blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  15 ute på høring, og
  16 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
  17 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
  18 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  19 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  20 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
  21 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  22 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  23 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
  24
  25 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
  26 evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
  27 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
  28 dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
  29 til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
  30
  31 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  32 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  33 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;blockquote&gt;
  36 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  37 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
  40 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
  41 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
  42
  43 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  44 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  45 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  46 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  47 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  50 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  51 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
  52 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
  53 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;ul&gt;
  56
  57 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  58 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  59 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  60 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  61 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  62 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  63 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  64 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
  65
  66 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  67 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  68 gang.&lt;/li&gt;
  69
  70 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  71 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  72 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  73 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  74 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  75 måte.&lt;/li&gt;
  76
  77 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  78 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
  79
  80 &lt;/ul&gt;
  81
  82 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
  83 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
  86 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
  87 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
  88 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
  89 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
  90 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
  91 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
  92 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
  93 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
  94 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
  95 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
  96 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
  97 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
  98 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
  99 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 100 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 103 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 104 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 105 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 106 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 107 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 108 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 109 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 110 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 111 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 112 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 113 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 114 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 115 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 116 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 117 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 118 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 119 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 120 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 121 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 122 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 123 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 124
 125 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 126
 127 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 128 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 129 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 130 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 131 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 132 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 133 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 134 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 135 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 136 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 137 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 138 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 139
 140 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 141 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 142 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 143 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 144 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 145
 146 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 147
 148 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 149 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 150 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 151 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 152 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 153 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 154 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 155 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 156 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 157 USA.&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 160 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 161 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 162 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 163 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 164 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 165 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 166 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 167 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 168 problemene.&lt;/p&gt;
 169
 170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 171
 172 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 173 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 174 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 175 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 176 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 177 fri programvare.&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 180 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 181 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 182 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 183 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 184 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 185 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 186 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 187 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 188 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 191 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 192 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 195 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 196 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 197 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 198 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 199 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 200 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 201 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 202 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 203 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 204 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 205 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 206 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 207 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 208 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 209
 210 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 211 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 212 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 213 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 214 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 215 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 216
 217 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 218 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 219 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 220 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 223 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 224 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 225 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 226 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 227 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 228 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 229 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 230 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 231 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 232 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 233 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 234 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 235 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 238
 239 &lt;ul&gt;
 240
 241 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 242 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 243 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 244 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 245
 246 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 247 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 248
 249 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 250 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 251
 252 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 253 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 254
 255 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 256 elektroniske valgsystemer må være
 257 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 258
 259 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 260 elektronisk stemmegivingssystem
 261 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 262
 263 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 264 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 265
 266 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 267 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 268 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 269 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 270
 271 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 272 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 273
 274 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 275 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 276 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 277 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 278
 279 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 280 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 281 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 282
 283 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 284
 285 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 286
 287 &lt;/ul&gt;
 288 &lt;/blockquote&gt;
 289
 290 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 291 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 292 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 293 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 294 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 295 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 296 </description>
 297         </item>
 298
 299         <item>
 300                 <title>OOXML og standardisering</title>
 301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 303                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 304                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 305 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 306 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 307 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 308 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 309 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 310 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 311 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 312 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 315 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 316 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 317 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 318 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 319 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 320 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 321 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 322
 323 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 324 kommentaren er oppdatert) i følge
 325 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 326 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 327 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 328 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 329 selv, men ser at
 330 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 331 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 332 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 333 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 334 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 335 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 336 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 337 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 338 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 339 </description>
 340         </item>
 341
 342         <item>
 343                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
 344                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
 345                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
 346                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 347                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
 348 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
 349 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
 350 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
 351 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 352 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 353 PDF and EPUB version of this book are available from
 354 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 355
 356 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
 357 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 358 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 359 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 360 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 361 bottom of the github project page.  There is still room for more
 362 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 363 you got time and are willing to help make this book make it to
 364 print. :)&lt;/p&gt;
 365
 366 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
 367 translations, if you want the book to be available in your
 368 language.&lt;/p&gt;
 369 </description>
 370         </item>
 371
 372         <item>
 373                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
 374                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
 375                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
 376                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
 377                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
 378 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
 379 to translate&lt;/a&gt; the book
 380 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
 381 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 382 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
 383 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 384 this to work well the docbook source document need to be properly
 385 tagged.  The source files of this project is available from
 386 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 387
 388 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 389 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 390 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 391 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 392 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 393 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 394 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 395 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 396 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
 397 </description>
 398         </item>
 399
 400         <item>
 401                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 402                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 403                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 404                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 405                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 406 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 407 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 408 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 409 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 410 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 411 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 412 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 413 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 414 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 415 oversettelse.&lt;/p&gt;
 416
 417 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 418 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 419 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 420 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 421
 422 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 423
 424 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 425 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 426 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 427 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 428 </description>
 429         </item>
 430
 431         <item>
 432                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 433                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 434                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 435                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 436                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 437 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 438 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 439 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 440 representanter fikk en norsk utgave av boken
 441 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 442 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 443 prioritere utvikling i
 444 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 445 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 446 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 447 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 448 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 449 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 450 i debatten.&lt;/p&gt;
 451
 452 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 453 trykking med en av de mange
 454 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 455 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 456 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 457 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 458 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 459 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 460 Newth&lt;/a&gt; og
 461 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 462 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 463 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 464 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 465 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 466
 467 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 468 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 469 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 470 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 471 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 472 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 473 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 474 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 475 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 476 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 477 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 478 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 479 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 480 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 481 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 482 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 483 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 484
 485 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 486 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 487 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 488 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 489 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 490 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 491 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 492 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 493 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 494 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 495
 496 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 497 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 498 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 499 </description>
 500         </item>
 501
 502         <item>
 503                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 504                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 505                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 506                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 507                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 508 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 509 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 510 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 511 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 512 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 513 Postjournal&lt;/a&gt;.
 514 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 515 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 516 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 517
 518 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 519 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 520 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 521 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 522 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 523 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 524 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 525 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 526 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 527 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 528 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 529 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 530 &lt;/table&gt;
 531
 532 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 533 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 534 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 535 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 536 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 537
 538 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 539
 540 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 541 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 542 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 545 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 546 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 547 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 548
 549 &lt;hr/&gt;
 550
 551 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 552 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 553
 554 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 555
 556 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 557 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 558 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 559 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 560 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 561
 562 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 563 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 564 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 565 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 566
 567 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 568 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 569 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 570 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 571 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 572
 573 &lt;hr&gt;
 574 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 575 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 576
 577 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 578
 579 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 580 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 581 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 582 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 583 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 584
 585 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 586 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 587 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 588 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 589
 590 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 591 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 592 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 593 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 594 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 595
 596 &lt;hr/&gt;
 597
 598 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 599 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 600
 601 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 602 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 603 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 604 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 605
 606 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 607
 608 &lt;hr/&gt;
 609 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 610 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 613
 614 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 615 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 616 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 617 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 618 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 619 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 620 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 621 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 622 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 623 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 624
 625 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 626
 627
 628 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 629 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 630 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 631 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 632
 633 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 634 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 635 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 636 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 637 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 638
 639 &lt;hr/&gt;
 640
 641 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 642 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 643
 644 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 645
 646 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 647 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 648 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 649
 650 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 651 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 652 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 653 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 654
 655
 656 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 657 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 658 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 659 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 660 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 661 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 662
 663 &lt;hr&gt;
 664
 665 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 666 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 671
 672 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 673 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 674 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 675
 676 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 677 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 678 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 679 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 680 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 681
 682 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 683 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 684
 685 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 686 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 687 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 688 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 689 </description>
 690         </item>
 691
 692         <item>
 693                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 694                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 695                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 696                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 697                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 698 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 699 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 700
 701 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 702 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 703 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 704 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 705 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 706    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 707 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 708
 709 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 710 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 711 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 712
 713 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 714 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 715 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 716 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 717 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 718 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 719 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 720 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 721
 722 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 723 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 724 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 725 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 726
 727 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 728
 729 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 730
 731 &lt;p&gt;rådgiver,
 732 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 733 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 734
 735 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 736 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 737 </description>
 738         </item>
 739
 740         <item>
 741                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
 742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
 743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
 744                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 745                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
 746 project (Norwegian version of
 747 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
 748 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
 749 a problem with the municipalities using
 750 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
 751 problem report to the government, the email From: address is set to
 752 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 753 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 754 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 755 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 756 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 757 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 758 send an automatic reply to report that the message has been received,
 759 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 760 the From: header.&lt;/p&gt;
 761
 762 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 763 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 764 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 765 this would make it impossible for us to discover when there are
 766 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 767 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 768 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 769 behaviour.&lt;/p&gt;
 770
 771 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 772 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 773 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 774 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 775 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 776 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 777 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 778 </description>
 779         </item>
 780
 781         <item>
 782                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 783                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 784                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 785                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 786                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
 787 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
 788 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 789 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 790 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 791 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 792 til å lansere en
 793 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
 794 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
 795 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
 796
 797 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 798 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 799 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 800 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 801 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 802 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 803 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 804 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 805 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 806 langt.&lt;/p&gt;
 807
 808 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 809
 810 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 811 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 812 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 813 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
 814 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
 815
 816 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 817 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 818 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 819 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 820 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 821 gratis.&lt;/p&gt;
 822
 823 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
 824
 825 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 826   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 827   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 828   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 829   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 830   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 831   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 832   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 833   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 834   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 835   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 836   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 837   vil gjelde fram til midten av 2010.
