1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard
</title>
5 <description>Entries tagged standard
</description>
6 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye
</title>
11 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html
</guid>
13 <pubDate>Sat,
16 Apr
2022 08:
40:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>Inspired by the recent news of
15 <a href=
"https://slashdot.org/story/
22/
04/
03/
2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support
">AV1
16 hardware encoding support from Intel
</a
>, I decided to look into
17 the state of AV1 on Linux today. AV1 is a
18 <a href=
"https://web.archive.org/web/
20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free
19 and open standard
</a
> as defined by Digistan without any royalty
20 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
21 H
.264. While looking, I came across an
5 year
22 <a href=
"https://askubuntu.com/questions/
1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-
18-
04">old
23 question on askubuntu.com
</a
> which in turn inspired me to check out
24 how things are in Debian Stable regarding AV1. The test file listed
25 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
26 tracked down a different set of test files on
27 <a href=
"https://av1.webmfiles.org/
">av1.webmfiles.org
</a
> to test them
28 with the various video tools I had installed on my machine. I was
29 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
32 <table align=
"center
">
33 <tr
><td
>mediainfo
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
34 <tr
><td
>dragonplayer
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
35 <tr
><td
>ffmpeg / ffplay
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
36 <tr
><td
>gnome-mplayer
</td
> <td
>fail
</td
></tr
>
37 <tr
><td
>mplayer
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
38 <tr
><td
>mpv
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
39 <tr
><td
>parole
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
40 <tr
><td
>vlc
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
41 <tr
><td
>firefox
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
42 <tr
><td
>chromium
</td
> <td
>ok
</td
></tr
>
45 <p
>AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
46 version
1.0.0.errata1-
3 package, using the aomenc tool. The encoding
47 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
48 for my
10 second test video at around
0.25 fps. My
10 second video
49 test took
16 minutes and
11 seconds on my test machine.
</p
>
51 <p
>I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
52 provided by the askubuntu recipe above. I had to remove the
53 '--row-mt=
1' option, as it was not supported in my
1.0.0 version. The
54 encoding only used a single thread, according to
<tt
>top
</tt
>.
</p
>
56 <blockquote
><pre
>
57 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t
10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
58 aomenc --fps=
24/
1 -u
0 --codec=av1 --target-bitrate=
1000 \
59 --lag-in-frames=
25 --auto-alt-ref=
1 -t
24 --cpu-used=
8 \
60 --tile-columns=
2 --tile-rows=
2 -o output.webm video.y4m
61 </pre
></blockquote
>
63 <p
>As version
1.0.0 currently have several
64 <a href=
"https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom
">unsolved
65 security issues in Debian Stable
</a
>, and to see if the recent
66 backport
<a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/aom
">provided in
67 Debian
</a
> is any quicker, I ran
<tt
>apt -t bullseye-backports install
68 aom-tools
</tt
> to fetch the backported version and re-encoded the
69 video using the latest version. This time the
'--row-mt=
1' option
70 worked, and the encoding was done in
46 seconds with a frame rate of
71 around
5.22 fps. This time it seem to be using all my four cores to
72 encode. Encoding speed is still too low for streaming and real time,
73 which would require frame rates above
25 fps, but might be good enough
74 for offline encoding.
</p
>
76 <p
>I am very happy to see AV1 playback working so well with the
77 default tools in Debian Stable. I hope the encoding situation improve
78 too, allowing even a slow old computer like my
10 year old laptop to
79 be used for encoding.
</p
>
81 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
82 activities, please send Bitcoin donations to my address
83 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
88 <title>Nikita version
0.6 released - free software archive API server
</title>
89 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html
</link>
90 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html
</guid>
91 <pubDate>Thu,
10 Jun
2021 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
92 <description><p
>I am very pleased to be able to share with you
93 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2021-June/
000576.html
">the
94 announcement of a new version of the archiving system Nikita
</a
>
95 published by its lead developer Thomas Sødring:
</p
>
97 <p
><blockquote
>
99 <p
>It is with great pleasure that we can announce a new release of
101 (
<a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
</a
>). This
102 release makes new record keeping functionality available. This really
103 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
104 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
105 simplifying the code. Notable changes for this release include:
</p
>
109 <li
>Significantly improved OData parsing
</li
>
110 <li
>Support for business specific metadata and national identifiers
</li
>
111 <li
>Continued implementation of domain model and endpoints
</li
>
112 <li
>Improved testing
</li
>
113 <li
>Ability to export and import from arkivstruktur.xml
</li
>
117 <p
>We are currently in the process of reaching an agreement with an
118 archive institution to publish their picture archive using nikita with
119 business specific metadata and we hope that we can share this with you
120 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
121 bring an older picture archive back to life while using the original
122 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
123 OData means the scope and use of the archive is significantly
124 increased and will showcase both the flexibility and power of
127 <p
>I really think we are approaching a version
1.0 of nikita, even
128 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
129 the moment is to implement access-control and full text indexing of
132 <p
>My sincere thanks to everyone who has contributed to this
135 <p
>- Thomas
</p
>
137 <p
><strong
>Release
0.6 2021-
06-
10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)
</strong
></p
>
141 <li
>Refactor metadata entity search
</li
>
142 <li
>Remove redundant security configuration
</li
>
143 <li
>Make OpenAPI documentation work
</li
>
144 <li
>Change database structure / inheritance model to a more sensible approach
</li
>
145 <li
>Make it possible to move entities around the fonds structure
</li
>
146 <li
>Implemented a number of missing endpoints
</li
>
147 <li
>Make sure yml files are in sync
</li
>
148 <li
>Implemented/finalised storing and use of
150 <li
>Business Specific Metadata
</li
>
151 <li
>Norwegian National Identifiers
</li
>
152 <li
>Cross Reference
</li
>
153 <li
>Keyword
</li
>
154 <li
>StorageLocation
</li
>
155 <li
>Author
</li
>
156 <li
>Screening for relevant objects
</li
>
157 <li
>ChangeLog
</li
>
158 <li
>EventLog
</li
>
159 </ul
></li
>
160 <li
>Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline
</li
>
161 <li
>Implement pagination for all list requests
163 <li
>Refactor code to support lists
</li
>
164 <li
>Refactor code for readability
</li
>
165 <li
>Standardise the controller/service code
</li
>
166 </ul
></li
>
167 <li
>Finalise File-
>CaseFile expansion and Record-
>registryEntry/recordNote
169 <li
>Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab
</li
>
170 <li
>Changed conversion approach to generate tagged PDF documents
</li
>
171 <li
>Updated dependencies
173 <li
>For security reasons
</li
>
174 <li
>Brought codebase to spring-boot version
2.5.0</li
>
175 <li
>Remove import of necessary dependencies
</li
>
176 <li
>Remove non-used metrics classes
</li
>
177 </ul
></li
>
178 <li
>Added new analysis to CI including
</li
>
179 <li
>Implemented storing of Keyword
</li
>
180 <li
>Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata
</li
>
181 <li
>Improved OData support
183 <li
>Better support for inheritance in queries where applicable
</li
>
184 <li
>Brought in more OData tests
</li
>
185 <li
>Improved OData/hibernate understanding of queries
</li
>
186 <li
>Implement $count, $orderby
</li
>
187 <li
>Finalise $top and $skip
</li
>
188 <li
>Make sure
& is used between query parameters
</li
>
189 </ul
></li
>
190 <li
>Improved Testing in codebase
192 <li
>A new approach for integration tests to make test more readable
</li
>
193 <li
>Introduce tests in parallel with code development for TDD approach
</li
>
194 <li
>Remove test that required particular access to storage
</li
>
195 </ul
></li
>
196 <li
>Implement case-handling process from received email to case-handler
198 <li
>Develop required GUI elements (digital postroom from email)
</li
>
199 <li
>Introduced leader, quality control and postroom roles
</li
>
200 </ul
></li
>
201 <li
>Make PUT requests return
200 OK not
201 CREATED
</li
>
202 <li
>Make DELETE requests return
204 NO CONTENT not
200 OK
</li
>
203 <li
>Replaced
'oppdatert*
' with
'endret*
' everywhere to match latest spec
</li
>
204 <li
>Upgrade Gitlab CI to use python
> 3 for CI scripts
</li
>
207 <li
>Fix missing ALLOW
</li
>
208 <li
>Fix reading of objects from jar file during start-up
</li
>
209 <li
>Reduce the number of warnings in the codebase
</li
>
210 <li
>Fix delete problems
</li
>
211 <li
>Make better use of cascade for
"leaf
" objects
</li
>
212 <li
>Add missing annotations where relevant
</li
>
213 <li
>Remove the use of ETAG for delete
</li
>
214 <li
>Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest
</li
>
215 <li
>Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point
</li
>
216 <li
>Fix regex problem for dateTime
</li
>
217 <li
>Fix multiple static analysis issues discovered by coverity
</li
>
218 <li
>Fix proxy problem when looking for object class names
</li
>
219 <li
>Add many missing translated Norwegian to English (internal)
220 attribute/entity names
</li
>
221 <li
>Change UUID generation approach to allow code also set a value
</li
>
222 <li
>Fix problem with Part/PartParson
</li
>
223 <li
>Fix problem with empty OData search results
</li
>
224 <li
>Fix metadata entity domain problem
</li
>
225 </ul
></li
>
226 <li
>General Improvements
228 <li
>Makes future refactoring easier as coupling is reduced
</li
>
229 <li
>Allow some constant variables to be set from property file
</li
>
230 <li
>Refactor code to make reflection work better across codebase
</li
>
231 <li
>Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
233 <li
>Be more consistent on naming of similar variable types
</li
>
234 <li
>Start printing rels/href if they are applicable
</li
>
235 <li
>Cleaner / standardised approach to deleting objects
</li
>
236 <li
>Avoid concatenation when using StringBuilder
</li
>
237 <li
>Consolidate code to avoid duplication
</li
>
238 <li
>Tidy formatting for a more consistent reading style across
239 similar class files
</li
>
240 <li
>Make throw a log.error message not an log.info message
</li
>
241 <li
>Make throw print the log value rather than printing in multiple
243 <li
>Add some missing pronom codes
</li
>
244 <li
>Fix time formatting issue in Gitlab CI
</li
>
245 <li
>Remove stale / unused code
</li
>
246 <li
>Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID
</li
>
247 <li
>Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
249 </ul
></li
>
250 <li
>Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark
5
252 <li
>Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
254 <li
>Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily
</li
>
255 <li
>Fix OneToOne performance issues
</li
>
256 <li
>Fix ManyToMany performance issues
</li
>
257 <li
>Add missing bidirectional synchronization support
</li
>
258 <li
>Fix ManyToMany performance issue
</li
>
259 </ul
></li
>
260 <li
>Make List
<> and Set
<> use final-keyword to avoid potential problems
261 during update operations
</li
>
262 <li
>Changed internal URLs, replaced
"hateoas-api
" with
"api
".
</li
>
263 <li
>Implemented storing of Precedence.
</li
>
264 <li
>Corrected handling of screening.
</li
>
265 <li
>Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
266 to match the specific entity.
</li
>
267 <li
>Improved several internal structures.
</li
>
270 </blockquote
></p
>
272 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
273 you, please contact us on IRC
274 (
<a href=
"irc://irc.oftc.net/%
23nikita
">#nikita on
275 irc.oftc.net
</a
>) or email
276 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
277 mailing list
</a
>).
</p
>
279 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
280 activities, please send Bitcoin donations to my address
281 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
286 <title>Nikita version
0.5 released - updated free software archive API server
</title>
287 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html
</link>
288 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html
</guid>
289 <pubDate>Mon,
2 Mar
2020 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
290 <description><p
>Today, after many months of development, a new release of
291 <ahref=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
292 Noark
5 core project
</a
> was finally
293 <ahref=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2020-March/
000519.html
">announced
294 on the project mailing list
</a
>. The Nikita free software solution is
295 an implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
296 government offices in Norway. These were the changes in version
0.5
297 since version
0.4, see the email link above for links to a demo
302 <li
>Updated to Noark
5 versjon
5.0 API specification.
304 <li
>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
305 on JSON HAL.
</li
>
306 <li
>Merged Registrering og Basisregistrering in version
4 to
307 combined Registrering.
</li
>
308 <li
>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.
</li
>
309 <li
>Introducing new entity Arkivnotat.
</li
>
310 <li
>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.
</li
>
311 <li
>Corrected to use new official relation keys when possible.
</li
>
312 <li
>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
313 and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.
</li
>
314 <li
>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
315 Registrering.
</li
>
316 <li
>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
317 arkivstruktur.
</li
>
318 <li
>Renamed presedensstatus to presedensStatus.
</li
>
319 <li
>Use new JSON content-type
"application/vnd.noark5+json
".
</li
>
320 <li
>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.
</li
>
321 <li
>Implemented endpoint for system information.
</li
>
322 <li
>Implemented national identifiers for both file and record.
</li
>
323 <li
>Implemented comments.
</li
>
324 <li
>implemented sign off.
</li
>
325 <li
>implemented conversion.
</li
>
326 </ul
></li
>
327 <li
>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.
</li
>
328 <li
>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
329 one should use the relation in _links instead.
</li
>
330 <li
>Corrected relation keys under
331 https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
332 'administrasjon
' with
'admin
'.
</li
>
333 <li
>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.
</li
>
334 <li
>Corrected handling ETag errors, now return code
409.
</li
>
335 <li
>Improved handling of Kryssreferanse.
</li
>
336 <li
>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
337 in tables.
</li
>
338 <li
>Changed internal database table names to use package prefix.
</li
>
339 <li
>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
340 more according to the new definition in the API specification.
</li
>
341 <li
>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.
</li
>
342 <li
>Updated to newer Spring version.
</li
>
343 <li
>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
344 use the
'kode
' value instead of a SystemID.
</li
>
345 <li
>Corrected implementation of Part and Sakspart.
</li
>
346 <li
>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
347 .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
348 subtype in the supertype lists.
</li
>
349 <li
>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
350 entity of an instance using the self-
>href-
>relation key lookup
352 <li
>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
353 match each other.
</li
>
354 <li
>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
355 identifiers.
</li
>
356 <li
>Restructured code to use more common URL related constants in entry
357 point values and replace @RequestMapping with method specific
358 annotations.
</li
>
359 <li
>Added first unit test code.
</li
>
360 <li
>Updated web GUI to work with the updated API.
</li
>
361 <li
>Changed integer fields, enforce them as numeric.
</li
>
362 <li
>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
363 controller code instead of duplicating for each type.
</li
>
364 <li
>Implemented the remaining metadata types.
</li
>
365 <li
>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
366 updated the list of Countries.
</li
>
367 <li
>Many many corrections and improvements.
</li
>
371 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
372 you, please contact us on IRC
373 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
374 irc.freenode.net
</a
>) or email
375 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
376 mailing list
</a
>).
</p
>
378 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
379 activities, please send Bitcoin donations to my address
380 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
385 <title>Redaksjon på plass for Noark
5 tjenestegrensesnitt
</title>
386 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html
</link>
387 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html
</guid>
388 <pubDate>Wed,
5 Feb
2020 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
389 <description><p
>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
390 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
391 programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
392 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">Noark
393 5 Tjenestegrensesnitt
</a
> og
394 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
</a
>.
396 <a href=
"https://www.nuug.no/aktiviteter/
20200127-noark-seminar/
">seminaret
397 for noen dager siden
</a
>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
398 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
399 spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
400 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
401 NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
402 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
403 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
404 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
405 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
406 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
407 API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
408 bør blir flere.
