blog/tags/valg/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged valg</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="valg.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "valg".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_kaster_skygger_over_H_yre_og_Arbeiderpartiet.html">Datalagringsdirektivet kaster skygger over Høyre og Arbeiderpartiet</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          7th September 2017
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For noen dager siden publiserte Jon Wessel-Aas en bloggpost om
  32 «<a href="http://www.uhuru.biz/?p=1821">Konklusjonen om datalagring som
  33 EU-kommisjonen ikke ville at vi skulle få se</a>».  Det er en
  34 interessant gjennomgang av EU-domstolens syn på snurpenotovervåkning
  35 av befolkningen, som er klar på at det er i strid med
  36 EU-lovgivingen.</p>
  37
  38 <p>Valgkampen går for fullt i Norge, og om noen få dager er siste
  39 frist for å avgi stemme.  En ting er sikkert, Høyre og Arbeiderpartiet
  40 får ikke min stemme
  41 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">denne
  42 gangen heller</a>.  Jeg har ikke glemt at de tvang igjennom loven som
  43 skulle pålegge alle data- og teletjenesteleverandører å overvåke alle
  44 sine kunder.  En lov som er vedtatt, og aldri opphevet igjen.</p>
  45
  46 <p>Det er tydelig fra diskusjonen rundt grenseløs digital overvåkning
  47 (eller "Digital Grenseforsvar" som det kalles i Orvellisk nytale) at
  48 hverken Høyre og Arbeiderpartiet har noen prinsipielle sperrer mot å
  49 overvåke hele befolkningen, og diskusjonen så langt tyder på at flere
  50 av de andre partiene heller ikke har det. Mange av
  51 <a href="https://data.holderdeord.no/votes/1301946411e">de som stemte
  52 for Datalagringsdirektivet i Stortinget</a> (64 fra Arbeiderpartiet,
  53 25 fra Høyre) er fortsatt aktive og argumenterer fortsatt for å radere
  54 vekk mer av innbyggernes privatsfære.</p>
  55
  56 <p>Når myndighetene demonstrerer sin mistillit til folket, tror jeg
  57 folket selv bør legge litt innsats i å verne sitt privatliv, ved å ta
  58 i bruk ende-til-ende-kryptert kommunikasjon med sine kjente og kjære,
  59 og begrense hvor mye privat informasjon som deles med uvedkommende.
  60 Det er jo ingenting som tyder på at myndighetene kommer til å være vår
  61 privatsfære.
  62 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html">Det
  63 er mange muligheter</a>.  Selv har jeg litt sans for
  64 <a href="https://ring.cx/">Ring</a>, som er basert på p2p-teknologi
  65 uten sentral kontroll, er fri programvare, og støtter meldinger, tale
  66 og video.  Systemet er tilgjengelig ut av boksen fra
  67 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/ring">Debian</a> og
  68 <a href="https://launchpad.net/ubuntu/+source/ring">Ubuntu</a>, og det
  69 finnes pakker for Android, MacOSX og Windows.  Foreløpig er det få
  70 brukere med Ring, slik at jeg også bruker
  71 <a href="https://signal.org/">Signal</a> som nettleserutvidelse.</p>
  72
  73       </div>
  74       <div class="tags">
  75
  76
  77         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
  78
  79
  80       </div>
  81     </div>
  82     <div class="padding"></div>
  83
  84     <div class="entry">
  85       <div class="title">
  86         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
  87       </div>
  88       <div class="date">
  89          8th September 2013
  90       </div>
  91       <div class="body">
  92         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
  93 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
  94 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
  95 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
  96 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
  97 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
  98 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
  99 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 100 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 101 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 102 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 103 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 104 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 105 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 106 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 107 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 108 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 109 Se mer på
 110 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 111 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 112
 113 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 114 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 115 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 116 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 117 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 118 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 119 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 120 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 121 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 122 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 123 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 124 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 125
 126 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 127 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 128 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 129 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 130 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 131 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 132 basert på informasjon fra mine venner i
 133 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 134 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 135 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 136
 137 <style type="text/css">
 138 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 139 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 140 .ukjent { }
 141 </style>
 142
 143 <table>
 144 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 145
 146 <tr class="for"><td>1.</td>
 147 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 148 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 149
 150 <tr class="mot"><td>2.</td>
 151 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 152 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 153
 154 <tr class="mot"><td>3.</td>
 155 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 156 <td>Stemte mot DLD</td>
 157
 158 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 159 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 160 <td>Ikke til stede</td></tr>
 161
 162 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 163 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 164 <td>Ikke til stede</td></tr>
 165
 166 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 167 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 168 <td>Ikke til stede</td></tr>
 169
 170 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 171 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 172 <td>Ikke til stede</td></tr>
 173
 174 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 175 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 176 <td>Ikke til stede</td></tr>
 177
 178 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 179 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 180 <td>Ikke til stede</td></tr>
 181
 182 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 183 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 184 <td>Ikke til stede</td></tr>
 185
 186 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 187 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 188 <td>Ikke til stede</td></tr>
 189
 190 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 191 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 192 <td>Ikke til stede</td></tr>
 193
 194 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 195 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 196 <td>Ikke til stede</td></tr>
 197
 198 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 199 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 200 <td>Ikke til stede</td></tr>
 201
 202 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 203 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 204 <td>Ikke til stede</td></tr>
 205
 206 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 207 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 208 <td>Ikke til stede</td></tr>
 209
 210 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 211 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 212 <td>Ikke til stede</td></tr>
 213
 214 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 215 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 216 <td>Ikke til stede</td></tr>
 217
 218 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 219 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 220 <td>Ikke til stede</td></tr>
 221
 222 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 223 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 224 <td>Ikke til stede</td></tr>
 225
 226 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 227 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 228 <td>Ikke til stede</td></tr>
 229
 230 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 231 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 232 <td>Ikke til stede</td></tr>
 233
 234 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 235 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 236 <td>Ikke til stede</td></tr>
 237
 238 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 239 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 240 <td>Ikke til stede</td></tr>
 241
 242 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 243 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 244 <td>Ikke til stede</td></tr>
 245
 246 </table>
 247
 248 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 249
 250 <table>
 251
 252 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 253
 254 <tr class="for"><td>1.</td>
 255 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 256 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 257
 258 <tr class="for"><td>2.</td>
 259 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 260 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 261
 262 <tr class="for"><td> 3.</td>
 263 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 264 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 265
 266 <tr class="for"><td> 4.</td>
