blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
  15 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
  16 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
  17 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
  18 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
  19
  20 &lt;blockquote&gt;
  21
  22 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
  23
  24 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
  27
  28 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
  29
  30 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
  31 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
  32 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
  33 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
  36 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
  37 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
  38 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
  39 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
  40 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
  41 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
  42 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
  43 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
  44 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
  45 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
  46 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
  47 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
  48 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
  49
  50 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
  51 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
  52 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
  53
  54 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
  55
  56 &lt;ul&gt;
  57 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
  58 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
  59 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
  60 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
  61 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
  62 &lt;/ul&gt;
  63
  64 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
  65
  66 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
  67 av tannlege.&lt;/p&gt;
  68
  69 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
  70 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
  71
  72 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
  73 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
  74 kriterium.&lt;/p&gt;
  75
  76 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
  77 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
  78
  79 &lt;ul&gt;
  80 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
  81 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
  82 &lt;/ul&gt;
  83
  84 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
  85
  86 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
  87 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
  92
  93 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
  94 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
  95 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
  96 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
  97 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
  98
  99 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
 100
 101 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
 102
 103 &lt;ul&gt;
 104
 105 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
 106 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 107 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 108
 109 &lt;li&gt;Kartdata,
 110 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
 111 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
 112
 113 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
 114 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 115 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 116
 117 &lt;li&gt;http://reiseregningen.no (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
 118
 119 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
 120 &lt;ahref=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 121
 122 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
 123 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 124
 125 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 126 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 127 &lt;/ul&gt;
 128
 129 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 130
 131 &lt;ul&gt;
 132 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
 133 &lt;/ul&gt;
 134
 135 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 136 &lt;ul&gt;
 137 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
 138 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
 139 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
 140 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
 141 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
 142 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
 143 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
 144 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
 145 &lt;/ul&gt;
 146
 147 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 148 &lt;ul&gt;
 149 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
 150 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
 151 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
 152 &lt;/ul&gt;
 153
 154 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 155
 156 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
 157
 158 &lt;/blockquote&gt;
 159
 160 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 161 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
 162 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 163 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 164 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 165 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
 166 </description>
 167         </item>
 168
 169         <item>
 170                 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
 171                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
 172                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
 173                 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
 174                 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 175 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
 176 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
 177 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 178 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 179 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 180 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
 181 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 182 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 183 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
 184 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 187 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
 188
 189 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 190 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 191 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 192 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 193 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 194 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 195 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 196 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 197 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
 198
 199 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 200 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 201 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 202 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 203 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 204 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 205 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 206 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 207 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 208 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
 209 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 210 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
 211 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 212 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 213 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
 214
 215 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 216 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 217 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 218 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 219 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 220 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 221 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 222 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 223 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 224 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 225 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 226 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 227 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 228 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 229 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 230 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 231 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 232 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 233 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
 234
 235 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 236 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 237 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 238 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
 239
 240 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 241 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 242 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 243 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
 244
 245 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 246 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 247 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 248 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 249 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
 250 og
 251 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
 252 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 253 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
 254
 255 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 256 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 257 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 260 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 261 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 262 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 263 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 264 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 265 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
 266
 267 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 268 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 269 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 270 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 271 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 272 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 273 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 274 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 275 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 276 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 277 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 278 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
 279
 280 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 281 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 282 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 283 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
 284
 285 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 286 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 287 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
 288
 289 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 290 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 291 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 292 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 293 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 294 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 295 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
 296
 297 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 298 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 299 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
 300
 301 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 302 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 303 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 304 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 305 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 306 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
 307
 308 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 309 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 310 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
 311
 312 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 315 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
 316 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 317
 318 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 319 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 320 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 321 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 322 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 323 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 324 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 325 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
 326
 327 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
 328 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 329 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 330 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
 331 </description>
 332         </item>
 333
 334         <item>
 335                 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
 336                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
 337                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
 338                 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
 339                 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 340 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 341 support using
 342 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
 343 open standards&lt;/a&gt;?  Included a web based video stream as well?  And
 344 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 345 few years now the Norwegian public access TV-channel
 346 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
 347 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 348 using the GNU LGPL, and
 349 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 350
 351 &lt;p&gt;The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 352 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 353 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 354 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 355 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 356 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
 357
 358 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution.  I&#39;ll mention
 359 the three most important ones.  The first part is the database of
 360 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 361 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 362 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 363 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;.  The
 364 second part is the video playout, taking the schedule information from
 365 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 366 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
 367 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;.  Video
 368 signal distribution is handled using
 369 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;.  The
 370 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 371 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 372 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 373 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 374 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 375 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
 376
 377 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
 378 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
 379 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
 380 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
 381 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
 382 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 383 development.&lt;/p&gt;
 384 </description>
 385         </item>
 386
 387         <item>
 388                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
 389                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
 390                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
 391                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
 392                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
 393 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
 394 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
 395 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
 396 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
 397 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 398 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 399 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
 400 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 401
 402 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 403 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 404 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 405 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 406 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 407 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 408 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 409 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 410 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 411 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 412 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 413 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 414 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 415 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 416 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 417 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 418 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 419 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 420 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 421 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 422 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 423 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 424 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 425 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 426 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 427 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 428 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 429 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 430 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 431 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 432 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 433 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 434 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 435 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 436 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 437 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 438 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 439 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 440 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 441 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 442 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 443 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 444 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 445 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 446 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 447 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 448 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 449 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 450 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 451 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 452 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 453 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 454 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 455 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 456 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 457 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 458 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 459 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 460 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 461 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 462
 463 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
 464 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
 465 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
 466
 467 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 468 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 469 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 470 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 471 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 472 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 473 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 474 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 475
 476 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 477 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
 478 </description>
 479         </item>
 480
 481         <item>
 482                 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
 483                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
 484                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
 485                 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
 486                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
 487 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
 488 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
 489 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 490 interesting, as I am involved with several organizations where
 491 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 492 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 493 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 494 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 495 text files that can be stored in a version control system, and there
 496
 497 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
 498 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
 499 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 500 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
 501
 502 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 503 2004-05-27 Book Store
 504       Expenses:Books                 $20.00
 505       Liabilities:Visa
 506 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 507
 508 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 509 look for others using it.  I found blog posts from
 510 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
 511 Spang&lt;/a&gt;,
 512 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
 513 Keen&lt;/a&gt;,
 514 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
 515 Cantino&lt;/a&gt; and
 516 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
 517 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
 518 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
 519 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 520 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
 521
 522 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
 523 package is available in Debian Squeeze, while the
 524 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
 525 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 526 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
 527
 528 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
 529 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
 530 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
 531 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
 532 play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
 533 am able to get a simple balance and accounting status for example
 534 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
 535 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 536 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
 537 </description>
 538         </item>
 539
 540         <item>
 541                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 542                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 543                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 544                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 545                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 546
 547 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 548 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 549 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 550 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 551 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 552 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 553 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 554 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 555 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 556 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 557 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 558 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 559 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 560 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 561 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 562
 563 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 564 brukere av FiksGataMi?  Se
 565 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 566 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 567
 568 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 569 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 570 </description>
 571         </item>
 572
 573         <item>
 574                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 575                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 576                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 577                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 578                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 579 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 580 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 581 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 582 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 583 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 584 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 585 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 586 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 587 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 588 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 589 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 590 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 591 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 592 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 593 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 594 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 595 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 596 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 597 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 598 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 599
 600 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 601 til Frikanalen.  Mens det i
 602 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 603 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 604
 605 &lt;blockquote&gt;
 606
 607 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 608 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 609 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 610 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 611 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 612 i forbindelse med valg.
 613
 614 &lt;/blockquote&gt;
 615
 616 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 617 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 618 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 619
 620 &lt;blockquote&gt;
 621
 622 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 623 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 624
 625 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 626 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 627 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 628 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 629
 630 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 631 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 632 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 633 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 634
 635 &lt;/blockquote&gt;
 636
 637 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 638 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 639 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 640 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 641
 642 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 643 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 644 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 645 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 646 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 647
 648 &lt;blockquote&gt;
 649
 650 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 651 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 652 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 653 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 654 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 655 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 656 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 657 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 658 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 659 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 660 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 661 &lt;/blockquote&gt;
 662
 663 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 664 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 665 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 666 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 667 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 668 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 669 </description>
 670         </item>
 671
 672         <item>
 673                 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
 674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
 675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
 676                 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 677                 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
 678 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 679 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 680 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
 681 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
 682 is an member organisation for us in Norway interested in free
 683 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 684 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 685 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 686 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
 687 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 688 it every time.&lt;/p&gt;
 689
 690 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 691 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
 692 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 693 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
 694 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
 695 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
 696 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
 697 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 698 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 699 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 700 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 701 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
 702
 703 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 704 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 705 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 706 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 707 article: First the unplanned outage:
 708
 709 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 710 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 711 Severity:    Critical (Unplanned)
 712 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 713 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 714 Duration:    40 minutes
 715 Scope:       Exchange 2003
 716 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 717              a cluster failover.
 718
 719 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 720              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 721 Technician:  [xxx]
 722 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 723
 724 Next the planned outage:
 725
 726 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 727 Subject:     H Building Switch Upgrades
 728 Severity:    Major (Planned)
 729 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 730 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 731 Duration:    10 hours
 732 Scope:       H2 Transport
 733 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 734              stations. We will replace these with newer Catalyst
 735              4510s.
 736 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 737              this work. Afterward, they will have gigabit
 738              connectivity.
 739 Technician:  [xxx]
 740 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 741
 742 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
 743 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 744 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 745 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 746 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
 747 format listed above).  There are also other issues with the format
 748 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
 749
 750 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 751 good idea that I would like to get it implemented here at the
 752 university too.  We do register
 753 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
 754 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
 755 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 756 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 757 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
 758 </description>
 759         </item>
 760
 761         <item>
 762                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
 763                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
 764                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
 765                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
 766                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 767 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
 768 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 769 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 770 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
 771
 772 &lt;p&gt;Alle kan delta.
 773 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
 774 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
 775 </description>
 776         </item>
 777
 778         <item>
 779                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
 780                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 781                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 782                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
 783                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
 784 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
 785 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 786 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 787 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 788 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
 789
 790 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 791 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 792 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
 793 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 794 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 795 dag.&lt;/p&gt;
 796 </description>
 797         </item>
 798
 799         <item>
 800                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
 801                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
 802                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
 803                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 804                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 805 ute på høring, og
 806 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
 807 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
 808 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 809 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 810 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
 811 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 812 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 813 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
 814
 815 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
 816 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
 817 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
 818 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 819 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 820 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
 821
 822 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 823 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 824 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
 825
 826 &lt;blockquote&gt;
 827 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 828 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 829
 830 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
 831 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
 832 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
 833
 834 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 835 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 836 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 837 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 838 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
 839
 840 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 841 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 842 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
 843 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
 844 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
 845
 846 &lt;ul&gt;
 847
 848 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 849 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 850 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 851 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 852 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 853 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 854 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 855 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
 856
 857 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 858 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 859 gang.&lt;/li&gt;
 860
 861 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 862 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 863 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 864 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 865 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 866 måte.&lt;/li&gt;
 867
 868 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 869 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 870
 871 &lt;/ul&gt;
 872
 873 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 874 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 875
 876 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 877 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 878 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 879 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 880 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 881 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 882 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 883 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 884 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 885 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 886 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 887 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 888 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 889 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 890 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 891 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 892
 893 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 894 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 895 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 896 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 897 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 898 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 899 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 900 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 901 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 902 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 903 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 904 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 905 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 906 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 907 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 908 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 909 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 910 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 911 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 912 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 913 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 914 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 915
 916 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 917
 918 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 919 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 920 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 921 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 922 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 923 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 924 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 925 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 926 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 927 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 928 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 929 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 930
 931 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 932 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 933 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 934 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 935 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 936
 937 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 938
 939 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 940 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 941 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 942 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 943 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 944 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 945 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 946 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 947 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 948 USA.&lt;/p&gt;
 949
 950 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 951 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 952 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 953 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 954 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 955 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 956 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 957 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 958 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 959 problemene.&lt;/p&gt;
 960
 961 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 962
 963 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 964 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 965 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 966 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 967 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 968 fri programvare.&lt;/p&gt;
 969
 970 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 971 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 972 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 973 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 974 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 975 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 976 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 977 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 978 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 979 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 980
 981 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 982 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 983 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 984
 985 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 986 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 987 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 988 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 989 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 990 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 991 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 992 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 993 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 994 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 995 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 996 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 997 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 998 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 999 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1000
1001 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1002 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1003 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1004 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1005 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1006 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
1007
1008 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1009 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1010 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1011 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
1012
1013 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1014 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1015 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1016 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1017 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1018 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1019 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1020 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1021 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1022 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1023 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1024 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1025 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1026 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
1027
1028 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1029
1030 &lt;ul&gt;
1031
1032 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
1033 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
1034 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1035 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
1036
1037 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1038 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
1039
1040 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1041 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
1042
1043 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1044 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
1045
1046 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1047 elektroniske valgsystemer må være
1048 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
1049
1050 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1051 elektronisk stemmegivingssystem
1052 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
1053
1054 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1055 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
1056
1057 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1058 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1059 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1060 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
1061
1062 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1063 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
1064
1065 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
1066 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1067 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1068 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
1069
1070 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1071 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1072 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
1073
1074 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
1075
1076 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
1077
1078 &lt;/ul&gt;
1079 &lt;/blockquote&gt;
1080
1081 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1082 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1083 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1084 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
1085 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
1086 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
1087 </description>
1088         </item>
1089
1090         <item>
1091                 <title>OOXML og standardisering</title>
1092                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
1093                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
1094                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
1095                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
1096 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
1097 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1098 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1099 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1100 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
1101 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
1102 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1103 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
1104
1105 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1106 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1107 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1108 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1109 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1110 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1111 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1112 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1113
1114 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1115 kommentaren er oppdatert) i følge
1116 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
1117 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1118 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1119 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1120 selv, men ser at
1121 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
1122 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
1123 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1124 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
1125 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1126 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1127 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1128 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1129 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
1130 </description>
1131         </item>
1132
1133         <item>
1134                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
1135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
1136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
1137                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1138                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
1139 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
1140 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
1141 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
1142 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1143 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
1144 PDF and EPUB version of this book are available from
1145 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1146
1147 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
1148 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1149 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
1150 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1151 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
1152 bottom of the github project page.  There is still room for more
1153 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
1154 you got time and are willing to help make this book make it to
1155 print. :)&lt;/p&gt;
1156
1157 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
1158 translations, if you want the book to be available in your
1159 language.&lt;/p&gt;
1160 </description>
1161         </item>
1162
1163         <item>
1164                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
1165                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
1166                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
1167                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
1168                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
1169 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
1170 to translate&lt;/a&gt; the book
1171 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
1172 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1173 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
1174 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1175 this to work well the docbook source document need to be properly
1176 tagged.  The source files of this project is available from
1177 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1178
1179 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1180 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1181 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1182 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1183 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1184 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1185 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1186 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1187 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
1188 </description>
1189         </item>
1190
1191         <item>
1192                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
1193                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
1194                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
1195                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1196                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1197 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
1198 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
1199 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1200 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1201 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
1202 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1203 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
1204 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
1205 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1206 oversettelse.&lt;/p&gt;
1207
1208 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1209 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
1210 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
1211 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
1212
1213 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
1214
1215 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1216 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1217 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
1218 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1219 </description>
1220         </item>
1221
1222         <item>
1223                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
1224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
1225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
1226                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
1227                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1228 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1229 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1230 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1231 representanter fikk en norsk utgave av boken
1232 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
1233 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1234 prioritere utvikling i
1235 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
1236 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1237 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1238 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1239 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1240 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1241 i debatten.&lt;/p&gt;
1242
1243 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1244 trykking med en av de mange
1245 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
1246 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1247 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1248 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1249 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1250 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
1251 Newth&lt;/a&gt; og
1252 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
1253 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1254 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1255 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
1256 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
1257
1258 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
1259 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
1260 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1261 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1262 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1263 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1264 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1265 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1266 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1267 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1268 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1269 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1270 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1271 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1272 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1273 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1274 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
1275
1276 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1277 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1278 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1279 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1280 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
1281 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1282 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1283 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1284 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1285 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
1286
1287 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1288 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1289 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
1290 </description>
1291         </item>
1292
1293         <item>
1294                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
1295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
1296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
1297                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
1298                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1299 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
