blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         18th January 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For to dager siden la jeg ut
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
  33 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
  34 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
  35 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
  36 journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
  37 uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
  38 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
  39 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
  40 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
  41 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
  42 gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
  43 vil være nyttig å dele statistikken inngående og utgående dokumenter,
  44 samt interne notater.</p>
  45
  46 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
  47 opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
  48 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
  49 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
  50 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
  51 Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
  52 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
  53 sin.</p>
  54
  55 <table border="1">
  56 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
  57 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
  58 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
  59 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
  60 </tr>
  61 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
  62 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1140</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2343</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
  63 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td> 1.6</td><td>   3</td><td>   186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
  64 <tr><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  1204</td><td> 0.5</td><td>   6</td><td>  1165</td><td> 3.2</td><td>  16</td><td>   485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
  65 <tr><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td>   4</td><td>  1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
  66 <tr><td> 0.0</td><td>   7</td><td>  9156</td><td> 0.2</td><td>  16</td><td>  7997</td><td> 1.4</td><td>   2</td><td>   136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
  67 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1141</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3758</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
  68 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1709</td><td> 0.4</td><td>  14</td><td>  3072</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
  69 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  1814</td><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2701</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
  70 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  2491</td><td> 0.4</td><td>  25</td><td>  5010</td><td> 7.4</td><td>  15</td><td>   202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
  71 <tr><td> 0.1</td><td>   5</td><td>  3773</td><td> 1.2</td><td>  85</td><td>  6749</td><td> 0.3</td><td>   7</td><td>  2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
  72 <tr><td> 0.1</td><td>   8</td><td>  6799</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
  73 <tr><td> 0.1</td><td>  10</td><td>  5143</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td>  7507</td><td> 2.0</td><td>   4</td><td>   198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
  74 <tr><td> 0.1</td><td>  13</td><td>  7057</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
  75 <tr><td> 0.1</td><td>  16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td>  20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td>  13</td><td>   475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
  76 <tr><td> 0.1</td><td>  62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td>  96</td><td>  2721</td><td> 6.2</td><td>  40</td><td>   643</td><td>Justervesenet</td></tr>
  77 <tr><td> 0.3</td><td>   1</td><td>   255</td><td> 2.0</td><td>   5</td><td>   242</td><td> 6.1</td><td>   7</td><td>   113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
  78 <tr><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2605</td><td> 0.3</td><td>  12</td><td>  3464</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
  79 <tr><td> 0.3</td><td>  10</td><td>  2873</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td>  7770</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
  80 <tr><td> 0.3</td><td>  11</td><td>  3415</td><td> 0.4</td><td>  29</td><td>  6875</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
  81 <tr><td> 0.3</td><td>  24</td><td>  7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td>  13</td><td>  1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
  82 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td>  63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td>  29</td><td>   772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
  83 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td>  43</td><td>   726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
  84 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6161</td><td> 0.6</td><td>  73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td>  30</td><td>   502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
  85 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6315</td><td> 0.4</td><td>  50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
  86 <tr><td> 0.4</td><td>  30</td><td>  6147</td><td> 0.3</td><td>  44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td>  68</td><td>  3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
  87 <tr><td> 0.4</td><td>  58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td>   2</td><td>   181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
  88 <tr><td> 0.5</td><td>  18</td><td>  3582</td><td> 0.6</td><td>  28</td><td>  4227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
  89 <tr><td> 0.5</td><td>  32</td><td>  5617</td><td> 0.1</td><td>  22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td>  10</td><td>   677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
  90 <tr><td> 0.5</td><td>  42</td><td>  8092</td><td> 0.5</td><td>  71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td>  20</td><td>   683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
  91 <tr><td> 0.5</td><td>  51</td><td>  9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td>  8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
  92 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td>  8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
  93 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1196</td><td> 2.8</td><td>  63</td><td>  2218</td><td> 0.4</td><td>   4</td><td>   869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
  94 <tr><td> 0.6</td><td>  21</td><td>  3346</td><td> 0.6</td><td>  52</td><td>  8466</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
  95 <tr><td> 0.6</td><td>  46</td><td>  6829</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
  96 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td>  91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td>  2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
  97 <tr><td> 0.7</td><td>  55</td><td>  7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
  98 <tr><td> 0.7</td><td>  65</td><td>  8775</td><td> 0.3</td><td>  28</td><td>  9163</td><td> 8.8</td><td>   3</td><td>    34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
  99 <tr><td> 0.7</td><td>  76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td>  20</td><td>   586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 100 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td>  5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 101 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 102 <tr><td> 0.8</td><td>   6</td><td>   737</td><td> 1.2</td><td>  10</td><td>   779</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 103 <tr><td> 0.8</td><td>  22</td><td>  2712</td><td> 0.3</td><td>  29</td><td>  7795</td><td> 0.7</td><td>   2</td><td>   270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 104 <tr><td> 0.8</td><td>  26</td><td>  2991</td><td> 0.8</td><td>  40</td><td>  4980</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 105 <tr><td> 0.8</td><td>  36</td><td>  4024</td><td> 0.3</td><td>  27</td><td>  7660</td><td>50.0</td><td>   1</td><td>     2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 106 <tr><td> 0.8</td><td>  75</td><td>  8834</td><td> 0.7</td><td>  77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td>  1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 107 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 108 <tr><td> 0.9</td><td>  45</td><td>  4578</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td>  9186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 109 <tr><td> 1.0</td><td>  56</td><td>  5121</td><td> 1.0</td><td>  54</td><td>  5316</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 110 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6736</td><td> 0.1</td><td>  29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 111 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6738</td><td> 0.2</td><td>  32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td>  40</td><td>   374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 112 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td>  54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td>  2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 113 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 114 <tr><td> 1.2</td><td>  37</td><td>  2870</td><td> 1.0</td><td>  63</td><td>  6227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 115 <tr><td> 1.2</td><td>  99</td><td>  7791</td><td> 0.4</td><td>  65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 116 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 117 <tr><td> 1.3</td><td>  12</td><td>   920</td><td> 0.8</td><td>  11</td><td>  1244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 118 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 119 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td>  90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 120 <tr><td> 1.4</td><td>  25</td><td>  1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td>  2168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 121 <tr><td> 1.5</td><td>  98</td><td>  6156</td><td> 0.0</td><td>  20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td>  40</td><td>   970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 122 <tr><td> 1.6</td><td>  18</td><td>  1125</td><td> 3.2</td><td>  49</td><td>  1528</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 123 <tr><td> 1.6</td><td>  60</td><td>  3554</td><td> 1.4</td><td>  68</td><td>  4737</td><td> 7.9</td><td>  32</td><td>   404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 124 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td>  8362</td><td> 0.4</td><td>  60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td>  16</td><td>   834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 125 <tr><td> 1.7</td><td>  91</td><td>  5179</td><td> 0.4</td><td>  43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td>  20</td><td>   972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 126 <tr><td> 1.8</td><td>  80</td><td>  4247</td><td> 0.9</td><td>  51</td><td>  5598</td><td> 3.4</td><td>  13</td><td>   378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 127 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 128 <tr><td> 2.1</td><td>   5</td><td>   230</td><td> 3.9</td><td>  11</td><td>   279</td><td> 5.4</td><td>   6</td><td>   111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 129 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td>  9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td>  8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 130 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td>  6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td>  6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td>  1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 131 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td>  7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 132 <tr><td> 2.3</td><td>  61</td><td>  2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td>  2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td>  2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 133 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td>  7039</td><td> 0.4</td><td>  61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 134 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td>  6438</td><td> 0.4</td><td>  57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td>  88</td><td>  4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 135 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td>  4630</td><td> 0.7</td><td>  66</td><td>  9346</td><td> 1.1</td><td>   6</td><td>   507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 136 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td>  9078</td><td> 0.5</td><td>  85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 137 <tr><td> 2.7</td><td>  53</td><td>  1924</td><td> 4.8</td><td>  98</td><td>  2025</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 138 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td>  99</td><td>  1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 139 <tr><td> 2.8</td><td>  57</td><td>  2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td>  3557</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 140 <tr><td> 2.9</td><td>  92</td><td>  3087</td><td> 0.7</td><td>  31</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 141 <tr><td> 3.0</td><td>  53</td><td>  1745</td><td> 4.0</td><td>  87</td><td>  2147</td><td> 4.7</td><td>   9</td><td>   190</td><td>Språkrådet</td></tr>
 142 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td>  5292</td><td> 1.3</td><td>  79</td><td>  6075</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 143 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td>  6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 144 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 145 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td>  3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td>  3536</td><td>21.3</td><td>  62</td><td>   290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 146 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td>  6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 147 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td>  8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td>  7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 148 <tr><td> 3.8</td><td>  19</td><td>   499</td><td> 8.6</td><td>  67</td><td>   775</td><td> 5.3</td><td>  28</td><td>   524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 149 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td>  4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 150 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td>  6776</td><td> 0.3</td><td>  38</td><td>  9907</td><td> 2.4</td><td>  17</td><td>   687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 151 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
 152 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td>  5190</td><td> 0.8</td><td>  60</td><td>  7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td>  5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 153 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td>  6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td>  7050</td><td> 1.5</td><td>   2</td><td>   132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 154 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td>  3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td>  3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td>  1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 155 <tr><td> 4.5</td><td>  27</td><td>   594</td><td> 5.9</td><td>  63</td><td>  1054</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 156 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td>  3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td>  7407</td><td> 8.3</td><td>  76</td><td>   905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 157 <tr><td> 4.6</td><td>  86</td><td>  1841</td><td> 0.8</td><td>  31</td><td>  3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td>   762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 158 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td>  4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td>  5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td>  2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 159 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td>  9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td>  4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 160 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 161 <tr><td> 5.7</td><td>   7</td><td>   122</td><td> 2.6</td><td>   3</td><td>   115</td><td>58.6</td><td>  51</td><td>    87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 162 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td>  59</td><td>   905</td><td>Kystverket</td></tr>
 163 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td>  5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td>  6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td>  2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 164 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td>  2161</td><td> 2.5</td><td>  61</td><td>  2407</td><td> 5.1</td><td>  14</td><td>   272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 165 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td>  4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td>  7313</td><td>36.3</td><td>   8</td><td>    22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 166 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td>  4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 167 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td>  5474</td><td> 0.8</td><td>  94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td>  1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 168 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td>  9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 169 <tr><td> 9.5</td><td>  35</td><td>   365</td><td>17.2</td><td>  20</td><td>   116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td>   659</td><td>Landinfo</td></tr>
 170 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td>  8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td>   644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 171 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td>  1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 172 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 173 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
 174 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td>  6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td>  8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td>  2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 175 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td>  9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 176 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td>  7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td>  1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 177 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td>  5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 178 </table>
 179
 180 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
 181 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
 182 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
 183 interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
 184 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
 185 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
 186 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
 187
 188       </div>
 189       <div class="tags">
 190
 191
 192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 193
 194
 195       </div>
 196     </div>
 197     <div class="padding"></div>
 198
 199     <div class="entry">
 200       <div class="title">
 201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
 202       </div>
 203       <div class="date">
 204         16th January 2015
 205       </div>
 206       <div class="body">
 207         <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
 208 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
 209 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
 210 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
 211 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
 212 oppdatert.</p>
 213
 214 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
 215 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
 216 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
 217 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
 218 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
 219 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
 220 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
 221
 222 <table border="1">
 223 <tr> <th>prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
 224 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 225 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
 226 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 227 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
 228 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 229 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 230 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 231 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
 232 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 233 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
 234 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 235 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 236 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 237 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
 238 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 239 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 240 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
 241 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 242 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 243 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 244 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
 245 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
 246 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 247 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 248 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 249 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 250 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 251 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 252 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 253 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
 254 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
 255 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
 256 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 257 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 258 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 259 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 260 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 261 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 262 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 263 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 264 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 265 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 266 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 267 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 268 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 269 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 270 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 271 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
 272 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 273 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 274 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
 275 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 276 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 277 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 278 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 279 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 280 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 281 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 282 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 283 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 284 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 285 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 286 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 287 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 288 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 289 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 290 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 291 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 292 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 293 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 294 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 295 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 296 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 297 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
 298 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 299 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 300 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 301 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 302 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 303 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
 304 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 305 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 306 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
 307 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 308 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 309 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 310 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 311 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 312 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 313 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 314 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 315 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 316 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 317 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 318 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
 319 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
 320 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 321 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 322 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
 323 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 324 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 325 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
 326 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 327 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 328 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 329 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
 330 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
 331 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 332 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 333 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 334 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 335 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 336 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 337 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
 338 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
 339 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 340 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
 341 </table>
 342
 343 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
 344 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
 345 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
 346 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
 347 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
 348 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
 349 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
 350
 351 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
 352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
 353 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
 354 notater.</p>
 355
 356       </div>
 357       <div class="tags">
 358
 359
 360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 361
 362
 363       </div>
 364     </div>
 365     <div class="padding"></div>
 366
 367     <div class="entry">
 368       <div class="title">
 369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
 370       </div>
 371       <div class="date">
 372          7th January 2015
 373       </div>
 374       <div class="body">
 375         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
 376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
 377 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
 378 og ba skolen og Microsoft om
 379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
 380 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
 381 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
 382 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
 383 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
 384 presentere her.</p>
 385
 386 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
 387 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
 388
 389 <p><blockquote>
 390 <p>Oslo kommune
 391 <br>Utdanningsetaten
 392 <br>Ruseløkka skole</p>
 393
 394 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
 395
 396 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
 397
 398 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
 399 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
 400 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
 401 lese mer på;
 402 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
 403
 404 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
 405 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
 406 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
 407 at ditt barn blir filmet.</p>
 408
 409 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
 410 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
 411
 412 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
 413
 414 <p>Med vennlig hilsen</p>
 415
 416 <p>Merete Hansen
 417 <br>Rektor</p>
 418
 419 <p>Jon Hesle
 420 <br>undervisningsinspektør</p>
 421
 422 <hr>
 423 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 424 fra ”Hour of Code”</strong></p>
 425
 426 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 427 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 428 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 429 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 430
 431 <ol>
 432
 433 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 434 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 435 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
 436 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
 437
 438 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 439 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
 440 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
 441 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
 442 vederlag for slik bruk.</li>
 443
 444 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 445 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 446 løpet av elevens deltagelse.</li>
 447
 448 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 449 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
 450 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
 451 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
 452 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
 453 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
 454
 455 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 456 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 457 foresatt.</li>
 458
 459 </ol>
 460
 461 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 462 <br>Dato: ________________________</p>
 463
 464 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 465
 466 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 467 år)</strong></p>
 468
 469 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 470 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 471 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 472
 473 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 474 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 475 </blockquote></p>
 476
 477
 478
 479 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
 480
 481
 482
 483 <p><blockquote>
 484 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 485 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
 486
 487 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 488 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 489 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 490 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 491
 492 <ol>
 493
 494 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 495 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 496 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
 497 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
 498
 499 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 500 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
 501 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
 502 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
 503 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
 504 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
 505 undervisning av elever.</li>
 506
 507 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 508 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
 509 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
 510 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
 511 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
 512 bloggen].</li>
 513
 514 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 515 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 516 foresatt.</li>
 517
 518 </ol>
 519
 520 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 521 <br>Dato: ________________________</p>
 522
 523 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 524
 525 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 526 år)</strong></p>
 527
 528 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 529 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 530 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 531
 532 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 533 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 534 </blockquote></p>
 535
 536 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
 537 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
 538 Heldigvis!</p>
 539
 540       </div>
 541       <div class="tags">
 542
 543
 544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 545
 546
 547       </div>
 548     </div>
 549     <div class="padding"></div>
 550
 551     <div class="entry">
 552       <div class="title">
 553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
 554       </div>
 555       <div class="date">
 556          3rd January 2015
 557       </div>
 558       <div class="body">
 559         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
 560 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
 561
 562 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
 563
 564 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
 565 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
 566 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
 567 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
 568 for liten oppmerksomhet.</p>
 569
 570 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
 571 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
 572 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
 573 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
 574 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
 575 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
 576 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
 577 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
 578 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
 579 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
 580 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
 581 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
 582 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
 583 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
 584 befolkningen.</p>
 585
 586 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
 587 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
 588 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
 589 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
 590 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
 591 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
 592 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
 593 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
 594 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
 595 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
 596 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
 597 ledet både CIA og NSA,
 598 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
 599 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
 600 forteller
 601 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
 602 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
 603 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
 604
 605 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
 606 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
 607 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
 608 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
 609 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
 610 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
 611 utstyr.</p>
 612
 613 <p>Vennlig hilsen
 614 <br>Petter Reinholdtsen
 615 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
 616
 617 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
 618 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
 619 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
 620 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
 621
 622 <!--
 623
 624 Publisert som
 625 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
 626 Klassekampen 2014-12-31 side 39
 627
 628 -->
 629
 630       </div>
 631       <div class="tags">
 632
 633
 634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 635
 636
 637       </div>
 638     </div>
 639     <div class="padding"></div>
 640
 641     <div class="entry">
 642       <div class="title">
 643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</a>
 644       </div>
 645       <div class="date">
 646         21st December 2014
 647       </div>
 648       <div class="body">
 649         <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
 650 (LKK),
 651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
 652 jeg omtalte for noen dager siden</a>, var så overraskende at jeg tok
 653 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
 654 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
 655 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
 656 fjor og i år.</p>
 657
 658 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
 659 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
 660 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
 661 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for.  Slike
 662 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
 663 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
 664 ikke gjentar seg.  Han fortalte videre at de har bedt
 665 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
 666 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.</p>
 667
 668 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
 669 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:</p>
 670
 671 <p><blockquote>
 672 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
 673   har ført til et slikt oppslag.  I Microsoft Norge støtter vi LKK med
 674   hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
 675   ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK!  Jeg beklager dette
 676   på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.</p>
 677
 678 <p>Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
 679   en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
 680   TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
 681   samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
 682   bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
 683   samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
 684   kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
 685   eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
 686   klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
 687   og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
 688   tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
 689   ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
 690   dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
 691   samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
 692   var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.</p>
 693
 694 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
 695   Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
 696   samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
 697   jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
 698   ettermiddag.</p>
 699
 700 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
 701   som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
 702   denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
 703   dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
 704   bruken av opptakene.</p>
 705
 706 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
 707   sammenheng.  Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
 708   de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
 709   internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
 710   diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
 711   Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
 712   handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
 713   ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted.  Disse vil
 714   heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
 715   skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
 716   ikke er kommersiell.</p>
 717
 718 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
 719   at dette har inntruffet.</p>
 720
 721 <p>Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
 722   dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
 723   anledning til å støtte!  Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
 724   overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
 725   for oss: å lære kidsa å kode.»</p>
 726
 727 </blockquote></p>
 728
 729 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
 730 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
 731 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
 732 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
 733 samme med skoleelever i offentlig norsk skole.  Og skolen tenkte
 734 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
 735 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene.  Altså svikt i
 736 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
 737 tiltak.</p>
 738
 739 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
 740 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
 741 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
 742 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
 743 å måtte akseptere urimelige vilkår.</p>
 744
 745 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
 746 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå.  Er spent på om det var
 747 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.</p>
 748
 749       </div>
 750       <div class="tags">
 751
 752
 753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 754
 755
 756       </div>
 757     </div>
 758     <div class="padding"></div>
 759
 760     <div class="entry">
 761       <div class="title">
 762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
 763       </div>
 764       <div class="date">
 765         18th December 2014
 766       </div>
 767       <div class="body">
 768         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 769 hemmelighetene sine?</p>
 770
 771 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 772 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
 773 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
 774 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
 775 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 776 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 777 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 778 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
 779 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 780 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 781 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 782 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 783 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 784 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 785 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 786 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 787 grunnleggende personverntrening.</p>
 788
 789 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 790 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 791 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
 792
 793 <p><blockquote>
 794 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 795 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 796 løpet av elevens deltagelse.»
 797 </blockquote></p>
 798
 799 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 800 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 801 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 802 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 803 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 804 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
 805
 806 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 807 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 808 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 809 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 810 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 811 flere signerer på den.</p>
 812
 813 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 814 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
 815 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 816 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 817 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 818 på livet som bidragsyter her.</p>
 819
 820       </div>
 821       <div class="tags">
 822
 823
 824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 825
 826
 827       </div>
 828     </div>
 829     <div class="padding"></div>
 830
 831     <div class="entry">
 832       <div class="title">
 833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
 834       </div>
 835       <div class="date">
 836         12th December 2014
 837       </div>
 838       <div class="body">
 839         <p>For noen dager siden
 840 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
 841 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
 842 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
 843 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
 844 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
 845 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
 846 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
 847 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
 848
 849 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
 850 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
 851 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
 852 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
 853 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
 854 oversette til norsk</a>:</p>
 855
 856 <p><blockquote>
 857 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
 858   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
 859   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
 860   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
 861   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
 862
 863 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
 864   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
 865   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
 866   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
 867   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
 868   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 869   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 870   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 871   til filmselskapet.</p>
 872 </blockquote></p>
 873
 874 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 875 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 876 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 877 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 878 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 879 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 880 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 881 vernetiden på
 882 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
 883 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
 884 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
 885 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
 886
 887 <p><blockquote>
 888   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 889   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 890   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 891   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 892   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 893   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 894   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 895   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 896   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 897   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 898   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 899   tilgjengeliggjøring.
 900 </blockquote></p>
 901
 902 <p>I følge nettstedet
 903 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
 904 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
 905 æren for denne kortfilmen:</p>
 906
 907 <dl>
 908
 909 <dt>Regissør</dt>
 910 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
 911
 912 <dt>Animasjon
 913 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 914 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 915 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
 916
 917 <dt>Kamera
 918 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
 919
 920 </dl>
 921
 922 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 923 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 924 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 925 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 926 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
 927
 928 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 929 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 930 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 931 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 932 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 933 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 934 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
 935
 936 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 937 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 938 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 939 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 940 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
 941
 942       </div>
 943       <div class="tags">
 944
 945
 946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 947
 948
 949       </div>
 950     </div>
 951     <div class="padding"></div>
 952
 953     <div class="entry">
 954       <div class="title">
 955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 956       </div>
 957       <div class="date">
 958         16th November 2014
 959       </div>
 960       <div class="body">
 961         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 962 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 963 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 964 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 965 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 966 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 967 innsynsforespørsel fikk tak i
 968 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 969 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 970 Linnestad).</p>
 971
 972 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 973
 974 <p><blockquote>
 975 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 976
 977 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 978 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 979 og FLAC.</p>
 980
 981 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 982 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 983 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 984 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 985 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 986 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 987 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 988 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 989 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 990 enn USA.</p>
 991
 992 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 993 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 994 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 995 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 996 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 997 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 998 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 999 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
1000 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
1001
1002 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
1003 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
1004 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
1005 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
1006 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
1007 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
1008 avvises.</p>
1009
1010 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
1011 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
1012 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
1013
1014 </blockquote></p>
1015
1016 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
1017 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
1018 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
1019 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
1020 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
1021 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
1022 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
1023
1024       </div>
1025       <div class="tags">
1026
1027
1028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1029
1030
1031       </div>
1032     </div>
1033     <div class="padding"></div>
1034
1035     <div class="entry">
1036       <div class="title">
1037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
1038       </div>
1039       <div class="date">
1040         21st September 2014
1041       </div>
1042       <div class="body">
1043         <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
1044 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
1045 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
1046 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
1047 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
1048 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
1049 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
1050
1051 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
1052
1053 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
1054 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
1055 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
1056 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
1057 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
1058
1059 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
1060 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
1061 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
1062 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
1063 kunne være.  De har både
1064 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
1065 datakatalog</a> og
1066 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
1067 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
1068 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
1069 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
1070 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
1071 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
1072 en stygg sed-linje i stedet.</p>
1073
1074 <blockquote><pre>
1075 #!/bin/sh
1076 urlmap() {
1077     sed \
1078     -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
1079     -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
1080     -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
1081     -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
1082     -e 's/:/%3A/g'
1083 }
1084
1085 lookup() {
1086     url="$1"
1087     curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
1088        "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
1089 }
1090
1091 for id in $(seq 1 874) ; do
1092     search="{
1093   lokasjon: {
1094     bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
1095     srid: \"WGS84\"
1096   },
1097    objektTyper: [{
1098      id: $id, antall: 10
1099    }]
1100 }"
1101
1102     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
1103     if lookup "$query" |
1104     grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
1105     then
1106     :
1107     else
1108     echo $id
1109     lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  &lt;navn>'
1110     fi
1111 done
1112
1113 exit 0
1114 </pre></blockquote>
1115
1116 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
1117 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
1118 aktuelle typer i og rundt skibrua:
1119
1120 <blockquote><pre>
1121 5
1122   &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
1123 14
1124   &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
1125 47
1126   &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
1127 49
1128   &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
1129 60
1130   &lt;navn>Bru&lt;/navn>
1131 79
1132   &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
1133 80
1134   &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
1135 86
1136   &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
1137 95
1138   &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
1139 96
1140   &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
1141 98
1142   &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
1143 99
1144   &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
1145 105
1146   &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
1147 106
1148   &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
1149 172
1150   &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
1151 241
1152   &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
1153 293
1154   &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
1155 301
1156   &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
1157 318
1158   &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
1159 445
1160   &lt;navn>Skred&lt;/navn>
1161 446
1162   &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
1163 452
1164   &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
1165 528
1166   &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
1167 532
1168   &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
1169 534
1170   &lt;navn>Region&lt;/navn>
1171 535
1172   &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
1173 536
1174   &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
1175 538
1176   &lt;navn>Gate&lt;/navn>
1177 539
1178   &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
1179 540
1180   &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
1181 570
1182   &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
1183 571
1184   &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
1185 572
1186   &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
1187 579
1188   &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
1189 583
1190   &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
1191 591
1192   &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
1193 592
1194   &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
1195 597
1196   &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
1197 601
1198   &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
1199 602
1200   &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
1201 603
1202   &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
1203 604
1204   &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
1205 605
1206   &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
1207 616
1208   &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
1209 617
1210   &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
1211 626
1212   &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
1213 629
1214   &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
1215 639
1216   &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
1217 640
1218   &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
1219 642
1220   &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
1221 643
1222   &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
1223 647
1224   &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
1225 774
1226   &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
1227 775
1228   &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
1229 794
1230   &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
1231 810
1232   &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
1233 821
1234   &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
1235 825
1236   &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
1237 838
1238   &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
1239 862
1240   &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
1241 871
1242   &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
1243 </pre></blockquote>
1244
1245 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
1246 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
1247 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
1248 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
1249 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
1250 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
1251 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
1252 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
1253 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
1254 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
1255 være snakk om
1256 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
1257 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
1258  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
1259  2013 med tittel
1260 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
1261 dette hvis du vil unngå kø</a>».  Artikkelen henviser til vegvesenets
1262 nettside
1263 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
1264 som har en
1265 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
1266 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
1267 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
1268
1269 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
1270 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
1271 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
1272 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
1273 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
1274 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
1275 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
1276 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
1277 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
1278
1279 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
1280 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
1281 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
1282 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
1283
1284 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
1285 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
1286 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
1287 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
1288 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
1289 dager.</p>
1290
1291 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
1292 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
1293
1294 <p>Bruksvilkår på bildet er
1295 <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
1296 CC0</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.</p>
1297
1298 <p>Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
1299 <a href="http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
1300 omtale på vegdata-bloggen</a>.</p>
1301
1302       </div>
1303       <div class="tags">
1304
1305
1306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1307
1308
1309       </div>
1310     </div>
1311     <div class="padding"></div>
1312
1313     <div class="entry">
1314       <div class="title">
1315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
1316       </div>
1317       <div class="date">
1318          3rd August 2014
1319       </div>
1320       <div class="body">
1321         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
1322 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
1323 lenkesamling.</p>
1324
1325 <p><ul>
1326
1327 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
1328 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
1329 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
1330
1331 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
1332 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
1333
1334 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
1335 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
1336 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
1337 Norges kornlager.</li>
1338
1339 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
1340 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
1341 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
1342 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
1343 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
1344 samfunnet totalt sett.</li>
1345
1346 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
1347 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
1348 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
1349
1350 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
1351 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
1352 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
1353 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
1354
1355 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
1356 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
1357 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
1358 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
1359 advokater.</li>
1360
1361 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
1362 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
1363 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
1364 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
1365 Ukraina-krisen.</li>
1366
1367 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
1368 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
1369 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
1370 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
1371
1372 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
1373 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
1374 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
1375 skolen.</li>
1376
1377 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
1378 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
1379 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
1380 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
1381
1382 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
1383 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
1384 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
1385
1386 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
1387 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
1388 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
1389 gjelde alles samvittighet.</li>
1390
1391 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1392 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
1393 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
1394
1395 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
1396 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
1397 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
1398
1399 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
1400 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
1401 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
1402 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
1403 myndigheter.</li>
1404
1405 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
1406 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
1407 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
1408 innbyggerne tar det for gitt.</li>
1409
1410 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
1411 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
1412 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
1413 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
1414
1415 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
1416 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
1417 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
1418 hige etter mer penger og flere ting.</li>
1419
1420 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
1421 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
1422 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
1423 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
1424
1425 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
1426 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
1427 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
1428
1429 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
1430 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
1431 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
1432 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
1433
1434 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
1435 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
1436 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
1437 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
1438
1439 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
1440 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
1441 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
1442 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
1443 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
1444
1445 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
1446 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
1447 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
1448 for mange elever.</li>
1449
1450 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
1451 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
1452 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
1453 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
1454 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
1455 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
1456 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
1457 database over mistenkte.</li>
1458
1459 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
1460 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
1461 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
1462
1463 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
1464 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
1465 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
1466 bli en politistat.</li>
1467
1468 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
1469 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
1470 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
1471 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
1472
1473
1474 </ul></p>
1475
1476       </div>
1477       <div class="tags">
1478
1479
1480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1481
1482
1483       </div>
1484     </div>
1485     <div class="padding"></div>
1486
1487     <div class="entry">
1488       <div class="title">
1489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
1490       </div>
1491       <div class="date">
1492         16th June 2014
1493       </div>
1494       <div class="body">
1495         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
1496 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
1497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
1498 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
1499 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
1500 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
1501 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
1502 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
1503 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
1504 inn for 23 dager siden</a> og
1505 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
1506 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
1507 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
1508 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
1509 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
1510 nettopp
1511 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
1512 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
1513
1514 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
1515 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
1516 hemmelige avlytting</a> og
1517 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
1518 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
1519 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
1520 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
1521 alle å se disse, sammen med
1522 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
1523 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
1524 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
1525
1526 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
1527 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
1528 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
1529
1530 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
1531 denne, ble jeg tipset om bloggposten
1532 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
1533 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
1534 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
1535 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
1536 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
1537 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
1538 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
1539
1540       </div>
1541       <div class="tags">
1542
1543
1544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1545
1546
1547       </div>
1548     </div>
1549     <div class="padding"></div>
1550
1551     <div class="entry">
1552       <div class="title">
1553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
1554       </div>
1555       <div class="date">
1556         11th April 2014
1557       </div>
1558       <div class="body">
1559         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
1560 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
1561 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
1562 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
1563 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
1564
1565 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
1566 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
1567 locale i parantes):</p>
1568
1569 <p><dl>
1570 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
1571 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
1572 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
1573 </dl></p>
1574
1575 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
1576
1577 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
1578 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
1579 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
1580
1581 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
1582 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
1583 som fungerer for alle programmer.</p>
1584
1585 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
1586 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
1587 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
1588
1589 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
1590 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
1591
1592 <p><table>
1593 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
1594 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1595 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1596 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
1597 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1598 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
1599 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
1600 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
1601 </table></p>
1602
1603 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
1604 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
1605 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
1606 språkkoder, der gjør
1607 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
1608 jobb.</p>
1609
1610 <p><strong>Referanser:</strong></p>
1611
1612 <ul>
1613
1614   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
1615     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
1616
1617   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
1618     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
1619
1620   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
1621     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
1622     conventions</li>
1623
1624   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
1625     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
1626     registry)</a>,
1627     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
1628     draft)</a></li>
1629
1630   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
1631     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
1632
1633 <ul>
1634
1635       </div>
1636       <div class="tags">
1637
1638
1639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1640
1641
1642       </div>
1643     </div>
1644     <div class="padding"></div>
1645
1646     <div class="entry">
1647       <div class="title">
1648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
1649       </div>
1650       <div class="date">
1651          8th April 2014
1652       </div>
1653       <div class="body">
1654         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
1655 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
1656 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
1657 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
1658 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
1659 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
1660 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
1661 anbefalt</a> alle å se.</p>
1662
1663 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
1664 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
1665 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
1666 mylder</a>.</p>
1667
1668 <p><ul>
1669
1670 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
1671 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
1672
1673 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
1674 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
1675
1676 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
1677 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
1678
1679 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
1680 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
1681
1682 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
1683 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
1684
1685 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
1686 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
1687
1688 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
1689 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
1690 2014-04-08</li>
1691
1692 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
1693 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
1694
1695 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
1696 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
1697 2014-04-08</li>
1698
1699 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
1700 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
1701 reuters.com 2014-04-08</li>
1702
1703 </ul>
1704 </p>
1705
1706 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
1707 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
1708 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
1709 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
1710 innsats i prosjekter som
1711 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
1712 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
1713 noen gang.</p>
1714
1715 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
1716 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
1717 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
1718 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
1719
1720 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
1721 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
1722 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
1723 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
1724 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
1725 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
1726 de ord</a>.</p>
1727
1728       </div>
1729       <div class="tags">
1730
1731
1732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1733
1734
1735       </div>
1736     </div>
1737     <div class="padding"></div>
1738
1739     <div class="entry">
1740       <div class="title">
1741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
1742       </div>
1743       <div class="date">
1744         26th March 2014
1745       </div>
1746       <div class="body">
1747         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
1748 NRK nå har bestemt seg for
1749 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
1750 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
1751 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
1752 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
1753 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
1754 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
1755 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
1756 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
1757 Aftenposten fra i går,
1758 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1759 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
1760 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
1761 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
1762 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
1763 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
1764 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
1765 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
1766 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
1767 gjenopprettet balansen.</p>
1768
1769 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
1770 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
1771 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
1772 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
1773
1774       </div>
1775       <div class="tags">
1776
1777
1778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1779
1780
1781       </div>
1782     </div>
1783     <div class="padding"></div>
1784
1785     <div class="entry">
1786       <div class="title">
1787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1788       </div>
1789       <div class="date">
1790         16th March 2014
1791       </div>
1792       <div class="body">
1793         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1794 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1795 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1796 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1797 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1798 og
1799 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1800 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1801 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1802 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1803 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1804 mySociety</a> har laget tjenesten
1805 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1806 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1807 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1808 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1809 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1810 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1811 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1812 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1813 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1814 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1815 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1816 oversettelsen.</p>
1817
1818 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1819 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1820 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1821 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1822 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1823 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1824 sette opp tjenesten) på maskinen
1825 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1826 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1827 Når tjenesten lanseres vil den hete
1828 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1829 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1830 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1831
1832 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1833 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1834 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1835 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1836
1837       </div>
1838       <div class="tags">
1839
1840
1841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1842
1843
1844       </div>
1845     </div>
1846     <div class="padding"></div>
1847
1848     <div class="entry">
1849       <div class="title">
1850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
1851       </div>
1852       <div class="date">
1853          7th March 2014
1854       </div>
1855       <div class="body">
1856         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
1857 NOARK5-løsning
1858 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
1859 NUUG</a> (video
1860 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
1861 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
1862 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
1863 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
1864 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
1865 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
1866 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
1867 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
1868 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
1869 PDF i arkivet).</p>
1870
1871 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
1872 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
1873 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
1874 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
1875 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
1876 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
1877 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
1878 noen anbefalinger:
1879
1880 <p><blockquote>
1881 <p>Hei.</p>
1882
1883 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
1884 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
1885 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
1886 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
1887 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
1888 som beskrives på
1889 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
1890 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
1891 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
1892 behov.</p>
1893 </blockquote></p>
1894
1895 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
1896 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
1897 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
1898
1899 <p><blockquote>
1900 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
1901 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
1902 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
1903 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
1904 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
1905 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
1906 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
1907 utrekk ved avlevering til depot.</p>
1908
1909 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
1910 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
1911 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
1912 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
1913 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
1914 av obligatoriske krav.</p>
1915 </blockquote></p>
1916
1917 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
1918 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
1919 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
1920 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
1921 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
1922
1923 <ul>
1924
1925 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
1926 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
1927
1928 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
1929 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
1930 2001.</li>
1931
1932 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
1933 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
1934 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
1935
1936 </ul>
1937
1938 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1939 meg en epost hvis du har innspill.</p>
1940
1941       </div>
1942       <div class="tags">
1943
1944
1945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1946
1947
1948       </div>
1949     </div>
1950     <div class="padding"></div>
1951
1952     <div class="entry">
1953       <div class="title">
1954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
1955       </div>
1956       <div class="date">
1957         28th February 2014
1958       </div>
1959       <div class="body">
1960         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1961 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1962 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1963 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1964 tankevekkende og interessant.</p>
1965
1966 <ul>
1967
1968 <li>2013-12-21
1969 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
1970 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
1971
1972 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
1973 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
1974
1975 <li>2013-12-21
1976 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
1977 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
1978
1979 <li>2013-12-19
1980 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
1981 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1982 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
1983
1984 <li>2013-12-18
1985 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
1986 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
1987
1988 <li>2013-12-17
1989 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
1990 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
1991
1992 <li>2013-12-17
1993 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
1994 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
1995
1996 <li>2013-12-21
1997 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
1998 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
1999
2000 <li>2013-12-20
2001 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
2002 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
2003
2004 <li>2013-10-20
2005 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
2006 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
2007
2008 <li>2013-12-11
2009 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
2010 i kloakken</a> - nrk.no</li>
2011
2012 <li>2013-12-30
2013 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
2014 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
2015
2016 <li>2014-01-12
2017 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
2018
2019 <li>2014-01-09
2020 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
2021 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
2022 aftenposten.no</li>
2023
2024 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
2025 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
2026 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
2027 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
2028
2029 <li>2014-01-09
2030 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
2031 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
2032 aftenposten.no</li>
2033
2034 <li>2014-02-12
2035 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
2036 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
2037 2015-01-31</li>
2038
2039 <li>2014-02-17
2040 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
2041 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
2042 politiken.dk</li>
2043
2044 <li>2014-02-21
2045 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
2046
2047 <li>2014-02-28
2048 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
2049 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
2050 blogg</li>
2051
2052 <li>2014-02-28
2053 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
2054 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
2055
2056 </ul>
2057
2058       </div>
2059       <div class="tags">
2060
2061
2062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2063
2064
2065       </div>
2066     </div>
2067     <div class="padding"></div>
2068
2069     <div class="entry">
2070       <div class="title">
2071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
2072       </div>
2073       <div class="date">
2074         10th December 2013
2075       </div>
2076       <div class="body">
2077         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
2078 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
2079 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
2080 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
2081 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
2082 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
2083 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
2084
2085 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
2086 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
2087 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
2088 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
2089 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
2090 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
2091 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
2092 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
2093 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
2094 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
2095
2096 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
2097 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
2098 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
2099 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
2100 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
2101 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
2102 (at) nuug.no</a> og stikk innom
2103 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
2104 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
2105 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
2106 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
2107 likevel.</p>
2108
2109       </div>
2110       <div class="tags">
2111
2112
2113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2114
2115
2116       </div>
2117     </div>
2118     <div class="padding"></div>
2119
2120     <div class="entry">
2121       <div class="title">
2122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2123       </div>
2124       <div class="date">
2125         26th November 2013
2126       </div>
2127       <div class="body">
2128         <p>Jeg
2129 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2130 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2131 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2132 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2133 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2134 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2135 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2136 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2137
2138 <ul>
2139
2140 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2141
2142 <li>2013-11-25
2143   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2144   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2145
2146 <li>2013-11-25
2147   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2148   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2149
2150 <li>2013-11-25
2151   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2152   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2153
2154 <li>2013-05-29
2155   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2156   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2157
2158 <li>2013-05-23
2159   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2160   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2161
2162 <li>2013-05-22
2163   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2164   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2165
2166 <li>2013-05-15
2167   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2168   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2169
2170 </ul>
2171
2172 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2173 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2174 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2175 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2176 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2177 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2178 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2179 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2180 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2181 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2182 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2183 med universitetet.</p>
2184
