X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/24f3e78a83c65677ae322b55aed390b5b0b49c61..d1304d7bd203c368667365a3d83dcc9c6a7d5ae3:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
index c21d282..5bfdf68 100644
--- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
+++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
@@ -1,4 +1,4 @@
-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fÃ¸rer til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning."><style type="text/css">
 body { background-image: url('images/draft.png');
        background-repeat: no-repeat;
        background-position: top left;
@@ -10,7 +10,8 @@ body { background-image: url('images/draft.png');
       Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen av Cory Doctorow.
     </p><p>
       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt pÃ¥ dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan NordhÃ¸y og Christer Gundersen.
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
     </p><p>
       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
     </p><p>
@@ -20,231 +21,257 @@ Reinholdtsen, Allan NordhÃ¸y og Christer Gundersen.
     </p><p>
       Denne boken kan kjÃ¸pes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
     </p><p>
-      If you find typos, error or have other corrections to the translated text,
-please update on <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
+      Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
+teksten, sÃ¥ er det veldig fint hvis du oppdaterer pÃ¥ <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
     </p><p>
-      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+      <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
     </p><p>
       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
 tillater all bruk av dette verket, sÃ¥ lenge opphavet navngis og intet
-avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer info om lisensen, besÃ¸k
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besÃ¸k
 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
-    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart Ã¥rhundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">SÃ¸kerekkefÃ¸lge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥king er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virkerâ¦ sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke Ã¥ betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">GjÃ¸r Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi mÃ¥ videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen lÃ¸gner</h2></div></div></div><p>
+    </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
+      VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
+overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
+kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene
+knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser.
+    </p><p>
+      Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt.  Dette
+er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller
+uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
+monopolpraksis og overgrepene den fÃ¸rer til.  Det er systemet som virker som
+forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
+Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
+menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
+bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning.
+    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionÃ©r</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virkerâ¦ sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke Ã¥ betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">GjÃ¸r storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi mÃ¥ videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen lÃ¸gner</h2></div></div></div><p>
     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
 det 21. Ã¥rhundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
 forstÃ¥ hvordan folk, for noen Ã¥rhundrer siden, uten tilgang til et hÃ¸yt nok
 utsiktspunkt til Ã¥ se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
 fornuftig tro pÃ¥ at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
   </p><p>
-    I dag, henger derimot grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem hÃ¸yt
-nok til Ã¥ fotografere jordens krumning, for ikke Ã¥ snakke om det lite
-eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet pÃ¥ et fly. Det kreves
-heroisk innsats for Ã¥ beholde sin tro pÃ¥ en flat jord.
+    I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem hÃ¸yt nok til Ã¥
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig Ã¥ se en krummet jord fra
+vinduet pÃ¥ et fly. Da kreves en heroisk innsats for Ã¥ beholde troen pÃ¥ en
+flat jord.
   </p><p>
     PÃ¥ samme mÃ¥ten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
-du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved Ã¥ sveipe innsiden av
-munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
-beskjeden sum penger, sÃ¥ har <span class="quote">Â«<span class="quote">rasevitenskap</span>Â»</span> aldri vÃ¦rt enklere
-Ã¥ avvise.
-  </p><p>
-    Vi lever i en gullalder bÃ¥de med hensyn til enkel faktatilgang og
-fornektelse av dem. Forferdelige idÃ©er som har svevd i utkanten i tiÃ¥r eller
-til og med Ã¥rhundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
-  </p><p>
-    NÃ¥r obskure idÃ©er fÃ¥r fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
-kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idÃ©en forbedret sin
-formidling av den, eller sÃ¥ har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere Ã¥
-fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi Ã¸nsker at folk skal ta
-klimaendringer seriÃ¸st, kan vi fÃ¥ et utall Greta Thunberg til Ã¥ gi
-velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
-sinnets dyst, eller vi kan vente pÃ¥ floden, den stekende sol, og pandemier
-lager argumentene for oss. I praksis mÃ¥ vi antagelig gjÃ¸re litt av begge
-deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
-det vÃ¦re for dem av oss som Greta Thunberg Ã¥ overbevise oss.
-  </p><p>
-    De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
-blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
-folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
-  </p><p>
-    IdÃ©en om en flat jord er like gammel som idÃ©ene og forstÃ¥elsen av dem. De
-fÃ¸rste presentasjonene av denne teorien kom folk for Ã¸re som ikke forstod
-selv grunnleggende geometri. De hadde til gode Ã¥ se tilbake pÃ¥ det
-heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
-mer finslepne enn tidligere tiders religiÃ¸se verdensanskuelse, og de har en
-mye vanskeligere jobb.
-  </p><p>
-    Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
-argumenter?
-  </p><p>
-    Noen synes Ã¥ tro det. I dag er troen hengitt at maskinlÃ¦ring og kommersiell
-overvÃ¥kning kan gjÃ¸re selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
-trÃ¥dtrekker med KI-refinerte argumenter som verktÃ¸y til et omvendt
-dukketeater som omgÃ¥r alle rasjonelle evner. NÃ¥r RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
-Facebook for <span class="quote">Â«<span class="quote">radikalisering</span>Â»</span></a> og nÃ¥r Facebook sin rolle
-i Ã¥ spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
-bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstÃ¥tt at maskinlÃ¦ring
-og overvÃ¥kning endrer vÃ¥r oppfattelse av hva som sant er.
-  </p><p>
-    I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, mÃ¥
-<span class="emphasis"><em>noe</em></span> vÃ¦re i gjerde.
-  </p><p>
-    Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
-utgjÃ¸r tyngden pÃ¥ vektskÃ¥la for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
-konspirasjonene</em></span> vi omgÃ¥s hvordan det daglige stormaktsspillet og
-i kapitalervÃ¦rvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
-pÃ¥ mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjÃ¸r de folk
-sÃ¥rbare for fiktive konspirasjonsteorier?
-  </p><p>
-    Hvis det er slagskade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â
-som utgjÃ¸r forskjellen i dag og gjÃ¸r Ã¸kningen i frastÃ¸tende feilinformasjon
-mulig, i mÃ¸te med lett observerte fakta, sÃ¥ betyr det ikke at
-datanettverkene vÃ¥r ikke kan lastes. De gjÃ¸r fortsatt grovarbeidet med Ã¥
-spore opp sÃ¥rbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
-ekstreme ideer og lokalsamfunn.
+du kan fÃ¥ datamaskinberegnet arveligheten ved Ã¥ sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for Ã¥
+undersÃ¸ke genene dine, har <span class="quote">Â«<span class="quote">rasevitenskap</span>Â»</span> aldri vÃ¦rt enklere Ã¥
+avvise.
+  </p><p>
+    Vi lever i en gullalder bÃ¥de med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idÃ©er som har svevd i utkanten i tiÃ¥r eller til og
+med Ã¥rhundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+  </p><p>
+    NÃ¥r en obskur idÃ© fÃ¥r fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idÃ©en, forbedret sin formidling
+av den, eller sÃ¥ har den blitt vanskeligere Ã¥ fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord Ã¸nsker at folk skal ta klimaendringer seriÃ¸st,
+kan vi fÃ¥ et utall Greta Thunberger til Ã¥ gi velformulerte og fÃ¸lelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis mÃ¥ vi antagelig gjÃ¸re litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det vÃ¦re for Greta Thunberg
+Ã¥ overbevise oss.