1300 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
1301 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
1302 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
1303 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
1304 Postjournal&lt;/a&gt;.
1305 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
1306 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1307 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
1308
1309 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1310 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1311 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1312 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1313 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1314 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1315 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1316 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1317 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1318 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1319 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1320 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1321 &lt;/table&gt;
1322
1323 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1324 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1325 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1326 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1327 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
1328
1329 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1330
1331 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1332 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1333 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
1334
1335 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1336 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1337 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1338 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1339
1340 &lt;hr/&gt;
1341
1342 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1343 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
1344
1345 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1346
1347 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1348 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1349 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1350 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
1351 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1354 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1355 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1356 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
1357
1358 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1359 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1360 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1361 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1362 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1363
1364 &lt;hr&gt;
1365 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1366 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
1367
1368 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1369
1370 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1371 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1372 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1373 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
1374 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1375
1376 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1377 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1378 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1379 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
1380
1381 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1382 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1383 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1384 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1385 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1386
1387 &lt;hr/&gt;
1388
1389 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1390 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
1391
1392 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1393 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1394 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1395 gikk tapt.&lt;/p&gt;
1396
1397 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
1398
1399 &lt;hr/&gt;
1400 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1401 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
1402
1403 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1404
1405 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1406 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1407 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1408 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1409 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1410 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1411 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1412 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1413 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1414 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
1415
1416 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1417
1418
1419 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1420 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1421 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1422 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
1423
1424 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1425 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1426 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1427 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1428 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1429
1430 &lt;hr/&gt;
1431
1432 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1433 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
1434
1435 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1436
1437 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1438 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
1439 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1440
1441 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1442 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1443 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1444 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1445
1446
1447 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1448 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1449 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1450 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1451 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1452 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
1453
1454 &lt;hr&gt;
1455
1456 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1457 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
1458
1459 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1460
1461 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
1462
1463 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1464 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1465 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
1466
1467 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1468 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1469 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1470 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1471 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
1472
1473 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
1474 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1475
1476 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1477 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1478 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1479 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
1480 </description>
1481         </item>
1482
1483         <item>
1484                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1485                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1486                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1487                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
1488                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1489 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
1490 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1491
1492 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1493 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1494 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
1495 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1496 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
1497    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1498 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
1499
1500 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1501 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1502 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
1503
1504 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1505 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1506 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1507 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1508 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1509 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1510 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1511 konsesjonen.&lt;/p&gt;
1512
1513 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1514 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1515 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1516 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
1517
1518 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
1519
1520 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
1521
1522 &lt;p&gt;rådgiver,
1523 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
1524 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1525
1526 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1527 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
1528 </description>
1529         </item>
1530
1531         <item>
1532                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
1533                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
1534                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
1535                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
1536                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
1537 project (Norwegian version of
1538 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
1539 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
1540 a problem with the municipalities using
1541 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
1542 problem report to the government, the email From: address is set to
1543 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1544 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1545 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1546 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1547 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1548 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1549 send an automatic reply to report that the message has been received,
1550 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1551 the From: header.&lt;/p&gt;
1552
1553 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1554 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1555 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1556 this would make it impossible for us to discover when there are
1557 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1558 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1559 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1560 behaviour.&lt;/p&gt;
1561
1562 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1563 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1564 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1565 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1566 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1567 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
1568 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1569 </description>
1570         </item>
1571
1572         <item>
1573                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1574                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1575                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1576                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1577                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
1578 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
1579 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1580 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1581 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1582 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1583 til å lansere en
1584 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
1585 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
1586 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
1587
1588 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1589 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1590 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1591 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1592 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1593 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1594 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1595 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1596 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1597 langt.&lt;/p&gt;
1598
1599 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1600
1601 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1602 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1603 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1604 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
1605 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
1606
1607 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1608 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1609 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1610 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1611 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1612 gratis.&lt;/p&gt;
1613
1614 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
1615
1616 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1617   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1618   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1619   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1620   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1621   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1622   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1623   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1624   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1625   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1626   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1627   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1628   vil gjelde fram til midten av 2010.
1629 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1630
1631 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1632 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1633 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1634 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1635 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
1636
1637 &lt;p&gt;--
1638 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1639 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1640 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1641
1642 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1643 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
1644
1645 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1646 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
1647 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1648 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1649 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
1650
1651 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1654 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1655 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1656 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
1657
1658 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1659 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1660 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1661 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
1662
1663 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1664 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1665
1666 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1667
1668 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1671 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1672 &lt;br&gt;RiksTV AS
1673 &lt;br&gt;Kundeservice
1674 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1675 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1676 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1677
1678 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1679 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1680
1681 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1682 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1683 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1684 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1685 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1686
1687 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1688 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1689
1690 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1691
1692 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1693 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1694 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1695 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1696 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1697
1698 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1699 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1700
1701 &lt;ul&gt;
1702
1703 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1704    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1705    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1706
1707 &lt;/ul&gt;
1708
1709 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1710 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1711 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1712 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1713 &lt;br&gt;&amp;gt;
1714 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1715 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1716
1717 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1718 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1719 etter 2010.&lt;/p&gt;
1720
1721 &lt;p&gt;--
1722 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1723 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1724 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1725
1726 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1727
1728 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1729 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1730 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1731 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1732 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1733
1734 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1735
1736 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1737 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1738
1739 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1740 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1741 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1742 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1743 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1744 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1745 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1746 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1747 kostnadene.&lt;/p&gt;
1748
1749 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1750 kontakt.&lt;/p&gt;
1751
1752 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1753 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1754 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1755
1756 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1757 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1758 &lt;br&gt;RiksTV AS
1759 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1760 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1761
1762 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1763
1764 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1765 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1766 it contains is confidential and intended only for the right
1767 addressee.&lt;/p&gt;
1768 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1769
1770 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1771 opp.&lt;/p&gt;
1772 </description>
1773         </item>
1774
1775         <item>
1776                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1777                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1778                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1779                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1780                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1781 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1782 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1783 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1784 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1785
1786 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1787
1788 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1789 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1790
1791 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1792 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1793 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1794 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1795 hele offentlig sektor i
1796 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1797 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1798 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1799 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1800 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1801 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1802
1803 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1804 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1805 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1806 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1807 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1808 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1809 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1810 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1811 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1812 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1813 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1814 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1815 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1816 best.&lt;/p&gt;
1817
1818 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1819 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1820
1821 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1822 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1823 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1824 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1825 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1826 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1827 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1828 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1829 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1830 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1831
1832 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1833 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1834 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1835 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1836
1837 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1838 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1839 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1840 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1841
1842 </description>
1843         </item>
1844
1845         <item>
1846                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1847                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1848                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1849                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1850                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1851 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1852 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1853 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1854 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1855 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1856 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1857 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1858 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1859 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1860 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1861 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1862 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1863 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1864 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1865 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1866 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1867 forespørsel.&lt;/p&gt;
1868
1869 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1870 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1871 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1872 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1873 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1874 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1875 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1876 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1877 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1878 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1879 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1880 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1881 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1882 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1883 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1884 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1885
1886 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1887 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1888 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1889 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1890 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1891 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1892 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1893 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1894 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1895 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1896 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1897 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1898 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1899 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1900 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1901 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1902 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1903 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1904 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1905
1906 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1907 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1908 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1909 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1910 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1911 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1912 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1913 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1914
1915 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1916 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1917 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1918 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1919 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1920 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1921 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1922 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1923 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1924
1925 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1926 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1927 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1928 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1929 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1930 </description>
1931         </item>
1932
1933         <item>
1934                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1935                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1936                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1937                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1938                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1939 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1940 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1941 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1942 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1943 lager en
1944 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1945 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1946 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1947 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1948 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1949 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1950 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1951 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1952
1953 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1954 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1955 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1956 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1957
1958 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1959
1960 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1961
1962 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1963 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1964 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1965 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1966 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1967
1968 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1969
1970 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1971 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1972 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1973 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1974 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1975 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1976 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1977 </description>
1978         </item>
1979
1980         <item>
1981                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1982                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1983                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1984                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1985                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1986 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1987 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1988 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1989 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1990 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1991 etater.&lt;/p&gt;
1992
1993 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1994 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1995 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1996 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1997 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1998 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1999
2000 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2001 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2002 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2003 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2004 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2005 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2006 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2007 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2008 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2009 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2010 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2011 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2012 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2013 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2014
2015 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2016 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2017 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2018 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2019 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
2020 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2021 dag beregnet fra
2022 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
2023 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2024
2025 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2026
2027 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2028 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2029 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2030 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2031 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2032 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2033 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2034 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2035 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2036 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2037 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2038 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2039 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2040 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2041 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2042
2043 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2044
2045 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2046 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2047 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2048 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
2049
2050 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2051 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2052 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2053 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
2054 </description>
2055         </item>
2056
2057         <item>
2058                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
2059                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
2060                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
2061                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
2062                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
2063 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
2064 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
2065 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2066 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
2067 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
2068 code for HP, Dell and IBM
2069 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
2070 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
2071 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
2072 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2073 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
2074
2075 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2076 output:
2077
2078 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2079 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
2080 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
2081 %
2082 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2083
2084 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2085 support for other vendors.  The python source is available on
2086 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
2087 </description>
2088         </item>
2089
2090         <item>
2091                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
2092                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
2093                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
2094                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
2095                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
2096 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
2097 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
2098 I have learned from colleges here at the
2099 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
2100 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
2101 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2102 readable information about the support status.  This perl code
2103 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
2104
2105 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2106 use strict;
2107 use warnings;
2108 use SOAP::Lite;
2109 use Data::Dumper;
2110 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
2111 my $App = &#39;test&#39;;
2112 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
2113 my ($deal, $latest, @dates);
2114 my $s = SOAP::Lite
2115     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
2116     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
2117     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
2118     ;
2119 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
2120     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
2121     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
2122     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
2123 );
2124 print Dumper($a -&gt; result) ;
2125 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2126
2127 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
2128
2129 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2130 $VAR1 = {
2131           &#39;Asset&#39; =&gt; {
2132                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
2133                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
2134                                                             {
2135                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
2136                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
2137                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
2138                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
2139                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
2140                                                             },
2141                                                             {
2142                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
2143                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
2144                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
2145                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
2146                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
2147                                                             },
2148                                                             {
2149                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
2150                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
2151                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
2152                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
2153                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
2154                                                             }
2155                                                           ]
2156                                      },
2157                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
2158                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
2159                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
2160                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
2161                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
2162                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
2163                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
2164                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
2165                                         }
2166                    }
2167         };
2168 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2169
2170 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
2171 service outside the
2172 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
2173 documentation&lt;/a&gt;, and according to
2174 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
2175 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
2176 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
2177
2178 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
2179 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
2180 </description>
2181         </item>
2182
2183         <item>
2184                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
2185                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
2186                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
2187                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
2188                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2189 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2190 government.  I just sent him an email to let him know that his
2191 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2192 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
2193
2194 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
2195 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
2196 comment:&lt;/p&gt;
2197
2198 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
2199 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
2200 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
2201 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
2202 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
2203 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2204
2205 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2206 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2207 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2208 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2209 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2210 existing document need to be converted from one of the MS Office
2211 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2212 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2213 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2214 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2215 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2216 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2217 of wasted effort.&lt;/p&gt;
2218
2219 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2220 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2221 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
2222
2223 &lt;p&gt;See
2224 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
2225 and
2226 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
2227 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
2228 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2229 </description>
2230         </item>
2231
2232         <item>
2233                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
2234                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
2235                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
2236                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
2237                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2238 standardkatalog v3.1 blitt
2239 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
2240 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
2241 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
2242 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2243 er
2244 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
2245 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2246 med sin blinde kone blant annet
2247 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
2248 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
2249
2250 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
2251 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2252 grunnlag:&lt;/p&gt;
2253
2254 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2255 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
2256
2257 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2258 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
2259 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2260 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2261 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
2262
2263 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2264 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2265 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2266 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2267 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2268 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
2269
2270 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2271 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2272 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2273 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2274 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2275 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2276 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2277 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2278 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
2279
2280 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2281 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2282 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
2283
2284 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2285 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2286 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2287 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2288 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2289 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2290 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
2291
2292 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2293
2294 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2295 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2296 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2297 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
2298
2299 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2300 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
2301 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
2302 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
2303 </description>
2304         </item>
2305
2306         <item>
2307                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
2308                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
2309                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
2310                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2311                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2312 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
2313 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
2314 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2315 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2316 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2317 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
2318 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2319
2320 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
2321 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2322 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2323 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2324 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
2325
2326 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2327 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2328 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2329 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2330 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2331 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2332 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2333 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
2334 </description>
2335         </item>
2336
2337         <item>
2338                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
2339                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
2340                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
2341                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2342                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2343 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
2344 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
2345 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2346 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2347 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2348 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
2349 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2350 </description>
2351         </item>
2352
2353         <item>
2354                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
2355                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
2356                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
2357                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
2358                 <description>&lt;p&gt;I
2359 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
2360 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2361 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
2362 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2363 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
2364 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
2365
2366 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2367 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2368 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2369 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2370 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2371 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
2372 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2373
2374 &lt;p&gt;På
2375 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
2376 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
2377 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2378 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2379 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
2380 </description>
2381         </item>
2382
2383         <item>
2384                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
2385                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
2386                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
2387                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
2388                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
2389 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
2390 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
2391 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
2392 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
2393 government.  When the directory was created, the people behind it made
2394 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2395 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2396 to the government.  Free software and non-free software could compete
2397 on the same level.&lt;/p&gt;
2398
2399 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
2400 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
2401 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
2402 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2403 standard specifications with RAND terms often block free software from
2404 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2405 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2406 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2407 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2408 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2409 definition, users of free software do not need to register their use.