2185 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2186 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2187 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2188 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2189 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2190 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2191 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2192 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2193 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2194
2195 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2196 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2197 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2198 personer som har signert.</p>
2199
2200       </div>
2201       <div class="tags">
2202
2203
2204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2205
2206
2207       </div>
2208     </div>
2209     <div class="padding"></div>
2210
2211     <div class="entry">
2212       <div class="title">
2213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
2214       </div>
2215       <div class="date">
2216         22nd November 2013
2217       </div>
2218       <div class="body">
2219         <p>I fjor sommer lagde jeg en
2220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
2221 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
2222 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
2223 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
2224 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
2225 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
2226 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
2227 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
2228 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
2229 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
2230 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
2231 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
2232 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
2233 prioritert med det første. </p>
2234
2235 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
2236 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
2237 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
2238 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
2239 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
2240 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
2241 "query in SQL":</p>
2242
2243 <p><pre>
2244 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
2245        publishdate as pubDate from 'swdata'
2246    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
2247    order by seq desc limit 20
2248 </pre></p>
2249
2250 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
2251 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
2252 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
2253 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
2254 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
2255 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
2256 oftere enn en gang hver dag.</p>
2257
2258 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
2259 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
2260 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
2261 søkeordet
2262 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
2263 programvare</a>"
2264 og søkeordet
2265 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
2266 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
2267 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
2268 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
2269 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
2270
2271       </div>
2272       <div class="tags">
2273
2274
2275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2276
2277
2278       </div>
2279     </div>
2280     <div class="padding"></div>
2281
2282     <div class="entry">
2283       <div class="title">
2284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
2285       </div>
2286       <div class="date">
2287         26th October 2013
2288       </div>
2289       <div class="body">
2290         <p>De siste måneders eksponering av
2291 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
2292 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
2293 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
2294 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
2295 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
2296 påvirke dem.</p>
2297
2298 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
2299 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
2300 forsåvidt også
2301 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
2302 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
2303 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
2304 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
2305 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
2306 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
2307 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
2308 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
2309 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
2310 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
2311 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
2312 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
2313 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
2314 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
2315 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
2316 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
2317 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
2318 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
2319 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
2320 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
2321 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
2322
2323 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
2324 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
2325 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
2326 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
2327 over.</p>
2328
2329       </div>
2330       <div class="tags">
2331
2332
2333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2334
2335
2336       </div>
2337     </div>
2338     <div class="padding"></div>
2339
2340     <div class="entry">
2341       <div class="title">
2342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
2343       </div>
2344       <div class="date">
2345          8th September 2013
2346       </div>
2347       <div class="body">
2348         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
2349 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
2350 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
2351 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
2352 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
2353 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
2354 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
2355 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
2356 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
2357 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
2358 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
2359 allerede har innført slik total lagring av borgernes
2360 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
2361 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
2362 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
2363 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
2364 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
2365 Se mer på
2366 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
2367 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
2368
2369 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
2370 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
2371 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
2372 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
2373 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
2374 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
2375 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
2376 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
2377 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
2378 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
2379 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
2380 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
2381
2382 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
2383 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
2384 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
2385 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
2386 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
2387 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
2388 basert på informasjon fra mine venner i
2389 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
2390 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
2391 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
2392
2393 <style type="text/css">
2394 .for    {background-color:#F5A9A9;}
2395 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
2396 .ukjent { }
2397 </style>
2398
2399 <table>
2400 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
2401
2402 <tr class="for"><td>1.</td>
2403 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
2404 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2405
2406 <tr class="mot"><td>2.</td>
2407 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
2408 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
2409
2410 <tr class="mot"><td>3.</td>
2411 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
2412 <td>Stemte mot DLD</td>
2413
2414 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
2415 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
2416 <td>Ikke til stede</td></tr>
2417
2418 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
2419 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
2420 <td>Ikke til stede</td></tr>
2421
2422 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
2423 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
2424 <td>Ikke til stede</td></tr>
2425
2426 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
2427 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
2428 <td>Ikke til stede</td></tr>
2429
2430 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
2431 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
2432 <td>Ikke til stede</td></tr>
2433
2434 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
2435 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
2436 <td>Ikke til stede</td></tr>
2437
2438 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
2439 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
2440 <td>Ikke til stede</td></tr>
2441
2442 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
2443 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
2444 <td>Ikke til stede</td></tr>
2445
2446 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
2447 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
2448 <td>Ikke til stede</td></tr>
2449
2450 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
2451 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
2452 <td>Ikke til stede</td></tr>
2453
2454 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
2455 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
2456 <td>Ikke til stede</td></tr>
2457
2458 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
2459 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
2460 <td>Ikke til stede</td></tr>
2461
2462 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
2463 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
2464 <td>Ikke til stede</td></tr>
2465
2466 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
2467 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
2468 <td>Ikke til stede</td></tr>
2469
2470 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
2471 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
2472 <td>Ikke til stede</td></tr>
2473
2474 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
2475 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
2476 <td>Ikke til stede</td></tr>
2477
2478 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
2479 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
2480 <td>Ikke til stede</td></tr>
2481
2482 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
2483 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
2484 <td>Ikke til stede</td></tr>
2485
2486 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
2487 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
2488 <td>Ikke til stede</td></tr>
2489
2490 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
2491 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
2492 <td>Ikke til stede</td></tr>
2493
2494 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
2495 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
2496 <td>Ikke til stede</td></tr>
2497
2498 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
2499 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
2500 <td>Ikke til stede</td></tr>
2501
2502 </table>
2503
2504 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
2505
2506 <table>
2507
2508 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
2509
2510 <tr class="for"><td>1.</td>
2511 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
2512 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
2513
2514 <tr class="for"><td>2.</td>
2515 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
2516 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2517
2518 <tr class="for"><td> 3.</td>
2519 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
2520 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
2521
2522 <tr class="for"><td> 4.</td>
2523 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
2524 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2525
2526 <tr class="for"><td> 5.</td>
2527 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
2528 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2529
2530 <tr class="for"><td> 6.</td>
2531 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
2532 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2533
2534 <tr class="for"><td> 7.</td>
2535 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
2536 <td>Stemte for DLD</td></tr>
2537
2538 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
2539 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
2540 <td>Ikke til stede</td></tr>
2541
2542 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
2543 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
2544 <td>Ikke til stede</td></tr>
2545
2546 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
2547 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
2548 <td>Ikke til stede</td></tr>
2549
2550 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
2551 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
2552 <td>Ikke til stede</td></tr>
2553
2554 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
2555 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
2556 <td>Ikke til stede</td></tr>
2557
2558 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
2559 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
2560 <td>Ikke til stede</td></tr>
2561
2562 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
2563 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
2564 <td>Ikke til stede</td></tr>
2565
2566 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
2567 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
2568 <td>Ikke til stede</td></tr>
2569
2570 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
2571 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
2572 <td>Ikke til stede</td></tr>
2573
2574 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
2575 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
2576 <td>Ikke til stede</td></tr>
2577
2578 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
2579 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
2580 <td>Ikke til stede</td></tr>
2581
2582 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
2583 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
2584 <td>Ikke til stede</td></tr>
2585
2586 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
2587 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
2588 <td>Ikke til stede</td></tr>
2589
2590 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
2591 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
2592 <td>Ikke til stede</td></tr>
2593
2594 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
2595 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
2596 <td>Ikke til stede</td></tr>
2597
2598 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
2599 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
2600 <td>Ikke til stede</td></tr>
2601
2602 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
2603 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
2604 <td>Ikke til stede</td></tr>
2605
2606 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
2607 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
2608 <td>Ikke til stede</td></tr>
2609
2610 </table>
2611
2612 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
2613 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
2614 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
2615 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
2616 hatt så langt.</p>
2617
2618
2619       </div>
2620       <div class="tags">
2621
2622
2623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2624
2625
2626       </div>
2627     </div>
2628     <div class="padding"></div>
2629
2630     <div class="entry">
2631       <div class="title">
2632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2633       </div>
2634       <div class="date">
2635          3rd June 2013
2636       </div>
2637       <div class="body">
2638         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2639 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2640 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2641 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2642 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2643 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2644 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2645 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2646 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2647 personer har signert.  Prosjektet
2648 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2649 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2650 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2651 prosjektet
2652 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2653 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2654
2655 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2656 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2657
2658 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2659 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2660
2661 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2662 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2663 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2664 tjent med å selv
2665 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2666 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2667
2668 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2669 fått med meg:</p>
2670
2671 <ul>
2672
2673 <li>2013-05-29
2674   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2675   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2676
2677 <li>2013-05-23
2678   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2679   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2680
2681
2682 <li>2013-05-22
2683   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2684   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2685
2686
2687 <li>2013-05-15
2688   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2689   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2690
2691 </ul>
2692
2693
2694
2695       </div>
2696       <div class="tags">
2697
2698
2699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2700
2701
2702       </div>
2703     </div>
2704     <div class="padding"></div>
2705
2706     <div class="entry">
2707       <div class="title">
2708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
2709       </div>
2710       <div class="date">
2711         24th May 2013
2712       </div>
2713       <div class="body">
2714         <p>En ting
2715 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
2716 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
2717 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
2718 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
2719 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
2720 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
2721 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
2722 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
2723 om et intervju.</p>
2724
2725 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2726
2727 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
2728 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
2729 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
2730 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
2731 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
2732 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
2733 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
2734 av store systemer.</p>
2735
2736 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2737
2738 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
2739 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
2740 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
2741 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
2742 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
2743 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
2744 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
2745 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
2746 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
2747 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
2748 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
2749 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
2750 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
2751 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
2752 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
2753 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
2754 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
2755 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
2756 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
2757 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
2758 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
2759 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
2760 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
2761 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
2762 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
2763 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
2764 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
2765 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
2766 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
2767 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
2768
2769 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
2770 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
2771 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
2772 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
2773 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
2774
2775 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
2776 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
2777 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
2778 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
2779 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
2780 dette.</p>
2781
2782 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2783
2784 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
2785 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
2786 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
2787 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
2788 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
2789 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
2790 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
2791 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
2792 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
2793 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
2794
2795 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2796
2797 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
2798 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
2799 like stor grad som for eksempel
2800 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
2801 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
2802 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
2803 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
2804 Skolelinux-prosjektet.</p>
2805
2806 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2807
2808 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
2809 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
2810 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
2811 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
2812 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
2813 scripts.</p>
2814
2815 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2816 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2817
2818 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2819 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2820 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2821 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2822 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2823 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2824 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2825 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2826 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
2827 betraktelig.</p>
2828
2829       </div>
2830       <div class="tags">
2831
2832
2833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2834
2835
2836       </div>
2837     </div>
2838     <div class="padding"></div>
2839
2840     <div class="entry">
2841       <div class="title">
2842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
2843       </div>
2844       <div class="date">
2845         10th May 2013
2846       </div>
2847       <div class="body">
2848         <p>I fjor sommer ble jeg
2849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
2850 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
2851 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
2852 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
2853 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
2854 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
2855 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
2856 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
2857 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
2858 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
2859 der jeg fant notatet som
2860 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
2861 2013/1023</a>.</p>
2862
2863 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
2864 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
2865 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
2866 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
2867 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
2868
2869       </div>
2870       <div class="tags">
2871
2872
2873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2874
2875
2876       </div>
2877     </div>
2878     <div class="padding"></div>
2879
2880     <div class="entry">
2881       <div class="title">
2882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2883       </div>
2884       <div class="date">
2885          1st May 2013
2886       </div>
2887       <div class="body">
2888         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2889 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2890 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2891 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2892 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2893
2894 <blockquote>
2895
2896 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2897
2898 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2899
2900 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2901
2902 <p><em>Idéen</em>
2903
2904 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2905 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2906 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2907 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2908
2909 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2910 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2911 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2912 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2913 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2914 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2915 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2916 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2917 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2918 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2919 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2920 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2921 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2922 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2923
2924 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2925 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2926 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2927
2928 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2929
2930 <ul>
2931 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2932 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2933 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2934 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2935 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2936 </ul>
2937
2938 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2939
2940 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2941 av tannlege.</p>
2942
2943 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2944 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2945
2946 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2947 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2948 kriterium.</p>
2949
2950 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2951 brukere</em></p>
2952
2953 <ul>
2954 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2955 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2956 </ul>
2957
2958 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2959
2960 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2961 samfunnsutfordringer</em></p>
2962
2963 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2964
2965 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2966
2967 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2968 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2969 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2970 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2971 hjemme eller jobb.</p>
2972
2973 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2974
2975 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2976
2977 <ul>
2978
2979 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2980 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2981 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2982
2983 <li>Kartdata,
2984 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2985 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2986
2987 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2988 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2989 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2990
2991 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2992 (data om statens satser for biltransport)</li>
2993
2994 <li>Kollektivtrafikkkart,
2995 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2996
2997 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2998 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2999
3000 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
3001 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
3002 </ul>
3003
3004 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
3005
3006 <ul>
3007 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
3008 </ul>
3009
3010 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
3011 <ul>
3012 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
3013 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
3014 <li>Kartbilder, kartdata</li>
3015 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
3016 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
3017 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
3018 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
3019 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
3020 </ul>
3021
3022 <p><strong>Kategori: </strong></p>
3023 <ul>
3024 <li>Arbeid og velferd</li>
3025 <li>Forbruker</li>
3026 <li>Økonomi</li>
3027 </ul>
3028
3029 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
3030
3031 <p>Hele landet</p>
3032
3033 </blockquote>
3034
3035 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
3036 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
3037 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
3038 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
3039 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
3040 hjemmebanen.</p>
3041
3042       </div>
3043       <div class="tags">
3044
3045
3046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3047
3048
3049       </div>
3050     </div>
3051     <div class="padding"></div>
3052
3053     <div class="entry">
3054       <div class="title">
3055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
3056       </div>
3057       <div class="date">
3058         22nd April 2013
3059       </div>
3060       <div class="body">
3061         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
3062 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
3063 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
3064 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
3065 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
3066 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
3067 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
3068 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
3069 følgende formulering fra finansministeren:</p>
3070
3071 <p><blockquote>
3072 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
3073 at transaksjonene er anonyme.»
3074 </blockquote></p>
3075
3076 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
3077 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
3078 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
3079 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
3080 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
3081 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
3082 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
3083 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
3084
3085 <p><blockquote>
3086 «At [bitcoin] i utgangspunktet
3087 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
3088 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
3089 </blockquote></p>
3090
3091 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
3092 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
3093 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
3094 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
3095 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
3096 adressen
3097 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
3098 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
3099 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
3100 lyset.</p>
3101
3102 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
3103 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
3104 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
3105 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
3106 planer om en slik minibank (fra
3107 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
3108 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
3109
3110 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
3111 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
3112 adresse
3113 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
3114
3115       </div>
3116       <div class="tags">
3117
3118
3119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3120
3121
3122       </div>
3123     </div>
3124     <div class="padding"></div>
3125
3126     <div class="entry">
3127       <div class="title">
3128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
3129       </div>
3130       <div class="date">
3131          9th April 2013
3132       </div>
3133       <div class="body">
3134         <p>For cirka en måned siden
3135 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
3136 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
3137 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
3138 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
3139 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3140 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
3141
3142 <ul>
3143
3144 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3145
3146 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3147
3148 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
3149
3150 </ul>
3151
3152 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3153 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3154 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
3155 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3156 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3157 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3158 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
3159
3160 <ul>
3161
3162 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3163
3164 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3165
3166 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
3167
3168 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
3169
3170 </ul>
3171
3172 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3173 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3174 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3175 fra katalogen.</p>
3176
3177       </div>
3178       <div class="tags">
3179
3180
3181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3182
3183
3184       </div>
3185     </div>
3186     <div class="padding"></div>
3187
3188     <div class="entry">
3189       <div class="title">
3190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
3191       </div>
3192       <div class="date">
3193          7th April 2013
3194       </div>
3195       <div class="body">
3196         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
3197 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
3198 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
3199 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
3200 eksempel at
3201 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
3202 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
3203 jeg å lese
3204 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
3205 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
3206 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
3207
3208 <p><blockquote>
3209 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
3210 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
3211 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
3212 </blockquote></p>
3213
3214 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
3215 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
3216 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
3217 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
3218 dermed ikke ser øya. :)</p>
3219
3220 <p>I følge
3221 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
3222 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
3223 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
3224 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
3225 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
3226
3227 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
3228 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
3229 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
3230 Creative Commons-lisens.</p>
3231
3232       </div>
3233       <div class="tags">
3234
3235
3236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3237
3238
3239       </div>
3240     </div>
3241     <div class="padding"></div>
3242
3243     <div class="entry">
3244       <div class="title">
3245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
3246       </div>
3247       <div class="date">
3248         27th March 2013
3249       </div>
3250       <div class="body">
3251         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
3252 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
3253 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
3254 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
3255
3256 <p><blockquote>
3257
3258 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
3259
3260 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
3261 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
3262
3263 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
3264 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
3265 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
3266 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
3267 samme år.</p>
3268
3269 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
3270 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
3271 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
3272 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
3273
3274 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
3275 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
3276 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
3277 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
3278 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
3279 liker..."</p>
3280
3281 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
3282 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
3283 tankekors.</p>
3284
3285 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
3286 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
3287 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
3288
3289 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
3290 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
3291 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
3292 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
3293 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
3294 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
3295 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
3296 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
3297 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
3298 lovlig vis.</p>
3299
3300 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
3301 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
3302 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
3303 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
3304 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
3305 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
3306 til dette.</p>
3307
3308 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
3309 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
3310 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
3311 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
3312 individets frihet og integritet.</p>
3313
3314 <p>Du finner novellen her:
3315 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
3316
3317 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
3318 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
3319 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
3320 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
3321
3322 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
3323
3324 <p>Thomas Gramstad
3325 <br>thomas@efn.no
3326 <br>4817 6875</p>
3327
3328 <hr>
3329
3330 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
3331 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
3332 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
3333 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
3334 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
3335
3336 </blockquote></p>
3337
3338 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
3339 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
3340 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
3341 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
3342 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
3343 kommersiell bruk.</p>
3344
3345       </div>
3346       <div class="tags">
3347
3348
3349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3350
3351
3352       </div>
3353     </div>
3354     <div class="padding"></div>
3355
3356     <div class="entry">
3357       <div class="title">
3358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
3359       </div>
3360       <div class="date">
3361         18th March 2013
3362       </div>
3363       <div class="body">
3364         <p>I
3365 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
3366 høring</a> om
3367 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
3368 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
3369 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3370 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3371 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3372 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3373 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
3374 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3375 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3376 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3377 dokument
3378 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
3379 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3380 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
3381
3382 <p><blockquote>
3383 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3384 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3385 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3386 </blockquote></p>
3387
3388 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3389 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
3390 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3391 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3392 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3393 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3394 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3395 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3396 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3397 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3398 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
3399 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
3400 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3401 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3402 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3403 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3404 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
3405
3406 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3407 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3408 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3409 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3410 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
3411
3412 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3413 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
3414 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3415 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3416 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3417 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
3418 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
3419 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3420 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
3421 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
3422 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
3423
3424       </div>
3425       <div class="tags">
3426
3427
3428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3429
3430
3431       </div>
3432     </div>
3433     <div class="padding"></div>
3434
3435     <div class="entry">
3436       <div class="title">
3437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
3438       </div>
3439       <div class="date">
3440         13th March 2013
3441       </div>
3442       <div class="body">
3443         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
3444 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
3445 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
3446 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
3447 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
3448 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
3449 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
3450 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
3451 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
3452 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
3453 med Erik</a>.</p>
3454
3455 <p><blockquote>
3456 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
3457
3458 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
3459 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
3460 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
3461 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
3462 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
3463 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
3464 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
3465 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
3466 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
3467
3468 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
3469 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
3470 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
3471 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
3472 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
3473 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
3474 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
3475 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
3476 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
3477 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
3478 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
3479 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
3480 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
3481 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
3482 avviklingen av deres innslag.</p>
3483
3484 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
3485 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
3486 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
3487 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
3488 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
3489 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
3490 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
3491 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
3492 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
3493 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
3494 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
3495 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
3496 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
3497 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
3498 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
3499 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
3500 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
3501 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
3502 mobile enheter og hybrid TV.</p>
3503
3504 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
3505 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
3506 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
3507 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
3508
3509 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
3510 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
3511 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
3512 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
3513
3514 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
3515 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
3516 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
3517 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
3518 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
3519 og
3520 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
3521 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
3522 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
3523
3524 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
3525 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
3526 dagsaktuelt innhold.</p>
3527
3528 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
3529 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
3530 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
3531 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
3532 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
3533 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
3534 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
3535
3536 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
3537 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
3538 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
3539 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
3540 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
3541 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
3542 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
3543 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
3544 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
3545 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
3546 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
3547 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
3548
3549 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
3550 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
3551 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
3552 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
3553
3554 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
3555 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
3556 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
3557
3558 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
3559 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
3560 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
3561 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
3562 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
3563 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
3564 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
3565
3566 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
3567 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
3568 utviklere er i kopifeltet).</p>
3569
3570 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
3571 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
3572 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
3573 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
3574 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
3575 søknad/spons innen det.</p>
3576
3577 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
3578 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
3579 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
3580
3581 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
3582
3583 <p>Med vennlig hilsen
3584 <br>Styret i Frikanalen</p>
3585 </blockquote></p>
3586
3587 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
3588 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
3589 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
3590 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
3591 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
3592 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
3593 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
3594 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
3595
3596 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
3597 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
3598 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
3599 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
3600
3601       </div>
3602       <div class="tags">
3603
3604
3605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3606
3607
3608       </div>
3609     </div>
3610     <div class="padding"></div>
3611
3612     <div class="entry">
3613       <div class="title">
3614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
3615       </div>
3616       <div class="date">
3617         10th March 2013
3618       </div>
3619       <div class="body">
3620         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
3621 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
3622 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
3623 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
3624 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
3625 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
3626 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
3627
3628 <ul>
3629
3630   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
3631     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
3632
3633   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
3634     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
3635     (2012-03-12)</li>
3636
3637 </ul>
3638
3639 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
3640 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
3641 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
3642 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
3643 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
3644 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
3645 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
3646 over mange år i Norge.  </p>
3647
3648       </div>
3649       <div class="tags">
3650
3651
3652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3653
3654
3655       </div>
3656     </div>
3657     <div class="padding"></div>
3658
3659     <div class="entry">
3660       <div class="title">
3661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
3662       </div>
3663       <div class="date">
3664         22nd February 2013
3665       </div>
3666       <div class="body">
3667         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
3668 samlet et nytt intervju med en av folkene i
3669 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
3670 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
3671 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
3672
3673 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3674
3675 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
3676 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
3677 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
3678 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
3679 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
3680 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
3681 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
3682 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
3683 har eg hatt i forbindelse med drifting av
3684 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
3685 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
3686 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
3687 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
3688
3689 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3690
3691 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
3692 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
3693 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
3694 interesse for prosjektet.</p>
3695
3696 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3697
3698 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
3699 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
3700 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
3701 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
3702 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
3703 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
3704 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
3705 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
3706
3707 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3708
3709 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
3710 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
3711 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
3712 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
3713 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
3714 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
3715 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
3716
3717 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3718
3719 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
3720 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
3721 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
3722
3723 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3724 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3725
3726 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
3727 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
3728 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
3729 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
3730 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
3731 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
3732 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
3733 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
3734 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
3735 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
3736 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
3737 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
3738 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
3739 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
3740 mot desse fagsystema.</p>
3741
3742 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
3743 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
3744 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
3745
3746       </div>
3747       <div class="tags">
3748
3749
3750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3751
3752
3753       </div>
3754     </div>
3755     <div class="padding"></div>
3756
3757     <div class="entry">
3758       <div class="title">
3759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
3760       </div>
3761       <div class="date">
3762         11th February 2013
3763       </div>
3764       <div class="body">
3765         <p>For et halvt år siden
3766 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
3767 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
3768 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
3769 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
3770 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
3771 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
3772 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
3773 anbud publisert hver måned</a>:</p>
3774
3775 <p><table border="1">
3776 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
3777 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
3778 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
3779 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
3780 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
3781 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
3782 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
3783 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
3784 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
3785 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
3786 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
3787 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
3788 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
3789 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
3790 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
3791 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
3792 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
3793 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
3794 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
3795 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
3796 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
3797 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
3798 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
3799 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
3800 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
3801 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
3802 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
3803 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
3804 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
3805 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
3806 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
3807 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
3808 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
3809 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
3810 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
3811 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
3812 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
3813 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
3814 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
3815 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
3816 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
3817 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
3818 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
3819 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
3820 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
3821 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
3822 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
3823 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
3824 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
3825 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
3826 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
3827 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
3828 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
3829 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
3830 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
3831 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
3832 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
3833 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
3834 </table></p>
3835
3836 <p>Her er tilsvarende
3837 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
3838 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
3839
3840 <table border="1">
3841 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
3842 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
3843 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
3844 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
3845 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
3846 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
3847 </table></p>
3848
3849 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
3850 lenken for oppdaterte tall.</p>
3851
3852       </div>
3853       <div class="tags">
3854
3855
3856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3857
3858
3859       </div>
3860     </div>
3861     <div class="padding"></div>
3862
3863     <div class="entry">
3864       <div class="title">
3865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
3866       </div>
3867       <div class="date">
3868          9th February 2013
3869       </div>
3870       <div class="body">
3871         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
3872 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
3873 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
3874 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
3875 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
3876
3877 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
3878 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
3879 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
3880 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
3881 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
3882 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
3883 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
3884 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
3885
3886 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3887 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3888 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3889 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3890 Personvern</a>.</p>
3891
3892       </div>
3893       <div class="tags">
3894
3895
3896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3897
3898
3899       </div>
3900     </div>
3901     <div class="padding"></div>
3902
3903     <div class="entry">
3904       <div class="title">
3905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
3906       </div>
3907       <div class="date">
3908          4th February 2013
3909       </div>
3910       <div class="body">
3911         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
3912 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
3913 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
3914 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
3915 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
3916 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
3917 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
3918 befolkningen.</p>
3919
3920 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
3921 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
3922 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
3923 og
3924 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
3925 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
3926 stoppe loven ble
3927 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
3928 2012-12-06</a> (se også
3929 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
3930 Ord</a>).</p>
3931
3932 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
3933 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
3934 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
3935 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
3936 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
3937 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
3938 tredje votering.</p>
3939
3940 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3941 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3942 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3943 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3944 Personvern</a>.</p>
3945
3946 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
3947 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3948 voteringsdata for 2010-2011.</p>
3949
3950       </div>
3951       <div class="tags">
3952
3953
3954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3955
3956
3957       </div>
3958     </div>
3959     <div class="padding"></div>
3960
3961     <div class="entry">
3962       <div class="title">
3963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
3964       </div>
3965       <div class="date">
3966          1st January 2013
3967       </div>
3968       <div class="body">
3969         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3970 siste måneden.</p>
3971
3972 <ul>
3973
3974 <li>2012-12-07
3975   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
3976   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
3977   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3978   Norge de siste månedene.</li>
3979
3980 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3981   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3982   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3983   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3984   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3985   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3986   håper protestene brer om seg.
3987
3988   <ul>
3989
3990   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
3991     blottlegger helseopplysninger</a></li>
3992
3993   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
3994     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
3995
3996   <li>2012-12-07
3997     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
3998     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
3999     holdningen til de som lager BankID.</li>
4000
4001   <li>2012-12-08
4002     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
4003       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
4004
4005   </ul>
4006
4007 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
4008
4009 <li>2012-12-11
4010   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
4011
4012 <li>2012-12-21
4013   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
4014   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
4015   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
4016
4017 <li>2012-05-03
4018   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
4019   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
4020   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
4021   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
4022   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
4023
4024 <li>2012-12-14
4025   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
4026   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
4027
4028 <li>2012-12-18
4029   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
4030   krise av gangen, takk!</a>
4031
4032
4033 <li>2012-12-17
4034   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
4035   Et mangehodet monster</a></li>
4036
4037 <li>2011-01-12
4038   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
4039   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
4040   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
4041
4042
4043 <li>2012-12-19
4044   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
4045   er barnefamilier fattige?</a></li>
4046
4047 <li>2012-12-25
4048   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
4049   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
4050   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
4051
4052 <li>2009-05-04
4053   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
4054   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
4055   Olav Torvund.</li>
4056
4057 </ul>
4058
4059 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
4060
4061       </div>
4062       <div class="tags">
4063
4064
4065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4066
4067
4068       </div>
4069     </div>
4070     <div class="padding"></div>
4071
4072     <div class="entry">
4073       <div class="title">
4074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
4075       </div>
4076       <div class="date">
4077         19th December 2012
4078       </div>
4079       <div class="body">
4080         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
4081 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
4082 er referert på følgende:</p>
4083
4084 <blockquote>
4085 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
4086 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
4087 </blockquote>
4088
4089 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
4090 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
4091 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
4092 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
4093 til Piratpartiet</a>:</p>
4094
4095 <blockquote>
4096 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
4097
4098 <table border="1">
4099 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
4100 programvarepatenter</td></tr>
4101
4102 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
4103 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
4104 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
4105 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
4106 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
4107 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
4108 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
4109 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
4110 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
4111 </table>
4112 </blockquote>
4113
4114 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
4115 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
4116 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
4117 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
4118 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
4119 skriver han følgende:</p>
4120
4121 <blockquote>
4122 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
4123 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
4124 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
4125 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
4126 </blockquote>
4127
4128 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
4129 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
4130 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
4131 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
4132 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
4133 partiet stiller til valg.</p>
4134
4135 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
4136 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
4137 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
4138 med å
4139 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
4140 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
4141 korrekturlesing.</p>
4142
4143 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
4144 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
4145 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
4146 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
4147
4148 <blockquote>
4149 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
4150 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
4151 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
4152 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
4153 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
4154 imot enhver reform.
4155 </blockquote>
4156
4157 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
4158 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
4159 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
4160 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
4161 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
4162 misforståelse.</p>
4163
4164       </div>
4165       <div class="tags">
4166
4167
4168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4169
4170
4171       </div>
4172     </div>
4173     <div class="padding"></div>
4174
4175     <div class="entry">
4176       <div class="title">
4177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
4178       </div>
4179       <div class="date">
4180         11th December 2012
4181       </div>
4182       <div class="body">
4183         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4184 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
4185 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
4186 (av 429 kommuner).  Siden
4187 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
4188 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
4189 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
4190 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
4191 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
4192 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
4193 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
4194 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
4195 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
4196 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
4197 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
4198 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4199 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
4200
4201 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
4202 brukere av FiksGataMi?  Se
4203 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
4204 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
4205
4206 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
4207 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4208
4209       </div>
4210       <div class="tags">
4211
4212
4213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4214
4215
4216       </div>
4217     </div>
4218     <div class="padding"></div>
4219
4220     <div class="entry">
4221       <div class="title">
4222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
4223       </div>
4224       <div class="date">
4225         28th November 2012
4226       </div>
4227       <div class="body">
4228         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
4229 jeg har hatt glede av å lese.</p>
4230
4231 <p><ul>
4232
4233 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
4234 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
4235 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
4236 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
4237
4238 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
4239 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
4240 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
4241 "ekte navn" for å delta.</li>
4242
4243 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
4244 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
4245 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
4246 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
4247
4248 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
4249 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
4250 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
4251 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
4252
4253 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
4254 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
4255 har spart på sin overgang til Linux.</li>
4256
4257 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
4258 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
4259 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
4260 kvalitet.</li>
4261
4262 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
4263 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
4264 selvforsynt koloni på Mars.</li>
4265
4266 </ul></p>
4267
4268       </div>
4269       <div class="tags">
4270
4271
4272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4273
4274
4275       </div>
4276     </div>
4277     <div class="padding"></div>
4278
4279     <div class="entry">
4280       <div class="title">
4281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
4282       </div>
4283       <div class="date">
4284         27th November 2012
4285       </div>
4286       <div class="body">
4287         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
4288 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
4289 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
4290 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
4291 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
4292 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
4293 artikkelen at</p>
4294
4295 <blockquote>
4296 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
4297 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
4298 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
4299 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
4300 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
4301 </blockquote>
4302
4303 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
4304 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
4305 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
4306 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
4307 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
4308 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
4309 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
4310 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
4311 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
4312 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
4313 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
4314 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
4315 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
4316 (noe de kanskje angret på
4317 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
4318 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
4319 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
4320 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
4321 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
4322 mediehus nå for tiden.</p>
4323
4324 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
4325 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
4326 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
4327 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
4328
4329 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
4330 problemstillingen i sin bok
4331 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
4332 kildevern</a> som ble lansert i år og
4333 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
4334 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
4335 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
4336 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
4337 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
4338 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
4339 mange år nå.</p>
4340
4341       </div>
4342       <div class="tags">
4343
4344
4345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4346
4347
4348       </div>
4349     </div>
4350     <div class="padding"></div>
4351
4352     <div class="entry">
4353       <div class="title">
4354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
4355       </div>
4356       <div class="date">
4357         21st November 2012
4358       </div>
4359       <div class="body">
4360         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
4361 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
4362 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
4363 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
4364 beskjed om at min henvendelse har fått
4365 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
4366 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
4367 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
4368
4369 <blockquote>
4370 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
4371 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
4372 <br>To: Petter Reinholdtsen
4373 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
4374
4375 <p>Hei Petter,</p>
4376
4377 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
4378 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
4379 reservere seg på denne måten.</p>
4380
4381 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
4382 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
4383 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
4384 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
4385 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
4386 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
4387
4388 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
4389 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
4390 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
4391 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
4392 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
4393 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
4394 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
4395 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
4396
4397 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
4398 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
4399 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
4400 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
4401 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
4402 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
4403 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
4404 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
4405 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
4406
4407 <p>Mvh
4408 <br>Stig Hornnes
4409 <br>Rådgiver - FAD</p>
4410 </blockquote>
4411
4412 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
4413 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
4414 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
4415 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
4416 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
4417 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
4418 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
4419 steg.</p>
4420
4421 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
4422 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
4423 nøkkel-kryptering, eller
4424 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
4425 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
4426 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
4427 matematikk.org</a>:</p>
4428
4429 <blockquote>
4430 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
4431 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
4432 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
4433 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
4434 </blockquote>
4435
4436 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
4437 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
4438 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
4439 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
4440 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
4441 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
4442 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
4443 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
4444 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
4445 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
4446
4447       </div>
4448       <div class="tags">
4449
4450
4451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4452
4453
4454       </div>
4455     </div>
4456     <div class="padding"></div>
4457
4458     <div class="entry">
4459       <div class="title">
4460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
4461       </div>
4462       <div class="date">
4463         16th November 2012
4464       </div>
4465       <div class="body">
4466         <p>Onsdag i denne uka annonserte
4467 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
4468 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
4469 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
4470 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
4471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
4472 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
4473 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
4474 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
4475
4476 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
4477 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
4478 banker som ikke krever BankID, se
4479 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
4480 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
4481 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
4482 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
4483 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
4484 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
4485 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
4486 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
4487 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
4488 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
4489
4490 <p>Når en i tillegg fra
4491 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
4492 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
4493 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
4494 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
4495 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
4496 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
4497 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
4498 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
4499
4500 <p><blockquote>
4501 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
4502 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4503 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
4504 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
4505
4506 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
4507 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
4508 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
4509 pressemelding[2].</p>
4510
4511 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
4512 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
4513
4514 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
4515 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
4516 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
4517 innlogging med BankID.</p>
4518
4519 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
4520 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
4521 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
4522 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
4523 informasjon om meg.</p>
4524
4525 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
4526 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
4527 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
4528 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
4529 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
4530 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
4531
4532 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
4533
4534 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
4535 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
4536 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
4537 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
4538 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
4539
4540 <p>--
4541 <br>Vennlig hilsen
4542 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4543 </blockquote>
4544
4545 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
4546 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
4547
4548 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
4549 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
4550 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
4551 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
4552 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
4553
4554       </div>
4555       <div class="tags">
4556
4557
4558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4559
4560
4561       </div>
4562     </div>
4563     <div class="padding"></div>
4564
4565     <div class="entry">
4566       <div class="title">
4567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
4568       </div>
4569       <div class="date">
4570         11th November 2012
4571       </div>
4572       <div class="body">
4573         <p>Leste nettopp
4574 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
4575 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
4576 fingeravtrykksløsningen de lager:
4577
4578 <blockquote>
4579 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
4580 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
4581 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
4582 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
4583 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
4584 sveiper en innrullert finger over sensoren.
4585 </blockquote>
4586
4587 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
4588 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
4589 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
4590 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
4591 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
4592 som har testet, f.eks.
4593 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
4594 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
4595 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
4596 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
4597 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
4598 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
4599 Arabiske Emirater</a> av at
4600 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
4601 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
4602 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
4603 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
4604 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
4605 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
4606
4607 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
4608 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
4609 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
4610
4611       </div>
4612       <div class="tags">
4613
4614
4615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4616
4617
4618       </div>
4619     </div>
4620     <div class="padding"></div>
4621
4622     <div class="entry">
4623       <div class="title">
4624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4625       </div>
4626       <div class="date">
4627          5th November 2012
4628       </div>
4629       <div class="body">
4630         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4631
4632 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
4633 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
4634 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4635 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
4636 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
4637 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
4638 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
4639 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
4640 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
4641 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
4642 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
4643 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
4644 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
4645 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4646 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
4647
4648 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
4649 brukere av FiksGataMi?  Se
4650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
4651 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
4652
4653 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
4654 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4655
4656       </div>
4657       <div class="tags">
4658
4659
4660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4661
4662
4663       </div>
4664     </div>
4665     <div class="padding"></div>
4666
4667     <div class="entry">
4668       <div class="title">
4669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
4670       </div>
4671       <div class="date">
4672          2nd November 2012
4673       </div>
4674       <div class="body">
4675         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
4676 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
4677 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
4678 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
4679 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
4680 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
4681 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
4682 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
4683 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
4684 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
4685 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
4686 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
4687 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
4688 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
4689 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
4690 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
4691 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
4692 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
4693 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
4694 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
4695 kanalens begrensede midler.</p>
4696
4697 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
4698 til Frikanalen.  Mens det i
4699 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
4700 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
4701
4702 <blockquote>
4703
4704 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
4705 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
4706 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
4707 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
4708 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
4709 i forbindelse med valg.