+  </p><p>
+    Argumentene for tÃ¥peligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idÃ©en om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
+dÃ¥rligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til Ã¥
+fornekte dem.
+  </p><p>
+    Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de fÃ¸rste vaksinene kom, men
+de fÃ¸rste vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dÃ¥rlig rustet til
+Ã¥ forstÃ¥ selv de mest grunnleggende idÃ©er om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fÃ¥tt oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
+  </p><p>
+    Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nÃ¥ lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+  </p><p>
+    Noen synes Ã¥ tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlÃ¦ring og
+kommersiell overvÃ¥kning kan gjÃ¸re selv en konspirasjonsteoretiker uten
+talegaver til en magisk manipulator med evne til Ã¥ finne de sÃ¥rbare blant
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
+vettet deres ut av spill og gjÃ¸re dem til flat-jord-tilhengere,
+vaksineskeptikere eller til og med nynazister. NÃ¥r RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">Â«<span class="quote">radikalisering</span>Â»</span></a>, og nÃ¥r Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved Ã¥ henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlÃ¦ring og overvÃ¥kning kan endre vÃ¥r
+oppfattelse av hva som er sant.
+  </p><p>
+    Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
+som Pizzagate og dens etterfÃ¸lger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, sÃ¥ mÃ¥
+det vÃ¦re <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjÃ¦re.
+  </p><p>
+    Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av Ã¥ leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
+og lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥
+ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon â hva om det er denne
+opplevelsen som gjÃ¸r folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene?
+  </p><p>
+    Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som
+utgjÃ¸r forskjellen og gjÃ¸r Ã¸kningen i frastÃ¸tende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene
+vÃ¥re er uskyldige. De gjÃ¸r fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idÃ©er og
+gruppene som mÃ¥lbÃ¦rer dem.
   </p><p>
     Troen pÃ¥ fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjÃ¸r en fare for bÃ¥de
-planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
-forÃ¥rsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. VÃ¥r verden brenner, og
-derfor mÃ¥ vi slukke brannene â for Ã¥ finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
-Ã¥ se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
-  </p><p>
-    Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
-materielle tilvÃ¦relsen hvis innvirken pÃ¥ folks svakhet for den, smitter over
-i handling. Her kan ogsÃ¥ teknologi ha noe Ã¥ si.
-  </p><p>
-    Det skorter ikke pÃ¥ tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
-krever at plattformer hÃ¥ndhever og fjerner
-<span class="quote">Â«<span class="quote">ekstremistisk</span>Â»</span>-innhold, til USAs forslag om Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
-teknologiselskaper til Ã¥ spionere pÃ¥ sine brukere</a> og holde dem
-ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
-brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
-tilbake slik at teknologiselskaper mÃ¥ lÃ¸se problemene de utgjÃ¸r.
-  </p><p>
-    Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse lÃ¸sningene antar at
-teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
-er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
-mangeslynget Internett lar vente pÃ¥ seg. <span class="quote">Â«<span class="quote">LÃ¸sningene</span>Â»</span> som
-forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
-storartet smÃ¥lig, fordi kun de stÃ¸rste selskapene fÃ¥r rÃ¥d til Ã¥ sette i verk
+planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forÃ¥rsaket
+blant annet av klimafornekternes mangel pÃ¥ handling. VÃ¥r verden brenner, og
+derfor mÃ¥ vi slukke brannene. Vi mÃ¥ finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+Ã¥ se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
+konspirasjonsteorier.
+  </p><p>
+    Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+mÃ¥ angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjÃ¸r folk mottakelig
+for tÃ¥pelige konspirasjonsteorier. OgsÃ¥ her kan teknologi ha en rolle.
+  </p><p>
+    Det skorter ikke pÃ¥ forslag til hvordan vi skal lÃ¸se dette. Vi har forslag
+fra EU om Ã¥ <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
+innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
+<span class="quote">Â«<span class="quote">ekstremistisk</span>Â»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til Ã¥ spionere pÃ¥ sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for Ã¥
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes pÃ¥
+Ã¥ tvinge teknologiselskapene til Ã¥ lÃ¸se de problemene de har skapt.
+  </p><p>
+    Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+lÃ¸sningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om Ã¥ erstatte storselskapene med et mer
+spredt Internett med mange aktÃ¸rer lar vente pÃ¥ seg. Hva verre er: Disse
+<span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸sningene</span>Â»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
+forblir store, for bare de stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til Ã¥ implementere
 systemene disse lovene krever.
   </p><p>
-    LÃ¸sningen pÃ¥ hva teknologien skal vÃ¦re er svaret pÃ¥ hva som skal til for Ã¥
-komme oss ut av knipa. I dag er vi pÃ¥ perrongen og prÃ¸ver Ã¥ finne ut hva
-tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vÃ¥rt Internett i
-fortsettelsen, eller om det gÃ¥r noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
-klamt for hÃ¥nden.
-  </p><p>
-    Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for lÃ¸sningen pÃ¥
-Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart Ã¥rhundre senere</h2></div></div></div><p>
-    Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
-1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
-eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formÃ¥l at det hele var
-irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
-skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
-snudde kjÃ¦rringa og erklÃ¦rte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
-aktivisme var for smÃ¸rkrise Ã¥ regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
-<a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
-for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
-kalte det <span class="quote">Â«<span class="quote">klikktivisme.</span>Â»</span>. Etter at storteknologien har blitt
-sentral i vÃ¥re liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
-kritikkene blitt kritikk verdige. FÃ¸rst lÃ¸d pipa av at <span class="quote">Â«<span class="quote">Du bryr deg
-kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
-en undersÃ¥tt av et teknologiselskap</a></span>Â»</span>. SÃ¥ ble lyden
-tonelydende <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvorfor forutsÃ¥ du ikke at teknologi kom til Ã¥ bli en sÃ¥
-destruktiv kraft?</span>Â»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
-alltid har vÃ¦rt rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
-ubÃ¸nnhÃ¸rlig tar grep.
-  </p><p>
-    Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
+    For Ã¥ komme ut av dette ufÃ¸ret mÃ¥ vi finne ut hvordan vi Ã¸nsker at vÃ¥r
+alternative teknologi skal se ut. I dag stÃ¥r vi ved et veiskille. Vi mÃ¥
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved Ã¥ frigjÃ¸re det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjÃ¸re begge deler; vi mÃ¥ velge.
