blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
  15 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
  16 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
  17 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
  18 referert i blant annet
  19 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
  20 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
  21 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
  22
  23 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
  24 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
  25 hos
  26 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
  27 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
  28 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
  29 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
  30 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
  31 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
  32 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
  33 har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
  34 forslaget selv...&lt;/p&gt;
  35
  36 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
  37 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
  38 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
  39 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
  40 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
  41 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
  42 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
  43 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
  44 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
  45 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
  46 ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
  47 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
  48 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
  49 systemet.&lt;/p&gt;
  50
  51 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
  52 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
  53 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
  54 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
  55 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
  56 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
  57 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
  58 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
  59 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
  60 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
  61 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
  62 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
  63 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
  64 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
  65 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
  66 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
  67 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
  68
  69 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev og
  70 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
  71 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
  72 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
  73 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
  74
  75 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
  76 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
  77 </description>
  78         </item>
  79
  80         <item>
  81                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
  82                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
  83                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
  84                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
  85                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
  86 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
  87 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
  88 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
  89 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;blockquote&gt;
  92 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
  93 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
  94
  95 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
  96
  97 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
  98 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
  99 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 100 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 101 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 102 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 103 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
 104
 105 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 106 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 107 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 108 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 109 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 110 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 111 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 112 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 113 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
 114
 115 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 116 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 117 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 118 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 119 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 120 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 121 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 122 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
 123
 124 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
 125 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 126 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
 127
 128 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
 129
 130 &lt;ul&gt;
 131
 132 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 133 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 134
 135 &lt;/ul&gt;
 136
 137 &lt;/blockquote&gt;
 138
 139 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 140 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
 141 </description>
 142         </item>
 143
 144         <item>
 145                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
 146                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
 147                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
 148                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
 149                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
 150 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 151 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 152 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 153 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 154 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
 155
 156 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 157 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 158 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 159 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 160 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 161 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 162 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 163 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
 164
 165 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 166 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
 167
 168 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 169 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
 170 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 171 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
 172 krav!&lt;/p&gt;
 173 </description>
 174         </item>
 175
 176         <item>
 177                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
 178                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
 179                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
 180                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
 181                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 182 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 183 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 184 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 185 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 186 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 187 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 188 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
 189 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 190 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 191 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 192 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 193 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
 194
 195 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 196 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 197 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 198 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 199 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 200 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 201 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
 202
 203 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 204 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 205 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 206 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 207 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
 208 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
 209
 210 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 211 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 212 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 213 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 214 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 215 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 216 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 217 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 218 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
 219
 220 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 221 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 222 kontanter.  Se
 223 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
 224 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
 225
 226 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 227 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 228 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 229 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
 230
 231 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 232 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 233 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 234 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 235 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
 236
 237 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 238
 239 &lt;p&gt;--
 240 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 241 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 242 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 243
 244 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 245 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 246 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 247 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 248 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 249 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 250 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 251 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
 252
 253 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 254 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 255 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 256 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 257 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 258 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 259 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 260 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 261 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
 262
 263 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
 264
 265 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 266 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 267 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 268 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 269 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 270 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
 271
 272 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
 273
 274 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
 275
 276 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
 277 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
 278 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 279
 280 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 281 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
 282
 283 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 284 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 285 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 286 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 287 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 288 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
 289 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 290 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 291 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 292 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
 293
 294 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
 295 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
 296
 297 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 298 ferie. :)&lt;/p&gt;
 299
 300 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 301 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 302 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 303 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 304 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 305 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
 306 &lt;br&gt;&amp;gt;
 307 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
 308
 309 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 310 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 311 spurte om.&lt;/p&gt;
 312
 313 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 314 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 315 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 316 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 317 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
 318
 319 &lt;p&gt;--
 320 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 321 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 322 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 323
 324 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 325 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
 326
 327 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 328 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 329 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 330 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 331 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 332 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
 333 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 334 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
 335 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 336 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 337
 338 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
 339
 340 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 341 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;ol&gt;
 344
 345 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 346     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 347     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
 348
 349 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 350     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 351     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
 352
 353 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 354     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 355     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
 356 &lt;/ol&gt;
 357
 358 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 359 purringen.&lt;/p&gt;
 360
 361 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 362 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 363 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 364 om.&lt;/p&gt;
 365
 366 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 367 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 368 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 369 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 370 ulempe.&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
 373
 374 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 375 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
 376
 377 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 378
 379 &lt;p&gt;--
 380 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 381 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 382 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 383
 384 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 385 spurt om.&lt;/p&gt;
 386
 387 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 388 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 389 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 390 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 391 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 392   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 395
 396 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
 397
 398 &lt;p&gt;Mvh
 399 &lt;br&gt;Ballangen kommune
 400 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
 401 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 402
 403 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 404 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 405 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
 406 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 407 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 408
 409 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 410
 411 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 412 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
 413
 414 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 415 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
 416 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 417
 418 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 419 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 420 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 421 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 422 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 423 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 424 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 425
 426 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 427 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 428 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 429 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 430 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 431 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 432 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 433 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 434 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 435         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 436
 437 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 438
 439 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 440 Madeira.&lt;/p&gt;
 441
 442 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
 443
 444 &lt;ol&gt;
 445
 446 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
 447 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 448 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 449 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 450 imidlertid meget bra.
 451 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 452 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 453 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 454 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 455 forlanger å betale kontant).
 456
 457 &lt;/ol&gt;
 458
 459 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
 460
 461 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
 462 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
 463 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 464
 465 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 466 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
 467
 468 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 469 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 470 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 471 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 472 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 473 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 474 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 475 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 476 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 477 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 478
 479 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
 480 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
 481 &lt;br&gt;&amp;gt;
 482 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 483 &lt;br&gt;&amp;gt;
 484 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
 485 &lt;br&gt;&amp;gt;
 486 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 487 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 488 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 489 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 490 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
 491
 492 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 493 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 496 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 497 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 498 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 499 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
 500
 501 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 502 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
 503
 504 &lt;p&gt;--
 505 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 506 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 507 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 508
 509 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 510 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 511 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 512 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 513 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 514 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 515 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
 516
 517 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 518 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 519 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 520 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 521 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 522
 523 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 524 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
 525
 526 &lt;blockquote&gt;
 527   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 528   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 529   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 530   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 531   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 532   z-strimler og lignende.
 533 &lt;/blockquote&gt;
 534
 535 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 536 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 537 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
 538
 539 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 540
 541 &lt;p&gt;--
 542 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 543 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 544 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 545
 546 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 547 purring.&lt;/p&gt;
 548
 549 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 550
 551 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 552 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 553 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 554 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 555
 556 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 557 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 558 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 559 dokumentene?&lt;/p&gt;
 560
 561 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
 562
 563 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 564 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;--
 567 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 568 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 569 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 570
 571 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 572 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
 573
 574 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 575 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 576 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 577 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 578 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 579
 580 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 581
 582 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
 583
 584 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
 585
 586 &lt;p&gt;Mvh
 587 &lt;br&gt;Ballangen kommune
 588 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
 589 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 590
 591 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 592 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
 593
 594 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 595 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 596 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 597 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 598 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 599
 600 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
 601 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
 602 &lt;br&gt;&amp;gt;
 603 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
 604 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
 605
 606 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 607 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
 608
 609 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 610 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 611 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 612 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
 613
 614 &lt;p&gt;--
 615 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 616 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 617 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 618
 619 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 620 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
 621
 622 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 623 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 624 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 625 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 626 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 627 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
 628         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
 629
 630 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 631
 632 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
 633
 634 &lt;p&gt;Mvh
 635 &lt;br&gt;H. Pedersen
 636 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
 637 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 638
 639 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
 640 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
 641 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
 642 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
 643 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
 644
 645 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 646 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
 647 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 648 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 649 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 650 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
 651
 652 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
 653
 654 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
 655
 656 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
 657 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
 658
 659 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 660 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
 661 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
 662 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
 663 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
 664
 665 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 666 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
 667 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
 668 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 671
 672 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
 673 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
 674 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 675
 676 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
 677 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 680 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
 681 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 682 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 683 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 684 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 685 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
 686
 687 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
 688 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
 689 &lt;br&gt;&amp;gt;
 690 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
 691 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
 692 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
 693 &lt;br&gt;&amp;gt;
 694 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 695 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
 696 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
 697 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
 698 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
 699 &lt;br&gt;&amp;gt;
 700 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 701 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
 702 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
 703 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
 706 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
 707 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
 708
 709 &lt;ul&gt;
 710
 711 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
 712    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
 713    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
 714    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
 715    skriftlig form.&lt;/p&gt;
 716
 717 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
 718    rutiner.&lt;/li&gt;
 719
 720 &lt;/ul&gt;
 721
 722 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
 723 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
 724 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
 725 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
 726 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
 727 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
 728 disse.&lt;/p&gt;
 729
 730 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
 731
 732 &lt;ul&gt;
 733
 734 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
 735    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
 736
 737 &lt;/ul&gt;
 738
 739 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
 740 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
 741 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
 742 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
 743 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
 744 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
 745 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
 746
 747 &lt;p&gt;--
 748 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 749 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 750 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 751
 752 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
 753 spurt om.&lt;/p&gt;
 754
 755 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 756 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
 757 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 758 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
 759 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
 760
 761 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
 762 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 763
 764 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 765
 766 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
 767
 768 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
 769 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 770
 771 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
 772 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
 773 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
 774 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
 775 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
 776 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
 777 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
 778
 779 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 780 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 781
 782 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
 783
 784 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
 785 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
 786
 787 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
 788 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
 789 betaling.&lt;/p&gt;
 790
 791 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
 792 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
 793
 794 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
 795 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
 796
 797 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
 798 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
 799 vedlegg)&lt;/p&gt;
 800
 801 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
 802 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
 803 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
 804
 805 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
 806
 807 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
 808
 809 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 810
 811 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
 812 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
 813 &lt;hr&gt;
 814 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 815
 816 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
 817
 818 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
 819 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
 820 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
 821 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
 822 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
 823 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
 824 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
 825 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
 826 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
 827 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
 828 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
 829
 830 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
 831 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 832
 833 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 834
 835 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
 836 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
 837 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
 838 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
 839 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
 840 enhver tid innehar hvilke nøkler.
 841
 842 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 843
 844 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
 845 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
 846 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
 847 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
 848 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 849
 850 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
 851 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
 852 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
 853 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
 854 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
 855 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
 856 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
 857 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
 858 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
 859
 860 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
 861
 862 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
 863 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
 864 var fortsatt oppslått samme
 865 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
 866 som tidligere.&lt;/p&gt;
 867
 868 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 869 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
 870 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 871 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 872 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
 873
 874 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
 875 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
 876 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
 877
 878 &lt;ul&gt;
 879 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
 880 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
 881    legekontor&quot;
 882 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
 883 &lt;/ul&gt;
 884
 885 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
 886 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
 887 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
 888 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
 889 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
 890 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
 891
 892 &lt;p&gt;--
 893 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 894 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 895 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 896
 897 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
 898
 899 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 900 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
 901 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 902 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 903 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
 904
 905 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 906
 907 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
 908 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
 909
 910 Mvh
 911 Ballangen kommune
 912 H: Pedersen
 913 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 914
 915 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
 916 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
 917 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
 918 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
 919 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
 920 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
 921 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
 922 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
 923
 924 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 925 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
 926 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 927 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 928 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
 929 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 930 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 931 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 932 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
 933 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 934 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
 935
 936 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
 937 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
 938
 939 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
 940 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
 941 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
 942
 943 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
 944 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
 945 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
 946 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
 947 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
 948 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
 949 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
 950 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
 951 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
 952
 953 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
 954 sier følgende:&lt;/p&gt;
 955 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 956   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
 957
 958   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
 959   kommunen.&lt;/p&gt;
 960
 961   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
 962   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
 963
 964   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
 965 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 966
 967 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
 968 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
 969 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
 970 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
 971 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
 972 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
 973
 974 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
 975 kommunen:&lt;/p&gt;
 976
 977 &lt;ul&gt;
 978
 979 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
 980     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
 981
 982 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
 983     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
 984     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
 985     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
 986
 987 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
 988     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
 989     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
 990     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
 991
 992 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
 993 regi?&lt;/li&gt;
 994
 995 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
 996     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
 997     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
 998     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
 999
1000 &lt;/ul&gt;
1001
1002 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
1003
1004 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1005   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1006   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1007   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
1008
1009 &lt;p&gt;--
1010 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1011 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1012 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1013
1014 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1015 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
1016
1017 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1018 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1019 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1020 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1021 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
1022 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1023 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1024 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1025 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1026 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1027 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1028
1029 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
1030 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
1031
1032 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1033 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1034
1035 &lt;p&gt;--
1036 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1037 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1038 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1039
1040 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1041 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
1042
1043 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1044 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1045 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
1046 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1047 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1048         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1049
1050 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1051
1052 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1053 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1054 kan.&lt;/p&gt;
1055
1056 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1057 fra oss.&lt;/p&gt;
1058
1059 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1060 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
1061 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1062
1063 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1064 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
1065
1066 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1067 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1068 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1069 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
1070 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1071 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
1072 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1073 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1074 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1075 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1076 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1077         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1078
1079 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
1080 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
1081 &lt;br&gt;&amp;gt;
1082 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1083 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1084 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
1085 &lt;br&gt;&amp;gt;
1086 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1087 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
1088 &lt;br&gt;&amp;gt;
1089 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
1090 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
1091
1092 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1093 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
1096 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
1097
1098 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1099 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
1100
1101 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1102 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1103 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1104 postjournal.&lt;/p&gt;
1105
1106 &lt;p&gt;--
1107 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1108 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1109 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1110
1111
1112 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
1113
1114 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1115 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1116 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1117 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1118 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1119 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
1120 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1121 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1122 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1123 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
1124 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
1125 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1126         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1127
1128 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1129 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
1130 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
1131 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1132 opp.&lt;/p&gt;
1133 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
1134
1135 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
1136
1137 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
1138 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
1139 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1140
1141 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1142 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
1143 </description>
1144         </item>
1145
1146         <item>
1147                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
1148                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
1149                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
1150                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
1151                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1152 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
1153 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1154 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1155 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
1156
1157 &lt;p&gt;Alle kan delta.
1158 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
1159 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
1160 </description>
1161         </item>
1162
1163         <item>
1164                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
1165                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
1166                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
1167                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
1168                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
1169 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
1170 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1171 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1172 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1173 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1174 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1175 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1176 Vesterålen om at
1177 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
1178 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1179 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1180 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1181 henvendelsen.&lt;/p&gt;
1182
1183 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1184 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1185 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1186 journal-ID):
1187
1188 &lt;table&gt;
1189 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1190 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1191 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1192 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1193 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1194 &lt;/table&gt;
1195
1196 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1197 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1198 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1199 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1200 med.&lt;/p&gt;
1201 </description>
1202         </item>
1203
1204         <item>
1205                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
1206                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
1207                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
1208                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
1209                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1210 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1211 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1212 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
1213
1214 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
1215
1216 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1217 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1218
1219 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1220 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1221 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
1222
1223 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1224 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1225 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1226 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1227 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1228 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1229 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
1230
1231 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1232  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1233    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1234    Petter Reinholdtsen.
