X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/5470675dd85be555b4dca3ba1287fea40bfbcaef..05efb048d6c27295a734e1aaa1e5a3e0a126df03:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
index bc0be2e..6cc8e68 100644
--- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
+++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
@@ -1,4 +1,4 @@
-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fÃ¸rer til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning."><style type="text/css">
 body { background-image: url('images/draft.png');
        background-repeat: no-repeat;
        background-position: top left;
@@ -10,7 +10,8 @@ body { background-image: url('images/draft.png');
       Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen av Cory Doctorow.
     </p><p>
       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt pÃ¥ dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan NordhÃ¸y og Christer Gundersen.
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
     </p><p>
       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
     </p><p>
@@ -20,203 +21,230 @@ Reinholdtsen, Allan NordhÃ¸y og Christer Gundersen.
     </p><p>
       Denne boken kan kjÃ¸pes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
     </p><p>
-      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+      Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
+teksten, sÃ¥ er det veldig fint hvis du oppdaterer pÃ¥ <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
+    </p><p>
+      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
     </p><p>
       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
 tillater all bruk av dette verket, sÃ¥ lenge opphavet navngis og intet
-avledet materiale distribueres.  Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
-besÃ¸k <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
-    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart Ã¥rhundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">SÃ¸kerekkefÃ¸lge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥king er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virkerâ¦ sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke Ã¥ betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">Â«<span class="quote">ecology</span>Â»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">GjÃ¸r Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen lÃ¸gner</h2></div></div></div><p>
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besÃ¸k
+<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
+    </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
+      VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
+overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
+kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene
+knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser.
+    </p><p>
+      Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt.  Dette
+er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller
+uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
+monopolisme og overgrepene det fÃ¸rer til.  Det er systemet som virker som
+forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
+Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
+menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
+bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning.
+    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionÃ©r</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virkerâ¦ sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke Ã¥ betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">GjÃ¸r storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi mÃ¥ videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen lÃ¸gner</h2></div></div></div><p>
     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
 det 21. Ã¥rhundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
-forstÃ¥ hvordan folk, for noen Ã¥rhundrer siden, som aldri hadde tilgang pÃ¥ et
-hÃ¸yt nok utsiktspunkt til Ã¥ se jordens krumning, kunne ende opp med en
-rimelig fornuftig tro pÃ¥ at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk
-var flat.
+forstÃ¥ hvordan folk, for noen Ã¥rhundrer siden, uten tilgang til et hÃ¸yt nok
+utsiktspunkt til Ã¥ se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
+fornuftig tro pÃ¥ at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
   </p><p>
-    Men idag, nÃ¥r grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og
-sender dem hÃ¸yt nok til Ã¥ fotografere jordens krumning, for ikke Ã¥ snakke om
-det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet pÃ¥ et fly. Det
-kreves en heroisk innsats for Ã¥ holde pÃ¥ troen om at jorden er flat.
+    I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem hÃ¸yt nok til Ã¥
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig Ã¥ se en krummet jord fra
+vinduet pÃ¥ et fly. Da kreves en heroisk innsats for Ã¥ beholde troen pÃ¥ en
+flat jord.
   </p><p>
     PÃ¥ samme mÃ¥ten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
-du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved Ã¥ sveipe innsiden av
-munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
-beskjeden sum penger, sÃ¥ har <span class="quote">Â«<span class="quote">rasevitenskap</span>Â»</span> aldri vÃ¦rt enklere
-Ã¥ avvise.
-  </p><p>
-    Vi lever i en gullalder bÃ¥de med hensyn til enkel faktatilgang og
-fornektelse av dem. Forferdelige idÃ©er som har svevd i utkanten i tiÃ¥r eller
-til og med Ã¥rhundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
-  </p><p>
-    NÃ¥r obskure idÃ©er fÃ¥r fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
-kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idÃ©en forbedret sin
-formidling av den, eller sÃ¥ har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere Ã¥
-fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi Ã¸nsker at folk skal ta
-klimaendringer seriÃ¸st, kan vi fÃ¥ et utall Greta Thunberg til Ã¥ gi
-velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
-sinnets dyst, eller vi kan vente pÃ¥ floden, den stekende sol, og pandemier
-lager argumentene for oss. I praksis mÃ¥ vi antagelig gjÃ¸re litt av begge
-deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
-det vÃ¦re for dem av oss som Greta Thunberg Ã¥ overbevise oss.
-  </p><p>
-    De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
-blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
-folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
-  </p><p>
-    IdÃ©en om en flat jord er like gammel som idÃ©ene og forstÃ¥elsen av dem. De
-fÃ¸rste presentasjonene av denne teorien kom folk for Ã¸re som ikke forstod
-selv grunnleggende geometri. De hadde til gode Ã¥ se tilbake pÃ¥ det
-heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
-mer finslepne enn tidligere tiders religiÃ¸se verdensanskuelse, og de har en
-mye vanskeligere jobb.
-  </p><p>
-    Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
-argumenter?
-  </p><p>
-    Noen synes Ã¥ tro det. I dag er troen hengitt at maskinlÃ¦ring og kommersiell
-overvÃ¥kning kan gjÃ¸re selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
-trÃ¥dtrekker med KI-refinerte argumenter som verktÃ¸y til et omvendt
-dukketeater som omgÃ¥r alle rasjonelle evner. NÃ¥r RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
-Facebook for <span class="quote">Â«<span class="quote">radikalisering</span>Â»</span></a> og nÃ¥r Facebook sin rolle
-i Ã¥ spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
-bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstÃ¥tt at maskinlÃ¦ring
-og overvÃ¥kning endrer vÃ¥r oppfattelse av hva som sant er.
-  </p><p>
-    I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, mÃ¥
-<span class="emphasis"><em>noe</em></span> vÃ¦re i gjerde.
-  </p><p>
-    Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
-utgjÃ¸r tyngden pÃ¥ vektskÃ¥la for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
-konspirasjonene</em></span> vi omgÃ¥s hvordan det daglige stormaktsspillet og
-i kapitalervÃ¦rvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
-pÃ¥ mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjÃ¸r de folk
-sÃ¥rbare for fiktive konspirasjonsteorier?
-  </p><p>
-    Hvis det er slagskade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â
-som utgjÃ¸r forskjellen i dag og gjÃ¸r Ã¸kningen i frastÃ¸tende feilinformasjon
-mulig, i mÃ¸te med lett observerte fakta, sÃ¥ betyr det ikke at
-datanettverkene vÃ¥r ikke kan lastes. De gjÃ¸r fortsatt grovarbeidet med Ã¥
-spore opp sÃ¥rbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
-ekstreme ideer og lokalsamfunn.
+du kan fÃ¥ datamaskinberegnet arveligheten ved Ã¥ sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for Ã¥
+undersÃ¸ke genene dine, har <span class="quote">Â«<span class="quote">rasevitenskap</span>Â»</span> aldri vÃ¦rt enklere Ã¥
+avvise.
+  </p><p>
+    Vi lever i en gullalder bÃ¥de med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idÃ©er som har svevd i utkanten i tiÃ¥r eller til og
+med Ã¥rhundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+  </p><p>
+    NÃ¥r en obskur idÃ© fÃ¥r fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idÃ©en, forbedret sin formidling
+av den, eller sÃ¥ har den blitt vanskeligere Ã¥ fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord Ã¸nsker at folk skal ta klimaendringer seriÃ¸st,
+kan vi fÃ¥ et utall Greta Thunberger til Ã¥ gi velformulerte og fÃ¸lelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis mÃ¥ vi antagelig gjÃ¸re litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det vÃ¦re for Greta Thunberg
+Ã¥ overbevise oss.
+  </p><p>
+    Argumentene for tÃ¥peligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idÃ©en om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
+dÃ¥rligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til Ã¥
+fornekte dem.
+  </p><p>
+    Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de fÃ¸rste vaksinene kom, men
+de fÃ¸rste vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dÃ¥rlig rustet til
+Ã¥ forstÃ¥ selv de mest grunnleggende idÃ©er om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fÃ¥tt oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
+  </p><p>
+    Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nÃ¥ lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+  </p><p>
+    Noen synes Ã¥ tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlÃ¦ring og
+kommersiell overvÃ¥kning kan gjÃ¸re selv en konspirasjonsteoretiker uten
+talegaver til en magisk manipulator med evne til Ã¥ finne de sÃ¥rbare blant
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
+vettet deres ut av spill og gjÃ¸re dem til flat-jord-tilhengere,
+vaksineskeptikere eller til og med nynazister. NÃ¥r RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">Â«<span class="quote">radikalisering</span>Â»</span></a>, og nÃ¥r Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved Ã¥ henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlÃ¦ring og overvÃ¥kning kan endre vÃ¥r
+oppfattelse av hva som er sant.
+  </p><p>
+    Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
+som Pizzagate og dens etterfÃ¸lger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, sÃ¥ mÃ¥
+det vÃ¦re <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjÃ¦re.
+  </p><p>
+    Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av Ã¥ leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
+og lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥
+ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon â hva om det er denne
+opplevelsen som gjÃ¸r folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene?
+  </p><p>
+    Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som
+utgjÃ¸r forskjellen og gjÃ¸r Ã¸kningen i frastÃ¸tende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene
+vÃ¥re er uskyldige. De gjÃ¸r fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idÃ©er og
+gruppene som mÃ¥lbÃ¦rer dem.
   </p><p>
     Troen pÃ¥ fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjÃ¸r en fare for bÃ¥de
-planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
-forÃ¥rsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. VÃ¥r verden brenner, og
-derfor mÃ¥ vi slukke brannene â for Ã¥ finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
-Ã¥ se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
-  </p><p>
-    Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
-materielle tilvÃ¦relsen hvis innvirken pÃ¥ folks svakhet for den, smitter over
-i handling. Her kan ogsÃ¥ teknologi ha noe Ã¥ si.
-  </p><p>
-    Det skorter ikke pÃ¥ tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
-krever at plattformer hÃ¥ndhever og fjerner
-<span class="quote">Â«<span class="quote">ekstremistisk</span>Â»</span>-innhold, til USAs forslag om Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
-teknologiselskaper til Ã¥ spionere pÃ¥ sine brukere</a> og holde dem
-ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
-brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
-tilbake slik at teknologiselskaper mÃ¥ lÃ¸se problemene de utgjÃ¸r.
-  </p><p>
-    Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse lÃ¸sningene antar at
-teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
-er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
-mangeslynget Internett lar vente pÃ¥ seg. <span class="quote">Â«<span class="quote">LÃ¸sningene</span>Â»</span> som
-forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
-storartet smÃ¥lig, fordi kun de stÃ¸rste selskapene fÃ¥r rÃ¥d til Ã¥ sette i verk
+planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forÃ¥rsaket
+blant annet av klimafornekternes mangel pÃ¥ handling. VÃ¥r verden brenner, og
+derfor mÃ¥ vi slukke brannene. Vi mÃ¥ finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+Ã¥ se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
+konspirasjonsteorier.
+  </p><p>
+    Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+mÃ¥ angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjÃ¸r folk mottakelig
+for tÃ¥pelige konspirasjonsteorier. OgsÃ¥ her kan teknologi ha en rolle.
+  </p><p>
+    Det skorter ikke pÃ¥ forslag til hvordan vi skal lÃ¸se dette. Vi har forslag
+fra EU om Ã¥ <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
+innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
+<span class="quote">Â«<span class="quote">ekstremistisk</span>Â»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til Ã¥ spionere pÃ¥ sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for Ã¥
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes pÃ¥
+Ã¥ tvinge teknologiselskapene til Ã¥ lÃ¸se de problemene de har skapt.
+  </p><p>
+    Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+lÃ¸sningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om Ã¥ erstatte storselskapene med et mer
+spredt Internett med mange aktÃ¸rer lar vente pÃ¥ seg. Hva verre er: Disse
+<span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸sningene</span>Â»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
+forblir store, for bare de stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til Ã¥ implementere
 systemene disse lovene krever.
   </p><p>
-    LÃ¸sningen pÃ¥ hva teknologien skal vÃ¦re er svaret pÃ¥ hva som skal til for Ã¥
-komme oss ut av knipa. I dag er vi pÃ¥ perrongen og prÃ¸ver Ã¥ finne ut hva
-tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vÃ¥rt Internett i
-fortsettelsen, eller om det gÃ¥r noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
-klamt for hÃ¥nden.
-  </p><p>
-    Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for lÃ¸sningen pÃ¥
-Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart Ã¥rhundre senere</h2></div></div></div><p>
-    Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
-1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
-eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formÃ¥l at det hele var
-irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
-skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
-snudde kjÃ¦rringa og erklÃ¦rte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
-aktivisme var for smÃ¸rkrise Ã¥ regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
-<a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
-for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
-kalte det <span class="quote">Â«<span class="quote">klikktivisme.</span>Â»</span>. Etter at storteknologien har blitt
-sentral i vÃ¥re liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
-kritikkene blitt kritikk verdige. FÃ¸rst lÃ¸d pipa av at <span class="quote">Â«<span class="quote">Du bryr deg
-kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
-en undersÃ¥tt av et teknologiselskap</a></span>Â»</span>. SÃ¥ ble lyden
-tonelydende <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvorfor forutsÃ¥ du ikke at teknologi kom til Ã¥ bli en sÃ¥
-destruktiv kraft?</span>Â»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
-alltid har vÃ¦rt rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
-ubÃ¸nnhÃ¸rlig tar grep.
-  </p><p>
-    Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
+    For Ã¥ komme ut av dette ufÃ¸ret mÃ¥ vi finne ut hvordan vi Ã¸nsker at vÃ¥r
+alternative teknologi skal se ut. I dag stÃ¥r vi ved et veiskille. Vi mÃ¥
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved Ã¥ frigjÃ¸re det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjÃ¸re begge deler; vi mÃ¥ velge.
+  </p><p>
+    Jeg Ã¸nsker at vi skal gjÃ¸re et klokt valg. Det er en forutsetning for Ã¥
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</h2></div></div></div><p>
+    Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 Ã¥r. Elektronisk
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i Ã¥r; The Free Software Foundation ble
+stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt mÃ¸tt med i
+nesten alle Ã¥rene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
+rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk pÃ¥ skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+ble mÃ¸tt med da landet i 2010 vedtok at bredbÃ¥ndtilgang er en
+menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+digitale verden. Tenk i den sammenhengen pÃ¥ Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for det han kalte <span class="quote">Â«<span class="quote">kliktivisme</span>Â»</span></a>. Men datateknologien
+har vokst til Ã¥ bli en sentral del av vÃ¥rt daglige liv, og med det har
+beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
+om manglende integritet, (<span class="quote">Â«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>Â»</span>.), eller beskyldninger om manglende
+oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">Â«<span class="quote">Hvorfor forutsÃ¥ du ikke at teknologi
+kom til Ã¥ bli en sÃ¥ destruktiv kraft?</span>Â»</span>). Men digital
+rettighetsaktivisme stÃ¥r stÃ¸tt der den har stÃ¥tt hele veien: pÃ¥ menneskenes
+side i en verden der teknologi ubÃ¸nnhÃ¸rlig tar over.
+  </p><p>
+    Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalismen</span>Â»</span>, et begrep Shoshana Zuboff fÃ¸rte i
-pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
-overvÃ¥kningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
-frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
-<span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisme</span>Â»</span> er en unik funksjon av
-teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle gesjefter i historiens lÃ¸p, at denne <span class="quote">Â«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
-som effektivt sett lÃ¸sriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
-markeder for Ã¥ forutsi oppfÃ¸rselsforutsigbarhet og endring av
-den. OvervÃ¥kningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
-med Ã¥rhundrers markedskapitalisme pÃ¥ sentrale punkter.</span>Â»</span> Det er en ny
-og dÃ¸dlig form for kapitalisme, en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span>,
-og vÃ¥r forstÃ¥elsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
-eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
-kapitalisme truer vÃ¥rt artsmangfold, og hun framfÃ¸rer riktig nok at vÃ¥r art
-og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
-hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vÃ¥r art.
-  </p><p>
-    En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn pÃ¥ et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
-avsporing av problemet.
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
+<span class="emphasis"><em>OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
+fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
+<span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisme</span>Â»</span> er en unik egenskap med
+teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
+geskjefter i historiens lÃ¸p, denne <span class="quote">Â«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforstÃ¥elige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for Ã¥
+forutsi oppfÃ¸rsel og Ã¥ endring av den. OvervÃ¥kningskapitalisme utfordrer
+demokratiske normer, og tar avskjed med Ã¥rhundrers markedskapitalisme pÃ¥
+sentrale punkter</span>Â»</span>. Det er en ny og dÃ¸delig form for kapitalisme, en
+<span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>, og vÃ¥r manglende forstÃ¥else av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vÃ¥r art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vÃ¥rt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vÃ¥r art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vÃ¥r
+eksistens.
+  </p><p>
+    Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil fÃ¥ oss til Ã¥ handle pÃ¥ mÃ¥ter
+som vil styrke storteknologien. Vi mÃ¥ i stedet velte storteknologien, og for
+Ã¥ fÃ¥ det til mÃ¥ vi korrekt identifisere problemet.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</h2></div></div></div><p>
-    Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheterâkanskje
-best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
-forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfÃ¦reâble kalt
-aktivister for Ã¥ praktisere <span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span>. Rundt
-tusenÃ¥rets slutt drev seriÃ¸se mennesker gjÃ¸n og pÃ¥stod at teknologi-praksis
-ikke hadde innvirkning pÃ¥ den <span class="quote">Â«<span class="quote">virkelige verden</span>Â»</span>. PÃ¥stander om
-at teknologiregler hadde innvirkning pÃ¥ talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
-av privatsfÃ¦ren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
-ble antatt for latterlige Ã¥ vÃ¦re, en videre trist fabulering om
-<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> pÃ¥ digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
-Mandela.
+    Tidligere kritikere av bevegelsen  for digitale rettigheter â kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ Ã¥ ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfÃ¦ren â
+beskyldte aktivistene for Ã¥ praktisere
+<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span>. Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriÃ¸se
+mennesker gjÃ¸n med alle pÃ¥stander om at datateknologiens gjÃ¸ren og laden at
+virker inn pÃ¥ den <span class="quote">Â«<span class="quote">virkelige verden</span>Â»</span>. PÃ¥stander om at ytringer,
+assosiasjoner, sÃ¸keadferd pÃ¥ nettet, ja, hele privatsfÃ¦ren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir pÃ¥virket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De sÃ¥ for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet sÃ¥ pÃ¥ seg selv som frihetskjempere
+pÃ¥ linje med Nelson Mandela og opprÃ¸rerne i Warszawagettoen.
   </p><p>
     I Ã¥rtiene som fulgte, har anklagene om
-<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>Â»</span> Ã¸kt etter som teknologi har fÃ¥tt en
+<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span> Ã¸kt etter som teknologi har fÃ¥tt en
 stÃ¸rre rolle i folks hverdagsliv. NÃ¥ som teknologi har infiltrert hver krink
-og krok i vÃ¥re liv, og vÃ¥re nettbaserte liv kun har kommet et knippe
-monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for Ã¥ gÃ¥
-storteknologiens Ã¦rend, og stÃ¸tter deres uaktsomhet som tjener deres
-egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
+og krok i livene vÃ¥re, og vÃ¥re nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for Ã¥ gÃ¥
+storteknologiens Ã¦rend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle konspirasjoner).
   </p><p>
     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere ogsÃ¥ dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktÃ¸y. Digitale rettighetsaktivister brÃ¸d seg kun om
-selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel sÃ¥
-ofte, nÃ¥r selskaper gjorde sÃ¥ tÃ¥pelige ting at det truet med nye regelsett
-som ogsÃ¥ gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktÃ¸rer Ã¥ hjelpe brukere).
-  </p><p>
-    <span class="quote">Â«<span class="quote">OvervÃ¥kningskapitalisems</span>Â»</span> kritiker kommer sÃ¥ med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketÃ¸yene deres er, ei heller som
-hÃ¥ndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjÃ¸r det ute av stand til Ã¥
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige Ã¥rhundres
-teknologikamp.
+dager, var det dens fokus pÃ¥ brukere og verktÃ¸ymakerne som laget koden som
+trengs for Ã¥ dra nytte av brukernes grunnleggende rettigheter. Digitale
+rettighetsaktivister var kun interessert selskaper i den grad selskapene
+brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel sÃ¥ ofte, nÃ¥r selskaper
+gjorde sÃ¥ tÃ¥pelige ting at det var fare for nye regler som ogsÃ¥ gjorde det
+vanskeligere for rasjonelle aktÃ¸rer Ã¥ hjelpe brukere).
+  </p><p>
+    The <span class="quote">Â«<span class="quote">surveillance capitalism</span>Â»</span> critique recasts the digital
+rights movement in a new light again: not as alarmists who overestimate the
+importance of their shiny toys nor as shills for big tech but as serene
+deck-chair rearrangers whose long-standing activism is a liability because
+it makes them incapable of perceiving novel threats as they continue to
+fight the last centuryâs tech battles.
   </p><p>
     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
@@ -225,24 +253,24 @@ produktet</span>Â»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 Google og Facebook selger, er deres evne til Ã¥ overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om Ã¥ kjÃ¸pe ting. Tjenesteneâsosiale media,
-sÃ¸kemotorer, kart, meldingstjenester, med merâer leveringssystemer for
-overbeviselse.
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om Ã¥ kjÃ¸pe ting. Tjenestene â sosiale media,
+sÃ¸kemotorer, kart, meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for
+overtalelse.
   </p><p>
     Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om
-at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er lÃ¸gn. Men kritikken av
-overvÃ¥kningskapitalismen gjÃ¸r unntak fra pÃ¥standene Storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstÃ¸tene til potensielle annonsekjÃ¸pere pÃ¥ nettet og i deres
-reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
-Storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de pÃ¥stÃ¥r de er nÃ¥r de
-selger pÃ¥virkningsprodukter til pÃ¥litelige kunder.  Dette er en tabbe, da
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er lÃ¸gn. Men kritikken av
+overvÃ¥kningskapitalismen gjÃ¸r unntak fra pÃ¥standene storteknologien kommer
+med i salgsmateriellet sitt â overdrivelsene som tar pusten fra deg i
+salgsfremstÃ¸tene mot potensielle annonsekjÃ¸pere pÃ¥ nettet og i deres
+reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene.  Den antar at
+storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de hevder nÃ¥r de selger
+pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder.  Dette er en tabbe, da
 salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig indikator pÃ¥ et produkts
 gjennomfÃ¸ringsevne.
   </p><p>
-    OvervÃ¥kningskapitalismen antar det at det kjÃ¸pes mye av markedsfÃ¸ringen som
-Storteknologien selges, sÃ¥ mÃ¥ Storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til Storteknologien kan like gjerne vÃ¦re et resultat av en
+    OvervÃ¥kningskapitalismen antar at nÃ¥r det kjÃ¸pes mye av markedsfÃ¸ringen som
+storteknologien selges, sÃ¥ mÃ¥ storteknologien selge noe som virker. Men det
+enorme salget til storteknologien kan like gjerne vÃ¦re et resultat av en
 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 over kommunikasjonen og handelen vÃ¥r.
   </p><p>
@@ -253,13 +281,14 @@ bokstavlig talt fjerner vÃ¥r frie vilje, at nÃ¥r vÃ¥re personlige data blandes
 med maskinlÃ¦ring, sÃ¥ oppstÃ¥r et overtalelsessystem sÃ¥ Ã¸deleggende at vi er
 helt hjelpelÃ¸se i mÃ¸te med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 Ã¥ analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
-tilpasser feeden din slik at du kjÃ¸per ting. Det er en tankekontrollstrÃ¥le
-rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
-superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredÃ¸mme.
+tilpasser nyhetsstrÃ¸mmen din slik at du kjÃ¸per ting. Det er en
+tankekontrollstrÃ¥le som hentet rett ut av en femtitallstegneserie, der brukt
+av gale forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
+verdensherredÃ¸mme.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
     For Ã¥ forstÃ¥ hvorfor du ikke bÃ¸r bekymre deg over tankekontrollstrÃ¥ler, men
 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bÃ¸r</em></span> bekymre deg over overvÃ¥kning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, sÃ¥ mÃ¥ vi starte ved Ã¥ se pÃ¥ hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, sÃ¥ mÃ¥ vi starte ved Ã¥ se pÃ¥ hva vi
 mener med <span class="quote">Â«<span class="quote">overtalelse</span>Â»</span>.
   </p><p>
     Google, Facebook, og andre overvÃ¥kningskapitalister lover sine kunder (de
@@ -273,32 +302,32 @@ andre Ã¸nskede resultater.
 derfor vÃ¦re hovedfokus i vÃ¥r analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 midler vi gÃ¥r for.
     </p></blockquote></div><p>
-    Men det finnes fÃ¥ indiser pÃ¥ at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvÃ¥kningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for Ã¥ finne mÃ¥ter Ã¥ omgÃ¥ vÃ¥re rasjonelle evner,
-sÃ¥ gjÃ¸r overvÃ¥kningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+    Men det finnes fÃ¥ indiser pÃ¥ at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvÃ¥kningskapitalismen
+leverer til sine kunder mye mindre imponerende. I stedet for Ã¥ finne mÃ¥ter Ã¥
+omgÃ¥ vÃ¥re rasjonelle evner, sÃ¥ gjÃ¸r overvÃ¥kningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
       Hvis du selger bleier, sÃ¥ er det stÃ¸rre sjanse for et salg hvis du forsÃ¸ker
 Ã¥ selge dem til folk som er innom fÃ¸deavdelinger. Slett ikke alle som
 ankommer eller forlater en fÃ¸deavdeling har nettopp fÃ¥tt en baby, og ikke
 alle som har fÃ¥tt en baby er i markedet etter bleier. Men det Ã¥ ha en baby
-er svÃ¦rt nÃ¦rt knyttet til det Ã¥ vÃ¦re ute etter Ã¥ kjÃ¸pe bleier, og det Ã¥ vÃ¦re
+er svÃ¦rt tett knyttet til det Ã¥ vÃ¦re ute etter Ã¥ kjÃ¸pe bleier, og det Ã¥ vÃ¦re
 pÃ¥ en fÃ¸destue er svÃ¦rt nÃ¦rt knyttet til det Ã¥ ha en baby. Dermed er det
 bleiereklamer i nÃ¦rheten av fÃ¸deavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 som henger rundt fÃ¸deavdelinger med favnen full av gratispakker).
     </p><p>
-      OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
-Bleieprodusenter kan langt overgÃ¥ Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fÃ¸destuer (selv om
-de ogsÃ¥ kan gjÃ¸re slikt, ved Ã¥ bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
-rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse,
-bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥
-ikke-Ã¥penbare nÃ¸kkelord Ã¥ rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
-basert pÃ¥ artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
-pÃ¥ det du nylig har kjÃ¸pt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har
-mottatt epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om
-du snakker hÃ¸yt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r
-at dette ikke gjÃ¸res â ennÃ¥).
+      OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter
+kan gÃ¥ mye lengre enn Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fÃ¸destuer (selv om de ogsÃ¥ kan
+gjÃ¸re slikt, ved Ã¥ bruke posisjonssbasert reklame pÃ¥ mobil). De kan mÃ¥lrette
+reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
+eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ ikke-Ã¥penbare
+nÃ¸kkelord Ã¥ rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser pÃ¥ det du
+nylig har kjÃ¸pt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har mottatt
+epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om du
+snakker hÃ¸yt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r at
+dette ikke gjÃ¸res â ennÃ¥).
     </p><p>
       Dette er veldig ekkelt.
     </p><p>
@@ -306,72 +335,73 @@ at dette ikke gjÃ¸res â ennÃ¥).
     </p><p>
       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
     </p><p>
-      Se hvordan overvÃ¥kningskapitalisem virker i politikken.
-OvervÃ¥kningskapitalistselskapene selger til politiske aktÃ¸rer evnen til Ã¥
-spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
-kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥ korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
-med gjeld.  Kandidater som kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥ fremmedfrykt leter etter
-rasister.  Politiske aktÃ¸rer har alltid rettet sine budskap uansett om
-intensjonene var hederlige eller ikke.  De som danner fagforeninger sprer
-budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredÃ¸mme deler
-ut foldere pÃ¥ mÃ¸ter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+      Se hvordan overvÃ¥kningskapitalisem virker i
+politikken. OvervÃ¥kningskapitalistselskapene selger evnen til Ã¥ spore opp
+folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske
+aktÃ¸rer. Kandidater som kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥ korrupsjon i finansbransjen leter
+etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktÃ¸rer har alltid mÃ¥lrettet
+sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredÃ¸mme deler ut flygeblader pÃ¥ mÃ¸ter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
     </p><p>
-      Men dette er en unÃ¸yaktig og ressursslÃ¸sende praksis. Fagforeningenfyren kan
+      Men dette er en upresis og ressursslÃ¸sende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 ikke vite hvilken arbeider de bÃ¸r ta kontakt med pÃ¥ vei ut fra fabrikken, og
 kan kaste bort tiden sin pÃ¥ en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
-forkjemperen for hvitt overherredÃ¸mme kan ikke hvem ar John Birch
-Society-medlemmene som er sÃ¥ fjern at det Ã¥ komme seg pÃ¥ et mÃ¸te er det
+forkjemperen for hvitt overherredÃ¸mme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er sÃ¥ fjerne at det Ã¥ komme seg pÃ¥ et mÃ¸te er det
 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til Ã¥ reise tvers over hele
-landet for Ã¥ bÃ¦re en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+landet for Ã¥ bÃ¦re en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
     </p><p>
-      Fordi mÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
-akselerere tempoet i en politisk omveltning ved Ã¥ Ã¥pne for at alle som i
-hemmelighet Ã¸nsket Ã¥ velte en autokrat - eller bare en politiker som har
-sittet i elleve perioder - i Ã¥ finne alle andre som mener det samme, og til
-en lav kostnad. Dette har vÃ¦rt avgjÃ¸rende for den raske utkrystalliseringen
-av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
-Wall Street, samt mindre tiltalende aktÃ¸rer, som ytre hÃ¸yrehvite
-nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
+      I og med atmÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det Ã¸ke farten pÃ¥ en politisk omveltning ved Ã¥ Ã¥pne for at alle som i
+hemmelighet Ã¸nsket Ã¥ velte en autokrat â eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder â i Ã¥ finne alle andre som mener det samme, og til
+en svÃ¦rt lav kostnad. Dette har vÃ¦rt avgjÃ¸rende for den raske
+utkrystalliseringen av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives
+Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende aktÃ¸rer, som bevegelser
+for hvite nasjonalisme pÃ¥ ytre hÃ¸yre flÃ¸y som marsjerte i Charlottesville.
     </p><p>
       Det er viktig Ã¥ skille denne typen politisk organisering fra
 pÃ¥virkningskampanjer; Ã¥ finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 ikke det samme som Ã¥ overbevise folk til Ã¥ vÃ¦re enig med deg. Fremveksten av
-fenomener som ikke-binÃ¦re eller pÃ¥ annen mÃ¥te avvikende kjÃ¸nnsidentiteter er
-ofte preget av reaksjonÃ¦re som fÃ¸lge av hjernevaskingskampanjer pÃ¥ nettet
-som overbeviser pÃ¥virkbare mennesker at i hemmelighet her vÃ¦rt skeive hele
-tiden.
+fenomener som ikke-binÃ¦re og andre ikke-tradisjonelle kjÃ¸nnsidentiteter er
+ofte beskrevet av reaksjonÃ¦re som et resultat av hjernevaskingskampanjer pÃ¥
+nettet som overbeviser pÃ¥virkbare mennesker at de i hemmelighet har vÃ¦rt
+skeive hele tiden.
     </p><p>
       Men de personlige beretningene til de som har trÃ¥dt frem, forteller en annen
-historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjÃ¸nn, ble
-styrket av andre som trÃ¥dte frem, og der folk som visste at de var
-forskjellige, men manglet et ordforrÃ¥d for Ã¥ diskutere denne forskjellen,
-lÃ¦rte de riktige ordene pÃ¥ disse rimelige mÃ¥tene ved Ã¥ finne folk pÃ¥ og lÃ¦re
-om deres ideer.
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjÃ¸nn, ble styrket
+av andre som trÃ¥dte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for Ã¥ diskutere denne forskjellen, lÃ¦rte de
+riktige ordene takket vÃ¦re disse enkle mÃ¥tene Ã¥ finne folk pÃ¥ og lÃ¦re om
+deres idÃ©er.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
-      LÃ¸gner og svindel er skadelige, og overvÃ¥kingskapitalismen overbelaster dem
-gjennom mÃ¥lretting. Hvis du Ã¸nsker Ã¥ selge et uredelig forskuddslÃ¥n frem til
-lÃ¸nningsdagen eller et overbelastet boliglÃ¥n, kan overvÃ¥kingskapitalismen
-hjelpe deg Ã¥ finne folk som er bÃ¥de desperate og usofistikerte og dermed
-mottakelig for ditt pÃ¥hopp. Dette stÃ¥r for fremveksten av mange fenomener,
-som flernivÃ¥ markedsfÃ¸ringsopplegg, der villedende pÃ¥stander om potensiell
-inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
-ved Ã¥ annonsere mot sÃ¸k som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lÃ¥n
-som resultat av dÃ¥rlig rÃ¥dgiving.
+      LÃ¸gner og svindel er skadelige, og overvÃ¥kingskapitalismen gjÃ¸r dem ekstra
+kraftige gjennom mÃ¥lretting. Hvis du Ã¸nsker Ã¥ selge et uredelig forskuddslÃ¥n
+eller et dÃ¥rlig sikret boliglÃ¥n, da kan overvÃ¥kingskapitalismen hjelpe deg Ã¥
+finne folk som er bÃ¥de desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
+dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
+flernivÃ¥ markedsfÃ¸ringsopplegg, der villedende pÃ¥stander om potensiell
+inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved
+Ã¥ annonsere mot sÃ¸k som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lÃ¥n som
+resultat av dÃ¥rlig rÃ¥dgiving.
     </p><p>
       OvervÃ¥kingskapitalismen fremmer ogsÃ¥ svindel ved Ã¥ gjÃ¸re det enkelt Ã¥ finne
-andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
-av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk pÃ¥ <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+andre mennesker som har blitt lurt pÃ¥ samme mÃ¥te, og danner et fellesskap av
+mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk pÃ¥ <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 hvor folk, som blir utsatt for flernivÃ¥ markedsfÃ¸ringssvindel, samles for Ã¥
-utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved Ã¥ selv selge
-produktet.
