X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/cdbc25922bf0b36aad465703cc38c93ade459ef4..389d9731ff1a294ace4646476afdca03ff223975:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index 9d03e78..3211d0f 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -1,4 +1,4 @@ -
© 2020 Cory Doctorow
© 2020 Petter Reinholdtsen
- Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow. + Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter -Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle -Langeland. +Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland +med flere.
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
@@ -39,15 +39,15 @@ knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert -monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som +monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning. -
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i -det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan +det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat. @@ -59,8 +59,9 @@ flat jord.
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen -og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for -genberegning, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å avvise. +og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å +undersøke genene dine, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å +avvise.
Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og @@ -79,25 +80,26 @@ brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er -ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre, -fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem. +ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt +dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å +fornekte dem.
- Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble -presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde -til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og -storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer -kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de -har en mye vanskeligere jobb. + Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men +de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til +å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst, +disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som +polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende +enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre fordi de har bedre argumenter?
Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten -taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant -oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet -deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere -eller til og med nynazister. Når RAND beskylder +talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant +oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette +vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, +vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det @@ -108,37 +110,37 @@ oppfattelse av hva som er sant. som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må det være noe i gjære.
- Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle + Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva om det er opplevelsen av Ã¥ leve i en verden full av ekte konspirasjoner, -slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og -lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥ -ugjerninger, det som ogsÃ¥ kalles korrupsjon â hva om det er denne +slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres +og lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥ +ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon â hva om det er denne opplevelsen som gjør folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene?
Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene -vÃ¥re ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare -mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og -grupper som mÃ¥lbærer dem. +vÃ¥re er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare +mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og +gruppene som mÃ¥lbærer dem.
Troen pÃ¥ fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for bÃ¥de planeten og alle som bebor den, fra epedemier med opphav i -vaksinenekt til folkemord -oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming -forÃ¥rsaket blant annet av klimafornekternes mangel pÃ¥ handling. VÃ¥r verden -brenner, og derfor mÃ¥ vi slukke brannene â vi mÃ¥ finne ut hvordan vi kan -hjelpe folk til Ã¥ se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av -ulike konspirasjonsteorier. -
- Brannslokking er reaktivt. Det trengs forebygging. Den -materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over -i handling. Her kan også teknologi ha noe å si. -
- Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt -forslag om å regulere terroristisk innhold Terroristinnhold-regulering, noe -det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne +vaksinenekt til folkemord oppildnet +av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming forårsaket +blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og +derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til +å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike +konspirasjonsteorier. +
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger forebygging. Vi +må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig +for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle. +
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag +fra EU om å regulere terroristisk +innhold, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner «ekstremistisk» innhold. Og vi har USAs forslag om å tvinge teknologiselskapene til å spionere på sine brukere og slik holde selskapene ansvarlige for å @@ -148,181 +150,185 @@ regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten. Mye energi brukes på Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer -differensiert Internett lar vente på seg. «» - . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at -storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å -implementere systemene disse lovene krever. +spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse +«løsningene» forutsetter at storselskapene +forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere +systemene disse lovene krever.
- For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår + For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om -vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens +vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å -fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme -for digitale rettigheter. -
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital +rettighetsaktivisme. +
Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk -Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble +Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme -fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland +rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en -menneskerett. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den +menneskerett. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells forakt for det han kalte «kliktivisme». Men datateknologien har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten -om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi du -jobber for et teknologiselskap.») - eller beskyldninger om -manglende oppmerksomhet og framsynthet. «Hvorfor forutså du ikke at -teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?». Men digital +om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi du +jobber +for et teknologiselskap.».), eller beskyldninger om manglende +oppmerksomhet og framsynthet («Hvorfor forutså du ikke at teknologi +kom til å bli en så destruktiv kraft?»). Men digital rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av + Siste variant av kritikken plystrer til takten av «overvåkningskapitalismen», et begrep Shoshana Zuboff førte i pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje. Zuboff argumenterer for at -«overvåkningskapitalisme» er en unik funksjon av -teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende -kommersielle geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra -uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll -som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye -markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av -den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed -med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.» Det er en ny -og dødelig form for kapitalisme, en «løpsk kapitalisme», og vår -mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer en -eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens kapitalisme -truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir unike -utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i på -hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens. +«overvåkningskapitalisme» er en unik egenskap med +teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle +geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra uventede og ofte +uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som +effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å +forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer +demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på +sentrale punkter». Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en +«løpsk kapitalisme», og vår manglende forståelse av dens unike +evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun +har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i +at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun +virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår +eksistens.
Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter -som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet stoppe storteknologien, og -for å få det til må vi korrekt identifisere problemet. +som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for +å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter â kanskje -best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk -forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ ivaretagelse og -forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære â ble -kalt aktivister for Ã¥ praktisere + Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter â kanskje best +representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk +forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ Ã¥ ivareta og +forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren â +beskyldte aktivistene for Ã¥ praktisere «teknologieksepsjonalisme». Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriøse -mennesker gjøn og pÃ¥stod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning pÃ¥ den -«virkelige verden». PÃ¥stander om at teknologiregler hadde -innvirkning pÃ¥ talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren, -ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for -latterlige Ã¥ være, en videre trist fabulering om Star -Trek pÃ¥ digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela. +mennesker gjøn med alle pÃ¥stander om at datateknologiens gjøren og laden at +virker inn pÃ¥ den «virkelige verden». PÃ¥stander om at ytringer, +assosiasjoner, søkeadferd pÃ¥ nettet, ja, hele privatsfæren og med det +grunnleggende menneskerettigheter blir pÃ¥virket av datateknologien ble +betraktet som latterlige. De sÃ¥ for seg at datanerder som kranglet om +Star Trek-universet sÃ¥ pÃ¥ seg selv som frihetskjempere +pÃ¥ linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
I årtiene som fulgte, har anklagene om «teknologieksepsjonalisme» økt etter som teknologi har fått en større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink -og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe -monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå -storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres -egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner). -
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der -den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste -dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til -fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om -selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så -ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett -som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere). -
- «Overvåkningskapitalisems» kritiker kommer så med en ny -vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som -overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som -håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis -langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å -oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres -teknologikamp. +og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe +monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå +storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet +(eller verre, skumle sammensvergelser). +
+ Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på +stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine +tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og +fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de +grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun +interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes +rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de +kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for +rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne). +
+ Kritikken i «overvåkningskapitalisem» kommer så med en ny +vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere +som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som +håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige +innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene +som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
- Du har antagelig hørt at «om du ikke betaler for noe, er det du som er -produktet». Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele + Du har antagelig hørt at «om du ikke betaler for et produkt, er det du +som er produktet». Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele bildet. Det som er helt riktig om reklamefinansiert storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som -Google og Facebook selger, er deres evne til Ã¥ overbevise -deg om Ã¥ kjøpe ting. Tjenestene â sosiale media, -søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for -overbeviselse. +Google og Facebook selger, er evnen til Ã¥ overbevise +deg om Ã¥ kjøpe ting. Overtalelse er +salgsvaren. Tjenestene â sosiale media, søkemotorer, kart, +meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for overtalelse.
Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av -overvÃ¥kningskapitalismen gjør unntak fra pÃ¥standene storteknologien kommer -med i salgsmateriellet sitt â overdrivelsene som tar pusten fra deg i -salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere pÃ¥ nettet og i deres -reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at -storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de pÃ¥stÃ¥r de er nÃ¥r de -selger pÃ¥virkningsprodukter til pÃ¥litelige kunder. Dette er en tabbe, da -salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig indikator pÃ¥ et produkts -gjennomføringsevne. -
- OvervÃ¥kningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som +overvÃ¥kningskapitalismen gjør unntak nÃ¥r det gjelder pÃ¥standene +storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt â de enorme +overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, pÃ¥ nettet og i +seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at +storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de selv hevder nÃ¥r de selger +pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe; +salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig kilde nÃ¥r en skal vurdere et produkts +kvaliteter. +
+ Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll over kommunikasjonen og handelen vår.
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper -risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte -forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning -bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes -med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er -helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til -å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke, -tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle -rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis -superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme. +en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert +formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at +overvåkning bokstavlig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige +data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så +overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en +algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt +daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du +kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en +femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner +garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men hvorfor du bør bekymre deg over overvåkning -og storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi +og storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi mener med «overtalelse».
- Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de -som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på -ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så -vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til -folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og -andre ønskede resultater. + Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder +(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på +ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de +være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel, +og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede +resultater.
Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende midler vi går for.
- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er -forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye -mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner, -så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller -flere av tre ting: + Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale +evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen +leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne +måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark +Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby -er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være +er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter, som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
- OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. -Bleieprodusenter kan langt overgÃ¥ Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fødestuer (selv om -de ogsÃ¥ kan gjøre slikt, ved Ã¥ bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan -rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, -bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ -ikke-Ã¥penbare nøkkelord Ã¥ rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg -basert pÃ¥ artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser -pÃ¥ det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har -mottatt epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om -du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r -at dette ikke gjøres â ennÃ¥). + OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan +gÃ¥ mye lengre enn Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fødestuer (selv om de ogsÃ¥ kan gjøre +slikt, ved Ã¥ bruke posisjonssbasert reklame pÃ¥ mobil). De kan mÃ¥lrette +reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier, +eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ ikke-Ã¥penbare +nøkkelord Ã¥ rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ +artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ det du +nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har mottatt +epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om du +snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r at +dette ikke gjøres â ennÃ¥).
Dette er veldig ekkelt.
@@ -330,18 +336,17 @@ at dette ikke gjøres â ennÃ¥).
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i -politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører -evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres -argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen -leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på -fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine -budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner + Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken. Politiske aktører +kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene +deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter +etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på +fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet +sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch Society[1].
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan + Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch @@ -349,101 +354,101 @@ Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
- Fordi mÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det -akselerere tempoet i en politisk omveltning ved Ã¥ Ã¥pne for at alle som i -hemmelighet ønsket Ã¥ velte en autokrat - eller bare en politiker som har -sittet i elleve perioder - i Ã¥ finne alle andre som mener det samme, og til -en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen -av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy -Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite -nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville. + I og med at mÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan +det øke farten pÃ¥ en politisk omveltning. PÃ¥ en billig mÃ¥te kan alle som i +hemmelighet ønsker Ã¥ felle en autokrat â eller bare en politiker som har +sittet i elleve perioder â finne alle andre som mener det samme. Dette har +vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene, +inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende +bevegelser for hvit nasjonalisme pÃ¥ ytre høyre fløy som marsjerte i +Charlottesville.
Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av -fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er -ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet -som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele -tiden. +fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er +ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer +på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært +skeive hele tiden.
Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen -historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble -styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var -forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen, -lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære -om deres ideer. +historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket +av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra +andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de +riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om +deres idéer.
- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem -gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til -lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen -hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed -mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener, -som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell -inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker -ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån -som resultat av dårlig rådgiving. + Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra +kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån +eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å +finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for +dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som +pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og +om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å +rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån +etter dårlig rådgiving.
Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne -andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap -av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene +andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av +mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å -utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge -produktet. +utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som -begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible -bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige. +i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende +plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er +skadelige.
Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å -fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i +fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde -det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med -falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse -overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør. +det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å +tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og +når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan -bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig, +bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig, spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke hjernevasking; det er svindel. I de fleste tilfellene, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende -pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at -den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det -underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et -enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet, -der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av -sofistikert overtalelse. +pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner +at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er +det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et +enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med +vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig +ved hjelp av sofistikert overtalelse.
Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at -teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som -har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp -konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra -topp til bunn. +teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har +tillatt selskaper å vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjøp av +konkurrenter som vokser frem, og å utvide virksomheten til de kontrollerer +hele markedet fra topp til bunn.
- Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolopptreden hjelper til Ã¥ overtalelse gjennom -dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som -bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re søk. Hvis en samling + Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er +gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer +som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re søk. Hvis en samling svindlere vil lure verden til Ã¥ tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar pÃ¥ spørsmÃ¥l -som «Hvor lang er Brooklyn Bridge? » Da kan de første Ã¥tte -eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r -lengre enn de første par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den første -siden med resultater â betyr Googles valg, at mange +som «Hvor lang er Brooklyn Bridge?» Da kan de første Ã¥tte eller +ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r lengre enn +de første par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den første +siden med resultater â innebærer Googles valg at mange mennesker vil bli ført bak lyset.
- Googles dominans over søk â mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â + Googles dominans over søk â mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â betyr at mÃ¥ten de organiserer søkeresultatene pÃ¥, har en stor effekt pÃ¥ den offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke -har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans -gjør resultatene av sorteringen er for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle -verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør -oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn +har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans +gjør resultatene av sorteringen for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle verden +hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke +oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn frem til toppen av søkeresultatene. Det er et Ã¥penbart hjelpemiddel overfor et selskap som er for stort til Ã¥ bli kikket i kortene; à bryte det opp i mindre biter. @@ -456,153 +461,158 @@ monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige effekter. à kontrollere resultatene til verdens søk, betyr Ã¥ kontrollere tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av hva verdens tror pÃ¥. Hvis vÃ¥r bekymring er hvordan selskaper foregriper vÃ¥r -muligheter Ã¥ gjøre opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r egen fremtid, -sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av manipulasjon -og bør stÃ¥ sentralt i vÃ¥r analyse og for alle utbedringer vi gÃ¥r for. +muligheter Ã¥ gjøre oss opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r egen +fremtid, sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av +manipulasjon og bør stÃ¥ sentralt i vÃ¥r analyse og for alle utbedringer vi +gÃ¥r for.
- Dette er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring, -«mørke mønstre», påvirke folks engasjement og andre teknikker -for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne + Dette er de gode greiene: bruk av maskinlæring, +«mørke mønstre», påvirkning av folks engasjement og andre +teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne fornuft. Dette er tankekontroll.