1235 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1236
1237 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1238 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1239 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1240 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
1241
1242 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1243 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1244 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1245 BSD.&lt;/p&gt;
1246
1247 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1248 fra prosjektsidene på
1249 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
1250 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
1251
1252 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1253 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1254 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1255 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1256 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1257 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1260 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1261 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1262 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
1263
1264 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1265
1266 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1267 Axel Bojer, prosjektdeltager
1268 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1269 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
1270 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1271
1272 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1273
1274 &lt;ul&gt;
1275
1276 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1277     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1278 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
1279     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1280 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
1281     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1282 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
1283     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
1284     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
1285 &lt;/ul&gt;
1286
1287 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1288
1289 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
1290
1291 &lt;ul&gt;
1292
1293 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1294     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
1295 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1296     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
1297 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1298     control where to install these.&lt;/li&gt;
1299 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1300     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
1301 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1302     updated script.&lt;/li&gt;
1303 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
1304 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1305     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
1306 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1307     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
1308 &lt;/ul&gt;
1309 </description>
1310         </item>
1311
1312         <item>
1313                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
1314                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1315                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1316                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
1317                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
1318 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
1319 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1320 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1321 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1322 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
1323
1324 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
1325 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1326 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
1327 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1328 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1329 dag.&lt;/p&gt;
1330 </description>
1331         </item>
1332
1333         <item>
1334                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
1335                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
1336                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
1337                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1338                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1339 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1340 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1341 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
1342 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
1343 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1344 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1345 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1346 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
1347
1348 &lt;ul&gt;
1349
1350 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
1351 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
1352 2012-09-21&lt;/li&gt;
1353
1354 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
1355 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1356 2012-09-22, basert på
1357 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
1358
1359 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
1360   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1361   2012-09-22.&lt;/li&gt;
1362
1363 &lt;/ul&gt;
1364
1365 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1366 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
1367 </description>
1368         </item>
1369
1370         <item>
1371                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
1372                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
1373                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
1374                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1375                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1376 Cabinet Office i England ved navn
1377 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
1378 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1379 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1380 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1381 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
1382 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1383 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1384 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1385 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
1386
1387 &lt;blockquote&gt;
1388 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1389   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1390   international development, medicine, and business to identify which
1391   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1392   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
1393
1394 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1395   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
1396 &lt;/blockquote&gt;
1397
1398 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1399 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1400 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1401 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1402 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
1403 </description>
1404         </item>
1405
1406         <item>
1407                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
1408                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
1409                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
1410                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
1411                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
1412 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
1413 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
1414 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
1415 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
1416 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1417 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
1418 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
1419 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1420 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1421 det.&lt;/p&gt;
1422
1423 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1424 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1425 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1426 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
1427 </description>
1428         </item>
1429
1430         <item>
1431                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
1432                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
1433                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
1434                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
1435                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1436 ute på høring, og
1437 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
1438 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
1439 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1440 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1441 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
1442 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1443 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1444 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
1445
1446 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
1447 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
1448 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
1449 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1450 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1451 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
1452
1453 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1454 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1455 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
1456
1457 &lt;blockquote&gt;
1458 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1459 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1460
1461 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
1462 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
1463 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
1464
1465 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1466 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1467 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1468 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1469 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
1470
1471 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1472 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1473 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
1474 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
1475 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
1476
1477 &lt;ul&gt;
1478
1479 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1480 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1481 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1482 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1483 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1484 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1485 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1486 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
1487
1488 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1489 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1490 gang.&lt;/li&gt;
1491
1492 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1493 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1494 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1495 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1496 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1497 måte.&lt;/li&gt;
1498
1499 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1500 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
1501
1502 &lt;/ul&gt;
1503
1504 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1505 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
1506
1507 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1508 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1509 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1510 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1511 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1512 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1513 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1514 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1515 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1516 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1517 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1518 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1519 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1520 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1521 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1522 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
1523
1524 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1525 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1526 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1527 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1528 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1529 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1530 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1531 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1532 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1533 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1534 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1535 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1536 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1537 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1538 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1539 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1540 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1541 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1542 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1543 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1544 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1545 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1546
1547 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1548
1549 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1550 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1551 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1552 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1553 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1554 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1555 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1556 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1557 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1558 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1559 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1560 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
1561
1562 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1563 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1564 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1565 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1566 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
1567
1568 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1569
1570 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1571 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1572 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1573 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1574 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1575 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1576 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1577 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1578 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1579 USA.&lt;/p&gt;
1580
1581 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1582 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1583 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1584 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1585 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1586 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1587 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1588 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1589 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1590 problemene.&lt;/p&gt;
1591
1592 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1593
1594 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1595 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1596 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1597 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1598 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1599 fri programvare.&lt;/p&gt;
1600
1601 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1602 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1603 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1604 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1605 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1606 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1607 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1608 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1609 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1610 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
1611
1612 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1613 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1614 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
1615
1616 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1617 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
1618 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1619 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1620 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1621 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1622 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1623 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1624 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1625 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1626 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1627 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1628 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1629 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1630 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1631
1632 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1633 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1634 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1635 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1636 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1637 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
1638
1639 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1640 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1641 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1642 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
1643
1644 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1645 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1646 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1647 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1648 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1649 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1650 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1651 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1652 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1653 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1654 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1655 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1656 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1657 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
1658
1659 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1660
1661 &lt;ul&gt;
1662
1663 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
1664 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
1665 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1666 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
1667
1668 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1669 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
1670
1671 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1672 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
1673
1674 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1675 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
1676
1677 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1678 elektroniske valgsystemer må være
1679 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
1680
1681 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1682 elektronisk stemmegivingssystem
1683 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
1684
1685 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1686 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
1687
1688 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1689 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1690 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1691 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
1692
1693 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1694 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
1695
1696 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
1697 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1698 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1699 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
1700
1701 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1702 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1703 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
1704
1705 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
1706
1707 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
1708
1709 &lt;/ul&gt;
1710 &lt;/blockquote&gt;
1711
1712 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1713 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1714 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1715 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
1716 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
1717 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
1718 </description>
1719         </item>
1720
1721         <item>
1722                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
1723                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
1724                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
1725                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
1726                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
1727 Piratparti er
1728 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
1729 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
1730 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
1731 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
1732 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
1733 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
1734
1735 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
1736 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
1737 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
1738 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
1739 har laget og publisert
1740 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
1741 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
1742 i.&lt;/p&gt;
1743
1744 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
1745 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
1746 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
1747 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
1748 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
1749 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
1750 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
1751
1752 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
1753 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
1754 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
1755 andre til å signere er det
1756 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
1757 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
1758 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
1759 </description>
1760         </item>
1761
1762         <item>
1763                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
1764                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
1765                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
1766                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
1767                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
1768 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
1769 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
1770 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
1771 </description>
1772         </item>
1773
1774         <item>
1775                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
1776                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
1777                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
1778                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1779                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
1780 et flott oppslag om bruken av
1781 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
1782 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
1783 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
1784 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
1785 vært vellykket.&lt;/p&gt;
1786
1787 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
1788 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
1789 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
1790 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
1791
1792 &lt;blockquote&gt;
1793 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
1794   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
1795   Fedreheim.&quot;
1796 &lt;/blockquote&gt;
1797
1798 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
1799 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
1800 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;blockquote&gt;
1803
1804 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
1805 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
1806 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
1807 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
1808 i nord.&quot;
1809
1810 &lt;/blockquote&gt;
1811
1812 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
1813
1814 &lt;blockquote&gt;
1815 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
1816   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
1817   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
1818   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
1819 &lt;/blockquote&gt;
1820
1821 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
1822 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
1823 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
1824 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
1825 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
1826 via
1827 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1828
1829 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
1830 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
1831 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
1832 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
1833 </description>
1834         </item>
1835
1836         <item>
1837                 <title>OOXML og standardisering</title>
1838                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
1839                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
1840                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
1841                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
1842 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
1843 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1844 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1845 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1846 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
1847 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
1848 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1849 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
1850
1851 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1852 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1853 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1854 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1855 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1856 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1857 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1858 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1859
1860 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1861 kommentaren er oppdatert) i følge
1862 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
1863 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1864 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1865 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1866 selv, men ser at
1867 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
1868 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
1869 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1870 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
1871 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1872 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1873 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1874 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1875 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
1876 </description>
1877         </item>
1878
1879         <item>
1880                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
1881                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
1882                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
1883                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1884                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
1885 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
1886 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
1887 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
1888
1889 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1890 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
1891 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
1892 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
1893 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
1894 medlemsforeningen
1895 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
1896 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
1897 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
1898 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
1899 epostlisten
1900 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
1901 (og debian-edu-announce) og
1902 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
1903 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
1904 planlegges
1905 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
1906 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
1907
1908 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
1909 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
1910
1911 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
1912 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
1913 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
1914 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
1915 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1916
1917 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
1918 å finne...&lt;/p&gt;
1919 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1920 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
1921 </description>
1922         </item>
1923
1924         <item>
1925                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
1926                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
1927                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
1928                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1929                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1930 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
1931 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
1932 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1933 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1934 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
1935 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1936 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
1937 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
1938 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1939 oversettelse.&lt;/p&gt;
1940
1941 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1942 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
1943 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
1944 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
1945
1946 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
1947
1948 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1949 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1950 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
1951 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1952 </description>
1953         </item>
1954
1955         <item>
1956                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
1957                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
1958                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
1959                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
1960                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1961 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1962 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1963 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1964 representanter fikk en norsk utgave av boken
1965 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
1966 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1967 prioritere utvikling i
1968 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
1969 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1970 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1971 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1972 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1973 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1974 i debatten.&lt;/p&gt;
1975
1976 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1977 trykking med en av de mange
1978 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
1979 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1980 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1981 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1982 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1983 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
1984 Newth&lt;/a&gt; og
1985 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
1986 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1987 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1988 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
1989 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
1990
1991 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
1992 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
1993 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1994 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1995 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1996 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1997 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1998 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1999 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2000 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2001 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2002 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2003 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2004 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2005 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2006 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2007 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
2008
2009 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2010 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2011 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2012 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2013 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
2014 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2015 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2016 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2017 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2018 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
2019
2020 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2021 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2022 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
2023 </description>
2024         </item>
2025
2026         <item>
2027                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
2028                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
2029                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
2030                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
2031                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
2032 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
2033 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2034 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2035 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2036 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
2037
2038 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2039 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2040 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
2041 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2042 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2043 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2044
2045 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2046
2047 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2048 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
2049
2050 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
2051 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2052 the License is provided as a convenience and for informational
2053 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2054 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
2055
2056 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2057 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2058 is very easy to search.&lt;/p&gt;
2059
2060 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
2061 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
2062
2063 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
2064
2065 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
2066 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
2067 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
2068 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2069
2070 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2071 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2072 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2073 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2074 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
2075
2076 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2077 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2078 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2079 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
2080 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2081 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2082
2083 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
2084
2085 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
2086 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2087 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2088 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
2089 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2090 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
2091
2092 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2093 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2094 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2095 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2096 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2097 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2098 others to read?&lt;/p&gt;
2099
2100 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2101 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2102 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
2103
2104 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2105 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2106 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2107 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
2108
2109 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2110 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
2111
2112 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
2113
2114 &lt;p&gt;--
2115 &lt;br&gt;Happy hacking
2116 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2117 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2118
2119 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2120 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2121 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2122
2123 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2124 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2125 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
2126 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2127 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2128 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2129
2130 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2131
2132 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
2133
2134 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
2135 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2136 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2137 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2138 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2139 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2140 their further reference.&lt;/p&gt;
2141
2142 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2143 standing on our website according to each program. Due to the large
2144 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2145 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2146 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
2147
2148 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
2149
2150 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
2151 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
2152 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
2153 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2154
2155 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2156 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2157 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2158 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
2159 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2160 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
2161 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
2162 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2163 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
2164
2165 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2166 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2167
2168 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2169 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2170 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2171 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
2172 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
2173 </description>
2174         </item>
2175
2176         <item>
2177                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2178                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2179                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2180                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2181                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2182 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2183 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2184 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2185 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2186 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2187 Postjournal&lt;/a&gt;.
2188 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2189 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2190 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2191
2192 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2193 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2194 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2195 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2196 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2197 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2198 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2199 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2200 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2201 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2202 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2203 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2204 &lt;/table&gt;
2205
2206 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2207 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2208 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2209 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2210 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2211
2212 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2213
2214 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2215 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2216 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2217
2218 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2219 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2220 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2221 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2222
2223 &lt;hr/&gt;
2224
2225 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2226 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2227
2228 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2229
2230 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2231 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2232 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2233 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2234 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2235
2236 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2237 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2238 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2239 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2240
2241 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2242 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2243 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2244 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2245 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2246
2247 &lt;hr&gt;
2248 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2249 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2250
2251 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2252
2253 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2254 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2255 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2256 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
2257 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2258
2259 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2260 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2261 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2262 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
2263
2264 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2265 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2266 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2267 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2268 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2269
2270 &lt;hr/&gt;
2271
2272 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2273 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
2274
2275 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2276 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2277 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2278 gikk tapt.&lt;/p&gt;
2279
2280 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
2281
2282 &lt;hr/&gt;
2283 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2284 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
2285
2286 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2287
2288 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2289 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2290 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2291 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2292 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2293 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2294 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2295 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2296 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2297 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
2298
2299 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2300
2301
2302 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2303 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2304 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2305 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
2306
2307 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2308 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2309 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2310 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2311 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2312
2313 &lt;hr/&gt;
2314
2315 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2316 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
2317
2318 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2319
2320 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2321 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
2322 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2323
2324 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2325 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2326 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2327 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2328
2329
2330 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2331 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2332 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2333 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2334 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2335 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2336
2337 &lt;hr&gt;
2338
2339 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2340 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2341
2342 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2343
2344 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
2345
2346 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2347 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2348 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
2349
2350 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2351 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2352 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2353 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2354 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
2355
2356 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
2357 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2358
2359 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2360 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2361 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2362 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
2363 </description>
2364         </item>
2365
2366         <item>
2367                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2368                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2369                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2370                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
2371                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2372 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
2373 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2374
2375 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2376 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2377 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
2378 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2379 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
2380    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2381 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
2382
2383 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2384 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2385 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
2386
2387 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2388 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2389 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2390 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2391 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2392 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2393 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2394 konsesjonen.&lt;/p&gt;
2395
2396 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2397 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2398 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2399 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
2400
2401 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
2402
2403 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
2404
2405 &lt;p&gt;rådgiver,
2406 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
2407 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2408
2409 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2410 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
2411 </description>
2412         </item>
2413
2414         <item>
2415                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
2416                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
2417                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
2418                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
2419                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2420 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2421 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2422 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
2423 forteller historien:&lt;/p&gt;
2424
2425 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2426
2427 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
2428   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2429
2430 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
2431   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2432
2433 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
2434   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2435
2436 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
2437   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2438
2439 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2440
2441 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
2442 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
2443 </description>
2444         </item>
2445
2446         <item>
2447                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
2448                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
2449                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
2450                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
2451                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2452 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2453 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
2454 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
2455 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
2456 Bitfactorys
2457 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
2458 og Dinsides
2459 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
2460 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2461 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2462 2012:&lt;/p&gt;
2463
2464 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2465 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2466 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2467 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2468 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2469 &lt;table&gt;&lt;/p&gt;
2470
2471 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2472 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2473 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
2474 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
2475 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2476 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2477 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2478 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
2479
2480 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2481 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2482 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
2483 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
2484 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2485 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2486 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2487 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2488 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2489 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2490 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
2491 </description>
2492         </item>
2493
2494         <item>
2495                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2496                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2497                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2498                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
2499                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
2500 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
2501 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2502 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2503 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2504 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2505 til å lansere en
2506 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
2507 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
2508 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
2509
2510 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2511 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2512 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2513 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2514 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2515 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2516 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2517 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2518 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2519 langt.&lt;/p&gt;
2520
2521 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2522
2523 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2524 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2525 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2526 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
2527 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
2528
2529 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2530 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2531 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2532 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2533 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2534 gratis.&lt;/p&gt;
2535
2536 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
2537
2538 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2539   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2540   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2541   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2542   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2543   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2544   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2545   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2546   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2547   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2548   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2549   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2550   vil gjelde fram til midten av 2010.
2551 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2552
2553 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2554 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2555 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2556 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2557 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
2558
2559 &lt;p&gt;--
2560 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2561 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2562 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2563
2564 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2565 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
2566
2567 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2568 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
2569 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2570 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2571 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
2572
2573 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2574
2575 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2576 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2577 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2578 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
2579
2580 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2581 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2582 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2583 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
2584
2585 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2586 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2587
2588 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
2589
2590 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
2591
2592 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2593 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
2594 &lt;br&gt;RiksTV AS
2595 &lt;br&gt;Kundeservice
2596 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
2597 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
2598 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2599
2600 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2601 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
2602
2603 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2604 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2605 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2606 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
2607 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
2608
2609 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
2610 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2611
2612 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
2613
2614 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2615 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2616 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
2617 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2618 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
2619
2620 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2621 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
2622
2623 &lt;ul&gt;
2624
2625 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2626    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2627    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
2628
2629 &lt;/ul&gt;
2630
2631 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2632 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2633 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2634 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2635 &lt;br&gt;&amp;gt;
2636 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2637 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
2638
2639 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2640 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2641 etter 2010.&lt;/p&gt;
2642
2643 &lt;p&gt;--
2644 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2645 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2646 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2647
2648 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
2649
2650 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2651 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
2652 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2653 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2654 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
2655
2656 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2657
2658 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2659 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
2660
2661 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2662 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2663 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2664 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2665 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2666 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2667 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2668 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2669 kostnadene.&lt;/p&gt;
2670
2671 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2672 kontakt.&lt;/p&gt;
2673
2674 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2675 &lt;br&gt;Arthur Garnes
2676 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
2677
2678 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
2679 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2680 &lt;br&gt;RiksTV AS
2681 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2682 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
2683
2684 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
2685
2686 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2687 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2688 it contains is confidential and intended only for the right
2689 addressee.&lt;/p&gt;
2690 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2691
2692 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2693 opp.&lt;/p&gt;
2694 </description>
2695         </item>
2696
2697         <item>
2698                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
2699                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
2700                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
2701                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
2702                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
2703 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
2704 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
2705 i media og
2706 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
2707 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
2708 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
2709 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
2710 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
2711 noen måneder etter at
2712 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
2713 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
2714
2715 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2716
2717 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
2718 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
2719 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
2720 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
2721 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
2722 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
2723
2724 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2725
2726 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
2727 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
2728 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
2729 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
2730 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
2731 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
2732 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
2733 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
2734 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
2735 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
2736 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
2737 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
2738 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
2739 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
2740 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
2741 Windows.&lt;/p&gt;
2742
2743 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2744
2745 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
2746 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
2747 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
2748 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
2749 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
2750 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
2751 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
2752 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
2753 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
2754 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
2755
2756 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2757
2758 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
2759 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
2760 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
2761 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
2762
2763 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2764
2765 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
2766 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
2767 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
2768 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
2769 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
2770 flere år finansiert et prosjekt som heter
2771 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
2772 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
2773 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
2774
2775 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2776 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2777
2778 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
2779 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
2780 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
2781 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
2782 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
2783 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
2784 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
2785 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
2786 </description>
2787         </item>
2788
2789         <item>
2790                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
2791                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2792                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2793                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
2794                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2795 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
2796 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2797 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
2798 for hele teksten.&lt;/p&gt;
2799
2800 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
2801
2802 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2803 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
2804
2805 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2806 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2807 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2808 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2809 hele offentlig sektor i
2810 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
2811 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
2812 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2813 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2814 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2815 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
2816
2817 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2818 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2819 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2820 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2821 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
2822 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2823 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2824 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2825 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2826 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2827 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2828 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2829 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2830 best.&lt;/p&gt;
2831
2832 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2833 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
2834
2835 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2836 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2837 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2838 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2839 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2840 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2841 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2842 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2843 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
2844 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2845
2846 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2847 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2848 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2849 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
2850
2851 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2852 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
2853 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
2854 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
2855
2856 </description>
2857         </item>
2858
2859         <item>
2860                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
2861                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
2862                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
2863                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
2864                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
2865 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
2866 (DSS) på
2867 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
2868 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
2869 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2870
2871 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2872
2873 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2874 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
2875 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
2876 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
2877 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
2878
2879 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2880 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2881 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2882 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
2883
2884 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
2885
2886 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
2887 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
2888
2889 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
2890
2891 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
2892
2893 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
2894 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
2895 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2896
2897 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
2898 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
2899 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
2900 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
2901 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
2902
2903 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
2904 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
2905 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
2906 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
2907 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
2908 </description>
2909         </item>
2910
2911         <item>
2912                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
2913                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
2914                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
2915                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2916                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
2917 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
2918 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
2919 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
2920 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
2921 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2922 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2923 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2924 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2925 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2926 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2927 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2928 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2929 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2930 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2931 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2932 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2933 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2934 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2935 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
2936
2937 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2938 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2939 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2940
2941 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2942 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2943 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2944 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
2945 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2946
2947 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2948 ask.&lt;/p&gt;
2949
2950 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
2951 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
2952 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2953 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
2954
2955 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
2956
2957 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2958   NRK
2959   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
2960   &lt;br&gt;0340 Oslo
2961   &lt;br&gt;Norway
2962 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2963
2964 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
2965
2966 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2967 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
2968
2969 &lt;p&gt;--
2970 &lt;br&gt;Happy hacking
2971 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
2972 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2973
2974 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
2975
2976 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2977 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2978 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2979 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
2980 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2981 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2982
2983 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2984
2985 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2986 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
2987
2988 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2989 technology in your message below, as this technology is commonly used
2990 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2991 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2992 License.&lt;/p&gt;
2993
2994 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
2995 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2996 party offering such end products and video to End Users concludes the
2997 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2998 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
2999
3000 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3001 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
3002 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3003 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3004 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3005 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3006 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
3007
3008 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3009 License for your review.  You should receive the License document
3010 within the next few days.&lt;/p&gt;
3011
3012 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3013 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
3014 portion of our website.  For example, you may find our list of
3015 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3016 our website,
3017 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3018
3019 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
3020 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3021 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3022 soon.&lt;/p&gt;
3023
3024 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3025
3026 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3027
3028 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3029 &lt;br&gt;Licensing Associate
3030 &lt;br&gt;MPEG LA
3031 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
3032 &lt;br&gt;Suite 801
3033 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
3034 &lt;br&gt;U.S.A.