+utveksle tips om hvordan de kan fÃ¥ det bedre ved Ã¥ selv selge produktet.
     </p><p>
       Noen ganger innebÃ¦rer villedning pÃ¥ nett Ã¥ erstatte noens korrekte tro med
 feil, som det gjÃ¸r i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-begynner Ã¥ tro pÃ¥ vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
-bevis som fÃ¸rer dem inn i den falske troen pÃ¥ at vaksiner er skadelige.
+i starten har tiltro til vaksiner, men blir overbevist av tilsynelatende
+plausible bevis som fÃ¸rer dem inn i den falske troen pÃ¥ at vaksiner er
+skadelige.
     </p><p>
       Men det er mye mer vanlig for svindel Ã¥ lykkes nÃ¥r den ikke trenger Ã¥
-fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 dem ved Ã¥ behandle hÃ¥ret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, sÃ¥ jeg prÃ¸vde
@@ -380,296 +410,299 @@ falske tro nÃ¥r du rett og slett ikke vet noe bedre, og nÃ¥r disse
 overbevisningene formidles av noen som synes Ã¥ vite hva de gjÃ¸r.
     </p><p>
       Dette er skadelig og vanskelig - og det er ogsÃ¥ den typen ting Internett kan
-bidra til Ã¥ beskytte mot. Ved Ã¥ gjÃ¸re sann informasjon tilgjengelig,
+bidra til Ã¥ beskytte mot. Ved Ã¥ gjÃ¸re korrekt informasjon tilgjengelig,
 spesielt i en form som avslÃ¸rer de underliggende overveielsene blant parter
 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fÃ¥tt et
 informasjonstomrom fylt pÃ¥ vanlig mÃ¥te, ved Ã¥ konsultere en tilsynelatende
-pÃ¥litelig kilde. Hvis jeg undersÃ¸ker lengden pÃ¥ Brooklyn Bridge,og finner at
-den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
+pÃ¥litelig kilde. Hvis jeg undersÃ¸ker lengden pÃ¥ Brooklyn Bridge, og finner
+at den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn antivaksineproblemet,
 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 sofistikert overtalelse.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
       OvervÃ¥kingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er Ã¥rsaken, og
-overvÃ¥kingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
-monopol. Jeg vil gÃ¥ dypere inn i dette senere, men nÃ¥ er det nok Ã¥ si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
-har tillatt selskaper Ã¥ vokse ved Ã¥ fusjonere med sine rivaler, kjÃ¸pe opp
-sine gryende konkurrenter, og utvidet til Ã¥ kontrollere hele markedet
-vertikalt.
+overvÃ¥kingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
+monopolet. Jeg vil gÃ¥ dypere inn i dette senere, men nÃ¥ er det nok Ã¥ si at
+teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
+tillatt selskaper Ã¥ vokse ved Ã¥ fusjonere med sine rivaler, kjÃ¸pe opp
+konkurrenter som vokser frem, og Ã¥ utvide til de kontrollerer hele markedet
+fra topp til bunn.
     </p><p>
       Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolopptreden hjelper til Ã¥ overtalelse gjennom
 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 bestemmer sorteringsrekkefÃ¸lgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re sÃ¸k. Hvis en samling
 svindlere vil lure verden til Ã¥ tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 hvis Google gir en hÃ¸y sÃ¸kerangering til den gruppen som svar pÃ¥ spÃ¸rsmÃ¥l
-som <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>Â»</span> Da kan de fÃ¸rste Ã¥tte
-eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r
-lengre enn de fÃ¸rste par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den fÃ¸rste
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â betyr Googles valg, at mange
+som <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>Â»</span> Da kan de fÃ¸rste Ã¥tte eller
+ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r lengre enn
+de fÃ¸rste par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den fÃ¸rste
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â betyr Googles valg, at mange
 mennesker vil bli fÃ¸rt bak lyset.
     </p><p>
-      Googles dominans over sÃ¸k â mer enn 86 % av nettsÃ¸kene utfÃ¸res via Google â
+      Googles dominans over sÃ¸k â mer enn 86 % av nettsÃ¸kene utfÃ¸res via Google â
 betyr at mÃ¥ten de organiserer sÃ¸keresultatene pÃ¥, har en stor effekt pÃ¥ den
 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
-har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmedesign: Googles sÃ¸kedominans
-gjÃ¸r resultatene av sorteringen er for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dÃ¥rlig aktÃ¸r
-oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn
+har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmeutforming: Googles sÃ¸kedominans
+gjÃ¸r resultatene av sorteringen for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle verden
+hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktÃ¸r ikke
+oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn
 frem til toppen av sÃ¸keresultatene. Det er et Ã¥penbart hjelpemiddel overfor
-et selskap som er for stort til Ã¥ bli gjennomgÃ¥tt: Ã bryte det opp i mindre
-biter.
+et selskap som er for stort til Ã¥ bli kikket i kortene; Ã bryte det opp i
+mindre biter.
     </p><p>
-      Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>Â»</span> hvis datahamstring og maskinlÃ¦ringsteknikker frarÃ¸ver
-oss vÃ¥r frie vilje. Men pÃ¥virkningskampanjer som sÃ¸ker Ã¥ fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
-og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
-massive, varige effekter. Ã kontrollere resultatene til verdens sÃ¸k, betyr Ã¥
-kontrollere tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
-over mye av hva verdens tror pÃ¥. Hvis vÃ¥r bekymring er hvordan selskaper
-foregriper vÃ¥r muligheter Ã¥ gjÃ¸re opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r
-egen fremtid, sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
+      Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>
+hvis datahamstring og maskinlÃ¦ringsteknikker frarÃ¸ver oss vÃ¥r frie
+vilje. Men pÃ¥virkningskampanjer som sÃ¸ker Ã¥ fortrenge eksisterende, korrekte
+overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
+monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
+effekter. Ã kontrollere resultatene til verdens sÃ¸k, betyr Ã¥ kontrollere
+tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
+hva verdens tror pÃ¥. Hvis vÃ¥r bekymring er hvordan selskaper foregriper vÃ¥r
+muligheter Ã¥ gjÃ¸re oss opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r egen
+fremtid, sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 manipulasjon og bÃ¸r stÃ¥ sentralt i vÃ¥r analyse og for alle utbedringer vi
 gÃ¥r for.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlÃ¦ring,
-<span class="quote">Â«<span class="quote">mÃ¸rke mÃ¸nstre</span>Â»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
+<span class="quote">Â«<span class="quote">mÃ¸rke mÃ¸nstre</span>Â»</span>, pÃ¥virkning av folks engasjement og andre
 teknikker for Ã¥ fÃ¥ oss til Ã¥ gjÃ¸re ting som er i strid med vÃ¥r egen sunne
 fornuft. Dette er tankekontroll.
     </p><p>
-      Noen av disse teknikkene har vist seg Ã¸deleggende effektive (om bare pÃ¥ kort
-sikt). Bruk av nedtellingstidtakere pÃ¥ en kjÃ¸psfullfÃ¸ringsside kan skape en
-fÃ¸lelse av hast som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende interne stemmen, som
-antyder at du bÃ¸r undersÃ¸ke flere alternativer eller sove pÃ¥ avgjÃ¸relsen
-din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
+      Noen av disse teknikkene har vist seg Ã¸deleggende effektive (om enn bare pÃ¥
+kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere pÃ¥ en avsluttende kjÃ¸psside kan
+skape en fÃ¸lelse av hast som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende interne
+stemmen, som antyder at du bÃ¸r undersÃ¸ke flere alternativer eller sove pÃ¥
+avgjÃ¸relsen din. Bruken av personer fra din sosiale graf i annonser kan gi
 <span class="quote">Â«<span class="quote">sosiale bevis</span>Â»</span> at et kjÃ¸p er verdt Ã¥ gjÃ¸re. Selv
 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til Ã¥ spille pÃ¥ vÃ¥re
 kognitive blindsoner, slik at vi kan fÃ¸le at vi <span class="quote">Â«<span class="quote">eier</span>Â»</span> noe
 fordi vi byr pÃ¥ det, og dermed oppmuntrer oss til Ã¥ by igjen, nÃ¥r vi blir
 overbydd, for Ã¥ sikre at <span class="quote">Â«<span class="quote">vÃ¥re</span>Â»</span> ting forblir vÃ¥re.
     </p><p>
-      Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. <span class="quote">Â«<span class="quote"> Gratis Ã¥ spille</span>Â»</span>-spill
+      Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. <span class="quote">Â«<span class="quote">Gratis Ã¥ spille</span>Â»</span>-spill
 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved Ã¥ presentere
 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en fÃ¸lelse
 av mestring og prestasjon, men som skarpt gÃ¥r over til et sett med
 utfordringer som er umulige Ã¥ overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
-til noen sosiale bevis i blandingen â en strÃ¸m av varsler om hvor godt
-vennene dine klarer det â og fÃ¸r du vet av det, kjÃ¸per du virtuelle
+til noen sosiale bevis i blandingen â en strÃ¸m av varsler om hvor godt
+vennene dine klarer det â og fÃ¸r du vet av det, kjÃ¸per du virtuelle
 oppgraderinger for Ã¥ komme opp til neste nivÃ¥.
     </p><p>
-      Selskaper har steget og falt pÃ¥ disse teknikkene, og de
+      Selskaper har vokst og falt sammen basert pÃ¥ disse teknikkene, og de
 <span class="quote">Â«<span class="quote">fallende</span>Â»</span> delen er verdt Ã¥ vie oppmerksomhet. Generelt
 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 eller bemerkelsesverdig nÃ¥r du fÃ¸rst mÃ¸ter det, falmer med repetisjon til du
-slutter Ã¥ legge merke til det helt. Tenk pÃ¥ lyden fra kjÃ¸leskapet, som
+slutter helt Ã¥ legge merke til det. Tenk pÃ¥ lyden fra kjÃ¸leskapet, som
 irriterer deg nÃ¥r det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 slik at du bare legger merke til den nÃ¥r det stopper igjen.
     </p><p>
       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">Â«<span class="quote">periodiske
 forsterkningsmetodikker.</span>Â»</span> I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av
 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belÃ¸nninger med et randomisert oppsett - ofte nok til Ã¥ holde deg
+belÃ¸nninger med en randomisert tidsplan â ofte nok til Ã¥ holde deg
 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mÃ¸nsteret som
 ville gjÃ¸re det kjedelig.
     </p><p>
-      Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktÃ¸y, men det
-representerer ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for
+      Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktÃ¸y, men det representerer
+ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for
 overvÃ¥kingskapitalismen. <span class="quote">Â«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>Â»</span> er oppfunnet
 av atferdseksperter i overvÃ¥kingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste â som <span class="quote">Â«<span class="quote">trykk for Ã¥
-oppdatere</span>Â»</span> eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller siden din,
-og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnÃ¦rvÃ¦rende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig Ã¥ ta tak i, og som blir til en grÃ¥ lydvegg nÃ¥r
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+stimuli i utformingen av en tjeneste â som <span class="quote">Â«<span class="quote">trykk for Ã¥
+oppdatere</span>Â»</span> eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller
+side-eventyret som karakteren din blir inviteret med pÃ¥, mens den er midt i
+et kjedelig, allestedsnÃ¦rvÃ¦rende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
+dryppene, som det er umulig Ã¥ finne et mÃ¸nster i, inn pÃ¥ din mobil, og blir
+til en grÃ¥ lydsvegg nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjÃ¸r bruk av det som
+fremdeles fungerer.
     </p><p>
       Fra overvÃ¥kingskapitalistens synspunkt blir vÃ¥r adaptive kapasitet som en
-skadelig bakterie som frarÃ¸ver den matkilden â som er vÃ¥r oppmerksomhet â og
-nye teknikker for Ã¥ hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
-kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og Ã¸delegge vÃ¥r selvbestemmelse. Og der
-<span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+skadelig bakterie som frarÃ¸ver den matkilden â hvilket er vÃ¥r oppmerksomhet
+â og nye teknikker for Ã¥ fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika
+som kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og Ã¸delegge vÃ¥r selvbestemmelse. Og
+det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 Zynga-epidemien, da alle vÃ¥re venner ble fanget i
 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endelÃ¸se, tankelÃ¸se dopaminslÃ¸yfer? Men hele
-bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som sÃ¥
-brukes sÃ¥ ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
-utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
-2013, to Ã¥r etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som sÃ¥ brukes sÃ¥
+ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler
+nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene â slik at innen
+2013, to Ã¥r etter Zynga var pÃ¥ topp, hadde brukerbasen halvert seg.
     </p><p>
-      Ikke alle, selvfÃ¸lgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
-akkurat som noen mennesker aldri slutter Ã¥ hÃ¸re summingen av kjÃ¸leskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
-dem for en stund og deretter gÃ¥r videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker pengene ungene skal bruke for Ã¥ studere, kjÃ¸per bleier for voksene,
-og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
+      Det gjelder ikke alle, selvfÃ¸lgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
+stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter Ã¥ hÃ¸re summingen av
+kjÃ¸leskapet. Dette er Ã¥rsaken til at de fleste som er utsatt for
+spilleautomater spiller dem  en stund og deretter gÃ¥r videre mens en liten
+og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for Ã¥ studere,
+kjÃ¸per bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
+kollapser.
     </p><p>
       Men overvÃ¥kingskapitalismens marginer pÃ¥ atferdsendring stinker. Tredobling
-av hastigheten nÃ¥r noen kjÃ¸per et skjermelement hÃ¸res bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
-med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet pÃ¥ ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
-bruker mynter for hvert spinn, mens overvÃ¥kingskapitalismen raker inn
-uendelige brÃ¸kerdeler av mynter.
+i hvor fort noen kjÃ¸per noe hÃ¸res bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en Ã¸kt rate pÃ¥ â¦
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+raker overvÃ¥kingskapitalismen bare inn uendelige brÃ¸kdeler av Ã©n krone.
     </p><p>
       Spilleautomatenes hÃ¸ye avkastning betyr at de kan vÃ¦re lÃ¸nnsomme bare ved Ã¥
 tÃ¸mme formuene til den lille gjenstÃ¥ende delen av personer som er patologisk
-sÃ¥rbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ brÃ¸kdeler av mynter som bringes
-inn fra sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne, som det fremgÃ¥r av de mange Ã¥rene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga mÃ¥ bruke pÃ¥ Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y for Ã¥ sprenge gjennom vÃ¥r
-tilpasning, har det aldri klart Ã¥ gjenta den heldige treffet som haket inn
-sÃ¥ mye av vÃ¥r oppmerksomhet for et kort Ã¸yeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
-feil for hver suksess.
+sÃ¥rbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ de brÃ¸kdelene av en krone som
+bringes inn fra sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
+endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
+ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
+oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne, som en ser fra de mange Ã¥rene som
+har gÃ¥tt siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
+millioner dollar som Zynga mÃ¥ bruke for Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y til Ã¥ sprenge
+gjennom vÃ¥r tilpasning, har det aldri klart Ã¥ gjenta den heldige treffet som
+haket inn sÃ¥ mye av oppmerksomheten vÃ¥r et kort Ã¸yeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsÃ¸k for hver suksess.
     </p><p>
-      SÃ¥rbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vÃ¥r oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
+      SÃ¥rbarheten til smÃ¥ deler av befolkningen nÃ¥r det gjelder dramatisk,
+effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
+vÃ¥r oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
-    Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring pÃ¥ en av
+    Denne tilpasningsproblemet gir en forklaring pÃ¥ en av
 overvÃ¥kingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nÃ¥delÃ¸se sult
 etter data og dens endelÃ¸se utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 spredning av sensorer, nettovervÃ¥king og oppkjÃ¸p av datastrÃ¸mmer fra
 tredjeparter.
   </p><p>
     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ vÃ¦re svÃ¦rt
-verdifulle hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (I hennes ord:
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, sÃ¥ nÃ¥ er overvÃ¥kingskapitalister og
-deres markedsaktÃ¸rer lÃ¥st inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>Â»</span>)
-Men hva om den grÃ¥dige appetitten er fordi dataene har en sÃ¥ kort
-halveringstid - fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p mot vÃ¥rt
-glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de mÃ¥ lÃ¸pe
-stadig raskere - samle stadig mer data - bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted?
-  </p><p>
-    SelvfÃ¸lgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
-  </p><p>
-    Hvis noen Ã¸nsker Ã¥ rekruttere deg til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og mÃ¥lretting for Ã¥ sende meldinger til
+verdifulle hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">Â«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, sÃ¥ er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalister og
+deres markedsaktÃ¸rer lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
+for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>Â»</span>) Men hva om
+den grÃ¥dige appetitten kommer av at datasettene har en sÃ¥ kort halveringstid
+â fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker â at
+selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det
+hele er som konkurransen til den rÃ¸de dronning i Alice i Eventyrland, hvor
+de mÃ¥ lÃ¸pe stadig raskere â samle stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥
+samme sted?
+  </p><p>
+    SelvfÃ¸lgelig virker alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker i samarbeid
+med hverandre, og innsamling av data er nyttig ut over atferdsmessig lureri.
+  </p><p>
+    Hvis noen Ã¸nsker Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap eller bli med i en
+pogrom, kan de bruke profilering og mÃ¥lretting for Ã¥ sende meldinger til
 folk de bedÃ¸mmer for Ã¥ gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan vÃ¦re
-villedende, og gjÃ¸r pÃ¥stander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
+villedende, og komme med pÃ¥stander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske pÃ¥stander
 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke sÃ¸kemotoroptimalisering og/eller
-hÃ¦rer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for Ã¥ dominere diskursen, slik at ethvert sÃ¸k etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlÃ¦ring og andre teknikker for Ã¥ finne
-ut hva slags tonehÃ¸yde som fungerer best pÃ¥ noen som deg.
-  </p><p>
-    Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Jo flere data de har,
-jo mer presist kan de profilere deg og mÃ¥lrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk pÃ¥ hvordan du ville selge et kjÃ¸leskap, hvis du visste at
-garantien pÃ¥ prospektets kjÃ¸leskap nettopp er utlÃ¸pt, og at de forventer en
-skatterabatt i april.
-  </p><p>
-    Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prÃ¸ve Ã¥ mate deg
-pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">Â«<span class="quote"> raser,</span>Â»</span>
-stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">Â«<span class="quote">
-demografi</span>Â»</span> og lignende.
-  </p><p>
-    Facebook hjelper deg ogsÃ¥ med Ã¥ finne personer som har de samme motbydelige
+hÃ¦rer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for Ã¥
+dominere diskursen, slik at ethvert sÃ¸k etter ytterligere informasjon tar
+deg tilbake til deres meldingene. Og til slutt kan de finpusse de
+forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlÃ¦ring og andre teknikker for Ã¥
+finne ut hva slags argumenter som fungerer best pÃ¥ noen som deg.
+  </p><p>
+    Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Desto mer data de
+har, jo mer presist kan de lage en profil pÃ¥ deg og mÃ¥lrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk pÃ¥ hvordan du ville selge et kjÃ¸leskap, hvis du
+visste at garantien pÃ¥ kjÃ¸leskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utlÃ¸pt, og at de fÃ¥r igjen penger pÃ¥ skatten i april.
+  </p><p>
+    Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger â hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la vÃ¦re Ã¥ mate deg
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">Â«<span class="quote">raser</span>Â»</span>, men
+holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
+<span class="quote">Â«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>Â»</span> og lignende.
+  </p><p>
+    Facebook hjelper deg ogsÃ¥ med Ã¥ finne personer som har de samme avskyelige
 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjÃ¸r det mulig Ã¥ finne andre
-mennesker som Ã¸nsker Ã¥ bÃ¦re bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
-Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med Ã¥ finne andre mennesker som
-Ã¸nsker Ã¥ bli med i militsen din og gÃ¥ til grensen i Ã¥ lete etter
-udokumenterte innvandrere Ã¥ terrorisere. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne folk som
-deler din tro pÃ¥ at vaksiner er gift og at jorden er flat.
-  </p><p>
-    Det er en mÃ¥te der mÃ¥lrettet markedsfÃ¸ring sÃ¦rskilt har fordeler for de som
-fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
-et stort geografisk omrÃ¥dÃ¦, og det er fÃ¥ plasser der rasister â og kun
-rasister â samles.  Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjÃ¸leskap i at
-potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er geografisk spredt og det er fÃ¥ plasser der
-du kan kjÃ¸pe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
-kjÃ¸leskapskunder.  Men kjÃ¸p av kjÃ¸leskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥
-vÃ¦re nazist er det ikke, sÃ¥ du kan kjÃ¸pe en reklametavle eller reklamere i
-avisens sportsdel for kjÃ¸leskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
-reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe kjÃ¸leskap
-som gir store unÃ¸dvendige kostnader.
-  </p><p>
-    Men selv om du Ã¸nsker Ã¥ reklamere for din nazi-bevegelse pÃ¥ en reklametavle
-eller pÃ¥ TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, sÃ¥ vil du slite
-med Ã¥ finne noen som er villig til Ã¥ selge deg reklameplass, delvis fordi de
-er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
-(boykott, skadet omdÃ¸mme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
-  </p><p>
-    MÃ¥lrettet reklame lÃ¸ser dette problemet: PÃ¥ Internettet kan hver person fÃ¥
-forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjÃ¸pe reklamer som
-kun vises til personer som gir inntrykk av Ã¥ vÃ¦re nazister, og ikke til folk
-som hater nazister. NÃ¥r budskapet nÃ¥r feil mottaker, nÃ¥r noen som hater
-rasisme blir vist reklame for Ã¥ rekruttere rasister, sÃ¥ kan det bli litt
+mennesker som Ã¸nsker Ã¥ bÃ¦re bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sÃ¸rstats-utstyr. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne andre mennesker som
+Ã¸nsker Ã¥ bli med i militsen din for Ã¥ dra sammen med til grensen for Ã¥ lete
+etter udokumenterte innvandrere Ã¥ terrorisere. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne
+folk som deler din tro pÃ¥ at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+  </p><p>
+    MÃ¥lrettet markedsfÃ¸ring har en sÃ¦rskilt fordel for de som fremmer sosialt
+uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
+geografisk omrÃ¥de, og det er fÃ¥ steder der rasister â og kun rasister â
+samles.  Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjÃ¸leskap ved at potensielle
+kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er geografisk spredt og det er fÃ¥ steder der du kan kjÃ¸pe
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjÃ¸leskapskunder.  KjÃ¸p
+av kjÃ¸leskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ vÃ¦re nynazist er det
+ikke. Du kan kjÃ¸pe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+kjÃ¸leskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
+sett av masse folk som ikke Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe kjÃ¸leskap, hvilket gir store
+unÃ¸dvendige kostnader.
+  </p><p>
+    Men selv om du Ã¸nsker Ã¥ reklamere for nynazistbevegelsen din pÃ¥ en
+reklametavle eller pÃ¥ TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen sÃ¥
+vil du slite med Ã¥ finne noen som er villig til Ã¥ selge deg
+reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
+fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdÃ¸mme, osv.) fra
+andre folk som er uenige med deg.
+  </p><p>
+    MÃ¥lrettet reklame lÃ¸ser dette problemet: PÃ¥ Internett kan hver person fÃ¥ se
+individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjÃ¸pe reklame som kun
+vises til personer som gir inntrykk av Ã¥ vÃ¦re nynazister, og ikke til folk
+som hater nynazister. NÃ¥r budskapet nÃ¥r feil mottaker, nÃ¥r noen som hater
+rasisme blir vist reklame for Ã¥ rekruttere rasister, kan det bli litt
 krÃ¸ll. Plattformen eller publikasjonen kan fÃ¥ rasende fordÃ¸mmelser enten
-offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjÃ¸per av
-reklame pÃ¥ nettet tar pÃ¥ seg, er forskjellig fra risikoen til en
-tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som Ã¸nsker Ã¥ publisere
-nazi-reklame.
-  </p><p>
-    Reklamer pÃ¥ nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
-Ã¸kosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjÃ¸pe reklame
-gjennom, hvilket gjÃ¸r at nazi-reklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon pÃ¥ nettet ses ikke pÃ¥ publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstÃ¥r i en fjern underleverandÃ¸r av
-reklame. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager om en stÃ¸tende annonse som dukker opp
+offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjÃ¸per av reklame pÃ¥
+nettet pÃ¥tar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
+eller reklametavleeier som kunne tenkes Ã¥ publisere nynazistreklame.
+  </p><p>
+    Reklamer pÃ¥ nettet plasseres av algoritmer som gjennomfÃ¸rer auksjoner mellom
+ulike Ã¸kosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjÃ¸pe reklame
+gjennom, hvilket gjÃ¸r det at nynazistreklame som dukker opp i din
+favorittpublikasjon pÃ¥ nettet ikke ses pÃ¥ publikasjonens moralske fallitt,
+men derimot som en feil som oppstÃ¥r hos en fjern underleverandÃ¸r av
+reklame. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager om en stÃ¸tende reklame som dukker opp
 pÃ¥ et av sine enheter, sÃ¥ kan den ta noen grep for Ã¥ blokkere den reklamen,
-men nazistene kan kjÃ¸pe en litt anderledes reklame fra en annen megler
-rettet mot den samme enhet. Og uansett forstÃ¥r Internettbrukerne i stadig
-stÃ¸rre grad at nÃ¥r de ser en reklame, sÃ¥ er det sannsynlig at de som
-reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
-reklamerer hos dem.
+men det stopper ikke nynazistene fra Ã¥ kjÃ¸pe en litt annerledes reklame fra
+en annen aktÃ¸r og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstÃ¥r
+Internettbrukerne i stadig stÃ¸rre grad at nÃ¥r de ser en reklame, sÃ¥ er det
+sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
   </p><p>
     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bÃ¸r holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene deres fordi
-de ikke har aktivt valgt Ã¥ plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
-takket vÃ¦re dette, i stand til Ã¥ overkomme signifikante hindre for Ã¥
-organisere sin bevegelse.
+ikke bÃ¸r holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene sine fordi
+de ikke har aktivt valgt Ã¥ plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
+takket vÃ¦re dette, i stand til Ã¥ overvinne vesentlige hindre for Ã¥
+organisere bevegelsen sin.
   </p><p>
-    Data har et komplekst forhold til det Ã¥ dominere. NÃ¥r du kan spionere pÃ¥
-kundene dine sÃ¥ kan du fÃ¥ varsel nÃ¥r de foretrekker dine rivaler og det gir
-deg mulighet til Ã¥ gjÃ¸re det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
+    Det er et komplekst forhold mellom data og det Ã¥ dominere. NÃ¥r du kan
+spionere pÃ¥ kundene dine sÃ¥ kan du fÃ¥ varsel nÃ¥r de foretrekker rivalene
+dine. Det gir deg mulighet til Ã¥ gjÃ¸re det bedre enn konkurrentene dine i
+neste runde.
   </p><p>
     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsomrÃ¥det samtidig med innsamling
-av data, sÃ¥ kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
-vanskeligere Ã¥ bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
-vil si til slutt Ã¥ bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
+av data, sÃ¥ kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
+vanskeligere Ã¥ bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
+det vil si til slutt Ã¥ bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 drivkraften som gjÃ¸r enhver taktikk verdt Ã¥ utnytte fordi monopolistisk
 dominering fratar ditt mÃ¥l enhver fluktrute.
   </p><p>
-    Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
-bekreftende informasjon nÃ¥r de sÃ¸ker etter mer, sÃ¥ kan du forbedre oddsene
-dine ved Ã¥ gi dem sÃ¸keord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
-trenger ikke eie de 10 fÃ¸rste resultatene for <span class="quote">Â«<span class="quote">undertrykking av
-stemmer</span>Â»</span> hvis du kan overbevise dine mÃ¥l om Ã¥ begrense sine sÃ¸ke ord
-til <span class="quote">Â«<span class="quote">stemmejuks</span>Â»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
-sÃ¸keresultater.
+    Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
+og bekreftende informasjon nÃ¥r de sÃ¸ker etter mer, sÃ¥ kan du forbedre
+oddsene dine ved Ã¥ gi dem sÃ¸keord som de kommer til Ã¥ bruke i din innledende
+kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 fÃ¸rste resultatene for
+<span class="quote">Â«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>Â»</span> hvis du kan overbevise dine mÃ¥l om Ã¥
+begrense sine sÃ¸ke ord til <span class="quote">Â«<span class="quote">stemmejuks</span>Â»</span>, hvilket gir en helt
+annen gruppe sÃ¸keresultater.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningskapitalister er som scenementalister som pÃ¥stÃ¥r at deres
-ekstraordinÃ¦re forstÃ¥else av menneskelig oppfÃ¸rsel lar dem gjette hvilket
-ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
-bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
-memorering for Ã¥ gjÃ¸re deg forblÃ¸ffet.
+ekstraordinÃ¦re innsikt i menneskelig oppfÃ¸rsel lar dem gjette hvilket ord du
+skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
+fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
+for Ã¥ gjÃ¸re deg forblÃ¸ffet.
   </p><p>
     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 som lover Ã¥ hjelpe klÃ¸nete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lÃ¦re dem
 <span class="quote">Â«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>Â»</span>-fraser, kroppssprÃ¥kteknikker
 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">Â«<span class="quote">negging</span>Â»</span> â ved Ã¥
-komme med uÃ¸nskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke deres
-selvtillit og fange deres interesse.
+komme med uÃ¸nskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke
+selvtilliten og fange interessen deres.
   </p><p>
     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt Ã¥ overbevise kvinner om Ã¥ bli med dem
-hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart Ã¥ finne ut hvordan en
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart Ã¥ finne ut hvordan de
 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 <span class="quote">Â«<span class="quote">suksesshistorier</span>Â»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 til Ã¥ samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
@@ -677,8 +710,8 @@ selv-destruktive kvinner, og noen fÃ¥ kvinner som var edru og hadde kontroll
 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 forferdelige menn og korrigerte feilen sÃ¥ raskt de kunne.
   </p><p>
-    Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
-bakdÃ¸r som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
+    Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dÃ¸r
+til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (pÃ¥
 samme mÃ¥te som folk vitser om dÃ¥rlig annonsemÃ¥lretting), og det er en stor
 sjanse for at enhver de forsÃ¸ker disse teknikkene pÃ¥, umiddelbart vil
@@ -687,12 +720,12 @@ tapere.
   </p><p>
     Sjekkekunstnere er beviset pÃ¥ at folk kan tro de har utviklet et system for
 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv nÃ¥r det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
-utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slÃ¥ til
+utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slÃ¥ til
 hvis du gjÃ¸r en million forsÃ¸k, og sÃ¥ antar de ganske enkelt at de Ã¸vrige
-999 999 gangene gjennomfÃ¸rte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
+999 999 gangene gjennomfÃ¸rte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
 for Ã¥ gjÃ¸re det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
-sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjÃ¸r den sÃ¥rbare for svindlere og
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjÃ¸r dem sÃ¥rbare for svindlere og
 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 veiledningen og fÃ¸lger instruksene, sÃ¥ vil de fÃ¸r eller senere
 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer Ã¥ sjekke opp kvinner fordi
@@ -702,59 +735,59 @@ er mye bedre til Ã¥ markedsfÃ¸re seg til menn som betaler for Ã¥ lÃ¦re seg
 sjekkekunstens hemmeligheter.
   </p><p>
     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies Ã¥ ha klaget over at
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker pÃ¥ markedsfÃ¸ring er
-bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>Â»</span> Det
+<span class="quote">Â«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker pÃ¥ markedsfÃ¸ring er
+bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.</span>Â»</span> Det
 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsfÃ¸ringsutgifter
 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 markedsfÃ¸ringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til Ã¥
 overtale potensielle klienter om Ã¥ kjÃ¸pe tjenester fra dem enn de er til Ã¥
 overbevise allmenheten om Ã¥ kjÃ¸pe varene fra kundene deres.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
-    Facebook meldes Ã¥ vÃ¦re kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
-Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper Ã¸nsker Ã¥ lÃ¥se kundene sine inne
-mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare pÃ¥ enhetene deres, og melker dem pÃ¥ pris i stedet for Ã¥ spionere
-pÃ¥ dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av brukerne
-fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem uansett hvor de er og
-hva de gjÃ¸r, og klart Ã¥ omforme denne overvÃ¥kningen til penger
+    Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+vanskelig Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper Ã¸nsker Ã¥ lÃ¥se kundene
+sine inne mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare pÃ¥ enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for Ã¥
+spionere pÃ¥ dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av
+brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem uansett hvor
+de er og hva de gjÃ¸r, og klart Ã¥ omforme denne overvÃ¥kningen til penger
 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i Ã¥ ha
-bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ lÃ¥se inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
+bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ bÃ¥de lÃ¥se inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 samtidig</em></span> spionere pÃ¥ dem.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
-verden. Selv om Facebook forsÃ¸ker Ã¥ unngÃ¥ at de er synlige pÃ¥ den offentlige
-verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk med
-mindre de er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de
-fleste nettsider med overvÃ¥kningsverktÃ¸y i form av Facebook
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med pÃ¥ sine
-nettsteder for Ã¥ fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjÃ¸r ogsÃ¥ ulike
-biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
-nettsider, som fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir
-brukt, og sluser informasjon om besÃ¸kende pÃ¥ nettstedene â aviser,
-sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook.