 838 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 839
 840 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 841 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 842 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 843 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 844 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
 845
 846 &lt;p&gt;--
 847 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 848 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 849 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 850
 851 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 852 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
 853
 854 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 855 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
 856 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 857 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 858 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
 859
 860 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 861
 862 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 863 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 864 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 865 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
 866
 867 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 868 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 869 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 870 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
 871
 872 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 873 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 874
 875 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
 876
 877 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
 878
 879 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 880 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
 881 &lt;br&gt;RiksTV AS
 882 &lt;br&gt;Kundeservice
 883 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
 884 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
 885 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 886
 887 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 888 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
 889
 890 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 891 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 892 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 893 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
 894 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
 895
 896 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
 897 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 898
 899 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
 900
 901 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 902 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 903 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
 904 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 905 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
 906
 907 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 908 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
 909
 910 &lt;ul&gt;
 911
 912 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 913    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 914    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
 915
 916 &lt;/ul&gt;
 917
 918 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 919 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 920 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 921 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
 922 &lt;br&gt;&amp;gt;
 923 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 924 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
 925
 926 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
 927 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
 928 etter 2010.&lt;/p&gt;
 929
 930 &lt;p&gt;--
 931 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 932 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 933 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 934
 935 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
 936
 937 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 938 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
 939 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
 940 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 941 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
 942
 943 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 944
 945 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
 946 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
 947
 948 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
 949 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
 950 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
 951 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
 952 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
 953 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
 954 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
 955 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
 956 kostnadene.&lt;/p&gt;
 957
 958 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
 959 kontakt.&lt;/p&gt;
 960
 961 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 962 &lt;br&gt;Arthur Garnes
 963 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
 964
 965 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
 966 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
 967 &lt;br&gt;RiksTV AS
 968 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
 969 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
 970
 971 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
 972
 973 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
 974 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
 975 it contains is confidential and intended only for the right
 976 addressee.&lt;/p&gt;
 977 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 978
 979 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
 980 opp.&lt;/p&gt;
 981 </description>
 982         </item>
 983
 984         <item>
 985                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
 986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 988                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 989                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
 990 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
 991 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
 992 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
 993 for hele teksten.&lt;/p&gt;
 994
 995 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
 996
 997 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 998 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
 999
1000 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1001 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1002 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1003 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1004 hele offentlig sektor i
1005 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1006 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1007 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1008 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1009 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1010 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1011
1012 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1013 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1014 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1015 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1016 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1017 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1018 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1019 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1020 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1021 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1022 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1023 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1024 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1025 best.&lt;/p&gt;
1026
1027 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1028 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1029
1030 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1031 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1032 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1033 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1034 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1035 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1036 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1037 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1038 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1039 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1040
1041 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1042 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1043 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1044 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1045
1046 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1047 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1048 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1049 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1050
1051 </description>
1052         </item>
1053
1054         <item>
1055                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1056                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1057                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1058                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1059                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1060 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1061 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1062 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1063 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1064 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1065 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1066 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1067 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1068 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1069 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1070 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1071 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1072 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1073 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1074 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1075 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1076 forespørsel.&lt;/p&gt;
1077
1078 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1079 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1080 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1081 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1082 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1083 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1084 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1085 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1086 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1087 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1088 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1089 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1090 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1091 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1092 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1093 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1096 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1097 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1098 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1099 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1100 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1101 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1102 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1103 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1104 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1105 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1106 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1107 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1108 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1109 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1110 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1111 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1112 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1113 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1114
1115 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1116 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1117 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1118 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1119 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1120 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1121 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1122 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1123
1124 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1125 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1126 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1127 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1128 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1129 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1130 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1131 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1132 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1133
1134 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1135 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1136 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1137 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1138 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1139 </description>
1140         </item>
1141
1142         <item>
1143                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1144                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1145                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1146                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1147                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1148 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1149 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1150 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1151 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1152 lager en
1153 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1154 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1155 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1156 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1157 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1158 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1159 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1160 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1161
1162 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1163 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1164 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1165 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1166
1167 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1168
1169 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1170
1171 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1172 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1173 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1174 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1175 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1176
1177 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1178
1179 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1180 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1181 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1182 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1183 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1184 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1185 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1186 </description>
1187         </item>
1188
1189         <item>
1190                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1191                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1192                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1193                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1194                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1195 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1196 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1197 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1198 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1199 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1200 etater.&lt;/p&gt;
1201
1202 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1203 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1204 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1205 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1206 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1207 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1208
1209 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1210 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1211 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1212 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1213 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1214 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1215 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1216 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1217 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1218 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1219 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1220 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1221 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1222 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1225 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1226 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1227 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1228 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
1229 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1230 dag beregnet fra
1231 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
1232 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1233
1234 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1235
1236 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1237 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1238 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1239 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1240 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1241 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1242 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1243 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1244 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1245 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1246 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1247 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1248 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1249 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1250 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1251
1252 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1253
1254 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1255 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1256 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1257 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1260 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1261 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1262 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
1263 </description>
1264         </item>
1265
1266         <item>
1267                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
1268                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
1269                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
1270                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
1271                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
1272 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
1273 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
1274 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1275 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
1276 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
1277 code for HP, Dell and IBM
1278 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
1279 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
1280 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
1281 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1282 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
1283
1284 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1285 output:
1286
1287 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1288 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
1289 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1290 %
1291 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1292
1293 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1294 support for other vendors.  The python source is available on
1295 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1296 </description>
1297         </item>
1298
1299         <item>
1300                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1303                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1304                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1305 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1306 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1307 I have learned from colleges here at the
1308 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1309 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1310 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1311 readable information about the support status.  This perl code
1312 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1313
1314 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1315 use strict;
1316 use warnings;
1317 use SOAP::Lite;
1318 use Data::Dumper;
1319 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1320 my $App = &#39;test&#39;;
1321 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1322 my ($deal, $latest, @dates);
1323 my $s = SOAP::Lite
1324     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1325     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1326     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1327     ;
1328 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1329     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1330     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1331     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1332 );
1333 print Dumper($a -&gt; result) ;
1334 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1337
1338 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1339 $VAR1 = {
1340           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1341                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1342                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1343                                                             {
1344                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1345                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1346                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1347                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1348                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1349                                                             },
1350                                                             {
1351                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1352                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1353                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1354                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1355                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1356                                                             },
1357                                                             {
1358                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1359                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1360                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1361                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1362                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1363                                                             }
1364                                                           ]
1365                                      },
1366                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1367                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1368                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1369                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1370                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1371                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1372                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1373                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1374                                         }
1375                    }
1376         };
1377 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1378
1379 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1380 service outside the
1381 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1382 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1383 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1384 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1385 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1386
1387 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1388 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1389 </description>
1390         </item>
1391
1392         <item>
1393                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1394                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1395                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1396                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1397                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1398 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1399 government.  I just sent him an email to let him know that his
1400 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1401 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1402
1403 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1404 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1405 comment:&lt;/p&gt;
1406
1407 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1408 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1409 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1410 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1411 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1412 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1413
1414 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1415 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1416 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1417 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1418 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1419 existing document need to be converted from one of the MS Office
1420 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1421 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1422 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1423 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1424 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1425 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1426 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1427
1428 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1429 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1430 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1431
1432 &lt;p&gt;See
1433 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1434 and
1435 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1436 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1437 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1438 </description>
1439         </item>
1440
1441         <item>
1442                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1443                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1444                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1445                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1446                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1447 standardkatalog v3.1 blitt
1448 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1449 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1450 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1451 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1452 er
1453 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1454 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1455 med sin blinde kone blant annet
1456 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1457 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1458
1459 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1460 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1461 grunnlag:&lt;/p&gt;
1462
1463 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1464 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1465
1466 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1467 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1468 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1469 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1470 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1471
1472 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1473 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1474 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1475 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1476 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1477 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1478
1479 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1480 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1481 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1482 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1483 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1484 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1485 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1486 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1487 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1488
1489 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1490 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1491 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1492
1493 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1494 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1495 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1496 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1497 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1498 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1499 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1500
1501 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1502
1503 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1504 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1505 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1506 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1507
1508 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1509 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1510 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1511 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1512 </description>
1513         </item>
1514
1515         <item>
1516                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1517                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1518                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1519                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1520                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1521 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1522 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1523 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1524 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1525 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1526 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1527 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1528
1529 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1530 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1531 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1532 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1533 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
1534
1535 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1536 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1537 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1538 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1539 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1540 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1541 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1542 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
1543 </description>
1544         </item>
1545
1546         <item>
1547                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
1548                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
1549                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
1550                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1551                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1552 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
1553 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
1554 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1555 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1556 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1557 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
1558 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1559 </description>
1560         </item>
1561
1562         <item>
1563                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
1564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
1565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
1566                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
1567                 <description>&lt;p&gt;I
1568 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
1569 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1570 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
1571 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1572 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
1573 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
1574
1575 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1576 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1577 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1578 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1579 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1580 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
1581 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1582
1583 &lt;p&gt;På
1584 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
1585 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
1586 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1587 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1588 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
1589 </description>
1590         </item>
1591
1592         <item>
1593                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
1594                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
1595                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
1596                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
1597                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
1598 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
1599 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
1600 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
1601 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
1602 government.  When the directory was created, the people behind it made
1603 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1604 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1605 to the government.  Free software and non-free software could compete
1606 on the same level.&lt;/p&gt;
1607
1608 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
1609 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
1610 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
1611 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1612 standard specifications with RAND terms often block free software from
1613 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1614 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1615 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1616 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1617 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1618 definition, users of free software do not need to register their use.
1619 So counting users or units is not possible for free software projects.
1620 And given that people will use the software without handing any money
1621 to the author, it is not really economically possible for a free
1622 software author to pay a small amount of money to license the rights
1623 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1624 in these situations is that free software are locked out from
1625 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
1626
1627 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1628 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1629 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1630 software developers are working in a global market, it does not really
1631 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1632 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1633 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1634 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
1635
1636 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1637 from Simon Phipps
1638 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
1639 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1640
1641 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
1642 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
1643 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
1644 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1645 can only urge Norwegian users to do the same for
1646 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
1647 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
1648 It proposes to require video conferencing standards including
1649 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
1650 </description>
1651         </item>
1652
1653         <item>
1654                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
1655                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
1656                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
1657                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
1658                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
1659 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
1660 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
1661 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
1662 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
1663 </description>
1664         </item>
1665
1666         <item>
1667                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
1668                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
1669                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
1670                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
1671                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1672 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
1673 er tilgjengelige allerede og
1674 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
1675 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1676 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1677 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1678 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1679 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1680 likevel.&lt;/p&gt;
1681 </description>
1682         </item>
1683
1684         <item>
1685                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
1686                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
1687                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
1688                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
1689                 <description>&lt;p&gt;Via
1690 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
1691 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
1692 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1693 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
1694 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
1695 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
1696 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
1697 en befinner seg.&lt;/p&gt;
1698
1699 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
1700 NUUG en
1701 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
1702 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
1703 </description>
1704         </item>
1705
1706         <item>
1707                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
1708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
1709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
1710                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
1711                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
1712 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
1713 siden
1714 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
1715 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
1716 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
1717 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
1718 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
1719
1720 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
1721 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
1722 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
1723 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
1724 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
1725 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
1726
1727 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
1728 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
1729 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
1730 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
1731 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
1732 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
1733 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
1734 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
1735 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
1736 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
1737 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
1738 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
1739
1740 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1741 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1742 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1743 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1744 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
1745 </description>
1746         </item>
1747
1748         <item>
1749                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
1750                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
1751                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
1752                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
1753                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
1754 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
1755 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
1756 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
1757 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
1758 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
1759 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
1760 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
1761 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
1762 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
1763 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
1764
1765 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
1766 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
1767 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
1768 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
1769 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
1770 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
1771 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
1772 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
1773
1774 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
1775 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
1776 skrapeprosjektet
1777 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
1778 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
1779 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
1780 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
1781 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
1782 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
1783 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
1784 relevant informasjon er
1785 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
1786 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
1787 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
1788 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
1789 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
1790
1791 &lt;p&gt;Første
1792 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
1793 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
1794 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
1795 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
1796 forannevnte, eller den polske
1797 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1798
1799 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1800 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1801 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1802 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1803 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
1804 </description>
1805         </item>
1806
1807         <item>
1808                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
1809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
1810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
1811                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
1812                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
1813 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1814 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1815 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1816 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1817 the Wikipedia article on
1818 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
1819 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1820 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1821 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1822 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1823 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1824 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1825 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1826 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1827 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1828 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1829 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
1830
1831 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1832 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1833 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1834 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1835 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
1836 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1837 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1838 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
1839 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
1840 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1841
1842 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1843 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1844 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1845 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1846 was without royalties and license terms, check out
1847 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
1848 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
1849
1850 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1851 available from
1852 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
1853 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
1854 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
1855
1856 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1857 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1858 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
1859 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
1860 </description>
1861         </item>
1862
1863         <item>
1864                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
1865                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
1866                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
1867                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
1868                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
1869 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
1870 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
1871 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
1872 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
1873 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
1874 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
1875 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
1876
1877 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
1878 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
1879 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
1880 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
1881 ansvarlig.&lt;/p&gt;
1882
1883 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
1884 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
1885 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
1886
1887 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1888 Fra: Petter Reinholdtsen
1889 Sendt: 11. januar 2011 10:42
1890 Til: info (at) stortinget.no
1891 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1892
1893 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
1894 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
1895 Stortinget?
1896
1897 Vennlig hilsen,
1898 --
1899 Petter Reinholdtsen
1900 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1901
1902 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
1903
1904 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1905 From: Postmottak Informasjonshjornet
1906 To: Petter Reinholdtsen
1907 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1908 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
1909
1910 Hei.
1911 Takk for henvendelsen.
1912
1913 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
1914 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
1915 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
1916 funksjon.
1917 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
1918
1919 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
1920 har vært behandlet i Stortinget.
1921
1922 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
1923 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
1924 utskrift.
1925
1926 Med vennlig hilsen
1927 Elin B. Relander Tømte
1928 Stortingets Informasjonsseksjon
1929 tlf 23313596
1930
1931 www.stortinget.no
1932 www.tinget.no
1933 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1934
1935 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
1936 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
1937 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
1938 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
1939 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
1940 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1941 </description>
1942         </item>
1943
1944         <item>
1945                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
1946                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
1947                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
1948                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
1949                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
1950 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
1951 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
1952 really look forward to seeing all the good people working on the
1953 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
1954 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
1955
1956 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
1957 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
1958 will hold its
1959 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
1960 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
1961 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
1962 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
1963 vote this year.&lt;/p&gt;
1964 </description>
1965         </item>
1966
1967         <item>
1968                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
1969                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
1970                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
1971                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
1972                 <description>&lt;p&gt;Answering
1973 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
1974 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
1975 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
1976 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
1977 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
1978 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
1979 releases out more often.&lt;/p&gt;
1980
1981 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
1982 I have considered setting up a &lt;a
1983 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
1984 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
1985 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
1986 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
1987 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
1988 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
1989 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
1990 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
1991 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
1992 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
1993 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
1994 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
1995 </description>
1996         </item>
1997
1998         <item>
1999                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2000                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2001                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2002                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2003                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2004 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2005 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2006 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2007 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2008 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2009 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2010
2011 Selve teksten finner en på bloggen til
2012 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2013
2014 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2015 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2016 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2017 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2018 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2019
2020 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2021 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2022 &lt;br&gt;One for me and one for you
2023 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2024
2025 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2026 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2027 &lt;br&gt;but if I just copy it
2028 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2029
2030 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2031 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2032 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2033 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2034 &lt;br&gt;is
2035 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2036 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2037
2038 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2039 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2040
2041 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2042 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2043 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2044 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2045 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2046
2047 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2048 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2049 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2050 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2051
2052 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2053 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2054 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2055 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2056
2057 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2058 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2059 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2060 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2061 &lt;br&gt;er
2062 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2063 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2064
2065 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2066 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2067 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2068 </description>
2069         </item>
2070
2071         <item>
2072                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2073                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2074                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2075                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2076                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2077 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2078 supposed provide a school with all the services and user applications
2079 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2080 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2081 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2082
2083 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2084 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2085 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2086 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2087 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2088 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2089 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2090
2091 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2092 the default installation to save space on the DVD, believing that
2093 those needing these applications are few and can get them from the
2094 Debian archive.&lt;/p&gt;
2095
2096 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2097 were using most space.  A few large packages are well know;
2098 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2099 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2100 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2101 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2102 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2103 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2104 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2105 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2106 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2107 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2108
2109 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2110 desktop packages as well as the language specific packages making the
2111 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2112 </description>
2113         </item>
2114
2115         <item>
2116                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2117                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2118                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2119                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2120                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2121 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2122 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2123 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2124 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2125 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2126
2127 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2128 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2129 following text:&lt;/P&gt;
2130
2131 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2132
2133   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2134   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2135
2136   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2137
2138   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2139
2140   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2141   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2142   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2143   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2144   days. The project web page is available from
2145   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2146   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2147   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2148
2149   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2150   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2151   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2152
2153   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2154   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2155
2156 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2157
2158 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2159 people will participate to make this happen.  The more money the
2160 project gets, the more features it can develop using these funds.