3035 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3036 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
3037 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
3038
3039 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3040
3041 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3042 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3043 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
3044
3045 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3046
3047 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3048 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3049 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3050 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
3051 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3052
3053 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
3054 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3055
3056 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
3057
3058 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3059 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
3060 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
3061
3062 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3063 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3064 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3065 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
3066 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
3067
3068 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3069 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
3070 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3071 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3072 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
3073
3074 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
3075
3076 &lt;p&gt;--
3077 &lt;br&gt;Happy hacking
3078 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3079 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3080
3081 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3082 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3083 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
3084 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3085 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3086 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3087 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
3088
3089 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3090
3091 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3092 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3093 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3094 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3095
3096 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
3097
3098 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3099 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3100 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3101 mpegla.com)&lt;/p&gt;
3102
3103 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3104
3105 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3106
3107 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3108 &lt;br&gt;Licensing Associate
3109 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3110
3111 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3112
3113 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3114 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3115 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
3116 </description>
3117         </item>
3118
3119         <item>
3120                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
3121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
3122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
3123                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
3124                 <description>&lt;p&gt;Den norske
3125 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
3126 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3127 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3128 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3129 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3130 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3131 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3132 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3133 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3134 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3135 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3136 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3137 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3138 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3139 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3140 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3141 forespørsel.&lt;/p&gt;
3142
3143 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3144 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3145 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
3146 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
3147 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3148 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3149 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3150 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3151 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3152 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3153 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3154 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3155 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3156 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3157 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3158 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
3159
3160 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3161 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3162 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3163 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3164 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3165 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3166 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3167 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3168 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3169 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3170 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3171 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3172 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3173 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3174 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3175 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3176 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3177 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3178 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3179
3180 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3181 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3182 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3183 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3184 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3185 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3186 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3187 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3188
3189 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3190 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3191 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3192 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3193 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3194 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3195 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3196 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3197 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3198
3199 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3200 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3201 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3202 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3203 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3204 </description>
3205         </item>
3206
3207         <item>
3208                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
3209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
3210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
3211                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
3212                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3213 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
3214 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
3215 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3216 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
3217
3218 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3219
3220 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3221 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3222
3223 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3224 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3225 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3226 H.264».&lt;/p&gt;
3227
3228 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3229 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3230 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3231 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3232 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3233 står følgende:&lt;/p&gt;
3234
3235 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3236 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3237 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3238 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3239 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3240 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3241 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
3242
3243 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3244 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
3245
3246 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3247 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3248 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3249 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3250
3251 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
3252
3253 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3254 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3255 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
3256 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3257 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3258 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3259 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3260 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3261 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
3262 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3263
3264 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3265 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3266 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3267 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3268 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3269 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3270 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3271 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3272 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
3273
3274 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3275 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3276 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3277 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
3278
3279 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3280 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3281 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3282 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3283 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
3284
3285 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3286 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3287 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3288 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3289 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3290 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
3291
3292 &lt;p&gt;Med hilsen
3293 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
3294 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
3295 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
3296 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3297 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3300
3301 &lt;p&gt;Svaret kom
3302 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
3303 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3304 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3305 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3306 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3307 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3308 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3309 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
3310
3311 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
3312 sendte meg til postjournalen for
3313 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
3314 og
3315 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
3316 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3317 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
3318 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
3319 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
3320 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
3321 Sourcing Service, også omtalt på
3322 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
3323 Tenders&lt;/a&gt; og
3324 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
3325 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3326 forespørsel.&lt;/p&gt;
3327
3328 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3329 miljøet rundt
3330 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
3331 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
3332 MPEG-LA er
3333 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
3334 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3335 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3336 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3337 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
3338 </description>
3339         </item>
3340
3341         <item>
3342                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
3343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
3344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
3345                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
3346                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3347 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3348 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3349 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3350 De siste dagene har
3351 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
3352 (16. juni),
3353 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
3354 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
3355 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
3356 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
3357 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
3358 (22. juni) og
3359 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
3360 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3361 en kopi av den Østeriske
3362 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
3363 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
3364 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
3365 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
3366 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3367 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
3368 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
3369
3370 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3371 Norges del er hus i en by beskyttet i
3372 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
3373 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
3374 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3375 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
3376 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
3377 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
3378
3379 &lt;p&gt;Hallstatt står på
3380 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
3381 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
3382 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3383 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3384 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3385 vil.&lt;/p&gt;
3386 </description>
3387         </item>
3388
3389         <item>
3390                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
3391                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
3392                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
3393                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
3394                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3395 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3396 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3397 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
3398 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
3399 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3400 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3401 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3402 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3403 nødvendig, så har store aktører som
3404 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
3405 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
3406 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3407 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3408 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3409 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3410 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3411 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
3412 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
3413
3414 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3415
3416 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3417 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
3418 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
3419 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3420
3421 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3422 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3423 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3424 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
3425
3426 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3427 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3428 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
3429 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
3430 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3431 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3432 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
3433
3434 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3435 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3436 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
3437
3438 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3439 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
3440 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3441
3442 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3443
3444   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3445   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3446   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3447   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3448   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3449   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3450   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3451   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3452   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3453   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3454   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3455
3456 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3457
3458 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
3459 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3460
3461 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3462 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3463 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
3464 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3465
3466 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3467
3468   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3469   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3470   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3471   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3472   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3473   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
3474   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3475   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3476   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3477   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3478   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
3479 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3480
3481 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3482 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3483 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3484 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
3485
3486 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3487 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3488 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
3489 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3490
3491 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3492 her.&lt;/p&gt;
3493 </description>
3494         </item>
3495
3496         <item>
3497                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
3498                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
3499                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
3500                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
3501                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
3502 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
3503 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
3504 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
3505 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
3506 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
3507 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3508 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
3509 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
3510 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
3511 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
3512 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
3513 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
3514 artikkel om at selgerne av
3515 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
3516 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
3517 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
3518 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3519
3520 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3521 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3522 referanser om temaet, fant jeg et
3523 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
3524 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
3525 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
3526 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
3527 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3528 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
3529 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3530 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3531 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3532 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3533 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3534 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3535 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
3536
3537 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3538 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3539 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
3540 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3541 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
3542 </description>
3543         </item>
3544
3545         <item>
3546                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
3547                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
3548                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
3549                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3550                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
3551 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3552 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3553 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
3554 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
3555 lager en
3556 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
3557 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
3558 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3559 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3560 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3561 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3562 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3563 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
3564
3565 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3566 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3567 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
3568 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
3569
3570 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3571
3572 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
3573
3574 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3575 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3576 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3577 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3578 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
3579
3580 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3581
3582 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3583 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3584 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3585 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3586 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3587 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3588 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
3589 </description>
3590         </item>
3591
3592         <item>
3593                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
3594                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
3595                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
3596                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3597                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3598 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3599 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3600 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3601 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
3602 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3603 etater.&lt;/p&gt;
3604
3605 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3606 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
3607 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
3608 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
3609 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
3610 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
3611
3612 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3613 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3614 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3615 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3616 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3617 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3618 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3619 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3620 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3621 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3622 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3623 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3624 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3625 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3626
3627 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3628 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3629 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3630 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3631 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
3632 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3633 dag beregnet fra
3634 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
3635 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3636
3637 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3638
3639 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3640 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3641 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3642 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3643 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3644 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3645 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3646 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3647 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3648 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3649 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3650 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3651 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3652 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3653 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3654
3655 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3656
3657 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3658 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3659 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3660 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
3661
3662 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3663 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3664 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3665 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
3666 </description>
3667         </item>
3668
3669         <item>
3670                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
3671                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
3672                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
3673                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
3674                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
3675 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
3676 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
3677 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
3678 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
3679 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
3680
3681 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3682
3683 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
3684 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
3685
3686 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
3687 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
3688 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
3689 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
3690 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
3691 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
3692 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
3693 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
3694 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
3695 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
3696 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
3697 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
3698 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
3699 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
3700 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
3701 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
3702 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
3703 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
3704 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
3705
3706 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
3707 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
3708 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
3709 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
3710 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
3711
3712 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
3713
3714 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3715
3716 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
3717 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
3718 </description>
3719         </item>
3720
3721         <item>
3722                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
3723                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
3724                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
3725                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
3726                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
3727 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
3728 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
3729 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
3730 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
3731 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
3732 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
3733
3734 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
3735 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
3736 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
3737 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
3738 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
3739 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
3740 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
3741 det).&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
3744 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
3745 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
3746 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
3747 informasjon på som åpne data.  Jeg har
3748 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
3749 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
3750
3751 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
3752 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
3753 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
3754 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
3755 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
3756 med får en kopi.&lt;/p&gt;
3757 </description>
3758         </item>
3759
3760         <item>
3761                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
3762                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
3763                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
3764                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3765                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
3766 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
3767 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
3768 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
3769 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
3770 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
3771 dag.&lt;/p&gt;
3772
3773 &lt;dl&gt;
3774
3775 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
3776
3777 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
3778 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
3779 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
3780 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
3781 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
3782 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
3783 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
3784 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
3785 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
3786 området 10-35, og jeg har startet på
3787 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
3788 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
3789
3790 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
3791
3792 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
3793 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
3794 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
3795 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
3796 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
3797 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
3798 kan hentes ut ved hjelp av et
3799 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
3800 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
3801 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
3802 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
3803
3804
3805
3806 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
3807
3808 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
3809 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
3810 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
3811 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
3812 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
3813 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
3814
3815 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
3816
3817 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
3818 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
3819 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
3820 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
3821 tiden.&lt;/dd&gt;
3822
3823 &lt;/dl&gt;
3824
3825 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
3826 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
3827 inn driftstoffpriser hver måned og
3828 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
3829 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3830
3831 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
3832 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
3833 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
3834 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
3835 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
3836 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
3837 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
3838 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
3839 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
3840 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
3841 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
3842 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
3843
3844 &lt;table&gt;
3845
3846 &lt;tr&gt;
3847 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
3848 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
3849 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
3850 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
3851 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
3852 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
3853 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
3854 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
3855 &lt;/tr&gt;
3856
3857 &lt;tr&gt;
3858 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
3859 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3860 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3861 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3862 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3863 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3864 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3865 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3866 &lt;/tr&gt;
3867
3868 &lt;tr&gt;
3869 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
3870 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3871 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3872 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3873 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3874 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3875 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3876 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3877 &lt;/tr&gt;
3878
3879 &lt;tr&gt;
3880 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
3881 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3882 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3883 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3884 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3885 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3886 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3887 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3888 &lt;/tr&gt;
3889
3890 &lt;tr&gt;
3891 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
3892 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3893 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3894 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3895 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3896 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3897 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3898 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3899 &lt;/tr&gt;
3900
3901 &lt;/table&gt;
3902
3903 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
3904 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
3905 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
3906 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
3907 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
3908 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
3909 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
3910
3911 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
3912 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
3913 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
3914 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
3915 </description>
3916         </item>
3917
3918         <item>
3919                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
3920                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
3921                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
3922                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
3923                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
3924 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
3925 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
3926 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
3927 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
3928 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
3929 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
3930 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
3931 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
3932 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
3933 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
3934 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
3935 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
3936 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
3937 titt på
3938 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
3939 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
3940 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
3941 bensinprisene i Norge
3942 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
3943 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
3944 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
3945
3946 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
3947 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
3948 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
3949 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
3950 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
3951 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
3952 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
3953 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
3954 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
3955 </description>
3956         </item>
3957
3958         <item>
3959                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
3960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
3961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
3962                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
3963                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
3964 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
3965 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
3966 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
3967 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
3968 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
3969 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
3970 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
3971 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3972 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3973 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
3974
3975 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
3976 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
3977 Næringsliv&lt;/a&gt; og
3978 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
3979 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3980 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3981 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3982 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3983 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
3984 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3985 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3986 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
3987
3988 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3989 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3990 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3991 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3992 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3993 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3994 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
3995
3996 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3997
3998 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3999
4000 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4001 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4002 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4003 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4004 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4005 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
4006 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
4007 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
4008 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
4009
4010 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4011
4012 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4013
4014 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4015 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4016 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4017 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4018 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4019 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
4020
4021 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
4022 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
4023 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
4024 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
4025 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
4026 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
4027 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
4028 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
4029 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
4030 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
4031 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
4032 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
4033 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
4034 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
4035 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
4036 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
4037 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
4038 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
4039 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
4040 [...]
4041 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
4042 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
4043 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
4044 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
4045 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
4046 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
4047 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
4048 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
4049 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
4050 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
4051
4052 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4053
4054 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4055
4056 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4057 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4058 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4059 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4060 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4061 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
4062 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4063 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
4064
4065 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4066
4067 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4068
4069 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4070 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
4071 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
4072 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4073 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4074 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
4075
4076 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4077 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4078 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
4079
4080 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
4081 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
4082 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4083 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4084 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4085 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4086 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4087 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4088 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4089 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4090 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4091 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4092 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4093 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4094 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4095 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4096
4097 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4098 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4099 disel.&lt;/p&gt;
4100
4101 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4102
4103 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4104
4105 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4106 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
4107 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4108 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
4109
4110 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4113
4114 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4115 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4116 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4117 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
4118 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
4119 </description>
4120         </item>
4121
4122         <item>
4123                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
4124                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
4125                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
4126                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
4127                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4128 standardkatalog v3.1 blitt
4129 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
4130 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
4131 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
4132 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4133 er
4134 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
4135 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4136 med sin blinde kone blant annet
4137 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
4138 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
4141 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4142 grunnlag:&lt;/p&gt;
4143
4144 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4145 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
4146
4147 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4148 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
4149 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4150 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4151 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
4152
4153 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4154 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4155 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4156 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4157 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4158 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
4159
4160 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4161 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4162 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4163 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4164 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4165 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4166 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4167 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4168 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
4169
4170 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4171 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4172 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
4173
4174 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4175 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4176 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4177 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4178 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4179 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4180 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
4181
4182 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4183
4184 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4185 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4186 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4187 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
4188
4189 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4190 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
4191 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
4192 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
4193 </description>
4194         </item>
4195
4196         <item>
4197                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
4198                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
4199                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
4200                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
4201                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
4202 musiker og mannen bak
4203 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
4204 i Rosegarden&lt;/a&gt;
4205 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
4206 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4207 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
4208 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4209 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4210 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
4211
4212 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4213
4214 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
4215 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4216 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
4217 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
4218 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
4219 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4220 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
4221
4222 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4223 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
4224
4225 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4226 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4227 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4228 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
4229 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4230 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
4231
4232 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4233
4234 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4235 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4236 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4237 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
4238
4239 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4240
4241 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4242 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
4243 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4244 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4245 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
4246
4247 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4248
4249 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4250 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
4251 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
4252
4253 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4254 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
4255 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
4256 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
4257 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
4258 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4259 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
4260 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4261 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4262 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4263 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4264 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
4265
4266 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4267 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
4268
4269 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
4270
4271 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4272 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4273 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4274 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4275 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4276 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
4277
4278 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4279 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
4280 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
4281
4282 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
4283 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
4284 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
4285
4286 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
4287 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4288 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4289 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4290 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
4291 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4292 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4293 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4294
4295 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4296
4297 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4298 k3b, openttd og libreoffice.
4299
4300 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4301 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4302
4303 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4304 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4305 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4306 alternativer.
4307 </description>
4308         </item>
4309
4310         <item>
4311                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
4312                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
4313                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
4314                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
4315                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4316 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
4317 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
4318 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4319 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4320 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4321 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
4322 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4323
4324 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
4325 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4326 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4327 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4328 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
4329
4330 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4331 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4332 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4333 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4334 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4335 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4336 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4337 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
4338 </description>
4339         </item>
4340
4341         <item>
4342                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
4343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
4344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
4345                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
4346                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
4347 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
4348 jeg hadde noen kommentarer til
4349 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
4350 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
4351 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4352 sitater i
4353 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
4354 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
4355
4356 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4357 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
4358
4359 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4360 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
4361 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
4362 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4363 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
4364
4365 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4366 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4367 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4368 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4369 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
4370 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4371 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
4372
4373 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4374 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4375 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4376 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4377 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4378 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4379 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4380 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4381 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
4382 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4383 </description>
4384         </item>
4385
4386         <item>
4387                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
4388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
4389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
4390                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
4391                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4392 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
4393 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
4394 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4395 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4396 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4397 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
4398 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4399 </description>
4400         </item>
4401
4402         <item>
4403                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
4404                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
4405                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
4406                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
4407                 <description>&lt;p&gt;I
4408 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
4409 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4410 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
4411 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4412 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
4413 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
4414
4415 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4416 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4417 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4418 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4419 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4420 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
4421 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4422
4423 &lt;p&gt;På
4424 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
4425 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
4426 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4427 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4428 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
4429 </description>
4430         </item>
4431
4432         <item>
4433                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
4434                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
4435                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
4436                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
4437                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4438 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
4439 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4440 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
4441 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
4442
4443 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4444
4445 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4446 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4447 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4448 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4449 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4450 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4451 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
4452
4453 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4454 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4455 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4456 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4457 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4458 er:&lt;/p&gt;
4459
4460 &lt;ul&gt;
4461 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
4462 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
4463 &lt;/ul&gt;
4464
4465 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
4466 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
4467 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
4468 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
4469 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
4470
4471 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
4472 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
4473 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
4474 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
4475 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
4476 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
4477 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
4478
4479 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
4480 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
4481 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
4482 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
4483 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
4484 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
4485 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
4486 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
4487 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
4488 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
4489 formater.&lt;/p&gt;
4490
4491 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
4492 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
4493 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
4494 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
4495 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
4496 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
4497 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
4498 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
4499 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
4500 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4501
4502 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
4503 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
4504 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
4505 til DUO...&lt;/p&gt;
4506
4507 </description>
4508         </item>
4509
4510         <item>
4511                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
4512                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
4513                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
4514                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
4515                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
4516 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
4517 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
4518 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
4519 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
4520 </description>
4521         </item>
4522
4523         <item>
4524                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
4525                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
4526                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
4527                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
4528                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
4529 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
4530 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
4531 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
4532 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
4533 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
4534 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
4535 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
4536 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
4537 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
4538 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
4539 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
4540
4541 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
4542 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
4543 </description>
4544         </item>
4545
4546         <item>
4547                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
4548                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
4549                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
4550                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
4551                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
4552 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
4553 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
4554
4555 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
4556 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4557
4558 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
4559
4560 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
4561 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
4562 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
4563 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
4564 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
4565
4566 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
4567 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
4568 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
4569 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
4570
4571 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
4572 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
4573 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
4574 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4575
4576 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
4577 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
4578 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
4579 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
4580 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
4581 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
4582 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
4583 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
4584
4585 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4586
4587 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
4588 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
4589 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
4590 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
4591 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
4592 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
4593 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
4594 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
4595
4596 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
4597 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
4598 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
4599 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
4600 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
4601 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
4602 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
4603 Norge og verden.&lt;/p&gt;
4604
4605 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4606
4607 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
4608 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
4609
4610 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4611
4612 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
4613
4614 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
4615
4616 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
4617 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
4618
4619 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4620
4621 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4622
4623  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4624  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4625  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4626  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4627  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4628  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4629  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4630
4631 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4632 </description>
4633         </item>
4634
4635         <item>
4636                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
4637                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
4638                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
4639                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
4640                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
4641 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
4642 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
4643 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
4644
4645 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4646
4647 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
4648 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
4649 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
4650 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
4651
4652 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
4653 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
4654 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
4655 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
4656 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
4657 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
4658 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
4659 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
4660
4661 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
4662 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4663
4664 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
4665 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
4666 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
4667 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
4668 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
4669 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
4670 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
4671 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
4672 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
4673 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
4674 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
4675 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
4676 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
4677 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
4678 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
4679 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
4680 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
4681 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
4682 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
4683 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
4684
4685 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4686
4687 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
4688 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
4689 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
4690 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
4691 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
4692 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
4693 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
4694 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
4695 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
4696 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
4697 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
4698 samarbeid med andre.