</p
>
410 <p
>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
411 allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
412 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
413 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
416 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
417 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
419 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
420 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
425 <title>Artikkel om Noark
5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer
3 for
2019</title>
426 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html
</link>
427 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html
</guid>
428 <pubDate>Thu,
26 Dec
2019 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
429 <description><p
>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
430 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">Noark
431 5 Tjenestegrensesnitt
</a
> og Nikita publisert i
<a
432 href=
"https://www.arkivrad.no/arkivrad
">tidsskriftet Arkivråd
</a
>.
434 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
">min bloggpost
435 om samme tema
</a
> som ble publisert
2019-
03-
11. Jeg oppdaget nettopp
436 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
437 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
438 <a href=
"https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf
">PDF-en
439 til nummer
2019/
3 på side
30-
33</a
>. Jeg håper leserne av
440 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
441 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
442 klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
443 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">arkivsystemet
444 Nikita
</a
> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.
</p
>
446 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
447 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
449 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
450 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
455 <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer
2019/
2</title>
456 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html
</link>
457 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html
</guid>
458 <pubDate>Mon,
9 Dec
2019 15:
05:
00 +
0100</pubDate>
459 <description><p
>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
460 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">arkivsystemet
461 Nikita
</a
> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
462 <a href=
"http://www.arkheion.no/
">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
463 arkivsektor
</a
>. Du finner artikkelen på side
30-
33 i nummer
2019/
2,
464 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
465 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
466 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.
</p
>
468 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
469 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
471 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
472 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
477 <title>Oppdatert Noark
5 Tjenestegrenesnitt versjon
1.0 for Noark
5.5.0</title>
478 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html
</link>
479 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html
</guid>
480 <pubDate>Fri,
5 Jul
2019 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
481 <description><p
>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
482 <a href=
"https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-
5/tjenestegrensesnitt-noark5
">API-spesifikasjonen
483 for Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</a
> gitt ut. Det så lenge mørkt ut
484 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
485 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
486 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
487 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
490 <p
>Spesifikasjonen er
491 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">tilgjengelig
492 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette
</a
>, og de
493 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
494 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita-prosjektet
</a
>
495 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
496 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
497 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
498 forrige versjon fra
2016. Ta gjerne en titt.
</p
>
500 <p
>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
501 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
502 <a href=
"https://beta.arkivverket.no/post/
186020592045/noark-
5-versjon-
50-tjenestegrensesnitt-
10">lenke
503 fra Arkivverket Beta
</a
>.
</p
>
505 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
506 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
508 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
509 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
514 <title>Nikita og Noark
5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering
</title>
515 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html
</link>
516 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html
</guid>
517 <pubDate>Fri,
21 Jun
2019 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
518 <description><p
><em
>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
519 NUUG)
</em
></p
>
521 <p
>Nikita Noark
5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
522 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
523 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
524 arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
525 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
526 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark
5
527 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
528 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
529 å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
530 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
531 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
534 <p
>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
536 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
537 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
538 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
539 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
540 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
541 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
542 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
543 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
544 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
545 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
546 begynner å ta inn over seg.
</p
>
548 <p
>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
549 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
550 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
551 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
552 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
553 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
554 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
555 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
556 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
557 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
558 sammenheng at prosjektet «Noark
5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
559 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
560 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
561 reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
562 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
563 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
564 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
565 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste
10 årene og
566 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
567 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
568 må forholde seg til. Med
12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
569 kan det potensielt bli
96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
570 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
571 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
572 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
573 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
574 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
575 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
576 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
577 opp mot Noark
5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
578 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
579 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
580 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
581 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
584 <p
>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
585 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
586 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
587 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
588 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
589 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
590 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
591 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
592 var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
593 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
594 arkivkjerne:
</p
>
596 <p
><blockquote
>
597 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel,
'nabovarsel
')
598 </blockquote
></p
>
600 <p
>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
601 tittelen til journalposten inneholder ordet
'nabovarsel
'. Alle
602 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
603 dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
604 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
605 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
606 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
607 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
608 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
609 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
610 tråd med offentlighetsloven §
9, der retten til å kreve innsyn i
611 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
612 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
613 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
614 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
615 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
616 forvaltning.
</p
>
618 <p
>Standardisering er viktig fordi det
<em
>kan
</em
> sikre samvirke.
619 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
620 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
621 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
622 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
623 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
624 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
625 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
626 kunder har et avslappet forhold til Noark
5 Tjenestegrensesnitt og det
627 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
628 implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
629 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark
5
630 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
631 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
632 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
633 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
634 som er beskrevet i spesifikasjonen.
</p
>
636 <p
>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
637 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
638 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
639 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
640 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
641 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
642 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
643 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
644 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
645 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
646 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
647 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
648 uavhengig sjekk.
</p
>
650 <p
>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
651 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
652 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
653 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
654 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
655 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
656 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
657 fellesfunksjonalitet.
</p
>
659 <p
>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
660 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
661 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
662 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
663 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
664 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
665 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
666 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
667 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
668 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
669 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
670 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
671 datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
672 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
673 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
674 pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
675 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
676 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
677 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
678 ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
679 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.
</p
>
681 <p
>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
682 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
683 Noark
5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
684 bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
685 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
686 via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
687 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
688 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
689 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
690 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
691 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
692 <a href=
"https://nikita.oslomet.no
">https://nikita.oslomet.no
</a
> og
693 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
694 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
695 til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
697 <a href=
"https://nikita.oslomet.no/browse.html
">https://nikita.oslomet.no/browse.html
</a
>
698 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
699 her er det samme som for brukergrensesnittet.
</p
>
701 <p
>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark
5
702 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
703 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
704 Tjenestegrensesnittet består av flere
"pakker
", der noen er
705 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
706 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
707 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
708 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/
120">planlagt
709 fjernet
</a
> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
710 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
711 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
712 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
713 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.
</p
>
715 <p
>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
716 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
717 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
718 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
720 <a href=
"https://webchat.freenode.net?channels=#nikita
">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita
</a
>),
721 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
722 påmelding og arkiv på
723 <a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
</a
>)
724 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
725 Spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
727 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
</a
>.
</p
>
729 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
730 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
732 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
737 <title>Official MIME type
"text/vnd.sosi
" for SOSI map data
</title>
738 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</link>
739 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</guid>
740 <pubDate>Tue,
4 Jun
2019 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
741 <description><p
>Just
15 days ago,
742 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
">I
743 mentioned
</a
> my submission to IANA to register an official MIME type
744 for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was
746 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi
">the
747 MIME type
"text/vnd.sosi
"</a
> is registered for this format. In
748 addition to this registration, my
749 <a href=
"https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi
">file(
1)
750 patch for a pattern matching rule for SOSI files
</a
> has been accepted
751 into the official source of that program (pending a new release), and
752 I
've been told by the team behind
753 <a href=
"https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/
">PRONOM
</a
> that
754 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
755 they plan to release this summer around July.
</p
>
757 <p
>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
758 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">the
759 Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</a
> implementations.
</p
>
761 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
762 activities, please send Bitcoin donations to my address
763 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
768 <title>Nikita version
0.4 released - free software archive API server
</title>
769 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html
</link>
770 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html
</guid>
771 <pubDate>Wed,
22 May
2019 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
772 <description><p
>This morning, a new release of
773 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
774 Noark
5 core project
</a
> was
775 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2019-May/
000468.html
">announced
776 on the project mailing list
</a
>. The Nikita free software solution is
777 an implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
778 government offices in Norway. These were the changes in version
0.4
779 since version
0.3, see the email link above for links to a demo site:
</p
>
783 <li
>Roll out OData handling to all endpoints where applicable
</li
>
784 <li
>Changed the relation key for
"ny-journalpost
" to the official one.
</li
>
785 <li
>Better link generation on outgoing links.
</li
>
786 <li
>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
787 the codebase
</li
>
788 <li
>Update rels to be in compliance with updated version in the
789 interface standard
</li
>
790 <li
>Avoid printing links on empty objects as they can
't have links
</li
>
791 <li
>Small bug fixes and improvements
</li
>
792 <li
>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
793 control can be used when generating links
</li
>
794 <li
>Log exception that was being swallowed so it
's traceable
</li
>
795 <li
>Fix name mapping problem
</li
>
796 <li
>Update templated printing so templated should only be printed if it
797 is set true. Requires more work to roll out across entire
798 application.
</li
>
799 <li
>Remove Record-
>DocumentObject as per domain model of n5v4
</li
>
800 <li
>Add ability to delete lists filtered with OData
</li
>
801 <li
>Return NO_CONTENT (
204) on delete as per interface standard
</li
>
802 <li
>Introduce support for ConstraintViolationException exception
</li
>
803 <li
>Make Service classes extend NoarkService
</li
>
804 <li
>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
805 X-Forwarded-Port
</li
>
806 <li
>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
807 Responsibility Principle
</li
>
808 <li
>Make package name follow directory structure
</li
>
809 <li
>Make sure Document number starts at
1, not
0</li
>
810 <li
>Fix isues discovered by FindBugs
</li
>
811 <li
>Update from Date to ZonedDateTime
</li
>
812 <li
>Fix wrong tablename
</li
>
813 <li
>Introduce Service layer tests
</li
>
814 <li
>Improvements to CorrespondencePart
</li
>
815 <li
>Continued work on Class / Classificationsystem
</li
>
816 <li
>Fix feature where authors were stored as storageLocations
</li
>
817 <li
>Update HQL builder for OData
</li
>
818 <li
>Update OData search capability from webpage
</li
>
822 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
823 you, please contact us on IRC
824 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
825 irc.freenode.net
</a
>) or email
826 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
827 mailing list
</a
>).
</p
>
829 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
830 activities, please send Bitcoin donations to my address
831 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
836 <title>MIME type
"text/vnd.sosi
" for SOSI map data
</title>
837 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</link>
838 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</guid>
839 <pubDate>Mon,
20 May
2019 08:
35:
00 +
0200</pubDate>
840 <description><p
>As part of my involvement in the work to
841 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">standardise
842 a REST based API for Noark
5</a
>, the Norwegian archiving standard, I
843 spent some time the last few months to try to register a
844 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/
">MIME type
</a
>
845 and
<a href=
"https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/
">PRONOM
846 code
</a
> for the SOSI file format. The background is that there is a
847 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
848 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
849 and PRONOM code.
</p
>
851 <p
>What is SOSI, you might ask? To quote Wikipedia: SOSI is short for
852 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally
"Coordinated
853 Approach for Spatial Information
", but more commonly expanded in
854 English to Systematic Organization of Spatial Information). It is a
855 text based file format for geo-spatial vector information used in
856 Norway. Information about the SOSI format can be found in English
857 from
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI
">Wikipedia
</a
>. The
858 specification is available in Norwegian from
859 <a href=
"https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/
">the
860 Norwegian mapping authority
</a
>. The SOSI standard, which originated
861 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
862 basis for the XML based
863 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language
">Geography
864 Markup Language
</a
>.
</p
>
866 <p
>I have so far written
867 <a href=
"https://github.com/file/file/pull/
67">a pattern matching
868 rule
</a
> for the file(
1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
869 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
870 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
871 to register the
"text/vnd.sosi
" MIME type for this format (referanse
872 <a href=
"https://tools.iana.org/public-view/viewticket/
1143144">IANA
873 #
1143144</a
>). If all goes well, in a few months, anyone implementing
874 the Noark
5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
875 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files. In
876 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
877 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
878 files can begin providing a more specific MIME type. So far, SOSI
879 files has been handed out from web sites using the
880 "application/octet-stream
" MIME type, which is just a nice way of
881 stating
"I do not know
". Soon, we will know. :)
</p
>
883 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
884 activities, please send Bitcoin donations to my address
885 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
890 <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software
</title>
891 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html
</link>
892 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html
</guid>
893 <pubDate>Mon,
25 Mar
2019 09:
35:
00 +
0100</pubDate>
894 <description><p
>As part of my involvement with the
895 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
896 Noark
5 core project
</a
>, I have been proposing improvements to the
897 API specification created by
<a href=
"https://www.arkivverket.no/
">The
898 National Archives of Norway
</a
> and helped migrating the text from a
899 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
900 git. Combined with the migration to a public git repository (on
901 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
902 to the text.
</p
>
904 <p
>The specification is filled with UML diagrams. I believe the
905 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
906 Architect, and exported as EMF files for import into docx. This
907 approach make it very hard to track changes using a version control
908 system. To improve the situation I have been looking for a good text
909 based UML format with associated command line free software tools on
910 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
911 diagrams in the specification. The tool must be text based to work
912 with git, and command line to be able to run it automatically to
913 generate the diagram images. Finally, it must be free software to
914 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
915 license, to contribute.
</p
>
917 <p
>I did not know much about free software UML modelling tools when I
918 started. I have used dia and inkscape for simple modelling in the
919 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell. I
921 <a href=
"https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/
">list
922 of text mode uml tools
</a
>, and tested out a few of the tools listed
923 there.
<a href=
"http://plantuml.com/
">The PlantUML tool
</a
> seemed
924 most promising. After verifying that the packages
925 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/plantuml
">is available in
926 Debian
</a
> and found
<a href=
"https://github.com/plantuml/plantuml
">its
927 Java source
</a
> under a GPL license on github, I set out to test if it
928 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
929 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">the
930 Noark
5 Tjenestegrensesnitt specification
</a
>. I am happy to report
931 that it could represent them, even thought it have a few warts here
934 <p
>After a few days of modelling I completed the task this weekend. A
935 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
936 PlantUML) is available in
937 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
76">the
938 github issue discussing the need for a text based UML format
</a
>, but
939 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
940 the
"original
" rendering is not as good as the original was in the
941 publised PDF.
</p
>
943 <p
>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
944 keeping metadata about archived documents:
</p
>
948 skinparam classAttributeIconSize
0
950 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
951 !include media/uml-class-arkiv.iuml
952 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
953 !include media/uml-class-klasse.iuml
954 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
955 !include media/uml-class-mappe.iuml
956 !include media/uml-class-merknad.iuml
957 !include media/uml-class-registrering.iuml
958 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
959 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
960 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
961 !include media/uml-class-konvertering.iuml
962 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
964 Arkivstruktur.Arkivskaper
"+arkivskaper
1..*
" <-o
"+arkiv
0..*
" Arkivstruktur.Arkiv
965 Arkivstruktur.Arkiv o--
> "+underarkiv
0..*
" Arkivstruktur.Arkiv
966 Arkivstruktur.Arkiv
"+arkiv
1" o--
> "+arkivdel
0..*
" Arkivstruktur.Arkivdel
967 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem
"+klassifikasjonssystem [
0.
.1]
" <--o
"+arkivdel
1..*
" Arkivstruktur.Arkivdel
968 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem
"+klassifikasjonssystem [
0.
.1]
" o--
> "+klasse
0..*
" Arkivstruktur.Klasse
969 Arkivstruktur.Arkivdel
"+arkivdel
0.
.1" o--
> "+mappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
970 Arkivstruktur.Arkivdel
"+arkivdel
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
971 Arkivstruktur.Klasse
"+klasse
0.
.1" o--
> "+mappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
972 Arkivstruktur.Klasse
"+klasse
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
973 Arkivstruktur.Mappe --
> "+undermappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
974 Arkivstruktur.Mappe
"+mappe
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
975 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Mappe
976 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
977 Arkivstruktur.Basisregistrering -|
> Arkivstruktur.Registrering
978 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
979 Arkivstruktur.Registrering
"+registrering
1..*
" o--
> "+dokumentbeskrivelse
0..*
" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
980 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
"+dokumentbeskrivelse
1" o-
> "+dokumentobjekt
0..*
" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
981 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-
> "+konvertering
0..*
" Arkivstruktur.Konvertering
982 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-
> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
986 <p
><a href=
"http://plantuml.com/class-diagram
">The format
</a
> is quite
987 compact, with little redundant information. The text expresses
988 entities and relations, and there is little layout related fluff. One
989 can reuse content by using include files, allowing for consistent
990 naming across several diagrams. The include files can be standalone
991 PlantUML too. Here is the content of
992 <tt
>media/uml-class-arkivskaper.iuml
</tt
>:
</p
>
996 class Arkivstruktur.Arkivskaper
<Arkivenhet
> {
997 +arkivskaperID : string
998 +arkivskaperNavn : string
999 +beskrivelse : string [
0.