+  </p><p>
+    Jeg Ã¸nsker at vi skal gjÃ¸re et klokt valg. Det er en forutsetning for Ã¥
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</h2></div></div></div><p>
+    Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 Ã¥r. Elektronisk
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i Ã¥r; The Free Software Foundation ble
+stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt mÃ¸tt med i
+nesten alle Ã¥rene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
+rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk pÃ¥ skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+ble mÃ¸tt med da landet i 2010 vedtok at bredbÃ¥ndtilgang er en
+menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+digitale verden. Tenk i den sammenhengen pÃ¥ Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for det han kalte <span class="quote">Â«<span class="quote">kliktivisme</span>Â»</span></a>. Men datateknologien
+har vokst til Ã¥ bli en sentral del av vÃ¥rt daglige liv, og med det har
+beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
+om manglende integritet, (<span class="quote">Â«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>Â»</span>.), eller beskyldninger om manglende
+oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">Â«<span class="quote">Hvorfor forutsÃ¥ du ikke at teknologi
+kom til Ã¥ bli en sÃ¥ destruktiv kraft?</span>Â»</span>). Men digital
+rettighetsaktivisme stÃ¥r stÃ¸tt der den har stÃ¥tt hele veien: pÃ¥ menneskenes
+side i en verden der teknologi ubÃ¸nnhÃ¸rlig tar over.
+  </p><p>
+    Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalismen</span>Â»</span>, et begrep Shoshana Zuboff fÃ¸rte i
-pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
-overvÃ¥kningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
-frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
-<span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisme</span>Â»</span> er en unik funksjon av
-teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle gesjefter i historiens lÃ¸p, at denne <span class="quote">Â«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
-som effektivt sett lÃ¸sriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
-markeder for Ã¥ forutsi oppfÃ¸rselsforutsigbarhet og endring av
-den. OvervÃ¥kningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
-med Ã¥rhundrers markedskapitalisme pÃ¥ sentrale punkter.</span>Â»</span> Det er en ny
-og dÃ¸dlig form for kapitalisme, en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span>,
-og vÃ¥r forstÃ¥elsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
-eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
-kapitalisme truer vÃ¥rt artsmangfold, og hun framfÃ¸rer riktig nok at vÃ¥r art
-og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
-hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vÃ¥r art.
-  </p><p>
-    En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn pÃ¥ et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
-avsporing av problemet.
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
+<span class="emphasis"><em>OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
+fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
+<span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisme</span>Â»</span> er en unik egenskap med
+teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
+geskjefter i historiens lÃ¸p, denne <span class="quote">Â«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforstÃ¥elige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for Ã¥
+forutsi oppfÃ¸rsel og Ã¥ endring av den. OvervÃ¥kningskapitalisme utfordrer
+demokratiske normer, og tar avskjed med Ã¥rhundrers markedskapitalisme pÃ¥
+sentrale punkter</span>Â»</span>. Det er en ny og dÃ¸delig form for kapitalisme, en
+<span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>, og vÃ¥r manglende forstÃ¥else av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vÃ¥r art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vÃ¥rt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vÃ¥r art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vÃ¥r
+eksistens.
+  </p><p>
+    Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil fÃ¥ oss til Ã¥ handle pÃ¥ mÃ¥ter
+som vil styrke storteknologien. Vi mÃ¥ i stedet velte storteknologien, og for
+Ã¥ fÃ¥ det til mÃ¥ vi korrekt identifisere problemet.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</h2></div></div></div><p>
-    Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheterâkanskje
-best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
-forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfÃ¦reâble kalt
-aktivister for Ã¥ praktisere <span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span>. Rundt
-tusenÃ¥rets slutt drev seriÃ¸se mennesker gjÃ¸n og pÃ¥stod at teknologi-praksis
-ikke hadde innvirkning pÃ¥ den <span class="quote">Â«<span class="quote">virkelige verden</span>Â»</span>. PÃ¥stander om
-at teknologiregler hadde innvirkning pÃ¥ talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
-av privatsfÃ¦ren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
-ble antatt for latterlige Ã¥ vÃ¦re, en videre trist fabulering om
-<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> pÃ¥ digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
-Mandela.
+    Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter â kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ Ã¥ ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfÃ¦ren â
+beskyldte aktivistene for Ã¥ praktisere
+<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span>. Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriÃ¸se
+mennesker gjÃ¸n med alle pÃ¥stander om at datateknologiens gjÃ¸ren og laden at
+virker inn pÃ¥ den <span class="quote">Â«<span class="quote">virkelige verden</span>Â»</span>. PÃ¥stander om at ytringer,
+assosiasjoner, sÃ¸keadferd pÃ¥ nettet, ja, hele privatsfÃ¦ren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir pÃ¥virket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De sÃ¥ for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet sÃ¥ pÃ¥ seg selv som frihetskjempere
+pÃ¥ linje med Nelson Mandela og opprÃ¸rerne i Warszawagettoen.
   </p><p>
     I Ã¥rtiene som fulgte, har anklagene om
-<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>Â»</span> Ã¸kt etter som teknologi har fÃ¥tt en
+<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span> Ã¸kt etter som teknologi har fÃ¥tt en
 stÃ¸rre rolle i folks hverdagsliv. NÃ¥ som teknologi har infiltrert hver krink
-og krok i vÃ¥re liv, og vÃ¥re nettbaserte liv kun har kommet et knippe
-monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for Ã¥ gÃ¥
-storteknologiens Ã¦rend, og stÃ¸tter deres uaktsomhet som tjener deres
-egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
-  </p><p>
-    Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere ogsÃ¥ dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktÃ¸y. Digitale rettighetsaktivister brÃ¸d seg kun om
-selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel sÃ¥
-ofte, nÃ¥r selskaper gjorde sÃ¥ tÃ¥pelige ting at det truet med nye regelsett
-som ogsÃ¥ gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktÃ¸rer Ã¥ hjelpe brukere).
-  </p><p>
-    <span class="quote">Â«<span class="quote">OvervÃ¥kningskapitalisems</span>Â»</span> kritiker kommer sÃ¥ med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketÃ¸yene deres er, ei heller som
-hÃ¥ndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjÃ¸r det ute av stand til Ã¥
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige Ã¥rhundres
-teknologikamp.
+og krok i livene vÃ¥re, og vÃ¥re nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for Ã¥ gÃ¥
+storteknologiens Ã¦rend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+  </p><p>
+    Settt fra mitt stÃ¥sted har bevegelsen for digitale rettigheter stÃ¥tt pÃ¥
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen sÃ¸kelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for Ã¥ dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel sÃ¥ ofte, nÃ¥r selskaper gjorde sÃ¥ tÃ¥pelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som ogsÃ¥ gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk Ã¥ hjelpe brukerne).
+  </p><p>
+    Kritikken i <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisem</span>Â»</span> kommer sÃ¥ med en ny
+vinkling pÃ¥ angrepet pÃ¥ den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketÃ¸yene deres er, ei heller som
+hÃ¥ndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
+innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i Ã¥ oppfatte nye truslene
+som finnes; de er opptatt med Ã¥ utkjempe forrige Ã¥rhundres teknologikamp.
   </p><p>
     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
-    Du har antagelig hÃ¸rt at <span class="quote">Â«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
-produktet</span>Â»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
+    Du har antagelig hÃ¸rt at <span class="quote">Â«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>Â»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er deres evne til Ã¥ overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om Ã¥ kjÃ¸pe ting. Tjenesteneâsosiale media,
-sÃ¸kemotorer, kart, meldingstjenester, med merâer leveringssystemer for
-overbeviselse.
+Google og Facebook selger, er sin evne til Ã¥ overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om Ã¥ kjÃ¸pe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene â sosiale media, sÃ¸kemotorer, kart,
+meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for overtalelse.