2161 :)&lt;/p&gt;
2162 </description>
2163         </item>
2164
2165         <item>
2166                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2167                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2168                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2169                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2170                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2171 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2172 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2173 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2174 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2175 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2176 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2177 leveranser.&lt;/p&gt;
2178
2179 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2180 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2181 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2182 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2183 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2184 støtter.&lt;/p&gt;
2185
2186 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2187 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2188 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2189 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2190 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2191 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2192 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2193 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2194 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2195 fungere:&lt;/p&gt;
2196
2197 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2198 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2199 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2200 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2201 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2202 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2203
2204 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2205 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2206
2207 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2208 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
2209
2210 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2211 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2212 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2213 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2214 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2215 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2216 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2217 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2218 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2219 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2220 Opera 9, etc.
2221 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2222
2223 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2224 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2225 nettlesere?&lt;/p&gt;
2226
2227 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2228 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2229 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2230 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2231 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
2232
2233 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2234 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
2235 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2236 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2237 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
2238 </description>
2239         </item>
2240
2241         <item>
2242                 <title>Links for 2010-10-14</title>
2243                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
2244                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
2245                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2246                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2247 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
2248
2249 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2250
2251 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
2252   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
2253   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2254   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
2255
2256 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
2257   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2258   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
2259
2260 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
2261   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
2262   Dagbladet&lt;/li&gt;
2263
2264 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
2265   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
2266
2267 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
2268 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
2269
2270 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
2271   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
2272   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2273   årene.&lt;/li&gt;
2274
2275 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
2276   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2277   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
2278
2279 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2280 </description>
2281         </item>
2282
2283         <item>
2284                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
2285                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
2286                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
2287                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
2288                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2289 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2290 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2291 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2292 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2293 programs using this perl library to allow one to control the
2294 robots.&lt;/p&gt;
2295
2296 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2297 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2298 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2299
2300 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2301 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2302 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2303 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2304
2305 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2306 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2307 source or binary package:&lt;/p&gt;
2308
2309 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2310 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2311 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2312 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2313 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2314
2315 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2316 please let me know.&lt;/p&gt;
2317 </description>
2318         </item>
2319
2320         <item>
2321                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2322                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2323                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2324                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2325                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2326
2327 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2328 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2329
2330 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2331 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2332 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2333
2334 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2335 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2336 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2337 simple setup.
2338
2339 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2340 </description>
2341         </item>
2342
2343         <item>
2344                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2345                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2346                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2347                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2348                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2349 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2350 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2351 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2352 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2353 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2354 mine favoritter er
2355 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2356 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2357 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2358 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2359 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2360 undertekster.  Registrer deg på
2361 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2362 dag!&lt;/p&gt;
2363
2364 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2365 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2366 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2367 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2368 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2369 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2370 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2371 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2372 ser i dag ut til å være
2373 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2374 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2375 </description>
2376         </item>
2377
2378         <item>
2379                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2380                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2381                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2382                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2383                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2384 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2385 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2386 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2387 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2388 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2389 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2390
2391 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2392 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2393 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2394
2395 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2396 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2397 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2398 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2399 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2400 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2401 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2402 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2403
2404 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2405 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2406 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2407 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2408 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2409 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2410 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2411 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2412 </description>
2413         </item>
2414
2415         <item>
2416                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2417                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2418                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2419                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2420                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2421 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2422 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2423 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2424 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2425 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2426 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2427 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2428 without asking for permissions that is at risk.
2429
2430 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2431 written:&lt;/p&gt;
2432
2433 &lt;blockquote&gt;
2434 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2435 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2436 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2437 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2438 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2439
2440 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2441 standard.&lt;/p&gt;
2442 &lt;/blockquote&gt;
2443
2444 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2445 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2446 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2447 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2448
2449 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2450 read
2451 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2452 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2453 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2454 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2455 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2456 the issue.  The solution is to support the
2457 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2458 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2459 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2460 </description>
2461         </item>
2462
2463         <item>
2464                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2465                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2466                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2467                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2468                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2469 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2470 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2471 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2472 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2473 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2474 som er tilgjengelig på
2475 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2476 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2477 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2478
2479 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2480 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2481 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2482 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2483 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2484 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2485 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2486 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2487 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2488 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2489 </description>
2490         </item>
2491
2492         <item>
2493                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2494                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2495                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2496                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2497                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2498 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2499 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2500 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2501 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2502 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2503 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2504 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2505 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2506 compiling it into a perl program using the puic program from
2507 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2508 drive around.&lt;/p&gt;
2509
2510 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2511 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2512
2513 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2514 use Spykee;
2515 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2516 my $host = (keys %robot)[0];
2517 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2518 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2519 $spykee-&gt;left();
2520 sleep 2;
2521 $spykee-&gt;right();
2522 sleep 2;
2523 $spykee-&gt;forward();
2524 sleep 2;
2525 $spykee-&gt;back();
2526 sleep 2;
2527 $spykee-&gt;stop();
2528 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2529
2530 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2531 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2532 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2533 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2534 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
2535 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2536 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2537 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2538 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2539 going. :).&lt;/p&gt;
2540
2541 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
2542 where to make it available first.  I will add a link to
2543 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
2544 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
2545 </description>
2546         </item>
2547
2548         <item>
2549                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
2550                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
2551                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
2552                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2553                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2554 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2555 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
2556 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
2557 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
2558 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
2559
2560 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
2561 </description>
2562         </item>
2563
2564         <item>
2565                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
2566                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
2567                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
2568                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2569                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2570 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
2571 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
2572 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
2573 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
2574 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
2575 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
2576
2577 &lt;pre&gt;
2578 % ln foo bar
2579 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
2580 %
2581 &lt;/pre&gt;
2582
2583 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
2584 system test code, but believe having working hard links is useful to
2585 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
2586 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2587 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
2590 git from
2591 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2592 </description>
2593         </item>
2594
2595         <item>
2596                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
2597                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
2598                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
2599                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
2600                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2601 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
2602 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
2603 nettopp over en
2604 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
2605 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
2606 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
2607 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
2608 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
2609 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
2610 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2611 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2612 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
2613 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2614 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2615 tiltakene.&lt;/p&gt;
2616
2617 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2618 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2619 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2620 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2621 problemet.&lt;/p&gt;
2622
2623 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2624 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
2625 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2626 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
2627 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
2628 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
2629 </description>
2630         </item>
2631
2632         <item>
2633                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
2634                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
2635                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
2636                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2637                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
2638 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
2639 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
2640 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
2641 looking into alternatives for home directory access here at the
2642 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
2643 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2644 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
2645 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2646 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2647 script:&lt;/p&gt;
2648
2649 &lt;pre&gt;
2650 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2651   mode_t retval = 0;
2652   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2653   if (-1 != fd) {
2654     unlink(name);
2655     struct stat statbuf;
2656     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
2657       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
2658     }
2659     close(fd);
2660   }
2661   return retval;
2662 }
2663
2664 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2665 int test_umask(void) {
2666   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
2667
2668   mode_t orig_umask = umask(000);
2669   mode_t newmode;
2670   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2671     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
2672            newmode);
2673   }
2674   umask(007);
2675   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2676     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
2677            newmode);
2678   }
2679
2680   umask (orig_umask);
2681   return 0;
2682 }
2683
2684 int main(int argc, char **argv) {
2685   [...]
2686   test_umask();
2687   return 0;
2688 }
2689 &lt;/pre&gt;
2690
2691 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
2692
2693 &lt;pre&gt;
2694 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2695 info: testing symlink creation
2696 info: testing subdirectory creation
2697 info: testing fcntl locking
2698   Read-locking 1 byte from 1073741824
2699   Read-locking 510 byte from 1073741826
2700   Unlocking 1 byte from 1073741824
2701   Write-locking 1 byte from 1073741824
2702   Write-locking 510 byte from 1073741826
2703   Unlocking 2 byte from 1073741824
2704 info: testing umask effect on file creation
2705 &lt;/pre&gt;
2706
2707 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
2708 result:&lt;/p&gt;
2709
2710 &lt;pre&gt;
2711 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2712 info: testing symlink creation
2713 info: testing subdirectory creation
2714 info: testing fcntl locking
2715   Read-locking 1 byte from 1073741824
2716   Read-locking 510 byte from 1073741826
2717   Unlocking 1 byte from 1073741824
2718   Write-locking 1 byte from 1073741824
2719   Write-locking 510 byte from 1073741826
2720   Unlocking 2 byte from 1073741824
2721 info: testing umask effect on file creation
2722   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
2723   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
2724 &lt;/pre&gt;
2725
2726 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
2727 Windows server, but not good enough to be used as a home
2728 directory.&lt;/p&gt;
2729
2730 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
2731 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2732
2733 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2734 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2735 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2736 </description>
2737         </item>
2738
2739         <item>
2740                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
2741                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
2742                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
2743                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2744                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
2745 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
2746 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
2747 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
2748 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
2749 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
2750 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
2751 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
2752 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
2753 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
2754 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
2755 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
2756 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
2757 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
2758
2759 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
2760 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
2761 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
2762 etter land.  En
2763 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
2764 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
2765 der valgkomisjonen har valgt
2766 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
2767 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
2768 valgsystemet.&lt;/p&gt;
2769
2770 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
2771 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
2772 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
2773 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
2774
2775 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
2776 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
2777 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
2778 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
2779 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
2780 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
2781 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
2782 </description>
2783         </item>
2784
2785         <item>
2786                 <title>Robot, reis deg...</title>
2787                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
2788                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
2789                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
2790                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
2791 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
2792 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
2793 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
2794 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
2795 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
2796 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
2797 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
2798 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
2799 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
2800 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
2801 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
2802 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
2803 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
2804 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
2805 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
2806 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
2807
2808 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
2809 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
2810 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
2811 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
2812 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
2813 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
2814 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
2815
2816 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
2817 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
2818 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
2819 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
2820 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
2821 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
2822 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
2823
2824 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
2825 samle notater og referanser på &lt;a
2826 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
2827 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
2828 </description>
2829         </item>
2830
2831         <item>
2832                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
2833                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
2834                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
2835                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2836                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
2837 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
2838 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
2839 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
2840 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
2841 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
2842 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
2843 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
2844 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
2845
2846 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
2847 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
2848 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
2849 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
2850 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
2851 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
2852
2853 &lt;ul&gt;
2854 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2855 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2856 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2857 &lt;/ul&gt;
2858 </description>
2859         </item>
2860
2861         <item>
2862                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
2863                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
2864                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
2865                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
2866                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
2867 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
2868 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
2869 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
2870 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
2871 long time.&lt;/p&gt;
2872 </description>
2873         </item>
2874
2875         <item>
2876                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
2877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
2878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
2879                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
2880                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
2881 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
2882 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
2883 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
2884 generated configuration.&lt;/p&gt;
2885
2886 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
2887 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
2888 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
2889
2890 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
2891 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
2892 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
2893 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
2894 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
2895 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
2896 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
2897 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
2898 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
2899 ready and kdm asks for login information, I enter my university
2900 username and password, am told by kdm that a local home directory has
2901 been created and that I must log in again, and finally log in with the
2902 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
2903 this process did it ask for university specific settings, and all the
2904 required configuration was dynamically detected using information
2905 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
2906 use.&lt;/p&gt;
2907
2908 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
2909 list of things that need to be configured on the client to get it
2910 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
2911
2912 &lt;ul&gt;
2913 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
2914 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
2915 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
2916 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
2917 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
2918 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
2919 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
2920 &lt;/ul&gt;
2921
2922 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
2923
2924 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
2925 machine, but needed to provide central storage and allowing system
2926 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
2927 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
2928 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
2929
2930 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
2931 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
2932 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
2933 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
2934 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
2935 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
2936 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
2937 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
2938
2939 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
2940 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
2941 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
2942 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
2943 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
2944 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
2945 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
2946 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
2947 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
2948 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
2949 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
2950 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2951 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
2952 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
2953 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
2954 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
2955
2956 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
2957 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
2958 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
2959 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
2960 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
2961 save these settings during installation, to make sure moving to a
2962 different network does not change the set of users being allowed to
2963 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
2964 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
2965 network, and will not change as the laptop move around.  For a
2966 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
2967 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
2968 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
2969
2970 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
2971 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
2972 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
2973 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
2974 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
2975 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
2976 DNS and used to generate a SMB URL of the form
2977 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
2978 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
2979 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
2980 do for now. :)&lt;/p&gt;
2981
2982 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
2983 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
2984 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
2985 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
2986 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
2987 yet.&lt;/p&gt;
2988
2989 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
2990 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
2991
2992 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
2993 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
2994 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
2995 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
2996 </description>
2997         </item>
2998
2999         <item>
3000                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3003                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3004                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3005 Windows file servers as home directory servers for Debian
3006 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3007 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3008 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3009 mount home directories without any problems.  But, after months of
3010 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3011
3012 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3013 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3014 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3015 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3016 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3017 and several programs will fail if the users home directory where they
3018 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3019
3020 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3021 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3022 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3023 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3024 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3025
3026 &lt;pre&gt;
3027 /*
3028  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3029  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3030  * directory.