2410 So counting users or units is not possible for free software projects.
2411 And given that people will use the software without handing any money
2412 to the author, it is not really economically possible for a free
2413 software author to pay a small amount of money to license the rights
2414 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2415 in these situations is that free software are locked out from
2416 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
2417
2418 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2419 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2420 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2421 software developers are working in a global market, it does not really
2422 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2423 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2424 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2425 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
2426
2427 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2428 from Simon Phipps
2429 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
2430 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2431
2432 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
2433 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
2434 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
2435 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2436 can only urge Norwegian users to do the same for
2437 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
2438 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
2439 It proposes to require video conferencing standards including
2440 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
2441 </description>
2442         </item>
2443
2444         <item>
2445                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
2446                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
2447                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
2448                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
2449                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
2450 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
2451 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
2452 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
2453 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
2454 </description>
2455         </item>
2456
2457         <item>
2458                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
2459                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
2460                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
2461                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
2462                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2463 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
2464 er tilgjengelige allerede og
2465 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
2466 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
2467 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2468 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2469 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2470 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
2471 likevel.&lt;/p&gt;
2472 </description>
2473         </item>
2474
2475         <item>
2476                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
2477                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
2478                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
2479                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
2480                 <description>&lt;p&gt;Via
2481 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
2482 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
2483 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
2484 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
2485 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2486 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
2487 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2488 en befinner seg.&lt;/p&gt;
2489
2490 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2491 NUUG en
2492 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
2493 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
2494 </description>
2495         </item>
2496
2497         <item>
2498                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
2499                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
2500                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
2501                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
2502                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2503 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2504 siden
2505 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
2506 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
2507 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
2508 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2509 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
2510
2511 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2512 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2513 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2514 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2515 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2516 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
2517
2518 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
2519 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
2520 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2521 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2522 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2523 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2524 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2525 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2526 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2527 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2528 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2529 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
2530
2531 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2532 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2533 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2534 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2535 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
2536 </description>
2537         </item>
2538
2539         <item>
2540                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
2541                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
2542                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
2543                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
2544                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2545 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
2546 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
2547 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2548 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2549 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2550 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2551 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2552 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2553 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2554 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
2555
2556 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2557 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2558 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2559 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2560 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2561 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2562 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2563 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
2564
2565 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2566 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2567 skrapeprosjektet
2568 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
2569 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2570 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2571 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2572 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2573 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2574 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2575 relevant informasjon er
2576 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
2577 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2578 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2579 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2580 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
2581
2582 &lt;p&gt;Første
2583 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
2584 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2585 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2586 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2587 forannevnte, eller den polske
2588 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2589
2590 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2591 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2592 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
2593 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2594 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
2595 </description>
2596         </item>
2597
2598         <item>
2599                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
2600                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
2601                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
2602                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
2603                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
2604 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2605 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2606 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2607 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2608 the Wikipedia article on
2609 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
2610 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2611 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2612 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2613 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2614 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2615 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2616 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2617 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2618 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2619 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2620 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
2621
2622 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2623 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2624 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2625 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2626 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
2627 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2628 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2629 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
2630 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
2631 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2632
2633 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2634 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2635 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2636 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2637 was without royalties and license terms, check out
2638 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
2639 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
2640
2641 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2642 available from
2643 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
2644 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
2645 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
2646
2647 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2648 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2649 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
2650 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
2651 </description>
2652         </item>
2653
2654         <item>
2655                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
2656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
2657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
2658                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
2659                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
2660 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2661 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
2662 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2663 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2664 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2665 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2666 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
2667
2668 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
2669 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
2670 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2671 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2672 ansvarlig.&lt;/p&gt;
2673
2674 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2675 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2676 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
2677
2678 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2679 Fra: Petter Reinholdtsen
2680 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2681 Til: info (at) stortinget.no
2682 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2683
2684 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2685 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2686 Stortinget?
2687
2688 Vennlig hilsen,
2689 --
2690 Petter Reinholdtsen
2691 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2692
2693 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
2694
2695 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2696 From: Postmottak Informasjonshjornet
2697 To: Petter Reinholdtsen
2698 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2699 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2700
2701 Hei.
2702 Takk for henvendelsen.
2703
2704 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2705 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2706 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2707 funksjon.
2708 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
2709
2710 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2711 har vært behandlet i Stortinget.
2712
2713 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2714 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2715 utskrift.
2716
2717 Med vennlig hilsen
2718 Elin B. Relander Tømte
2719 Stortingets Informasjonsseksjon
2720 tlf 23313596
2721
2722 www.stortinget.no
2723 www.tinget.no
2724 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2725
2726 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2727 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2728 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2729 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2730 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2731 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2732 </description>
2733         </item>
2734
2735         <item>
2736                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
2737                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
2738                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
2739                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
2740                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2741 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
2742 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2743 really look forward to seeing all the good people working on the
2744 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2745 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
2746
2747 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2748 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2749 will hold its
2750 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
2751 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
2752 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2753 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2754 vote this year.&lt;/p&gt;
2755 </description>
2756         </item>
2757
2758         <item>
2759                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
2760                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
2761                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
2762                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
2763                 <description>&lt;p&gt;Answering
2764 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
2765 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
2766 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
2767 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2768 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2769 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2770 releases out more often.&lt;/p&gt;
2771
2772 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2773 I have considered setting up a &lt;a
2774 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
2775 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2776 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2777 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2778 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2779 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2780 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2781 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2782 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2783 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2784 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2785 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
2786 </description>
2787         </item>
2788
2789         <item>
2790                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2791                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2792                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2793                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2794                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2795 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2796 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2797 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2798 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2799 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2800 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2801
2802 Selve teksten finner en på bloggen til
2803 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2804
2805 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2806 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2807 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2808 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2809 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2810
2811 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2812 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2813 &lt;br&gt;One for me and one for you
2814 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2815
2816 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2817 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2818 &lt;br&gt;but if I just copy it
2819 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2820
2821 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2822 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2823 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2824 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2825 &lt;br&gt;is
2826 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2827 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2828
2829 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2830 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2831
2832 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2833 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2834 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2835 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2836 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2837
2838 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2839 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2840 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2841 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2842
2843 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2844 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2845 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2846 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2847
2848 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2849 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2850 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2851 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2852 &lt;br&gt;er
2853 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2854 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2855
2856 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2857 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2858 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2859 </description>
2860         </item>
2861
2862         <item>
2863                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2864                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2865                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2866                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2867                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2868 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2869 supposed provide a school with all the services and user applications
2870 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2871 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2872 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2873
2874 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2875 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2876 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2877 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2878 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2879 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2880 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2881
2882 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2883 the default installation to save space on the DVD, believing that
2884 those needing these applications are few and can get them from the
2885 Debian archive.&lt;/p&gt;
2886
2887 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2888 were using most space.  A few large packages are well know;
2889 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2890 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2891 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2892 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2893 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2894 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2895 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2896 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2897 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2898 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2899
2900 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2901 desktop packages as well as the language specific packages making the
2902 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2903 </description>
2904         </item>
2905
2906         <item>
2907                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2908                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2909                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2910                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2911                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2912 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2913 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2914 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2915 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2916 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2917
2918 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2919 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2920 following text:&lt;/P&gt;
2921
2922 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2923
2924   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2925   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2926
2927   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2928
2929   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2930
2931   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2932   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2933   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2934   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2935   days. The project web page is available from
2936   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2937   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2938   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2939
2940   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2941   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2942   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2943
2944   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2945   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2946
2947 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2948
2949 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2950 people will participate to make this happen.  The more money the
2951 project gets, the more features it can develop using these funds.
2952 :)&lt;/p&gt;
2953 </description>
2954         </item>
2955
2956         <item>
2957                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2958                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2959                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2960                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2961                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2962 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2963 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2964 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2965 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2966 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2967 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2968 leveranser.&lt;/p&gt;
2969
2970 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2971 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2972 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2973 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2974 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2975 støtter.&lt;/p&gt;
2976
2977 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2978 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2979 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2980 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2981 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2982 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2983 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2984 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2985 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2986 fungere:&lt;/p&gt;
2987
2988 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2989 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2990 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2991 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2992 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2993 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2994
2995 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2996 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2997
2998 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2999 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
3000
3001 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3002 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3003 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3004 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3005 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3006 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3007 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3008 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3009 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3010 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3011 Opera 9, etc.
3012 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3013
3014 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3015 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3016 nettlesere?&lt;/p&gt;
3017
3018 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3019 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3020 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3021 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3022 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
3023
3024 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3025 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
3026 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3027 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3028 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
3029 </description>
3030         </item>
3031
3032         <item>
3033                 <title>Links for 2010-10-14</title>
3034                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
3035                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
3036                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3037                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3038 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
3039
3040 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3041
3042 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
3043   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
3044   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3045   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
3046
3047 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
3048   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3049   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
3050
3051 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
3052   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
3053   Dagbladet&lt;/li&gt;
3054
3055 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
3056   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
3057
3058 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
3059 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
3060
3061 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
3062   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
3063   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3064   årene.&lt;/li&gt;
3065
3066 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
3067   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3068   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
3069
3070 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3071 </description>
3072         </item>
3073
3074         <item>
3075                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
3076                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
3077                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
3078                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
3079                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3080 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3081 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3082 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3083 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
3084 programs using this perl library to allow one to control the
3085 robots.&lt;/p&gt;
3086
3087 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
3088 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3089 a few less important features too.&lt;/p&gt;
3090
3091 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3092 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3093 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3094 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
3095
3096 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3097 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3098 source or binary package:&lt;/p&gt;
3099
3100 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3101 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3102 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3103 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3104 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3105
3106 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
3107 please let me know.&lt;/p&gt;
3108 </description>
3109         </item>
3110
3111         <item>
3112                 <title>Links for 2010-10-03</title>
3113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
3114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
3115                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
3116                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3117
3118 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
3119 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3120
3121 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
3122 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
3123 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
3124
3125 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
3126 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
3127 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
3128 simple setup.
3129
3130 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3131 </description>
3132         </item>
3133
3134         <item>
3135                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
3136                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
3137                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
3138                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
3139                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
3140 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
3141 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
3142 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3143 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3144 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3145 mine favoritter er
3146 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
3147 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
3148 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3149 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3150 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3151 undertekster.  Registrer deg på
3152 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
3153 dag!&lt;/p&gt;
3154
3155 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3156 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
3157 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3158 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3159 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3160 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
3161 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
3162 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3163 ser i dag ut til å være
3164 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
3165 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
3166 </description>
3167         </item>
3168
3169         <item>
3170                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
3171                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
3172                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
3173                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
3174                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3175 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
3176 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
3177 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
3178 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
3179 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3180 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
3181
3182 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
3183 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
3184 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
3185
3186 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3187 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3188 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3189 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3190 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3191 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3192 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3193 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
3194
3195 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3196 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3197 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3198 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3199 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3200 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3201 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3202 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
3203 </description>
3204         </item>
3205
3206         <item>
3207                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
3208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
3209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
3210                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
3211                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3212 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3213 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3214 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3215 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3216 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3217 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3218 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3219 without asking for permissions that is at risk.