   </p><p>
     Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om
-at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er lÃ¸gn. Men kritikken av
-overvÃ¥kningskapitalismen gjÃ¸r unntak fra pÃ¥standene Storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstÃ¸tene til potensielle annonsekjÃ¸pere pÃ¥ nettet og i deres
-reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
-Storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de pÃ¥stÃ¥r de er nÃ¥r de
-selger pÃ¥virkningsprodukter til pÃ¥litelige kunder.  Dette er en tabbe, da
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er lÃ¸gn. Men kritikken av
+overvÃ¥kningskapitalismen gjÃ¸r unntak fra pÃ¥standene storteknologien kommer
+med i salgsmateriellet sitt â overdrivelsene som tar pusten fra deg i
+salgsfremstÃ¸tene mot potensielle annonsekjÃ¸pere pÃ¥ nettet og i deres
+reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene.  Den antar at
+storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de hevder nÃ¥r de selger
+pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder.  Dette er en tabbe, da
 salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig indikator pÃ¥ et produkts
 gjennomfÃ¸ringsevne.
   </p><p>
-    OvervÃ¥kningskapitalismen antar det at det kjÃ¸pes mye av markedsfÃ¸ringen som
-Storteknologien selges, sÃ¥ mÃ¥ Storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til Storteknologien kan like gjerne vÃ¦re et resultat av en
+    OvervÃ¥kningskapitalismen antar at nÃ¥r det kjÃ¸pes mye av markedsfÃ¸ringen som
+storteknologien selges, sÃ¥ mÃ¥ storteknologien selge noe som virker. Men det
+enorme salget til storteknologien kan like gjerne vÃ¦re et resultat av en
 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 over kommunikasjonen og handelen vÃ¥r.
   </p><p>
@@ -255,13 +282,14 @@ bokstavlig talt fjerner vÃ¥r frie vilje, at nÃ¥r vÃ¥re personlige data blandes
 med maskinlÃ¦ring, sÃ¥ oppstÃ¥r et overtalelsessystem sÃ¥ Ã¸deleggende at vi er
 helt hjelpelÃ¸se i mÃ¸te med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 Ã¥ analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
-tilpasser feeden din slik at du kjÃ¸per ting. Det er en tankekontrollstrÃ¥le
-rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
-superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredÃ¸mme.
+tilpasser nyhetsstrÃ¸mmen din slik at du kjÃ¸per ting. Det er en
+tankekontrollstrÃ¥le som hentet rett ut av en femtitallstegneserie, der brukt
+av gale forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
+verdensherredÃ¸mme.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
     For Ã¥ forstÃ¥ hvorfor du ikke bÃ¸r bekymre deg over tankekontrollstrÃ¥ler, men
 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bÃ¸r</em></span> bekymre deg over overvÃ¥kning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, sÃ¥ mÃ¥ vi starte ved Ã¥ se pÃ¥ hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, sÃ¥ mÃ¥ vi starte ved Ã¥ se pÃ¥ hva vi
 mener med <span class="quote">Â«<span class="quote">overtalelse</span>Â»</span>.
   </p><p>
     Google, Facebook, og andre overvÃ¥kningskapitalister lover sine kunder (de
@@ -275,32 +303,32 @@ andre Ã¸nskede resultater.
 derfor vÃ¦re hovedfokus i vÃ¥r analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 midler vi gÃ¥r for.
     </p></blockquote></div><p>
-    Men det finnes fÃ¥ indiser pÃ¥ at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvÃ¥kningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for Ã¥ finne mÃ¥ter Ã¥ omgÃ¥ vÃ¥re rasjonelle evner,
-sÃ¥ gjÃ¸r overvÃ¥kningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+    Men det finnes fÃ¥ indiser pÃ¥ at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvÃ¥kningskapitalismen
+leverer til sine kunder mye mindre imponerende. I stedet for Ã¥ finne mÃ¥ter Ã¥
+omgÃ¥ vÃ¥re rasjonelle evner, sÃ¥ gjÃ¸r overvÃ¥kningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
       Hvis du selger bleier, sÃ¥ er det stÃ¸rre sjanse for et salg hvis du forsÃ¸ker
 Ã¥ selge dem til folk som er innom fÃ¸deavdelinger. Slett ikke alle som
 ankommer eller forlater en fÃ¸deavdeling har nettopp fÃ¥tt en baby, og ikke
 alle som har fÃ¥tt en baby er i markedet etter bleier. Men det Ã¥ ha en baby
-er svÃ¦rt nÃ¦rt knyttet til det Ã¥ vÃ¦re ute etter Ã¥ kjÃ¸pe bleier, og det Ã¥ vÃ¦re
+er svÃ¦rt tett knyttet til det Ã¥ vÃ¦re ute etter Ã¥ kjÃ¸pe bleier, og det Ã¥ vÃ¦re
 pÃ¥ en fÃ¸destue er svÃ¦rt nÃ¦rt knyttet til det Ã¥ ha en baby. Dermed er det
 bleiereklamer i nÃ¦rheten av fÃ¸deavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 som henger rundt fÃ¸deavdelinger med favnen full av gratispakker).
     </p><p>
-      OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
-Bleieprodusenter kan langt overgÃ¥ Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fÃ¸destuer (selv om
-de ogsÃ¥ kan gjÃ¸re slikt, ved Ã¥ bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
-rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse,
-bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥
-ikke-Ã¥penbare nÃ¸kkelord Ã¥ rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
-basert pÃ¥ artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
-pÃ¥ det du nylig har kjÃ¸pt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har
-mottatt epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om
-du snakker hÃ¸yt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r
-at dette ikke gjÃ¸res â ennÃ¥).
+      OvervÃ¥kningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter
+kan gÃ¥ mye lengre enn Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fÃ¸destuer (selv om de ogsÃ¥ kan
+gjÃ¸re slikt, ved Ã¥ bruke posisjonssbasert reklame pÃ¥ mobil). De kan mÃ¥lrette
+reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
+eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ ikke-Ã¥penbare
+nÃ¸kkelord Ã¥ rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser pÃ¥ det du
+nylig har kjÃ¸pt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har mottatt
+epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om du
+snakker hÃ¸yt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r at
+dette ikke gjÃ¸res â ennÃ¥).
     </p><p>
       Dette er veldig ekkelt.
     </p><p>
@@ -308,370 +336,375 @@ at dette ikke gjÃ¸res â ennÃ¥).
     </p><p>
       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
     </p><p>
-      Se hvordan overvÃ¥kningskapitalisem virker i politikken.