4710
4711 </blockquote>
4712
4713 <p>Så har kulturdepartementet
4714 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
4715 all støtte for 2013</a>:</p>
4716
4717 <blockquote>
4718
4719 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
4720 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
4721
4722 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
4723 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
4724 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
4725 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
4726
4727 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
4728 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
4729 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
4730 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
4731
4732 </blockquote>
4733
4734 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
4735 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
4736 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
4737 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
4738
4739 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
4740 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
4741 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
4742 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
4743 annet om «åpne kanaler»:</p>
4744
4745 <blockquote>
4746
4747 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
4748 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
4749 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
4750 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
4751 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
4752 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
4753 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
4754 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
4755 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
4756 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
4757 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
4758 </blockquote>
4759
4760 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
4761 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
4762 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
4763 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
4764 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
4765 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
4766
4767       </div>
4768       <div class="tags">
4769
4770
4771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4772
4773
4774       </div>
4775     </div>
4776     <div class="padding"></div>
4777
4778     <div class="entry">
4779       <div class="title">
4780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4781       </div>
4782       <div class="date">
4783         17th October 2012
4784       </div>
4785       <div class="body">
4786         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4787
4788 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4789 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
4790 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4791 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
4792 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
4793 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
4794 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
4795 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
4796 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
4797 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
4798 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
4799 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
4800 liste og kart er tilgjengelig fra
4801 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4802 wiki</a>.
4803
4804 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
4805 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4806
4807       </div>
4808       <div class="tags">
4809
4810
4811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4812
4813
4814       </div>
4815     </div>
4816     <div class="padding"></div>
4817
4818     <div class="entry">
4819       <div class="title">
4820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
4821       </div>
4822       <div class="date">
4823         17th October 2012
4824       </div>
4825       <div class="body">
4826         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
4827 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
4828 avsnitt nummer to i
4829 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
4830 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
4831 Avsnittet lyder slik:
4832
4833 <blockquote>
4834
4835 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
4836 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
4837 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
4838 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
4839 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
4840 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
4841 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
4842 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
4843 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
4844 skal håndteres og vil avgjøres.»
4845
4846 </blockquote>
4847
4848 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
4849 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
4850 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
4851 Norge).</p>
4852
4853 <blockquote>
4854 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
4855 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
4856 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
4857 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
4858 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
4859 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
4860 </blockquote>
4861
4862 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
4863 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
4864 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
4865 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
4866 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
4867 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
4868 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
4869 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
4870 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
4871 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
4872 sine kunder.</p>
4873
4874 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
4875 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
4876 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
4877 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
4878 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
4879 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
4880 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
4881 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
4882 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
4883 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
4884 dette.</p>
4885
4886       </div>
4887       <div class="tags">
4888
4889
4890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4891
4892
4893       </div>
4894     </div>
4895     <div class="padding"></div>
4896
4897     <div class="entry">
4898       <div class="title">
4899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
4900       </div>
4901       <div class="date">
4902         16th October 2012
4903       </div>
4904       <div class="body">
4905         <p>NRKs program
4906 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
4907 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
4908 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
4909 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
4910 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
4911 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
4912 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
4913
4914 <ul>
4915
4916 <li>
4917 2012-10-25
4918 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
4919
4920 <li>2012-10-18
4921 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
4922
4923 <li>2012-10-16
4924 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
4925 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
4926
4927 <li>2012-10-15
4928 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
4929 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
4930
4931 <li>2012-10-14
4932 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
4933
4934 <li>2012-10-12
4935 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
4936 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
4937
4938 <li>2012-10-12
4939 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
4940 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
4941
4942 <li>2012-10-12
4943 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
4944 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
4945
4946 <li>2012-10-12
4947 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
4948 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
4949 skepsis.no blogg</li>
4950
4951 <li>2012-10-12
4952 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
4953
4954 <li>2012-10-09
4955 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
4956 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
4957
4958 <li>2012-10-09
4959 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
4960 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
4961
4962 <li>2012-10-06
4963 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
4964 NRK-program</a> - rb.no</li>
4965
4966 <li>2012-10-05
4967 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
4968 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
4969
4970 <li>2012-10-05
4971 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
4972 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
4973
4974 <li>2012-10-04
4975 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
4976 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
4977
4978 <li>2012-10-04
4979 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
4980 harselas</a> - aftenposten.no</li>
4981
4982 <li>2012-10-03
4983 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
4984 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
4985
4986 <li>2012-10-01
4987 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
4988 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
4989
4990 <li>2012-09-29
4991 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
4992 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
4993
4994 <li>2012-09-27
4995 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
4996
4997 <li>2012-09-27
4998 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
4999 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
5000
5001 <li>2012-09-27
5002 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
5003 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
5004
5005 <li>2012-09-26
5006 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
5007 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
5008
5009 <li>2012-09-24
5010 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
5011 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
5012
5013 <li>2012-09-24
5014 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
5015 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
5016
5017 <li>2012-09-24
5018 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
5019 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
5020
5021 <li>2012-09-22
5022 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5023 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
5024
5025 <li>2012-09-22
5026 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
5027 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
5028
5029 <li>2012-09-21
5030 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
5031
5032 <li>2012-09-17
5033 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
5034 som ironi</a> - nrk.no</li>
5035
5036 <li>2012-09-11
5037 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
5038 på helse</a> - dagbladet.no</li>
5039
5040 <li>2012-09-06
5041 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
5042
5043 <li>2012-09-03
5044 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
5045 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
5046
5047 </ul>
5048
5049 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
5050 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
5051 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
5052
5053 <p>Jeg er en stor takk skylding til
5054 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
5055 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
5056 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
5057
5058 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
5059 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
5060 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
5061
5062 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
5063 etter 2012-10-16.</p>
5064
5065       </div>
5066       <div class="tags">
5067
5068
5069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5070
5071
5072       </div>
5073     </div>
5074     <div class="padding"></div>
5075
5076     <div class="entry">
5077       <div class="title">
5078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
5079       </div>
5080       <div class="date">
5081         15th October 2012
5082       </div>
5083       <div class="body">
5084         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
5085 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
5086 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
5087 til advokater</a>" forteller at</p>
5088
5089 <p><blockquote>
5090 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
5091 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
5092 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
5093 </blockquote></p>
5094
5095 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
5096 opplever dette?  I følge NRK måtte
5097 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
5098 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
5099 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
5100 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
5101 fortelle.</p>
5102
5103       </div>
5104       <div class="tags">
5105
5106
5107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5108
5109
5110       </div>
5111     </div>
5112     <div class="padding"></div>
5113
5114     <div class="entry">
5115       <div class="title">
5116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
5117       </div>
5118       <div class="date">
5119         14th October 2012
5120       </div>
5121       <div class="body">
5122         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
5123 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
5124 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
5125 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
5126 referert i blant annet
5127 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
5128 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
5129 valgkampstøtte.</p>
5130
5131 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
5132 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
5133 hos
5134 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
5135 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
5136 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
5137 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
5138 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
5139 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
5140 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
5141 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
5142 forslaget selv...</p>
5143
5144 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
5145 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
5146 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
5147 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
5148 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
5149 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
5150 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
5151 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
5152 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
5153 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
5154 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
5155 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
5156 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
5157 systemet.</p>
5158
5159 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
5160 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
5161 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
5162 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
5163 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
5164 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
5165 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
5166 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
5167 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
5168 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
5169 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
5170 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
5171 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
5172 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
5173 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
5174 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
5175 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
5176
5177 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
5178 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
5179 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
5180 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
5181 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
5182
5183 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
5184 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
5185
5186       </div>
5187       <div class="tags">
5188
5189
5190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5191
5192
5193       </div>
5194     </div>
5195     <div class="padding"></div>
5196
5197     <div class="entry">
5198       <div class="title">
5199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
5200       </div>
5201       <div class="date">
5202         14th October 2012
5203       </div>
5204       <div class="body">
5205         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
5206 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
5207 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
5208 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
5209 leserinnlegg på nett.</p>
5210
5211 <blockquote>
5212 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
5213 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
5214
5215 <p>Ærede redaktør</p>
5216
5217 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
5218 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
5219 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
5220 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
5221 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
5222 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
5223 billigere skolehverdag.</p>
5224
5225 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
5226 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
5227 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
5228 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
5229 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
5230 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
5231 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
5232 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
5233 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
5234
5235 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
5236 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
5237 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
5238 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
5239 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
5240 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
5241 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
5242 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
5243
5244 <p>Vennlig hilsen
5245 <br>Petter Reinholdtsen
5246 <br>Fri programvareutvikler</p>
5247
5248 <p>Referanser:</p>
5249
5250 <ul>
5251
5252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
5253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
5254
5255 </ul>
5256
5257 </blockquote>
5258
5259 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
5260 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
5261
5262       </div>
5263       <div class="tags">
5264
5265
5266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5267
5268
5269       </div>
5270     </div>
5271     <div class="padding"></div>
5272
5273     <div class="entry">
5274       <div class="title">
5275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
5276       </div>
5277       <div class="date">
5278         13th October 2012
5279       </div>
5280       <div class="body">
5281         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
5282 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
5283 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
5284 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
5285 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
5286 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
5287
5288 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
5289 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
5290 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
5291 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
5292 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
5293 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
5294 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
5295 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
5296
5297 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
5298 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
5299
5300 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
5301 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
5302 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
5303 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
5304 krav!</p>
5305
5306       </div>
5307       <div class="tags">
5308
5309
5310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5311
5312
5313       </div>
5314     </div>
5315     <div class="padding"></div>
5316
5317     <div class="entry">
5318       <div class="title">
5319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
5320       </div>
5321       <div class="date">
5322         11th October 2012
5323       </div>
5324       <div class="body">
5325         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
5326 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
5327 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
5328 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
5329 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
5330 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
5331 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
5332 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
5333 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
5334 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
5335 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
5336 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
5337 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
5338
5339 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
5340 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
5341 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
5342 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
5343 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
5344 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
5345 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
5346
5347 <p><blockquote>
5348 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
5349 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5350 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5351 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
5352 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
5353
5354 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
5355 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
5356 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
5357 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
5358 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
5359 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
5360 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
5361 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
5362 kontanter måtte godtas.</p>
5363
5364 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
5365 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
5366 kontanter.  Se
5367 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
5368 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
5369
5370 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
5371 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
5372 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
5373 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
5374
5375 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
5376 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
5377 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
5378 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
5379 jeg slipper å ta saken videre.</p>
5380
5381 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
5382
5383 <p>--
5384 <br>Vennlig hilsen
5385 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5386 </blockquote></p>
5387
5388 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
5389 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
5390 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
5391 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
5392 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
5393 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
5394 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
5395 raskt første dag etter ferien.</p>
5396
5397 <p><blockquote>
5398 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
5399 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5400 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5401 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5402 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5403 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5404 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
5405 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
5406
5407 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
5408
5409 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5410 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5411 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5412 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5413 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5414 z-strimler og lignende.</p>
5415
5416 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
5417
5418 <p>Med vennlig hilsen,</p>
5419
5420 <p>Svenn Ole Wiik
5421 <br>rådmann</p>
5422 </blockquote></p>
5423
5424 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
5425 raskt opp med en klargjøring.</p>
5426
5427 <p><blockquote>
5428 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
5429 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5430 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5431 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5432 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
5433 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5434 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
5435 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
5436 <br>  Ballangen?</p>
5437
5438 <p>[Svenn Ole Wiik]
5439 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
5440
5441 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
5442 ferie. :)</p>
5443
5444 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5445 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5446 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5447 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5448 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5449 <br>&gt; z-strimler og lignende.
5450 <br>&gt;
5451 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
5452
5453 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
5454 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
5455 spurte om.</p>
5456
5457 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
5458 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
5459 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
5460 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
5461 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
5462
5463 <p>--
5464 <br>Vennlig hilsen
5465 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5466 </blockquote></p>
5467
5468 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
5469 etter at min originale frist var overskredet.</p>
5470
5471 <p><blockquote>
5472 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
5473 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5474 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5475 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
5476 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
5477 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
5478 <br>  ballangen-helseetat.no
5479 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
5480 <br>        legevakten i Ballangen</p>
5481
5482 <p>Til Ballangen kommune.</p>
5483
5484 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
5485 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
5486
5487 <ol>
5488
5489 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
5490     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
5491     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
5492
5493 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
5494     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
5495     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
5496
5497 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
5498     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
5499     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
5500 </ol>
5501
5502 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
5503 purringen.</p>
5504
5505 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
5506 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
5507 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
5508 om.</p>
5509
5510 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
5511 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
5512 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
5513 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
5514 ulempe.</p>
5515
5516 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
5517
5518 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
5519 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
5520
5521 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
5522
5523 <p>--
5524 <br>Vennlig hilsen
5525 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5526 </blockquote></p>
5527
5528 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
5529 spurt om.</p>
5530
5531 <p><blockquote>
5532 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
5533 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5534 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5535 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5536   hos legevakten i Ballangen</p>
5537
5538 <p>Hei!</p>
5539
5540 <p>Eposten er mottatt.</p>
5541
5542 <p>Mvh
5543 <br>Ballangen kommune
5544 <br>H. Pedersen</p>
5545 </blockquote></p>
5546
5547 <p><blockquote>
5548 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
5549 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
5550 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5551 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5552
5553 <p>Hei</p>
5554
5555 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
5556 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
5557
5558 <p>Med vennlig hilsen
5559 <br>Svenn Ole Wiik
5560 </blockquote></p>
5561
5562 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
5563 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
5564 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
5565 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
5566 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
5567 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
5568 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
5569
5570 <p><blockquote>
5571 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
5572 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
5573 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5574 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5575 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5576 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5577 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5578 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
5579         hos legevakten i Ballangen</p>
5580
5581 <p>Hei</p>
5582
5583 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
5584 Madeira.</p>
5585
5586 <p>Så til dine spørsmål:</p>
5587
5588 <ol>
5589
5590 <li>Saksreferansen er 11/71.
5591 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5592 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
5593 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
5594 imidlertid meget bra.
5595 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
5596 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
5597 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
5598 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
5599 forlanger å betale kontant).
5600
5601 </ol>
5602
5603 <p>Med vennlig hilsen,</p>
5604
5605 <p>Svenn Ole Wiik
5606 <br>rådmann</p>
5607 </blockquote></p>
5608
5609 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
5610 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
5611
5612 <p><blockquote>
5613 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
5614 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5615 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5616 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
5617 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
5618 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5619 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5620 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5621 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
5622
5623 <p>[Svenn Ole Wiik]
5624 <br>&gt; Hei
5625 <br>&gt;
5626 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
5627 <br>&gt;
5628 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
5629 <br>&gt;
5630 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
5631 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
5632 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
5633 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
5634 <br>&gt;    meget bra.
5635
5636 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
5637 opprinnelige henvendelse.</p>
5638
5639 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
5640 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
5641 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
5642 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
5643 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
5644
5645 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
5646 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
5647
5648 <p>--
5649 <br>Vennlig hilsen
5650 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5651 </blockquote></p>
5652
5653 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
5654 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
5655 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
5656 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
5657 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
5658 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
5659 sende til postmottaket i kommunen.</p>
5660
5661 <p><blockquote>
5662 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
5663 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5664 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5665 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5666
5667 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
5668 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
5669
5670 <blockquote>
5671   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
5672   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
5673   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
5674   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
5675   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
5676   z-strimler og lignende.
5677 </blockquote>
5678
5679 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
5680 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
5681 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
5682
5683 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
5684
5685 <p>--
5686 <br>Vennlig hilsen
5687 <br>Petter Reinholdtsen
5688 </blockquote></p>
5689
5690 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
5691 purring.</p>
5692
5693 <p><blockquote>
5694
5695 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
5696 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5697 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5698 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5699
5700 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
5701 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
5702 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
5703 dokumentene?</p>
5704
5705 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
5706
5707 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
5708 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
5709
5710 <p>--
5711 <br>Vennlig hilsen
5712 <br>Petter Reinholdtsen
5713 </blockquote></p>
5714
5715 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
5716 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
5717
5718 <p><blockquote>
5719 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
5720 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5721 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5722 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5723
5724 <p>Hei!</p>
5725
5726 <p>Til orientering:</p>
5727
5728 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5729
5730 <p>Mvh
5731 <br>Ballangen kommune
5732 <br>H. Pedersen</p>
5733 </blockquote></p>
5734
5735 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
5736 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
5737
5738 <p><blockquote>
5739 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
5740 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5741 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5742 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5743
5744 <p>[H. Pedersen]
5745 <br>&gt; Hei!
5746 <br>&gt;
5747 <br>&gt; Til orientering:
5748 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5749
5750 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
5751 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
5752
5753 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
5754 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
5755 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
5756 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
5757
5758 <p>--
5759 <br>Vennlig hilsen
5760 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5761 </blockquote></p>
5762
5763 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
5764 henvendelsen lot vente på seg.</p>
5765
5766 <p><blockquote>
5767 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
5768 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5769 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5770 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5771 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
5772         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
5773
5774 <p>Hei!</p>
5775
5776 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
5777
5778 <p>Mvh
5779 <br>H. Pedersen
5780 <br>Ballangen kommune</p>
5781 </blockquote></p>
5782
5783 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
5784 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
5785 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
5786 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
5787 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
5788
5789 <p><blockquote>
5790 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
5791 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5792 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5793 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5794 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
5795
5796 <p>Hei.</p>
5797
5798 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
5799
5800 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
5801 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
5802
5803 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5804 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
5805 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
5806 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
5807 videre nedprioritert.</p>
5808
5809 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5810 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
5811 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
5812 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5813
5814 <p>Med vennlig hilsen</p>
5815
5816 <p>Lillian Sletteng
5817 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5818 </blockquote></p>
5819
5820 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
5821 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
5822
5823 <p><blockquote>
5824 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
5825 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5826 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5827 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5828 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5829 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
5830
5831 <p>[Lillian Sletteng]
5832 <br>&gt; Hei.
5833 <br>&gt;
5834 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
5835 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
5836 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
5837 <br>&gt;
5838 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5839 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
5840 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
5841 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
5842 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
5843 <br>&gt;
5844 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5845 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
5846 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
5847 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5848
5849 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
5850 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
5851 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
5852
5853 <ul>
5854
5855 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
5856    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
5857    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
5858    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
5859    skriftlig form.</p>
5860
5861 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
5862    rutiner.</li>
5863
5864 </ul>
5865
5866 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
5867 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
5868 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
5869 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
5870 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
5871 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
5872 disse.</p>
5873
5874 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
5875
5876 <ul>
5877
5878 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
5879    betaling når den er utarbeidet.</p>
5880
5881 </ul>
5882
5883 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
5884 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
5885 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
5886 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
5887 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
5888 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
5889 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
5890
5891 <p>--
5892 <br>Vennlig hilsen
5893 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5894 </blockquote></p>
5895
5896 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
5897 spurt om.</p>
5898
5899 <p><blockquote>
5900 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
5901 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5902 <br>To: pere (at) hungry.com
5903 <br>Subject: sak 11/71</p>
5904
5905 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
5906 svar på din henvendelse</a></p>
5907
5908 <p>Med vennlig hilsen</p>
5909
5910 <p>Lillian Sletteng</p>
5911
5912 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5913 </blockquote></p>
5914
5915 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
5916 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
5917 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
5918 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
5919 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
5920 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
5921 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
5922
5923 <p><blockquote>
5924 <p>Hei</p>
5925
5926 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
5927
5928 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
5929 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
5930
5931 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
5932 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
5933 betaling.</p>
5934
5935 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
5936 godkjenne dagens rutiner.</p>
5937
5938 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5939 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
5940
5941 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5942 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5943 vedlegg)</p>
5944
5945 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5946 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5947 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
5948
5949 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
5950
5951 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
5952
5953 <p>Med vennlig hilsen</p>
5954
5955 <p>Lillian Sletteng
5956 <br>lærling kontorfag</p>
5957 <hr>
5958 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
5959
5960 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
5961
5962 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5963 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5964 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5965 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5966 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5967 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5968 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5969 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5970 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5971 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5972 skal ikke slås sammen.</p>
5973
5974 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5975 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
5976
5977 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
5978
5979 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5980 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5981 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5982 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5983 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5984 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5985
5986 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
5987
5988 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5989 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5990 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5991 ivaretar de økonomiske.</p>
5992 </blockquote></p>
5993
5994 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5995 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5996 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5997 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5998 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5999 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
6000 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
6001 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
6002 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
6003
6004 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
6005
6006 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
6007 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
6008 var fortsatt oppslått samme
6009 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
6010 som tidligere.</p>
6011
6012 <p><blockquote>
6013 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
6014 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6015 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6016 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
6017
6018 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
6019 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
6020 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
6021
6022 <ul>
6023 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
6024 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
6025    legekontor"
6026 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
6027 </ul>
6028
6029 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
6030 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
6031 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
6032 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
6033 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
6034 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
6035
6036 <p>--
6037 <br>Vennlig hilsen
6038 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6039 </blockquote></p>
6040
6041 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
6042
6043 <p><blockquote>
6044 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
6045 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
6046 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6047 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
6048
6049 <p>Hei!</p>
6050
6051 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
6052 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
6053
6054 Mvh
6055 Ballangen kommune
6056 H: Pedersen
6057 </blockquote></p>
6058
6059 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
6060 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
6061 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
6062 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
6063 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
6064 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
6065 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
6066 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
6067
6068 <p><blockquote>
6069 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
6070 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6071 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6072 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
6073 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6074 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6075 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6076 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6077 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6078 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
6079
6080 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
6081 kommunens sak 11/71.</p>
6082
6083 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
6084 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
6085 alle innbyggere.</p>
6086
6087 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
6088 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
6089 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
6090 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
6091 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
6092 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
6093 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
6094 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
6095 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
6096
6097 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
6098 sier følgende:</p>
6099 <p><blockquote>
6100   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
6101
6102   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
6103   kommunen.</p>
6104
6105   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
6106   kontanter brukes.</p>
6107
6108   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
6109 </blockquote></p>
6110
6111 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
6112 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
6113 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
6114 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
6115 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
6116 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
6117
6118 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
6119 kommunen:</p>
6120
6121 <ul>
6122
6123 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
6124     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
6125
6126 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
6127     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
6128     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
6129     likhetsprinsippet?</li>
6130
6131 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
6132     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
6133     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
6134     ettermiddagen?</li>
6135
6136 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
6137 regi?</li>
6138
6139 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
6140     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
6141     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
6142     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
6143
6144 </ul>
6145
6146 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
6147
6148 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
6149   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
6150   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
6151   til gi svar på mine spørsmål.</p>
6152
6153 <p>--
6154 <br>Vennlig hilsen
6155 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6156 </blockquote></p>
6157
6158 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
6159 følge opp med en ny epost.</p>
6160
6161 <p><blockquote>
6162 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
6163 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6164 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
6165 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
6166 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6167 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6168 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6169 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6170 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6171 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
6172
6173 <p>[Petter Reinholdtsen]
6174 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
6175
6176 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
6177 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
6178
6179 <p>--
6180 <br>Vennlig hilsen
6181 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6182 </blockquote></p>
6183
6184 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
6185 på mine spørsmål.</p>
6186
6187 <p><blockquote>
6188 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
6189 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
6190 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6191 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6192         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
6193
6194 <p>Hei</p>
6195
6196 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
6197 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
6198 kan.</p>
6199
6200 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
6201 fra oss.</p>
6202
6203 <p>Med vennlig hilsen
6204 <br>Anne Lundberg</p>
6205 </blockquote></p>
6206
6207 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
6208 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
6209
6210 <p><blockquote>
6211 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
6212 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6213 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
6214 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
6215 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
6216 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6217 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6218 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6219 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6220 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6221         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
6222
6223 <p>[Anne Lundberg]
6224 <br>&gt; Hei
6225 <br>&gt;
6226 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
6227 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
6228 <br>&gt; kan.
6229 <br>&gt;
6230 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
6231 <br>&gt; fra oss.
6232 <br>&gt;
6233 <br>&gt; Med vennlig hilsen
6234 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
6235
6236 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
6237 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
6238
6239 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
6240 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
6241
6242 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
6243 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
6244
6245 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
6246 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
6247 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
6248 postjournal.</p>
6249
6250 <p>--
6251 <br>Vennlig hilsen
6252 <br<Petter Reinholdtsen</p>
6253 </blockquote></p>
6254
6255
6256 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
6257
6258 <p><blockquote>
6259 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
6260 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
6261 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6262 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6263 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
6264 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
6265 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6266 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
6267 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
6268 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
6269 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
6270         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
6271
6272 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
6273 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
6274 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
6275 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
6276 opp.</p>
6277 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
6278
6279 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
6280
6281 <p>Anne-Rita Nicklasson
6282 <br>Ordfører</p>
6283 </blockquote></p>
6284
6285 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
6286 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
6287
6288       </div>
6289       <div class="tags">
6290
6291
6292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6293
6294
6295       </div>
6296     </div>
6297     <div class="padding"></div>
6298
6299     <div class="entry">
6300       <div class="title">
6301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
6302       </div>
6303       <div class="date">
6304         10th October 2012
6305       </div>
6306       <div class="body">
6307         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
6308 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
6309 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
6310 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
6311 har endret seg siden da.</p>
6312
6313 <p>Alle kan delta.
6314 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
6315 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
6316
6317       </div>
6318       <div class="tags">
6319
6320
6321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6322
6323
6324       </div>
6325     </div>
6326     <div class="padding"></div>
6327
6328     <div class="entry">
6329       <div class="title">
6330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
6331       </div>
6332       <div class="date">
6333          8th October 2012
6334       </div>
6335       <div class="body">
6336         <p>Et av grunnlagene for
6337 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
6338 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
6339 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
6340 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
6341 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
6342 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
6343 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
6344 Vesterålen om at
6345 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
6346 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
6347 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
6348 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
6349 henvendelsen.</p>
6350
6351 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
6352 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
6353 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
6354 journal-ID):
6355
6356 <table>
6357 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
6358 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
6359 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
6360 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
6361 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
6362 </table>
6363
6364 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
6365 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
6366 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
6367 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
6368 med.</p>
6369
6370       </div>
6371       <div class="tags">
6372
6373
6374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6375
6376
6377       </div>
6378     </div>
6379     <div class="padding"></div>
6380
6381     <div class="entry">
6382       <div class="title">
6383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
6384       </div>
6385       <div class="date">
6386          2nd October 2012
6387       </div>
6388       <div class="body">
6389         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
6390 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
6391 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
6392 det vi sendte ut:</p>
6393
6394 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
6395
6396 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
6397 synonymordliste</strong></p>
6398
6399 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
6400 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
6401 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
6402
6403 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
6404 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
6405 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
6406 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
6407 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
6408 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
6409 som kan bidra i prosjektet.</p>
6410
6411 <p><blockquote>
6412  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
6413    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
6414    Petter Reinholdtsen.
6415 </blockquote></p>
6416
6417 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
6418 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
6419 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
6420 prøvestadiet og meget liten.</p>
6421
6422 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
6423 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
6424 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
6425 BSD.</p>
6426
6427 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
6428 fra prosjektsidene på
6429 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
6430 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
6431
6432 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
6433 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
6434 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
6435 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
6436 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
6437 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
6438
6439 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
6440 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
6441 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
6442 også svært velkomne.</p>
6443
6444 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6445
6446 <p><blockquote>
6447 Axel Bojer, prosjektdeltager
6448 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
6449 <br>Tlf: +47 954 32 417
6450 </blockquote></p>
6451
6452 <p><strong>Referanser</strong></p>
6453
6454 <ul>
6455
6456 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
6457     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
6458 <li>Samiske korrekturverktøy:
6459     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
6460 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
6461     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
6462 <li>Last ned ordlistene:
6463     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
6464     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
6465 </ul>
6466
6467 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
6468
6469 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
6470
6471 <ul>
6472
6473 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
6474     release often enough to justify three digits.</li>
6475 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
6476     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
6477 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
6478     control where to install these.</li>
6479 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
6480     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
6481 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
6482     updated script.</li>
6483 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
6484 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
6485     allowing words like e-post.</li>
6486 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
6487     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
6488 </ul>
6489
6490       </div>
6491       <div class="tags">
6492
6493
6494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
6495
6496
6497       </div>
6498     </div>
6499     <div class="padding"></div>
6500
6501     <div class="entry">
6502       <div class="title">
6503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
6504       </div>
6505       <div class="date">
6506          1st October 2012
6507       </div>
6508       <div class="body">
6509         <p>Som jeg
6510 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
6511 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
6512 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
6513 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
6514 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
6515
6516 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
6517 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
6518 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
6519 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
6520 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
6521 dag.</p>
6522
6523       </div>
6524       <div class="tags">
6525
6526
6527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6528
6529
6530       </div>
6531     </div>
6532     <div class="padding"></div>
6533
6534     <div class="entry">
6535       <div class="title">
6536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
6537       </div>
6538       <div class="date">
6539         24th September 2012
6540       </div>
6541       <div class="body">
6542         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
6543 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
6544 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
6545 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
6546 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
6547 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
6548 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
6549 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
6550 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
6551
6552 <ul>
6553
6554 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
6555 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
6556 2012-09-21</li>
6557
6558 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
6559 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
6560 2012-09-22, basert på
6561 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
6562
6563 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
6564   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
6565   2012-09-22.</li>
6566
6567 </ul>
6568
6569 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
6570 vi vet hvor vi skal fly.</p>
6571
6572       </div>
6573       <div class="tags">
6574
6575
6576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
6577
6578
6579       </div>
6580     </div>
6581     <div class="padding"></div>
6582
6583     <div class="entry">
6584       <div class="title">
6585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
6586       </div>
6587       <div class="date">
6588         20th September 2012
6589       </div>
6590       <div class="body">
6591         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
6592 Cabinet Office i England ved navn
6593 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
6594 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
6595 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
6596 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
6597 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
6598 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
6599 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
6600 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
6601 fra starten av rapporten:</p>
6602
6603 <blockquote>
6604 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
6605   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
6606   international development, medicine, and business to identify which
6607   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
6608   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
6609
6610 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
6611   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
6612 </blockquote>
6613
6614 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
6615 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
6616 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
6617 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
6618 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
6619
6620       </div>
6621       <div class="tags">
6622
6623
6624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
6625
6626
6627       </div>
6628     </div>
6629     <div class="padding"></div>
6630
6631     <div class="entry">
6632       <div class="title">
6633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
6634       </div>
6635       <div class="date">
6636         16th September 2012
6637       </div>
6638       <div class="body">
6639         <p>Veldig morsomt å se at
6640 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
6641 Akershus</a> bruker kart fra
6642 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
6643 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
6644 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
6645 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
6646 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
6647 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
6648 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
6649 det.</p>
6650
6651 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
6652 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
6653 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
6654 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
6655
6656       </div>
6657       <div class="tags">
6658
6659
6660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6661
6662
6663       </div>
6664     </div>
6665     <div class="padding"></div>
6666
6667     <div class="entry">
6668       <div class="title">
6669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
6670       </div>
6671       <div class="date">
6672         11th September 2012
6673       </div>
6674       <div class="body">
6675         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
6676 ute på høring, og
6677 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
6678 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
6679 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
6680 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
6681 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
6682 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
6683 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
6684 kan ha valg over Internet.</p>
6685
6686 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
6687 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
6688 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
6689 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
6690 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
6691 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
6692
6693 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
6694 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
6695 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
6696
6697 <blockquote>
6698 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
6699 stemmegivning</strong></p>
6700
6701 <p>Petter Reinholdtsen
6702 <br>Leder i foreningen NUUG
6703 <br>2006-09-30</p>
6704
6705 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
6706 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
6707 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
6708 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
6709 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
6710
6711 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
6712 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
6713 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
6714 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
6715 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
6716
6717 <ul>
6718
6719 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
6720 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
6721 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
6722 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
6723 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
6724 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
6725 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
6726 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
6727
6728 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
6729 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
6730 gang.</li>
6731
6732 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
6733 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
6734 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
6735 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
6736 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
6737 måte.</li>
6738
6739 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
6740 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
6741
6742 </ul>
6743
6744 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
6745 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
6746
6747 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
6748 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
6749 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
6750 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
6751 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
6752 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
6753 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
6754 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
6755 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
6756 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
6757 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
6758 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
6759 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
6760 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
6761 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
6762 kontrolleres på nytt.</p>
6763
6764 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
6765 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
6766 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
6767 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
6768 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
6769 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
6770 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
6771 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
6772 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
6773 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
6774 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
6775 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
6776 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
6777 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
6778 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
6779 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
6780 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
6781 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
6782 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
6783 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
6784 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
6785 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
6786
6787 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6788
6789 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
6790 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
6791 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
6792 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
6793 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
6794 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
6795 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
6796 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
6797 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
6798 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
6799 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
6800 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
6801
6802 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
6803 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
6804 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
6805 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
6806 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
6807
6808 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6809
6810 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
6811 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
6812 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
6813 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
6814 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
6815 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
6816 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
6817 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
6818 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
6819 USA.</p>
6820
6821 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
6822 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
6823 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
6824 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
6825 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
6826 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
6827 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
6828 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
6829 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
6830 problemene.</p>
6831
6832 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
6833
6834 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
6835 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
6836 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
6837 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
6838 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
6839 fri programvare.</p>
6840
6841 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
6842 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
6843 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
6844 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
6845 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
6846 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
6847 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
6848 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
6849 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
6850 et fri programvaresystem.</p>
6851
6852 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
6853 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
6854 bør vurderes nøye.</p>
6855
6856 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
6857 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
6858 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
6859 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
6860 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
6861 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
6862 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
6863 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
6864 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
6865 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
6866 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
6867 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
6868 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
6869 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
6870 trafikk som den første ikke tar høyde for.
6871
6872 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
6873 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
6874 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
6875 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
6876 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
6877 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
6878
6879 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
6880 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
6881 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
6882 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
6883
6884 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
6885 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
6886 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
6887 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
6888 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
6889 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
6890 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
6891 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
6892 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
6893 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
6894 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
6895 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
6896 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
6897 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
6898
6899 <p><strong>Referanser</strong></p>
6900
6901 <ul>
6902
6903 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
6904 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
6905 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
6906 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
6907
6908 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
6909 fri programvare
6910 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
6911
6912 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
6913 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
6914
6915 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
6916 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
6917
6918 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
6919 elektroniske valgsystemer må være
6920 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
6921
6922 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
6923 elektronisk stemmegivingssystem
6924 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
6925
6926 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
6927 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
6928
6929 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
6930 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
6931 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
6932 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
6933
6934 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
6935 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
6936
6937 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
6938 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
6939 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
6940 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
6941
6942 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6943 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6944 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
6945
6946 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
6947 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
6948
6949 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
6950 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
6951
6952 </ul>
6953 </blockquote>
6954
6955 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6956 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6957 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6958 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
6959 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
6960 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
6961
6962       </div>
6963       <div class="tags">
6964
6965
6966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6967
6968
6969       </div>
6970     </div>
6971     <div class="padding"></div>
6972
6973     <div class="entry">
6974       <div class="title">
6975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
6976       </div>
6977       <div class="date">
6978         24th August 2012
6979       </div>
6980       <div class="body">
6981         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6982 Piratparti er
6983 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
6984 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
6985 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6986 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
6987 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6988 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
6989
6990 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6991 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6992 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6993 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6994 har laget og publisert
6995 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
6996 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6997 i.</p>
6998
6999 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
7000 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
7001 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
7002 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
7003 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
7004 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
7005 haster med å få gjort.</p>
7006
7007 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
7008 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
7009 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
7010 andre til å signere er det
7011 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
7012 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
7013 bare å sette igang!</p>
7014
7015       </div>
7016       <div class="tags">
7017
7018
7019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7020
7021
7022       </div>
7023     </div>
7024     <div class="padding"></div>
7025
7026     <div class="entry">
7027       <div class="title">
7028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
7029       </div>
7030       <div class="date">
7031         16th August 2012
7032       </div>
7033       <div class="body">
7034         <p>I dag fyller
7035 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
7036 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
7037 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
7038
7039       </div>
7040       <div class="tags">
7041
7042
7043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7044
7045
7046       </div>
7047     </div>
7048     <div class="padding"></div>
7049
7050     <div class="entry">
7051       <div class="title">
7052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
7053       </div>
7054       <div class="date">
7055         15th August 2012
7056       </div>
7057       <div class="body">
7058         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
7059 et flott oppslag om bruken av
7060 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
7061 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
7062 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
7063 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
7064 vært vellykket.</p>
7065
7066 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
7067 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
7068 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
7069 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
7070
7071 <blockquote>
7072 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
7073   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
7074   Fedreheim."
7075 </blockquote>
7076
7077 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
7078 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
7079 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
7080
7081 <blockquote>
7082
7083 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
7084 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
7085 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
7086 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
7087 i nord."
7088
7089 </blockquote>
7090
7091 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
7092
7093 <blockquote>
7094 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
7095   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
7096   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
7097   grønn IT, miljøvennlig IT."
