X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/b89380d6c8ebb750f81c803566c9b60ec8f5cf09..704b3e5f4ee6aa41b717b1127f0d9d86ad56c008:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
index ec6efbc..eb6071e 100644
--- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
+++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
@@ -1,4 +1,4 @@
-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fÃ¸rer til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning."><style type="text/css">
 body { background-image: url('images/draft.png');
        background-repeat: no-repeat;
        background-position: top left;
@@ -10,7 +10,8 @@ body { background-image: url('images/draft.png');
       Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen av Cory Doctorow.
     </p><p>
       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt pÃ¥ dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan NordhÃ¸y, Christer Gundersen og Lorentz Even Hermansen.
+Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
+Langeland.
     </p><p>
       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
     </p><p>
@@ -29,7 +30,21 @@ teksten, sÃ¥ er det veldig fint hvis du oppdaterer pÃ¥ <a class="ulink" href="ht
 tillater all bruk av dette verket, sÃ¥ lenge opphavet navngis og intet
 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besÃ¸k
 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
-    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart Ã¥rhundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">SÃ¸kerekkefÃ¸lge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥king er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
+    </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
+      VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
+overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
+kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene
+knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser.
+    </p><p>
+      Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt.  Dette
+er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller
+uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
+monopolisme og overgrepene det fÃ¸rer til.  Det er systemet som virker som
+forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
+Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
+menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
+bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning.
+    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart Ã¥rhundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionÃ©r</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virkerâ¦ sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke Ã¥ betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">GjÃ¸r storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi mÃ¥ videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen lÃ¸gner</h2></div></div></div><p>
     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
 det 21. Ã¥rhundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
@@ -67,29 +82,31 @@ menneskeskapte klimaendringer, idÃ©en om en flat jord eller om raserenhet er
 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til Ã¥ fornekte dem.
   </p><p>
-    IdÃ©en om en flat jord er like gammel som idÃ©ene og forstÃ¥elsen av dem. Den
-ble presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De
-hadde til gode Ã¥ se tilbake pÃ¥ kunnskap om det heliosentriske verdensbildet
-og storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere er mer kunnskapsrike enn
-tidligere tiders religiÃ¸se talsmenn, og de har en mye vanskeligere jobb.
+    IdÃ©en om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
+presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
+til gode Ã¥ se tilbake pÃ¥ kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
+storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idÃ©en om en flat jord er mer
+kunnskapsrike enn tidligere tiders religiÃ¸se flat-jord-entusiaster, og de
+har en mye vanskeligere jobb.
   </p><p>
     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nÃ¥ lykkes bedre
 fordi de har bedre argumenter?
   </p><p>
     Noen synes Ã¥ tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlÃ¦ring og
 kommersiell overvÃ¥kning kan gjÃ¸re selv en konspirasjonsteoretiker uten
-taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sÃ¥rbare blant oss
-og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
-av spill og gjÃ¸re dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
-og med nazister. NÃ¥r RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+taleevner til en magisk manipulator med evne til Ã¥ finne de sÃ¥rbare blant
+oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet
+deres ut av spill og gjÃ¸re dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
+eller til og med nynazister. NÃ¥r RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 Facebook for <span class="quote">Â«<span class="quote">radikalisering</span>Â»</span></a>, og nÃ¥r Facebook i sin
 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 bortforklarer det ved Ã¥ henvise til algoritmene sine</a>, er det
 implisitte budskapet at maskinlÃ¦ring og overvÃ¥kning kan endre vÃ¥r
 oppfattelse av hva som er sant.
   </p><p>
-    I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, mÃ¥
-<span class="emphasis"><em>noe</em></span> vÃ¦re i gjerde.
+    Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
+som Pizzagate og dens etterfÃ¸lger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, sÃ¥ mÃ¥
+det vÃ¦re <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjÃ¦re.
   </p><p>
     Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
@@ -99,10 +116,10 @@ lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥
 ugjerninger, det som ogsÃ¥ kalles korrupsjon â hva om det er denne
 opplevelsen som gjÃ¸r folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene?
   </p><p>
-    Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som
+    Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som
 utgjÃ¸r forskjellen og gjÃ¸r Ã¸kningen i frastÃ¸tende feilinformasjon mulig, til
-tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene vÃ¥r
-ikke kan lastes. De gjÃ¸r fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare
+tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene
+vÃ¥re ikke kan lastes. De gjÃ¸r fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare
 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 grupper som mÃ¥lbÃ¦rer dem.
   </p><p>
@@ -119,86 +136,88 @@ ulike konspirasjonsteorier.
 materielle tilvÃ¦relsen hvis innvirken pÃ¥ folks svakhet for den, smitter over
 i handling. Her kan ogsÃ¥ teknologi ha noe Ã¥ si.
   </p><p>
-    Det skorter ikke pÃ¥ tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
-krever at plattformer hÃ¥ndhever og fjerner
-<span class="quote">Â«<span class="quote">ekstremistisk</span>Â»</span>-innhold, til USAs forslag om Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
-teknologiselskaper til Ã¥ spionere pÃ¥ sine brukere</a> og holde dem
-ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
-brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
-tilbake slik at teknologiselskaper mÃ¥ lÃ¸se problemene de utgjÃ¸r.
-  </p><p>
-    Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse lÃ¸sningene antar at
-teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
-er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
-mangeslynget Internett lar vente pÃ¥ seg. <span class="quote">Â«<span class="quote">LÃ¸sningene</span>Â»</span> som
-forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
-storartet smÃ¥lig, fordi kun de stÃ¸rste selskapene fÃ¥r rÃ¥d til Ã¥ sette i verk
-systemene disse lovene krever.
-  </p><p>
-    LÃ¸sningen pÃ¥ hva teknologien skal vÃ¦re er svaret pÃ¥ hva som skal til for Ã¥
-komme oss ut av knipa. I dag er vi pÃ¥ perrongen og prÃ¸ver Ã¥ finne ut hva
-tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vÃ¥rt Internett i
-fortsettelsen, eller om det gÃ¥r noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
-klamt for hÃ¥nden.
-  </p><p>
-    Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for lÃ¸sningen pÃ¥
-Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart Ã¥rhundre senere</h2></div></div></div><p>
-    Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
-1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
-eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formÃ¥l at det hele var
-irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
-skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
-snudde kjÃ¦rringa og erklÃ¦rte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
-aktivisme var for smÃ¸rkrise Ã¥ regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
-<a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
-for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
-kalte det <span class="quote">Â«<span class="quote">klikktivisme.</span>Â»</span>. Etter at storteknologien har blitt
-sentral i vÃ¥re liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
-kritikkene blitt kritikk verdige. FÃ¸rst lÃ¸d pipa av at <span class="quote">Â«<span class="quote">Du bryr deg
-kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
-en undersÃ¥tt av et teknologiselskap</a></span>Â»</span>. SÃ¥ ble lyden
-tonelydende <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvorfor forutsÃ¥ du ikke at teknologi kom til Ã¥ bli en sÃ¥
-destruktiv kraft?</span>Â»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
-alltid har vÃ¦rt rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
-ubÃ¸nnhÃ¸rlig tar grep.
+    Det skorter ikke pÃ¥ forslag til hvordan vi skal slÃ¥ til. Vi har EU sitt
+forslag om Ã¥ regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
+det kreves en egen plattform for Ã¥ spore opp og fjerne
+<span class="quote">Â«<span class="quote">ekstremistisk</span>Â»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til Ã¥ spionere pÃ¥ sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for Ã¥
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes pÃ¥
+Ã¥ tvinge teknologiselskapene til Ã¥ lÃ¸se de problemene de har skapt.
+  </p><p>
+    Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+lÃ¸sningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om Ã¥ erstatte storselskapene med et mer
+differensiert Internett lar vente pÃ¥ seg. <span class="quote">Â«<span class="quote"></span>Â»</span>
+<span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse lÃ¸sningene forutsetter at
+storselskapene forblir store, for bare de stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til Ã¥
+implementere systemene disse lovene krever.
+  </p><p>
+    For Ã¥ komme ut av dette ufÃ¸ret mÃ¥ vi klargjÃ¸re hvordan vi Ã¸nsker ar vÃ¥r
+alternative teknologi skal se ut. I dag stÃ¥r vi ved et veiskille. Vi mÃ¥
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved Ã¥ lÃ¸srive det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjÃ¸re begge deler; vi mÃ¥ velge.
+  </p><p>
+    Jeg Ã¸nsker at vi skal gjÃ¸re et klokt valg. Det er en forutsetning for Ã¥
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
+for digitale rettigheter.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart Ã¥rhundre senere</h2></div></div></div><p>
+    Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 Ã¥r. Elektronisk
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i Ã¥r; the Free Software Foundation ble
+stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt mÃ¸tt med i
+nesten alle Ã¥rene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
+fant sine mÃ¥l i den virkelige verden. Bare tenk pÃ¥ skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+ble mÃ¸tt med da landet i 2010 vedtok at bredbÃ¥ndtilgang er en
+menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+digitale verden. Tenk i den sammenhengen pÃ¥ Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for det han kalte <span class="quote">Â«<span class="quote">kliktivisme</span>Â»</span></a>. Men datateknologien
+har vokst til Ã¥ bli en sentral del av vÃ¥rt daglige liv, og med det har
+beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
+om manglende integritet, (<span class="quote">Â«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
+jobber for et teknologiselskap</a>.</span>Â»</span>) - eller beskyldninger om
+manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvorfor forutsÃ¥ du ikke at
+teknologi kom til Ã¥ bli en sÃ¥ destruktiv kraft?</span>Â»</span>.  Men digital
+rettighetsaktivisme stÃ¥r stÃ¸tt der den har stÃ¥tt hele veien: pÃ¥ menneskenes
+side i en verden der teknologi ubÃ¸nnhÃ¸rlig tar over.
   </p><p>
     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalismen</span>Â»</span>, et begrep Shoshana Zuboff fÃ¸rte i
-pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
-overvÃ¥kningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
-frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
+<span class="emphasis"><em>OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
+fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisme</span>Â»</span> er en unik funksjon av
 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle gesjefter i historiens lÃ¸p, at denne <span class="quote">Â«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
+kommersielle geskjefter i historiens lÃ¸p, denne <span class="quote">Â«<span class="quote">skriver seg fra
+uventede og lÃ¸srevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 som effektivt sett lÃ¸sriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 markeder for Ã¥ forutsi oppfÃ¸rselsforutsigbarhet og endring av
 den. OvervÃ¥kningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 med Ã¥rhundrers markedskapitalisme pÃ¥ sentrale punkter.</span>Â»</span> Det er en ny
-og dÃ¸dlig form for kapitalisme, en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span>,
-og vÃ¥r forstÃ¥elsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
-eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
-kapitalisme truer vÃ¥rt artsmangfold, og hun framfÃ¸rer riktig nok at vÃ¥r art
-og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
-hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vÃ¥r art.
+og dÃ¸delig form for kapitalisme, en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span>,
+og vÃ¥r mangel pÃ¥ forstÃ¥else av dens unike muligheter og farer representerer
+en eksistensiell trussel for hele vÃ¥r art. Hun har rett i at dagens
+kapitalisme truer vÃ¥rt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
+unike utfordringer til vÃ¥r art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
+pÃ¥ hvilken mÃ¥te teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vÃ¥r
+eksistens.
   </p><p>
     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn pÃ¥ et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
+storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
 avsporing av problemet.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</h2></div></div></div><p>
-    Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheterâkanskje
+    Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter â kanskje
 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfÃ¦reâble kalt
-aktivister for Ã¥ praktisere <span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span>. Rundt
-tusenÃ¥rets slutt drev seriÃ¸se mennesker gjÃ¸n og pÃ¥stod at teknologi-praksis
-ikke hadde innvirkning pÃ¥ den <span class="quote">Â«<span class="quote">virkelige verden</span>Â»</span>. PÃ¥stander om
-at teknologiregler hadde innvirkning pÃ¥ talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
-av privatsfÃ¦ren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
-ble antatt for latterlige Ã¥ vÃ¦re, en videre trist fabulering om
-<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> pÃ¥ digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
-Mandela.
+forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfÃ¦re â ble
+kalt aktivister for Ã¥ praktisere
+<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span>. Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriÃ¸se
+mennesker gjÃ¸n og pÃ¥stod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning pÃ¥ den
+<span class="quote">Â«<span class="quote">virkelige verden</span>Â»</span>. PÃ¥stander om at teknologiregler hadde
+innvirkning pÃ¥ talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfÃ¦ren,
+ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
+latterlige Ã¥ vÃ¦re, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
+Trek</em></span> pÃ¥ digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
   </p><p>
     I Ã¥rtiene som fulgte, har anklagene om
 <span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span> Ã¸kt etter som teknologi har fÃ¥tt en
@@ -231,14 +250,14 @@ produktet</span>Â»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 Google og Facebook selger, er deres evne til Ã¥ overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om Ã¥ kjÃ¸pe ting. Tjenesteneâsosiale media,
-sÃ¸kemotorer, kart, meldingstjenester, med merâer leveringssystemer for
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om Ã¥ kjÃ¸pe ting. Tjenestene â sosiale media,
+sÃ¸kemotorer, kart, meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for
 overbeviselse.
   </p><p>
     Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om
 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er lÃ¸gn. Men kritikken av
 overvÃ¥kningskapitalismen gjÃ¸r unntak fra pÃ¥standene storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
+med i salgsmateriellet sitt â overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 salgsfremstÃ¸tene til potensielle annonsekjÃ¸pere pÃ¥ nettet og i deres
 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de pÃ¥stÃ¥r de er nÃ¥r de
@@ -321,7 +340,7 @@ fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktÃ¸rer har alltid rettet sine
 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 overherredÃ¸mme deler ut flygeblader pÃ¥ mÃ¸ter i John Birch
-Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
+Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
     </p><p>
       Men dette er en unÃ¸yaktig og ressursslÃ¸sende praksis. Fagforeningsfyren kan
 ikke vite hvilken arbeider de bÃ¸r ta kontakt med pÃ¥ vei ut fra fabrikken, og
@@ -401,12 +420,12 @@ der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 sofistikert overtalelse.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
       OvervÃ¥kingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er Ã¥rsaken, og
-overvÃ¥kingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
-monopol. Jeg vil gÃ¥ dypere inn i dette senere, men nÃ¥ er det nok Ã¥ si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
+overvÃ¥kingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
+monopolet. Jeg vil gÃ¥ dypere inn i dette senere, men nÃ¥ er det nok Ã¥ si at
+teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
 har tillatt selskaper Ã¥ vokse ved Ã¥ fusjonere med sine rivaler, kjÃ¸pe opp
-sine gryende konkurrenter, og utvidet til Ã¥ kontrollere hele markedet
-vertikalt.
+konkurrenter som vokser frem, og utvidet til Ã¥ kontrollere hele markeder fra
+topp til bunn.
     </p><p>
       Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolopptreden hjelper til Ã¥ overtalelse gjennom
 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
@@ -424,24 +443,24 @@ betyr at mÃ¥ten de organiserer sÃ¸keresultatene pÃ¥, har en stor effekt pÃ¥ den
 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmedesign: Googles sÃ¸kedominans
 gjÃ¸r resultatene av sorteringen er for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dÃ¥rlig aktÃ¸r
+verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktÃ¸r
 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn
 frem til toppen av sÃ¸keresultatene. Det er et Ã¥penbart hjelpemiddel overfor
-et selskap som er for stort til Ã¥ bli gjennomgÃ¥tt: Ã bryte det opp i mindre
-biter.
+et selskap som er for stort til Ã¥ bli kikket i kortene; Ã bryte det opp i
+mindre biter.
     </p><p>
       Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert
 kapitalisme</span>Â»</span> hvis datahamstring og maskinlÃ¦ringsteknikker frarÃ¸ver
 oss vÃ¥r frie vilje. Men pÃ¥virkningskampanjer som sÃ¸ker Ã¥ fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
-og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
-massive, varige effekter. Ã kontrollere resultatene til verdens sÃ¸k, betyr Ã¥
-kontrollere tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
-over mye av hva verdens tror pÃ¥. Hvis vÃ¥r bekymring er hvordan selskaper
-foregriper vÃ¥r muligheter Ã¥ gjÃ¸re opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r
-egen fremtid, sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
-manipulasjon og bÃ¸r stÃ¥ sentralt i vÃ¥r analyse og for alle utbedringer vi
-gÃ¥r for.
+eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
+liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
+har massive, varige effekter. Ã kontrollere resultatene til verdens sÃ¸k,
+betyr Ã¥ kontrollere tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed
+kontroll over mye av hva verdens tror pÃ¥. Hvis vÃ¥r bekymring er hvordan
+selskaper foregriper vÃ¥r muligheter Ã¥ gjÃ¸re opp vÃ¥re egne oppfatninger og
+bestemme vÃ¥r egen fremtid, sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt
+virkningen av manipulasjon og bÃ¸r stÃ¥ sentralt i vÃ¥r analyse og for alle
+utbedringer vi gÃ¥r for.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlÃ¦ring,
 <span class="quote">Â«<span class="quote">mÃ¸rke mÃ¸nstre</span>Â»</span>, pÃ¥virke folks engasjement og andre teknikker
@@ -459,7 +478,7 @@ kognitive blindsoner, slik at vi kan fÃ¸le at vi <span class="quote">Â«<span cla
 fordi vi byr pÃ¥ det, og dermed oppmuntrer oss til Ã¥ by igjen, nÃ¥r vi blir
 overbydd, for Ã¥ sikre at <span class="quote">Â«<span class="quote">vÃ¥re</span>Â»</span> ting forblir vÃ¥re.
     </p><p>
-      Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. <span class="quote">Â«<span class="quote"> Gratis Ã¥ spille</span>Â»</span>-spill
+      Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. <span class="quote">Â«<span class="quote">Gratis Ã¥ spille</span>Â»</span>-spill
 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved Ã¥ presentere
 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en fÃ¸lelse
 av mestring og prestasjon, men som skarpt gÃ¥r over til et sett med
@@ -491,9 +510,9 @@ over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 stimuli i utformingen av en tjeneste â som <span class="quote">Â«<span class="quote">trykk for Ã¥
 oppdatere</span>Â»</span> eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller siden din,
 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnÃ¦rvÃ¦rende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig Ã¥ ta tak i, og som blir til en grÃ¥ lydvegg nÃ¥r
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+allestedsnÃ¦rvÃ¦rende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn
+fra din mobil, som det er umulig Ã¥ ta tak i, og som blir til en grÃ¥lydsvegg
+nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjÃ¸r bruk av det som fremdeles fungerer.
     </p><p>
       Fra overvÃ¥kingskapitalistens synspunkt blir vÃ¥r adaptive kapasitet som en
 skadelig bakterie som frarÃ¸ver den matkilden â som er vÃ¥r oppmerksomhet â og
@@ -509,22 +528,22 @@ utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
     </p><p>
       Ikke alle, selvfÃ¸lgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 akkurat som noen mennesker aldri slutter Ã¥ hÃ¸re summingen av kjÃ¸leskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
-dem for en stund og deretter gÃ¥r videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker pengene ungene skal bruke for Ã¥ studere, kjÃ¸per bleier for voksene,
-og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
+Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
+dem  en stund og deretter gÃ¥r videre mens en liten og tragisk minoritet
+bruker pengene ungene skal bruke for Ã¥ studere, kjÃ¸per bleier for voksne, og
+stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
     </p><p>
       Men overvÃ¥kingskapitalismens marginer pÃ¥ atferdsendring stinker. Tredobling
 av hastigheten nÃ¥r noen kjÃ¸per et skjermelement hÃ¸res bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet pÃ¥ ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
-bruker mynter for hvert spinn, mens overvÃ¥kingskapitalismen raker inn
-uendelige brÃ¸kerdeler av mynter.
+hastighet pÃ¥ â¦ fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
+mynter for hver runde, mens overvÃ¥kingskapitalismen raker inn uendelige
+brÃ¸kdeler av Ã©n krone.
     </p><p>
       Spilleautomatenes hÃ¸ye avkastning betyr at de kan vÃ¦re lÃ¸nnsomme bare ved Ã¥
 tÃ¸mme formuene til den lille gjenstÃ¥ende delen av personer som er patologisk
 sÃ¥rbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ brÃ¸kdeler av mynter som bringes
+overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ brÃ¸kdeler av kroner som bringes
 inn fra sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
@@ -533,8 +552,8 @@ siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 dollar som Zynga mÃ¥ bruke pÃ¥ Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y for Ã¥ sprenge gjennom vÃ¥r
 tilpasning, har det aldri klart Ã¥ gjenta den heldige treffet som haket inn
 sÃ¥ mye av vÃ¥r oppmerksomhet for et kort Ã¸yeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
-feil for hver suksess.
+Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
+bortkastede feil for hver suksess.
     </p><p>
       SÃ¥rbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vÃ¥r oppmerksomhet
@@ -555,8 +574,9 @@ virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>Â»</span
 Men hva om den grÃ¥dige appetitten er fordi dataene har en sÃ¥ kort
 halveringstid - fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne
 overtalelsesteknikker - at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p mot vÃ¥rt
-glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de mÃ¥ lÃ¸pe
-stadig raskere - samle stadig mer data - bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted?
+glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den rÃ¸de dronning
+i Alice i Eventyrland, hvor de mÃ¥ lÃ¸pe stadig raskere â samle stadig mer
+data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted?
   </p><p>
     SelvfÃ¸lgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
@@ -574,109 +594,110 @@ tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 forskjellige banene ved hjelp av maskinlÃ¦ring og andre teknikker for Ã¥ finne
 ut hva slags tonehÃ¸yde som fungerer best pÃ¥ noen som deg.
   </p><p>
-    Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Jo flere data de har,
-jo mer presist kan de profilere deg og mÃ¥lrette deg mot bestemte
+    Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Desto mer data de
+har, jo mer presist kan de profilere deg og mÃ¥lrette deg mot bestemte
 meldinger. Tenk pÃ¥ hvordan du ville selge et kjÃ¸leskap, hvis du visste at
-garantien pÃ¥ prospektets kjÃ¸leskap nettopp er utlÃ¸pt, og at de forventer en
-skatterabatt i april.
+garantien pÃ¥ vedkommendes kjÃ¸leskap nettopp er utlÃ¸pt, og at de fÃ¥r igjen
+penger pÃ¥ skatten i april.
   </p><p>
     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prÃ¸ve Ã¥ mate deg
-pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">Â«<span class="quote"> raser,</span>Â»</span>
-stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">Â«<span class="quote">
-demografi</span>Â»</span> og lignende.
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">Â«<span class="quote">raser</span>Â»</span>, men
+holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
+<span class="quote">Â«<span class="quote">demografi-erstatning</span>Â»</span> og lignende.
   </p><p>
-    Facebook hjelper deg ogsÃ¥ med Ã¥ finne personer som har de samme motbydelige
+    Facebook hjelper deg ogsÃ¥ med Ã¥ finne personer som har de samme avskyelige
 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjÃ¸r det mulig Ã¥ finne andre
-mennesker som Ã¸nsker Ã¥ bÃ¦re bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
-Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med Ã¥ finne andre mennesker som
-Ã¸nsker Ã¥ bli med i militsen din og gÃ¥ til grensen i Ã¥ lete etter
-udokumenterte innvandrere Ã¥ terrorisere. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne folk som
-deler din tro pÃ¥ at vaksiner er gift og at jorden er flat.
-  </p><p>
-    Det er en mÃ¥te der mÃ¥lrettet markedsfÃ¸ring sÃ¦rskilt har fordeler for de som
-fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
-et stort geografisk omrÃ¥dÃ¦, og det er fÃ¥ plasser der rasister â og kun
-rasister â samles.  Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjÃ¸leskap i at
-potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er geografisk spredt og det er fÃ¥ plasser der
-du kan kjÃ¸pe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
-kjÃ¸leskapskunder.  Men kjÃ¸p av kjÃ¸leskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥
-vÃ¦re nazist er det ikke, sÃ¥ du kan kjÃ¸pe en reklametavle eller reklamere i
-avisens sportsdel for kjÃ¸leskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
-reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe kjÃ¸leskap
-som gir store unÃ¸dvendige kostnader.
-  </p><p>
-    Men selv om du Ã¸nsker Ã¥ reklamere for din nazi-bevegelse pÃ¥ en reklametavle
-eller pÃ¥ TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, sÃ¥ vil du slite
-med Ã¥ finne noen som er villig til Ã¥ selge deg reklameplass, delvis fordi de
-er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
-(boykott, skadet omdÃ¸mme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
-  </p><p>
-    MÃ¥lrettet reklame lÃ¸ser dette problemet: PÃ¥ Internettet kan hver person fÃ¥
-forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjÃ¸pe reklamer som
-kun vises til personer som gir inntrykk av Ã¥ vÃ¦re nazister, og ikke til folk
-som hater nazister. NÃ¥r budskapet nÃ¥r feil mottaker, nÃ¥r noen som hater
-rasisme blir vist reklame for Ã¥ rekruttere rasister, sÃ¥ kan det bli litt
+mennesker som Ã¸nsker Ã¥ bÃ¦re bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sÃ¸rstats-utstyr. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne andre mennesker som
+Ã¸nsker Ã¥ bli med i militsen din for Ã¥ dra sammen med til grensen for Ã¥ lete
+etter udokumenterte innvandrere Ã¥ terrorisere. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne
+folk som deler din tro pÃ¥ at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+  </p><p>
+    MÃ¥lrettet markedsfÃ¸ring har en sÃ¦rskilt fordel for de som fremmer sosialt
+uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
+geografisk omrÃ¥de, og det er fÃ¥ steder der rasister â og kun rasister â
+samles.  Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjÃ¸leskap ved at potensielle
+kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er geografisk spredt og det er fÃ¥ steder der du kan kjÃ¸pe
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjÃ¸leskapskunder.  KjÃ¸p
+av kjÃ¸leskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ vÃ¦re nynazist er det
+ikke. Du kan kjÃ¸pe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+kjÃ¸leskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
+sett av masse folk som ikke Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe kjÃ¸leskap, hvilket gir store
+unÃ¸dvendige kostnader.
+  </p><p>
+    Men selv om du Ã¸nsker Ã¥ reklamere for nynazistbevegelsen din pÃ¥ en
+reklametavle eller pÃ¥ TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen sÃ¥
+vil du slite med Ã¥ finne noen som er villig til Ã¥ selge deg
+reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
+fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdÃ¸mme, osv.) fra
+andre folk som er uenige med deg.
+  </p><p>
+    MÃ¥lrettet reklame lÃ¸ser dette problemet: PÃ¥ Internett kan hver person fÃ¥ se
+individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjÃ¸pe reklame som kun
+vises til personer som gir inntrykk av Ã¥ vÃ¦re nynazister, og ikke til folk
+som hater nynazister. NÃ¥r budskapet nÃ¥r feil mottaker, nÃ¥r noen som hater
+rasisme blir vist reklame for Ã¥ rekruttere rasister, kan det bli litt
 krÃ¸ll. Plattformen eller publikasjonen kan fÃ¥ rasende fordÃ¸mmelser enten
-offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjÃ¸per av
-reklame pÃ¥ nettet tar pÃ¥ seg, er forskjellig fra risikoen til en
-tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som Ã¸nsker Ã¥ publisere
-nazi-reklame.
-  </p><p>
-    Reklamer pÃ¥ nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
-Ã¸kosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjÃ¸pe reklame
-gjennom, hvilket gjÃ¸r at nazi-reklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon pÃ¥ nettet ses ikke pÃ¥ publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstÃ¥r i en fjern underleverandÃ¸r av
-reklame. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager om en stÃ¸tende annonse som dukker opp
+offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjÃ¸per av reklame pÃ¥
+nettet pÃ¥tar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
+eller reklametavleeier som kunne tenkes Ã¥ publisere nynazistreklame.
+  </p><p>
+    Reklamer pÃ¥ nettet plasseres av algoritmer som gjennomfÃ¸rer auksjoner mellom
+ulike Ã¸kosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjÃ¸pe reklame
+gjennom, hvilket gjÃ¸r det at nynazistreklame som dukker opp i din
+favorittpublikasjon pÃ¥ nettet ikke ses pÃ¥ publikasjonens moralske fallitt,
+men derimot som en feil som oppstÃ¥r hos en fjern underleverandÃ¸r av
+reklame. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager om en stÃ¸tende reklame som dukker opp
 pÃ¥ et av sine enheter, sÃ¥ kan den ta noen grep for Ã¥ blokkere den reklamen,
-men nazistene kan kjÃ¸pe en litt anderledes reklame fra en annen megler
-rettet mot den samme enhet. Og uansett forstÃ¥r Internettbrukerne i stadig
-stÃ¸rre grad at nÃ¥r de ser en reklame, sÃ¥ er det sannsynlig at de som
-reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
-reklamerer hos dem.
+men det stopper ikke nynazistene fra Ã¥ kjÃ¸pe en litt annerledes reklame fra
+en annen aktÃ¸r og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstÃ¥r
+Internettbrukerne i stadig stÃ¸rre grad at nÃ¥r de ser en reklame, sÃ¥ er det
+sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
   </p><p>
     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bÃ¸r holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene deres fordi
-de ikke har aktivt valgt Ã¥ plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
-takket vÃ¦re dette, i stand til Ã¥ overkomme signifikante hindre for Ã¥
-organisere sin bevegelse.
+ikke bÃ¸r holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene sine fordi
+de ikke har aktivt valgt Ã¥ plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
+takket vÃ¦re dette, i stand til Ã¥ overvinne vesentlige hindre for Ã¥
+organisere bevegelsen sin.
   </p><p>
-    Data har et komplekst forhold til det Ã¥ dominere. NÃ¥r du kan spionere pÃ¥
-kundene dine sÃ¥ kan du fÃ¥ varsel nÃ¥r de foretrekker dine rivaler og det gir
-deg mulighet til Ã¥ gjÃ¸re det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
+    Det er et komplekst forhold mellom data og det Ã¥ dominere. NÃ¥r du kan
+spionere pÃ¥ kundene dine sÃ¥ kan du fÃ¥ varsel nÃ¥r de foretrekker rivalene
+dine. Det gir deg mulighet til Ã¥ gjÃ¸re det bedre enn konkurrentene dine i
+neste runde.
   </p><p>
     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsomrÃ¥det samtidig med innsamling
-av data, sÃ¥ kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
-vanskeligere Ã¥ bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
-vil si til slutt Ã¥ bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
+av data, sÃ¥ kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
+vanskeligere Ã¥ bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
+det vil si til slutt Ã¥ bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 drivkraften som gjÃ¸r enhver taktikk verdt Ã¥ utnytte fordi monopolistisk
 dominering fratar ditt mÃ¥l enhver fluktrute.
   </p><p>
-    Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
-bekreftende informasjon nÃ¥r de sÃ¸ker etter mer, sÃ¥ kan du forbedre oddsene
-dine ved Ã¥ gi dem sÃ¸keord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
-trenger ikke eie de 10 fÃ¸rste resultatene for <span class="quote">Â«<span class="quote">undertrykking av
-stemmer</span>Â»</span> hvis du kan overbevise dine mÃ¥l om Ã¥ begrense sine sÃ¸ke ord
-til <span class="quote">Â«<span class="quote">stemmejuks</span>Â»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
-sÃ¸keresultater.
+    Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
+og bekreftende informasjon nÃ¥r de sÃ¸ker etter mer, sÃ¥ kan du forbedre
+oddsene dine ved Ã¥ gi dem sÃ¸keord som de kommer til Ã¥ bruke i din innledende
+kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 fÃ¸rste resultatene for
+<span class="quote">Â«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>Â»</span> hvis du kan overbevise dine mÃ¥l om Ã¥
+begrense sine sÃ¸ke ord til <span class="quote">Â«<span class="quote">stemmejuks</span>Â»</span>, hvilket gir en helt
+annen gruppe sÃ¸keresultater.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningskapitalister er som scenementalister som pÃ¥stÃ¥r at deres
-ekstraordinÃ¦re forstÃ¥else av menneskelig oppfÃ¸rsel lar dem gjette hvilket
-ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
-bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
-memorering for Ã¥ gjÃ¸re deg forblÃ¸ffet.
+ekstraordinÃ¦re innsikt i menneskelig oppfÃ¸rsel lar dem gjette hvilket ord du
+skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
+fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
+for Ã¥ gjÃ¸re deg forblÃ¸ffet.
   </p><p>
     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 som lover Ã¥ hjelpe klÃ¸nete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lÃ¦re dem
 <span class="quote">Â«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>Â»</span>-fraser, kroppssprÃ¥kteknikker
 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">Â«<span class="quote">negging</span>Â»</span> â ved Ã¥
-komme med uÃ¸nskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke deres
-selvtillit og fange deres interesse.