4699
4700 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
4701 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
4702 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
4703
4704 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4705
4706 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
4707 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
4708 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
4709 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
4710 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
4711
4712 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
4713 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
4714 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
4715 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
4716 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
4717 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
4718 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
4719
4720 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
4721 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
4722 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
4723 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
4724
4725 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
4726 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
4727 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
4728 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
4729 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
4730 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
4731
4732 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
4733 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
4734 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
4735 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
4736 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
4737 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
4738
4739 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
4740 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
4741 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
4742 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
4743 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
4744 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
4745 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
4746 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
4747 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
4748 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
4749
4750 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4751
4752 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
4753 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
4754 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
4755 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
4756 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
4757 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
4758 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
4759 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
4760 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
4761 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
4762 Bill G sine produkter.
4763
4764 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4765 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4766
4767 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
4768 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
4769 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
4770 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
4771 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
4772 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
4773 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
4774 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
4775 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
4776 </description>
4777         </item>
4778
4779         <item>
4780                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
4781                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
4782                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
4783                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
4784                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
4785 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
4786 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
4787
4788 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4789 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
4790 større hest”
4791 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4792
4793 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
4794 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
4795 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
4796 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
4797 men raskere hester.&lt;/p&gt;
4798
4799 &lt;p&gt;I følge
4800 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
4801 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
4802 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
4803 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
4804 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
4805 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
4806 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
4807
4808 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
4809 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
4810 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
4811 </description>
4812         </item>
4813
4814         <item>
4815                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
4816                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
4817                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
4818                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
4819                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4820 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4821 Et eksempel er
4822 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
4823 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4824 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4825 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4826 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
4827 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
4828 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
4829 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4830 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4831 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4832 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4833 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4834 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
4835
4836 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4837 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4838 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4839 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4840 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
4841
4842 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
4843 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4844 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4845 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4846 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4847 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4848 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4849 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
4850
4851 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4852 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4853 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
4854
4855 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4856 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4857 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4858 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
4859
4860 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4861 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
4862 </description>
4863         </item>
4864
4865         <item>
4866                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
4867                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
4868                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
4869                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
4870                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4871 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
4872 er tilgjengelige allerede og
4873 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
4874 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4875 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4876 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4877 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4878 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4879 likevel.&lt;/p&gt;
4880 </description>
4881         </item>
4882
4883         <item>
4884                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
4885                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
4886                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
4887                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
4888                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
4889 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
4890 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
4891 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
4892 styremedlem i foreningen
4893 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
4894 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
4895 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4896 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
4897 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4898 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4899 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4900 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
4901 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4902 veien.&lt;/p&gt;
4903
4904 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4905
4906 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4907 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4908 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4909 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4910 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4911 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4912 slutten.&lt;/p&gt;
4913
4914 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4915
4916 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4917 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4918 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4919 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4920 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4921 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4922 admin-siden).&lt;/p&gt;
4923
4924 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4925
4926 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4927 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4928 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4929 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4930 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4931 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
4932
4933 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4934
4935 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4936 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4937 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4938 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4939 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4940 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4941 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
4942
4943 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4944
4945 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4946 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4947 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4948 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
4949
4950 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4951 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4952
4953 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4954 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4955 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4956 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4957 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4958 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4959 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4960 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4961 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4962 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4963 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4964 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4965 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4966 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4967 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4968 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
4969 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
4970 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4971 </description>
4972         </item>
4973
4974         <item>
4975                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
4976                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
4977                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
4978                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
4979                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4980 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
4981 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
4982 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4983 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
4984 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4985 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4986 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4987 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
4988
4989 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4990 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
4991
4992 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4993 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4994
4995 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4996 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4997 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4998 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4999 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
5000 </description>
5001         </item>
5002
5003         <item>
5004                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
5005                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
5006                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
5007                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
5008                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5009 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
5010 overraske over at den så ut til å kjøre
5011 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
5012 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5013
5014 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5015
5016 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5017 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5018 I følge Wikipedia og
5019 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
5020 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
5021 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5022 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
5023
5024 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5025 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
5026 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5027 </description>
5028         </item>
5029
5030         <item>
5031                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
5032                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
5033                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
5034                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
5035                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5036 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
5037 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5038 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5039 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
5040
5041 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5042
5043 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
5044 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5045 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
5046
5047 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5048
5049 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5050 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5051 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5052 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
5053
5054 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
5055 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5056
5057 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5058 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
5059
5060 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5061
5062 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5063 løsninger.&lt;/p&gt;
5064
5065 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5066 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5067
5068 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
5069 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5070 under dette.&lt;/p&gt;
5071 </description>
5072         </item>
5073
5074         <item>
5075                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
5076                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
5077                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
5078                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
5079                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5080 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
5081 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5082 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5083 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
5084
5085 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5086
5087 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5088 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5089 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5090 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5091 på like vilkår.  Nå er det
5092 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
5093 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5094 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
5095
5096 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5097
5098 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
5099 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5100 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5101 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5102 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5103 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
5104 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
5105 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5106 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
5107
5108 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5109 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5110 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5111 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
5112
5113 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5114 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5115 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5116 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5117 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5118 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5119 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5120 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5121 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5122 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
5123
5124 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5125
5126 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
5127 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5128 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5129 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
5130
5131 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5132 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5133 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
5134 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5135 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5136 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
5137 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5138 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
5139
5140 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5141 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5142 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5143 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
5144 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
5145 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5146 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
5147 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5148 PC-er.&lt;/p&gt;
5149
5150 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5151
5152 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5153 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5154 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5155 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5156 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5157 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
5158 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5159 Foundation.&lt;/p&gt;
5160
5161 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5162 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5163 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5164 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5165 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5166 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5167 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5168 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
5169
5170 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5171 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5172 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5173 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5174 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5175 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5176 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
5177 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
5178
5179 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5180 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5181 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5182 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5183 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5184 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5185 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
5186 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
5187 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5188 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
5189
5190 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5191
5192 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5193 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5194 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
5195 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5196 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5197 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
5198
5199 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5200 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5201
5202 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5203 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5204 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5205 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5206 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5207 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5208 støttetjenester.&lt;/p&gt;
5209
5210 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5211 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5212 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5213 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
5214 </description>
5215         </item>
5216
5217         <item>
5218                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
5219                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
5220                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
5221                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
5222                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5223 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
5224 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5225 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5226 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5227
5228 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5229
5230 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5231 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5232 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
5233
5234 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5235
5236 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
5237 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5238 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5239 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5240 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5241 familien.&lt;/p&gt;
5242
5243 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5244
5245 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5246 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5247 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5248 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5249 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
5250
5251 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5252
5253 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5254 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
5255 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5256 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
5257
5258 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5259
5260 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5261 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5262 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
5263 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5264 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5265 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5266 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5267 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
5268
5269 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5270 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5271
5272 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5273 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
5274 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5275 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5276 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
5277 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5278 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5279 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
5280 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5281 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
5282 </description>
5283         </item>
5284
5285         <item>
5286                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
5287                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
5288                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
5289                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
5290                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5291 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
5292 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
5293
5294 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5295
5296 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5297 mere.&lt;/p&gt;
5298
5299 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5300
5301 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
5302 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
5303 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
5304 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
5305
5306 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5307 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
5308 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
5309 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5310 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5311 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
5312
5313 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5314
5315 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5316 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
5317 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5318 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5319 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
5320
5321 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5322
5323 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5324 versjoner.&lt;/p&gt;
5325
5326 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5327 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
5328 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5329 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5330 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5331 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5332 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
5333
5334 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5335
5336 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5337 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
5338 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
5339
5340 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5341 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
5342 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
5343 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
5344 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5345 også.&lt;/p&gt;
5346
5347 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5348 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5349
5350 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5351 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
5352 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5353 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5354 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5355 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5356 bruker.&lt;/p&gt;
5357
5358 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5359 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5360 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5361 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5362 vil ha det.&lt;/p&gt;
5363 </description>
5364         </item>
5365
5366         <item>
5367                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
5368                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
5369                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
5370                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
5371                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5372 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
5373 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
5374
5375 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
5376 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5377 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5378 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
5379 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5380 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
5381
5382 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
5383 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
5384 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
5385 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
5386
5387 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5388 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5389 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5390 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5391 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5392 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5393 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5394 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5395 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5396 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5397 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5398 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5399 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5400 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5401 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5402 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5403 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5404 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5405 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5406 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5407 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5408 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5409 </description>
5410         </item>
5411
5412         <item>
5413                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
5414                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
5415                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
5416                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
5417                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5418 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
5419 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5420 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
5421 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5422 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
5423
5424 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5425
5426 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5427 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
5428 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5429 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
5430 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5431 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5432 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5433 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5434 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
5435 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
5436
5437 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5438
5439 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
5440 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5441 dette ble levert.&lt;/p&gt;
5442
5443 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5444
5445 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5446 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5447 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5448 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5449 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
5450
5451 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5452 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
5453 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
5454 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5455 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5456 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5457 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
5458
5459 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5460 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
5461 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5462 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5463 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5464 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5465 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
5466
5467 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5468 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5469 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
5470 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5471 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5472 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5473 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5474 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5475 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5476 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5477 nå.&lt;/p&gt;
5478
5479 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5480 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5481 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
5482 oss.&lt;/p&gt;
5483
5484 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5485 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5486 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5487 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
5488
5489 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5490
5491 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5492 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5493 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5494 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5495 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5496 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
5497
5498 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
5499 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5500 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
5501 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
5502 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5503 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5504 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5505 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
5506
5507 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5508 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
5509
5510 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5511
5512 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
5513 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5514 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5515 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5516 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
5517
5518 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5519 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5520
5521 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5522 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5523 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
5524 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
5525 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
5526 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
5527 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5528 hjemme.&lt;/p&gt;
5529 </description>
5530         </item>
5531
5532         <item>
5533                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
5534                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
5535                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
5536                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
5537                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5538 intervjuer av
5539 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
5540
5541 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5542 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
5543 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
5544
5545 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5546
5547 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5548 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
5549 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
5550 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5551 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
5552
5553 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5554
5555 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5556 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5557 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
5558 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5559 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
5560
5561 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5562
5563 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5564 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5565 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5566 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
5567 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5568 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5569 og foreldre.&lt;/p&gt;
5570
5571 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5572
5573 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5574 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5575 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5576 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
5577
5578 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5579
5580 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5581 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
5582 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
5583 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5584 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5585 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
5586 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5587 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5588 på
5589 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5590
5591 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5592 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5593 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5594 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
5595
5596 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5597 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5598
5599 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5600 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
5601
5602 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
5603 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5604 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
5605 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5606 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
5607 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5608 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5609 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5610 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5611 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
5612 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5613 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
5614 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5615 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
5616 </description>
5617         </item>
5618
5619         <item>
5620                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
5621                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
5622                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
5623                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
5624                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5625 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5626 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5627 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
5628 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5629 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5630 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5631 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5632 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5633 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
5634
5635 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
5636 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
5637 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5638 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
5639 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
5640
5641 &lt;p&gt;Besøk
5642 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
5643 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5644 bidra.&lt;/p&gt;
5645
5646 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5647 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5648 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
5649
5650 &lt;ul&gt;
5651
5652 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
5653   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5654   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
5655
5656 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
5657   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
5658
5659 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
5660   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
5661
5662 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
5663   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5664   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
5665
5666 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
5667   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
5668
5669 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
5670   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
5671   blogg&lt;/li&gt;
5672
5673 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
5674   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
5675
5676 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
5677   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
5678
5679 &lt;/ul&gt;
5680 </description>
5681         </item>
5682
5683         <item>
5684                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
5685                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
5686                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
5687                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
5688                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5689 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5690 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5691 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5692 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
5693
5694 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5695 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
5696 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
5697 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
5698 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
5699 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
5700 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
5701
5702 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
5703 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5704 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5705 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5706 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5707 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
5708 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
5709 meningsløs.&lt;/p&gt;
5710 </description>
5711         </item>
5712
5713         <item>
5714                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
5715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
5716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
5717                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
5718                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
5719 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
5720 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5721 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5722 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5723 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5724 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5725 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5726 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5727 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
5728
5729 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5730 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5731 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5732 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5733 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5734 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5735 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5736 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5737 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5738 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5739 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5740 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
5741
5742 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5743 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5744 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
5745
5746 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5747 &lt;pre&gt;
5748 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5749 To: kontakt@min.kommune.no
5750
5751 Hei,
5752
5753 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5754 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5755 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5756 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5757 kommune-siden.
5758
5759 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5760 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5761 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5762
5763 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
5764 andre kommuner og fiksgatami.
5765 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
5766 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5767 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
5768
5769 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5770 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
5771
5772 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5773 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5774
5775    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5776    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5777    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5778    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5779    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5780    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5781    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5782    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5783    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5784   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5785   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5786   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5787   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5788   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5789   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5790   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5791   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5792   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5793   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5794   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5795   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5796   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5797   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5798   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5799   25. Nissedal kommune,
5800       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5801   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5802   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5803   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5804   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5805   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5806   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5807   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5808   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5809   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5810   35. Ullensvang Herad,
5811       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
5812   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5813   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5814   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5815   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5816   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5817 &lt;/pre&gt;
5818 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5819
5820 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5821 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
5822 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5823 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5824 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5825 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5826 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5827 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
5828 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5829 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
5830 </description>
5831         </item>
5832
5833         <item>
5834                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
5835                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
5836                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
5837                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
5838                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5839 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
5840 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
5841 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5842 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5843 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5844 valgsystemet.&lt;/p&gt;
5845 </description>
5846         </item>
5847
5848         <item>
5849                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
5850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
5851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
5852                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
5853                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5854 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5855 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
5856 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
5857 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5858 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5859 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5860 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
5861
5862 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5863 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5864 meg:&lt;/p&gt;
5865
5866 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5867 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5868 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5869 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5870 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5871 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5872 stemmer.&lt;/p&gt;
5873
5874 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5875 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5876 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5877 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5878 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5879 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5880 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5881 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5882 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5883 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5884 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5885 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5886 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
5887
5888 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5889 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5890 hindre dette.&lt;/p&gt;
5891
5892 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5893 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5894 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5895 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
5896
5897 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5898 County, California hvordan
5899 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
5900 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
5901 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5902 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5903 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5904 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5905 programvare, og tilgjengelig fra
5906 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5907 </description>
5908         </item>
5909
5910         <item>
5911                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
5912                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
5913                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
5914                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
5915                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5916 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5917 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5918 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5919 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5920 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5921 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
5922 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5923
5924 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5925 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5926 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
5927 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
5928 og
5929 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5930
5931 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5932 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5933 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
5934
5935 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5936
5937 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
5938   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
5939
5940 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5941 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
5942
5943 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5944   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
5945
5946 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
5947
5948 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
5949   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
5950
5951 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
5952   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
5953   2006.&lt;/li&gt;
5954
5955 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
5956   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
5957
5958 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5959
5960 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5961 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5962 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5963 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5964 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
5965 </description>
5966         </item>
5967
5968         <item>
5969                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
5970                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
5971                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
5972                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
5973                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5974 vi ble brått eier av et hus og skal
5975 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
5976 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
5977 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5978 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5979 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5980 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5981 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
5982 </description>
5983         </item>
5984
5985         <item>
5986                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
5987                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
5988                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
5989                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
5990                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5991 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5992 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
5993
5994 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5995 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
5996 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
5997 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5998 nettleser over Internet.  Slike valg
5999 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
6000 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6001 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6002 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
6003
6004 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
6005 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
6006 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
6007 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6008 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6009 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
6010 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6011 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6012 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
6013 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6014 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6015 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
6016 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6017 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
6018
6019 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6020 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6021 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6022 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6023 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
6024 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6025 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6026 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
6027 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6028 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6029 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6030 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
6031
6032 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
6033 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6034 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
6035 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6036 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6037 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6038 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
6039 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6040 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6041 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6042 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
6043 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6044 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6045 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6046 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6047 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
6048 </description>
6049         </item>
6050
6051         <item>
6052                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
6053                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
6054                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
6055                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
6056                 <description>&lt;p&gt;Via
6057 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
6058 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
6059 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
6060 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
6061 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6062 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
6063 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6064 en befinner seg.&lt;/p&gt;
6065
6066 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6067 NUUG en
6068 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
6069 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
6070 </description>
6071         </item>
6072
6073         <item>
6074                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
6075                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
6076                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
6077                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
6078                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
6079 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6080 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
6081 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6082 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6083 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6084 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
6085 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6086 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
6087 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
6088
6089 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6090 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6091 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
6092 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6093 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
6094 </description>
6095         </item>
6096
6097         <item>
6098                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
6099                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
6100                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
6101                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
6102                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6103 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
6104 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6105 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6106 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
6107 registrerer at det i Danmark
6108 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
6109 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
6110 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6111 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6112 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6113 innføres.&lt;/p&gt;
6114
6115 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6116 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
6117 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6118 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6119 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
6120 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6121 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
6122 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
6123 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
6124 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
6125 </description>
6126         </item>
6127
6128         <item>
6129                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
6130                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
6131                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
6132                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
6133                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6134 personer er en tidligere styreleder i
6135 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
6136 fra starten av
6137 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6138
6139 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6140
6141 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6142 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6143 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6144 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6145 helhet.&lt;/p&gt;
6146
6147 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6148
6149 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6150 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6151 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
6152
6153 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6154
6155 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6156 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6157 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6158 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6159 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6160 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
6161
6162 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6163
6164 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6165 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6166 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6167 utfordringer.&lt;/p&gt;
6168
6169 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6170 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6171 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6172 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6173 løsningen.&lt;/p&gt;
6174
6175 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6176 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6177 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6178 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6179 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
6180 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6181 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
6182
6183 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6184 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6185 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6186 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6187 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6188 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6189 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
6190
6191 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6192 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6193 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6194 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6195 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6196 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6197 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
6198 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6199 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6200 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6201 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6202 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6203 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6204 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6205 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6206 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
6207
6208 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6209
6210 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6211 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
6212 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6213 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6214 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6215 Kontact, Kopete, Amarok,
6216 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
6217 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
6218
6219 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6220 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6221
6222 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
6223
6224 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6225 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6226 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6227 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6228 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6229 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
6230
6231 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6232 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6233 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
6234
6235 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6236 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6237 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6238 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6239 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6240 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6241 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6242 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
6243 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6244 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6245 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6246 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6247 sidelinjen.&lt;/p&gt;
6248 </description>
6249         </item>
6250
6251         <item>
6252                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
6253                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
6254                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
6255                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
6256                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6257 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6258 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6259 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
6260
6261 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
6262 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6263 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
6264 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
6265 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
6266 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6267 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6268 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6269 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6270 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6271 kriminelt).&lt;/p&gt;
6272
6273 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6274 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
6275 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6276 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
6277 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6278 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
6279 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6280 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
6281 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6282 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
6283 </description>
6284         </item>
6285
6286         <item>
6287                 <title>Bombing og skyting</title>
6288                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
6289                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
6290                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
6291                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6292 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
6293 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6294 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6295 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
6296 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6297 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
6298 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6299 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
6300 </description>
6301         </item>
6302
6303         <item>
6304                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
6305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
6306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
6307                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
6308                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6309 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
6310 siden
6311 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
6312 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
6313 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
6314 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6315 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
6316
6317 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
6318 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
6319 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6320 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
6321 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6322 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
6323
6324 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
6325 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
6326 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
6327 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6328 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
6329 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6330 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
6331 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6332 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6333 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6334 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
6335 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
6336
6337 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6338 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6339 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
6340 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6341 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
6342 </description>
6343         </item>
6344
6345         <item>
6346                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
6347                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
6348                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
6349                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
6350                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6351 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
6352 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6353 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
6354 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6355 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6356 eiendommen.&lt;/p&gt;
6357
6358 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6359 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6360 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6361 å gjøre et geometrisk søk.