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort -sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en -følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som -antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen -din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi -«sosiale bevis» at et kjøp er verdt å gjøre. Selv -auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre -kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi «eier» noe -fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir -overbydd, for å sikre at «våre» ting forblir våre. + Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på +kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan +skape en følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende +interne stemmen som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller +sove på avgjørelsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i +annonser kan gi «sosiale bevis» på at et kjøp er verdt å +gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille +på våre kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi +«eier» noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å +by igjen, når vi blir overbydd, for å sikre at «våre» ting +forblir våre.
Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. «Gratis Ã¥ spille»-spill manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved Ã¥ presentere -spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse -av mestring og prestasjon, men som skarpt gÃ¥r over til et sett med -utfordringer som er umulige Ã¥ overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg -til noen sosiale bevis i blandingen â en strøm av varsler om hvor godt -vennene dine klarer det â og før du vet av det, kjøper du virtuelle -oppgraderinger for Ã¥ komme opp til neste nivÃ¥. +spillere med en rekke jevnt stigende utfordringer, som skaper en følelse av +mestring og prestasjon, men som skarpt gÃ¥r over til et sett med utfordringer +som er umulige Ã¥ overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg til noen +sosiale bevis i blandingen â en strøm av varsler om hvor godt vennene dine +klarer det â og før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for Ã¥ +komme opp til neste nivÃ¥.
- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de + Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de «fallende» delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du -slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som +slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen, slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
Det er derfor atferdskondisjonering bruker «periodiske -forsterkningsmetodikker.» I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av +forsterkningsmetodikker». I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester -belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til Ã¥ holde deg +belønninger med en randomisert tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som ville gjøre det kjedelig.
- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det -representerer ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for + Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer +ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for overvÃ¥kingskapitalismen. «Engasjementsteknikkene» er oppfunnet av atferdseksperter i overvÃ¥kingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende -stimuli i utformingen av en tjeneste â som «trykk for Ã¥ -oppdatere» eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller siden din, -og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig, -allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn -fra din mobil, som det er umulig Ã¥ ta tak i, og som blir til en grÃ¥lydsvegg -nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer. +stimuli i utformingen av en tjeneste â som «trykk for Ã¥ +oppdatere» eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller +side-eventyret som karakteren din blir inviteret med pÃ¥, mens den er midt i +et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige +dryppene, som det er umulig Ã¥ finne et mønster i, inn pÃ¥ din mobil, og blir +til en grÃ¥ lydsvegg nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som +fremdeles fungerer.
- Fra overvÃ¥kingskapitalistens synspunkt blir vÃ¥r adaptive kapasitet som en -skadelig bakterie som frarøver den matkilden â som er vÃ¥r oppmerksomhet â og -nye teknikker for Ã¥ hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som -kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og ødelegge vÃ¥r selvbestemmelse. Og der - er slike teknikker. Hvem kan glemme den store -Zynga-epidemien, da alle vÃ¥re venner ble fanget i -FarmVilles endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele -bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som sÃ¥ -brukes sÃ¥ ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon -utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen -2013, to Ã¥r etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg. + Fra overvÃ¥kingskapitalistens synsvinkel blir vÃ¥r tilpasningsdyktighet +derimot som en skadelig bakterie som fjerner tilgangen til mat â det vil si +er vÃ¥r oppmerksomhet â og nye teknikker for Ã¥ fange denne oppmerksomheten er +som ny antibiotika som kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og ødelegge +selvbestemmelsen vÃ¥r. Og det finnes slike +teknikker. Hvem kan glemme den store Zynga-epidemien, da alle vÃ¥re venner +ble fanget i FarmVilles endeløse, tanketomme +dopaminsløyfer? Men hele bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhetsfangende +teknikk, som sÃ¥ brukes sÃ¥ ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt +nok repetisjon utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste +teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to Ã¥r etter Zynga var pÃ¥ topp, +hadde brukerbasen halvert seg.
- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser, -akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet. -Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller -dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet -bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og -stiller seg foran en maskin inntil de kollapser. + Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri +stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra +kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for +spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten og +tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere, +skaffer seg bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de +kollapser.
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling -av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut -med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % med en forbedret -hastighet på ⦠fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker -mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige -brøkdeler av én krone. +i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut med +mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 % med en økt rate på ⦠+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde, +raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk -sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men -overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes -inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig -hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere -fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige -oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene -siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner -dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår -tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn -så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som -Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange -bortkastede feil for hver suksess. +sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men +overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som +bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien +endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere +ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige +oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som +har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av +millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge +gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det +lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i +2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er +sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv -bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet -og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet. + Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk, +effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig +vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot +samfunnet.
- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av -overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult -etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved -spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra -tredjeparter. + Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest +alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse +utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer, +nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ være svært -verdifulle hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (I hennes ord: -«Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig -intensivering av produksjonsmidlene, sÃ¥ nÃ¥ er overvÃ¥kingskapitalister og -deres markedsaktører lÃ¥st inn i den kontinuerlige intensiveringen av -virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. ») -Men hva om den grÃ¥dige appetitten er fordi dataene har en sÃ¥ kort -halveringstid - fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne -overtalelsesteknikker - at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkappløp mot vÃ¥rt -glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning -i Alice i Eventyrland, hvor de mÃ¥ løpe stadig raskere â samle stadig mer -data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted? -
- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med -hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig -lureri. -
- Hvis noen ønsker Ã¥ rekruttere deg til Ã¥ kjøpe et kjøleskap eller bli med i -en pogrom, kan de bruke profilering og mÃ¥lretting for Ã¥ sende meldinger til -folk de bedømmer for Ã¥ gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være -villedende, og gjør pÃ¥stander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om -(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske pÃ¥stander -om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller -hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering -for Ã¥ dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon -tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de -forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for Ã¥ finne -ut hva slags tonehøyde som fungerer best pÃ¥ noen som deg. +verdifullt hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (Med hennes +ord: «Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer +intens utnyttelse av produksjonsmidlene, sÃ¥ er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalister og +deres markedsaktører lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler +for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt».) Men hva om den +grÃ¥dige appetitten kommer av at datasettene har en sÃ¥ kort halveringstid â +fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker â at +selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkappløp mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det +hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor +de mÃ¥ løpe stadig raskere â samle stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ +samme sted? +
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i +samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til +atferdsmessig lureri. +
+ Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en +pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til +folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv +kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig +kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og +historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke +søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer +og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk +etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til +slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring +og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på +noen som deg.
Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de -har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte -meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at -garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen -penger på skatten i april. +har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot +bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du +visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er +utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg -vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve Ã¥ mate deg + Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger â hvis +jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være Ã¥ mate deg pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom «raser», men holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om -«demografi-erstatning» og lignende. +«befolkningsutskiftning» og lignende.
Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre @@ -612,12 +622,12 @@ oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
- MÃ¥lrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt + MÃ¥lrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort geografisk omrÃ¥de, og det er fÃ¥ steder der rasister â og kun rasister â samles. Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjøleskap ved at potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er fÃ¥ steder der du kan kjøpe -reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp +reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ være nynazist er det ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli @@ -647,7 +657,7 @@ gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din favorittpublikasjon pÃ¥ nettet ikke ses pÃ¥ publikasjonens moralske fallitt, men derimot som en feil som oppstÃ¥r hos en fjern underleverandør av reklame. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager om en støtende reklame som dukker opp -pÃ¥ et av sine enheter, sÃ¥ kan den ta noen grep for Ã¥ blokkere den reklamen, +pÃ¥ en av sine enheter, sÃ¥ kan den ta noen grep for Ã¥ blokkere den reklamen, men det stopper ikke nynazistene fra Ã¥ kjøpe en litt annerledes reklame fra en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstÃ¥r Internettbrukerne i stadig større grad at nÃ¥r de ser en reklame, sÃ¥ er det @@ -685,12 +695,12 @@ annen gruppe søkeresultater. ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering -for Ã¥ gjøre deg forbløffet. +for Ã¥ imponere deg.
Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten som lover Ã¥ hjelpe klønete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lære dem «nevrolinguistisk programmerings»-fraser, kroppssprÃ¥kteknikker -og psykologiske manipulasjonsteknikker ala «negging» â ved Ã¥ +og psykologiske manipulasjonsteknikker ala «negging» â det Ã¥ komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke selvtilliten og fange interessen deres.
@@ -707,7 +717,7 @@ forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne. til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor -sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil +sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige tapere.
@@ -715,9 +725,9 @@ tapere. tankekontroll selv når det ikke virker. Sjekkekunstnere utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige -999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg -for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som -lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle +999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for +å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar +seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere @@ -729,14 +739,14 @@ sjekkekunstens hemmeligheter.
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at «halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er -bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.» Det +bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart». Det faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i -markedsføringbransjen er, som er mye flinkere til å -overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å +markedsføringbransjen kan være. De er mye flinkere til +å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
- Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke + Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å @@ -772,16 +782,16 @@ posisjon, bruk av «loyalitetsprogrammer transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
- Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til -nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke + Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til +nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme -teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det -mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende -tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen -nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker. +teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig +for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester, +eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye +meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å @@ -803,9 +813,9 @@ som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare -disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må -finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha -kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig +disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du +må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å +ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet etter et nytt kjøleskap.
@@ -824,11 +834,10 @@ kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom -som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med -samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det -lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om -flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for -alle vinder. +som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med +samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å +finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår +er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig @@ -836,11 +845,11 @@ dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det -enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det -kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som -bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir -deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet -ditt. +enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst, +det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet +som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som +gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i +livet ditt.
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også @@ -852,16 +861,16 @@ fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar «merkevaregjenkjenning». Dette betyr at prisen per annonse, i nesten alle tilfeller, er svært lav.
- For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite + For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av -meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til +meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
- Med kun diskusjoner som vokser frem «naturlig», ville ikke -Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å + Med kun diskusjoner som vokser frem «naturlig», kunne ikke +Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp -konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine +konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine investorer.
SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ øke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang @@ -877,15 +886,15 @@ som folk vil bli sinte over. trivielle mÃ¥ter. For det første kan det lÃ¥se inne alle dine venner og slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥ finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og -engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli avbrutt hele tiden av -oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det +engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli forstyrret hele tiden +av oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det vanskelig Ã¥ være innadvendt â samt holde deg i kontakt med vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser -â er sÃ¥ moderne, glatte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har +â er sÃ¥ moderne, polerte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart @@ -903,10 +912,10 @@ gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ føle deg elendig, sÃ¥ bruker du sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse som treffer deg.
- Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvÃ¥king -gjør det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og tar bort noe -hun poetisk kaller «retten til fremtiden» â det vil si retten -til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden. + Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvÃ¥king +gjør det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og slik fjerner +noe hun poetisk kaller «retten til fremtiden» â det vil si +retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk @@ -942,7 +951,7 @@ produsentenes kommersielle planer.
For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere, som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse -enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden +enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA @@ -963,10 +972,10 @@ ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner deg.
- Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke -beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter -for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i -strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere + Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke +beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter +for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av +plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere som lager programmer som lar deg gjøre dette.
@@ -1005,31 +1014,31 @@ inntil det mottar produsentens opplåsingskode. Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og -deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er -notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel -elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært -nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook -i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av -kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte -dem. +legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer +dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de +ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette +er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende +direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets +fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i +stedet for å erstatte dem.
Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene -til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av +på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du -kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til +kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
- Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir -den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke -kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å avvise + Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt +til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan +installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å avvise ordbøker som de mente inneholdt uanstendige ord; til å begrense politiske uttalelser, spesielt fra programmer som kommer med følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en -amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å protestere -mot et spill som kommenterte Israel-Palestina-konflikten. +amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å protestere +på et spill som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin @@ -1041,7 +1050,7 @@ som med vilje var laget med skavanker utformet for Ã¥ la den kinesiske staten tyvlytte pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med juridisk beskyttelse â til Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg -VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking. +VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «løpsk kapitalisme». Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den @@ -1063,8 +1072,8 @@ med den i stedet for å fikse den.
Markeder fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse -forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør -effektive fordelinger â mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men +forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir +effektiv fordeling â mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men monopoler er uforenlige med den fremstillingen. NÃ¥r du bare har én programbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: «Jeg bryr meg ikke om hvem som @@ -1076,10 +1085,11 @@ søkemarkedet er omtrent 90%. NÃ¥r Googles rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar pÃ¥ «Er vaksiner farlige?» er en side som motbeviser -anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære -at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et -nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel -av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige. +vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum +lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til +et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en +betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at +vaksiner er farlige.
Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk @@ -1105,16 +1115,16 @@ den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får vi alle våre svar fra samme sted.
Googles søkedominans er ikke et spørsmÃ¥l om hva de har fortjent: Selskapet -har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske, -pre-Ronald-Reagan antitrust hÃ¥ndhevelsestandarder, for Ã¥ oppnÃ¥ sin +har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk +pre-Ronald-Reagan hÃ¥ndheving av konkurranselovgiving, for Ã¥ oppnÃ¥ sin dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter: -En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større -suksess det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet +En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større +suksesser det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner, -for eksempel, ble utestengt fra Ã¥ eie fraktselskaper som konkurrerte med +for eksempel, ble nektet Ã¥ eie fraktselskaper som konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved @@ -1132,12 +1142,12 @@ Amazon â selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk og Facebook-innlegg â og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-søk. Det betyr at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne pÃ¥ platformen -sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber â bestemmer mye av -det vi kjøper pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken +sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber â bestemmer mye +av det vi kjøper pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjøpe opp bÃ¥de store -rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, -kan vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til fremtiden og -evne til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjøre informerte valg. +rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan +vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne +til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjøre informerte valg.
Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple @@ -1164,17 +1174,17 @@ effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av overvåkingskapitalismens annonseroboter.
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten -statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â regulatorer, lovgivere og -andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal være pÃ¥litelige. NÃ¥r -disse vaktbikkjene sover pÃ¥ jobben, slutter markedene Ã¥ aggregere -forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende -aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med nÃ¥r ingen holder dem -ansvarlige. -
- Men Ã¥ ufarliggjøre tilsyn pÃ¥ denne mÃ¥ten koster dyrt. I konkurranseutsatte -sektorer, der rivaler stadig spiser inn pÃ¥ hverandres marginer, mangler -enkeltbedrifter ledig kapital til Ã¥ effektivt Ã¥ lobbiere for lover og -forskrifter som tjener sine formÃ¥l. +statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â tilsynsmyndigheter, lovgivere +og andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal være +pÃ¥litelige. NÃ¥r disse vaktbikkjene sover pÃ¥ jobben, slutter markedene Ã¥ +aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og +villedende aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med nÃ¥r ingen +holder dem ansvarlige. +
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der +rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig +kapital til å effektivt lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine +formål.
Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i @@ -1183,31 +1193,31 @@ reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende forretningsmodell mulig.
Her er et eksempel: NÃ¥r bedrifter samler inn for mye og lagrer vÃ¥re data for -lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â du kan ikke +lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje. Du kan ikke lekke data du aldri har samlet inn, og nÃ¥r du sletter alle kopier av disse dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd -gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt -avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært. +gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem +helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og -lagre det for lenge: + Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for +lenge, av tre grunner:
1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende -våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for -oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker +våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp +oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker deres. De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de -oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, -ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner +oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv, +ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på -den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er +den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er immune mot metoden.
2. De tror pÃ¥ fortellingen om overvÃ¥kingskapitalismen. Data er billige Ã¥ samle og lagre, og bÃ¥de tilhengere og motstandere av overvÃ¥kingskapitalismen har forsikret -ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne -utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om +ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne +utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om du aldri finner ut hvordan du kan tjene pÃ¥ datasettene, vil noen andre til slutt tilby Ã¥ kjøpe dem fra deg for Ã¥ gjøre et forsøk. Dette kjennetegner alle økonomiske bobler: à anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen @@ -1221,10 +1231,10 @@ faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver â og en tredjedel av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt -til Ã¥ betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvÃ¥kingstjeneste. +til Ã¥ betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervÃ¥kingstjeneste.
Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene -som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige +som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver @@ -1235,16 +1245,16 @@ tap.
Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved -plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og -straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av -regulatorene. +plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I +tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av +tilsynene.
Denne toleransen for â eller likegyldighet til â innsamling av for mye data -og Ã¥ lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene -lobbyvirksomhet. Den er sÃ¥ lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske -summer for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil en endring som ville -tvunget dem til Ã¥ regnskapsføre kostnadene som overvÃ¥kingsaktivitetene deres -har. +og Ã¥ lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte +lobbymakt. De er sÃ¥ lønnsome at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer +for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil si en endring som ville +tvunget dem til Ã¥ regnskapsføre de reelle kostnadene til +overvÃ¥kingsaktivitetene sin.
I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder, @@ -1258,29 +1268,30 @@ gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater, både «frie» og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
- Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av -lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på + Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon +av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper -om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE) -familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på +om personer som protester mot USAs immegrasjonsmyndigheters (ICE) +familieseparasjonspraksis, så ville eventuelle strengere begresninger på overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville -ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige +ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å -kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker +kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske -forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell +forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell masseovervåking.
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant -at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn -store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de -beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke -systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å -beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer, -og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen. + Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er +sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret +enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter +valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å +sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har +også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over +flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av +gangen.
En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig @@ -1288,16 +1299,16 @@ masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene -byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles +byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige -stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite -hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere -Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for -myndighetsrelasjoner. +stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og +Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere +Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne +avdelinger for myndighetsrelasjoner.
- Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er + Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så @@ -1307,12 +1318,13 @@ definisjon hos en av de andre. Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til med overvåking.
- Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper -som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med -tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye -mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en -mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene -til fordel for bransjen som helhet. + Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av +selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres +marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra +hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til +lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for +å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som +helhet.
Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få @@ -1320,14 +1332,14 @@ skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg tror virkelig at teknologi utgjør en eksistensiell trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
- Men den trusselen vokser ut av monopoler. + Men kilden til den trusselen er monopoler.
- En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den -kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine -og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen -å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig -å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en -uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene. + En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse, +er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på +kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i +teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst +gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å +gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å @@ -1337,14 +1349,14 @@ avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på sensitive steder.
Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna, -betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har -utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i -besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i -årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger -som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der -dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet. -
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av +betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med +usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse +av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt +med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde +deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige +tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet. +
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk @@ -1369,8 +1381,8 @@ diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det til en «løpsk kapitalisme» fordi den fjerner forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om -produktfarer monopoler til en større «løpsk kapitalisme» enn -overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer. +farene med produkter, monopolpraksisen til en større «løpsk +kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er rettslig hÃ¥ndhevet knebling rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det @@ -1381,13 +1393,13 @@ pÃ¥virke den fysiske verden ved for eksempel Ã¥ styre bilen eller snu en bryter pÃ¥ et kraftverk â er en slags teknologisk gjeld.
I utforming av programvare refererer «teknologisk gjeld» til -gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i +gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med -sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse +sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn også til dem, som renter baller på seg på dyrt forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn @@ -1397,18 +1409,18 @@ omstrukturere produktet fra grunnen av og ««respektable» bransjer som hadde blitt avslørt som kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne «kurere» homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i @@ -1448,25 +1460,26 @@ vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt. bransjer som har blitt avslørt som +nok av andre
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot -subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer, -investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks -matematikk kunne konstruere «fullt sikrede» gjeldsinstrumenter -som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen -feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige -krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men -store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da -de endelig feilet, kausjonerte verdens regjeringer dem -ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i -2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større -beløp enn da. +subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, +tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en +falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere «fullt +sikrede» gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten +bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i +stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så +stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å +fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig +feilet, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De +verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og +skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn +da.
Storteknologien kan gjennomføre overvÃ¥king ikke bare fordi de er teknologiselskaper, men fordi de er store. Grunnen til at hver utgiver pÃ¥ nettet bygger inn en Facebook «Lik»-knapp, -er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier â og -hver og en av disse «Lik»-knappene spioner pÃ¥ alle som besøker -en side som har dem (se ogsÃ¥: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper -osv.). +er at Facebook dominerer Internetthenvisninger pÃ¥ sosiale medier â og hver +og en av disse «Lik»-knappene spioner pÃ¥ alle som besøker en +side der knappene er lagt inn (se ogsÃ¥ bruk av Google Analytics, +Twitter-knapper osv.).
à rsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens @@ -1480,56 +1493,55 @@ storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i teknologiindustrien.
à rsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons -datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle -vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle -de lokale kjøpmennene til å pakke sammen. -
- Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å -redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i -reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å -velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle -straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring -av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse -med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå -publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-, +datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle +vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått +alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen. +
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbieringsstyrke ved +å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i +tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge +i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei +mot meningsfulle straffer for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om +utfordring av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen +konkurranse med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter +å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-, Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler absolutt til overvåking. -
- Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens +
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til -bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle -teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være -først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er -at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi -bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens +å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle +kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å +være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom +grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er +uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene.