.1]
1004 <p
>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1005 look like:
</p
>
1007 <p
><img width=
"80%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2019-
03-
25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png
"></p
>
1009 <p
>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1010 the entire original source diagram as text. The source (with include
1011 statements expanded) can be extracted using for example
1012 <tt
>exiftool
</tt
>. Another cool feature is that parts of the entities
1013 can be hidden after inclusion. This allow to use include files with
1014 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1015 attributes.
</p
>
1017 <p
>The diagram also show some of the warts. Some times the layout
1018 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1019 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1020 labels on the relationship arrows. The former can be worked around by
1021 placing extra newlines in the labes (ie
"\n
"). I did not do it here
1022 to be able to demonstrate the issue. I have not found a good way
1023 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1024 from vertical to horizontal links to improve the layout.
</p
>
1026 <p
>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1027 how quickly its lead developer responds to questions. So far I got an
1028 answer to my questions in a few hours when I send an email. I
1029 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1030 diagrams. Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1031 Check out the documention for a complete list. :)
</p
>
1033 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1034 activities, please send Bitcoin donations to my address
1035 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1040 <title>Release
0.3 of free software archive API system Nikita announced
</title>
1041 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html
</link>
1042 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html
</guid>
1043 <pubDate>Sun,
24 Mar
2019 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
1044 <description><p
>Yesterday, a new release of
1045 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
1046 Noark
5 core project
</a
> was
1047 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2019-March/
000451.html
">announced
1048 on the project mailing list
</a
>. The free software solution is an
1049 implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
1050 government offices in Norway. These were the changes in version
0.3
1051 since version
0.2.1 (from NEWS.md):
</p
>
1054 <li
>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.
</li
>
1055 <li
>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.
</li
>
1056 <li
>Added experimental code for blockchain integration.
</li
>
1057 <li
>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.
</li
>
1058 <li
>Continued work on OData search syntax.
</li
>
1059 <li
>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.
</li
>
1060 <li
>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.
</li
>
1061 <li
>Implement mechanism to check if authentication token is still
1062 valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
1063 user if the token is expired.
</li
>
1064 <li
>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1065 hateoas links.
</li
>
1066 <li
>Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
1067 not properly handled.
</li
>
1068 <li
>Update application yml files to be in sync with current development.
</li
>
1069 <li
>Stop
'converting
' everything to PDF using libreoffice. Only
1070 convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1072 <li
>Continued code style fixing, making code more readable.
</li
>
1073 <li
>Minor bug fixes.
</li
>
1077 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1078 you, please contact us on IRC
1079 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1080 irc.freenode.net
</a
>) or email
1081 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1082 mailing list
</a
>).
</p
>
1084 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1085 activities, please send Bitcoin donations to my address
1086 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1091 <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</title>
1092 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
</link>
1093 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
</guid>
1094 <pubDate>Mon,
11 Mar
2019 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
1095 <description><p
>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1096 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1097 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1098 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1099 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1100 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1101 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.
</p
>
1103 <p
>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1104 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1105 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1106 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1107 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1108 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1109 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1110 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1111 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1112 systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1113 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1114 og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1115 maskinlesbart grensesnitt.
</p
>
1117 <p
>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1118 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
1119 gikk igang med å lage noe de kalte
1120 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">Noark
1121 5 Tjenestegrensesnitt
</a
>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1122 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1123 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1124 leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1125 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1126 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1127 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.
</p
>
1129 <p
>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1130 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Digistan-definisjon
</a
>),
1132 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1133 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1134 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1135 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1136 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.
</p
>
1138 <p
>For Noark
5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1139 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
1140 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1141 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1142 det hører også med et åpent
&quot;diskusjonsforum
&quot; der en kan
1143 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
1144 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1145 henvendelsene.
</p
>
1147 <p
>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1148 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1149 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1150 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
1151 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1152 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita-prosjektet
</a
>,
1153 som lager en fri programvare-utgave av Noark
5 Tjenestegrensesnitt.
1154 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1155 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1156 å sikre samhandling.
</p
>
1158 <p
>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1159 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
1160 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1161 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1162 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
1163 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1164 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1165 spesifikasjonen.
</p
>
1167 <p
>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1168 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1169 ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1170 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1171 transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
1172 <a href=
"https://www.markdownguide.org/
">Markdown
</a
>, men det vurderes
1174 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
9">endre
1175 til formatet RST
</a
> i fremtiden for bedre styring av utseende på
1176 PDF-utgaven.
</p
>
1178 <p
>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1179 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1180 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1181 Github i andre sammenhenger.
</p
>
1183 <p
>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1184 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1185 endres (f.eks. kapitler/
03-konformitet.md), klikke på den lille
1186 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1187 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1188 så må endringen
&quot;sjekkes inn
&quot; i historikken. Det gjøres ved
1189 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1190 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften
&quot;Commit
1191 changes
&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1192 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1193 til
'master
'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1194 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1195 endringsforespørsel (aka
&quot;Pull Request
&quot;/PR). Når alt dette
1196 er gjort kan en velge
&quot;Commit changes
&quot; for å sende inn
1197 endringen. Hvis den er lagt inn i
&quot;master
&quot;-grenen så er den
1198 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
1199 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1200 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls
">listen
1201 over forslag til endringer
</a
> som venter på korrekturlesing og
1202 godkjenning.
</p
>
1204 <p
>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1205 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1206 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1207 godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
1208 &quot;klones
&quot; er
1209 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
</a
>.
</p
>
1211 <p
>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1212 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1213 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues
</a
>.
1214 I skrivende stund er det
48 åpne og
11 avsluttede utfordringer. Et
1215 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1216 tilgjengelig som utfordring
1217 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
14">#
14</a
>.
</p
>
1219 <p
>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1220 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
1221 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen
'make pdf html
' på
1222 kommandolinjen, vente ca.
20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1223 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1224 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1227 <p
>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
1228 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1229 tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1230 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1231 som bruker og lager systemer basert på Noark
5 Tjenestegrensesnitt
1232 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
1233 stiller. Blir du med?
</p
>
1235 <p
>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1236 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1237 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1238 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1239 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1241 <a href=
"https://webchat.freenode.net/?channels=nikita
">#nikita
</a
>
1242 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.
</p
>
1244 <p
>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1245 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1246 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1247 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1248 opp til et Noark
5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1249 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
1250 verktøyet er tilgjengelig fra
1251 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
</a
>,
1252 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1253 introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1254 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1255 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
1256 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1257 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1258 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1259 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.
</p
>
1261 <p
>Dagens beskrivelse av Noark
5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1262 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1263 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
1264 enda bedre?
</p
>
1269 <title>Why is your site not using Content Security Policy / CSP?
</title>
1270 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html
</link>
1271 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html
</guid>
1272 <pubDate>Sun,
9 Dec
2018 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
1273 <description><p
>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1274 talk by Scott Helme titled
1275 "<a href=
"https://frikanalen.no/video/
626080/
">What We’ve Learned From
1276 Billions of Security Reports
</a
>". I had not heard of the
1277 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy
">Content
1278 Security Policy standard
</a
> nor its ability to
"call home
" when a
1279 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1280 development much these days), and found the talk very illuminating.
</p
>
1282 <p
>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1283 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1284 be used on the web site. Thus it become possible to enforce a
"only
1285 local content
" policy despite web designers urge to fetch programs
1286 from random sites on the Internet, like the one
1287 <a href=
"https://securityaffairs.co/wordpress/
68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html
">enabling
1288 the attack
</a
> reported by Scott Helme earlier this year.
</p
>
1290 <p
>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1291 to take some control over the information leak that occur when
1292 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1293 sites are not using CSP? It is being
1294 <a href=
"https://www.w3.org/TR/CSP/
">standardized under W3C
</a
> these
1295 days, and is supposed by most web browsers
</p
>
1297 <p
>I managed to find
<a href=
"https://github.com/mozilla/django-csp
">a
1298 Django middleware for implementing CSP
</a
> and was happy to discover
1299 it was already in Debian. I plan to use it to add CSP support to the
1300 Frikanalen web site soon.
</p
>
1302 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1303 activities, please send Bitcoin donations to my address
1304 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1309 <title>Time for an official MIME type for patches?
</title>
1310 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html
</link>
1311 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html
</guid>
1312 <pubDate>Thu,
1 Nov
2018 08:
15:
00 +
0100</pubDate>
1313 <description><p
>As part of my involvement in
1314 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">the Nikita
1315 archive API project
</a
>, I
've been importing a fairly large lump of
1316 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1317 go. I picked a subset of
<a href=
"https://notmuchmail.org/
">my
1318 notmuch email database
</a
>, all public emails sent to me via
1319 @lists.debian.org, giving me a set of around
216 000 emails to import.
1320 In the process, I had a look at the various attachments included in
1321 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1322 that one of the most common attachment formats do not have
1323 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml
">an
1324 official MIME type
</a
> registered with IANA/IETF. The output from
1325 diff, ie the input for patch, is on the top
10 list of formats
1326 included in these emails. At the moment people seem to use either
1327 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered. It
1328 would be better if one official MIME type were registered and used
1329 everywhere.
</p
>
1331 <p
>To try to get one official MIME type for these files, I
've brought
1333 <a href=
"https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types
">the
1334 media-types mailing list
</a
>. If you are interested in discussion
1335 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1336 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1337 to join the discussion?
</p
>
1339 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1340 activities, please send Bitcoin donations to my address
1341 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1346 <title>Release
0.2 of free software archive system Nikita announced
</title>
1347 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</link>
1348 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</guid>
1349 <pubDate>Thu,
18 Oct
2018 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
1350 <description><p
>This morning, the new release of the
1351 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
1352 Noark
5 core project
</a
> was
1353 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2018-October/
000406.html
">announced
1354 on the project mailing list
</a
>. The free software solution is an
1355 implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
1356 government offices in Norway. These were the changes in version
0.2
1357 since version
0.1.1 (from NEWS.md):
1360 <li
>Fix typos in REL names
</li
>
1361 <li
>Tidy up error message reporting
</li
>
1362 <li
>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()
</li
>
1363 <li
>Change some String handling to StringBuffer
</li
>
1364 <li
>Fix error reporting
</li
>
1365 <li
>Code tidy-up
</li
>
1366 <li
>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1367 race conditions
</li
>
1368 <li
>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings
</li
>
1369 <li
>Update methods to make them null-safe
</li
>
1370 <li
>Fix many issues reported by coverity
</li
>
1371 <li
>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model
</li
>
1372 <li
>Improvements to the domain model for metadata classes
</li
>
1373 <li
>Fix CORS issues when downloading document
</li
>
1374 <li
>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload
</li
>
1375 <li
>Better support in Javascript for OPTIONS
</li
>
1376 <li
>Adding concept description of mail integration
</li
>
1377 <li
>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost
</li
>
1378 <li
>Better handling of required values during deserialisation
</li
>
1379 <li
>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime
</li
>
1380 <li
>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.
</li
>
1381 <li
>Improve parse error reporting.
</li
>
1382 <li
>Started on OData search and filtering.
</li
>
1383 <li
>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.
</li
>
1384 <li
>Moved repository and project from Github to Gitlab.
</li
>
1385 <li
>Restructured repository, moved code into src/ and web/.
</li
>
1386 <li
>Updated code to use Spring Boot version
2.
</li
>
1387 <li
>Added support for OAuth2 authentication.
</li
>
1388 <li
>Fixed several bugs discovered by Coverity.
</li
>
1389 <li
>Corrected handling of date/datetime fields.
</li
>
1390 <li
>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.
</li
>
1391 <li
>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1392 ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.
</li
>
1393 <li
>Several fixes for korrespondansepart*.
</li
>
1394 <li
>Updated web GUI:
1396 <li
>Now handle both file upload and download.
</li
>
1397 <li
>Uses new OAuth2 authentication for login.
</li
>
1398 <li
>Forms now fetches default values from API using GET.
</li
>
1399 <li
>Added RFC
822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.
</li
>
1400 </ul
></li
>
1403 <p
>The changes and improvements are extensive. Running diffstat on
1404 the changes between git tab
0.1.1 and
0.2 show
1098 files changed,
1405 108666 insertions(+),
54066 deletions(-).
</p
>
1407 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1408 you, please contact us on IRC
1409 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1410 irc.freenode.net
</a
>) or email
1411 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1412 mailing list
</a
>).
</p
>
1414 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1415 activities, please send Bitcoin donations to my address
1416 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1421 <title>Release
0.1.1 of free software archive system Nikita announced
</title>
1422 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</link>
1423 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</guid>
1424 <pubDate>Sat,
10 Jun
2017 00:
40:
00 +
0200</pubDate>
1425 <description><p
>I am very happy to report that the
1426 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita Noark
5
1427 core project
</a
> tagged its second release today. The free software
1428 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1429 5 used by government offices in Norway. These were the changes in
1430 version
0.1.1 since version
0.1.0 (from NEWS.md):
1434 <li
>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.
</li
>
1435 <li
>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1436 correspondencepartInternal
</li
>
1437 <li
>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1438 regualr basis.
</li
>
1439 <li
>Started fixing bugs reported by coverity
</li
>
1440 <li
>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1441 available via URLs in _links.
</li
>
1442 <li
>Corrected all relation URLs to use trailing slash.
</li
>
1443 <li
>Add initial support for storing data in ElasticSearch.
</li
>
1444 <li
>Now able to receive and store uploaded files in the archive.
</li
>
1445 <li
>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.
</li
>
1446 <li
>Improve JSON output for empty object lists.
</li
>
1447 <li
>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.
</li
>
1448 <li
>Added support for docker container images.
</li
>
1449 <li
>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.
</li
>
1450 <li
>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.
</li
>
1451 <li
>Started on prototype to show the public mail journal.
</li
>
1452 <li
>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.
</li
>
1453 <li
>Added support for
'arkivskaper
',
'saksmappe
' and
'journalpost
'.
</li
>
1454 <li
>Added support for some metadata codelists.
</li
>
1455 <li
>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).
</li
>
1456 <li
>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC
7519)
1458 <li
>Added support for GET-ing ny-* URLs.
</li
>
1459 <li
>Added support for modifying entities using PUT and eTag.
</li
>
1460 <li
>Added support for returning XML output on request.
</li
>
1461 <li
>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1462 to the official names.
</li
>
1463 <li
>...
</li
>
1467 <p
>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1468 on irc.freenode.net) or email
1469 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1470 mailing list).
</p
>
1475 <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark
5 archive
</title>
1476 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html
</link>
1477 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html
</guid>
1478 <pubDate>Wed,
7 Jun
2017 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
1479 <description><p
><em
>This is a copy of
1480 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2017-June/
000297.html
">an
1481 email I posted to the nikita-noark mailing list
</a
>. Please follow up
1482 there if you would like to discuss this topic. The background is that
1483 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1484 <a href=
"https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden
">Noark
1485 5 standard
</a
> for government archives.
</em
></p
>
1487 <p
>I
've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1489 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping
">Trusted
1490 timestamps
</a
> can be used to verify that some information
1491 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1492 specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
1493 the documents in the archive.