3031  * License: GPL v2 or later
3032  *
3033  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3034  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3035 */
3036
3037 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3038 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3039 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3040
3041 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3042
3043 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3044 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3045 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3046 #include &amp;lt;string.h&gt;
3047 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3048 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3049 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3050 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3051 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3052
3053 #ifdef TEST_SQLITE
3054 /*
3055  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3056  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3057  * below.
3058  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3059  */
3060 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3061 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3062   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3063 int test_sqlite_open(void) {
3064   char *zErrMsg;
3065   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3066   sqlite3 *db=NULL;
3067   unlink(name);
3068   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3069   if( rc ){
3070     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3071     sqlite3_close(db);
3072     return -1;
3073   }
3074
3075   /* create tables */
3076   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3077   if( rc != SQLITE_OK ){
3078     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3079     sqlite3_close(db);
3080     return -1;
3081   }
3082   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3083   sqlite3_close(db);
3084   return 0;
3085 }
3086 #endif /* TEST_SQLITE */
3087
3088 /*
3089  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3090  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3091  * done in the sqlite3 library.
3092  * See also
3093  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3094  * POSIX specification
3095  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3096  */
3097 int test_gcompris_locking(void) {
3098   struct flock fl;
3099   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3100   unlink(name);
3101   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3102   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3103
3104   fl.l_whence = SEEK_SET;
3105   fl.l_pid    = getpid();
3106   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3107   fl.l_start  = 1073741824;
3108   fl.l_len    = 1;
3109   fl.l_type   = F_RDLCK;
3110   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3111
3112   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3113   fl.l_start  = 1073741826;
3114   fl.l_len    = 510;
3115   fl.l_type   = F_RDLCK;
3116   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3117
3118   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3119   fl.l_start  = 1073741824;
3120   fl.l_len    = 1;
3121   fl.l_type   = F_UNLCK;
3122   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3123
3124   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3125   fl.l_start  = 1073741824;
3126   fl.l_len    = 1;
3127   fl.l_type   = F_WRLCK;
3128   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3129
3130   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3131   fl.l_start  = 1073741826;
3132   fl.l_len    = 510;
3133   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3134
3135   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3136   fl.l_start  = 1073741824;
3137   fl.l_len    = 2;
3138   fl.l_type   = F_UNLCK;
3139   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3140
3141   close(fd);
3142   return 0;
3143 }
3144
3145 /*
3146  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3147  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3148  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3149  * slowing down file operations.
3150  */
3151 int test_subdirectory_creation(void) {
3152 #define LEVELS 5
3153   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3154   char *dirs[LEVELS];
3155   int level;
3156   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3157   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3158     char *newpath = NULL;
3159     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3160       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3161              path, strerror(errno));
3162       break;
3163     }
3164     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3165     free(path);
3166     path = newpath;
3167   }
3168   return 0;
3169 }
3170
3171 /*
3172  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3173  * KDE.
3174  */
3175 int test_symlinks(void) {
3176   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3177   unlink(&quot;symlink&quot;);
3178   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3179     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3180   return 0;
3181 }
3182
3183 int main(int argc, char **argv) {
3184   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3185   test_symlinks();
3186   test_subdirectory_creation();
3187 #ifdef TEST_SQLITE
3188   test_sqlite_open();
3189 #endif /* TEST_SQLITE */
3190   test_gcompris_locking();
3191   return 0;
3192 }
3193 &lt;/pre&gt;
3194
3195 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3196 this:&lt;/p&gt;
3197
3198 &lt;pre&gt;
3199 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3200 info: testing symlink creation
3201 info: testing subdirectory creation
3202 info: sqlite worked
3203 info: testing fcntl locking
3204   Read-locking 1 byte from 1073741824
3205   Read-locking 510 byte from 1073741826
3206   Unlocking 1 byte from 1073741824
3207   Write-locking 1 byte from 1073741824
3208   Write-locking 510 byte from 1073741826
3209   Unlocking 2 byte from 1073741824
3210 &lt;/pre&gt;
3211
3212 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3213 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3214 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3215 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3216 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3217 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3218 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3219 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
3220
3221 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3222 it. :)&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3225 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3226 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3227 </description>
3228         </item>
3229
3230         <item>
3231                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
3232                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
3233                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
3234                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3235                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
3236 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
3237 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3238 while on the university network here at the University of Oslo, and
3239 noticed how much had to change to get it operational using the
3240 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3241 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3242 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3243 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3244 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
3245
3246 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3247 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3248 university LDAP server for user and group and our active directory
3249 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3250 configuration at all during installation.  My users home directory got
3251 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3252 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3253 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3254 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3255 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3256 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3257 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3258 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3259 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
3260
3261 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3262 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3263 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3264 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3265 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3266 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3267 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3268 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
3269
3270 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3271 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3272 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3273 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3274 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3275 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
3276
3277 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3278 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3279 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3280 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3281 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3282 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
3283
3284 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3285 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3286 </description>
3287         </item>
3288
3289         <item>
3290                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3291                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3292                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3293                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3294                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3295 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3296 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3297 hard it would be to integrate that profile into the university
3298 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3299 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3300 servers.&lt;/p&gt;
3301
3302 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3303 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3304 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3305 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3306 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3307 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3308 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3309 .uio.no.&lt;/p&gt;
3310
3311 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3312 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3313 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3314 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3315 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3316 university servers.&lt;/p&gt;
3317
3318 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3319 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3320 allow them to be inserted also into environments where the default
3321 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3322 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3323 uses.&lt;/p&gt;
3324 </description>
3325         </item>
3326
3327         <item>
3328                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3329                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3330                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3331                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3332                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3333 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3334 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3335 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3336 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3337 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3338
3339 &lt;p&gt;An example is from todays
3340 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3341 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3342 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3343 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3344 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3345 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3346 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3347
3348 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3349
3350 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3351 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3352  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3353   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3354 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3355  dependency problems - leaving unconfigured
3356 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3357
3358 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3359 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3360 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3361 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3362 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3363 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3364 the failure of one package causes the problem to become worse because
3365 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3366
3367 &lt;p&gt;Thanks to
3368 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3369 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3370 dependencies
3371 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3372 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3373
3374 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3375 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3376 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3377 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3378 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3379 it.&lt;/p&gt;
3380 </description>
3381         </item>
3382
3383         <item>
3384                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3385                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3386                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3387                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3388                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3389 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3390 completed.&lt;/p&gt;
3391
3392 &lt;blockquote&gt;
3393 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3394 release is to test the user application selection. To have a look,
3395 install the standalone profile and let the developers know if the set
3396 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3397 user application is missing, or if there are some applications that no
3398 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3399 Also, if a useful application is missing the translation for your
3400 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3401
3402 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3403 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3404 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3405
3406 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3407 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3408 much.&lt;/p&gt;
3409
3410 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3411
3412 &lt;ul&gt;
3413 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3414 &lt;ul&gt;
3415   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3416          combination with some new artwork
3417   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3418   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3419   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3420   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3421   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3422   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3423   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3424   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3425   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3426 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3427 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3428     Enabled for:
3429 &lt;ul&gt;
3430   &lt;li&gt;PAM
3431   &lt;li&gt;LDAP
3432   &lt;li&gt;IMAP
3433   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3434 &lt;/ul&gt;
3435 &lt;/li&gt;
3436 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3437 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3438     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3439 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3440 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3441 &lt;/ul&gt;
3442 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3443
3444 &lt;ul&gt;
3445 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3446     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3447     for testing.&lt;/li&gt;
3448 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3449     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3450     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3451 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3452 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3453 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3454 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3455     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3456 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3457     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3458     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3459 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3460     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3461     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3462 &lt;/ul&gt;
3463
3464 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3465
3466 &lt;ul&gt;
3467 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3468 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3469 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3470 &lt;/ul&gt;
3471 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3472
3473 &lt;ul&gt;
3474 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3475 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3476 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3477 &lt;/ul&gt;
3478
3479 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3480 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3481
3482 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3483
3484 &lt;ul&gt;
3485 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3486 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3487 &lt;/ul&gt;
3488
3489 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3490 &lt;ul&gt;
3491 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3492 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3493 &lt;/ul&gt;
3494 &lt;p&gt;How to report bugs:
3495 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3496
3497 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3498 &lt;/blockquote&gt;
3499 </description>
3500         </item>
3501
3502         <item>
3503                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3504                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3505                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3506                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3507                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3508 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3509 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3510 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3511 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3512
3513 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3514 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3515 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3516 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3517 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3518 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3519 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3520
3521 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3522 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3523 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3524 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3525 up. :)&lt;/p&gt;
3526
3527 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3528 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3529 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3530
3531 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3532 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3533 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3534 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3535 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3536 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
3537 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3538 release another day.&lt;/p&gt;
3539
3540 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3541 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3542 </description>
3543         </item>
3544
3545         <item>
3546                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
3547                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
3548                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
3549                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3550                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3551 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3552 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3553 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3554 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3555 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3556 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
3557
3558 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3559 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3560 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3561 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3562 fornøyd.&lt;/p&gt;
3563
3564 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3565 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3566 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
3567
3568 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3569 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3570 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3571 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3572 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
3573 </description>
3574         </item>
3575
3576         <item>
3577                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
3578                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
3579                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
3580                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3581                 <description>&lt;p&gt;This is a
3582 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
3583 on my
3584 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
3585 work&lt;/a&gt; on
3586 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
3587 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
3588
3589 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3590 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3591 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
3592 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
3593
3594 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3595 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3596 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
3597
3598 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3599
3600 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
3601 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3602 the web.
3603
3604 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3605 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3606 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
3607 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3608 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3609 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
3610
3611 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3612 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
3613 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
3614 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
3615 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
3616 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
3617 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3618 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3619 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3620 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3621 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3622 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
3623 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3624 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3625 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
3626 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
3627
3628 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3629 ldapsearch -h ldap \
3630   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3631   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3632   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3633   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3634   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3635   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3636
3637 ldapsearch -h ldap \
3638   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3639   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
3640   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3641   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3642   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3643 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3644
3645 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3646 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3647 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
3648 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3649 also exist.&lt;/p&gt;
3650
3651 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3652 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3653 objectclass: top
3654 objectclass: dnsdomain
3655 objectclass: domainrelatedobject
3656 dc: tjener
3657 arecord: 10.0.2.2
3658 associateddomain: tjener.intern
3659
3660 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3661 objectclass: top
3662 objectclass: dnsdomain2
3663 objectclass: domainrelatedobject
3664 dc: 2
3665 ptrrecord: tjener.intern
3666 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
3667 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3668
3669 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
3670 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
3671 same base as in the tree mode for a object with filter
3672 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
3673 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3674 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3675 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
3676 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
3677 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3678 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3679 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
3680 instead.&lt;/p&gt;
3681
3682 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
3683 like this:&lt;/p&gt;
3684
3685 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3686 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3687   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3688   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3689   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3690   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3691   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3692
3693 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3694   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
3695 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3696
3697 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
3698 search for SOA records, which behave similar to the forward and
3699 reverse lookups.&lt;/p&gt;
3700
3701 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
3702 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
3703 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
3704 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
3705
3706 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
3707 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
3708 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
3709
3710 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
3711 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
3712 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
3713 of structural object classes make it impossible to combine these
3714 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
3715
3716 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
3717 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
3718 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
3719 this case some unused attributes would have to be included as well
3720 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
3721
3722 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
3723 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
3724 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
3725 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
3726 defined something like this (using the attributes defined for
3727 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
3728
3729 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3730 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
3731     SUP top
3732     AUXILIARY
3733     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
3734           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
3735           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
3736           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
3737           A6Record $ DNAMERecord
3738     ))
3739 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3740
3741 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
3742 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
3743 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
3744 developers asking for their view on this schema and if they are
3745 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
3746 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
3747
3748 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3749
3750 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
3751 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
3752 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
3753 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
3754 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
3755
3756 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
3757 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
3758 stored.  These are the relevant entries from
3759 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
3760
3761 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3762 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
3763 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
3764 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3765
3766 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
3767 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
3768 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
3769 search result is this entry:&lt;/p&gt;
3770
3771 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3772 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3773 cn: dhcp
3774 objectClass: top
3775 objectClass: dhcpServer
3776 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3777 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3778
3779 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
3780 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
3781 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
3782 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
3783 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
3784 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
3785
3786 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3787 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3788 cn: DHCP Config
3789 objectClass: top
3790 objectClass: dhcpService
3791 objectClass: dhcpOptions
3792 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3793 dhcpStatements: ddns-update-style none
3794 dhcpStatements: authoritative
3795 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
3796 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
3797 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
3798 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3799
3800 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
3801 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
3802 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
3803 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
3804 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
3805 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
3806 details here because it is not relevant for the focus of my
3807 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
3808 related computer objects.&lt;/p&gt;
3809
3810 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
3811 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
3812 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
3813 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
3814 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
3815 like:&lt;/p&gt;
3816
3817 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3818 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3819 cn: hostname
3820 objectClass: top
3821 objectClass: dhcpHost
3822 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3823 dhcpStatements: fixed-address hostname
3824 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3825
3826 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
3827 The object classes need to have fixed names, and the configuration
3828 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
3829 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
3830 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
3831 it possible to group all host entries in a subtree next to the
3832 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
3833 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
3834 structural object class.
