 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
8545 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
8546 </description>
8547         </item>
8548
8549         <item>
8550                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
8551                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
8552                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
8553                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
8554                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
8555 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
8556 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8557 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8558 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8559 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8560 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8561 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8562 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8563 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8564 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8565 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8566 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8567 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8568 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8569 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8570 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8571 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8572 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8573 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
8574 </description>
8575         </item>
8576
8577         <item>
8578                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
8579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
8580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
8581                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
8582                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8583 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8584 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8585 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
8586 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
8587 blygsel:&lt;/p&gt;
8588
8589 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8590 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8591 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8592 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8593 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8594 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8595
8596 &lt;p&gt;En &lt;a
8597 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
8598 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8599 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8600 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8601 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8602 nettet sendte meg til
8603 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
8604 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
8605
8606 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8607 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8608 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8609 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8610 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8611
8612 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8613 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8614 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8615 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8616 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8617 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8618 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8619 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8620 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8621
8622 &lt;blockquote&gt;
8623 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8624 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8625 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8626 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8627 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8628 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8629 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8630 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
8631
8632 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8633 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8634 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8635 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8636 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8637 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8638 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8639 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8640 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8641 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
8642
8643 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8644 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8645 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8646 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
8647
8648 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8649 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8650 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8651 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8652 arbeid.&lt;/p&gt;
8653 &lt;/blockquote&gt;
8654
8655 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8656 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8657 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8658 minner.&lt;/p&gt;
8659 </description>
8660         </item>
8661
8662         <item>
8663                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
8664                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
8665                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
8666                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
8667                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
8668 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
8669 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
8670 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
8671
8672 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
8673 effekt på området der?&lt;/p&gt;
8674 </description>
8675         </item>
8676
8677         <item>
8678                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
8679                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
8680                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
8681                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
8682                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8683 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8684 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8685 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
8686
8687 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8688 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8689 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
8690
8691 &lt;pre&gt;
8692 Flytoget Airport Express Train
8693
8694 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8695 Kategori         : Voksen
8696 Pris             : Nok 170,00
8697 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8698 Betaling         : Kontant
8699 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8700 Utstedt:         : 08.05.10
8701 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8702 Billetttype      : Enkeltbillett
8703
8704 102-1015-100508-48382-01-08
8705 &lt;/pre&gt;
8706
8707 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
8708 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
8709 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8710 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8711 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8712 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
8713
8714 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8715 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8716 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
8717
8718 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
8719
8720 &lt;pre&gt;
8721 Romnummer 727
8722 Hurtigruten
8723 Midnatsol
8724 Reinholdtsen
8725 Petter
8726 Bookingno: SAX69   0742193
8727 Harstad-Bergen
8728 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8729 Lugar fra Risøyhamn
8730 Kost: FRO=4
8731 &lt;/pre&gt;
8732
8733 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
8734 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
8735 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
8736 </description>
8737         </item>
8738
8739         <item>
8740                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
8741                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
8742                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
8743                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
8744                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
8745 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
8746 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
8747 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
8748 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
8749 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
8750 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
8751 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
8752
8753 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
8754 </description>
8755         </item>
8756
8757         <item>
8758                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
8759                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
8760                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
8761                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
8762                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
8763 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
8764 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
8765 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
8766 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8767 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8768 eller nei.