3220
3221 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3222 written:&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;blockquote&gt;
3225 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
3226 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3227 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3228 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3229 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
3230
3231 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3232 standard.&lt;/p&gt;
3233 &lt;/blockquote&gt;
3234
3235 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
3236 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3237 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3238 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
3239
3240 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3241 read
3242 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
3243 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
3244 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
3245 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
3246 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
3247 the issue.  The solution is to support the
3248 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
3249 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
3250 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
3251 </description>
3252         </item>
3253
3254         <item>
3255                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
3256                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
3257                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
3258                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
3259                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
3260 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
3261 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3262 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3263 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3264 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3265 som er tilgjengelig på
3266 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
3267 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3268 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
3269
3270 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3271 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3272 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3273 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3274 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
3275 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3276 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3277 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3278 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3279 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
3280 </description>
3281         </item>
3282
3283         <item>
3284                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
3285                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
3286                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
3287                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3288                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3289 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3290 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3291 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3292 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3293 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3294 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3295 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3296 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3297 compiling it into a perl program using the puic program from
3298 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3299 drive around.&lt;/p&gt;
3300
3301 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
3302 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
3303
3304 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3305 use Spykee;
3306 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3307 my $host = (keys %robot)[0];
3308 my $spykee = Spykee-&gt;new();
3309 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
3310 $spykee-&gt;left();
3311 sleep 2;
3312 $spykee-&gt;right();
3313 sleep 2;
3314 $spykee-&gt;forward();
3315 sleep 2;
3316 $spykee-&gt;back();
3317 sleep 2;
3318 $spykee-&gt;stop();
3319 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3322 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3323 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
3324 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3325 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3326 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3327 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3328 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3329 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3330 going. :).&lt;/p&gt;
3331
3332 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
3333 where to make it available first.  I will add a link to
3334 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
3335 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
3336 </description>
3337         </item>
3338
3339         <item>
3340                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
3341                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
3342                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
3343                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3344                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3345 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3346 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
3347 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
3348 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
3349 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
3350
3351 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
3352 </description>
3353         </item>
3354
3355         <item>
3356                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
3357                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
3358                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
3359                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3360                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3361 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
3362 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
3363 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3364 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3365 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3366 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
3367
3368 &lt;pre&gt;
3369 % ln foo bar
3370 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
3371 %
3372 &lt;/pre&gt;
3373
3374 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
3375 system test code, but believe having working hard links is useful to
3376 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3377 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3378 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
3379
3380 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
3381 git from
3382 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3383 </description>
3384         </item>
3385
3386         <item>
3387                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
3388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
3389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
3390                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
3391                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3392 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
3393 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
3394 nettopp over en
3395 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
3396 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3397 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3398 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
3399 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
3400 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3401 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3402 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3403 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3404 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3405 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3406 tiltakene.&lt;/p&gt;
3407
3408 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3409 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3410 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3411 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3412 problemet.&lt;/p&gt;
3413
3414 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3415 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3416 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3417 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3418 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3419 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
3420 </description>
3421         </item>
3422
3423         <item>
3424                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
3425                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
3426                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
3427                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3428                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
3429 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
3430 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
3431 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
3432 looking into alternatives for home directory access here at the
3433 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3434 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3435 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3436 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3437 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3438 script:&lt;/p&gt;
3439
3440 &lt;pre&gt;
3441 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3442   mode_t retval = 0;
3443   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3444   if (-1 != fd) {
3445     unlink(name);
3446     struct stat statbuf;
3447     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
3448       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
3449     }
3450     close(fd);
3451   }
3452   return retval;
3453 }
3454
3455 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3456 int test_umask(void) {
3457   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
3458
3459   mode_t orig_umask = umask(000);
3460   mode_t newmode;
3461   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3462     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
3463            newmode);
3464   }
3465   umask(007);
3466   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
3467     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
3468            newmode);
3469   }
3470
3471   umask (orig_umask);
3472   return 0;
3473 }
3474
3475 int main(int argc, char **argv) {
3476   [...]
3477   test_umask();
3478   return 0;
3479 }
3480 &lt;/pre&gt;
3481
3482 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
3483
3484 &lt;pre&gt;
3485 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3486 info: testing symlink creation
3487 info: testing subdirectory creation
3488 info: testing fcntl locking
3489   Read-locking 1 byte from 1073741824
3490   Read-locking 510 byte from 1073741826
3491   Unlocking 1 byte from 1073741824
3492   Write-locking 1 byte from 1073741824
3493   Write-locking 510 byte from 1073741826
3494   Unlocking 2 byte from 1073741824
3495 info: testing umask effect on file creation
3496 &lt;/pre&gt;
3497
3498 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
3499 result:&lt;/p&gt;
3500
3501 &lt;pre&gt;
3502 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3503 info: testing symlink creation
3504 info: testing subdirectory creation
3505 info: testing fcntl locking
3506   Read-locking 1 byte from 1073741824
3507   Read-locking 510 byte from 1073741826
3508   Unlocking 1 byte from 1073741824
3509   Write-locking 1 byte from 1073741824
3510   Write-locking 510 byte from 1073741826
3511   Unlocking 2 byte from 1073741824
3512 info: testing umask effect on file creation
3513   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3514   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3515 &lt;/pre&gt;
3516
3517 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3518 Windows server, but not good enough to be used as a home
3519 directory.&lt;/p&gt;
3520
3521 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
3522 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3523
3524 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3525 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3526 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3527 </description>
3528         </item>
3529
3530         <item>
3531                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
3532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
3533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
3534                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
3535                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
3536 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
3537 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3538 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3539 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3540 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3541 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
3542 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3543 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3544 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3545 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3546 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3547 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3548 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
3549
3550 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3551 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3552 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3553 etter land.  En
3554 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
3555 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3556 der valgkomisjonen har valgt
3557 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
3558 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
3559 valgsystemet.&lt;/p&gt;
3560
3561 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3562 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3563 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3564 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
3565
3566 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3567 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
3568 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3569 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3570 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3571 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3572 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
3573 </description>
3574         </item>
3575
3576         <item>
3577                 <title>Robot, reis deg...</title>
3578                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
3579                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
3580                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
3581                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3582 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3583 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3584 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
3585 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3586 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3587 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3588 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3589 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3590 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3591 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3592 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3593 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3594 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3595 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3596 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3597 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
3598
3599 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3600 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3601 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3602 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3603 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3604 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3605 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
3606
3607 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3608 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3609 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3610 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3611 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3612 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3613 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
3614
3615 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3616 samle notater og referanser på &lt;a
3617 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
3618 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
3619 </description>
3620         </item>
3621
3622         <item>
3623                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
3624                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
3625                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
3626                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
3627                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
3628 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
3629 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3630 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3631 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3632 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3633 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3634 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3635 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
3636
3637 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3638 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3639 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3640 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3641 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3642 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
3643
3644 &lt;ul&gt;
3645 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3646 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3647 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3648 &lt;/ul&gt;
3649 </description>
3650         </item>
3651
3652         <item>
3653                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
3654                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
3655                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
3656                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
3657                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
3658 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
3659 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
3660 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3661 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3662 long time.&lt;/p&gt;
3663 </description>
3664         </item>
3665
3666         <item>
3667                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
3668                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
3669                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
3670                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
3671                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3672 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3673 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3674 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3675 generated configuration.&lt;/p&gt;
3676
3677 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3678 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3679 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
3680
3681 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3682 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3683 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3684 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3685 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3686 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3687 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3688 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3689 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3690 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3691 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3692 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3693 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3694 this process did it ask for university specific settings, and all the
3695 required configuration was dynamically detected using information
3696 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3697 use.&lt;/p&gt;
3698
3699 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3700 list of things that need to be configured on the client to get it
3701 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
3702
3703 &lt;ul&gt;
3704 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
3705 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
3706 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
3707 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
3708 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
3709 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
3710 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
3711 &lt;/ul&gt;
3712
3713 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
3716 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3717 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3718 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3719 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
3720
3721 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3722 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3723 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3724 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3725 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3726 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3727 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3728 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
3729
3730 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3731 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3732 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3733 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3734 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3735 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3736 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3737 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3738 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3739 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3740 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3741 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3742 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3743 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
3744 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3745 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
3746
3747 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3748 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3749 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3750 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3751 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3752 save these settings during installation, to make sure moving to a
3753 different network does not change the set of users being allowed to
3754 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3755 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3756 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3757 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3758 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3759 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
3760
3761 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
3762 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3763 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
3764 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
3765 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3766 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3767 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3768 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3769 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3770 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3771 do for now. :)&lt;/p&gt;
3772
3773 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3774 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3775 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3776 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3777 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3778 yet.&lt;/p&gt;
3779
3780 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3781 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3782
3783 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3784 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3785 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3786 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
3787 </description>
3788         </item>
3789
3790         <item>
3791                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3792                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3793                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3794                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3795                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3796 Windows file servers as home directory servers for Debian
3797 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3798 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3799 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3800 mount home directories without any problems.  But, after months of
3801 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3802
3803 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3804 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3805 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3806 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3807 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3808 and several programs will fail if the users home directory where they
3809 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3810
3811 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3812 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3813 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3814 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3815 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3816
3817 &lt;pre&gt;
3818 /*
3819  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3820  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3821  * directory.
3822  * License: GPL v2 or later
3823  *
3824  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3825  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3826 */
3827
3828 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3829 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3830 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3831
3832 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3833
3834 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3835 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3836 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3837 #include &amp;lt;string.h&gt;
3838 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3839 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3840 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3841 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3842 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3843
3844 #ifdef TEST_SQLITE
3845 /*
3846  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3847  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3848  * below.
3849  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3850  */
3851 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3852 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3853   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3854 int test_sqlite_open(void) {
3855   char *zErrMsg;
3856   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3857   sqlite3 *db=NULL;
3858   unlink(name);
3859   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3860   if( rc ){
3861     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3862     sqlite3_close(db);
3863     return -1;
3864   }
3865
3866   /* create tables */
3867   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3868   if( rc != SQLITE_OK ){
3869     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3870     sqlite3_close(db);
3871     return -1;
3872   }
3873   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3874   sqlite3_close(db);
3875   return 0;
3876 }
3877 #endif /* TEST_SQLITE */
3878
3879 /*
3880  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3881  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3882  * done in the sqlite3 library.
3883  * See also
3884  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3885  * POSIX specification
3886  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3887  */
3888 int test_gcompris_locking(void) {
3889   struct flock fl;
3890   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3891   unlink(name);
3892   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3893   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3894
3895   fl.l_whence = SEEK_SET;
3896   fl.l_pid    = getpid();
3897   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3898   fl.l_start  = 1073741824;
3899   fl.l_len    = 1;
3900   fl.l_type   = F_RDLCK;
3901   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3902
3903   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3904   fl.l_start  = 1073741826;
3905   fl.l_len    = 510;
3906   fl.l_type   = F_RDLCK;
3907   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3908
3909   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3910   fl.l_start  = 1073741824;
3911   fl.l_len    = 1;
3912   fl.l_type   = F_UNLCK;
3913   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3914
3915   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3916   fl.l_start  = 1073741824;
3917   fl.l_len    = 1;
3918   fl.l_type   = F_WRLCK;
3919   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3920
3921   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3922   fl.l_start  = 1073741826;
3923   fl.l_len    = 510;
3924   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3925
3926   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3927   fl.l_start  = 1073741824;
3928   fl.l_len    = 2;
3929   fl.l_type   = F_UNLCK;
3930   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3931
3932   close(fd);
3933   return 0;
3934 }
3935
3936 /*
3937  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3938  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3939  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3940  * slowing down file operations.
3941  */
3942 int test_subdirectory_creation(void) {
3943 #define LEVELS 5
3944   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3945   char *dirs[LEVELS];
3946   int level;
3947   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3948   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3949     char *newpath = NULL;
3950     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3951       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3952              path, strerror(errno));
3953       break;
3954     }
3955     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3956     free(path);
3957     path = newpath;
3958   }
3959   return 0;
3960 }
3961
3962 /*
3963  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3964  * KDE.
