© 2020 Cory Doctorow
© 2020 Petter Reinholdtsen
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow. +
+ Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter +Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle +Langeland. +
+ ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet) +
+ ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet) +
+ ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub) +
+ Denne boken kan kjøpes fra https://www.lulu.com/. +
+ Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte +teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/. +
+ 
+
+ Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen +tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet +avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk +https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/. +
Sammendrag
+ Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt +overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de +kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene +knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. +
+ Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette +er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller +uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert +monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som +forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av +Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en +menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten +bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning. +
Innholdsfortegnelse
- Nettverket av tusen løgner
- Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere
- Teknologieksepsjonalisme, da og nå
- Ikke fest din lit til oppstuss
- Hva er overtalelse?
- Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
- Hva er Facebook?
- Monopol og retten til fremtiden
- Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
- Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
- Monopol og vern av privatsfæren
- Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
- Styring med vindusviskerne
- Overvåking er fortsatt viktig
- Verdighet og tilfluktsted
- Pine de plagede
- Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
- Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme
- Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: +Historien om Snapchat
- Et monopol over vennene dine
- Falske nyheter er en erkjennelseskrise
- Teknologi er annerledes
- Eierskap til fakta
- Overtalelse virker⦠sakte
- Det hjelper ikke å betale
- Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler
- Gjør storteknologien liten igjen
- 20 GOTO 10
- Vi må videre
+ Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i +det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan +forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok +utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig +fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat. +
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å +fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra +vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en +flat jord. +
+ På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der +du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen +og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for +genberegning, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å avvise. +
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse +av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og +med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten. +
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den +dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling +av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer +bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst, +kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde +argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan +vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I +praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker, +brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg +å overbevise oss. +
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av +menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er +ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre, +fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem. +
+ Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble +presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde +til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og +storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer +kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de +har en mye vanskeligere jobb. +
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre +fordi de har bedre argumenter? +
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og +kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten +taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant +oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet +deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere +eller til og med nynazister. Når RAND beskylder +Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin +tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og +bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det +implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår +oppfattelse av hva som er sant. +
+ Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier +som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må +det være noe i gjære. +
+ Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle +forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva +om det er opplevelsen av Ã¥ leve i en verden full av ekte konspirasjoner, +slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og +lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥ +ugjerninger, det som ogsÃ¥ kalles korrupsjon â hva om det er denne +opplevelsen som gjør folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene? +
+ Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som +utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til +tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene +vÃ¥re ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare +mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og +grupper som mÃ¥lbærer dem. +
+ Troen pÃ¥ fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for bÃ¥de +planeten og alle som bebor den, fra epedemier med opphav i +vaksinenekt til folkemord +oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming +forÃ¥rsaket blant annet av klimafornekternes mangel pÃ¥ handling. VÃ¥r verden +brenner, og derfor mÃ¥ vi slukke brannene â vi mÃ¥ finne ut hvordan vi kan +hjelpe folk til Ã¥ se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av +ulike konspirasjonsteorier. +
+ Brannslokking er reaktivt. Det trengs forebygging. Den +materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over +i handling. Her kan også teknologi ha noe å si. +
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt +forslag om å regulere terroristisk innhold Terroristinnhold-regulering, noe +det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne +«ekstremistisk» innhold. Og vi har USAs forslag om å tvinge +teknologiselskapene til å spionere på sine brukere og slik holde +selskapene ansvarlige for å +regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten. Mye energi brukes på +å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt. +
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse +løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll +over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer +differensiert Internett lar vente på seg. «» + . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at +storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å +implementere systemene disse lovene krever. +
+ For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår +alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må +finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om +vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens +jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge. +
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å +fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme +for digitale rettigheter. +
+ Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk +Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble +stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i +nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme +fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland +ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en +menneskerett. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den +digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells forakt +for det han kalte «kliktivisme». Men datateknologien +har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har +beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten +om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi du +jobber for et teknologiselskap.») - eller beskyldninger om +manglende oppmerksomhet og framsynthet. «Hvorfor forutså du ikke at +teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?». Men digital +rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes +side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over. +
+ Siste versjon av kritikken plystrer til takten av +«overvåkningskapitalismen», et begrep Shoshana Zuboff førte i +pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, +Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig +fremtid ved maktens nye frontlinje. Zuboff argumenterer for at +«overvåkningskapitalisme» er en unik funksjon av +teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende +kommersielle geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra +uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll +som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye +markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av +den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed +med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.» Det er en ny +og dødelig form for kapitalisme, en «ukontrollert kapitalisme», +og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer +en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens +kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir +unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i +på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår +eksistens. +
+ En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der +storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en +avsporing av problemet. +
+ Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter â kanskje +best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk +forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ ivaretagelse og +forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære â ble +kalt aktivister for Ã¥ praktisere +«teknologieksepsjonalisme». Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriøse +mennesker gjøn og pÃ¥stod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning pÃ¥ den +«virkelige verden». PÃ¥stander om at teknologiregler hadde +innvirkning pÃ¥ talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren, +ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for +latterlige Ã¥ være, en videre trist fabulering om Star +Trek pÃ¥ digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela. +
+ I årtiene som fulgte, har anklagene om +«teknologieksepsjonalisme» økt etter som teknologi har fått en +større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink +og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe +monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå +storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres +egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner). +
+ Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der +den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste +dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til +fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om +selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så +ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett +som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere). +
+ «Overvåkningskapitalisems» kritiker kommer så med en ny +vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som +overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som +håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis +langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å +oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres +teknologikamp. +
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den. +
+ Du har antagelig hørt at «om du ikke betaler for noe, er det du som er +produktet». Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele +bildet. Det som er helt riktig om reklamefinansiert +storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som +Google og Facebook selger, er deres evne til Ã¥ overbevise +deg om Ã¥ kjøpe ting. Tjenestene â sosiale media, +søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for +overbeviselse. +
+ Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om +at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av +overvÃ¥kningskapitalismen gjør unntak fra pÃ¥standene storteknologien kommer +med i salgsmateriellet sitt â overdrivelsene som tar pusten fra deg i +salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere pÃ¥ nettet og i deres +reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at +storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de pÃ¥stÃ¥r de er nÃ¥r de +selger pÃ¥virkningsprodukter til pÃ¥litelige kunder. Dette er en tabbe, da +salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig indikator pÃ¥ et produkts +gjennomføringsevne. +
+ Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som +storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det +enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en +felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll +over kommunikasjonen og handelen vår. +
+ Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper +risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte +forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning +bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes +med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er +helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til +å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke, +tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle +rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis +superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme. +
+ For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men +hvorfor du bør bekymre deg over overvåkning +og storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi +mener med «overtalelse». +
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de +som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på +ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så +vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til +folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og +andre ønskede resultater. +
+ Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør +derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende +midler vi går for. +
+ Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er +forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye +mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner, +så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller +flere av tre ting: +
+ Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker +å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som +ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke +alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby +er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være +på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det +bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter, +som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker). +
+ OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. +Bleieprodusenter kan langt overgÃ¥ Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fødestuer (selv om +de ogsÃ¥ kan gjøre slikt, ved Ã¥ bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan +rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, +bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ +ikke-Ã¥penbare nøkkelord Ã¥ rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg +basert pÃ¥ artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser +pÃ¥ det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har +mottatt epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om +du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r +at dette ikke gjøres â ennÃ¥). +
+ Dette er veldig ekkelt. +
+ Men det er ikke tankekontroll. +
+ Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke. +
+ Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i +politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører +evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres +argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen +leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på +fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine +budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner +fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt +overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch +Society[1]. +
+ Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan +ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og +kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og +forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch +Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det +meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele +landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia. +
+ Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det +akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i +hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har +sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til +en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen +av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy +Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite +nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville. +
+ Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra +påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er +ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av +fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er +ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet +som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele +tiden. +
+ Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen +historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble +styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var +forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen, +lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære +om deres ideer. +
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem +gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til +lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen +hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed +mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener, +som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell +inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker +ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån +som resultat av dårlig rådgiving. +
+ Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne +andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap +av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene +hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å +utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge +produktet. +
+ Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med +feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som +begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible +bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige. +
+ Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å +fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i +barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt +dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe +om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde +det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med +falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse +overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør. +
+ Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan +bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig, +spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter +med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke +hjernevasking; det er svindel. I de fleste +tilfellene, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et +informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende +pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at +den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det +underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et +enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet, +der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av +sofistikert overtalelse. +
+ Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og +overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av +monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at +teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som +har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp +konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra +topp til bunn. +
+ Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolopptreden hjelper til Ã¥ overtalelse gjennom +dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som +bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re søk. Hvis en samling +svindlere vil lure verden til Ã¥ tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og +hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar pÃ¥ spørsmÃ¥l +som «Hvor lang er Brooklyn Bridge? » Da kan de første Ã¥tte +eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r +lengre enn de første par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den første +siden med resultater â betyr Googles valg, at mange +mennesker vil bli ført bak lyset. +
+ Googles dominans over søk â mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â +betyr at mÃ¥ten de organiserer søkeresultatene pÃ¥, har en stor effekt pÃ¥ den +offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke +har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans +gjør resultatene av sorteringen er for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle +verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør +oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn +frem til toppen av søkeresultatene. Det er et Ã¥penbart hjelpemiddel overfor +et selskap som er for stort til Ã¥ bli kikket i kortene; à bryte det opp i +mindre biter. +
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «ukontrollert +kapitalisme» hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver +oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge +eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er +liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer +har massive, varige effekter. à kontrollere resultatene til verdens søk, +betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed +kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan +selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og +bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt +virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle +utbedringer vi går for. +
+ Dette er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring, +«mørke mønstre», påvirke folks engasjement og andre teknikker +for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne +fornuft. Dette er tankekontroll. +
+ Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort +sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en +følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som +antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen +din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi +«sosiale bevis» at et kjøp er verdt å gjøre. Selv +auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre +kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi «eier» noe +fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir +overbydd, for å sikre at «våre» ting forblir våre. +
+ Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. «Gratis Ã¥ spille»-spill +manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved Ã¥ presentere +spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse +av mestring og prestasjon, men som skarpt gÃ¥r over til et sett med +utfordringer som er umulige Ã¥ overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg +til noen sosiale bevis i blandingen â en strøm av varsler om hvor godt +vennene dine klarer det â og før du vet av det, kjøper du virtuelle +oppgraderinger for Ã¥ komme opp til neste nivÃ¥. +
+ Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de +«fallende» delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt +tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende +eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du +slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som +irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen, +slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen. +
+ Det er derfor atferdskondisjonering bruker «periodiske +forsterkningsmetodikker.» I stedet for å gi deg et jevnt drypp av +oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester +belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg +interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som +ville gjøre det kjedelig. +
+ Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det +representerer ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for +overvÃ¥kingskapitalismen. «Engasjementsteknikkene» er oppfunnet +av atferdseksperter i overvÃ¥kingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt +over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende +stimuli i utformingen av en tjeneste â som «trykk for Ã¥ +oppdatere» eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller siden din, +og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig, +allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn +fra din mobil, som det er umulig Ã¥ ta tak i, og som blir til en grÃ¥lydsvegg +nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer. +
+ Fra overvÃ¥kingskapitalistens synspunkt blir vÃ¥r adaptive kapasitet som en +skadelig bakterie som frarøver den matkilden â som er vÃ¥r oppmerksomhet â og +nye teknikker for Ã¥ hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som +kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og ødelegge vÃ¥r selvbestemmelse. Og der + er slike teknikker. Hvem kan glemme den store +Zynga-epidemien, da alle vÃ¥re venner ble fanget i +FarmVilles endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele +bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som sÃ¥ +brukes sÃ¥ ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon +utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen +2013, to Ã¥r etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg. +
+ Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser, +akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet. +Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller +dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet +bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og +stiller seg foran en maskin inntil de kollapser. +
+ Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling +av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut +med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % med en forbedret +hastighet på ⦠fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker +mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige +brøkdeler av én krone. +
+ Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å +tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk +sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men +overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes +inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig +hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere +fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige +oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene +siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner +dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår +tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn +så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som +Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange +bortkastede feil for hver suksess. +
+ Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv +bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet +og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet. +
+ Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av +overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult +etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved +spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra +tredjeparter. +
+ Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ være svært +verdifulle hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (I hennes ord: +«Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig +intensivering av produksjonsmidlene, sÃ¥ nÃ¥ er overvÃ¥kingskapitalister og +deres markedsaktører lÃ¥st inn i den kontinuerlige intensiveringen av +virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. ») +Men hva om den grÃ¥dige appetitten er fordi dataene har en sÃ¥ kort +halveringstid - fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne +overtalelsesteknikker - at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkappløp mot vÃ¥rt +glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning +i Alice i Eventyrland, hvor de mÃ¥ løpe stadig raskere â samle stadig mer +data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted? +
+ Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med +hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig +lureri. +
+ Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i +en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til +folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være +villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om +(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander +om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller +hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering +for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon +tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de +forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne +ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg. +
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de +har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte +meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at +garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen +penger på skatten i april. +
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg +vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg +pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom «raser», men +holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om +«demografi-erstatning» og lignende. +
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige +eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre +mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville +oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som +ønsker å bli med i militsen din og kan dra sammen med til grensen for å lete +etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne +folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat. +
+ MÃ¥lrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt +uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort +geografisk omrÃ¥de, og det er fÃ¥ steder der rasister â og kun rasister â +samles. Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjøleskap ved at potensielle +kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er fÃ¥ steder der du kan kjøpe +reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp +av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ være nynazist er det +ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for +kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli +sett av masse folk som ikke ønsker Ã¥ kjøpe kjøleskap, hvilket gir store +unødvendige kostnader. +
+ Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en +reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så +vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg +reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis +fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra +andre folk som er uenige med deg. +
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se +individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun +vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk +som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater +rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt +krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten +offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på +nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver +eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame. +
+ Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom +ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame +gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din +favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt, +men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av +reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp +på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, +men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra +en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår +Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det +sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at +publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem. +
+ Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer +som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne +ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi +de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er, +takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å +organisere bevegelsen sin. +
+ Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan +spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene +dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i +neste runde. +
+ Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling +av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir +vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering, +det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er +drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk +dominering fratar ditt mål enhver fluktrute. +
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende +og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre +oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende +kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for +«undertrykking av stemmer» hvis du kan overbevise dine mål om å +begrense sine søke ord til «stemmejuks», hvilket gir en helt +annen gruppe søkeresultater. +
+ Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres +ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du +skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker +fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering +for å gjøre deg forbløffet. +
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten +som lover Ã¥ hjelpe klønete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lære dem +«nevrolinguistisk programmerings»-fraser, kroppssprÃ¥kteknikker +og psykologiske manipulasjonsteknikker ala «negging» â ved Ã¥ +komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke +selvtilliten og fange interessen deres. +
+ Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem +hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de +overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes +«suksesshistorier» en blanding av kvinner som var ute av stand +til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset, +selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll +over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med +forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne. +
+ Sjekke-kunstnere tror de har oppdaget en hemmelig dør +til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av +taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på +samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor +sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil +gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige +tapere. +
+ Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for +tankekontroll selv når det ikke virker. Sjekkekunstnere +utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til +hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige +999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg +for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som +lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle +sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og +menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for +veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere +lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi +de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er +vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de +er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg +sjekkekunstens hemmeligheter. +
+ Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at +«halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er +bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.» Det +faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter +var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i +markedsføringbransjen er, som er mye flinkere til å +overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å +overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres. +
+ Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke +vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene +sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for +programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å +spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av +brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor +de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger +(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha +bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine og +samtidig spionere på dem. +
+ OvervÃ¥kningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige +verden. Selv om Facebook forsøker Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ være synlige pÃ¥ den offentlige +verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk som +ikke er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de fleste +nettsider med overvÃ¥kningsverktøy i form av Facebook +«Lik»-knapper som de som publiserer nettsider tar med pÃ¥ sine +nettsteder for Ã¥ fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjør ogsÃ¥ +ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som +publiserer nettsider. Disse fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder +der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende pÃ¥ nettstedene â +aviser, sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook. +
+ Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve +overvåkning, men på grunn av at den er stor. +
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene +du bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer +for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon +om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv +om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det, +Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk +posisjon, bruk av «loyalitetsprogrammer», finansielle +transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert +pÃ¥ aktiviteten pÃ¥ Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven. +
+ Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til +nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke +tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en +twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en +Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til +Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme +teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det +mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende +tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen +nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker. +
+ Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om +mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å +organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat +jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest +brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i +verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å +konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av +tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger +til overs. +
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av +antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook. +
+ På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse +brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk +med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper +som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har +slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til +kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i +livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare +disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må +finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha +kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig +desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet +etter et nytt kjøleskap. +
+ Facebook gjør det mye enklere Ã¥ finne folk som handler +kjøleskap . Det kan mÃ¥lrette annonser mot folk som har registrert et nytt +boligkjøp, mot folk som har søkt etter rÃ¥d om kjøp av kjøleskap, mot folk +som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av +disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjøpt +andre hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp +har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i Ã¥ kjøpe et +kjøleskap. De aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke være i +markedet etter et nytt kjøleskap, men â det avgjørende er at prosentandelen +av personer som er pÃ¥ jakt etter kjøleskap som disse +annonsene nÃ¥r, er mye større enn for noen gruppe som +kan bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjøleskapmarkedsføring i den +fysiske verden. +
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom +som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med +samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det +lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om +flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for +alle vinder. +
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne +politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig +dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du +ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage +andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at +din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det +enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det +kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som +bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir +deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet +ditt. +
+ Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets +annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også +annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å +høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med +mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle +tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste +fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar +«merkevaregjenkjenning». Dette betyr at prisen per annonse, i +nesten alle tilfeller, er svært lav. +
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite +diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og +de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av +meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til +dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere. +
+ Med kun diskusjoner som vokser frem «naturlig», ville ikke +Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å +tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp +konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine +investorer. +
+ SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ øke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang +Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale â brennhete +politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier â inn i en +gruppe, sÃ¥ kan de kapre denne gruppens tiltenkte formÃ¥l med sine fornærmende +diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved Ã¥ gjøre dem til bitre, +uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke, +og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥ finne ting +som folk vil bli sinte over. +
+ Facebook kan endre oppførselen vÃ¥r, men bare pÃ¥ et par +trivielle mÃ¥ter. For det første kan det lÃ¥se inne alle dine venner og +slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥ +finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og +engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli avbrutt hele tiden av +oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det +vanskelig Ã¥ være innadvendt â samt holde deg i kontakt med vennene +dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i +virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige. +
+ Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises +til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser +â er sÃ¥ moderne, glatte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har +et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av +2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert +system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart +seg mot Ã¥ fÃ¥ øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om +Donald Trump. +
+ Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist +deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger, +er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en +faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har +funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på +nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på +det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg +gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg +elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg +minst én annonse som treffer deg. +
+ Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvÃ¥king +gjør det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og tar bort noe +hun poetisk kaller «retten til fremtiden» â det vil si retten +til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden. +
+ Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du +tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk +avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på +overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste +av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig +lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil +forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske +observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært +spekulativ. +
+ Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp +antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere +Internettet, innlede en informasjonsalder med, som en person +på Twitter bemerket, fem gigantiske nettsteder hver fylt med +skjermbilder fra de fire andre. +
+ Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv +velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske, +konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk. +
+ La oss starte med «digitale restriksjonsmekanismer». I 1998 +undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det +er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen +mer enn paragraf 1201, «vern av beskyttelsessystemer». +
+ Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang +til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det +forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på +opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke +brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer +produsentenes kommersielle planer. +
+ For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere, +som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse +enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden +inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for +å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av +i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA +ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis +spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I +motsatt fall ville den avvise platen. +
+ Men Ã¥ se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte +den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. à ndsverksloven +pÃ¥legger kundene denne plikten for en film: Du mÃ¥ gÃ¥ inn i en butikk, finne +en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det â og +ingenting annet â sÃ¥ har du intet usnakket med +Ã¥ndsverksloven. +
+ Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn +amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har +ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det +intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner +deg. +
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke +beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter +for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i +strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere +slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere +som lager programmer som lar deg gjøre dette. +
+ Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et +«beskyttelsessystem», ga regelen produsenter og +rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som +markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i +dette tilfellet regionfrie spillere). +
+ Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk, +vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og +tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig: +
+ Alt utstyr med programvare i, inneholder et «opphavsrettsbeskyttet +verk» â det vil si programvaren. +
+ Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at +en omgår et «beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede +verk» som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201. +
+ Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med +seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt +bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201. +
+ Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge +sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for +produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv. +
+ Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere +med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås +uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer +uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med +tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem +inntil det mottar produsentens opplåsingskode. +
+ Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både +tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at +Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og +deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er +notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel +elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært +nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook +i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av +kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte +dem. +
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på +kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene +til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av +programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper +et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du +kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til +programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere +fortjeneste for sine produkter. +
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir +den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke +kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å avvise +ordbøker som de mente inneholdt uanstendige ord; til å begrense +politiske uttalelser, spesielt fra programmer som kommer med +følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en +amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å protestere +mot et spill som kommenterte Israel-Palestina-konflikten. +
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med +sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin +betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder +overvÃ¥kingskode. Men dette gÃ¥r begge veier. I Kina beordret regjeringen +Apple +til Ã¥ forby salg av personvernsverktøy som VPN, med unntak av VPN-er +som med vilje var laget med skavanker utformet for Ã¥ la den kinesiske staten +tyvlytte pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med +juridisk beskyttelse â til Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte +programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg +VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking. +
+ Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en «ukontrollert kapitalisme +». Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den aggregerer informasjon om +forbrukernes beslutninger, hvilket igjen skaper effektive +markeder. OvervÃ¥kingskapitalismens antatte makt til Ã¥ bemektige seg sine +ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer +betyr at vÃ¥re markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi +kunder ikke lenger bestemmer â vi fÃ¥r ordre fra overvÃ¥kingskapitalismens +tankekontrollstrÃ¥ler. +
+ Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke +lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss +minst like mye som påvirkningskampanjer. En +påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men +opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det +reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg +med den i stedet for å fikse den. +
+ Markeder fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult +informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse +forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør +effektive fordelinger â mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men +monopoler er uforenlige med den fremstillingen. NÃ¥r du bare har én +programbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i +utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: «Jeg bryr meg ikke om hvem som +velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r nominere». Et monopolisert marked er et valg +der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten. +
+ Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av +søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et +resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det +til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på +«Er vaksiner farlige?» er en side som motbeviser +anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære +at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et +nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel +av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige. +
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et +fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk +til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren +ikke har noen grunn til å trekke det i tvil. +
+ Dette gjelder enten søket er for «Er vaksiner farlige?» eller +«beste restauranter i nærheten av meg». De fleste brukere vil +aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store +flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne +søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha +kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal +søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av +algoritmiske overtalelsesteknikker. +
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige +svar: «Hvor skal jeg spise middag?» er ikke et objektivt +spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar («Er vaksiner +farlige?») har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange +sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved +konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til +den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får +vi alle våre svar fra samme sted. +
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmÃ¥l om hva de har fortjent: Selskapet +har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske, +pre-Ronald-Reagan antitrust hÃ¥ndhevelsestandarder, for Ã¥ oppnÃ¥ sin +dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter: +En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større +suksess det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet +gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale +divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det +historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød +bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner, +for eksempel, ble utestengt fra Ã¥ eie fraktselskaper som konkurrerte med +fraktselskapene de fraktet gods for. +
+ Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved +å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig +antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å +gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem +sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene, +forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til +søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på +forbrukernes valg. +
+ Dette gjelder ogsÃ¥ for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk +overvÃ¥kingskapitalist, er Ã¥penbart det dominerende verktøyet for Ã¥ søke i +Amazon â selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk +og Facebook-innlegg â og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-søk. Det betyr +at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine +egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne pÃ¥ platformen +sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber â bestemmer mye av +det vi kjøper pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken +utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjøpe opp bÃ¥de store +rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, +kan vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til fremtiden og +evne til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjøre informerte valg. +
+ Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de +er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple +for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette +prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å +motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste +forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest +største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige +programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager +selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store +forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å +lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis +markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de +oppdager. +
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til +å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler +hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får +bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse +beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises +på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én +million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større +effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av +overvåkingskapitalismens annonseroboter. +
+ Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten +statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â regulatorer, lovgivere og +andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal være pÃ¥litelige. NÃ¥r +disse vaktbikkjene sover pÃ¥ jobben, slutter markedene Ã¥ aggregere +forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende +aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med nÃ¥r ingen holder dem +ansvarlige. +
+ Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte +sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler +enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og +forskrifter som tjener sine formål. +
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak +eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i +makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den +reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende +forretningsmodell mulig. +
+ Her er et eksempel: NÃ¥r bedrifter samler inn for mye og lagrer vÃ¥re data for +lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â du kan ikke +lekke data du aldri har samlet inn, og nÃ¥r du sletter alle kopier av disse +dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd +gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt +avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært. +
+ Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og +lagre det for lenge: +
+ 1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende +våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for +oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker +deres. De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter +for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de +oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, +ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner +publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på +den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er +immune mot metoden. +
+ 2. De tror på fortellingen om +overvåkingskapitalismen. Data er billige å samle og lagre, og +både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret +ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne +utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om +du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til +slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner +alle økonomiske bobler: à anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen +andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge +til noen andre til en enda høyere pris. +
+ 3. En kan se bort fra straffen for Ã¥ lekke +data. De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap, +noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise til +faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de +hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble +avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver â og en tredjedel +av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt +til Ã¥ betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvÃ¥kingstjeneste. +
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene +som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige +oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt +sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å +gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver +fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for +datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville +tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige +tap. +
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning +GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved +plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og +straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av +regulatorene. +
+ Denne toleransen for â eller likegyldighet til â innsamling av for mye data +og Ã¥ lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene +lobbyvirksomhet. Den er sÃ¥ lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske +summer for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil en endring som ville +tvunget dem til Ã¥ regnskapsføre kostnadene som overvÃ¥kingsaktivitetene deres +har. +
+ I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om +overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder, +da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin +frie vilje fjernet med maskinlæring. +
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere, +ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital +samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og +gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av +moderne stater, både «frie» og autokratiske stater, er å ta i +bruk kommersielle tjenester. +
+ Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av +lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på +sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper +om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE) +familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på +overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir, +Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske +politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville +ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige +velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å +kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker +ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot +meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske +forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell +masseovervåking. +
+ Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant +at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn +store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de +beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke +systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å +beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer, +og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen. +
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med +myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig +masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre +aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle +topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i +2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene +byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles +skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense +Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer +roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige +stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite +hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere +Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for +myndighetsrelasjoner. +
+ Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er +fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert +til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i +og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så +jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per +definisjon hos en av de andre. +
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til +med overvåking. +
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper +som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med +tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye +mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en +mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene +til fordel for bransjen som helhet. +
+ Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell +krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få +skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg +tror virkelig at teknologi utgjør en eksistensiell +trussel mot vårt samfunn og muligens vår art. +
+ Men den trusselen vokser ut av monopoler. +
+ En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den +kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine +og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen +å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig +å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en +uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene. +
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et +sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å +styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang, +til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter +avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på +sensitive steder. +
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna, +betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har +utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i +besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i +årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger +som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der +dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet. +
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av +opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige +beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt +foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk +umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til +din lovlig innkjøpte eiendel. +
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for +eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv +fra 2001) som forbyr manipulering («omgåelse») av dem, og disse +bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører +sårbarheter uten godkjenning fra produsenter. +
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler +og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og +tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å +klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot +interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt. +
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige +sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller +diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis +overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det +til en «ukontrollert kapitalisme» fordi den fjerner +forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk +håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større +«ukontrollert kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens +lobbyvirksomhetskampanjer. +
+ Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er rettslig hÃ¥ndhevet knebling +rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det +utgjør en eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og +muligens vÃ¥r art. Den eksplosive veksten av usikre enheter â spesielt +enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r disse enhetene ogsÃ¥ kan +pÃ¥virke den fysiske verden ved for eksempel Ã¥ styre bilen eller snu en +bryter pÃ¥ et kraftverk â er en slags teknologisk gjeld. +
+ I utforming av programvare refererer «teknologisk gjeld» til +gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i +ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en +nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å +støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den +utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå +denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med +sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse +nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn +også til dem, som renter baller på seg på dyrt +forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn +du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i +å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å +omstrukturere produktet fra grunnen av og «betale ned gjelden» +en gang for alle. +
+ Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet +blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle +COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av +pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av +arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger +tar det selskapet med seg ned. à bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld +er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av +konkurs er skremmende og traumatisk. +
+ Men teknologisk gjeld forÃ¥rsaket av opphavsrettslÃ¥ser er ikke individuell +gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne +overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller +â nÃ¥r vi stÃ¥r overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global +skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, +nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk +gjeld delvis pÃ¥ grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst +ikkekontrollerbare opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjøre en +eksistensiell risiko. +
+ Mange teknologiselskaper har en klokkertro pÃ¥ at om bare de samler nok data +om mange nok av vÃ¥re aktiviteter, sÃ¥ er alt annet mulig â tankekontroll og +endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig Ã¥ falsifisere: Hvis +data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i Ã¥ forutse eller +endre oppførsel, sÃ¥ erklærer selskapet at det har tatt første steg mot +global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet +mislykkes i Ã¥ oppnÃ¥ forbedring fra innsamling og +analyse av data, sÃ¥ erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet, +oppnÃ¥elig nÃ¥r det har mere data for hÃ¥nden. +
+ Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en +meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den +første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før +hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det +nok av andre «respektable» bransjer som har blitt avslørt som +kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!) +til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne «kurere» +homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i +diskrediterte næringer. +
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens +ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad +er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe, +bagatellisert. +
+ Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en +«ukontrollert kapitalisme» er drevet av troen på at markeder +ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er +korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er, +vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt. +
+ Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler +prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot +subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer, +investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks +matematikk kunne konstruere «fullt sikrede» gjeldsinstrumenter +som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen +feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige +krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men +store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da +de endelig feilet, kausjonerte verdens regjeringer dem +ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i +2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større +beløp enn da. +
+ Storteknologien kan gjennomføre overvÃ¥king ikke bare fordi de er +teknologiselskaper, men fordi de er store. Grunnen til +at hver utgiver pÃ¥ nettet bygger inn en Facebook «Lik»-knapp, +er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier â og +hver og en av disse «Lik»-knappene spioner pÃ¥ alle som besøker +en side som har dem (se ogsÃ¥: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper +osv.). +
+ à rsaken til at verdens regjeringer har vært trege til Ã¥ fÃ¥ pÃ¥ plass +meningsfull straff for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens +konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse +straffene â og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte +selskapene er i stand til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, +som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig. +
+ à rsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for +storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i +teknologiindustrien. +
+ à rsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons +datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle +vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle +de lokale kjøpmennene til å pakke sammen. +
+ Konkurranseutsatte markeder ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å +redusere fortjenesten og sette dem opp mot hverandre når reguleringer +diskuteres. Det ville gitt kundene alternativer for å få sine elektroniske +tjenester. Det ville gjøre selskapene så små at de kunne reguleres og bane +vei for meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville la ingeniører med +ideer som utfordret overvåkingsortodoksien få tak i kapital for å konkurrere +med de etablerte. Det ville gi utgivere på nettet flere måter å nå publikum +på, og gi dem mulighet til å argumentere for å ikke bake Facebook- og +Google- og Twitter inn i sine tjenester. +
+ Med andre ord, selv om overvåking ikke skaper monopoler, medvirker monopoler +absolutt til overvåking. +
+ Technology exceptionalism is a sin, whether itâs practiced by technologyâs +blind proponents or by its critics. Both of these camps are prone to +explaining away monopolistic concentration by citing some special +characteristic of the tech industry, like network effects or first-mover +advantage. The only real difference between these two groups is that the +tech apologists say monopoly is inevitable so we should just let tech get +away with its abuses while competition regulators in the U.S. and the EU say +monopoly is inevitable so we should punish tech for its abuses but not try +to break up the monopolies. +
+ For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ se pÃ¥ +starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II Plus ble +lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er ogsÃ¥ Ã¥ret +da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â en valgkamp +han vant, noe som førte til et radikalt skifte i mÃ¥ten antitrustbekymringer +hÃ¥ndteres i USA. Reagans kohort av politikere â inkludert Margaret Thatcher +i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto +Pinochet i Chile â fortsatte med Ã¥ vedta lignende reformer som til slutt +spredte seg over hele verden. +