8769 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
8770 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8771 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8772 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8773 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
8774
8775 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8776 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8777 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8778 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8779 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8780 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8781 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
8782
8783 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8784 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8785 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8786 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8787 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8788 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
8789 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8790 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8791 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
8792 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
8793 </description>
8794         </item>
8795
8796         <item>
8797                 <title>Danmark går for ODF?</title>
8798                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
8799                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
8800                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
8801                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8802 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
8803 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8804 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
8805
8806 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8807 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8808 til artikkelen og
8809 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
8810 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
8811
8812 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8813 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8814 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8815
8816 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
8817 </description>
8818         </item>
8819
8820         <item>
8821                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
8822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
8823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
8824                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
8825                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
8826 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
8827 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
8828 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8829 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8830 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
8831
8832 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
8833 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
8834 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8835 på flyplassene.&lt;/p&gt;
8836 </description>
8837         </item>
8838
8839         <item>
8840                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
8841                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
8842                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
8843                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
8844                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8845 av en avgjørelse på årsmøtet i
8846 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
8847 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8848 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
8849 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8850 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8851 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
8852 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
8853 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8854 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8855 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8856 til å arrangere
8857 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
8858 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
8859 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8860 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8861 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8862 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8863 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
8864 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8865 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8866 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
8867 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
8868 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
8869 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8870 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
8871 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
8872 </description>
8873         </item>
8874
8875         <item>
8876                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
8877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
8878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
8879                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
8880                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8881 TV.  Foredraget om
8882 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
8883 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8884 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8885 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
8886
8887 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
8888 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
8889 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8890 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
8891
8892 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8893 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8894 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8895 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8896 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
8897 </description>
8898         </item>
8899
8900         <item>
8901                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
8902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
8903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
8904                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
8905                 <description>&lt;p&gt;Dagens
8906 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
8907 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8908 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8909 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8910 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8911 interesse.&lt;/p&gt;
8912
8913 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
8914 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
8915 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8916 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
8917 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8918 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8919 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8920 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
8921 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8922 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
8923
8924 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8925 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8926 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
8927 nok fortsette å bruke data fra
8928 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
8929 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8930 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
8931
8932 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8933 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
8934 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
8935 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
8936
8937 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8938 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
8939 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8940 </description>
8941         </item>
8942
8943         <item>
8944                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
8945                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
8946                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
8947                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
8948                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
8949 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
8950 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
8951 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
8952 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8953 behandlet, som har
8954 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
8955 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
8956 Polen.&lt;/p&gt;
8957
8958 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8959 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8960 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
8961 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8962 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8963 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
8964 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
8965 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8966 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
8967 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8968 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
8969
8970 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8971 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
8972 </description>
8973         </item>
8974
8975         <item>
8976                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
8977                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
8978                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
8979                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
8980                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
8981 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
8982 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
8983 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
8984 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
8985 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
8986 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
8987 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
8988 hjertelig velkommen til
8989 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
8990 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
8991
8992 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
8993 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
8994 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
8995 GNU.&lt;/blockquote&gt;
8996 </description>
8997         </item>
8998
8999         <item>
9000                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
9001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
9002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
9003                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
9004                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
9005 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
9006 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
9007 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
9008 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
9009 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
9010 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
9011 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
9012 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
9013
9014 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
9015 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
9016 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
9017 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
9018 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
9019 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
9020 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
9021 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
9022 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
9023 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
9024 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
9025 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
9026 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
9027
9028 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
9029 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
9030 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
9031 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
9032 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
9033 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
9034 passord.&lt;/p&gt;
9035
9036
9037 &lt;p&gt;I postbankens
9038 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
9039 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
9040
9041 &lt;blockquote&gt;
9042   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
9043
9044   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
9045   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
9046   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
9047   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
9048   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
9049   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
9050   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
9051 &lt;/blockquote&gt;
9052
9053 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
9054 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
9055 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
9056 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
9057 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
9058 for å få BankID.&lt;/p&gt;
9059
9060 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
9061 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
9062 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
9063 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
9064 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
9065 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
9066
9067 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
9068 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
9069 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
9070 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
9071 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
9072 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
9073 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
9074 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
9075 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
9076
9077 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
9078 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
9079 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
9080 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
9081 begrensing.&lt;/p&gt;
9082
9083 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
9084 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
9085 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
9086 nettbankkontroll over egne midler. :(
9087 </description>
9088         </item>
9089
9090         <item>
9091                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
9092                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
9093                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
9094                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
9095                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