+verden. Selv om Facebook forsÃ¸ker Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ vÃ¦re synlige pÃ¥ den offentlige
+verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk som
+ikke er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de fleste
+nettsider med overvÃ¥kningsverktÃ¸y i form av <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapper fra
+Facebook som inkluderes pÃ¥ egne nettsteder for Ã¥ fremme nettstedenes
+Facebook-profiler. Facebook gjÃ¸r ogsÃ¥ ulike biblioteker og andre nyttige
+kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
+overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
+om besÃ¸kende pÃ¥ nettstedene â aviser, sjekkesteder, oppslagstavler â til
+Facebook.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      Det er ikke pÃ¥ grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utÃ¸ve
+      Det er ikke pÃ¥ grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utÃ¸ve
 overvÃ¥kning, men pÃ¥ grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
     </p></blockquote></div><p>
-    Facebook tilbyr lignende verktÃ¸y til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for Ã¥
-holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjÃ¸per data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
-bruk av <span class="quote">Â«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>Â»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert pÃ¥ aktiviteten pÃ¥
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
+    Facebook tilbyr lignende verktÃ¸y til programutviklere, slik at programmene
+du bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
+for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon
+om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjÃ¸per data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">Â«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>Â»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
+pÃ¥ aktiviteten pÃ¥ Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
   </p><p>
     Selv om det er enkelt Ã¥ integrere fra verdensveven til Facebook, Ã¥ linke til
-nyheter og slike ting, sÃ¥ er produktene pa Facebook generelt sett ikke
+nyheter og slike ting, sÃ¥ er produktene pÃ¥ Facebook generelt sett ikke
 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsÃ¸ker Ã¥ bake inn en
 Facebook-melding i en twittermelding, sÃ¥ fÃ¥r du bare en lenke tilbake til
-Facebook og mÃ¥ logge inn for Ã¥ se den. Facebook har brukt ekstreme
+Facebook og mÃ¥ logge inn for Ã¥ se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 teknologiske og juridiske mottiltak for Ã¥ hindre rivaler fra Ã¥ gjÃ¸re det
 mulig for deres brukere Ã¥ bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slÃ¥r sammen
+tjenester, eller Ã¥ lage alternative grensesnitt til Facebook som slÃ¥r sammen
 nye meldinger pÃ¥ Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
   </p><p>
     Og Facebook er utrolig populÃ¦r, med 2.3 milliarder pÃ¥stÃ¥tte brukere (selv om
@@ -764,55 +797,57 @@ jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregÃ¥r i
 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, sÃ¥ det er enkelt Ã¥
 konkludere med at disse stygge tingene som foregÃ¥r er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger Ã¥
-bruke pÃ¥ det.
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
+til overs.
   </p><p>
     For Ã¥ forstÃ¥ hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, sÃ¥ mÃ¥ vi forstÃ¥ Facebook sin splittede natur.
+antisosiale bevegelser, sÃ¥ mÃ¥ vi forstÃ¥ dobbeltnaturen til Facebook.
   </p><p>
     PÃ¥ grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 brukerne, sÃ¥ er Facebook et veldig effektivt verktÃ¸y for Ã¥ spore opp folk
 med egenskaper som det er vanskelig Ã¥ finne. Det vil si den type egenskaper
 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsfÃ¸rere historisk har
 slitt med Ã¥ finne kostnadseffektive mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ dem. La oss gÃ¥ tilbake til
-kjÃ¸leskap. De fleste av oss bytter bare vÃ¥re store apparater noen fÃ¥ ganger
-i livet. Hvis du er en kjÃ¸leskapsprodusent eller -forhandler, sÃ¥ har du bare
+kjÃ¸leskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene vÃ¥re noen fÃ¥ ganger i
+livet. Hvis du er en kjÃ¸leskapsprodusent eller -forhandler, sÃ¥ har du bare
 disse smÃ¥ lukene i en forbrukers liv nÃ¥r de vurderer slike kjÃ¸p, og du mÃ¥
 finne en mÃ¥te Ã¥ nÃ¥ dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter Ã¥ ha
-kjÃ¸pt et hus kan skrive under pÃ¥ at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
-etter Ã¥ nÃ¥ enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
-ett nytt kjÃ¸leskap.
+kjÃ¸pt et hus kan skrive under pÃ¥ at hvitevareprodusenter er utrolig
+desperate etter Ã¥ nÃ¥ enhver som har den minste sjanse til Ã¥ vÃ¦re i markedet
+etter et nytt kjÃ¸leskap.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere Ã¥ finne folk som handler
 kjÃ¸leskap . Det kan mÃ¥lrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 boligkjÃ¸p, mot folk som har sÃ¸kt etter rÃ¥d om kjÃ¸p av kjÃ¸leskap, mot folk
 som har klaget over at kjÃ¸leskapet deres dÃ¸r, eller en kombinasjon av
-disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjÃ¸pt <span class="emphasis"><em>
-kjÃ¸kkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
-komfyren og oppvaskmaskinen, kan vÃ¦re i humÃ¸r til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap. De
-aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke vÃ¦re i markedet etter et
-nytt kjÃ¸leskap, men â det avgjÃ¸rende er at prosentandelen av personer som
-<span class="emphasis"><em>er</em></span> pÃ¥ jakt etter kjÃ¸leskap som disse annonsene nÃ¥r, er
-<span class="emphasis"><em>mye</em></span> stÃ¸rre enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
-tradisjonell, mÃ¥lrettet kjÃ¸leskapmarkedsfÃ¸ring i den fysiske verden.
+disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjÃ¸pt
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
+har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan vÃ¦re interessert i Ã¥ kjÃ¸pe et
+kjÃ¸leskap. De aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke vÃ¦re i
+markedet etter et nytt kjÃ¸leskap, men â det avgjÃ¸rende er at prosentandelen
+av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> pÃ¥ jakt etter kjÃ¸leskap som disse
+annonsene nÃ¥r, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> stÃ¸rre enn for noen gruppe som
+kan bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjÃ¸leskapmarkedsfÃ¸ring i den
+fysiske verden.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vÃ¦rt umulig i tidligere - den nÃ¦rmeste med samme
-lidelse kan ellers vÃ¦re hundrevis av miles unna. Det gjÃ¸r det lettere Ã¥
-finne folk som gikk pÃ¥ samme videregÃ¥ende skole som deg, selv om flere tiÃ¥r
-er gÃ¥tt og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
-verdenshjÃ¸rner.
+som deg, noe som kan ha vÃ¦rt umulig i tidligere tider, den nÃ¦rmeste med
+samme lidelse ellers kunne ha vÃ¦rt hundrevis av kilometer unna. Det gjÃ¸r det
+lettere Ã¥ finne folk som gikk pÃ¥ samme videregÃ¥ende skole som deg, selv om
+flere tiÃ¥r er gÃ¥tt og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
+alle vinder.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne
 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
-dragning for sosialisme, men aldri vÃ¥get Ã¥ ytre dette hÃ¸yt for at du ikke
-skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med Ã¥ oppdage
-andre mennesker som fÃ¸ler det pÃ¥ samme mÃ¥te (og det kan kanskje vise deg at
+dragning mot sosialisme, men aldri vÃ¥get Ã¥ ytre dette hÃ¸yt i tilfelle du
+ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med Ã¥ oppdage
+andre mennesker som har det pÃ¥ samme mÃ¥te (og det kan kanskje vise deg at
 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjÃ¸re det
 enklere Ã¥ finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 kan hjelpe deg Ã¥ forstÃ¥ at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare pÃ¥virket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
-deg bÃ¥de trygghet og mot til Ã¥ komme ut til personene i livet ditt.
+bare pÃ¥virket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
+deg bÃ¥de trygghet og mot til Ã¥ komme ut av skapet overfor folkene i livet
+ditt.
   </p><p>
     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: MÃ¥lretting gjÃ¸r selskapets
 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar ogsÃ¥
@@ -821,40 +856,41 @@ hÃ¸re at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser pÃ¥ systemer med
 mindre sofistikert mÃ¥lretting, men annonsÃ¸rer kan ogsÃ¥ se at i nesten alle
 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 fall fungerer annonsene pÃ¥ et underbevisst nivÃ¥, og skaper en ikke mÃ¥lbar
-<span class="quote">Â«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>Â»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
-svÃ¦rt lav i nesten alle tilfeller.
+<span class="quote">Â«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>Â»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
+nesten alle tilfeller, er svÃ¦rt lav.
   </p><p>
-    For Ã¥ gjÃ¸re ting verre, starter mange Facebook-grupper svÃ¦rt lite
+    For Ã¥ gjÃ¸re ting verre, fÃ¥r mange Facebook-grupper i gang svÃ¦rt lite
 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 meldinger pÃ¥ kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye Ã¥ si til
 dine gamle kamerater fra videregÃ¥ende, eller andre fotballkort-samlere.
   </p><p>
-    Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlig</span>Â»</span>, ville Facebook
-ikke generere nok trafikk til Ã¥ selge tilstrekkelig med annonser til Ã¥ tjene
-pengene den trenger for Ã¥ kontinuerlig utvide ved Ã¥ kjÃ¸pe opp sine
-konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
+    Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlig</span>Â»</span>, ville ikke
+Facebook skape nok trafikk til Ã¥ selge tilstrekkelig med annonser til Ã¥
+tjene pengene de trenger for Ã¥ kontinuerlig utvide ved Ã¥ kjÃ¸pe opp
+konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
+investorer.
   </p><p>
     SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ Ã¸ke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang
 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale â brennhete
 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier â inn i en
 gruppe, sÃ¥ kan de kapre denne gruppens tiltenkte formÃ¥l med sine fornÃ¦rmende
-diskusjoner og Ã¸delegge disse diskusjonene ved Ã¥ gjÃ¸re dem til bitre,
-uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
-lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥
-finne ting som folk vil bli sinte over.
+diskusjoner og Ã¸delegge de samme diskusjonene ved Ã¥ gjÃ¸re dem til bitre,
+uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
+og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥ finne ting
+som folk vil bli sinte over.
   </p><p>
-    Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vÃ¥r oppfÃ¸rsel, men bare pÃ¥ et par
+    Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppfÃ¸rselen vÃ¥r, men bare pÃ¥ et par
 trivielle mÃ¥ter. For det fÃ¸rste kan det lÃ¥se inne alle dine venner og
 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥
 finne ut hva de gjÃ¸r; og for det andre, det kan gjÃ¸re deg sint og
 engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer â en prosess som bryter konsentrasjonen og gjÃ¸r det vanskelig
-Ã¥ vÃ¦re innadvendt â samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svÃ¦rt
-begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjÃ¸re
-oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjÃ¸r det
+vanskelig Ã¥ vÃ¦re innadvendt â samt holde deg i kontakt med vennene
+dine. Dette er en svÃ¦rt begrenset form for mental kontroll, og det kan i
+virkeligheten bare gjÃ¸re oss ulykkelige, sinte og engstelige.
   </p><p>
-    Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises
+    Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises
 til annonsÃ¸rer, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 â er sÃ¥ moderne, glatte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har
 et verktÃ¸ysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
@@ -864,32 +900,32 @@ seg mot Ã¥ fÃ¥ Ã¸ynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 Donald Trump.
   </p><p>
     Jo mer tid du bruker pÃ¥ Facebook, jo flere annonser fÃ¥r de vist
-deg. LÃ¸sningen nÃ¥r for Facebooks annonser fungerer bare Ã©n gang av tusen, er
-at selskapet prÃ¸ver Ã¥ Ã¸ke hvor mye tid du bruker pÃ¥ Facebook med en faktor
-pÃ¥ tusen. I stedet for Ã¥ tenke pÃ¥ Facebook som et selskap som har funnet ut
-hvordan det skal vise deg nÃ¸yaktig den riktige annonsen pÃ¥ nÃ¸yaktig riktig
-mÃ¥te for Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ gjÃ¸re hva annonsÃ¸rene vil, tenk pÃ¥ det som et
-selskap som har funnet ut hvordan det fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg gjennom en
-endelÃ¸s strÃ¸m av argumenter, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ fÃ¸le deg elendig, men
-bruker sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg minst Ã©n annonse
-du reagerer pÃ¥.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
-    Zuboff og andre nÃ¦r henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvÃ¥king
+deg. LÃ¸sningen pÃ¥ at annonsene til Facebook kun fungerer Ã©n av tusen ganger,
+er at selskapet prÃ¸ver Ã¥ Ã¸ke hvor mye tid du bruker pÃ¥ Facebook med en
+faktor pÃ¥ tusen. I stedet for Ã¥ tenke pÃ¥ Facebook som en bedrift som har
+funnet ut hvordan det skal vise deg nÃ¸yaktig den riktige annonsen pÃ¥
+nÃ¸yaktig riktig mÃ¥te for Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ gjÃ¸re hva annonsÃ¸rene vil, tenk pÃ¥
+det som en bedrift som har funnet ut hvordan den fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg
+gjennom en endelÃ¸s strÃ¸m av krangler, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ fÃ¸le deg
+elendig, sÃ¥ bruker du sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg
+minst Ã©n annonse som treffer deg.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+    Zuboff og andre nÃ¦r henne er sÃ¦rlig skremt over i hvilken grad overvÃ¥king
 gjÃ¸r det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">Â«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>Â»</span> - det vil
-si retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjÃ¸re i fremtiden.
+hun poetisk kaller <span class="quote">Â«<span class="quote">retten til fremtiden</span>Â»</span> â det vil si retten
+til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjÃ¸re i fremtiden.
   </p><p>
     Det er sant at annonsering kan gi utslag pÃ¥ en eller annen mÃ¥te: NÃ¥r du
 tenker pÃ¥ Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap, sÃ¥ kan en kjÃ¸leskapsannonse i rette Ã¸yeblikk
-avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbÃ¸rlig vekt pÃ¥
-den overbevisende kraften i overvÃ¥kingsbaserte pÃ¥virkningsteknikker. De
-fleste av disse fungerer ikke sÃ¥ bra, og de som gjÃ¸r vil ikke fungere veldig
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt pÃ¥
+overbevisningsevnen til overvÃ¥kingsbaserte pÃ¥virkningsteknikker. De fleste
+av disse fungerer ikke sÃ¥ bra, og de som fungerer virker ikke sÃ¥ veldig
 lenge. Skaperne av disse pÃ¥virkningsverktÃ¸yene er sikre pÃ¥ at de en dag vil
-raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 observatÃ¸rer, og risikoen for at drÃ¸mmene deres gÃ¥r i oppfyllelse er svÃ¦rt
 spekulativ.
   </p><p>
-    Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 Ã¥r med slapp
+    Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 Ã¥r med slapp
 antitrust-praksis, som har tillatt en hÃ¥ndfull selskaper Ã¥ dominere
 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 pÃ¥ Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
@@ -902,162 +938,166 @@ konkrete, her-og-nÃ¥ skader vÃ¦re i fokus for vÃ¥r debatt om teknologipolitikk.
     La oss starte med <span class="quote">Â«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>Â»</span>. I 1998
 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn paragraf 1201, <span class="quote">Â«<span class="quote">anti-omgÃ¥elsesregelen</span>Â»</span>.
+mer enn paragraf 1201, <span class="quote">Â«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>Â»</span>.
   </p><p>
-    Dette er et heldekkede forbud mot Ã¥ tukle med systemer som begrenser adgang
-til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er sÃ¥ gjennomgripende at det at
-det forbyr Ã¥ fjerne en opphavsrettslÃ¥s, selv uten at det skjer noe brudd pÃ¥
-opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
-brudd pÃ¥ opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
+    Dette er et heldekkede forbud mot Ã¥ tukle med systemer som begrenser tilgang
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er sÃ¥ gjennomgripende at det
+forbyr Ã¥ fjerne en opphavsrettslÃ¥s, selv uten at det skjer noe brudd pÃ¥
+opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd pÃ¥ opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 produsentenes kommersielle planer.
   </p><p>
-    For eksempel var fÃ¸rste store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
-en mÃ¥te til Ã¥ hÃ¥ndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+    For eksempel var fÃ¸rste store anvendelsen av paragraf 1201 pÃ¥ DVD-spillere,
+som en mÃ¥te Ã¥ hÃ¥ndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere mÃ¥ sjekke hver plate for
 Ã¥ finne ut hvilke regioner den var autorisert til Ã¥ spilles av
-i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjÃ¸pt i
-USA ville vÃ¦re region 1 mens en kjÃ¸pt i India ville vÃ¦re region 5). Hvis
-spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
-Ellers ville den avvise den.
+i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjÃ¸pt i USA
+ville vÃ¦re region 1 mens en kjÃ¸pt i India ville vÃ¦re region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
+motsatt fall ville den avvise platen.
   </p><p>
     Men Ã¥ se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjÃ¸pte
-den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. Ãndsverksloven
+den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. Ãndsverksloven
 pÃ¥legger kundene denne plikten for en film: Du mÃ¥ gÃ¥ inn i en butikk, finne
 en lisensiert plate og betale prisen for den. GjÃ¸r det â og
-<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> â sÃ¥ har du og Ã¥ndsverksloven ingenting
-usnakket.
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> â sÃ¥ har du intet usnakket med
+Ã¥ndsverksloven.
   </p><p>
     Det faktum at et filmstudio Ã¸nsker Ã¥ kreve mindre betaling fra indere enn
-amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 ingen betydning for Ã¥ndsverksloven. NÃ¥r du lovlig anskaffer en DVD, er det
-ingen brudd pÃ¥ opphavsretten Ã¥ se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
-  </p><p>
-    SÃ¥ produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bruke
-beskyldninger om brudd pÃ¥ opphavsretten for Ã¥ straffe produsenter som laget
-ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
-region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for Ã¥ la deg se
-disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
-som lot deg gjÃ¸re dette.
-  </p><p>
-    Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved Ã¥ forby tukling med en
-<span class="quote">Â«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>Â»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
-grunnlag for Ã¥ saksÃ¸ke konkurrenter som markedsfÃ¸rte bedre produkter med
-lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
-spillere).
+intet brudd pÃ¥ opphavsretten Ã¥ se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
+deg.
+  </p><p>
+    SÃ¥ produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bruke
+beskyldninger om brydd pÃ¥ opphavsretten til Ã¥ straffe uavhengige produsenter
+for Ã¥ lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
+strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra Ã¥ endre avspillere
+slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
+som lager programmer som lar deg gjÃ¸re dette.
+  </p><p>
+    Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved Ã¥ forby tukling med et
+<span class="quote">Â«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>Â»</span>, ga regelen produsenter og
+rettighetshavere rettslig grunnlag for Ã¥ saksÃ¸ke konkurrenter som
+markedsfÃ¸rte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
+dette tilfellet regionfrie spillere).
   </p><p>
     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 vokste paragraf 1201 til Ã¥ omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
+tjenester nÃ¥r smarte produsenter innsÃ¥ noe vesentlig:
   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">Â«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>Â»</span> â det vil si programvaren.
+verk</span>Â»</span> â det vil si programvaren.
       </p></li><li class="listitem"><p>
-        Datautstyr kan konstrueres slik at Ã¥ rekonfigurere programvaren krever at en
-omgÃ¥r en <span class="quote">Â«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>Â»</span> som
-er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+        Datautstyr kan konstrueres slik at Ã¥ endre oppsett pÃ¥ programvaren krever at
+en omgÃ¥r et <span class="quote">Â«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
+verk</span>Â»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
       </p></li><li class="listitem"><p>
-        Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
-seg sine kjÃ¸p hjem, ved Ã¥ designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
-krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
+        Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjÃ¸r, etter at de har tatt med
+seg hjem det de har kjÃ¸pt, ved Ã¥ utforme produkter slik at all ikke-tillatt
+bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
       </p></li></ul></div><p>
-    Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til Ã¥
-tvinge sine kunder til Ã¥ ordne sine saker til fordel for produsentenes
-aksjonÃ¦rer i stedet til fordel for kundene selv.
+    Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til Ã¥ tvinge
+sine kunder til Ã¥ innordne seg pÃ¥ en mÃ¥te som er til fordel for
+produsentenes aksjonÃ¦rer i stedet for Ã¥ vÃ¦re til fordel for kundene selv.
   </p><p>
     Dette manifesterer seg pÃ¥ mange mÃ¥ter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-som bruker mottiltak for Ã¥ forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgÃ¥s
-uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
-tredjepartsteknikkere i Ã¥ bytte ut produsentens egne deler, med deler som
-ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem fÃ¸r den leveres med den
-opprinnelige produsentens opplÃ¥singskode.
-  </p><p>
-    NÃ¦rmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for Ã¥ forhindre bÃ¥de
-tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjÃ¸r at
+med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgÃ¥s
+uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
+uavhengige teknikkere i Ã¥ bytte ut produsentens originaldeler med
+tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
+inntil det mottar produsentens opplÃ¥singskode.
+  </p><p>
+    NÃ¦rmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for Ã¥ forhindre bÃ¥de
+tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjÃ¸r at
 Apple kan bestemme nÃ¥r en iPhone ikke kan repareres og mÃ¥ makuleres og
-deponeres, imot hensynet til iPhone-kjÃ¸peren. (Apple er notorisk kjent for
-sin negative miljÃ¸politikk som Ã¸delegger gammel elektronikk i stedet for
-tillate delebruk.) Dette er en svÃ¦rt nyttig maktutÃ¸velse, spesielt i lys av
-at administrerende direktÃ¸r Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
-selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger Ã¥ beholde sine
-telefoner lenger i stedet for Ã¥ erstatte dem.
-  </p><p>
-    Apples bruk av opphavsrettslÃ¥ser gjÃ¸r det ogsÃ¥ mulig Ã¥ monopolisere kundenes
-programvarekjÃ¸p til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkÃ¥r
-garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
-der, noe som betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per en app fra butikken og
-deretter fortsetter Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du kjÃ¸per noe ved hjelp av den
-appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten mÃ¥ ta
-mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
-  </p><p>
-    AvgjÃ¸rende er det at Apples bruk av opphavsrett lÃ¥ser inn og gir den makt
-til Ã¥ ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
-installere pÃ¥ din egen enhet. Apple har brukt denne makten til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
-ordbÃ¸ker</a> for Ã¥ inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjÃ¸r sensitive
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
-innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
-  </p><p>
-    Apple rettferdiggjÃ¸r ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
-sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
+deponeres, i stedet for at iPhone-kjÃ¸peren bestemmer dette. (Apple er
+notorisk kjent for sin negative miljÃ¸politikk som Ã¸delegger gammel
+elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svÃ¦rt
+nyttig maktutÃ¸velse, spesielt i lys av at administrerende direktÃ¸r Tim Cook
+i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
+kunder som velger Ã¥ beholde telefonene sine lenger i stedet for Ã¥ erstatte
+dem.
+  </p><p>
+    Apples bruk av opphavsrettslÃ¥ser gjÃ¸r det ogsÃ¥ mulig Ã¥ ha monopol pÃ¥
+kundenes programvarekjÃ¸p til sine mobile enheter. De kommersielle vilkÃ¥rene
+pÃ¥ App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der, noe som betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per
+et program fra butikken og deretter fortsetter Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du
+kjÃ¸per noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten mÃ¥ ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+  </p><p>
+    Enda mer avgjÃ¸rende er det at Apples bruk av opphavsrett lÃ¥ser inn og gir
+den makt til Ã¥ ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
+kan installere pÃ¥ din egen enhet. Apple har brukt denne makten til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ordbÃ¸ker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+fÃ¸lsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+  </p><p>
+    Apple rettferdiggjÃ¸r ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
+sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
 overvÃ¥kingskode. Men dette gÃ¥r begge veier. I Kina beordret regjeringen
 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til Ã¥ forby salg av personvernverktÃ¸y</a> som VPN med unntak av VPN-er
-som bevisst hadde innfÃ¸rt designfeil for Ã¥ la den kinesiske staten tyvlytte
-pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med juridisk
-beskyttelse â for Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte apper, kan
-ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
-beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
-  </p><p>
-    Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme. </span>Â»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+til Ã¥ forby salg av personvernsverktÃ¸y</a> som VPN, med unntak av VPN-er
+som med vilje var laget med skavanker utformet for Ã¥ la den kinesiske staten
+tyvlytte pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med
+juridisk beskyttelse â til Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+  </p><p>
+    Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk
+kapitalisme</span>Â»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
-informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
-markeder. OvervÃ¥kingskapitalismens antatte makt til Ã¥ bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
-betyr at vÃ¥re markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer - vi fÃ¥r ordrer av overvÃ¥kingskapitalismens
-tankekontrollstrÃ¥ler.
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
+effektive markeder. OvervÃ¥kingskapitalismens antatte makt til Ã¥ bemektige
+seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
+innflytelseskampanjer betyr at vÃ¥re markeder ikke lenger samler kundenes
+beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer â vi fÃ¥r ordre fra
+overvÃ¥kingskapitalismens tankekontrollstrÃ¥ler.
   </p><p>
     Hvis vÃ¥r bekymring er at markedene slutter Ã¥ fungere nÃ¥r forbrukerne ikke
-lenger kan ta valg, bÃ¸r opphavsrettslÃ¥ser angÃ¥ oss
-<span class="emphasis"><em>minst</em></span> sÃ¥ mye som innflytelseskampanjer. En
-pÃ¥virkningskampanje kan skyve deg til Ã¥ kjÃ¸pe et bestemt telefonmerke. men
-opphavsretten lÃ¥ser denne telefonen helt til Ã¥ bestemme hvor du fÃ¥r det
-reparert, hvilke apper som kan kjÃ¸re pÃ¥ den, og nÃ¥r du mÃ¥ kvitte deg med den
-i stedet for Ã¥ fikse den.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>SÃ¸kerekkefÃ¸lge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
-    Markedene fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult
+lenger kan gjÃ¸re valg, bÃ¸r opphavsrettslÃ¥ser angÃ¥ oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som pÃ¥virkningskampanjer. En
+pÃ¥virkningskampanje kan dulte deg til Ã¥ kjÃ¸pe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsrettslÃ¥ser pÃ¥ den samme telefonen bestemmer hvor du kan fÃ¥ det
+reparert, hvilke programmer som kan kjÃ¸re pÃ¥ den, og nÃ¥r du mÃ¥ kvitte deg
+med den i stedet for Ã¥ fikse den.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+    Markeder fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult
 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
-gjÃ¸r effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
-beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. NÃ¥r du bare har
-Ã©n appbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i
-utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">Â«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
-velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r lage innstillingen.</span>Â»</span> Et monopolisert marked
-er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
-  </p><p>
-    Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
-sÃ¸keorden-monopoler. Googles sÃ¸kemarkedsandel er ca 90%. NÃ¥r Googles
-rangeringsalgoritme legger et resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord i topp 10,
-bidrar det til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
-svar pÃ¥ <span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lÃ¦re at
-vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
-disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
-  </p><p>
-    Googles algoritme blir ofte lurt til Ã¥ stÃ¸tte desinformasjon som et tydelig
-sÃ¸keresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til Ã¥
-ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum nÃ¥r brukeren ikke
-har noen grunn til Ã¥ trekke det i tvil.
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjÃ¸r
+effektive fordelinger â mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+monopoler er uforenlige med den fremstillingen. NÃ¥r du bare har Ã©n
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">Â«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r nominere</span>Â»</span>. Et monopolisert marked er et valg
+der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
+  </p><p>
+    Valgfuskets skadepotensiale fÃ¸lger sÃ¸keordensmonopolet. Google sin andel av
+sÃ¸kemarkedet er omtrent 90%. NÃ¥r Googles rangeringsalgoritme legger et
+resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord blant de Ã¸verste ti treffene, bidrar det
+til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar pÃ¥
+<span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en side som motbeviser
+vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
+lÃ¦re at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
+et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjonene, vil en
+betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
+vaksiner er farlige.
+  </p><p>
+    Googles algoritme blir ofte lurt til Ã¥ dele ut desinformasjon som et
+fremtredende sÃ¸keresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
+til Ã¥ ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum nÃ¥r brukeren
+ikke har noen grunn til Ã¥ trekke det i tvil.
   </p><p>
     Dette gjelder enten sÃ¸ket er for <span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> eller
-<span class="quote">Â«<span class="quote">beste restauranter i nÃ¦rheten av meg.</span>Â»</span> De fleste brukere vil
-aldri se forbi den fÃ¸rste siden med sÃ¸keresultater, og nÃ¥r det store
-flertallet bruker samme sÃ¸kemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
+<span class="quote">Â«<span class="quote">beste restauranter i nÃ¦rheten av meg</span>Â»</span>. De fleste brukere vil
+aldri se forbi den fÃ¸rste siden med sÃ¸keresultater, sÃ¥ nÃ¥r det store
+flertallet bruker samme sÃ¸kemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
 sÃ¸kemotoren bestemme utallige utfall (om Ã¥ adoptere et barn, om Ã¥ ha
 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
 sÃ¸ke jobb) som i stor grad overgÃ¥r mulige atferdsutfall diktert av
@@ -1072,309 +1112,321 @@ konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange sÃ¸kemotorer og holde seg til
 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon fÃ¥r
 vi alle vÃ¥re svar fra samme sted.
   </p><p>
-    Googles sÃ¸kedominans er ikke et spÃ¸rsmÃ¥l om ren fortjeneste: Selskapet har
-utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust hÃ¥ndhevelsestandarder for Ã¥ oppnÃ¥ sin
+    Googles sÃ¸kedominans er ikke et spÃ¸rsmÃ¥l om hva de har fortjent: Selskapet
+har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
+pre-Ronald-Reagan antitrust hÃ¥ndhevelsestandarder, for Ã¥ oppnÃ¥ sin
 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god sÃ¸kemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen stÃ¸rre
-suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
+En veldig god sÃ¸kemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen stÃ¸rre
+suksess det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet
 gjennom et oppkjÃ¸p av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbÃ¸d
 bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
 for eksempel, ble utestengt fra Ã¥ eie fraktselskaper som konkurrerte med
-avsenderne de fraktet for.
+fraktselskapene de fraktet gods for.
   </p><p>
     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
-Ã¥ strippe forbrukerne evne til Ã¥ gjÃ¸re frie valg, sÃ¥ er kraftig
-antitrust-hÃ¥ndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
-til Ã¥ gjennomfÃ¸re sine mange fusjoner, ville vi ogsÃ¥ sannsynligvis ha nektet
-det sin totale sÃ¸kedominans. Uten denne dominansen ville ikke
-yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dÃ¸mmekraft) hos Googlec
-sÃ¸keingeniÃ¸rer og produktansvarlige ha en sÃ¥ stor effekt pÃ¥ forbrukervalg.
+Ã¥ fjerne forbrukernes evne til Ã¥ gjÃ¸re frie valg, sÃ¥ er kraftig
+antitrust-hÃ¥ndhevelse et utmerket bÃ¸temiddel. Hvis vi hadde nektet Google Ã¥
+gjennomfÃ¸re sine mange oppkjÃ¸p, ville vi sannsynligvis ogsÃ¥ ha nektet dem
+sin totale sÃ¸kedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
+forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene pÃ¥ god dÃ¸mmekraft) til
+sÃ¸keingeniÃ¸rene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt pÃ¥
+forbrukernes valg.
   </p><p>
     Dette gjelder ogsÃ¥ for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
 overvÃ¥kingskapitalist, er Ã¥penbart det dominerende verktÃ¸yet for Ã¥ sÃ¸ke i
-Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-sÃ¸k
-og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-sÃ¸k.  Det betyr
-at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg â som Ã¥ fremme sine egne
-varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
-yndlingsteorier, fordommer og feil â bestemmer mye av det vi kjÃ¸per pÃ¥
-Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
-siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjÃ¸pe opp bÃ¥de store rivaler og gryende
-konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
-monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
-evnen til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjÃ¸re informerte valg.
-  </p><p>
-    Ikke alle monopolister er en overvÃ¥kingskapitalist, men det betyr ikke at de
-ikke er i stand til Ã¥ forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
-Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer pÃ¥ at det Ã¥ legge til
-prislapper pÃ¥ funksjonene pÃ¥ plattformene har vÃ¦rt hemmeligheten bak Ã¥
+Amazon â selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-sÃ¸k
+og Facebook-innlegg â og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-sÃ¸k. Det betyr
+at Amazons gjÃ¸r redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine
+egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne pÃ¥ platformen
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber â bestemmer mye av
+det vi kjÃ¸per pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
+utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjÃ¸pe opp bÃ¥de store
+rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
+kan vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til fremtiden og
+evne til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjÃ¸re informerte valg.
+  </p><p>
+    Enhver monopolist er ikke en overvÃ¥kingskapitalist, men det betyr ikke at de
+er ute av stand til Ã¥ styre forbrukervalg pÃ¥ mange vis. Zuboff hyller Apple
+for sin App Store og iTunes Store, og insisterer pÃ¥ at det Ã¥ sette
+prislapper pÃ¥ funksjonene til sine plattformene har vÃ¦rt hemmeligheten bak Ã¥
 motstÃ¥ overvÃ¥king og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
-forhandleren som har lov til Ã¥ selge pÃ¥ sine plattformer, og det er den nest
+forhandleren som har lov til Ã¥ selge pÃ¥ sine plattformer, og de er den nest
 stÃ¸rste leverandÃ¸ren av mobilenheter i verden. De uavhengige
 programvareleverandÃ¸rene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
 selskapet for de samme overvÃ¥kingssyndene som Amazon og andre store
 forhandlere: spionere pÃ¥ sine kunder for Ã¥ finne lukrative nye produkter Ã¥
-lansere, Ã¥ effektivt bruke uavhengige programvareleverandÃ¸rer til fritt Ã¥
-utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
-  </p><p>
-    Ved bruk av opphavsrettslÃ¥ser har Apples mobilkunder ikke lov til Ã¥ bytte
-sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de Ã¸nsker det. Apple
-er Ã¥penbart den eneste enheten som fÃ¥r bestemme hvordan den rangerer
-resultatene av sÃ¸k i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
-apper ofte installeres (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n) og andre aldri
-installeres (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n million). Apples beslutninger om
-sÃ¸kedesign har en vesentlig stÃ¸rre virkning pÃ¥ forbrukeratferd enn Ã¥ pÃ¥virke
-kampanjer levert av overvÃ¥kingskapitalismens roboter for annonselevering.
+lansere, i effektivt Ã¥ bruke uavhengige programvareleverandÃ¸rer som gratis
+markedsundersÃ¸kelse, for deretter Ã¥ tvinge dem ut av alle markeder de
+oppdager.
+  </p><p>
+    Takket vÃ¦re bruken av opphavsrettslÃ¥ser har ikke Apples mobilkunder lov til
+Ã¥ endre sine Iphone til Ã¥ hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de Ã¸nsker det. I tillegg er Apple Ã¥penbart den eneste aktÃ¸ren som fÃ¥r
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av sÃ¸k i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+pÃ¥ fÃ¸rste side) og andre installeres aldri (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n
+million). Apples beslutninger rundt utforming av sÃ¸k har betydelig stÃ¸rre
+effekt pÃ¥ forbrukeratferd enn pÃ¥virkningskampanjer levert av
+overvÃ¥kingskapitalismens annonseroboter.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal vÃ¦re pÃ¥litelige. NÃ¥r
+andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal vÃ¦re pÃ¥litelige. NÃ¥r
 disse vaktbikkjene sover pÃ¥ jobben, slutter markedene Ã¥ aggregere
 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med, fordi ingen holder dem
+aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med nÃ¥r ingen holder dem
 ansvarlige.
