blog/archive/2009/03/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: entries from March 2009</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="03.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10 <!-- XML FEED -->
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20  <p>Entries from March 2009.</p>
  21
  22
  23 <div class="entry">
  24  <div class="title">
  25  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
  26  </div>
  27  <div class="date">
  28   2009-03-05 22:30
  29  </div>
  30
  31  <div class="body">
  32
  33 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
  34 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
  35 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
  36 å dømme blir det disse 9:</p>
  37
  38 <ul>
  39
  40 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
  41   Jon "maddog" Hall</li>
  42 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
  43 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
  44   technology used" med Andy Allan </li>
  45 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
  46 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
  47 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
  48 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
  49   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
  50   JavaBin-miljøet</li>
  51 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
  52 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
  53   Trachtenberg</li>
  54
  55 </ul>
  56
  57 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
  58 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
  59 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
  60 stort.</p>
  61
  62  </div>
  63  <div class="tags">
  64
  65
  66
  67   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  68
  69  </div>
  70 </div>
  71  <div class="padding"></div>
  72
  73 <div class="entry">
  74  <div class="title">
  75  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
  76  </div>
  77  <div class="date">
  78   2009-03-06 21:20
  79  </div>
  80
  81  <div class="body">
  82
  83 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
  84 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
  85 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
  86 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
  87 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
  88 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
  89 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
  90 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
  91 i denne sammenhengen.</p>
  92
  93  </div>
  94  <div class="tags">
  95
  96
  97
  98   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  99
 100  </div>
 101 </div>
 102  <div class="padding"></div>
 103
 104 <div class="entry">
 105  <div class="title">
 106  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
 107  </div>
 108  <div class="date">
 109   2009-03-11 23:40
 110  </div>
 111
 112  <div class="body">
 113
 114 <p>I går
 115 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
 116 NUUGs videogruppe
 117 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
 118 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
 119 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
 120 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
 121 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
 122 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
 123 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
 124 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
 125 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
 126
 127 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
 128 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
 129 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
 130 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
 131 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
 132 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
 133
 134 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
 135 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
 136 religiøst sludder, fra
 137 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
 138 i jerusalem</a> via
 139 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
 140 vinklede nyheter</a> til
 141 <a
 142 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
 143 retorikk</a>, men også fine
 144 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
 145 om redningsselskapet</a> og
 146 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
 147 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
 148 er
 149
 150 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
 151 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
 152 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
 153
 154  </div>
 155  <div class="tags">
 156
 157
 158
 159   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 160
 161  </div>
 162 </div>
 163  <div class="padding"></div>
 164
 165 <div class="entry">
 166  <div class="title">
 167  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
 168  </div>
 169  <div class="date">
 170   2009-03-12 16:00
 171  </div>
 172
 173  <div class="body">
 174
 175 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
 176 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
 177 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
 178 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
 179 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
 180 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
 181 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
 182 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
 183 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
 184 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
 185 delen jeg mangler på denne.</p>
 186
 187 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
 188 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
 189 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
 190 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
 191 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
 192 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
 193 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
 194 beskrevet på
 195 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
 196 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
 197 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
 198 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
 199 vha. et Google-søk
 200 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
 201 meg</A> om at en nedgradering
 202 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
 203 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
 204 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
 205 reprap-en kvikner til.</p>
 206
 207  </div>
 208  <div class="tags">
 209
 210
 211
 212   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 213
 214  </div>
 215 </div>
 216  <div class="padding"></div>
 217
 218 <div class="entry">
 219  <div class="title">
 220  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
 221  </div>
 222  <div class="date">
 223   2009-03-13 18:00
 224  </div>
 225
 226  <div class="body">
 227
 228 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
 229 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
 230 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
 231
 232 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
 233 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
 234 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
 235 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
 236 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
 237 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
 238 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
 239 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
 240 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
 241 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
 242 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
 243 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
 244 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
 245 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
 246
 247 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
 248 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
 249 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
 250 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
 251 publisert offentlig på web.</p>
 252
 253  </div>
 254  <div class="tags">
 255
 256
 257
 258   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 259
 260  </div>
 261 </div>
 262  <div class="padding"></div>
 263
 264 <div class="entry">
 265  <div class="title">
 266  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
 267  </div>
 268  <div class="date">
 269   2009-03-15 22:15
 270  </div>
 271
 272  <div class="body">
 273
 274 <p>Jeg kom over bloggposten
 275 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
 276 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
 277 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
 278 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
 279 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
 280
 281  </div>
 282  <div class="tags">
 283
 284
 285
 286   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 287
 288  </div>
 289 </div>
 290  <div class="padding"></div>
 291
 292 <div class="entry">
 293  <div class="title">
 294  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
 295  </div>
 296  <div class="date">
 297   2009-03-19 22:15
 298  </div>
 299
 300  <div class="body">
 301
 302 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
 303 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
 304 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
 305 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
 306 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
 307 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
 308 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
 309 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