+komme med uÃ¸nskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke
+selvtilliten og fange interessen deres.
   </p><p>
     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt Ã¥ overbevise kvinner om Ã¥ bli med dem
-hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart Ã¥ finne ut hvordan en
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart Ã¥ finne ut hvordan de
 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 <span class="quote">Â«<span class="quote">suksesshistorier</span>Â»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 til Ã¥ samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
@@ -684,8 +705,8 @@ selv-destruktive kvinner, og noen fÃ¥ kvinner som var edru og hadde kontroll
 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 forferdelige menn og korrigerte feilen sÃ¥ raskt de kunne.
   </p><p>
-    Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
-bakdÃ¸r som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
+    Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dÃ¸r
+til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (pÃ¥
 samme mÃ¥te som folk vitser om dÃ¥rlig annonsemÃ¥lretting), og det er en stor
 sjanse for at enhver de forsÃ¸ker disse teknikkene pÃ¥, umiddelbart vil
@@ -694,12 +715,12 @@ tapere.
   </p><p>
     Sjekkekunstnere er beviset pÃ¥ at folk kan tro de har utviklet et system for
 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv nÃ¥r det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
-utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slÃ¥ til
+utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slÃ¥ til
 hvis du gjÃ¸r en million forsÃ¸k, og sÃ¥ antar de ganske enkelt at de Ã¸vrige
-999 999 gangene gjennomfÃ¸rte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
+999 999 gangene gjennomfÃ¸rte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
 for Ã¥ gjÃ¸re det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
-sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjÃ¸r den sÃ¥rbare for svindlere og
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjÃ¸r dem sÃ¥rbare for svindlere og
 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 veiledningen og fÃ¸lger instruksene, sÃ¥ vil de fÃ¸r eller senere
 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer Ã¥ sjekke opp kvinner fordi
@@ -709,7 +730,7 @@ er mye bedre til Ã¥ markedsfÃ¸re seg til menn som betaler for Ã¥ lÃ¦re seg
 sjekkekunstens hemmeligheter.
   </p><p>
     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies Ã¥ ha klaget over at
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker pÃ¥ markedsfÃ¸ring er
+<span class="quote">Â«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker pÃ¥ markedsfÃ¸ring er
 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>Â»</span> Det
 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsfÃ¸ringsutgifter
 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
@@ -717,51 +738,51 @@ markedsfÃ¸ringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> fli
 overtale potensielle klienter om Ã¥ kjÃ¸pe tjenester fra dem enn de er til Ã¥
 overbevise allmenheten om Ã¥ kjÃ¸pe varene fra kundene deres.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
-    Facebook meldes Ã¥ vÃ¦re kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
-Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper Ã¸nsker Ã¥ lÃ¥se kundene sine inne
-mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare pÃ¥ enhetene deres, og melker dem pÃ¥ pris i stedet for Ã¥ spionere
-pÃ¥ dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av brukerne
-fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem uansett hvor de er og
-hva de gjÃ¸r, og klart Ã¥ omforme denne overvÃ¥kningen til penger
+    Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+vanskelig Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper Ã¸nsker Ã¥ lÃ¥se kundene
+sine inne mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare pÃ¥ enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for Ã¥
+spionere pÃ¥ dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av
+brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem uansett hvor
+de er og hva de gjÃ¸r, og klart Ã¥ omforme denne overvÃ¥kningen til penger
 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i Ã¥ ha
-bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ lÃ¥se inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
+bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ bÃ¥de lÃ¥se inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 samtidig</em></span> spionere pÃ¥ dem.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
-verden. Selv om Facebook forsÃ¸ker Ã¥ unngÃ¥ at de er synlige pÃ¥ den offentlige
-verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk med
-mindre de er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de
-fleste nettsider med overvÃ¥kningsverktÃ¸y i form av Facebook
+verden. Selv om Facebook forsÃ¸ker Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ vÃ¦re synlige pÃ¥ den offentlige
+verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk som
+ikke er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de fleste
+nettsider med overvÃ¥kningsverktÃ¸y i form av Facebook
 <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med pÃ¥ sine
-nettsteder for Ã¥ fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjÃ¸r ogsÃ¥ ulike
-biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
-nettsider, som fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir
-brukt, og sluser informasjon om besÃ¸kende pÃ¥ nettstedene â aviser,
-sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook.
+nettsteder for Ã¥ fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjÃ¸r ogsÃ¥
+ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som
+publiserer nettsider. Disse fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder
+der de blir brukt, og sluser informasjon om besÃ¸kende pÃ¥ nettstedene â
+aviser, sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
       Det er ikke pÃ¥ grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utÃ¸ve
 overvÃ¥kning, men pÃ¥ grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
     </p></blockquote></div><p>
-    Facebook tilbyr lignende verktÃ¸y til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for Ã¥
-holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjÃ¸per data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
-bruk av <span class="quote">Â«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>Â»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert pÃ¥ aktiviteten pÃ¥
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
+    Facebook tilbyr lignende verktÃ¸y til programutviklere, slik at programmene
+du bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
+for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon
+om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjÃ¸per data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">Â«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>Â»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
+pÃ¥ aktiviteten pÃ¥ Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
   </p><p>
     Selv om det er enkelt Ã¥ integrere fra verdensveven til Facebook, Ã¥ linke til
-nyheter og slike ting, sÃ¥ er produktene pa Facebook generelt sett ikke
+nyheter og slike ting, sÃ¥ er produktene pÃ¥ Facebook generelt sett ikke
 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsÃ¸ker Ã¥ bake inn en
 Facebook-melding i en twittermelding, sÃ¥ fÃ¥r du bare en lenke tilbake til
-Facebook og mÃ¥ logge inn for Ã¥ se den. Facebook har brukt ekstreme
+Facebook og mÃ¥ logge inn for Ã¥ se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 teknologiske og juridiske mottiltak for Ã¥ hindre rivaler fra Ã¥ gjÃ¸re det
 mulig for deres brukere Ã¥ bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slÃ¥r sammen
+tjenester, eller Ã¥ lage alternative grensesnitt til Facebook som slÃ¥r sammen
 nye meldinger pÃ¥ Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
   </p><p>
     Og Facebook er utrolig populÃ¦r, med 2.3 milliarder pÃ¥stÃ¥tte brukere (selv om
@@ -771,55 +792,57 @@ jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregÃ¥r i
 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, sÃ¥ det er enkelt Ã¥
 konkludere med at disse stygge tingene som foregÃ¥r er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger Ã¥
-bruke pÃ¥ det.
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
+til overs.
   </p><p>
     For Ã¥ forstÃ¥ hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, sÃ¥ mÃ¥ vi forstÃ¥ Facebook sin splittede natur.
+antisosiale bevegelser, sÃ¥ mÃ¥ vi forstÃ¥ dobbeltnaturen til Facebook.
   </p><p>
     PÃ¥ grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 brukerne, sÃ¥ er Facebook et veldig effektivt verktÃ¸y for Ã¥ spore opp folk
 med egenskaper som det er vanskelig Ã¥ finne. Det vil si den type egenskaper
 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsfÃ¸rere historisk har
 slitt med Ã¥ finne kostnadseffektive mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ dem. La oss gÃ¥ tilbake til
-kjÃ¸leskap. De fleste av oss bytter bare vÃ¥re store apparater noen fÃ¥ ganger
-i livet. Hvis du er en kjÃ¸leskapsprodusent eller -forhandler, sÃ¥ har du bare
+kjÃ¸leskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene vÃ¥re noen fÃ¥ ganger i
+livet. Hvis du er en kjÃ¸leskapsprodusent eller -forhandler, sÃ¥ har du bare
 disse smÃ¥ lukene i en forbrukers liv nÃ¥r de vurderer slike kjÃ¸p, og du mÃ¥
 finne en mÃ¥te Ã¥ nÃ¥ dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter Ã¥ ha
-kjÃ¸pt et hus kan skrive under pÃ¥ at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
-etter Ã¥ nÃ¥ enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
-ett nytt kjÃ¸leskap.
+kjÃ¸pt et hus kan skrive under pÃ¥ at hvitevareprodusenter er utrolig
+desperate etter Ã¥ nÃ¥ enhver som har den minste sjanse til Ã¥ vÃ¦re i markedet
+etter et nytt kjÃ¸leskap.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere Ã¥ finne folk som handler
 kjÃ¸leskap . Det kan mÃ¥lrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 boligkjÃ¸p, mot folk som har sÃ¸kt etter rÃ¥d om kjÃ¸p av kjÃ¸leskap, mot folk
 som har klaget over at kjÃ¸leskapet deres dÃ¸r, eller en kombinasjon av
-disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjÃ¸pt <span class="emphasis"><em>
-kjÃ¸kkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
-komfyren og oppvaskmaskinen, kan vÃ¦re i humÃ¸r til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap. De
-aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke vÃ¦re i markedet etter et
-nytt kjÃ¸leskap, men â det avgjÃ¸rende er at prosentandelen av personer som
-<span class="emphasis"><em>er</em></span> pÃ¥ jakt etter kjÃ¸leskap som disse annonsene nÃ¥r, er
-<span class="emphasis"><em>mye</em></span> stÃ¸rre enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
-tradisjonell, mÃ¥lrettet kjÃ¸leskapmarkedsfÃ¸ring i den fysiske verden.
+disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjÃ¸pt
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
+har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan vÃ¦re interessert i Ã¥ kjÃ¸pe et
+kjÃ¸leskap. De aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke vÃ¦re i
+markedet etter et nytt kjÃ¸leskap, men â det avgjÃ¸rende er at prosentandelen
+av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> pÃ¥ jakt etter kjÃ¸leskap som disse
+annonsene nÃ¥r, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> stÃ¸rre enn for noen gruppe som
+kan bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjÃ¸leskapmarkedsfÃ¸ring i den
+fysiske verden.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vÃ¦rt umulig i tidligere - den nÃ¦rmeste med samme
-lidelse kan ellers vÃ¦re hundrevis av miles unna. Det gjÃ¸r det lettere Ã¥
-finne folk som gikk pÃ¥ samme videregÃ¥ende skole som deg, selv om flere tiÃ¥r
-er gÃ¥tt og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
-verdenshjÃ¸rner.
+som deg, noe som kan ha vÃ¦rt umulig i tidligere tider, den nÃ¦rmeste med
+samme lidelse ellers kunne ha vÃ¦rt hundrevis av kilometer unna. Det gjÃ¸r det
+lettere Ã¥ finne folk som gikk pÃ¥ samme videregÃ¥ende skole som deg, selv om
+flere tiÃ¥r er gÃ¥tt og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
+alle vinder.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne
 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
-dragning for sosialisme, men aldri vÃ¥get Ã¥ ytre dette hÃ¸yt for at du ikke
-skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med Ã¥ oppdage
-andre mennesker som fÃ¸ler det pÃ¥ samme mÃ¥te (og det kan kanskje vise deg at
+dragning mot sosialisme, men aldri vÃ¥get Ã¥ ytre dette hÃ¸yt i tilfelle du
+ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med Ã¥ oppdage
+andre mennesker som har det pÃ¥ samme mÃ¥te (og det kan kanskje vise deg at
 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjÃ¸re det
 enklere Ã¥ finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 kan hjelpe deg Ã¥ forstÃ¥ at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare pÃ¥virket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
-deg bÃ¥de trygghet og mot til Ã¥ komme ut til personene i livet ditt.
+bare pÃ¥virket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
+deg bÃ¥de trygghet og mot til Ã¥ komme ut av skapet overfor folkene i livet
+ditt.
   </p><p>
     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: MÃ¥lretting gjÃ¸r selskapets
 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar ogsÃ¥
@@ -828,40 +851,41 @@ hÃ¸re at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser pÃ¥ systemer med
 mindre sofistikert mÃ¥lretting, men annonsÃ¸rer kan ogsÃ¥ se at i nesten alle
 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 fall fungerer annonsene pÃ¥ et underbevisst nivÃ¥, og skaper en ikke mÃ¥lbar
-<span class="quote">Â«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>Â»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
-svÃ¦rt lav i nesten alle tilfeller.
+<span class="quote">Â«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>Â»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
+nesten alle tilfeller, er svÃ¦rt lav.
   </p><p>
-    For Ã¥ gjÃ¸re ting verre, starter mange Facebook-grupper svÃ¦rt lite
+    For Ã¥ gjÃ¸re ting verre, fÃ¥r mange Facebook-grupper i gang svÃ¦rt lite
 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 meldinger pÃ¥ kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye Ã¥ si til
 dine gamle kamerater fra videregÃ¥ende, eller andre fotballkort-samlere.
   </p><p>
-    Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlig</span>Â»</span>, ville Facebook
-ikke generere nok trafikk til Ã¥ selge tilstrekkelig med annonser til Ã¥ tjene
-pengene den trenger for Ã¥ kontinuerlig utvide ved Ã¥ kjÃ¸pe opp sine
-konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
+    Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlig</span>Â»</span>, ville ikke
+Facebook skape nok trafikk til Ã¥ selge tilstrekkelig med annonser til Ã¥
+tjene pengene de trenger for Ã¥ kontinuerlig utvide ved Ã¥ kjÃ¸pe opp
+konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
+investorer.
   </p><p>
     SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ Ã¸ke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang
 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale â brennhete
 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier â inn i en
 gruppe, sÃ¥ kan de kapre denne gruppens tiltenkte formÃ¥l med sine fornÃ¦rmende
-diskusjoner og Ã¸delegge disse diskusjonene ved Ã¥ gjÃ¸re dem til bitre,
-uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
-lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥
-finne ting som folk vil bli sinte over.
+diskusjoner og Ã¸delegge de samme diskusjonene ved Ã¥ gjÃ¸re dem til bitre,
+uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
+og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥ finne ting
+som folk vil bli sinte over.
   </p><p>
-    Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vÃ¥r oppfÃ¸rsel, men bare pÃ¥ et par
+    Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppfÃ¸rselen vÃ¥r, men bare pÃ¥ et par
 trivielle mÃ¥ter. For det fÃ¸rste kan det lÃ¥se inne alle dine venner og
 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥
 finne ut hva de gjÃ¸r; og for det andre, det kan gjÃ¸re deg sint og
 engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer â en prosess som bryter konsentrasjonen og gjÃ¸r det vanskelig
-Ã¥ vÃ¦re innadvendt â samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svÃ¦rt
-begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjÃ¸re
-oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjÃ¸r det
+vanskelig Ã¥ vÃ¦re innadvendt â samt holde deg i kontakt med vennene
+dine. Dette er en svÃ¦rt begrenset form for mental kontroll, og det kan i
+virkeligheten bare gjÃ¸re oss ulykkelige, sinte og engstelige.
   </p><p>
-    Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises
+    Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises
 til annonsÃ¸rer, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 â er sÃ¥ moderne, glatte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har
 et verktÃ¸ysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
@@ -871,32 +895,32 @@ seg mot Ã¥ fÃ¥ Ã¸ynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 Donald Trump.
   </p><p>
     Jo mer tid du bruker pÃ¥ Facebook, jo flere annonser fÃ¥r de vist
-deg. LÃ¸sningen nÃ¥r for Facebooks annonser fungerer bare Ã©n gang av tusen, er
-at selskapet prÃ¸ver Ã¥ Ã¸ke hvor mye tid du bruker pÃ¥ Facebook med en faktor
-pÃ¥ tusen. I stedet for Ã¥ tenke pÃ¥ Facebook som et selskap som har funnet ut
-hvordan det skal vise deg nÃ¸yaktig den riktige annonsen pÃ¥ nÃ¸yaktig riktig
-mÃ¥te for Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ gjÃ¸re hva annonsÃ¸rene vil, tenk pÃ¥ det som et
-selskap som har funnet ut hvordan det fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg gjennom en
-endelÃ¸s strÃ¸m av argumenter, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ fÃ¸le deg elendig, men
-bruker sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg minst Ã©n annonse
-du reagerer pÃ¥.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
-    Zuboff og andre nÃ¦r henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvÃ¥king
+deg. LÃ¸sningen pÃ¥ at annonsene til Facebook kun fungerer Ã©n av tusen ganger,
+er at selskapet prÃ¸ver Ã¥ Ã¸ke hvor mye tid du bruker pÃ¥ Facebook med en
+faktor pÃ¥ tusen. I stedet for Ã¥ tenke pÃ¥ Facebook som en bedrift som har
+funnet ut hvordan det skal vise deg nÃ¸yaktig den riktige annonsen pÃ¥
+nÃ¸yaktig riktig mÃ¥te for Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ gjÃ¸re hva annonsÃ¸rene vil, tenk pÃ¥
+det som en bedrift som har funnet ut hvordan den fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg
+gjennom en endelÃ¸s strÃ¸m av krangler, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ fÃ¸le deg
+elendig, sÃ¥ bruker du sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg
+minst Ã©n annonse som treffer deg.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+    Zuboff og andre nÃ¦r henne er sÃ¦rlig skremt over i hvilken grad overvÃ¥king
 gjÃ¸r det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">Â«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>Â»</span> - det vil
-si retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjÃ¸re i fremtiden.