</p
>
1495 <p
>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1496 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1497 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1500 <p
>Given a
"dokumentbeskrivelse
" with an associated
"dokumentobjekt
",
1501 a new dokumentobjekt is associated with
"dokumentbeskrivelse
" with the
1502 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1503 attributes:
</p
>
1507 <li
>format -
> "RFC3161
"
1508 <li
>mimeType -
> "application/timestamp-reply
"
1509 <li
>formatDetaljer -
> "&lt;source URL for timestamp service
&gt;
"
1510 <li
>filenavn -
> "&lt;sjekksum
&gt;.tsr
"
1514 <p
>This assume a service following
1515 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc3161
">IETF RFC
3161</a
> is
1516 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1517 ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
1518 tell from the Noark
5 specifications, it is OK to have several
1519 variants/renderings of a dokument attached to a given
1520 dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
1521 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1522 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1525 <p
>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1526 timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
1527 of key compromise over several organisations. It would only be a
1528 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1529 compromised.
</p
>
1531 <p
>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1532 file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1533 SHA-
256 checksum of the file (ie the
"<sjekksum
>.tsr
" value mentioned
1536 <p
><blockquote
><pre
>
1537 openssl ts -query -data
"$inputfile
" -cert -sha256 -no_nonce \
1538 | curl -s -H
"Content-Type: application/timestamp-query
" \
1539 --data-binary
"@-
" http://zeitstempel.dfn.de
> $sha256.tsr
1540 </pre
></blockquote
></p
>
1542 <p
>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1543 of the trusted timestamp service, for example using this command:
</p
>
1545 <p
><blockquote
><pre
>
1546 wget -O ca-cert.txt \
1547 https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1548 </pre
></blockquote
></p
>
1550 <p
>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1551 the archive to make sure it is also available
100 years from now. It
1552 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1553 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1554 documents
100 or
1000 years from now. :)
</p
>
1556 <p
>The verification itself is a simple openssl command:
</p
>
1558 <p
><blockquote
><pre
>
1559 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1560 -CAfile ca-cert.txt -text
1561 </pre
></blockquote
></p
>
1563 <p
>Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
1564 the Noark
5 specification?
</p
>
1569 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?
</title>
1570 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</link>
1571 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</guid>
1572 <pubDate>Thu,
27 Apr
2017 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1573 <description><p
>I disse dager, med frist
1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1574 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1575 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1576 formater det er greit å arkivere i
1577 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-
5">Noark
1578 5-løsninger
</a
> i Norge.
</p
>
1580 <p
>Jeg fant høringsdokumentene hos
1581 <a href=
"https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">Norsk
1582 Arkivråd
</a
> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1583 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">fri
1584 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core
</a
>, som lager et Noark
5
1585 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1586 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1587 god del Noark
5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1588 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1589 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1590 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
1591 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex
">egen
1592 høringsuttalelse
</a
>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1593 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.
</p
>
1595 <p
>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
1596 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1597 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:
</p
>
1599 <p
><blockquote
>
1601 <p
>Viser til høring sendt ut
2017-
02-
17 (Riksarkivarens referanse
1602 2016/
9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1603 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1604 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1605 forskrift).
</p
>
1607 <p
>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
1608 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1610 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc5322
">https://tools.ietf.org/html/rfc5322
</a
>. bør
1611 inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
1612 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i §
5-
16
1613 endres til å ta med Internett-e-post.
</p
>
1615 </blockquote
></p
>
1617 <p
>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1618 epost kan lagres i en Noark
5-struktur, og holder på å skrive et
1619 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1620 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
1621 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md
">følge
1622 fremdriften på web
</a
>.
</p
>
1624 <p
>Oppdatering
2017-
04-
28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1625 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml
">sendt
1626 inn av foreningen NUUG
</a
>.
</p
>
1631 <title>Free software archive system Nikita now able to store documents
</title>
1632 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html
</link>
1633 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html
</guid>
1634 <pubDate>Sun,
19 Mar
2017 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
1635 <description><p
>The
<a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita
1636 Noark
5 core project
</a
> is implementing the Norwegian standard for
1637 keeping an electronic archive of government documents.
1638 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-
5/English-version
">The
1639 Noark
5 standard
</a
> document the requirement for data systems used by
1640 the archives in the Norwegian government, and the Noark
5 web interface
1641 specification document a REST web service for storing, searching and
1642 retrieving documents and metadata in such archive. I
've been involved
1643 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1645 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml
">announced
1646 it supported the project
</a
>. I believe this is an important project,
1647 and hope it can make it possible for the government archives in the
1648 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1649 on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1650 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1651 from the government. I find it useful to have a clear use case in
1652 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1655 <p
>If you would like to help make sure there is a free software
1656 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1657 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1658 irc.freenode.net
</a
>) and
1659 <a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">the
1660 project mailing list
</a
>.
</p
>
1662 <p
>When I got involved, the web service could store metadata about
1663 documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1664 became possible to store full text documents too. Yesterday, I
1665 completed an implementation of a command line tool
1666 <tt
>archive-pdf
</tt
> to upload a PDF file to the archive using this
1667 API. The tool is very simple at the moment, and find existing
1668 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds
">fonds
</a
>, series and
1669 files while asking the user to select which one to use if more than
1670 one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
1671 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
1672 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1673 locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
1674 a test run directly after populating the database with test data using
1675 our API tester:
</p
>
1677 <p
><blockquote
><pre
>
1678 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1679 using arkiv: Title of the test fonds created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1680 using arkivdel: Title of the test series created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1682 0 - Title of the test case file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1683 1 - Title of the test file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1684 Select which mappe you want (or search term):
0
1685 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1686 PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK
5 Tjenestegrensesnitt
1687 File
2017/
1: Title of the test case file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1688 ~/src//noark5-tester$
1689 </pre
></blockquote
></p
>
1691 <p
>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1692 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1693 among the two created by the API tester. The
<tt
>archive-pdf
</tt
>
1694 tool can be found in the git repository for the API tester.
</p
>
1696 <p
>In the project, I have been mostly working on
1697 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
">the API
1698 tester
</a
> so far, while getting to know the code base. The API
1699 tester currently use
1700 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS
">the HATEOAS links
</a
>
1701 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1702 operations and objects match the specification, as well as trying to
1703 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1704 store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
1705 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1706 specification.
</p
>
1708 <p
>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1709 defects we have collected so far while implementing the web service.
1710 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1712 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding
">started
1713 writing down
</a
> the questions we get from implementing it. We use a
1714 format inspired by how
<a href=
"http://www.opengroup.org/austin/
">The
1715 Austin Group
</a
> collect defect reports for the POSIX standard with
1716 <a href=
"http://www.opengroup.org/austin/mantis.html
">their
1717 instructions for the MANTIS defect tracker system
</a
>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark
5 (our first submitted defect report was a
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/
2017-
03-
15-mangel-prosess.md
">request for a procedure for submitting defect reports
</a
> :).
1719 <p
>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1720 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1721 that want to test the current code base. The API tester is
1722 implemented in Python.
</p
>
1727 <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?
</title>
1728 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html
</link>
1729 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html
</guid>
1730 <pubDate>Tue,
21 Feb
2017 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
1731 <description><p
>I just noticed
1732 <a href=
"http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">the
1733 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment
</a
> list
1734 <a href=
"http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-
376.htm
">ECMA-
376</a
>
1735 / ISO/IEC
29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1736 storage. Luckily such files will only be accepted based on
1737 pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
1738 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1739 forget that there are plenty of ways for a
"valid
" OOXML document to
1740 have content with no defined interpretation in the standard, which
1741 lead to a question and an idea.
</p
>
1743 <p
>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1744 undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
1745 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1746 to have such tool available when considering to approve the use of
1747 OOXML. I
'm aware of the
1748 <a href=
"https://github.com/arlm/officeotron/
">officeotron OOXML
1749 validator
</a
>, but do not know how complete it is nor if it will
1750 report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
1751 available? Please send me an email if you know of any such tool.
</p
>
1756 <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries
</title>
1757 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html
</link>
1758 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html
</guid>
1759 <pubDate>Wed,
4 Jan
2017 12:
20:
00 +
0100</pubDate>
1760 <description><p
>Do you have a large
<a href=
"https://icalendar.org/
">iCalendar
</a
>
1761 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1762 space and resources? At least those of us using KOrganizer know that
1763 turning on and off an event set become slower and slower the more
1764 entries are in the set. While working on migrating our calendars to a
1765 <a href=
"http://radicale.org/
">Radicale CalDAV server
</a
> on our
1766 <a href=
"https://freedomboxfoundation.org/
">Freedombox server
</a/
>, my
1767 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1768 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool. I spent a few
1769 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1771 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver
">code for
1772 ical-archiver
</a
> is publicly available from a git repository on
1773 github. The system is written in Python and depend on
1774 <a href=
"http://eventable.github.io/vobject/
">the vobject Python
1775 module
</a
>.
</p
>
1777 <p
>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1778 give it as an argument to the ical-archiver script. This will
1779 generate a set of new files, one file per component type per year for
1780 all components expiring more than two years in the past. The vevent,
1781 vtodo and vjournal entries are handled by the script. The remaining
1782 entries are stored in a
'remaining
' file.
</p
>
1784 <p
>This is what a test run can look like:
1786 <p
><pre
>
1787 % ical-archiver t/
2004-
2016.ics
1791 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2004.ics
1792 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2005.ics
1793 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2006.ics
1794 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2007.ics
1795 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2008.ics
1796 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2009.ics
1797 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2010.ics
1798 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2011.ics
1799 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2012.ics
1800 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2013.ics
1801 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2014.ics
1802 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vjournal-
2007.ics
1803 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vjournal-
2011.ics
1804 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vtodo-
2012.ics
1805 Writing t/
2004-
2016.ics-remaining.ics
1807 </pre
></p
>
1809 <p
>As you can see, the original file is untouched and new files are
1810 written with names derived from the original file. If you are happy
1811 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1812 the the others can be archived or imported as historical calendar
1813 collections.
</p
>
1815 <p
>The script should probably be improved a bit. The error handling
1816 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1817 it make sense to split different entry types into separate files or
1818 not. The program is thus likely to change. If you find it
1819 interesting, please get in touch. :)
</p
>
1821 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1822 activities, please send Bitcoin donations to my address
1823 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1828 <title>UsingQR -
"Electronic
" paper invoices using JSON and QR codes
</title>
1829 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html
</link>
1830 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html
</guid>
1831 <pubDate>Sat,
19 Mar
2016 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
1832 <description><p
>Back in
2013 I proposed
1833 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
">a
1834 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1835 adding a QR code with the key information about the invoice
</a
>. I
1836 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1837 for name and address, but any format would work. I did not do
1838 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1839 something like it. It would make it possible to efficiently send
1840 machine readable invoices directly between seller and buyer.
</p
>
1842 <p
>This was the background when I came across a proposal and
1843 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1844 <a href=
"http://www.visma.com/
">Visma
</a
> in Sweden called
1845 <a href=
"http://usingqr.com/
">UsingQR
</a
>. Their PDF invoices contain
1846 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1847 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1848 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1849 get a more bogus entry). I
've reformatted the JSON to make it easier
1850 to read. Normally this is all on one long line:
</p
>
1852 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
03-
19-qr-invoice.png
" align=
"right
"><pre
>
1854 "vh
":
500.00,
1859 "nme
":
"Din Leverandør
",
1860 "cc
":
"NO
",
1861 "cid
":
"997912345 MVA
",
1862 "iref
":
"12300001",
1863 "idt
":
"20151022",
1864 "ddt
":
"20151105",
1865 "due
":
2500.0000,
1866 "cur
":
"NOK
",
1867 "pt
":
"BBAN
",
1868 "acc
":
"17202612345",
1869 "bc
":
"BIENNOK1
",
1870 "adr
":
"0313 OSLO
"
1872 </pre
></p
>
1874 </p
>The interpretation of the fields can be found in the
1875 <a href=
"http://usingqr.com/wp-content/uploads/
2014/
06/UsingQR_specification1.pdf
">format
1876 specification
</a
> (revision
2 from june
2014). The format seem to
1877 have most of the information needed to handle accounting and payment
1878 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1881 <p
>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1882 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1883 specification. Because of this, I asked the people behind it back in
1884 November to clarify. Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1885 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1886 protection for this format, and that there were no copyright based
1887 usage limitations for the format. I urged her to make sure this was
1888 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1889 unfortunately this has not happened yet. So I guess if there is
1890 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1891 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1892 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1893 the people behind the format claimed it was safe to do so. At least
1894 with patents, there is always
1895 <a href=
"http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/
">a
1896 chance of getting sued...
</a
></p
>
1898 <p
>I also asked if they planned to maintain the format in an
1899 independent standard organization to give others more confidence that
1900 they would participate in the standardization process on equal terms
1901 with Visma, but they had no immediate plans for this. Their plan was
1902 to work with banks to try to get more users of the format, and
1903 evaluate the way forward if the format proved to be popular. I hope
1904 they conclude that using an open standard organisation like
1905 <a href=
"http://www.ietf.org/
">IETF
</a
> is the correct place to
1906 maintain such specification.
</p
>
1908 <p
><strong
>Update
2016-
03-
20</strong
>: Via Twitter I became aware of
1909 <a href=
"https://news.ycombinator.com/item?id=
11319492">some comments
1910 about this blog post
</a
> that had several useful links and references to
1911 similar systems. In the Czech republic, the Czech Banking Association
1912 standard #
26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1913 information. More information is available from the Wikipedia page on
1914 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor
">Short
1915 Payment Descriptor
</a
>. And in Germany, there is a system named
1916 <a href=
"http://www.bezahlcode.de/
">BezahlCode
</a
>,
1917 (
<a href=
"http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf
">specification
1918 v1.8
2013-
12-
05 available as PDF
</a
>), which uses QR codes with
1919 URL-like formatting using
"bank:
" as the URI schema/protocol to
1920 provide the payment information. There is also the
1921 <a href=
"http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=
231">ZUGFeRD
</a
>
1922 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1923 not sure if it is done already. Last, in Bolivia there are reports
1924 that tax information since november
2014 need to be printed in QR
1925 format on invoices. I have not been able to track down a
1926 specification for this format, because of my limited language skill
1932 <title>MPEG LA on
"Internet Broadcast AVC Video
" licensing and non-private use
</title>
1933 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html
</link>
1934 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html
</guid>
1935 <pubDate>Tue,
7 Jul
2015 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
1936 <description><p
>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1937 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
">why
1938 they can broadcast and stream H
.264 video without an agreement with
1939 the MPEG LA
</a
>, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA
1940 if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it
1943 <p
>I started by asking for more information about the various
1944 licensing classes and what exactly is covered by the
"Internet
1945 Broadcast AVC Video
" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1946 did not need a license for streaming H
.264 video:
1948 <p
><blockquote
>
1950 <p
>According to
1951 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">a
1952 MPEG LA press release dated
2010-
02-
02</a
>, there is no charge when
1953 using MPEG AVC/H
.264 according to the terms of
"Internet Broadcast AVC
1954 Video
". I am trying to understand exactly what the terms of
"Internet
1955 Broadcast AVC Video
" is, and wondered if you could help me. What
1956 exactly is covered by these terms, and what is not?