3835
3836 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3837
3838 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
3839 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
3840 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
3841 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
3842 in the configuration.&lt;/p&gt;
3843
3844 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
3845 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
3846 I guess one could implement ones own schema, as long as the
3847 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
3848 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
3849 structure.&lt;/p&gt;
3850
3851 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
3852 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
3853
3854 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3855 ou=services
3856   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
3857     cn=dhcp (dhcpServer)
3858     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3859       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
3860         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3861     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3862       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
3863         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3864     ou=machines - PowerDNS base points here
3865       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
3866 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3867
3868 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
3869 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
3870 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
3871 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
3872
3873 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
3874 like this:&lt;/p&gt;
3875
3876 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3877 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3878 dc: hostname
3879 objectClass: top
3880 objectClass: dhcpHost
3881 objectclass: domainrelatedobject
3882 objectclass: dnsDomainAux
3883 associateddomain: hostname.intern
3884 arecord: 10.11.12.13
3885 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3886 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
3887 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3888
3889 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
3890 machine, as long as the required attributes are available in a
3891 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
3892 </description>
3893         </item>
3894
3895         <item>
3896                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
3897                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
3898                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
3899                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
3900                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
3901 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
3902 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
3903 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
3904 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
3905
3906 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
3907 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
3908
3909 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
3910 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
3911 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
3912 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
3913 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
3914 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
3915
3916 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
3917 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
3918 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
3919 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
3920 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
3921 seem to work.&lt;/p&gt;
3922
3923 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
3924 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
3925 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
3926 this:&lt;/p&gt;
3927
3928 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3929   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3930   cn: hostname
3931   objectClass: dhcphost
3932   objectclass: domainrelatedobject
3933   objectclass: dnsdomainaux
3934   associateddomain: hostname.intern
3935   arecord: 10.11.12.13
3936   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3937   dhcpstatements: fixed-address hostname
3938   ldapconfigsound: Y
3939 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3940
3941 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
3942 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
3943 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
3944 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
3945
3946 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
3947 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
3948 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
3949 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
3950 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
3951 (which probably should be renamed to be more related to the new
3952 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
3953 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
3954
3955 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3956 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3957 </description>
3958         </item>
3959
3960         <item>
3961                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
3962                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
3963                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
3964                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
3965                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
3966 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
3967 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
3968 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
3969
3970 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
3971 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
3972 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
3973 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
3974 LTSP clients.&lt;/p&gt;
3975
3976 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
3977 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
3978 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
3979
3980 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
3981 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
3982 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
3983
3984 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3985 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
3986 #
3987 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
3988 #
3989 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
3990 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
3991 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
3992 #
3993 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
3994 # existence of attribute names.
3995 #
3996 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
3997 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
3998 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
3999 #
4000 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4001 # configuration settings.  Something like this should work:
4002 #
4003 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4004 #     SUP top
4005 #     AUXILIARY
4006 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4007
4008 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4009 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4010     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4011     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4012         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4013         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4014             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4015             # Remove prefix and convert to upper case
4016             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4017             # bass value on to clients
4018             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4019         done
4020     done
4021 fi
4022 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4023
4024 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4025 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4026 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4027 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4028 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4029
4030 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4031 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4032
4033 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4034 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4035 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4036 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4037 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4038 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4039 </description>
4040         </item>
4041
4042         <item>
4043                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4044                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4045                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4046                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4047                 <description>&lt;p&gt;Since
4048 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4049 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4050 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4051 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4052 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4053 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4054 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4055 LDAP with my test user yet.  It is
4056 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4057 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4058 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4059 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4060 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4061 </description>
4062         </item>
4063
4064         <item>
4065                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4066                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4067                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4068                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4069                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4070 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4071 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4072 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4073 This is possible by caching passwords and directory information (user
4074 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4075 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4076 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4077 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4078
4079 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4080
4081 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4082 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4083 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4084 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4085 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4086 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4087 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4088 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4089 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4090 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4091 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4092 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4093 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4094 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4095 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4096
4097 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4098
4099 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4100 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4101 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4102
4103 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4104 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4105 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4106 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4107 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4108 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4109 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4110 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4113 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4114 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4115 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4116 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4117 instructions I found in the
4118 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4119 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4120
4121 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4122         debug-level             0
4123         reload-count            unlimited
4124         paranoia                no
4125
4126         enable-cache            passwd          yes
4127         positive-time-to-live   passwd          2592000
4128         negative-time-to-live   passwd          20
4129         suggested-size          passwd          211
4130         check-files             passwd          yes
4131         persistent              passwd          yes
4132         shared                  passwd          yes
4133         max-db-size             passwd          33554432
4134         auto-propagate          passwd          yes
4135
4136         enable-cache            group           yes
4137         positive-time-to-live   group           2592000
4138         negative-time-to-live   group           20
4139         suggested-size          group           211
4140         check-files             group           yes
4141         persistent              group           yes
4142         shared                  group           yes
4143         max-db-size             group           33554432
4144         auto-propagate          group           yes
4145
4146         enable-cache            hosts           no
4147         positive-time-to-live   hosts           2592000
4148         negative-time-to-live   hosts           20
4149         suggested-size          hosts           211
4150         check-files             hosts           yes
4151         persistent              hosts           yes
4152         shared                  hosts           yes
4153         max-db-size             hosts           33554432
4154
4155         enable-cache            services        yes
4156         positive-time-to-live   services        2592000
4157         negative-time-to-live   services        20
4158         suggested-size          services        211
4159         check-files             services        yes
4160         persistent              services        yes
4161         shared                  services        yes
4162         max-db-size             services        33554432
4163 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4164
4165 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4166 automatically like the one provided in
4167 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4168 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4169 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4170 look like this:&lt;/p&gt;
4171
4172 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4173 passwd:         files ldap
4174 group:          files ldap
4175 shadow:         files ldap
4176 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4177 networks:       files
4178 protocols:      files
4179 services:       files
4180 ethers:         files
4181 rpc:            files
4182 netgroup:       files ldap
4183 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4184
4185 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4186 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4187
4188 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4189 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4190 directory created and have the password as well as user and group
4191 attributes cached.
4192
4193 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4194   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4195
4196 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4197 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4198 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4199 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4200 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4201
4202 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4203
4204 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4205 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4206 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4207 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4208 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4209 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4210 information into one package, and remove the need for nscd and
4211 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4212 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4213 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4214 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
4215 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4216 version 1.2 is now in testing.
4217
4218 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
4219 roaming setup I want&lt;/p&gt;
4220
4221 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4222 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4223 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4224
4225 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4226 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
4227
4228 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4229 [sssd]
4230 config_file_version = 2
4231 reconnection_retries = 3
4232 sbus_timeout = 30
4233 services = nss, pam
4234 domains = INTERN
4235
4236 [nss]
4237 filter_groups = root
4238 filter_users = root
4239 reconnection_retries = 3
4240
4241 [pam]
4242 reconnection_retries = 3
4243
4244 [domain/INTERN]
4245 enumerate = false
4246 cache_credentials = true
4247
4248 id_provider = ldap
4249 auth_provider = ldap
4250 chpass_provider = ldap
4251
4252 ldap_uri = ldap://ldap
4253 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4254 ldap_tls_reqcert = never
4255 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4256 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4257
4258 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
4259 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
4260
4261 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4262 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4263 modify it manually.&lt;/p&gt;
4264
4265 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4266 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4267 </description>
4268         </item>
4269
4270         <item>
4271                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
4272                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4273                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4274                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
4275                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4276 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4277 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
4278 Debian/Squeeze and Lenny is
4279 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
4280 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4281 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
4282 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4283 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
4284 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
4285
4286 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
4287 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
4288 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4289 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4290 released.&lt;/p&gt;
4291
4292 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4293 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4294 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4295 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4296
4297 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4298 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4299
4300 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4301 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4302 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4303 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4304 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4305 </description>
4306         </item>
4307
4308         <item>
4309                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4310                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4311                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4312                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4313                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4314 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4315 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4316 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4317 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4318
4319 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4320 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4321 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4322 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4323
4324 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4325 without also changing the assigned number for the object class, and I
4326 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4327 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4328
4329 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4330 the
4331 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4332 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4333 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4334
4335 &lt;pre&gt;
4336 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4337 +++ dhcp.schema    (working copy)
4338 @@ -376,7 +376,7 @@
4339  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4340         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4341         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4342 -       SUP top
4343 +       SUP top AUXILIARY
4344         MUST cn
4345         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4346         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4347 &lt;/pre&gt;
4348
4349 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4350 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4351 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4352
4353 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4354 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4355 </description>
4356         </item>
4357
4358         <item>
4359                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4360                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4361                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4362                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4363                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4364 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4365 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4366 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4367 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4368 this:
4369
4370 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4371 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4372 tasksel --new-install
4373 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4374
4375 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4376 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4377 any output what so ever.