7098 </blockquote>
7099
7100 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
7101 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
7102 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
7103 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
7104 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
7105 via
7106 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
7107
7108 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
7109 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
7110 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
7111 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
7112
7113       </div>
7114       <div class="tags">
7115
7116
7117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7118
7119
7120       </div>
7121     </div>
7122     <div class="padding"></div>
7123
7124     <div class="entry">
7125       <div class="title">
7126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
7127       </div>
7128       <div class="date">
7129         25th July 2012
7130       </div>
7131       <div class="body">
7132         <p>DIFI har
7133 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
7134 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
7135 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
7136 OOXML.  I den anledning minnes jeg
7137 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
7138 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
7139 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
7140 frie og åpne standarder.</p>
7141
7142 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
7143 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
7144 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
7145 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
7146 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
7147 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
7148 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
7149 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
7150
7151 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
7152 kommentaren er oppdatert) i følge
7153 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
7154 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
7155 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
7156 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
7157 selv, men ser at
7158 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
7159 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
7160 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
7161 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
7162 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
7163 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
7164 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
7165 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
7166 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
7167
7168       </div>
7169       <div class="tags">
7170
7171
7172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7173
7174
7175       </div>
7176     </div>
7177     <div class="padding"></div>
7178
7179     <div class="entry">
7180       <div class="title">
7181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
7182       </div>
7183       <div class="date">
7184         19th July 2012
7185       </div>
7186       <div class="body">
7187         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
7188 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
7189 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
7190 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
7191
7192 <p><blockquote>
7193 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
7194 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
7195 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
7196 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
7197 medlemsforeningen
7198 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7199 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
7200 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
7201 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
7202 epostlisten
7203 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
7204 (og debian-edu-announce) og
7205 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
7206 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
7207 planlegges
7208 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
7209 i august</a> og utover høsten.</p>
7210
7211 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
7212 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
7213
7214 <p>Jeg antar du har funnet
7215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
7216 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
7217 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
7218 Skolelinux</a>.</p>
7219
7220 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
7221 å finne...</p>
7222 </blockquote></p>
7223 <p>Herved gjort. :)</p>
7224
7225       </div>
7226       <div class="tags">
7227
7228
7229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7230
7231
7232       </div>
7233     </div>
7234     <div class="padding"></div>
7235
7236     <div class="entry">
7237       <div class="title">
7238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
7239       </div>
7240       <div class="date">
7241         15th July 2012
7242       </div>
7243       <div class="body">
7244         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
7245 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
7246 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
7247 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
7248 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
7249 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
7250 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
7251 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
7252 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
7253 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
7254 oversettelse.</p>
7255
7256 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
7257 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
7258 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
7259 "fri bar"».</p>
7260
7261 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
7262
7263 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
7264 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
7265 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
7266 lille folder om temaet</a>.</p>
7267
7268       </div>
7269       <div class="tags">
7270
7271
7272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7273
7274
7275       </div>
7276     </div>
7277     <div class="padding"></div>
7278
7279     <div class="entry">
7280       <div class="title">
7281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
7282       </div>
7283       <div class="date">
7284         11th July 2012
7285       </div>
7286       <div class="body">
7287         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
7288 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
7289 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
7290 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
7291 representanter fikk en norsk utgave av boken
7292 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
7293 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
7294 prioritere utvikling i
7295 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
7296 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
7297 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
7298 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
7299 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
7300 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
7301 i debatten.</p>
7302
7303 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
7304 trykking med en av de mange
7305 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
7306 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
7307 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
7308 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
7309 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
7310 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
7311 Newth</a> og
7312 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
7313 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
7314 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
7315 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
7316 trykketjenester til prosjektet.</p>
7317
7318 <p>Jeg har satt opp
7319 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
7320 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
7321 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
7322 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
7323 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
7324 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
7325 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
7326 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
7327 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
7328 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
7329 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
7330 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
7331 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
7332 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
7333 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
7334 gjennomføre oversettelsen.</p>
7335
7336 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
7337 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
7338 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
7339 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
7340 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
7341 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
7342 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
7343 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
7344 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
7345 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
7346
7347 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
7348 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
7349 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
7350
7351       </div>
7352       <div class="tags">
7353
7354
7355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7356
7357
7358       </div>
7359     </div>
7360     <div class="padding"></div>
7361
7362     <div class="entry">
7363       <div class="title">
7364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7365       </div>
7366       <div class="date">
7367          5th July 2012
7368       </div>
7369       <div class="body">
7370         <p>I føljetongen om H.264
7371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
7372 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
7373 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
7374 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
7375 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
7376
7377 <p><blockquote>
7378 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
7379 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
7380 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7381 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7382 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7383
7384 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7385
7386 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
7387 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
7388
7389 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
7390 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
7391 the License is provided as a convenience and for informational
7392 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
7393 provided by MPEG LA may be used.</p>
7394
7395 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
7396 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
7397 is very easy to search.</p>
7398
7399 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
7400 assistance, please let me know.</p>
7401
7402 <p>Kind regards,</p>
7403
7404 <p>Sidney A. Wolf
7405 <br>Manager, Global Licensing
7406 <br>MPEG LA</p>
7407 </blockquote></p>
7408
7409 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
7410 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
7411 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
7412 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
7413 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
7414
7415 <p><blockquote>
7416 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
7417 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7418 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
7419 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7420 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7421
7422 <p>Thank you for your reply.</p>
7423
7424 <p>[Sidney Wolf]
7425 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
7426 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
7427 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
7428 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
7429 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
7430
7431 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
7432 Internet address of the licensing document was to ensure I could
7433 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
7434 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
7435 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
7436 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
7437 others to read?</p>
7438
7439 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
7440 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
7441 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
7442
7443 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
7444 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
7445 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
7446 Norwegian ones on that list.</p>
7447
7448 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
7449 <br>&gt; please let me know.</p>
7450
7451 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
7452
7453 <p>--
7454 <br>Happy hacking
7455 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7456 </blockquote></p>
7457
7458 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
7459 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
7460 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
7461
7462 <p><blockquote>
7463 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
7464 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
7465 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7466 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7467 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7468
7469 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7470
7471 <p>Thank you for your reply.</p>
7472
7473 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
7474 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
7475 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
7476 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
7477 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
7478 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
7479 their further reference.</p>
7480
7481 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
7482 standing on our website according to each program. Due to the large
7483 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
7484 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
7485 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
7486
7487 <p>Kind regards,</p>
7488
7489 <p>Sidney A. Wolf
7490 <br>Manager, Global Licensing
7491 <br>MPEG LA</p>
7492 </blockquote></p>
7493
7494 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
7495 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
7496 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
7497 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
7498 og lokalisere en kopi fra 2007 av
7499 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
7500 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
7501 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
7502 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
7503
7504 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
7505 MPEG-LA.</p>
7506
7507 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
7508 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
7509 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
7510 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
7511 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
7512
7513       </div>
7514       <div class="tags">
7515
7516
7517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7518
7519
7520       </div>
7521     </div>
7522     <div class="padding"></div>
7523
7524     <div class="entry">
7525       <div class="title">
7526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
7527       </div>
7528       <div class="date">
7529          5th July 2012
7530       </div>
7531       <div class="body">
7532         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
7533 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
7534 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
7535 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
7536 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
7537 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
7538 Postjournal</a>.
7539 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
7540 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
7541 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
7542
7543 <table border="1">
7544 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
7545 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
7546 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
7547 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
7548 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
7549 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
7550 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
7551 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
7552 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
7553 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
7554 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
7555 </table>
7556
7557 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
7558 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
7559 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
7560 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
7561 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
7562
7563 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
7564
7565 <p><blockquote>
7566 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7567 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
7568
7569 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7570 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
7571 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
7572 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7573
7574 <hr/>
7575
7576 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
7577 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
7578
7579 <p>Hei</p>
7580
7581 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
7582 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
7583 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
7584 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
7585 </blockquote></p>
7586
7587 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
7588 <p><blockquote>
7589 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7590 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
7591
7592 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7593 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
7594 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
7595 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
7596 leveringfrekvens?</p>
7597
7598 <hr>
7599 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
7600 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
7601
7602 <p>Hei!</p>
7603
7604 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
7605 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
7606 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
7607 leveringsfrekvens.</p>
7608 </blockquote></p>
7609
7610 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
7611 <p><blockquote>
7612 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7613 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
7614
7615 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
7616 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
7617 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
7618 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
7619 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7620
7621 <hr/>
7622
7623 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7624 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
7625
7626 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
7627 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
7628 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
7629 gikk tapt.</p>
7630
7631 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
7632
7633 <hr/>
7634 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
7635 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
7636
7637 <p>Hei!</p>
7638
7639 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
7640 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
7641 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
7642 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
7643 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
7644 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
7645 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
7646 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
7647 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
7648 plass de manglende journalene.</p>
7649
7650 </blockquote></p>
7651
7652
7653 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
7654 <p><blockquote>
7655 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7656 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
7657
7658 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
7659 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7660 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
7661 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
7662 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
7663
7664 <hr/>
7665
7666 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
7667 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
7668
7669 <p>Hei,</p>
7670
7671 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
7672 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
7673 </blockquote></p>
7674
7675 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
7676 <p><blockquote>
7677 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
7678 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
7679
7680
7681 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
7682 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
7683 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
7684 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
7685 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
7686 leveringfrekvens?</p>
7687
7688 <hr>
7689
7690 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
7691 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
7692
7693 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
7694
7695 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
7696
7697 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
7698 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
7699 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
7700
7701 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
7702 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
7703 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
7704 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
7705 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
7706
7707 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
7708 </blockquote></p>
7709
7710 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
7711 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
7712 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
7713 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
7714
7715       </div>
7716       <div class="tags">
7717
7718
7719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7720
7721
7722       </div>
7723     </div>
7724     <div class="padding"></div>
7725
7726     <div class="entry">
7727       <div class="title">
7728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7729       </div>
7730       <div class="date">
7731          4th July 2012
7732       </div>
7733       <div class="body">
7734         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
7735 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
7736 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
7737
7738 <p><blockquote>
7739 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
7740 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
7741 <br>To: Petter Reinholdtsen
7742 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
7743    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
7744 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
7745
7746 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
7747 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
7748 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
7749
7750 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
7751 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
7752 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
7753 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
7754 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
7755 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
7756 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
7757 konsesjonen.</p>
7758
7759 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
7760 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
7761 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
7762 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
7763
7764 <p>Mvh</p>
7765
7766 <p>Arve Lindboe</p>
7767
7768 <p>rådgiver,
7769 <br>Medietilsynet</p>
7770 </blockquote></p>
7771
7772 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
7773 krypteringen av Frikanalen.</p>
7774
7775       </div>
7776       <div class="tags">
7777
7778
7779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7780
7781
7782       </div>
7783     </div>
7784     <div class="padding"></div>
7785
7786     <div class="entry">
7787       <div class="title">
7788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
7789       </div>
7790       <div class="date">
7791          3rd July 2012
7792       </div>
7793       <div class="body">
7794         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
7795 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
7796 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
7797 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
7798 forteller historien:</p>
7799
7800 <p><ul>
7801
7802 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
7803   sjokoladepåstander</a></li>
7804
7805 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
7806   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
7807
7808 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
7809   det helse i hver bit?</a></li>
7810
7811 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
7812   før du starter som Xocai distributør</a></li>
7813
7814 </ul></p>
7815
7816 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
7817 Streisand-effekten</p>
7818
7819       </div>
7820       <div class="tags">
7821
7822
7823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
7824
7825
7826       </div>
7827     </div>
7828     <div class="padding"></div>
7829
7830     <div class="entry">
7831       <div class="title">
7832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
7833       </div>
7834       <div class="date">
7835          2nd July 2012
7836       </div>
7837       <div class="body">
7838         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
7839 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
7840 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
7841 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
7842 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
7843 Bitfactorys
7844 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
7845 og Dinsides
7846 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
7847 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
7848 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
7849 2012:</p>
7850
7851 <table border="1">
7852 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
7853 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
7854 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
7855 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
7856 </table>
7857
7858 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
7859 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
7860 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
7861 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
7862 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
7863 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
7864 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
7865 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
7866
7867 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
7868 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
7869 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
7870 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
7871 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
7872 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
7873 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
7874 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
7875 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
7876 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
7877 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
7878
7879       </div>
7880       <div class="tags">
7881
7882
7883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7884
7885
7886       </div>
7887     </div>
7888     <div class="padding"></div>
7889
7890     <div class="entry">
7891       <div class="title">
7892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7893       </div>
7894       <div class="date">
7895          1st July 2012
7896       </div>
7897       <div class="body">
7898         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
7899 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
7900 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
7901 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
7902 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
7903 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
7904 til å lansere en
7905 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
7906 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
7907 som er basert på Silverlight.</p>
7908
7909 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
7910 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
7911 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
7912 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
7913 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
7914 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
7915 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
7916 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
7917 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
7918 langt.</p>
7919
7920 <p><blockquote>
7921
7922 <p>From: Petter Reinholdtsen
7923 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
7924 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
7925 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
7926 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
7927
7928 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
7929 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
7930 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
7931 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
7932 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
7933 gratis.</p>
7934
7935 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
7936
7937 <p><blockquote>
7938   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
7939   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
7940   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
7941   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
7942   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
7943   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
7944   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
7945   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
7946   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
7947   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
7948   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
7949   vil gjelde fram til midten av 2010.
7950 </blockquote></p>
7951
7952 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
7953 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
7954 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
7955 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
7956 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
7957
7958 <p>--
7959 <br>Vennlig hilsen
7960 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7961 </blockquote></p>
7962
7963 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
7964 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
7965
7966 <p><blockquote>
7967 <p>From: post (at) rikstv.no
7968 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7969 <br>To: Petter Reinholdtsen
7970 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
7971
7972 <p>Takk for din henvendelse</p>
7973
7974 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
7975 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
7976 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
7977 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
7978
7979 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
7980 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7981 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7982 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
7983
7984 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7985 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
7986
7987 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
7988
7989 <p>Ha en fin dag.</p>
7990
7991 <p>Med vennlig hilsen
7992 <br>Thomas Eikeland
7993 <br>RiksTV AS
7994 <br>Kundeservice
7995 <br>Telefonnummer: 09595
7996 <br>www.rikstv.no</p>
7997 </blockquote></p>
7998
7999 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
8000 fulgte opp med en ny epost:</p>
8001
8002 <p><blockquote>
8003 <p>From: Petter Reinholdtsen
8004 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
8005 <br>To: post (at) rikstv.no
8006 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
8007
8008 <p>[Thomas Eikeland]
8009 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
8010
8011 <p>Takk for svaret.</p>
8012
8013 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
8014 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
8015 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
8016 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
8017 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
8018
8019 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
8020 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
8021
8022 <ul>
8023
8024 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
8025    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
8026    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
8027
8028 </ul>
8029
8030 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
8031 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
8032 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
8033 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
8034 <br>&gt;
8035 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
8036 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
8037
8038 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
8039 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
8040 etter 2010.</p>
8041
8042 <p>--
8043 <br>Vennlig hilsen
8044 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8045 </blockquote></p>
8046
8047 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
8048
8049 <p><blockquote>
8050 <p>From: Arthur Garnes
8051 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
8052 <br>To: Petter Reinholdtsen
8053 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
8054
8055 <p>Hei,</p>
8056
8057 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
8058 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
8059
8060 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
8061 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
8062 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
8063 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
8064 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
8065 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
8066 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
8067 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
8068 kostnadene.</p>
8069
8070 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
8071 kontakt.</p>
8072
8073 <p>Med vennlig hilsen
8074 <br>Arthur Garnes
8075 <br>Product Manager</p>
8076
8077 <p>Mobil:     +47 98234224
8078 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
8079 <br>RiksTV AS
8080 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
8081 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
8082
8083 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
8084
8085 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
8086 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
8087 it contains is confidential and intended only for the right
8088 addressee.</p>
8089 </blockquote></p>
8090
8091 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
8092 opp.</p>
8093
8094       </div>
8095       <div class="tags">
8096
8097
8098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8099
8100
8101       </div>
8102     </div>
8103     <div class="padding"></div>
8104
8105     <div class="entry">
8106       <div class="title">
8107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
8108       </div>
8109       <div class="date">
8110         30th June 2012
8111       </div>
8112       <div class="body">
8113         <p>Tidligere leder av
8114 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
8115 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
8116 i media og
8117 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
8118 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
8119 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
8120 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
8121 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
8122 noen måneder etter at
8123 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
8124 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
8125
8126 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8127
8128 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
8129 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
8130 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
8131 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
8132 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
8133 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
8134
8135 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8136
8137 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
8138 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
8139 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
8140 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
8141 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
8142 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
8143 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
8144 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
8145 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
8146 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
8147 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
8148 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
8149 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
8150 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
8151 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
8152 Windows.</p>
8153
8154 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8155
8156 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
8157 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
8158 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
8159 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
8160 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
8161 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
8162 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
8163 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
8164 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
8165 forårsaket av "kreative" elever.</p>
8166
8167 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8168
8169 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
8170 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
8171 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
8172 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
8173
8174 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8175
8176 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
8177 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
8178 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
8179 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
8180 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
8181 flere år finansiert et prosjekt som heter
8182 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
8183 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
8184 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
8185
8186 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8187 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8188
8189 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
8190 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
8191 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
8192 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
8193 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
8194 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
8195 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
8196 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
8197
8198       </div>
8199       <div class="tags">
8200
8201
8202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8203
8204
8205       </div>
8206     </div>
8207     <div class="padding"></div>
8208
8209     <div class="entry">
8210       <div class="title">
8211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
8212       </div>
8213       <div class="date">
8214         29th June 2012
8215       </div>
8216       <div class="body">
8217         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
8218 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
8219 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
8220 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
8221 for hele teksten.</p>
8222
8223 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
8224
8225 <p><blockquote>
8226 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
8227
8228 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
8229 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
8230 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
8231 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
8232 hele offentlig sektor i
8233 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
8234 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
8235 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
8236 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
8237 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
8238 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
8239
8240 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
8241 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
8242 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
8243 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
8244 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
8245 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
8246 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
8247 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
8248 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
8249 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
8250 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
8251 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
8252 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
8253 best.</p>
8254
8255 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
8256 § 4 nr. 2 første ledd</p>
8257
8258 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
8259 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
8260 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
8261 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
8262 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
8263 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
8264 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
8265 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
8266 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
8267 </blockquote></p>
8268
8269 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
8270 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
8271 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
8272 høringsuttalelser til høringen.</p>
8273
8274 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
8275 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
8276 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
8277 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
8278
8279
8280       </div>
8281       <div class="tags">
8282
8283
8284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8285
8286
8287       </div>
8288     </div>
8289     <div class="padding"></div>
8290
8291     <div class="entry">
8292       <div class="title">
8293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
8294       </div>
8295       <div class="date">
8296         29th June 2012
8297       </div>
8298       <div class="body">
8299         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
8300 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
8301 (DSS) på
8302 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
8303 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
8304 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
8305
8306 <p><blockquote>
8307
8308 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
8309 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
8310 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
8311 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
8312 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
8313
8314 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
8315 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
8316 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
8317 vår avtale med Smartcom.</p>
8318
8319 <p>Vennlig hilsen</p>
8320
8321 <p>Mette Haga Nielsen
8322 <br>Fung. seksjonssjef</p>
8323
8324 <p>Departementenes servicesenter</p>
8325
8326 <p>Informasjonsforvaltning
8327
8328 <p>Mobil 93 09 83 51
8329 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
8330 </blockquote></p>
8331
8332 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
8333 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
8334 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
8335 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
8336 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
8337
8338 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
8339 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
8340 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
8341 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
8342 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
8343
8344       </div>
8345       <div class="tags">
8346
8347
8348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8349
8350
8351       </div>
8352     </div>
8353     <div class="padding"></div>
8354
8355     <div class="entry">
8356       <div class="title">
8357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
8358       </div>
8359       <div class="date">
8360         28th June 2012
8361       </div>
8362       <div class="body">
8363         <p>Etter at NRK
8364 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
8365 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
8366 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
8367 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
8368 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
8369 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
8370 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
8371 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
8372 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
8373 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
8374 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
8375 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
8376 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
8377 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
8378 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
8379 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
8380 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
8381 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
8382 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
8383
8384 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
8385 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
8386 MPEG-LA.</p>
8387
8388 <p><blockquote>
8389 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
8390 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8391 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
8392 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8393
8394 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
8395 ask.</p>
8396
8397 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
8398 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
8399 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
8400 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
8401
8402 <p>The postal address is</p>
8403
8404 <p><blockquote>
8405   NRK
8406   <br>Postbox 8500, Majorstuen
8407   <br>0340 Oslo
8408   <br>Norway
8409 </blockquote></p>
8410
8411 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
8412
8413 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
8414 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
8415
8416 <p>--
8417 <br>Happy hacking
8418 <br>Petter Reinholdtsen
8419 </blockquote></p>
8420
8421 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
8422
8423 <p><blockquote>
8424 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
8425 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
8426 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
8427 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
8428 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8429
8430 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
8431
8432 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
8433 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
8434
8435 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
8436 technology in your message below, as this technology is commonly used
8437 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
8438 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
8439 License.</p>
8440
8441 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
8442 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
8443 party offering such end products and video to End Users concludes the
8444 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
8445 associated with the end products/video they offer.</p>
8446
8447 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
8448 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
8449 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
8450 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
8451 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
8452 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
8453 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
8454
8455 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
8456 License for your review.  You should receive the License document
8457 within the next few days.</p>
8458
8459 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
8460 can be found under the "Licensees" header within the respective
8461 portion of our website.  For example, you may find our list of
8462 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
8463 our website,
8464 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
8465
8466 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
8467 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
8468 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
8469 soon.</p>
8470
8471 <p>Best regards,</p>
8472
8473 <p>Ryan</p>
8474
8475 <p>Ryan M. Rodriguez
8476 <br>Licensing Associate
8477 <br>MPEG LA
8478 <br>5425 Wisconsin Avenue
8479 <br>Suite 801
8480 <br>Chevy Chase, MD 20815
8481 <br>U.S.A.
8482 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
8483 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
8484 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
8485
8486 </blockquote></p>
8487
8488 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
8489 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
8490 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
8491
8492 <p><blockquote>
8493
8494 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
8495 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8496 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
8497 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
8498 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8499
8500 <p>[Ryan Rodriguez]
8501 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
8502
8503 <p>Thank you for your quick reply.</p>
8504
8505 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
8506 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
8507 <br>&gt; within the next few days.</p>
8508
8509 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
8510 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
8511 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
8512 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
8513 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
8514
8515 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
8516 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
8517 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
8518 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
8519 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
8520
8521 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
8522
8523 <p>--
8524 <br>Happy hacking
8525 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8526 </blockquote></p>
8527
8528 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
8529 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
8530 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
8531 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
8532 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
8533 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
8534 min epost tidsnok.</p>
8535
8536 <p><blockquote>
8537
8538 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
8539 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
8540 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8541 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
8542
8543 <p>Thank you for your message.</p>
8544
8545 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
8546 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
8547 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
8548 mpegla.com)</p>
8549
8550 <p>Best regards,</p>
8551
8552 <p>Ryan</p>
8553
8554 <p>Ryan M. Rodriguez
8555 <br>Licensing Associate
8556 <br>MPEG LA</p>
8557
8558 </blockquote></p>
8559
8560 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
8561 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
8562 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
8563
8564       </div>
8565       <div class="tags">
8566
8567
8568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8569
8570
8571       </div>
8572     </div>
8573     <div class="padding"></div>
8574
8575     <div class="entry">
8576       <div class="title">
8577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
8578       </div>
8579       <div class="date">
8580         27th June 2012
8581       </div>
8582       <div class="body">
8583         <p>Den norske
8584 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
8585 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
8586 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
8587 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
8588 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
8589 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
8590 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
8591 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
8592 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
8593 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
8594 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
8595 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
8596 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
8597 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
8598 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
8599 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
8600 forespørsel.</p>
8601
8602 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
8603 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
8604 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
8605 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
8606 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
8607 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
8608 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
8609 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
8610 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
8611 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
8612 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
8613 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
8614 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
8615 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
8616 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
8617 stor grad ikke skjer.</p>
8618
8619 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
8620 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
8621 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
8622 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
8623 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
8624 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
8625 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
8626 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
8627 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
8628 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
8629 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
8630 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
8631 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
8632 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
8633 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
8634 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
8635 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
8636 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
8637 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
8638
8639 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
8640 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
8641 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
8642 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
8643 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
8644 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
8645 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
8646 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
8647
8648 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
8649 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
8650 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
8651 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
8652 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
8653 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
8654 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
8655 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
8656 trengs det programører. :)</p>
8657
8658 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
8659 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
8660 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
8661 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
8662 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
8663
8664       </div>
8665       <div class="tags">
8666
8667
8668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8669
8670
8671       </div>
8672     </div>
8673     <div class="padding"></div>
8674
8675     <div class="entry">
8676       <div class="title">
8677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
8678       </div>
8679       <div class="date">
8680         25th June 2012
8681       </div>
8682       <div class="body">
8683         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
8684 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
8685 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
8686 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
8687 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
8688
8689 <p><blockquote>
8690
8691 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
8692 avtaler</strong></p>
8693
8694 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
8695 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
8696 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
8697 H.264».</p>
8698
8699 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
8700 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
8701 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
8702 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
8703 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
8704 står følgende:</p>
8705
8706 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
8707 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
8708 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
8709 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
8710 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
8711 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
8712 til dato, partar eller liknande.»</p>
8713
8714 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
8715 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
8716
8717 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
8718 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
8719 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
8720 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
8721
8722 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
8723
8724 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
8725 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
8726 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
8727 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
8728 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
8729 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
8730 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
8731 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
8732 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
8733 om det nok skal mykje til).»</em></p>
8734
8735 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
8736 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
8737 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
8738 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
8739 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
8740 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
8741 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
8742 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
8743 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
8744
8745 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
8746 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
8747 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
8748 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
8749
8750 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
8751 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
8752 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
8753 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
8754 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
8755
8756 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
8757 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
8758 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
8759 for inneværende og forrige måned ligger ute på
8760 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
8761 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
8762
8763 <p>Med hilsen
8764 <br>Dokumentarkivet i NRK
8765 <br>v/ Elin Brandsrud
8766 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
8767 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
8768 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
8769
8770 </blockquote></p>
8771
8772 <p>Svaret kom
8773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
8774 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
8775 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
8776 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
8777 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
8778 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
8779 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
8780 MPEG-LA eller ikke...</p>
8781
8782 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
8783 sendte meg til postjournalen for
8784 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
8785 og
8786 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
8787 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
8788 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
8789 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
8790 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
8791 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
8792 Sourcing Service, også omtalt på
8793 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
8794 Tenders</a> og
8795 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
8796 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
8797 forespørsel.</p>
8798
8799 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
8800 miljøet rundt
8801 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
8802 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
8803 MPEG-LA er
8804 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
8805 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
8806 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
8807 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
8808 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
8809
8810       </div>
8811       <div class="tags">
8812
8813
8814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8815
8816
8817       </div>
8818     </div>
8819     <div class="padding"></div>
8820
8821     <div class="entry">
8822       <div class="title">
8823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
8824       </div>
8825       <div class="date">
8826         23rd June 2012
8827       </div>
8828       <div class="body">
8829         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
8830 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
8831 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
8832 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
8833 De siste dagene har
8834 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
8835 (16. juni),
8836 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
8837 Utenriks</a> (11. juni),
8838 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
8839 Reise</a> (22. juni),
8840 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
8841 (22. juni) og
8842 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
8843 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
8844 en kopi av den Østeriske
8845 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
8846 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
8847 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
8848 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
8849 har hatt en sak i dag i tillegg til en
8850 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
8851 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
8852
8853 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
8854 Norges del er hus i en by beskyttet i
8855 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
8856 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
8857 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
8858 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
8859 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
8860 åndsverkloven.</p>
8861
8862 <p>Hallstatt står på
8863 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
8864 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
8865 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
8866 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
8867 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
8868 vil.</p>
8869
8870       </div>
8871       <div class="tags">
8872
8873
8874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8875
8876
8877       </div>
8878     </div>
8879     <div class="padding"></div>
8880
8881     <div class="entry">
8882       <div class="title">
8883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
8884       </div>
8885       <div class="date">
8886         21st June 2012
8887       </div>
8888       <div class="body">
8889         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
8890 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
8891 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
8892 fri og åpen standard</a> i henhold til
8893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
8894 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
8895 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
8896 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
8897 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
8898 nødvendig, så har store aktører som
8899 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
8900 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
8901 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
8902 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
8903 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
8904 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
8905 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
8906 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
8907 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
8908
8909 <p><blockquote>
8910
8911 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
8912 <br>From: Petter Reinholdtsen
8913 <br>To: postmottak@dss.dep.no
8914 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
8915
8916 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
8917 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
8918 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
8919 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
8920
8921 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
8922 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
8923 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
8924 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
8925 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
8926 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
8927 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
8928
8929 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
8930 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
8931 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
8932
8933 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
8934 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
8935 &gt;:</p>
8936
8937 <p><blockquote>
8938
8939   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
8940   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
8941   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
8942   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
8943   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
8944   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
8945   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
8946   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
8947   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
8948   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
8949   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
8950
8951 </blockquote></p>
8952
8953 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
8954 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
8955
8956 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
8957 følgende klausul i følge &lt;URL:
8958 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
8959 &gt;:</p>
8960
8961 <p><blockquote>
8962
8963   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
8964   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
8965   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
8966   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
8967   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
8968   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
8969   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
8970   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
8971   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
8972   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
8973   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
8974 </blockquote></p>
8975
8976 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
8977 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
8978 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
8979 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
8980
8981 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
8982 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
8983 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
8984 </blockquote></p>
8985
8986 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
8987 her.</p>
8988
8989       </div>
8990       <div class="tags">
8991
8992
8993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8994
8995
8996       </div>
8997     </div>
8998     <div class="padding"></div>
8999
9000     <div class="entry">
9001       <div class="title">
9002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
9003       </div>
9004       <div class="date">
9005         19th June 2012
9006       </div>
9007       <div class="body">
9008         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
9009 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
9010 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
9011 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
9012 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
9013 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
9014 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
9015 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
9016 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
9017 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
9018 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
9019 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
9020 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
9021 artikkel om at selgerne av
9022 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
9023 Sorgenfri</a> i Trondheim også
9024 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
9025 utenlandske selgere</a>.</p>
9026
9027 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
9028 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
9029 referanser om temaet, fant jeg et
9030 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
9031 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
9032 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
9033 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
9034 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
9035 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
9036 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
9037 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
9038 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
9039 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
9040 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
9041 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
9042 Norge ekskluderes.</p>
9043
9044 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
9045 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
9046 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
9047 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
9048 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
9049
9050       </div>
9051       <div class="tags">
9052
9053
9054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9055
9056
9057       </div>
9058     </div>
9059     <div class="padding"></div>
9060
9061     <div class="entry">
9062       <div class="title">
9063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
9064       </div>
9065       <div class="date">
9066         15th June 2012
9067       </div>
9068       <div class="body">
9069         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
9070 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
9071 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
9072 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
9073 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
9074 lager en
9075 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
9076 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
9077 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
9078 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
9079 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
9080 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
9081 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
9082 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
9083
9084 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
9085 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
9086 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
9087 Doffin</a> følgende:</p>
9088
9089 <p><blockquote>
9090
9091 <p>Opphavsrett mv</p>
9092
9093 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
9094 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
9095 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
9096 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
9097 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
9098
9099 </blockquote></p>
9100
9101 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
9102 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
9103 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
9104 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
9105 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
9106 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
9107 informasjonen allerede er publisert.</p>
9108
9109       </div>
9110       <div class="tags">
9111
9112
9113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
9114
9115
9116       </div>
9117     </div>
9118     <div class="padding"></div>
9119
9120     <div class="entry">
9121       <div class="title">
9122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
9123       </div>
9124       <div class="date">
9125         10th June 2012
9126       </div>
9127       <div class="body">
9128         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
9129 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
9130 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
9131 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
9132 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
9133 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
9134 etater.</p>
9135
9136 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
9137 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
9138 opp</a> ved hjelp av
9139 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
9140 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
9141 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
9142
9143 <p><table border="1">
9144 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
9145 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
9146 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
9147 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
9148 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
9149 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
9150 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
9151 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
9152 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
9153 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
9154 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
9155 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
9156 </table></p>
9157
9158 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
9159 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
9160 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
9161 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
9162 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
9163 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
9164 dag beregnet fra
9165 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
9166 Scraperwiki-database</a>:</p>
9167
9168 <p><table border="1">
9169
9170 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
9171 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
9172 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
9173 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
9174 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
9175 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
9176 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
9177 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9178 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
9179 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9180 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
9181 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
9182 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
9183 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
9184 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
9185
9186 </table></p>
9187
9188 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
9189 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
9190 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
9191 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
9192
9193 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
9194 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
9195 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
9196 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
9197
9198       </div>
9199       <div class="tags">
9200
9201
9202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
9203
9204
9205       </div>
9206     </div>
9207     <div class="padding"></div>
9208
9209     <div class="entry">
9210       <div class="title">
9211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
9212       </div>
9213       <div class="date">
9214          2nd June 2012
9215       </div>
9216       <div class="body">
9217         <p>Jeg oppdaget nylig en
9218 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
9219 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
9220 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
9221 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
9222 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
9223
9224 <p><blockquote>
9225
9226 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
9227 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
9228
9229 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
9230 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
9231 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
9232 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
9233 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
9234 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
9235 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
9236 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
9237 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
9238 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
9239 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
9240 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
9241 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
9242 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
9243 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
9244 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
9245 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
9246 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
9247 forvaltningslovens krav.</p>
9248
9249 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
9250 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
9251 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
9252 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
9253 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
9254
9255 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
9256
9257 </blockquote></p>
9258
9259 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
9260 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
9261
9262       </div>
9263       <div class="tags">
9264
9265
9266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9267
9268
9269       </div>
9270     </div>
9271     <div class="padding"></div>
9272
9273     <div class="entry">
9274       <div class="title">
9275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
9276       </div>
9277       <div class="date">
9278          1st June 2012
9279       </div>
9280       <div class="body">
9281         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
9282 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
9283 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
9284 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
9285 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
9286 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
9287 som PDF</a> fra DIFI).</p>
9288
9289 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
9290 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
9291 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
9292 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
9293 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
9294 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
9295 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
9296 det).</p>
9297
9298 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
9299 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
9300 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
9301 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
9302 informasjon på som åpne data.  Jeg har
9303 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
9304 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
9305
9306 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
9307 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
9308 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
9309 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
9310 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
9311 med får en kopi.</p>
9312
9313       </div>
9314       <div class="tags">
9315
9316
9317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9318
9319
9320       </div>
9321     </div>
9322     <div class="padding"></div>
9323
9324     <div class="entry">
9325       <div class="title">
9326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
9327       </div>
9328       <div class="date">
9329         31st May 2012
9330       </div>
9331       <div class="body">
9332         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
9333 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
9334 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
9335 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
9336 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
9337 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
9338 dag.</p>
9339
9340 <dl>
9341
9342 <dt>Dinside.no nettside</dt>
9343
9344 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
9345 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
9346 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
9347 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
9348 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
9349 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
9350 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
9351 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
9352 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
9353 området 10-35, og jeg har startet på
9354 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
9355 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
9356
9357 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
9358
9359 <dd>I fjor lanserte
9360 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
9361 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
9362 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
9363 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
9364 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
9365 kan hentes ut ved hjelp av et
9366 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
9367 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
9368 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
9369 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
9370
9371
9372
9373 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
9374
9375 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
9376 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
9377 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
9378 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
9379 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
9380 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
9381
9382 <dt>bensinpris.net</dt>
9383
9384 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
9385 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
9386 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
9387 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
9388 tiden.</dd>
9389
9390 </dl>
9391
9392 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
9393 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
9394 inn driftstoffpriser hver måned og
9395 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
9396 PDF-format</a>.</p>
9397
9398 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
9399 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
9400 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
9401 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
9402 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
9403 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
9404 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
9405 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
9406 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
9407 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
9408 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
9409 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
9410
9411 <table>
9412
9413 <tr>
9414 <th>Tjeneste</th>
9415 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
9416 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
9417 <th>Publisert API for inn-legging</th>
9418 <th>Publisert API for ut-henting</th>
9419 <th>Publisert alle priser</th>
9420 <th>Publisert database</th>
9421 <th>Lands-dekkende</th>
9422 </tr>
9423
9424 <tr>
9425 <td>Dinside</td>
9426 <td>(ja)</td>
9427 <td>nei</td>
9428 <td>nei</td>
9429 <td>nei</td>
9430 <td>ja</td>
9431 <td>(ja)</td>
9432 <td>ja</td>
9433 </tr>
9434
9435 <tr>
9436 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
9437 <td>nei</td>
9438 <td>ja</td>
9439 <td>(ja)</td>
9440 <td>(ja)</td>
9441 <td>nei</td>
9442 <td>nei</td>
9443 <td>ja</td>
9444 </tr>
9445
9446 <tr>
9447 <td>drivstoffpriser.no</td>
9448 <td>ja</td>
9449 <td>ja</td>
9450 <td>nei</td>
9451 <td>nei</td>
9452 <td>nei</td>
9453 <td>nei</td>
9454 <td>ja</td>
9455 </tr>
9456
9457 <tr>
9458 <td>bensinpris.net</td>
9459 <td>ja</td>
9460 <td>nei</td>
9461 <td>nei</td>
9462 <td>nei</td>
9463 <td>nei</td>
9464 <td>nei</td>
9465 <td>nei</td>
9466 </tr>
9467
9468 </table>
9469
9470 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
9471 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
9472 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
9473 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
9474 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
9475 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
9476 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
9477
9478 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
9479 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
9480 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
9481 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
9482
9483       </div>
9484       <div class="tags">
9485
9486
9487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9488
9489
9490       </div>
9491     </div>
9492     <div class="padding"></div>
9493
9494     <div class="entry">
9495       <div class="title">
9496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
9497       </div>
9498       <div class="date">
9499         30th May 2012
9500       </div>
9501       <div class="body">
9502         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
9503 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
9504 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
9505 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
9506 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
9507 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
9508 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
9509 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
9510 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
9511 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
9512 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
9513 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
9514 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
9515 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
9516 titt på
9517 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
9518 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
9519 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
9520 bensinprisene i Norge
9521 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
9522 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
9523 bensinstasjoner.</p>
9524
9525 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
9526 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
9527 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
9528 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
9529 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
9530 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
9531 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
9532 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
9533 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
9534
9535       </div>
9536       <div class="tags">
9537
9538
9539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
9540
9541
9542       </div>
9543     </div>
9544     <div class="padding"></div>
9545
9546     <div class="entry">
9547       <div class="title">
9548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
9549       </div>
9550       <div class="date">
9551         28th May 2012
9552       </div>
9553       <div class="body">
9554         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
9555 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
9556 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
9557 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
9558 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
9559 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
9560 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
9561 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
9562 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
9563 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
9564 API-dokumentasjon.</p>
9565
9566 <p>Utrolig nok er det i følge
9567 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
9568 Næringsliv</a> og
9569 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
9570 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
9571 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
9572 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
9573 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
9574 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
9575 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
9576 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
9577 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
9578
9579 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
9580 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
9581 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
9582 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
9583 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
9584 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
9585 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
9586
9587 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
9588
9589 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
9590
9591 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
9592 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
9593 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
9594 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
9595 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
9596 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
9597 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
9598 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
9599 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
9600
9601 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
9602
9603 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
9604
9605 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
9606 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
9607 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
9608 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
9609 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
9610 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
9611
9612 <p><pre>
9613 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
9614 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
9615 &lt;STASJON&gt;
9616 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
9617 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
9618 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
9619 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
9620 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
9621 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
9622 &lt;/STASJON&gt;
9623 &lt;STASJON&gt;
9624 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
9625 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
9626 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
9627 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
9628 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
9629 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
9630 &lt;/STASJON&gt;
9631 [...]