 310 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
 311 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
 312 har nok kraft til å få hele akslingen til å
 313 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
 314 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
 315 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
 316 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
 317 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
 318 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
 319 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
 320 må strammes skikkelig til før første
 321 utskrift.</p>
 322
 323 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
 324 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
 325 limingen, som
 326 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
 327 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
 328 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
 329 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
 330 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
 331 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
 332 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
 333
 334  </div>
 335  <div class="tags">
 336
 337
 338
 339   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 340
 341  </div>
 342 </div>
 343  <div class="padding"></div>
 344
 345 <div class="entry">
 346  <div class="title">
 347  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
 348  </div>
 349  <div class="date">
 350   2009-03-27 11:30
 351  </div>
 352
 353  <div class="body">
 354
 355 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
 356 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
 357 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
 358 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
 359 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
 360 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
 361 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
 362 antagelsene som legges til grunn.</p>
 363
 364 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
 365 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
 366 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
 367 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
 368 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
 369 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
 370 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
 371 middelalderen.</p>
 372
 373 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
 374 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
 375 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
 376 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
 377 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
 378 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
 379 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
 380 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
 381 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
 382 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
 383 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
 384 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
 385 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
 386 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
 387 dag.</p>
 388
 389 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
 390 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
 391 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
 392 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
 393 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
 394 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
 395 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
 396 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
 397 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
 398 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
 399 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
 400 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
 401 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
 402 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
 403 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
 404 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 405 og matematikk.</p>
 406
 407 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 408 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 409 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 410 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 411 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 412 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 413 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 414 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 415 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 416 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 417 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 418 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 419 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 420 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 421 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 422 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
 423
 424  </div>
 425  <div class="tags">
 426
 427
 428
 429   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 430
 431  </div>
 432 </div>
 433  <div class="padding"></div>
 434
 435 <div class="entry">
 436  <div class="title">
 437  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
 438  </div>
 439  <div class="date">
 440   2009-03-28 10:50
 441  </div>
 442
 443  <div class="body">
 444
 445 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
 446 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
 447 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
 448 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
 449 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 450 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 451 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
 452 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 453 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 454 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
 455 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
 456 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
 457 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
 458 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 459 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 460 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
 461 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
 462 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
 463 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
 464 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
 465 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
 466 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
 467 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
 468 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
 469 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
 470 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 471
 472 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
 473 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
 474 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
 475 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
 476 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
 477 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
 478 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
 479 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
 480 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
 481 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
 482 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
 483 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
 484 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
 485 unngå dette dumme.</p>
 486
 487 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
 488 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
 489 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
 490 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
 491 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
 492 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
 493 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
 494 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 495
 496 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
 497 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
 498 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
 499 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
 500 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
 501 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
 502 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
 503 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
 504 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
 505 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
 506 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 507 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 508 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 509 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
 510 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
 511 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
 512 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
 513 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
 514 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
 515 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
 516 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
 517 den måten.</p>
 518
 519 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
 520 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
 521 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
 522 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
 523 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
 524 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
 525 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