3965  */
3966 int test_symlinks(void) {
3967   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3968   unlink(&quot;symlink&quot;);
3969   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3970     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3971   return 0;
3972 }
3973
3974 int main(int argc, char **argv) {
3975   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3976   test_symlinks();
3977   test_subdirectory_creation();
3978 #ifdef TEST_SQLITE
3979   test_sqlite_open();
3980 #endif /* TEST_SQLITE */
3981   test_gcompris_locking();
3982   return 0;
3983 }
3984 &lt;/pre&gt;
3985
3986 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3987 this:&lt;/p&gt;
3988
3989 &lt;pre&gt;
3990 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3991 info: testing symlink creation
3992 info: testing subdirectory creation
3993 info: sqlite worked
3994 info: testing fcntl locking
3995   Read-locking 1 byte from 1073741824
3996   Read-locking 510 byte from 1073741826
3997   Unlocking 1 byte from 1073741824
3998   Write-locking 1 byte from 1073741824
3999   Write-locking 510 byte from 1073741826
4000   Unlocking 2 byte from 1073741824
4001 &lt;/pre&gt;
4002
4003 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4004 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4005 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4006 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
4007 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4008 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4009 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4010 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
4011
4012 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4013 it. :)&lt;/p&gt;
4014
4015 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4016 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4017 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4018 </description>
4019         </item>
4020
4021         <item>
4022                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
4023                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
4024                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
4025                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4026                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
4027 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
4028 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4029 while on the university network here at the University of Oslo, and
4030 noticed how much had to change to get it operational using the
4031 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
4032 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4033 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4034 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4035 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
4036
4037 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4038 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4039 university LDAP server for user and group and our active directory
4040 servers for Kerberos authentication.  All this without any
4041 configuration at all during installation.  My users home directory got
4042 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4043 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
4044 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4045 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4046 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
4047 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4048 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
4049 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4050 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
4051
4052 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4053 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
4054 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4055 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
4056 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4057 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4058 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4059 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
4060
4061 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
4062 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
4063 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4064 the cause.  These are not properly configured during installation, and
4065 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4066 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
4067
4068 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4069 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4070 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4071 authentication.  It should also work out of the box in a Active
4072 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4073 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
4074
4075 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
4076 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4077 </description>
4078         </item>
4079
4080         <item>
4081                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
4082                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
4083                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
4084                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
4085                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4086 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4087 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4088 hard it would be to integrate that profile into the university
4089 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
4090 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4091 servers.&lt;/p&gt;
4092
4093 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4094 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4095 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4096 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4097 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4098 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4099 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4100 .uio.no.&lt;/p&gt;
4101
4102 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4103 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4104 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4105 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4106 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4107 university servers.&lt;/p&gt;
4108
4109 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4110 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4111 allow them to be inserted also into environments where the default
4112 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4113 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4114 uses.&lt;/p&gt;
4115 </description>
4116         </item>
4117
4118         <item>
4119                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
4120                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
4121                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
4122                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
4123                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
4124 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
4125 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
4126 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4127 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4128 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
4129
4130 &lt;p&gt;An example is from todays
4131 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
4132 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4133 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4134 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4135 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4136 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4137 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
4138
4139 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
4140
4141 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4142 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4143  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
4144   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4145 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4146  dependency problems - leaving unconfigured
4147 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4148
4149 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
4150 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
4151 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4152 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4153 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4154 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4155 the failure of one package causes the problem to become worse because
4156 of dependency loops.&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;Thanks to
4159 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
4160 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
4161 dependencies
4162 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
4163 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
4164
4165 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
4166 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
4167 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
4168 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4169 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4170 it.&lt;/p&gt;
4171 </description>
4172         </item>
4173
4174         <item>
4175                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
4176                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
4177                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
4178                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
4179                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
4180 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4181 completed.&lt;/p&gt;
4182
4183 &lt;blockquote&gt;
4184 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4185 release is to test the user application selection. To have a look,
4186 install the standalone profile and let the developers know if the set
4187 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4188 user application is missing, or if there are some applications that no
4189 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4190 Also, if a useful application is missing the translation for your
4191 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
4192
4193 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4194 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4195 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
4196
4197 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
4198 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4199 much.&lt;/p&gt;
4200
4201 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
4202
4203 &lt;ul&gt;
4204 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
4205 &lt;ul&gt;
4206   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
4207          combination with some new artwork
4208   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
4209   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
4210   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
4211   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
4212   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
4213   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
4214   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4215   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4216   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4217 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
4218 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4219     Enabled for:
4220 &lt;ul&gt;
4221   &lt;li&gt;PAM
4222   &lt;li&gt;LDAP
4223   &lt;li&gt;IMAP
4224   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
4225 &lt;/ul&gt;
4226 &lt;/li&gt;
4227 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
4228 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4229     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
4230 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
4231 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
4232 &lt;/ul&gt;
4233 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
4234
4235 &lt;ul&gt;
4236 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
4237     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4238     for testing.&lt;/li&gt;
4239 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4240     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4241     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
4242 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
4243 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
4244 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
4245 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4246     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
4247 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4248     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4249     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
4250 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
4251     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4252     and help out with translations.&lt;/li&gt;
4253 &lt;/ul&gt;
4254
4255 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
4256
4257 &lt;ul&gt;
4258 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4259 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4260 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4261 &lt;/ul&gt;
4262 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
4263
4264 &lt;ul&gt;
4265 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4266 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4267 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4268 &lt;/ul&gt;
4269
4270 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4271 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
4272
4273 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
4274
4275 &lt;ul&gt;
4276 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4277 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4278 &lt;/ul&gt;
4279
4280 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
4281 &lt;ul&gt;
4282 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
4283 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
4284 &lt;/ul&gt;
4285 &lt;p&gt;How to report bugs:
4286 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
4287
4288 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
4289 &lt;/blockquote&gt;
4290 </description>
4291         </item>
4292
4293         <item>
4294                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
4295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
4296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
4297                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
4298                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
4299 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4300 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4301 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4302 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
4303
4304 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
4305 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4306 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4307 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4308 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4309 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4310 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
4311
4312 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4313 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4314 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4315 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4316 up. :)&lt;/p&gt;
4317
4318 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
4319 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4320 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
4321
4322 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4323 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4324 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4325 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4326 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4327 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4328 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4329 release another day.&lt;/p&gt;
4330
4331 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4332 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4333 </description>
4334         </item>
4335
4336         <item>
4337                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
4338                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
4339                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
4340                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
4341                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4342 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4343 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4344 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4345 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4346 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4347 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
4348
4349 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4350 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4351 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4352 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4353 fornøyd.&lt;/p&gt;
4354
4355 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4356 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4357 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
4358
4359 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4360 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4361 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4362 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4363 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
4364 </description>
4365         </item>
4366
4367         <item>
4368                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
4369                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
4370                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
4371                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4372                 <description>&lt;p&gt;This is a
4373 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
4374 on my
4375 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
4376 work&lt;/a&gt; on
4377 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
4378 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
4379
4380 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4381 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4382 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4383 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
4384
4385 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4386 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4387 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4388
4389 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4390
4391 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
4392 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4393 the web.
4394
4395 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4396 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4397 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
4398 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4399 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4400 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
4401
4402 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4403 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
4404 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
4405 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
4406 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
4407 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
4408 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4409 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4410 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4411 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4412 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4413 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4414 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4415 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4416 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4417 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
4418
4419 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4420 ldapsearch -h ldap \
4421   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4422   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4423   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4424   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4425   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4426   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4427
4428 ldapsearch -h ldap \
4429   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4430   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
4431   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4432   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4433   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4434 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4435
4436 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4437 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4438 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4439 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4440 also exist.&lt;/p&gt;
4441
4442 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4443 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4444 objectclass: top
4445 objectclass: dnsdomain
4446 objectclass: domainrelatedobject
4447 dc: tjener
4448 arecord: 10.0.2.2
4449 associateddomain: tjener.intern
4450
4451 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4452 objectclass: top
4453 objectclass: dnsdomain2
4454 objectclass: domainrelatedobject
4455 dc: 2
4456 ptrrecord: tjener.intern
4457 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4458 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4459
4460 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4461 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
4462 same base as in the tree mode for a object with filter
4463 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
4464 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4465 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4466 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4467 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
4468 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4469 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4470 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4471 instead.&lt;/p&gt;
4472
4473 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4474 like this:&lt;/p&gt;
4475
4476 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4477 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4478   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
4479   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4480   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4481   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4482   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4483
4484 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4485   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
4486 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4487
4488 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4489 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4490 reverse lookups.&lt;/p&gt;
4491
4492 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4493 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4494 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4495 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
4496
4497 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4498 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4499 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
4500
4501 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4502 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4503 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4504 of structural object classes make it impossible to combine these
4505 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
4506
4507 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
4508 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4509 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4510 this case some unused attributes would have to be included as well
4511 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
4512
4513 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4514 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4515 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4516 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4517 defined something like this (using the attributes defined for
4518 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
4519
4520 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4521 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
4522     SUP top
4523     AUXILIARY
4524     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4525           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4526           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4527           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4528           A6Record $ DNAMERecord
4529     ))
4530 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4531
4532 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4533 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4534 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
4535 developers asking for their view on this schema and if they are
4536 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4537 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
4538
4539 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4540
4541 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4542 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4543 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4544 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4545 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
4546
4547 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4548 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4549 stored.  These are the relevant entries from
4550 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
4551
4552 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4553 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
4554 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
4555 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4556
4557 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4558 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
4559 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
4560 search result is this entry:&lt;/p&gt;
4561
4562 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4563 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4564 cn: dhcp
4565 objectClass: top
4566 objectClass: dhcpServer
4567 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4568 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4569
4570 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4571 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4572 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
4573 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
4574 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
4575 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
4576
4577 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4578 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4579 cn: DHCP Config
4580 objectClass: top
4581 objectClass: dhcpService
4582 objectClass: dhcpOptions
4583 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4584 dhcpStatements: ddns-update-style none
4585 dhcpStatements: authoritative
4586 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4587 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4588 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4589 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4590
4591 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4592 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4593 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4594 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4595 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4596 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4597 details here because it is not relevant for the focus of my
4598 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4599 related computer objects.&lt;/p&gt;
4600
4601 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4602 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4603 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
4604 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4605 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
4606 like:&lt;/p&gt;
4607
4608 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4609 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4610 cn: hostname
4611 objectClass: top
4612 objectClass: dhcpHost
4613 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4614 dhcpStatements: fixed-address hostname
4615 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4616
4617 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4618 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4619 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4620 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4621 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4622 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4623 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4624 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4625 structural object class.
4626
4627 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4628
4629 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4630 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
4631 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
4632 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4633 in the configuration.&lt;/p&gt;
4634
4635 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4636 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4637 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4638 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4639 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4640 structure.&lt;/p&gt;
4641
4642 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4643 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
4644
4645 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4646 ou=services
4647   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4648     cn=dhcp (dhcpServer)
4649     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4650       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4651         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4652     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4653       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4654         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4655     ou=machines - PowerDNS base points here
4656       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4657 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4658
4659 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4660 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4661 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4662 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
4663
4664 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
4665 like this:&lt;/p&gt;
4666
4667 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4668 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4669 dc: hostname
4670 objectClass: top
4671 objectClass: dhcpHost
4672 objectclass: domainrelatedobject
4673 objectclass: dnsDomainAux
4674 associateddomain: hostname.intern
4675 arecord: 10.11.12.13
4676 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4677 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4678 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4679
4680 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
4681 machine, as long as the required attributes are available in a
4682 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
4683 </description>
4684         </item>
4685
4686         <item>
4687                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
4688                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
4689                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
4690                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
4691                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4692 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4693 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4694 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4695 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
4696
4697 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4698 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
4699
4700 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4701 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4702 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4703 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4704 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4705 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
4706
4707 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
4708 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4709 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4710 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4711 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4712 seem to work.&lt;/p&gt;
4713
4714 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4715 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4716 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4717 this:&lt;/p&gt;
4718
4719 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4720   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4721   cn: hostname
4722   objectClass: dhcphost
4723   objectclass: domainrelatedobject
4724   objectclass: dnsdomainaux
4725   associateddomain: hostname.intern
4726   arecord: 10.11.12.13
4727   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4728   dhcpstatements: fixed-address hostname
4729   ldapconfigsound: Y
4730 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4731
4732 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4733 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4734 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4735 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
4736
4737 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4738 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4739 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
4740 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
4741 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4742 (which probably should be renamed to be more related to the new
4743 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4744 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
4745
4746 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4747 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4748 </description>
4749         </item>
4750
4751         <item>
4752                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
4753                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
4754                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
4755                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
4756                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4757 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4758 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4759 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
4760
4761 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4762 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4763 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4764 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4765 LTSP clients.&lt;/p&gt;
4766
4767 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4768 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4769 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
4770
4771 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4772 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4773 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
4774
4775 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4776 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4777 #
4778 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4779 #
4780 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4781 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4782 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4783 #
4784 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4785 # existence of attribute names.
4786 #
4787 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4788 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4789 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4790 #
4791 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4792 # configuration settings.  Something like this should work:
4793 #
4794 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4795 #     SUP top
4796 #     AUXILIARY
4797 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4798
4799 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4800 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4801     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4802     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4803         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4804         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4805             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4806             # Remove prefix and convert to upper case
4807             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4808             # bass value on to clients
4809             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4810         done
4811     done
4812 fi
4813 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4814
4815 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4816 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4817 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4818 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4819 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4820
4821 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4822 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4823
4824 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4825 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4826 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4827 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4828 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4829 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4830 </description>
4831         </item>
4832
4833         <item>
4834                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4835                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4836                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4837                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4838                 <description>&lt;p&gt;Since
4839 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4840 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4841 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4842 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4843 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4844 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4845 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4846 LDAP with my test user yet.  It is
4847 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4848 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4849 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4850 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4851 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4852 </description>
4853         </item>
4854
4855         <item>
4856                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4857                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4858                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4859                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4860                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4861 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4862 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4863 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4864 This is possible by caching passwords and directory information (user
4865 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4866 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4867 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4868 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4869
4870 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4871
4872 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4873 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4874 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4875 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4876 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4877 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4878 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4879 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4880 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4881 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4882 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4883 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4884 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4885 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4886 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4887
4888 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4889
4890 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4891 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4892 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4893
4894 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4895 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4896 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4897 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4898 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4899 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4900 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4901 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4902
4903 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4904 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4905 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4906 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4907 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4908 instructions I found in the
4909 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4910 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4911
4912 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4913         debug-level             0
4914         reload-count            unlimited
4915         paranoia                no
4916
4917         enable-cache            passwd          yes
4918         positive-time-to-live   passwd          2592000
4919         negative-time-to-live   passwd          20
4920         suggested-size          passwd          211
4921         check-files             passwd          yes
4922         persistent              passwd          yes
4923         shared                  passwd          yes
4924         max-db-size             passwd          33554432
4925         auto-propagate          passwd          yes
4926
4927         enable-cache            group           yes
4928         positive-time-to-live   group           2592000
4929         negative-time-to-live   group           20
4930         suggested-size          group           211
4931         check-files             group           yes
4932         persistent              group           yes
4933         shared                  group           yes
4934         max-db-size             group           33554432
4935         auto-propagate          group           yes
4936
4937         enable-cache            hosts           no
4938         positive-time-to-live   hosts           2592000
4939         negative-time-to-live   hosts           20
4940         suggested-size          hosts           211
4941         check-files             hosts           yes
4942         persistent              hosts           yes
4943         shared                  hosts           yes
4944         max-db-size             hosts           33554432
4945
4946         enable-cache            services        yes
4947         positive-time-to-live   services        2592000
4948         negative-time-to-live   services        20
4949         suggested-size          services        211
4950         check-files             services        yes
4951         persistent              services        yes
4952         shared                  services        yes
4953         max-db-size             services        33554432
4954 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4955
4956 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4957 automatically like the one provided in
4958 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4959 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4960 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4961 look like this:&lt;/p&gt;
4962
4963 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4964 passwd:         files ldap
4965 group:          files ldap
4966 shadow:         files ldap
4967 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4968 networks:       files
4969 protocols:      files
4970 services:       files
4971 ethers:         files
4972 rpc:            files
4973 netgroup:       files ldap
4974 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4975
4976 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4977 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4978
4979 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4980 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4981 directory created and have the password as well as user and group
4982 attributes cached.
4983
4984 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4985   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4986
4987 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4988 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4989 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4990 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4991 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4992
4993 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4994
4995 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4996 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4997 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4998 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4999 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5000 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
5001 information into one package, and remove the need for nscd and
5002 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
5003 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5004 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
5005 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
5006 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5007 version 1.2 is now in testing.