9632 &lt;STASJON&gt;
9633 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
9634 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
9635 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
9636 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
9637 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
9638 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
9639 &lt;/STASJON&gt;
9640 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
9641 </pre></p>
9642
9643 <p><b>GetBanStatus</b></p>
9644
9645 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
9646
9647 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
9648 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
9649 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
9650 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
9651 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
9652 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
9653 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
9654 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
9655
9656 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
9657
9658 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
9659
9660 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
9661 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
9662 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
9663 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
9664 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
9665 det skal hentes ut informasjon.</p>
9666
9667 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
9668 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
9669 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
9670
9671 <p><table>
9672 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
9673 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
9674 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
9675 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
9676 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
9677 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
9678 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
9679 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
9680 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
9681 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
9682 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
9683 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
9684 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
9685 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
9686 </table></p>
9687
9688 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
9689 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
9690 disel.</p>
9691
9692 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
9693
9694 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
9695
9696 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
9697 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
9698 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
9699 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
9700
9701 <p><b>AllePriser</b></p>
9702
9703 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
9704
9705 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
9706 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
9707 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
9708 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
9709 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
9710
9711       </div>
9712       <div class="tags">
9713
9714
9715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9716
9717
9718       </div>
9719     </div>
9720     <div class="padding"></div>
9721
9722     <div class="entry">
9723       <div class="title">
9724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
9725       </div>
9726       <div class="date">
9727         21st May 2012
9728       </div>
9729       <div class="body">
9730         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
9731 standardkatalog v3.1 blitt
9732 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
9733 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
9734 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
9735 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
9736 er
9737 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
9738 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
9739 med sin blinde kone blant annet
9740 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
9741 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
9742
9743 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
9744 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
9745 grunnlag:</p>
9746
9747 <p><blockquote>
9748 <p>Bruk av fri programvare
9749
9750 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
9751 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
9752 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
9753 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
9754 universelt utformet."</p>
9755
9756 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
9757 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
9758 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
9759 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
9760 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
9761 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
9762
9763 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
9764 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
9765 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
9766 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
9767 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
9768 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
9769 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
9770 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
9771 programvareleverandør/produsent.</p>
9772
9773 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
9774 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
9775 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
9776
9777 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
9778 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
9779 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
9780 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
9781 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
9782 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
9783 hjelpemiddelprogramvare.</p>
9784
9785 </blockquote></p>
9786
9787 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
9788 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
9789 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
9790 fungerer fint også for blinde.</p>
9791
9792 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
9793 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
9794 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
9795 utmerket for blinde.</p>
9796
9797       </div>
9798       <div class="tags">
9799
9800
9801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9802
9803
9804       </div>
9805     </div>
9806     <div class="padding"></div>
9807
9808     <div class="entry">
9809       <div class="title">
9810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
9811       </div>
9812       <div class="date">
9813         20th May 2012
9814       </div>
9815       <div class="body">
9816         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
9817 musiker og mannen bak
9818 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
9819 i Rosegarden</a>
9820 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
9821 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
9822 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
9823 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
9824 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
9825 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
9826
9827 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9828
9829 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
9830 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
9831 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
9832 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
9833 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
9834 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
9835 musikkundervisning.</p>
9836
9837 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
9838 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
9839
9840 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
9841 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
9842 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
9843 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
9844 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
9845 dette operativsystemet.</p>
9846
9847 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9848
9849 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
9850 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
9851 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
9852 Skolelinuxprosjektet.</p>
9853
9854 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9855
9856 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
9857 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
9858 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
9859 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
9860 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
9861
9862 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9863
9864 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
9865 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
9866 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
9867
9868 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
9869 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
9870 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
9871 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
9872 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
9873 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
9874 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
9875 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
9876 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
9877 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
9878 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
9879 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
9880
9881 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
9882 fullført en ønsket oppgave.</p>
9883
9884 <p>Eksempel:</p>
9885
9886 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
9887 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
9888 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
9889 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
9890 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
9891 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
9892
9893 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
9894 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
9895 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
9896
9897 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
9898 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
9899 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
9900
9901 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
9902 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
9903 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
9904 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
9905 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
9906 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
9907 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
9908 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
9909
9910 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9911
9912 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
9913 k3b, openttd og libreoffice.
9914
9915 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9916 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9917
9918 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
9919 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
9920 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
9921 alternativer.
9922
9923       </div>
9924       <div class="tags">
9925
9926
9927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9928
9929
9930       </div>
9931     </div>
9932     <div class="padding"></div>
9933
9934     <div class="entry">
9935       <div class="title">
9936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
9937       </div>
9938       <div class="date">
9939         15th May 2012
9940       </div>
9941       <div class="body">
9942         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
9943 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
9944 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
9945 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
9946 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
9947 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
9948 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
9949 = uinteressant"</a>.</p>
9950
9951 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
9952 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
9953 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
9954 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
9955 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
9956
9957 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
9958 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
9959 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
9960 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
9961 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
9962 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
9963 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
9964 har i dag fokus på Linux.</p>
9965
9966       </div>
9967       <div class="tags">
9968
9969
9970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9971
9972
9973       </div>
9974     </div>
9975     <div class="padding"></div>
9976
9977     <div class="entry">
9978       <div class="title">
9979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
9980       </div>
9981       <div class="date">
9982         11th May 2012
9983       </div>
9984       <div class="body">
9985         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
9986 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
9987 jeg hadde noen kommentarer til
9988 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
9989 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
9990 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
9991 sitater i
9992 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
9993 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
9994
9995 <p><blockquote>
9996 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
9997
9998 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
9999 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
10000 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
10001 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
10002 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
10003
10004 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
10005 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
10006 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
10007 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
10008 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
10009 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
10010 tillatelse fra det offentlige.</p>
10011
10012 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
10013 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
10014 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
10015 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
10016 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
10017 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
10018 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
10019 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
10020 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
10021 </blockquote></p>
10022
10023       </div>
10024       <div class="tags">
10025
10026
10027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10028
10029
10030       </div>
10031     </div>
10032     <div class="padding"></div>
10033
10034     <div class="entry">
10035       <div class="title">
10036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
10037       </div>
10038       <div class="date">
10039         27th April 2012
10040       </div>
10041       <div class="body">
10042         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
10043 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
10044 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10045 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
10046 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
10047 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
10048 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
10049 sider med innspill</a>.</p>
10050
10051       </div>
10052       <div class="tags">
10053
10054
10055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10056
10057
10058       </div>
10059     </div>
10060     <div class="padding"></div>
10061
10062     <div class="entry">
10063       <div class="title">
10064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
10065       </div>
10066       <div class="date">
10067         22nd April 2012
10068       </div>
10069       <div class="body">
10070         <p>I
10071 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
10072 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
10073 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
10074 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
10075 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
10076 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
10077
10078 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
10079 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
10080 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
10081 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
10082 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
10083 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
10084 git</a>.</p>
10085
10086 <p>På
10087 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
10088 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
10089 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
10090 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
10091 til å ta en sniktitt.</p>
10092
10093       </div>
10094       <div class="tags">
10095
10096
10097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10098
10099
10100       </div>
10101     </div>
10102     <div class="padding"></div>
10103
10104     <div class="entry">
10105       <div class="title">
10106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
10107       </div>
10108       <div class="date">
10109         15th April 2012
10110       </div>
10111       <div class="body">
10112         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
10113 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
10114 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
10115 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
10116 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
10117
10118 <p><blockquote>
10119
10120 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
10121 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
10122 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
10123 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
10124 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
10125 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
10126 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
10127
10128 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
10129 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
10130 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
10131 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
10132 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
10133 er:</p>
10134
10135 <ul>
10136 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
10137 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
10138 </ul>
10139
10140 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
10141 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
10142 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
10143 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
10144 dialog med informantene.</p>
10145
10146 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
10147 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
10148 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
10149 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
10150 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
10151 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
10152 OpenOffice.org.</p>
10153
10154 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
10155 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
10156 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
10157 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
10158 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
10159 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
10160 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
10161 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
10162 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
10163 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
10164 formater.</p>
10165
10166 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
10167 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
10168 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
10169 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
10170 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
10171 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
10172 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
10173 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
10174 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
10175 </blockquote></p>
10176
10177 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
10178 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
10179 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
10180 til DUO...</p>
10181
10182
10183       </div>
10184       <div class="tags">
10185
10186
10187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10188
10189
10190       </div>
10191     </div>
10192     <div class="padding"></div>
10193
10194     <div class="entry">
10195       <div class="title">
10196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
10197       </div>
10198       <div class="date">
10199         13th April 2012
10200       </div>
10201       <div class="body">
10202         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
10203 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
10204 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
10205 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
10206 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
10207
10208       </div>
10209       <div class="tags">
10210
10211
10212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10213
10214
10215       </div>
10216     </div>
10217     <div class="padding"></div>
10218
10219     <div class="entry">
10220       <div class="title">
10221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
10222       </div>
10223       <div class="date">
10224         30th March 2012
10225       </div>
10226       <div class="body">
10227         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
10228 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
10229 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
10230 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
10231 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
10232 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
10233 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
10234 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
10235 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
10236 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
10237 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
10238 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
10239
10240 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
10241 FiksGataMi.</p>
10242
10243       </div>
10244       <div class="tags">
10245
10246
10247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10248
10249
10250       </div>
10251     </div>
10252     <div class="padding"></div>
10253
10254     <div class="entry">
10255       <div class="title">
10256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
10257       </div>
10258       <div class="date">
10259         30th March 2012
10260       </div>
10261       <div class="body">
10262         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
10263 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
10264 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
10265
10266 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
10267 landsgjennomsnittet</strong></p>
10268
10269 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
10270
10271 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
10272 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
10273 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
10274 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
10275 dårligere enn snittet i landet.</p>
10276
10277 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
10278 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
10279 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
10280 Nord-Odal:</p>
10281
10282 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
10283 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
10284 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
10285 pengene."</blockquote></p>
10286
10287 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
10288 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
10289 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
10290 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
10291 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
10292 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
10293 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
10294 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
10295
10296 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
10297
10298 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
10299 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
10300 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
10301 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
10302 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
10303 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
10304 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
10305 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
10306
10307 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
10308 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
10309 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
10310 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
10311 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
10312 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
10313 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
10314 Norge og verden.</p>
10315
10316 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
10317
10318 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
10319 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
10320
10321 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
10322
10323 <p>Knut Yrvin</p>
10324
10325 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
10326
10327 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
10328 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
10329
10330 <p><strong>Referanser</strong></p>
10331
10332 <p><ul>
10333
10334  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
10335  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
10336  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
10337  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
10338  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
10339  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
10340  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
10341
10342 </ul></p>
10343
10344       </div>
10345       <div class="tags">
10346
10347
10348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10349
10350
10351       </div>
10352     </div>
10353     <div class="padding"></div>
10354
10355     <div class="entry">
10356       <div class="title">
10357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
10358       </div>
10359       <div class="date">
10360         28th March 2012
10361       </div>
10362       <div class="body">
10363         <p>I serien med intervjuer av folk i
10364 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
10365 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
10366 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
10367
10368 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10369
10370 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
10371 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
10372 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
10373 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
10374
10375 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
10376 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
10377 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
10378 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
10379 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
10380 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
10381 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
10382 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
10383
10384 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
10385 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10386
10387 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
10388 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
10389 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
10390 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
10391 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
10392 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
10393 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
10394 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
10395 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
10396 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
10397 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
10398 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
10399 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
10400 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
10401 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
10402 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
10403 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
10404 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
10405 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
10406 logistikkproblemer.</p>
10407
10408 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10409
10410 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
10411 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
10412 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
10413 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
10414 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
10415 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
10416 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
10417 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
10418 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
10419 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
10420 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
10421 samarbeid med andre.
10422
10423 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
10424 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
10425 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
10426
10427 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10428
10429 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
10430 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
10431 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
10432 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
10433 dette for enhver pris.</p>
10434
10435 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
10436 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
10437 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
10438 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
10439 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
10440 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
10441 sliter med uansett OS.</p>
10442
10443 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
10444 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
10445 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
10446 skrivere og annen daglig drift.</p>
10447
10448 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
10449 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
10450 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
10451 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
10452 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
10453 mer som krydder å regne.</p>
10454
10455 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
10456 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
10457 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
10458 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
10459 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
10460 en jungel å bevege seg i.</p>
10461
10462 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
10463 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
10464 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
10465 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
10466 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
10467 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
10468 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
10469 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
10470 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
10471 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
10472
10473 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10474
10475 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
10476 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
10477 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
10478 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
10479 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
10480 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
10481 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
10482 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
10483 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
10484 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
10485 Bill G sine produkter.
10486
10487 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10488 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10489
10490 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
10491 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
10492 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
10493 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
10494 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
10495 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
10496 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
10497 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
10498 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
10499
10500       </div>
10501       <div class="tags">
10502
10503
10504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10505
10506
10507       </div>
10508     </div>
10509     <div class="padding"></div>
10510
10511     <div class="entry">
10512       <div class="title">
10513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
10514       </div>
10515       <div class="date">
10516         27th March 2012
10517       </div>
10518       <div class="body">
10519         <p>Næringsminister Trond Giske er av
10520 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
10521 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
10522
10523 <p><blockquote>
10524 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
10525 større hest”
10526 </blockquote></p>
10527
10528 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
10529 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
10530 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
10531 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
10532 men raskere hester.</p>
10533
10534 <p>I følge
10535 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
10536 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
10537 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
10538 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
10539 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
10540 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
10541 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
10542
10543 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
10544 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
10545 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
10546
10547       </div>
10548       <div class="tags">
10549
10550
10551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10552
10553
10554       </div>
10555     </div>
10556     <div class="padding"></div>
10557
10558     <div class="entry">
10559       <div class="title">
10560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
10561       </div>
10562       <div class="date">
10563         19th March 2012
10564       </div>
10565       <div class="body">
10566         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
10567 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
10568 Et eksempel er
10569 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
10570 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
10571 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
10572 for diskusjonen har vært undersøkelsen
10573 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
10574 2011</a>, som bruker informasjon fra
10575 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
10576 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
10577 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
10578 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
10579 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
10580 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
10581 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
10582
10583 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
10584 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
10585 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
10586 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
10587 bekreftet med offentlige kilder.</p>
10588
10589 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
10590 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
10591 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
10592 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
10593 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
10594 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
10595 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
10596 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
10597
10598 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
10599 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
10600 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
10601
10602 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
10603 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
10604 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
10605 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
10606
10607 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
10608 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
10609
10610       </div>
10611       <div class="tags">
10612
10613
10614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10615
10616
10617       </div>
10618     </div>
10619     <div class="padding"></div>
10620
10621     <div class="entry">
10622       <div class="title">
10623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
10624       </div>
10625       <div class="date">
10626         13th March 2012
10627       </div>
10628       <div class="body">
10629         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
10630 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
10631 er tilgjengelige allerede og
10632 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
10633 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
10634 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
10635 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
10636 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
10637 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
10638 likevel.</p>
10639
10640       </div>
10641       <div class="tags">
10642
10643
10644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10645
10646
10647       </div>
10648     </div>
10649     <div class="padding"></div>
10650
10651     <div class="entry">
10652       <div class="title">
10653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
10654       </div>
10655       <div class="date">
10656         12th March 2012
10657       </div>
10658       <div class="body">
10659         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
10660 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
10661 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
10662 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
10663 styremedlem i foreningen
10664 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10665 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
10666 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
10667 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
10668 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
10669 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
10670 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
10671 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
10672 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
10673 veien.</p>
10674
10675 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10676
10677 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
10678 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
10679 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
10680 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
10681 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
10682 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
10683 slutten.</p>
10684
10685 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10686
10687 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
10688 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
10689 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
10690 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
10691 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
10692 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
10693 admin-siden).</p>
10694
10695 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10696
10697 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
10698 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
10699 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
10700 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
10701 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
10702 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
10703
10704 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10705
10706 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
10707 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
10708 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
10709 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
10710 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
10711 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
10712 sette slike krav til leverandørene.</p>
10713
10714 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10715
10716 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
10717 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
10718 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
10719 alle programarkivene som finnes.</p>
10720
10721 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10722 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10723
10724 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
10725 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
10726 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
10727 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
10728 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
10729 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
10730 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
10731 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
10732 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
10733 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
10734 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
10735 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
10736 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
10737 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
10738 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
10739 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
10740 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
10741 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
10742
10743       </div>
10744       <div class="tags">
10745
10746
10747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10748
10749
10750       </div>
10751     </div>
10752     <div class="padding"></div>
10753
10754     <div class="entry">
10755       <div class="title">
10756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
10757       </div>
10758       <div class="date">
10759          5th March 2012
10760       </div>
10761       <div class="body">
10762         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
10763 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
10764 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
10765 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
10766 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
10767 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
10768 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
10769 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
10770 for folkene i Hamar kommune!</p>
10771
10772 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
10773 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
10774
10775 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
10776 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
10777
10778 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
10779 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
10780 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
10781 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
10782 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
10783
10784       </div>
10785       <div class="tags">
10786
10787
10788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10789
10790
10791       </div>
10792     </div>
10793     <div class="padding"></div>
10794
10795     <div class="entry">
10796       <div class="title">
10797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
10798       </div>
10799       <div class="date">
10800          2nd March 2012
10801       </div>
10802       <div class="body">
10803         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
10804 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
10805 overraske over at den så ut til å kjøre
10806 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
10807 Professional</a>.</p>
10808
10809 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
10810
10811 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
10812 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
10813 I følge Wikipedia og
10814 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
10815 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
10816 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
10817 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
10818
10819 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
10820 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
10821 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
10822
10823       </div>
10824       <div class="tags">
10825
10826
10827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10828
10829
10830       </div>
10831     </div>
10832     <div class="padding"></div>
10833
10834     <div class="entry">
10835       <div class="title">
10836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
10837       </div>
10838       <div class="date">
10839         27th February 2012
10840       </div>
10841       <div class="body">
10842         <p>I serien med intervjuer av folk i
10843 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
10844 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
10845 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
10846 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
10847
10848 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10849
10850 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
10851 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
10852 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
10853
10854 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10855
10856 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
10857 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
10858 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
10859 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
10860
10861 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
10862 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10863
10864 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
10865 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
10866
10867 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10868
10869 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
10870 løsninger.</p>
10871
10872 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10873 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10874
10875 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
10876 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
10877 under dette.</p>
10878
10879       </div>
10880       <div class="tags">
10881
10882
10883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10884
10885
10886       </div>
10887     </div>
10888     <div class="padding"></div>
10889
10890     <div class="entry">
10891       <div class="title">
10892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
10893       </div>
10894       <div class="date">
10895         21st February 2012
10896       </div>
10897       <div class="body">
10898         <p>I serien med intervjuer av folk i
10899 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10900 høre fra nyvalgt leder i foreningen
10901 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10902 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
10903
10904 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10905
10906 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
10907 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
10908 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
10909 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
10910 på like vilkår.  Nå er det
10911 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
10912 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
10913 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
10914
10915 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10916
10917 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
10918 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
10919 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
10920 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
10921 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
10922 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
10923 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
10924 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
10925 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
10926
10927 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
10928 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
10929 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
10930 en periode på 5-6 år.</p>
10931
10932 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
10933 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
10934 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
10935 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
10936 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
10937 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
10938 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
10939 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
10940 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
10941 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
10942
10943 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10944
10945 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
10946 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
10947 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
10948 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
10949
10950 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
10951 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
10952 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
10953 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
10954 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
10955 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
10956 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
10957 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
10958
10959 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
10960 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
10961 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
10962 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
10963 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
10964 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
10965 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
10966 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
10967 PC-er.</p>
10968
10969 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10970
10971 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
10972 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
10973 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
10974 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
10975 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
10976 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
10977 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
10978 Foundation.</p>
10979
10980 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
10981 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
10982 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
10983 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
10984 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
10985 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
10986 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
10987 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
10988
10989 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
10990 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
10991 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
10992 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
10993 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
10994 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
10995 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
10996 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
10997
10998 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
10999 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
11000 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
11001 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
11002 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
11003 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
11004 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
11005 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
11006 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
11007 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
11008
11009 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11010
11011 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
11012 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
11013 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
11014 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
11015 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
11016 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
11017
11018 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11019 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11020
11021 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
11022 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
11023 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
11024 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
11025 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
11026 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
11027 støttetjenester.</p>
11028
11029 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
11030 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
11031 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
11032 selges til kommuner.</p>
11033
11034       </div>
11035       <div class="tags">
11036
11037
11038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11039
11040
11041       </div>
11042     </div>
11043     <div class="padding"></div>
11044
11045     <div class="entry">
11046       <div class="title">
11047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
11048       </div>
11049       <div class="date">
11050         18th February 2012
11051       </div>
11052       <div class="body">
11053         <p>I serien med intervjuer av folk i
11054 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
11055 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
11056 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
11057 Skolen</a>.</p>
11058
11059 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11060
11061 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
11062 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
11063 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
11064
11065 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11066
11067 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
11068 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
11069 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
11070 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
11071 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
11072 familien.</p>
11073
11074 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11075
11076 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
11077 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
11078 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
11079 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
11080 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
11081
11082 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11083
11084 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
11085 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
11086 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
11087 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
11088
11089 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11090
11091 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
11092 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
11093 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
11094 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
11095 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
11096 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
11097 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
11098 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
11099
11100 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11101 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11102
11103 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
11104 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
11105 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
11106 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
11107 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
11108 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
11109 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
11110 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
11111 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
11112 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
11113
11114       </div>
11115       <div class="tags">
11116
11117
11118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11119
11120
11121       </div>
11122     </div>
11123     <div class="padding"></div>
11124
11125     <div class="entry">
11126       <div class="title">
11127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
11128       </div>
11129       <div class="date">
11130          7th February 2012
11131       </div>
11132       <div class="body">
11133         <p>I serien med intervjuer av folk i
11134 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
11135 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
11136
11137 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11138
11139 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
11140 mere.</p>
11141
11142 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11143
11144 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
11145 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
11146 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
11147 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
11148
11149 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
11150 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
11151 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
11152 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
11153 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
11154 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
11155
11156 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11157
11158 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
11159 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
11160 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
11161 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
11162 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
11163
11164 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11165
11166 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
11167 versjoner.</p>
11168
11169 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
11170 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
11171 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
11172 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
11173 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
11174 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
11175 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
11176
11177 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11178
11179 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
11180 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
11181 en hel haug andre ved behov :-)</p>
11182
11183 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
11184 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
11185 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
11186 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
11187 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
11188 også.</p>
11189
11190 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11191 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11192
11193 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
11194 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
11195 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
11196 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
11197 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
11198 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
11199 bruker.</p>
11200
11201 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
11202 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
11203 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
11204 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
11205 vil ha det.</p>
11206
11207       </div>
11208       <div class="tags">
11209
11210
11211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11212
11213
11214       </div>
11215     </div>
11216     <div class="padding"></div>
11217
11218     <div class="entry">
11219       <div class="title">
11220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
11221       </div>
11222       <div class="date">
11223         26th January 2012
11224       </div>
11225       <div class="body">
11226         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
11227 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
11228 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
11229
11230 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
11231 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
11232 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
11233 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
11234 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
11235 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
11236
11237 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
11238 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
11239 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
11240 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
11241
11242 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
11243 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
11244 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
11245 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
11246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
11247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
11248 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
11249 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
11250 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
11251 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
11252 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
11253 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
11254 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
11255 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
11256 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
11257 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
11258 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
11259 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
11260 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
11261 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
11262 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
11263 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
11264
11265       </div>
11266       <div class="tags">
11267
11268
11269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11270
11271
11272       </div>
11273     </div>
11274     <div class="padding"></div>
11275
11276     <div class="entry">
11277       <div class="title">
11278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
11279       </div>
11280       <div class="date">
11281         18th January 2012
11282       </div>
11283       <div class="body">
11284         <p>I serien med intervjuer av folk i
11285 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
11286 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
11287 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
11288 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
11289 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
11290
11291 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11292
11293 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
11294 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
11295 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
11296 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
11297 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
11298 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
11299 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
11300 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
11301 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
11302 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
11303
11304 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11305
11306 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
11307 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
11308 dette ble levert.</p>
11309
11310 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11311
11312 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
11313 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
11314 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
11315 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
11316 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
11317
11318 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
11319 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
11320 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
11321 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
11322 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
11323 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
11324 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
11325
11326 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
11327 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
11328 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
11329 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
11330 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
11331 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
11332 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
11333
11334 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
11335 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
11336 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
11337 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
11338 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
11339 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
11340 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
11341 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
11342 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
11343 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
11344 nå.</p>
11345
11346 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
11347 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
11348 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
11349 oss.</p>
11350
11351 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
11352 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
11353 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
11354 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
11355
11356 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11357
11358 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
11359 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
11360 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
11361 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
11362 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
11363 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
11364
11365 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
11366 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
11367 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
11368 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
11369 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
11370 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
11371 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
11372 på hvilket OS man bruker.</p>
11373
11374 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
11375 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
11376
11377 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11378
11379 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
11380 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
11381 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
11382 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
11383 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
11384
11385 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11386 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11387
11388 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
11389 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
11390 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
11391 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
11392 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
11393 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
11394 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
11395 hjemme.</p>
11396
11397       </div>
11398       <div class="tags">
11399
11400
11401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11402
11403
11404       </div>
11405     </div>
11406     <div class="padding"></div>
11407
11408     <div class="entry">
11409       <div class="title">
11410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
11411       </div>
11412       <div class="date">
11413         11th December 2011
11414       </div>
11415       <div class="body">
11416         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
11417 intervjuer av
11418 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
11419
11420 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
11421 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
11422 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
11423
11424 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11425
11426 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
11427 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
11428 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
11429 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
11430 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
11431
11432 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11433
11434 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
11435 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
11436 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
11437 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
11438 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
11439
11440 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11441
11442 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
11443 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
11444 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
11445 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
11446 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
11447 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
11448 og foreldre.</p>
11449
11450 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11451
11452 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
11453 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
11454 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
11455 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
11456
11457 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11458
11459 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
11460 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
11461 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
11462 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
11463 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
11464 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
11465 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
11466 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
11467 på
11468 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
11469
11470 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
11471 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
11472 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
11473 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
11474
11475 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11476 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11477
11478 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
11479 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
11480
11481 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
11482 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
11483 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
11484 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
11485 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
11486 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
11487 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
11488 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
11489 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
11490 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
11491 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
11492 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
11493 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
11494 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
11495
11496       </div>
11497       <div class="tags">
11498
11499
11500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11501
11502
11503       </div>
11504     </div>
11505     <div class="padding"></div>
11506
11507     <div class="entry">
11508       <div class="title">
11509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
11510       </div>
11511       <div class="date">
11512          9th November 2011
11513       </div>
11514       <div class="body">
11515         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
11516 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
11517 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
11518 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
11519 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
11520 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
11521 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
11522 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
11523 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
11524 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
11525
11526 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
11527 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
11528 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
11529 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
11530 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
11531
11532 <p>Besøk
11533 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
11534 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
11535 bidra.</p>
11536
11537 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
11538 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
11539 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
11540
11541 <ul>
11542
11543 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11544   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
11545   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
11546
11547 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
11548   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
11549
11550 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
11551   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
11552
11553 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
11554   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
11555   i foreningen Digitalt Personvern</li>
11556
11557 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
11558   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
11559
11560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
11561   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
11562   blogg</li>
11563
11564 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
11565   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
11566
11567 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
11568   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
11569
11570 </ul>
11571
11572       </div>
11573       <div class="tags">
11574
11575
11576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11577
11578
11579       </div>
11580     </div>
11581     <div class="padding"></div>
11582
11583     <div class="entry">
11584       <div class="title">
11585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
11586       </div>
11587       <div class="date">
11588          5th November 2011
11589       </div>
11590       <div class="body">
11591         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
11592 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
11593 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
11594 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
11595 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
11596
11597 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
11598 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
11599 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
11600 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
11601 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
11602 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
11603 episodene i en serie.</p>
11604
11605 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
11606 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
11607 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
11608 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
11609 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
11610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
11611 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
11612 meningsløs.</p>
11613
11614       </div>
11615       <div class="tags">
11616
11617
11618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11619
11620
11621       </div>
11622     </div>
11623     <div class="padding"></div>
11624
11625     <div class="entry">
11626       <div class="title">
11627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
11628       </div>
11629       <div class="date">
11630         28th October 2011
11631       </div>
11632       <div class="body">
11633         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
11634 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
11635 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
11636 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
11637 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
11638 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
11639 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
11640 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
11641 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
11642 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
11643
11644 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
11645 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
11646 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
11647 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
11648 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
11649 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
11650 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
11651 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
11652 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
11653 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
11654 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
11655 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
11656
11657 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
11658 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
11659 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
11660
11661 <p><blockquote>
11662 <pre>
11663 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
11664 To: kontakt@min.kommune.no
11665
11666 Hei,
11667
11668 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
11669 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
11670 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
11671 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
11672 kommune-siden.
11673
11674 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
11675 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
11676 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
11677
11678 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
11679 andre kommuner og fiksgatami.
11680 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
11681 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
11682 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
11683
11684 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
11685 overskriften "Min side / Selvbetjening".
11686
11687 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
11688 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
11689
11690    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
11691    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
11692    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
11693    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
11694    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
11695    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
11696    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
11697    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
11698    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
11699   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
11700   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
11701   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
11702   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
11703   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
11704   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
11705   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
11706   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
11707   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
11708   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
11709   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
11710   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
11711   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
11712   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
11713   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
11714   25. Nissedal kommune,
11715       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
11716   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
11717   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
11718   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
11719   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
11720   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
11721   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
11722   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
11723   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
11724   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
11725   35. Ullensvang Herad,
11726       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
11727   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
11728   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
11729   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
11730   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
11731   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
11732 </pre>
11733 </blockquote></p>
11734
11735 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
11736 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
11737 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
11738 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
11739 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
11740 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
11741 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
11742 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
11743 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
11744 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
11745
11746       </div>
11747       <div class="tags">
11748
11749
11750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11751
11752
11753       </div>
11754     </div>
11755     <div class="padding"></div>
11756
11757     <div class="entry">
11758       <div class="title">
11759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
11760       </div>
11761       <div class="date">
11762         14th September 2011
11763       </div>
11764       <div class="body">
11765         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
11766 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
11767 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
11768 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
11769 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
11770 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
11771 valgsystemet.</p>
11772
11773       </div>
11774       <div class="tags">
11775
11776
11777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11778
11779
11780       </div>
11781     </div>
11782     <div class="padding"></div>
11783
11784     <div class="entry">
11785       <div class="title">
11786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
11787       </div>
11788       <div class="date">
11789         13th September 2011
11790       </div>
11791       <div class="body">
11792         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
11793 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
11794 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
11795 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
11796 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
11797 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
11798 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
11799 hemmelige valg.</p>
11800
11801 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
11802 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
11803 meg:</p>
11804
11805 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
11806 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
11807 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
11808 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
11809 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
11810 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
11811 stemmer.</p>
11812
11813 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
11814 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
11815 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
11816 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
11817 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
11818 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
11819 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
11820 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
11821 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
11822 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
11823 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
11824 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
11825 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
11826
11827 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
11828 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
11829 hindre dette.</p>
11830
11831 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
11832 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
11833 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
11834 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
11835
11836 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
11837 County, California hvordan
11838 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
11839 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
11840 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
11841 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
11842 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
11843 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
11844 programvare, og tilgjengelig fra
11845 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
11846
11847       </div>
11848       <div class="tags">
11849
11850
11851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11852
11853
11854       </div>
11855     </div>
11856     <div class="padding"></div>
11857
11858     <div class="entry">
11859       <div class="title">
11860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
11861       </div>
11862       <div class="date">
11863          9th September 2011
11864       </div>
11865       <div class="body">
11866         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
11867 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11868 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11869 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11870 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
11871 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
11872 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
11873 nettsted</a>.</p>
11874
11875 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
11876 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
11877 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
11878 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
11879 og
11880 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
11881
11882 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
11883 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
11884 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
11885
11886 <p><ul>
11887
11888 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
11889   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
11890
11891 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11892 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
11893
11894 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11895   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
11896
11897 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
11898
11899 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
11900   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
11901
11902 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
11903   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
11904   2006.</li>
11905
11906 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
11907   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
11908
11909 </ul></p>
11910
11911 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
11912 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
11913 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
11914 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
11915 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
11916
11917       </div>
11918       <div class="tags">
11919
11920
11921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11922
11923
11924       </div>
11925     </div>
11926     <div class="padding"></div>
11927
11928     <div class="entry">
11929       <div class="title">
11930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
11931       </div>
11932       <div class="date">
11933         23rd August 2011
11934       </div>
11935       <div class="body">
11936         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
11937 vi ble brått eier av et hus og skal
11938 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
11939 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
11940 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
11941 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
11942 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
11943 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
11944 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
11945
11946       </div>
11947       <div class="tags">
11948
11949
11950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11951
11952
11953       </div>
11954     </div>
11955     <div class="padding"></div>
11956
11957     <div class="entry">
11958       <div class="title">
11959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
11960       </div>
11961       <div class="date">
11962          7th August 2011
11963       </div>
11964       <div class="body">
11965         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
11966 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
11967 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
11968
11969 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
11970 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
11971 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
11972 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
11973 nettleser over Internet.  Slike valg
11974 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
11975 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
11976 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
11977 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
11978
11979 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
11980 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
11981 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
11982 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
11983 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
11984 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
11985 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
11986 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
11987 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
11988 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
11989 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
11990 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
11991 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
11992 kunde/husstand.</p>
11993
11994 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
11995 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
11996 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
11997 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
11998 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
11999 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
12000 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
12001 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
12002 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
12003 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
12004 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
12005 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
12006
12007 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
12008 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
12009 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
12010 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
12011 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
12012 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
12013 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
12014 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
12015 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
12016 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
12017 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
12018 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
12019 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
12020 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
12021 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
12022 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
12023
12024       </div>
12025       <div class="tags">
12026
12027
12028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12029
12030
12031       </div>
12032     </div>
12033     <div class="padding"></div>
12034
12035     <div class="entry">
12036       <div class="title">
12037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
12038       </div>
12039       <div class="date">
12040          6th August 2011
12041       </div>
12042       <div class="body">
12043         <p>Via
12044 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
12045 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
12046 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
12047 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
12048 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
12049 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
12050 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
12051 en befinner seg.</p>
12052
12053 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
12054 NUUG en
12055 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
12056 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
12057
12058       </div>
12059       <div class="tags">
12060
12061
12062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12063
12064
12065       </div>
12066     </div>
12067     <div class="padding"></div>
12068
12069     <div class="entry">
12070       <div class="title">
12071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
12072       </div>
12073       <div class="date">
12074          2nd August 2011
12075       </div>
12076       <div class="body">
12077         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
12078 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
12079 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
12080 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
12081 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
12082 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
12083 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
12084 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
12085 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
12086 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
12087
12088 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
12089 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
12090 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
12091 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
12092 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
12093
12094       </div>
12095       <div class="tags">
12096
12097
12098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12099
12100
12101       </div>
12102     </div>
12103     <div class="padding"></div>
12104
12105     <div class="entry">
12106       <div class="title">
12107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
12108       </div>
12109       <div class="date">
12110          1st August 2011
12111       </div>
12112       <div class="body">
12113         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
12114 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
12115 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
12116 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
12117 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
12118 registrerer at det i Danmark
12119 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
12120 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
12121 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
12122 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
12123 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
12124 innføres.</p>
12125
12126 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
12127 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
12128 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
12129 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
12130 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
12131 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
12132 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
12133 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
12134 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
12135 og bør aldri glemmes.</p>
12136
12137       </div>
12138       <div class="tags">
12139
12140
12141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12142
12143
12144       </div>
12145     </div>
12146     <div class="padding"></div>
12147
12148     <div class="entry">
12149       <div class="title">
12150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
12151       </div>
12152       <div class="date">
12153         27th July 2011
12154       </div>
12155       <div class="body">
12156         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
12157 personer er en tidligere styreleder i
12158 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
12159 fra starten av
12160 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
12161
12162 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12163
12164 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
12165 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
12166 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
12167 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
12168 helhet.</p>
12169
12170 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12171
12172 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
12173 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
12174 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
12175
12176 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12177
12178 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
12179 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
12180 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
12181 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
12182 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
12183 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
12184
12185 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12186
12187 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
12188 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
12189 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
12190 utfordringer.</p>
12191
12192 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
12193 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
12194 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
12195 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
12196 løsningen.</p>
12197
12198 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
12199 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
12200 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
12201 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
12202 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
12203 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
12204 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
12205
12206 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
12207 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
12208 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
12209 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
12210 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
12211 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
12212 utfordring også for andre plattformer.</p>
12213
12214 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
12215 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
12216 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
12217 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
12218 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
12219 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
12220 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
12221 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
12222 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
12223 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
12224 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
12225 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
12226 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
12227 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
12228 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
12229 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
12230
12231 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12232
12233 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
12234 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
12235 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
12236 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
12237 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
12238 Kontact, Kopete, Amarok,
12239 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
12240 rsync, backuppc m.m.</p>
12241
12242 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12243 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12244
12245 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
12246
12247 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
12248 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
12249 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
12250 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
12251 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
12252 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
12253
12254 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
12255 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
12256 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
12257
12258 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
12259 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
12260 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
12261 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
12262 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
12263 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
12264 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
12265 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
12266 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
12267 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
12268 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
12269 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
12270 sidelinjen.</p>
12271
12272       </div>
12273       <div class="tags">
12274
12275
12276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12277
12278
12279       </div>
12280     </div>
12281     <div class="padding"></div>
12282
12283     <div class="entry">
12284       <div class="title">
12285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
12286       </div>
12287       <div class="date">
12288         23rd July 2011
12289       </div>
12290       <div class="body">
12291         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
12292 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
12293 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
12294 jeg kjenner har klart seg.</p>
12295
12296 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
12297 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
12298 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
12299 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
12300 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
12301 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
12302 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
12303 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
12304 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
12305 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
12306 kriminelt).</p>
12307
12308 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
12309 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
12310 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
12311 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
12312 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
12313 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
12314 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
12315 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
12316 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
12317 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
12318
12319       </div>
12320       <div class="tags">
12321
12322
12323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12324
12325
12326       </div>
12327     </div>
12328     <div class="padding"></div>
12329
12330     <div class="entry">
12331       <div class="title">
12332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
12333       </div>
12334       <div class="date">
12335         22nd July 2011
12336       </div>
12337       <div class="body">
12338         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
12339 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
12340 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
12341 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
12342 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
12343 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
12344 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
12345 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
12346 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
12347
12348       </div>
12349       <div class="tags">
12350
12351
12352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12353
12354
12355       </div>
12356     </div>
12357     <div class="padding"></div>
12358
12359     <div class="entry">
12360       <div class="title">
12361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
12362       </div>
12363       <div class="date">
12364         21st July 2011
12365       </div>
12366       <div class="body">
12367         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
12368 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
12369 siden
12370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
12371 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
12372 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
12373 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
12374 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
12375
12376 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
12377 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
12378 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
12379 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
12380 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
12381 datasettene kan brukes.</p>
12382
12383 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
12384 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
12385 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
12386 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
12387 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
12388 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
12389 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
12390 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
12391 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
12392 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
12393 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
12394 men har ikke funnet tid til det.</p>
12395
12396 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12397 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12398 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
12399 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12400 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
12401
12402       </div>
12403       <div class="tags">
12404
12405
12406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12407
12408
12409       </div>
12410     </div>
12411     <div class="padding"></div>
12412
12413     <div class="entry">
12414       <div class="title">
12415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
12416       </div>
12417       <div class="date">
12418         18th June 2011
12419       </div>
12420       <div class="body">
12421         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
12422 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
12423 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
12424 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
12425 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
12426 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
12427 eiendommen.</p>
12428
12429 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
12430 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
12431 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
12432 å gjøre et geometrisk søk.
12433
12434 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
12435 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
12436
12437 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
12438 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
12439
12440 <blockquote><pre>
12441 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
12442 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
12443 %
12444 </pre></blockquote>
12445
12446 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
12447 eiendom basert på koordinat:</p>
12448
12449 <blockquote><pre>
12450 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
12451 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
12452 %
12453 </pre></blockquote>
12454
12455 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
12456 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
12457 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
12458 en HTML-side med informasjon:</p>
12459
12460 <blockquote><pre>
12461 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
12462 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
12463 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
12464     &lt;head>
12465         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
12466 [...]
12467 </pre></blockquote>
12468
12469 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
12470 dokumentert og tilgjengelig på
12471 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
12472 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
12473 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
12474 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
12475
12476 <blockquote><pre>
12477 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
12478   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
12479 [...]