</p
>
1958 <p
>The only source of more information I have been able to find is a
1960 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">AVC
1961 Patent Portfolio License Briefing
</a
>, which states this about the
1965 <li
>Where End User pays for AVC Video
1967 <li
>Subscription (not limited by title) –
100,
000 or fewer
1968 subscribers/yr = no royalty;
&gt;
100,
000 to
250,
000 subscribers/yr =
1969 $
25,
000;
&gt;
250,
000 to
500,
000 subscribers/yr = $
50,
000;
&gt;
500,
000 to
1970 1M subscribers/yr = $
75,
000;
&gt;
1M subscribers/yr = $
100,
000</li
>
1972 <li
>Title-by-Title -
12 minutes or less = no royalty;
&gt;
12 minutes in
1973 length = lower of (a)
2% or (b) $
0.02 per title
</li
>
1974 </ul
></li
>
1976 <li
>Where remuneration is from other sources
1978 <li
>Free Television - (a) one-time $
2,
500 per transmission encoder or
1979 (b) annual fee starting at $
2,
500 for
&gt;
100,
000 HH rising to
1980 maximum $
10,
000 for
&gt;
1,
000,
000 HH
</li
>
1982 <li
>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1983 – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License
</li
>
1984 </ul
></li
>
1987 <p
>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1988 categories used when selecting licensing terms, and that
"Internet
1989 Broadcast AVC Video
" is the category for things that do not fall into
1990 one of the other three categories? Can you point me to a good source
1991 explaining what is ment by
"title-by-title
" and
"Free Television
" in
1992 the license terms for AVC/H
.264?
</p
>
1994 <p
>Will a web service providing H
.264 encoded video content in a
1995 "video on demand
" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1996 subscription is required and no payment is required from end users to
1997 get access to the videos, fall under the terms of the
"Internet
1998 Broadcast AVC Video
", ie no royalty for life of the AVC Patent
1999 Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
2000 access to personalized services?
</p
>
2002 <p
>Note, this request and all answers will be published on the
2004 </blockquote
></p
>
2006 <p
>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2007 with the MPEG LA:
</p
>
2009 <p
><blockquote
>
2010 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2011 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
2013 <p
>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2014 which provides coverage under patents that are essential for use of
2015 the AVC/H
.264 Standard (MPEG-
4 Part
10). Specifically, coverage is
2016 provided for end products and video content that make use of AVC/H
.264
2017 technology. Accordingly, the party offering such end products and
2018 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2019 paying the applicable royalties.
</p
>
2021 <p
>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2022 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2023 the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
2024 which allows users to upload AVC/H
.264 video to its website, and such
2025 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2026 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2027 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2028 License. This would also apply in the scenario where a user creates a
2029 free online account in order to receive a customized offering of free
2030 AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
2031 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2032 no royalties would be payable under our AVC License.
</p
>
2034 <p
>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2035 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2036 video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
2037 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2038 content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
2039 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2040 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.
</p
>
2042 <p
>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2043 through an
"over-the-air, satellite and/or cable transmission
", then
2044 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2045 subject to the applicable royalties.
</p
>
2047 <p
>For your reference, I have attached
2048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
07-
07-mpegla.pdf
">a
2049 .pdf copy of the AVC License
</a
>. You will find the relevant
2050 sublicense information regarding AVC Video in Sections
2.2 through
2051 2.5, and the corresponding royalties in Section
3.1.2 through
3.1.4.
2052 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2053 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2054 Broadcast AVC Video in Section
1 of the License. Please note that the
2055 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2056 be used for execution.
</p
>
2058 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
2059 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2060 free to contact me directly.
</p
>
2061 </blockquote
></p
>
2063 <p
>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2064 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2065 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2066 But I still had a few questions:
</p
>
2068 <p
><blockquote
>
2069 <p
>I have a small followup question. Would it be possible for me to get
2070 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
2071 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2072 clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
2073 typically look similar to this:
2075 <p
><blockquote
>
2076 This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2077 the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2078 video in compliance with the AVC standard (
"AVC video
") and/or (b)
2079 decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2080 personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2081 obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2082 license is granted or shall be implied for any other use. additional
2083 information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2084 </blockquote
></p
>
2086 <p
>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2087 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2088 there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
2089 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
2090 MPEG LAs view on this?
</p
>
2091 </blockquote
></p
>
2093 <p
>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2094 non-personal or commercial use need a license with them:
</p
>
2096 <p
><blockquote
>
2098 <p
>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2099 clarifying that the Notice from Section
7.1 of the AVC License
2102 <p
>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2103 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2104 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2105 STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2106 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2107 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2108 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2109 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM
</p
>
2111 <p
>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2112 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2113 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2114 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2115 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2116 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2117 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party
's AVC
2118 Product as their own branded AVC Product).
</p
>
2120 <p
>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2121 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2122 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2123 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2124 payable under the License. On the other hand, if that party (either a
2125 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2126 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2127 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2128 Products by the licensed supplier.
</p
>
2130 <p
>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2131 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2134 <p
>I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
2135 assistance, just let me know.
</p
>
2136 </blockquote
></p
>
2138 <p
>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2139 asked for more information:
</p
>
2141 <p
><blockquote
>
2143 <p
>But one minor question at the end. If I understand you correctly,
2144 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2145 Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
2146 list available from
&lt;URL:
2147 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
</a
>
2148 &gt; incorrectly, as I believed the
"NO
" prefix in front of patents
2149 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2150 Electric Corporation expired in
2012. Which patents are you referring
2151 to that are relevant for Norway?
</p
>
2153 </blockquote
></p
>
2155 <p
>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2156 in that list:
</p
>
2158 <p
><blockquote
>
2160 <p
>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2161 Patent in Norway expired on
21 October
2012. Therefore, where AVC
2162 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2163 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2164 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2165 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2166 the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
2167 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2168 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.
</p
>
2170 <p
>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2171 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2172 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2173 coverage under the AVC License even if such products or video are
2174 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2175 Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
2176 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2177 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2178 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2179 Portfolio Patents.
</p
>
2180 </blockquote
></p
>
2182 <p
>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2183 Premiere and other video related software with a H
.264 distribution
2184 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2185 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2186 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2187 content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2188 none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
2189 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2190 the patents are not valid in Norway?
</p
>
2195 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
2196 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
2197 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
2198 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2199 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2200 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
2201 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
2202 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2203 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2204 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2205 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
2206 med MPEG LA?
":
</p
>
2208 <p
><blockquote
>
2209 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
2210 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
2211 det er behov for en patentavtale med
2212 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
2213 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2214 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
2216 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
2218 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2219 for patentavtale?
</p
>
2221 <p
>I følge en artikkel på
2222 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
2223 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2224 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2225 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2226 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2227 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2228 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
2229 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
2230 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
2232 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2233 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2234 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2235 med MPEG LA.
</p
>
2237 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2238 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2239 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
2240 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
2241 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2242 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2245 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2246 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2247 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
2248 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
2249 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
2250 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
2252 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2253 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2254 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2255 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2256 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2257 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2258 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
2259 </blockquote
></p
>
2261 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2262 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2263 2015-
06-
09:
</p
>
2265 <p
><blockquote
>
2266 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2267 svare på dette.
</p
>
2269 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2270 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
2271 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2272 noen patentavtale.
</p
>
2274 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
2276 <p
>Med vennlig hilsen
2277 <br
>Gunn Helen Berg
2278 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
2281 <br
>Strategidivisjonen
2282 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2283 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
2284 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
2285 </blockquote
></p
>
2287 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2288 oppfølgerepost tilbake:
2290 <p
><blockquote
>
2291 <p
>[Gunn Helen Berg]
2292 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2293 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
2295 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
2297 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2298 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
2299 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2300 <br
>> patentavtale.
2302 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
2304 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2305 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2306 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2307 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2308 at NRK trenger en lisens.
</p
>
2310 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
2311 Video
" konkret betyr, men i følge en
2312 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
2313 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
2314 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
2315 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
2316 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
2317 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2318 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2319 pressemeldingen.
</p
>
2321 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2322 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2323 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2324 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2325 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2326 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2329 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
2333 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2334 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2335 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2336 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2337 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
2339 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2340 for patentavtale?
</li
>
2342 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2343 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2344 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
2347 </blockquote
></p
>
2349 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2350 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
2353 <p
><blockquote
>
2354 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2356 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2357 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2358 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2359 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2360 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2361 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
2362 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2363 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2364 ikke av forbrukerne.
</p
>
2366 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
2368 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2369 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2370 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2371 sluttbrukere.
</p
>
2373 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
2375 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2376 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2377 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2378 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2379 royalties for such video through December
31,
2015 (see
2380 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
2381 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2382 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2383 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2384 royalty-bearing.”
</p
>
2386 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2389 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
2390 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2391 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2392 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2393 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2394 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2395 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2396 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2397 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2398 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
2400 <p
>Vennlig hilsen
2401 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2403 <p
>________________________________________
2404 <br
>Geir Børdalen
2405 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2406 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2407 <br
>NRK medietjenester
2408 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2409 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
2411 </blockquote
></p
>
2413 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2414 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2415 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
2417 <p
><blockquote
>
2418 <p
>[Geir Børdalen]
2419 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2421 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
2422 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
2424 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2425 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
2426 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2427 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2428 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2429 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
2432 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
2433 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
2434 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2435 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
2436 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2437 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
2438 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
2439 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2440 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
2442 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2443 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2444 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2445 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2446 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
2447 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
2448 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2449 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
2450 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
2451 dekker er beskrevet?
</p
>
2453 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2454 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
2455 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2456 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2457 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2458 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2459 gjelder for NRK?
</p
>
2460 </blockquote
></p
>
2462 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2463 føljetongen:
</p
>
2465 <p
><blockquote
>
2466 <p
>Hei igjen
</p
>
2468 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2469 dessverre ikke gi deg).
<p
>
2471 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2472 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
2473 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
2475 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2476 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2477 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2478 ikke var del i dette.
</p
>
2480 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
2482 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2483 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2484 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2485 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2486 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2487 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2488 kommunisert i forrige epost.
</p
>
2491 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2492 </blockquote
></p
>
2494 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2495 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2496 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2499 <p
><blockquote
>
2500 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2501 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
2503 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2504 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2505 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2508 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2509 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2510 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2511 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
2512 </blockquote
></p
>
2514 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2515 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2516 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2517 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
2522 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
2523 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
2524 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
2525 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2526 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2527 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2528 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
2529 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
2530 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2531 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2532 innsynsforespørsel fikk tak i
2533 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
2534 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
2535 Linnestad).
</p
>
2537 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
2539 <p
><blockquote
>
2540 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
2542 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2543 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2546 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2547 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2548 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2549 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
2550 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2551 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2552 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2553 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2554 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2557 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2558 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
2559 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2560 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2561 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2562 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2563 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2564 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2565 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
2567 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2568 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2569 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2570 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
2571 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2572 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2575 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2576 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2577 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
2579 </blockquote
></p
>
2581 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2582 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2583 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2584 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2585 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2586 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
2587 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
2592 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H
.264 video in Norway?
</title>
2593 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</link>
2594 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</guid>
2595 <pubDate>Mon,
25 Aug
2014 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
2596 <description><p
>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2597 to use or publish a video in H
.264 or MPEG4 format edited by the
2598 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2599 create
"personal
" or
"non-commercial
" videos or get a license
2600 agreement with
<a href=
"http://www.mpegla.com
">MPEG LA
</a
>. If one
2601 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2602 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2603 format can not be used, without breaking their copyright license. I
2605 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">Back
2606 then
</a
>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2607 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2608 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2609 LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
2610 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2611 of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
2612 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2613 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2614 licenses are.
</p
>
2616 <p
>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2617 <a href=
"http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2
">published
2619 <a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">license
2620 text
</a
> (converted to lower case text for easier reading):
</p
>
2622 <p
><blockquote
>
2623 <p
>18.2. MPEG-
4. MPEG-
4 technology may be included with the
2624 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
2626 <p
>This product is licensed under the MPEG-
4 visual patent portfolio
2627 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2628 encoding video in compliance with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4
2629 video”) and/or (ii) decoding MPEG-
4 video that was encoded by a
2630 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2631 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4
2632 video. No license is granted or shall be implied for any other
2633 use. Additional information including that relating to promotional,
2634 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2635 LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2636 the MPEG-
4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2637 with the MPEG-
4 systems standard, except that an additional license
2638 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2639 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2640 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2641 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2642 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2643 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.
</p
>
2645 <p
>18.3. H
.264/AVC. H
.264/AVC technology may be included with the
2646 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
2648 <p
>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2649 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2650 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2651 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2652 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2653 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2654 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2655 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.
</p
>
2656 </blockquote
></p
>
2658 <p
>Note the requirement that the videos created can only be used for
2659 personal or non-commercial purposes.
</p
>
2661 <p
>The Sorenson Media software have
2662 <a href=
"http://www.sorensonmedia.com/terms/
">similar terms
</a
>:
</p
>
2664 <p
><blockquote
>
2666 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4 Video
2667 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2668 MPEG-
4 visual patent portfolio license for the personal and
2669 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2670 with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4 video”) and/or (ii) decoding
2671 MPEG-
4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2672 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2673 licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4 video. No license is granted or
2674 shall be implied for any other use. Additional information including
2675 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2676 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2677 http://www.mpegla.com.
</p
>
2679 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4
2680 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-
4 Systems Internet Data Encoder,
2681 MPEG-
4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-
4 Unique Use Encoder: Any such
2682 product is licensed under the MPEG-
4 systems patent portfolio license
2683 for encoding in compliance with the MPEG-
4 systems standard, except
2684 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2685 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2686 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2687 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2688 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2689 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2690 additional details.
</p
>
2692 </blockquote
></p
>
2694 <p
>Some free software like
2695 <a href=
"https://handbrake.fr/
">Handbrake
</A
> and
2696 <a href=
"http://ffmpeg.org/
">FFMPEG
</a
> uses GPL/LGPL licenses and do
2697 not have any such terms included, so for those, there is no
2698 requirement to limit the use to personal and non-commercial.
</p
>
2703 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
2704 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
2705 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
2706 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
2707 <description><p
>Jeg
2708 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
2709 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
2710 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
2711 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2712 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2713 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2714 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2715 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
2719 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
2721 <li
>2013-
11-
25
2722 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
2723 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
2725 <li
>2013-
11-
25
2726 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
2727 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
2729 <li
>2013-
11-
25
2730 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
2731 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2733 <li
>2013-
05-
29
2734 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
2735 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2737 <li
>2013-
05-
23
2738 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
2739 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
2741 <li
>2013-
05-
22
2742 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
2743 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2745 <li
>2013-
05-
15
2746 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
2747 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2751 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2752 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2753 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2754 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
2755 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2756 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
2757 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
2758 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2759 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2760 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2761 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2762 med universitetet.
</p
>
2764 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2765 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2766 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2767 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2768 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2769 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
2770 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2771 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
2772 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
2774 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
2775 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2776 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
2777 personer som har signert.
</p
>
2782 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
2783 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
2784 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
2785 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
2786 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
2787 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2788 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
2789 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2790 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2791 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2792 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
2793 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
2794 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
2795 personer har signert. Prosjektet
2796 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
2797 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2798 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2800 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
2801 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
2803 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2804 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
2806 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
2807 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
2809 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2810 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2811 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2813 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
2814 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
2816 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
2817 fått med meg:
</p
>
2821 <li
>2013-
05-
29
2822 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
2823 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2825 <li
>2013-
05-
23
2826 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
2827 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
2830 <li
>2013-
05-
22
2831 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
2832 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2835 <li
>2013-
05-
15
2836 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
2837 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2846 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
2847 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2848 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2849 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2850 <description><p
>For cirka en måned siden
2851 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
2852 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
2853 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
2854 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
2855 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2856 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
2860 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2862 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2864 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
2868 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2869 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2870 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
2871 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2872 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2873 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2874 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
2878 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2880 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2882 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
2884 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
2888 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2889 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2890 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2891 fra katalogen.