4378
4379 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4380 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4381 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4382 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4383 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4384 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4385 code like this:
4386
4387 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4388 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4389 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4390 $cmd
4391 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4392
4393 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4394 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4395 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4396 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4397 laptop task and all packages with priority standard , required and
4398 important, just like tasksel would have done it during
4399 installation.&lt;/p&gt;
4400
4401 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4402 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4403 like this.&lt;/p&gt;
4404 </description>
4405         </item>
4406
4407         <item>
4408                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4409                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4410                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4411                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4412                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4413 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4414 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4415 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4416 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4417 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4418 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4419 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4420 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4421 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4422 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4423 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4424 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4425 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4426 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4427 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4428 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4429 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4430 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4431 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4432 </description>
4433         </item>
4434
4435         <item>
4436                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4439                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4440                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4441 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4442 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4443 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4444 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4445 blygsel:&lt;/p&gt;
4446
4447 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4448 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4449 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4450 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4451 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4452 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4453
4454 &lt;p&gt;En &lt;a
4455 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4456 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4457 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4458 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4459 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4460 nettet sendte meg til
4461 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4462 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4463
4464 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4465 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4466 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4467 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4468 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4469
4470 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4471 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4472 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4473 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4474 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4475 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4476 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4477 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4478 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4479
4480 &lt;blockquote&gt;
4481 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4482 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4483 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4484 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4485 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4486 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4487 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4488 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4489
4490 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4491 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4492 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4493 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4494 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4495 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4496 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4497 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4498 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4499 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4500
4501 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4502 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4503 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4504 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4505
4506 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4507 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4508 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4509 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4510 arbeid.&lt;/p&gt;
4511 &lt;/blockquote&gt;
4512
4513 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4514 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4515 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4516 minner.&lt;/p&gt;
4517 </description>
4518         </item>
4519
4520         <item>
4521                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4524                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4525                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4526 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4527 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4528 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4529
4530 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4531 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4532 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4533
4534 &lt;pre&gt;
4535 Flytoget Airport Express Train
4536
4537 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
4538 Kategori         : Voksen
4539 Pris             : Nok 170,00
4540 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
4541 Betaling         : Kontant
4542 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
4543 Utstedt:         : 08.05.10
4544 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
4545 Billetttype      : Enkeltbillett
4546
4547 102-1015-100508-48382-01-08
4548 &lt;/pre&gt;
4549
4550 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4551 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
4552 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4553 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4554 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4555 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
4556
4557 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4558 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4559 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
4560
4561 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
4562
4563 &lt;pre&gt;
4564 Romnummer 727
4565 Hurtigruten
4566 Midnatsol
4567 Reinholdtsen
4568 Petter
4569 Bookingno: SAX69   0742193
4570 Harstad-Bergen
4571 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
4572 Lugar fra Risøyhamn
4573 Kost: FRO=4
4574 &lt;/pre&gt;
4575
4576 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4577 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
4578 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
4579 </description>
4580         </item>
4581
4582         <item>
4583                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
4584                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
4585                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
4586                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
4587                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4588 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
4589 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
4590 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
4591 into unstable.  The
4592 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
4593 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4594 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
4595 passed NEW on Monday.  In addition, the
4596 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4597 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
4598 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
4599
4600 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
4601 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4602 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4603 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4604 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
4605 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
4606 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4607 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
4608
4609 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4610 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4611 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
4612 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4613 find time to make sure the next release will include both the
4614 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
4615 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
4616
4617 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4618 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4619 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4620 cache the password for offline checking, as well as caching group
4621 memberhips and other relevant LDAP information.  The
4622 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4623 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4624 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
4625 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4626 to have users in a path that is used for the same users home directory
4627 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
4628
4629 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4630 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4631 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
4632 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4633 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
4634 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
4635
4636 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4637 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4638 </description>
4639         </item>
4640
4641         <item>
4642                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
4643                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
4644                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
4645                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4646                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
4647 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
4648 has been
4649 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
4650
4651 to the free software world.  I have not yet had time to play around
4652 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4653 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
4654 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4655 based boot system.  Tollef is
4656 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
4657 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
4658 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4659 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4660 at the moment do not.&lt;/p&gt;
4661
4662 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4663 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
4664 some new kernel features enabled to function properly.  This means
4665 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4666 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4667 way forward.&lt;/p&gt;
4668
4669 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
4670 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
4671 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
4672 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4673 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4674 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
4675 new version of the sysvinit package implementing this change is
4676 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
4677 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
4678 </description>
4679         </item>
4680
4681         <item>
4682                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
4683                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
4684                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
4685                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
4686                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
4687 create a new user with an expired password, and thus force the user to
4688 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
4689
4690 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
4691 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
4692 and password aging information is available in /etc/shadow, but
4693 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
4694 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
4695
4696 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
4697 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
4698
4699 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4700 root@tjener:~# chage -l test
4701 Last password change                                    : May 02, 2010
4702 Password expires                                        : never
4703 Password inactive                                       : never
4704 Account expires                                         : never
4705 Minimum number of days between password change          : 0
4706 Maximum number of days between password change          : 99999
4707 Number of days of warning before password expires       : 7
4708 root@tjener:~#
4709 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4710
4711 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
4712 account, is to change the date of the last password change to the
4713 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
4714 to the difference in days between that date and today.  To make it
4715 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
4716 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
4719 intended:&lt;/p&gt;
4720
4721 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4722 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
4723 root@tjener:~# chage -l test
4724 Last password change                                    : Jan 02, 1970
4725 Password expires                                        : never
4726 Password inactive                                       : never
4727 Account expires                                         : never
4728 Minimum number of days between password change          : 0
4729 Maximum number of days between password change          : 10950
4730 Number of days of warning before password expires       : 7
4731 root@tjener:~#
4732 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4733
4734 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
4735 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
4736 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
4737
4738 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
4739 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
4740
4741 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
4742 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4743
4744 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
4745 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
4746 last password change to zero (0) will force the password to be changed
4747 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
4748 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
4749 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
4750 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
4751
4752 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
4753 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
4754 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
4755 change.&lt;/p&gt;
4756 </description>
4757         </item>
4758
4759         <item>
4760                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
4761                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
4762                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
4763                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
4764                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
4765 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
4766 handle stationary computers, and less suited for computers that come
4767 and go.&lt;/p&gt;
4768
4769 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
4770 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
4771 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
4772 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
4773
4774 &lt;ul&gt;
4775
4776  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
4777    the laptop is requested and a local home directory is set up for
4778    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
4779    server.  This allow the user to work also when offline.  The
4780    central home directory can be available in a subdirectory on
4781    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
4782    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
4783    and unmounted when the machine is taken away (network down,
4784    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
4785    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
4786    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
4787    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
4788
4789  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
4790    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
4791    to cache the password for offline checking when the machine unable
4792    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
4793    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4794    or the Fedora developed
4795    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
4796    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
4797
4798  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
4799    using a shared directory in both the local and the central home
4800    directory, using unison.&lt;/li&gt;
4801
4802  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
4803    their existence on the local network, and should then work out of
4804    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
4805    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
4806    implemented.&lt;/li&gt;
4807
4808  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
4809    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
4810
4811  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
4812    cached on the client, but given that there are entries for the
4813    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
4814
4815 &lt;/ul&gt;
4816
4817 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
4818 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
4819 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
4820 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
4821 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
4822 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
4823 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
4824 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
4825 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
4826
4827 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4828 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4829 </description>
4830         </item>
4831
4832         <item>
4833                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
4834                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
4835                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
4836                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
4837                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
4838 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
4839 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
4840 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
4841 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
4842 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
4843 restrictions on the web, for example from
4844 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
4845 epub-version from
4846 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
4847 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
4848 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
4849 </description>
4850         </item>
4851
4852         <item>
4853                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
4854                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
4855                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
4856                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
4857                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
4858 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
4859 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
4860 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
4861 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
4862 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
4863 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
4864 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
4865 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
4866
4867 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
4868 Kerberos implementation for Debian where one can control the
4869 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
4870 school administration will have to maintain access control using flat
4871 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
4872
4873 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
4874 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
4875
4876 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
4877 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
4878 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
4879 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
4880 to work properly.&lt;/p&gt;
4881
4882 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
4883 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
4884 configuration and integration.  A natural starting point would be
4885 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
4886 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
4887 time.&lt;/p&gt;
4888
4889 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
4890 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
4891 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
4892 up in a few days.&lt;/p&gt;
4893 </description>
4894         </item>
4895
4896         <item>
4897                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
4898                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
4899                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
4900                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
4901                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
4902 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
4903 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
4904 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
4905 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
4906 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
4907
4908 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
4909 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
4910 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
4911 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
4912
4913 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
4914 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
4915 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
4916 a generic way that work with all display managers using this
4917 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
4918 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
4919 </description>
4920         </item>
4921
4922         <item>
4923                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
4924                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
4925                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
4926                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
4927                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
4928 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
4929 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
4930 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
4931 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
4932 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
4933 eller nei.
4934 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
4935 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
4936 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
4937 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
4938 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
4939
4940 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
4941 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
4942 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
4943 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
4944 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
4945 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
4946 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
4947
4948 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
4949 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
4950 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
4951 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
4952 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
4953 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
4954 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
4955 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
4956 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
4957 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
4958 </description>
4959         </item>
4960
4961         <item>
4962                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
4963                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
4964                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
4965                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
4966                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
4967 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
4968 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
4969 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
4970 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
4971 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
4972 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
4973
4974 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
4975
4976 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
4977 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
4978 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
4979 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
4980 </description>
4981         </item>
4982
4983         <item>
4984                 <title>Danmark går for ODF?</title>
4985                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
4986                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
4987                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
4988                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4989 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
4990 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4991 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
4992
4993 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4994 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4995 til artikkelen og
4996 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
4997 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
4998
4999 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5000 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5001 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5002
5003 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5004 </description>
5005         </item>
5006
5007         <item>
5008                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5009                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5010                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5011                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5012                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5013 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5014 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5015 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5016 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5017 further.&lt;/p&gt;
5018
5019 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5020 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5021 configured to be a server for the
5022 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5023 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5024 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5025 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5026 information about the computers on the network, and a client on each
5027 computer submitting information to this collector.  This allow for
5028 automatic information on which packages are installed on each machine,
5029 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5030 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5031 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5032
5033 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5034 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5035 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5036 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5037
5038 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5039 automatically monitored for network presence (ping and any network
5040 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5041 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5042 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5043 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5044 the machine.&lt;/p&gt;
5045
5046 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5047 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5048 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5049 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5050
5051 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5052 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5053 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5054 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5055 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5056 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5057 </description>
5058         </item>
5059
5060         <item>
5061                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5062                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5063                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5064                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5065                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5066 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5067 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5068 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5069 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5070 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5071
5072 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5073 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5074 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5075 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5076 </description>
5077         </item>
5078
5079         <item>
5080                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5081                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5082                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5083                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5084                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5085 av en avgjørelse på årsmøtet i
5086 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5087 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5088 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5089 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5090 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5091 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5092 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5093 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5094 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5095 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5096 til å arrangere
5097 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5098 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5099 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5100 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5101 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5102 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5103 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5104 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5105 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5106 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5107 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5108 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5109 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5110 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5111 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5112 </description>
5113         </item>
5114
5115         <item>
5116                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5117                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5118                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5119                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5120                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5121 TV.  Foredraget om
5122 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5123 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5124 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5125 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5126
5127 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5128 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5129 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5130 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5131
5132 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5133 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5134 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5135 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5136 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5137 </description>
5138         </item>
5139
5140         <item>
5141                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5142                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5143                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5144                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5145                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5146 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5147 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5148 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5149 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5150 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5151 interesse.&lt;/p&gt;
5152
5153 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5154 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5155 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5156 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5157 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5158 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5159 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5160 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5161 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5162 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5163
5164 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5165 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5166 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5167 nok fortsette å bruke data fra
5168 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5169 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5170 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5171
5172 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5173 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5174 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5175 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5176
5177 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5178 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5179 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5180 </description>
5181         </item>
5182
5183         <item>
5184                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5185                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5186                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5187                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5188                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5189 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5190 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5191 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5192 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5193 behandlet, som har
5194 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5195 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5196 Polen.&lt;/p&gt;
5197
5198 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5199 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5200 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5201 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5202 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5203 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5204 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5205 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5206 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5207 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5208 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
5209
5210 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5211 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
5212 </description>
5213         </item>
5214
5215         <item>
5216                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
5217                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
5218                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
5219                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
5220                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
5221 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
5222 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
5223 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
5224 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
5225 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
5226 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
5227 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
5228 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
5229
5230 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
5231 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
5232 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
5233 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
5234 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
5235 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
5236 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
5237 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
5238 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
5239 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
5240 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
5241 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
5242 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
5243
5244 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
5245 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
5246 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
5247 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
5248 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
5249 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
5250 passord.&lt;/p&gt;
5251
5252
5253 &lt;p&gt;I postbankens
5254 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
5255 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
5256
5257 &lt;blockquote&gt;
5258   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
5259
5260   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
5261   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
5262   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
5263   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
5264   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
5265   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
5266   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
5267 &lt;/blockquote&gt;
5268
5269 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
5270 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
5271 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
5272 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
5273 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
5274 for å få BankID.&lt;/p&gt;
5275
5276 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
5277 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
5278 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
5279 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
5280 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
5281 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
5282
5283 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
5284 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
5285 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
5286 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
5287 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
5288 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
5289 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
5290 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
5291 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
5292
5293 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
5294 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
5295 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
5296 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
5297 begrensing.&lt;/p&gt;
5298
5299 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
5300 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
5301 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
5302 nettbankkontroll over egne midler. :(
5303 </description>
5304         </item>
5305
5306         <item>
5307                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5308                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5309                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5310                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5311                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5312 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5313 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5314 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5315 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5316
5317 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5318 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5319 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5320 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5321 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5322 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5323 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5324 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5325 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5326 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5327 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5328
5329 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5330 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5331 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5332 musikkbransjenes egne tall?  De har
5333 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5334 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5335 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5336 </description>
5337         </item>
5338
5339         <item>
5340                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5341                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5342                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5343                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5344                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5345 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5346 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5347 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5348 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5349 en
5350 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5351 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5352 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5353 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5354 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5355 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5356 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5357 papirbøker.&lt;/p&gt;
5358
5359 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5360 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5361 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5362 </description>
5363         </item>
5364
5365         <item>
5366                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5367                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5368                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5369                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5370                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5371 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5372 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5373 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5374 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5375
5376 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5377 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5378 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5379 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5380
5381 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5382 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5383 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5384 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5385 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5386 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5387 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5388 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5389
5390 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5391 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5392 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5393 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5394 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5395 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5396 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5397 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5398
5399 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5400 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5401 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5402 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5403 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5404 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5405 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5406
5407 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5408 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5409 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5410 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5411 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5412
5413 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5414 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5415 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5416
5417 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5418 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5419 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5420 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5421 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5422 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5423 </description>
5424         </item>
5425
5426         <item>
5427                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5428                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5429                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5430                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5431                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5432 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5433 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5434 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5435
5436 &lt;table&gt;
5437 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5438 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5439 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5440 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5441 &lt;/table&gt;
5442
5443 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5444 got these numbers:&lt;/p&gt;
5445
5446 &lt;table&gt;
5447 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5448 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5449 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5450 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5451 &lt;/table&gt;
5452
5453 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5454
5455 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5456 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5457 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5458 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5459 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5460
5461
5462 &lt;table&gt;
5463 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5464 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5465 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5466 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5467 &lt;/table&gt;
5468
5469 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5470
5471 &lt;table&gt;
5472 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5473 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5474 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5475 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5476 &lt;/table&gt;
5477
5478 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5479 numbers.&lt;/p&gt;
5480 </description>
5481         </item>
5482
5483         <item>
5484                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5485                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5486                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5487                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5488                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5489 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5490 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5491 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5492 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5493 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5494 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5495 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5496 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5497 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5498 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5499
5500 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5501 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5502 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5503 </description>
5504         </item>
5505
5506         <item>