   </p><p>
-    Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt Ã¥ lobbe for lover og
+    Men Ã¥ ufarliggjÃ¸re tilsyn pÃ¥ denne mÃ¥ten koster dyrt. I konkurranseutsatte
+sektorer, der rivaler stadig spiser inn pÃ¥ hverandres marginer, mangler
+enkeltbedrifter ledig kapital til Ã¥ effektivt Ã¥ lobbiere for lover og
 forskrifter som tjener sine formÃ¥l.
   </p><p>
-    Mye av skadene fra overvÃ¥kningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravÃ¦r av regulering kommer av makten
-monopolistene har til Ã¥ hindre sterkere regulering og Ã¥ tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjÃ¸r deres eksisterende
+    Mye av skaden som overvÃ¥kningskapitalisem fÃ¸rer til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravÃ¦r av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til Ã¥ hindre sterkere regulering og Ã¥ tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjÃ¸r deres eksisterende
 forretningsmodell mulig.
   </p><p>
     Her er et eksempel: NÃ¥r bedrifter samler inn for mye og lagrer vÃ¥re data for
-lenge, sÃ¥ Ã¸ker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â du kan ikke
+lenge, sÃ¥ Ã¸ker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â du kan ikke
 lekke data du aldri har samlet inn, og nÃ¥r du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd gjennom
-en endelÃ¸s rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd
+gjennom en endelÃ¸s rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vÃ¦rt.
   </p><p>
-    Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner Ã¥ over-samle og over-beholde
-vÃ¥re data:
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>1. De er lÃ¥st i det nevnte lemlestende
-vÃ¥penkapplÃ¸pet opp mot vÃ¥r evne til Ã¥ sikre oppmerksomhet fra vÃ¥re
-forsvarssystemer til Ã¥ motstÃ¥ de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er ogsÃ¥ lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p med sine konkurrenter for Ã¥ finne nye
-mÃ¥ter Ã¥ mÃ¥lrette folk til sine salgssteder. SÃ¥ snart de oppdager et mykt
-sted i vÃ¥rt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig mÃ¥te Ã¥ mÃ¥lrette
-potensielle kjÃ¸leskap kjÃ¸pere pÃ¥), begynner publikum Ã¥ bli oppmerksom pÃ¥
-taktikken, og konkurrentene deres hopper pÃ¥ den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere har kommet pÃ¥ banen.
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>2. De tror pÃ¥ overvÃ¥kingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige Ã¥ samle og lagre, og bÃ¥de tilhengere og
-motstandere av overvÃ¥kingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utfÃ¸re
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene pÃ¥ dataene, noen andre vil til slutt
-tilby Ã¥ kjÃ¸pe de fra deg for Ã¥ gjÃ¸re et forsÃ¸k. Dette er kjennetegner alle
-Ã¸konomiske bobler: Ã anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjÃ¸pe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte Ã¥ selge til noen
-andre til en enda hÃ¸yere pris.
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>3. Straffen for Ã¥ lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise
-til faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslÃ¸rte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til Ã¥
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvÃ¥kingstjeneste.
-  </p><p>
-    Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vÃ¥rt Ã¥rhundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye mÃ¥ter Ã¥ gjÃ¸re folk til
-ofre pÃ¥ nÃ¥r dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere Ã¥ stille krav for
-fremtidige tap.
-  </p><p>
-    Men selv de mest ambisiÃ¸se personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfÃ¸lges ikke aggressivt opp av regulatorene.
-  </p><p>
-    Denne toleransen for â eller likegyldighet til â dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er sÃ¥ lÃ¸nnsomme at de enkelt har rÃ¥d til Ã¥ kanalisere gigantiske summer for
-Ã¥ bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til Ã¥ internalisere kostnadene til overvÃ¥kingsaktivitetene deres.
-  </p><p>
-    Og sÃ¥ er det den statlige overvÃ¥kningen, som historien til
-overvÃ¥kingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen Ã¦ra, da den
-store bekymringen var Ã¥ bli fengslet som dissidenter, ikke Ã¥ fÃ¥ din frie
-vilje strippet bort med maskinlÃ¦ring.
-  </p><p>
-    Men statlig og privat overvÃ¥kning er nÃ¦rt relatert. Som vi sÃ¥ ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvÃ¥kning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomfÃ¸rbare mÃ¥ten
-Ã¥ gjennomfÃ¸re masseovervÃ¥kning i den skalaen det gjÃ¸res av moderne stater,
-bÃ¥de <span class="quote">Â«<span class="quote">frie</span>Â»</span> og autokratiske stater, er Ã¥ ta i bruk kommersielle
-tjenester.
-  </p><p>
-    Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktÃ¸y av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for Ã¥ bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvÃ¥kingskapitalisme, hindre statens egen
-overvÃ¥kingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandÃ¸rer, ville amerikanske politifolk ikke vÃ¦re i stand til Ã¥
-spionere pÃ¥ svarte mennesker, ICE ville ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ hÃ¥ndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-vÃ¦re i stand til Ã¥ rense sine ruller ved Ã¥ kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sÃ¥rbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bÃ¸r noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for Ã¥ dempe
-overvÃ¥king tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
-masseovervÃ¥king uten masse kommersiell overvÃ¥king.
-  </p><p>
-    Monopoler er nÃ¸kkelen til systemet med statlig massestatsovervÃ¥kning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbÃ¸yelige til Ã¥ vÃ¦re mindre godt
-forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som fÃ¥r enorme ressurser til Ã¥ sikre og overvÃ¥ke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har ogsÃ¥ mindre Ã¥ beskytte seg med:
-fÃ¦rre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og fÃ¥ det
-til et og et om gangen hos statlige aktÃ¸rer.
-  </p><p>
-    En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for Ã¥ sikre oppgaven med en massestatsovervÃ¥king - enn
-en fragmentert gruppe bestÃ¥ende av mindre aktÃ¸rer. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de stÃ¸rste aktÃ¸rene byr pÃ¥ Ã¥ vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svÃ¦rt konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nÃ¸kkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
-  </p><p>
-    De kan til og med fÃ¥ til en god sak for Ã¥ gjÃ¸re dette: Tross alt, nÃ¥r det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til Ã¥ regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, pÃ¥ samme mÃ¥te, nÃ¥r det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+    Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner Ã¥ samle inn for mye data og
+lagre det for lenge:
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>1. De er fastlÃ¥st i det ovennevnte Ã¸deleggende
+vÃ¥penkapplÃ¸pet som sloss med vÃ¥re evneer til Ã¥ bygge opp forsvarsverk for
+oppmerksomheten vÃ¥r slik at den kan motstÃ¥ de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er ogsÃ¥ lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p med sine konkurrenter
+for Ã¥ finne nye mÃ¥ter Ã¥ sikte inn salgsargumenter mot folk. SÃ¥ snart de
+oppdager et mykt sted i vÃ¥rt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
+ikke-Ã¥penbar mÃ¥te Ã¥ treffe potensielle kjÃ¸leskap kjÃ¸pere pÃ¥), begynner
+publikum Ã¥ bli oppmerksom pÃ¥ taktikken, og konkurrentene deres hopper pÃ¥
+den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er
+immune mot metoden.
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>2. De tror pÃ¥ fortellingen om
+overvÃ¥kingskapitalismen.</strong></span> Data er billige Ã¥ samle og lagre, og
+bÃ¥de tilhengere og motstandere av overvÃ¥kingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utfÃ¸re trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene pÃ¥ datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby Ã¥ kjÃ¸pe dem fra deg for Ã¥ gjÃ¸re et forsÃ¸k. Dette kjennetegner
+alle Ã¸konomiske bobler: Ã anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjÃ¸pe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for Ã¥ selge
+til noen andre til en enda hÃ¸yere pris.
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for Ã¥ lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise til
+faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslÃ¸rte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver â og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til Ã¥ betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvÃ¥kingstjeneste.
+  </p><p>
+    Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vÃ¥rt Ã¥rhundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen pÃ¥ nye mÃ¥ter, datasettene koblet sammen og brukt til nye mÃ¥ter Ã¥
+gjÃ¸re folk til ofre nÃ¥r datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene Ã¥ kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+  </p><p>
+    Men selv de mest ambisiÃ¸se personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna Ã¥ ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
+straffeutmÃ¥lingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
+regulatorene.
+  </p><p>
+    Denne toleransen for â eller likegyldighet til â innsamling av for mye data
+og Ã¥ lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
+lobbyvirksomhet. Den er sÃ¥ lÃ¸nnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
+summer for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil en endring som ville
+tvunget dem til Ã¥ regnskapsfÃ¸re kostnadene som overvÃ¥kingsaktivitetene deres
+har.
+  </p><p>
+    I tillegg er det den statlige overvÃ¥kningen, som fortellingen om
+overvÃ¥kingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den stÃ¸rste bekymringen var Ã¥ bli fengslet som dissidenter, ikke Ã¥ fÃ¥ sin
+frie vilje fjernet med maskinlÃ¦ring.
+  </p><p>
+    Men statlig og privat overvÃ¥kning henger nÃ¸ye sammen. Som vi sÃ¥ tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i statlig overvÃ¥kning, og den eneste kostnadseffektive og
+gjennomfÃ¸rbare mÃ¥ten Ã¥ utfÃ¸re masseovervÃ¥kning i den skalaen det gjÃ¸res av
+moderne stater, bÃ¥de <span class="quote">Â«<span class="quote">frie</span>Â»</span> og autokratiske stater, er Ã¥ ta i
+bruk kommersielle tjenester.
+  </p><p>
+    Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktÃ¸y av
+lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppfÃ¸rsel pÃ¥
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for Ã¥ bygge mapper
+om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieseparasjonspraksis, sÃ¥ ville mulige strengere begresninger pÃ¥
+overvÃ¥kingskapitalisme hemme statens egen overvÃ¥kingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandÃ¸rer, ville amerikanske
+politifolk ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ spionere pÃ¥ svarte mennesker, ICE ville
+ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bure barn inne pÃ¥ USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ tÃ¸mme sine ventelister ved Ã¥
+kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sÃ¥rbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bÃ¸r noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for Ã¥ dempe overvÃ¥king tilskrives dette symbiotiske
+forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervÃ¥king uten kommersiell
+masseovervÃ¥king.
+  </p><p>
+    Monopoler er nÃ¸kkelen til systemet med statlig masseovervÃ¥kning. Det er sant
+at mindre teknologiselskaper er tilbÃ¸yelige til Ã¥ vÃ¦re dÃ¥rligere sikret enn
+store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
+beste innen sitt felt, og som fÃ¥r enorme ressurser til Ã¥ sikre og overvÃ¥ke
+systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har ogsÃ¥ mindre Ã¥
+beskytte: fÃ¦rre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
+og der statlige aktÃ¸rer mÃ¥ kreve beslag fra ett selskap av gangen.
+  </p><p>
+    En teknologisektor med fÃ¥ aktÃ¸rer som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i Ã¥ gjennomfÃ¸re statlig
+masseovervÃ¥king enn en fragmentert gruppe bestÃ¥ende av flere mindre
+aktÃ¸rer. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de stÃ¸rste aktÃ¸rene
+byr pÃ¥ Ã¥ vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure cloud). I likhet med andre svÃ¦rt konsentrerte bransjer
+roterer storteknologien sine nÃ¸kkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
+hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
+myndighetsrelasjoner.
+  </p><p>
+    Det er til og med en god grunn at dette gjÃ¸res: Tross alt, nÃ¥r det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, sÃ¥ vil alle som er kvalifisert
+til Ã¥ regulere disse selskapene ha vÃ¦rt i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, nÃ¥r det bare er fem selskaper i en bransje, sÃ¥
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      Selv om overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvÃ¥king.
+      Selv om overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvÃ¥king.
     </p></blockquote></div><p>
     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
 som er i strupen pÃ¥ hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for Ã¥ stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for Ã¥ oppnÃ¥ gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for Ã¥ fÃ¥ alle til Ã¥ bli enige om Ã¥ samle sine ressurser
+tilbud for Ã¥ stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjÃ¸r at de har mye
+mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for Ã¥ oppnÃ¥ gunstige regler, og en
+mye vanskeligere jobb for Ã¥ fÃ¥ alle til Ã¥ bli enige om Ã¥ samle ressursene
 til fordel for bransjen som helhet.
   </p><p>
     OvervÃ¥king kombinert med maskinlÃ¦ring er antatt Ã¥ vÃ¦re en eksistensiell
 krise, et artsdefinerende Ã¸yeblikk hvor vÃ¥r frie vilje bare er noen fÃ¥
-skritt fra Ã¥ bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne pÃ¥standen, men jeg
+skritt fra Ã¥ bli utradert. Jeg er skeptisk til denne pÃ¥standen, men jeg
 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjÃ¸r en eksistensiell
 trussel mot vÃ¥rt samfunn og muligens vÃ¥r art.
   </p><p>
-    Men den trusselen vokser frem fra monopol.
-  </p><p>
-    En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger over pÃ¥ kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter Ã¥ tilslÃ¸re
-arbeidet med sine produkter, for Ã¥ gjÃ¸re dem bevisst vanskelig Ã¥ forstÃ¥, og
-Ã¥ true sikkerhetsforskere som sÃ¸ker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
-  </p><p>
-    DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stÃ¥let eller ligningene som
-brukes til Ã¥ beregne belastningstress hemmelige. Det er en sÃ¦rlig bisarr
-praksis som fÃ¸rer, gang pÃ¥ gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslÃ¸rt som sÃ¥rbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet pÃ¥ sensitive omrÃ¥der.
-  </p><p>
-    Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter Ã¥ bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i vÃ¥re liv, er i
-besittelse av vÃ¥re data, og koblet til vÃ¥r fysiske verden. I Ã¥revis har
-Boeing slitt med etterdÃ¸nningene av en rekke dÃ¥rlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flÃ¥te til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dÃ¥rlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
-  </p><p>
-    Disse dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslÃ¥ser for Ã¥ hÃ¥ndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse lÃ¥sene har blitt go-to-metoder for Ã¥ forme
-forbrukeratferd, noe som gjÃ¸r det teknisk umulig Ã¥ bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
-  </p><p>
-    Husk ogsÃ¥ at disse opphavsrettslÃ¥sene har ryggdekning i lovgivningen (for
+    Men den trusselen vokser ut av monopoler.
+  </p><p>
+    En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjÃ¸ring av tilsyn, er at den
+kan flytte ansvaret for dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger over pÃ¥ kunder sine
+og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
+Ã¥ tilslÃ¸re hvordan produktene deres fungerer, Ã¥ bevisst gjÃ¸re dem vanskelig
+Ã¥ forstÃ¥, og Ã¥ true sikkerhetsforskere som gÃ¥r inn for Ã¥ gjennomfÃ¸re en
+uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+  </p><p>
+    IT er det eneste feltet der dette gjÃ¸res: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stÃ¥llegeringen eller ligningene som brukes til Ã¥
+styrkeberegning. Det er en sÃ¦rlig bisarr praksis som fÃ¸rer, gang pÃ¥ gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+avslÃ¸rt som sÃ¥rbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk pÃ¥
+sensitive steder.
+  </p><p>
+    Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter Ã¥ bygge horrible produkter som har
+utrygg utforming, som ender opp med Ã¥ bli integrert i livene vÃ¥re, i
+besittelse av vÃ¥re data, og koblet til vÃ¥r fysiske verden. Boeing har i
+Ã¥revis slitt med etterdÃ¸nningene av en rekke dÃ¥rlige teknologibeslutninger
+som gjorde deres 737-flÃ¥te til en global paria, et sjeldent tilfelle der
+dÃ¥rlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+  </p><p>
+    Disse dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
+opphavsrettslÃ¥ser som gjÃ¸r det mulig Ã¥ hÃ¥ndheve forretningsmessige
+beslutninger som gÃ¥r ut over forbrukerne. Husk at disse lÃ¥sene har blitt
+foretrukket metode for Ã¥ forme forbrukeratferd, noe som gjÃ¸r det teknisk
+umulig Ã¥ bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjÃ¸pte eiendel.
+  </p><p>
+    Husk ogsÃ¥ at disse opphavsrettslÃ¥sene er stÃ¸ttet av lovgivningen (for
 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">Â«<span class="quote">omgÃ¥else</span>Â»</span>) av dem, og disse
 bestemmelsene har blitt brukt til Ã¥ true sikkerhetsforskere som avslÃ¸rer
-sÃ¥rbarheter uten tillatelse fra produsenter.
-  </p><p>
-    Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-sÃ¸stervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for Ã¥
-klargjÃ¸re bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville vÃ¦re Ã¥
-gÃ¥ mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
-  </p><p>
-    OpphavsrettslÃ¥ser slÃ¥r dobbelt: De skaper dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersÃ¸kes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal vÃ¦re
-maskiner for Ã¥ samle informasjon (og hvis overvÃ¥kingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstrÃ¥ler er det som gjÃ¸r det til en <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme</span>Â»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til Ã¥ ta
-beslutninger), gjÃ¸r et opplegg med lovlig hÃ¥ndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>Â»</span>
-enn overvÃ¥kingskapitalismens lobbykampanjer.
-  </p><p>
-    Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er hÃ¥ndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjÃ¸r</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og muligens vÃ¥r art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r
-disse enhetene ogsÃ¥ kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel Ã¥
-styre bilen eller snu en bryter pÃ¥ et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
-  </p><p>
-    I programvaredesign refererer <span class="quote">Â«<span class="quote">-teknologiskyld</span>Â»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg Ã¥ stÃ¥ seg dÃ¥rlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet Ã¥ legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandÃ¸r som siden har sluttet Ã¥ stÃ¸tte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og sÃ¥, ved hver revisjon, mÃ¥
-produktteamet omgÃ¥ denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som stÃ¸tter forsvaret, og sÃ¥ videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver pÃ¥fÃ¸lgende revisjon mÃ¥
-kompensere ogsÃ¥ for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller pÃ¥ seg for
-dÃ¥rlige lÃ¥n. Og som et dÃ¥rlig lÃ¥n, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-hÃ¥pe pÃ¥ Ã¥ betale den ned: Produktteamet mÃ¥ legge sÃ¥ mye energi i Ã¥
-opprettholde dette komplekse, skjÃ¸re systemet, at de ikke har tid igjen til
-Ã¥ omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">Â«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>Â»</span> en gang for alle.
+sÃ¥rbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+  </p><p>
+    Dette er det samme som Ã¥ gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for Ã¥
+klargjÃ¸re reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville vÃ¦re Ã¥ gÃ¥ mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+  </p><p>
+    OpphavsrettslÃ¥ser slÃ¥r to fluer i et smekk: De fÃ¸rer til dÃ¥rlige
+sikkerhetsavgjÃ¸relser som hverken kan undersÃ¸kes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal vÃ¦re maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvÃ¥kingskapitalismens fiktive tankekontrollstrÃ¥ler er det som gjÃ¸r det
+til en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
+til Ã¥ ta beslutninger), gjÃ¸r et program av juridisk hÃ¥ndhevet uvitenhet om
+farene med produkter monopoler til en stÃ¸rre <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk
+kapitalisme</span>Â»</span> enn overvÃ¥kingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
+  </p><p>
+    Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er rettslig hÃ¥ndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjÃ¸r</em></span> en eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og
+muligens vÃ¥r art. Den eksplosive veksten av usikre enheter â spesielt
+enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r disse enhetene ogsÃ¥ kan
+pÃ¥virke den fysiske verden ved for eksempel Ã¥ styre bilen eller snu en
+bryter pÃ¥ et kraftverk â er en slags teknologisk gjeld.
+  </p><p>
+    I utforming av programvare refererer <span class="quote">Â«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>Â»</span> til
+gamle, innbakte avgjÃ¸relser som viser seg Ã¥ stÃ¥ seg dÃ¥rlige i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for Ã¥ bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandÃ¸r som siden den gang har sluttet Ã¥
+stÃ¸tte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og sÃ¥, ved hver ny utgave, mÃ¥ produktteamet omgÃ¥
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og sÃ¥ videre. Disse
+nÃ¸dtiltakene utgjÃ¸r gjelden, fordi hver pÃ¥fÃ¸lgende ny utgave mÃ¥ ta hensyn
+ogsÃ¥ til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller pÃ¥ seg pÃ¥ dyrt
+forbrukslÃ¥n. Og som et dyrt forbrukslÃ¥n, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan hÃ¥pe pÃ¥ Ã¥ betale den ned: Utviklingsgruppen mÃ¥ legge sÃ¥ mye energi i
+Ã¥ holde dette komplekse, skjÃ¸re systemet i live, at de ikke har tid til Ã¥
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">Â«<span class="quote">betale ned gjelden</span>Â»</span>
+en gang for alle.
   </p><p>
     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
 blir sÃ¥ skjÃ¸rt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk pÃ¥ de gamle
 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
 pandemikrisen nÃ¥r de ble konfrontert med mengder av
 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjÃ¸r dette slutt pÃ¥ produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Ã bli fanget i mislighold av teknologisk
-gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som Ã¥ miste huset ditt pÃ¥ grunn
-av konkurs er skremmende og traumatisk.
+tar det selskapet med seg ned. Ã bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
+er skremmende og traumatisk, akkurat som Ã¥ miste huset ditt pÃ¥ grunn av
+konkurs er skremmende og traumatisk.
   </p><p>
     Men teknologisk gjeld forÃ¥rsaket av opphavsrettslÃ¥ser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller â nÃ¥r vi stÃ¥r
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasÃ¸ytiske produksjonslinjer, nÃ¸dkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis pÃ¥ grunn
-av tilstedevÃ¦relsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjÃ¸re en eksistensiell risiko.
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller
+â nÃ¥r vi stÃ¥r overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasÃ¸ytiske produksjonslinjer,
+nÃ¸dkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis pÃ¥ grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjÃ¸re en
+eksistensiell risiko.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</h2></div></div></div><p>
     Mange teknologiselskaper har en klokkertro pÃ¥ at om bare de samler nok data
 om mange nok av vÃ¥re aktiviteter, sÃ¥ er alt annet mulig â tankekontroll og
 endelÃ¸s fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig Ã¥ falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i Ã¥ forutse eller
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i Ã¥ forutse eller
 endre oppfÃ¸rsel, sÃ¥ erklÃ¦rer selskapet at det har tatt fÃ¸rste steg mot
 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i Ã¥ oppnÃ¥ forbedring fra innsamling og
@@ -1386,209 +1438,215 @@ meningslÃ¸s, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
 fÃ¸rste industrien til Ã¥ tjene raust pÃ¥ en slik vrangforestilling. Lenge fÃ¸r
 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slÃ¥ S&amp;P 500, var det
 nok av andre <span class="quote">Â«<span class="quote">respektable</span>Â»</span> bransjer som har blitt avslÃ¸rt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">Â«<span class="quote">kurere</span>Â»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte nÃ¦ringer.
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">Â«<span class="quote">kurere</span>Â»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte nÃ¦ringer.
   </p><p>
-    Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
+    Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvÃ¥kningen i stor grad
 er overdrevet, sÃ¥ er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
   </p><p>
     Det er virkelig ironi her. Troen pÃ¥ overvÃ¥kingskapitalismen som en
-<span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> er drevet av troen pÃ¥ at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gÃ¥
-konkurs ved Ã¥ grave etter tÃ¸rre brÃ¸nner, tross alt.
+<span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> er drevet av troen pÃ¥ at markeder ikke
+ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
+vil etter hvert gÃ¥ konkurs ved Ã¥ grave etter tÃ¸rre brÃ¸nner, tross alt.
   </p><p>
     Men monopolister fÃ¥r gjÃ¸re fryktelige ting i lang tid fÃ¸r de betaler
 prisen. Tenk pÃ¥ hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
 subprime-krisen Ã¥ spre seg nÃ¥r obligasjonsvurderingsbyrÃ¥er, regulatorer,
 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro pÃ¥ at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">Â«<span class="quote">fullt garderte</span>Â»</span> gjeldsinstrumenter
+matematikk kunne konstruere <span class="quote">Â«<span class="quote">fullt sikrede</span>Â»</span> gjeldsinstrumenter
 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
 feilgrep ville ganske enkelt gÃ¥ konk i stedet for Ã¥ lÃ¸pe fra den uunngÃ¥elige
 krisen, eller kanskje vokser seg sÃ¥ stor at det avverget dette helt. Men
 store banker var i stand til Ã¥ fortsette Ã¥ tiltrekke seg investorer, og da
 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er stÃ¸rre enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktÃ¸rer enda stÃ¸rre summer.
-  </p><p>
-    Storteknologien kan praktisere overvÃ¥king ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">Â«<span class="quote">Like</span>Â»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier â og hver og en av disse
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Like</span>Â»</span>-knappene spioner pÃ¥ alle som lander pÃ¥ en side som har
-dem (se ogsÃ¥: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
-  </p><p>
-    Grunnen til at verdens regjeringer har vÃ¦rt trege til Ã¥ skape meningsfulle
-straffer for brudd pÃ¥ personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse straffene â og
-Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
-  </p><p>
-    Grunnen til at de smarteste ingeniÃ¸rene i verden Ã¸nsker Ã¥ jobbe for
-Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+ut. De verste aktÃ¸rene i subprime-krisen har vokst seg stÃ¸rre enn de var i
+2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktÃ¸rer enda stÃ¸rre
+belÃ¸p enn da.
+  </p><p>
+    Storteknologien kan gjennomfÃ¸re overvÃ¥king ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver pÃ¥ nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier â og
+hver og en av disse <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knappene spioner pÃ¥ alle som besÃ¸ker
+en side som har dem (se ogsÃ¥: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
+osv.).
+  </p><p>
+    Ãrsaken til at verdens regjeringer har vÃ¦rt trege til Ã¥ fÃ¥ pÃ¥ plass
+meningsfull straff for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse
+straffene â og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjÃ¸r lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+  </p><p>
+    Ãrsaken til at de smarteste ingeniÃ¸rene i verden Ã¸nsker Ã¥ jobbe for
+storteknologien er at den rÃ¥r over brorparten av jobbene i
 teknologiindustrien.
   </p><p>
-    Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+    Ãrsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
 datahÃ¥ndteringspraksis fortsetter Ã¥ bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er pÃ¥ Facebook; Google dominerer sÃ¸k; og Amazon har satt alle
-de lokale kjÃ¸pmennene ut av drift.
-  </p><p>
-    Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved Ã¥ redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder Ã¥ gÃ¥ til for Ã¥ fÃ¥ sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjÃ¸re selskapene smÃ¥ nok til Ã¥ kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniÃ¸rer med ideer som
-utfordret overvÃ¥kingsortodoksien skaffe seg kapital til Ã¥ konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ publikum pÃ¥, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
-  </p><p>
-    Med andre ord, mens overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvÃ¥king.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
-    Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbÃ¸yelige til Ã¥ forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved Ã¥ sitere
-noen spesielle kjennetegn pÃ¥ teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller fÃ¸rste-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi
-bÃ¸r bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi bÃ¸r
+vennene deres er pÃ¥ Facebook; Google dominerer sÃ¸k; og Amazon har fÃ¥tt alle
+de lokale kjÃ¸pmennene til Ã¥ pakke sammen.
+  </p><p>
+    Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved Ã¥
+redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
+reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester Ã¥
+velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar stÃ¸rrelse, og meningsfulle
+straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniÃ¸rers idÃ©er om utfordring
+av overvÃ¥kingenssnorenes gang tilgang pÃ¥ kapital, er ufordringen konkurranse
+med det etablerte. Det ville gitt utgivere pÃ¥ nettet flere mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥
+publikum pÃ¥, mulighen til Ã¥ argumentere for Ã¥ ikke bake inn Facebook-,
+Google- og Twitter i sine bjÃ¸rnetjenester.
+  </p><p>
+    Med andre ord, mens overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, bidrar monopoler
+absolutt til overvÃ¥king.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionÃ©r</h2></div></div></div><p>
+    Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbÃ¸yelige til
+bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
+teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av Ã¥ vÃ¦re
+fÃ¸rst pÃ¥ markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
+at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi
+bÃ¸r bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
+konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi bÃ¸r
 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prÃ¸ve Ã¥ bryte opp
 monopolene.
   </p><p>
-    For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ se pÃ¥
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II Plus ble
-lansert og ble den fÃ¸rste vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er ogsÃ¥ Ã¥ret da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â et lÃ¸p han
-vant, noe som fÃ¸rte til et radikalt skifte i mÃ¥ten antitrusthensyn hÃ¥ndteres
-pÃ¥ i Amerika. Reagans kohort av politikere â inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile â fortsatte med Ã¥ vedta lignende reformer som til slutt
-spredte seg over hele verden.
-  </p><p>
-    Antitrusthistorien begynte nesten et Ã¥rhundre fÃ¸r alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dÃ¥rlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">Â«<span class="quote">omfattende disÃ¸konomi</span>Â»</span> (nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er hÃ¥plÃ¸st Ã¥ fÃ¥ problemene lÃ¸st),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svÃ¦rt mye
-skade.
-  </p><p>
-    SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfÃ¸lgere. Bork insisterte pÃ¥
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment Ã¥ forhindre
-<span class="quote">Â«<span class="quote">forbrukerskade</span>Â»</span> - i form av hÃ¸yere priser.
-  </p><p>
-    Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+    For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ gÃ¥
+tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II
+Plus ble lansert og ble den fÃ¸rste hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
+ogsÃ¥ Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â
+en valgkamp han vant, noe som fÃ¸rte til et radikalt skifte i mÃ¥ten
+antitrusthensyn hÃ¥ndteres i USA. Reagans kobbel av politikere â inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â vedtok lignende reformer i
+fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
+  </p><p>
+    Starten pÃ¥ antitrusthistorien finner sted nesten et Ã¥rhundre fÃ¸r alt dette
+med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
+begrunnelsen om at monopoler var dÃ¥rlige i seg selv â ved Ã¥ presse ut
+konkurrenter, med Ã¥ lage <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸konomikrÃ¸ll pÃ¥ grunn av stÃ¸rrelse</span>Â»</span>
+(nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at deler av det lÃ¸per lÃ¸psk og selskapet selv
+tilsynelatende er ute av stand til Ã¥ lÃ¸se problemene), og ved Ã¥ ufarliggjÃ¸re
+sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
+ondskap.
+  </p><p>
+    SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
+of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfÃ¸lgere. Bork insisterte
+pÃ¥ at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment Ã¥ forhindre <span class="quote">Â«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>Â»</span> â i form av hÃ¸yere priser.
+  </p><p>
+    Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
 virkelig likte. Monopoler er en fin mÃ¥te Ã¥ gjÃ¸re rike mennesker rikere ved Ã¥
-tillate dem Ã¥ motta <span class="quote">Â«<span class="quote">monopolleie</span>Â»</span> (det vil si stÃ¸rre
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fÃ¸rer til et svakere,
+la dem Ã¥ motta <span class="quote">Â«<span class="quote">monopolleie</span>Â»</span> (det vil si stÃ¸rre fortjeneste) og
+ufarliggjÃ¸r tilsynsmyndighetene. Dette fÃ¸rer for dem til et svakere,
 gunstigere regulatorisk miljÃ¸ med mindre beskyttelse for kunder,
 leverandÃ¸rer, miljÃ¸ og arbeidere.
   </p><p>
-    Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige pÃ¥virkere som
-stÃ¸ttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte Ã¥
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine hÃ¥ndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strÃ¸k klart
-ved senatets godkjenningshÃ¸ring at 40 Ã¥r senere bruker innsidere i
+    Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som stÃ¸ttet
+Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte Ã¥ bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine hÃ¥ndhevingsavgjÃ¸relser (Reagan foreslo til og med
+Bork til et sete i USAs hÃ¸yesterett, men Bork strÃ¸k sÃ¥ fullstendig pÃ¥
+senatets godkjenningshÃ¸ring at 40 Ã¥r senere bruker innsidere i Washington
 D.C. begrepet <span class="quote">Â«<span class="quote">borkete</span>Â»</span> (tilsvarer klÃ¸nete pÃ¥ norsk) for Ã¥
-referere til noen katastrofalt dÃ¥rlige politiske prestasjoner).
-  </p><p>
-    Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-stÃ¸ttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen, til og med Ã¥
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme utendÃ¸rsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske
-antitrust-innflytelseskampanjer.
-  </p><p>
-    Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-ideer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som stÃ¸ttet
-oligarkiske antitrust teorier ogsÃ¥ stÃ¸ttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+referere til noens katastrofalt dÃ¥rlige politiske prestasjoner).
+  </p><p>
+    Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+stÃ¸ttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen. AktÃ¸rer i
+rettsvesenet ble behandlet med overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme
+utendÃ¸rsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
+forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
+penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til
+rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+  </p><p>
+    Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idÃ©er fra noen fÃ¥ blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomfÃ¸rte et veldig langvarig
+prosjekt, som pÃ¥gikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som stÃ¸ttet oligarkiske antitrustteorier ogsÃ¥ stÃ¸ttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idÃ©en om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre â alle disse
+teoriene ble fanget opp for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet
+ulikhet til en dyd.
   </p><p>
     I dag frykter mange at maskinlÃ¦ring gjÃ¸r det mulig for
-overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥ selge <span class="quote">Â«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>Â»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlÃ¦ringsselskap for Ã¥
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-Ã¥ trenge kapitalen til Ã¥ opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
-arbeider pÃ¥ lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivÃ¥ innen nÃ¦ringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder Ã¥ selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
-<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
-  </p><p>
-    Ideen om at teknologi danner <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlige monopoler</span>Â»</span> (monopoler
+overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥ selge <span class="quote">Â«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>Â»</span>, med effekt
+like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlÃ¦ringsselskap
+for Ã¥ konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
+holdninger uten Ã¥ trenge kapitalen til Ã¥ opprettholde et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider pÃ¥ lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivÃ¥ innen nÃ¦ringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomfÃ¸rbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder Ã¥ selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
+  </p><p>
+    IdÃ©en om at teknologi danner <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlige monopoler</span>Â»</span> (monopoler
 som er det uunngÃ¥elige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det fÃ¸rste selskapet for Ã¥ kjÃ¸re
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravÃ¦r av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til Ã¥ detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til Ã¥ avverge
-Myspace. Det er noen fordeler med Ã¥ samle fjell av data, men disse
-datafjellene har ogsÃ¥ ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
-  </p><p>
-    Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svÃ¦rt lÃ¸nnsomme proprietÃ¦re teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at nÃ¥r en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for Ã¥ nÃ¥ sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietÃ¦re inngjerdede hager, lÃ¦rte denne leksjonen pÃ¥ den harde
-mÃ¥ten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbÃ¸d
-<span class="quote">Â«<span class="quote">kurering</span>Â»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
-for kaoset i et Ã¥pent system. Alle tok feil og endte opp med Ã¥ bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
-  </p><p>
-    Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nÃ¥ nÃ¦rt knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer Ã¥ gjÃ¸re med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble fÃ¸dt i det Ã¸yeblikket
-antitrust-hÃ¥ndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nÃ¸yaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en fÃ¸rste
-tilnÃ¦rming er det rimelig Ã¥ anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel pÃ¥ antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og sÃ¥ videre.