</p
>
2896 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
2897 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
2898 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
2899 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
2900 <description><p
>I
2901 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
2903 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
2904 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
2905 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2906 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2907 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2908 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2909 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
2910 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2911 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2912 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2914 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
2915 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
2916 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
2918 <p
><blockquote
>
2919 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2920 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2921 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2922 </blockquote
></p
>
2924 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2925 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
2926 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2927 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2928 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2929 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2930 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2931 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2932 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2933 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2934 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
2935 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
2936 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2937 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2938 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2939 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2940 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
2942 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2943 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2944 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
2945 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2946 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
2948 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
2949 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
2950 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2951 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2952 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2953 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
2954 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
2955 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2956 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
2957 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
2958 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
2963 <title>"Electronic
" paper invoices - using vCard in a QR code
</title>
2964 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</link>
2965 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</guid>
2966 <pubDate>Tue,
12 Feb
2013 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2967 <description><p
>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2968 <a href=
"http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura
">solution promoted
2969 by the Norwegian government
</a
> require that invoices are sent through
2970 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2971 electronic invoices without an agreement with one of these
2972 facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
2973 transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
2974 solution would be to just transfer the invoice information directly
2975 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2976 protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
2977 "electronic
" information can be transferred using paper invoices too,
2978 using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
2979 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
2980 content of the code could be anything, but I would go with
2981 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/VCard
">the vCard format
</a
>, as
2982 it too is supported by a lot of computer equipment these days.
</p
>
2984 <p
>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2985 information can be included using such extentions. For example an
2986 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2987 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html
">ask
2988 for donations to the Debian Edu project
</a
> and thus have bank account
2989 information publicly available) for NOK
1000.00 could have these extra
2992 <p
><pre
>
2994 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2995 X-INVOICE-KID:
123412341234
2996 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2997 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
2998 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2999 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3000 </pre
></p
>
3002 <p
>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3004 <a href=
"http://stackoverflow.com/questions/
10045664/storing-bank-account-in-vcard-file
">how
3005 to put bank account information into a vCard
</a
>. For payments in
3006 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3007 used to pass on information to the seller when paying the invoice.
</p
>
3009 <p
>The complete vCard could look like this:
</p
>
3011 <p
><pre
>
3014 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3015 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei
29D;OSLO;;
0485;Norway
3016 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3017 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3018 REV:
20130212T095000Z
3020 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3021 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3022 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
3023 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3024 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3026 </pre
></p
>
3028 <p
>The resulting QR code created using
3029 <a href=
"http://fukuchi.org/works/qrencode/
">qrencode
</a
> would look
3030 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3031 phone, or for example the
<a href=
"http://zbar.sourceforge.net/
">zbar
3032 bar code reader
</a
> and feed right into the approval and accounting
3035 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
02-
12-qr-invoice.png
"></p
>
3037 <p
>The extension fields will most likely not show up in any normal
3038 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3039 handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
3040 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.
</p
>
3042 <p
><strong
>Update
2013-
02-
12 11:
30</strong
>: Added KID to the proposal
3043 based on feedback from Sturle Sunde.
</p
>
3048 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
3049 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
3050 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
3051 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3052 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
3053 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3054 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
3055 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
3056 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
3057 is an member organisation for us in Norway interested in free
3058 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3059 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
3060 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3061 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
3062 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
3063 it every time.
</p
>
3065 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3066 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
3067 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3068 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
3069 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
3070 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
3071 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
3072 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3073 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3074 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
3075 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3076 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
3078 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3079 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3080 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3081 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
3082 article: First the unplanned outage:
3084 <blockquote
><pre
>
3085 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
3086 Severity: Critical (Unplanned)
3087 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
3088 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
3089 Duration:
40 minutes
3090 Scope: Exchange
2003
3091 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3094 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3095 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3097 </pre
></blockquote
>
3099 Next the planned outage:
3101 <blockquote
><pre
>
3102 Subject: H Building Switch Upgrades
3103 Severity: Major (Planned)
3104 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
3105 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
3108 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
3109 stations. We will replace these with newer Catalyst
3111 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3112 this work. Afterward, they will have gigabit
3115 </pre
></blockquote
>
3117 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
3118 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3119 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
3120 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3121 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
3122 format listed above). There are also other issues with the format
3123 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
3125 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3126 good idea that I would like to get it implemented here at the
3127 university too. We do register
3128 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
3129 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
3130 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3131 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
3132 for other sites to consider too?
</p
>
3137 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
3138 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3139 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3140 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
3141 <description><p
>Som jeg
3142 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
3143 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3144 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3145 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3146 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
3148 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
3149 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
3150 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
3151 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
3152 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3158 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don
't forget Officeshots)
</title>
3159 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</link>
3160 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</guid>
3161 <pubDate>Thu,
23 Aug
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3162 <description><p
>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3163 <a href=
"http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-
200233">Microsoft
3164 have been forced to open Office
</a
>, and it made me remember and
3165 revisit the great site
3166 <a href=
"http://www.officeshots.org/
">officeshots
</a
> which allow you
3167 to check out how different programs present the ODF file format. I
3168 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)
</p
>
3173 <title>OOXML og standardisering
</title>
3174 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
3175 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
3176 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
3177 <description><p
>DIFI har
3178 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
3179 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3180 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3181 OOXML. I den anledning minnes jeg
3182 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
3183 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
3184 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3185 frie og åpne standarder.
</p
>
3187 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3188 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3189 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3190 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
3191 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3192 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3193 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3194 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
3196 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3197 kommentaren er oppdatert) i følge
3198 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
3199 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3200 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3201 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3203 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
3204 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
3205 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
3206 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
3207 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3208 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3209 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3210 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3211 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
3216 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3217 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3218 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3219 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
3220 <description><p
>I føljetongen om H
.264
3221 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
3222 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3223 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
3224 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3225 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
3227 <p
><blockquote
>
3228 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
3229 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3230 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3231 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3232 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3234 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3236 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3237 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
3239 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3240 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3241 the License is provided as a convenience and for informational
3242 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3243 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
3245 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3246 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
3247 is very easy to search.
</p
>
3249 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3250 assistance, please let me know.
</p
>
3252 <p
>Kind regards,
</p
>
3254 <p
>Sidney A. Wolf
3255 <br
>Manager, Global Licensing
3256 <br
>MPEG LA
</p
>
3257 </blockquote
></p
>
3259 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3260 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3261 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
3262 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3263 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
3265 <p
><blockquote
>
3266 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
3267 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3268 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3269 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3270 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3272 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
3274 <p
>[Sidney Wolf]
3275 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3276 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3277 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3278 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3279 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
3281 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3282 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3283 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
3284 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
3285 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
3286 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3287 others to read?
</p
>
3289 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3290 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3291 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
3293 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3294 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
3295 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3296 Norwegian ones on that list.
</p
>
3298 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3299 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
3301 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
3304 <br
>Happy hacking
3305 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3306 </blockquote
></p
>
3308 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3309 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
3310 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3312 <p
><blockquote
>
3313 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
3314 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3315 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3316 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3317 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3319 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3321 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
3323 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3324 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3325 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3326 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3327 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3328 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3329 their further reference.
</p
>
3331 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3332 standing on our website according to each program. Due to the large
3333 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3334 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3335 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
3337 <p
>Kind regards,
</p
>
3339 <p
>Sidney A. Wolf
3340 <br
>Manager, Global Licensing
3341 <br
>MPEG LA
</p
>
3342 </blockquote
></p
>
3344 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3345 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3346 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3347 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
3348 og lokalisere en kopi fra
2007 av
3349 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
3350 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
3351 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3352 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
3354 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3357 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3358 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
3359 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
3360 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
3361 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
3366 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3367 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3368 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3369 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3370 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3371 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3372 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3373 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3374 for hele teksten.
</p
>
3376 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3378 <p
><blockquote
>
3379 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3381 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3382 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3383 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3384 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3385 hele offentlig sektor i
3386 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3387 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3388 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3389 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3390 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3391 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3393 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3394 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3395 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3396 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3397 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3398 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3399 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3400 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3401 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3402 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3403 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3404 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3405 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3408 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3409 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3411 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3412 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3413 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3414 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3415 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3416 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3417 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3418 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3419 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3420 </blockquote
></p
>
3422 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3423 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3424 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3425 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3427 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3428 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3429 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3430 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3436 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3437 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3438 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3439 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3440 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3441 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3443 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3444 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3445 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3447 <p
><blockquote
>
3449 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3450 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3451 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3452 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3453 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3455 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3456 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3457 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3458 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3460 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3462 <p
>Mette Haga Nielsen
3463 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3465 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3467 <p
>Informasjonsforvaltning
3469 <p
>Mobil
93 09 83 51
3470 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3471 </blockquote
></p
>
3473 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3474 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3475 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3476 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3477 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3479 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3480 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3481 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3482 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3483 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3488 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3489 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3490 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3491 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3492 <description><p
>Etter at NRK
3493 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3494 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3495 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3496 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3497 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3498 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3499 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3500 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3501 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3502 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3503 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3504 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3505 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3506 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3507 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3508 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3509 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3510 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3511 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3513 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3514 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3517 <p
><blockquote
>
3518 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3519 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3520 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3521 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3523 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3526 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3527 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3528 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3529 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3531 <p
>The postal address is
</p
>
3533 <p
><blockquote
>
3535 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3538 </blockquote
></p
>
3540 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3542 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3543 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3546 <br
>Happy hacking
3547 <br
>Petter Reinholdtsen
3548 </blockquote
></p
>
3550 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3552 <p
><blockquote
>
3553 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3554 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3555 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3556 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3557 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3559 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3561 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3562 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3564 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3565 technology in your message below, as this technology is commonly used
3566 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3567 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3570 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3571 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3572 party offering such end products and video to End Users concludes the
3573 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3574 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3576 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3577 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3578 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3579 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3580 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3581 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3582 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3584 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3585 License for your review. You should receive the License document
3586 within the next few days.
</p
>
3588 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3589 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3590 portion of our website. For example, you may find our list of
3591 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3593 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3595 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3596 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3597 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3600 <p
>Best regards,
</p
>
3602 <p
>Ryan
</p
>
3604 <p
>Ryan M. Rodriguez
3605 <br
>Licensing Associate
3607 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3609 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3611 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3612 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3613 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3615 </blockquote
></p
>
3617 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3618 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3619 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3621 <p
><blockquote
>
3623 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3624 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3625 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3626 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3627 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3629 <p
>[Ryan Rodriguez]
3630 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3632 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3634 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3635 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3636 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3638 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3639 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3640 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3641 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3642 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3644 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3645 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3646 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3647 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3648 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3650 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3653 <br
>Happy hacking
3654 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3655 </blockquote
></p
>
3657 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3658 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3659 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3660 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3661 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3662 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3663 min epost tidsnok.
</p
>
3665 <p
><blockquote
>
3667 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3668 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3669 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3670 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3672 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3674 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3675 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3676 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3677 mpegla.com)
</p
>
3679 <p
>Best regards,
</p
>
3681 <p
>Ryan
</p
>
3683 <p
>Ryan M. Rodriguez
3684 <br
>Licensing Associate
3685 <br
>MPEG LA
</p
>
3687 </blockquote
></p
>
3689 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3690 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3691 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3696 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3697 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3698 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3699 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3700 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3701 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3702 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3703 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3704 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3706 <p
><blockquote
>
3708 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3709 avtaler
</strong
></p
>
3711 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3712 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3713 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3716 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3717 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3718 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3719 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3720 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3721 står følgende:
</p
>
3723 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3724 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3725 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3726 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3727 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3728 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3729 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3731 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3732 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3734 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3735 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3736 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3737 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3739 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3741 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3742 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3743 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3744 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3745 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3746 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3747 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3748 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3749 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3750 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3752 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3753 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3754 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3755 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3756 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3757 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3758 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3759 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3760 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3762 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3763 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3764 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3765 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3767 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3768 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3769 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3770 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3771 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3773 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3774 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3775 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3776 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3777 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3778 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3781 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3782 <br
>v/ Elin Brandsrud
3783 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3784 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3785 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3787 </blockquote
></p
>
3790 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3791 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3792 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3793 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3794 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3795 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3796 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3797 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3799 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3800 sendte meg til postjournalen for
3801 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3803 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3804 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3805 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3806 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3807 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3808 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3809 Sourcing Service, også omtalt på
3810 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3811 Tenders
</a
> og
3812 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3813 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3814 forespørsel.
</p
>
3816 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3818 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3819 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3821 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3822 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3823 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3824 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3825 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3830 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
3831 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
3832 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
3833 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
3834 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3835 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3836 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3837 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
3838 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
3839 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3840 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3841 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3842 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3843 nødvendig, så har store aktører som
3844 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
3845 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
3846 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3847 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3848 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3849 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3850 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3851 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
3852 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
3854 <p
><blockquote
>
3856 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3857 <br
>From: Petter Reinholdtsen
3858 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
3859 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3861 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3862 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3863 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3864 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
3866 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3867 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3868 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
3869 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
3870 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3871 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3872 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
3874 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3875 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3876 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
3878 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
3879 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
3882 <p
><blockquote
>
3884 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3885 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3886 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3887 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3888 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3889 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3890 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3891 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3892 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3893 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3894 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
3896 </blockquote
></p
>
3898 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
3899 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
3901 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3902 følgende klausul i følge
&lt;URL:
3903 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
3906 <p
><blockquote
>
3908 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3909 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3910 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3911 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3912 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3913 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
3914 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3915 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3916 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3917 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3918 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
3919 </blockquote
></p
>
3921 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3922 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3923 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3924 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
3926 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3927 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3928 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
3929 </blockquote
></p
>
3931 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
3937 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
3938 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
3939 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
3940 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3941 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3942 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3943 government. I just sent him an email to let him know that his
3944 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3945 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
3947 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
3948 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
3951 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
3952 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
3953 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
3954 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
3955 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
3956 </blockquote
></p
>
3958 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
3959 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
3960 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3961 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
3962 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3963 existing document need to be converted from one of the MS Office
3964 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3965 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3966 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
3967 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3968 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3969 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
3970 of wasted effort.
</p
>
3972 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3973 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
3974 minutes converting to ODF. :)
</p
>
3977 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
3979 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
3980 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
3981 </blockquote
></p
>
3986 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
3987 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
3988 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
3989 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
3990 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3991 standardkatalog v3.1 blitt
3992 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
3993 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
3994 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
3995 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3997 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
3998 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
3999 med sin blinde kone blant annet
4000 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4001 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4003 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4004 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4007 <p
><blockquote
>
4008 <p
>Bruk av fri programvare
4010 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4011 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4012 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4013 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4014 universelt utformet.
"</p
>
4016 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4017 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4018 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4019 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4020 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4021 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4023 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4024 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4025 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4026 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4027 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4028 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4029 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4030 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4031 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4033 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4034 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4035 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4037 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4038 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4039 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4040 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4041 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4042 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4043 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4045 </blockquote
></p
>
4047 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4048 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4049 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4050 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4052 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4053 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4054 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4055 utmerket for blinde.
</p
>
4060 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
4061 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
4062 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
4063 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
4064 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4065 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
4066 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
4067 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4068 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4069 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4070 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
4071 sider med innspill
</a
>.
</p
>
4076 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?
</title>
4077 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</link>
4078 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</guid>
4079 <pubDate>Thu,
26 Apr
2012 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
4080 <description><p
>In
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece
">an
4081 article today
</a
> published by Computerworld Norway, the photographer
4082 <a href=
"http://www.urke.com/eirik/
">Eirik Helland Urke
</a
> reports
4083 that the video editor application included with
4084 <a href=
"http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs
">HTC One
4085 X
</a
> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
4086 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4088 <p
><blockquote
>
4089 "<a href=
"http://twitter.com/urke/status/
194062269724897280">Drøy
4090 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4091 kan jeg KUN bruke dem privat.