6362
6363 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6364 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
6365
6366 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6367 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
6368
6369 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6370 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
6371 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
6372 %
6373 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6374
6375 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6376 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
6377
6378 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6379 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
6380 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
6381 %
6382 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6383
6384 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6385 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
6386 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6387 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
6388
6389 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6390 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
6391 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
6392 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
6393     &amp;lt;head&gt;
6394         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
6395 [...]
6396 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6397
6398 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6399 dokumentert og tilgjengelig på
6400 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
6401 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6402 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
6403 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
6404
6405 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6406 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
6407   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6408 [...]
6409 %
6410 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6411
6412 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6413 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6414 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6415 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6416 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6417 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
6418 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6419 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6420 form.&lt;/p&gt;
6421
6422 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6423 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6424 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
6425
6426 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6427 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
6428 [...]
6429 %
6430 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6431
6432 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6433 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
6434 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6435 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
6436
6437 </description>
6438         </item>
6439
6440         <item>
6441                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
6442                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
6443                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
6444                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
6445                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
6446 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
6447 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
6448 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
6449 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
6450 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
6451 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6452 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6453 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6454 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
6455 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6456 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6457 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6458 kortene.&lt;/p&gt;
6459
6460 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6461 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6462 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
6463 </description>
6464         </item>
6465
6466         <item>
6467                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
6468                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
6469                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
6470                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
6471                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6472 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
6473 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
6474 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6475 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6476 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6477 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6478 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6479 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6480 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6481 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
6482
6483 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6484 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6485 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6486 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6487 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6488 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6489 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6490 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
6491
6492 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6493 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6494 skrapeprosjektet
6495 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
6496 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6497 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6498 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6499 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6500 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6501 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6502 relevant informasjon er
6503 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
6504 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6505 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6506 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6507 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
6508
6509 &lt;p&gt;Første
6510 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
6511 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6512 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6513 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6514 forannevnte, eller den polske
6515 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6516
6517 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6518 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6519 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
6520 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6521 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
6522 </description>
6523         </item>
6524
6525         <item>
6526                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
6527                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
6528                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
6529                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
6530                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6531 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
6532 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6533 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6534 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
6535 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
6536
6537 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6538 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
6539 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6540 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6541 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6542 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6543 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
6544 &lt;/blockquote&gt;
6545
6546 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6547 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6548 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6549 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6550 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6551 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6552 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6553 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6554 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6555 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6556 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6557 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6558 trenger den.&lt;/p&gt;
6559
6560 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6561 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6562 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6563 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6564 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6565 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6566 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6567 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6568 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6569 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
6570
6571 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
6572 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6573 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6574 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6575 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6576 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6577 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6578 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
6579 </description>
6580         </item>
6581
6582         <item>
6583                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
6584                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
6585                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
6586                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
6587                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6588 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6589 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6590 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6591 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
6592
6593 &lt;ul&gt;
6594
6595   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6596   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6597   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6598   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6599   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6600   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6601   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6602   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6603   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6604   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6605   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6606   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6607   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6608   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6609   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6610   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6611   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6612   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6613   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6614
6615 &lt;/ul&gt;
6616
6617 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6618 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6619 tjenesten.&lt;/p&gt;
6620
6621 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6622 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
6623 </description>
6624         </item>
6625
6626         <item>
6627                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
6628                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
6629                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
6630                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
6631                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6632 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
6633 bidragsyter i
6634 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6635
6636 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6637
6638 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6639 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6640 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6641 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
6642
6643 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6644
6645 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6646 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6647 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6648 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6649 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6650 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6651 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6652 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
6653
6654 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6655
6656 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6657 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6658 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6659 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
6660
6661 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6662
6663 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6664 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6665 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6666 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6667 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
6668
6669 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6670
6671 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6672 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6673 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6674 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6675 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6676 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6677 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
6678
6679 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6680 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6681
6682 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6683 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6684 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6685 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6686 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6687 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6688 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6689 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6690 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6691 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6692 av.&lt;/p&gt;
6693 </description>
6694         </item>
6695
6696         <item>
6697                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
6698                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
6699                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
6700                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
6701                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6702 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6703 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6704 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6705 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6706 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6707 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
6708
6709 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6710 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6711 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6712 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
6713 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6714
6715 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6716 likegodt
6717 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
6718 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
6719
6720 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6721
6722 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6723 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6724 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
6725
6726 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6727 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6728 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6729 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6730 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6731 lommen.&lt;/p&gt;
6732
6733 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6734 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
6735
6736 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6737 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6738 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6739 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
6740
6741 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6742 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6743 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6744 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6745 noe galt.&lt;/p&gt;
6746
6747 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6748 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6749 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
6750
6751 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6752 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6753 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6754 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6755 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6756 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6757 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6758 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6759 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
6760
6761 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6762 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6763 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6764 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6765 i disse dager.&lt;/p&gt;
6766 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6767
6768 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6769 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
6770
6771 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
6772
6773 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
6774   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
6775   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6776   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6777   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6778   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6779   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
6780
6781 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
6782   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
6783   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6784   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
6785
6786 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
6787   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
6788   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6789   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6790   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
6791
6792 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
6793   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
6794   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6795   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
6796
6797 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
6798   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6799   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6800   personvernet.&lt;/li&gt;
6801
6802 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
6803   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6804   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6805   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
6806
6807 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
6808   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
6809   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6810   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6811   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6812   snakkes om konsekvensen.
6813
6814 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
6815 </description>
6816         </item>
6817
6818         <item>
6819                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
6820                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
6821                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
6822                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
6823                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
6824 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
6825 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6826 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6827 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6828 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6829 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6830 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
6831
6832 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6833 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6834 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6835 samfunnet.&lt;/p&gt;
6836
6837 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6838 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
6839
6840 &lt;ul&gt;
6841
6842 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
6843    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
6844    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
6845
6846 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
6847   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6848   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6849   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6850   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
6851
6852 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
6853   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6854   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
6855
6856 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
6857   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
6858   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6859   dag.&lt;/li&gt;
6860
6861 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
6862   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
6863   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6864   situasjon.&lt;/li&gt;
6865
6866 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
6867   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6868   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6869   demokratiet.&lt;/li&gt;
6870
6871 &lt;/ul&gt;
6872
6873 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6874 i dag.  Ta en titt på
6875 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
6876 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
6877 </description>
6878         </item>
6879
6880         <item>
6881                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
6882                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
6883                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
6884                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
6885                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
6886 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
6887 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
6888 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6889 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6890 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6891 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6892 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6893 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
6894
6895 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6896 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6897 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6898 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6899 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6900 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6901 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
6902
6903 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6904 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6905 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6906 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6907 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6908 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6909 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
6910
6911 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
6912 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
6913 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6914 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6915 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6916 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6917 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
6918
6919 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6920 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6921 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6922 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6923 offentlige rom.&lt;/p&gt;
6924
6925 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
6926 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6927 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
6928 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
6929 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6930 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
6931 </description>
6932         </item>
6933
6934         <item>
6935                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
6936                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
6937                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
6938                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
6939                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6940 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6941 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6942 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6943 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
6944 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6945 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
6946
6947 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6948
6949 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6950 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6951 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
6952
6953 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6954
6955 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6956 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6957 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6958 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6959 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6960 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
6961 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6962 klientsiden.&lt;/p&gt;
6963
6964 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6965 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6966 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6967 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6968 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6969 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
6970
6971 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6972 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6973
6974 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6975 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6976 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6977 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6978 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
6979 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6980 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6981 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
6982 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
6983
6984 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6985 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6986 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6987 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6988 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6989 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6990 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6991 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
6992
6993 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6994
6995 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6996 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6997 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6998 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6999 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7000 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7001 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
7002 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7003 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
7004
7005 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7006 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7007 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
7008 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7009 det!&lt;/p&gt;
7010
7011 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
7012 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7013 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7014 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7015 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7016 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7017 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
7018
7019 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7020 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7021 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7022 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7023 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7024 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
7025
7026 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7027
7028 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7029 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7030 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7031 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7032 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
7033
7034 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7035 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7036 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
7037
7038 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7039
7040 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7041 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7042 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7043 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7044 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
7045
7046 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7047 osv.&lt;/p&gt;
7048
7049 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7050 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7051 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
7052
7053 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7054 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7055
7056 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7057 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7058 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7059 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7060 skvettbillig.&lt;/p&gt;
7061
7062 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7063 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7064 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7065 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7066 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
7067
7068 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7069 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
7070 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7071 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7072 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
7073
7074 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7075 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7076 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
7077 </description>
7078         </item>
7079
7080         <item>
7081                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
7082                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
7083                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
7084                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
7085                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7086 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7087 Jeg la inn to kommentarer på
7088 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
7089 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
7090
7091 &lt;blockquote&gt;
7092
7093 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7094 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7095 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7096 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7097 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
7098
7099 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7100 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7101 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7102 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7103 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7104 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7105 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7106 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7107 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7108 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7109 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
7110
7111 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7112 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7113 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7114 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7115 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7116 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7117 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7118 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7119 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7120 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7121 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7122 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7123 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
7124
7125 &lt;/blockquote&gt;
7126
7127 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7128 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
7129 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7130 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7131 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7132 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
7133 </description>
7134         </item>
7135
7136         <item>
7137                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
7138                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
7139                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
7140                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
7141                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
7142 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
7143 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
7144 saker er allerede løst, og responstiden til
7145 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
7146 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
7147 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
7148
7149 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7150 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
7151 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7152 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7153 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
7154 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7155 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7156 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7157 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7158 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
7159
7160 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7161 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7162 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
7163 så vidt jeg kan se
7164 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
7165 til dem!&lt;/p&gt;
7166
7167 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7168 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7169 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
7170 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
7171 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7172 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
7173 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7174 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7175 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7176 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
7177 </description>
7178         </item>
7179
7180         <item>
7181                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
7182                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
7183                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
7184                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
7185                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
7186 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
7187 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
7188 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7189 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7190 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7191 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7192 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7193 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7194 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
7195 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
7196
7197 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
7198 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7199 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7200 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7201 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7202 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
7203
7204 &lt;table&gt;
7205 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7206 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7207 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7208 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7209 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7210 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7211 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7212 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7213 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7214 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7215 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7216 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7217 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7218 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7219 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7220 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7221 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7222 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7223 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7224 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7225 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7226 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7227 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7228 &lt;/table&gt;
7229
7230 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7231 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7232 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7233 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
7234
7235 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7236 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
7237 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
7238 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
7239
7240 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
7241 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
7242 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
7243 </description>
7244         </item>
7245
7246         <item>
7247                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
7248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
7249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
7250                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
7251                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7252 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7253 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
7254 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
7255
7256 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7257
7258 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7259 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7260 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7261 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
7262
7263 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7264 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7265 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7266 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
7267
7268 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7269 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
7270
7271 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7272
7273 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
7274 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7275 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7276 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7277 etc.&lt;/p&gt;
7278
7279 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7280
7281 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7282 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7283 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7284 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7285 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7286 Skolelinux.&lt;/p&gt;
7287
7288 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7289
7290 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7291 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7292 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7293 Linux.&lt;/p&gt;
7294
7295 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7296 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7297 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7298 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
7299
7300 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7301
7302 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7303 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7304 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7305 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
7306
7307 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7308 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
7309
7310 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7311 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7312
7313 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7314 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7315 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
7316 </description>
7317         </item>
7318
7319         <item>
7320                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
7321                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
7322                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
7323                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
7324                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
7325 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
7326 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7327 med at ideen om
7328 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
7329 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
7330 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7331 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7332 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7333 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
7334
7335 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7336 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7337 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7338 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7339 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
7340 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7341
7342 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7343 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7344 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
7345 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7346 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
7347
7348 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7349 med:&lt;/p&gt;
7350
7351 &lt;ul&gt;
7352
7353   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
7354   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
7355   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
7356   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
7357   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
7358   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
7359   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
7360   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
7361   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
7362   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
7363   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
7364   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
7365   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
7366   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
7367   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
7368   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
7369   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
7370   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
7371   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
7372   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
7373   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
7374   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
7375   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
7376   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
7377   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
7378   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
7379
7380 &lt;/ul&gt;
7381
7382 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7383 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
7384 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7385 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7386 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
7387
7388 </description>
7389         </item>
7390
7391         <item>
7392                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
7393                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
7394                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
7395                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
7396                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
7397 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
7398 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7399 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7400 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7401 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7402 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7403 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7404 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7405 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
7406
7407 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7408 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
7409 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7410 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7411 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7412 stemmer.&lt;/p
7413
7414 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7415 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7416 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7417 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7418 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7419 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
7420
7421 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7422 og
7423 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
7424 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
7425 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
7426 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7427 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7428 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
7429 </description>
7430         </item>
7431
7432         <item>
7433                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
7434                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
7435                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
7436                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7437                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7438 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
7439 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7440 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
7441
7442 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7443
7444 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7445 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7446 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7447 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7448 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7449 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7450 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7451 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7452 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7453 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
7454
7455 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7456
7457 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7458 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7459 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7460 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
7461
7462 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7463
7464 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7465 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7466 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7467 på.&lt;/p&gt;
7468
7469 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7470 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7471 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7472 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7473 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7474 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7475 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7476 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7477 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7478 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
7479
7480 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7481 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7482 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7483 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7484 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7485 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7486 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7487 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
7488
7489 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7490
7491 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
7492
7493 &lt;ul&gt;
7494 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
7495 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7496   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7497   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
7498 &lt;/ul&gt;
7499
7500 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7501 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7502 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7503 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7504 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7505 måte.&lt;/p&gt;
7506
7507 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7508
7509 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7510 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7511 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7512 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
7513
7514 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7515 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7516
7517 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7518 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7519 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7520 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
7521 </description>
7522         </item>
7523
7524         <item>
7525                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
7526                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
7527                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
7528                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
7529                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
7530 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7531 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
7532 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7533 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7534 testing.&lt;/p&gt;
7535
7536 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7537 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7538 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7539 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
7540 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
7541 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
7542 tittet også på
7543 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
7544 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
7545
7546 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7547 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7548 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7549 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7550 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
7551
7552 &lt;table&gt;
7553 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7554 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7555 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7556 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7557 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7558 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7559 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7560 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7561 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7562 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7563 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7564 &lt;/table&gt;
7565
7566 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7567 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7568 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7569 eller via post.&lt;/p&gt;
7570
7571 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7572 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7573 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7574 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7575 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
7576 </description>
7577         </item>
7578
7579         <item>
7580                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
7581                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7582                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7583                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
7584                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
7585 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
7586 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7587 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
7588 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7589 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7590 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7591 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7592 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7593 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7594 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7595 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7596 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7597 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
7598
7599 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7600 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7601 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7602 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7603 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7604 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7605 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
7606
7607 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7608 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7609 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7610 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7611 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7612 etc.&lt;/p&gt;
7613
7614 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7615 kartet tilgjengelig fra
7616 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
7617 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7618 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7619 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7620 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7621 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7622 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7623 gang.&lt;p&gt;
7624
7625 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7626 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7627 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7628 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7629 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7630 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7631 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
7632
7633 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7634 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7635 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7636 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7637 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7638 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7639 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
7640 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
7641
7642 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7643 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7644 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7645 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7646 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7647 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
7648 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7649 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7650 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7651 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7652 bedre. :)&lt;/p&gt;
7653
7654 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7655 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7656 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7657 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7658 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7659 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
7660 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
7661 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7662 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7663 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7664 informasjon.&lt;/p&gt;
7665 </description>
7666         </item>
7667
7668         <item>
7669                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
7670                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
7671                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
7672                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7673                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7674 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
7675 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7676 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
7677
7678 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7679
7680 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7681 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
7682 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
7683 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7684 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
7685 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7686 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7687 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
7688
7689 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7690
7691 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7692 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
7693
7694 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7695 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7696 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7697 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
7698
7699 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7700
7701 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7702 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7703 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
7704
7705 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7706
7707 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7708 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7709 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7710 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7711 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7712 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7713 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7714 og det er synd.&lt;/p&gt;
7715
7716 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7717
7718 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7719 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7720 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7721 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7722 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7723 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
7724
7725 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7726 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7727
7728 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7729 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7730 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7731 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7732 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
7733 </description>
7734         </item>
7735
7736         <item>
7737                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
7738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
7739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
7740                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7741                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7742 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7743 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7744 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
7745 Florø.&lt;/p&gt;
7746
7747 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7748
7749 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7750 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7751 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7752 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7753 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7754 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
7755
7756 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7757
7758 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7759 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7760 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7761 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
7762
7763 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7764 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7765 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7766 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7767 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7768 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7769 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7770 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7771 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7772 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7773 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7774 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7775 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7776 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7777 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
7778
7779 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7780 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7781 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
7782
7783 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7784
7785 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
7786
7787 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7788 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7789 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7790 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7791 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7792 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
7793
7794 &lt;ul&gt;
7795
7796 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7797 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7798 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7799 og det er lett å utvide med fleire.
7800
7801 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7802 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7803 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7804 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7805 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7806 krav til kraftigare tenar heller.
7807
7808 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7809 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7810 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7811 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7812
7813 &lt;/ul&gt;
7814
7815 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7816 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7817 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7818 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7819 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
7820
7821 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7822
7823 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7824 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7825 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7826 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7827 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
7828
7829 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7830
7831 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7832 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7833 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7834 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7835 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
7836
7837 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7838 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7839
7840 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7841 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7842 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7843 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7844 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7845 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7846 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
7847
7848 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7849 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7850 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7851 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7852 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7853 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7854 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7855 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7856 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7857 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7858 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7859 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7860 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7861 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7862 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7863 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7864 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
7865 </description>
7866         </item>
7867
7868         <item>
7869                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
7870                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
7871                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
7872                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
7873                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7874 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7875 med tittelen
7876 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
7877 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
7878 oppsummering:&lt;/p&gt;
7879
7880 &lt;blockquote&gt;
7881 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7882 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7883 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7884 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7885 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7886 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7887 NFC. For example is
7888 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
7889 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7890 access cards. Another example is
7891 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
7892 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
7893 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7894 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
7895 &lt;/blockquote&gt;
7896
7897 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7898 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7899 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7900 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7901 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
7902 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
7903 </description>
7904         </item>
7905
7906         <item>
7907                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
7908                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
7909                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
7910                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7911                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
7912 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
7913 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7914 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
7915
7916 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7917
7918 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7919 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7920 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7921 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7922 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7923 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7924 på skolen.&lt;/p&gt;
7925
7926 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7927
7928 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7929 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7930 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7931 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7932 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7933 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
7934
7935 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7936
7937 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7938 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7939 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7940 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7941 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7942 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7943 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
7944 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7945 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7946 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
7947 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7948 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
7949
7950 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7951
7952 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7953 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7954 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7955 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7956 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7957 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7958 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7959 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7960 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7961 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7962 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7963 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
7964
7965 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7966
7967 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7968 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7969 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7970 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7971 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7972 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7973 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7974 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7975 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7976 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7977 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7978 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
7979
7980 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7981 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7982
7983 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7984 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7985 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7986 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7987 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7988 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7989 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7990 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7991 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7992 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7993 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7994 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7995 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7996 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7997 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7998 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
7999
8000 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
8001 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
8002 </description>
8003         </item>
8004
8005         <item>
8006                 <title>Radiomerking med RFID</title>
8007                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
8008                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
8009                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
8010                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
8011 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8012 følge med på hvor de beveger seg.