 267 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 268 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 269
 270 <tr class="for"><td> 5.</td>
 271 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 272 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 273
 274 <tr class="for"><td> 6.</td>
 275 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 276 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 277
 278 <tr class="for"><td> 7.</td>
 279 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 280 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 281
 282 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 283 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 284 <td>Ikke til stede</td></tr>
 285
 286 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 287 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 288 <td>Ikke til stede</td></tr>
 289
 290 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 291 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 292 <td>Ikke til stede</td></tr>
 293
 294 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 295 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 296 <td>Ikke til stede</td></tr>
 297
 298 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 299 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 300 <td>Ikke til stede</td></tr>
 301
 302 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 303 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 304 <td>Ikke til stede</td></tr>
 305
 306 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 307 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 308 <td>Ikke til stede</td></tr>
 309
 310 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 311 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 312 <td>Ikke til stede</td></tr>
 313
 314 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 315 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 316 <td>Ikke til stede</td></tr>
 317
 318 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 319 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 320 <td>Ikke til stede</td></tr>
 321
 322 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 323 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 324 <td>Ikke til stede</td></tr>
 325
 326 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 327 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 328 <td>Ikke til stede</td></tr>
 329
 330 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 331 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 332 <td>Ikke til stede</td></tr>
 333
 334 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 335 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 336 <td>Ikke til stede</td></tr>
 337
 338 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 339 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 340 <td>Ikke til stede</td></tr>
 341
 342 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 343 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 344 <td>Ikke til stede</td></tr>
 345
 346 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 347 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 348 <td>Ikke til stede</td></tr>
 349
 350 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 351 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 352 <td>Ikke til stede</td></tr>
 353
 354 </table>
 355
 356 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 357 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 358 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 359 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 360 hatt så langt.</p>
 361
 362
 363       </div>
 364       <div class="tags">
 365
 366
 367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 368
 369
 370       </div>
 371     </div>
 372     <div class="padding"></div>
 373
 374     <div class="entry">
 375       <div class="title">
 376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 377       </div>
 378       <div class="date">
 379         11th September 2012
 380       </div>
 381       <div class="body">
 382         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 383 ute på høring, og
 384 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 385 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 386 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 387 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 388 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 389 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 390 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 391 kan ha valg over Internet.</p>
 392
 393 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 394 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 395 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 396 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 397 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 398 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 399
 400 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 401 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 402 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 403
 404 <blockquote>
 405 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 406 stemmegivning</strong></p>
 407
 408 <p>Petter Reinholdtsen
 409 <br>Leder i foreningen NUUG
 410 <br>2006-09-30</p>
 411
 412 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 413 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 414 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 415 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 416 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 417
 418 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 419 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 420 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 421 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 422 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 423
 424 <ul>
 425
 426 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 427 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 428 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 429 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 430 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 431 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 432 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 433 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 434
 435 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 436 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 437 gang.</li>
 438
 439 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 440 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 441 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 442 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 443 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 444 måte.</li>
 445
 446 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 447 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 448
 449 </ul>
 450
 451 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 452 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 453
 454 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 455 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 456 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 457 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 458 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 459 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 460 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 461 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 462 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 463 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 464 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 465 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 466 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 467 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 468 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 469 kontrolleres på nytt.</p>
 470
 471 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 472 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 473 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 474 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 475 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 476 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 477 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 478 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 479 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 480 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 481 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 482 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 483 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 484 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 485 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 486 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 487 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 488 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 489 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 490 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 491 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 492 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 493
 494 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 495
 496 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 497 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 498 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 499 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 500 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 501 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 502 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 503 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 504 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 505 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 506 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 507 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 508
 509 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 510 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 511 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 512 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 513 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 514
 515 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 516
 517 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 518 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 519 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 520 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 521 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 522 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 523 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 524 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 525 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 526 USA.</p>