9096 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9097 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9098 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9099 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
9100
9101 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9102 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9103 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9104 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
9105 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
9106 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9107 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9108 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9109 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9110 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9111 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
9112
9113 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9114 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9115 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9116 musikkbransjenes egne tall?  De har
9117 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
9118 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9119 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
9120 </description>
9121         </item>
9122
9123         <item>
9124                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
9125                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
9126                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
9127                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9128                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9129 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
9130 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9131 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9132 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9133 en
9134 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
9135 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9136 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
9137 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
9138 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9139 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9140 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
9141 papirbøker.&lt;/p&gt;
9142
9143 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9144 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9145 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
9146 </description>
9147         </item>
9148
9149         <item>
9150                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
9151                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
9152                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
9153                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9154                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9155 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9156 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9157 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9158 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
9159
9160 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9161 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9162 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9163 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
9164
9165 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9166 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9167 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9168 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9169 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9170 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9171 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9172 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
9173
9174 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9175 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9176 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9177 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9178 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9179 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9180 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9181 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
9182
9183 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9184 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9185 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9186 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9187 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9188 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9189 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
9190
9191 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9192 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9193 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9194 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
9195 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
9196
9197 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
9198 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9199 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
9200
9201 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9202 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9203 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
9204 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9205 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9206 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
9207 </description>
9208         </item>
9209
9210         <item>
9211                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
9212                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
9213                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
9214                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
9215                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9216 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9217 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9218 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
9219 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
9220 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
9221 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
9222 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9223 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
9224
9225 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9226 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9227 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9228 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9229 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9230 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9231 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9232 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9233 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9234 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
9235 </description>
9236         </item>
9237
9238         <item>
9239                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
9240                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
9241                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
9242                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
9243                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
9244 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
9245 versjon 2 av
9246 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
9247 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
9248 faktisk var vedtatt etter
9249 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
9250 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9251 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9252 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9253 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9254 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9255 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9256 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9257 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9258 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9259 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9260 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9261 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9262 lyden.&lt;/p&gt;
9263
9264 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9265 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9266 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9267 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9268 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9269 mot dette i
9270 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
9271 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
9272
9273 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
9274 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
9275 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9276 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
9277 </description>
9278         </item>
9279
9280         <item>
9281                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
9282                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
9283                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
9284                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
9285                 <description>&lt;p&gt;I
9286 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
9287 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
9288 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
9289 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
9290 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
9291
9292 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
9293   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
9294   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
9295   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
9296   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
9297   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
9298   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
9299   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
9300   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9301
9302 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
9303 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
9304 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
9305 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
9306 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
9307 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
9308 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
9309
9310 under standardisering via IETF, med
9311 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
9312 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
9313 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
9314 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
9315 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
9316 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
9317 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
9318 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
9319 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
9320 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
9321 til FLAC.&lt;/p&gt;
9322
9323 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
9324 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
9325 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
9326 </description>
9327         </item>
9328
9329         <item>
9330                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
9331                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
9332                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
9333                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
9334                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
9335 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9336 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9337 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9338 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9339 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
9340 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
9341 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9342 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9343 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9344 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9345 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
9346
9347 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
9348 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
9349 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9350 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9351 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9352 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9353 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9354 innført.&lt;/p&gt;
9355
9356 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9357 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9358 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
9359 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9360 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9361 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9362 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
9363 </description>
9364         </item>
9365
9366         <item>
9367                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
9368                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
9369                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
9370                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
9371                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9372 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9373 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9374 uttalelsene som er kommet inn til
9375 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
9376 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
9377 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9378 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9379 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9380 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9381 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9382 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9383 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
9384 </description>
9385         </item>
9386
9387         <item>
9388                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
9389                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
9390                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
9391                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
9392                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9393 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9394 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9395 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9396 dager siden kom
9397 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
9398 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9399 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9400 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
9401 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
9402
9403 &lt;blockquote&gt;
9404 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9405 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9406 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9407 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9408 &lt;/blockquote&gt;
9409
9410 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
9411 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
9412 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
9413 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
9414 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9415
9416 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