-OvervÃ¥kningskapitalistselskapene selger til politiske aktÃ¸rer evnen til Ã¥
-spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
-kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥ korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
-med gjeld.  Kandidater som kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥ fremmedfrykt leter etter
-rasister.  Politiske aktÃ¸rer har alltid rettet sine budskap uansett om
-intensjonene var hederlige eller ikke.  De som danner fagforeninger sprer
-budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredÃ¸mme deler
-ut foldere pÃ¥ mÃ¸ter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+      Se hvordan overvÃ¥kningskapitalisem virker i
+politikken. OvervÃ¥kningskapitalistselskapene selger evnen til Ã¥ spore opp
+folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske
+aktÃ¸rer. Kandidater som kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥ korrupsjon i finansbransjen leter
+etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjÃ¸rer valgkamp pÃ¥
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktÃ¸rer har alltid mÃ¥lrettet
+sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredÃ¸mme deler ut flygeblader pÃ¥ mÃ¸ter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
     </p><p>
-      Men dette er en unÃ¸yaktig og ressursslÃ¸sende praksis. Fagforeningenfyren kan
+      Men dette er en upresis og ressursslÃ¸sende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 ikke vite hvilken arbeider de bÃ¸r ta kontakt med pÃ¥ vei ut fra fabrikken, og
 kan kaste bort tiden sin pÃ¥ en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
-forkjemperen for hvitt overherredÃ¸mme kan ikke hvem ar John Birch
-Society-medlemmene som er sÃ¥ fjern at det Ã¥ komme seg pÃ¥ et mÃ¸te er det
+forkjemperen for hvitt overherredÃ¸mme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er sÃ¥ fjerne at det Ã¥ komme seg pÃ¥ et mÃ¸te er det
 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til Ã¥ reise tvers over hele
-landet for Ã¥ bÃ¦re en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+landet for Ã¥ bÃ¦re en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
     </p><p>
-      Fordi mÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
-akselerere tempoet i en politisk omveltning ved Ã¥ Ã¥pne for at alle som i
-hemmelighet Ã¸nsket Ã¥ velte en autokrat - eller bare en politiker som har
-sittet i elleve perioder - i Ã¥ finne alle andre som mener det samme, og til
-en lav kostnad. Dette har vÃ¦rt avgjÃ¸rende for den raske utkrystalliseringen
-av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
-Wall Street, samt mindre tiltalende aktÃ¸rer, som ytre hÃ¸yrehvite
-nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
+      I og med atmÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det Ã¸ke farten pÃ¥ en politisk omveltning ved Ã¥ Ã¥pne for at alle som i
+hemmelighet Ã¸nsket Ã¥ velte en autokrat â eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder â i Ã¥ finne alle andre som mener det samme, og til
+en svÃ¦rt lav kostnad. Dette har vÃ¦rt avgjÃ¸rende for den raske
+utkrystalliseringen av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives
+Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende aktÃ¸rer, som bevegelser
+for hvite nasjonalisme pÃ¥ ytre hÃ¸yre flÃ¸y som marsjerte i Charlottesville.
     </p><p>
       Det er viktig Ã¥ skille denne typen politisk organisering fra
 pÃ¥virkningskampanjer; Ã¥ finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 ikke det samme som Ã¥ overbevise folk til Ã¥ vÃ¦re enig med deg. Fremveksten av
-fenomener som ikke-binÃ¦re eller pÃ¥ annen mÃ¥te avvikende kjÃ¸nnsidentiteter er
-ofte preget av reaksjonÃ¦re som fÃ¸lge av hjernevaskingskampanjer pÃ¥ nettet
-som overbeviser pÃ¥virkbare mennesker at i hemmelighet her vÃ¦rt skeive hele
-tiden.
+fenomener som ikke-binÃ¦re og andre ikke-tradisjonelle kjÃ¸nnsidentiteter er
+ofte beskrevet av reaksjonÃ¦re som et resultat av hjernevaskingskampanjer pÃ¥
+nettet som overbeviser pÃ¥virkbare mennesker at de i hemmelighet har vÃ¦rt
+skeive hele tiden.
     </p><p>
       Men de personlige beretningene til de som har trÃ¥dt frem, forteller en annen
-historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjÃ¸nn, ble
-styrket av andre som trÃ¥dte frem, og der folk som visste at de var
-forskjellige, men manglet et ordforrÃ¥d for Ã¥ diskutere denne forskjellen,
-lÃ¦rte de riktige ordene pÃ¥ disse rimelige mÃ¥tene ved Ã¥ finne folk pÃ¥ og lÃ¦re
-om deres ideer.
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjÃ¸nn, ble styrket
+av andre som trÃ¥dte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for Ã¥ diskutere denne forskjellen, lÃ¦rte de
+riktige ordene takket vÃ¦re disse enkle mÃ¥tene Ã¥ finne folk pÃ¥ og lÃ¦re om
+deres idÃ©er.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
-      LÃ¸gner og svindel er skadelige, og overvÃ¥kingskapitalismen overbelaster dem
-gjennom mÃ¥lretting. Hvis du Ã¸nsker Ã¥ selge et uredelig forskuddslÃ¥n frem til
-lÃ¸nningsdagen eller et overbelastet boliglÃ¥n, kan overvÃ¥kingskapitalismen
-hjelpe deg Ã¥ finne folk som er bÃ¥de desperate og usofistikerte og dermed
-mottakelig for ditt pÃ¥hopp. Dette stÃ¥r for fremveksten av mange fenomener,
-som flernivÃ¥ markedsfÃ¸ringsopplegg, der villedende pÃ¥stander om potensiell
-inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
-ved Ã¥ annonsere mot sÃ¸k som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lÃ¥n
-som resultat av dÃ¥rlig rÃ¥dgiving.
+      LÃ¸gner og svindel er skadelige, og overvÃ¥kingskapitalismen gjÃ¸r dem ekstra
+kraftige gjennom mÃ¥lretting. Hvis du Ã¸nsker Ã¥ selge et uredelig forskuddslÃ¥n
+eller et dÃ¥rlig sikret boliglÃ¥n, da kan overvÃ¥kingskapitalismen hjelpe deg Ã¥
+finne folk som er bÃ¥de desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
+dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
+flernivÃ¥ markedsfÃ¸ringsopplegg, der villedende pÃ¥stander om potensiell
+inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved
+Ã¥ annonsere mot sÃ¸k som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lÃ¥n som
+resultat av dÃ¥rlig rÃ¥dgiving.
     </p><p>
       OvervÃ¥kingskapitalismen fremmer ogsÃ¥ svindel ved Ã¥ gjÃ¸re det enkelt Ã¥ finne
-andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
-av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk pÃ¥ <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+andre mennesker som har blitt lurt pÃ¥ samme mÃ¥te, og danner et fellesskap av
+mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk pÃ¥ <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 hvor folk, som blir utsatt for flernivÃ¥ markedsfÃ¸ringssvindel, samles for Ã¥
-utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved Ã¥ selv selge
-produktet.
+utveksle tips om hvordan de kan fÃ¥ det bedre ved Ã¥ selv selge produktet.
     </p><p>
       Noen ganger innebÃ¦rer villedning pÃ¥ nett Ã¥ erstatte noens korrekte tro med
 feil, som det gjÃ¸r i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-begynner Ã¥ tro pÃ¥ vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
-bevis som fÃ¸rer dem inn i den falske troen pÃ¥ at vaksiner er skadelige.
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
+plausible bevis som fÃ¸rer dem inn i den falske troen pÃ¥ at vaksiner er
+skadelige.
     </p><p>
       Men det er mye mer vanlig for svindel Ã¥ lykkes nÃ¥r den ikke trenger Ã¥
-fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 dem ved Ã¥ behandle hÃ¥ret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, sÃ¥ jeg prÃ¸vde
-det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett Ã¥ ende opp med
-falske tro nÃ¥r du rett og slett ikke vet noe bedre, og nÃ¥r disse
-overbevisningene formidles av noen som synes Ã¥ vite hva de gjÃ¸r.