 527
 528 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 529 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 530 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 531 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 532 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 533 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 534 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 535 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 536 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 537 problemene.</p>
 538
 539 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 540
 541 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 542 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 543 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 544 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 545 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 546 fri programvare.</p>
 547
 548 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 549 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 550 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 551 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 552 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 553 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 554 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 555 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 556 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 557 et fri programvaresystem.</p>
 558
 559 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 560 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 561 bør vurderes nøye.</p>
 562
 563 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 564 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 565 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 566 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 567 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 568 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 569 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 570 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 571 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 572 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 573 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 574 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 575 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 576 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 577 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 578
 579 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 580 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 581 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 582 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 583 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 584 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 585
 586 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 587 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 588 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 589 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 590
 591 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 592 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 593 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 594 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 595 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 596 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 597 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 598 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 599 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 600 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 601 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 602 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 603 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 604 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 605
 606 <p><strong>Referanser</strong></p>
 607
 608 <ul>
 609
 610 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 611 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 612 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 613 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
 614
 615 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 616 fri programvare
 617 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
 618
 619 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 620 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
 621
 622 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 623 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
 624
 625 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 626 elektroniske valgsystemer må være
 627 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
 628
 629 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 630 elektronisk stemmegivingssystem
 631 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
 632
 633 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 634 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
 635
 636 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 637 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 638 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 639 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
 640
 641 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
 642 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
 643
 644 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 645 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
 646 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
 647 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
 648
 649 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 650 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 651 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
 652
 653 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
 654 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
 655
 656 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
 657 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
 658
 659 </ul>
 660 </blockquote>
 661
 662 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 663 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 664 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 665 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 666 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 667 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 668
 669       </div>
 670       <div class="tags">
 671
 672
 673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 674
 675
 676       </div>
 677     </div>
 678     <div class="padding"></div>
 679
 680     <div class="entry">
 681       <div class="title">
 682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
 683       </div>
 684       <div class="date">
 685         14th September 2011
 686       </div>
 687       <div class="body">
 688         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
 689 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
 690 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
 691 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
 692 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
 693 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
 694 valgsystemet.</p>
 695
 696       </div>
 697       <div class="tags">
 698
 699
 700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 701
 702
 703       </div>
 704     </div>
 705     <div class="padding"></div>
 706
 707     <div class="entry">
 708       <div class="title">
 709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
 710       </div>
 711       <div class="date">
 712         13th September 2011
 713       </div>
 714       <div class="body">
 715         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
 716 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
 717 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
 718 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
 719 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
 720 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
 721 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
 722 hemmelige valg.</p>
 723
 724 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
 725 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
 726 meg:</p>
 727
 728 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
 729 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
 730 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
 731 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
 732 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
 733 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
 734 stemmer.</p>
 735
 736 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
 737 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
 738 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
 739 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
 740 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
 741 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
 742 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
 743 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
 744 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
 745 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
 746 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
 747 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
 748 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
 749
 750 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
 751 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
 752 hindre dette.</p>
 753
 754 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
 755 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
 756 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
 757 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
 758
 759 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
 760 County, California hvordan
 761 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
 762 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
 763 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
 764 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
 765 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
 766 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
 767 programvare, og tilgjengelig fra
 768 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
 769
 770       </div>
 771       <div class="tags">