</a
>"
4092 </blockquote
></p
>
4094 <p
>I quickly translated it to this English message:
</p
>
4096 <p
><blockquote
>
4097 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4098 commercially. Although I can ONLY use them privately.
"
4099 </blockquote
></p
>
4101 <p
>I
've been unable to find the text of the license term myself, but
4102 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4103 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">discovered
4104 with my Canon IXUS
130</a
>. The HTC One X specification specifies that
4105 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4107 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues
">Adaptive
4108 Multi-Rate audio codec
</a
> with patents which according to the
4109 Wikipedia article require an license agreement with
4110 <a href=
"http://www.voiceage.com/
">VoiceAge
</a
>. MP4 is
4111 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/H
.264/MPEG-
4_AVC#Patent_licensing
">MPEG4 with
4112 H
.264</a
>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4113 with
<a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG-LA
</a
>.
</p
>
4115 <p
>I know why I prefer
4116 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and open
4117 standards
</a
> also for video.
</p
>
4122 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
4123 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
4124 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
4125 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4126 <description><p
>Here in Norway, the
4127 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
4128 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
4129 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
4130 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
4131 government. When the directory was created, the people behind it made
4132 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4133 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4134 to the government. Free software and non-free software could compete
4135 on the same level.
</p
>
4137 <p
>But recently, some standards with RAND
4138 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
4139 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
4140 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4141 standard specifications with RAND terms often block free software from
4142 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4143 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4144 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4145 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4146 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4147 definition, users of free software do not need to register their use.
4148 So counting users or units is not possible for free software projects.
4149 And given that people will use the software without handing any money
4150 to the author, it is not really economically possible for a free
4151 software author to pay a small amount of money to license the rights
4152 to implement a standard when the income available is zero. The result
4153 in these situations is that free software are locked out from
4154 implementing standards with RAND terms.
</p
>
4156 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4157 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4158 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4159 software developers are working in a global market, it does not really
4160 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4161 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4162 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4163 attention to these issues in the future.
</p
>
4165 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4167 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
4168 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
4170 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
4171 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
4172 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
4173 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4174 can only urge Norwegian users to do the same for
4175 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
4176 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
4177 It proposes to require video conferencing standards including
4178 specifications with RAND terms.
</p
>
4183 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
4184 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
4185 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
4186 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
4187 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
4188 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
4189 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4190 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4191 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4192 the Wikipedia article on
4193 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
4194 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4195 different browsers there. The format supported by most browsers is
4196 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4197 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4198 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4199 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4200 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4201 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4202 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4203 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4204 Safari can install plugins to get it.
</p
>
4206 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4207 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4208 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4209 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4210 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
4211 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4212 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4213 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
4214 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
4215 from last week
</a
>.
</p
>
4217 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
4218 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
4219 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4220 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
4221 was without royalties and license terms, check out
4222 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
4223 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
4225 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4227 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
4228 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
4229 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
4231 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
4232 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4233 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
4234 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
4239 <title>Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt;
</title>
4240 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</link>
4241 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</guid>
4242 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
4243 <description><p
>Today I discovered
4244 <a href=
"http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
4245 digi.no
</a
> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4246 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
4247 announced
</a
> plans to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt; in
4248 the browser. The argument used is that H
.264 is not a
"completely
4249 open
" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
4250 to use, I recommend having a look at the essay
4251 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
4252 Free That Matters
</a
>". It is not free of cost for creators of video
4253 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4254 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4255 licensing the patents needed for H
.264. Some background information
4256 on the Google announcement is available from
4257 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews
</a
>.
4258 A good read. :)
</p
>
4260 <p
>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4261 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4262 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
4263 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4264 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
4265 camps in the web browser world when it come to video support. Some
4266 browsers support H
.264, and others support
4267 <a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg Theora
</a
> and
4268 <a href=
"http://www.webmproject.org/
">WebM
</a
>
4269 (
<a href=
"http://www.diracvideo.org/
">Dirac
</a
> is not really an option
4270 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4271 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4272 H
.264 to not reach all potential viewers.
4273 Wikipedia keep
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
4274 updated summary
</a
> of the current browser support.
</p
>
4276 <p
>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4277 promoting H
.264, and John Gruber
4278 <a href=
"http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
4279 the mind set
</a
> of these people quite well. His rhetorical questions
4280 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4281 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
4282 the issues with H
.264</a
>. Both are worth a read.
</p
>
4284 <p
>Some argue that if Google is dropping H
.264 because it isn
't free,
4285 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
4286 argument was covered by Simon Phipps in
4287 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
4288 blog post
</a
>, which I find to put the issue in context. To me it
4289 make perfect sense to drop native H
.264 support for HTML5 in the
4290 browser while still allowing plugins.
</p
>
4292 <p
>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4293 is that all the users and promoters of H
.264 suddenly get an uneasy
4294 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
4295 broadcasters have been moving to H
.264 the last few years, and a lot
4296 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4297 could use the same video format for both broadcasting and web
4298 publishing. Suddenly this belief is shaken.
</p
>
4300 <p
>An interesting question is why Google is doing this. While the
4301 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4302 present the argument if the change make sense from a business
4303 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
4304 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4305 feeling that dropping H
.264 completely from Chroome, Youtube and
4306 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4307 Another reason might be that Google want to save money by not having
4308 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4309 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
4310 that the Chrome development team simply want to avoid the
4311 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4312 I guess time will tell.
</p
>
4314 <p
>Update
2011-
01-
15: The Google Chrome team provided
4315 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
4316 background and information on the move
</a
> it a blog post yesterday.
</p
>
4321 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?
</title>
4322 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</link>
4323 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</guid>
4324 <pubDate>Thu,
30 Dec
2010 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
4325 <description><p
>After trying to
4326 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
">compare
4327 Ogg Theora
</a
> to
4328 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the Digistan
4329 definition
</a
> of a free and open standard, I concluded that this need
4330 to be done for more standards and started on a framework for doing
4331 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
4332 the Norwegian reference directory, which include UTF-
8, HTML, PDF, ODF,
4333 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
4334 reasonable time frame, I will need help.
</p
>
4336 <p
>If you want to help out with this work, please visit
4337 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse
">the
4338 wiki pages I have set up for this
</a
>, and let me know that you want
4339 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4340 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4341 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4342 of the Norwegian Unix User Group).
</p
>
4344 <p
>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
4345 scared by the sketchy form of the current pages. :)
</p
>
4350 <title>The many definitions of a open standard
</title>
4351 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</link>
4352 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</guid>
4353 <pubDate>Mon,
27 Dec
2010 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
4354 <description><p
>One of the reasons I like the Digistan definition of
4355 "<a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">Free and
4356 Open Standard
</a
>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4357 the term has been decided by Digistan. The term
"Open Standard
" has
4358 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4359 about standards. One end up discussing which definition is the best
4360 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4361 de-facto standards and proprietary solutions.
</p
>
4363 <p
>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4364 standards, here are a few that I know about. This list is not
4365 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4366 complete survey. More definitions are available on the
4367 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard
">wikipedia
4368 page
</a
>.
</p
>
4370 <p
>First off is my favourite, the definition from the European
4371 Interoperability Framework version
1.0. Really sad to notice that BSA
4372 and others has succeeded in getting it removed from version
2.0 of the
4373 framework by stacking the committee drafting the new version with
4374 their own people. Anyway, the definition is still available and it
4375 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4376 specification on equal terms.
</p
>
4380 <p
>The following are the minimal characteristics that a specification
4381 and its attendant documents must have in order to be considered an
4382 open standard:
</p
>
4386 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4387 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4388 open decision-making procedure available to all interested parties
4389 (consensus or majority decision etc.).
</li
>
4391 <li
>The standard has been published and the standard specification
4392 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4393 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4394 nominal fee.
</li
>
4396 <li
>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4397 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4398 free basis.
</li
>
4400 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
4405 <p
>Another one originates from my friends over at
4406 <a href=
"http://www.dkuug.dk/
">DKUUG
</a
>, who coined and gathered
4407 support for
<a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">this
4408 definition
</a
> in
2004. It even made it into the Danish parlament as
4409 <a href=
"http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/
20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm
">their
4410 definition of a open standard
</a
>. Another from a different part of
4411 the Danish government is available from the wikipedia page.
</p
>
4415 <p
>En åben standard opfylder følgende krav:
</p
>
4419 <li
>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4420 tilgængelig.
</li
>
4422 <li
>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4423 begrænsninger på implementation og anvendelse.
</li
>
4425 <li
>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4426 "standardiseringsorganisation
") via en åben proces.
</li
>
4432 <p
>Then there is
<a href=
"http://www.fsfe.org/projects/os/def.html
">the
4433 definition
</a
> from Free Software Foundation Europe.
</p
>
4437 <p
>An Open Standard refers to a format or protocol that is
</p
>
4441 <li
>subject to full public assessment and use without constraints in a
4442 manner equally available to all parties;
</li
>
4444 <li
>without any components or extensions that have dependencies on
4445 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4446 Standard themselves;
</li
>
4448 <li
>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4449 any party or in any business model;
</li
>
4451 <li
>managed and further developed independently of any single vendor
4452 in a process open to the equal participation of competitors and third
4455 <li
>available in multiple complete implementations by competing
4456 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4463 <p
>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4465 <a href=
"http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%
20Standard%
20Definition.pdf
">Open
4466 Standards Checklist
</a
> with a fairly detailed description.
</p
>
4469 <p
>Creation and Management of an Open Standard
4473 <li
>Its development and management process must be collaborative and
4478 <li
>Participation must be accessible to all those who wish to
4479 participate and can meet fair and reasonable criteria
4480 imposed by the organization under which it is developed
4481 and managed.
</li
>
4483 <li
>The processes must be documented and, through a known
4484 method, can be changed through input from all
4485 participants.
</li
>
4487 <li
>The process must be based on formal and binding commitments for
4488 the disclosure and licensing of intellectual property rights.
</li
>
4490 <li
>Development and management should strive for consensus,
4491 and an appeals process must be clearly outlined.
</li
>
4493 <li
>The standard specification must be open to extensive
4494 public review at least once in its life-cycle, with
4495 comments duly discussed and acted upon, if required.
</li
>
4503 <p
>Use and Licensing of an Open Standard
</p
>
4506 <li
>The standard must describe an interface, not an implementation,
4507 and the industry must be capable of creating multiple, competing
4508 implementations to the interface described in the standard without
4509 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
4510 protocols, schemas, data formats and their encoding.
</li
>
4512 <li
> The standard must not contain any proprietary
"hooks
" that create
4513 a technical or economic barriers
</li
>
4515 <li
>Faithful implementations of the standard must
4516 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4517 program to communicate and exchange information with other computer
4518 programs and mutually to use the information which has been
4519 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4520 file formats, protocols, schemas, interface information or
4521 conventions, so as to permit the computer program to work with other
4522 computer programs and users in all the ways in which they are
4523 intended to function.
</li
>
4525 <li
>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4526 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4527 must be low enough to not preclude widespread use.
</li
>
4529 <li
>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4530 fees; also known as
"royalty free
"), worldwide, non-exclusive and
4531 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4532 sell products based on the standard. The only exceptions are
4533 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4534 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4535 patents, published patents, and patent applications. The license is
4536 only for the exact scope of the standard in question.
4540 <li
> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4541 licensees
' patent claims essential to practice that standard
4542 (also known as a reciprocity clause)
</li
>
4544 <li
> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4545 or any other licensee for infringement of patent claims
4546 essential to practice that standard (also known as a
4547 "defensive suspension
" clause)
</li
>
4549 <li
> The same licensing terms are available to every potential
4555 <li
>The licensing terms of an open standards must not preclude
4556 implementations of that standard under open source licensing terms
4557 or restricted licensing terms
</li
>
4563 <p
>It is said that one of the nice things about standards is that
4564 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
4565 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
4566 common, and it is not really controversial what properties a open
4567 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4568 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4569 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
4570 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4571 Standards.
</p
>
4576 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?
</title>
4577 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</link>
4578 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</guid>
4579 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 20:
25:
00 +
0100</pubDate>
4580 <description><p
><a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">The
4581 Digistan definition
</a
> of a free and open standard reads like this:
</p
>
4585 <p
>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4586 as follows:
</p
>
4590 <li
>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4591 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4592 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.
</li
>
4594 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4595 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4596 open decision-making procedure available to all interested
4599 <li
>The standard has been published and the standard specification
4600 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4601 distribute, and use it freely.
</li
>
4603 <li
>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4604 irrevocably available on a royalty-free basis.
</li
>
4606 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
4610 <p
>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4611 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4612 products based on the standard.
</p
>
4615 <p
>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4616 and open standard according to this definition. Here is a short
4617 writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
4618 topic on the Xiph advocacy mailing list
4619 <a href=
"http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/
2009-July/
001632.html
">in
4620 July
2009</a
>, for those that want to see some background information.
4621 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4622 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.
</p
>
4624 <p
><strong
>Free from vendor capture?
</strong
></p
>
4626 <p
>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4627 Ogg Theora specification. It can be argued that the
4628 <a href=
"http://www.xiph.org/
">Xiph foundation
</A
> is such vendor, but
4629 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4630 making free and open protocols and standards available, it is not
4631 obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
4632 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4633 control the foundation) are not easily available on the web. I
've
4634 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4635 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4636 where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
4637 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4638 it is possible for a single vendor to take control over the
4639 specification. But it seem unlikely.
</p
>
4641 <p
><strong
>Maintained by open not-for-profit organisation?
</strong
></p
>
4643 <p
>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4644 claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
4645 controlled by a single vendor, it isn
't, but I have not found any
4646 documentation indicating this.
</p
>
4648 <p
>According to
4649 <a href=
"http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf
">a report
</a
>
4650 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4651 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4652 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4653 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4654 report is correct.
</p
>
4656 <p
><strong
>Specification freely available?
</strong
></p
>
4658 <p
>The specification for the
<a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/
">Ogg
4659 container format
</a
> and both the
4660 <a href=
"http://www.xiph.org/vorbis/doc/
">Vorbis
</a
> and
4661 <a href=
"http://theora.org/doc/
">Theora
</a
> codeces are available on
4662 the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4666 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4667 specifications, whether in private, public, or corporate
4668 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4669 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4670 specification compliance.
4674 <p
>The Ogg container format is specified in IETF
4675 <a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, and
4676 this is the term:
<p
>
4680 <p
>This document and translations of it may be copied and furnished to
4681 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4682 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4683 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4684 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4685 included on all such copies and derivative works. However, this
4686 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4687 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4688 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4689 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4690 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4691 translate it into languages other than English.
</p
>
4693 <p
>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4694 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.
</p
>
4697 <p
>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4698 this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
4699 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4700 thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
4701 requirement for the Digistan definition.
</p
>
4703 <p
><strong
>Royalty-free?
</strong
></p
>
4705 <p
>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4707 <a href=
"http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=
65782">MPEG-LA
</a
>
4709 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
04/
30/
237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit
">Steve
4710 Jobs
</a
> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4711 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4712 them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4713 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4714 without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
4715 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H
.264 codec
4716 than any real problem with Ogg Theora.
</p
>
4718 <p
><strong
>No constraints on re-use?
</strong
></p
>
4720 <p
>I am not aware of any constraints on re-use.
</p
>
4722 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
4724 <p
>3 of
5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining
2
4725 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
4726 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4727 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4728 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4731 <p
>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4732 see if they are free and open standards.