-  </p><p>
-    Til stÃ¸tte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
+monopolene som tilflyter det fÃ¸rste selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til Ã¥
+detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til Ã¥ avskjÃ¦re
+Myspace. Det er en del fordeler med Ã¥ samle fjellmassiver av data, men disse
+datafjellene har ogsÃ¥ ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, pÃ¥ samme
+mÃ¥te som for vitenskapen, kommer fremskritt nÃ¥r opponentene dÃ¸r ut).
+  </p><p>
+    Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svÃ¦rt lÃ¸nnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt bÃ¥de murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at nÃ¥r en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for Ã¥ nÃ¥ sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har stÃ¸rre kraft enn selv de mest massive produktene kan stÃ¥
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietÃ¦re siloer, lÃ¦rte dette
+pÃ¥ den harde mÃ¥ten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
+og tilbÃ¸d <span class="quote">Â«<span class="quote">kurering</span>Â»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
+stedet for kaoset i et Ã¥pent system. Alle tok feil og endte opp med Ã¥ bli
+absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+  </p><p>
+    Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nÃ¦rt knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer Ã¥ gjÃ¸re med nÃ¥r den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble fÃ¸dt samtidig som
+hÃ¥ndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nÃ¸yaktig de samme dÃ¥rlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en fÃ¸rste tilnÃ¦rming er det rimelig Ã¥ anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel pÃ¥ antimonopol-hÃ¥ndheving og ikke de
+opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
+fordelen av Ã¥ vÃ¦re fÃ¸rst pÃ¥ markedet, og sÃ¥ videre.
+  </p><p>
+    Til stÃ¸tte for denne tesen, se pÃ¥ konsentrasjonen som alle
 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgÃ¥tt i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
 nÃ¦ringseiendom, til bank, til sjÃ¸frakt, til olje, til plateselskaper, til
 aviseierskap, til fornÃ¸yelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
 gjennomgÃ¥tt et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen Ã¥penbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnÃ¥dde disse nÃ¦ringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt fÃ¸r Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjÃ¸pe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
-  </p><p>
-    Igjen: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og deretter
-monopoler dannes pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, er det rimelig
-Ã¥ anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
-forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
-hvis du er villig til Ã¥ tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
-monopol. Akkurat som en livslang rÃ¸yker kan gi deg hundre grunner til at
-deres rÃ¸yking ikke forÃ¥rsaket deres kreft (<span class="quote">Â«<span class="quote">Det var
-miljÃ¸giftene</span>Â»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
-med overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i teknologi som holder
-kapitalismen intakt.
+nettverkseffekter eller fordeler ved Ã¥ vÃ¦re fÃ¸rst til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnÃ¥dde disse nÃ¦ringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt fÃ¸r Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, kjÃ¸pe ut nye og nyskapende aktÃ¸rer pÃ¥ markedet, horisontal og
+vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
+var ulovlig, men ikke lenger er det.
+  </p><p>
+    For Ã¥ repetere: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og
+deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, da er
+det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger sammen.  Teknologikonsentrasjon kan
+lett forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om nettverkseffekter â men
+bare hvis du er villig til Ã¥ gjÃ¸re noe med uregulerte markeder som tenderer
+mot monopol. Akkurat som en livslang rÃ¸yker kan gi deg hundre grunner til at
+rÃ¸ykingen deres ikke forÃ¥rsaket deres kreft (<span class="quote">Â«<span class="quote">miljÃ¸giftene har
+skylda</span>Â»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
+overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i teknologibransjen som sikrer
+fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
     Det er 40 Ã¥r siden Borks prosjekt om Ã¥ rehabilitere monopoler tok av, og det
 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til Ã¥ ta en felles idÃ©
@@ -1596,105 +1654,107 @@ og fÃ¥ den til Ã¥ virke besynderlig og omvendt. FÃ¸r 1940-tallet kledde
 velstÃ¥ende amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blÃ¥ (en
 <span class="quote">Â«<span class="quote">delikat og lekker</span>Â»</span> farge). Mens kjÃ¸nnsfarger Ã¥penbart er helt
 vilkÃ¥rlige, mÃ¸ter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
-vanskelig Ã¥ forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
+vanskelig Ã¥ forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
   </p><p>
     Etter 40 Ã¥r med utstudert ignorering av analyse og hÃ¥ndhevelse av
-antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
-antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
-oppkjÃ¸p i stor grad forbudt etter loven, at strategier for Ã¥ dominere
-markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
-  </p><p>
-    Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er fÃ¸rste utvei
-for Ã¥ holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
-fjernet rattet vÃ¥rt for 40 Ã¥r siden. Bilen tromler fortsatt av gÃ¥rde, sÃ¥ vi
-rykker sÃ¥ hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
-bilen, samt svinger desperat med dÃ¸rene og ruller vinduene opp og ned i hÃ¥p
-om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
-er pÃ¥ vei fÃ¸r vi velter utfor en klippe.
+antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjÃ¸p i stor grad var forbudt etter loven og at
+strategier for Ã¥ dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
+selskap i retten.
+  </p><p>
+    Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er fÃ¸rste skanse
+for Ã¥ holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
+fjernet rattet vÃ¥rt for 40 Ã¥r siden. Bilen raser fortsatt av gÃ¥rde, sÃ¥ vi
+rykker sÃ¥ hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
+samt Ã¥pner og lukker desperat dÃ¸rene og ruller vinduene opp og ned i hÃ¥p om
+at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for Ã¥ kunne velge
+retning fÃ¸r vi raser over kanten.
   </p><p>
     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
-fanget i et <span class="quote">Â«<span class="quote">generasjonsskip</span>Â»</span> som raser av sted mellom
-stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nÃ¥, etter en
-stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er pÃ¥ et skip og ingen vet
-lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
-med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomfÃ¸re kurskorreksjon i
-tide, sÃ¥ er vi alle pÃ¥ tur mot en grusom dÃ¸d i hjertet av en sol.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>OvervÃ¥king er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
-    Ingenting av dette er Ã¥ minimere problemene med overvÃ¥king.  OvervÃ¥kning
-betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvÃ¥kning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+fanget i et <span class="quote">Â«<span class="quote">generasjonsskip</span>Â»</span> som farer av sted mellom
+stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nÃ¥, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er pÃ¥ et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. HodelÃ¸st raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, sÃ¥ er vi
+alle pÃ¥ tur mot en grusom dÃ¸d i hjertet av en sol.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+    Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvÃ¥king. OvervÃ¥kning
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvÃ¥kning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
 en eksistensiell risiko for vÃ¥r art, men det er ikke fordi overvÃ¥king og
 maskinlÃ¦ring frarÃ¸ver oss vÃ¥r frie vilje.
   </p><p>
-    OvervÃ¥kingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket vÃ¦re
-Storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det Ã¸sttyske hemmelige politiet â hele
+    OvervÃ¥king har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket vÃ¦re
+storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det Ã¸sttyske hemmelige politiet â hele
 landet under overvÃ¥kning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
 person til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent.
   </p><p>
-    I dag vet vi at NSA spionerer pÃ¥ en betydelig fraksjon av hele verdens
+    I dag vet vi at NSA spionerer pÃ¥ en betydelig andel av hele verdens
 befolkning, og forholdet mellom overvÃ¥kingsagenter og overvÃ¥ket er mer som
 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
-vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
-spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
-  </p><p>
-    Hvordan utvidet forholdet mellom overvÃ¥kbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 pÃ¥ mindre enn 30 Ã¥r? Det er takket vÃ¦re Storteknologien. VÃ¥rt
-utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Dette
+amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet â vi
+vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
+NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+  </p><p>
+    Hvordan kunne forholdstallet for overvÃ¥kbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 pÃ¥ mindre enn 30 Ã¥r? Det er takket vÃ¦re storteknologien. VÃ¥re
+dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfÃ¸rer mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
+av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Dette
 masseovervÃ¥kingsprosjektet har i stor grad vÃ¦rt ubrukelig for Ã¥ bekjempe
-terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
-bare peke pÃ¥ en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke pÃ¥ en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
 datainnsamlingsprogram for Ã¥ hindre et forsÃ¸k fra en amerikansk innbygger Ã¥
-overfÃ¸re noen fÃ¥ tusen dollar til en oversjÃ¸isk terrorgruppe. Det er
-ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvÃ¥kingsprosjekter i stor grad er ineffektive til Ã¥ mÃ¥lrette reklame:
-Folk som Ã¸nsker Ã¥ begÃ¥ terrorhandlinger, lik folk som Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe et
-kjÃ¸leskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prÃ¸ver Ã¥ oppdage et fenomen hvis
-basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nÃ¸yaktighet
-pÃ¥ bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad pÃ¥ 9999 falske
-positive.
+overfÃ¸re noen fÃ¥ tusen dollar til en oversjÃ¸isk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
+overvÃ¥kingsprosjekter i stor grad er lite effektive for Ã¥ mÃ¥lrette reklame:
+Folk som Ã¸nsker Ã¥ begÃ¥ terrorhandlinger, som folk som har til hensikt Ã¥
+kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prÃ¸ver Ã¥ oppdage et fenomen
+hvis basisandelen bare er Ã©n av en million med et instrument som har en
+nÃ¸yaktighet pÃ¥ bare 99 %, medfÃ¸rer hver sanne positive en kostnad pÃ¥ 9999
+falske positiver.
   </p><p>
     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, sÃ¥
 vil det bare vÃ¦re omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
 mennesker. Hvis testen for Ã¥ oppdage terrorister er 99 % nÃ¸yaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prÃ¸ve (1 % av en
-million er 10.000). For hver sann positiv, vil du fÃ¥ 9999 falske positive.
+identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg pÃ¥ en million personer (1 % av
+en million er 10Â 000). For hver sann positiv, vil du fÃ¥ 9Â 999 falske
+positive.
   </p><p>
-    I virkeligheten blir nÃ¸yaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
-terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjÃ¸r mÃ¥lrettingen av
-kjÃ¸leskapannonser. Forskjellen er at Ã¥ bli feilaktig anklaget for Ã¥ ville
+    I virkeligheten er nÃ¸yaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er mÃ¥lrettingen av
+kjÃ¸leskapsannonser. Forskjellen er at Ã¥ bli feilaktig anklaget for Ã¥ ville
 kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for Ã¥
 planlegge et terrorangrep kan det Ã¸delegge livet ditt og livene til alle du
 elsker.
   </p><p>
-    Massestatlig overvÃ¥king er bare mulig pÃ¥ grunn av overvÃ¥kingskapitalismen og
-dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemÃ¥lretting, som krever en
-konstant pÃ¥fyll av personopplysninger for Ã¥ for Ã¥ knapt bli
-levedyktige. OvervÃ¥kingskapitalismens primÃ¦re feilmodus er feilmÃ¥lrettede
-annonser, mens massestatovervÃ¥kingens primÃ¦re feilmodus er groteske
-menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitÃ¦rt samfunn.
+    Statlig masseovervÃ¥king er bare mulig takket vÃ¦re overvÃ¥kingskapitalismen og
+dens ekstremt lite treffsikre systemer for mÃ¥lretting av reklame, som krever
+konstant pÃ¥fyll av personopplysninger for Ã¥ sÃ¥vidt holde det
+gÃ¥ende. OvervÃ¥kingskapitalismens primÃ¦re mÃ¥te Ã¥ feile pÃ¥ er annonser som
+ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervÃ¥kingens primÃ¦re mÃ¥te Ã¥
+feile pÃ¥ er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitÃ¦rt
+samfunn.
   </p><p>
-    Statlig overvÃ¥king er ikke kun en snylter pÃ¥ Storteknologien som suger til
-data derfra uten Ã¥ gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
+    Men statlig overvÃ¥king er ikke bare en snylter pÃ¥ storteknologien som suger
+til data derfra uten Ã¥ gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
 Storteknologien suger opp vÃ¥re data for spionbyrÃ¥er, og spionbyrÃ¥ene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter sÃ¥ sterkt at det
-ikke lenger ville tjene spionbyrÃ¥enes behov. Det er intet klart skille
-mellom statlig overvÃ¥king og overvÃ¥kingskapitalisme; de er avhengige av
-hverandre.
+at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter sÃ¥ sterkt at det
+ikke lenger kan tjene spionbyrÃ¥enes behov. Det er intet klart skille mellom
+statlig overvÃ¥king og overvÃ¥kingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
   </p><p>
     For Ã¥ se hvordan dette virker i dag, sÃ¥ trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons enhet for hjemmeovervÃ¥king: dÃ¸rklokken Ring og den tilhÃ¸rende appen
-Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjÃ¸pte og ikke utviklet internt -
-er en kameraaktivert dÃ¸rklokke som strÃ¸mmer videoopptak fra inngangsdÃ¸ren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for
+Amazons dings for hjemmeovervÃ¥king: dÃ¸rklokken Ring og den tilhÃ¸rende appen
+Neighbors. Ring â et produkt som Amazon kjÃ¸pte og ikke utviklet internt â er
+en kameraaktivert dÃ¸rklokke som strÃ¸mmer videoopptak fra inngangsdÃ¸ren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for
 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
 <span class="quote">Â«<span class="quote">mistenkelige individer</span>Â»</span>. Hvis du tenker at dette hÃ¸res ut som
 en oppskrift pÃ¥ Ã¥ la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
 mistanker mot personer med brun hud som gÃ¥r langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
+forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
   </p><p>
     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespÃ¸rsler at Amazon hadde inngÃ¥tt
 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
@@ -1709,18 +1769,19 @@ utlevert.
   </p><p>
     Ring og politiet har funnet mange mÃ¥ter Ã¥ flette sammen sine
 aktiviteter. Ring inngÃ¥r hemmelige avtaler for Ã¥ skaffe sanntidstilgang til
-911-utkallinger og strÃ¸mmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
-til brukere av Neighbors, som bidrar til Ã¥ overbevise alle som vurderer en
-overvÃ¥kningsdÃ¸rklokke, men er ikke sikker pÃ¥ om nabolaget deres er sÃ¥ farlig
-at det trengs.
-  </p><p>
-    Jo mer politiet fÃ¸lger overvÃ¥kingskapitalisten Ring, jo mer overvÃ¥kingsevne
-staten fÃ¥r. Politiet som stoler pÃ¥ private enheter for sin rettshÃ¥ndhevelse,
-og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
-selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
-offentlig tilsyn med politiets overvÃ¥kingsteknologi. Jo mer politiet stoler
-pÃ¥ Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det vÃ¦re Ã¥ vedta lover mot dem. Jo
-fÃ¦rre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole pÃ¥ dem.
+amerikanske nÃ¸dtelefonsoppdrag og strÃ¸mmer deretter alarmerende meldinger om
+kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til Ã¥ overbevise alle som
+vurderer en overvÃ¥kningsdÃ¸rklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
+deres er sÃ¥ farlig at det trengs.
+  </p><p>
+    Jo mer politiet sprer ordet om overvÃ¥kingskapitalisten Ring, jo stÃ¸rre
+overvÃ¥kingsevne fÃ¥r staten. Politifolk som baserer seg pÃ¥ private aktÃ¸rer
+for sin rettshÃ¥ndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
+av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
+lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
+overvÃ¥kingsteknologi. Jo mer politiet stoler pÃ¥ Ring og Neighbors, desto
+vanskeligere vil det vÃ¦re Ã¥ vedta lover mot dem. Jo fÃ¦rre lover i andres
+favÃ¸r, jo mer vil politiet stole pÃ¥ dem.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
     Men selv om vi kunne utÃ¸ve demokratisk kontroll over vÃ¥re stater og tvinge
 dem til Ã¥ slutte Ã¥ ransake overvÃ¥kingskapitalismens reservoarer av
@@ -1730,22 +1791,22 @@ atferdsdata, sÃ¥ ville overvÃ¥kingskapitalismen fortsatt skade oss.
 <span class="quote">Â«<span class="quote">tilfluktsted</span>Â»</span> â fÃ¸lelsen av Ã¥ ikke bli observert â er en
 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nÃ¦rvÃ¦r og stillhet.
   </p><p>
-    NÃ¥r du blir overvÃ¥ket, sÃ¥ endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
+    Noe endres nÃ¥r du blir overvÃ¥ket. Alle som har oppdratt et barn vet
 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
 fange barnet ditt i et Ã¸yeblikk av dyp realisering og vekst, et Ã¸yeblikk
 hvor de lÃ¦rer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
 fullstendig og intens konsentrasjon. Et Ã¸yeblikk er du oppslukt, har det
-sjeldne og vakre Ã¸yeblikket i fokus og utspille seg ut foran Ã¸ynene dine, sÃ¥
-ser barnet opp og ser at du ser det, og Ã¸yeblikket kollapser. For Ã¥ vokse,
-trenger du Ã¥ vÃ¦re og vise ditt sanne jeg, og i det Ã¸yeblikket er du sÃ¥rbar
-som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den Ã¸mme,
-ubeskyttede overflaten du viser i det Ã¸yeblikket, er for delikate til Ã¥
-avslÃ¸re i nÃ¦rvÃ¦r av en annen, selv noen du stoler sÃ¥ betingelseslÃ¸st pÃ¥ som
-et barn stoler pÃ¥ sine foreldre.
+sjeldne og vakre Ã¸yeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran Ã¸ynene
+dine, sÃ¥ ser barnet opp og oppdager at du ser pÃ¥, og Ã¸yeblikket
+kollapser. For Ã¥ vokse, trenger du Ã¥ vÃ¦re og vise ditt sanne jeg, og i det
+Ã¸yeblikket er du sÃ¥rbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den Ã¸mme, ubeskyttede overflaten du viser i det Ã¸yeblikket,
+er for delikate til Ã¥ avslÃ¸re i nÃ¦rvÃ¦r av en annen, selv noen du stoler sÃ¥
+betingelseslÃ¸st pÃ¥ som et barn stoler pÃ¥ sine foreldre.
   </p><p>
     I den digitale tidsalder er vÃ¥rt sanne jeg ulÃ¸selig knyttet til vÃ¥re
 digitale liv. SÃ¸kehistorikken din er en lÃ¸pende oversikt over spÃ¸rsmÃ¥lene du
-har fundert pÃ¥. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
+har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslÃ¸rer de
 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
   </p><p>
@@ -1754,41 +1815,42 @@ jeg.
   </p><p>
     Det er en annen mÃ¥te overvÃ¥kingskapitalismen frarÃ¸ver oss vÃ¥r evne til selv
 Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg: Ved Ã¥ gjÃ¸re oss engstelige. OvervÃ¥kingskapitalismen
-er egentlig ikke en tankekontrollstrÃ¥le, men du trenger ikke en
+er ikke egentlig en tankekontrollstrÃ¥le, men du trenger ikke en
 tankekontrollstrÃ¥le for Ã¥ gjÃ¸re noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
 angst er Ã¥ vÃ¦re opprÃ¸rt, og for Ã¥ fÃ¥ noen til Ã¥ bli opprÃ¸rt, trenger du bare
 Ã¥ opprÃ¸re dem. Ã pirke i dem og peke pÃ¥ dem og pipe mot dem og mumle mot dem
 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
 vÃ¥r nervesystem aldri helt blir vant til det.
   </p><p>
-    VÃ¥re enheter og tjenester har <span class="quote">Â«<span class="quote">generelt formÃ¥l</span>Â»</span> i det at de kan
-koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
-helst, og de kan gjÃ¸re ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+    VÃ¥re dingser og tjenester har <span class="quote">Â«<span class="quote">generellt formÃ¥l</span>Â»</span> i det at de
+kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
+helst, og de kan kjÃ¸re ethvert program som kan lages. Dette betyr at
 distraksjonsrektanglene i lommene vÃ¥re passer pÃ¥ vÃ¥re mest verdifulle
-Ã¸yeblikk med vÃ¥re kjÃ¦reste og deres mest presserende eller tidskritiske
-meldinger (fra <span class="quote">Â«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>Â»</span> til <span class="quote">Â«<span class="quote">legen
-ga med dÃ¥rlige nyheter og jeg trenger Ã¥ snakke med deg MED EN GANG</span>Â»</span>)
-i tillegg til reklamer for kjÃ¸leskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
+Ã¸yeblikk med vÃ¥re kjÃ¦reste og de mest presserende eller tidskritiske
+meldinger fra dem (fra <span class="quote">Â«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>Â»</span> til
+<span class="quote">Â«<span class="quote">legen ga med dÃ¥rlige nyheter og jeg trenger Ã¥ snakke med deg MED EN
+GANG</span>Â»</span>) i tillegg til reklamer for kjÃ¸leskap og rekrutteringsfremstÃ¸t
+fra nynazister.
   </p><p>
     Dag og natt vibrerer lommene vÃ¥re, knuser konsentrasjonen vÃ¥r og river i
 stykker de skjÃ¸re edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner nÃ¥r vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du lÃ¥ste noen inne i en celle og
+tenker gjennom vanskelige idÃ©er. Hvis du lÃ¥ste noen inne i en celle og
 forstyrret dem pÃ¥ dette viset, sÃ¥ ville vi kalt det
 <span class="quote">Â«<span class="quote">sÃ¸vnnektingstortur</span>Â»</span>, og det ville vÃ¦rt en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i fÃ¸lge
 Geneve-konvensjonen</a>.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
-    Effekten overvÃ¥kning har pÃ¥ vÃ¥r evne til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg er ikke lik
-for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til Ã¥ leve pÃ¥ en tid og sted
-der de viktigste fakta om vÃ¥re live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
-vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
-  </p><p>
-    Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
-vÃ¦remÃ¥tene som vi tenker pÃ¥ som sosialt akseptable i dag en gang Ã¥rsak til
-alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 Ã¥r
+    Effekten overvÃ¥kning har pÃ¥ vÃ¥r evne til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg, er ikke lik
+for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til Ã¥ leve i en tid og pÃ¥ et
+sted der de viktigste fakta om vÃ¥re live i stor grad er sosialt aksepterte
+og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+  </p><p>
+    Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+av vÃ¦remÃ¥tene som vi i dag tenker pÃ¥ som sosialt akseptable, Ã¥rsak til
+alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 Ã¥r
 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">Â«<span class="quote">frie samfunn</span>Â»</span>
-kunne bli fengslet eller sanksjonert for Ã¥ engasjere seg i homoseksuell
-aktivitet, for Ã¥ forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
-sin egen, eller for Ã¥ rÃ¸yke gras.
+kunne bli fengslet eller sanksjonert for Ã¥ delta i homoseksuell aktivitet,
+for Ã¥ forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
+eller for Ã¥ rÃ¸yke hasj.
   </p><p>
     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
 verden, de anses som normale, og de forhenvÃ¦rende forbudene anses som
@@ -1811,172 +1873,174 @@ pÃ¥ fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting Ã¥ plumpe ut med det
 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for Ã¥ lage en
 scene.
   </p><p>
-    Uten en privatsfÃ¦re sÃ¥ er det en sjanske for at ingen av disse endringene
-hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
-hadde mÃ¥tt sociale saksjoner for Ã¥ komme ut av skapet i en fientlig verden
-eller ville aldri vÃ¦rt i stand til Ã¥ vise sitt sanne jeg til folkene de er
-glade i.
+    Uten en privatsfÃ¦re sÃ¥ er det mulig at ingen av disse endringene hadde
+skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde mÃ¸tt
+sosiale sanksjoner for Ã¥ komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
+aldri ville vÃ¦rt i stand til Ã¥ vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
+i.
   </p><p>
     Det fÃ¸lger fra dette at, med mindre du tror at vÃ¥rt samfunn har oppnÃ¥dd
-sosial perfeksjon â at barnebarna i 50 Ã¥r vil be deg om Ã¥ fortelle dem
+sosial perfeksjon â at barnebarna om 50 Ã¥r vil be deg om Ã¥ fortelle dem
 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
 ingen ytterligere endring mÃ¥tte gjÃ¸res â sÃ¥ bÃ¸r du forvente at akkurat nÃ¥, i
 dette Ã¸yeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra Ã¥ vÃ¦re sitt
 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gÃ¥ i graven
 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil vÃ¦re
-falskheten i deres forhold til deg.
+falskheten i forholdet deres til deg.
   </p><p>
     En privatsfÃ¦re er nÃ¸dvendig for menneskelig fremgang.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
-    Mangelen pÃ¥ privatliv kan berÃ¸ve sÃ¥rbare folk sjansen til Ã¥ vÃ¦re sitt sanne
-jeg og begrense vÃ¥re handler ved Ã¥ frarÃ¸ve oss vÃ¥rt tilfluktsted, men det er
-en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
-kriminalitet.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
+    Mangelen pÃ¥ privatliv kan frarÃ¸ve sÃ¥rbare folk sjansen til Ã¥ vÃ¦re sitt sanne
+jeg og begrense vÃ¥re handlinger ved Ã¥ berÃ¸ve oss vÃ¥rt tilfluktsted. Det er
+dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
+hemmelighet: kriminalitet.
   </p><p>
     Personlig identifiserende informasjon har svÃ¦rt begrenset nytte nÃ¥r formÃ¥let
-er Ã¥ kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
-uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
-kan Ã¸delegge din Ã¸konomi, kompromittere din personlige integritet, Ã¸delegge
-ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
-  </p><p>
-    Angripere er heller ikke begrenset til Ã¥ bruke data fra Ã©n kilde som er
-tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslÃ¸rte navn, adresser,
-telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
-trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
-fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, sÃ¸kehistorikk, litterÃ¦r smak,
-pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slÃ¥ sammen data fra
-disse forskjellige innbruddene for Ã¥ bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
-tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
-kriminelle formÃ¥l.
+er Ã¥ kontrollere folks sinn, men identitetstyveri â i virkeligheten et
+samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
+som kan Ã¸delegge din Ã¸konomi, kompromittere din personlige integritet,
+Ã¸delegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare â koser
+seg med den.
+  </p><p>
+    Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra Ã©n lekket kilde
+heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslÃ¸rt navn, adresser,
+telefonnumre, passord, seksuell tilbÃ¸yelighet, skolekarakterer,
+arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
+informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, sÃ¸kehistorikk,
+litterÃ¦r smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slÃ¥
+sammen data fra disse forskjellige innbruddene for Ã¥ bygge opp ekstremt
+detaljerte mapper om vilkÃ¥rlige personer, og deretter bruke ulike deler av
+datasettet til ulike kriminelle formÃ¥l.
   </p><p>
     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
-til Ã¥ kapre hele flÃ¥ter av kommersielle kjÃ¸retÃ¸y som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
-har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
-Ã¥ kapre babymonitorer for Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+til Ã¥ kapre hele flÃ¥ter av kommersielle kjÃ¸retÃ¸y som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
+blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller Ã¥
+kapre babymonitorer for Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
 smÃ¥barn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
-til Ã¥ lure telefonselskaper til Ã¥ gi dem telefonnummeret ditt, sÃ¥ fanger de
-opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for Ã¥ ta over e-post, bankkonti
-og/eller lommebÃ¸ker for kryptovaluta.
+til Ã¥ lure telefonselskaper til Ã¥ gi dem telefonnummeret ditt, deretter
+fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for Ã¥ ta over e-post,
+bankkonti og/eller lommebÃ¸ker for kryptovaluta.
   </p><p>
     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten pÃ¥ kreative mÃ¥ter Ã¥
 gjÃ¸re lekkede data til vÃ¥pen. En vanlig bruk av lekkede data er Ã¥ trenge inn
-i selskaper for Ã¥ fÃ¥ tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
+i bedrifter for Ã¥ fÃ¥ tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
   </p><p>
-    Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
-over-innsamling og over-beholding av vÃ¥re data. Spionetater betaler noen
-ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til Ã¥ oppgi
-dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjÃ¸r â ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">Ã¥ tuske ut data fra
-selskapenes databaser</a>.
+    Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
+for mye og beholder vÃ¥re data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
+selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til Ã¥ oppgi
+dem, men noen ganger oppfÃ¸rer de seg akkurat som kriminelle â ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">Ã¥ tuske til seg data
+fra selskapenes databaser</a>.
   </p><p>
-    Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
+    Ã samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
 erosjonen av vÃ¥rt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
 overvÃ¥king til en epidemi av kriminalitet pÃ¥ nettet. Kommersiell overvÃ¥king
 er ogsÃ¥ en fordel for folk som kjÃ¸rer pÃ¥virkningskampanjer, men det er vÃ¥rt
 minste problem.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
-    Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
-de ikke bÃ¸r vÃ¦re underlagt de dagligdagse lover og normer i
-<span class="quote">Â«<span class="quote">hverdagen</span>Â»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">Â«<span class="quote">move fast and break
-things</span>Â»</span> tiltrakk seg berettiget hÃ¥n mot selskapenes selvsentrerte
-retorikk.
-  </p><p>
-    Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trÃ¸bbel, sÃ¥ det er ironisk og
-plagsomt Ã¥ se Storteknologiens kritikere synde pÃ¥ samme vis.
-  </p><p>
-    Storteknologien er ikke en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> som ikke
-kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige antimonopol grep (tvinge
-selskaper til Ã¥ kvitte seg med konkurrenter de har kjÃ¸pt) og forbud mot
-fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
-taktikker. Storteknologien har ikke makt til Ã¥ bruke maskinlÃ¦ring til Ã¥
-pÃ¥virke vÃ¥r oppfÃ¸rsel sÃ¥ gjennomgÃ¥ende at markedene mister evnen til Ã¥
-straffe dÃ¥rlige aktÃ¸rer og belÃ¸nne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
-har ingen regelskrivende tankekontroll-strÃ¥le, som nÃ¸dvendiggjÃ¸r avvikling
-av vÃ¥r gamle verktÃ¸ykasse.
-  </p><p>
-    Saken er at, folk har hevdet Ã¥ ha perfeksjonert tankekontroll-strÃ¥ler i
-Ã¥rhundrer, og hver gang, det viste seg Ã¥ vÃ¦re et bedrag - men noen ganger
-bedro svindlere seg selv.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
+    Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: IdÃ©en om at
+de ikke bÃ¸r underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">Â«<span class="quote">den fysiske
+verden</span>Â»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">Â«<span class="quote">move fast and break
+things</span>Â»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
+bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
+  </p><p>
+    Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trÃ¸bbel, sÃ¥ det er ironisk og
+forstyrrende Ã¥ se storteknologiens kritikere synde pÃ¥ samme vis.
+  </p><p>
+    Storteknologien er ikke en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> fristilt
+tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjÃ¸pte
+konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til Ã¥ bruke
+maskinlÃ¦ring til Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥r oppfÃ¸rsel sÃ¥ gjennomgÃ¥ende at markedene
+mister evnen til Ã¥ straffe dÃ¥rlige aktÃ¸rer og belÃ¸nne dyktigere
+konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstrÃ¥le som endrer
+reglene og gjÃ¸r det nÃ¸dvendig Ã¥ avvikle vÃ¥r gamle verktÃ¸ykasse.
+  </p><p>
+    Saken er den at folk har hevdet Ã¥ ha perfeksjonert tankekontrollstrÃ¥ler i
+Ã¥rhundrer, og hver gang har det vist seg Ã¥ vÃ¦re svindel â men noen ganger
+bedro svindlerne ogsÃ¥ seg selv.
   </p><p>
     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til Ã¥ selge
-reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fÃ¥tt frem marginale
-gevinster ved Ã¥ selge disse bedriftenes produkter til potensielle
-kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">Â«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
-bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>Â»</span> er et testament til
-triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
+reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnÃ¥dd marginale
+gevinster med Ã¥ selge disse bedriftenes produkter til potensielle
+kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">Â«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
+bruker pÃ¥ markedsfÃ¸ring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
+halvpart</span>Â»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
+<span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
   </p><p>
-    Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i Ã¥ overbevise
-bedrifter om at de er flinke til Ã¥ annonsere, mens deres faktiske
-forbedringer i annonseringen - i motsetning til mÃ¥lretting - har vÃ¦rt ganske
-sÃ¥ som sÃ¥. Innegreien for maskinlÃ¦ring â og den mystiske pÃ¥kallingen av
-<span class="quote">Â«<span class="quote">kunstig intelligens</span>Â»</span> som et synonym for enkle statistiske
-interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
+    Teknologibransjen har blitt enormt bedre i Ã¥ overbevise bedrifter om at de
+er flinke til Ã¥ markedsfÃ¸re, mens deres faktiske forbedringer i
+markedsfÃ¸ring â i motsetning til mÃ¥lretting â har vÃ¦rt ganske sÃ¥ som
+sÃ¥. Moteordet maskinlÃ¦ring â og den mystiske henvisningen til <span class="quote">Â«<span class="quote">kunstig
+intelligens</span>Â»</span> som et synonym for enkle statistisk
+interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
 salgspoeng, nÃ¥r markedsfÃ¸rere har utnyttet potensielle kunders mangel pÃ¥
-teknisk forstÃ¥else for Ã¥ komme unna med fantastisk oversalg og
-underlevering.
+teknisk forstÃ¥else for Ã¥ komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
+pusten fra deg.
   </p><p>
     Det er fristende Ã¥ tenke at hvis bedrifter er villige til Ã¥ legger
 milliarder inn i et vÃ¥gestykke, mÃ¥ det vÃ¦re en god et. Likevel er det mange
 ganger denne tommelfingerregelen har fÃ¸rt oss pÃ¥ villspor.  For eksempel er
-det nesten uhÃ¸rt om forvaltede investeringsfond skulle gjÃ¸re det bedre enn
+det nÃ¦rmest uhÃ¸rt om forvaltede investeringsfond skulle gjÃ¸re det bedre enn
 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene pÃ¥
 ekspertforvaltere gjÃ¸r det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt stÃ¸rstedelen av
-markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
+markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklÃ¦ring til en
-underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
-rikdomsakkumulering, ikke et tegn pÃ¥ at forvaltede fond er et godt kjÃ¸p.
+underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
+rikdom, ikke et tegn pÃ¥ at forvaltede fond er et godt kjÃ¸p.