 772
 773
 774         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 775
 776
 777       </div>
 778     </div>
 779     <div class="padding"></div>
 780
 781     <div class="entry">
 782       <div class="title">
 783         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
 784       </div>
 785       <div class="date">
 786          7th August 2011
 787       </div>
 788       <div class="body">
 789         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
 790 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
 791 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
 792
 793 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
 794 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
 795 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
 796 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
 797 nettleser over Internet.  Slike valg
 798 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
 799 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
 800 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
 801 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
 802
 803 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
 804 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
 805 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
 806 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
 807 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
 808 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
 809 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
 810 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
 811 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
 812 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
 813 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
 814 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
 815 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
 816 kunde/husstand.</p>
 817
 818 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
 819 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
 820 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
 821 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
 822 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
 823 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
 824 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
 825 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
 826 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
 827 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
 828 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
 829 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
 830
 831 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
 832 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
 833 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
 834 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
 835 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
 836 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
 837 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
 838 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
 839 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
 840 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
 841 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
 842 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
 843 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
 844 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
 845 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
 846 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
 847
 848       </div>
 849       <div class="tags">
 850
 851
 852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 853
 854
 855       </div>
 856     </div>
 857     <div class="padding"></div>
 858
 859     <div class="entry">
 860       <div class="title">
 861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
 862       </div>
 863       <div class="date">
 864         31st August 2010
 865       </div>
 866       <div class="body">
 867         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
 868 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
 869 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
 870 behandling</a> i Stortinget.
 871 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
 872 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
 873
 874 <p>Håper det får flertall.</p>
 875
 876       </div>
 877       <div class="tags">
 878
 879
 880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 881
 882
 883       </div>
 884     </div>
 885     <div class="padding"></div>
 886
 887     <div class="entry">
 888       <div class="title">
 889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
 890       </div>
 891       <div class="date">
 892         23rd August 2010
 893       </div>
 894       <div class="body">
 895         <p>I Norge pågår en prosess for å
 896 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
 897 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
 898 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
 899 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
 900 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
 901 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
 902 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
 903 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
 904 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
 905 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
 906 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
 907 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
 908 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
 909
 910 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
 911 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
 912 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
 913 etter land.  En
 914 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
 915 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
 916 der valgkomisjonen har valgt
 917 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
 918 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
 919 valgsystemet.</p>
 920
 921 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
 922 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
 923 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
 924 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
 925
 926 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
 927 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
 928 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
 929 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
 930 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
 931 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
 932 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
 933
 934       </div>
 935       <div class="tags">
 936
 937
 938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 939
 940
 941       </div>
 942     </div>
 943     <div class="padding"></div>
 944
 945     <div class="entry">
 946       <div class="title">
 947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
 948       </div>
 949       <div class="date">
 950         17th June 2009
 951       </div>
 952       <div class="body">
 953         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
 954 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 955 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 956 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 957 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 958 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
 959 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
 960 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 961 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 962 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 963 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 964 stemmene har vært oppbevart.</p>
 965
 966 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 967 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 968 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 969 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 970 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 971 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 972 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 973 innført.</p>
 974
 975 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 976 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 977 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 978 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 979 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 980 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 981 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 982
 983       </div>
 984       <div class="tags">
 985
 986
 987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 988
 989
 990       </div>
 991     </div>
 992     <div class="padding"></div>
 993
 994     <p style="text-align: right;"><a href="valg.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 995     <div id="sidebar">
 996
 997
 998
 999 <h2>Archive</h2>
1000 <ul>
1001
1002 <li>2018
1003 <ul>
1004
1005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
1006
1007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
1008
1009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
1010
1011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
1012
1013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
1014
1015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
1016
1017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
1018
1019 </ul></li>
1020
1021 <li>2017
1022 <ul>
1023
1024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
1025
1026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
1027
1028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
1029
1030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
1031
1032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
1033
1034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
1035
1036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
1037
1038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
1039
1040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
1041
1042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
1043
1044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
1045
1046 </ul></li>
1047
1048 <li>2016
1049 <ul>
1050
1051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
1052
1053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
1054
1055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
1056
1057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
1058