5008
5009 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
5010 roaming setup I want&lt;/p&gt;
5011
5012 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5013 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5014 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5015
5016 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5017 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
5018
5019 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5020 [sssd]
5021 config_file_version = 2
5022 reconnection_retries = 3
5023 sbus_timeout = 30
5024 services = nss, pam
5025 domains = INTERN
5026
5027 [nss]
5028 filter_groups = root
5029 filter_users = root
5030 reconnection_retries = 3
5031
5032 [pam]
5033 reconnection_retries = 3
5034
5035 [domain/INTERN]
5036 enumerate = false
5037 cache_credentials = true
5038
5039 id_provider = ldap
5040 auth_provider = ldap
5041 chpass_provider = ldap
5042
5043 ldap_uri = ldap://ldap
5044 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5045 ldap_tls_reqcert = never
5046 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5047 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5048
5049 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5050 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
5051
5052 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5053 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5054 modify it manually.&lt;/p&gt;
5055
5056 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5057 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5058 </description>
5059         </item>
5060
5061         <item>
5062                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
5063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
5064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
5065                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
5066                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5067 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5068 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
5069 Debian/Squeeze and Lenny is
5070 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
5071 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5072 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
5073 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5074 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
5075 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
5076
5077 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
5078 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
5079 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5080 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
5081 released.&lt;/p&gt;
5082
5083 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
5084 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5085 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
5086 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
5087
5088 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5089 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5090
5091 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5092 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
5093 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
5094 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
5095 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
5096 </description>
5097         </item>
5098
5099         <item>
5100                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
5101                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
5102                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
5103                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
5104                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
5105 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
5106 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
5107 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5108 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
5109
5110 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5111 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5112 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5113 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
5114
5115 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5116 without also changing the assigned number for the object class, and I
5117 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5118 Debian Edu.&lt;/p&gt;
5119
5120 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5121 the
5122 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
5123 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5124 available today from IETF.&lt;/p&gt;
5125
5126 &lt;pre&gt;
5127 --- dhcp.schema    (revision 65192)
5128 +++ dhcp.schema    (working copy)
5129 @@ -376,7 +376,7 @@
5130  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5131         NAME &#39;dhcpHost&#39;
5132         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
5133 -       SUP top
5134 +       SUP top AUXILIARY
5135         MUST cn
5136         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5137         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
5138 &lt;/pre&gt;
5139
5140 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5141 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5142 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
5143
5144 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5145 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5146 </description>
5147         </item>
5148
5149         <item>
5150                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
5151                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
5152                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
5153                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
5154                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5155 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
5156 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5157 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5158 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5159 this:
5160
5161 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5162 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5163 tasksel --new-install
5164 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5165
5166 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5167 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5168 any output what so ever.
5169
5170 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5171 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5172 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5173 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5174 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5175 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5176 code like this:
5177
5178 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5179 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5180 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
5181 $cmd
5182 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5183
5184 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
5185 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5186 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5187 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
5188 laptop task and all packages with priority standard , required and
5189 important, just like tasksel would have done it during
5190 installation.&lt;/p&gt;
5191
5192 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5193 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5194 like this.&lt;/p&gt;
5195 </description>
5196         </item>
5197
5198         <item>
5199                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
5200                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
5201                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
5202                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
5203                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
5204 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
5205 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5206 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5207 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5208 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5209 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5210 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5211 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5212 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5213 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5214 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5215 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5216 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5217 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5218 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5219 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5220 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5221 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5222 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
5223 </description>
5224         </item>
5225
5226         <item>
5227                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
5228                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
5229                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
5230                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
5231                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5232 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5233 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5234 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
5235 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
5236 blygsel:&lt;/p&gt;
5237
5238 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5239 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5240 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5241 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5242 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5243 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
5244
5245 &lt;p&gt;En &lt;a
5246 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
5247 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5248 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5249 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5250 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5251 nettet sendte meg til
5252 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
5253 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
5254
5255 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5256 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5257 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5258 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5259 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
5260
5261 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5262 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5263 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5264 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5265 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5266 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5267 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5268 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5269 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5270
5271 &lt;blockquote&gt;
5272 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5273 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5274 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5275 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5276 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5277 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5278 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5279 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
5280
5281 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5282 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5283 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5284 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5285 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5286 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5287 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5288 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5289 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5290 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
5291
5292 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5293 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5294 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5295 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
5296
5297 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5298 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5299 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5300 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5301 arbeid.&lt;/p&gt;
5302 &lt;/blockquote&gt;
5303
5304 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5305 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5306 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5307 minner.&lt;/p&gt;
5308 </description>
5309         </item>
5310
5311         <item>
5312                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
5313                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
5314                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
5315                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
5316                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5317 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5318 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5319 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
5320
5321 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5322 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5323 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
5324
5325 &lt;pre&gt;
5326 Flytoget Airport Express Train
5327
5328 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5329 Kategori         : Voksen
5330 Pris             : Nok 170,00
5331 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5332 Betaling         : Kontant
5333 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5334 Utstedt:         : 08.05.10
5335 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5336 Billetttype      : Enkeltbillett
5337
5338 102-1015-100508-48382-01-08
5339 &lt;/pre&gt;
5340
5341 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
5342 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
5343 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5344 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5345 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5346 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
5347
5348 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5349 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5350 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
5351
5352 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
5353
5354 &lt;pre&gt;
5355 Romnummer 727
5356 Hurtigruten
5357 Midnatsol
5358 Reinholdtsen
5359 Petter
5360 Bookingno: SAX69   0742193
5361 Harstad-Bergen
5362 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5363 Lugar fra Risøyhamn
5364 Kost: FRO=4
5365 &lt;/pre&gt;
5366
5367 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
5368 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
5369 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
5370 </description>
5371         </item>
5372
5373         <item>
5374                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
5375                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
5376                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
5377                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
5378                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5379 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5380 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
5381 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5382 into unstable.  The
5383 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
5384 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5385 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
5386 passed NEW on Monday.  In addition, the
5387 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5388 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5389 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
5390
5391 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
5392 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5393 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5394 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5395 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
5396 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5397 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5398 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
5399
5400 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5401 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5402 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5403 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5404 find time to make sure the next release will include both the
5405 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5406 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
5407
5408 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5409 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5410 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5411 cache the password for offline checking, as well as caching group
5412 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5413 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5414 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5415 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5416 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5417 to have users in a path that is used for the same users home directory
5418 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
5419
5420 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5421 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5422 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5423 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5424 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5425 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
5426
5427 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5428 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5429 </description>
5430         </item>
5431
5432         <item>
5433                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
5434                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
5435                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
5436                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
5437                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
5438 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
5439 has been
5440 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
5441
5442 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5443 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5444 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
5445 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5446 based boot system.  Tollef is
5447 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
5448 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5449 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5450 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5451 at the moment do not.&lt;/p&gt;
5452
5453 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5454 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5455 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5456 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5457 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5458 way forward.&lt;/p&gt;
5459
5460 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
5461 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
5462 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
5463 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5464 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5465 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5466 new version of the sysvinit package implementing this change is
5467 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5468 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
5469 </description>
5470         </item>
5471
5472         <item>
5473                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
5474                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
5475                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
5476                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
5477                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5478 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5479 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
5480
5481 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5482 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5483 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5484 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5485 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
5486
5487 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
5488 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
5489
5490 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5491 root@tjener:~# chage -l test
5492 Last password change                                    : May 02, 2010
5493 Password expires                                        : never
5494 Password inactive                                       : never
5495 Account expires                                         : never
5496 Minimum number of days between password change          : 0
5497 Maximum number of days between password change          : 99999
5498 Number of days of warning before password expires       : 7
5499 root@tjener:~#
5500 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5501
5502 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
5503 account, is to change the date of the last password change to the
5504 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5505 to the difference in days between that date and today.  To make it
5506 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5507 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
5508
5509 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
5510 intended:&lt;/p&gt;
5511
5512 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5513 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5514 root@tjener:~# chage -l test
5515 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5516 Password expires                                        : never
5517 Password inactive                                       : never
5518 Account expires                                         : never
5519 Minimum number of days between password change          : 0
5520 Maximum number of days between password change          : 10950
5521 Number of days of warning before password expires       : 7
5522 root@tjener:~#
5523 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5524
5525 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5526 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5527 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
5528
5529 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5530 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
5531
5532 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
5533 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5534
5535 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5536 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5537 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5538 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5539 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5540 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
5541 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
5542
5543 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5544 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
5545 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
5546 change.&lt;/p&gt;
5547 </description>
5548         </item>
5549
5550         <item>
5551                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
5552                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
5553                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
5554                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
5555                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5556 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5557 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5558 and go.&lt;/p&gt;
5559
5560 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5561 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5562 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5563 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
5564
5565 &lt;ul&gt;
5566
5567  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
5568    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5569    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5570    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5571    central home directory can be available in a subdirectory on
5572    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5573    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5574    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5575    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5576    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5577    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5578    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
5579
5580  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5581    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5582    to cache the password for offline checking when the machine unable
5583    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5584    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
5585    or the Fedora developed
5586    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
5587    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
5588
5589  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
5590    using a shared directory in both the local and the central home
5591    directory, using unison.&lt;/li&gt;
5592
5593  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5594    their existence on the local network, and should then work out of
5595    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5596    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5597    implemented.&lt;/li&gt;
5598
5599  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
5600    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
5601
5602  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
5603    cached on the client, but given that there are entries for the
5604    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
5605
5606 &lt;/ul&gt;
5607
5608 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5609 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5610 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5611 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5612 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
5613 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5614 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5615 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5616 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
5617
5618 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5619 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5620 </description>
5621         </item>
5622
5623         <item>
5624                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
5625                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
5626                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
5627                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
5628                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5629 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5630 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5631 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5632 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5633 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
5634 restrictions on the web, for example from
5635 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
5636 epub-version from
5637 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
5638 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
5639 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
5640 </description>
5641         </item>
5642
5643         <item>
5644                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
5645                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
5646                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
5647                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
5648                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
5649 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
5650 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5651 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5652 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5653 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5654 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5655 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5656 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
5657
5658 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
5659 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5660 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5661 school administration will have to maintain access control using flat
5662 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
5663
5664 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
5665 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
5666
5667 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5668 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5669 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5670 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5671 to work properly.&lt;/p&gt;
5672
5673 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5674 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5675 configuration and integration.  A natural starting point would be
5676 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5677 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5678 time.&lt;/p&gt;
5679
5680 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5681 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5682 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5683 up in a few days.&lt;/p&gt;
5684 </description>
5685         </item>
5686
5687         <item>
5688                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
5689                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
5690                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
5691                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
5692                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5693 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5694 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5695 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
5696 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5697 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
5698
5699 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
5700 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5701 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5702 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5705 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5706 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5707 a generic way that work with all display managers using this
5708 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5709 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
5710 </description>
5711         </item>
5712
5713         <item>
5714                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
5715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
5716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
5717                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
5718                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
5719 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
5720 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
5721 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
5722 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5723 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5724 eller nei.