9417 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
9418 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9419 </description>
9420         </item>
9421
9422         <item>
9423                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
9424                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
9425                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
9426                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
9427                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
9428 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
9429 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
9430 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
9431 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
9432 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
9433 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
9434 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
9435 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
9436 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
9437 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
9438 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
9439 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
9440 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
9441
9442 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
9443 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
9444 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
9445 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
9446 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
9447 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
9448 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
9449 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
9450 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
9451 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
9452 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
9453 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
9454 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
9455 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
9456
9457 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
9458 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
9459 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
9460 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
9461 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
9462
9463 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
9464 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
9465 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
9466 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
9467 ham.&lt;/p&gt;
9468
9469 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
9470 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
9471 titt.&lt;/p&gt;
9472 </description>
9473         </item>
9474
9475         <item>
9476                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
9477                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
9478                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
9479                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
9480                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
9481 og
9482 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
9483 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9484 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9485 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9486 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9487 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9488 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9489 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9490 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9491 Osloområdet.&lt;/p&gt;
9492 </description>
9493         </item>
9494
9495         <item>
9496                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
9497                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
9498                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
9499                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
9500                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
9501 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
9502 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9503 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9504 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9505 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9506 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9507 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9508 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9509 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9510 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9511 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9512 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
9513 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9514 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
9515
9516 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9517 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9518 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9519 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9520 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9521 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9522 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
9523 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9524 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9525 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9526 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9527 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9528 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9529 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9530 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
9531 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9532 massemarkedet.&lt;/p&gt;
9533 </description>
9534         </item>
9535
9536         <item>
9537                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
9538                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
9539                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
9540                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
9541                 <description>&lt;ul&gt;
9542
9543 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
9544 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9545 offentligheten.&lt;/li&gt;
9546
9547 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
9548 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
9549
9550 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
9551 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9552 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
9553
9554 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
9555 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
9556 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
9557
9558 &lt;/ul&gt;
9559 </description>
9560         </item>
9561
9562         <item>
9563                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
9564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
9565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
9566                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
9567                 <description>&lt;p&gt;Kom over
9568 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
9569 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9570 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9571 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9572 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9573 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
9574 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
9575 </description>
9576         </item>
9577
9578         <item>
9579                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
9580                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
9581                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
9582                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
9583                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
9584 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9585 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9586 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
9587 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9588 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9589 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9590 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9591 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9592 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
9593 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9594 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9595 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9596 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9597 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
9598 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9599 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
9600 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9601 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
9602 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
9603
9604 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9605 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9606 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9607 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
9608 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9609 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9610 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9611 betydelige.&lt;/p&gt;
9612 </description>
9613         </item>
9614
9615         <item>
9616                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
9617                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
9618                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
9619                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
9620                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9621 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
9622 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
9623 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9624 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9625 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9626 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
9627 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9628 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9629 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9630 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9631 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
9632 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
9633 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9634 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
9635
9636 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
9637 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
9638 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
9639 </description>
9640         </item>
9641
9642         <item>
9643                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
9644                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
9645                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
9646                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
9647                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9648 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9649 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
9650 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
9651
9652 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9653 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9654 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9655 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9656 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
9657 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9658 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9659 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9660 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
9661 Norge AS&lt;/a&gt; og
9662 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
9663 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
9664
9665 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
9666 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9667 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
9668 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
9669 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
9670 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
9671 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
9672 </description>
9673         </item>
9674
9675         <item>
9676                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
9677                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
9678                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
9679                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
9680                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
9681 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9682 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9683 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9684 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9685 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
9686
9687 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9688 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9689 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
9690 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9691 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9692 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
9693 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9694 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
9695 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
9696 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
9697 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9698 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9699 som kunde.&lt;/p&gt;
9700
9701 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9702 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9703 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9704 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
9705 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9706 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9707 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
9708 </description>
9709         </item>
9710
9711         <item>
9712                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
9713                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
9714                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
9715                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
9716                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
9717 melder&lt;/a&gt; at
9718 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
9719 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
9720 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
9721 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
9722 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9723 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9724 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
9725 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
9726 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9727 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
9728 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
9729 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
9730 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
9731 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
9732
9733 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9734 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9735 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