+hun poetisk kaller <span class="quote">Â«<span class="quote">retten til fremtiden</span>Â»</span> â det vil si retten
+til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjÃ¸re i fremtiden.
   </p><p>
     Det er sant at annonsering kan gi utslag pÃ¥ en eller annen mÃ¥te: NÃ¥r du
 tenker pÃ¥ Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap, sÃ¥ kan en kjÃ¸leskapsannonse i rette Ã¸yeblikk
-avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbÃ¸rlig vekt pÃ¥
-den overbevisende kraften i overvÃ¥kingsbaserte pÃ¥virkningsteknikker. De
-fleste av disse fungerer ikke sÃ¥ bra, og de som gjÃ¸r vil ikke fungere veldig
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt pÃ¥
+overbevisningsevnen til overvÃ¥kingsbaserte pÃ¥virkningsteknikker. De fleste
+av disse fungerer ikke sÃ¥ bra, og de som fungerer virker ikke sÃ¥ veldig
 lenge. Skaperne av disse pÃ¥virkningsverktÃ¸yene er sikre pÃ¥ at de en dag vil
-raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 observatÃ¸rer, og risikoen for at drÃ¸mmene deres gÃ¥r i oppfyllelse er svÃ¦rt
 spekulativ.
   </p><p>
-    Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 Ã¥r med slapp
+    Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 Ã¥r med slapp
 antitrust-praksis, som har tillatt en hÃ¥ndfull selskaper Ã¥ dominere
 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 pÃ¥ Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
@@ -909,162 +933,164 @@ konkrete, her-og-nÃ¥ skader vÃ¦re i fokus for vÃ¥r debatt om teknologipolitikk.
     La oss starte med <span class="quote">Â«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>Â»</span>. I 1998
 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn paragraf 1201, <span class="quote">Â«<span class="quote">anti-omgÃ¥elsesregelen</span>Â»</span>.
+mer enn paragraf 1201, <span class="quote">Â«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>Â»</span>.
   </p><p>
-    Dette er et heldekkede forbud mot Ã¥ tukle med systemer som begrenser adgang
-til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er sÃ¥ gjennomgripende at det at
-det forbyr Ã¥ fjerne en opphavsrettslÃ¥s, selv uten at det skjer noe brudd pÃ¥
-opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
-brudd pÃ¥ opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
+    Dette er et heldekkede forbud mot Ã¥ tukle med systemer som begrenser tilgang
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er sÃ¥ gjennomgripende at det
+forbyr Ã¥ fjerne en opphavsrettslÃ¥s, selv uten at det skjer noe brudd pÃ¥
+opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd pÃ¥ opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 produsentenes kommersielle planer.
   </p><p>
-    For eksempel var fÃ¸rste store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
-en mÃ¥te til Ã¥ hÃ¥ndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+    For eksempel var fÃ¸rste store anvendelsen av paragraf 1201 pÃ¥ DVD-spillere,
+som en mÃ¥te Ã¥ hÃ¥ndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere mÃ¥ sjekke hver plate for
 Ã¥ finne ut hvilke regioner den var autorisert til Ã¥ spilles av
-i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjÃ¸pt i
-USA ville vÃ¦re region 1 mens en kjÃ¸pt i India ville vÃ¦re region 5). Hvis
-spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
-Ellers ville den avvise den.
+i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjÃ¸pt i USA
+ville vÃ¦re region 1 mens en kjÃ¸pt i India ville vÃ¦re region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
+motsatt fall ville den avvise platen.
   </p><p>
     Men Ã¥ se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjÃ¸pte
-den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. Ãndsverksloven
+den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. Ãndsverksloven
 pÃ¥legger kundene denne plikten for en film: Du mÃ¥ gÃ¥ inn i en butikk, finne
 en lisensiert plate og betale prisen for den. GjÃ¸r det â og
-<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> â sÃ¥ har du og Ã¥ndsverksloven ingenting
-usnakket.
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> â sÃ¥ har du intet usnakket med
+Ã¥ndsverksloven.
   </p><p>
     Det faktum at et filmstudio Ã¸nsker Ã¥ kreve mindre betaling fra indere enn
-amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 ingen betydning for Ã¥ndsverksloven. NÃ¥r du lovlig anskaffer en DVD, er det
-ingen brudd pÃ¥ opphavsretten Ã¥ se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
-  </p><p>
-    SÃ¥ produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bruke
-beskyldninger om brudd pÃ¥ opphavsretten for Ã¥ straffe produsenter som laget
-ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
-region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for Ã¥ la deg se
-disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
-som lot deg gjÃ¸re dette.
-  </p><p>
-    Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved Ã¥ forby tukling med en
-<span class="quote">Â«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>Â»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
-grunnlag for Ã¥ saksÃ¸ke konkurrenter som markedsfÃ¸rte bedre produkter med
-lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
-spillere).
+intet brudd pÃ¥ opphavsretten Ã¥ se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
+deg.
+  </p><p>
+    SÃ¥ produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bruke
+beskyldninger om brydd pÃ¥ opphavsretten til Ã¥ straffe uavhengige produsenter
+for Ã¥ lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
+strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra Ã¥ endre avspillere
+slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
+som lager programmer som lar deg gjÃ¸re dette.
+  </p><p>
+    Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved Ã¥ forby tukling med et
+<span class="quote">Â«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>Â»</span>, ga regelen produsenter og
+rettighetshavere rettslig grunnlag for Ã¥ saksÃ¸ke konkurrenter som
+markedsfÃ¸rte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
+dette tilfellet regionfrie spillere).
   </p><p>
     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 vokste paragraf 1201 til Ã¥ omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
+tjenester nÃ¥r smarte produsenter innsÃ¥ noe vesentlig:
   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">Â«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>Â»</span> â det vil si programvaren.
+verk</span>Â»</span> â det vil si programvaren.
       </p></li><li class="listitem"><p>
-        Datautstyr kan konstrueres slik at Ã¥ rekonfigurere programvaren krever at en
-omgÃ¥r en <span class="quote">Â«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>Â»</span> som
-er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+        Datautstyr kan konstrueres slik at Ã¥ endre oppsett pÃ¥ programvaren krever at
+en omgÃ¥r et <span class="quote">Â«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
+verk</span>Â»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
       </p></li><li class="listitem"><p>
-        Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
-seg sine kjÃ¸p hjem, ved Ã¥ designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
-krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
+        Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjÃ¸r, etter at de har tatt med
+seg hjem det de har kjÃ¸pt, ved Ã¥ utforme produkter slik at all ikke-tillatt
+bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
       </p></li></ul></div><p>
-    Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til Ã¥
-tvinge sine kunder til Ã¥ ordne sine saker til fordel for produsentenes
-aksjonÃ¦rer i stedet til fordel for kundene selv.
+    Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til Ã¥ tvinge
+sine kunder til Ã¥ innordne seg pÃ¥ en mÃ¥te som er til fordel for
+produsentenes aksjonÃ¦rer i stedet for Ã¥ vÃ¦re til fordel for kundene selv.
   </p><p>
     Dette manifesterer seg pÃ¥ mange mÃ¥ter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-som bruker mottiltak for Ã¥ forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgÃ¥s
-uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
-tredjepartsteknikkere i Ã¥ bytte ut produsentens egne deler, med deler som
-ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem fÃ¸r den leveres med den
-opprinnelige produsentens opplÃ¥singskode.
-  </p><p>
-    NÃ¦rmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for Ã¥ forhindre bÃ¥de
-tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjÃ¸r at
+med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgÃ¥s
+uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
+uavhengige teknikkere i Ã¥ bytte ut produsentens originaldeler med
+tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
+inntil det mottar produsentens opplÃ¥singskode.
+  </p><p>
+    NÃ¦rmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for Ã¥ forhindre bÃ¥de
+tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjÃ¸r at
 Apple kan bestemme nÃ¥r en iPhone ikke kan repareres og mÃ¥ makuleres og
-deponeres, imot hensynet til iPhone-kjÃ¸peren. (Apple er notorisk kjent for
-sin negative miljÃ¸politikk som Ã¸delegger gammel elektronikk i stedet for
-tillate delebruk.) Dette er en svÃ¦rt nyttig maktutÃ¸velse, spesielt i lys av
-at administrerende direktÃ¸r Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
-selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger Ã¥ beholde sine
-telefoner lenger i stedet for Ã¥ erstatte dem.
-  </p><p>
-    Apples bruk av opphavsrettslÃ¥ser gjÃ¸r det ogsÃ¥ mulig Ã¥ monopolisere kundenes
-programvarekjÃ¸p til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkÃ¥r
-garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
-der, noe som betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per en app fra butikken og
-deretter fortsetter Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du kjÃ¸per noe ved hjelp av den
-appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten mÃ¥ ta
-mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
-  </p><p>
-    AvgjÃ¸rende er det at Apples bruk av opphavsrett lÃ¥ser inn og gir den makt
-til Ã¥ ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
-installere pÃ¥ din egen enhet. Apple har brukt denne makten til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
-ordbÃ¸ker</a> for Ã¥ inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjÃ¸r sensitive
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
-innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
-  </p><p>
-    Apple rettferdiggjÃ¸r ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
-sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
+deponeres, i stedet for at iPhone-kjÃ¸peren bestemmer dette. (Apple er
+notorisk kjent for sin negative miljÃ¸politikk som Ã¸delegger gammel
+elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svÃ¦rt
+nyttig maktutÃ¸velse, spesielt i lys av at administrerende direktÃ¸r Tim Cook
+i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
+kunder som velger Ã¥ beholde telefonene sine lenger i stedet for Ã¥ erstatte
+dem.
+  </p><p>
+    Apples bruk av opphavsrettslÃ¥ser gjÃ¸r det ogsÃ¥ mulig Ã¥ ha monopol pÃ¥
+kundenes programvarekjÃ¸p til sine mobile enheter. De kommersielle vilkÃ¥rene
+til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der, noe som betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per
+et program fra butikken og deretter fortsetter Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du
+kjÃ¸per noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten mÃ¥ ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+  </p><p>
+    Enda mer avgjÃ¸rende er det at Apples bruk av opphavsrett lÃ¥ser inn og gir
+den makt til Ã¥ ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
+kan installere pÃ¥ din egen enhet. Apple har brukt denne makten til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ordbÃ¸ker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+fÃ¸lsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+  </p><p>
+    Apple rettferdiggjÃ¸r ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
+sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
 overvÃ¥kingskode. Men dette gÃ¥r begge veier. I Kina beordret regjeringen
 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til Ã¥ forby salg av personvernverktÃ¸y</a> som VPN med unntak av VPN-er
-som bevisst hadde innfÃ¸rt designfeil for Ã¥ la den kinesiske staten tyvlytte
-pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med juridisk
-beskyttelse â for Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte apper, kan
-ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
-beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
-  </p><p>
-    Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme. </span>Â»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
-<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
-informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
+til Ã¥ forby salg av personvernsverktÃ¸y</a> som VPN, med unntak av VPN-er
+som med vilje var laget med skavanker utformet for Ã¥ la den kinesiske staten
+tyvlytte pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med
+juridisk beskyttelse â til Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+  </p><p>
+    Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme
+</span>Â»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer informasjon om
+forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper effektive
 markeder. OvervÃ¥kingskapitalismens antatte makt til Ã¥ bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
+ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer
 betyr at vÃ¥re markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer - vi fÃ¥r ordrer av overvÃ¥kingskapitalismens
+kunder ikke lenger bestemmer â vi fÃ¥r ordre fra overvÃ¥kingskapitalismens
 tankekontrollstrÃ¥ler.
   </p><p>
     Hvis vÃ¥r bekymring er at markedene slutter Ã¥ fungere nÃ¥r forbrukerne ikke
-lenger kan ta valg, bÃ¸r opphavsrettslÃ¥ser angÃ¥ oss
-<span class="emphasis"><em>minst</em></span> sÃ¥ mye som innflytelseskampanjer. En
-pÃ¥virkningskampanje kan skyve deg til Ã¥ kjÃ¸pe et bestemt telefonmerke. men
-opphavsretten lÃ¥ser denne telefonen helt til Ã¥ bestemme hvor du fÃ¥r det
-reparert, hvilke apper som kan kjÃ¸re pÃ¥ den, og nÃ¥r du mÃ¥ kvitte deg med den
-i stedet for Ã¥ fikse den.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>SÃ¸kerekkefÃ¸lge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
-    Markedene fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult
+lenger kan gjÃ¸re valg, bÃ¸r opphavsrettslÃ¥ser angÃ¥ oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som pÃ¥virkningskampanjer. En
+pÃ¥virkningskampanje kan dulte deg til Ã¥ kjÃ¸pe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsrettslÃ¥ser pÃ¥ den samme telefonen bestemmer hvor du kan fÃ¥ det
+reparert, hvilke programmer som kan kjÃ¸re pÃ¥ den, og nÃ¥r du mÃ¥ kvitte deg
+med den i stedet for Ã¥ fikse den.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+    Markeder fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult
 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
-gjÃ¸r effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
-beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. NÃ¥r du bare har
-Ã©n appbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i
-utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">Â«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
-velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r lage innstillingen.</span>Â»</span> Et monopolisert marked
-er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
-  </p><p>
-    Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
-sÃ¸keorden-monopoler. Googles sÃ¸kemarkedsandel er ca 90%. NÃ¥r Googles
-rangeringsalgoritme legger et resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord i topp 10,
-bidrar det til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
-svar pÃ¥ <span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lÃ¦re at
-vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
-disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
-  </p><p>
-    Googles algoritme blir ofte lurt til Ã¥ stÃ¸tte desinformasjon som et tydelig
-sÃ¸keresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til Ã¥
-ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum nÃ¥r brukeren ikke
-har noen grunn til Ã¥ trekke det i tvil.
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjÃ¸r
+effektive fordelinger â mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+monopoler er uforenlige med den fremstillingen. NÃ¥r du bare har Ã©n
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">Â«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r nominere</span>Â»</span>. Et monopolisert marked er et valg
+der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
+  </p><p>
+    Valgfuskets skadepotensiale fÃ¸lger sÃ¸keordensmonopolet. Google sin andel av
+sÃ¸kemarkedet er omtrent 90%. NÃ¥r Googles rangeringsalgoritme legger et
+resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord blant de Ã¸verste ti treffene, bidrar det
+til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar pÃ¥
+<span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en side som motbeviser
+anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lÃ¦re
+at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
+nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
+av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+  </p><p>
+    Googles algoritme blir ofte lurt til Ã¥ dele ut desinformasjon som et
+fremtredende sÃ¸keresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
+til Ã¥ ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum nÃ¥r brukeren
+ikke har noen grunn til Ã¥ trekke det i tvil.
   </p><p>
     Dette gjelder enten sÃ¸ket er for <span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> eller
-<span class="quote">Â«<span class="quote">beste restauranter i nÃ¦rheten av meg.</span>Â»</span> De fleste brukere vil
-aldri se forbi den fÃ¸rste siden med sÃ¸keresultater, og nÃ¥r det store
-flertallet bruker samme sÃ¸kemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
+<span class="quote">Â«<span class="quote">beste restauranter i nÃ¦rheten av meg</span>Â»</span>. De fleste brukere vil
+aldri se forbi den fÃ¸rste siden med sÃ¸keresultater, sÃ¥ nÃ¥r det store
+flertallet bruker samme sÃ¸kemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
 sÃ¸kemotoren bestemme utallige utfall (om Ã¥ adoptere et barn, om Ã¥ ha
 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
 sÃ¸ke jobb) som i stor grad overgÃ¥r mulige atferdsutfall diktert av
@@ -1079,309 +1105,322 @@ konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange sÃ¸kemotorer og holde seg til
 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon fÃ¥r
 vi alle vÃ¥re svar fra samme sted.