5507                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5508                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5509                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5510                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5511                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5512 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5513 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5514 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5515 It feels great to see this finally part of the default Debian
5516 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5517 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5518
5519 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5520 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5521 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5522 </description>
5523         </item>
5524
5525         <item>
5526                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5527                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5528                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5529                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5530                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5531 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5532 take over the package and become the new upstream.  The number of
5533 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5534 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5535 the package up to date.&lt;/p&gt;
5536
5537 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5538 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5539 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5540 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5541 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5542 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5543 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5544 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5545 development there.  The project is registered and currently waiting
5546 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5547 approved, we will import the old versions from svn and continue
5548 working on the future release.&lt;/p&gt;
5549
5550 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5551 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5552 </description>
5553         </item>
5554
5555         <item>
5556                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5557                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5558                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5559                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5560                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5561 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5562 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5563 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5564 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5565 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5566 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5567 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5568 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5569
5570 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5571 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5572 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5573 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5574 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5575 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5576 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5577 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5578 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5579 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5580 </description>
5581         </item>
5582
5583         <item>
5584                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5585                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5586                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5587                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5588                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5589 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5590 versjon 2 av
5591 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5592 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5593 faktisk var vedtatt etter
5594 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5595 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5596 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5597 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5598 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5599 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5600 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5601 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5602 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5603 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5604 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5605 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5606 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5607 lyden.&lt;/p&gt;
5608
5609 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5610 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5611 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5612 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5613 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5614 mot dette i
5615 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5616 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5617
5618 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5619 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5620 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5621 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5622 </description>
5623         </item>
5624
5625         <item>
5626                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
5627                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
5628                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
5629                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
5630                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
5631 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5632 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5633 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5634 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
5635 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
5636 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
5637 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5638 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5639 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5640 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5641 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
5642
5643 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
5644 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
5645 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5646 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5647 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
5648 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5649 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5650 innført.&lt;/p&gt;
5651
5652 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5653 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5654 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
5655 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5656 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5657 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5658 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
5659 </description>
5660         </item>
5661
5662         <item>
5663                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5664                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5665                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5666                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5667                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5668 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5669 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5670 uttalelsene som er kommet inn til
5671 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5672 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
5673 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5674 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5675 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5676 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5677 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5678 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5679 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5680 </description>
5681         </item>
5682
5683         <item>
5684                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
5685                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
5686                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
5687                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
5688                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5689 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5690 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5691 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
5692 dager siden kom
5693 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
5694 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5695 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5696 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5697 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
5698
5699 &lt;blockquote&gt;
5700 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
5701 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5702 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5703 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5704 &lt;/blockquote&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
5707 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5708 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
5709 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
5710 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5711
5712 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
5713 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
5714 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5715 </description>
5716         </item>
5717
5718         <item>
5719                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
5720                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
5721                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
5722                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5723                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
5724 og
5725 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
5726 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5727 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
5728 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5729 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
5730 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5731 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
5732 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5733 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5734 Osloområdet.&lt;/p&gt;
5735 </description>
5736         </item>
5737
5738         <item>
5739                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
5740                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
5741                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
5742                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
5743                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
5744 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
5745 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
5746 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5747 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5748 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5749 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5750 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
5751 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5752 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5753 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5754 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
5755 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
5756 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
5757 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
5758
5759 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
5760 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5761 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
5762 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5763 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5764 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
5765 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
5766 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5767 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
5768 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5769 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
5770 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
5771 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
5772 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
5773 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
5774 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
5775 massemarkedet.&lt;/p&gt;
5776 </description>
5777         </item>
5778
5779         <item>
5780                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
5781                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
5782                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
5783                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
5784                 <description>&lt;ul&gt;
5785
5786 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
5787 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
5788 offentligheten.&lt;/li&gt;
5789
5790 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
5791 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
5792
5793 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5794 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
5795 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
5796
5797 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
5798 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5799 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
5800
5801 &lt;/ul&gt;
5802 </description>
5803         </item>
5804
5805         <item>
5806                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
5807                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
5808                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
5809                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
5810                 <description>&lt;p&gt;Kom over
5811 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
5812 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
5813 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
5814 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
5815 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
5816 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
5817 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
5818 </description>
5819         </item>
5820
5821         <item>
5822                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
5823                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
5824                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
5825                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
5826                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
5827 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
5828 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
5829 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
5830 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
5831 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
5832 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
5833 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
5834 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
5835 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
5836 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
5837 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
5838 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
5839 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
5840 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
5841 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
5842 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
5843 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
5844 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
5845 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
5846
5847 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
5848 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
5849 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
5850 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
5851 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
5852 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
5853 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
5854 betydelige.&lt;/p&gt;
5855 </description>
5856         </item>
5857
5858         <item>
5859                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
5860                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
5861                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
5862                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5863                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
5864 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
5865 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
5866 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
5867 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
5868 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
5869 properties.&lt;/p&gt;
5870 </description>
5871         </item>
5872
5873         <item>
5874                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
5875                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
5876                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
5877                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
5878                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
5879 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
5880 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
5881 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
5882 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
5883 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
5884 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
5885 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
5886 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
5887 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
5888 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
5889 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
5890 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
5891 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
5892 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
5893
5894 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
5895 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
5896 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5897 </description>
5898         </item>
5899
5900         <item>
5901                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
5902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
5903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
5904                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
5905                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
5906 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
5907 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
5908 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
5909
5910 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
5911 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
5912 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
5913 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
5914 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
5915 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
5916 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
5917 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
5918 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
5919 Norge AS&lt;/a&gt; og
5920 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
5921 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
5922
5923 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
5924 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
5925 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
5926 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
5927 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
5928 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
5929 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
5930 </description>
5931         </item>
5932
5933         <item>
5934                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5935                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5936                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5937                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5938                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5939 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5940 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5941 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5942 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5943 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5944
5945 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5946 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5947 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5948 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5949 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5950 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5951 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5952 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5953 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5954 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5955 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5956 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5957 som kunde.&lt;/p&gt;
5958
5959 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5960 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5961 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5962 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5963 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5964 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5965 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
5966 </description>
5967         </item>
5968
5969         <item>
5970                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
5971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
5972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
5973                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
5974                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
5975 melder&lt;/a&gt; at
5976 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
5977 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
5978 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
5979 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
5980 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
5981 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
5982 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
5983 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
5984 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
5985 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
5986 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
5987 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
5988 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
5989 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
5990
5991 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
5992 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
5993 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
5994 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
5995
5996 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
5997 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
5998 fortløpende.&lt;/p&gt;
5999
6000 </description>
6001         </item>
6002
6003         <item>
6004                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6005                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6006                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6007                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6008                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6009 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6010 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6011 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6012 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6013 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6014 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6015 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6016 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6017 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6018 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6019 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6020 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6021 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6022 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6023 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6024 </description>
6025         </item>
6026
6027         <item>
6028                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6029                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6030                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6031                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6032                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6033 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6034 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6035 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6036 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6037 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6038 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6039 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6040 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6041 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6042 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6043
6044 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6045 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6046 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6047 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6048 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6049 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6050 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6051 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6052
6053 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6054 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6055 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6056 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6057 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6058 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6059 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6060 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6061 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6062 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6063 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6064 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6065 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6066 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6067 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6068 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6069 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6070 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6071 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6072 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6073 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6074 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6075 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6076 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6077 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6078 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6079 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6080 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6081 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6082 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6083 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6084 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6085 </description>
6086         </item>
6087
6088         <item>
6089                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6090                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6091                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6092                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6093                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6094 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6095 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6096 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6097 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6098 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6099 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6100 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6101 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6102
6103 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6104 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6105 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6106 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6107 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6108 </description>
6109         </item>
6110
6111         <item>
6112                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6115                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6116                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6117 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6118 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6119 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6120 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6121 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6122 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6123 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6124
6125 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6126 SAVEFILE=rms.ogg
6127 DISPLAY= vlc -q $URL \
6128   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6129   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6130
6131 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6132 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6133 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6134 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6135
6136 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6137 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6138 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6139 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6140
6141 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6142 set -e
6143 URL=&quot;$1&quot;
6144 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6145 DURATION=&quot;$3&quot;
6146 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6147   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6148   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6149 pid=$!
6150 sleep $DURATION
6151 kill $pid
6152 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6153 </description>
6154         </item>
6155
6156         <item>
6157                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6158                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6159                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6160                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6161                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6162 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6163 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6164 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6165 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6166 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6167 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6168 application.&lt;/p&gt;
6169
6170 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6171 independently of the server applications.  One can even allow users to
6172 use several different applications as long as they handle the selected
6173 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6174 is recommended and users only get help if they choose to use this
6175 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6176 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6177
6178 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6179 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6180 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6181 requirements change.&lt;/p&gt;
6182
6183 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6184 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6185 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6186 </description>
6187         </item>
6188
6189         <item>
6190                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6191                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6192                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6193                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6194                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6195 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6196 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6197 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6198 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6199 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6200 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6201 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6202 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6203 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6204 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6205 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6206 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6207 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6208 now. :)&lt;/p&gt;
6209 </description>
6210         </item>
6211
6212         <item>
6213                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6214                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6215                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6216                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6217                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6218 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6219 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6220 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6221 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6222 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6223
6224 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6225 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6226 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6227 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6228 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6229 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6230 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6231 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6232 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6233 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6234 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6235 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6236 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6237
6238 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6239 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6240 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6241 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6242
6243 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6244 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6245
6246 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6247 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6248 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6249 </description>
6250         </item>
6251
6252         <item>
6253                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6254                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6255                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6256                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6257                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6258 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6259 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6260 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6261 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6262 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6263 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6264 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6265 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6266 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6267 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6268 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6269 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6270 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6271 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6272 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6273 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6274 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6275 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6276 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6277 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6278 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6279 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6280 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6281 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6282 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6283
6284 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6285 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6286 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6287 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6288 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6289 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6290 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6291 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6292 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6293 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6294 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6295 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6296 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6297 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6298
6299 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6300 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6301 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6302 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6303 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6304 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6305 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6306 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6307
6308 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6309 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6310 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6311 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6312 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6313 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6314 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6315 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6316 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6317 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6318 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6319 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6320 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6321 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6322 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6323 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6324 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6325 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6326 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6327 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6328 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6329 den måten.&lt;/p&gt;
6330
6331 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6332 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6333 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6334 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6335 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6336 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6337 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6338 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6339 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6340 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6341 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6342 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6343 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6344 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6345
6346 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6347 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6348 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6349 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6350 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6351 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6352 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6353 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6354 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6355 </description>
6356         </item>
6357
6358         <item>
6359                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6360                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6361                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6362                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6363                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6364 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6365 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6366 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6367 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6368 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6369 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6370 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6371 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6372 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6373 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6374 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6375 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6376 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6377 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6378 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6379 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6380 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6381 må strammes skikkelig til før første
6382 utskrift.&lt;/p&gt;
6383
6384 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6385 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6386 limingen, som
6387 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6388 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6389 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6390 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6391 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6392 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6393 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6394 </description>
6395         </item>
6396
6397         <item>
6398                 <title>Avisene i endring</title>
6399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6401                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6402                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6403 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6404 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6405 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6406 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6407 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6408 </description>
6409         </item>
6410
6411         <item>
6412                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6415                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6416                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6417 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6418 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6419 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6420 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6421 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6422 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6423 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6424 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6425 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6426 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6427
6428 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6429 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6430 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6431 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6432 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6433 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6434 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6435 beskrevet på
6436 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6437 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6438 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6439 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6440 vha. et Google-søk
6441 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6442 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6443 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6444 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6445 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6446 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6447 </description>
6448         </item>
6449
6450         <item>
6451                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6454                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6455                 <description>&lt;p&gt;I går
6456 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6457 NUUGs videogruppe
6458 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6459 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6460 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6461 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6462 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6463 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6464 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6465 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6466 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6467
6468 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6469 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6470 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6471 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6472 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6473 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6474
6475 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6476 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6477 religiøst sludder, fra
6478 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6479 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6480 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6481 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6482 &lt;a
6483 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6484 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6485 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6486 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6487 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6488 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6489 er
6490
6491 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6492 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6493 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6494 </description>
6495         </item>
6496
6497         <item>
6498                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6499                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6500                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6501                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6502                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6503 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6504 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6505 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6506 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6507 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6508 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6509 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6510 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6511 </description>
6512         </item>
6513
6514         <item>
6515                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6516                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6517                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6518                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6519                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6520 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6521 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6522 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6523
6524 &lt;ul&gt;
6525
6526 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6527   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6528 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6529 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6530   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6531 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6532 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6533 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6534 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6535   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6536   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6537 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6538 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6539   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6540
6541 &lt;/ul&gt;
6542
6543 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6544 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6545 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6546 stort.&lt;/p&gt;
6547 </description>
6548         </item>
6549
6550         <item>
6551                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6552                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6553                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6554                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6555                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6556 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6557 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6558 register, which until recently did not contain much useful besides the
6559 machine room location and contact information for the system owner for
6560 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6561 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6562 include information about when the support contract expire, and to tag
6563 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6564 machines.  I extended a perl script already being used to import
6565 information about machines into the register, to also do some screen
6566 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6567 are from these vendors), and automatically check the support status
6568 for the relevant machines.  This make the support status information
6569 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6570 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6571 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6572 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6573 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6574 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6575 last, to have test machines and a platform for less important
6576 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6577 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6578 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6579 parts from other machines or move the service to another old
6580 machine.&lt;/p&gt;
6581
6582 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6583 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6584 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6585 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6586 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6587 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6588 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6589
6590 &lt;pre&gt;
6591 use LWP::Simple;
6592 use POSIX;
6593 use WWW::Mechanize;
6594 use Date::Parse;
6595 [...]