9736 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
9737
9738 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9739 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9740 fortløpende.&lt;/p&gt;
9741
9742 </description>
9743         </item>
9744
9745         <item>
9746                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
9747                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
9748                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
9749                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9750                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
9751 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
9752 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
9753 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
9754 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
9755 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
9756 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
9757 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
9758 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
9759 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
9760 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
9761 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
9762 i Bush-regjeringen.  Les mer i
9763 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
9764 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
9765 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
9766 </description>
9767         </item>
9768
9769         <item>
9770                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
9771                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
9772                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
9773                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
9774                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9775 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
9776 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9777 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
9778 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9779 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9780 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
9781 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9782 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
9783 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9784 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9785 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
9786 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9787 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
9788 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9789 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
9790 </description>
9791         </item>
9792
9793         <item>
9794                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
9795                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
9796                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
9797                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9798                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9799 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
9800 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9801 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9802 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
9803 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9804 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
9805 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9806 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9807 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
9808 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
9809
9810 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9811 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9812 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9813 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9814 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9815 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
9816 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9817 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
9818
9819 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
9820 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9821 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9822 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
9823 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
9824 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9825 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9826 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
9827 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
9828 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
9829 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
9830 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9831 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9832 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9833 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9834 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
9835 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
9836 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
9837 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
9838 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9839 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
9840 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9841 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
9842 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9843 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9844 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
9845 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9846 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9847 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
9848 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
9849 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9850 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
9851 </description>
9852         </item>
9853
9854         <item>
9855                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
9856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
9857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
9858                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
9859                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
9860 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9861 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
9862 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9863 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9864 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9865 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
9866 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
9867 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
9868
9869 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9870 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
9871 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
9872 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9873 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
9874 </description>
9875         </item>
9876
9877         <item>
9878                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
9879                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
9880                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
9881                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
9882                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9883 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9884 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9885 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9886 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9887 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9888 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9889 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9890 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9891 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9892 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9893 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9894 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9895 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9896 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9897 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9898 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9899 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9900 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9901 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9902 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9903 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9904 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9905 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9906 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9907 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
9908
9909 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9910 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9911 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9912 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9913 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9914 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9915 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9916 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9917 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9918 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9919 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9920 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9921 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9922 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
9923
9924 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9925 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9926 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9927 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9928 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9929 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9930 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9931 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
9932
9933 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9934 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9935 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9936 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9937 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9938 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9939 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9940 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9941 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9942 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9943 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9944 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9945 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9946 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9947 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9948 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9949 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9950 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9951 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9952 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9953 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9954 den måten.&lt;/p&gt;
9955
9956 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9957 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9958 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9959 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9960 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9961 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9962 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9963 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9964 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9965 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9966 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
9967 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
9968 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
9969 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
9970
9971 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9972 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9973 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9974 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9975 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9976 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9977 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9978 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9979 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
9980 </description>
9981         </item>
9982
9983         <item>
9984                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
9985                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
9986                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
9987                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
9988                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
9989 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
9990 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
9991 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
9992 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
9993 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
9994 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
9995 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
9996
9997 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
9998 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
9999 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
10000 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
10001 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
10002 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
10003 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
10004 middelalderen.&lt;/p&gt;
10005
10006 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
10007 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
10008 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
10009 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
10010 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
10011 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
10012 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
10013 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
10014 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
10015 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
10016 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
10017 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
10018 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
10019 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
10020 dag.&lt;/p&gt;
10021
10022 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
10023 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
10024 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
10025 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
10026 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
10027 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
10028 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
10029 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
10030 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
10031 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
10032 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
10033 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
10034 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
10035 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
10036 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