   </p><p>
-    Googles sÃ¸kedominans er ikke et spÃ¸rsmÃ¥l om ren fortjeneste: Selskapet har
-utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust hÃ¥ndhevelsestandarder for Ã¥ oppnÃ¥ sin
+    Googles sÃ¸kedominans er ikke et spÃ¸rsmÃ¥l om hva de har fortjent: Selskapet
+har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
+pre-Ronald-Reagan antitrust hÃ¥ndhevelsestandarder, for Ã¥ oppnÃ¥ sin
 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god sÃ¸kemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen stÃ¸rre
-suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
+En veldig god sÃ¸kemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen stÃ¸rre
+suksess det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet
 gjennom et oppkjÃ¸p av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbÃ¸d
 bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
 for eksempel, ble utestengt fra Ã¥ eie fraktselskaper som konkurrerte med
-avsenderne de fraktet for.
+fraktselskapene de fraktet gods for.
   </p><p>
     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
-Ã¥ strippe forbrukerne evne til Ã¥ gjÃ¸re frie valg, sÃ¥ er kraftig
-antitrust-hÃ¥ndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
-til Ã¥ gjennomfÃ¸re sine mange fusjoner, ville vi ogsÃ¥ sannsynligvis ha nektet
-det sin totale sÃ¸kedominans. Uten denne dominansen ville ikke
-yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dÃ¸mmekraft) hos Googlec
-sÃ¸keingeniÃ¸rer og produktansvarlige ha en sÃ¥ stor effekt pÃ¥ forbrukervalg.
+Ã¥ fjerne forbrukernes evne til Ã¥ gjÃ¸re frie valg, sÃ¥ er kraftig
+antitrust-hÃ¥ndhevelse et utmerket bÃ¸temiddel. Hvis vi hadde nektet Google Ã¥
+gjennomfÃ¸re sine mange oppkjÃ¸p, ville vi sannsynligvis ogsÃ¥ ha nektet dem
+sin totale sÃ¸kedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
+forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene pÃ¥ god dÃ¸mmekraft) til
+sÃ¸keingeniÃ¸rene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt pÃ¥
+forbrukernes valg.
   </p><p>
     Dette gjelder ogsÃ¥ for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
 overvÃ¥kingskapitalist, er Ã¥penbart det dominerende verktÃ¸yet for Ã¥ sÃ¸ke i
-Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-sÃ¸k
-og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-sÃ¸k.  Det betyr
-at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg â som Ã¥ fremme sine egne
-varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
-yndlingsteorier, fordommer og feil â bestemmer mye av det vi kjÃ¸per pÃ¥
-Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
-siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjÃ¸pe opp bÃ¥de store rivaler og gryende
-konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
-monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
-evnen til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjÃ¸re informerte valg.
-  </p><p>
-    Ikke alle monopolister er en overvÃ¥kingskapitalist, men det betyr ikke at de
-ikke er i stand til Ã¥ forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
-Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer pÃ¥ at det Ã¥ legge til
-prislapper pÃ¥ funksjonene pÃ¥ plattformene har vÃ¦rt hemmeligheten bak Ã¥
+Amazon â selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-sÃ¸k
+og Facebook-innlegg â og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-sÃ¸k. Det betyr
+at Amazons gjÃ¸r redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine
+egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne pÃ¥ platformen
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber â bestemmer mye av
+det vi kjÃ¸per pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
+utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjÃ¸pe opp bÃ¥de store
+rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
+kan vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til fremtiden og
+evne til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjÃ¸re informerte valg.
+  </p><p>
+    Enhver monopolist er ikke en overvÃ¥kingskapitalist, men det betyr ikke at de
+er ute av stand til Ã¥ styre forbrukervalg pÃ¥ mange vis. Zuboff hyller Apple
+for sin App Store og iTunes Store, og insisterer pÃ¥ at det Ã¥ sette
+prislapper pÃ¥ funksjonene til sine plattformene har vÃ¦rt hemmeligheten bak Ã¥
 motstÃ¥ overvÃ¥king og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
-forhandleren som har lov til Ã¥ selge pÃ¥ sine plattformer, og det er den nest
+forhandleren som har lov til Ã¥ selge pÃ¥ sine plattformer, og de er den nest
 stÃ¸rste leverandÃ¸ren av mobilenheter i verden. De uavhengige
 programvareleverandÃ¸rene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
 selskapet for de samme overvÃ¥kingssyndene som Amazon og andre store
 forhandlere: spionere pÃ¥ sine kunder for Ã¥ finne lukrative nye produkter Ã¥
-lansere, Ã¥ effektivt bruke uavhengige programvareleverandÃ¸rer til fritt Ã¥
-utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
-  </p><p>
-    Ved bruk av opphavsrettslÃ¥ser har Apples mobilkunder ikke lov til Ã¥ bytte
-sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de Ã¸nsker det. Apple
-er Ã¥penbart den eneste enheten som fÃ¥r bestemme hvordan den rangerer
-resultatene av sÃ¸k i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
-apper ofte installeres (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n) og andre aldri
-installeres (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n million). Apples beslutninger om
-sÃ¸kedesign har en vesentlig stÃ¸rre virkning pÃ¥ forbrukeratferd enn Ã¥ pÃ¥virke
-kampanjer levert av overvÃ¥kingskapitalismens roboter for annonselevering.
+lansere, i effektivt Ã¥ bruke uavhengige programvareleverandÃ¸rer som gratis
+markedsundersÃ¸kelse, for deretter Ã¥ tvinge dem ut av alle markeder de
+oppdager.
+  </p><p>
+    Takket vÃ¦re bruken av opphavsrettslÃ¥ser har ikke Apples mobilkunder lov til
+Ã¥ endre sine Iphone til Ã¥ hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de Ã¸nsker det. I tillegg er Apple Ã¥penbart den eneste aktÃ¸ren som fÃ¥r
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av sÃ¸k i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+pÃ¥ fÃ¸rste side) og andre installeres aldri (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n
+million). Apples beslutninger rundt utforming av sÃ¸k har betydelig stÃ¸rre
+effekt pÃ¥ forbrukeratferd enn pÃ¥virkningskampanjer levert av
+overvÃ¥kingskapitalismens annonseroboter.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal vÃ¦re pÃ¥litelige. NÃ¥r
+andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal vÃ¦re pÃ¥litelige. NÃ¥r
 disse vaktbikkjene sover pÃ¥ jobben, slutter markedene Ã¥ aggregere
 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med, fordi ingen holder dem
+aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med nÃ¥r ingen holder dem
 ansvarlige.
   </p><p>
-    Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt Ã¥ lobbe for lover og
+    Men Ã¥ ufarliggjÃ¸re tilsyn pÃ¥ denne mÃ¥ten koster dyrt. I konkurranseutsatte
+sektorer, der rivaler stadig spiser inn pÃ¥ hverandres marginer, mangler
+enkeltbedrifter ledig kapital til Ã¥ effektivt Ã¥ lobbiere for lover og
 forskrifter som tjener sine formÃ¥l.
   </p><p>
-    Mye av skadene fra overvÃ¥kningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravÃ¦r av regulering kommer av makten
-monopolistene har til Ã¥ hindre sterkere regulering og Ã¥ tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjÃ¸r deres eksisterende
+    Mye av skaden som overvÃ¥kningskapitalisem fÃ¸rer til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravÃ¦r av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til Ã¥ hindre sterkere regulering og Ã¥ tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjÃ¸r deres eksisterende
 forretningsmodell mulig.
   </p><p>
     Her er et eksempel: NÃ¥r bedrifter samler inn for mye og lagrer vÃ¥re data for
-lenge, sÃ¥ Ã¸ker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â du kan ikke
+lenge, sÃ¥ Ã¸ker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â du kan ikke
 lekke data du aldri har samlet inn, og nÃ¥r du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd gjennom
-en endelÃ¸s rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd
+gjennom en endelÃ¸s rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vÃ¦rt.
   </p><p>
-    Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner Ã¥ over-samle og over-beholde
-vÃ¥re data:
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>1. De er lÃ¥st i det nevnte lemlestende
-vÃ¥penkapplÃ¸pet opp mot vÃ¥r evne til Ã¥ sikre oppmerksomhet fra vÃ¥re
-forsvarssystemer til Ã¥ motstÃ¥ de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er ogsÃ¥ lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p med sine konkurrenter for Ã¥ finne nye
-mÃ¥ter Ã¥ mÃ¥lrette folk til sine salgssteder. SÃ¥ snart de oppdager et mykt
-sted i vÃ¥rt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig mÃ¥te Ã¥ mÃ¥lrette
-potensielle kjÃ¸leskap kjÃ¸pere pÃ¥), begynner publikum Ã¥ bli oppmerksom pÃ¥
-taktikken, og konkurrentene deres hopper pÃ¥ den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere har kommet pÃ¥ banen.
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>2. De tror pÃ¥ overvÃ¥kingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige Ã¥ samle og lagre, og bÃ¥de tilhengere og
-motstandere av overvÃ¥kingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utfÃ¸re
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene pÃ¥ dataene, noen andre vil til slutt
-tilby Ã¥ kjÃ¸pe de fra deg for Ã¥ gjÃ¸re et forsÃ¸k. Dette er kjennetegner alle
-Ã¸konomiske bobler: Ã anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjÃ¸pe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte Ã¥ selge til noen
-andre til en enda hÃ¸yere pris.
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>3. Straffen for Ã¥ lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise
-til faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslÃ¸rte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til Ã¥
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvÃ¥kingstjeneste.
-  </p><p>
-    Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vÃ¥rt Ã¥rhundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye mÃ¥ter Ã¥ gjÃ¸re folk til
-ofre pÃ¥ nÃ¥r dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere Ã¥ stille krav for
-fremtidige tap.
-  </p><p>
-    Men selv de mest ambisiÃ¸se personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfÃ¸lges ikke aggressivt opp av regulatorene.
-  </p><p>
-    Denne toleransen for â eller likegyldighet til â dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er sÃ¥ lÃ¸nnsomme at de enkelt har rÃ¥d til Ã¥ kanalisere gigantiske summer for
-Ã¥ bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til Ã¥ internalisere kostnadene til overvÃ¥kingsaktivitetene deres.
-  </p><p>
-    Og sÃ¥ er det den statlige overvÃ¥kningen, som historien til
-overvÃ¥kingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen Ã¦ra, da den
-store bekymringen var Ã¥ bli fengslet som dissidenter, ikke Ã¥ fÃ¥ din frie
-vilje strippet bort med maskinlÃ¦ring.
-  </p><p>
-    Men statlig og privat overvÃ¥kning er nÃ¦rt relatert. Som vi sÃ¥ ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvÃ¥kning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomfÃ¸rbare mÃ¥ten
-Ã¥ gjennomfÃ¸re masseovervÃ¥kning i den skalaen det gjÃ¸res av moderne stater,
-bÃ¥de <span class="quote">Â«<span class="quote">frie</span>Â»</span> og autokratiske stater, er Ã¥ ta i bruk kommersielle
-tjenester.
-  </p><p>
-    Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktÃ¸y av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for Ã¥ bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvÃ¥kingskapitalisme, hindre statens egen
-overvÃ¥kingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandÃ¸rer, ville amerikanske politifolk ikke vÃ¦re i stand til Ã¥
-spionere pÃ¥ svarte mennesker, ICE ville ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ hÃ¥ndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-vÃ¦re i stand til Ã¥ rense sine ruller ved Ã¥ kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sÃ¥rbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bÃ¸r noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for Ã¥ dempe
-overvÃ¥king tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
-masseovervÃ¥king uten masse kommersiell overvÃ¥king.
-  </p><p>
-    Monopoler er nÃ¸kkelen til systemet med statlig massestatsovervÃ¥kning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbÃ¸yelige til Ã¥ vÃ¦re mindre godt
-forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som fÃ¥r enorme ressurser til Ã¥ sikre og overvÃ¥ke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har ogsÃ¥ mindre Ã¥ beskytte seg med:
-fÃ¦rre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og fÃ¥ det
-til et og et om gangen hos statlige aktÃ¸rer.
-  </p><p>
-    En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for Ã¥ sikre oppgaven med en massestatsovervÃ¥king - enn
-en fragmentert gruppe bestÃ¥ende av mindre aktÃ¸rer. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de stÃ¸rste aktÃ¸rene byr pÃ¥ Ã¥ vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svÃ¦rt konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nÃ¸kkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
-  </p><p>
-    De kan til og med fÃ¥ til en god sak for Ã¥ gjÃ¸re dette: Tross alt, nÃ¥r det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til Ã¥ regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, pÃ¥ samme mÃ¥te, nÃ¥r det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+    Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner Ã¥ samle inn for mye data og
+lagre det for lenge:
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>1. De er fastlÃ¥st i det ovennevnte Ã¸deleggende
+vÃ¥penkapplÃ¸pet som sloss med vÃ¥re evneer til Ã¥ bygge opp forsvarsverk for
+oppmerksomheten vÃ¥r slik at den kan motstÃ¥ de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er ogsÃ¥ lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p med sine konkurrenter
+for Ã¥ finne nye mÃ¥ter Ã¥ sikte inn salgsargumenter mot folk. SÃ¥ snart de
+oppdager et mykt sted i vÃ¥rt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
+ikke-Ã¥penbar mÃ¥te Ã¥ treffe potensielle kjÃ¸leskap kjÃ¸pere pÃ¥), begynner
+publikum Ã¥ bli oppmerksom pÃ¥ taktikken, og konkurrentene deres hopper pÃ¥
+den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er
+immune mot metoden.
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>2. De tror pÃ¥ fortellingen om
+overvÃ¥kingskapitalismen.</strong></span> Data er billige Ã¥ samle og lagre, og
+bÃ¥de tilhengere og motstandere av overvÃ¥kingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utfÃ¸re trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene pÃ¥ datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby Ã¥ kjÃ¸pe dem fra deg for Ã¥ gjÃ¸re et forsÃ¸k. Dette kjennetegner
+alle Ã¸konomiske bobler: Ã anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjÃ¸pe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for Ã¥ selge
+til noen andre til en enda hÃ¸yere pris.
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for Ã¥ lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise til
+faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslÃ¸rte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver â og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til Ã¥ betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvÃ¥kingstjeneste.
+  </p><p>
+    Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vÃ¥rt Ã¥rhundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen pÃ¥ nye mÃ¥ter, datasettene koblet sammen og brukt til nye mÃ¥ter Ã¥
+gjÃ¸re folk til ofre nÃ¥r datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene Ã¥ kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+  </p><p>
+    Men selv de mest ambisiÃ¸se personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna Ã¥ ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
+straffeutmÃ¥lingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
+regulatorene.
+  </p><p>
+    Denne toleransen for â eller likegyldighet til â innsamling av for mye data
+og Ã¥ lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
+lobbyvirksomhet. Den er sÃ¥ lÃ¸nnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
+summer for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil en endring som ville
+tvunget dem til Ã¥ regnskapsfÃ¸re kostnadene som overvÃ¥kingsaktivitetene deres
+har.
+  </p><p>
+    I tillegg er det den statlige overvÃ¥kningen, som fortellingen om
+overvÃ¥kingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den stÃ¸rste bekymringen var Ã¥ bli fengslet som dissidenter, ikke Ã¥ fÃ¥ sin
+frie vilje fjernet med maskinlÃ¦ring.
+  </p><p>
+    Men statlig og privat overvÃ¥kning henger nÃ¸ye sammen. Som vi sÃ¥ tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i statlig overvÃ¥kning, og den eneste kostnadseffektive og
+gjennomfÃ¸rbare mÃ¥ten Ã¥ utfÃ¸re masseovervÃ¥kning i den skalaen det gjÃ¸res av
+moderne stater, bÃ¥de <span class="quote">Â«<span class="quote">frie</span>Â»</span> og autokratiske stater, er Ã¥ ta i
+bruk kommersielle tjenester.
+  </p><p>
+    Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktÃ¸y av
+lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppfÃ¸rsel pÃ¥
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for Ã¥ bygge mapper
+om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieseparasjonspraksis, sÃ¥ ville mulige strengere begresninger pÃ¥
+overvÃ¥kingskapitalisme hemme statens egen overvÃ¥kingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandÃ¸rer, ville amerikanske
+politifolk ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ spionere pÃ¥ svarte mennesker, ICE ville
+ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bure barn inne pÃ¥ USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ tÃ¸mme sine ventelister ved Ã¥
+kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sÃ¥rbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bÃ¸r noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for Ã¥ dempe overvÃ¥king tilskrives dette symbiotiske
+forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervÃ¥king uten kommersiell
+masseovervÃ¥king.