12480 %
12481 </pre></blockquote>
12482
12483 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
12484 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
12485 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
12486 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
12487 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
12488 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
12489 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
12490 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
12491 form.</p>
12492
12493 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
12494 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
12495 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
12496
12497 <blockquote><pre>
12498 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
12499 [...]
12500 %
12501 </pre></blockquote>
12502
12503 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
12504 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
12505 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
12506 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
12507
12508
12509       </div>
12510       <div class="tags">
12511
12512
12513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12514
12515
12516       </div>
12517     </div>
12518     <div class="padding"></div>
12519
12520     <div class="entry">
12521       <div class="title">
12522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
12523       </div>
12524       <div class="date">
12525         21st May 2011
12526       </div>
12527       <div class="body">
12528         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
12529 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
12530 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
12531 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
12532 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
12533 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
12534 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
12535 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
12536 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
12537 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
12538 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
12539 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
12540 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
12541 kortene.</p>
12542
12543 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
12544 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
12545 offentlige bør skrinlegges.</p>
12546
12547       </div>
12548       <div class="tags">
12549
12550
12551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12552
12553
12554       </div>
12555     </div>
12556     <div class="padding"></div>
12557
12558     <div class="entry">
12559       <div class="title">
12560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
12561       </div>
12562       <div class="date">
12563         20th May 2011
12564       </div>
12565       <div class="body">
12566         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
12567 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
12568 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
12569 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
12570 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
12571 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
12572 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
12573 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
12574 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
12575 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
12576 med FiksGataMi.</p>
12577
12578 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
12579 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
12580 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
12581 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
12582 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
12583 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
12584 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
12585 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
12586
12587 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
12588 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
12589 skrapeprosjektet
12590 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
12591 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
12592 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
12593 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
12594 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
12595 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
12596 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
12597 relevant informasjon er
12598 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
12599 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
12600 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
12601 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
12602 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
12603
12604 <p>Første
12605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
12606 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
12607 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
12608 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
12609 forannevnte, eller den polske
12610 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
12611
12612 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12613 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12614 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
12615 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12616 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
12617
12618       </div>
12619       <div class="tags">
12620
12621
12622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12623
12624
12625       </div>
12626     </div>
12627     <div class="padding"></div>
12628
12629     <div class="entry">
12630       <div class="title">
12631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
12632       </div>
12633       <div class="date">
12634          4th May 2011
12635       </div>
12636       <div class="body">
12637         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
12638 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
12639 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
12640 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
12641 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
12642 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
12643
12644 <p><blockquote>
12645 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
12646 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
12647 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
12648 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
12649 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
12650 ikke ble varslet.</p>
12651 </blockquote>
12652
12653 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
12654 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
12655 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
12656 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
12657 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
12658 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
12659 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
12660 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
12661 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
12662 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
12663 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
12664 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
12665 trenger den.</p>
12666
12667 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
12668 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
12669 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
12670 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
12671 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
12672 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
12673 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
12674 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
12675 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
12676 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
12677
12678 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
12679 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
12680 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
12681 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
12682 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
12683 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
12684 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
12685 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
12686
12687       </div>
12688       <div class="tags">
12689
12690
12691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12692
12693
12694       </div>
12695     </div>
12696     <div class="padding"></div>
12697
12698     <div class="entry">
12699       <div class="title">
12700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
12701       </div>
12702       <div class="date">
12703         15th April 2011
12704       </div>
12705       <div class="body">
12706         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
12707 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
12708 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
12709 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
12710 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
12711
12712 <ul>
12713
12714   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
12715   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
12716   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
12717   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12718   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12719   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
12720   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
12721   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12722   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
12723   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
12724   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12725   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12726   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
12727   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
12728   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
12729   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
12730   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
12731   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
12732   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
12733
12734 </ul>
12735
12736 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
12737 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
12738 tjenesten.</p>
12739
12740 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
12741 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
12742
12743       </div>
12744       <div class="tags">
12745
12746
12747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12748
12749
12750       </div>
12751     </div>
12752     <div class="padding"></div>
12753
12754     <div class="entry">
12755       <div class="title">
12756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
12757       </div>
12758       <div class="date">
12759         10th April 2011
12760       </div>
12761       <div class="body">
12762         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
12763 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
12764 bidragsyter i
12765 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
12766
12767 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12768
12769 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
12770 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
12771 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
12772 jeg har noe å bidra med.</p>
12773
12774 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12775
12776 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
12777 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
12778 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
12779 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
12780 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
12781 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
12782 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
12783 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
12784
12785 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12786
12787 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
12788 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
12789 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
12790 maskinvare for god ytelse.</p>
12791
12792 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12793
12794 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
12795 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
12796 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
12797 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
12798 distribusjoner i tillegg?</p>
12799
12800 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12801
12802 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
12803 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
12804 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
12805 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
12806 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
12807 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
12808 og boost-bibliotekene for C++.</p>
12809
12810 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12811 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12812
12813 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
12814 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
12815 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
12816 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
12817 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
12818 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12819 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12820 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
12821 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12822 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
12823 av.</p>
12824
12825       </div>
12826       <div class="tags">
12827
12828
12829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12830
12831
12832       </div>
12833     </div>
12834     <div class="padding"></div>
12835
12836     <div class="entry">
12837       <div class="title">
12838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
12839       </div>
12840       <div class="date">
12841          4th April 2011
12842       </div>
12843       <div class="body">
12844         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
12845 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
12846 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
12847 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
12848 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
12849 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
12850 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
12851
12852 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
12853 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
12854 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
12855 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
12856 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
12857
12858 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
12859 likegodt
12860 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
12861 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
12862
12863 <p><blockquote>
12864
12865 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
12866 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
12867 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
12868
12869 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
12870 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
12871 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
12872 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
12873 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
12874 lommen.</p>
12875
12876 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
12877 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
12878
12879 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
12880 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
12881 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
12882 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
12883
12884 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
12885 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
12886 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
12887 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
12888 noe galt.</p>
12889
12890 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
12891 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
12892 som følger etter og overvåker oss.</p>
12893
12894 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
12895 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
12896 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
12897 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
12898 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
12899 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
12900 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
12901 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
12902 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
12903
12904 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
12905 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
12906 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
12907 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
12908 i disse dager.</p>
12909 </blockquote></p>
12910
12911 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
12912 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
12913
12914 <p><ul>
12915
12916 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
12917   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
12918   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
12919   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
12920   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
12921   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
12922   uten offentlige debatt.</li>
12923
12924 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
12925   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
12926   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
12927   datalagringsarkiv.</li>
12928
12929 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
12930   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
12931   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
12932   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
12933   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
12934
12935 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
12936   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
12937   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
12938   datalagringsdirektivet.</li>
12939
12940 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
12941   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
12942   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
12943   personvernet.</li>
12944
12945 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
12946   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12947   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
12948   innføre datalagringdirektivet.</li>
12949
12950 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
12951   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
12952   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
12953   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
12954   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
12955   snakkes om konsekvensen.
12956
12957 </ul></p>
12958
12959       </div>
12960       <div class="tags">
12961
12962
12963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12964
12965
12966       </div>
12967     </div>
12968     <div class="padding"></div>
12969
12970     <div class="entry">
12971       <div class="title">
12972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
12973       </div>
12974       <div class="date">
12975         30th March 2011
12976       </div>
12977       <div class="body">
12978         <p>I 2005 fortalte
12979 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
12980 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
12981 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
12982 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
12983 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
12984 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
12985 2005 enn i dag.</p>
12986
12987 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
12988 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
12989 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
12990 samfunnet.</p>
12991
12992 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
12993 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
12994
12995 <ul>
12996
12997 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
12998    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
12999    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
13000
13001 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
13002   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13003   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
13004   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
13005   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
13006
13007 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
13008   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
13009   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
13010
13011 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
13012   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
13013   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
13014   dag.</li>
13015
13016 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
13017   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
13018   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
13019   situasjon.</li>
13020
13021 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
13022   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
13023   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
13024   demokratiet.</li>
13025
13026 </ul>
13027
13028 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
13029 i dag.  Ta en titt på
13030 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
13031 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
13032
13033       </div>
13034       <div class="tags">
13035
13036
13037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13038
13039
13040       </div>
13041     </div>
13042     <div class="padding"></div>
13043
13044     <div class="entry">
13045       <div class="title">
13046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
13047       </div>
13048       <div class="date">
13049         28th March 2011
13050       </div>
13051       <div class="body">
13052         <p>Høyre har i dag annonsert at
13053 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
13054 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
13055 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
13056 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
13057 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
13058 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
13059 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
13060 mistenkt for noe kriminelt.</p>
13061
13062 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
13063 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
13064 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
13065 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
13066 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
13067 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
13068 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
13069
13070 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
13071 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
13072 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
13073 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
13074 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
13075 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
13076 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
13077
13078 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
13079 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
13080 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
13081 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
13082 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
13083 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
13084 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
13085
13086 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
13087 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
13088 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
13089 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
13090 offentlige rom.</p>
13091
13092 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
13093 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
13094 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
13095 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13096 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
13097 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13098
13099       </div>
13100       <div class="tags">
13101
13102
13103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13104
13105
13106       </div>
13107     </div>
13108     <div class="padding"></div>
13109
13110     <div class="entry">
13111       <div class="title">
13112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
13113       </div>
13114       <div class="date">
13115         28th March 2011
13116       </div>
13117       <div class="body">
13118         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
13119 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
13120 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
13121 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
13122 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
13123 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
13124 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
13125
13126 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13127
13128 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
13129 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
13130 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
13131
13132 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13133
13134 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
13135 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
13136 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
13137 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
13138 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
13139 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
13140 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
13141 klientsiden.</p>
13142
13143 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
13144 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
13145 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
13146 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
13147 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
13148 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
13149
13150 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
13151 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
13152
13153 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
13154 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
13155 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
13156 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
13157 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
13158 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
13159 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
13160 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
13161 fra ErgoGroup).</p>
13162
13163 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
13164 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
13165 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
13166 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
13167 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
13168 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
13169 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
13170 hvordan vi gjør ting :-)</p>
13171
13172 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13173
13174 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
13175 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
13176 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
13177 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
13178 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
13179 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
13180 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
13181 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
13182 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
13183
13184 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
13185 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
13186 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
13187 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
13188 det!</p>
13189
13190 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
13191 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
13192 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
13193 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
13194 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
13195 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
13196 interessert i en liten del av den.</p>
13197
13198 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
13199 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
13200 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
13201 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
13202 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
13203 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
13204
13205 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13206
13207 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
13208 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
13209 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
13210 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
13211 f.eks. AskiRaski.</p>
13212
13213 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
13214 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
13215 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
13216
13217 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13218
13219 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
13220 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
13221 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
13222 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
13223 sluttbrukerprogrammer.</p>
13224
13225 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
13226 osv.</p>
13227
13228 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
13229 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
13230 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
13231
13232 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13233 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13234
13235 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
13236 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
13237 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
13238 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
13239 skvettbillig.</p>
13240
13241 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
13242 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
13243 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
13244 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
13245 Microsoft-løsning.</p>
13246
13247 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
13248 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
13249 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
13250 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
13251 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
13252
13253 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
13254 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
13255 å gjøre det ;-)</p>
13256
13257       </div>
13258       <div class="tags">
13259
13260
13261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13262
13263
13264       </div>
13265     </div>
13266     <div class="padding"></div>
13267
13268     <div class="entry">
13269       <div class="title">
13270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
13271       </div>
13272       <div class="date">
13273         24th March 2011
13274       </div>
13275       <div class="body">
13276         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
13277 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
13278 Jeg la inn to kommentarer på
13279 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
13280 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
13281
13282 <blockquote>
13283
13284 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
13285 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
13286 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
13287 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
13288 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
13289
13290 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
13291 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
13292 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
13293 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
13294 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
13295 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
13296 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
13297 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
13298 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
13299 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
13300 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
13301
13302 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
13303 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
13304 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
13305 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
13306 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
13307 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
13308 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
13309 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
13310 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
13311 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
13312 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
13313 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
13314 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
13315
13316 </blockquote>
13317
13318 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
13319 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
13320 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
13321 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
13322 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
13323 gjenbruk av offentlige data.</p>
13324
13325       </div>
13326       <div class="tags">
13327
13328
13329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13330
13331
13332       </div>
13333     </div>
13334     <div class="padding"></div>
13335
13336     <div class="entry">
13337       <div class="title">
13338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
13339       </div>
13340       <div class="date">
13341          9th March 2011
13342       </div>
13343       <div class="body">
13344         <p>Etter mandagens lansering av
13345 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
13346 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
13347 saker er allerede løst, og responstiden til
13348 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
13349 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
13350 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
13351
13352 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
13353 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
13354 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
13355 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
13356 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
13357 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
13358 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
13359 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
13360 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
13361 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
13362
13363 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
13364 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
13365 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
13366 så vidt jeg kan se
13367 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
13368 til dem!</p>
13369
13370 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
13371 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
13372 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
13373 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
13374 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
13375 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
13376 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
13377 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
13378 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
13379 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
13380
13381       </div>
13382       <div class="tags">
13383
13384
13385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13386
13387
13388       </div>
13389     </div>
13390     <div class="padding"></div>
13391
13392     <div class="entry">
13393       <div class="title">
13394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
13395       </div>
13396       <div class="date">
13397          8th March 2011
13398       </div>
13399       <div class="body">
13400         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
13401 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
13402 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
13403 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
13404 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
13405 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
13406 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
13407 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
13408 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
13409 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
13410 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
13411
13412 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
13413 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
13414 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
13415 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
13416 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
13417 via FiksGatami så langt.</p>
13418
13419 <table>
13420 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
13421 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
13422 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
13423 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
13424 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
13425 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
13426 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
13427 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
13428 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
13429 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
13430 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
13431 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
13432 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
13433 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
13434 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
13435 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
13436 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
13437 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
13438 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
13439 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
13440 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
13441 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
13442 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
13443 </table>
13444
13445 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
13446 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
13447 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
13448 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
13449
13450 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
13451 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
13452 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
13453 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
13454
13455 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
13456 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
13457 ses kanskje der?</p>
13458
13459       </div>
13460       <div class="tags">
13461
13462
13463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13464
13465
13466       </div>
13467     </div>
13468     <div class="padding"></div>
13469
13470     <div class="entry">
13471       <div class="title">
13472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
13473       </div>
13474       <div class="date">
13475         27th February 2011
13476       </div>
13477       <div class="body">
13478         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
13479 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13480 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
13481 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
13482
13483 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13484
13485 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
13486 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
13487 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
13488 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
13489
13490 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
13491 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
13492 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
13493 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
13494
13495 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
13496 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
13497
13498 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13499
13500 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
13501 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
13502 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
13503 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
13504 etc.</p>
13505
13506 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13507
13508 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
13509 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
13510 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
13511 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
13512 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
13513 Skolelinux.</p>
13514
13515 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13516
13517 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
13518 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
13519 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
13520 Linux.</p>
13521
13522 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
13523 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
13524 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
13525 departement en jobb å gjøre.</p>
13526
13527 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13528
13529 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
13530 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
13531 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
13532 og Joomla som hjemmeside.<p>
13533
13534 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
13535 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
13536
13537 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13538 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13539
13540 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
13541 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
13542 er en god strategi å bruke.</p>
13543
13544       </div>
13545       <div class="tags">
13546
13547
13548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13549
13550
13551       </div>
13552     </div>
13553     <div class="padding"></div>
13554
13555     <div class="entry">
13556       <div class="title">
13557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
13558       </div>
13559       <div class="date">
13560         27th February 2011
13561       </div>
13562       <div class="body">
13563         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
13564 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
13565 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
13566 med at ideen om
13567 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
13568 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
13569 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
13570 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
13571 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
13572 kategoriarbeidet.</p>
13573
13574 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
13575 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
13576 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
13577 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
13578 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
13579 (at) nuug.no</a>.</p>
13580
13581 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
13582 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
13583 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
13584 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
13585 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
13586
13587 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
13588 med:</p>
13589
13590 <ul>
13591
13592   <li>Hull i veien</li>
13593   <li>Gater/Veier</li>
13594   <li>Fortau/gangstier</li>
13595   <li>Veinavn-skilt</li>
13596   <li>Sykkelvei</li>
13597   <li>Glatt vei</li>
13598   <li>Snøbrøyting</li>
13599   <li>Gatelys</li>
13600   <li>Dumpet skrot</li>
13601   <li>Forsøpling</li>
13602   <li>Parkering</li>
13603   <li>Grafitti/tagging</li>
13604   <li>Hundedritt</li>
13605   <li>Gaterydding</li>
13606   <li>Trafikkskilter</li>
13607   <li>Forlatte kjøretøy</li>
13608   <li>Trær</li>
13609   <li>Trafikklys</li>
13610   <li>Park/landskap</li>
13611   <li>Ulovlige oppslag</li>
13612   <li>Buss- og togstopp</li>
13613   <li>Offentlige toalett</li>
13614   <li>Vannforsyning</li>
13615   <li>Tett avløpsrist</li>
13616   <li>Oljesøl</li>
13617   <li>Annet</li>
13618
13619 </ul>
13620
13621 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
13622 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
13623 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
13624 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
13625 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
13626
13627
13628       </div>
13629       <div class="tags">
13630
13631
13632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13633
13634
13635       </div>
13636     </div>
13637     <div class="padding"></div>
13638
13639     <div class="entry">
13640       <div class="title">
13641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
13642       </div>
13643       <div class="date">
13644         22nd February 2011
13645       </div>
13646       <div class="body">
13647         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
13648 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
13649 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
13650 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
13651 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
13652 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
13653 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
13654 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
13655 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
13656 hvor kommunegrensa går.</p>
13657
13658 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
13659 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
13660 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
13661 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
13662 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
13663 stemmer.</p
13664
13665 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
13666 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
13667 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
13668 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
13669 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
13670 informasjon til riktig kommune.<p>
13671
13672 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
13673 og
13674 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
13675 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
13676 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
13677 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
13678 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
13679 fortsettelsen.</p>
13680
13681       </div>
13682       <div class="tags">
13683
13684
13685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13686
13687
13688       </div>
13689     </div>
13690     <div class="padding"></div>
13691
13692     <div class="entry">
13693       <div class="title">
13694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
13695       </div>
13696       <div class="date">
13697         16th February 2011
13698       </div>
13699       <div class="body">
13700         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13701 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
13702 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
13703 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
13704
13705 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13706
13707 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
13708 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
13709 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
13710 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
13711 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
13712 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
13713 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
13714 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
13715 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
13716 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
13717
13718 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13719
13720 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
13721 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
13722 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
13723 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
13724
13725 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13726
13727 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
13728 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
13729 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
13730 på.</p>
13731
13732 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
13733 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
13734 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
13735 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
13736 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
13737 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
13738 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
13739 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13740 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13741 samhandling på tvers av grenser.</p>
13742
13743 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13744 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13745 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13746 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13747 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13748 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13749 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13750 som burde fokuseres mer på.</p>
13751
13752 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13753
13754 <p>De største ulempene er:</p>
13755
13756 <ul>
13757 <li>Mangel på kompetanse</li>
13758 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13759   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13760   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
13761 </ul>
13762
13763 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13764 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13765 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13766 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13767 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13768 måte.</p>
13769
13770 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13771
13772 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
13773 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13774 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
13775 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
13776
13777 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13778 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13779
13780 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
13781 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13782 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13783 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
13784
13785       </div>
13786       <div class="tags">
13787
13788
13789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13790
13791
13792       </div>
13793     </div>
13794     <div class="padding"></div>
13795
13796     <div class="entry">
13797       <div class="title">
13798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
13799       </div>
13800       <div class="date">
13801         13th February 2011
13802       </div>
13803       <div class="body">
13804         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
13805 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13806 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
13807 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13808 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13809 testing.</p>
13810
13811 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13812 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13813 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
13814 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
13815 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
13816 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
13817 tittet også på
13818 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
13819 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
13820
13821 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13822 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
13823 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13824 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
13825 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
13826
13827 <table>
13828 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
13829 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
13830 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
13831 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
13832 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
13833 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
13834 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
13835 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
13836 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
13837 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
13838 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
13839 </table>
13840
13841 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
13842 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
13843 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
13844 eller via post.</p>
13845
13846 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
13847 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
13848 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
13849 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
13850 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
13851
13852       </div>
13853       <div class="tags">
13854
13855
13856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13857
13858
13859       </div>
13860     </div>
13861     <div class="padding"></div>
13862
13863     <div class="entry">
13864       <div class="title">
13865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
13866       </div>
13867       <div class="date">
13868          7th February 2011
13869       </div>
13870       <div class="body">
13871         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
13872 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
13873 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
13874 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
13875 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
13876 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
13877 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
13878 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
13879 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
13880 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
13881 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
13882 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
13883 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
13884 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
13885
13886 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
13887 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
13888 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
13889 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
13890 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
13891 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
13892 for Oslogrensa.</p>
13893
13894 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
13895 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
13896 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
13897 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
13898 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
13899 etc.</p>
13900
13901 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
13902 kartet tilgjengelig fra
13903 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
13904 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
13905 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
13906 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
13907 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
13908 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
13909 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
13910 gang.<p>
13911
13912 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
13913 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
13914 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
13915 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
13916 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
13917 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
13918 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
13919
13920 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
13921 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
13922 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
13923 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
13924 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
13925 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
13926 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
13927 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
13928
13929 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
13930 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
13931 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
13932 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
13933 Oslogrensa krysser vei.  De ble
13934 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
13935 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
13936 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
13937 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
13938 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13939 bedre. :)</p>
13940
13941 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13942 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
13943 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13944 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13945 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13946 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
13947 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
13948 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13949 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13950 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13951 informasjon.</p>
13952
13953       </div>
13954       <div class="tags">
13955
13956
13957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13958
13959
13960       </div>
13961     </div>
13962     <div class="padding"></div>
13963
13964     <div class="entry">
13965       <div class="title">
13966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
13967       </div>
13968       <div class="date">
13969         23rd January 2011
13970       </div>
13971       <div class="body">
13972         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13973 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13974 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13975 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
13976
13977 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13978
13979 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13980 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
13981 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
13982 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13983 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
13984 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13985 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13986 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
13987
13988 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13989
13990 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13991 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
13992
13993 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13994 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13995 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
13996 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13997
13998 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13999
14000 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
14001 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
14002 elevene skal jobbe.</p>
14003
14004 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14005
14006 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
14007 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
14008 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
14009 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
14010 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
14011 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
14012 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
14013 og det er synd.</p>
14014
14015 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14016
14017 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
14018 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
14019 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
14020 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
14021 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
14022 av maskinvaren.</p>
14023
14024 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14025 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14026
14027 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
14028 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
14029 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
14030 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
14031 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
14032
14033       </div>
14034       <div class="tags">
14035
14036
14037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14038
14039
14040       </div>
14041     </div>
14042     <div class="padding"></div>
14043
14044     <div class="entry">
14045       <div class="title">
14046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
14047       </div>
14048       <div class="date">
14049         19th January 2011
14050       </div>
14051       <div class="body">
14052         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
14053 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
14054 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
14055 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
14056 Florø.</p>
14057
14058 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14059
14060 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
14061 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
14062 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
14063 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
14064 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
14065 Universitetet i Oslo.</p>
14066
14067 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14068
14069 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
14070 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
14071 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
14072 Skulelinux for alvor.</p>
14073
14074 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
14075 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
14076 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
14077 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
14078 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
14079 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
14080 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
14081 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
14082 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
14083 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
14084 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
14085 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
14086 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
14087 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
14088 skulle få levert med Skulelinux.</p>
14089
14090 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
14091 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
14092 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
14093
14094 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14095
14096 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
14097
14098 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
14099 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
14100 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
14101 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
14102 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
14103 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
14104
14105 <ul>
14106
14107 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
14108 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
14109 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
14110 og det er lett å utvide med fleire.
14111
14112 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
14113 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
14114 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
14115 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
14116 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
14117 krav til kraftigare tenar heller.
14118
14119 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
14120 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
14121 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
14122 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
14123
14124 </ul>
14125
14126 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
14127 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
14128 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
14129 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
14130 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
14131
14132 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14133
14134 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
14135 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
14136 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
14137 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
14138 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
14139
14140 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14141
14142 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
14143 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
14144 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
14145 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
14146 som passar best til kvar del av jobben.</p>
14147
14148 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14149 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14150
14151 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
14152 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
14153 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
14154 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
14155 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
14156 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
14157 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
14158
14159 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
14160 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
14161 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
14162 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
14163 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
14164 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
14165 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
14166 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
14167 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
14168 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
14169 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
14170 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
14171 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
14172 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
14173 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
14174 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
14175 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
14176
14177       </div>
14178       <div class="tags">
14179
14180
14181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14182
14183
14184       </div>
14185     </div>
14186     <div class="padding"></div>
14187
14188     <div class="entry">
14189       <div class="title">
14190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
14191       </div>
14192       <div class="date">
14193         18th January 2011
14194       </div>
14195       <div class="body">
14196         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
14197 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
14198 med tittelen
14199 "<a href="https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
14200 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
14201 oppsummering:</p>
14202
14203 <blockquote>
14204 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
14205 to look at the security, both for the user and for the system owner to
14206 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
14207 the RFID standards and it is important to see how the old standards
14208 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
14209 RFID systems that are already in use, which is especially close to
14210 NFC. For example is
14211 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
14212 in many public transportation systems as ticket and in contactless
14213 access cards. Another example is
14214 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
14215 passports</a> which uses a standard which is included in
14216 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
14217 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
14218 </blockquote>
14219
14220 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
14221 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
14222 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
14223 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
14224 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
14225 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
14226
14227 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
14228 lenger.  Oppdatert til en som virker.</p>
14229
14230       </div>
14231       <div class="tags">
14232
14233
14234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
14235
14236
14237       </div>
14238     </div>
14239     <div class="padding"></div>
14240
14241     <div class="entry">
14242       <div class="title">
14243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
14244       </div>
14245       <div class="date">
14246         16th January 2011
14247       </div>
14248       <div class="body">
14249         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
14250 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
14251 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
14252 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
14253
14254 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14255
14256 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
14257 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
14258 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
14259 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
14260 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
14261 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
14262 på skolen.</p>
14263
14264 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14265
14266 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
14267 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
14268 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
14269 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
14270 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
14271 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
14272
14273 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14274
14275 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
14276 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
14277 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
14278 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
14279 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
14280 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
14281 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
14282 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
14283 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
14284 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
14285 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
14286 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
14287
14288 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14289
14290 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
14291 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
14292 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
14293 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
14294 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
14295 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
14296 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
14297 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
14298 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
14299 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
14300 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
14301 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
14302
14303 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14304
14305 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
14306 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
14307 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
14308 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
14309 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
14310 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
14311 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
14312 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
14313 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
14314 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
14315 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
14316 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
14317
14318 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14319 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
14320
14321 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
14322 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
14323 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
14324 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
14325 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
14326 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
14327 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
14328 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
14329 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
14330 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
14331 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
14332 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
14333 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
14334 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
14335 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
14336 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
14337
14338 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
14339 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
14340
14341       </div>
14342       <div class="tags">
14343
14344
14345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14346
14347
14348       </div>
14349     </div>
14350     <div class="padding"></div>
14351
14352     <div class="entry">
14353       <div class="title">
14354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
14355       </div>
14356       <div class="date">
14357         16th January 2011
14358       </div>
14359       <div class="body">
14360         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
14361 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
14362 følge med på hvor de beveger seg.
14363 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
14364 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
14365 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
14366 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
14367 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
14368 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
14369 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
14370 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
14371 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
14372 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
14373
14374 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
14375 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
14376 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
14377
14378 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
14379 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
14380 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
14381 at Ruter sitt
14382 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
14383 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
14384 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
14385 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
14386 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
14387 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
14388 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
14389 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
14390 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
14391 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
14392
14393 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
14394 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
14395 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
14396 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
14397 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
14398 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
14399 avstand.</p>
14400
14401 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
14402 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
14403 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
14404 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
14405 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
14406 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
14407 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
14408 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
14409
14410       </div>
14411       <div class="tags">
14412
14413
14414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
14415
14416
14417       </div>
14418     </div>
14419     <div class="padding"></div>
14420
14421     <div class="entry">
14422       <div class="title">
14423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
14424       </div>
14425       <div class="date">
14426         12th January 2011
14427       </div>
14428       <div class="body">
14429         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
14430 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
14431 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
14432 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
14433 Han er styremedlem i
14434 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
14435 FRISK</a>.</p>
14436
14437 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14438
14439 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
14440 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
14441 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
14442 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
14443 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
14444 Joomla-installasjoner.</p>
14445
14446 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14447
14448 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
14449 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
14450
14451 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
14452 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
14453 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
14454 ny jobb i Narvik kommune.</p>
14455
14456 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
14457 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
14458 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
14459 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
14460 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
14461 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
14462 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
14463 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
14464 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
14465 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
14466 Kubuntu.</p>
14467
14468 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14469
14470 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
14471 enn for andre systemer.</p>
14472
14473 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14474
14475 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
14476 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
14477 plasser.</p>
14478
14479 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
14480 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
14481
14482 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
14483 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
14484 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
14485 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
14486
14487 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14488
14489 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
14490 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
14491 servere.</p>
14492
14493       </div>
14494       <div class="tags">
14495
14496
14497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14498
14499
14500       </div>
14501     </div>
14502     <div class="padding"></div>
14503
14504     <div class="entry">
14505       <div class="title">
14506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
14507       </div>
14508       <div class="date">
14509         11th January 2011
14510       </div>
14511       <div class="body">
14512         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
14513 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
14514 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
14515 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
14516 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
14517 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
14518 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
14519 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
14520
14521 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
14522 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
14523 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
14524 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
14525 ansvarlig.</p>
14526
14527 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
14528 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
14529 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
14530
14531 <p><blockquote><pre>
14532 Fra: Petter Reinholdtsen
14533 Sendt: 11. januar 2011 10:42
14534 Til: info (at) stortinget.no
14535 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14536
14537 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
14538 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
14539 Stortinget?
14540
14541 Vennlig hilsen,
14542 --
14543 Petter Reinholdtsen
14544 </pre></blockquote></p>
14545
14546 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
14547
14548 <p><blockquote><pre>
14549 From: Postmottak Informasjonshjornet
14550 To: Petter Reinholdtsen
14551 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14552 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
14553
14554 Hei.
14555 Takk for henvendelsen.
14556
14557 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
14558 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
14559 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
14560 funksjon.
14561 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
14562
14563 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
14564 har vært behandlet i Stortinget.
14565
14566 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
14567 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
14568 utskrift.
14569
14570 Med vennlig hilsen
14571 Elin B. Relander Tømte
14572 Stortingets Informasjonsseksjon
14573 tlf 23313596
14574
14575 www.stortinget.no
14576 www.tinget.no
14577 </pre></blockquote></p>
14578
14579 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
14580 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
14581 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
14582 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
14583 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
14584 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
14585
14586       </div>
14587       <div class="tags">
14588
14589
14590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
14591
14592
14593       </div>
14594     </div>
14595     <div class="padding"></div>
14596
14597     <div class="entry">
14598       <div class="title">
14599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
14600       </div>
14601       <div class="date">
14602          9th January 2011
14603       </div>
14604       <div class="body">
14605         <p>Inspirert av
14606 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
14607 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
14608 lyst til å gjøre det samme med folk i
14609 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
14610 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
14611 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
14612 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
14613 til Skolelinux-prosjektet.</p>
14614
14615 <p>Først ut er nyvalgt leder i
14616 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
14617 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
14618 alltid flere medlemmer, så
14619 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
14620 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
14621
14622 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
14623
14624 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
14625 for tiden bor Trondheim. -->
14626 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
14627
14628 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
14629 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
14630 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
14631 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
14632 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
14633 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
14634 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
14635 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
14636 FRISK sin hjemmeside.</p>
14637
14638 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
14639
14640 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
14641 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
14642 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
14643 2003.</p>
14644
14645 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
14646 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
14647 det selv.</p>
14648
14649 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
14650 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
14651 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
14652 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
14653 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
14654 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
14655 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
14656
14657 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14658
14659 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
14660 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
14661 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
14662 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
14663 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
14664
14665 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
14666
14667 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
14668 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
14669
14670 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
14671
14672 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
14673 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
14674 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
14675 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
14676
14677 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
14678 Thunderbird og Evolution til e-post,
14679
14680 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
14681
14682 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
14683 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
14684 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
14685 å bli hektet :)</p>
14686
14687       </div>
14688       <div class="tags">
14689
14690
14691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14692
14693
14694       </div>
14695     </div>
14696     <div class="padding"></div>
14697
14698     <div class="entry">
14699       <div class="title">
14700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
14701       </div>
14702       <div class="date">
14703          9th January 2011
14704       </div>
14705       <div class="body">
14706         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
14707 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
14708 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
14709 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
14710 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
14711 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
14712 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
14713
14714 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
14715 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
14716 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
14717 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
14718 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
14719 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
14720 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
14721 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
14722
14723 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
14724 mer.</p>
14725
14726 <ul>
14727
14728 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
14729   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
14730   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
14731   deg å gjøre det samme</li>
14732
14733 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
14734   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
14735   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
14736   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
14737   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
14738   av semantisk web</a> kl. 18:30.
14739
14740 <li>Stopp DLD har fått et
14741   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
14742   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14743   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
14744   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14745   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
14746
14747 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14748   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
14749   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14750   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
14751   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
14752   feil.</li>
14753
14754 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14755   grunnloven i Tyskland, og
14756   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
14757   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
14758   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14759   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14760   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14761   tyske grunnloven, men ikke den norske.
14762
14763 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14764   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
14765   liste</a> er tilgjengelig fra
14766   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
14767   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
14768
14769 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14770   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
14771   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14772   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14773   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14774   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14775   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
14776   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
14777   datatilsynets sider</a>.
14778
14779 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14780   jeg at du tar en titt på
14781   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
14782   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
14783
14784 </ul>
14785
14786       </div>
14787       <div class="tags">
14788
14789
14790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14791
14792
14793       </div>
14794     </div>
14795     <div class="padding"></div>
14796
14797     <div class="entry">
14798       <div class="title">
14799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
14800       </div>
14801       <div class="date">
14802          5th January 2011
14803       </div>
14804       <div class="body">
14805         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14806 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
14807 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14808 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
14809 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
14810 kameraet tar opp. :)</p>
14811
14812 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14813 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
14814 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14815 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14816 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14817 se hva det er som sendes ut.</p>
14818
14819 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
14820
14821 <blockquote><pre>
14822 SupraLink
14823 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
14824
14825 default channel [ ]
14826   identity code [ ]
14827
14828 VTQ Videotronik
14829 06268 Querfurt
14830 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
14831 Made in Germany
14832
14833 AC 230V   [strekkode]
14834 max 10W   84230936
14835 </pre></blockquote>
14836
14837 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14838 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
14839 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
14840 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
14841 kraftigere scanner. :)</p>
14842
14843       </div>
14844       <div class="tags">
14845
14846
14847         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14848
14849
14850       </div>
14851     </div>
14852     <div class="padding"></div>
14853
14854     <div class="entry">
14855       <div class="title">
14856         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
14857       </div>
14858       <div class="date">
14859          4th January 2011
14860       </div>
14861       <div class="body">
14862         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14863 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
14864 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14865 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
14866 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
14867 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
14868
14869 <blockquote>
14870 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14871 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14872
14873 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14874 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
14875 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
14876 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
14877
14878 <ul>
14879
14880 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14881 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14882 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14883 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14884 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14885 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14886 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14887 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
14888 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14889 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14890 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
14891 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14892 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14893 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
14894
14895 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14896 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14897 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14898 som er mulig å fjernstyre.</li>
14899
14900 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14901 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14902 bærbare PCer til lærere osv.</li>
14903
14904 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14905 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14906 om.</li>
14907
14908 </ul>
14909
14910 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14911 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14912 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14913 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14914 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14915 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14916 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
14917
14918 <ul>
14919
14920 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14921 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14922 de horrible tingene begynner å skje. </li>
14923
14924 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14925 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14926 dette.</li>
14927
14928 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14929 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14930 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14931 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
14932
14933 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14934 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14935 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14936 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
14937
14938 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14939
14940 </ul>
14941
14942 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14943 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14944 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
14945 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14946 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14947 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
14948
14949 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14950 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14951 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14952 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14953 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14954 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14955 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14956 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14957 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14958 tilsidesette. </p>
14959
14960 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14961 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14962 systematisk motarbeidet. </p>
14963
14964 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14965 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14966 her. </p>
14967
14968 <ul>
14969
14970 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14971 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14972 mulig.</li>
14973
14974 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14975 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14976 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14977 skolene.</li>
14978
14979 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14980 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14981 perioder.</li>
14982
14983 </ul>
14984
14985 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14986 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14987 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14988 rutine her nå. </p>
14989
14990 <ul>
14991
14992 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
14993 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
14994 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
14995 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
14996 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
14997 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
14998 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
14999 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
15000
15001 </ul>
15002
15003 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
15004
15005 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
15006 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
15007 </blockquote>
15008
15009 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
15010
15011 <blockquote>
15012 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
15013 <br>av captain_obvious</p>
15014
15015 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
15016 historien videre?</p>
15017
15018 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
15019 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
15020 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
15021 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
15022 </blockquote>
15023
15024 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
15025
15026 <blockquote>
15027 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
15028 <br>av Inspektør Siri (gjest)
15029
15030 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
15031 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
15032 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
15033 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
15034 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
15035 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
15036 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
15037 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
15038
15039 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
15040 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
15041 det vil bare rote til igjen. </p>
15042
15043 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
15044 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
15045 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
15046 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
15047 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
15048 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
15049 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
15050 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
15051 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
15052 utrolig hva som kommer fram. </p>
15053
15054 <ul>
15055
15056 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
15057 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
15058 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
15059 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
15060 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
15061 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
15062 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
15063 bare en bonus. </li>
15064
15065 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
15066 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
15067 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
15068 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
15069 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
15070 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
15071 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
15072 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
15073 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
15074 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
15075 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
15076 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
15077 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
15078 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
15079 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
15080 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
15081 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
15082 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
15083 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
15084 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
15085 beste læremester. </li>
15086
15087 </ul>
15088
15089 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
15090 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
15091 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
15092 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
15093 ettertid.</p>
15094
15095 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
15096 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
15097 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
15098 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
15099 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
15100 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
15101 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
15102 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
15103 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
15104 jeg da lære?"</p>
15105
15106 </blockquote>
15107
15108 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
15109 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
15110 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
15111
15112       </div>
15113       <div class="tags">
15114
15115
15116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15117
15118
15119       </div>
15120     </div>
15121     <div class="padding"></div>
15122
15123     <div class="entry">
15124       <div class="title">
15125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
15126       </div>
15127       <div class="date">
15128          2nd January 2011
15129       </div>
15130       <div class="body">
15131         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
15132 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
15133 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
15134 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
15135 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
15136 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
15137 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
15138 totalt
15139 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
15140 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
15141 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
15142 langt.</p>
15143
15144       </div>
15145       <div class="tags">
15146
15147
15148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15149
15150
15151       </div>
15152     </div>
15153     <div class="padding"></div>
15154
15155     <div class="entry">
15156       <div class="title">
15157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
15158       </div>
15159       <div class="date">
15160         24th December 2010
15161       </div>
15162       <div class="body">
15163         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
15164 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
15165 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
15166 i Norge som
15167 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
15168 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
15169 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
15170 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
15171 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
15172
15173 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
15174 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
15175 legg inn ved å følge instruksene fra
15176 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
15177 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
15178 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
15179
15180       </div>
15181       <div class="tags">
15182
15183
15184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15185
15186
15187       </div>
15188     </div>
15189     <div class="padding"></div>
15190
15191     <div class="entry">
15192       <div class="title">
15193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
15194       </div>
15195       <div class="date">
15196         11th December 2010
15197       </div>
15198       <div class="body">
15199         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
15200 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
15201 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
15202 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
15203 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
15204 med tittelen
15205 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
15206 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
15207 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
15208 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
15209 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
15210 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
15211 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
15212 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
15213 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
15214 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
15215 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
15216 kan.</p>
15217
15218       </div>
15219       <div class="tags">
15220
15221
15222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15223
15224
15225       </div>
15226     </div>
15227     <div class="padding"></div>
15228
15229     <div class="entry">
15230       <div class="title">
15231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
15232       </div>
15233       <div class="date">
15234          9th December 2010
15235       </div>
15236       <div class="body">
15237         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
15238 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
15239 følgende
15240 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
15241 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
15242 her.</p>
15243
15244 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
15245 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
15246 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
15247 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
15248 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
15249
15250 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
15251 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
15252 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
15253 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
15254 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
15255 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
15256
15257 <ul>
15258 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
15259 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
15260 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
15261 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
15262 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
15263 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
15264 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
15265 </ul>
15266
15267 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
15268 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
15269 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
15270 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
15271 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
15272 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
15273
15274 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
15275 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
15276
15277 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
15278 hvis du har spørsmål om <acronym
15279 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
15280 gjelde.</p>
15281
15282 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
15283 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
15284 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
15285 den!</p>
15286 </blockquote></p>
15287
15288 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
15289 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
15290 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
15291 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
15292 får snart se om det stemmer.</p>
15293
15294       </div>
15295       <div class="tags">
15296
15297
15298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15299
15300
15301       </div>
15302     </div>
15303     <div class="padding"></div>
15304
15305     <div class="entry">
15306       <div class="title">
15307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
15308       </div>
15309       <div class="date">
15310         23rd November 2010
15311       </div>
15312       <div class="body">
15313         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
15314 <a
15315 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
15316 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
15317 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
15318
15319 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
15320 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
15321 egne valg.</p>
15322
15323 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
15324 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
15325 med Computerworld Norge</A>:</p>
15326
15327 <p><blockquote>
15328 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
15329 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
15330 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
15331 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
15332 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
15333 dette.