10037 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
10038 og matematikk.&lt;/p&gt;
10039
10040 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
10041 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
10042 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
10043 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
10044 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
10045 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
10046 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
10047 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
10048 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
10049 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
10050 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
10051 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
10052 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
10053 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
10054 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
10055 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
10056 </description>
10057         </item>
10058
10059         <item>
10060                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
10061                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
10062                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
10063                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10064                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10065 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10066 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10067 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10068 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10069 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10070 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10071 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10072 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10073 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10074 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10075 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10076 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10077 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10078 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10079 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10080 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10081 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10082 må strammes skikkelig til før første
10083 utskrift.&lt;/p&gt;
10084
10085 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10086 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10087 limingen, som
10088 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
10089 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10090 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10091 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10092 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10093 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10094 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
10095 </description>
10096         </item>
10097
10098         <item>
10099                 <title>Avisene i endring</title>
10100                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
10101                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
10102                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10103                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
10104 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
10105 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
10106 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10107 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10108 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
10109 </description>
10110         </item>
10111
10112         <item>
10113                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
10114                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
10115                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
10116                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
10117                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
10118 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
10119 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
10120
10121 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
10122 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
10123 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
10124 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
10125 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
10126 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
10127 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
10128 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
10129 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
10130 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
10131 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
10132 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
10133 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
10134 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
10135
10136 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
10137 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
10138 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
10139 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
10140 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
10141 </description>
10142         </item>
10143
10144         <item>
10145                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
10146                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
10147                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
10148                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
10149                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10150 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10151 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10152 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10153 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10154 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10155 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10156 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10157 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10158 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10159 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
10160
10161 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10162 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10163 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10164 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
10165 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10166 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10167 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10168 beskrevet på
10169 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
10170 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
10171 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10172 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10173 vha. et Google-søk
10174 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
10175 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
10176 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
10177 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10178 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10179 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
10180 </description>
10181         </item>
10182
10183         <item>
10184                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
10185                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
10186                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
10187                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
10188                 <description>&lt;p&gt;I går
10189 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
10190 NUUGs videogruppe
10191 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
10192 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
10193 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10194 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10195 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10196 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10197 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10198 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10199 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
10200
10201 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10202 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10203 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10204 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10205 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10206 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
10207
10208 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10209 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10210 religiøst sludder, fra
10211 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
10212 i jerusalem&lt;/a&gt; via
10213 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
10214 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
10215 &lt;a
10216 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
10217 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
10218 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
10219 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
10220 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
10221 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10222 er
10223
10224 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
10225 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10226 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
10227 </description>
10228         </item>
10229
10230         <item>
10231                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
10232                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
10233                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
10234                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
10235                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10236 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10237 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10238 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
10239 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
10240 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10241 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10242 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10243 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
10244 </description>
10245         </item>
10246
10247         <item>
10248                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
10249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
10250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
10251                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
10252                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10253 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
10254 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10255 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
10256
10257 &lt;ul&gt;
10258
10259 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
10260   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
10261 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
10262 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10263   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
10264 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
10265 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
10266 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
10267 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
10268   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
10269   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
10270 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
10271 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10272   Trachtenberg&lt;/li&gt;
10273
10274 &lt;/ul&gt;
10275
10276 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10277 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10278 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10279 stort.&lt;/p&gt;
10280 </description>
10281         </item>
10282
10283         <item>
10284                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
10285                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
10286                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
10287                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
10288                 <description>&lt;p&gt;I regi av
10289 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
10290 startet på
10291 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
10292 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
10293 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
10294 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
10295 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
10296 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
10297 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
10298 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
10299 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
10300 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
10301 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
10302 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
10303 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
10304 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
10305 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
10306 </description>
10307         </item>
10308
10309         <item>
10310                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
10311                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
10312                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
10313                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
10314                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
10315 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
10316 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
10317 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
10318 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
10319 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
10320 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
10321 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
10322 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
10323 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
10324 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
10325 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
10326 </description>
10327         </item>
10328
10329         <item>
10330                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
10331                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
10332                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
10333                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
10334                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
10335 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
10336 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10337 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10338 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10339 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10340 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
10341 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10342 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10343 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
10344 </description>
10345         </item>
10346
10347         <item>
10348                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
10349                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
10350                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