+ Antitrusthistorien begynte nesten et Ã¥rhundre før alt dette med lover som +Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at +monopoler var dÃ¥rlige i seg selv â de presser ut konkurrenter, og skapte +«økonomikrøll pÃ¥ grunn av størrelse» (nÃ¥r et selskap er sÃ¥ +stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av +stand til Ã¥ løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik +grad at selskapene kan komme unna med mye djevelskap. +
+ SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som +Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the +D.C. Circuit. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ +lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte +pÃ¥ at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av +bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev +lovene), men heller at de var ment Ã¥ forhindre «ulemper for +forbrukerne» â i form av høyere priser. +
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker +virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å +la dem å motta «monopolleie» (det vil si større fortjeneste) og +ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere, +gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder, +leverandører, miljø og arbeidere. +
+ Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet +Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks +antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med +Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på +senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington +D.C. begrepet «borkete» (tilsvarer klønete på norsk) for å +referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner). +
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres +støttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i +rettsvesenet ble behandlet med overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme +utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i +forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok tak, jo mer +penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til +rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer. +
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den +typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss +mot, der idéer fra noen fÃ¥ blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork +endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig +prosjekt, som pÃ¥gikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de +samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier ogsÃ¥ støttet opp om +mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at +beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre â alle disse +teoriene ble fanget opp for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet +ulikhet til en dyd. +
+ I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for +overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», til +internetthastigheter, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap for +å konstruere raske endringer i offentlige holdninger +uten å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som +arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus +og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er gjennomførbart, selv om +jeg er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å +selge. De lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden +inkludert i sitt salgsmateriale. +
+ Idéen om at teknologi danner «naturlige monopoler» (monopoler +som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel +monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp +rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen +historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å +detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære +Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse +datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning +(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme +måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut). +
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de +eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde +kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine +virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en +protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som +bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn, og at +dette har større makt enn selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, +MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte denne leksjonen på den harde +måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven, og tilbød +«kurering» og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet +for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert +inn i den offentlige verdensveven. +
+ Yes, tech is heavily monopolized and is now closely associated with industry +concentration, but this has more to do with a matter of timing than its +intrinsically monopolistic tendencies. Tech was born at the moment that +antitrust enforcement was being dismantled, and tech fell into exactly the +same pathologies that antitrust was supposed to guard against. To a first +approximation, it is reasonable to assume that techâs monopolies are the +result of a lack of anti-monopoly action and not the much-touted unique +characteristics of tech, such as network effects, first-mover advantage, and +so on. +
+ In support of this thesis, I offer the concentration that every +other industry has undergone over the same period. From +professional wrestling to consumer packaged goods to commercial property +leasing to banking to sea freight to oil to record labels to newspaper +ownership to theme parks, every industry has undergone +a massive shift toward concentration. Thereâs no obvious network effects or +first-mover advantage at play in these industries. However, in every case, +these industries attained their concentrated status through tactics that +were prohibited before Borkâs triumph: merging with major competitors, +buying out innovative new market entrants, horizontal and vertical +integration, and a suite of anti-competitive tactics that were once illegal +but are not any longer. +
+ Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter +monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig +å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett +forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare +hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning +monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at +deres røyking ikke forårsaket deres kreft («Det var +miljøgiftene»), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke +med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder +kapitalismen intakt. +
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det +er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé +og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde +velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en +«delikat og lekker» farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt +vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det +vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet. +
+ Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av +antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at +antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og +oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere +markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten. +
+ Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei +for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans +fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi +rykker så hardt vi kan i alle andre regulatorer i +bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp +om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi +er på vei før vi velter utfor en klippe. +
+ Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er +fanget i et «generasjonsskip» som farer av sted mellom +stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor +katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet +lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med +mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi +alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol. +
+ Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning +betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning er +en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og +maskinlæring frarøver oss vår frie vilje. +
+ OvervÃ¥kingen har blitt mye mer effektiv takket være +storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det østtyske hemmelige politiet â hele +landet under overvÃ¥kning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende +person til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent. +
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens +befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som +1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver +amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi +vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs +spionasje , men det er definitivt ikke alle disse). +
+ Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til +1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt +utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt +overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de +kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene +knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette +masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe +terrorisme: NSA kan +bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie der de brukte sitt +datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å +overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er +ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle +overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame: +Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et +kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis +basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet +på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske +positive. +
+ La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så +vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million +mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den +identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en +million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive. +
+ I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av +terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av +kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville +kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å +planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du +elsker. +
+ Statlig masseovervåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og +dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en +konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli +levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede +annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske +menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn. +
+ Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til +data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose: +Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer +at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det +ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille +mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av +hverandre. +
+ For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til +Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen +Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt - +er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren +til mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett +for hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av +«mistenkelige individer». Hvis du tenker at dette høres ut som +en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine +mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, har +du rett. Ring har blitt en de facto, uoffisiell +forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler. +
+ I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått +konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der +myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til +opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til +disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter +av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en +troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde +avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene +retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det +utlevert. +
+ Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine +aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til +911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet +til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en +overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig +at det trengs. +
+ Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne +staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse, +og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens +selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever +offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler +på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo +færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem. +
+ Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge +dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av +atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss. +
+ Dette er et omrÃ¥de der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om +«tilfluktsted» â følelsen av Ã¥ ikke bli observert â er en +nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet. +
+ Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet +dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og +fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk +hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever +fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det +sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så +ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse, +trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar +som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme, +ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å +avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som +et barn stoler på sine foreldre. +
+ I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre +digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du +har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har +trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de +ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til. +
+ à få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne +jeg. +
+ Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv +å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen +er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en +tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for +angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare +å opprøre dem. à pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem +og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at +vår nervesystem aldri helt blir vant til det. +
+ Våre enheter og tjenester har «generelt formål» i det at de kan +koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som +helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at +distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle +øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske +meldinger (fra «blir sen, kan du hente ungen?» til «legen +ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG») +i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra +nynazister. +
+ Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i +stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi +tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og +forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det +«søvnnektingstortur», og det ville vært en krigsforbrytelse i følge +Geneve-konvensjonen. +
+ Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik +for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted +der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan +vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser. +
+ Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av +væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til +alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år +gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i «frie samfunn» +kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell +aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn +sin egen, eller for å røyke gras. +
+ I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av +verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som +skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden. +
+ Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og +personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var +hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen +hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg +kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i +samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære, +så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som +ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom +ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem +inn på sin side, en samtale av gangen. +
+ Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de +lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er +på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det +over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en +scene. +
+ Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene +hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten +hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden +eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er +glade i. +
+ Det følger fra dette at, med mindre du tror at vÃ¥rt samfunn har oppnÃ¥dd +sosial perfeksjon â at barnebarna i 50 Ã¥r vil be deg om Ã¥ fortelle dem +historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og +ingen ytterligere endring mÃ¥tte gjøres â sÃ¥ bør du forvente at akkurat nÃ¥, i +dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen +, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra Ã¥ være sitt +sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gÃ¥ i graven +med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være +falskheten i deres forhold til deg. +
+ En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang. +
+ Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne +jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er +en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet: +kriminalitet. +
+ Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet +er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende +uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som +kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge +ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den. +
+ Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er +tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser, +telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse, +trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon, +fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak, +pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra +disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om +tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike +kriminelle formål. +
+ Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner +til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som +har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer eller +å kapre babymonitorer for å terrorisere +småbarn med lydspor fra pornografi. Angripere bruker lekkede data +til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de +opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti +og/eller lommebøker for kryptovaluta. +
+ Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å +gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn +i selskaper for å få tilgang til mer data. +
+ Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes +over-innsamling og over-beholding av vÃ¥re data. Spionetater betaler noen +ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til Ã¥ oppgi +dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør â ved Ã¥ tuske ut data fra +selskapenes databaser. +
+ Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra +erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig +overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking +er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt +minste problem. +
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at +de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i +«hverdagen». Mottoer som Facebooks «move fast and break +things» tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte +retorikk. +
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og +plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis. +
+ Storteknologien er ikke en «ukontrollert kapitalisme» som ikke +kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge +selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot +fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende +taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å +påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å +straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien +har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling +av vår gamle verktøykasse. +
+ Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i +århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger +bedro svindlere seg selv. +
+ I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge +reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale +gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle +kunder. John Wanamaker beklaget at «50% av annonsebudsjettet mitt er +bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %» er et testament til +triumfen til annonsesjefer, som med hell overbeviste +Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille. +
+ Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i Ã¥ overbevise +bedrifter om at de er flinke til Ã¥ annonsere, mens deres faktiske +forbedringer i annonseringen - i motsetning til mÃ¥lretting - har vært ganske +sÃ¥ som sÃ¥. Innegreien for maskinlæring â og den mystiske pÃ¥kallingen av +«kunstig intelligens» som et synonym for enkle statistiske +interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av storteknologiens +salgspoeng, nÃ¥r markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel pÃ¥ +teknisk forstÃ¥else for Ã¥ komme unna med fantastisk oversalg og +underlevering. +
+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger +milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange +ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er +det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn +rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på +ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger +til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av +markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest +sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en +underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i +rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp. +
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at +hele foretaket er svindel. For eksempel, avhengigheten +av de «Fem Store» personlighetstrekkene som hovedmetode +for å påvirke mennesker, selv om de «Fem Store»-teorien ikke +støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til +pågående +reklamefolk og pop-psykologi. +
+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan +utføre presis «sinnsstemningsanalyse» eller oppdage hvordan +folk har det, basert på deres «mikrouttrykk», men +dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn. Disse +metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige +eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er +spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp +folk til å oppdage dem her +vist å treffe dårligere sammenlignet med terningkast. +
+ Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter +at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor +suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et +selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke +upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin +databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare +rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens +markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om +omtrent alt, innbefattet hvor godt dets +maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker. +
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og +deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff +tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte +seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i sine +patentinnleveringer. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for +det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i +seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse. +
+ Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et +typisk patent starter med Ã¥ hevde at forfatterne har oppfunnet en metode +eller system for Ã¥ gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne, +med noe verktøy eller enhet. SÃ¥ innsnevrer det kravet i pÃ¥følgende stadier +til vi kommer til selve «oppfinnelsen» som er patentets sanne +gjenstand. HÃ¥pet er at patentkontrolløren â som nesten helt sikkert er +overarbeidet og underinformert â vil gÃ¥ glipp av det faktum at noen eller +alle disse pÃ¥standene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og +innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er +fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan +lisensiere dette patentet, eller styre klar av de pÃ¥standene i stedet for Ã¥ +tÃ¥le den langvarige, og dyre prosessen med Ã¥ bestride den. +
+ Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren +ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr +at du kan ta patent på en «oppfinnelse» som du egentlig ikke +har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages. +
+ Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et +storteknologi-selskap har patentert hva det sier er en +effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om +storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn. +
+ Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den +avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange +teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro +på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker +i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt +faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men +hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige +faks-til-faks-koblinger. +
+ Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse +utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes +fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til +data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det +første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir +bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert +som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og +validering av data, blir ikke billigere om antallet øker. +
+ Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, +spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til +lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller +oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser, +«som samler inn så mye data som mulig» kunne gi større +avkastning på investeringen enn motsvarende som «kun opererer med +forretningstilpassede datamengder.» +
+ Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data +alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til +bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og +over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg +irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli +spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige +måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går +under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar +sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det +venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke +bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data. +
+ Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens +sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som +pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin +inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte +nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av +Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de +overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace. +
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere +brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det +skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg +rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige +tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon +utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt +overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye +Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en +mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller +tjenesten. +
+ Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt +av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter +Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt +sammen, så ble oppførselen til Facebook markant +verre. +
+ Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som +heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men +tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å +samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine, +inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem. +
+ Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til +Snapchat, en app som â som Facebook et tiÃ¥r tidligere â presenterte seg selv +som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne +Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert bÃ¥de +nÃ¥værende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til Ã¥ kjøpe +Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som +deretter tillot Facebook Ã¥ finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch +for Ã¥ fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke mÃ¥tte møte den +typen konkurransepress det tidligere hadde pÃ¥ført Myspace og Orkut. +
+ Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom +monopol og overvÃ¥kingskapitalisme. Facebook kombinerte overvÃ¥king med slapp +antitrust-hÃ¥ndhevelse for Ã¥ oppdage den kommende konkurransemessige +trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks +overvÃ¥kingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med +konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern â +Facebook har ikke brukt overvÃ¥king til Ã¥ hjernevaske dem ut av det â men de +kan ikke fÃ¥ det fordi Facebooks overvÃ¥kning lar Facebook ødelegge ethvert +hÃ¥p om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer pÃ¥ +personvernfunksjoner. +
+ En desentraliseringsbevegelse har forsøkt Ã¥ fjerne dominansen til Facebook +og andre storteknologi-selskaper ved Ã¥ lage og fremme +«indieweb»-alternativer â Mastodon som et Twitter-alternativ, +Diaspora som et Facebook-alternativ, og sÃ¥ videre â men disse forsøkene har +pÃ¥ ingen mÃ¥te tatt av. +
+ I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet: +Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise +alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ +for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er +den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har +Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at +vi har Facebook-kontoer. +
+ Alt dette har konspirert til Ã¥ gjøre Facebook â og andre dominerende +plattformer â til «drapssoner» der investorer ikke vil +finansiere nye deltakere. +
+ Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den +forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det +skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke. +
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. +
+ «Interoperabilitet» er muligheten til to teknologier til å +jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken +som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere +i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle +kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle +kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage +brød som kan ristes i brødristeren din. +
+ Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne: +Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av +uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og +kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av +TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de +spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke +standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for +produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den +gratis fotballformede telefonen som fulgte med et Sports +Illustrated-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere, +hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt +modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen. +
+ «Interoperabilitet» brukes ofte om hverandre med +«standardisering,», som er prosessen når produsenter og andre +interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en +teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som +brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren +tolker. +
+ Men interoperabilitet krever ikke standardisering â standardisering +fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc +interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere +trengte ikke Ã¥ fÃ¥ tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av +dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for Ã¥ +forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de +gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjøre livet enklere for laderens +produsenter. Dette er en slags «nøytral interoperabilitet.» +
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer «rivaliserende +samvirke». Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen +med en annen produsents produkt til tross for den andre +produsentens innvendinger, og selv om det betyr å omgå +et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre +interoperabilitet. +
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en +tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere +til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg +på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere +kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med +forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både +etterfylte og tredjepartskassetter. +
+ Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er +veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen +forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å +selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve +med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller +påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres +skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke +konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de +skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal +refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til +skriverselskapene? +
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens +historie: fra grunnleggelsen av «alt.*» Usenet hierarkiet (som +ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli +større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og +Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne +uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook +(hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde +kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte +dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte +dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser). +
+ I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle +vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt +kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å +konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle +brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter +linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og +annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige +ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem +i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle +fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde +Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre +behandling. +
+ Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til +den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av +lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken +med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende +regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for +bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent. +
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele +dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel +automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller +terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering +i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale. +
+ Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien +fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte +filtre som trengs for å utføre disse oppgavene. +
+ Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer +får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som +forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre +mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal +undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en +Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese +meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer +som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker +tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en +trakasserer). +
+ I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i +stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate +dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare +setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av +brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at +storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for +storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe +forsøk på motsatt interoperabilitet. +
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem +ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse +Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre +begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske +protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt +interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige, +småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne +som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har +skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks +innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det +globale, åpne nettet. +
+ Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv +konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â fra olje +til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi â +har blitt et lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ spillere dominerer. +
+ Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle +datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom +datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med +teknologi. +
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om +rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier +mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer +betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de +avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene. +
+ Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk +svar («Forårsaker mennesker klimaendringer? » eller «Skal +vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?» eller +«Har samfunnet nytte av å tillate brudd på +nettverksnøytralitet?») er svaret som kommer bare korrekt hvis denne +korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde +dem så velstående. +
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden +Supreme Courts Citizens United-avgjørelse eliminerte +viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Ãkende ulikhet og +rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nÃ¥ er mye rikere, +og har rÃ¥d til Ã¥ bruke mye mer penger pÃ¥ politiske prosjekter enn noen gang +før. Tenk pÃ¥ Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates. +
+ Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold +til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand +til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn +selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte +redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater +de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet. +
+ Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske +mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje +kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og +når de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om +regulering. +
+ à rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to +eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en +gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at +ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de +rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte +bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme +kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være +forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en +kollegial, snarere enn konkurranseholdning. +
+ Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske +vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper, +er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis, +veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere +direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene +er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere +arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som +direktører når deres tjenestetid er utløpt. +
+ Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og +ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse +selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet +av. +
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til +lønning"-långivere +som får rett til å praktisere ågerlån eller Apple +som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen, eller +Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å +møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper, +eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for +utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at +mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser, +faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren. +
+ Det er umulig Ã¥ overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et +utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss +ekspertisen til Ã¥ evaluere alle teknologiske forslag som stÃ¥r mellom oss og +vÃ¥re altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til Ã¥ skaffe +medieleseferdighet for Ã¥ skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra +korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for Ã¥ +evaluere kvaliteten pÃ¥ analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og +epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole pÃ¥ pÃ¥stander om +vaksinenes sikkerhet. â Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til Ã¥ +bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk +og, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til +uforutsigbar feiling og om hygienestandardene hos +slakteren er tilstrekkelig til Ã¥ sikre deg fra Ã¥ dø etter at du er ferdig +middagen. +
+ I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi +holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og +begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig +tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste +måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi kan +avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig. +
+ Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle. +
+ De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med +stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en +stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det +er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell +godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det +bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss. +
+ For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at +produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk +disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og +sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange +offentlige tjenestemenn. Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er +truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål +ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er +resultatet av en annen konspirasjon. +
+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å +opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av +erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at +systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse +av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne +våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske. +
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som +meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller +statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om +vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er +riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå +diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse +statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av +medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge +livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av +tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke +kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable +legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet +var et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som +skriver om vaksinesikkerhet ikke er et avvik. +
+ Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også +litt fortapt når jeg skal forklare akkurat hvorfor jeg +tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens +stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike +enda rikere. +
+ Falske nyheter â konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig +fornektelse â har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke +blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de +verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gÃ¥tt til +himmels, lÃ¥st til veksten i enorm ulikhet, som ogsÃ¥ har ansporet fremveksten +av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og +alt annet som er stort. +
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene +er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene +har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av +maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på +grunn av materielle forhold i verden). +
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres +argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i +kvaliteten på disse argumentene. +
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor +faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av +plausibilitet. +
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en +uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise, +ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre +sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de +største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere +pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid +hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til +utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner +for å holde lysene tent). +
+ MÃ¥lretting â overvÃ¥kingskapitalisme â gjør det lettere Ã¥ finne folk som +gjennomgÃ¥r denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For +det, mÃ¥ du se i retning korrupsjon. +
+ Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å +vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs +innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å +bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet +sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for +kommersiell overvåking. +
+ Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om +at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grÃ¥dige eller +verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien +er sÃ¥ god â eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon â at den ikke kan +klandres for sin nÃ¥værende monopolistiske status. +
+ Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i +fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er +ikke den verste, heller vil ikke bli den siste. +
+ Det er pÃ¥ en mÃ¥te jeg er e teknisk unntakstilfelle. Jeg +tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til Ã¥ overvinne problemer som er mye +mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet, +kvinnehat og diskriminering pÃ¥ grunn av rase, kjønnsidentitet og andre +faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til Ã¥ kjempe disse +kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en +erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller +stabilitet, â men det er et middel for Ã¥ oppnÃ¥ disse tingene. +
+ Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra +klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en +familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem. +
+ Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe +i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen +kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn +noensinne å koordinere arbeidet du gjør. +
+ Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell +kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter +å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst +protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi +har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, «Turings +komplette» datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i +symbolsk logikk. +
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer +i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og +mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker +Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et +spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere, +billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en +potensiell mottaker av dette arbeidet. +
+ PÃ¥ grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn +i Internett, og enhver type dings â fra fly til pacemakere â pÃ¥ sikt bli en +datamaskin i en stilig boks. +
+ Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og +datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer +introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser +på svært mange andre områder. +
+ I utfallet av dette er at vÃ¥rt beste hÃ¥p Ã¥ løse de store +koordineringsproblemene â klimaendringer, ulikhet osv.â er med fri, +rettferdig og Ã¥pen teknologi. VÃ¥rt beste hÃ¥p om Ã¥ holde teknologien fri, +rettferdig og Ã¥pen er Ã¥ vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, +og Ã¥ delta nært i hvordan intervensjoner for Ã¥ løse ett problem, kan skape +problemer i andre domener. +
+ Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. NÃ¥r du genererer +informasjon â alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de +private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â hevder de Ã¥ +ha rett til Ã¥ gjøre hva de vil med disse dataene. +
+ Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â ved Ã¥ bruke et verktøy +som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et +sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til Ã¥ +angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik +at du kan starte en rivaliserende virksomhet â pÃ¥stÃ¥r de at du stjeler fra +dem. +
+ Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for +privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som +kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er +avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og +selges der, faktisk kan kjøpes og selges. +
+ Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt +klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes +adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale +grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere. +
+ Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er +ikke «eiendommen» til brukerne de er tatt fra, og de tilhører +heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse +tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på +millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre +sammenhenger. à gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé. +
+ Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører +erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til +våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et +offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at +huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er +iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det? +Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller +må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å +bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker +som kjenner disse fakta? +
+ Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre +demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet? +Nettkampene om når og +hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner avslører et +nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en +håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må +respektere. +
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr +ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil +verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en +undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som +hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og +selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster. +
+ Det er fristende Ã¥ hente frem eierskapshammeren nÃ¥r storteknologien +behandler informasjonen din som en spiker â ikke minst siden storteknologien +er sÃ¥ gode til Ã¥ misbruke eierskapshammeren nÃ¥r det gjelder +deres informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar +markedet diktere bruken av informasjonen vÃ¥r, vil vi oppdage at vi er +selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen pÃ¥ vÃ¥re data +sÃ¥ lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten +forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til Ã¥ endre. +
+ I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape +uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever +en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med +originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger +for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til +dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en +klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av +de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som +ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde +skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet +juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang. +
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser pÃ¥ nettet eller bilder av folks +hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street +View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstÃ¥ med Googles +fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre Ã¥ løse dem ved Ã¥ +la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en +offentlig gate. Tenk pÃ¥ hvordan gatefotografering er viktig for +nyhetsdekning â inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av +misbruk av myndighet â og hvordan det Ã¥ kunne dokumentere bolig- og gateliv +er viktig for Ã¥ bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp, +rapportere brudd pÃ¥ planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike +levekÃ¥r, og mer. +
+ Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig +utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan +storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk +fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over +endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår +diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og +analysert. +
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker +overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk +brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det +tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste +effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det +klart at våre samfunnsholdninger kan endre seg. +
+ Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og +år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen, +men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente +endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige, +obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og +drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de +forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans +verdensbilde. +
+ Likevel, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble naziideologi i +stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et +program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger +ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var +ugjenkallelig overbevist om nazismen â og fremveksten av autoritær rasisme i +Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet +nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv. +
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har +gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt +for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme +pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister +presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes +i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag. +
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan +det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på +den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden +av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer +redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i +beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til +regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat +informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når +musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet +for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne +frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske +feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig +bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både +konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar +overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de +konspirasjonsorienterte. +