   </p><p>
-    PÃ¥standene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn pÃ¥ at
+    PÃ¥standene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn pÃ¥ at
 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
-av de <span class="quote">Â«<span class="quote">Fem Store</span>Â»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
-for Ã¥ pÃ¥virke mennesker, selv om de <span class="quote">Â«<span class="quote">Fem Store</span>Â»</span>-teorien ikke
+av de <span class="quote">Â«<span class="quote">fem store</span>Â»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
+for Ã¥ pÃ¥virke mennesker, selv om de <span class="quote">Â«<span class="quote">fem store</span>Â»</span>-teorien ikke
 stÃ¸ttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hÃ¸rer til
 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pÃ¥gÃ¥ende
 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
   </p><p>
     Storteknologiens markedsfÃ¸ringsmateriale pÃ¥stÃ¥r ogsÃ¥ at deres algoritmer kan
 utfÃ¸re presis <span class="quote">Â«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>Â»</span> eller oppdage hvordan
-folk har det, basert pÃ¥ deres <span class="quote">Â«<span class="quote">mikrouttrykk</span>Â»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
-dette er markedsfÃ¸ringspÃ¥stander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
-metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
-eksperter, og der de har blitt testet, er de sÃ¥rt savnet. Mikrouttrykk er
-spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i Ã¥ lÃ¦re opp
-folk til Ã¥ oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
-vist</a> Ã¥ treffe dÃ¥rligere sammenlignet med terningkast.
-  </p><p>
-    Storteknologien har vÃ¦rt sÃ¥ god pÃ¥ Ã¥ markedsfÃ¸re sine sÃ¥kalte superkrefter
+folk har det, basert pÃ¥ deres <span class="quote">Â«<span class="quote">mikrouttrykk</span>Â»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
+er markedsfÃ¸ringspÃ¥stander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
+er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
+de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
+tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i Ã¥ lÃ¦re opp folk til Ã¥
+oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist</a> Ã¥ treffe dÃ¥rligere enn med terningkast.
+  </p><p>
+    Storteknologien har vÃ¦rt sÃ¥ flink pÃ¥ Ã¥ markedsfÃ¸re sine sÃ¥kalte superkrefter
 at det er enkelt Ã¥ tro at de kan markedsfÃ¸re alt annet med like stor
 suksess, men det er en tabbe Ã¥ tro pÃ¥ oppstusset. Enhver uttalelse et
 selskap kommer med om kvaliteten pÃ¥ produktene sine, er Ã¥penbart ikke
-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler pÃ¥ alt Storteknologien sier om sin
-databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og sÃ¥ videre, er bare
-rimelig. SÃ¥ hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
+upartisk. Det faktum at vi ikke stoler pÃ¥ alt storteknologien sier om sin
+hÃ¥ndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og sÃ¥ videre, er
+helt rimelig. SÃ¥ hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
 markedsfÃ¸ringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
-omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
+nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
 maskinlÃ¦ringsdrevne overtalelsessystemer virker.
   </p><p>
-    Denne skepsisen bÃ¸r inngÃ¥ i alle vÃ¥re evalueringer av Storteknologien og
+    Denne skepsisen bÃ¸r inngÃ¥ i alle vÃ¥re evalueringer av storteknologien og
 deres antatte evner, inkludert vÃ¥r gjennomgang av patentene. Zuboff
-tillegger disse patentene en enorm betydning, og pÃ¥peker at Google pÃ¥beropte
-seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
-patentinnleveringer</a>. Disse pÃ¥standene er dobbelt mistenkelige: for
-det fÃ¸rste, fordi de er sÃ¥ selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
-seg selv eer en sÃ¥ notorisk invitasjon til overdrivelse.
+tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker pÃ¥ at Google
+pÃ¥beropte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+patentsÃ¸knader</a>. Disse pÃ¥standene er dobbelt mistenkelige: for det
+fÃ¸rste, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
+selv er en sÃ¥ notorisk invitasjon til overdrivelse.
   </p><p>
-    PatentsÃ¸knader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
+    PatentsÃ¸knader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
 typisk patent starter med Ã¥ hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
 eller system for Ã¥ gjÃ¸re alle tenkelige ting som noen kan gjÃ¸re, noensinne,
-med noe verktÃ¸y eller enhet. SÃ¥ innsnevrer det kravet i pÃ¥fÃ¸lgende stadier
-til vi kommer til selve <span class="quote">Â«<span class="quote">oppfinnelsen</span>Â»</span> som er patentets sanne
-gjenstand.  HÃ¥pet er at patentkontrollÃ¸ren â som nesten helt sikkert er
-overarbeidet og underinformert â vil gÃ¥ glipp av det faktum at noen eller
+med noe verktÃ¸y eller dings. SÃ¥ snevres kravet inn i pÃ¥fÃ¸lgende stadier til
+vi kommer til selve <span class="quote">Â«<span class="quote">oppfinnelsen</span>Â»</span> som er patentets egentlige
+tema.  HÃ¥pet er at patentkontrollÃ¸ren â som nesten helt sikkert er
+overarbeidet og underinformert â vil gÃ¥ glipp av det faktum at noen eller
 alle disse pÃ¥standene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
-lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de pÃ¥standene i stedet for Ã¥
-tÃ¥le den langvarige, og dyre prosessen med Ã¥ bestride den.
+lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse pÃ¥standene i stedet
+for Ã¥ pÃ¥fÃ¸re seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med Ã¥ bestride
+patentet.
   </p><p>
     Hva mer er, sÃ¥ tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om sÃ¸keren
 ikke har noe bevis pÃ¥ at de kan gjÃ¸re det som hevdes i patenten. Det betyr
@@ -1984,67 +2048,67 @@ at du kan ta patent pÃ¥ en <span class="quote">Â«<span class="quote">oppfinnelse
 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
   </p><p>
     Med disse betraktningene i hÃ¥nden, blir det Ã¥penbart at det faktum at et
-Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
 effektiv tankekontrollstrÃ¥le, er i stor grad er irrelevant for om
-Storteknologien faktisk kan kontrollere vÃ¥re sinn.
-  </p><p>
-    Storteknologien samler inn dataene vÃ¥re av mange grunner, medregnet den
-avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
-teknologiselskaper samler ogsÃ¥ inn data ut fra en ekstraordinÃ¦r teknisk tro
-pÃ¥ nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstÃ¥r nÃ¥r hver ny bruker
-i et system Ã¸ker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
-faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
-hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den fÃ¸rste, dobles antall mulige
-faks-til-faks-koblinger.
-  </p><p>
-    Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nÃ¸dvendigvis disse
-utbyttene. Tenk pÃ¥ Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
-fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved Ã¥ legge til
-data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
-fÃ¸rste levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
-bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
-som antall enkeltverdier Ã¸ker, og manuelle oppgaver som merking og
-validering av data, blir ikke billigere om antallet Ã¸ker.
-  </p><p>
-    Bedrifter forfÃ¸lger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
-spesielt nÃ¥r bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
-lÃ¸nnsomhet, men heller Ã¥ bli kjÃ¸pt opp av en av Storteknologi-gigantene
-eller ved bÃ¸rsnotering. For disse firmaene kan det Ã¥ krysse av for
-mote-bokser <span class="quote">Â«<span class="quote">, som Ã¥ samle inn sÃ¥ mye data som mulig </span>Â»</span>kunne gi
-stÃ¸rre avkastning pÃ¥ investeringen enn motsvarende<span class="quote">Â«<span class="quote"> som kun opererer
-med forretningstilpasset data.</span>Â»</span>
-  </p><p>
-    Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen pÃ¥ at flere data
+storteknologien faktisk kan kontrollere vÃ¥re sinn.
+  </p><p>
+    Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene vÃ¥re,
+medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
+teknologiselskaper samler ogsÃ¥ inn data basert pÃ¥ en ekstraordinÃ¦r teknisk
+tro pÃ¥ nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstÃ¥r nÃ¥r hver ny
+bruker i et system Ã¸ker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
+enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
+men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den fÃ¸rste, dobles antall mulige
+faks-til-faks-forbindelser.
+  </p><p>
+    Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nÃ¸dvendigvis denne
+gevinsten. Tenk pÃ¥ Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
+en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved Ã¥ legge til
+data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
+fÃ¸rste fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
+minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
+antall enkeltverdier Ã¸ker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
+data ikke blir billigere etter hvert som antallet Ã¸ker.
+  </p><p>
+    Selskaper fÃ¸lger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
+nÃ¥r bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
+lÃ¸nnsomhet, men heller Ã¥ bli kjÃ¸pt opp av en storteknologi-gigant eller
+oppnÃ¥ bÃ¸rsnotering. For disse firmaene kan det Ã¥ passe til moteegenskaper,
+som <span class="quote">Â«<span class="quote">samler inn sÃ¥ mye data som mulig</span>Â»</span> kunne gi stÃ¸rre
+avkastning pÃ¥ investeringen enn Ã¥ kun passe til <span class="quote">Â«<span class="quote">opererer med
+forretningstilpassede datamengder</span>Â»</span>.
+  </p><p>
+    Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen pÃ¥ at flere data
 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
-bedre tankekontrollstrÃ¥ler, driver bedrifter til Ã¥ over-innsamle og
-over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfÃ¸rer seg
-irrasjonelt, vil et bra antall av dem gÃ¥ ut av virksomheten og bli
-spÃ¸kelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk pÃ¥ utallige
-mÃ¥ter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke gÃ¥r
-under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomfÃ¸rbar
-sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til Ã¥ holde selskapet i live, mens det
-venter pÃ¥ Ã¥ bli kjÃ¸pt ut av en teknologigigant, et belÃ¸p beregnet til Ã¥ ikke
-bruke en krone mer enn det som er nÃ¸dvendig for Ã¥ beskytte data.
+bedre tankekontrollstrÃ¥ler, driver bedrifter til Ã¥ samle inn for mye og
+beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
+oppfÃ¸rer seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gÃ¥ konkurs og bli
+til spÃ¸kelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk pÃ¥
+utallige mÃ¥ter â men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
+ikke gÃ¥r under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+sikkerhetstiltak â akkurat nok sikkerhet til Ã¥ holde selskapet i live, mens
+det venter pÃ¥ Ã¥ bli kjÃ¸pt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
+til Ã¥ ikke vÃ¦re en krone mer enn det som er nÃ¸dvendig for Ã¥ beskytte
+datasettene.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
-    Det fÃ¸rste tiÃ¥ret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
+    Det fÃ¸rste tiÃ¥ret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved Ã¥ presentere seg som
-pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
-inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
-nettjenester som Google-sÃ¸k fra indeksering og hurtigbufring av
-Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
-overvÃ¥kings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
+alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
+silolÃ¸sning â som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
+nettjenester som Google-sÃ¸k fra indeksering og mellomlagring av
+Facebook-sider â som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
+mot overvÃ¥kingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
   </p><p>
     Til tross for hyppige lÃ¸fter om at de aldri ville samle inn eller analysere
-brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
-skumle, pinlige Beacon-verktÃ¸yet, som spionerte pÃ¥ deg nÃ¥r du beveget deg
-rundt pÃ¥ nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter pÃ¥ din offentlige
-tidslinje, slik at vennene dine kunne overvÃ¥ke surfevanene dine. Beacon
-utlÃ¸ste et brukeropprÃ¸r. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
-overvÃ¥kingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
-Facebooken overvÃ¥ke mer enn den gamle, men ikke fullt sÃ¥ overvÃ¥kende som en
-mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
-tjenesten.
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
+som det skumle og pinlige Beacon-verktÃ¸yet, som spionerte pÃ¥ deg nÃ¥r du
+beveget deg rundt pÃ¥ nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter pÃ¥ din
+offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne fÃ¸lge med pÃ¥ surfevanene
+dine. Beacon utlÃ¸ste et brukeropprÃ¸r. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
+overvÃ¥kingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvÃ¥ket det nye
+Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt sÃ¥ overvÃ¥kende som Facebook i en
+overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
   </p><p>
     Hvor raskt Facebook Ã¸kte sin overvÃ¥kningsinnsats ser ut til Ã¥ ha vÃ¦rt styrt
 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
@@ -2059,293 +2123,291 @@ samle inn finkornet telemetri pÃ¥ alt brukerne gjorde med telefonene sine,
 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
   </p><p>
     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
-Snapchat, en app som â som Facebook et tiÃ¥r tidligere â presenterte seg selv
-som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
-Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert bÃ¥de
+Snapchat, en app som presenterte seg â som Facebook et tiÃ¥r tidligere â som
+personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert bÃ¥de
 nÃ¥vÃ¦rende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til Ã¥ kjÃ¸pe
-Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
-deretter tillot Facebook Ã¥ finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
-for Ã¥ fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke mÃ¥tte mÃ¸te den
-typen konkurransepress det tidligere hadde pÃ¥fÃ¸rt Myspace og Orkut.
+Instagram â som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat â og som
+deretter gjorde det mulig for Facebook Ã¥ finjustere Instagrams funksjoner og
+markedsmateriell for Ã¥ ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
+mÃ¥tte mÃ¸te samme type konkurransepress det tidligere hadde pÃ¥fÃ¸rt Myspace og
+Orkut.
   </p><p>
     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslÃ¸rer forholdet mellom
 monopol og overvÃ¥kingskapitalisme. Facebook kombinerte overvÃ¥king med slapp
-antitrust-hÃ¥ndhevelse for Ã¥ oppdage den kommende konkurransemessige
-trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjÃ¸rende tiltak mot den. Facebooks
-overvÃ¥kingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
-konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern â
-Facebook har ikke brukt overvÃ¥king til Ã¥ hjernevaske dem ut av det â men de
-kan ikke fÃ¥ det fordi Facebooks overvÃ¥kning lar Facebook Ã¸delegge ethvert
-hÃ¥p om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer pÃ¥
-personvernfunksjoner.
+hÃ¥ndhevelse av konkurranselovgivingen til Ã¥ oppdage den kommende
+konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomfÃ¸re avgjÃ¸rende
+tiltak mot den. Facebooks overvÃ¥kingskapitalisme lar den avverge
+konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere Ã¸nsker
+fortsatt vern av privatsfÃ¦ren â Facebook har ikke brukt overvÃ¥king til Ã¥
+hjernevaske dem fra dette â men de kan ikke fÃ¥ det fordi Facebooks
+overvÃ¥kning lar Facebook knuse ethvert hÃ¥p om at en rivaliserende tjeneste
+dukker opp som konkurrerer pÃ¥ personvernegenskaper.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
     En desentraliseringsbevegelse har forsÃ¸kt Ã¥ fjerne dominansen til Facebook
-og andre Storteknologi-selskaper ved Ã¥ lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved Ã¥ bringe frem
 <span class="quote">Â«<span class="quote">indieweb</span>Â»</span>-alternativer â Mastodon som et Twitter-alternativ,
 Diaspora som et Facebook-alternativ, og sÃ¥ videre â men disse forsÃ¸kene har
 pÃ¥ ingen mÃ¥te tatt av.
   </p><p>
     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ mÃ¥ overbevise
-alle sine venner til Ã¥ fÃ¸lge dem til en desentralisert Internettalternativ
+alle vennene sine til Ã¥ fÃ¸lge dem til en desentralisert Internettalternativ
 for Ã¥ fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
 den eneste grunnen til Ã¥ ha en Facebook-konto at vennene vÃ¥re har
 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
   </p><p>
-    Alt dette har konspirert til Ã¥ gjÃ¸re Facebook â og andre dominerende
-plattformer â til <span class="quote">Â«<span class="quote">drapssoner</span>Â»</span> der investorer ikke vil
-finansiere nye deltakere.
+    Alt dette har godt sammen til Ã¥ gjÃ¸re Facebook â og andre dominerende
+plattformer â til <span class="quote">Â«<span class="quote">dÃ¸dsoner</span>Â»</span> der investorer ikke vil finansiere
+nye deltakere.
   </p><p>
-    Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
-forankrede fordelen til selskapene som kom fÃ¸r dem. For Ã¥ forstÃ¥ hvordan det
-skjedde, mÃ¥ du forstÃ¥ bÃ¥de samvirke og angripende samvirke.
+    Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom fÃ¸r dem har. For Ã¥ forstÃ¥ hvordan det
+skjedde, mÃ¥ du forstÃ¥ bÃ¥de samvirke og rivaliserende samvirke.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      Det vanskelige problemet for vÃ¥r art er koordinering.
+      VÃ¥r arts vanskelige problem er koordinering.
     </p></blockquote></div><p>
-    <span class="quote">Â«<span class="quote">Interoperabilitet</span>Â»</span> er muligheten til to teknologier til Ã¥
-jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille pÃ¥ en hvilken
-som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
-i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
-kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
-kan lage en lyspÃ¦re som fungerer i lyspÃ¦ren din, hvem som helst kan lage
-brÃ¸d som kan ristes i brÃ¸dristeren din.
-  </p><p>
-    Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
-Apple laget den fÃ¸rste kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
-uavhengige programvareleverandÃ¸rer laget programmer som virket sammen med og
-kjÃ¸rte pÃ¥ Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene pÃ¥ baksiden av
-TV-ene tillot fÃ¸rst kabeloperatÃ¸rer Ã¥ koble direkte til TV-er, sÃ¥ tillot de
-spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper Ã¥ bruke
-standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter Ã¥pnet for
-produksjon av telefoner fra en rekke leverandÃ¸rer i en rekke former, fra den
-gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med hÃ¸yttalere,
-hold-funksjoner og sÃ¥ videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
-modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
-  </p><p>
-    <span class="quote">Â«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>Â»</span> brukes ofte om hverandre med
-<span class="quote">Â«<span class="quote">standardisering,</span>Â»</span>, som er prosessen nÃ¥r produsenter og andre
-interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+    <span class="quote">Â«<span class="quote">Samvirke</span>Â»</span> er muligheten til to teknologier til Ã¥ jobbe sammen
+med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille pÃ¥ en
+hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
+avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
+sigarettenneruttak, en lyspÃ¦re som fungerer i lyspÃ¦resokkelen din, og brÃ¸d
+som kan ristes i brÃ¸dristeren din.
+  </p><p>
+    Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
+laget den fÃ¸rste kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
+programvareleverandÃ¸rer laget programmer som virket sammen med og kjÃ¸rte pÃ¥
+Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene pÃ¥ baksiden av TV-ene
+gjorde det mulig for de fÃ¸rste kabeloperatÃ¸rer Ã¥ koble seg direkte pÃ¥ TV-er,
+deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
+personlige datamaskinselskaper Ã¥ bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
+RJ-11-telefonkontakter Ã¥pnet for produksjon av telefoner fra en rekke
+leverandÃ¸rer i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
+fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
+bedriftstelefoner med hÃ¸yttalere, hold-funksjoner og sÃ¥ videre, og deretter
+telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
+Internett-revolusjonen.
+  </p><p>
+    <span class="quote">Â«<span class="quote">Samvirke</span>Â»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">Â«<span class="quote">standardisering</span>Â»</span>, som er prosessen nÃ¥r produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for Ã¥ ta i bruk en
 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
 tolker.
   </p><p>
-    Men interoperabilitet krever ikke standardisering â standardisering
-fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
-interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
-trengte ikke Ã¥ fÃ¥ tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
-dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for Ã¥
+    Men samvirke krever ikke standardisering â standardisering kommer ofte som
+et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fÃ¸rer med
+seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke Ã¥ fÃ¥
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
+sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for Ã¥
 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehÃ¸ret overfor sine kunder, men de
 gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjÃ¸re livet enklere for laderens
-produsenter. Dette er en slags <span class="quote">Â«<span class="quote">nÃ¸ytral interoperabilitet.</span>Â»</span>
+produsenter. Dette er et slags <span class="quote">Â«<span class="quote">nÃ¸ytralt samvirke</span>Â»</span>.
   </p><p>
-    I tillegg til nÃ¸ytral interoperabilitet kommer <span class="quote">Â«<span class="quote">rivaliserende
-interoperabilitet.</span>Â»</span> Det er nÃ¥r en produsent lager et produkt som
-virker sammen med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den
-andre produsentens innvendinger,</em></span> og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr
-Ã¥ omgÃ¥ et sikkerhetssystem som er utformet for Ã¥ forhindre
-interoperabilitet</em></span>.
+    I tillegg til nÃ¸ytralt samvirke kommer <span class="quote">Â«<span class="quote">rivaliserende
+samvirke</span>Â»</span>. Det er nÃ¥r en produsent lager et produkt som virker sammen
+med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
+produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr Ã¥ omgÃ¥
+et sikkerhetssystem som er utformet for Ã¥ forhindre samvirke</em></span>.
   </p><p>
-    Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende interoperabilitet er
-en tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
+    Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
+tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
 til underpris, og at den eneste mÃ¥ten de kan hente inn tapene de pÃ¥drar seg
-pÃ¥, er ved Ã¥ kreve stÃ¸rre pÃ¥slag pÃ¥ blekk. For Ã¥ hindre at skrivereiere
-kjÃ¸per blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
-anti-kundesikkerhetssystemer som oppdager og avviser bÃ¥de etterfylte og
-tredjepartskassetter.
-  </p><p>
-    Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
-veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
-forpliktelse til Ã¥ hjelpe dem Ã¥ overleve, og sÃ¥ hvis selskapene velger Ã¥
-selge sine produkter med tap, er det deres tÃ¥pelige valg som de mÃ¥ leve
-med. PÃ¥ samme mÃ¥te observerer konkurrenter som lager blekk- eller
-pÃ¥fyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
-skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
-konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene grÃ¥ter ingen tÃ¥rer nÃ¥r de
-skyver en produsent av refill ut av markedet, sÃ¥ hvorfor skal
-refill-produsentene bekymre seg med de Ã¸konomiske formuene til
-skriverselskapene?
-  </p><p>
-    Rivaliserende interoperabilitet har spilt en stor rolle i
-teknologiindustriens historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">Â«<span class="quote">alt.*</span>Â»</span>
-Usenet hierarkiet (som ble startet mot Ã¸nskene til Usenets vedlikeholdere,
-og som vokste til Ã¥ bli stÃ¸rre enn alle Usenet samlet) - til
-nettleserkrigene (nÃ¥r Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniÃ¸rinnsats
-for Ã¥ gjÃ¸re sine nettleserne uforenlige med de andres spesielle kommandoer
-og sÃ¦regenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved Ã¥ hjelpe
+pÃ¥, er ved Ã¥ kreve stÃ¸rre pÃ¥slag pÃ¥ blekk. For Ã¥ hindre at eierne av
+skrivere kjÃ¸per blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
+med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser bÃ¥de
+etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
+  </p><p>
+    Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til Ã¥
+hjelpe dem Ã¥ overleve, og hvis selskapene velger Ã¥ selge sine produkter med
+tap, sÃ¥ er det deres tÃ¥pelige valg som de mÃ¥ leve med. PÃ¥ samme mÃ¥te ser
+konkurrenter som lager blekkpatroner eller pÃ¥fyllingsett at de ikke skylder
+skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
+skriverselskapene grÃ¥ter ingen tÃ¥rer nÃ¥r de skyver en produsent av pÃ¥fyll ut
+av markedet, sÃ¥ hvorfor skal pÃ¥fyllprodusentene bekymre seg med den
+Ã¸konomiske fremdriften til skriverselskapene?
+  </p><p>
+    Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
+historie: fra opprettelsen av <span class="quote">Â«<span class="quote">alt.*</span>Â»</span>-Usenethierarkiet (som ble
+startet i strid med Ã¸nskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
+til Ã¥ bli stÃ¸rre enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (nÃ¥r
+Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniÃ¸rinnsats for Ã¥ gjÃ¸re sine
+nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
+sÃ¦regenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved Ã¥ hjelpe
 sine nye brukere Ã¥ holde kontakten med venner de hadde forlatt pÃ¥ Myspace,
-fordi Facebook forsynte dem med et verktÃ¸y som skavet av ventemeldinger fra
-Myspace og importerte dem til Facebook, og effektivt opprettet en
-Facebook-basert Myspace leser).
-  </p><p>
-    I dag blir innehav sett pÃ¥ som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
-vennene dine er, sÃ¥ ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
-kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til Ã¥
-konkurrere med Facebook ved Ã¥ levere et verktÃ¸y som importerte alle
-brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljÃ¸ som konkurrerte etter
-linjer som Facebook ikke kunne krysse, som Ã¥ eliminere overvÃ¥king og
-annonser, ville Facebook fÃ¥ en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
-ex-Facebook-brukere i en enkel, lett Ã¥ finne tjeneste; det ville ha Ã¸vd dem
-i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
-fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornÃ¸yde
-Facebook-brukere til Ã¥ fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
-behandling.
-  </p><p>
-    Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
-den dynamiske, levende teknologiscenen, men nÃ¥ er det gjemt bak en kratt av
-lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprÃ¸vde taktikken
-med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
-regler betyr at en motstander mÃ¥ styre unna krav til opphavsrett, vilkÃ¥r for
-bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
+fordi Facebook forsynte dem med et verktÃ¸y som skrapet ventende meldinger
+fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
+Facebook-basert Myspace-leser).
+  </p><p>
+    I dag blir det Ã¥ vÃ¦re markedsleder sett pÃ¥ som en uangripelig
+fordel. Facebook er der alle vennene dine er, sÃ¥ ingen kan starte en
+Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
+konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til Ã¥ konkurrere med Facebook ved Ã¥
+levere et verktÃ¸y som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
+til et miljÃ¸ som konkurrerte pÃ¥ vilkÃ¥r som Facebook ikke kunne mÃ¸te, som Ã¥
+eliminere overvÃ¥king og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+ville ha samlet alle mulige forhenvÃ¦rende Facebook-brukere i en enkel
+tjeneste som varlett Ã¥ finne,det ville lÃ¦rt dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
+ville gitt misfornÃ¸yde Facebook-brukere en enkel mÃ¥te Ã¥ fortelle sine venner
+hvor de kunne forvente bedre behandling.
+  </p><p>
+    Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nÃ¥ er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko pÃ¥ den velprÃ¸vde taktikken
+med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en som Ã¸nsker Ã¥ konkurre basert pÃ¥ rivaliserende samvirke,
+mÃ¥ styre unna pÃ¥stander rundt opphavsrett, bruksvilkÃ¥r,
+forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
   </p><p>
     I fravÃ¦r av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til Ã¥ tildele
-dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel
+dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd pÃ¥ opphavsretten, eller
 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
   </p><p>
-    Disse tiltakene legger et gulv under hvor smÃ¥ vi kan lage Storteknologien
-fordi bare de aller stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til folk og automatiserte
-filtre som trengs for Ã¥ utfÃ¸re disse oppgavene.
+    Disse tiltakene hever teskelen for hvor smÃ¥ storteknologien kan gjÃ¸res fordi
+bare de aller stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til de folkene og automatiserte
+filtrene som trengs for Ã¥ utfÃ¸re slike oppgaver.
   </p><p>
     Men det er ikke den eneste mÃ¥ten konkuransen undermineres nÃ¥r plattformer
-fÃ¥r ansvar for Ã¥ utfÃ¸re politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
-forventes Ã¥ utfÃ¸re politiarbeide overfor brukernes oppfÃ¸rsel, mÃ¥ forhindre
-mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
-undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
-Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
-meldinger fra Twitter, kan de unngÃ¥ Ã¥ bli fanget av automatiserte systemer
-som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
-tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for Ã¥ gjette om noen er en
-trakasserer).
-  </p><p>
-    I den grad vi er villige til Ã¥ la Storteknologien overvÃ¥ke seg selv - i
-stedet for Ã¥ gjÃ¸re Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
-dÃ¥rlige plattformer for bedre, og smÃ¥ nok til at en forskrift som bare
-setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil Ã¸delegge milliarder av
-brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
-Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjÃ¸re det enklere for
-Storteknologien Ã¥ kreve juridisk hÃ¥ndhevelsesverktÃ¸y for Ã¥ forby og straffe
-forsÃ¸k pÃ¥ motsatt interoperabilitet.
-  </p><p>
-    Til syvende og sist kan vi prÃ¸ve Ã¥ fikse Storteknologien ved Ã¥ gjÃ¸re dem
-ansvarlig for dÃ¥rlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prÃ¸ve Ã¥ fikse
-Internettet ved Ã¥ kutte Storteknologien ned i stÃ¸rrelse. Men vi kan ikke
-gjÃ¸re begge deler. For Ã¥ erstatte dagens gigantiske produkter med
-pluralistiske protokoller mÃ¥ vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer
-motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
-smÃ¥skalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
-som har skiftet produkt kan fortsette Ã¥ kommunisere med brukere som ikke har
-skiftet ennÃ¥, ved Ã¥ bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg sÃ¥ Facebooks
-innfangede brukere kan bruke til Ã¥ komme over veggene og unslippe til det
-globale, Ã¥pne nettet.
+fÃ¥r ansvar for Ã¥ holde kontroll pÃ¥ sine brukere. En plattform som forventes
+Ã¥ kontrollere brukernes oppfÃ¸rsel, mÃ¥ forhindre mange vitale rivaliserende
+samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
+eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til Ã¥
+sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, sÃ¥ kan de unngÃ¥ Ã¥ bli
+fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
+(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
+til Ã¥ gjette om noen er en som trakasserer).
+  </p><p>
+    I hvor stor grad vi er villige til Ã¥ la storteknologien kontrollere seg
+selv, i stedet for Ã¥ gjÃ¸re storteknologien liten nok til at brukerne kan
+forlate dÃ¥rlige plattformer for bedre, og smÃ¥ nok til at en regulering som
+bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil Ã¸delegge milliarder av
+brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
+seg selv, sÃ¥ vil en ogsÃ¥ gi storteknologien mulighet til Ã¥ blokkere
+konkurrenter og gjÃ¸re det enklere for storteknologien Ã¥ kreve juridiske
+maktmidler til Ã¥ forby og straffe forsÃ¸k pÃ¥ rivaliserende samvirke.
+  </p><p>
+    Til syvende og sist kan vi prÃ¸ve Ã¥ fikse storteknologien ved Ã¥ gjÃ¸re dem
+ansvarlig for brukernes dÃ¥rlig opptreden, eller vi kan prÃ¸ve Ã¥ fikse
+Internett ved Ã¥ redusere storteknologiens stÃ¸rrelse. Men vi kan ikke gjÃ¸re
+begge deler. For Ã¥ erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller mÃ¥ vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, smÃ¥skalaprodukter kan
+forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
+produkt kan fortsette Ã¥ kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennÃ¥,
+ved Ã¥ gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelÃ¥ste
+brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, Ã¥pne nettet.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
-    Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv
-konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â fra olje
-til aviser til kjÃ¸ttpakking til sjÃ¸frakt til briller til nettpornografi â
-har blitt et lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ spillere dominerer.
-  </p><p>
-    Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
-datamaskiner og generelle nettverk og lÃ¸ftet om effektivitet, gjennom
-datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
-teknologi.
-  </p><p>
-    This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about
-wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own
-more and more of our world. This concentration of both wealth and industries
-means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial
-interests of the people and companies with all the money.
-  </p><p>
-    That means that whenever a regulator asks a question with an obvious,
-empirical answer (<span class="quote">Â«<span class="quote">Are humans causing climate change?</span>Â»</span> or
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Should we let companies conduct commercial mass surveillance?</span>Â»</span>
-or <span class="quote">Â«<span class="quote">Does society benefit from allowing network neutrality
-violations?</span>Â»</span>), the answer that comes out is only correct if that
-correctness meets with the approval of rich people and the industries that
-made them so wealthy.
-  </p><p>
-    Rich people have always played an outsized role in politics and more so
-since the Supreme Courtâs <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span> decision
-eliminated key controls over political spending. Widening inequality and
-wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer
-and can afford to spend a lot more money on political projects than ever
-before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates.
-  </p><p>
-    But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the
-policy distortions that concentrated industries are capable of.  The
-companies in highly concentrated industries are much more profitable than
-companies in competitive industries â no competition means not having to
-reduce prices or improve quality to win customers â leaving them with bigger
-capital surpluses to spend on lobbying.
-  </p><p>
-    Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy
-objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry
-can fit around a single boardroom table, they often do. And
-<span class="emphasis"><em>when</em></span> they do, they can forge a consensus position on
-regulation.
-  </p><p>
-    Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working
-at two or three of the big companies. When there are only relatively few
-companies in a given industry, each company has a more ossified executive
-rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless
-they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated
-industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in
-the same circles â connected through social ties or, say, serving as
-trustees for each othersâ estates. These tight social bonds foster a
-collegial, rather than competitive, attitude.
-  </p><p>
-    Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum.  When an
-industry is dominated by just four or five companies, the only people who
-are likely to truly understand the industryâs practices are its veteran
-executives. This means that top regulators are often former execs of the
-companies they are supposed to be regulating. These turns in government are
-often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former
-employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive
-ranks once their terms have expired.
-  </p><p>
-    All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and
-regulatory capture of concentrated industries give the companies that
-comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that
-bind them.
-  </p><p>
-    This is increasingly obvious. Whether itâs payday lenders <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">winning
-the right to practice predatory lending</a> or Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">winning
-the right to decide who can fix your phone</a> or Google and Facebook
-winning the right to breach your private data without suffering meaningful
-consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid
-manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant
-businesses, itâs increasingly apparent that many of our official,
-evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to
-the highest bidder.
-  </p><p>
-    Itâs really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We
-live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the
-expertise to evaluate every technological proposition that stands between us
-and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring
-the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt
-pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality
-of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology
-knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of
-vaccines â but that would still leave you unqualified to judge whether the
-wiring in your home will give you a lethal shock <span class="emphasis"><em>and</em></span>
-whether your carâs brakesâ software will cause them to fail unpredictably
-<span class="emphasis"><em>and</em></span> whether the hygiene standards at your butcher are
-sufficient to keep you from dying after you finish your dinner.
-  </p><p>
-    I en verden sÃ¥ kompleks som denne, mÃ¥ vi stole pÃ¥ til myndighetene, og vi
-holder dem Ã¦rlige ved Ã¥ gjÃ¸re disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
-begrense dem med regler for Ã¥ forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
-tilegne oss ekspertisen til Ã¥ bedÃ¸mme motstridende pÃ¥stander om den beste
-mÃ¥ten Ã¥ gjÃ¸re verden trygg og velstÃ¥ende pÃ¥, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
-avgjÃ¸re om selve bedÃ¸mmelsesprosessen er troverdig.