+  </p><p>
+    Monopoler er nÃ¸kkelen til systemet med statlig masseovervÃ¥kning. Det er sant
+at mindre teknologiselskaper er tilbÃ¸yelige til Ã¥ vÃ¦re dÃ¥rligere sikret enn
+store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
+beste innen sitt felt, og som fÃ¥r enorme ressurser til Ã¥ sikre og overvÃ¥ke
+systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har ogsÃ¥ mindre Ã¥
+beskytte: fÃ¦rre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
+og der statlige aktÃ¸rer mÃ¥ kreve beslag fra ett selskap av gangen.
+  </p><p>
+    En teknologisektor med fÃ¥ aktÃ¸rer som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i Ã¥ gjennomfÃ¸re statlig
+masseovervÃ¥king enn en fragmentert gruppe bestÃ¥ende av flere mindre
+aktÃ¸rer. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de stÃ¸rste aktÃ¸rene
+byr pÃ¥ Ã¥ vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure cloud). I likhet med andre svÃ¦rt konsentrerte bransjer
+roterer storteknologien sine nÃ¸kkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
+hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
+myndighetsrelasjoner.
+  </p><p>
+    Det er til og med en god grunn at dette gjÃ¸res: Tross alt, nÃ¥r det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, sÃ¥ vil alle som er kvalifisert
+til Ã¥ regulere disse selskapene ha vÃ¦rt i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, nÃ¥r det bare er fem selskaper i en bransje, sÃ¥
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      Selv om overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvÃ¥king.
+      Selv om overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvÃ¥king.
     </p></blockquote></div><p>
     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
 som er i strupen pÃ¥ hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for Ã¥ stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for Ã¥ oppnÃ¥ gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for Ã¥ fÃ¥ alle til Ã¥ bli enige om Ã¥ samle sine ressurser
+tilbud for Ã¥ stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjÃ¸r at de har mye
+mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for Ã¥ oppnÃ¥ gunstige regler, og en
+mye vanskeligere jobb for Ã¥ fÃ¥ alle til Ã¥ bli enige om Ã¥ samle ressursene
 til fordel for bransjen som helhet.
   </p><p>
     OvervÃ¥king kombinert med maskinlÃ¦ring er antatt Ã¥ vÃ¦re en eksistensiell
 krise, et artsdefinerende Ã¸yeblikk hvor vÃ¥r frie vilje bare er noen fÃ¥
-skritt fra Ã¥ bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne pÃ¥standen, men jeg
+skritt fra Ã¥ bli utradert. Jeg er skeptisk til denne pÃ¥standen, men jeg
 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjÃ¸r en eksistensiell
 trussel mot vÃ¥rt samfunn og muligens vÃ¥r art.
   </p><p>
-    Men den trusselen vokser frem fra monopol.
-  </p><p>
-    En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger over pÃ¥ kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter Ã¥ tilslÃ¸re
-arbeidet med sine produkter, for Ã¥ gjÃ¸re dem bevisst vanskelig Ã¥ forstÃ¥, og
-Ã¥ true sikkerhetsforskere som sÃ¸ker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
-  </p><p>
-    DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stÃ¥let eller ligningene som
-brukes til Ã¥ beregne belastningstress hemmelige. Det er en sÃ¦rlig bisarr
-praksis som fÃ¸rer, gang pÃ¥ gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslÃ¸rt som sÃ¥rbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet pÃ¥ sensitive omrÃ¥der.
-  </p><p>
-    Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter Ã¥ bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i vÃ¥re liv, er i
-besittelse av vÃ¥re data, og koblet til vÃ¥r fysiske verden. I Ã¥revis har
-Boeing slitt med etterdÃ¸nningene av en rekke dÃ¥rlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flÃ¥te til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dÃ¥rlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
-  </p><p>
-    Disse dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslÃ¥ser for Ã¥ hÃ¥ndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse lÃ¥sene har blitt go-to-metoder for Ã¥ forme
-forbrukeratferd, noe som gjÃ¸r det teknisk umulig Ã¥ bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
-  </p><p>
-    Husk ogsÃ¥ at disse opphavsrettslÃ¥sene har ryggdekning i lovgivningen (for
+    Men den trusselen vokser ut av monopoler.
+  </p><p>
+    En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjÃ¸ring av tilsyn, er at den
+kan flytte ansvaret for dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger over pÃ¥ kunder sine
+og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
+Ã¥ tilslÃ¸re hvordan produktene deres fungerer, Ã¥ bevisst gjÃ¸re dem vanskelig
+Ã¥ forstÃ¥, og Ã¥ true sikkerhetsforskere som gÃ¥r inn for Ã¥ gjennomfÃ¸re en
+uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+  </p><p>
+    IT er det eneste feltet der dette gjÃ¸res: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stÃ¥llegeringen eller ligningene som brukes til Ã¥
+styrkeberegning. Det er en sÃ¦rlig bisarr praksis som fÃ¸rer, gang pÃ¥ gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+avslÃ¸rt som sÃ¥rbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk pÃ¥
+sensitive steder.
+  </p><p>
+    Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter Ã¥ bygge horrible produkter som har
+utrygg utforming, som ender opp med Ã¥ bli integrert i livene vÃ¥re, i
+besittelse av vÃ¥re data, og koblet til vÃ¥r fysiske verden. Boeing har i
+Ã¥revis slitt med etterdÃ¸nningene av en rekke dÃ¥rlige teknologibeslutninger
+som gjorde deres 737-flÃ¥te til en global paria, et sjeldent tilfelle der
+dÃ¥rlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+  </p><p>
+    Disse dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
+opphavsrettslÃ¥ser som gjÃ¸r det mulig Ã¥ hÃ¥ndheve forretningsmessige
+beslutninger som gÃ¥r ut over forbrukerne. Husk at disse lÃ¥sene har blitt
+foretrukket metode for Ã¥ forme forbrukeratferd, noe som gjÃ¸r det teknisk
+umulig Ã¥ bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjÃ¸pte eiendel.
+  </p><p>
+    Husk ogsÃ¥ at disse opphavsrettslÃ¥sene er stÃ¸ttet av lovgivningen (for
 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">Â«<span class="quote">omgÃ¥else</span>Â»</span>) av dem, og disse
 bestemmelsene har blitt brukt til Ã¥ true sikkerhetsforskere som avslÃ¸rer
-sÃ¥rbarheter uten tillatelse fra produsenter.
-  </p><p>
-    Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-sÃ¸stervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for Ã¥
-klargjÃ¸re bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville vÃ¦re Ã¥
-gÃ¥ mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
-  </p><p>
-    OpphavsrettslÃ¥ser slÃ¥r dobbelt: De skaper dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersÃ¸kes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal vÃ¦re
-maskiner for Ã¥ samle informasjon (og hvis overvÃ¥kingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstrÃ¥ler er det som gjÃ¸r det til en <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme</span>Â»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til Ã¥ ta
-beslutninger), gjÃ¸r et opplegg med lovlig hÃ¥ndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>Â»</span>
-enn overvÃ¥kingskapitalismens lobbykampanjer.
-  </p><p>
-    Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er hÃ¥ndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjÃ¸r</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og muligens vÃ¥r art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r
-disse enhetene ogsÃ¥ kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel Ã¥
-styre bilen eller snu en bryter pÃ¥ et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
-  </p><p>
-    I programvaredesign refererer <span class="quote">Â«<span class="quote">-teknologiskyld</span>Â»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg Ã¥ stÃ¥ seg dÃ¥rlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet Ã¥ legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandÃ¸r som siden har sluttet Ã¥ stÃ¸tte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og sÃ¥, ved hver revisjon, mÃ¥
-produktteamet omgÃ¥ denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som stÃ¸tter forsvaret, og sÃ¥ videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver pÃ¥fÃ¸lgende revisjon mÃ¥
-kompensere ogsÃ¥ for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller pÃ¥ seg for
-dÃ¥rlige lÃ¥n. Og som et dÃ¥rlig lÃ¥n, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-hÃ¥pe pÃ¥ Ã¥ betale den ned: Produktteamet mÃ¥ legge sÃ¥ mye energi i Ã¥
-opprettholde dette komplekse, skjÃ¸re systemet, at de ikke har tid igjen til
-Ã¥ omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">Â«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>Â»</span> en gang for alle.
+sÃ¥rbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+  </p><p>
+    Dette er det samme som Ã¥ gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for Ã¥
+klargjÃ¸re reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville vÃ¦re Ã¥ gÃ¥ mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+  </p><p>
+    OpphavsrettslÃ¥ser slÃ¥r to fluer i et smekk: De fÃ¸rer til dÃ¥rlige
+sikkerhetsavgjÃ¸relser som hverken kan undersÃ¸kes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal vÃ¦re maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvÃ¥kingskapitalismens fiktive tankekontrollstrÃ¥ler er det som gjÃ¸r det
+til en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> fordi den fjerner
+forbrukernes makt til Ã¥ ta beslutninger), gjÃ¸r et program av juridisk
+hÃ¥ndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en stÃ¸rre
+<span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> enn overvÃ¥kingskapitalismens
+lobbyvirksomhetskampanjer.
+  </p><p>
+    Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er rettslig hÃ¥ndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjÃ¸r</em></span> en eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og
+muligens vÃ¥r art. Den eksplosive veksten av usikre enheter â spesielt
+enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r disse enhetene ogsÃ¥ kan
+pÃ¥virke den fysiske verden ved for eksempel Ã¥ styre bilen eller snu en
+bryter pÃ¥ et kraftverk â er en slags teknologisk gjeld.
+  </p><p>
+    I utforming av programvare refererer <span class="quote">Â«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>Â»</span> til
+gamle, innbakte avgjÃ¸relser som viser seg Ã¥ stÃ¥ seg dÃ¥rlige i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for Ã¥ bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandÃ¸r som siden den gang har sluttet Ã¥
+stÃ¸tte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og sÃ¥, ved hver ny utgave, mÃ¥ produktteamet omgÃ¥
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og sÃ¥ videre. Disse
+nÃ¸dtiltakene utgjÃ¸r gjelden, fordi hver pÃ¥fÃ¸lgende ny utgave mÃ¥ ta hensyn
+ogsÃ¥ til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller pÃ¥ seg pÃ¥ dyrt
+forbrukslÃ¥n. Og som et dyrt forbrukslÃ¥n, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan hÃ¥pe pÃ¥ Ã¥ betale den ned: Utviklingsgruppen mÃ¥ legge sÃ¥ mye energi i
+Ã¥ holde dette komplekse, skjÃ¸re systemet i live, at de ikke har tid til Ã¥
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">Â«<span class="quote">betale ned gjelden</span>Â»</span>
+en gang for alle.
   </p><p>
     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
 blir sÃ¥ skjÃ¸rt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk pÃ¥ de gamle
 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
 pandemikrisen nÃ¥r de ble konfrontert med mengder av
 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjÃ¸r dette slutt pÃ¥ produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Ã bli fanget i mislighold av teknologisk
-gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som Ã¥ miste huset ditt pÃ¥ grunn
-av konkurs er skremmende og traumatisk.
+tar det selskapet med seg ned. Ã bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
+er skremmende og traumatisk, akkurat som Ã¥ miste huset ditt pÃ¥ grunn av
+konkurs er skremmende og traumatisk.
   </p><p>
     Men teknologisk gjeld forÃ¥rsaket av opphavsrettslÃ¥ser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller â nÃ¥r vi stÃ¥r
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasÃ¸ytiske produksjonslinjer, nÃ¸dkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis pÃ¥ grunn
-av tilstedevÃ¦relsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjÃ¸re en eksistensiell risiko.
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller
+â nÃ¥r vi stÃ¥r overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasÃ¸ytiske produksjonslinjer,
+nÃ¸dkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis pÃ¥ grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjÃ¸re en
+eksistensiell risiko.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</h2></div></div></div><p>
     Mange teknologiselskaper har en klokkertro pÃ¥ at om bare de samler nok data
 om mange nok av vÃ¥re aktiviteter, sÃ¥ er alt annet mulig â tankekontroll og
 endelÃ¸s fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig Ã¥ falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i Ã¥ forutse eller
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i Ã¥ forutse eller
 endre oppfÃ¸rsel, sÃ¥ erklÃ¦rer selskapet at det har tatt fÃ¸rste steg mot
 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i Ã¥ oppnÃ¥ forbedring fra innsamling og
@@ -1393,209 +1432,215 @@ meningslÃ¸s, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
 fÃ¸rste industrien til Ã¥ tjene raust pÃ¥ en slik vrangforestilling. Lenge fÃ¸r
 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slÃ¥ S&amp;P 500, var det
 nok av andre <span class="quote">Â«<span class="quote">respektable</span>Â»</span> bransjer som har blitt avslÃ¸rt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">Â«<span class="quote">kurere</span>Â»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte nÃ¦ringer.
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">Â«<span class="quote">kurere</span>Â»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte nÃ¦ringer.
   </p><p>
     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvÃ¥kningen i stor grad
 er overdrevet, sÃ¥ er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
   </p><p>
     Det er virkelig ironi her. Troen pÃ¥ overvÃ¥kingskapitalismen som en
-<span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> er drevet av troen pÃ¥ at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gÃ¥
-konkurs ved Ã¥ grave etter tÃ¸rre brÃ¸nner, tross alt.
+<span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> er drevet av troen pÃ¥ at markeder
+ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
+vil etter hvert gÃ¥ konkurs ved Ã¥ grave etter tÃ¸rre brÃ¸nner, tross alt.
   </p><p>
     Men monopolister fÃ¥r gjÃ¸re fryktelige ting i lang tid fÃ¸r de betaler
 prisen. Tenk pÃ¥ hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
 subprime-krisen Ã¥ spre seg nÃ¥r obligasjonsvurderingsbyrÃ¥er, regulatorer,
 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro pÃ¥ at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">Â«<span class="quote">fullt garderte</span>Â»</span> gjeldsinstrumenter
+matematikk kunne konstruere <span class="quote">Â«<span class="quote">fullt sikrede</span>Â»</span> gjeldsinstrumenter
 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
 feilgrep ville ganske enkelt gÃ¥ konk i stedet for Ã¥ lÃ¸pe fra den uunngÃ¥elige
 krisen, eller kanskje vokser seg sÃ¥ stor at det avverget dette helt. Men
 store banker var i stand til Ã¥ fortsette Ã¥ tiltrekke seg investorer, og da
 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er stÃ¸rre enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktÃ¸rer enda stÃ¸rre summer.
-  </p><p>
-    Storteknologien kan praktisere overvÃ¥king ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">Â«<span class="quote">Like</span>Â»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier â og hver og en av disse
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Like</span>Â»</span>-knappene spioner pÃ¥ alle som lander pÃ¥ en side som har
-dem (se ogsÃ¥: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
-  </p><p>
-    Grunnen til at verdens regjeringer har vÃ¦rt trege til Ã¥ skape meningsfulle
-straffer for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse straffene â og
-storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
-  </p><p>
-    Grunnen til at de smarteste ingeniÃ¸rene i verden Ã¸nsker Ã¥ jobbe for
+ut. De verste aktÃ¸rene i subprime-krisen har vokst seg stÃ¸rre enn de var i
+2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktÃ¸rer enda stÃ¸rre
+belÃ¸p enn da.
+  </p><p>
+    Storteknologien kan gjennomfÃ¸re overvÃ¥king ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver pÃ¥ nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier â og
+hver og en av disse <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knappene spioner pÃ¥ alle som besÃ¸ker
+en side som har dem (se ogsÃ¥: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
+osv.).
+  </p><p>
+    Ãrsaken til at verdens regjeringer har vÃ¦rt trege til Ã¥ fÃ¥ pÃ¥ plass
+meningsfull straff for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse
+straffene â og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjÃ¸r lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+  </p><p>
+    Ãrsaken til at de smarteste ingeniÃ¸rene i verden Ã¸nsker Ã¥ jobbe for
 storteknologien er at den rÃ¥r over brorparten av jobbene i
 teknologiindustrien.
   </p><p>
-    Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+    Ãrsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
 datahÃ¥ndteringspraksis fortsetter Ã¥ bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er pÃ¥ Facebook; Google dominerer sÃ¸k; og Amazon har satt alle
-de lokale kjÃ¸pmennene ut av drift.