15334 </blockquote></p>
15335
15336 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
15337 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
15338 virtuell
15339 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
15340 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
15341 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
15342
15343 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
15344 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
15345 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
15346 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
15347 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
15348 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
15349 lese alle de tre bøkene.</p>
15350
15351       </div>
15352       <div class="tags">
15353
15354
15355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15356
15357
15358       </div>
15359     </div>
15360     <div class="padding"></div>
15361
15362     <div class="entry">
15363       <div class="title">
15364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
15365       </div>
15366       <div class="date">
15367         18th November 2010
15368       </div>
15369       <div class="body">
15370         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
15371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
15372 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
15373 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
15374 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
15375 nå ikke lenger er gyldig (se
15376 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
15377 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
15378 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
15379 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
15380 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
15381 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
15382
15383 <p>Det er dukket opp kamera på
15384 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
15385 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
15386 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
15387 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
15388 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
15389 kamera finnes på websiden for kartet hos
15390 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
15391
15392       </div>
15393       <div class="tags">
15394
15395
15396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15397
15398
15399       </div>
15400     </div>
15401     <div class="padding"></div>
15402
15403     <div class="entry">
15404       <div class="title">
15405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
15406       </div>
15407       <div class="date">
15408         10th November 2010
15409       </div>
15410       <div class="body">
15411         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
15412 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
15413 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
15414 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
15415 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
15416 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
15417 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
15418
15419 Selve teksten finner en på bloggen til
15420 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
15421
15422 <p><blockquote>
15423 <p>Copying is not theft.
15424 <br>Stealing a thing leaves one less left
15425 <br>Copying it makes one thing more;
15426 <br>that's what copying's for.</p>
15427
15428 <p>Copying is not theft.
15429 <br>If I copy yours you have it too
15430 <br>One for me and one for you
15431 <br>That's what copies can do</p>
15432
15433 <p>If I steal your bicycle
15434 <br>you have to take the bus,
15435 <br>but if I just copy it
15436 <br>there's one for each of us!</p>
15437
15438 <p>Making more of a thing,
15439 <br>that is what we call "copying"
15440 <br>Sharing ideas with everyone
15441 <br>That's why copying
15442 <br>is
15443 <br>FUN!</p>
15444 </blockquote></p>
15445
15446 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
15447 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
15448
15449 <p><blockquote>
15450 <p>Kopiering er ikke tyveri.
15451 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
15452 <br>Kopier den og det er ting til.
15453 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
15454
15455 <p>Kopiering er ikke tyveri.
15456 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
15457 <br>En for meg og en for deg.
15458 <br>Det er det kopier gir oss</p>
15459
15460 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
15461 <br>så må du ta bussen,
15462 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
15463 <br>så får vi hver vår!</p>
15464
15465 <p>Lage mer av en ting,
15466 <br>det er det vi kaller "kopiering".
15467 <br>Deler ideer med enhver
15468 <br>Det er derfor kopiering
15469 <br>er
15470 <br>MORSOMT!</p>
15471 </blockquote></p>
15472
15473 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
15474 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
15475 (at) nuug.no.</p>
15476
15477       </div>
15478       <div class="tags">
15479
15480
15481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15482
15483
15484       </div>
15485     </div>
15486     <div class="padding"></div>
15487
15488     <div class="entry">
15489       <div class="title">
15490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
15491       </div>
15492       <div class="date">
15493          9th November 2010
15494       </div>
15495       <div class="body">
15496         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
15497 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
15498 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
15499 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
15500 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
15501 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
15502 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
15503 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
15504
15505 <p><blockquote>
15506 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
15507 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
15508 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
15509 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
15510
15511 <p>Hei.</p>
15512
15513 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
15514 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
15515 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
15516
15517 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
15518 søke på i &lt;URL:
15519 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
15520 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
15521 &lt;URL:
15522 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
15523
15524 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
15525 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
15526
15527 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
15528 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
15529 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
15530 gjøre egne søk.</p>
15531
15532 <p>Vennlig hilsen,
15533 <br>--
15534 <br>Petter Reinholdtsen
15535 </blockquote></p>
15536
15537 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
15538
15539 <p><blockquote>
15540 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
15541 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
15542 <br>To: Petter Reinholdtsen
15543 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
15544
15545 <p>Viser til e-post av 2. november.
15546
15547 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15548 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15549 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15550 personopplysninger.</p>
15551
15552 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
15553 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
15554
15555 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
15556 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
15557 finner her:
15558 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
15559
15560 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
15561 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
15562 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
15563 opp.</p>
15564
15565 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
15566 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
15567 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
15568 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
15569 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
15570 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
15571
15572 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
15573 overvåke med kamera, se lenke:
15574 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
15575
15576 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
15577 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
15578 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
15579 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
15580 kameraet anmeldes til politiet.</p>
15581
15582 <p>Med vennlig hilsen</p>
15583
15584 <p>Maria Bakke
15585 <br>Juridisk veiledningstjeneste
15586 <br>Datatilsynet</p>
15587 </blockquote></p>
15588
15589 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
15590 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
15591 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
15592 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
15593 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
15594 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
15595 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
15596 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
15597 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
15598 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
15599 konsekvenser.</p>
15600
15601 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
15602 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
15603 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
15604 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
15605 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
15606 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
15607 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
15608
15609       </div>
15610       <div class="tags">
15611
15612
15613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15614
15615
15616       </div>
15617     </div>
15618     <div class="padding"></div>
15619
15620     <div class="entry">
15621       <div class="title">
15622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
15623       </div>
15624       <div class="date">
15625          1st November 2010
15626       </div>
15627       <div class="body">
15628         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
15629 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
15630 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
15631 fribrukskart til sine tjenester:</p>
15632
15633 <p><ul>
15634
15635 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
15636 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
15637 XML feature extracts via
15638 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
15639 nedlastingssider</a>.</li>
15640
15641 <li>Geofabric tilbyr
15642 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
15643 XML</a>,
15644 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
15645 protobuf binærformat</a> og
15646 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
15647 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
15648
15649 <li>Frikart.no tilbyr
15650 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
15651 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
15652
15653 </ul></p>
15654
15655 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
15656 dermed være noe for enhver smak.</p>
15657
15658       </div>
15659       <div class="tags">
15660
15661
15662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15663
15664
15665       </div>
15666     </div>
15667     <div class="padding"></div>
15668
15669     <div class="entry">
15670       <div class="title">
15671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
15672       </div>
15673       <div class="date">
15674         30th October 2010
15675       </div>
15676       <div class="body">
15677         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
15678 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
15679 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
15680 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
15681 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
15682 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
15683
15684 <p><blockquote>
15685 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
15686 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
15687 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
15688 nødvendige forkunnskapen."</p>
15689
15690 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
15691 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
15692 er å forlede leseren.</p>
15693
15694 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
15695 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
15696
15697 <p>Anbefaler forresten å lese
15698 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
15699 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
15700 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
15701 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
15702 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
15703 opp under.</p>
15704 </blockquote></p>
15705
15706 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
15707 NRKBeta:</p>
15708
15709 <p><blockquote>
15710 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15711 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
15712 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15713 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15714 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
15715
15716 <p>Hei Petter.
15717 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
15718 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
15719 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15720 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15721
15722 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
15723 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15724 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15725
15726 <p>Med hilsen,
15727 <br>-anders</p>
15728
15729 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
15730 </blockquote></p>
15731
15732 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
15733 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
15734 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
15735 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
15736 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
15737
15738 <p><blockquote>
15739 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
15740 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15741 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
15742 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
15743 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15744 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15745 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
15746
15747 <p>[Anders Hofseth]
15748 <br>> Hei Petter.</p>
15749
15750 <p>Hei.</p>
15751
15752 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15753 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15754 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15755 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15756
15757 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
15758 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
15759
15760 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15761 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15762 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
15763
15764 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15765 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15766 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15767 det.</p>
15768
15769 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15770 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15771 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
15772
15773 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15774 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15775 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15776
15777 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15778 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15779 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
15780 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
15781 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15782 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15783 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
15784
15785 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15786 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
15787 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
15788
15789 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
15790 titt på
15791 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
15792 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
15793
15794 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15795 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15796 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15797 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15798 langt på overtid.</p>
15799
15800 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
15801
15802 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15803 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15804 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15805 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15806 ryggraden på plass.</p>
15807
15808 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
15809
15810 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15811 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
15812 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
15813 NRK1. :)</p>
15814
15815 <p>Vennlig hilsen,
15816 <br>--
15817 <br>Petter Reinholdtsen</p>
15818
15819       </div>
15820       <div class="tags">
15821
15822
15823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15824
15825
15826       </div>
15827     </div>
15828     <div class="padding"></div>
15829
15830     <div class="entry">
15831       <div class="title">
15832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
15833       </div>
15834       <div class="date">
15835         17th October 2010
15836       </div>
15837       <div class="body">
15838         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15839 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15840 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15841 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
15842 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15843 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15844 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15845 leveranser.</p>
15846
15847 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15848 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
15849 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
15850 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
15851 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15852 støtter.</p>
15853
15854 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15855 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15856 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
15857 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15858 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15859 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15860 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15861 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15862 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15863 fungere:</p>
15864
15865 <p><blockquote>
15866 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15867 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15868 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15869 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15870 </blockquote></p>
15871
15872 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15873 VT100-spesifikasjonen.</p>
15874
15875 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15876 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
15877
15878 <p><blockquote>
15879 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15880 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15881 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15882 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15883 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15884 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
15885 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
15886 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15887 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
15888 Opera 9, etc.
15889 </blockquote></p>
15890
15891 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15892 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15893 nettlesere?</p>
15894
15895 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15896 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15897 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
15898 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15899 i anbudsutlysninger?</p>
15900
15901 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
15902 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
15903 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
15904 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
15905 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
15906
15907       </div>
15908       <div class="tags">
15909
15910
15911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15912
15913
15914       </div>
15915     </div>
15916     <div class="padding"></div>
15917
15918     <div class="entry">
15919       <div class="title">
15920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
15921       </div>
15922       <div class="date">
15923         14th October 2010
15924       </div>
15925       <div class="body">
15926         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15927 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15928 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
15929 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
15930 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
15931 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
15932 så langt.</p>
15933
15934 <p><blockquote>
15935 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
15936 <br>From: Petter Reinholdtsen
15937 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
15938 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15939
15940 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
15941 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15942 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15943 bruksvilkårene[2]:</p>
15944
15945 <p><blockquote>
15946   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15947   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15948   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15949 </blockquote></p>
15950
15951 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
15952 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
15953 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
15954
15955 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15956 bil?</p>
15957
15958 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15959 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15960 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
15961 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15962 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15963 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15964 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15965 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
15966
15967 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
15968 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
15969 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
15970
15971 <p>Vennlig hilsen,
15972 <br>--
15973 <br>Petter Reinholdtsen
15974 </blockquote></p>
15975
15976 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
15977
15978 <p><blockquote>
15979 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
15980 <br>From: Henok Tesfazghi
15981 <br>To: Petter Reinholdtsen
15982 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15983
15984 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
15985
15986 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15987 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15988 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15989 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15990 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15991 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15992 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15993 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15994 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
15995
15996 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15997 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15998 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15999 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
16000 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
16001
16002 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
16003 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
16004 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
16005 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
16006 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
16007 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
16008 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
16009
16010 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
16011 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
16012 se lenke:
16013 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
16014 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
16015
16016
16017 <p>Vennlig hilsen
16018 <br>Henok Tesfazghi
16019 <br>Rådgiver, Datatilsynet
16020 </blockquote></p>
16021
16022 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
16023 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
16024 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
16025
16026       </div>
16027       <div class="tags">
16028
16029
16030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16031
16032
16033       </div>
16034     </div>
16035     <div class="padding"></div>
16036
16037     <div class="entry">
16038       <div class="title">
16039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
16040       </div>
16041       <div class="date">
16042         14th October 2010
16043       </div>
16044       <div class="body">
16045         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
16046 stemmer i debatten.</p>
16047
16048 <p><ul>
16049
16050 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
16051   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
16052   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
16053   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
16054
16055 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
16056   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
16057   oppdagelsen fra EFN.</li>
16058
16059 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
16060   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
16061   Dagbladet</li>
16062
16063 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
16064   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
16065
16066 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
16067 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
16068
16069 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
16070   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
16071   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
16072   årene.</li>
16073
16074 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
16075   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
16076   Bjørn Remseth i EFN</li>
16077
16078 </ul></p>
16079
16080       </div>
16081       <div class="tags">
16082
16083
16084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16085
16086
16087       </div>
16088     </div>
16089     <div class="padding"></div>
16090
16091     <div class="entry">
16092       <div class="title">
16093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
16094       </div>
16095       <div class="date">
16096          1st October 2010
16097       </div>
16098       <div class="body">
16099         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
16100 talks</a> kringkastet på
16101 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
16102 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
16103 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
16104 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
16105 mine favoritter er
16106 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
16107 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
16108 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
16109 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
16110 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
16111 undertekster.  Registrer deg på
16112 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
16113 dag!</p>
16114
16115 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
16116 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
16117 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
16118 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
16119 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
16120 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
16121 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
16122 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
16123 ser i dag ut til å være
16124 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
16125 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
16126
16127       </div>
16128       <div class="tags">
16129
16130
16131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16132
16133
16134       </div>
16135     </div>
16136     <div class="padding"></div>
16137
16138     <div class="entry">
16139       <div class="title">
16140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
16141       </div>
16142       <div class="date">
16143         23rd September 2010
16144       </div>
16145       <div class="body">
16146         <p>Jeg er med i
16147 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
16148 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
16149 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
16150 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
16151 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
16152 lese.</p>
16153
16154 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
16155 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
16156 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
16157 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
16158 Bilkollektivet.
16159 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
16160 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
16161 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
16162 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
16163 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
16164 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
16165 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
16166 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
16167 2010-08-26:</p>
16168
16169 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
16170 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
16171 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
16172
16173 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
16174 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
16175 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
16176 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
16177 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
16178
16179       </div>
16180       <div class="tags">
16181
16182
16183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16184
16185
16186       </div>
16187     </div>
16188     <div class="padding"></div>
16189
16190     <div class="entry">
16191       <div class="title">
16192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16193       </div>
16194       <div class="date">
16195         22nd September 2010
16196       </div>
16197       <div class="body">
16198         <p>For ca. et og et halvt år siden
16199 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
16200 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
16201 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
16202 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
16203 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
16204 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
16205 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
16206
16207 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
16208 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
16209 automatisk over i
16210 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
16211 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
16212 OSM-dumpen for Norge.</p>
16213
16214       </div>
16215       <div class="tags">
16216
16217
16218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16219
16220
16221       </div>
16222     </div>
16223     <div class="padding"></div>
16224
16225     <div class="entry">
16226       <div class="title">
16227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
16228       </div>
16229       <div class="date">
16230         15th September 2010
16231       </div>
16232       <div class="body">
16233         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
16234 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
16235 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
16236 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
16237 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
16238 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
16239 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
16240
16241 <p>Fant en grei kilde for dette i et
16242 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
16243 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
16244
16245 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
16246 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
16247 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
16248 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
16249 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
16250 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
16251 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
16252 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
16253
16254 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
16255 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
16256 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
16257 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
16258 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
16259 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
16260 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
16261 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
16262
16263       </div>
16264       <div class="tags">
16265
16266
16267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16268
16269
16270       </div>
16271     </div>
16272     <div class="padding"></div>
16273
16274     <div class="entry">
16275       <div class="title">
16276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
16277       </div>
16278       <div class="date">
16279          7th September 2010
16280       </div>
16281       <div class="body">
16282         <p>Jeg ble riktig fascinert av
16283 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
16284 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
16285 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
16286 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
16287 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
16288 som er tilgjengelig på
16289 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
16290 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
16291 kan kjøpe for penger får til.</p>
16292
16293 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
16294 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
16295 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
16296 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
16297 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
16298 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
16299 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
16300 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
16301 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
16302 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
16303
16304       </div>
16305       <div class="tags">
16306
16307
16308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16309
16310
16311       </div>
16312     </div>
16313     <div class="padding"></div>
16314
16315     <div class="entry">
16316       <div class="title">
16317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
16318       </div>
16319       <div class="date">
16320         31st August 2010
16321       </div>
16322       <div class="body">
16323         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
16324 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
16325 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
16326 behandling</a> i Stortinget.
16327 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
16328 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
16329
16330 <p>Håper det får flertall.</p>
16331
16332       </div>
16333       <div class="tags">
16334
16335
16336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16337
16338
16339       </div>
16340     </div>
16341     <div class="padding"></div>
16342
16343     <div class="entry">
16344       <div class="title">
16345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
16346       </div>
16347       <div class="date">
16348         28th August 2010
16349       </div>
16350       <div class="body">
16351         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
16352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
16353 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
16354 nettopp over en
16355 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
16356 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
16357 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
16358 veldig sans for piloten omtalt i <a
16359 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
16360 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
16361 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
16362 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
16363 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
16364 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
16365 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
16366 tiltakene.</p>
16367
16368 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
16369 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
16370 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
16371 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
16372 problemet.</p>
16373
16374 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
16375 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
16376 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
16377 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
16378 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
16379 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
16380
16381       </div>
16382       <div class="tags">
16383
16384
16385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16386
16387
16388       </div>
16389     </div>
16390     <div class="padding"></div>
16391
16392     <div class="entry">
16393       <div class="title">
16394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
16395       </div>
16396       <div class="date">
16397         26th August 2010
16398       </div>
16399       <div class="body">
16400         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
16401 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
16402 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
16403 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
16404 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
16405 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
16406 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
16407 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
16408 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
16409 Løsningen leveres av
16410 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
16411 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
16412 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
16413 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
16414 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
16415 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
16416 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
16417 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
16418 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
16419
16420       </div>
16421       <div class="tags">
16422
16423
16424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16425
16426
16427       </div>
16428     </div>
16429     <div class="padding"></div>
16430
16431     <div class="entry">
16432       <div class="title">
16433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
16434       </div>
16435       <div class="date">
16436         23rd August 2010
16437       </div>
16438       <div class="body">
16439         <p>I Norge pågår en prosess for å
16440 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
16441 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
16442 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
16443 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
16444 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
16445 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
16446 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
16447 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
16448 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
16449 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
16450 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
16451 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
16452 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
16453
16454 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
16455 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
16456 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
16457 etter land.  En
16458 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
16459 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
16460 der valgkomisjonen har valgt
16461 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
16462 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
16463 valgsystemet.</p>
16464
16465 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
16466 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
16467 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
16468 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
16469
16470 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
16471 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
16472 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
16473 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
16474 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
16475 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
16476 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
16477
16478       </div>
16479       <div class="tags">
16480
16481
16482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16483
16484
16485       </div>
16486     </div>
16487     <div class="padding"></div>
16488
16489     <div class="entry">
16490       <div class="title">
16491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
16492       </div>
16493       <div class="date">
16494         21st August 2010
16495       </div>
16496       <div class="body">
16497         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
16498 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
16499 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
16500 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
16501 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
16502 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
16503 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
16504 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
16505 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
16506 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
16507 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
16508 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
16509 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
16510 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
16511 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
16512 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
16513 utgangspunkt i den.</p>
16514
16515 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
16516 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
16517 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
16518 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
16519 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
16520 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
16521 klienten om til en tjener.</p>
16522
16523 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
16524 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
16525 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
16526 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
16527 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
16528 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
16529 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
16530
16531 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
16532 samle notater og referanser på <a
16533 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
16534 der hvis du er nysgjerrig.</p>
16535
16536       </div>
16537       <div class="tags">
16538
16539
16540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
16541
16542
16543       </div>
16544     </div>
16545     <div class="padding"></div>
16546
16547     <div class="entry">
16548       <div class="title">
16549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
16550       </div>
16551       <div class="date">
16552         18th August 2010
16553       </div>
16554       <div class="body">
16555         <p>Jeg kjøpte nettopp to
16556 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
16557 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
16558 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
16559 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
16560 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
16561 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
16562 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
16563 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
16564
16565 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
16566 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
16567 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
16568 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
16569 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
16570 firmwaren. :)</p>
16571
16572 <ul>
16573 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
16574 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
16575 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
16576 </ul>
16577
16578       </div>
16579       <div class="tags">
16580
16581
16582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
16583
16584
16585       </div>
16586     </div>
16587     <div class="padding"></div>
16588
16589     <div class="entry">
16590       <div class="title">
16591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
16592       </div>
16593       <div class="date">
16594         22nd July 2010
16595       </div>
16596       <div class="body">
16597         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
16598 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
16599 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
16600 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
16601 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
16602 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
16603 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
16604
16605 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
16606 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
16607 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
16608 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
16609 fornøyd.</p>
16610
16611 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
16612 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
16613 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
16614
16615 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
16616 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
16617 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
16618 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
16619 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
16620
16621       </div>
16622       <div class="tags">
16623
16624
16625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16626
16627
16628       </div>
16629     </div>
16630     <div class="padding"></div>
16631
16632     <div class="entry">
16633       <div class="title">
16634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
16635       </div>
16636       <div class="date">
16637          8th July 2010
16638       </div>
16639       <div class="body">
16640         <p>De siste dagene har Aftenposten
16641 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
16642 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
16643 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
16644 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
16645 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
16646 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
16647 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
16648 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
16649 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
16650 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
16651 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
16652 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
16653 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
16654 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
16655 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
16656 Office.</p>
16657
16658 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
16659 offentlig myndighet?</p>
16660
16661       </div>
16662       <div class="tags">
16663
16664
16665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16666
16667
16668       </div>
16669     </div>
16670     <div class="padding"></div>
16671
16672     <div class="entry">
16673       <div class="title">
16674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
16675       </div>
16676       <div class="date">
16677         16th June 2010
16678       </div>
16679       <div class="body">
16680         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
16681 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
16682 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
16683 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
16684 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
16685 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
16686 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
16687 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
16688 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
16689 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
16690 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
16691
16692 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
16693 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
16694
16695 <blockquote>
16696 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
16697
16698 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
16699 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
16700 hver enhet.</p>
16701
16702 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
16703 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
16704 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
16705
16706 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
16707 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
16708 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
16709 </blockquote>
16710
16711 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
16712 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
16713 håndheves strengt.</p>
16714
16715       </div>
16716       <div class="tags">
16717
16718
16719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16720
16721
16722       </div>
16723     </div>
16724     <div class="padding"></div>
16725
16726     <div class="entry">
16727       <div class="title">
16728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
16729       </div>
16730       <div class="date">
16731         12th June 2010
16732       </div>
16733       <div class="body">
16734         <p>Veldig glad for å oppdage via
16735 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
16736 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
16737 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
16738 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
16739 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
16740 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
16741 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
16742 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16743 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16744 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16745 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16746 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
16747 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16748 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16749 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16750 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16751 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16752 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
16753 anstrenge oss for å beholde.</p>
16754
16755       </div>
16756       <div class="tags">
16757
16758
16759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16760
16761
16762       </div>
16763     </div>
16764     <div class="padding"></div>
16765
16766     <div class="entry">
16767       <div class="title">
16768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
16769       </div>
16770       <div class="date">
16771          9th June 2010
16772       </div>
16773       <div class="body">
16774         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
16775 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16776 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
16777 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
16778 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
16779 blygsel:</p>
16780
16781 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16782 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16783 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16784 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16785 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16786 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
16787
16788 <p>En <a
16789 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
16790 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16791 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
16792 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16793 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
16794 nettet sendte meg til
16795 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
16796 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
16797
16798 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16799 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16800 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16801 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16802 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
16803
16804 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16805 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16806 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16807 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16808 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16809 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16810 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16811 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16812 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16813
16814 <blockquote>
16815 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
16816 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16817 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16818 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16819 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16820 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16821 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
16822 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
16823
16824 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16825 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16826 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
16827 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16828 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16829 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16830 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16831 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16832 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16833 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
16834
16835 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16836 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16837 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16838 administrasjon av brukarar.</p>
16839
16840 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16841 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16842 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16843 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16844 arbeid.</p>
16845 </blockquote>
16846
16847 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16848 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
16849 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
16850 minner.</p>
16851
16852       </div>
16853       <div class="tags">
16854
16855
16856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16857
16858
16859       </div>
16860     </div>
16861     <div class="padding"></div>
16862
16863     <div class="entry">
16864       <div class="title">
16865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
16866       </div>
16867       <div class="date">
16868          2nd June 2010
16869       </div>
16870       <div class="body">
16871         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16872 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
16873 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16874 fikset på togproblemene i Norge.</p>
16875
16876 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16877 effekt på området der?</p>
16878
16879       </div>
16880       <div class="tags">
16881
16882
16883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16884
16885
16886       </div>
16887     </div>
16888     <div class="padding"></div>
16889
16890     <div class="entry">
16891       <div class="title">
16892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
16893       </div>
16894       <div class="date">
16895         21st May 2010
16896       </div>
16897       <div class="body">
16898         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16899 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
16900 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16901 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
16902
16903 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16904 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16905 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
16906
16907 <pre>
16908 Flytoget Airport Express Train
16909
16910 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
16911 Kategori         : Voksen
16912 Pris             : Nok 170,00
16913 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
16914 Betaling         : Kontant
16915 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
16916 Utstedt:         : 08.05.10
16917 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
16918 Billetttype      : Enkeltbillett
16919
16920 102-1015-100508-48382-01-08
16921 </pre>
16922
16923 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16924 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
16925 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16926 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16927 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16928 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
16929
16930 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16931 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16932 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
16933
16934 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
16935
16936 <pre>
16937 Romnummer 727
16938 Hurtigruten
16939 Midnatsol
16940 Reinholdtsen
16941 Petter
16942 Bookingno: SAX69   0742193
16943 Harstad-Bergen
16944 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
16945 Lugar fra Risøyhamn
16946 Kost: FRO=4
16947 </pre>
16948
16949 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16950 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
16951 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
16952
16953       </div>
16954       <div class="tags">
16955
16956
16957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16958
16959
16960       </div>
16961     </div>
16962     <div class="padding"></div>
16963
16964     <div class="entry">
16965       <div class="title">
16966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
16967       </div>
16968       <div class="date">
16969          6th March 2010
16970       </div>
16971       <div class="body">
16972         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
16973 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16974 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16975 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16976 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16977 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16978 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16979 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
16980
16981 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
16982
16983       </div>
16984       <div class="tags">
16985
16986
16987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16988
16989
16990       </div>
16991     </div>
16992     <div class="padding"></div>
16993
16994     <div class="entry">
16995       <div class="title">
16996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
16997       </div>
16998       <div class="date">
16999          3rd March 2010
17000       </div>
17001       <div class="body">
17002         <p>Den norske bokbransjen har
17003 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
17004 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
17005 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
17006 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
17007 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
17008 eller nei.
17009 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
17010 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
17011 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
17012 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
17013 gjerne gjøre for min del.</p>
17014
17015 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
17016 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
17017 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
17018 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
17019 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
17020 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
17021 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
17022
17023 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
17024 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
17025 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
17026 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
17027 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
17028 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
17029 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
17030 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
17031 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
17032 der</a> for å se hva de har.