+    Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv
+konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â fra olje
+til aviser, kjÃ¸ttpakking , sjÃ¸frakt, briller og nettpornografi â har blitt
+et lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ aktÃ¸rer dominerer.
+  </p><p>
+    Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
+datamaskiner, datanettverk samt lÃ¸ftet om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
+  </p><p>
+    Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
+rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
+mer og mer av vÃ¥r verden. Denne konsentrasjonen , bÃ¥de for rikdom og
+bransjer, betyr at vÃ¥re politiske avgjÃ¸relser blir i Ã¸kende grad bundet til
+de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
+  </p><p>
+    Det betyr at nÃ¥r en regulator stiller et spÃ¸rsmÃ¥l med et Ã¥penbart, empirisk
+svar (<span class="quote">Â«<span class="quote">ForÃ¥rsaker mennesker klimaendringer? </span>Â»</span> eller <span class="quote">Â«<span class="quote">Skal
+vi la selskaper gjennomfÃ¸re kommersiell masseovervÃ¥king?</span>Â»</span> eller
+<span class="quote">Â«<span class="quote">Har samfunnet nytte av Ã¥ tillate brudd pÃ¥
+nettverksnÃ¸ytralitet?</span>Â»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
+korrektheten mÃ¸ter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem sÃ¥
+velstÃ¥ende.
+  </p><p>
+    Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda stÃ¸rre
+grad etter HÃ¸yesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjÃ¸relse
+eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Ãkende ulikhet og
+rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nÃ¥ er mye rikere,
+og har rÃ¥d til Ã¥ bruke mye mer penger pÃ¥ politiske prosjekter enn noen gang
+fÃ¸r. Tenk pÃ¥ Koch-brÃ¸drene, George Soros eller Bill Gates.
+  </p><p>
+    Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til de politiske forstyrrelser som konsentrerte nÃ¦ringer er i stand
+til. Selskapene i svÃ¦rt konsentrerte bransjer er mye mer lÃ¸nnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr Ã¥ ikke
+mÃ¥tte redusere prisene eller slippe Ã¥ forbedre kvaliteten for Ã¥ vinne
+kunder, samt at den gir stÃ¸rre kapitaloverskudd til bruk pÃ¥ lobbyvirksomhet.
+  </p><p>
+    Konsentrerte nÃ¦ringer synes ogsÃ¥ det er lettere Ã¥ samarbeide om politiske
+mÃ¥l enn de som konkurrerer. NÃ¥r alle de Ã¸verste direktÃ¸rene fra din bransje
+kan plasseres rundt et enkelt bord i et mÃ¸terom, sÃ¥ samles de ofte slik. Og
+<span class="emphasis"><em>nÃ¥r</em></span> de gjÃ¸r det, kan de finne et felles standpunkt nÃ¥r
+det gjelder regulering.
+  </p><p>
+    Ã rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt Ã¥ jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. NÃ¥r det bare er relativt fÃ¥ selskaper i en
+gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlÃ¥st lederrangering, slik at
+ambisiÃ¸se direktÃ¸rer fÃ¥r fÃ¦rre veier til hÃ¸yere stillinger, med mindre de
+rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktÃ¸rene i konsentrerte
+bransjer sannsynligvis har vÃ¦rt kolleger pÃ¥ et tidspunkt og omgÃ¥s i de samme
+kretsene â knyttet sammen gjennom sosiale bÃ¥nd eller ved for eksempel Ã¥ vÃ¦re
+styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nÃ¦re
+sosiale bÃ¥ndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+  </p><p>
+    SvÃ¦rt konsentrerte nÃ¦ringer gir ogsÃ¥ tilsynsutfordringer.  NÃ¥r en bransje
+domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
+virkelig forstÃ¥r bransjens praksis, ledere som har vÃ¦rt med lenge. Dette
+betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktÃ¸rer i selskapene de
+skal fÃ¸re tilsyn med. Disse Ã¸ktene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstÃ¥tt Ã¥ vÃ¦re permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
+Ã¸nsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktÃ¸rer nÃ¥r deres
+tjenestetid er utlÃ¸pt.
+  </p><p>
+    Alt dette, de tette sosiale bÃ¥ndene, et lite antall bedrifter, og
+ufarliggjÃ¸ring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
+selskapene makt til Ã¥ diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
+begrenser dem.
+  </p><p>
+    Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslÃ¥n som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
+seg rettet til Ã¥ praktisere Ã¥gerlÃ¥n</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
+sikrer seg retten til Ã¥ bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
+eller Google og Facebook som sikrer retten til Ã¥ ha innbrudd i dine private
+data uten Ã¥ mÃ¸te virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
+rÃ¸rledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
+massive skattesubsidier for utrolig lÃ¸nnsomme markedsdominerende bedrifter,
+er det stadig tydeligere at mange av vÃ¥re offisielle, kunnskapsbaserte og
+sannhetssÃ¸kende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
+hÃ¸yeste budgiveren.
+  </p><p>
+    Det er umulig Ã¥ overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
+utrolig hÃ¸yteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
+ekspertisen til Ã¥ vurdere alle teknologiske forslag som stÃ¥r mellom oss og
+vÃ¥r altfor tidlige, forferdelige dÃ¸d. Du kan vie livet ditt til Ã¥ skaffe nok
+mediekompetanse til Ã¥ skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra rÃ¥tne
+betal-for-Ã¥-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til Ã¥ evaluere
+kvaliteten pÃ¥ analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
+epidemiologisk kompetanse til avgjÃ¸re om du kan stole pÃ¥ pÃ¥stander om
+vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjÃ¸re deg kvalifisert til Ã¥
+vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dÃ¸delig sjokk,
+<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren fÃ¥r bilens bremser til Ã¥ feile
+uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
+er tilstrekkelig til Ã¥ unngÃ¥ at du Ã¥ dÃ¸ etter at du er ferdig middagen.
+  </p><p>
+    I en verden sÃ¥ kompleks som denne, mÃ¥ vi overlate mye til autoriteter, og vi
+sikrer at de er Ã¦rlige ved Ã¥ gjÃ¸re disse autoritetene ansvarlige overfor oss
+og begrense dem med regler for Ã¥ forhindre interessekonflikter. Vi kan
+umulig tilegne oss ekspertisen til Ã¥ bedÃ¸mme motstridende pÃ¥stander om den
+beste mÃ¥ten Ã¥ gjÃ¸re verden trygg og velstÃ¥ende pÃ¥, men vi
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjÃ¸re om selve bedÃ¸mmelsesprosessen er troverdig.
   </p><p>
     Akkurat nÃ¥ er det Ã¥penbart ikke tilfelle.
   </p><p>
     De siste 40 Ã¥rene med Ã¸kende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
-stadig svakere ansvarlighet og Ã¥penhet for ekspertbyrÃ¥er, har skapt en
+stadig svakere ansvarliggjÃ¸ring og Ã¥penhet for ekspertbyrÃ¥er, har skapt en
 stadig mer presserende fÃ¸lelse av forestÃ¥ende undergang, fÃ¸lelsen av at det
-er store konspirasjoner pÃ¥ gang som opererer med stilltiende offisiell
+er store konspirasjoner pÃ¥ gang som opererer med stilletiende offisiell
 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for Ã¥ gjÃ¸re det
 bedre for seg selv ved Ã¥ Ã¸delegge for resten av oss.
   </p><p>
@@ -2353,436 +2415,445 @@ bedre for seg selv ved Ã¥ Ã¸delegge for resten av oss.
 produktene deres ville gjÃ¸re jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
 disse tiÃ¥rene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
 sÃ¥dde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
-offentlige tjenestemenn.  NÃ¥r overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
-truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig Ã¥ begynne Ã¥ stille spÃ¸rsmÃ¥l
-ved de tingene du tror du vet for Ã¥ forsÃ¸ke Ã¥ avgjÃ¸re om de ogsÃ¥ er
-resultatet av en annen konspirasjon.
-  </p><p>
-    The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding
-truths has left us in a state of epistemological chaos.  Once, most of us
-might have assumed that the system was working and that our regulations
-reflected our best understanding of the empirical truths of the world as
-they were best understood â now we have to find our own experts to help us
-sort the true from the false.
-  </p><p>
-    If youâre like me, you probably believe that vaccines are safe, but you
-(like me) probably also canât explain the microbiology or statistics. Few of
-us have the math skills to review the literature on vaccine safety and
-describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can
-review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and
-explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were
-embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other
-could ruin your life. Youâre left with a kind of inchoate constellation of
-rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial
-claims and then to explain how all those respectable doctors with their
-peer-reviewed research on opioid safety <span class="emphasis"><em>were</em></span> an
-aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine
-safety are <span class="emphasis"><em>not</em></span> an aberration.
+offentlige tjenestemenn.  NÃ¥r din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
+du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig Ã¥ begynne Ã¥
+stille spÃ¸rsmÃ¥l ved de tingene du tror du vet for Ã¥ forsÃ¸ke Ã¥ avgjÃ¸re om de
+ogsÃ¥ er resultatet av en annen konspirasjon.
+  </p><p>
+    Sammenbruddet i troverdigheten til vÃ¥re systemer for Ã¥ holde sannheten hÃ¸yt
+og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
+gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at vÃ¥re
+reguleringer reflekterte vÃ¥r beste forstÃ¥else av verdens empiriske sannheter
+slik de ble best forstÃ¥tt â nÃ¥ mÃ¥ vi skaffe oss vÃ¥re egne eksperter for Ã¥
+hjelpe oss med Ã¥ sortere det sanne fra det falske.
+  </p><p>
+    Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
+statistikken bak. FÃ¥ av oss har matematikkompetansen som trengs for Ã¥
+gjennomgÃ¥ litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
+statistiske resonnement er riktige. PÃ¥ samme mÃ¥te kan fÃ¥ av oss gjennomgÃ¥
+statistikken i den (nÃ¥ diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
+forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. BÃ¥de vaksiner og
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
+mens den andre kan Ã¸delegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler pÃ¥
+kan faktasjekke kontroversielle pÃ¥stander og deretter forklare hvordan alle
+de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
+som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
   </p><p>
     Jeg er 100% sikker pÃ¥ at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er ogsÃ¥
 litt fortapt nÃ¥r jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
-tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
-stempel har vist seg Ã¥ vÃ¦re en parodisk lÃ¸gn fortalt Ã¥ gjÃ¸re de superrike
-enda rikere.
-  </p><p>
-    Fake news â conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism â
-has always been with us. Whatâs changed today is not the mix of ideas in the
-public discourse but the popularity of the worst ideas in that
-mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of
-Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma
-and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else.
-  </p><p>
-    No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps
-are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies
-have gotten better at explaining them, maybe with the help of
-machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more
-attractive because of material conditions in the world).
-  </p><p>
-    Iâm a materialist. Iâve been exposed to the arguments of conspiracy
-theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in
-the quality of those arguments.
-  </p><p>
-    The major difference is in the world, not the arguments. In a time where
-actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of
-plausibility.
-  </p><p>
-    We have always had disagreements about whatâs true, but today, we have a
-disagreement over how we know whether something is true. This is an
-epistemological crisis, not a crisis over belief. Itâs a crisis over the
-credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an
-era where the biggest journal publishers have been caught producing
-pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where
-regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an
-era where universities are dependent on corporate donations to keep their
-lights on).
-  </p><p>
-    Targeting â surveillance capitalism â makes it easier to find people who are
-undergoing this epistemological crisis, but it doesnât create the
-crisis. For that, you need to look to corruption.
-  </p><p>
-    And, conveniently enough, itâs corruption that allows surveillance
-capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting
-reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be
-targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere
-else where you might continue to enjoy your friends without subjecting
-yourself to commercial surveillance.
+tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg Ã¥ vÃ¦re en parodisk lÃ¸gn fortalt for Ã¥ gjÃ¸re
+de superrike enda rikere.
+  </p><p>
+    Falske nyheter â konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse â har alltid vÃ¦rt med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+blandingen av idÃ©er i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idÃ©ene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gÃ¥tt til
+himmels, lÃ¥st til veksten i enorm ulikhet, som ogsÃ¥ har ansporet fremveksten
+av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
+alt annet som er stort.
+  </p><p>
+    Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
+forklaringene er idealisme (troen pÃ¥ at folk som argumenterer for disse
+konspirasjonene har blitt bedre til Ã¥ forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlÃ¦ringsverktÃ¸y) eller materialisme (idÃ©ene har blitt mer attraktive pÃ¥
+grunn av materielle forhold i verden).
+  </p><p>
+    Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
+kvaliteten pÃ¥ disse argumentene.
+  </p><p>
+    Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
+konspirasjoner er vanlig, fÃ¥r konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
+  </p><p>
+    Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
+uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
+ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til vÃ¥re
+sannhetssÃ¸kende Ã¸velser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
+stÃ¸rste tidsskriftutgiverne har blitt tatt for Ã¥ produsere
+betal-for-Ã¥-publisere-tidsskrifter med sÃ¸ppelforskning) til tilsyn (i en tid
+hvor de som utÃ¸ver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av nÃ¦ringslivet),
+til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+bedriftsdonasjoner for Ã¥ holde hjulene i gang).
+  </p><p>
+    MÃ¥lretting â overvÃ¥kingskapitalisme â gjÃ¸r det lettere Ã¥ finne folk som
+gjennomgÃ¥r denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
+Ã¥ finne opphavet, mÃ¥ du se i retning korrupsjon.
+  </p><p>
+    Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥
+vokse ved Ã¥ demontere monopolbeskyttelse, ved Ã¥ tillate hensynslÃ¸s
+innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved Ã¥ tillate annonser Ã¥
+bli mÃ¥lrettet i skjul, og ved Ã¥ forhindre muligheten for Ã¥ gÃ¥ en annen
+plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten Ã¥ utsette deg for
+kommersiell overvÃ¥king.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
-    I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea
-that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse
-than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so
-good â or so intrinsically prone to concentration â that it canât be blamed
-for its present-day monopolistic status.
-  </p><p>
-    I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the
-absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isnât
-the worst nor will it be the last.
-  </p><p>
-    But thereâs one way in which I <span class="emphasis"><em>am</em></span> a tech
-exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming
-problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change,
-inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender
-identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to
-fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a
-substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or
-stability â but itâs a means to achieve these things.
-  </p><p>
-    The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
-  </p><p>
-    The internet makes it easier than at any time before to find people who want
-to work on a project with you â hence the success of free and open-source
-software, crowdfunding, and racist terror groups â and easier than ever to
-coordinate the work you do.
-  </p><p>
-    The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional
-quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two
-parties to communicate any data, using any protocol, without permission from
-anyone else. The only production design we have for computers is the
-general-purpose, <span class="quote">Â«<span class="quote">Turing complete</span>Â»</span> computer that can run every
-program we can express in symbolic logic.
-  </p><p>
-    This means that every time someone with a special communications need
-invests in infrastructure and techniques to make the internet faster,
-cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is
-using the internet to communicate. And this also means that every time
-someone with a special computing need invests to make computers faster,
-cheaper, and more robust, every other computing application is a potential
-beneficiary of this work.
-  </p><p>
-    PÃ¥ grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
-i Internett, og enhver type dings â fra fly til pacemakere â pÃ¥ sikt bli en
+    Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idÃ©en om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grÃ¥dige
+eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idÃ©en om at
+teknologien er sÃ¥ god â eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon â at den
+ikke kan klandres for sin nÃ¥vÃ¦rende monopolistiske status.
+  </p><p>
+    Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
+fravÃ¦r av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vÃ¦rt den fÃ¸rste, men den
+er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
+  </p><p>
+    Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist pÃ¥ et
+omrÃ¥de. Jeg tror at nettbaserte verktÃ¸y er nÃ¸kkelen til Ã¥ overvinne
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
+klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering pÃ¥ grunn av rase,
+kjÃ¸nnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
+folk til Ã¥ kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
+deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
+rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for Ã¥
+oppnÃ¥ disse tingene.
+  </p><p>
+    Det vanskelige problemet for vÃ¥r art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til Ã¥ drive en bedrift, til Ã¥ fÃ¥ en
+familie til Ã¥ virke, kan sees pÃ¥ som et kollektivt problem med Ã¥ fÃ¥ utfÃ¸rt
+noe.
+  </p><p>
+    Internett gjÃ¸r det enklere enn noen gang fÃ¸r Ã¥ finne folk som Ã¸nsker Ã¥ jobbe
+sammen med deg pÃ¥ et prosjekt, se bare pÃ¥ suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+Ã¥ koordinere det du driver med.
+  </p><p>
+    Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har ogsÃ¥ en eksepsjonell
+egenskap: en generelt formÃ¥l. Utformingen av Internett tillater to parter Ã¥
+kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
+protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har pÃ¥
+de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formÃ¥l, sÃ¥kalt
+<span class="quote">Â«<span class="quote">turingkomplett</span>Â»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjÃ¸re et
+hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
+  </p><p>
+    Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
+i infrastruktur og teknikker for Ã¥ gjÃ¸re Internettet raskere, billigere og
+mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
+bruker Internett Ã¥ kommunisere. Dette betyr ogsÃ¥ at hver gang noen med et
+spesielt databeregningsbehov investerer i Ã¥ gjÃ¸re datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
+potensielt glede av denne innsatsen.
+  </p><p>
+    PÃ¥ grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over pÃ¥
+Internett, og enhver type dings â fra fly til pacemakere â pÃ¥ sikt bli en
 datamaskin i en stilig boks.
   </p><p>
-    While these considerations donât preclude regulating networks and computers,
-they do call for gravitas and caution when doing so because changes to
-regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in
-many, many other domains.
-  </p><p>
-    The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination
-problems â climate change, inequality, etc. â is with free, fair, and open
-tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise
-caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which
-interventions to solve one problem might create problems in other domains.
+    Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
+datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet nÃ¥r slike reguleringer
+introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
+pÃ¥ svÃ¦rt mange andre omrÃ¥der.
+  </p><p>
+    PÃ¥ plussiden er at vÃ¥rt beste hÃ¥p Ã¥ lÃ¸se de store koordineringsproblemene â
+klimaendringer, ulikhet osv. â er med fri, rettferdig og Ã¥pen
+teknologi. VÃ¥rt beste hÃ¥p om Ã¥ holde teknologien fri, rettferdig og Ã¥pen er
+Ã¥ vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og Ã¥ fÃ¸lge nÃ¸ye med pÃ¥
+hvordan inngrep for Ã¥ lÃ¸se ett problem, kan skape problemer pÃ¥ andre
+omrÃ¥der.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
-    Big Tech has a funny relationship with information. When youâre generating
-information â anything from the location data streaming off your mobile
-device to the private messages you send to friends on a social network â it
-claims the rights to make unlimited use of that data.
-  </p><p>
-    But when you have the audacity to turn the tables â to use a tool that
-blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts
-them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or
-crawls their system to allow you to start a rival business â they claim that
-youâre stealing from them.
-  </p><p>
-    The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property
-regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to
-the effective development of fallow assets. These markets depend on clear
-titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact,
-be bought and sold.
-  </p><p>
-    Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: Thereâs
-clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of usersâ
-address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social
-graphs and fill in missing information about other users.
-  </p><p>
-    But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction
-are not the <span class="quote">Â«<span class="quote">property</span>Â»</span> of the users theyâre taken from nor do
-they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The
-numbers are mere integers, 10 digits in the U.S.  and Canada, and they
-appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as
-numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an
-obviously terrible idea.
-  </p><p>
-    Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance
-operators acquire about us, like that we are the children of our parents or
-the parents to our children or that we had a conversation with someone else
-or went to a public place.  These data points canât be property in the sense
-that your house or your shirt is your property because the title to them is
-intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do
-you? Do both of you? What about your dad â does he own this fact too, or
-does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in
-order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people
-who know these facts?
-  </p><p>
-    If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators
-need your permission to post their photos from the event? The online fights
-over <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">when and
-how to post photos from demonstrations</a> reveal a nuanced, complex
-issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property
-right that everyone else in the mix has to respect.
-  </p><p>
-    The fact that information isnât a good fit with property and markets doesnât
-mean that itâs not valuable. Babies arenât property, but theyâre inarguably
-valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a
-subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who
-argues that babies wonât be truly valuable until they can be bought and sold
-like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a
-monster.
-  </p><p>
-    Itâs tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your
-information like a nail â not least because Big Tech are such prolific
-abusers of property hammers when it comes to <span class="emphasis"><em>their</em></span>
-information. But this is a mistake. If we allow markets to dictate the use
-of our information, then weâll find that weâre sellers in a buyersâ market
-where the Big Tech monopolies set a price for our data that is so low as to
-be insignificant or, more likely, set at a nonnegotiable price of zero in a
-click-through agreement that you donât have the opportunity to modify.
-  </p><p>
-    Meanwhile, establishing property rights over information will create
-insurmountable barriers to independent data processing. Imagine that we
-require a license to be negotiated when a translated document is compared
-with its original, something Google has done and continues to do billions of
-times to train its automated language translation tools. Google can afford
-this, but independent third parties cannot.  Google can staff a clearances
-department to negotiate one-time payments to the likes of the EU (one of the
-major repositories of translated documents) while independent watchdogs
-wanting to verify that the translations are well-prepared, or to root out
-bias in translations, will find themselves needing a staffed-up legal
-department and millions for licenses before they can even get started.
-  </p><p>
-    The same goes for things like search indexes of the web or photos of
-peoplesâ houses, which have become contentious thanks to Googleâs Street
-View project. Whatever problems may exist with Googleâs photographing of
-street scenes, resolving them by letting people decide who can take pictures
-of the facades of their homes from a public street will surely create even
-worse ones. Think of how street photography is important for newsgathering â
-including informal newsgathering, like photographing abuses of authority â
-and how being able to document housing and street life are important for
-contesting eminent domain, advocating for social aid, reporting planning and
-zoning violations, documenting discriminatory and unequal living conditions,
-and more.
-  </p><p>
-    The ownership of facts is antithetical to many kinds of human progress. Itâs
-hard to imagine a rule that limits Big Techâs exploitation of our collective
-labors without inadvertently banning people from gathering data on online
-harassment or compiling indexes of changes in language or simply
-investigating how the platforms are shaping our discourse â all of which
-require scraping data that other people have created and subjecting it to
-scrutiny and analysis.
+    Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. NÃ¥r du genererer
+informasjon â alt fra posisjonsdataene som strÃ¸mmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â sÃ¥ hevder
+de Ã¥ ha rett til Ã¥ gjÃ¸re hva de vil med disse dataene.
+  </p><p>
+    Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â ved Ã¥ bruke et verktÃ¸y
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter pÃ¥ deg ut fra
+et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
+Ã¥ styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller trÃ¥ler gjennom
+systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet â pÃ¥stÃ¥r de at du
+stjeler fra dem.
+  </p><p>
+    Saken er at informasjon er veldig dÃ¥rlig tilpasset enhver variant av privat
+eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for Ã¥ etablere markeder som kan
+gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
+klar eiendomsrett for Ã¥ sikre at de tingene som kjÃ¸pes og selges der,
+faktisk kan kjÃ¸pes og selges.
+  </p><p>
+    Informasjon har sjelden et sÃ¥ klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe galt nÃ¥r Facebook slurper til seg adressebÃ¸kene til millioner av
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til Ã¥ plotte sosiale grafer
+og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+  </p><p>
+    Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
+<span class="quote">Â«<span class="quote">eies</span>Â»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhÃ¸rer heller
+ikke de personene hvis telefon ringer nÃ¥r du slÃ¥r disse nummerene. Tallene
+er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises pÃ¥ millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
+sammenhenger. Ã gi folk eierskap til heltall er en Ã¥penbart horribel idÃ©.
+  </p><p>
+    Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvÃ¥kingsoperatÃ¸rer
+erverver om oss, som at vi er barn av vÃ¥re foreldre eller foreldrene til
+vÃ¥re barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
+offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke vÃ¦re eiendom i den forstand som
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
+iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? GjÃ¸r du det?
+GjÃ¸r dere begge det? Hva med faren din â eier han ogsÃ¥ dette faktum, eller
+mÃ¥ han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for Ã¥
+bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
+som kjenner disse fakta?
+  </p><p>
+    Hvis du gÃ¥r til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
+demonstrantene din tillatelse til Ã¥ legge ut bildene sine fra arrangementet?
+Kampene pÃ¥ nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">nÃ¥r og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslÃ¸rer et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blÃ¥ses bort ved Ã¥ gi en part
+en eiendomsrett som alle andre i blandingen mÃ¥ respektere.
+  </p><p>
+    Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
+ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
+verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
+hevder at babyer ikke kan vÃ¦re virkelig verdifulle fÃ¸r de kan kjÃ¸pes og
+selges som brÃ¸d, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
+  </p><p>
+    Det er fristende Ã¥ hente frem eierskapshammeren nÃ¥r storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker â ikke minst siden storteknologien
+er sÃ¥ gode til Ã¥ misbruke eierskapshammeren nÃ¥r det gjelder
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
+markedet diktere bruken av informasjonen vÃ¥r, vil vi oppdage at vi er
+selgere i kjÃ¸pers marked, der storteknologien fastsetter prisen pÃ¥ vÃ¥re data
+sÃ¥ lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
+forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til Ã¥ endre.
+  </p><p>
+    I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
+uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
+en lisens som skal forhandles frem nÃ¥r et oversatt dokument sammenlignes med
+originalen, noe Google har gjort og fortsetter Ã¥ gjÃ¸re milliarder av ganger
+for Ã¥ trene sine automatiserte sprÃ¥koversettelsesverktÃ¸y. Google har rÃ¥d til
+dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
+rettighetsklareringsavdeling for Ã¥ forhandle engangsutbetalinger til aktÃ¸rer
+som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
+uavhengige vakthunder som Ã¸nsker Ã¥ verifisere at oversettelsene er godt
+gjennomfÃ¸rt, eller for Ã¥ oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
+oppdager at de trenger Ã¥ bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
+lisenser fÃ¸r de kan komme i gang.
+  </p><p>
+    Det samme gjelder for ting som sÃ¸keindekser pÃ¥ nettet eller bilder av folks
+hus, som har blitt omstridt takket vÃ¦re Googles Street
+View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstÃ¥ med Googles
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en lÃ¸ser
+dem ved Ã¥ la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
+sine fra offentlig sted. Tenk pÃ¥ hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning â inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+maktmisbruk â og hvordan det Ã¥ kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
+for Ã¥ bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
+brudd pÃ¥ planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
+levekÃ¥r med mer.
+  </p><p>
+    Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
+er vanskelig Ã¥ forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
+utnytter vÃ¥r kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet Ã¥ forby folk fra
+Ã¥ samle inn data om trakassering pÃ¥ nettet, samle register over endringer i
+sprÃ¥ket, eller bare undersÃ¸ke hvordan plattformene former vÃ¥r diskurs. Alt
+dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virkerâ¦ sakte</h2></div></div></div><p>
-    The platforms may oversell their ability to persuade people, but obviously,
-persuasion works sometimes. Whether itâs the private realm that LGBTQ people
-used to recruit allies and normalize sexual diversity or the decadeslong
-project to convince people that markets are the only efficient way to solve
-complicated resource allocation problems, itâs clear that our societal
-attitudes <span class="emphasis"><em>can</em></span> change.
-  </p><p>
-    The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their childrenâs education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
-  </p><p>
-    Yet, after 12 years of terror, once the war ended, Nazi ideology was largely
-discredited in both East and West Germany, and a program of national truth
-and reconciliation was put in its place. Racism and authoritarianism were
-never fully abolished in Germany, but neither were the majority of Germans
-irrevocably convinced of Nazism â and the rise of racist authoritarianism in
-Germany today tells us that the liberal attitudes that replaced Nazism were
-no more permanent than Nazism itself.
-  </p><p>
-    Racism and authoritarianism have also always been with us. Anyone whoâs
-reviewed the kind of messages and arguments that racists put forward today
-would be hard-pressed to say that they have gotten better at presenting
-their ideas. The same pseudoscience, appeals to fear, and circular logic
-that racists presented in the 1980s, when the cause of white supremacy was
-on the wane, are to be found in the communications of leading white
-nationalists today.
-  </p><p>
-    If racists havenât gotten more convincing in the past decade, then how is it
-that more people were convinced to be openly racist at that time? I believe
-that the answer lies in the material world, not the world of ideas. The
-ideas havenât gotten more convincing, but people have become more
-afraid. Afraid that the state canât be trusted to act as an honest broker in
-life-or-death decisions, from those regarding the management of the economy
-to the regulation of painkillers to the rules for handling private
-information. Afraid that the world has become a game of musical chairs in
-which the chairs are being taken away at a never-before-seen rate. Afraid
-that justice for others will come at their expense. Monopolism isnât the
-cause of these fears, but the inequality and material desperation and policy
-malpractice that monopolism contributes to is a significant contributor to
-these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies
-and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets
-opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.
+    Plattformene kan overselge sin evne til Ã¥ overtale folk, men det er ingen
+tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er pÃ¥ det private
+omrÃ¥det der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
+mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiÃ¥r for Ã¥ overbevise folk om
+at markeder er den eneste effektive mÃ¥ten Ã¥ lÃ¸se kompliserte
+ressursallokeringsproblemer pÃ¥, sÃ¥ er det klart at vÃ¥re samfunnsholdninger
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+  </p><p>
+    Prosjektet med Ã¥ endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og Ã¥rs
+innsats. I Ã¥rhundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+pÃ¥stÃ¥tt Ã¥ kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med Ã¥ sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til Ã¥ utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
+i trÃ¥d med hans verdensbilde.
+  </p><p>
+    PÃ¥ tross av dette, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble
+naziideologi i stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble
+erstattet av et program for nasjonal sannhetsÃ¸king og forsoning. Rasisme og
+autoritÃ¦re holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
+flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
+nazismen. Fremveksten av autoritÃ¦r rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
+at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
+enn nazismen selv.
+  </p><p>
+    Rasisme og autoritÃ¦re holdninger har ogsÃ¥ alltid vÃ¦rt med oss. Alle som har
+sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag vÃ¦re hardt presset
+for Ã¥ si at disse idÃ©ene blir bedre presentert i dag. Den samme
+pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulÃ¦r logikk som rasister
+presenterte pÃ¥ 1980-tallet da stÃ¸tten til hvit overlegenhet minsket, brukes
+i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
+  </p><p>
+    Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiÃ¥ret, hvordan kan
+det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om Ã¥ vÃ¦re Ã¥pent rasistiske i
+den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
+idÃ©verden. IdÃ©ene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redd for at en ikke kan basere seg pÃ¥ at staten kan stole pÃ¥ Ã¥
+fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller dÃ¸d, fra
+forvaltningen av Ã¸konomien, til regulering av smertestillende, til regler
+for hÃ¥ndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
+der stolene fjernes i et tempo vi aldri fÃ¸r har sett maken til. Redd for at
+rettferdighet for andre vil komme pÃ¥ ens egen bekostning. Det er ikke
+monopoler som forÃ¥rsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
+desperasjon og den dÃ¥rlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar
+til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
+betingelser for bÃ¥de konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
+deretter lar overvÃ¥kingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
+er redde og de konspirasjonsorienterte.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke Ã¥ betale</h2></div></div></div><p>
-    As the old saw goes, <span class="quote">Â«<span class="quote">If youâre not paying for the product, youâre the
-product.</span>Â»</span>
-  </p><p>
-    Itâs a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media
-was the original sin of surveillance capitalism.  The reasoning is that the
-companies that charged for access couldnât <span class="quote">Â«<span class="quote">compete with free</span>Â»</span>
-and so they were driven out of business. Their ad-supported competitors,
-meanwhile, declared open season on their usersâ data in a bid to improve
-their ad targeting and make more money and then resorted to the most
-sensationalist tactics to generate clicks on those ads. If only weâd pay for
-media again, weâd have a better, more responsible, more sober discourse that
-would be better for democracy.
-  </p><p>
-    But the degradation of news products long precedes the advent of
-ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
-enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
-roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
-staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
-companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
-profit-taking by the new owners. In other words, it wasnât merely shifts in
-the classified advertising market, which was long held to be the primary
-driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
-unable to adapt to the internet â it was monopolism.
-  </p><p>
-    Then, as news companies <span class="emphasis"><em>did</em></span> come online, the ad
-revenues they commanded dropped even as the number of internet users (and
-thus potential online readers) increased. That shift was a function of
-consolidation in the ad sales market, with Google and Facebook emerging as
-duopolists who made more money every year from advertising while paying less
-and less of it to the publishers whose work the ads appeared
-alongside. Monopolism created a buyerâs market for ad inventory with
-Facebook and Google acting as gatekeepers.
-  </p><p>
-    Paid services continue to exist alongside free ones, and often it is these
-paid services â anxious to prevent people from bypassing their paywalls or
-sharing paid media with freeloaders â that exert the most control over their
-customers. Appleâs iTunes and App Stores are paid services, but to maximize
-their profitability, Apple has to lock its platforms so that third parties
-canât make compatible software without permission. These locks allow the
-company to exercise both editorial control (enabling it to exclude <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">controversial
-political material</a>) and technological control, including control
-over who can repair the devices it makes. If weâre worried that ad-supported
-products deprive people of their right to self-determination by using
-persuasion techniques to nudge their purchase decisions a few degrees in one
-direction or the other, then the near-total control a single company holds
-over the decision of who gets to sell you software, parts, and service for
-your iPhone should have us very worried indeed.
-  </p><p>
-    We shouldnât just be concerned about payment and control: The idea that
-paying will improve discourse is also dangerously wrong. The poor success
-rate of targeted advertising means that the platforms have to incentivize
-you to <span class="quote">Â«<span class="quote">engage</span>Â»</span> with posts at extremely high levels to generate
-enough pageviews to safeguard their profits. As discussed earlier, to
-increase engagement, platforms like Facebook use machine learning to guess
-which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those
-into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with
-people.
-  </p><p>
-    Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be
-economically viable even if you stopped clicking on them once your
-intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no
-reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right?
-  </p><p>
-    There may be something to that argument, but it still ignores the wider
-economic and political context of the platforms and the world that allowed
-them to grow so dominant.
-  </p><p>
-    Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are
-monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most
-important and reliable anti-monopoly rules. Antitrust was neutered as a key
-part of the project to make the wealthy wealthier, and that project has
-worked. The vast majority of people on Earth have a negative net worth, and
-even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for
-retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against
-climate and technology shocks.