-  </p><p>
-    Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved Ã¥ redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder Ã¥ gÃ¥ til for Ã¥ fÃ¥ sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjÃ¸re selskapene smÃ¥ nok til Ã¥ kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniÃ¸rer med ideer som
-utfordret overvÃ¥kingsortodoksien skaffe seg kapital til Ã¥ konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ publikum pÃ¥, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
-  </p><p>
-    Med andre ord, mens overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvÃ¥king.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
-    Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbÃ¸yelige til Ã¥ forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved Ã¥ sitere
-noen spesielle kjennetegn pÃ¥ teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller fÃ¸rste-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi
-bÃ¸r bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi bÃ¸r
+vennene deres er pÃ¥ Facebook; Google dominerer sÃ¸k; og Amazon har fÃ¥tt alle
+de lokale kjÃ¸pmennene til Ã¥ pakke sammen.
+  </p><p>
+    Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved Ã¥
+redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
+reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester Ã¥
+velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar stÃ¸rrelse, og meningsfulle
+straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniÃ¸rers idÃ©er om utfordring
+av overvÃ¥kingenssnorenes gang tilgang pÃ¥ kapital, er ufordringen konkurranse
+med det etablerte. Det ville gitt utgivere pÃ¥ nettet flere mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥
+publikum pÃ¥, mulighen til Ã¥ argumentere for Ã¥ ikke bake inn Facebook-,
+Google- og Twitter i sine bjÃ¸rnetjenester.
+  </p><p>
+    In other words, while surveillance doesnât cause monopolies, monopolies
+certainly abet surveillance.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionÃ©r</h2></div></div></div><p>
+    Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbÃ¸yelige til
+bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
+teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av Ã¥ vÃ¦re
+fÃ¸rst pÃ¥ markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
+at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi
+bÃ¸r bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
+konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi bÃ¸r
 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prÃ¸ve Ã¥ bryte opp
 monopolene.
   </p><p>
-    For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ se pÃ¥
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II Plus ble
-lansert og ble den fÃ¸rste vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er ogsÃ¥ Ã¥ret da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â et lÃ¸p han
-vant, noe som fÃ¸rte til et radikalt skifte i mÃ¥ten antitrusthensyn hÃ¥ndteres
-pÃ¥ i Amerika. Reagans kohort av politikere â inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile â fortsatte med Ã¥ vedta lignende reformer som til slutt
-spredte seg over hele verden.
-  </p><p>
-    Antitrusthistorien begynte nesten et Ã¥rhundre fÃ¸r alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dÃ¥rlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">Â«<span class="quote">omfattende disÃ¸konomi</span>Â»</span> (nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er hÃ¥plÃ¸st Ã¥ fÃ¥ problemene lÃ¸st),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svÃ¦rt mye
-skade.
-  </p><p>
-    SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfÃ¸lgere. Bork insisterte pÃ¥
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment Ã¥ forhindre
-<span class="quote">Â«<span class="quote">forbrukerskade</span>Â»</span> - i form av hÃ¸yere priser.
-  </p><p>
-    Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+    For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ gÃ¥
+tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II
+Plus ble lansert og ble den fÃ¸rste hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
+ogsÃ¥ Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â
+en valgkamp han vant, noe som fÃ¸rte til et radikalt skifte i mÃ¥ten
+antitrusthensyn hÃ¥ndteres i USA. Reagans kobbel av politikere â inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â vedtok lignende reformer i
+fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
+  </p><p>
+    Starten pÃ¥ antitrusthistorien finner sted nesten et Ã¥rhundre fÃ¸r alt dette
+med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
+begrunnelsen om at monopoler var dÃ¥rlige i seg selv â ved Ã¥ presse ut
+konkurrenter, med Ã¥ lage <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸konomikrÃ¸ll pÃ¥ grunn av stÃ¸rrelse</span>Â»</span>
+(nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at deler av det lÃ¸per lÃ¸psk og selskapet selv
+tilsynelatende er ute av stand til Ã¥ lÃ¸se problemene), og ved Ã¥ ufarliggjÃ¸re
+sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
+ondskap.
+  </p><p>
+    SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
+of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfÃ¸lgere. Bork insisterte
+pÃ¥ at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment Ã¥ forhindre <span class="quote">Â«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>Â»</span> â i form av hÃ¸yere priser.
+  </p><p>
+    Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
 virkelig likte. Monopoler er en fin mÃ¥te Ã¥ gjÃ¸re rike mennesker rikere ved Ã¥
-tillate dem Ã¥ motta <span class="quote">Â«<span class="quote">monopolleie</span>Â»</span> (det vil si stÃ¸rre
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fÃ¸rer til et svakere,
+la dem Ã¥ motta <span class="quote">Â«<span class="quote">monopolleie</span>Â»</span> (det vil si stÃ¸rre fortjeneste) og
+ufarliggjÃ¸r tilsynsmyndighetene. Dette fÃ¸rer for dem til et svakere,
 gunstigere regulatorisk miljÃ¸ med mindre beskyttelse for kunder,
 leverandÃ¸rer, miljÃ¸ og arbeidere.
   </p><p>
-    Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige pÃ¥virkere som
-stÃ¸ttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte Ã¥
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine hÃ¥ndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strÃ¸k klart
-ved senatets godkjenningshÃ¸ring at 40 Ã¥r senere bruker innsidere i
+    Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som stÃ¸ttet
+Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte Ã¥ bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine hÃ¥ndhevingsavgjÃ¸relser (Reagan foreslo til og med
+Bork til et sete i USAs hÃ¸yesterett, men Bork strÃ¸k sÃ¥ fullstendig pÃ¥
+senatets godkjenningshÃ¸ring at 40 Ã¥r senere bruker innsidere i Washington
 D.C. begrepet <span class="quote">Â«<span class="quote">borkete</span>Â»</span> (tilsvarer klÃ¸nete pÃ¥ norsk) for Ã¥
-referere til noen katastrofalt dÃ¥rlige politiske prestasjoner).
-  </p><p>
-    Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-stÃ¸ttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen, til og med Ã¥
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme utendÃ¸rsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske
-antitrust-innflytelseskampanjer.
-  </p><p>
-    Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-idÃ©er  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som stÃ¸ttet
-oligarkiske antitrust teorier ogsÃ¥ stÃ¸ttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel idÃ©en om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+referere til noens katastrofalt dÃ¥rlige politiske prestasjoner).
+  </p><p>
+    Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+stÃ¸ttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen. AktÃ¸rer i
+rettsvesenet ble behandlet med overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme
+utendÃ¸rsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
+forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
+penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til
+rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+  </p><p>
+    Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idÃ©er fra noen fÃ¥ blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomfÃ¸rte et veldig langvarig
+prosjekt, som pÃ¥gikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som stÃ¸ttet oligarkiske antitrustteorier ogsÃ¥ stÃ¸ttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idÃ©en om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre â alle disse
+teoriene ble fanget opp for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet
+ulikhet til en dyd.
   </p><p>
     I dag frykter mange at maskinlÃ¦ring gjÃ¸r det mulig for
-overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥ selge <span class="quote">Â«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>Â»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlÃ¦ringsselskap for Ã¥
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-Ã¥ trenge kapitalen til Ã¥ opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
-arbeider pÃ¥ lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivÃ¥ innen nÃ¦ringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder Ã¥ selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
-<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
+overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥ selge <span class="quote">Â«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>Â»</span>, med effekt
+like raske som internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlÃ¦ringsselskap
+for Ã¥ konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
+holdninger uten Ã¥ trenge kapitalen til Ã¥ opprettholde et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider pÃ¥ lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivÃ¥ innen nÃ¦ringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomfÃ¸rbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder Ã¥ selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
   </p><p>
     IdÃ©en om at teknologi danner <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlige monopoler</span>Â»</span> (monopoler
 som er det uunngÃ¥elige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det fÃ¸rste selskapet for Ã¥ kjÃ¸re
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravÃ¦r av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til Ã¥ detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til Ã¥ avverge
-Myspace. Det er noen fordeler med Ã¥ samle fjell av data, men disse
-datafjellene har ogsÃ¥ ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
-  </p><p>
-    Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svÃ¦rt lÃ¸nnsomme proprietÃ¦re teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at nÃ¥r en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for Ã¥ nÃ¥ sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietÃ¦re inngjerdede hager, lÃ¦rte denne leksjonen pÃ¥ den harde
-mÃ¥ten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbÃ¸d
-<span class="quote">Â«<span class="quote">kurering</span>Â»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
-for kaoset i et Ã¥pent system. Alle tok feil og endte opp med Ã¥ bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
-  </p><p>
-    Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nÃ¥ nÃ¦rt knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer Ã¥ gjÃ¸re med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble fÃ¸dt i det Ã¸yeblikket
-antitrust-hÃ¥ndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nÃ¸yaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en fÃ¸rste
-tilnÃ¦rming er det rimelig Ã¥ anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel pÃ¥ antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og sÃ¥ videre.
-  </p><p>
-    Til stÃ¸tte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
+monopolene som tilflyter det fÃ¸rste selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til Ã¥
+detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til Ã¥ avskjÃ¦re
+Myspace. Det er en del fordeler med Ã¥ samle fjell av data, men disse
+datafjellene har ogsÃ¥ ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, pÃ¥ samme
+mÃ¥te som vitenskapen, kommer fremskritt nÃ¥r opponentene dÃ¸r ut).
+  </p><p>
+    Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svÃ¦rt lÃ¸nnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt bÃ¥de murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at nÃ¥r en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for Ã¥ nÃ¥ sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har stÃ¸rre kraft enn selv de mest massive produktene kan stÃ¥
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietÃ¦re siloer, lÃ¦rte dette
+pÃ¥ den harde mÃ¥ten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
+og tilbÃ¸d <span class="quote">Â«<span class="quote">kurering</span>Â»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
+stedet for kaoset i et Ã¥pent system. Alle tok feil og endte opp med Ã¥ bli
+absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+  </p><p>
+    Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nÃ¦rt knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer Ã¥ gjÃ¸re med nÃ¥r den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble fÃ¸dt samtidig som
+hÃ¥ndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nÃ¸yaktig de samme dÃ¥rlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en fÃ¸rste tilnÃ¦rming er det rimelig Ã¥ anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel pÃ¥ antimonopol-hÃ¥ndheving og ikke de
+opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
+fordelen av Ã¥ vÃ¦re fÃ¸rst pÃ¥ markedet, og sÃ¥ videre.
+  </p><p>
+    Til stÃ¸tte for denne tesen, se pÃ¥ konsentrasjonen som alle
 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgÃ¥tt i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
 nÃ¦ringseiendom, til bank, til sjÃ¸frakt, til olje, til plateselskaper, til
 aviseierskap, til fornÃ¸yelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
 gjennomgÃ¥tt et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen Ã¥penbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnÃ¥dde disse nÃ¦ringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt fÃ¸r Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjÃ¸pe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
-  </p><p>
-    Igjen: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og deretter
-monopoler dannes pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, er det rimelig
-Ã¥ anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
-forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
-hvis du er villig til Ã¥ tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
-monopol. Akkurat som en livslang rÃ¸yker kan gi deg hundre grunner til at
-deres rÃ¸yking ikke forÃ¥rsaket deres kreft (<span class="quote">Â«<span class="quote">Det var
-miljÃ¸giftene</span>Â»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
-med overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i teknologi som holder
-kapitalismen intakt.
+nettverkseffekter eller fordeler ved Ã¥ vÃ¦re fÃ¸rst til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnÃ¥dde disse nÃ¦ringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt fÃ¸r Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, kjÃ¸pe ut nye og nyskapende aktÃ¸rer pÃ¥ markedet, horisontal og
+vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
+var ulovlig, men ikke lenger er det.
+  </p><p>
+    For Ã¥ repetere: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og
+deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, da er
+det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger sammen.  Teknologikonsentrasjon kan
+lett forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om nettverkseffekter â men
+bare hvis du er villig til Ã¥ gjÃ¸re noe med uregulerte markeder som tenderer
+mot monopol. Akkurat som en livslang rÃ¸yker kan gi deg hundre grunner til at
+rÃ¸ykingen deres ikke forÃ¥rsaket deres kreft (<span class="quote">Â«<span class="quote">miljÃ¸giftene har
+skylda</span>Â»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
+overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i teknologibransjen som sikrer
+fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
     Det er 40 Ã¥r siden Borks prosjekt om Ã¥ rehabilitere monopoler tok av, og det
 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til Ã¥ ta en felles idÃ©
@@ -1603,21 +1648,23 @@ og fÃ¥ den til Ã¥ virke besynderlig og omvendt. FÃ¸r 1940-tallet kledde
 velstÃ¥ende amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blÃ¥ (en
 <span class="quote">Â«<span class="quote">delikat og lekker</span>Â»</span> farge). Mens kjÃ¸nnsfarger Ã¥penbart er helt
 vilkÃ¥rlige, mÃ¸ter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
-vanskelig Ã¥ forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
+vanskelig Ã¥ forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
   </p><p>
     Etter 40 Ã¥r med utstudert ignorering av analyse og hÃ¥ndhevelse av
 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
-antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
-oppkjÃ¸p i stor grad forbudt etter loven, at strategier for Ã¥ dominere
-markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
-  </p><p>
-    Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er fÃ¸rste utvei
-for Ã¥ holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
-fjernet rattet vÃ¥rt for 40 Ã¥r siden. Bilen tromler fortsatt av gÃ¥rde, sÃ¥ vi
-rykker sÃ¥ hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
-bilen, samt svinger desperat med dÃ¸rene og ruller vinduene opp og ned i hÃ¥p
-om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
-er pÃ¥ vei fÃ¸r vi velter utfor en klippe.
+antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst gjennom
+fusjoner og oppkjÃ¸p i stor grad var forbudt etter loven og at strategier for
+Ã¥ dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap i
+retten.
+  </p><p>
+    Antitrust is a market societyâs steering wheel, the control of first resort
+to keep would-be masters of the universe in their lanes. But Bork and his
+cohort ripped out our steering wheel 40 years ago. The car is still
+barreling along, and so weâre yanking as hard as we can on all the
+<span class="emphasis"><em>other</em></span> controls in the car as well as desperately
+flapping the doors and rolling the windows up and down in the hopes that one
+of these other controls can be repurposed to let us choose where weâre
+heading before we careen off a cliff.
   </p><p>
     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
 fanget i et <span class="quote">Â«<span class="quote">generasjonsskip</span>Â»</span> som farer av sted mellom
@@ -1626,13 +1673,13 @@ katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er pÃ¥ et skip og ingen vet
 lenger hvor kontrollrommet er. HodelÃ¸st raser skipet mot slutten, og med
 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, sÃ¥ er vi
 alle pÃ¥ tur mot en grusom dÃ¸d i hjertet av en sol.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>OvervÃ¥king er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
-    Ingenting av dette er Ã¥ minimere problemene med overvÃ¥king.  OvervÃ¥kning
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+    Ingenting av dette er Ã¥ bagatelisere problemene med overvÃ¥king.  OvervÃ¥kning
 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvÃ¥kning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
 en eksistensiell risiko for vÃ¥r art, men det er ikke fordi overvÃ¥king og
 maskinlÃ¦ring frarÃ¸ver oss vÃ¥r frie vilje.
   </p><p>
-    OvervÃ¥kingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket vÃ¦re
+    OvervÃ¥king har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket vÃ¦re
 storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det Ã¸sttyske hemmelige politiet â hele
 landet under overvÃ¥kning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
 person til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent.
@@ -1640,68 +1687,68 @@ person til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent.
     I dag vet vi at NSA spionerer pÃ¥ en betydelig andel av hele verdens
 befolkning, og forholdet mellom overvÃ¥kingsagenter og overvÃ¥ket er mer som
 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
-vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
-spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
-  </p><p>
-    Hvordan utvidet forholdet mellom overvÃ¥kbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 pÃ¥ mindre enn 30 Ã¥r? Det er takket vÃ¦re storteknologien. VÃ¥rt
-utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Dette
+amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet â vi
+vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
+NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+  </p><p>
+    Hvordan kunne forholdstallet for overvÃ¥kbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 pÃ¥ mindre enn 30 Ã¥r? Det er takket vÃ¦re storteknologien. VÃ¥re
+dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for disse dingstene og tjenestene de kobler
+seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til
+logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Dette
 masseovervÃ¥kingsprosjektet har i stor grad vÃ¦rt ubrukelig for Ã¥ bekjempe
-terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
-bare peke pÃ¥ en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke pÃ¥ en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
 datainnsamlingsprogram for Ã¥ hindre et forsÃ¸k fra en amerikansk innbygger Ã¥
-overfÃ¸re noen fÃ¥ tusen dollar til en oversjÃ¸isk terrorgruppe. Det er
-ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvÃ¥kingsprosjekter i stor grad er ineffektive til Ã¥ mÃ¥lrette reklame:
+overfÃ¸re noen fÃ¥ tusen dollar til en oversjÃ¸isk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
+overvÃ¥kingsprosjekter i stor grad er lite effektive for Ã¥ mÃ¥lrette reklame:
 Folk som Ã¸nsker Ã¥ begÃ¥ terrorhandlinger, lik folk som Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe et
 kjÃ¸leskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prÃ¸ver Ã¥ oppdage et fenomen hvis
-basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nÃ¸yaktighet
-pÃ¥ bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad pÃ¥ 9999 falske
-positive.