</p
>
4737 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru
</title>
4738 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</link>
4739 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</guid>
4740 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
4741 <description><p
>A few days ago
4742 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece
">an
4743 article
</a
> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4745 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework
">European
4746 Interoperability Framework
</a
> has been successfully lobbied by the
4747 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4748 Nothing very surprising there, given
4749 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
10/
03/
29/
2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe
">earlier
4750 reports
</a
> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4751 this work. But I find this very sad. The definition of
4752 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">an
4753 open standard from version
1</a
> was very good, and something I
4754 believe should be used also in the future, alongside
4755 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the
4756 definition from Digistan
</A
>. Version
2 have removed the open
4757 standard definition from its content.
</p
>
4759 <p
>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4760 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4761 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4762 in the public sector in Peru. As the text was not available from a
4763 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4764 <a href=
"http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html
">my
4765 source
</a
> to ensure it is available also in the future. Some
4766 background information about that story is available in
4767 <a href=
"http://www.linuxjournal.com/article/
6099">an article
</a
> from
4768 Linux Journal in
2002.
</p
>
4771 <p
>Lima,
8th of April,
2002<br
>
4772 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ
<br
>
4773 General Manager of Microsoft Perú
</p
>
4775 <p
>Dear Sir:
</p
>
4777 <p
>First of all, I thank you for your letter of March
25,
2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number
1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.
</p
>
4779 <p
>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.
</p
>
4781 <p
>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call
"open source software
" is what the Bill defines as
"free software
", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call
"commercial software
" is what the Bill defines as
"proprietary
" or
"unfree
", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.
</p
>
4783 <p
>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:
</p
>
4787 <li
>Free access to public information by the citizen.
</li
>
4788 <li
>Permanence of public data.
</li
>
4789 <li
>Security of the State and citizens.
</li
>
4793 <p
>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.
</p
>
4795 <p
>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.
</p
>
4797 <p
>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*.
</p
>
4799 <p
>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.
</p
>
4801 <p
>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.
</p
>
4804 <p
>From reading the Bill it will be clear that once passed:
<br
>
4805 <li
>the law does not forbid the production of proprietary software
</li
>
4806 <li
>the law does not forbid the sale of proprietary software
</li
>
4807 <li
>the law does not specify which concrete software to use
</li
>
4808 <li
>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought
</li
>
4809 <li
>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.
</li
>
4813 <p
>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.
</p
>
4815 <p
>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.
</p
>
4817 <p
>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:
</p
>
4819 <p
>Firstly, you point out that:
"1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.
"</p
>
4821 <p
>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.
</p
>
4823 <p
>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No.
012-
2001-PCM).
</p
>
4825 <p
>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.
</p
>
4827 <p
>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.
</p
>
4829 <p
>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office
"suite
", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.
</p
>
4831 <p
>To continue; you note that:
" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...
"</p
>
4833 <p
>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding
"non-competitive ... practices.
"</p
>
4835 <p
>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them
"a priori
", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.
</p
>
4837 <p
>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.
</p
>
4839 <p
>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms
' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.
</p
>
4841 <p
>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users:
"update your software to the new version
" (at the user
's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider
's judgment alone, are
"old
"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays
"trapped
" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).
</p
>
4843 <p
>You add:
"3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.
"</p
>
4845 <p
>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph
6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.
</p
>
4847 <p
>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.
</p
>
4849 <p
>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.
</p
>
4851 <p
>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.
</p
>
4853 <p
>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of
"ad hoc
" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.
</p
>
4855 <p
>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.
</p
>
4857 <p
>Your letter continues:
"4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.
"</p
>
4859 <p
>Alluding in an abstract way to
"the dangers this can bring
", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.
</p
>
4861 <p
>On security:
</p
>
4863 <p
>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or
"bugs
" (in programmers
' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.
</p
>
4865 <p
>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.
</p
>
4867 <p
>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.
</p
>
4869 <p
>In respect of the guarantee:
</p
>
4871 <p
>As you know perfectly well, or could find out by reading the
"End User License Agreement
" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS
'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.
</p
>
4873 <p
>On Intellectual Property:
</p
>
4875 <p
>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one
's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on
27th September
2001 of Microsoft Corp. to a penalty of
3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).
</p
>
4877 <p
>You go on to say that:
"The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.
"</p
>
4879 <p
>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).
</p
>
4881 <p
>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.
</p
>
4883 <p
>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.
</p
>
4885 <p
>You continue:
"6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only
8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other
92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.
"</p
>
4887 <p
>This argument repeats that already given in paragraph
5 and partly contradicts paragraph
3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only
8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.
</p
>
4889 <p
>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph
3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (
"blue screens of death
", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.
</p
>
4891 <p
>You further state that:
"7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.
"</p
>
4893 <p
>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.
</p
>
4895 <p
>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than
8% of the total.
</p
>
4897 <p
>You continue:
"8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.
"</p
>
4899 <p
>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.
</p
>
4901 <p
>The second argument refers to
"problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector
" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.
</p
>
4903 <p
>You then say that:
"9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.
"</p
>
4905 <p
>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph
4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.
</p
>
4907 <p
>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.
</p
>
4909 <p
>You continue by observing that:
"10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices
40 million US$/year, exports
4 million US$ (
10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.
"</p
>
4911 <p
>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.
</p
>
4913 <p
>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.
</p
>
4915 <p
>You go on to say that:
"11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.
"</p
>
4917 <p
>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.
</p
>
4919 <p
>You then state that:
"12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.
"</p
>
4921 <p
>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn
't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That
's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.
</p
>
4923 <p
>You end with a rhetorical question:
"13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn
't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?
"</p
>
4925 <p
>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.
</p
>
4927 <p
>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.
</p
>
4929 <p
>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.
</p
>
4931 <p
>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.
</p
>
4933 <p
>Cordially,
<br
>
4934 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ
<br
>
4935 Congressman of the Republic of Perú.
</p
>
4941 <title>Officeshots still going strong
</title>
4942 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</link>
4943 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</guid>
4944 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
4945 <description><p
>Half a year ago I
4946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
">wrote
4947 a bit
</a
> about
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>,
4948 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4949 the different programs reading and writing the ODF format.
</p
>
4951 <p
>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4952 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4953 different Office implementations handle different ODF features. Sad
4954 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4955 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4956 for OfficeShots users yet). I am glad to see that the ODF community
4957 got such a great test tool available.
</p
>
4962 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
4963 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
4964 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
4965 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
4966 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4967 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
4968 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
4969 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4970 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
4971 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
4973 <p
><blockquote
>
4974 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4975 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4976 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4977 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
4979 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4980 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
4981 er å forlede leseren.
</p
>
4983 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4984 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
4986 <p
>Anbefaler forresten å lese
4987 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
4988 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4989 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4990 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4991 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4992 opp under.
</p
>
4993 </blockquote
></p
>
4995 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4998 <p
><blockquote
>
4999 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
5000 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
5001 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
5002 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
5003 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
5005 <p
>Hei Petter.
5006 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5007 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5008 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5009 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
5011 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5012 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5013 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
5015 <p
>Med hilsen,
5016 <br
>-anders
</p
>
5018 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
5019 </blockquote
></p
>
5021 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5022 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5023 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5024 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5025 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
5027 <p
><blockquote
>
5028 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
5029 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
5030 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
5031 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
5032 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
5033 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
5034 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
5036 <p
>[Anders Hofseth]
5037 <br
>> Hei Petter.
</p
>
5039 <p
>Hei.
</p
>
5041 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5042 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5043 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5044 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
5046 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
5047 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
5049 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5050 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5051 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
5053 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5054 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5055 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5058 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5059 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5060 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
5062 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5063 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5064 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
5066 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5067 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5068 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
5069 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
5070 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5071 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5072 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
5074 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5075 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
5076 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
5078 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
5080 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
5081 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
5083 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5084 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5085 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5086 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5087 langt på overtid.
</p
>
5089 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
5091 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5092 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5093 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5094 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5095 ryggraden på plass.
</p
>
5097 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
5099 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5100 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
5101 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
5104 <p
>Vennlig hilsen,
5106 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5111 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
5112 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
5113 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
5114 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5115 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5116 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5117 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5118 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
5119 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5120 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5121 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5122 leveranser.
</p
>
5124 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5125 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
5126 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
5127 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
5128 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5131 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5132 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5133 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
5134 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5135 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5136 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5137 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5138 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5139 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5142 <p
><blockquote
>
5143 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5144 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5145 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5146 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5147 </blockquote
></p
>
5149 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5150 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
5152 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5153 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
5155 <p
><blockquote
>
5156 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5157 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5158 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5159 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5160 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5161 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
5162 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
5163 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5164 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
5166 </blockquote
></p
>
5168 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5169 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5170 nettlesere?
</p
>
5172 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5173 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5174 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
5175 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5176 i anbudsutlysninger?
</p
>
5178 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
5179 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
5180 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
5181 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
5182 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
5187 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
5188 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
5189 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
5190 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
5191 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5192 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
5193 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5194 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5195 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5196 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5197 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
5198 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5199 without asking for permissions that is at risk.
5201 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
5205 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
5206 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
5207 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
5208 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
5209 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
5211 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
5215 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
5216 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
5217 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5218 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
5220 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5222 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
5223 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
5224 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
5225 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
5226 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
5227 the issue. The solution is to support the
5228 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
5229 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
5230 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
5235 <title>Officeshots taking shape
</title>
5236 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</link>
5237 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</guid>
5238 <pubDate>Sun,
13 Jun
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
5239 <description><p
>For those of us caring about document exchange and
5240 interoperability,
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>
5241 is a great service. It is to ODF documents what
5242 <a href=
"http://browsershots.org/
">BrowserShots
</a
> is for web
5245 <p
>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5246 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5247 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5248 interested in supporting the project. I helped him to navigate his
5249 request to the right people at work, and his request was answered with
5250 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5251 arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
5252 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5253 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5254 see how the project is doing.
</p
>
5256 <p
>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5257 machine room now is the host for several virtual machines running as
5258 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5259 in
17 different document processing implementation on Linux and
5260 Windows. This is great.
</p
>
5265 <title>A manual for standards wars...
</title>
5266 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</link>
5267 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</guid>
5268 <pubDate>Sun,
6 Jun
2010 14:
15:
00 +
0200</pubDate>
5269 <description><p
>Via the
5270 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-
10.html
">blog
5271 of Rob Weir
</a
> I came across the very interesting essay named
5272 <a href=
"http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf
">The Art of
5273 Standards Wars
</a
> (PDF
25 pages). I recommend it for everyone
5274 following the standards wars of today.
</p
>
5279 <title>Danmark går for ODF?
</title>
5280 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
5281 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
5282 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
5283 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5284 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
5285 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5286 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
5288 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5289 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5291 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
5292 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
5294 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5295 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5296 platforme.
</blockquote
></p
>
5298 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
5303 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
5304 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
5305 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
5306 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
5307 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5308 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5309 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
5310 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
5313 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5314 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5315 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
5316 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
5319 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
5320 got these numbers:
</p
>
5323 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5324 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
5325 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
5326 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
5329 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
5331 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
5332 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5333 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
5334 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5335 search done from a machine here in Norway.
</p
>
5339 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5340 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5341 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
5342 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
5345 <p
>And with
'site:no
':
5348 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5349 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
5350 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
5351 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
5354 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5360 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
5361 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
5362 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
5363 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
5364 <description><p
>According to
<a
5365 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
5366 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
5367 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
5368 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
5369 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5370 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
5371 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5372 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
5373 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5374 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
5376 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5377 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
5378 seminar this autumn.
</p
>
5383 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
5384 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5385 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5386 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
5387 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
5388 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5389 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
5390 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
5391 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
5392 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
5393 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
5394 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
5395 UTKAST
</a
>".
</p
>
5397 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5398 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
5399 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5400 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5401 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
5402 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5403 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
5404 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5405 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5406 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
5411 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
5412 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5413 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5414 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5415 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
5416 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
5418 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
5419 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
5420 faktisk var vedtatt etter
5421 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
5422 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5423 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5424 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5425 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5426 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
5427 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5428 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5429 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5430 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
5431 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
5432 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5433 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5436 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5437 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5438 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5439 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5440 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
5442 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
5443 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
5445 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
5446 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
5447 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
5452 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
5453 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
5454 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
5455 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
5456 <description><p
>I
5457 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
5458 sin høringsuttalelse
</a
> til
5459 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
5460 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
5461 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
5463 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5464 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5465 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
5466 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5467 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5468 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5469 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5470 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5471 standarder.
"</blockquote
></p
>
5473 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5474 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5475 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5476 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
5477 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
5478 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
5479 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
5481 under standardisering via IETF, med
5482 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
5483 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
5484 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5485 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5486 jeg ikke finner tegn til at
<a
5487 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
5488 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
5489 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5490 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
5491 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
5494 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5495 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5496 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
5501 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
5502 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
5503 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
5504 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5505 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5506 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
5507 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5508 uttalelsene som er kommet inn til
5509 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
5510 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
5511 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5512 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
5513 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5514 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5515 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5516 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5517 bidrar positivt.
</p
>
5522 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
5523 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
5524 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
5525 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
5526 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
5527 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5528 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5529 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5530 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5531 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
5533 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5534 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5535 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
5536 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5537 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5538 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
5539 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5540 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
5541 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
5542 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
5543 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5544 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5545 som kunde.
</p
>
5547 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5548 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5549 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5550 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
5551 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5552 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5553 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
5558 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
5559 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
5560 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
5561 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
5562 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5563 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
5564 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5565 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5566 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5567 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5568 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5569 application.
</p
>
5571 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
5572 independently of the server applications. One can even allow users to
5573 use several different applications as long as they handle the selected
5574 protocol and format. In the normal case, only one client application
5575 is recommended and users only get help if they choose to use this
5576 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5577 blocked from doing so.
</p
>
5579 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
5580 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5581 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5582 requirements change.
</p
>
5584 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5585 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5586 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
5591 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
5592 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
5593 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
5594 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
5595 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5596 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5597 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5598 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5599 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5600 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5601 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5602 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5603 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5604 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5605 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5606 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5607 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5608 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5609 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5610 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5611 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
5612 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5613 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5614 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5615 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5616 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
5617 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5618 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
5619 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5620 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
5622 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
5623 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5624 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
5625 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
5626 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
5627 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5628 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5629 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
5630 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5631 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5632 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5633 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5634 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5635 unngå dette dumme.
</p
>
5637 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5638 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5639 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
5640 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5641 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5642 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
5643 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5644 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
5646 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5647 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5648 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5649 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5650 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
5651 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5652 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5653 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5654 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5655 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5656 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5657 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
5658 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5659 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5660 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5661 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5662 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
5663 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5664 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5665 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5666 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5667 den måten.
</p
>
5669 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5670 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
5671 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5672 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5673 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5674 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
5675 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5676 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
5677 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5678 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
5679 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
5680 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
5681 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
5682 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
5684 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5685 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5686 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
5687 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5688 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5689 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5690 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5691 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5692 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
5697 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
5698 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
5699 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
5700 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
5701 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5702 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
5703 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
5704 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
5705 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
5706 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
5707 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
5709 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5710 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5711 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
5712 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
5713 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5714 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
5716 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5717 <a href=
"https://web.archive.org/web/
20160618103850/http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
5718 <a href=
"https://web.archive.org/web/
20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
5719 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
5720 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5721 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5722 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
5723 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
5726 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
5728 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5729 som følger:
</p
>
5731 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5732 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5733 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5735 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5736 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5737 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5739 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5740 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5741 bruke den uten begresninger.
</li
>
5742 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5743 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
5744 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
5746 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5747 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5748 produkter basert på standarden.
</p
>
5751 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
5756 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
5757 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
5758 <guid isPermaLink=
"true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
5759 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
5760 <description><p
>I går publiserte
5761 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
5762 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
5763 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
5764 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5765 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
5766 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5767 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
5769 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5770 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5771 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5772 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
projects / homepage.git / blob