+ Som den gamle ordspråket sier, «Hvis du ikke betaler for produktet, så +er du produktet». +
+ I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den +opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at +selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne «konkurrere med +gratis tilgang», og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene +deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å +forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den +mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis +vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig, +en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet. +
+ Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av +annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp +antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering +og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen, +journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og +leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp +og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke +bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for +å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen, +som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det +var monopolisme. +
+ Så, når nyhetsselskaper kom på nettet, falt +annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed +potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av +konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som +duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du +betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble +viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde +med Facebook og Google som portvoktere. +
+ Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det +disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres +betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som +utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er +betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene +sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten +tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både +redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere kontroversielt +politisk materiale) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over +hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at +annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å +bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i +den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et +enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare, +deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. +
+ Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at +betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige +suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg +intensivere deg til «å engasjere deg » med innlegg på ekstremt +høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som +diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som +Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest +opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving, +slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk. +
+ Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer +kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din +intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen +grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke +sant? +
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere +økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem +å vokse seg så dominerende. +
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og +de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige +antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet +for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste +mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende +middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering, +underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og +teknologi-sjokk. +
+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen; +det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. à +betale for produktet er flott, hvis du har råd til det. +
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan +de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske +markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i +nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen +til å etablere samtalerom hvor «husordensreglene» forbyr +spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook, +og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og +Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å +sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer +hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett. +
+ Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette +opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et +syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og +jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å +like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin +programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak +for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen +til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at +deres kunder frivillig ville underkaste seg sine +vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder. +
+ Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om +kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler +og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en +«ukontrollert kapitalisme» er at maskinlæringsdrevne +overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som +fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker, +de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den +monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense +forbrukernes frie valg, og er enda mer en «ukontrollert +kapitalisme.» +
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene +vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er +anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine +tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, +og gjerde folk inne så de «velger» deres tjenester uavhengig av +om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe +alternativ. +
+ Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt +forretningsstrategier som monopolister kan velge. OvervÃ¥kningsselskaper som +Google er fullt ut i stand til Ã¥ rulle ut innlÃ¥singsteknologier â bare se pÃ¥ +Androids tyngende lisensvilkÃ¥r som krever at dingsemakere legger ved Googles +pakke med programvare. Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand +til Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjøre kinesiske +myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder. +Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er +det ikke din venn â de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for Ã¥ +maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer +kan de komme unna med. +
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi +bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, +noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av +automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig +kyberpunk-roman. +
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp +monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling +av selskaper i beste fall er bortkastet innsats â med potensiale for Ã¥ lÃ¥se +opp dine statsadvokater i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall +produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere «forbrukergevinstene» +fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper. +
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker, +terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige +grep pÃ¥ samfunnet vÃ¥rt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant +politisk vilje â før folkene overbeviste politikerne om at de hadde +ryggdekning til Ã¥ stÃ¥ opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden. +
+ Klarer vi finne igjen den politiske viljen? +
+ Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet +«økologi» ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette +begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden +nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte +ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør. +
+ Men begrepet «økologi» sveiset disse ulike kampsakene sammen +til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske +med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer +sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne +marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne +samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og +satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på +planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for +alle mennesker. +
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-hendelse for +bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste +sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den +mest sentralstyrte bransjen. +
+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i +økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av +monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, +utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak +med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. +Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg +selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere. +
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i +mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de +andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi +AT&T/WarnerMedia. +
+ Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme +storteknologien i stedet for å bryte opp de store +selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere. +
+ Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering +levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs +ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende +mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til +horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at +ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig +publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at +artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går +opp. +
+ Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: +Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine +brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å +tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt +fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at +teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive +disse kompliserte systemene. +
+ Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving, +USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er ikke bare +dødsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre +storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har +for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse +reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjøre storteknologien. +
+ Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige +biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det +er dyrt å investere i disse automatiserte filterne og +flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den +flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter +monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet +av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker +akterut. +
+ Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en +nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin +størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta: +Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de +blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige +funksjoner, noe som igjen øker deres vesen. +
+ Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem +monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å +bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må +man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert +monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går +seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg. +
+ Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er +kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har +verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til +1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på +stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt +ble erstattet av PC-er. +
+ En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å +håndheve loven slik den er skrevet. +
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å +reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk +anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud +mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i +startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper +som avhenger av nevnte plattformer. +
+ Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i +teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å +håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk +«utdannelse» i monopolenes tjeneste, og etter at flere +administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er +det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet. +
+ Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er +neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan +anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, «Nok nå, +vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens +fantasifantast. For å fjerne tvil, glem +Sherman. »Med andre er problemet med monopoler, +monopolismen, konsentrasjonen av makt i for få hender, +noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha +det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som «skader +konsumenter» i form av ågervirksomhet også, men bli kvitt +andre monopoler også. +
+ Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med +andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral +styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende +monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil +for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg +og produksjon av briller. +
+ Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig +det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil +hver industri begynne å øyne investeringer i monopoler +mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene +åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel +med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: +«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som +vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige +ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute +vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men +det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter +justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10 +årene.» +
+ Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange +forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999, +Kode og andre lover i kyberrom, våre liv reguleres av +fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk +mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner +seg). +
+ Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som +vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende +oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere +konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i +utkanten etter at disse ble gjort mindre. +
+ Men Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en +massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og hvordan bryte dem opp. +
+ Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger +som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en +elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den +angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med +venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale +og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal +rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å +redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda. +
+ Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere +storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk; +rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre +verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris +på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og +forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk +reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men +avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere +storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre, +storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode +som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere. +
+ Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som +de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt +behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor +kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper +spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer +fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin +posisjon. +
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som +skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for +kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse +opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som +spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at +monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene +i en monopolverden. +
+ OvervÃ¥kningen gjør ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens +ukontrollerte styre startet før overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille +fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet +til Ã¥ være vÃ¥rt sanne jeg â og fordi det lar de rike og mektige finne ut +hvem som kan vurdere Ã¥ bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for +Ã¥ diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt +kommer seg til trelastforhandleren. +
+ Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille +seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten +teknologi. Ikke la deg friste. +
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg +videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi +sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et +art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette +reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en +eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til +oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet +under demokratisk og ansvarliggjort kontroll. +
+ Jeg er ogsÃ¥, i smug, pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en +teknologieksepsjonalist. Ikke pÃ¥ den mÃ¥ten at jeg tenker at teknologi bør fÃ¥ +lov til Ã¥ danne monopoler fordi det har «stordriftsfordeler», +eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror +det betyr noe Ã¥ gjøre det riktig med teknologi, og at Ã¥ gjøre det feil vil +være en ubøtelig katastrofe â og det Ã¥ gjøre det riktig kan gi oss evnen til +Ã¥ jobbe sammen om Ã¥ redde sivilisasjonen, arten og planeten vÃ¥r. +
[1] John Birch Society er en kristenkonservativ forening +på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og +mot kommunisme.