5725 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
5726 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5727 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5728 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5729 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
5730
5731 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5732 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5733 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5734 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5735 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5736 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5737 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
5738
5739 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5740 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5741 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5742 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5743 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5744 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
5745 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5746 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5747 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
5748 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
5749 </description>
5750         </item>
5751
5752         <item>
5753                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
5754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
5755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
5756                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
5757                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5758 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
5759 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5760 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5761 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5762 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5763 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
5764
5765 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
5766
5767 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
5768 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5769 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5770 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
5771 </description>
5772         </item>
5773
5774         <item>
5775                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5776                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5777                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5778                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5779                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5780 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5781 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5782 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5783
5784 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5785 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5786 til artikkelen og
5787 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5788 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5789
5790 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5791 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5792 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5793
5794 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5795 </description>
5796         </item>
5797
5798         <item>
5799                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5802                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5803                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5804 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5805 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5806 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5807 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5808 further.&lt;/p&gt;
5809
5810 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5811 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5812 configured to be a server for the
5813 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5814 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5815 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5816 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5817 information about the computers on the network, and a client on each
5818 computer submitting information to this collector.  This allow for
5819 automatic information on which packages are installed on each machine,
5820 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5821 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5822 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5823
5824 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5825 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5826 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5827 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5828
5829 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5830 automatically monitored for network presence (ping and any network
5831 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5832 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5833 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5834 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5835 the machine.&lt;/p&gt;
5836
5837 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5838 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5839 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5840 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5841
5842 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5843 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5844 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5845 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5846 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5847 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5848 </description>
5849         </item>
5850
5851         <item>
5852                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5853                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5854                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5855                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5856                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5857 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5858 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5859 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5860 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5861 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5862
5863 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5864 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5865 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5866 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5867 </description>
5868         </item>
5869
5870         <item>
5871                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5872                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5873                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5874                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5875                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5876 av en avgjørelse på årsmøtet i
5877 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5878 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5879 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5880 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5881 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5882 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5883 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5884 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5885 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5886 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5887 til å arrangere
5888 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5889 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5890 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5891 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5892 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5893 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5894 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5895 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5896 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5897 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5898 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5899 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5900 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5901 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5902 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5903 </description>
5904         </item>
5905
5906         <item>
5907                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5908                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5909                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5910                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5911                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5912 TV.  Foredraget om
5913 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5914 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5915 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5916 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5917
5918 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5919 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5920 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5921 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5922
5923 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5924 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5925 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5926 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5927 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5928 </description>
5929         </item>
5930
5931         <item>
5932                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5933                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5934                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5935                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5936                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5937 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5938 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5939 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5940 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5941 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5942 interesse.&lt;/p&gt;
5943
5944 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5945 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5946 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5947 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5948 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5949 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5950 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5951 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5952 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5953 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5954
5955 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5956 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5957 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5958 nok fortsette å bruke data fra
5959 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5960 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5961 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5962
5963 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5964 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5965 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5966 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5967
5968 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5969 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5970 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5971 </description>
5972         </item>
5973
5974         <item>
5975                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5976                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5977                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5978                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5979                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5980 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5981 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5982 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5983 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5984 behandlet, som har
5985 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5986 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5987 Polen.&lt;/p&gt;
5988
5989 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5990 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5991 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5992 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5993 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5994 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5995 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5996 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5997 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5998 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5999 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
6000
6001 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6002 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
6003 </description>
6004         </item>
6005
6006         <item>
6007                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
6008                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
6009                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
6010                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
6011                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
6012 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6013 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6014 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
6015 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
6016
6017 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6018 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6019 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6020 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
6021 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
6022 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6023 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6024 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
6025 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6026 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
6027 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
6028
6029 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
6030 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6031 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6032 musikkbransjenes egne tall?  De har
6033 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
6034 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6035 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
6036 </description>
6037         </item>
6038
6039         <item>
6040                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
6041                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
6042                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
6043                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6044                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6045 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
6046 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6047 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6048 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6049 en
6050 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
6051 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6052 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
6053 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
6054 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
6055 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6056 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
6057 papirbøker.&lt;/p&gt;
6058
6059 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6060 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6061 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
6062 </description>
6063         </item>
6064
6065         <item>
6066                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
6067                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
6068                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
6069                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6070                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6071 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6072 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6073 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6074 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
6075
6076 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6077 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6078 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6079 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
6080
6081 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6082 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6083 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6084 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6085 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6086 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
6087 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6088 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
6089
6090 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6091 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6092 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6093 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6094 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
6095 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6096 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6097 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
6098
6099 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6100 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6101 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6102 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6103 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
6104 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6105 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
6106
6107 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6108 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6109 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
6110 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
6111 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
6112
6113 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
6114 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6115 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
6116
6117 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6118 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6119 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
6120 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
6121 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6122 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
6123 </description>
6124         </item>
6125
6126         <item>
6127                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
6128                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
6129                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
6130                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
6131                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6132 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6133 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6134 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
6135
6136 &lt;table&gt;
6137 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6141 &lt;/table&gt;
6142
6143 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
6144 got these numbers:&lt;/p&gt;
6145
6146 &lt;table&gt;
6147 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6148 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6149 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6150 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6151 &lt;/table&gt;
6152
6153 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
6154
6155 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
6156 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6157 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6158 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6159 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
6160
6161
6162 &lt;table&gt;
6163 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6164 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6165 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6166 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6167 &lt;/table&gt;
6168
6169 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
6170
6171 &lt;table&gt;
6172 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6173 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6174 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6175 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6176 &lt;/table&gt;
6177
6178 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
6179 numbers.&lt;/p&gt;
6180 </description>
6181         </item>
6182
6183         <item>
6184                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
6185                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
6186                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
6187                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
6188                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
6189 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
6190 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
6191 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6192 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6193 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6194 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6195 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6196 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6197 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6198 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
6199
6200 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6201 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6202 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
6203 </description>
6204         </item>
6205
6206         <item>
6207                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
6208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
6209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
6210                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
6211                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6212 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6213 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6214 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6215 It feels great to see this finally part of the default Debian
6216 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6217 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
6218
6219 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6220 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6221 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
6222 </description>
6223         </item>
6224
6225         <item>
6226                 <title>Taking over sysvinit development</title>
6227                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
6228                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
6229                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6230                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
6231 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6232 take over the package and become the new upstream.  The number of
6233 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6234 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6235 the package up to date.&lt;/p&gt;
6236
6237 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6238 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6239 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6240 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6241 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6242 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6243 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6244 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
6245 development there.  The project is registered and currently waiting
6246 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6247 approved, we will import the old versions from svn and continue
6248 working on the future release.&lt;/p&gt;
6249
6250 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6251 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
6252 </description>
6253         </item>
6254
6255         <item>
6256                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
6257                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
6258                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
6259                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
6260                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6261 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6262 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6263 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
6264 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
6265 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
6266 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
6267 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6268 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
6269
6270 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6271 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6272 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6273 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6274 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6275 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6276 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6277 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6278 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6279 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
6280 </description>
6281         </item>
6282
6283         <item>
6284                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
6285                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
6286                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
6287                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6288                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
6289 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
6290 versjon 2 av
6291 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
6292 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
6293 faktisk var vedtatt etter
6294 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
6295 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6296 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6297 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6298 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6299 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6300 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6301 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6302 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6303 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6304 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6305 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6306 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6307 lyden.&lt;/p&gt;
6308
6309 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6310 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6311 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6312 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6313 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6314 mot dette i
6315 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
6316 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
6317
6318 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
6319 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
6320 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6321 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
6322 </description>
6323         </item>
6324
6325         <item>
6326                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
6327                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
6328                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
6329                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
6330                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
6331 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6332 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6333 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6334 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
6335 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
6336 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
6337 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6338 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6339 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6340 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6341 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
6342
6343 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
6344 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
6345 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6346 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6347 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
6348 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6349 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6350 innført.&lt;/p&gt;
6351
6352 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6353 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6354 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
6355 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6356 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6357 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6358 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
6359 </description>
6360         </item>
6361
6362         <item>
6363                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
6364                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
6365                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
6366                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
6367                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6368 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6369 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6370 uttalelsene som er kommet inn til
6371 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
6372 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
6373 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6374 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6375 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6376 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6377 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6378 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6379 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
6380 </description>
6381         </item>
6382
6383         <item>
6384                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
6385                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
6386                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
6387                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
6388                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6389 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6390 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6391 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6392 dager siden kom
6393 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
6394 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6395 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6396 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
6397 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
6398
6399 &lt;blockquote&gt;
6400 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6401 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6402 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6403 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6404 &lt;/blockquote&gt;
6405
6406 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
6407 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
6408 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
6409 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
6410 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6411
6412 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
6413 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
6414 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6415 </description>
6416         </item>
6417
6418         <item>
6419                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
6420                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
6421                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
6422                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6423                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
6424 og
6425 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
6426 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
6427 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
6428 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
6429 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
6430 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
6431 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
6432 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
6433 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
6434 Osloområdet.&lt;/p&gt;
6435 </description>
6436         </item>
6437
6438         <item>
6439                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
6440                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
6441                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
6442                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
6443                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
6444 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
6445 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
6446 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
6447 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
6448 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
6449 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
6450 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
6451 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
6452 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
6453 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
6454 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
6455 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
6456 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
6457 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
6458
6459 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
6460 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
6461 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
6462 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
6463 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
6464 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
6465 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
6466 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
6467 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
6468 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
6469 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
6470 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
6471 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
6472 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
6473 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
6474 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
6475 massemarkedet.&lt;/p&gt;
6476 </description>
6477         </item>
6478
6479         <item>
6480                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
6481                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
6482                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
6483                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
6484                 <description>&lt;ul&gt;
6485
6486 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
6487 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
6488 offentligheten.&lt;/li&gt;
6489
6490 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
6491 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
6492
6493 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6494 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
6495 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
6496
6497 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
6498 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
6499 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
6500
6501 &lt;/ul&gt;
6502 </description>
6503         </item>
6504
6505         <item>
6506                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
6507                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
6508                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
6509                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
6510                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6511 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
6512 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
6513 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
6514 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
6515 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
6516 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
6517 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
6518 </description>
6519         </item>
6520
6521         <item>
6522                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
6523                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
6524                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
6525                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
6526                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
6527 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
6528 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
6529 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
6530 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
6531 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
6532 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
6533 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
6534 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
6535 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
6536 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
6537 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
6538 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
6539 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
6540 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
6541 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
6542 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
6543 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
6544 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
6545 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
6546
6547 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
6548 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
6549 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
6550 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
6551 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
6552 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
6553 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
6554 betydelige.&lt;/p&gt;
6555 </description>
6556         </item>
6557
6558         <item>
6559                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
6560                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
6561                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
6562                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
6563                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
6564 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
6565 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
6566 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
6567 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
6568 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
6569 properties.&lt;/p&gt;
6570 </description>
6571         </item>
6572
6573         <item>
6574                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
6575                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
6576                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
6577                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
6578                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
6579 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
6580 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
6581 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
6582 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
6583 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
6584 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
6585 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
6586 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
6587 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
6588 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
6589 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
6590 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
6591 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
6592 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
6593
6594 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
6595 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
6596 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
6597 </description>
6598         </item>
6599
6600         <item>
6601                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
6602                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
6603                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
6604                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
6605                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
6606 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
6607 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
6608 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
6609
6610 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
6611 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
6612 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
6613 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
6614 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
6615 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
6616 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
6617 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
6618 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
6619 Norge AS&lt;/a&gt; og
6620 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
6621 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
6622
6623 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
6624 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
6625 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
6626 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
6627 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
6628 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
6629 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
6630 </description>
6631         </item>
6632
6633         <item>
6634                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
6635                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
6636                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
6637                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6638                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6639 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6640 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6641 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6642 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6643 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
6644
6645 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6646 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6647 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6648 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6649 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6650 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6651 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6652 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6653 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6654 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6655 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6656 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6657 som kunde.&lt;/p&gt;
6658
6659 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6660 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6661 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6662 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6663 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6664 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6665 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
6666 </description>
6667         </item>
6668
6669         <item>
6670                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
6671                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
6672                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
6673                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
6674                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
6675 melder&lt;/a&gt; at
6676 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
6677 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
6678 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
6679 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
6680 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6681 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6682 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
6683 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
6684 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6685 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
6686 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
6687 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
6688 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
6689 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
6690
6691 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6692 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6693 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
6694 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
6695
6696 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6697 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6698 fortløpende.&lt;/p&gt;
6699
6700 </description>
6701         </item>
6702
6703         <item>
6704                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6705                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6706                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6707                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6708                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6709 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6710 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6711 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6712 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6713 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6714 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6715 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6716 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6717 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6718 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6719 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6720 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6721 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6722 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6723 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6724 </description>
6725         </item>
6726
6727         <item>
6728                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6731                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6732                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6733 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6734 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6735 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6736 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6737 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6738 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6739 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6740 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6741 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6742 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6743
6744 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6745 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6746 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6747 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6748 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6749 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6750 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6751 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6752
6753 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6754 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6755 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6756 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6757 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6758 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6759 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6760 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6761 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6762 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6763 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6764 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6765 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6766 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6767 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6768 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6769 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6770 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6771 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6772 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6773 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6774 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6775 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6776 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6777 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6778 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6779 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6780 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6781 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6782 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6783 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6784 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6785 </description>
6786         </item>
6787
6788         <item>
6789                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6790                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6791                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6792                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6793                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6794 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6795 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6796 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6797 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6798 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6799 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6800 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6801 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6802
6803 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6804 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6805 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6806 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6807 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6808 </description>
6809         </item>
6810
6811         <item>
6812                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6813                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6814                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6815                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6816                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6817 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6818 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6819 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6820 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6821 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6822 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6823 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6824
6825 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6826 SAVEFILE=rms.ogg
6827 DISPLAY= vlc -q $URL \
6828   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6829   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6830
6831 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6832 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6833 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6834 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6835
6836 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6837 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6838 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6839 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6840
6841 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6842 set -e
6843 URL=&quot;$1&quot;
6844 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6845 DURATION=&quot;$3&quot;
6846 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6847   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6848   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6849 pid=$!
6850 sleep $DURATION
6851 kill $pid
6852 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6853 </description>
6854         </item>
6855
6856         <item>
6857                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6858                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6859                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6860                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6861                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6862 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6863 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6864 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6865 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6866 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6867 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6868 application.&lt;/p&gt;
6869
6870 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6871 independently of the server applications.  One can even allow users to
6872 use several different applications as long as they handle the selected
6873 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6874 is recommended and users only get help if they choose to use this
6875 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6876 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6877
6878 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6879 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6880 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6881 requirements change.&lt;/p&gt;
6882
6883 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6884 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6885 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6886 </description>
6887         </item>
6888
6889         <item>
6890                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6891                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6892                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6893                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6894                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6895 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6896 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6897 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6898 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6899 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6900 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6901 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6902 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6903 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6904 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6905 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6906 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6907 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6908 now. :)&lt;/p&gt;
6909 </description>
6910         </item>
6911
6912         <item>
6913                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6914                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6915                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6916                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6917                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6918 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6919 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6920 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6921 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6922 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6923
6924 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6925 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6926 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6927 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6928 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6929 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6930 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6931 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6932 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6933 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6934 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6935 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6936 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6937
6938 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6939 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6940 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6941 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6942
6943 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6944 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6945
6946 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6947 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6948 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6949 </description>
6950         </item>
6951
6952         <item>
6953                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6954                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6955                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6956                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6957                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6958 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6959 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6960 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6961 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6962 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6963 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6964 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6965 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6966 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6967 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6968 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6969 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6970 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6971 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6972 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6973 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6974 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6975 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6976 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6977 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6978 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6979 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6980 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6981 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6982 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6983
6984 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6985 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6986 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6987 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6988 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6989 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6990 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6991 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6992 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6993 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6994 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6995 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6996 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6997 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6998
6999 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7000 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7001 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7002 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7003 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7004 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
7005 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7006 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
7007
7008 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7009 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7010 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7011 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7012 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
7013 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7014 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7015 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7016 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7017 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7018 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7019 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
7020 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7021 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7022 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7023 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7024 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
7025 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7026 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7027 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7028 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7029 den måten.&lt;/p&gt;
7030
7031 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7032 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
7033 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7034 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7035 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7036 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
7037 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7038 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
7039 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7040 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
7041 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
7042 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
7043 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
7044 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
7045
7046 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7047 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7048 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
7049 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7050 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7051 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7052 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7053 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7054 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
7055 </description>
7056         </item>
7057
7058         <item>
7059                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
7060                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
7061                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
7062                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7063                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7064 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7065 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
7066 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7067 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
7068 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7069 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7070 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
7071 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
7072 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7073 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7074 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
7075 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
7076 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7077 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7078 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
7079 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
7080 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
7081 må strammes skikkelig til før første
7082 utskrift.&lt;/p&gt;
7083
7084 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
7085 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7086 limingen, som
7087 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
7088 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
7089 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7090 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7091 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
7092 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
7093 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
7094 </description>
7095         </item>
7096
7097         <item>
7098                 <title>Avisene i endring</title>
7099                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
7100                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
7101                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7102                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
7103 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
7104 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
7105 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7106 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7107 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
7108 </description>
7109         </item>
7110
7111         <item>
7112                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
7113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
7114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
7115                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
7116                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
7117 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
7118 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
7119 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
7120 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
7121 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7122 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
7123 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7124 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
7125 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
7126 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
7127
7128 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7129 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7130 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
7131 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
7132 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
7133 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7134 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7135 beskrevet på
7136 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
7137 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
7138 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
7139 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
7140 vha. et Google-søk
7141 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
7142 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
7143 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
7144 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7145 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7146 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
7147 </description>
7148         </item>
7149
7150         <item>
7151                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
7152                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
7153                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
7154                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
7155                 <description>&lt;p&gt;I går
7156 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
7157 NUUGs videogruppe
7158 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
7159 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
7160 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7161 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7162 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7163 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
7164 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7165 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7166 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
7167
7168 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7169 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7170 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
7171 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7172 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7173 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
7174
7175 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7176 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
7177 religiøst sludder, fra
7178 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
7179 i jerusalem&lt;/a&gt; via
7180 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
7181 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
7182 &lt;a
7183 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
7184 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
7185 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
7186 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
7187 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
7188 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7189 er
7190
7191 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
7192 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
7193 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
7194 </description>
7195         </item>
7196
7197         <item>
7198                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
7199                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
7200                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
7201                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
7202                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7203 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7204 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
7205 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
7206 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
7207 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
7208 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7209 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7210 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
7211 </description>
7212         </item>
7213
7214         <item>
7215                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
7216                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
7217                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
7218                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
7219                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7220 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7221 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
7222 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
7223
7224 &lt;ul&gt;
7225
7226 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
7227   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
7228 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
7229 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
7230   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
7231 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
7232 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
7233 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
7234 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
7235   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
7236   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
7237 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
7238 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
7239   Trachtenberg&lt;/li&gt;
7240
7241 &lt;/ul&gt;
7242
7243 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
7244 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
7245 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
7246 stort.&lt;/p&gt;
7247 </description>
7248         </item>
7249
7250         <item>
7251                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
7252                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
7253                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
7254                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
7255                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
7256 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
7257 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
7258 register, which until recently did not contain much useful besides the
7259 machine room location and contact information for the system owner for
7260 each machine.  To make it easier for us to track support contract
7261 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
7262 include information about when the support contract expire, and to tag
7263 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
7264 machines.  I extended a perl script already being used to import
7265 information about machines into the register, to also do some screen
7266 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
7267 are from these vendors), and automatically check the support status
7268 for the relevant machines.  This make the support status information
7269 easily available and I hope it will make it easier for the computer
7270 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
7271 The result of this work documented that 27% of the machines in the
7272 registry is without a support contract, and made it very easy to find
7273 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
7274 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
7275 last, to have test machines and a platform for less important
7276 services.  After all, the machines without a contract are working fine
7277 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
7278 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
7279 parts from other machines or move the service to another old
7280 machine.&lt;/p&gt;
7281
7282 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
7283 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
7284 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
7285 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
7286 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
7287 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
7288 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
7289
7290 &lt;pre&gt;
7291 use LWP::Simple;
7292 use POSIX;
7293 use WWW::Mechanize;
7294 use Date::Parse;
7295 [...]