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett Ã¥ ende opp med Ã¥
+tro pÃ¥ noe som ikke er riktig nÃ¥r du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+nÃ¥r disse overbevisningene formidles av noen som synes Ã¥ vite hva de gjÃ¸r.
     </p><p>
       Dette er skadelig og vanskelig - og det er ogsÃ¥ den typen ting Internett kan
-bidra til Ã¥ beskytte mot. Ved Ã¥ gjÃ¸re sann informasjon tilgjengelig,
+bidra til Ã¥ beskytte mot. Ved Ã¥ gjÃ¸re korrekt informasjon tilgjengelig,
 spesielt i en form som avslÃ¸rer de underliggende overveielsene blant parter
 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fÃ¥tt et
 informasjonstomrom fylt pÃ¥ vanlig mÃ¥te, ved Ã¥ konsultere en tilsynelatende
-pÃ¥litelig kilde. Hvis jeg undersÃ¸ker lengden pÃ¥ Brooklyn Bridge,og finner at
-den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
-underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
-der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
-sofistikert overtalelse.
+pÃ¥litelig kilde. Hvis jeg undersÃ¸ker lengden pÃ¥ Brooklyn Bridge, og finner
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, sÃ¥ er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
       OvervÃ¥kingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er Ã¥rsaken, og
-overvÃ¥kingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
-monopol. Jeg vil gÃ¥ dypere inn i dette senere, men nÃ¥ er det nok Ã¥ si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
-har tillatt selskaper Ã¥ vokse ved Ã¥ fusjonere med sine rivaler, kjÃ¸pe opp
-sine gryende konkurrenter, og utvidet til Ã¥ kontrollere hele markedet
-vertikalt.
+overvÃ¥kingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
+monopolet. Jeg vil gÃ¥ dypere inn i dette senere, men nÃ¥ er det nok Ã¥ si at
+teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
+tillatt selskaper Ã¥ vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjÃ¸p av
+konkurrenter som vokser frem, og Ã¥ utvide virksomheten til de kontrollerer
+hele markedet fra topp til bunn.
     </p><p>
-      Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolopptreden hjelper til Ã¥ overtalelse gjennom
-dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
-bestemmer sorteringsrekkefÃ¸lgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re sÃ¸k. Hvis en samling
+      Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefÃ¸lgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re sÃ¸k. Hvis en samling
 svindlere vil lure verden til Ã¥ tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 hvis Google gir en hÃ¸y sÃ¸kerangering til den gruppen som svar pÃ¥ spÃ¸rsmÃ¥l
-som <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>Â»</span> Da kan de fÃ¸rste Ã¥tte
-eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r
-lengre enn de fÃ¸rste par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den fÃ¸rste
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â betyr Googles valg, at mange
+som <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>Â»</span> Da kan de fÃ¸rste Ã¥tte eller
+ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r lengre enn
+de fÃ¸rste par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den fÃ¸rste
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â innebÃ¦rer Googles valg at mange
 mennesker vil bli fÃ¸rt bak lyset.
     </p><p>
-      Googles dominans over sÃ¸k â mer enn 86 % av nettsÃ¸kene utfÃ¸res via Google â
+      Googles dominans over sÃ¸k â mer enn 86 % av nettsÃ¸kene utfÃ¸res via Google â
 betyr at mÃ¥ten de organiserer sÃ¸keresultatene pÃ¥, har en stor effekt pÃ¥ den
 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
-har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmedesign: Googles sÃ¸kedominans
-gjÃ¸r resultatene av sorteringen er for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dÃ¥rlig aktÃ¸r
-oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn
+har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmeutforming: Googles sÃ¸kedominans
+gjÃ¸r resultatene av sorteringen for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle verden
+hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktÃ¸r ikke
+oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn
 frem til toppen av sÃ¸keresultatene. Det er et Ã¥penbart hjelpemiddel overfor
-et selskap som er for stort til Ã¥ bli gjennomgÃ¥tt: Ã bryte det opp i mindre
-biter.
+et selskap som er for stort til Ã¥ bli kikket i kortene; Ã bryte det opp i
+mindre biter.
     </p><p>
-      Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>Â»</span> hvis datahamstring og maskinlÃ¦ringsteknikker frarÃ¸ver
-oss vÃ¥r frie vilje. Men pÃ¥virkningskampanjer som sÃ¸ker Ã¥ fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
-og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
-massive, varige effekter. Ã kontrollere resultatene til verdens sÃ¸k, betyr Ã¥
-kontrollere tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
-over mye av hva verdens tror pÃ¥. Hvis vÃ¥r bekymring er hvordan selskaper
-foregriper vÃ¥r muligheter Ã¥ gjÃ¸re opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r
-egen fremtid, sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
+      Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>
+hvis datahamstring og maskinlÃ¦ringsteknikker frarÃ¸ver oss vÃ¥r frie
+vilje. Men pÃ¥virkningskampanjer som sÃ¸ker Ã¥ fortrenge eksisterende, korrekte
+overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
+monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
+effekter. Ã kontrollere resultatene til verdens sÃ¸k, betyr Ã¥ kontrollere
+tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
+hva verdens tror pÃ¥. Hvis vÃ¥r bekymring er hvordan selskaper foregriper vÃ¥r
+muligheter Ã¥ gjÃ¸re oss opp vÃ¥re egne oppfatninger og bestemme vÃ¥r egen
+fremtid, sÃ¥ overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 manipulasjon og bÃ¸r stÃ¥ sentralt i vÃ¥r analyse og for alle utbedringer vi
 gÃ¥r for.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlÃ¦ring,
-<span class="quote">Â«<span class="quote">mÃ¸rke mÃ¸nstre</span>Â»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
+<span class="quote">Â«<span class="quote">mÃ¸rke mÃ¸nstre</span>Â»</span>, pÃ¥virkning av folks engasjement og andre
 teknikker for Ã¥ fÃ¥ oss til Ã¥ gjÃ¸re ting som er i strid med vÃ¥r egen sunne
 fornuft. Dette er tankekontroll.
     </p><p>
-      Noen av disse teknikkene har vist seg Ã¸deleggende effektive (om bare pÃ¥ kort
-sikt). Bruk av nedtellingstidtakere pÃ¥ en kjÃ¸psfullfÃ¸ringsside kan skape en
-fÃ¸lelse av hast som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende interne stemmen, som
-antyder at du bÃ¸r undersÃ¸ke flere alternativer eller sove pÃ¥ avgjÃ¸relsen
-din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
-<span class="quote">Â«<span class="quote">sosiale bevis</span>Â»</span> at et kjÃ¸p er verdt Ã¥ gjÃ¸re. Selv
-auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til Ã¥ spille pÃ¥ vÃ¥re
-kognitive blindsoner, slik at vi kan fÃ¸le at vi <span class="quote">Â«<span class="quote">eier</span>Â»</span> noe
-fordi vi byr pÃ¥ det, og dermed oppmuntrer oss til Ã¥ by igjen, nÃ¥r vi blir
-overbydd, for Ã¥ sikre at <span class="quote">Â«<span class="quote">vÃ¥re</span>Â»</span> ting forblir vÃ¥re.