10351                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
10352                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
10353 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10354 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
10355 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10356 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10357 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10358 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
10359 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
10360
10361 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10362 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10363 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10364 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10365 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
10366 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
10367
10368 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10369 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10370 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
10371
10372 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10373 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10374 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10375 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
10376 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
10377
10378 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10379 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10380 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10381 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
10382 arbeidet.&lt;/p&gt;
10383 </description>
10384         </item>
10385
10386         <item>
10387                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
10388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
10389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
10390                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
10391                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
10392 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
10393 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
10394 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
10395 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
10396 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
10397 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
10398 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
10399 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
10400 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
10401 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
10402 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
10403 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
10404 </description>
10405         </item>
10406
10407         <item>
10408                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
10409                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
10410                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
10411                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
10412                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10413 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
10414 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
10415 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10416 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10417 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10418 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
10419 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10420
10421 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
10422 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
10423 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
10424 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10425 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
10426 forteller videre at noen jobber med å skrive
10427 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
10428 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
10429 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10430 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10431 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
10432 </description>
10433         </item>
10434
10435         <item>
10436                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
10437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
10438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
10439                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
10440                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10441 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
10442 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
10443 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
10444 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
10445 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
10446 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
10447
10448 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10449 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10450 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
10451 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
10452 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10453 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
10454
10455 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10456 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
10457 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
10458 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
10459 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10460 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10461 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
10462 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
10463
10464 &lt;blockquote&gt;
10465 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10466
10467 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10468 som følger:&lt;/p&gt;
10469 &lt;ul&gt;
10470 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10471 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10472 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10473 tid.&lt;/li&gt;
10474 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10475 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10476 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10477 å delta.&lt;/li&gt;
10478 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10479 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10480 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
10481 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10482 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
10483 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
10484 &lt;/ul&gt;
10485 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10486 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10487 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
10488 &lt;/blockquote&gt;
10489
10490 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
10491 </description>
10492         </item>
10493
10494         <item>
10495                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
10496                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
10497                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
10498                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
10499                 <description>&lt;p&gt;Kom over
10500 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
10501 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
10502 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10503 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10504 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
10505 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
10506 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10507 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
10508
10509 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
10510 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
10511 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
10512 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10513 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10514 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
10515 og
10516 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
10517 oppløsning.&lt;/p&gt;
10518 </description>
10519         </item>
10520
10521         <item>
10522                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
10523                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
10524                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
10525                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
10526                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
10527 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
10528 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
10529 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
10530 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10531 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10532 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10533 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
10534
10535 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10536 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10537 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10538 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
10539 </description>
10540         </item>
10541
10542         <item>
10543                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
10544                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
10545                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
10546                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10547                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10548 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10549 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10550 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10551 var involvert i
10552 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
10553 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10554 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
10555 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10556 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10557 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10558 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10559 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10560 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10561 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10562 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
10563
10564 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10565 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10566 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10567 slike lesere.&lt;/p&gt;
10568
10569 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10570 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
10571 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10572 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10573 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10574 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10575 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10576 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10577 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10578 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10579 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10580 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10581 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
10582
10583 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10584 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10585 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10586 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10587 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10588 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10589 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10590 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10591 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10592 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10593 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10594 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10595 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10596 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10597 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
10598 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10599 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10600
10601 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10602 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
10603 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
10604 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10605 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
10606
10607 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
10608 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10609 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10610 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10611 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10612 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10613 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10614 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10615 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10616 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10617 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10618 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10619 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10620 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10621 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10622 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10623
10624 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
10625 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10626 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10627 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10628 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10629 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10630 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10631 strid med kriteriene for Free Software
10632 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
10633 av FSF&lt;/a&gt;,
10634 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
10635 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10636 publisert i
10637 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
10638 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10639 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10640 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10641 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10642 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
10643 </description>
10644         </item>
10645
10646         <item>
10647                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
10648                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
10649                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
10650                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
10651                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10652 med en norsk utgave av
10653 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
10654 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10655 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10656 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
10657 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10658 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10659 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10660 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10661 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10662 til ny funksjonalitet.