 526 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
 527 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
 528 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
 529 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
 530 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 531 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 532 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 533
 534 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
 535 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
 536 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
 537 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 538 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 539 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 540 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 541 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 542 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
 543
 544  </div>
 545  <div class="tags">
 546
 547
 548
 549   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 550
 551  </div>
 552 </div>
 553  <div class="padding"></div>
 554
 555 <div class="entry">
 556  <div class="title">
 557  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
 558  </div>
 559  <div class="date">
 560   2009-03-29 20:30
 561  </div>
 562
 563  <div class="body">
 564
 565 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
 566 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
 567 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
 568 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
 569 specification handle the content of a lot of system databases, but do
 570 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
 571
 572 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
 573 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
 574 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
 575 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
 576 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
 577 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
 578 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
 579 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
 580 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
 581 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
 582 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
 583 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
 584 specifications to cleam up this mess.</p>
 585
 586 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
 587 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
 588 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
 589 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
 590
 591 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
 592 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
 593
 594 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
 595 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
 596 new IETF work group?</p>
 597
 598  </div>
 599  <div class="tags">
 600
 601
 602
 603   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 604
 605  </div>
 606 </div>
 607  <div class="padding"></div>
 608
 609 <div class="entry">
 610  <div class="title">
 611  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
 612  </div>
 613  <div class="date">
 614   2009-03-29 21:00
 615  </div>
 616
 617  <div class="body">
 618
 619 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
 620 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
 621 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
 622 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
 623 30 people participated, and I believe it was a great environment to
 624 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
 625 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
 626 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
 627 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
 628 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
 629 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
 630 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
 631 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
 632 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
 633 now. :)</p>
 634
 635  </div>
 636  <div class="tags">
 637
 638
 639
 640   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 641
 642  </div>
 643 </div>
 644  <div class="padding"></div>
 645
 646 <div class="entry">
 647  <div class="title">
 648  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
 649  </div>
 650  <div class="date">
 651   2009-03-30 11:50
 652  </div>
 653
 654  <div class="body">
 655
 656 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
 657 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
 658 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
 659 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
 660 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
 661 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
 662 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
 663 application.</p>
 664
 665 <p>This approach make it possible to replace the client applications
 666 independently of the server applications.  One can even allow users to
 667 use several different applications as long as they handle the selected
 668 protocol and format.  In the normal case, only one client application
 669 is recommended and users only get help if they choose to use this
 670 application, but those that want to deviate from the easy path are not
 671 blocked from doing so.</p>
 672
 673 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
 674 users to replace their applications, and thus allow us to select the
 675 best server implementation at any moment, when scale and resouce
 676 requirements change.</p>
 677
 678 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
 679 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
 680 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
 681
 682  </div>
 683  <div class="tags">
 684
 685
 686
 687   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 688
 689  </div>
 690 </div>
 691  <div class="padding"></div>
 692
 693  <p style="text-align: right;"><a href="03.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
 694
 695
 696
 697 <div id="sidebar">
 698
 699 <h2>Archive</h2>
 700 <ul>
 701
 702 <li>2010
 703 <ul>
 704
 705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 706
 707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 708
 709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 710
 711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 712
 713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 714
 715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 716
 717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 718
 719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 720
 721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 722
 723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 724
 725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 726
 727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (5)</a></li>
 728
 729 </ul></li>
 730
 731 <li>2009
 732 <ul>
 733
 734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 735
 736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 737
 738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 739
 740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 741
 742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 743
 744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 745
 746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 747
 748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 749
 750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 751
 752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 753
 754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 755
 756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 757
 758 </ul></li>
 759
 760 <li>2008
 761 <ul>
 762
 763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 764
 765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 766
 767 </ul></li>
 768
 769 </ul>
 770
 771
 772
 773 <h2>Tags</h2>
 774 <ul>
 775
 776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 777
 778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 779
 780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 781
 782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (1)</a></li>
 783
 784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 785
 786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (45)</a></li>
 787
 788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (53)</a></li>
 789
 790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (76)</a></li>
 791
 792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 793
 794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 795
 796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
 797
 798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 799
 800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 801
 802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 803
 804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 805
 806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (93)</a></li>
 807
 808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (114)</a></li>
 809
 810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
 811
 812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (29)</a></li>
 813
 814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 815
 816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 817
 818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 819
 820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (21)</a></li>
 821
 822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 823
 824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (16)</a></li>
 825
 826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 827
 828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (16)</a></li>
 829
 830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 831
 832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
 833
 834 </ul>
 835
 836 </div>
 837 </body>
 838 </html>