+      Noen av disse teknikkene har vist seg Ã¸deleggende effektive (om enn bare pÃ¥
+kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere pÃ¥ en avsluttende kjÃ¸psside kan
+skape en fÃ¸lelse av hastverk, som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende
+interne stemmen som antyder at du bÃ¸r undersÃ¸ke flere alternativer eller
+sove pÃ¥ avgjÃ¸relsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
+annonser kan gi <span class="quote">Â«<span class="quote">sosiale bevis</span>Â»</span> pÃ¥ at et kjÃ¸p er verdt Ã¥
+gjÃ¸re. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til Ã¥ spille
+pÃ¥ vÃ¥re kognitive blindsoner, slik at det kan fÃ¸les som om vi
+<span class="quote">Â«<span class="quote">eier</span>Â»</span> noe fordi vi byr pÃ¥ det, og dermed oppmuntrer oss til Ã¥
+by igjen, nÃ¥r vi blir overbydd, for Ã¥ sikre at <span class="quote">Â«<span class="quote">vÃ¥re</span>Â»</span> ting
+forblir vÃ¥re.
     </p><p>
-      Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. <span class="quote">Â«<span class="quote"> Gratis Ã¥ spille</span>Â»</span>-spill
+      Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. <span class="quote">Â«<span class="quote">Gratis Ã¥ spille</span>Â»</span>-spill
 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved Ã¥ presentere
 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en fÃ¸lelse
 av mestring og prestasjon, men som skarpt gÃ¥r over til et sett med
 utfordringer som er umulige Ã¥ overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
-til noen sosiale bevis i blandingen â en strÃ¸m av varsler om hvor godt
-vennene dine klarer det â og fÃ¸r du vet av det, kjÃ¸per du virtuelle
+til noen sosiale bevis i blandingen â en strÃ¸m av varsler om hvor godt
+vennene dine klarer det â og fÃ¸r du vet av det, kjÃ¸per du virtuelle
 oppgraderinger for Ã¥ komme opp til neste nivÃ¥.
     </p><p>
-      Selskaper har steget og falt pÃ¥ disse teknikkene, og de
+      Selskaper har vokst og falt sammen basert pÃ¥ disse teknikkene, og de
 <span class="quote">Â«<span class="quote">fallende</span>Â»</span> delen er verdt Ã¥ vie oppmerksomhet. Generelt
 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 eller bemerkelsesverdig nÃ¥r du fÃ¸rst mÃ¸ter det, falmer med repetisjon til du
-slutter Ã¥ legge merke til det helt. Tenk pÃ¥ lyden fra kjÃ¸leskapet, som
+slutter helt Ã¥ legge merke til det. Tenk pÃ¥ lyden fra kjÃ¸leskapet, som
 irriterer deg nÃ¥r det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 slik at du bare legger merke til den nÃ¥r det stopper igjen.
     </p><p>
       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">Â«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker.</span>Â»</span> I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av
+forsterkningsmetodikker</span>Â»</span>. I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av
 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belÃ¸nninger med et randomisert oppsett - ofte nok til Ã¥ holde deg
+belÃ¸nninger med en randomisert tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg
 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mÃ¸nsteret som
 ville gjÃ¸re det kjedelig.
     </p><p>
-      Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktÃ¸y, men det
-representerer ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for
+      Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktÃ¸y, men det representerer
+ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for
 overvÃ¥kingskapitalismen. <span class="quote">Â«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>Â»</span> er oppfunnet
 av atferdseksperter i overvÃ¥kingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste â som <span class="quote">Â«<span class="quote">trykk for Ã¥
-oppdatere</span>Â»</span> eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller siden din,
-og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnÃ¦rvÃ¦rende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig Ã¥ ta tak i, og som blir til en grÃ¥ lydvegg nÃ¥r
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+stimuli i utformingen av en tjeneste â som <span class="quote">Â«<span class="quote">trykk for Ã¥
+oppdatere</span>Â»</span> eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller
+side-eventyret som karakteren din blir inviteret med pÃ¥, mens den er midt i
+et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
+dryppene, som det er umulig Ã¥ finne et mÃ¸nster i, inn pÃ¥ din mobil, og blir
+til en grÃ¥ lydsvegg nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjÃ¸r bruk av det som
+fremdeles fungerer.
     </p><p>
       Fra overvÃ¥kingskapitalistens synspunkt blir vÃ¥r adaptive kapasitet som en
-skadelig bakterie som frarÃ¸ver den matkilden â som er vÃ¥r oppmerksomhet â og
-nye teknikker for Ã¥ hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
-kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og Ã¸delegge vÃ¥r selvbestemmelse. Og der
-<span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+skadelig bakterie som frarÃ¸ver den matkilden â hvilket er vÃ¥r oppmerksomhet
+â og nye teknikker for Ã¥ fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika
+som kan brukes til Ã¥ bryte vÃ¥rt forsvar og Ã¸delegge vÃ¥r selvbestemmelse. Og
+det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 Zynga-epidemien, da alle vÃ¥re venner ble fanget i
 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endelÃ¸se, tankelÃ¸se dopaminslÃ¸yfer? Men hele
-bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som sÃ¥
-brukes sÃ¥ ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
-utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
-2013, to Ã¥r etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som sÃ¥ brukes sÃ¥
+ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler
+nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene â slik at innen
+2013, to Ã¥r etter Zynga var pÃ¥ topp, hadde brukerbasen halvert seg.
     </p><p>
-      Ikke alle, selvfÃ¸lgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
-akkurat som noen mennesker aldri slutter Ã¥ hÃ¸re summingen av kjÃ¸leskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
-dem for en stund og deretter gÃ¥r videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker pengene ungene skal bruke for Ã¥ studere, kjÃ¸per bleier for voksene,
-og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
+      Det gjelder ikke alle, selvfÃ¸lgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
+stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter Ã¥ hÃ¸re summingen fra
+kjÃ¸leskapet. Dette er Ã¥rsaken til at de fleste som er utsatt for
+spilleautomater spiller dem  en stund og deretter gÃ¥r videre mens en liten
+og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for Ã¥ studere,
+kjÃ¸per bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
+kollapser.
     </p><p>
       Men overvÃ¥kingskapitalismens marginer pÃ¥ atferdsendring stinker. Tredobling
-av hastigheten nÃ¥r noen kjÃ¸per et skjermelement hÃ¸res bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
-med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet pÃ¥ ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
-bruker mynter for hvert spinn, mens overvÃ¥kingskapitalismen raker inn
-uendelige brÃ¸kerdeler av mynter.
+i hvor fort noen kjÃ¸per noe hÃ¸res bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en Ã¸kt rate pÃ¥ â¦
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+raker overvÃ¥kingskapitalismen bare inn uendelige brÃ¸kdeler av Ã©n krone.