1059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
1060
1061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
1062
1063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
1064
1065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
1066
1067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
1068
1069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
1070
1071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
1072
1073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
1074
1075 </ul></li>
1076
1077 <li>2015
1078 <ul>
1079
1080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
1081
1082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
1083
1084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
1085
1086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
1087
1088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
1089
1090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
1091
1092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
1093
1094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
1095
1096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
1097
1098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
1099
1100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
1101
1102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
1103
1104 </ul></li>
1105
1106 <li>2014
1107 <ul>
1108
1109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
1110
1111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
1112
1113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
1114
1115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
1116
1117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
1118
1119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
1120
1121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
1122
1123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
1124
1125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
1126
1127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
1128
1129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
1130
1131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
1132
1133 </ul></li>
1134
1135 <li>2013
1136 <ul>
1137
1138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
1139
1140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
1141
1142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
1143
1144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
1145
1146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
1147
1148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
1149
1150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
1151
1152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
1153
1154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
1155
1156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
1157
1158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
1159
1160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
1161
1162 </ul></li>
1163
1164 <li>2012
1165 <ul>
1166
1167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
1168
1169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
1170
1171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
1172
1173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
1174
1175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
1176
1177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
1178
1179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
1180
1181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
1182
1183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
1184
1185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
1186
1187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
1188
1189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
1190
1191 </ul></li>
1192
1193 <li>2011
1194 <ul>
1195
1196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
1197
1198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
1199
1200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
1201
1202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
1203
1204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
1205
1206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
1207
1208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
1209
1210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
1211
1212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
1213
1214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
1215
1216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
1217
1218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
1219
1220 </ul></li>
1221
1222 <li>2010
1223 <ul>
1224
1225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1226
1227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1228
1229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1230
1231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1232
1233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1234
1235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1236
1237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1238
1239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1240
1241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1242
1243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1244
1245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1246
1247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1248
1249 </ul></li>
1250
1251 <li>2009
1252 <ul>
1253
1254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1255
1256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1257
1258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1259
1260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1261
1262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1263
1264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1265
1266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1267
1268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1269
1270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1271
1272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1273
1274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1275
1276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1277
1278 </ul></li>
1279
1280 <li>2008
1281 <ul>
1282
1283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1284
1285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1286
1287 </ul></li>
1288
1289 </ul>
1290
1291
1292
1293 <h2>Tags</h2>
1294 <ul>
1295
1296  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
1297
1298  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1299
1300  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1301
1302  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
1303
1304  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
1305
1306  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
1307
1308  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1309
1310  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
1311
1312  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (161)</a></li>
1313
1314  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
1315
1316  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
1317
1318  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
1319
1320  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
1321
1322  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (25)</a></li>
1323
1324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
1325
1326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (382)</a></li>
1327
1328  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
1329
1330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (13)</a></li>
1331
1332  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (32)</a></li>
1333
1334  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
1335
1336  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (18)</a></li>
1337
1338  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
1339
1340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
1341
1342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
1343
1344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (20)</a></li>
1345
1346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
1347
1348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
1349
1350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
1351
1352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
1353
1354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1355
1356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
1357
1358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (41)</a></li>
1359
1360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (10)</a></li>
1361
1362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (299)</a></li>
1363
1364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (190)</a></li>
1365
1366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (33)</a></li>
1367
1368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1369
1370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (72)</a></li>
1371
1372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (107)</a></li>
1373
1374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
1375
1376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
1377
1378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1379
1380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
1381
1382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (10)</a></li>
1383
1384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1385
1386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (6)</a></li>
1387
1388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
1389
1390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (54)</a></li>
1391
1392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1393
1394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
1395
1396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (55)</a></li>
1397
1398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
1399
1400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
1401
1402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (55)</a></li>
1403
1404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
1405
1406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
1407
1408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
1409
1410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (11)</a></li>
1411
1412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (66)</a></li>
1413
1414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
1415
1416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (41)</a></li>
1417
1418 </ul>
1419
1420
1421     </div>
1422     <p style="text-align: right">
1423  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
1424 </p>
1425
1426   </body>
1427 </html>