8013 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
8014 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
8015 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8016 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8017 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8018 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
8019 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8020 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8021 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8022 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
8023
8024 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8025 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8026 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
8027
8028 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8029 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8030 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
8031 at Ruter sitt
8032 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
8033 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8034 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
8035 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
8036 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8037 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
8038 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8039 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
8040 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
8041 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
8042
8043 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8044 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
8045 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8046 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8047 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8048 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8049 avstand.&lt;/p&gt;
8050
8051 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8052 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8053 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8054 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
8055 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8056 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8057 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
8058 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
8059 </description>
8060         </item>
8061
8062         <item>
8063                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
8064                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
8065                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
8066                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8067                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8068 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
8069 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8070 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8071 Han er styremedlem i
8072 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
8073 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8074
8075 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8076
8077 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8078 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
8079 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8080 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8081 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8082 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
8083
8084 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8085
8086 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
8087 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
8088
8089 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8090 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
8091 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8092 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
8093
8094 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
8095 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8096 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8097 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8098 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8099 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8100 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
8101 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
8102 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
8103 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
8104 Kubuntu.&lt;/p&gt;
8105
8106 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8107
8108 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8109 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
8110
8111 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8112
8113 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8114 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8115 plasser.&lt;/p&gt;
8116
8117 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
8118 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
8119
8120 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8121 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
8122 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8123 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
8124
8125 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8126
8127 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8128 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8129 servere.&lt;/p&gt;
8130 </description>
8131         </item>
8132
8133         <item>
8134                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
8135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
8136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
8137                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
8138                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
8139 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
8140 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
8141 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8142 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8143 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8144 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8145 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
8146
8147 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
8148 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
8149 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8150 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8151 ansvarlig.&lt;/p&gt;
8152
8153 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8154 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8155 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
8156
8157 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8158 Fra: Petter Reinholdtsen
8159 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8160 Til: info (at) stortinget.no
8161 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8162
8163 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8164 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8165 Stortinget?
8166
8167 Vennlig hilsen,
8168 --
8169 Petter Reinholdtsen
8170 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8171
8172 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
8173
8174 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8175 From: Postmottak Informasjonshjornet
8176 To: Petter Reinholdtsen
8177 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8178 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8179
8180 Hei.
8181 Takk for henvendelsen.
8182
8183 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8184 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8185 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8186 funksjon.
8187 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
8188
8189 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8190 har vært behandlet i Stortinget.
8191
8192 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8193 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8194 utskrift.
8195
8196 Med vennlig hilsen
8197 Elin B. Relander Tømte
8198 Stortingets Informasjonsseksjon
8199 tlf 23313596
8200
8201 www.stortinget.no
8202 www.tinget.no
8203 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8204
8205 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8206 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8207 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8208 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8209 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8210 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8211 </description>
8212         </item>
8213
8214         <item>
8215                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
8216                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
8217                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
8218                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8219                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
8220 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
8221 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8222 lyst til å gjøre det samme med folk i
8223 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
8224 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8225 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8226 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8227 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
8228
8229 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
8230 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
8231 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8232 alltid flere medlemmer, så
8233 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
8234 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
8235
8236 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8237
8238 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8239 for tiden bor Trondheim. --&gt;
8240 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8241
8242 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8243 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
8244 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8245 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8246 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8247 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8248 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
8249 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8250 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
8251
8252 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8253
8254 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8255 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8256 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8257 2003.&lt;/p&gt;
8258
8259 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8260 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8261 det selv.&lt;/p&gt;
8262
8263 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8264 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
8265 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8266 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8267 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8268 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8269 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
8270
8271 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8272
8273 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8274 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8275 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8276 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8277 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
8278
8279 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8280
8281 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8282 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
8283
8284 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8285
8286 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8287 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8288 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8289 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8290
8291 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8292 Thunderbird og Evolution til e-post,
8293
8294 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8295
8296 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8297 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8298 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8299 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
8300 </description>
8301         </item>
8302
8303         <item>
8304                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
8305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
8306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
8307                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
8308                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8309 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8310 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8311 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8312 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8313 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8314 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
8315
8316 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8317 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8318 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8319 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8320 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8321 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8322 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8323 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
8324
8325 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8326 mer.&lt;/p&gt;
8327
8328 &lt;ul&gt;
8329
8330 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
8331   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8332   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8333   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
8334
8335 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8336   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
8337   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
8338   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8339   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
8340   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
8341
8342 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
8343   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
8344   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
8345   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8346   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8347   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
8348
8349 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8350   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8351   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8352   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
8353   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
8354   feil.&lt;/li&gt;
8355
8356 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8357   grunnloven i Tyskland, og
8358   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
8359   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
8360   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8361   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8362   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8363   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8364
8365 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8366   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
8367   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
8368   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
8369   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
8370
8371 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8372   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8373   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8374   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8375   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8376   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8377   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
8378   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
8379   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
8380
8381 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8382   jeg at du tar en titt på
8383   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
8384   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
8385
8386 &lt;/ul&gt;
8387 </description>
8388         </item>
8389
8390         <item>
8391                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
8392                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
8393                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
8394                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
8395                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8396 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8397 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8398 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8399 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8400 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
8401
8402 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8403 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8404 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8405 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8406 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8407 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
8408
8409 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
8410
8411 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8412 SupraLink
8413 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8414
8415 default channel [ ]
8416   identity code [ ]
8417
8418 VTQ Videotronik
8419 06268 Querfurt
8420 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
8421 Made in Germany
8422
8423 AC 230V   [strekkode]
8424 max 10W   84230936
8425 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8426
8427 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8428 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8429 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8430 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8431 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
8432 </description>
8433         </item>
8434
8435         <item>
8436                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
8437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
8438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
8439                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
8440                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
8441 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
8442 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
8443 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
8444 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8445 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
8446
8447 &lt;blockquote&gt;
8448 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8449 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
8450
8451 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8452 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8453 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8454 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
8455
8456 &lt;ul&gt;
8457
8458 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8459 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8460 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8461 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8462 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8463 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8464 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8465 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8466 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8467 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8468 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8469 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8470 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8471 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
8472
8473 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8474 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8475 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8476 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
8477
8478 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8479 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8480 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
8481
8482 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8483 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8484 om.&lt;/li&gt;
8485
8486 &lt;/ul&gt;
8487
8488 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8489 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8490 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8491 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8492 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8493 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8494 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
8495
8496 &lt;ul&gt;
8497
8498 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8499 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8500 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
8501
8502 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8503 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8504 dette.&lt;/li&gt;
8505
8506 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8507 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8508 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8509 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
8510
8511 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8512 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8513 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8514 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
8515
8516 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8517
8518 &lt;/ul&gt;
8519
8520 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8521 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8522 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8523 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8524 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8525 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
8526
8527 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8528 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8529 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8530 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8531 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8532 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8533 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8534 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8535 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8536 tilsidesette. &lt;/p&gt;
8537
8538 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8539 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8540 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
8541
8542 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8543 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8544 her. &lt;/p&gt;
8545
8546 &lt;ul&gt;
8547
8548 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8549 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8550 mulig.&lt;/li&gt;
8551
8552 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8553 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8554 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8555 skolene.&lt;/li&gt;
8556
8557 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8558 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8559 perioder.&lt;/li&gt;
8560
8561 &lt;/ul&gt;
8562
8563 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8564 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8565 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8566 rutine her nå. &lt;/p&gt;
8567
8568 &lt;ul&gt;
8569
8570 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
8571 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
8572 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
8573 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
8574 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
8575 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
8576 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
8577 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
8578
8579 &lt;/ul&gt;
8580
8581 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
8582
8583 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8584 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
8585 &lt;/blockquote&gt;
8586
8587 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
8588
8589 &lt;blockquote&gt;
8590 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8591 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
8592
8593 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8594 historien videre?&lt;/p&gt;
8595
8596 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8597 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8598 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8599 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
8600 &lt;/blockquote&gt;
8601
8602 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
8603
8604 &lt;blockquote&gt;
8605 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8606 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
8607
8608 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8609 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8610 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8611 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8612 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8613 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8614 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8615 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
8616
8617 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8618 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8619 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
8620
8621 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8622 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8623 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8624 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8625 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8626 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8627 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8628 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8629 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8630 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
8631
8632 &lt;ul&gt;
8633
8634 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8635 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8636 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8637 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8638 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8639 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8640 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8641 bare en bonus. &lt;/li&gt;
8642
8643 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8644 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8645 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8646 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8647 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8648 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8649 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8650 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8651 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8652 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8653 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8654 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8655 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
8656 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8657 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8658 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8659 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8660 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8661 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8662 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8663 beste læremester. &lt;/li&gt;
8664
8665 &lt;/ul&gt;
8666
8667 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8668 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8669 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8670 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8671 ettertid.&lt;/p&gt;
8672
8673 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8674 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8675 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8676 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8677 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8678 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8679 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8680 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8681 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8682 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
8683
8684 &lt;/blockquote&gt;
8685
8686 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
8687 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
8688 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
8689 </description>
8690         </item>
8691
8692         <item>
8693                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
8694                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
8695                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
8696                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
8697                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8698 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8699 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8700 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8701 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8702 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
8703 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8704 totalt
8705 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
8706 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8707 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8708 langt.&lt;/p&gt;
8709 </description>
8710         </item>
8711
8712         <item>
8713                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
8714                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8715                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8716                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
8717                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8718 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8719 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8720 i Norge som
8721 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
8722 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8723 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8724 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8725 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
8726
8727 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
8728 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8729 legg inn ved å følge instruksene fra
8730 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
8731 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8732 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
8733 </description>
8734         </item>
8735
8736         <item>
8737                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
8738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
8739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
8740                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
8741                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
8742 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
8743 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
8744 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
8745 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8746 med tittelen
8747 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
8748 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8749 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
8750 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
8751 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8752 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8753 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8754 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
8755 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
8756 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8757 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8758 kan.&lt;/p&gt;
8759 </description>
8760         </item>
8761
8762         <item>
8763                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
8764                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
8765                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
8766                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
8767                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
8768 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
8769 følgende
8770 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
8771 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8772 her.&lt;/p&gt;
8773
8774 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8775 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
8776 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
8777 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8778 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8779
8780 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8781 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
8782 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8783 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8784 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8785 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
8786
8787 &lt;ul&gt;
8788 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
8789 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
8790 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
8791 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
8792 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
8793 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
8794 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
8795 &lt;/ul&gt;
8796
8797 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8798 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8799 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8800 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8801 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8802 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
8803
8804 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8805 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8806
8807 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
8808 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
8809 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
8810 gjelde.&lt;/p&gt;
8811
8812 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
8813 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
8814 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8815 den!&lt;/p&gt;
8816 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8817
8818 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
8819 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8820 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8821 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8822 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
8823 </description>
8824         </item>
8825
8826         <item>
8827                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
8828                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
8829                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
8830                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
8831                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8832 &lt;a
8833 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
8834 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
8835 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
8836
8837 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8838 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8839 egne valg.&lt;/p&gt;
8840
8841 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8842 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
8843 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
8844
8845 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8846 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8847 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8848 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8849 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8850 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8851 dette.
8852 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8853
8854 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8855 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8856 virtuell
8857 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
8858 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8859 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
8860
8861 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8862 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
8863 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8864 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8865 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8866 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8867 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
8868 </description>
8869         </item>
8870
8871         <item>
8872                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
8873                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8874                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8875                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
8876                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8877 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
8878 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8879 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8880 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8881 nå ikke lenger er gyldig (se
8882 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
8883 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8884 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8885 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8886 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8887 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
8888
8889 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
8890 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
8891 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8892 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8893 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8894 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8895 kamera finnes på websiden for kartet hos
8896 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8897 </description>
8898         </item>
8899
8900         <item>
8901                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
8902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
8903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
8904                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
8905                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8906 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
8907 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
8908 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
8909 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
8910 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8911 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8912
8913 Selve teksten finner en på bloggen til
8914 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
8915
8916 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8917 &lt;p&gt;Copying is not theft.
8918 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
8919 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
8920 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
8921
8922 &lt;p&gt;Copying is not theft.
8923 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
8924 &lt;br&gt;One for me and one for you
8925 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
8926
8927 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
8928 &lt;br&gt;you have to take the bus,
8929 &lt;br&gt;but if I just copy it
8930 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
8931
8932 &lt;p&gt;Making more of a thing,
8933 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
8934 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
8935 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
8936 &lt;br&gt;is
8937 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
8938 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8939
8940 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8941 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
8942
8943 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8944 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
8945 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8946 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
8947 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
8948
8949 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
8950 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8951 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
8952 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
8953
8954 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
8955 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
8956 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
8957 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
8958
8959 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
8960 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
8961 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
8962 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
8963 &lt;br&gt;er
8964 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
8965 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8966
8967 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8968 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8969 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
8970 </description>
8971         </item>
8972
8973         <item>
8974                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
8975                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
8976                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
8977                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
8978                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8979 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8980 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8981 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8982 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8983 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8984 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8985 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
8986
8987 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8988 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8989 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
8990 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
8991 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
8992
8993 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
8994
8995 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8996 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8997 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
8998
8999 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9000 søke på i &amp;lt;URL:
9001 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
9002 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9003 &amp;lt;URL:
9004 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
9005
9006 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9007 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
9008
9009 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9010 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9011 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9012 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
9013
9014 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9015 &lt;br&gt;--
9016 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
9017 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9018
9019 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
9020
9021 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9022 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
9023 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
9024 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
9025 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9026
9027 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
9028
9029 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9030 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9031 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9032 personopplysninger.&lt;/p&gt;
9033
9034 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9035 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
9036
9037 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9038 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9039 finner her:
9040 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9041
9042 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9043 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9044 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9045 opp.&lt;/p&gt;
9046
9047 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9048 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9049 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9050 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9051 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9052 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
9053
9054 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9055 overvåke med kamera, se lenke:
9056 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9057
9058 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9059 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9060 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9061 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9062 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
9063
9064 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
9065
9066 &lt;p&gt;Maria Bakke
9067 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
9068 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
9069 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9070
9071 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9072 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9073 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9074 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9075 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9076 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9077 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9078 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9079 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9080 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9081 konsekvenser.&lt;/p&gt;
9082
9083 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9084 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9085 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9086 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9087 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9088 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9089 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
9090 </description>
9091         </item>
9092
9093         <item>
9094                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
9095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
9096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
9097                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
9098                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9099 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9100 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9101 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
9102
9103 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9104
9105 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9106 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9107 XML feature extracts via
9108 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
9109 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
9110
9111 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
9112 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
9113 XML&lt;/a&gt;,
9114 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
9115 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
9116 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
9117 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
9118
9119 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
9120 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
9121 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
9122
9123 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9124
9125 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9126 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
9127 </description>
9128         </item>
9129
9130         <item>
9131                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
9132                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
9133                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
9134                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
9135                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9136 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
9137 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
9138 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9139 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
9140 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
9141
9142 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9143 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9144 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9145 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9146 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
9147
9148 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9149 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9150 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
9151
9152 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9153 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
9154
9155 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
9156 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
9157 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9158 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9159 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9160 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9161 opp under.&lt;/p&gt;
9162 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9163
9164 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9165 NRKBeta:&lt;/p&gt;
9166
9167 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9168 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9169 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
9170 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9171 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
9172 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
9173
9174 &lt;p&gt;Hei Petter.
9175 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9176 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9177 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9178 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
9179
9180 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9181 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9182 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
9183
9184 &lt;p&gt;Med hilsen,
9185 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
9186
9187 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
9188 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9189
9190 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9191 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9192 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9193 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9194 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
9195
9196 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9197 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
9198 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9199 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
9200 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
9201 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9202 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
9203 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
9204
9205 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
9206 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
9207
9208 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
9209
9210 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9211 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9212 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9213 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
9214
9215 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9216 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
9217
9218 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9219 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9220 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
9221
9222 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9223 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9224 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9225 det.&lt;/p&gt;
9226
9227 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9228 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9229 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
9230
9231 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9232 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9233 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
9234
9235 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9236 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9237 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9238 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9239 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9240 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9241 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
9242
9243 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9244 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
9245 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
9246
9247 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
9248 titt på
9249 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
9250 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
9251
9252 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9253 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9254 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9255 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9256 langt på overtid.&lt;/p&gt;
9257
9258 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
9259
9260 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9261 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9262 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9263 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9264 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
9265
9266 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
9267
9268 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9269 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
9270 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
9271 NRK1. :)&lt;/p&gt;
9272
9273 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9274 &lt;br&gt;--
9275 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
9276 </description>
9277         </item>
9278
9279         <item>
9280                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
9281                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
9282                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
9283                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
9284                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9285 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9286 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9287 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9288 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9289 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9290 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9291 leveranser.&lt;/p&gt;
9292
9293 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9294 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9295 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9296 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9297 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9298 støtter.&lt;/p&gt;
9299
9300 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9301 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9302 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9303 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9304 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9305 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9306 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9307 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9308 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9309 fungere:&lt;/p&gt;
9310
9311 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9312 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9313 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9314 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9315 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9316 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9317
9318 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9319 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
9320
9321 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9322 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
9323
9324 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9325 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9326 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9327 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9328 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9329 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9330 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9331 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9332 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9333 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9334 Opera 9, etc.