-  </p><p>
-    In this wildly unequal world, paying doesnât improve the discourse; it
-simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying
-for the product is dandy, if you can afford it.
-  </p><p>
-    If you think todayâs filter bubbles are a problem for our discourse, imagine
-what theyâd be like if rich people inhabited free-flowing Athenian
-marketplaces of ideas where you have to pay for admission while everyone
-else lives in online spaces that are subsidized by wealthy benefactors who
-relish the chance to establish conversational spaces where the <span class="quote">Â«<span class="quote">house
-rules</span>Â»</span> forbid questioning the status quo. That is, imagine if the
-rich seceded from Facebook, and then, instead of running ads that made money
-for shareholders, Facebook became a billionaireâs vanity project that also
-happened to ensure that nobody talked about whether it was fair that only
-billionaires could afford to hang out in the rarified corners of the
-internet.
-  </p><p>
-    Behind the idea of paying for access is a belief that free markets will
-address Big Techâs dysfunction. After all, to the extent that people have a
-view of surveillance at all, it is generally an unfavorable one, and the
-longer and more thoroughly one is surveilled, the less one tends to like
-it. Same goes for lock-in: If HPâs ink or Appleâs App Store were really
-obviously fantastic, they wouldnât need technical measures to prevent users
-from choosing a rivalâs product. The only reason these technical
-countermeasures exist is that the companies donât believe their customers
-would <span class="emphasis"><em>voluntarily</em></span> submit to their terms, and they want
-to deprive them of the choice to take their business elsewhere.
-  </p><p>
-    Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
-of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
-signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
-<span class="quote">Â«<span class="quote">rogue capitalism</span>Â»</span> is that machine-learning-driven persuasion
-techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
-signals â consumers donât buy what they prefer, they buy what theyâre
-tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
-lock-in, which do far more to constrain consumersâ free choices, are even
-more of a <span class="quote">Â«<span class="quote">rogue capitalism.</span>Â»</span>
-  </p><p>
-    The profitability of any business is constrained by the possibility that its
-customers will take their business elsewhere. Both surveillance and lock-in
-are anti-features that no customer wants.  But monopolies can capture their
-regulators, crush their competitors, insert themselves into their customersâ
-lives, and corral people into <span class="quote">Â«<span class="quote">choosing</span>Â»</span> their services
-regardless of whether they want them â itâs fine to be terrible when there
-is no alternative.
-  </p><p>
-    Ultimately, surveillance and lock-in are both simply business strategies
-that monopolists can choose. Surveillance companies like Google are
-perfectly capable of deploying lock-in technologies â just look at the
-onerous Android licensing terms that require device-makers to bundle in
-Googleâs suite of applications. And lock-in companies like Apple are
-perfectly capable of subjecting their users to surveillance if it means
-keeping the Chinese government happy and preserving ongoing access to
-Chinese markets.  Monopolies may be made up of good, ethical people, but as
-institutions, they are not your friend â they will do whatever they can get
-away with to maximize their profits, and the more monopolistic they are, the
-more they <span class="emphasis"><em>can</em></span> get away with.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>An <span class="quote">Â«<span class="quote">ecology</span>Â»</span> moment for trustbusting</h2></div></div></div><p>
-    Hvis vi skal bryte Storteknologiens dÃ¸dsgrep pÃ¥ vÃ¥re digitale liv, sÃ¥ mÃ¥ vi
+    Som den gamle ordsprÃ¥ket sier, <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, sÃ¥
+er du produktet</span>Â»</span>.
+  </p><p>
+    I dag er det vanlig Ã¥ tro at fremveksten av gratis, annonsestÃ¸ttede medier
+var den opprinnelige synden til overvÃ¥kingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
+selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">Â«<span class="quote">konkurrere med
+gratis</span>Â»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
+deres, erklÃ¦rte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsÃ¸k pÃ¥ Ã¥
+sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
+de mest sensasjonelle taktikkene for Ã¥ fÃ¥ brukere til Ã¥ klikke pÃ¥
+reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til Ã¥ betale for tilgang til mediene,
+sÃ¥ ville vi fÃ¥ en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
+ville vÃ¦re bedre for demokratiet.
+  </p><p>
+    Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge fÃ¸r ankomsten av reklamebaserte
+nettnyheter. Lenge fÃ¸r avisene var pÃ¥ nettet, hadde slapp
+antitrusthÃ¥ndhevelse Ã¥pnet dÃ¸ren for bÃ¸lger uten like av konsolidering og
+sammenslÃ¥elser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slÃ¥tt sammen,
+journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
+leid tilbake, hvilket Ã¸kte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjÃ¸p
+og pÃ¥fÃ¸lgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
+bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for Ã¥ vÃ¦re
+hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+nyhetsselskaper ute av stand til Ã¥ tilpasse seg Internettet - det var
+monopoldannelse.
+  </p><p>
+    Dermed, nÃ¥r nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> pÃ¥ nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte pÃ¥ tross av at antall Internettbrukere (og
+dermed potensielle lesere pÃ¥ nettet) Ã¸kte. Denne endringen var et resultat
+av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
+som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert Ã¥r fra reklame pÃ¥
+samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
+omkranset av denne reklamen. Monopoldannelsen ga en kjÃ¸pers marked for
+reklame med Facebook og Google som portvoktere.
+  </p><p>
+    Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
+disse betalte tjenestene, ivrige etter Ã¥ hindre folk omgÃ¥r deres
+betalingsmurer eller Ã¥ dele betalte medier med gratispassasjerer, som utÃ¸ver
+mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
+tjenester, men for Ã¥ maksimere lÃ¸nnsomheten lÃ¥ser Apple plattformene sine
+ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+godkjenning. Disse lÃ¥sene gjÃ¸r det mulig for selskapet Ã¥ utÃ¸ve bÃ¥de
+redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
+politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
+hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
+reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved Ã¥ bruke
+overtalelsesteknikker for Ã¥ dytte kjÃ¸psbeslutningene noen fÃ¥ grader til
+siden i den ene eller den andre retningen, bÃ¸r den nesten totale kontrollen
+et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som fÃ¥r selge deg
+programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjÃ¸re oss veldig bekymret.
+  </p><p>
+    Vi bÃ¸r ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: IdÃ©en om at betaling
+vil forbedre den offentlige samtalen er ogsÃ¥ farlig feil. Den magre
+suksessen til mÃ¥lrettet reklame betyr at plattformene mÃ¥ forsÃ¸ke Ã¥ fÃ¥ deg
+til Ã¥ ekstremt <span class="quote">Â«<span class="quote">engasjert</span>Â»</span> av innleggene for Ã¥ generere nok
+sidevisninger til Ã¥ sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for Ã¥ Ã¸ke
+engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlÃ¦ring til Ã¥ gjette
+hvilke meldinger som vil vÃ¦re mest opphissende, og gjÃ¸r sitt beste for Ã¥
+skyve dem foran Ã¸ynene dine nÃ¥r de har muligheten, slik at du vil
+hate-klikke og krangle med folk.
+  </p><p>
+    Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vÃ¦rt Ã¸konomisk
+levedyktige selv om du sluttet klikkingen pÃ¥ dem nÃ¥r din intellektuelle og
+sosiale nysgjerrighet var mettet, sÃ¥ ville de ikke ha noen grunn til Ã¥
+algoritmisk oppilde deg for Ã¥ melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
+  </p><p>
+    Det kan vÃ¦re noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
+Ã¸konomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
+dem Ã¥ vokse seg sÃ¥ dominerende befinner seg i.
+  </p><p>
+    Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
+de er monopoler fordi vi har kuttet ned pÃ¥ vÃ¥re viktigste og mest pÃ¥litelige
+antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
+for Ã¥ gjÃ¸re de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
+mennesker pÃ¥ jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
+middelklassen er i en prekÃ¦r tilstand, med underfinanisert pensjon,
+underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
+og teknologisjokk.
+  </p><p>
+    I denne svÃ¦rt lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
+samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Ã
+betale for produktet er flott, hvis du har rÃ¥d til det.
+  </p><p>
+    Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vÃ¥r offentlige samtale,
+tenk hvordan de ville vÃ¦re hvis rike mennesker bebodde frittflytende
+athenske ide-markedsplasser hvor du mÃ¥ betale for Ã¥ komme inn mens alle
+andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstÃ¥ende velgjÃ¸rere som
+nyter sjansen til Ã¥ etablere samtalerom hvor <span class="quote">Â«<span class="quote">husreglene</span>Â»</span>
+forbyr Ã¥ stille spÃ¸rsmÃ¥l ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
+forlot Facebook, og deretter, i stedet for Ã¥ reklamere for Ã¥ tjene penger
+til aksjonÃ¦rene, ble Facebook en milliardÃ¦rs forfengelighetsprosjekt, som
+tilfeldigvis ogsÃ¥ sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
+bare milliardÃ¦rer hadde rÃ¥d til Ã¥ besÃ¸ke de eksklusive hjÃ¸rnene av
+Internett.
+  </p><p>
+    Bak idÃ©en om Ã¥ betale for tilgang er troen pÃ¥ at frie markeder vil korrigere
+storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn pÃ¥
+overvÃ¥king i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvÃ¥ket, jo mindre har vi en tendens til Ã¥
+like det. Det samme gjelder for innelÃ¥sing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
+tiltak for Ã¥ hindre brukere i Ã¥ velge et konkurrerende produkt. Den eneste
+grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
+tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
+selskapenes vilkÃ¥r, og de Ã¸nsker Ã¥ frata dem muligheten til Ã¥ gÃ¥ til andre.
+  </p><p>
+    Forkjemperne for markedet hyller dets evne til Ã¥ samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjÃ¸pere og selgere pÃ¥ tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspÃ¸rsel, pris og sÃ¥ videre. Argumentet for at
+overvÃ¥kingskapitalismen er en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> er at
+maskinlÃ¦ringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fÃ¸rer til uriktige signaler â forbrukerne
+kjÃ¸per ikke det de foretrekker, de kjÃ¸per det de blir lurt til Ã¥
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelÃ¥sing, gjÃ¸r langt mer for Ã¥ begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>.
+  </p><p>
+    LÃ¸nnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
+vil handle andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper
+som ingen kunde Ã¸nsker.  Men monopoler kan gjÃ¸re sine tilsynsmyndigheter
+tannlÃ¸se, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
+folk til Ã¥ <span class="quote">Â«<span class="quote">velger</span>Â»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
+dem â det gÃ¥r fint Ã¥ vÃ¦re fÃ¦l nÃ¥r det ikke finnes noe alternativ.
+  </p><p>
+    Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt
+forretningsstrategier for monopolister Ã¥ velge. OvervÃ¥kningsselskaper som
+Google er fullt ut i stand til Ã¥ rulle ut innlÃ¥singsteknologier â bare se pÃ¥
+Androids tyngende lisensvilkÃ¥r som krever at dingsemakere legger ved Googles
+programvarepakke.  Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
+Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjÃ¸re kinesiske
+myndigheter fornÃ¸yde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
+markeder. Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som
+institusjoner er de ikke din venn â de vil gjÃ¸re hva enn de kan slippe unna
+med for Ã¥ maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
+    Hvis vi skal bryte storteknologiens dÃ¸dsgrep pÃ¥ vÃ¥re digitale liv, sÃ¥ mÃ¥ vi
 bekjempe monopoler. Det hÃ¸res kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
-noe , som noe fra New Deal-Ã¦raen, mens det Ã¥ fÃ¥ slutt pÃ¥ bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
-cyberpunk-roman.
+som noe fra New Deal-Ã¦raen, i motsetning til det Ã¥ fÃ¥ stoppet bruken av
+automatisert atferdspÃ¥virkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
+kyberpunk-roman.
   </p><p>
-    Meanwhile, breaking up monopolies is something we seem to have forgotten how
-to do. There is a bipartisan, trans-Atlantic consensus that breaking up
-companies is a foolâs errand at best â liable to mire your federal
-prosecutors in decades of litigation â and counterproductive at worst,
-eroding the <span class="quote">Â«<span class="quote">consumer benefits</span>Â»</span> of large companies with massive
-efficiencies of scale.
+    I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
+monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
+av selskaper i beste fall er bortkastet innsats â med potensiale for Ã¥ lÃ¥se
+opp statsadvokatene dine i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere <span class="quote">Â«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>Â»</span> fra
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
   </p><p>
-    But trustbusters once strode the nation, brandishing law books, terrorizing
-robber barons, and shattering the illusion of monopoliesâ all-powerful grip
-on our society. The trustbusting era could not begin until we found the
-political will â until the people convinced politicians theyâd have their
-backs when they went up against the richest, most powerful men in the world.
+    Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbÃ¸ker,
+terroriserte rÃ¸verbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
+grep pÃ¥ samfunnet vÃ¥rt. MonopolknuserÃ¦raen kunne ikke begynne fÃ¸r vi fant
+politisk vilje â fÃ¸r folkene overbeviste politikerne om at de hadde
+ryggdekning til Ã¥ stÃ¥ opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
   </p><p>
-    Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
+    Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
   </p><p>
     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
 <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span> ga et vendepunkt i miljÃ¸aktivismen. FÃ¸r dette
@@ -2790,225 +2861,228 @@ begrepet ble tatt i bruk, sÃ¥ ikke folk som Ã¸nsket Ã¥ ta vare pÃ¥ hvalbestanden
 nÃ¸dvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som Ã¸nsket Ã¥ beskytte
 ozonlaget, fÃ¥ slutt pÃ¥ ferskvannforurensning, fÃ¥ vekk smog eller sur nedbÃ¸r.
   </p><p>
-    But the term <span class="quote">Â«<span class="quote">ecology</span>Â»</span> welded these disparate causes together
-into a single movement, and the members of this movement found solidarity
-with one another. The people who cared about smog signed petitions
-circulated by the people who wanted to end whaling, and the anti-whalers
-marched alongside the people demanding action on acid rain. This uniting
-behind a common cause completely changed the dynamics of environmentalism,
-setting the stage for todayâs climate activism and the sense that preserving
-the habitability of the planet Earth is a shared duty among all people.
-  </p><p>
-    Jeg tror vi er pÃ¥ randen av en nytt <span class="quote">Â«<span class="quote"> Ã¸kologi</span>Â»</span>-hendelse for
+    Men begrepet <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
+til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
+med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som Ã¸nsket Ã¥ avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
+marsjerte sammen med folket som krevde handling pÃ¥ sur nedbÃ¸r. Denne
+samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljÃ¸vern, og
+satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at Ã¥ ta vare pÃ¥
+planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
+alle mennesker.
+  </p><p>
+    Jeg tror vi er pÃ¥ randen av en nytt <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for
 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
-sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
-<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
-  </p><p>
-    You can find partisans for trustbusting in every sector of the
-economy. Everywhere you look, you can find people whoâve been wronged by
-monopolists whoâve trashed their finances, their health, their privacy,
-their educations, and the lives of people they love.  Those people have the
-same cause as the people who want to break up Big Tech and the same
-enemies. When most of the worldâs wealth is in the hands of a very few, it
-follows that nearly every large company will have overlapping shareholders.
-  </p><p>
-    Thatâs the good news: With a little bit of work and a little bit of
-coalition building, we have more than enough political will to break up Big
-Tech and every other concentrated industry besides. First we take Facebook,
-then we take AT&amp;T/WarnerMedia.
+sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
+sentralstyrte bransjen.
+  </p><p>
+    Du finner forkjempere for Ã¥ bryte opp monopoler i enhver Ã¸konomisk
+sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er pÃ¥fÃ¸rt urett av monopolister
+som har Ã¸delagt finansene, helsen, privatsfÃ¦ren, utdanningen og livene til
+folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som Ã¸nsker Ã¥
+dele opp storteknologien, og de samme fiendene. NÃ¥r mesteparten av verdens
+formue er pÃ¥ veldig fÃ¥ hender, sÃ¥ gir det seg selv at nesten ethvert stort
+selskap deler eiere.
+  </p><p>
+    Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og Ã¸rlite koalisjonsbygging har vi
+mer enn nok politisk vilje til Ã¥ bryte opp storteknologien samt alle de
+andre konsentrerte industriene. FÃ¸rst stopper vi Facebook, deretter tar vi
+AT&amp;T/WarnerMedia.
   </p><p>
     Men her er de dÃ¥rlige nyhetene: Mye av det vi gjÃ¸r for Ã¥ temme
-Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for Ã¥ bryte opp de store
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for Ã¥ bryte opp de store
 selskapene, vil gjÃ¸re det vanskeligere Ã¥ bryte dem opp senere.
   </p><p>
-    Big Techâs concentration currently means that their inaction on harassment,
-for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from
-public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant
-abuse. Big Techâs over-collection and over-retention of data results in
-horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means
-that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an
-audience of billions. The combination of tech concentration and media
-concentration means that artistsâ incomes are falling even as the revenue
-generated by their creations are increasing.
-  </p><p>
-    Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on
-the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and
-render them liable for their usersâ bad actions. The drive to force Big Tech
-to use automated filters to block everything from copyright infringement to
-sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to
-allocate hundreds of millions to run these compliance systems.
-  </p><p>
-    These rules â the EUâs new Directive on Copyright, Australiaâs new terror
-regulation, Americaâs FOSTA/SESTA sex-trafficking law and more â are not
-just death warrants for small, upstart competitors that might challenge Big
-Techâs dominance but who lack the deep pockets of established incumbents to
-pay for all these automated systems. Worse still, these rules put a floor
-under how small we can hope to make Big Tech.
-  </p><p>
-    Thatâs because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
-have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
-they can no longer afford to perform these duties â and itâs
-<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
-outsource content moderation. Itâs already going to be hard to unwind these
-deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
-the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
-way to fill the regulatory void that will be left behind if these
-self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
-harder.
-  </p><p>
-    Allowing the platforms to grow to their present size has given them a
-dominance that is nearly insurmountable â deputizing them with public duties
-to redress the pathologies created by their size makes it virtually
-impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms
-donât get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will
-create more problems, which will give rise to more public duties for the
-companies, which will make them bigger still.
-  </p><p>
-    We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them
-of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend
-their monopoly profits on governance. But we canât do both. We have to
-choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet
-commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
-behave themselves.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>GjÃ¸r Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
-    Trustbusting is hard. Breaking big companies into smaller ones is expensive
-and time-consuming. So time-consuming that by the time youâre done, the
-world has often moved on and rendered years of litigation irrelevant. From
-1969 to 1982, the U.S. government pursued an antitrust case against IBM over
-its dominance of mainframe computing â but the case collapsed in 1982
-because mainframes were being speedily replaced by PCs.
+    Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angÃ¥r
+trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten mÃ¥ de avstÃ¥ fra Ã¥
+delta i den offentlige samtalen ved Ã¥ forlate Twitter, eller holde ut
+vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
+slettingsmotvilje fÃ¸rer til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nÃ¥ et
+milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
+virke gÃ¥r opp.
+  </p><p>
+    Endog er lÃ¸sningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
+GjÃ¸r storteknologien til hÃ¥ndhevende myndighet i Ã¥ kontrollere sine brukere,
+ved Ã¥ holde dem ansvarlige for deres handlinger. Ã tvinge storteknologien
+til Ã¥ ta i bruk automatiserte filtre for Ã¥ blokkere alt fra opphavsrettskrav
+og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper mÃ¥
+sette av hundretalls millioner dollar for Ã¥ holde disse kompliserte
+systemene i gang.
+  </p><p>
+    Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
+USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er ikke bare
+dÃ¸dsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
+storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktÃ¸rene har
+for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
+reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjÃ¸re storteknologien.
+  </p><p>
+    Dette har sin enkle Ã¥rsak i at Ã¥ bryte opp selskapene i formÃ¥lstjenlige
+biter, betyr at ingen av dem evner Ã¥ utfÃ¸re disse pÃ¥fÃ¸rte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> Ã¥ fÃ¥ utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok Ã¥
+tÃ¸yle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter Ã¥
+tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstÃ¥r i
+kjÃ¸lvannet av at skipperne pÃ¥ egne skuter forlater roret, sÃ¥ sakker
+fremdriften akterut.
+  </p><p>
+    Ã la dem bli sÃ¥ store som de er har gitt dem en nÃ¦r sagt uoverkommelig
+dominans. Ã gi dem ansvar for hÃ¥ndheving av lovverket i kraft av sin
+stÃ¸rrelse, gjÃ¸r det nesten umulig Ã¥ redusere dem. Gjenta til det sitter:
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli stÃ¸rre, og desto stÃ¸rre
+de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda stÃ¸rre plattformer vil Ã¸ke
+kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
+gjÃ¸re dem enda stÃ¸rre.
+  </p><p>
+    Man kan forsÃ¸ke Ã¥ fikse Internett ved Ã¥ dele opp storteknologien og ta fra
+dem monopolprofitten, eller man kan forsÃ¸ke Ã¥ fikse storteknologien ved Ã¥
+tvinge dem til Ã¥ bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjÃ¸re
+begge deler. Her mÃ¥ man velge seg et variert og Ã¥pent Internett, eller et
+dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
+stadighet gÃ¥r seirende ut av kampen om Ã¥ fÃ¥ dem til Ã¥ oppfÃ¸re seg.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>GjÃ¸r storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+    Det er vanskelig Ã¥ bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
+mindre er kostbart og tidkrevende. Det er sÃ¥ tidkrevende at innen du er
+ferdig har verden gÃ¥tt videre og gjort Ã¥rene med rettsaker irrelevante. Fra
+1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
+dominansen pÃ¥ stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 pÃ¥ grunn av at
+stormaskiner i hÃ¸yt tempo ble erstattet av PC-er.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om Ã¥
 hÃ¥ndheve loven slik den er skrevet.
     </p></blockquote></div><p>
-    Itâs far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the
-traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least,
-prevent further concentration. That means bans on mergers between large
-companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform
-companies competing directly with the companies that rely on the platforms.
-  </p><p>
-    These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
-theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
-to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
-<span class="quote">Â«<span class="quote">education</span>Â»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
-administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
-monopoly cheerleaders, itâs not clear that mere administrative action would
-do the trick.
-  </p><p>
-    If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
-stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
-law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
-saying, <span class="quote">Â«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
-Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
-guy</em></span>.</span>Â»</span> In other words, the problem with monopolies is
-<span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> â the concentration of power into too few
-hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
-the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
-<span class="quote">Â«<span class="quote">consumer harm</span>Â»</span> in the form of higher prices, but also,
-<span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too.</em></span>
-  </p><p>
-    But this only prevents things from getting worse. To help them get better,
-we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly
-ecology movement â a pluralism movement or a self-determination movement â
-and target existing monopolies in every industry for breakup and structural
-separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist
-Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles.
-  </p><p>
-    In an important sense, it doesnât matter which industry the breakups begin
-in. Once they start, shareholders in <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry
-will start to eye their investments in monopolists skeptically. As
-trustbusters ride into town and start making lives miserable for
-monopolists, the debate around every corporate boardroomâs table will
-shift. People within corporations whoâve always felt uneasy about monopolism
-will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the
-corporate hierarchy: <span class="quote">Â«<span class="quote">If we do it my way, we make less money; if we do
-it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and
-public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to
-do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and
-kill it before it can threaten it, we really shouldnât â not if we donât
-want to get tied to the DOJâs bumper and get dragged up and down Trustbuster
-Road for the next 10 years.</span>Â»</span>
+    Det er meget enklere Ã¥ forhindre konsentrasjonen enn Ã¥ fikse den, altsÃ¥ Ã¥
+reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
+for Ã¥ forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslÃ¥ing av
+store selskaper, forbud mot at de kjÃ¸per opp smÃ¥ oppstartkonkurrenter, og
+forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+avhenger av plattformen.
+  </p><p>
+    Disse verktÃ¸yene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, sÃ¥ i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om Ã¥
+hÃ¥ndheve loven slik den er skrevet. Etter tiÃ¥r med juridisk
+<span class="quote">Â«<span class="quote">opplÃ¦ring</span>Â»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp fÃ¸derale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier pÃ¥ monopoler, er det ikke Ã¥penbart at kun administrative
+grep lÃ¸sner grepet.
+  </p><p>
+    Hvis domstolene ikke gjÃ¸r det justisdepartementet og presidenten Ã¸nsker, er
+neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til Ã¥ eliminere enhver
+tvil om hvordan antitrustlovgivning skal hÃ¥ndheves i USA ved Ã¥ vedta en ny
+lov som koker ned til, <span class="quote">Â«<span class="quote">NÃ¥ er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For Ã¥ unngÃ¥ tvil,
+<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>Â»</span> Med andre er problemet med
+monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt pÃ¥ for
+fÃ¥ hender, noe som hÃ¸vler vekk selvrÃ¥deretten. Hvis det finnes et monopol,
+vil rettsvesenet fÃ¥ det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
+<span class="quote">Â«<span class="quote">skader forbrukerne</span>Â»</span> i form av Ã¥gervirksomhet, men
+<span class="emphasis"><em>fjern ogsÃ¥ andre monopoler</em></span>.
+  </p><p>
+    Dette hindrer dog kun ting fra Ã¥ bli verre. For Ã¥ gjÃ¸re situasjonen bedre mÃ¥
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
+uten sentral styring og i selvrÃ¥derettens Ã¥nd, og rette skytset mot
+eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
+strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
+brillemonopolisten Luxottica fra Ã¥ dominere bÃ¥de salg og produksjon av
+briller.
+  </p><p>
+    Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
+i gang. NÃ¥r det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne Ã¥ bli
+mer skeptiske til investeringer i monopoler. NÃ¥r kumpanernes snorer klippes,
+vil debatten i styrerommene Ã¥pnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
+monopolismen vil fÃ¥ effektive argumenter mot finansens Ã¸vre etasje:
+<span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis vi gjÃ¸r det pÃ¥ rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjÃ¸r som fÃ¸r,
+vil en domstol gi bÃ¸ter i stor stil, og vanÃ¦re vÃ¥rt offentlige ansikt
+utad. SÃ¥ selv om jeg forstÃ¥r at det hadde vÃ¦rt en fint Ã¥ gjennomfÃ¸re den
+sammenslÃ¥ingen, blokkere for den konkurrenten eller kjÃ¸pe opp det lille
+selskapet og legge det ned fÃ¸r det blir en trussel, sÃ¥ bÃ¸r vi la vÃ¦re, med
+mindre vi Ã¸nsker Ã¥ bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
+ned kumpanergaten de neste 10 Ã¥rene.</span>Â»</span>
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
-    Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence
-Lessig wrote in his 1999 book, <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of
-Cyberspace</em></span>, our lives are regulated by four forces: law (whatâs
-legal), code (whatâs technologically possible), norms (whatâs socially
-acceptable), and markets (whatâs profitable).
-  </p><p>
-    Hvis du kunne svinge en tryllestav Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ vedta en lov som
-vedtok Sherman-loven pÃ¥ nytt i morgen, sÃ¥ kunne du bruke den pÃ¥fÃ¸lgende
-oppsplittingen til Ã¥ overbevise risikokapitalister om Ã¥ finansiere
+    Storteknologiens forlÃ¸sning med tvang eller vakuum vil kreve mange
+forsÃ¸k. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
+<span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres vÃ¥re liv
+av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
+teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
+som lÃ¸nner seg).
+  </p><p>
+    Hvis du kunne trylle og fÃ¥ kongressen til Ã¥ vedta en lov som ga
+Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, sÃ¥ kunne du bruke den pÃ¥fÃ¸lgende
+oppsplittingen til Ã¥ overbevise risikovillige kapitalister om Ã¥ finansiere
 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
-utkanten etter at disse ble gjort mindre.
+utkanten etter at de store ble gjort mindre.
   </p><p>
     Men Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ gjÃ¸re noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og hvordan bryte dem opp.
-  </p><p>
-    Getting people to care about monopolies will take technological
-interventions that help them to see what a world free from Big Tech might
-look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized)
-third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing
-algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being
-spied upon â something that made social media more sociable and less
-toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. Itâs
-always easier to convince people that something must be done to save a thing
-they love than it is to excite them about something that doesnât even exist
-yet.
-  </p><p>
-    Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big
-Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative
-push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool
-can create customers for a potential business who value the benefits of the
-internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get
-funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or
-lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all,
-this time youâre starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency
-that understands things can be better, Big Tech rivals whoâll help ensure
-their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can
-build on to weaken Big Tech even further.
-  </p><p>
-    The surveillance capitalism hypothesis â that Big Techâs products really
-work as well as they say they do and thatâs why everything is so screwed up
-â is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies
-spy because they believe their own BS, and companies spy because governments
-let them, and companies spy because any advantage from spying is so
-short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay
-in place.
-  </p><p>
-    As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism
-that creates inequality and the inequality that creates monopolism. Itâs a
-form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to
-inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason
-companies get away with spying: because our governments are in thrall to
-both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall
-to the ideology that says that in a monopolistic world, youâd better not
-piss off the monopolists.
-  </p><p>
-    OvervÃ¥kning fÃ¥r ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
-ukontrollerte styre startet fÃ¸r overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille
-fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet
-til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg â og fordi det lar de rike og mektige finne ut
-hvem som kan vurdere Ã¥ bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for Ã¥
-diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne fÃ¸r de i det hele tatt
-kommer seg til treverkforhandleren.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Up and through</h2></div></div></div><p>
-    Men alle problemene med Storteknologien, sÃ¥ er det fristende Ã¥ forestille
-seg Ã¥ lÃ¸se problemet ved Ã¥ gÃ¥ tilbake til en verden helt uten teknologi. StÃ¥
-imot den fristelsen.
-  </p><p>
-    The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is
-not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big
-Tech wired together a planetary, species-wide nervous system that, with the
-proper reforms and course corrections, is capable of seeing us through the
-existential challenge of our species and planet. Now itâs up to us to seize
-the means of computation, putting that electronic nervous system under
-democratic, accountable control.
-  </p><p>
-    Jeg er ogsÃ¥, i smug, pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og om Ã¥ fÃ¥ brutt dem opp.
+  </p><p>
+    For Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
+noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
+som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
+deg snakke med venner uten Ã¥ bli spionert pÃ¥, noe som vil gjÃ¸re sosiale
+media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
+avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere Ã¥ overbevise folk
+om at noe mÃ¥ gjÃ¸res for Ã¥ redde noe de elsker, enn Ã¥ friste dem med noe som
+ikke finnes enda.
+  </p><p>
+    Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
+til Ã¥ reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
+juridisk forsÃ¸k; rettsreform kan friste en dristig verktÃ¸ysmaker til Ã¥ lage
+et bedre verktÃ¸y; verktÃ¸yet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
+pris pÃ¥ fordelene med Internett, men Ã¸nsker dem uten storteknologien; og
+selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste pÃ¥ juridisk
+reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). GjÃ¸r det pÃ¥ nytt, og du
+kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere stÃ¸tte for
+storteknologien, en grunnlov som forstÃ¥r at ting kan gjÃ¸res bedre,
+storteknologirivaler som hjelper seg selv ved Ã¥ donere til reforminnsatsen,
+og kode som andre kan bygge videre pÃ¥ for Ã¥ svekke storteknologien
+ytterligere.
+  </p><p>
+    OvervÃ¥kningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer sÃ¥ bra som
+de pÃ¥stÃ¥r, og at det er derfor alt er sÃ¥ pÃ¥ skakke, er en altfor sletthendt
+hÃ¥ndtering av overvÃ¥kning, og enda mer tannlÃ¸st ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror pÃ¥ det de pÃ¥stÃ¥r, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
+selskaper spionerer fordi fordelene er sÃ¥ kortlevde at de mÃ¥ gjÃ¸re mer og
+mer av det for Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ komme pÃ¥ etterskudd.
+  </p><p>
+    SÃ¥ hvorfor er ting sÃ¥ ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
+skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolisme. Det er en form for
+kapitalisme som belÃ¸nner sosiopater som Ã¸delegger realÃ¸konomien for Ã¥ blÃ¥se
+opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
+spionerer: Fordi vÃ¥re myndigheter er slaver av bÃ¥de ideologien som sier at
+monopoler er dugelige, og innsikten om at man ikke bÃ¸r tirre monopolistene i
+en monopolistisk verden.
+  </p><p>
+    OvervÃ¥kningen gjÃ¸r ikke kapitalismen lÃ¸psk. Kapitalismens ukontrollerte
+styre startet fÃ¸r overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille fordi det lar folk
+manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt
+sanne jeg â og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+vurdere Ã¥ bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for Ã¥
+diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne fÃ¸r de i det hele tatt
+kommer seg til trelastforhandleren.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi mÃ¥ videre</h2></div></div></div><p>
+    Men alle problemene med storteknologien, sÃ¥ er det fristende Ã¥ forestille
+seg Ã¥ lÃ¸se problemet ved Ã¥ gÃ¥ tilbake til en verden helt uten
+teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
+  </p><p>
+    Den eneste veien ut av vÃ¥r problemer med storteknologien er Ã¥ bevege oss
+videre. Hvis vÃ¥r framtiden ikke er avhengig av pÃ¥ hÃ¸yteknologi, sÃ¥ er det
+fordi sivilisasjonen vÃ¥r har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
+art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+reformer og kurskorreksjoner, er i stand til Ã¥ fÃ¥ oss gjennom en
+eksistensiell utfordring bÃ¥de for vÃ¥r art og planeten som helhet. NÃ¥ er det
+opp til oss Ã¥ ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
+  </p><p>
+    OgsÃ¥ jeg, i smug, er pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en
 teknologieksepsjonalist. Ikke pÃ¥ den mÃ¥ten at jeg tenker at teknologi bÃ¸r fÃ¥
-lov til Ã¥ danne monopoler fordi det har <span class="quote">Â«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>Â»</span>,
+lov til Ã¥ danne monopoler fordi det gir <span class="quote">Â«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>Â»</span>,
 eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
-det betyr noe Ã¥ gjÃ¸re det riktig med teknologi, og at Ã¥ gjÃ¸re det feil vil
+det betyr noe Ã¥ gjÃ¸re teknologi pÃ¥ riktig mÃ¥te, og at Ã¥ gjÃ¸re det feil vil
 vÃ¦re en ubÃ¸telig katastrofe â og det Ã¥ gjÃ¸re det riktig kan gi oss evnen til
 Ã¥ jobbe sammen om Ã¥ redde sivilisasjonen, arten og planeten vÃ¥r.
-  </p></div></div></body></html>
+  </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+pÃ¥ hÃ¸yresiden i USAs politikk som ble stiftet for Ã¥ kjempe for mindre
+myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