7296 sub get_support_info {
7297     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
7298     my $str;
7299
7300     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
7301         # fetch website from Dell support
7302         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
7303         my $webpage = get($url);
7304         return undef unless ($webpage);
7305
7306         my $daysleft = -1;
7307         my @lines = split(/\n/, $webpage);
7308         foreach my $line (@lines) {
7309             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
7310             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7311             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
7312
7313             my @f = split(/\;/, $line);
7314             @f = @f[13 .. $#f];
7315             my $lastend = &quot;&quot;;
7316             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
7317                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
7318
7319                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7320                                             localtime(str2time($startstr)));
7321                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7322                                           localtime(str2time($endstr)));
7323                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
7324                 @f = @f[14 .. $#f];
7325                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
7326             }
7327             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7328             tag_machine_unsupported($machine)
7329                 if ($lastend lt $today);
7330         }
7331     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
7332         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
7333         my $url =
7334             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
7335         $mech-&gt;get($url);
7336         my $fields = {
7337             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
7338             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
7339             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
7340             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
7341             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
7342         };
7343         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
7344                             fields      =&gt; $fields );
7345         # Next step is screen scraping
7346         my $content = $mech-&gt;content();
7347
7348         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7349         $content =~ s/\s+/ /gm;
7350         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7351         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7352
7353         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7354
7355         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
7356             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
7357                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
7358             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
7359             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7360                                         localtime(str2time($startstr)));
7361             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
7362                                       localtime(str2time($stopstr)));
7363
7364             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
7365
7366             tag_machine_unsupported($machine)
7367                 if ($end lt $today);
7368         }
7369     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
7370         # This code ignore extended support contracts.
7371         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
7372         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
7373             my $content =
7374                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
7375             if ($content) {
7376                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
7377                 $content =~ s/\s+/ /gm;
7378                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
7379                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
7380
7381                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
7382                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
7383
7384                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
7385
7386                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
7387                 tag_machine_unsupported($machine)
7388                     if ($end lt $today);
7389             }
7390         }
7391     }
7392     return $str;
7393 }
7394 &lt;/pre&gt;
7395
7396 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
7397 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
7398 from dmidecode.&lt;/p&gt;
7399
7400 &lt;pre&gt;
7401 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
7402                        &quot;447707-B21&quot;);
7403 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
7404 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
7405                        &quot;1234567&quot;);
7406 &lt;/pre&gt;
7407
7408 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
7409 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
7410
7411 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
7412 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
7413 not handle extended support contracts either, but has been updated to
7414 do so.&lt;/p&gt;
7415 </description>
7416         </item>
7417
7418         <item>
7419                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
7420                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
7421                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
7422                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
7423                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
7424 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
7425 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
7426 removed.  Some times the location register is not updated when a
7427 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
7428 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
7429
7430 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
7431 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
7432 code blocks as defined in the
7433 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
7434 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
7435 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
7436 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
7437 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
7438 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
7439 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
7440 but this was the first time I found a tool to read these bar
7441 codes.&lt;/p&gt;
7442
7443 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
7444 machines in our computing center.  If both racks and computers are
7445 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
7446 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
7447 If we do this regularly for the entire room, we will find all
7448 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
7449
7450 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
7451 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
7452 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
7453 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
7454 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
7455 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
7456 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
7457 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
7458 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
7459 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
7460
7461 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
7462 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
7463 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
7464 </description>
7465         </item>
7466
7467         <item>
7468                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
7469                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
7470                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
7471                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
7472                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
7473 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
7474 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
7475 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
7476 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
7477 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
7478 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
7479 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
7480 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
7481 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
7482 </description>
7483         </item>
7484
7485         <item>
7486                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
7487                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
7488                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
7489                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
7490                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
7491 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
7492 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
7493 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
7494 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
7495 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
7496 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
7497 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
7498
7499 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
7500 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
7501 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
7502 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
7503 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
7504 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
7505
7506 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
7507 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
7508 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
7509
7510 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
7511 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
7512 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
7513 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
7514 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
7515
7516 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
7517 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
7518 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
7519 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
7520 arbeidet.&lt;/p&gt;
7521 </description>
7522         </item>
7523
7524         <item>
7525                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
7526                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
7527                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
7528                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
7529                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
7530 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
7531 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
7532 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
7533 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
7534 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
7535 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
7536 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7537
7538 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
7539 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
7540 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
7541 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
7542 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
7543 forteller videre at noen jobber med å skrive
7544 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
7545 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
7546 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
7547 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
7548 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
7549 </description>
7550         </item>
7551
7552         <item>
7553                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
7554                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
7555                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
7556                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
7557                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
7558 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
7559 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
7560 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
7561 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
7562 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
7563 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
7564
7565 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
7566 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
7567 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
7568 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
7569 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
7570 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
7571
7572 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
7573 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
7574 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
7575 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
7576 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
7577 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
7578 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
7579 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
7580
7581 &lt;blockquote&gt;
7582 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7583
7584 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
7585 som følger:&lt;/p&gt;
7586 &lt;ul&gt;
7587 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
7588 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
7589 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
7590 tid.&lt;/li&gt;
7591 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
7592 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
7593 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
7594 å delta.&lt;/li&gt;
7595 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
7596 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
7597 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
7598 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
7599 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
7600 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
7601 &lt;/ul&gt;
7602 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
7603 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
7604 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
7605 &lt;/blockquote&gt;
7606
7607 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
7608 </description>
7609         </item>
7610
7611         <item>
7612                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
7613                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
7614                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
7615                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
7616                 <description>&lt;p&gt;Kom over
7617 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
7618 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
7619 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
7620 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
7621 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
7622 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
7623 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
7624 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
7625
7626 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
7627 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
7628 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
7629 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
7630 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
7631 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
7632 og
7633 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
7634 oppløsning.&lt;/p&gt;
7635 </description>
7636         </item>
7637
7638         <item>
7639                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
7640                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
7641                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
7642                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
7643                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
7644 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
7645 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
7646 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
7647 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
7648 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
7649 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
7650 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
7651
7652 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7653 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7654 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7655 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
7656 </description>
7657         </item>
7658
7659         <item>
7660                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
7661                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
7662                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
7663                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7664                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
7665 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
7666 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
7667 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
7668 var involvert i
7669 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
7670 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7671 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
7672 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7673 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
7674 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7675 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7676 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7677 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7678 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7679 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
7680
7681 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7682 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7683 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
7684 slike lesere.&lt;/p&gt;
7685
7686 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7687 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
7688 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7689 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7690 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7691 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
7692 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7693 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7694 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
7695 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7696 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7697 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
7698 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
7699
7700 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7701 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7702 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7703 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7704 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7705 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7706 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7707 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7708 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7709 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7710 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7711 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7712 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7713 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7714 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7715 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7716 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7717
7718 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7719 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7720 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7721 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7722 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7723
7724 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7725 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7726 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7727 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7728 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7729 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7730 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7731 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7732 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7733 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7734 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7735 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7736 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7737 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7738 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7739 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7740
7741 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7742 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7743 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7744 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7745 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7746 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7747 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7748 strid med kriteriene for Free Software
7749 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7750 av FSF&lt;/a&gt;,
7751 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7752 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7753 publisert i
7754 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7755 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7756 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7757 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7758 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7759 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7760 </description>
7761         </item>
7762
7763         <item>
7764                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7765                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7766                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7767                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7768                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7769 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7770 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7771 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7772 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7773 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7774 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7775 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7776 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7777 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7778 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7779 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7780 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7781 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7782
7783 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7784 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7785 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7786 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7787 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7788 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7789 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7790 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7791 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7792 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7793 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7794 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7795 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7796 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7797 test version of Opera, and that future implementations of the
7798 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7799 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7800
7801 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7802 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7803 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7804 too.&lt;/p&gt;
7805
7806 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7807 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7808 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7809 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7810 </description>
7811         </item>
7812
7813         <item>
7814                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7815                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7816                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7817                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7818                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7819 med en norsk utgave av
7820 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7821 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7822 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7823 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7824 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7825 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7826 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7827 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7828 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7829 til ny funksjonalitet.
7830 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7831 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7832 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7833 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7834 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7835 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7836 </description>
7837         </item>
7838
7839         <item>
7840                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7841                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7842                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7843                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7844                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7845 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7846 i dag.&lt;/p&gt;
7847
7848 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7849 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7850 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7851 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7852 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7853 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7854 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7855 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7856 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7857 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7858 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7859
7860 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7861 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7862 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7863 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7864 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7865
7866 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7867 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7868 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7869 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7870 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7871 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7872 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7873 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7874 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7875 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7876
7877 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7878 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7879 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7880 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7881 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7882 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7883 </description>
7884         </item>
7885
7886         <item>
7887                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7888                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7889                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7890                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7891                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7892 recording our montly presentation on video, and recently we have
7893 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7894 directly with the video stream.  For this, we use the
7895 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7896 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7897 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7898 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7899 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7900 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7901 source, sink and mixer applications and
7902 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7903 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7904 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7905 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7906 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7907 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7908 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7909 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7910 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7911
7912 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7913 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7914 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7915 </description>
7916         </item>
7917
7918         <item>
7919                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7920                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7921                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7922                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7923                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7924 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7925 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7926 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7927 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7928 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7929 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7930 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7931 kildekoden er tilgjengelig fra
7932 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7933 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7934 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7935 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7936 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7937 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7938
7939 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7940 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7941 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7942 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7943 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7944 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7945 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7946 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7947 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7948 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7949   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7950   width=&quot;100%&quot;
7951   height=&quot;100%&quot;
7952 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7953
7954 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7955 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7956 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7957 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7958 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7959 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7960 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7961 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7962 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7963 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7964 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7965
7966 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7967 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7968 Eclipse-utvidelse i
7969 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7970 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7971 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7972 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7973 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7974 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7975 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7976 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7977 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7978 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7979 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7980 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7981 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7982
7983 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7984 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7985 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7986 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7987 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7988 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7989 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7990 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7991 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7992 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7993 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7994 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7995 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7996 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7997 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7998 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7999 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
8000 </description>
8001         </item>
8002
8003         <item>
8004                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
8005                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
8006                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
8007                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
8008                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8009 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
8010 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
8011 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8012 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8013 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
8014
8015 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
8016 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
8017 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
8018 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8019 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
8020 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8021 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
8022 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
8023 jul.&lt;/p&gt;
8024 </description>
8025         </item>
8026
8027         <item>
8028                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
8029                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
8030                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
8031                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
8032                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
8033 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
8034 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
8035 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
8036
8037 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
8038 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
8039 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
8040 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
8041 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
8042 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
8043 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
8044 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
8045 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
8046 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
8047 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
8048 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
8049 </description>
8050         </item>
8051
8052         <item>
8053                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
8054                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
8055                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
8056                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
8057                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
8058 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
8059 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
8060 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
8061
8062 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
8063 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
8064 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
8065 bort første pakke.&lt;/p&gt;
8066 </description>
8067         </item>
8068
8069         <item>
8070                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
8071                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
8072                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
8073                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
8074                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
8075 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
8076 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
8077 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
8078
8079 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
8080 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
8081 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
8082 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
8083 </description>
8084         </item>
8085
8086         <item>
8087                 <title>Amigafolket holder ut</title>
8088                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
8089                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
8090                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
8091                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
8092 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
8093 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
8094 minnet meg på prosjektet Aros.
8095 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
8096 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
8097 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
8098 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
8099 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
8100 </description>
8101         </item>
8102
8103         <item>
8104                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
8105                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
8106                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
8107                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
8108                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
8109 å få min replikator på plass, har jeg som del av
8110 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
8111 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
8112 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
8113 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
8114 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
8115 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
8116 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
8117 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
8118 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
8119
8120 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
8121 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
8122 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
8123 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
8124 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
8125 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
8126 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
8127 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
8128 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
8129 </description>
8130         </item>
8131
8132         </channel>
8133 </rss>