6596 sub get_support_info {
6597     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6598     my $str;
6599
6600     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6601         # fetch website from Dell support
6602         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6603         my $webpage = get($url);
6604         return undef unless ($webpage);
6605
6606         my $daysleft = -1;
6607         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6608         foreach my $line (@lines) {
6609             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6610             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6611             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6612
6613             my @f = split(/\;/, $line);
6614             @f = @f[13 .. $#f];
6615             my $lastend = &quot;&quot;;
6616             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6617                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6618
6619                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6620                                             localtime(str2time($startstr)));
6621                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6622                                           localtime(str2time($endstr)));
6623                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6624                 @f = @f[14 .. $#f];
6625                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6626             }
6627             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6628             tag_machine_unsupported($machine)
6629                 if ($lastend lt $today);
6630         }
6631     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6632         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
6633         my $url =
6634             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
6635         $mech-&gt;get($url);
6636         my $fields = {
6637             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
6638             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
6639             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
6640             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
6641             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
6642         };
6643         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
6644                             fields      =&gt; $fields );
6645         # Next step is screen scraping
6646         my $content = $mech-&gt;content();
6647
6648         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6649         $content =~ s/\s+/ /gm;
6650         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6651         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6652
6653         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6654
6655         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6656             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6657                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6658             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6659             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6660                                         localtime(str2time($startstr)));
6661             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6662                                       localtime(str2time($stopstr)));
6663
6664             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
6665
6666             tag_machine_unsupported($machine)
6667                 if ($end lt $today);
6668         }
6669     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6670         # This code ignore extended support contracts.
6671         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
6672         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
6673             my $content =
6674                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
6675             if ($content) {
6676                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6677                 $content =~ s/\s+/ /gm;
6678                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6679                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6680
6681                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6682                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6683
6684                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
6685
6686                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6687                 tag_machine_unsupported($machine)
6688                     if ($end lt $today);
6689             }
6690         }
6691     }
6692     return $str;
6693 }
6694 &lt;/pre&gt;
6695
6696 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
6697 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
6698 from dmidecode.&lt;/p&gt;
6699
6700 &lt;pre&gt;
6701 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
6702                        &quot;447707-B21&quot;);
6703 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
6704 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
6705                        &quot;1234567&quot;);
6706 &lt;/pre&gt;
6707
6708 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
6709 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
6710
6711 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
6712 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
6713 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6714 do so.&lt;/p&gt;
6715 </description>
6716         </item>
6717
6718         <item>
6719                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
6720                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
6721                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
6722                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
6723                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6724 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
6725 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6726 removed.  Some times the location register is not updated when a
6727 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6728 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
6729
6730 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6731 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
6732 code blocks as defined in the
6733 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
6734 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
6735 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6736 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
6737 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
6738 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
6739 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
6740 but this was the first time I found a tool to read these bar
6741 codes.&lt;/p&gt;
6742
6743 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
6744 machines in our computing center.  If both racks and computers are
6745 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6746 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6747 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6748 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
6749
6750 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
6751 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
6752 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6753 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
6754 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
6755 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
6756 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6757 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6758 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
6759 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
6760
6761 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
6762 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6763 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
6764 </description>
6765         </item>
6766
6767         <item>
6768                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
6769                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
6770                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
6771                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
6772                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
6773 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
6774 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
6775 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
6776 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
6777 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
6778 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
6779 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
6780 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
6781 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
6782 </description>
6783         </item>
6784
6785         <item>
6786                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
6787                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
6788                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
6789                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
6790                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
6791 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
6792 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
6793 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
6794 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
6795 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
6796 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
6797 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
6798
6799 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
6800 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
6801 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
6802 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
6803 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
6804 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
6805
6806 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
6807 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
6808 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
6809
6810 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
6811 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
6812 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
6813 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
6814 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
6815
6816 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
6817 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
6818 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
6819 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
6820 arbeidet.&lt;/p&gt;
6821 </description>
6822         </item>
6823
6824         <item>
6825                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
6826                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
6827                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
6828                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
6829                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
6830 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
6831 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
6832 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
6833 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
6834 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
6835 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
6836 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6837
6838 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
6839 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
6840 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
6841 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
6842 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
6843 forteller videre at noen jobber med å skrive
6844 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
6845 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
6846 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
6847 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
6848 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
6849 </description>
6850         </item>
6851
6852         <item>
6853                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
6854                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
6855                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
6856                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
6857                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6858 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
6859 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
6860 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
6861 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
6862 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
6863 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
6864
6865 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6866 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6867 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
6868 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6869 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6870 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
6871
6872 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6873 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
6874 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
6875 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
6876 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6877 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6878 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6879 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
6880
6881 &lt;blockquote&gt;
6882 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6883
6884 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6885 som følger:&lt;/p&gt;
6886 &lt;ul&gt;
6887 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6888 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6889 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6890 tid.&lt;/li&gt;
6891 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6892 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6893 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6894 å delta.&lt;/li&gt;
6895 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6896 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6897 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
6898 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6899 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
6900 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
6901 &lt;/ul&gt;
6902 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6903 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6904 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
6905 &lt;/blockquote&gt;
6906
6907 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
6908 </description>
6909         </item>
6910
6911         <item>
6912                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
6913                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
6914                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
6915                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
6916                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6917 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
6918 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
6919 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
6920 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
6921 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
6922 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
6923 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
6924 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
6925
6926 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
6927 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
6928 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
6929 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
6930 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
6931 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
6932 og
6933 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
6934 oppløsning.&lt;/p&gt;
6935 </description>
6936         </item>
6937
6938         <item>
6939                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
6940                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
6941                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
6942                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
6943                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
6944 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
6945 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
6946 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
6947 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6948 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6949 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6950 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
6951
6952 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6953 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6954 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6955 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
6956 </description>
6957         </item>
6958
6959         <item>
6960                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
6961                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
6962                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
6963                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6964                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
6965 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
6966 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
6967 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
6968 var involvert i
6969 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
6970 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
6971 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
6972 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
6973 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
6974 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
6975 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
6976 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
6977 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
6978 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
6979 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
6980
6981 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
6982 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
6983 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
6984 slike lesere.&lt;/p&gt;
6985
6986 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
6987 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
6988 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
6989 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
6990 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
6991 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
6992 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
6993 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
6994 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
6995 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
6996 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
6997 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
6998 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
6999
7000 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7001 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7002 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7003 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7004 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7005 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7006 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7007 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7008 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7009 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7010 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7011 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7012 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7013 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7014 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7015 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7016 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7017
7018 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7019 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7020 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7021 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7022 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7023
7024 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7025 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7026 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7027 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7028 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7029 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7030 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7031 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7032 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7033 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7034 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7035 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7036 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7037 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7038 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7039 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7040
7041 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7042 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7043 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7044 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7045 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7046 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7047 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7048 strid med kriteriene for Free Software
7049 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7050 av FSF&lt;/a&gt;,
7051 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7052 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7053 publisert i
7054 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7055 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7056 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7057 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7058 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7059 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7060 </description>
7061         </item>
7062
7063         <item>
7064                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7065                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7066                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7067                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7068                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7069 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7070 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7071 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7072 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7073 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7074 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7075 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7076 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7077 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7078 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7079 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7080 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7081 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7082
7083 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7084 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7085 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7086 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7087 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7088 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7089 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7090 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7091 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7092 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7093 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7094 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7095 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7096 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7097 test version of Opera, and that future implementations of the
7098 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7099 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7100
7101 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7102 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7103 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7104 too.&lt;/p&gt;
7105
7106 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7107 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7108 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7109 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7110 </description>
7111         </item>
7112
7113         <item>
7114                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7115                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7116                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7117                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7118                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7119 med en norsk utgave av
7120 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7121 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7122 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7123 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7124 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7125 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7126 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7127 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7128 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7129 til ny funksjonalitet.
7130 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7131 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7132 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7133 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7134 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7135 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7136 </description>
7137         </item>
7138
7139         <item>
7140                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7141                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7142                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7143                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7144                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7145 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7146 i dag.&lt;/p&gt;
7147
7148 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7149 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7150 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7151 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7152 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7153 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7154 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7155 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7156 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7157 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7158 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7159
7160 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7161 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7162 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7163 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7164 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7165
7166 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7167 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7168 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7169 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7170 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7171 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7172 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7173 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7174 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7175 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7176
7177 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7178 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7179 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7180 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7181 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7182 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7183 </description>
7184         </item>
7185
7186         <item>
7187                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7188                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7189                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7190                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7191                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7192 recording our montly presentation on video, and recently we have
7193 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7194 directly with the video stream.  For this, we use the
7195 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7196 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7197 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7198 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7199 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7200 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7201 source, sink and mixer applications and
7202 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7203 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7204 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7205 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7206 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7207 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7208 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7209 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7210 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7211
7212 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7213 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7214 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7215 </description>
7216         </item>
7217
7218         <item>
7219                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7220                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7221                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7222                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7223                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7224 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7225 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7226 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7227 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7228 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7229 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7230 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7231 kildekoden er tilgjengelig fra
7232 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7233 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7234 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7235 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7236 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7237 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7238
7239 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7240 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7241 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7242 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7243 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7244 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7245 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7246 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7247 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7248 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7249   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7250   width=&quot;100%&quot;
7251   height=&quot;100%&quot;
7252 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7253
7254 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7255 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7256 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7257 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7258 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7259 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7260 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7261 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7262 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7263 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7264 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7265
7266 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7267 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7268 Eclipse-utvidelse i
7269 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7270 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7271 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7272 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7273 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7274 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7275 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7276 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7277 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7278 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7279 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7280 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7281 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7282
7283 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7284 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7285 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7286 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7287 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7288 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7289 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7290 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7291 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7292 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7293 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7294 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7295 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7296 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7297 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7298 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7299 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7300 </description>
7301         </item>
7302
7303         <item>
7304                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7307                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7308                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7309 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7310 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7311 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7312 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7313 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7314
7315 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7316 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7317 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7318 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7319 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7320 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7321 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7322 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7323 jul.&lt;/p&gt;
7324 </description>
7325         </item>
7326
7327         <item>
7328                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7329                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7330                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7331                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7332                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7333 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7334 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7335 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7336
7337 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7338 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7339 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7340 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7341 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7342 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7343 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7344 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7345 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7346 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7347 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7348 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7349 </description>
7350         </item>
7351
7352         <item>
7353                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7354                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7355                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7356                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7357                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7358 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7359 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7360 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7361
7362 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7363 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7364 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7365 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7366 </description>
7367         </item>
7368
7369         <item>
7370                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7371                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7372                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7373                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7374                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7375 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7376 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7377 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7378
7379 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7380 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7381 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7382 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7383 </description>
7384         </item>
7385
7386         <item>
7387                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7390                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7391                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7392 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7393 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7394 minnet meg på prosjektet Aros.
7395 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7396 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7397 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7398 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7399 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7400 </description>
7401         </item>
7402
7403         <item>
7404                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7405                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7406                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7407                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7408                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7409 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7410 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7411 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7412 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7413 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7414 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7415 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7416 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7417 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7418 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7419
7420 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7421 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7422 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7423 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7424 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7425 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7426 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7427 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7428 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7429 </description>
7430         </item>
7431
7432         </channel>
7433 </rss>