9335 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9336
9337 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9338 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9339 nettlesere?&lt;/p&gt;
9340
9341 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9342 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9343 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9344 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9345 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
9346
9347 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9348 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
9349 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9350 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9351 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
9352 </description>
9353         </item>
9354
9355         <item>
9356                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
9357                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
9358                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
9359                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
9360                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9361 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9362 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
9363 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
9364 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
9365 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9366 så langt.&lt;/p&gt;
9367
9368 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9369 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9370 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
9371 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
9372 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9373
9374 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9375 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9376 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9377 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
9378
9379 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9380   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9381   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9382   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9383 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9384
9385 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9386 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9387 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
9388
9389 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9390 bil?&lt;/p&gt;
9391
9392 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9393 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9394 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9395 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9396 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9397 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9398 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9399 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
9400
9401 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
9402 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
9403 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
9404
9405 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9406 &lt;br&gt;--
9407 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
9408 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9409
9410 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
9411
9412 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9413 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9414 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
9415 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
9416 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9417
9418 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
9419
9420 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9421 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9422 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9423 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9424 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9425 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9426 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9427 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9428 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
9429
9430 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9431 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9432 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9433 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9434 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
9435
9436 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9437 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9438 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9439 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9440 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9441 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9442 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9443
9444 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9445 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9446 se lenke:
9447 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
9448 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9449
9450
9451 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
9452 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
9453 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
9454 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9455
9456 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9457 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9458 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
9459 </description>
9460         </item>
9461
9462         <item>
9463                 <title>Links for 2010-10-14</title>
9464                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
9465                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
9466                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
9467                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9468 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
9469
9470 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9471
9472 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
9473   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
9474   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9475   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
9476
9477 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
9478   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9479   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
9480
9481 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
9482   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
9483   Dagbladet&lt;/li&gt;
9484
9485 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
9486   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
9487
9488 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
9489 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
9490
9491 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
9492   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
9493   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9494   årene.&lt;/li&gt;
9495
9496 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
9497   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9498   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
9499
9500 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9501 </description>
9502         </item>
9503
9504         <item>
9505                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
9506                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
9507                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
9508                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
9509                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
9510 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
9511 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
9512 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9513 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9514 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9515 mine favoritter er
9516 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
9517 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
9518 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9519 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9520 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9521 undertekster.  Registrer deg på
9522 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
9523 dag!&lt;/p&gt;
9524
9525 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9526 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
9527 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9528 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9529 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9530 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
9531 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
9532 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9533 ser i dag ut til å være
9534 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
9535 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
9536 </description>
9537         </item>
9538
9539         <item>
9540                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
9541                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
9542                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
9543                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
9544                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
9545 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
9546 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9547 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9548 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9549 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9550 lese.&lt;/p&gt;
9551
9552 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9553 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
9554 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9555 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9556 Bilkollektivet.
9557 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
9558 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9559 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9560 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9561 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9562 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9563 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
9564 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
9565 2010-08-26:&lt;/p&gt;
9566
9567 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9568 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9569 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9570
9571 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9572 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9573 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9574 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9575 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
9576 </description>
9577         </item>
9578
9579         <item>
9580                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
9581                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
9582                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
9583                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
9584                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
9585 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
9586 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
9587 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
9588 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9589 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9590 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9591 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
9592
9593 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9594 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
9595 automatisk over i
9596 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
9597 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9598 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
9599 </description>
9600         </item>
9601
9602         <item>
9603                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
9604                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
9605                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
9606                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
9607                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9608 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
9609 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
9610 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
9611 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
9612 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9613 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
9614
9615 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
9616 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
9617 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
9618
9619 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9620 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9621 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9622 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9623 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9624 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9625 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9626 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9627
9628 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9629 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9630 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9631 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9632 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9633 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9634 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9635 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
9636 </description>
9637         </item>
9638
9639         <item>
9640                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
9641                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
9642                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
9643                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
9644                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
9645 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
9646 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9647 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9648 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9649 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9650 som er tilgjengelig på
9651 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
9652 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9653 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
9654
9655 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9656 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9657 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9658 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9659 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
9660 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9661 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9662 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9663 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9664 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
9665 </description>
9666         </item>
9667
9668         <item>
9669                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
9670                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
9671                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
9672                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
9673                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9674 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9675 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
9676 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
9677 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
9678 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
9679
9680 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
9681 </description>
9682         </item>
9683
9684         <item>
9685                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
9686                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
9687                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
9688                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
9689                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9690 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
9691 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
9692 nettopp over en
9693 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
9694 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9695 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9696 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
9697 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
9698 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9699 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9700 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9701 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9702 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9703 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9704 tiltakene.&lt;/p&gt;
9705
9706 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9707 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9708 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9709 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9710 problemet.&lt;/p&gt;
9711
9712 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9713 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9714 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9715 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9716 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9717 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
9718 </description>
9719         </item>
9720
9721         <item>
9722                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
9723                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
9724                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
9725                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
9726                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9727 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
9728 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9729 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9730 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9731 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9732 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9733 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9734 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9735 Løsningen leveres av
9736 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
9737 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
9738 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9739 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9740 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9741 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9742 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9743 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
9744 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
9745 </description>
9746         </item>
9747
9748         <item>
9749                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
9750                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
9751                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
9752                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
9753                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
9754 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
9755 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9756 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9757 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9758 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9759 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
9760 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9761 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9762 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9763 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9764 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9765 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9766 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
9767
9768 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9769 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9770 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9771 etter land.  En
9772 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
9773 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9774 der valgkomisjonen har valgt
9775 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
9776 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
9777 valgsystemet.&lt;/p&gt;
9778
9779 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9780 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9781 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9782 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
9783
9784 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9785 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
9786 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9787 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9788 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9789 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9790 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
9791 </description>
9792         </item>
9793
9794         <item>
9795                 <title>Robot, reis deg...</title>
9796                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
9797                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
9798                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
9799                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9800 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9801 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9802 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
9803 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9804 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9805 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9806 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9807 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9808 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9809 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9810 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9811 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9812 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9813 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9814 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9815 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
9816
9817 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9818 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9819 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9820 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9821 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9822 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9823 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
9824
9825 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9826 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9827 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9828 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9829 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9830 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9831 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
9832
9833 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9834 samle notater og referanser på &lt;a
9835 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
9836 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
9837 </description>
9838         </item>
9839
9840         <item>
9841                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
9842                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
9843                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
9844                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
9845                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
9846 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
9847 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9848 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9849 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9850 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9851 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9852 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9853 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
9854
9855 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9856 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9857 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9858 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9859 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9860 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
9861
9862 &lt;ul&gt;
9863 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9864 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9865 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9866 &lt;/ul&gt;
9867 </description>
9868         </item>
9869
9870         <item>
9871                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
9872                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
9873                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
9874                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
9875                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9876 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9877 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9878 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9879 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9880 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9881 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
9882
9883 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9884 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9885 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9886 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9887 fornøyd.&lt;/p&gt;
9888
9889 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9890 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9891 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
9892
9893 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9894 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9895 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9896 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9897 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
9898 </description>
9899         </item>
9900
9901         <item>
9902                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
9903                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
9904                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
9905                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
9906                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
9907 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
9908 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
9909 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9910 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9911 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9912 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9913 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9914 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
9915 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
9916 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
9917 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
9918 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
9919 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
9920 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
9921 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
9922 Office.&lt;/p&gt;
9923
9924 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
9925 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
9926 </description>
9927         </item>
9928
9929         <item>
9930                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
9931                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
9932                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
9933                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
9934                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
9935 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
9936 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
9937 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
9938 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
9939 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
9940 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
9941 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
9942 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
9943 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
9944 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
9945
9946 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
9947 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
9948
9949 &lt;blockquote&gt;
9950 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
9951
9952 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
9953 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
9954 hver enhet.&lt;/p&gt;
9955
9956 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
9957 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
9958 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
9959
9960 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
9961 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
9962 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
9963 &lt;/blockquote&gt;
9964
9965 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
9966 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
9967 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
9968 </description>
9969         </item>
9970
9971         <item>
9972                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
9973                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
9974                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
9975                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
9976                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
9977 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
9978 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
9979 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
9980 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
9981 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
9982 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
9983 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
9984 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
9985 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
9986 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
9987 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
9988 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
9989 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
9990 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
9991 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
9992 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
9993 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
9994 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
9995 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
9996 </description>
9997         </item>
9998
9999         <item>
10000                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
10001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
10002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
10003                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
10004                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10005 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10006 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10007 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
10008 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
10009 blygsel:&lt;/p&gt;
10010
10011 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10012 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10013 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10014 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10015 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10016 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10017
10018 &lt;p&gt;En &lt;a
10019 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
10020 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10021 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10022 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10023 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10024 nettet sendte meg til
10025 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
10026 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
10027
10028 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10029 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10030 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10031 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10032 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10033
10034 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10035 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10036 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10037 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10038 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10039 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10040 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10041 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10042 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10043
10044 &lt;blockquote&gt;
10045 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10046 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10047 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10048 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10049 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10050 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10051 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10052 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
10053
10054 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10055 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10056 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10057 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10058 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10059 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10060 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10061 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10062 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10063 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
10064
10065 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10066 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10067 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10068 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
10069
10070 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10071 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10072 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10073 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10074 arbeid.&lt;/p&gt;
10075 &lt;/blockquote&gt;
10076
10077 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10078 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10079 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10080 minner.&lt;/p&gt;
10081 </description>
10082         </item>
10083
10084         <item>
10085                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
10086                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
10087                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
10088                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
10089                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10090 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
10091 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10092 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
10093
10094 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10095 effekt på området der?&lt;/p&gt;
10096 </description>
10097         </item>
10098
10099         <item>
10100                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
10101                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
10102                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
10103                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
10104                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10105 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10106 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10107 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
10108
10109 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10110 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10111 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
10112
10113 &lt;pre&gt;
10114 Flytoget Airport Express Train
10115
10116 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10117 Kategori         : Voksen
10118 Pris             : Nok 170,00
10119 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10120 Betaling         : Kontant
10121 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10122 Utstedt:         : 08.05.10
10123 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10124 Billetttype      : Enkeltbillett
10125
10126 102-1015-100508-48382-01-08
10127 &lt;/pre&gt;
10128
10129 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
10130 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
10131 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10132 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10133 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10134 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
10135
10136 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10137 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10138 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
10139
10140 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
10141
10142 &lt;pre&gt;
10143 Romnummer 727
10144 Hurtigruten
10145 Midnatsol
10146 Reinholdtsen
10147 Petter
10148 Bookingno: SAX69   0742193
10149 Harstad-Bergen
10150 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10151 Lugar fra Risøyhamn
10152 Kost: FRO=4
10153 &lt;/pre&gt;
10154
10155 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
10156 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
10157 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
10158 </description>
10159         </item>
10160
10161         <item>
10162                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
10163                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
10164                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
10165                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
10166                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
10167 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10168 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10169 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10170 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10171 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10172 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10173 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
10174
10175 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
10176 </description>
10177         </item>
10178
10179         <item>
10180                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
10181                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
10182                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
10183                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
10184                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
10185 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
10186 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
10187 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
10188 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10189 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10190 eller nei.
10191 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
10192 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10193 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10194 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10195 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
10196
10197 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10198 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10199 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10200 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10201 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10202 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10203 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
10204
10205 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10206 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10207 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10208 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10209 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10210 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
10211 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10212 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10213 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
10214 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
10215 </description>
10216         </item>
10217
10218         <item>
10219                 <title>Danmark går for ODF?</title>
10220                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
10221                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
10222                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
10223                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10224 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
10225 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10226 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
10227
10228 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10229 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10230 til artikkelen og
10231 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
10232 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
10233
10234 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10235 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10236 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10237
10238 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
10239 </description>
10240         </item>
10241
10242         <item>
10243                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
10244                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
10245                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
10246                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
10247                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
10248 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
10249 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
10250 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10251 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10252 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
10253
10254 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
10255 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
10256 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10257 på flyplassene.&lt;/p&gt;
10258 </description>
10259         </item>
10260
10261         <item>
10262                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
10263                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
10264                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
10265                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
10266                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10267 av en avgjørelse på årsmøtet i
10268 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
10269 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10270 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
10271 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10272 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10273 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10274 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10275 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10276 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10277 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10278 til å arrangere
10279 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
10280 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
10281 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10282 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10283 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10284 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10285 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
10286 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10287 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10288 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10289 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10290 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
10291 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10292 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10293 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
10294 </description>
10295         </item>
10296
10297         <item>
10298                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
10299                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
10300                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
10301                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
10302                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10303 TV.  Foredraget om
10304 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
10305 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10306 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10307 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
10308
10309 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
10310 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
10311 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10312 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
10313
10314 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10315 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10316 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10317 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10318 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
10319 </description>
10320         </item>
10321
10322         <item>
10323                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
10324                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
10325                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
10326                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
10327                 <description>&lt;p&gt;Dagens
10328 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
10329 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10330 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10331 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10332 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10333 interesse.&lt;/p&gt;
10334
10335 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
10336 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
10337 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10338 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10339 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10340 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10341 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10342 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10343 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10344 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
10345
10346 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10347 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10348 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10349 nok fortsette å bruke data fra
10350 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
10351 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10352 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
10353
10354 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10355 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
10356 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10357 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
10358
10359 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10360 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
10361 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10362 </description>
10363         </item>
10364
10365         <item>
10366                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
10367                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
10368                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
10369                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
10370                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
10371 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
10372 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
10373 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
10374 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10375 behandlet, som har
10376 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
10377 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
10378 Polen.&lt;/p&gt;
10379
10380 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10381 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10382 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10383 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10384 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10385 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10386 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10387 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10388 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10389 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10390 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
10391
10392 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10393 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
10394 </description>
10395         </item>
10396
10397         <item>
10398                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
10399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
10400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
10401                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
10402                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
10403 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
10404 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10405 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10406 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10407 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10408 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10409 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10410 hjertelig velkommen til
10411 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
10412 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
10413
10414 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10415 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10416 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10417 GNU.&lt;/blockquote&gt;
10418 </description>
10419         </item>
10420
10421         <item>
10422                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
10423                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
10424                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
10425                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
10426                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
10427 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
10428 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10429 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
10430 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10431 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10432 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10433 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10434 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
10435
10436 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10437 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10438 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10439 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10440 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10441 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10442 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10443 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10444 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10445 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10446 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10447 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10448 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
10449
10450 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10451 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10452 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10453 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10454 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10455 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10456 passord.&lt;/p&gt;
10457
10458
10459 &lt;p&gt;I postbankens
10460 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
10461 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
10462
10463 &lt;blockquote&gt;
10464   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
10465
10466   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10467   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10468   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10469   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10470   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10471   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10472   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
10473 &lt;/blockquote&gt;
10474
10475 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
10476 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10477 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10478 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10479 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10480 for å få BankID.&lt;/p&gt;
10481
10482 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10483 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10484 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10485 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
10486 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10487 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
10488
10489 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
10490 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10491 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10492 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10493 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
10494 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
10495 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10496 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10497 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
10498
10499 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10500 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10501 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10502 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10503 begrensing.&lt;/p&gt;
10504
10505 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
10506 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
10507 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10508 nettbankkontroll over egne midler. :(
10509
10510 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
10511 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
10512 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10513 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
10514 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10515 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
10516 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
10517 </description>
10518         </item>
10519
10520         <item>
10521                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
10522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
10523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
10524                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
10525                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
10526 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10527 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10528 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10529 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
10530
10531 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10532 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10533 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10534 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
10535 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
10536 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10537 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10538 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10539 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10540 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10541 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
10542
10543 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10544 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10545 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10546 musikkbransjenes egne tall?  De har
10547 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
10548 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10549 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
10550 </description>
10551         </item>
10552
10553         <item>
10554                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
10555                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
10556                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
10557                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
10558                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10559 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
10560 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10561 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10562 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10563 en
10564 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
10565 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10566 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
10567 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
10568 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10569 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10570 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
10571 papirbøker.&lt;/p&gt;
10572
10573 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10574 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10575 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
10576 </description>
10577         </item>
10578
10579         <item>
10580                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
10581                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
10582                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
10583                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
10584                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10585 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10586 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10587 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10588 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
10589
10590 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10591 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10592 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10593 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
10594
10595 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10596 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10597 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10598 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10599 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10600 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10601 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10602 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
10603
10604 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10605 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10606 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10607 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10608 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10609 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10610 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10611 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
10612
10613 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10614 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10615 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10616 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10617 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10618 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10619 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
10620
10621 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10622 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10623 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10624 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
10625 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
10626
10627 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
10628 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10629 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
10630
10631 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10632 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10633 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
10634 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10635 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10636 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
10637 </description>
10638         </item>
10639
10640         <item>
10641                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
10642                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
10643                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
10644                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
10645                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10646 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10647 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10648 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
10649 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
10650 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
10651 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
10652 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10653 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
10654
10655 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10656 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10657 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10658 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10659 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10660 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10661 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10662 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10663 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10664 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
10665 </description>
10666         </item>
10667
10668         <item>
10669                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
10670                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
10671                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
10672                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
10673                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
10674 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
10675 versjon 2 av
10676 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
10677 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
10678 faktisk var vedtatt etter
10679 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
10680 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10681 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10682 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10683 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10684 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
10685 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10686 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10687 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10688 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
10689 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
10690 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10691 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10692 lyden.&lt;/p&gt;
10693
10694 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10695 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10696 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10697 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10698 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
10699 mot dette i
10700 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
10701 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
10702
10703 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
10704 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
10705 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
10706 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
10707 </description>
10708         </item>
10709
10710         <item>
10711                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
10712                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
10713                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
10714                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
10715                 <description>&lt;p&gt;I
10716 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
10717 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
10718 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
10719 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
10720 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
10721
10722 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
10723   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
10724   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
10725   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
10726   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
10727   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
10728   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
10729   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
10730   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10731
10732 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
10733 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
10734 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
10735 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
10736 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
10737 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
10738 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
10739
10740 under standardisering via IETF, med
10741 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
10742 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
10743 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
10744 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
10745 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
10746 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
10747 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
10748 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
10749 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
10750 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
10751 til FLAC.&lt;/p&gt;
10752
10753 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
10754 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
10755 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
10756 </description>
10757         </item>
10758
10759         <item>
10760                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
10761                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
10762                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
10763                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
10764                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
10765 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
10766 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
10767 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
10768 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
10769 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
10770 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
10771 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
10772 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
10773 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
10774 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
10775 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
10776
10777 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
10778 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
10779 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
10780 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
10781 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
10782 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
10783 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
10784 innført.&lt;/p&gt;
10785
10786 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
10787 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
10788 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
10789 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
10790 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
10791 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
10792 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
10793 </description>
10794         </item>
10795
10796         <item>
10797                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
10798                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
10799                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
10800                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
10801                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
10802 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
10803 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
10804 uttalelsene som er kommet inn til
10805 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
10806 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
10807 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
10808 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
10809 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
10810 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
10811 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
10812 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
10813 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
10814 </description>
10815         </item>
10816
10817         <item>
10818                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
10819                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
10820                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
10821                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
10822                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10823 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10824 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10825 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
10826 dager siden kom
10827 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
10828 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
10829 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
10830 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
10831 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
10832
10833 &lt;blockquote&gt;
10834 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
10835 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
10836 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
10837 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
10838 &lt;/blockquote&gt;
10839
10840 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
10841 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
10842 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
10843 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
10844 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10845
10846 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
10847 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
10848 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10849 </description>
10850         </item>
10851
10852         <item>
10853                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
10854                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
10855                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
10856                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
10857                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
10858 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
10859 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
10860 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
10861 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
10862 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
10863 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
10864 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
10865 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
10866 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
10867 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
10868 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
10869 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
10870 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
10871
10872 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
10873 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
10874 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
10875 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
10876 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
10877 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
10878 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
10879 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
10880 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
10881 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
10882 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
10883 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
10884 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
10885 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
10886
10887 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
10888 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
10889 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
10890 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
10891 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
10892
10893 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
10894 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
10895 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
10896 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
10897 ham.&lt;/p&gt;
10898
10899 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
10900 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
10901 titt.&lt;/p&gt;
10902 </description>
10903         </item>
10904
10905         <item>
10906                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
10907                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
10908                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
10909                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
10910                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
10911 og
10912 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
10913 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
10914 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
10915 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
10916 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
10917 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
10918 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
10919 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
10920 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
10921 Osloområdet.&lt;/p&gt;
10922 </description>
10923         </item>
10924
10925         <item>
10926                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
10927                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
10928                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
10929                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
10930                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
10931 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
10932 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
10933 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
10934 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
10935 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
10936 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
10937 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