17033
17034       </div>
17035       <div class="tags">
17036
17037
17038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17039
17040
17041       </div>
17042     </div>
17043     <div class="padding"></div>
17044
17045     <div class="entry">
17046       <div class="title">
17047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
17048       </div>
17049       <div class="date">
17050         29th January 2010
17051       </div>
17052       <div class="body">
17053         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
17054 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
17055 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
17056 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
17057
17058 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
17059 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
17060 til artikkelen og
17061 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
17062 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
17063
17064 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
17065 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
17066 platforme.</blockquote></p>
17067
17068 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
17069
17070       </div>
17071       <div class="tags">
17072
17073
17074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17075
17076
17077       </div>
17078     </div>
17079     <div class="padding"></div>
17080
17081     <div class="entry">
17082       <div class="title">
17083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
17084       </div>
17085       <div class="date">
17086         30th December 2009
17087       </div>
17088       <div class="body">
17089         <p>Via Slashdot fant jeg en
17090 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
17091 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
17092 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
17093 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
17094 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
17095
17096 <p>Oppdatering: Kom over
17097 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
17098 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
17099 på flyplassene.</p>
17100
17101       </div>
17102       <div class="tags">
17103
17104
17105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17106
17107
17108       </div>
17109     </div>
17110     <div class="padding"></div>
17111
17112     <div class="entry">
17113       <div class="title">
17114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
17115       </div>
17116       <div class="date">
17117         17th December 2009
17118       </div>
17119       <div class="body">
17120         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
17121 av en avgjørelse på årsmøtet i
17122 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
17123 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
17124 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
17125 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
17126 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
17127 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
17128 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
17129 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
17130 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
17131 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
17132 til å arrangere
17133 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
17134 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
17135 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
17136 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
17137 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
17138 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
17139 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
17140 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
17141 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
17142 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
17143 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
17144 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
17145 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
17146 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
17147 Resten er historie. :)</p>
17148
17149       </div>
17150       <div class="tags">
17151
17152
17153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17154
17155
17156       </div>
17157     </div>
17158     <div class="padding"></div>
17159
17160     <div class="entry">
17161       <div class="title">
17162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
17163       </div>
17164       <div class="date">
17165          8th December 2009
17166       </div>
17167       <div class="body">
17168         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
17169 TV.  Foredraget om
17170 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
17171 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
17172 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
17173 teksting av video skulle gjøres.</p>
17174
17175 <p>NUUG har vært involvert i
17176 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
17177 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
17178 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
17179
17180 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
17181 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
17182 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
17183 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
17184 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
17185
17186       </div>
17187       <div class="tags">
17188
17189
17190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17191
17192
17193       </div>
17194     </div>
17195     <div class="padding"></div>
17196
17197     <div class="entry">
17198       <div class="title">
17199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
17200       </div>
17201       <div class="date">
17202         12th November 2009
17203       </div>
17204       <div class="body">
17205         <p>Dagens
17206 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
17207 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
17208 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
17209 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
17210 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
17211 interesse.</p>
17212
17213 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
17214 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
17215 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
17216 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
17217 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
17218 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
17219 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
17220 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
17221 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
17222 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
17223
17224 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
17225 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
17226 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
17227 nok fortsette å bruke data fra
17228 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
17229 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
17230 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
17231
17232 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
17233 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
17234 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
17235 er ubrukelig til dette.</p>
17236
17237 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
17238 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
17239 nye i stedet</a>.</p>
17240
17241       </div>
17242       <div class="tags">
17243
17244
17245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17246
17247
17248       </div>
17249     </div>
17250     <div class="padding"></div>
17251
17252     <div class="entry">
17253       <div class="title">
17254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
17255       </div>
17256       <div class="date">
17257          6th November 2009
17258       </div>
17259       <div class="body">
17260         <p>Det er svært gledelig å se at
17261 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
17262 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
17263 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
17264 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
17265 behandlet, som har
17266 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
17267 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
17268 Polen.</p>
17269
17270 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
17271 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
17272 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
17273 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
17274 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
17275 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
17276 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
17277 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
17278 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
17279 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
17280 publiserer, ikke noen andre.</p>
17281
17282 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
17283 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
17284
17285       </div>
17286       <div class="tags">
17287
17288
17289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17290
17291
17292       </div>
17293     </div>
17294     <div class="padding"></div>
17295
17296     <div class="entry">
17297       <div class="title">
17298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
17299       </div>
17300       <div class="date">
17301          2nd November 2009
17302       </div>
17303       <div class="body">
17304         <p>Under helgens utviklersamling i
17305 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
17306 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
17307 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
17308 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
17309 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
17310 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
17311 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
17312 hjertelig velkommen til
17313 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
17314 inn</a>. Formålet lyder:</p>
17315
17316 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
17317 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
17318 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
17319 GNU.</blockquote>
17320
17321       </div>
17322       <div class="tags">
17323
17324
17325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17326
17327
17328       </div>
17329     </div>
17330     <div class="padding"></div>
17331
17332     <div class="entry">
17333       <div class="title">
17334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
17335       </div>
17336       <div class="date">
17337         30th October 2009
17338       </div>
17339       <div class="body">
17340         <p>Min hovedbankforbindelse,
17341 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
17342 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
17343 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
17344 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
17345 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
17346 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
17347 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
17348 BankID-avtalen.</p>
17349
17350 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
17351 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
17352 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
17353 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
17354 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
17355 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
17356 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
17357 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
17358 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
17359 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
17360 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
17361 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
17362 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
17363
17364 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
17365 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
17366 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
17367 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
17368 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
17369 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
17370 passord.</p>
17371
17372
17373 <p>I postbankens
17374 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
17375 for BankID</a> står følgende:</p>
17376
17377 <blockquote>
17378   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
17379
17380   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
17381   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
17382   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
17383   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
17384   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
17385   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
17386   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
17387 </blockquote>
17388
17389 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
17390 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
17391 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
17392 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
17393 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
17394 for å få BankID.</p>
17395
17396 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
17397 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
17398 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
17399 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
17400 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
17401 signere avtaler på vegne av meg.</p>
17402
17403 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
17404 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
17405 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
17406 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
17407 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
17408 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
17409 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
17410 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
17411 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
17412
17413 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
17414 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
17415 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
17416 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
17417 begrensing.</p>
17418
17419 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
17420 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
17421 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
17422 nettbankkontroll over egne midler. :(
17423
17424 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
17425 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
17426 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
17427 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
17428 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
17429 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
17430 til BankID-modellen.</p>
17431
17432       </div>
17433       <div class="tags">
17434
17435
17436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17437
17438
17439       </div>
17440     </div>
17441     <div class="padding"></div>
17442
17443     <div class="entry">
17444       <div class="title">
17445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
17446       </div>
17447       <div class="date">
17448         10th October 2009
17449       </div>
17450       <div class="body">
17451         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
17452 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
17453 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
17454 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
17455 resultatet fra den rettsaken.</p>
17456
17457 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
17458 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
17459 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
17460 sensur".  Jeg tok en titt på
17461 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
17462 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
17463 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
17464 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
17465 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
17466 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
17467 korrekt sitert.</p>
17468
17469 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
17470 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
17471 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
17472 musikkbransjenes egne tall?  De har
17473 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
17474 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
17475 bruk av musikk.</p>
17476
17477       </div>
17478       <div class="tags">
17479
17480
17481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17482
17483
17484       </div>
17485     </div>
17486     <div class="padding"></div>
17487
17488     <div class="entry">
17489       <div class="title">
17490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
17491       </div>
17492       <div class="date">
17493         23rd September 2009
17494       </div>
17495       <div class="body">
17496         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
17497 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
17498 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
17499 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
17500 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
17501 en
17502 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
17503 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
17504 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
17505 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
17506 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
17507 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
17508 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
17509 papirbøker.</p>
17510
17511 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
17512 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
17513 DRM må anses som et kjøp.</p>
17514
17515       </div>
17516       <div class="tags">
17517
17518
17519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17520
17521
17522       </div>
17523     </div>
17524     <div class="padding"></div>
17525
17526     <div class="entry">
17527       <div class="title">
17528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
17529       </div>
17530       <div class="date">
17531         23rd August 2009
17532       </div>
17533       <div class="body">
17534         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
17535 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
17536 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
17537 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
17538 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
17539
17540 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
17541 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
17542 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
17543 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
17544
17545 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
17546 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
17547 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
17548 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
17549 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
17550 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
17551 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
17552 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
17553
17554 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
17555 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
17556 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
17557 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
17558 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
17559 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
17560 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
17561 ikke har sjøkart i båten.</p>
17562
17563 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
17564 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
17565 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
17566 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
17567 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
17568 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
17569 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
17570
17571 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
17572 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
17573 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
17574 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
17575 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
17576
17577 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
17578 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
17579 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
17580
17581 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
17582 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
17583 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
17584 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
17585 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
17586 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
17587
17588       </div>
17589       <div class="tags">
17590
17591
17592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17593
17594
17595       </div>
17596     </div>
17597     <div class="padding"></div>
17598
17599     <div class="entry">
17600       <div class="title">
17601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
17602       </div>
17603       <div class="date">
17604          9th July 2009
17605       </div>
17606       <div class="body">
17607         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
17608 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
17609 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
17610 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
17611 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
17612 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
17613 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
17614 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
17615 UTKAST</a>".</p>
17616
17617 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
17618 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
17619 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
17620 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
17621 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
17622 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
17623 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
17624 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
17625 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
17626 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
17627
17628       </div>
17629       <div class="tags">
17630
17631
17632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17633
17634
17635       </div>
17636     </div>
17637     <div class="padding"></div>
17638
17639     <div class="entry">
17640       <div class="title">
17641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
17642       </div>
17643       <div class="date">
17644          6th July 2009
17645       </div>
17646       <div class="body">
17647         <p>Jeg ble glad da regjeringen
17648 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
17649 versjon 2 av
17650 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
17651 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
17652 faktisk var vedtatt etter
17653 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
17654 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
17655 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
17656 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
17657 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
17658 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
17659 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
17660 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
17661 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
17662 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
17663 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
17664 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
17665 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
17666 lyden.</p>
17667
17668 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
17669 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
17670 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
17671 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
17672 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
17673 mot dette i
17674 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
17675 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
17676
17677 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
17678 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
17679 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
17680 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
17681
17682       </div>
17683       <div class="tags">
17684
17685
17686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17687
17688
17689       </div>
17690     </div>
17691     <div class="padding"></div>
17692
17693     <div class="entry">
17694       <div class="title">
17695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
17696       </div>
17697       <div class="date">
17698         26th June 2009
17699       </div>
17700       <div class="body">
17701         <p>I
17702 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
17703 sin høringsuttalelse</a> til
17704 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
17705 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
17706 de av seg følgende FUD-perle:</p>
17707
17708 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
17709   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
17710   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
17711   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
17712   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
17713   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
17714   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
17715   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
17716   standarder."</blockquote></p>
17717
17718 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
17719 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
17720 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
17721 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
17722 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
17723 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
17724 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
17725
17726 under standardisering via IETF, med
17727 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
17728 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
17729 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
17730 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
17731 jeg ikke finner tegn til at <a
17732 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
17733 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
17734 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
17735 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
17736 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
17737 til FLAC.</p>
17738
17739 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17740 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17741 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
17742
17743       </div>
17744       <div class="tags">
17745
17746
17747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17748
17749
17750       </div>
17751     </div>
17752     <div class="padding"></div>
17753
17754     <div class="entry">
17755       <div class="title">
17756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
17757       </div>
17758       <div class="date">
17759         17th June 2009
17760       </div>
17761       <div class="body">
17762         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
17763 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17764 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17765 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17766 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
17767 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
17768 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17769 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17770 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17771 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17772 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17773 stemmene har vært oppbevart.</p>
17774
17775 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
17776 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
17777 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17778 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17779 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
17780 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17781 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17782 innført.</p>
17783
17784 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17785 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17786 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
17787 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17788 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17789 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17790 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
17791
17792       </div>
17793       <div class="tags">
17794
17795
17796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
17797
17798
17799       </div>
17800     </div>
17801     <div class="padding"></div>
17802
17803     <div class="entry">
17804       <div class="title">
17805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
17806       </div>
17807       <div class="date">
17808         19th May 2009
17809       </div>
17810       <div class="body">
17811         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17812 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
17813 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17814 uttalelsene som er kommet inn til
17815 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
17816 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
17817 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17818 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
17819 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17820 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17821 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17822 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17823 bidrar positivt.</p>
17824
17825       </div>
17826       <div class="tags">
17827
17828
17829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17830
17831
17832       </div>
17833     </div>
17834     <div class="padding"></div>
17835
17836     <div class="entry">
17837       <div class="title">
17838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
17839       </div>
17840       <div class="date">
17841         17th May 2009
17842       </div>
17843       <div class="body">
17844         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17845 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17846 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17847 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
17848 dager siden kom
17849 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
17850 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17851 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17852 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
17853 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
17854
17855 <blockquote>
17856 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
17857 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17858 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17859 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17860 </blockquote>
17861
17862 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
17863 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
17864 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
17865 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
17866 Copyright Treaty Work?</a></p>
17867
17868 <p>Fant lenkene via <a
17869 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
17870 på Slashdot</a>.</p>
17871
17872       </div>
17873       <div class="tags">
17874
17875
17876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17877
17878
17879       </div>
17880     </div>
17881     <div class="padding"></div>
17882
17883     <div class="entry">
17884       <div class="title">
17885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
17886       </div>
17887       <div class="date">
17888         16th May 2009
17889       </div>
17890       <div class="body">
17891         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17892 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
17893 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17894 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17895 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17896 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
17897 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
17898 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17899 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
17900 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17901 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
17902 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17903 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
17904 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
17905
17906 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17907 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17908 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17909 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17910 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17911 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17912 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
17913 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17914 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17915 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17916 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
17917 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17918 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17919 er tilgjengelig i eksporten.</p>
17920
17921 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17922 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17923 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
17924 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17925 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
17926
17927 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17928 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17929 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17930 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17931 ham.</p>
17932
17933 <p>Høres dette interessant ut, besøk
17934 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
17935 titt.</p>
17936
17937       </div>
17938       <div class="tags">
17939
17940
17941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17942
17943
17944       </div>
17945     </div>
17946     <div class="padding"></div>
17947
17948     <div class="entry">
17949       <div class="title">
17950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
17951       </div>
17952       <div class="date">
17953         16th May 2009
17954       </div>
17955       <div class="body">
17956         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
17957 og
17958 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
17959 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17960 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
17961 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17962 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
17963 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17964 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
17965 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17966 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17967 Osloområdet.</p>
17968
17969       </div>
17970       <div class="tags">
17971
17972
17973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
17974
17975
17976       </div>
17977     </div>
17978     <div class="padding"></div>
17979
17980     <div class="entry">
17981       <div class="title">
17982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
17983       </div>
17984       <div class="date">
17985         10th May 2009
17986       </div>
17987       <div class="body">
17988         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
17989 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
17990 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
17991 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17992 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17993 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17994 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17995 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
17996 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17997 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17998 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17999 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
18000 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
18001 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
18002 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
18003
18004 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
18005 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
18006 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
18007 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
18008 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
18009 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
18010 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
18011 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
18012 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
18013 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
18014 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
18015 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
18016 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
18017 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
18018 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
18019 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
18020 massemarkedet.</p>
18021
18022       </div>
18023       <div class="tags">
18024
18025
18026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18027
18028
18029       </div>
18030     </div>
18031     <div class="padding"></div>
18032
18033     <div class="entry">
18034       <div class="title">
18035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
18036       </div>
18037       <div class="date">
18038          9th May 2009
18039       </div>
18040       <div class="body">
18041         <ul>
18042
18043 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
18044 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
18045 offentligheten.</li>
18046
18047 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
18048 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
18049
18050 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
18051 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
18052 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
18053
18054 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
18055 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
18056 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
18057
18058 </ul>
18059
18060       </div>
18061       <div class="tags">
18062
18063
18064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18065
18066
18067       </div>
18068     </div>
18069     <div class="padding"></div>
18070
18071     <div class="entry">
18072       <div class="title">
18073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
18074       </div>
18075       <div class="date">
18076          7th May 2009
18077       </div>
18078       <div class="body">
18079         <p>Kom over
18080 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
18081 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
18082 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
18083 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
18084 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
18085 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
18086 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
18087
18088       </div>
18089       <div class="tags">
18090
18091
18092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18093
18094
18095       </div>
18096     </div>
18097     <div class="padding"></div>
18098
18099     <div class="entry">
18100       <div class="title">
18101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
18102       </div>
18103       <div class="date">
18104          2nd May 2009
18105       </div>
18106       <div class="body">
18107         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
18108 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
18109 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
18110 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
18111 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
18112 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
18113 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
18114 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
18115 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
18116 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
18117 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
18118 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
18119 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
18120 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
18121 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
18122 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
18123 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
18124 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
18125 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
18126 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
18127
18128 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
18129 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
18130 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
18131 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
18132 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
18133 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
18134 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
18135 betydelige.</p>
18136
18137       </div>
18138       <div class="tags">
18139
18140
18141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
18142
18143
18144       </div>
18145     </div>
18146     <div class="padding"></div>
18147
18148     <div class="entry">
18149       <div class="title">
18150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
18151       </div>
18152       <div class="date">
18153         26th April 2009
18154       </div>
18155       <div class="body">
18156         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
18157 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
18158 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
18159 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
18160 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
18161 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
18162 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
18163 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
18164 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
18165 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
18166 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
18167 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
18168 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
18169 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
18170 I dag er den 70 år.</p>
18171
18172 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
18173 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
18174 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
18175
18176       </div>
18177       <div class="tags">
18178
18179
18180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18181
18182
18183       </div>
18184     </div>
18185     <div class="padding"></div>
18186
18187     <div class="entry">
18188       <div class="title">
18189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
18190       </div>
18191       <div class="date">
18192         24th April 2009
18193       </div>
18194       <div class="body">
18195         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
18196 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
18197 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
18198 ting fra noen år tilbake.</p>
18199
18200 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
18201 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
18202 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
18203 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
18204 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
18205 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
18206 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
18207 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
18208 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
18209 Norge AS</a> og
18210 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
18211 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
18212
18213 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
18214 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
18215 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
18216 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
18217 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
18218 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
18219 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
18220
18221       </div>
18222       <div class="tags">
18223
18224
18225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18226
18227
18228       </div>
18229     </div>
18230     <div class="padding"></div>
18231
18232     <div class="entry">
18233       <div class="title">
18234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
18235       </div>
18236       <div class="date">
18237         23rd April 2009
18238       </div>
18239       <div class="body">
18240         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
18241 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
18242 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
18243 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
18244 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
18245 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
18246
18247 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
18248 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
18249 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
18250 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
18251 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
18252 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
18253 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
18254 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
18255 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
18256 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
18257 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
18258 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
18259 som kunde.</p>
18260
18261 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
18262 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
18263 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
18264 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
18265 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
18266 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
18267 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
18268
18269       </div>
18270       <div class="tags">
18271
18272
18273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18274
18275
18276       </div>
18277     </div>
18278     <div class="padding"></div>
18279
18280     <div class="entry">
18281       <div class="title">
18282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
18283       </div>
18284       <div class="date">
18285         23rd April 2009
18286       </div>
18287       <div class="body">
18288         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
18289 melder</a> at
18290 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
18291 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
18292 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
18293 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
18294 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
18295 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
18296 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
18297 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
18298 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
18299 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
18300 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
18301 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
18302 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
18303 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
18304
18305 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
18306 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
18307 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
18308 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
18309
18310 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
18311 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
18312 fortløpende.</p>
18313
18314
18315       </div>
18316       <div class="tags">
18317
18318
18319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18320
18321
18322       </div>
18323     </div>
18324     <div class="padding"></div>
18325
18326     <div class="entry">
18327       <div class="title">
18328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
18329       </div>
18330       <div class="date">
18331         21st April 2009
18332       </div>
18333       <div class="body">
18334         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
18335 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
18336 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
18337 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
18338 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
18339 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
18340 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
18341 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
18342 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
18343 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
18344 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
18345 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
18346 i Bush-regjeringen.  Les mer i
18347 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
18348 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
18349 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
18350
18351       </div>
18352       <div class="tags">
18353
18354
18355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18356
18357
18358       </div>
18359     </div>
18360     <div class="padding"></div>
18361
18362     <div class="entry">
18363       <div class="title">
18364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
18365       </div>
18366       <div class="date">
18367         17th April 2009
18368       </div>
18369       <div class="body">
18370         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
18371 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
18372 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
18373 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
18374 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
18375 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
18376 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
18377 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
18378 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
18379 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
18380 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
18381 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
18382 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
18383 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
18384 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
18385 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
18386
18387       </div>
18388       <div class="tags">
18389
18390
18391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
18392
18393
18394       </div>
18395     </div>
18396     <div class="padding"></div>
18397
18398     <div class="entry">
18399       <div class="title">
18400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
18401       </div>
18402       <div class="date">
18403         12th April 2009
18404       </div>
18405       <div class="body">
18406         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
18407 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
18408 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
18409 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
18410 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
18411 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
18412 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
18413 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
18414 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
18415 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
18416 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
18417
18418 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
18419 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
18420 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
18421 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
18422 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
18423 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
18424 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
18425 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
18426
18427 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
18428 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
18429 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
18430 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
18431 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
18432 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
18433 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
18434 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
18435 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
18436 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
18437 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
18438 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
18439 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
18440 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
18441 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
18442 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
18443 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
18444 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
18445 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
18446 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
18447 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
18448 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
18449 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
18450 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
18451 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
18452 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
18453 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
18454 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
18455 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
18456 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
18457 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
18458 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
18459
18460       </div>
18461       <div class="tags">
18462
18463
18464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18465
18466
18467       </div>
18468     </div>
18469     <div class="padding"></div>
18470
18471     <div class="entry">
18472       <div class="title">
18473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
18474       </div>
18475       <div class="date">
18476         10th April 2009
18477       </div>
18478       <div class="body">
18479         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
18480 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
18481 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
18482 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
18483 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
18484 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
18485 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
18486 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
18487 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
18488
18489 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
18490 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
18491 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
18492 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
18493 rettet mot seg.</p>
18494
18495       </div>
18496       <div class="tags">
18497
18498
18499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18500
18501
18502       </div>
18503     </div>
18504     <div class="padding"></div>
18505
18506     <div class="entry">
18507       <div class="title">
18508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
18509       </div>
18510       <div class="date">
18511         28th March 2009
18512       </div>
18513       <div class="body">
18514         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
18515 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
18516 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
18517 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
18518 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
18519 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
18520 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
18521 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
18522 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
18523 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
18524 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
18525 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
18526 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
18527 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
18528 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
18529 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
18530 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
18531 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
18532 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
18533 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
18534 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
18535 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
18536 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
18537 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
18538 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
18539 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
18540
18541 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
18542 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
18543 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
18544 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
18545 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
18546 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
18547 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
18548 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
18549 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
18550 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
18551 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
18552 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
18553 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
18554 unngå dette dumme.</p>
18555
18556 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
18557 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
18558 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
18559 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
18560 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
18561 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
18562 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
18563 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
18564
18565 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
18566 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
18567 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
18568 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
18569 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
18570 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
18571 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
18572 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
18573 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
18574 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
18575 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
18576 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
18577 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
18578 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
18579 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
18580 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
18581 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
18582 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
18583 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
18584 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
18585 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
18586 den måten.</p>
18587
18588 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
18589 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
18590 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
18591 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
18592 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
18593 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
18594 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
18595 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
18596 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
18597 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
18598 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
18599 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
18600 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
18601 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
18602
18603 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
18604 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
18605 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
18606 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
18607 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
18608 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
18609 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
18610 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
18611 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
18612
18613       </div>
18614       <div class="tags">
18615
18616
18617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18618
18619
18620       </div>
18621     </div>
18622     <div class="padding"></div>
18623
18624     <div class="entry">
18625       <div class="title">
18626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
18627       </div>
18628       <div class="date">
18629         27th March 2009
18630       </div>
18631       <div class="body">
18632         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
18633 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
18634 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
18635 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
18636 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
18637 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
18638 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
18639 antagelsene som legges til grunn.</p>
18640
18641 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
18642 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
18643 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
18644 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
18645 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
18646 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
18647 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
18648 middelalderen.</p>
18649
18650 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
18651 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
18652 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
18653 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
18654 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
18655 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
18656 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
18657 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
18658 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
18659 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
18660 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
18661 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
18662 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
18663 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
18664 dag.</p>
18665
18666 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
18667 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
18668 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
18669 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
18670 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
18671 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
18672 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
18673 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
18674 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
18675 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
18676 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
18677 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
18678 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
18679 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
18680 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
18681 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
18682 og matematikk.</p>
18683
18684 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
18685 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
18686 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
18687 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
18688 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
18689 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
18690 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
18691 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
18692 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
18693 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
18694 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
18695 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
18696 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
18697 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
18698 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
18699 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
18700
18701       </div>
18702       <div class="tags">
18703
18704
18705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
18706
18707
18708       </div>
18709     </div>
18710     <div class="padding"></div>
18711
18712     <div class="entry">
18713       <div class="title">
18714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
18715       </div>
18716       <div class="date">
18717         19th March 2009
18718       </div>
18719       <div class="body">
18720         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
18721 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
18722 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
18723 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
18724 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
18725 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
18726 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
18727 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
18728 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
18729 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
18730 har nok kraft til å få hele akslingen til å
18731 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
18732 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
18733 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
18734 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
18735 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
18736 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
18737 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
18738 må strammes skikkelig til før første
18739 utskrift.</p>
18740
18741 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
18742 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18743 limingen, som
18744 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
18745 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
18746 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18747 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18748 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
18749 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
18750 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
18751
18752       </div>
18753       <div class="tags">
18754
18755
18756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18757
18758
18759       </div>
18760     </div>
18761     <div class="padding"></div>
18762
18763     <div class="entry">
18764       <div class="title">
18765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
18766       </div>
18767       <div class="date">
18768         15th March 2009
18769       </div>
18770       <div class="body">
18771         <p>Jeg kom over bloggposten
18772 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
18773 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
18774 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18775 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18776 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
18777
18778       </div>
18779       <div class="tags">
18780
18781
18782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18783
18784
18785       </div>
18786     </div>
18787     <div class="padding"></div>
18788
18789     <div class="entry">
18790       <div class="title">
18791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
18792       </div>
18793       <div class="date">
18794         13th March 2009
18795       </div>
18796       <div class="body">
18797         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18798 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18799 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
18800
18801 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18802 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18803 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
18804 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18805 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
18806 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18807 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18808 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18809 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18810 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18811 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18812 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18813 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18814 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
18815
18816 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18817 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18818 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18819 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18820 publisert offentlig på web.</p>
18821
18822       </div>
18823       <div class="tags">
18824
18825
18826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18827
18828
18829       </div>
18830     </div>
18831     <div class="padding"></div>
18832
18833     <div class="entry">
18834       <div class="title">
18835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
18836       </div>
18837       <div class="date">
18838         12th March 2009
18839       </div>
18840       <div class="body">
18841         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
18842 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
18843 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
18844 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
18845 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
18846 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18847 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
18848 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18849 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
18850 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
18851 delen jeg mangler på denne.</p>
18852
18853 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18854 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18855 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
18856 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
18857 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
18858 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18859 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18860 beskrevet på
18861 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
18862 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
18863 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
18864 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
18865 vha. et Google-søk
18866 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
18867 meg</A> om at en nedgradering
18868 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
18869 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18870 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18871 reprap-en kvikner til.</p>
18872
18873       </div>
18874       <div class="tags">
18875
18876
18877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18878
18879
18880       </div>
18881     </div>
18882     <div class="padding"></div>
18883
18884     <div class="entry">
18885       <div class="title">
18886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
18887       </div>
18888       <div class="date">
18889         11th March 2009
18890       </div>
18891       <div class="body">
18892         <p>I går
18893 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
18894 NUUGs videogruppe
18895 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
18896 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
18897 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18898 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18899 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18900 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
18901 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18902 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18903 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
18904
18905 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18906 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18907 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
18908 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18909 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18910 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
18911
18912 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18913 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
18914 religiøst sludder, fra
18915 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
18916 i jerusalem</a> via
18917 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
18918 vinklede nyheter</a> til
18919 <a
18920 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
18921 retorikk</a>, men også fine
18922 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
18923 om redningsselskapet</a> og
18924 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
18925 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18926 er
18927
18928 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
18929 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
18930 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
18931
18932       </div>
18933       <div class="tags">
18934
18935
18936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18937
18938
18939       </div>
18940     </div>
18941     <div class="padding"></div>
18942
18943     <div class="entry">
18944       <div class="title">
18945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
18946       </div>
18947       <div class="date">
18948          6th March 2009
18949       </div>
18950       <div class="body">
18951         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18952 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18953 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
18954 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
18955 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
18956 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
18957 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18958 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18959 i denne sammenhengen.</p>
18960
18961       </div>
18962       <div class="tags">
18963
18964
18965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18966
18967
18968       </div>
18969     </div>
18970     <div class="padding"></div>
18971
18972     <div class="entry">
18973       <div class="title">
18974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
18975       </div>
18976       <div class="date">
18977          5th March 2009
18978       </div>
18979       <div class="body">
18980         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18981 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18982 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
18983 å dømme blir det disse 9:</p>
18984
18985 <ul>
18986
18987 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
18988   Jon "maddog" Hall</li>
18989 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
18990 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18991   technology used" med Andy Allan </li>
18992 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
18993 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
18994 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
18995 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18996   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
18997   JavaBin-miljøet</li>
18998 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
18999 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
19000   Trachtenberg</li>
19001
19002 </ul>
19003
19004 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
19005 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
19006 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
19007 stort.</p>
19008
19009       </div>
19010       <div class="tags">
19011
19012
19013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19014
19015
19016       </div>
19017     </div>
19018     <div class="padding"></div>
19019
19020     <div class="entry">
19021       <div class="title">
19022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
19023       </div>
19024       <div class="date">
19025         15th February 2009
19026       </div>
19027       <div class="body">
19028         <p>I regi av
19029 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
19030 startet på
19031 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
19032 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
19033 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
19034 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
19035 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
19036 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
19037 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
19038 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
19039 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
19040 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
19041 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
19042 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
19043 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
19044 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
19045 automatisk over i spesialkartet.</p>
19046
19047       </div>
19048       <div class="tags">
19049
19050
19051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
19052
19053
19054       </div>
19055     </div>
19056     <div class="padding"></div>
19057
19058     <div class="entry">
19059       <div class="title">
19060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
19061       </div>
19062       <div class="date">
19063         15th February 2009
19064       </div>
19065       <div class="body">
19066         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
19067 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
19068 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
19069 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
19070 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
19071 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
19072 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
19073 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
19074 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
19075 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
19076 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
19077 <tt>insserv</tt>.</p>
19078
19079       </div>
19080       <div class="tags">
19081
19082
19083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
19084
19085
19086       </div>
19087     </div>
19088     <div class="padding"></div>
19089
19090     <div class="entry">
19091       <div class="title">
19092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
19093       </div>
19094       <div class="date">
19095         11th February 2009
19096       </div>
19097       <div class="body">
19098         <p>Jeg ble glad for å se under
19099 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
19100 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
19101 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
19102 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
19103 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
19104 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
19105 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
19106 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
19107 webserver og komprimert.</p>
19108
19109       </div>
19110       <div class="tags">
19111
19112
19113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
19114
19115
19116       </div>
19117     </div>
19118     <div class="padding"></div>
19119
19120     <div class="entry">
19121       <div class="title">
19122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
19123       </div>
19124       <div class="date">
19125          3rd February 2009
19126       </div>
19127       <div class="body">
19128         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
19129 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
19130 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
19131 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
19132 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
19133 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
19134 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
19135 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
19136
19137 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
19138 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
19139 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
19140 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
19141 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
19142 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
19143
19144 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
19145 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
19146 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
19147
19148 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
19149 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
19150 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
19151 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
19152 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
19153
19154 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
19155 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
19156 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
19157 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
19158 arbeidet.</p>
19159
19160       </div>
19161       <div class="tags">
19162
19163
19164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19165
19166
19167       </div>
19168     </div>
19169     <div class="padding"></div>
19170
19171     <div class="entry">
19172       <div class="title">
19173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
19174       </div>
19175       <div class="date">
19176          1st February 2009
19177       </div>
19178       <div class="body">
19179         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
19180 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
19181 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
19182 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
19183 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
19184 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
19185 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
19186 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
19187 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
19188 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
19189 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
19190 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
19191 nå får vi se om noen er enig.</p>
19192
19193       </div>
19194       <div class="tags">
19195
19196
19197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
19198
19199
19200       </div>
19201     </div>
19202     <div class="padding"></div>
19203
19204     <div class="entry">
19205       <div class="title">
19206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
19207       </div>
19208       <div class="date">
19209          1st February 2009
19210       </div>
19211       <div class="body">
19212         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
19213 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
19214 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
19215 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
19216 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
19217 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
19218 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
19219 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
19220
19221 <p>I dag kom jeg over
19222 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
19223 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
19224 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
19225 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
19226 forteller videre at noen jobber med å skrive
19227 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
19228 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
19229 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
19230 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
19231 forretningshemmeligheter framover.</p>
19232
19233       </div>
19234       <div class="tags">
19235
19236
19237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19238
19239
19240       </div>
19241     </div>
19242     <div class="padding"></div>
19243
19244     <div class="entry">
19245       <div class="title">
19246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
19247       </div>
19248       <div class="date">
19249         31st January 2009
19250       </div>
19251       <div class="body">
19252         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
19253 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
19254 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
19255 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
19256 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
19257 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
19258 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
19259
19260 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
19261 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
19262 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
19263 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
19264 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
19265 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
19266
19267 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
19268 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
19269 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
19270 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
19271 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
19272 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
19273 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
19274 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
19275
19276 <blockquote>
19277 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
19278
19279 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
19280 som følger:</p>
19281 <ul>
19282 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
19283 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
19284 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
19285 tid.</li>
19286 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
19287 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
19288 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
19289 å delta.</li>
19290 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
19291 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
19292 bruke den uten begresninger.</li>
19293 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
19294 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
19295 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
19296 </ul>
19297 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
19298 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
19299 produkter basert på standarden.</p>
19300 </blockquote>
19301
19302 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
19303
19304       </div>
19305       <div class="tags">
19306
19307
19308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
19309
19310
19311       </div>
19312     </div>
19313     <div class="padding"></div>
19314
19315     <div class="entry">
19316       <div class="title">
19317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
19318       </div>
19319       <div class="date">
19320         24th January 2009
19321       </div>
19322       <div class="body">
19323         <p>Kom over
19324 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
19325 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
19326 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
19327 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
19328 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
19329 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
19330 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
19331 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
19332
19333 <p>Innlegget minner meg på
19334 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
19335 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
19336 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
19337 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
19338 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
19339 og
19340 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
19341 oppløsning.</p>
19342
19343       </div>
19344       <div class="tags">
19345
19346
19347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19348
19349
19350       </div>
19351     </div>
19352     <div class="padding"></div>
19353
19354     <div class="entry">
19355       <div class="title">
19356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
19357       </div>
19358       <div class="date">
19359         22nd January 2009
19360       </div>
19361       <div class="body">
19362         <p>I går publiserte
19363 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
19364 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
19365 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
19366 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
19367 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
19368 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
19369 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
19370
19371 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
19372 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
19373 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
19374 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
19375
19376       </div>
19377       <div class="tags">
19378
19379
19380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
19381
19382
19383       </div>
19384     </div>
19385     <div class="padding"></div>
19386
19387     <div class="entry">
19388       <div class="title">
19389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
19390       </div>
19391       <div class="date">
19392         22nd January 2009
19393       </div>
19394       <div class="body">
19395         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
19396 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
19397 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
19398 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
19399 var involvert i
19400 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
19401 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
19402 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
19403 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
19404 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
19405 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
19406 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
19407 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
19408 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
19409 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
19410 opphavsrettsloven.</p>
19411
19412 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
19413 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
19414 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
19415 slike lesere.</p>
19416
19417 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
19418 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
19419 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
19420 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
19421 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
19422 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
19423 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
19424 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
19425 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
19426 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
19427 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
19428 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
19429 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
19430
19431 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
19432 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
19433 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
19434 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
19435 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
19436 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
19437 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
19438 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
19439 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
19440 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
19441 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
19442 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
19443 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
19444 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
19445 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
19446 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
19447 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
19448
19449 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
19450 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
19451 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
19452 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
19453 innholdet hvis de endres):</p>
19454
19455 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
19456 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
19457 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
19458 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
19459 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
19460 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
19461 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
19462 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
19463 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
19464 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
19465 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
19466 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
19467 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
19468 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
19469 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
19470 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
19471
19472 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
19473 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
19474 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
19475 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
19476 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
19477 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
19478 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
19479 strid med kriteriene for Free Software
19480 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
19481 av FSF</a>,
19482 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
19483 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
19484 publisert i
19485 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
19486 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
19487 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
19488 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
19489 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
19490 og endrer på betingelsene.</p>
19491
19492 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
19493 har siden jeg skrev denne teksten endret
19494 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
19495 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
19496 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
19497 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
19498 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
19499 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
19500 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
19501 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
19502 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
19503 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
19504 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
19505 database.</p>
19506
19507       </div>
19508       <div class="tags">
19509
19510
19511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
19512
19513
19514       </div>
19515     </div>
19516     <div class="padding"></div>
19517
19518     <div class="entry">
19519       <div class="title">
19520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
19521       </div>
19522       <div class="date">
19523         15th January 2009
19524       </div>
19525       <div class="body">
19526         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
19527 med en norsk utgave av
19528 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
19529 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
19530 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
19531 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
19532 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
19533 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
19534 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
19535 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
19536 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
19537 til ny funksjonalitet.
19538 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
19539 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
19540 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
19541 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
19542 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
19543 med dem.  Dette blir bra.</p>
19544
19545       </div>
19546       <div class="tags">
19547
19548
19549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19550
19551
19552       </div>
19553     </div>
19554     <div class="padding"></div>
19555
19556     <div class="entry">
19557       <div class="title">
19558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
19559       </div>
19560       <div class="date">
19561          8th January 2009
19562       </div>
19563       <div class="body">
19564         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
19565 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
19566 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
19567 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
19568 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
19569 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
19570 er skammelig.</p>
19571
19572 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
19573 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
19574 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
19575 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
19576 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
19577 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
19578 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
19579 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
19580 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
19581 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
19582 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
19583 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
19584 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
19585 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
19586
19587 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
19588 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
19589 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
19590 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
19591 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
19592 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
19593 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
19594 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
19595 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
19596 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
19597 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
19598 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
19599 motsatte er bevist.</p>
19600
19601 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
19602 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
19603 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
19604 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
19605 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
19606 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
19607 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
19608 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
19609 gangen.</p>
19610
19611 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
19612 kontanter for noen dager siden.</p>
19613
19614       </div>
19615       <div class="tags">
19616
19617
19618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
19619
19620
19621       </div>
19622     </div>
19623     <div class="padding"></div>
19624
19625     <div class="entry">
19626       <div class="title">
19627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
19628       </div>
19629       <div class="date">
19630          2nd January 2009
19631       </div>
19632       <div class="body">
19633         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19634 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19635 i dag.</p>
19636
19637 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
19638 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
19639 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
19640 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
19641 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
19642 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
19643 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
19644 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
19645 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
19646 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
19647 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
19648
19649 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
19650 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
19651 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
19652 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
19653 bidra med sin kompetanse. :)</p>
19654
19655 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
19656 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
19657 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
19658 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
19659 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
19660 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
19661 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
19662 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
19663 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
19664 når rammen begynner å ta form.</p>
19665
19666 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
19667 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
19668 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
19669 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
19670 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
19671 påstår det skulle skje i 2008.</p>
19672
19673       </div>
19674       <div class="tags">
19675
19676
19677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19678
19679
19680       </div>
19681     </div>
19682     <div class="padding"></div>
19683
19684     <div class="entry">
19685       <div class="title">
19686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
19687       </div>
19688       <div class="date">
19689         26th December 2008
19690       </div>
19691       <div class="body">
19692         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
19693 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
19694 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
19695 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
19696 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
19697 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
19698 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
19699 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
19700 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
19701 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
19702 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
19703 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
19704 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
19705 Kleveland laget i sin tid.</p>
19706
19707 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
19708 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
19709 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
19710 og
19711 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
19712 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
19713 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
19714 stavekontrollen.</p>
19715
19716       </div>
19717       <div class="tags">
19718
19719
19720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
19721
19722
19723       </div>
19724     </div>
19725     <div class="padding"></div>
19726
19727     <div class="entry">
19728       <div class="title">
19729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
19730       </div>
19731       <div class="date">
19732         17th December 2008
19733       </div>
19734       <div class="body">
19735         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
19736 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
19737 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
19738 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
19739 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
19740 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
19741 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
19742 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
19743 kildekoden er tilgjengelig fra
19744 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
19745 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19746 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19747 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19748 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19749 "egenutviklet" prosjekt.</p>
19750
19751 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19752 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
19753 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19754 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19755 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
19756 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19757 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19758 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19759 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19760 <pre><blockquote>&lt;object
19761   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
19762   width="100%"
19763   height="100%"
19764 &gt;</blockquote></pre></p>
19765
19766 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19767 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19768 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
19769 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19770 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
19771 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19772 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
19773 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
19774 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19775 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19776 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
19777
19778 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19779 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19780 Eclipse-utvidelse i
19781 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
19782 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19783 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
19784 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19785 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19786 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19787 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
19788 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19789 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19790 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
19791 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
19792 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19793 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
19794
19795 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19796 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19797 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19798 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
19799 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19800 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
19801 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19802 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19803 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19804 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19805 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
19806 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19807 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
19808 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19809 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
19810 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19811 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
19812
19813       </div>
19814       <div class="tags">
19815
19816
19817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19818
19819
19820       </div>
19821     </div>
19822     <div class="padding"></div>
19823
19824     <div class="entry">
19825       <div class="title">
19826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
19827       </div>
19828       <div class="date">
19829         16th December 2008
19830       </div>
19831       <div class="body">
19832         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19833 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
19834 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
19835 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19836 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19837 bedre denne gangen.</p>
19838
19839 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19840 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19841 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
19842 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19843 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
19844 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19845 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
19846 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
19847 jul.</p>
19848
19849       </div>
19850       <div class="tags">
19851
19852
19853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19854
19855
19856       </div>
19857     </div>
19858     <div class="padding"></div>
19859
19860     <div class="entry">
19861       <div class="title">
19862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
19863       </div>
19864       <div class="date">
19865          9th December 2008
19866       </div>
19867       <div class="body">
19868         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19869 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19870 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19871 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
19872
19873 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19874 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19875 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19876 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19877 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
19878 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
19879 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19880 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19881 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19882 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19883 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
19884 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
19885
19886       </div>
19887       <div class="tags">
19888
19889
19890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19891
19892
19893       </div>
19894     </div>
19895     <div class="padding"></div>
19896
19897     <div class="entry">
19898       <div class="title">
19899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
19900       </div>
19901       <div class="date">
19902          2nd December 2008
19903       </div>
19904       <div class="body">
19905         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19906 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19907 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
19908 dager, hvis alt går bra.</p>
19909
19910 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
19911 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19912 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19913 bort første pakke.</p>
19914
19915       </div>
19916       <div class="tags">
19917
19918
19919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19920
19921
19922       </div>
19923     </div>
19924     <div class="padding"></div>
19925
19926     <div class="entry">
19927       <div class="title">
19928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
19929       </div>
19930       <div class="date">
19931         27th November 2008
19932       </div>
19933       <div class="body">
19934         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19935 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
19936 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
19937 håpe det går bedre denne gangen.</p>
19938
19939 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19940 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
19941 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
19942 2009</a> i april, så er det greit.</p>
19943
19944       </div>
19945       <div class="tags">
19946
19947
19948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19949
19950
19951       </div>
19952     </div>
19953     <div class="padding"></div>
19954
19955     <div class="entry">
19956       <div class="title">
19957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
19958       </div>
19959       <div class="date">
19960         26th November 2008
19961       </div>
19962       <div class="body">
19963         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
19964 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
19965 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19966 minnet meg på prosjektet Aros.
19967 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
19968 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19969 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
19970 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19971 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
19972
19973       </div>
19974       <div class="tags">
19975
19976
19977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19978
19979
19980       </div>
19981     </div>
19982     <div class="padding"></div>
19983
19984     <div class="entry">
19985       <div class="title">
19986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
19987       </div>
19988       <div class="date">
19989         24th November 2008
19990       </div>
19991       <div class="body">
19992         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
19993 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19994 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
19995 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
19996 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
19997 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
19998 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19999 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
20000 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
20001 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
20002 hjemmelagede utgaven. :)</p>
20003
20004 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
20005 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
20006 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
20007 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
20008 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
20009 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
20010 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
20011 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
20012 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
20013
20014       </div>
20015       <div class="tags">
20016
20017
20018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
20019
20020
20021       </div>
20022     </div>
20023     <div class="padding"></div>
20024
20025     <div class="entry">
20026       <div class="title">
20027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
20028       </div>
20029       <div class="date">
20030          4th November 2008
20031       </div>
20032       <div class="body">
20033         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
20034 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
20035 forsøk.</p>
20036
20037       </div>
20038       <div class="tags">
20039
20040
20041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
20042
20043
20044       </div>
20045     </div>
20046     <div class="padding"></div>
20047
20048     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
20049     <div id="sidebar">
20050
20051
20052
20053 <h2>Archive</h2>
20054 <ul>
20055
20056 <li>2015
20057 <ul>
20058
20059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (5)</a></li>
20060
20061 </ul></li>
20062
20063 <li>2014
20064 <ul>
20065
20066 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
20067
20068 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
20069
20070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
20071
20072 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
20073
20074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
20075
20076 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
20077
20078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
20079
20080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
20081
20082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
20083
20084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
20085
20086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
20087
20088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
20089
20090 </ul></li>
20091
20092 <li>2013
20093 <ul>
20094
20095 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
20096
20097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
20098
20099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
20100
20101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
20102
20103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
20104
20105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
20106
20107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
20108
20109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
20110
20111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
20112
20113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
20114
20115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
20116
20117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
20118
20119 </ul></li>
20120
20121 <li>2012
20122 <ul>
20123
20124 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
20125
20126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
20127
20128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
20129
20130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
20131
20132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
20133
20134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
20135
20136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
20137
20138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
20139
20140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
20141
20142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
20143
20144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
20145
20146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
20147
20148 </ul></li>
20149
20150 <li>2011
20151 <ul>
20152
20153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
20154
20155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
20156
20157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
20158
20159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
20160
20161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
20162
20163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
20164
20165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
20166
20167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
20168
20169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
20170
20171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
20172
20173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
20174
20175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
20176
20177 </ul></li>
20178
20179 <li>2010
20180 <ul>
20181
20182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
20183
20184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
20185
20186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
20187
20188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
20189
20190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
20191
20192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
20193
20194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
20195
20196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
20197
20198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
20199
20200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
20201
20202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
20203
20204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
20205
20206 </ul></li>
20207
20208 <li>2009
20209 <ul>
20210
20211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
20212
20213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
20214
20215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
20216
20217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
20218
20219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
20220
20221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
20222
20223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
20224
20225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
20226
20227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
20228
20229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
20230
20231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
20232
20233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
20234
20235 </ul></li>
20236
20237 <li>2008
20238 <ul>
20239
20240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
20241
20242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
20243
20244 </ul></li>
20245
20246 </ul>
20247
20248
20249
20250 <h2>Tags</h2>
20251 <ul>
20252
20253  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
20254
20255  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
20256
20257  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
20258
20259  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
20260
20261  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
20262
20263  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
20264
20265  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
20266
20267  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
20268
20269  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
20270
20271  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
20272
20273  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
20274
20275  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
20276
20277  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
20278
20279  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
20280
20281  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (266)</a></li>
20282
20283  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
20284
20285  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
20286
20287  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
20288
20289  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
20290
20291  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
20292
20293  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
20294
20295  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
20296
20297  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
20298
20299  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
20300
20301  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
20302
20303  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
20304
20305  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
20306
20307  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
20308
20309  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
20310
20311  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (256)</a></li>
20312
20313  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (169)</a></li>
20314
20315  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (13)</a></li>
20316
20317  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
20318
20319  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
20320
20321  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (81)</a></li>
20322
20323  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
20324
20325  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
20326
20327  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
20328
20329  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
20330
20331  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
20332
20333  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
20334
20335  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
20336
20337  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
20338
20339  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
20340
20341  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
20342
20343  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
20344
20345  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
20346
20347  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
20348
20349  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
20350
20351  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
20352
20353  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
20354
20355  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
20356
20357  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
20358
20359  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (47)</a></li>
20360
20361  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
20362
20363  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
20364
20365 </ul>
20366
20367
20368     </div>
20369     <p style="text-align: right">
20370  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
20371 </p>
20372
20373   </body>
20374 </html>