For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ gÃ¥ -tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II -Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er -ogsÃ¥ Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â -en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i mÃ¥ten +tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres +Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er ogsÃ¥ +Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En +valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i mÃ¥ten antitrusthensyn hÃ¥ndteres i USA. Reagans kobbel av politikere â inkludert Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i -Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â vedtok lignende reformer i -fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over. -
- Starten pÃ¥ antitrusthistorien finner sted nesten et Ã¥rhundre før alt dette -med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med -begrunnelsen om at monopoler var dÃ¥rlige i seg selv â ved Ã¥ presse ut -konkurrenter, med Ã¥ lage «økonomikrøll pÃ¥ grunn av størrelse» -(nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv -tilsynelatende er ute av stand til Ã¥ løse problemene), og ved Ã¥ ufarliggjøre -sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye -ondskap. +Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â fortsatte med Ã¥ vedta lignende +reformer, som til slutt spredte seg verden over. +
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med +lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om +at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, +skaper «stordriftsulemper» (når et selskap er så stort at deler +av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å +løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at +selskapene kan komme unna med mye ondskap.
SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court -of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ +of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte pÃ¥ at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev @@ -1539,11 +1551,11 @@ forbrukerne» â i form av høyere priser. Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker virkelig likte. Monopoler er en fin mÃ¥te Ã¥ gjøre rike mennesker rikere ved Ã¥ la dem Ã¥ motta «monopolleie» (det vil si større fortjeneste) og -ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere, -gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder, -leverandører, miljø og arbeidere. +ved Ã¥ ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere, +gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører, +miljø og arbeidere.
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet + Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte Ã¥ bake inn Borks antitrustdoktrine i sine hÃ¥ndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk sÃ¥ fullstendig pÃ¥ @@ -1556,7 +1568,7 @@ støttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i rettsvesenet ble behandlet med overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer -penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til +penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den @@ -1567,14 +1579,14 @@ prosjekt, som pÃ¥gikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier ogsÃ¥ støttet opp om mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre â alle disse -teoriene ble fanget opp for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet -ulikhet til en dyd. +teoriene ble knyttet sammen for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som +løftet frem ulikhet til en dyd.
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», med effekt -like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap -for å konstruere raske endringer i offentlige -holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et +like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et +maskinlæringsselskap for å konstruere raske endringer i +offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet @@ -1587,11 +1599,11 @@ som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å -detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære +vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme -måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut). +måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde @@ -1613,14 +1625,14 @@ håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de -opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter, -fordelen av å være først på markedet, og så videre. +opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av +å være først på markedet, og så videre.
Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle -andre industrier har gjennomgått i samme periode. Fra +andre bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til -aviseierskap, til fornøyelsesparker, hver industri har +aviseierskap, til fornøyelsesparker, hver bransje har gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte @@ -1630,28 +1642,28 @@ vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang var ulovlig, men ikke lenger er det.
For Ã¥ repetere: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og -deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, da er -det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger sammen. Teknologikonsentrasjon kan -lett forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om nettverkseffekter â men -bare hvis du er villig til Ã¥ gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer -mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at -røykingen deres ikke forÃ¥rsaket deres kreft («miljøgiftene har -skylda»), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med -overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i teknologibransjen som sikrer -fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen. +det deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, +da er det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger sammen. +Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om +nettverkseffekter â men bare hvis du er villig til Ã¥ gjøre noe med +uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker +kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forÃ¥rsaket deres kreft +(«miljøgiftene har skylda»), har sanne troende i uregulerte +markeder en hel samling med overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i +teknologibransjen som sikrer fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen.
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det -er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé -og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde -velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en + Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er +en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den +til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående +amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en «delikat og lekker» farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har -glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst -gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at +glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst +gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap i retten.
@@ -1677,35 +1689,34 @@ en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
OvervÃ¥king har blitt mye mer effektivt takket være -storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det østtyske hemmelige politiet â hele -landet under overvÃ¥kning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende -person til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent. +storteknologien. I 1989 overvÃ¥ket Stasi â det østtyske hemmelige politiet â +hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person +til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent.
I dag vet vi at NSA spionerer pÃ¥ en betydelig andel av hele verdens befolkning, og forholdet mellom overvÃ¥kingsagenter og overvÃ¥ket er mer som -1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver -amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet â vi -vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i -NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen). +1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at +hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette +prosjektet â vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene +som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre -dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt -overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg -til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging -av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette +dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt +overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg +til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir +logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe terrorisme: NSA kan bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie der de brukte sitt datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite -effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle -overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame: -Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å -kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen -hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en -nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 -falske positiver. +effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i +stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå +terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap, +er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen +bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99 +%, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million @@ -1729,15 +1740,16 @@ ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
- Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger -til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose: -Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer -at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det -ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom -statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre. + Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som +suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i +symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og +spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens +aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det +er intet klart skille mellom statlig overvåking og +overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
For Ã¥ se hvordan dette virker i dag, sÃ¥ trenger vi ikke se lenger enn til -Amazons dings for hjemmeovervÃ¥king: dørklokken Ring og den tilhørende appen +Amazons hjemmeovervÃ¥kingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen Neighbors. Ring â et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt â er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for @@ -1745,11 +1757,12 @@ hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av «mistenkelige individer». Hvis du tenker at dette høres ut som en oppskrift pÃ¥ Ã¥ la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine mistanker mot personer med brun hud som gÃ¥r langs gatene, har -du rett. Ring har blitt en de facto, uoffisiell -forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler. +du rett. Ring har blitt en, de facto og +uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller +regler.
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått -konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der + I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde +inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter @@ -1762,18 +1775,18 @@ utlevert. Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om -kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som -vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget -deres er så farlig at det trengs. +kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise +enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om +at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
- Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større + Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av -lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets +lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto -vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres -favør, jo mer vil politiet stole på dem. +vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo +mer vil politiet stole på dem.
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av @@ -1789,11 +1802,11 @@ fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene -dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket +dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, -er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så +er for delikate til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre @@ -1811,37 +1824,36 @@ er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare å opprøre dem. à pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem -og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at -vår nervesystem aldri helt blir vant til det. +og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok +til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
Våre dingser og tjenester har «generellt formål» i det at de kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at -distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle -øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske -meldinger fra dem (fra «blir sen, kan du hente ungen?» til -«legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN -GANG») i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt -fra nynazister. +distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk +med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra +dem (fra «blir sen, kan du hente ungen?» til «legen ga +med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG») i +tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi -tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og +tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det «søvnnektingstortur», og det ville vært en krigsforbrytelse i følge Geneve-konvensjonen.
Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et -sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte -og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser. +sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og +kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
- Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange + Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i «frie samfunn» kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet, -for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen, +for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen, eller for å røyke hasj.
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av @@ -1857,11 +1869,11 @@ samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære, så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem -inn på sin side, en samtale av gangen. +over på sin side, en samtale av gangen.
Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er -på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det +på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en scene.
@@ -1875,8 +1887,8 @@ i. sosial perfeksjon â at barnebarna om 50 Ã¥r vil be deg om Ã¥ fortelle dem historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og ingen ytterligere endring mÃ¥tte gjøres â sÃ¥ bør du forvente at akkurat nÃ¥, i -dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen -, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra Ã¥ være sitt +dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din +egen, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra Ã¥ være sitt sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gÃ¥ i graven med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være falskheten i forholdet deres til deg. @@ -1892,36 +1904,37 @@ hemmelighet: kriminalitet. er Ã¥ kontrollere folks sinn, men identitetstyveri â i virkeligheten et samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, -ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare â koser -seg med den. +ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare â +blomstrer med den.
Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser, telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer, arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, -litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå +litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike kriminelle formål.
Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner -til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som har -blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer eller å -kapre babymonitorer for å terrorisere +til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som er +utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri eller å +kapre babycall-er for å terrorisere småbarn med lydspor fra pornografi. Angripere bruker lekkede data -til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter -fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, -bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta. +til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt, +deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over +e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn i bedrifter for å få tilgang til mer data.
- Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn -for mye og beholder vÃ¥re data for lenge. Spionetater betaler noen ganger -selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til Ã¥ oppgi -dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle â ved Ã¥ tuske til seg data + PÃ¥ samme mÃ¥te som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes +samler inn for mye av vÃ¥re data og beholder dem for lenge. Spionetater +betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller +skremmer dem til Ã¥ oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg +akkurat som kriminelle â ved Ã¥ tuske til seg data fra selskapenes databaser.
à samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra @@ -1932,9 +1945,9 @@ minste problem.
Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra «den fysiske -verden». Slagord som Facebooks «move fast and break -things» (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget -bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk. +verden». Slagord som Facebooks «forflytt rask og knekk +ting» tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes selvsentrerte +retorikk.
Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis. @@ -2150,9 +2163,9 @@ den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at vi har Facebook-kontoer.
- All of this has conspired to make Facebook â and other dominant platforms â -into «kill zones» that investors will not fund new entrants -for. + Alt dette har godt sammen til Ã¥ gjøre Facebook â og andre dominerende +plattformer â til «dødsoner» der investorer ikke vil finansiere +nye deltakere.
Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det @@ -2502,9 +2515,10 @@ deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å oppnå disse tingene.
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate -change to social change to running a business to making a family work can be -viewed as a collective action problem. + Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra +klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en +familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført +noe.
Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare, @@ -2647,14 +2661,14 @@ at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger kan endre seg.
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and -years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this -process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make -permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily, -mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder -dissidents, and to seize full control over their childrenâs education while -banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his -worldview. + Prosjektet med Ã¥ endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og Ã¥rs +innsats. I Ã¥rhundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis +pÃ¥stÃ¥tt Ã¥ kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale +propagandaen har slitt med Ã¥ sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var +i stand til Ã¥ utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige +radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over +barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var +i trÃ¥d med hans verdensbilde.
PÃ¥ tross av dette, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble naziideologi i stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble @@ -2667,7 +2681,7 @@ enn nazismen selv.
Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset -for å si at disse ideene blir bedre presentert i dag. Den samme +for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag. @@ -2682,8 +2696,8 @@ forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke -monopoler som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell -desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar +monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell +desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som @@ -2703,139 +2717,140 @@ reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
- But the degradation of news products long precedes the advent of -ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust -enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and -roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales -staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the -companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent -profit-taking by the new owners. In other words, it wasnât merely shifts in -the classified advertising market, which was long held to be the primary -driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies -unable to adapt to the internet â it was monopolism. -
- Så, når nyhetsselskaper kom på nettet, falt -annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed -potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av -konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som -duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du -betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble -viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde -med Facebook og Google som portvoktere. -
- Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det -disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres -betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som -utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er -betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene -sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten -tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både + Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte +nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp +antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og +sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen, +journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og +leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp +og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke +bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være +hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde +nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var +monopolpraksisen. +
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene kom seg på nettet, falt +annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og +dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat +av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp +som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på +samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er +omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for +reklame med Facebook og Google som portvoktere. +
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det +disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres +betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver +mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte +tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine +ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten +godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere kontroversielt politisk materiale) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at -annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å -bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i -den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et -enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare, -deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. -
- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at -betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige -suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg -intensivere deg til «å engasjere deg » med innlegg på ekstremt -høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som -diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som -Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest -opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving, -slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk. -
- Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer -kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din -intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen -grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke -sant? +reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke +overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til +siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen +et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg +programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. +
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling +vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre +suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg +til å ekstremt «engasjert» av innleggene for å generere nok +sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke +engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette +hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å +skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil +hate-klikke og krangle med folk. +
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk +levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og +sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å +algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere -økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem -å vokse seg så dominerende. +økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot +dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet -for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste -mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende -middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering, -underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og -teknologi-sjokk. -
- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen; -det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. à +for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste +mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende +middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon, +underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima- +og teknologisjokk. +
+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige +samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. à betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
- Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan -de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske -markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i -nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen -til å etablere samtalerom hvor «husordensreglene» forbyr -spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook, -og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og -Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å -sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer -hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett. -
- Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette -opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et -syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og -jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å + Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale, +tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende +athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle +andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som +nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor «husreglene» +forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike +forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger +til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som +tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at +bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av +Internett. +
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere +storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på +overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo +lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin -programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak -for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen -til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at -deres kunder frivillig ville underkaste seg sine -vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder. -
- Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om -kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler -og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en «løpsk -kapitalisme» er at maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker -forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som fører til feilaktige -signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir -lurt til å foretrekke. Det følger at den monopolistiske praksisen med -innelåsing, som gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er -enda mer en «løpsk kapitalisme.» +programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske +tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste +grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke +tror at deres kunder frivillig ville underkaste seg +selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre. +
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til Ã¥ samle sammen den spredte +kunnskapen fra kjøpere og selgere pÃ¥ tvers av hele samfunnet ved hjelp av +signaler om etterspørsel, pris og sÃ¥ videre. Argumentet for at +overvÃ¥kingskapitalismen er en «løpsk kapitalisme» er at +maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes +beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler â forbrukerne +kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til Ã¥ +foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med +innelÃ¥sing, gjør langt mer for Ã¥ begrense forbrukernes frie valg, og er en +enda mer «løpsk kapitalisme».
Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene -vil flytte sin etterspørsel andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er -anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine -tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, -og gjerde folk inne sÃ¥ de «velger» deres tjenester uavhengig av -om folk vil ha dem - det er greit Ã¥ være stygg nÃ¥r det ikke finnes noe -alternativ. +vil handle andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper +som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter +tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge +folk til Ã¥ «velger» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha +dem â det gÃ¥r fint Ã¥ være fæl nÃ¥r det ikke finnes noe alternativ.
Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt -forretningsstrategier som monopolister kan velge. OvervÃ¥kningsselskaper som +forretningsstrategier for monopolister Ã¥ velge. OvervÃ¥kningsselskaper som Google er fullt ut i stand til Ã¥ rulle ut innlÃ¥singsteknologier â bare se pÃ¥ Androids tyngende lisensvilkÃ¥r som krever at dingsemakere legger ved Googles -pakke med programvare. Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand -til Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjøre kinesiske -myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder. -Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er -det ikke din venn â de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for Ã¥ -maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer +programvarepakke. Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand til +Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjøre kinesiske +myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske +markeder. Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som +institusjoner er de ikke din venn â de vil gjøre hva enn de kan slippe unna +med for Ã¥ maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer kan de komme unna med.
Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, -noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av -automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig +som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av +automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig kyberpunk-roman.
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling av selskaper i beste fall er bortkastet innsats â med potensiale for Ã¥ lÃ¥se -opp dine statsadvokater i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall -produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere «forbrukergevinstene» -fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper. +opp statsadvokatene dine i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall +produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere «forbrukerfordelene» fra +de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker, terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige @@ -2843,7 +2858,7 @@ grep pÃ¥ samfunnet vÃ¥rt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant politisk vilje â før folkene overbeviste politikerne om at de hadde ryggdekning til Ã¥ stÃ¥ opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
- Klarer vi finne igjen den politiske viljen? + Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet «økologi» ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette @@ -2861,214 +2876,218 @@ satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for alle mennesker.
- Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-hendelse for + Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-tidspunkt for bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste -sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den -mest sentralstyrte bransjen. -
- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i -økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av -monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, -utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak -med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. -Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg -selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere. -
- Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i +sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den mest +sentralstyrte bransjen. +
+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk +sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister +som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til +folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å +dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens +formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort +selskap deler eiere. +
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de -andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi +andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi AT&T/WarnerMedia.
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme storteknologien i stedet for å bryte opp de store selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
- Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering -levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs -ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende -mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til -horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at -ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig -publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at -artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går -opp. -
- Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: -Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine -brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å -tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt -fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at -teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive -disse kompliserte systemene. + Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår +trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å +delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut +vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og +slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar +seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et +milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon +betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres +virke går opp. +
+ Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: +Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, +ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. à tvinge storteknologien +til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav +og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må +sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte +systemene i gang.
Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er ikke bare -dødsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre -storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har +dødsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret +storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjøre storteknologien.
Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige -biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det -er dyrt å investere i disse automatiserte filterne og -flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den -flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter -monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet -av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker -akterut. -
- Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en -nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin -størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta: -Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de -blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige -funksjoner, noe som igjen øker deres vesen. -
- Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem -monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å -bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må -man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert -monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går -seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg. +biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er +dyrt å få utviklet disse automatiserte filterne og +overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å +tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å +tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i +kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker +fremdriften akterut. +
+ à la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig +dominans. à gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin +størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter: +Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større +de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke +kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil +gjøre dem enda større. +
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra +dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å +tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre +begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et +dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til +stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
- Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er -kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har -verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til -1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på -stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt -ble erstattet av PC-er. + Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i +mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er +ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra +1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om +dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at +stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å håndheve loven slik den er skrevet.
Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å -reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk -anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud -mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i -startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper -som avhenger av nevnte plattformer. -
- Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i -teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å -håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk -«utdannelse» i monopolenes tjeneste, og etter at flere -administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er -det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet. -
- Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er -neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan -anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier, -«Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en -forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, glem -Sherman. »Med andre er problemet med monopoler, -monopolismen, konsentrasjonen av makt i for få hender, -noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha -det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som «skader -konsumenter» i form av ågervirksomhet også, men bli kvitt -andre monopoler også. -
- Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med -andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral -styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende -monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil -for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg -og produksjon av briller. -
- Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig -det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil -hver industri begynne å øyne investeringer i monopoler -mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene -åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel -med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: -«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som -vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige -ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute -vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men -det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter -justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10 -årene.» +reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning, +for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av +store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og +forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som +avhenger av plattformen. +
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i +teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å +håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk +«opplæring» i monopolenes tjeneste, og etter at flere +administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte +personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative +grep løsner grepet. +
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er +neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver +tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny +lov som koker ned til, «Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven +sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil, +glem Sherman.» Med andre ord, problemet med +monopoler, monopolpraksisen, er konsentrasjonen av makt +på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et +monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart +monopoler som «skader forbrukerne» i form av ågervirksomhet, +men fjern også andre monopoler. +
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må +vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse +uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot +eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om +strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store +brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av +briller. +
+ Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer +i gang. Når det starter, vil hver bransje begynne å bli +mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes, +vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt +monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: +«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før, +vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt +utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den +sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille +selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med +mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og +ned kumpanergaten de neste 10 årene.»
Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange -forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999, -Kode og andre lover i kyberrom, våre liv reguleres av -fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk -mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner -seg). -
- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som -vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende -oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere +forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, +Code and Other Laws of Cyberspace, reguleres våre liv +av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er +teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva +som lønner seg). +
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga +Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende +oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i -utkanten etter at disse ble gjort mindre. +utkanten etter at de store ble gjort mindre.
Men Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en -massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og hvordan bryte dem opp. -
- Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger -som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en -elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den -angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med -venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale -og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal -rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å -redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda. -
- Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til Ã¥ reformere -storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk; -rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til Ã¥ laget et bedre -verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris -pÃ¥ fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og -forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk -reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men -avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere -storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstÃ¥r at ting kan gjøres bedre, -storteknologirivaler som hjelper seg selv ved Ã¥ kronerulle reform, og kode -som andre kan bygge videre pÃ¥ for Ã¥ svekke storteknologien ytterligere. +massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og om Ã¥ fÃ¥ brutt dem opp. +
+ For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som +lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at +noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, +som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar +deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale +media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir +avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk +om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som +ikke finnes enda. +
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig +til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et +juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage +et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter +pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og +selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk +reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du +kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for +storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre, +storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen, +og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien +ytterligere.
Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som -de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt -behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor -kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper -spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer -fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin -posisjon. -
- Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som -skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for -kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse -opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som -spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at -monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene -i en monopolverden. +de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt +håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor +kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og +selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og +selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og +mer av det for å unngå å komme på etterskudd. +
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt +monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper +monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som +ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med +det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er +slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om +at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
OvervÃ¥kningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte styre startet før overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet til Ã¥ være vÃ¥rt -sanne jeg â og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som kan +sanne jeg â og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan vurdere Ã¥ bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for Ã¥ diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt kommer seg til trelastforhandleren.
Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten -teknologi. Ikke la deg friste. +teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg -videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi -sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et + Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss +videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det +fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en -eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til -oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet -under demokratisk og ansvarliggjort kontroll. +eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det +opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske +nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
- Jeg er ogsÃ¥, i smug, pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en + OgsÃ¥ jeg, i smug, er pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en teknologieksepsjonalist. Ikke pÃ¥ den mÃ¥ten at jeg tenker at teknologi bør fÃ¥ -lov til Ã¥ danne monopoler fordi det har «stordriftsfordeler», +lov til Ã¥ danne monopoler fordi det gir «stordriftsfordeler», eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror -det betyr noe Ã¥ gjøre det riktig med teknologi, og at Ã¥ gjøre det feil vil +det betyr noe Ã¥ gjøre teknologi pÃ¥ riktig mÃ¥te, og at Ã¥ gjøre det feil vil være en ubøtelig katastrofe â og det Ã¥ gjøre det riktig kan gi oss evnen til Ã¥ jobbe sammen om Ã¥ redde sivilisasjonen, arten og planeten vÃ¥r.
[1] John Birch Society er en kristenkonservativ forening -på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og -mot kommunisme.