+basisandelen bare er en av en million med et instrument som har en
+nÃ¸yaktighet pÃ¥ bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad pÃ¥ 9999
+falske positive.
   </p><p>
     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, sÃ¥
 vil det bare vÃ¦re omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
 mennesker. Hvis testen for Ã¥ oppdage terrorister er 99 % nÃ¸yaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prÃ¸ve (1 % av en
-million er 10.000). For hver sann positiv, vil du fÃ¥ 9999 falske positive.
+identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg pÃ¥ en million personer (1 % av
+en million er 10Â 000). For hver sann positiv, vil du fÃ¥ 9Â 999 falske
+positive.
   </p><p>
-    I virkeligheten blir nÃ¸yaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
-terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjÃ¸r mÃ¥lrettingen av
-kjÃ¸leskapannonser. Forskjellen er at Ã¥ bli feilaktig anklaget for Ã¥ ville
+    I virkeligheten er nÃ¸yaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er mÃ¥lrettingen av
+kjÃ¸leskapsannonser. Forskjellen er at Ã¥ bli feilaktig anklaget for Ã¥ ville
 kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for Ã¥
 planlegge et terrorangrep kan det Ã¸delegge livet ditt og livene til alle du
 elsker.
   </p><p>
-    Massestatlig overvÃ¥king er bare mulig pÃ¥ grunn av overvÃ¥kingskapitalismen og
-dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemÃ¥lretting, som krever en
-konstant pÃ¥fyll av personopplysninger for Ã¥ for Ã¥ knapt bli
-levedyktige. OvervÃ¥kingskapitalismens primÃ¦re feilmodus er feilmÃ¥lrettede
-annonser, mens massestatovervÃ¥kingens primÃ¦re feilmodus er groteske
-menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitÃ¦rt samfunn.
+    Mass state surveillance is only feasible because of surveillance capitalism
+and its extremely low-yield ad-targeting systems, which require a constant
+feed of personal data to remain barely viable.  Surveillance capitalismâs
+primary failure mode is mistargeted ads while mass state surveillanceâs
+primary failure mode is grotesque human rights abuses, tending toward
+totalitarianism.
   </p><p>
-    Statlig overvÃ¥king er ikke kun en snylter pÃ¥ storteknologien som suger til
-data derfra uten Ã¥ gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
+    Men statlig overvÃ¥king er ikke bare en snylter pÃ¥ storteknologien som suger
+til data derfra uten Ã¥ gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
 Storteknologien suger opp vÃ¥re data for spionbyrÃ¥er, og spionbyrÃ¥ene sikrer
 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter sÃ¥ sterkt at det
-ikke lenger ville tjene spionbyrÃ¥enes behov. Det er intet klart skille
-mellom statlig overvÃ¥king og overvÃ¥kingskapitalisme; de er avhengige av
-hverandre.
+ikke lenger kan tjene spionbyrÃ¥enes behov. Det er intet klart skille mellom
+statlig overvÃ¥king og overvÃ¥kingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
   </p><p>
     For Ã¥ se hvordan dette virker i dag, sÃ¥ trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons enhet for hjemmeovervÃ¥king: dÃ¸rklokken Ring og den tilhÃ¸rende appen
-Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjÃ¸pte og ikke utviklet internt -
-er en kameraaktivert dÃ¸rklokke som strÃ¸mmer videoopptak fra inngangsdÃ¸ren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for
+Amazons dings for hjemmeovervÃ¥king: dÃ¸rklokken Ring og den tilhÃ¸rende appen
+Neighbors. Ring â et produkt som Amazon kjÃ¸pte og ikke utviklet internt â er
+en kameraaktivert dÃ¸rklokke som strÃ¸mmer videoopptak fra inngangsdÃ¸ren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for
 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
 <span class="quote">Â«<span class="quote">mistenkelige individer</span>Â»</span>. Hvis du tenker at dette hÃ¸res ut som
 en oppskrift pÃ¥ Ã¥ la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
 mistanker mot personer med brun hud som gÃ¥r langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
+forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
   </p><p>
     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespÃ¸rsler at Amazon hadde inngÃ¥tt
 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
@@ -1716,18 +1763,19 @@ utlevert.
   </p><p>
     Ring og politiet har funnet mange mÃ¥ter Ã¥ flette sammen sine
 aktiviteter. Ring inngÃ¥r hemmelige avtaler for Ã¥ skaffe sanntidstilgang til
-911-utkallinger og strÃ¸mmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
+nÃ¸dtelefonoppdrag og strÃ¸mmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
 til brukere av Neighbors, som bidrar til Ã¥ overbevise alle som vurderer en
-overvÃ¥kningsdÃ¸rklokke, men er ikke sikker pÃ¥ om nabolaget deres er sÃ¥ farlig
-at det trengs.
-  </p><p>
-    Jo mer politiet fÃ¸lger overvÃ¥kingskapitalisten Ring, jo mer overvÃ¥kingsevne
-staten fÃ¥r. Politiet som stoler pÃ¥ private enheter for sin rettshÃ¥ndhevelse,
-og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
-selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
-offentlig tilsyn med politiets overvÃ¥kingsteknologi. Jo mer politiet stoler
-pÃ¥ Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det vÃ¦re Ã¥ vedta lover mot dem. Jo
-fÃ¦rre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole pÃ¥ dem.
+overvÃ¥kningsdÃ¸rklokke, men er ikke overbevist om at nabolaget deres er sÃ¥
+farlig at det trengs.
+  </p><p>
+    Jo mer politiet sprer ordet om overvÃ¥kingskapitalisten Ring, jo stÃ¸rre
+overvÃ¥kingsevne fÃ¥r staten. Politifolk som baserer seg pÃ¥ private aktÃ¸rer
+for sin rettshÃ¥ndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
+av denne teknologien, mens selskapene returnere tjenesten ved Ã¥ lobbyere mot
+regler som krever offentlig tilsyn i politiets overvÃ¥kingsteknologi. Jo mer
+politiet stoler pÃ¥ Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det vÃ¦re Ã¥ vedta
+lover mot dem. Jo fÃ¦rre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole pÃ¥
+dem.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
     Men selv om vi kunne utÃ¸ve demokratisk kontroll over vÃ¥re stater og tvinge
 dem til Ã¥ slutte Ã¥ ransake overvÃ¥kingskapitalismens reservoarer av
@@ -1737,18 +1785,18 @@ atferdsdata, sÃ¥ ville overvÃ¥kingskapitalismen fortsatt skade oss.
 <span class="quote">Â«<span class="quote">tilfluktsted</span>Â»</span> â fÃ¸lelsen av Ã¥ ikke bli observert â er en
 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nÃ¦rvÃ¦r og stillhet.
   </p><p>
-    NÃ¥r du blir overvÃ¥ket, sÃ¥ endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
+    Noe endres nÃ¥r du blir overvÃ¥ket. Alle som har oppdratt et barn vet
 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
 fange barnet ditt i et Ã¸yeblikk av dyp realisering og vekst, et Ã¸yeblikk
 hvor de lÃ¦rer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
 fullstendig og intens konsentrasjon. Et Ã¸yeblikk er du oppslukt, har det
-sjeldne og vakre Ã¸yeblikket i fokus og utspille seg ut foran Ã¸ynene dine, sÃ¥
-ser barnet opp og ser at du ser det, og Ã¸yeblikket kollapser. For Ã¥ vokse,
-trenger du Ã¥ vÃ¦re og vise ditt sanne jeg, og i det Ã¸yeblikket er du sÃ¥rbar
-som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den Ã¸mme,
-ubeskyttede overflaten du viser i det Ã¸yeblikket, er for delikate til Ã¥
-avslÃ¸re i nÃ¦rvÃ¦r av en annen, selv noen du stoler sÃ¥ betingelseslÃ¸st pÃ¥ som
-et barn stoler pÃ¥ sine foreldre.
+sjeldne og vakre Ã¸yeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran Ã¸ynene
+dine, sÃ¥ ser barnet opp og oppdager at du ser pÃ¥, og Ã¸yeblikket
+kollapser. For Ã¥ vokse, trenger du Ã¥ vÃ¦re og vise ditt sanne jeg, og i det
+Ã¸yeblikket er du sÃ¥rbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den Ã¸mme, ubeskyttede overflaten du viser i det Ã¸yeblikket,
+er for delikate til Ã¥ avslÃ¸re i nÃ¦rvÃ¦r av en annen, selv noen du stoler sÃ¥
+betingelseslÃ¸st pÃ¥ som et barn stoler pÃ¥ sine foreldre.
   </p><p>
     I den digitale tidsalder er vÃ¥rt sanne jeg ulÃ¸selig knyttet til vÃ¥re
 digitale liv. SÃ¸kehistorikken din er en lÃ¸pende oversikt over spÃ¸rsmÃ¥lene du
@@ -1775,7 +1823,8 @@ distraksjonsrektanglene i lommene vÃ¥re passer pÃ¥ vÃ¥re mest verdifulle
 Ã¸yeblikk med vÃ¥re kjÃ¦reste og deres mest presserende eller tidskritiske
 meldinger (fra <span class="quote">Â«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>Â»</span> til <span class="quote">Â«<span class="quote">legen
 ga med dÃ¥rlige nyheter og jeg trenger Ã¥ snakke med deg MED EN GANG</span>Â»</span>)
-i tillegg til reklamer for kjÃ¸leskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
+i tillegg til reklamer for kjÃ¸leskap og rekrutteringsmeldinger fra
+nynazister.
   </p><p>
     Dag og natt vibrerer lommene vÃ¥re, knuser konsentrasjonen vÃ¥r og river i
 stykker de skjÃ¸re edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner nÃ¥r vi
@@ -2131,7 +2180,7 @@ Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med hÃ¸yttalere,
 hold-funksjoner og sÃ¥ videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
   </p><p>
-    <span class="quote">Â«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>Â»</span> brukes ofte om hverandre med
+    <span class="quote">Â«<span class="quote">Interoperabilitet</span>Â»</span> brukes ofte om hverandre med
 <span class="quote">Â«<span class="quote">standardisering,</span>Â»</span>, som er prosessen nÃ¥r produsenter og andre
 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
@@ -2311,8 +2360,9 @@ arbeidsgivere som Ã¸nsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
 direktÃ¸rer nÃ¥r deres tjenestetid er utlÃ¸pt.
   </p><p>
     Alt dette er Ã¥ si at de tette sosiale bÃ¥ndene, et lite antall bedrifter, og
-regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
-makt til Ã¥ diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
+ufarliggjÃ¸ring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse
+selskapene makt til Ã¥ diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet
+av.
   </p><p>
     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lÃ¸nning til
 lÃ¸nning"-lÃ¥ngivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
@@ -2530,12 +2580,12 @@ sammenhenger. Ã gi folk eierskap til heltall er en Ã¥penbart forferdelig idÃ©.
 erverver om oss, som at vi er barn av vÃ¥re foreldre eller foreldrene til
 vÃ¥re barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke vÃ¦re eiendom i den forstand at
-huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
-iboende gjÃ¸rmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? GjÃ¸r du
-det? GjÃ¸r dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum ogsÃ¥,
-eller mÃ¥ han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
-for Ã¥ bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
-mennesker som kjenner disse fakta?
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
+iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? GjÃ¸r du det?
+GjÃ¸r dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum ogsÃ¥, eller
+mÃ¥ han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for Ã¥
+bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
+som kjenner disse fakta?
   </p><p>
     Hvis du gÃ¥r til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
 demonstrantene din tillatelse til Ã¥ legge ut bildene sine fra arrangementet?
@@ -2694,7 +2744,7 @@ deler og service for iPhone, faktisk gjÃ¸re oss veldig bekymret.
     Vi bÃ¸r ikke bare vÃ¦re bekymret for betaling og kontroll: IdÃ©en om at
 betaling vil forbedre diskursen er ogsÃ¥ farlig feil. Den dÃ¥rlige
 suksessraten for mÃ¥lrettet annonsering betyr at plattformene mÃ¥ gi deg
-intensivere deg til <span class="quote">Â«<span class="quote"> Ã¥ engasjere deg </span>Â»</span> med innlegg pÃ¥ ekstremt
+intensivere deg til <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¥ engasjere deg </span>Â»</span> med innlegg pÃ¥ ekstremt
 hÃ¸ye nivÃ¥er for Ã¥ generere nok sidevisninger for Ã¥ sikre fortjenesten. Som
 diskutert tidligere, for Ã¥ Ã¸ke engasjementet, bruker plattformer som
 Facebook maskinlÃ¦ring til Ã¥ gjette hvilke meldinger som vil vÃ¦re mest
@@ -2759,10 +2809,10 @@ kapitalisme.</span>Â»</span>
   </p><p>
     LÃ¸nnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
 vil flytte sin etterspÃ¸rsel andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er
-anti-egenskaper som ingen kunde Ã¸nsker.  Men monopoler kan fange inn sine
-regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
-gjerde folk inne sÃ¥ de <span class="quote">Â«<span class="quote">velger</span>Â»</span> deres tjenester uavhengig av om
-folk vil ha dem - det er greit Ã¥ vÃ¦re stygg nÃ¥r det ikke finnes noe
+anti-egenskaper som ingen kunde Ã¸nsker.  Men monopoler kan ufarliggjÃ¸re sine
+tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv,
+og gjerde folk inne sÃ¥ de <span class="quote">Â«<span class="quote">velger</span>Â»</span> deres tjenester uavhengig av
+om folk vil ha dem - det er greit Ã¥ vÃ¦re stygg nÃ¥r det ikke finnes noe
 alternativ.
   </p><p>
     Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt
@@ -2910,9 +2960,9 @@ det ikke entydig at kun administrative grep lÃ¸sner grepet.
   </p><p>
     Hvis domstolene ikke gjÃ¸r justisdepartementet og presidenten til lags, er
 neste stopp kongressen, som har potensiale til Ã¥ eliminere tvil om hvordan
-anti-monopollovgivning skal hÃ¥ndheves i USA ved Ã¥ lovstifte, <span class="quote">Â«<span class="quote">Nok nÃ¥,
-vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
-fantasifantast. For Ã¥ fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
+anti-monopollovgivning skal hÃ¥ndheves i USA ved Ã¥ vedta en ny lov som sier,
+<span class="quote">Â«<span class="quote">Nok nÃ¥, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en
+forvirringens fantasifantast. For Ã¥ fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
 Sherman</em></span>. </span>Â»</span>Med andre er problemet med monopoler,
 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for fÃ¥ hender,
 noe som eroderer selvrÃ¥deretten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
@@ -2994,7 +3044,7 @@ spionerer: Fordi vÃ¥re myndigheter er slaver av bÃ¥de ideologien som sier at
 monopoler er dugelige, og vedgÃ¥elsen av at man ikke bÃ¸r tirre monopolistene
 i en monopolverden.
   </p><p>
-    OvervÃ¥kningen fÃ¥r ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
+    OvervÃ¥kningen gjÃ¸r ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens
 ukontrollerte styre startet fÃ¸r overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille
 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet
 til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg â og fordi det lar de rike og mektige finne ut
@@ -3022,6 +3072,6 @@ eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
 det betyr noe Ã¥ gjÃ¸re det riktig med teknologi, og at Ã¥ gjÃ¸re det feil vil
 vÃ¦re en ubÃ¸telig katastrofe â og det Ã¥ gjÃ¸re det riktig kan gi oss evnen til
 Ã¥ jobbe sammen om Ã¥ redde sivilisasjonen, arten og planeten vÃ¥r.
-  </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+  </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
 pÃ¥ hÃ¸yresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