10663 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
10664 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10665 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10666 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10667 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10668 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
10669 </description>
10670         </item>
10671
10672         <item>
10673                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
10674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
10675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
10676                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
10677                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
10678 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
10679 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
10680 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
10681 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
10682 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
10683 er skammelig.&lt;/p&gt;
10684
10685 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
10686 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
10687 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
10688 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
10689 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
10690 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
10691 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
10692 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
10693 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
10694 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
10695 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
10696 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
10697 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
10698 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
10699
10700 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
10701 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
10702 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
10703 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
10704 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
10705 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
10706 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
10707 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
10708 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
10709 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
10710 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
10711 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
10712 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
10713
10714 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
10715 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
10716 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
10717 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
10718 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
10719 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
10720 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
10721 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
10722 gangen.&lt;/p&gt;
10723
10724 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
10725 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
10726 </description>
10727         </item>
10728
10729         <item>
10730                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
10731                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
10732                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
10733                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
10734                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
10735 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
10736 i dag.&lt;/p&gt;
10737
10738 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10739 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10740 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10741 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10742 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10743 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10744 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10745 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10746 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10747 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10748 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
10749
10750 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10751 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10752 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10753 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10754 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
10755
10756 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10757 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10758 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10759 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10760 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
10761 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10762 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10763 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10764 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10765 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
10766
10767 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10768 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10769 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
10770 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10771 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
10772 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
10773 </description>
10774         </item>
10775
10776         <item>
10777                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
10778                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
10779                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
10780                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
10781                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
10782 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
10783 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
10784 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
10785 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
10786 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
10787 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
10788 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
10789 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
10790 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
10791 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
10792 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
10793 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
10794 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
10795
10796 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
10797 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
10798 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
10799 og
10800 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
10801 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
10802 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
10803 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
10804 </description>
10805         </item>
10806
10807         <item>
10808                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
10809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
10810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
10811                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
10812                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
10813 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
10814 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10815 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10816 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10817 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10818 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10819 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
10820 kildekoden er tilgjengelig fra
10821 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
10822 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10823 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10824 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10825 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10826 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
10827
10828 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10829 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10830 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10831 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10832 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10833 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10834 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10835 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10836 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10837 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
10838   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
10839   width=&quot;100%&quot;
10840   height=&quot;100%&quot;
10841 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
10842
10843 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10844 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10845 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10846 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10847 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10848 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10849 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
10850 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
10851 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10852 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10853 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
10854
10855 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10856 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10857 Eclipse-utvidelse i
10858 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
10859 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10860 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10861 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10862 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10863 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10864 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10865 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10866 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10867 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10868 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
10869 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10870 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
10871
10872 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10873 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10874 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10875 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10876 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10877 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10878 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10879 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10880 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10881 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10882 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10883 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10884 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10885 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10886 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10887 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10888 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
10889 </description>
10890         </item>
10891
10892         <item>
10893                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
10894                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
10895                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
10896                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
10897                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10898 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
10899 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10900 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10901 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10902 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
10903
10904 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
10905 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
10906 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10907 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10908 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10909 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10910 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10911 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10912 jul.&lt;/p&gt;
10913 </description>
10914         </item>
10915
10916         <item>
10917                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
10918                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
10919                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
10920                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
10921                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10922 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10923 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10924 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
10925
10926 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10927 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10928 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10929 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10930 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10931 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10932 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10933 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10934 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10935 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10936 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10937 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
10938 </description>
10939         </item>
10940
10941         <item>
10942                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
10943                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
10944                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
10945                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
10946                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10947 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10948 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10949 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
10950
10951 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10952 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10953 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10954 bort første pakke.&lt;/p&gt;
10955 </description>
10956         </item>
10957
10958         <item>
10959                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
10960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
10961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
10962                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
10963                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10964 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10965 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10966 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
10967
10968 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10969 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10970 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
10971 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
10972 </description>
10973         </item>
10974
10975         <item>
10976                 <title>Amigafolket holder ut</title>
10977                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
10978                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
10979                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
10980                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
10981 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
10982 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10983 minnet meg på prosjektet Aros.
10984 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
10985 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10986 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10987 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10988 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
10989 </description>
10990         </item>
10991
10992         <item>
10993                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
10994                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
10995                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
10996                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
10997                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10998 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10999 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
11000 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
11001 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
11002 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11003 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11004 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11005 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
11006 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11007 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
11008
11009 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11010 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
11011 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
11012 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11013 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
11014 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11015 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11016 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11017 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
11018 </description>
11019         </item>
11020
11021         <item>
11022                 <title>Tester blog</title>
11023                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
11024                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
11025                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
11026                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
11027 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
11028 forsøk.&lt;/p&gt;
11029 </description>
11030         </item>
11031
11032         </channel>
11033 </rss>