10938 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
10939 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
10940 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
10941 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
10942 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
10943 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
10944 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
10945
10946 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
10947 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
10948 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
10949 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
10950 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
10951 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
10952 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
10953 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
10954 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
10955 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
10956 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
10957 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
10958 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
10959 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
10960 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
10961 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
10962 massemarkedet.&lt;/p&gt;
10963 </description>
10964         </item>
10965
10966         <item>
10967                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
10968                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
10969                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
10970                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
10971                 <description>&lt;ul&gt;
10972
10973 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
10974 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
10975 offentligheten.&lt;/li&gt;
10976
10977 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
10978 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
10979
10980 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
10981 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
10982 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
10983
10984 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
10985 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
10986 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
10987
10988 &lt;/ul&gt;
10989 </description>
10990         </item>
10991
10992         <item>
10993                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
10994                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
10995                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
10996                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
10997                 <description>&lt;p&gt;Kom over
10998 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
10999 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11000 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11001 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11002 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11003 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11004 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
11005 </description>
11006         </item>
11007
11008         <item>
11009                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
11010                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
11011                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
11012                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
11013                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
11014 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11015 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11016 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11017 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11018 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11019 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11020 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11021 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11022 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11023 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11024 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11025 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11026 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11027 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11028 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11029 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11030 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11031 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11032 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
11033
11034 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11035 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11036 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11037 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11038 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11039 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11040 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11041 betydelige.&lt;/p&gt;
11042 </description>
11043         </item>
11044
11045         <item>
11046                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
11047                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
11048                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
11049                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
11050                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11051 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
11052 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
11053 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11054 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11055 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11056 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11057 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11058 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11059 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11060 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11061 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11062 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11063 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11064 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
11065
11066 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
11067 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
11068 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
11069 </description>
11070         </item>
11071
11072         <item>
11073                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
11074                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
11075                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
11076                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
11077                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11078 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11079 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11080 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
11081
11082 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11083 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11084 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11085 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11086 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
11087 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11088 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11089 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11090 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
11091 Norge AS&lt;/a&gt; og
11092 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
11093 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
11094
11095 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
11096 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11097 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
11098 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11099 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11100 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
11101 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
11102 </description>
11103         </item>
11104
11105         <item>
11106                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
11107                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
11108                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
11109                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
11110                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11111 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11112 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11113 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11114 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11115 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
11116
11117 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11118 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11119 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11120 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11121 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11122 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11123 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11124 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11125 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11126 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11127 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11128 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11129 som kunde.&lt;/p&gt;
11130
11131 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11132 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11133 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11134 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11135 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11136 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11137 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
11138 </description>
11139         </item>
11140
11141         <item>
11142                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
11143                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
11144                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
11145                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
11146                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
11147 melder&lt;/a&gt; at
11148 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
11149 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
11150 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11151 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11152 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11153 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11154 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11155 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11156 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11157 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11158 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11159 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
11160 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
11161 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
11162
11163 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11164 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11165 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11166 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
11167
11168 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11169 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11170 fortløpende.&lt;/p&gt;
11171
11172 </description>
11173         </item>
11174
11175         <item>
11176                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
11177                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
11178                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
11179                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11180                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
11181 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
11182 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11183 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11184 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
11185 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11186 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
11187 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11188 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11189 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11190 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11191 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11192 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11193 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
11194 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
11195 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
11196 </description>
11197         </item>
11198
11199         <item>
11200                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
11201                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
11202                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
11203                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
11204                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11205 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
11206 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11207 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11208 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11209 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11210 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11211 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11212 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11213 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11214 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11215 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11216 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11217 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11218 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11219 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
11220 </description>
11221         </item>
11222
11223         <item>
11224                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
11225                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
11226                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
11227                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11228                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11229 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
11230 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11231 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11232 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11233 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11234 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11235 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11236 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11237 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11238 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
11239
11240 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11241 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11242 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11243 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11244 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11245 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11246 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11247 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
11248
11249 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11250 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11251 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11252 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11253 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11254 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11255 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11256 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
11257 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11258 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
11259 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11260 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11261 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11262 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11263 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11264 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11265 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
11266 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
11267 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11268 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11269 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11270 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11271 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
11272 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11273 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11274 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
11275 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11276 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11277 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11278 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
11279 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11280 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
11281 </description>
11282         </item>
11283
11284         <item>
11285                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
11286                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
11287                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
11288                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
11289                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
11290 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11291 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
11292 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11293 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11294 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11295 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
11296 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
11297 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
11298
11299 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11300 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
11301 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
11302 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11303 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
11304 </description>
11305         </item>
11306
11307         <item>
11308                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
11309                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
11310                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
11311                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
11312                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11313 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11314 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11315 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11316 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11317 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11318 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11319 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11320 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11321 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11322 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11323 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11324 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11325 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11326 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11327 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11328 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11329 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11330 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11331 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11332 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11333 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11334 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11335 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11336 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11337 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
11338
11339 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11340 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11341 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11342 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11343 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11344 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11345 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11346 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11347 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11348 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11349 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11350 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11351 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11352 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
11353
11354 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11355 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11356 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11357 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11358 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11359 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11360 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11361 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
11362
11363 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11364 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11365 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11366 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11367 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11368 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11369 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11370 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11371 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11372 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11373 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11374 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11375 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11376 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11377 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11378 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11379 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11380 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11381 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11382 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11383 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11384 den måten.&lt;/p&gt;
11385
11386 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11387 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11388 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11389 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11390 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11391 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11392 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11393 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11394 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11395 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11396 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
11397 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
11398 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
11399 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
11400
11401 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11402 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11403 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11404 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11405 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11406 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11407 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11408 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11409 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
11410 </description>
11411         </item>
11412
11413         <item>
11414                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
11415                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
11416                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
11417                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
11418                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11419 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11420 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11421 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11422 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11423 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
11424 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11425 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
11426
11427 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11428 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11429 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11430 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11431 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11432 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11433 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
11434 middelalderen.&lt;/p&gt;
11435
11436 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11437 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11438 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11439 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11440 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11441 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11442 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11443 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
11444 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11445 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11446 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11447 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11448 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11449 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11450 dag.&lt;/p&gt;
11451
11452 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11453 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11454 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11455 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11456 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
11457 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11458 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11459 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
11460 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11461 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11462 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11463 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
11464 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11465 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
11466 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11467 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11468 og matematikk.&lt;/p&gt;
11469
11470 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11471 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11472 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11473 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11474 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11475 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11476 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11477 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11478 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11479 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11480 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11481 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11482 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11483 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
11484 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
11485 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
11486 </description>
11487         </item>
11488
11489         <item>
11490                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
11491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
11492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
11493                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11494                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11495 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11496 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
11497 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11498 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
11499 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11500 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11501 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
11502 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
11503 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11504 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11505 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
11506 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
11507 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11508 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11509 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
11510 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
11511 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
11512 må strammes skikkelig til før første
11513 utskrift.&lt;/p&gt;
11514
11515 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
11516 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11517 limingen, som
11518 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
11519 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
11520 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11521 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11522 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
11523 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
11524 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
11525 </description>
11526         </item>
11527
11528         <item>
11529                 <title>Avisene i endring</title>
11530                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
11531                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
11532                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11533                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
11534 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
11535 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
11536 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11537 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11538 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
11539 </description>
11540         </item>
11541
11542         <item>
11543                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
11544                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
11545                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
11546                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
11547                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11548 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11549 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
11550
11551 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11552 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11553 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
11554 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11555 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
11556 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11557 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11558 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11559 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11560 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11561 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11562 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11563 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11564 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
11565
11566 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11567 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11568 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11569 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11570 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
11571 </description>
11572         </item>
11573
11574         <item>
11575                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
11576                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
11577                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
11578                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
11579                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
11580 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
11581 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
11582 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
11583 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
11584 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11585 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
11586 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11587 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
11588 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
11589 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
11590
11591 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11592 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11593 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
11594 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
11595 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
11596 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11597 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11598 beskrevet på
11599 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
11600 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
11601 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
11602 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
11603 vha. et Google-søk
11604 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
11605 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
11606 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
11607 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11608 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11609 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
11610 </description>
11611         </item>
11612
11613         <item>
11614                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
11615                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
11616                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
11617                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
11618                 <description>&lt;p&gt;I går
11619 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
11620 NUUGs videogruppe
11621 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
11622 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
11623 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11624 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11625 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11626 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
11627 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11628 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11629 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
11630
11631 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11632 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11633 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
11634 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11635 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11636 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
11637
11638 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11639 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
11640 religiøst sludder, fra
11641 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
11642 i jerusalem&lt;/a&gt; via
11643 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
11644 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
11645 &lt;a
11646 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
11647 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
11648 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
11649 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
11650 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
11651 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11652 er
11653
11654 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
11655 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
11656 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
11657 </description>
11658         </item>
11659
11660         <item>
11661                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
11662                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
11663                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
11664                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
11665                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11666 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11667 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
11668 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
11669 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
11670 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
11671 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11672 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11673 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
11674 </description>
11675         </item>
11676
11677         <item>
11678                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
11679                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
11680                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
11681                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
11682                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
11683 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
11684 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
11685 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
11686
11687 &lt;ul&gt;
11688
11689 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
11690   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
11691 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
11692 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
11693   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
11694 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
11695 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
11696 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
11697 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
11698   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
11699   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
11700 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
11701 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11702   Trachtenberg&lt;/li&gt;
11703
11704 &lt;/ul&gt;
11705
11706 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11707 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11708 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
11709 stort.&lt;/p&gt;
11710 </description>
11711         </item>
11712
11713         <item>
11714                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
11715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
11716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
11717                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
11718                 <description>&lt;p&gt;I regi av
11719 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
11720 startet på
11721 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
11722 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
11723 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
11724 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
11725 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
11726 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
11727 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
11728 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
11729 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
11730 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
11731 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
11732 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
11733 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
11734 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
11735 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
11736 </description>
11737         </item>
11738
11739         <item>
11740                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
11741                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
11742                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
11743                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
11744                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
11745 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
11746 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
11747 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
11748 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
11749 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
11750 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
11751 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
11752 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
11753 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
11754 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
11755 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
11756 </description>
11757         </item>
11758
11759         <item>
11760                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
11761                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
11762                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
11763                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
11764                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
11765 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
11766 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11767 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11768 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11769 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11770 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11771 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11772 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11773 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
11774 </description>
11775         </item>
11776
11777         <item>
11778                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
11779                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
11780                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
11781                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
11782                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11783 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11784 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11785 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11786 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11787 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11788 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11789 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
11790
11791 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11792 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11793 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11794 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11795 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11796 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
11797
11798 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11799 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11800 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
11801
11802 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11803 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11804 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11805 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11806 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
11807
11808 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11809 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11810 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11811 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11812 arbeidet.&lt;/p&gt;
11813 </description>
11814         </item>
11815
11816         <item>
11817                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
11818                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
11819                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
11820                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
11821                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
11822 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
11823 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
11824 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
11825 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
11826 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
11827 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
11828 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
11829 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
11830 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
11831 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
11832 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
11833 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
11834 </description>
11835         </item>
11836
11837         <item>
11838                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
11839                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
11840                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
11841                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
11842                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11843 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11844 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11845 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11846 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11847 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11848 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11849 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11850
11851 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
11852 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
11853 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
11854 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11855 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11856 forteller videre at noen jobber med å skrive
11857 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
11858 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
11859 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11860 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11861 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
11862 </description>
11863         </item>
11864
11865         <item>
11866                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
11867                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
11868                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
11869                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
11870                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11871 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
11872 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
11873 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
11874 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
11875 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
11876 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
11877
11878 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11879 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11880 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
11881 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11882 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11883 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
11884
11885 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11886 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
11887 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
11888 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
11889 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11890 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11891 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11892 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
11893
11894 &lt;blockquote&gt;
11895 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11896
11897 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11898 som følger:&lt;/p&gt;
11899 &lt;ul&gt;
11900 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11901 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11902 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11903 tid.&lt;/li&gt;
11904 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11905 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11906 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11907 å delta.&lt;/li&gt;
11908 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11909 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11910 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
11911 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11912 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
11913 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
11914 &lt;/ul&gt;
11915 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11916 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11917 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
11918 &lt;/blockquote&gt;
11919
11920 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
11921 </description>
11922         </item>
11923
11924         <item>
11925                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
11926                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
11927                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
11928                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
11929                 <description>&lt;p&gt;Kom over
11930 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
11931 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
11932 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11933 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11934 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
11935 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
11936 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11937 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
11938
11939 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
11940 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
11941 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
11942 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11943 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11944 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
11945 og
11946 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
11947 oppløsning.&lt;/p&gt;
11948 </description>
11949         </item>
11950
11951         <item>
11952                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
11953                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
11954                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
11955                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
11956                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
11957 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
11958 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
11959 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
11960 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11961 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11962 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11963 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
11964
11965 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11966 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11967 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11968 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
11969 </description>
11970         </item>
11971
11972         <item>
11973                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
11974                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
11975                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
11976                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11977                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11978 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11979 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11980 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11981 var involvert i
11982 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
11983 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11984 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
11985 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11986 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11987 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11988 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11989 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11990 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11991 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11992 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
11993
11994 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11995 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11996 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11997 slike lesere.&lt;/p&gt;
11998
11999 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12000 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
12001 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12002 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12003 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12004 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12005 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12006 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12007 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12008 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12009 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12010 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12011 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
12012
12013 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12014 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12015 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12016 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12017 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12018 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12019 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12020 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12021 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12022 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12023 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12024 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12025 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12026 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12027 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
12028 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12029 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12030
12031 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12032 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
12033 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
12034 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12035 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
12036
12037 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
12038 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12039 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12040 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12041 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12042 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12043 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12044 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12045 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12046 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12047 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12048 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12049 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12050 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12051 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12052 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
12053
12054 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
12055 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12056 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12057 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12058 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12059 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12060 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12061 strid med kriteriene for Free Software
12062 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
12063 av FSF&lt;/a&gt;,
12064 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
12065 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12066 publisert i
12067 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
12068 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12069 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12070 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12071 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12072 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
12073 </description>
12074         </item>
12075
12076         <item>
12077                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
12078                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
12079                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
12080                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
12081                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12082 med en norsk utgave av
12083 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
12084 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12085 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12086 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
12087 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12088 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12089 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12090 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12091 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12092 til ny funksjonalitet.
12093 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
12094 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12095 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12096 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12097 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12098 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
12099 </description>
12100         </item>
12101
12102         <item>
12103                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
12104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
12105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
12106                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
12107                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
12108 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12109 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12110 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12111 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12112 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12113 er skammelig.&lt;/p&gt;
12114
12115 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12116 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12117 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12118 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12119 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12120 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12121 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12122 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12123 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12124 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12125 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12126 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12127 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12128 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
12129
12130 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12131 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12132 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12133 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12134 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12135 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12136 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12137 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12138 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12139 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12140 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12141 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12142 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
12143
12144 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12145 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12146 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12147 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12148 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12149 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12150 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12151 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12152 gangen.&lt;/p&gt;
12153
12154 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12155 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
12156 </description>
12157         </item>
12158
12159         <item>
12160                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
12161                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
12162                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
12163                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
12164                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
12165 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
12166 i dag.&lt;/p&gt;
12167
12168 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12169 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12170 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12171 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12172 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12173 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12174 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12175 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12176 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12177 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12178 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
12179
12180 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12181 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12182 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12183 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12184 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
12185
12186 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12187 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12188 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12189 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12190 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
12191 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12192 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12193 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12194 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12195 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
12196
12197 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12198 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12199 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
12200 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12201 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
12202 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
12203 </description>
12204         </item>
12205
12206         <item>
12207                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
12208                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
12209                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
12210                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
12211                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12212 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
12213 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12214 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12215 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12216 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12217 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
12218 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12219 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12220 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12221 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
12222 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
12223 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12224 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
12225
12226 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12227 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
12228 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
12229 og
12230 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
12231 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12232 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12233 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
12234 </description>
12235         </item>
12236
12237         <item>
12238                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
12239                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
12240                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
12241                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
12242                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
12243 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
12244 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
12245 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12246 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12247 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12248 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
12249 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
12250 kildekoden er tilgjengelig fra
12251 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
12252 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12253 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12254 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12255 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12256 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
12257
12258 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12259 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
12260 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12261 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12262 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
12263 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12264 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12265 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12266 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12267 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
12268   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
12269   width=&quot;100%&quot;
12270   height=&quot;100%&quot;
12271 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
12272
12273 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12274 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12275 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
12276 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12277 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
12278 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12279 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
12280 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
12281 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12282 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12283 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
12284
12285 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12286 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12287 Eclipse-utvidelse i
12288 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
12289 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12290 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
12291 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12292 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12293 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12294 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
12295 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12296 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12297 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
12298 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
12299 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12300 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
12301
12302 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12303 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12304 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12305 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
12306 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12307 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
12308 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12309 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12310 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12311 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12312 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
12313 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12314 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
12315 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12316 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
12317 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12318 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
12319 </description>
12320         </item>
12321
12322         <item>
12323                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
12324                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
12325                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
12326                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
12327                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12328 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
12329 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
12330 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12331 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12332 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
12333
12334 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
12335 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
12336 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
12337 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12338 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
12339 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12340 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
12341 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
12342 jul.&lt;/p&gt;
12343 </description>
12344         </item>
12345
12346         <item>
12347                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
12348                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
12349                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
12350                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
12351                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12352 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12353 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12354 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
12355
12356 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12357 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12358 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12359 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12360 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
12361 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
12362 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12363 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12364 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12365 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12366 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
12367 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
12368 </description>
12369         </item>
12370
12371         <item>
12372                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
12373                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
12374                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
12375                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
12376                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12377 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12378 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12379 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
12380
12381 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12382 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12383 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12384 bort første pakke.&lt;/p&gt;
12385 </description>
12386         </item>
12387
12388         <item>
12389                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
12390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
12391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
12392                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
12393                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12394 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12395 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12396 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
12397
12398 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12399 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12400 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
12401 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
12402 </description>
12403         </item>
12404
12405         <item>
12406                 <title>Amigafolket holder ut</title>
12407                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
12408                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
12409                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
12410                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
12411 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
12412 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12413 minnet meg på prosjektet Aros.
12414 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
12415 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12416 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12417 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12418 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
12419 </description>
12420         </item>
12421
12422         <item>
12423                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
12424                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
12425                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
12426                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
12427                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12428 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12429 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
12430 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
12431 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
12432 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12433 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12434 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12435 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12436 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12437 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
12438
12439 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12440 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12441 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12442 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12443 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12444 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12445 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12446 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12447 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
12448 </description>
12449         </item>
12450
12451         <item>
12452                 <title>Tester blog</title>
12453                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
12454                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
12455                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
12456                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
12457 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
12458 forsøk.&lt;/p&gt;
12459 </description>
12460         </item>
12461
12462         </channel>
12463 </rss>