     </p><p>
       Spilleautomatenes hÃ¸ye avkastning betyr at de kan vÃ¦re lÃ¸nnsomme bare ved Ã¥
 tÃ¸mme formuene til den lille gjenstÃ¥ende delen av personer som er patologisk
-sÃ¥rbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ brÃ¸kdeler av mynter som bringes
-inn fra sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne, som det fremgÃ¥r av de mange Ã¥rene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga mÃ¥ bruke pÃ¥ Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y for Ã¥ sprenge gjennom vÃ¥r
-tilpasning, har det aldri klart Ã¥ gjenta den heldige treffet som haket inn
-sÃ¥ mye av vÃ¥r oppmerksomhet for et kort Ã¸yeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
-feil for hver suksess.
+sÃ¥rbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ de brÃ¸kdelene av en krone som
+bringes inn fra sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
+endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
+ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
+oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne. Det ser en fra de mange Ã¥rene som
+har gÃ¥tt siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
+millioner dollar som Zynga mÃ¥ bruke for Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y for Ã¥ sprenge
+gjennom vÃ¥r evne til tilpasning, har det aldri klart Ã¥ gjenta det
+lykketreffet som haket inn sÃ¥ mye av oppmerksomheten vÃ¥r et kort Ã¸yeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsÃ¸k for hver suksess.
     </p><p>
-      SÃ¥rbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vÃ¥r oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
+      SÃ¥rbarheten hos smÃ¥ deler av befolkningen nÃ¥r det gjelder dramatisk,
+effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
+vÃ¥r oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
-    Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring pÃ¥ en av
+    Denne tilpasningsproblemet gir en forklaring pÃ¥ en av
 overvÃ¥kingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nÃ¥delÃ¸se sult
 etter data og dens endelÃ¸se utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 spredning av sensorer, nettovervÃ¥king og oppkjÃ¸p av datastrÃ¸mmer fra
 tredjeparter.
   </p><p>
     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ vÃ¦re svÃ¦rt
-verdifulle hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (I hennes ord:
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, sÃ¥ nÃ¥ er overvÃ¥kingskapitalister og
-deres markedsaktÃ¸rer lÃ¥st inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>Â»</span>)
-Men hva om den grÃ¥dige appetitten er fordi dataene har en sÃ¥ kort
-halveringstid - fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p mot vÃ¥rt
-glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de mÃ¥ lÃ¸pe
-stadig raskere - samle stadig mer data - bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted?
-  </p><p>
-    SelvfÃ¸lgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
-  </p><p>
-    Hvis noen Ã¸nsker Ã¥ rekruttere deg til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og mÃ¥lretting for Ã¥ sende meldinger til
+verdifulle hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">Â«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, sÃ¥ er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalister og
+deres markedsaktÃ¸rer lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
+for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>Â»</span>) Men hva om
+den grÃ¥dige appetitten kommer av at datasettene har en sÃ¥ kort halveringstid
+â fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker â at
+selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det
+hele er som konkurransen til den rÃ¸de dronning i Alice i Eventyrland, hvor
+de mÃ¥ lÃ¸pe stadig raskere â samle stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥
+samme sted?
+  </p><p>
+    SelvfÃ¸lgelig virker alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker i samarbeid
+med hverandre, og innsamling av data er nyttig ut over atferdsmessig lureri.
+  </p><p>
+    Hvis noen Ã¸nsker Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap eller bli med i en
+pogrom, kan de bruke profilering og mÃ¥lretting for Ã¥ sende meldinger til
 folk de bedÃ¸mmer for Ã¥ gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan vÃ¦re
-villedende, og gjÃ¸r pÃ¥stander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
+villedende, og komme med pÃ¥stander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske pÃ¥stander
 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke sÃ¸kemotoroptimalisering og/eller
-hÃ¦rer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for Ã¥ dominere diskursen, slik at ethvert sÃ¸k etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlÃ¦ring og andre teknikker for Ã¥ finne
-ut hva slags tonehÃ¸yde som fungerer best pÃ¥ noen som deg.
-  </p><p>
-    Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Jo flere data de har,
-jo mer presist kan de profilere deg og mÃ¥lrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk pÃ¥ hvordan du ville selge et kjÃ¸leskap, hvis du visste at
-garantien pÃ¥ prospektets kjÃ¸leskap nettopp er utlÃ¸pt, og at de forventer en
-skatterabatt i april.
-  </p><p>
-    Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prÃ¸ve Ã¥ mate deg
-pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">Â«<span class="quote"> raser,</span>Â»</span>
-stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">Â«<span class="quote">
-demografi</span>Â»</span> og lignende.
-  </p><p>
-    Facebook hjelper deg ogsÃ¥ med Ã¥ finne personer som har de samme motbydelige
+hÃ¦rer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for Ã¥
+dominere diskursen, slik at ethvert sÃ¸k etter ytterligere informasjon tar
+deg tilbake til deres meldingene. Og til slutt kan de finpusse de
+forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlÃ¦ring og andre teknikker for Ã¥
+finne ut hva slags argumenter som fungerer best pÃ¥ noen som deg.
+  </p><p>
+    Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Desto mer data de
+har, jo mer presist kan de lage en profil pÃ¥ deg og mÃ¥lrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk pÃ¥ hvordan du ville selge et kjÃ¸leskap, hvis du
+visste at garantien pÃ¥ kjÃ¸leskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utlÃ¸pt, og at de fÃ¥r igjen penger pÃ¥ skatten i april.
+  </p><p>
+    Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger â hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la vÃ¦re Ã¥ mate deg
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">Â«<span class="quote">raser</span>Â»</span>, men
+holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
+<span class="quote">Â«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>Â»</span> og lignende.
+  </p><p>
+    Facebook hjelper deg ogsÃ¥ med Ã¥ finne personer som har de samme avskyelige
 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjÃ¸r det mulig Ã¥ finne andre
-mennesker som Ã¸nsker Ã¥ bÃ¦re bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
-Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med Ã¥ finne andre mennesker som
-Ã¸nsker Ã¥ bli med i militsen din og gÃ¥ til grensen i Ã¥ lete etter
-udokumenterte innvandrere Ã¥ terrorisere. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne folk som
-deler din tro pÃ¥ at vaksiner er gift og at jorden er flat.
-  </p><p>
-    Det er en mÃ¥te der mÃ¥lrettet markedsfÃ¸ring sÃ¦rskilt har fordeler for de som
-fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
-et stort geografisk omrÃ¥dÃ¦, og det er fÃ¥ plasser der rasister â og kun
-rasister â samles.  Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjÃ¸leskap i at
-potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er geografisk spredt og det er fÃ¥ plasser der
-du kan kjÃ¸pe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
-kjÃ¸leskapskunder.  Men kjÃ¸p av kjÃ¸leskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥
-vÃ¦re nazist er det ikke, sÃ¥ du kan kjÃ¸pe en reklametavle eller reklamere i
-avisens sportsdel for kjÃ¸leskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
-reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe kjÃ¸leskap
-som gir store unÃ¸dvendige kostnader.
-  </p><p>
-    Men selv om du Ã¸nsker Ã¥ reklamere for din nazi-bevegelse pÃ¥ en reklametavle
-eller pÃ¥ TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, sÃ¥ vil du slite
-med Ã¥ finne noen som er villig til Ã¥ selge deg reklameplass, delvis fordi de
-er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
-(boykott, skadet omdÃ¸mme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
-  </p><p>
-    MÃ¥lrettet reklame lÃ¸ser dette problemet: PÃ¥ Internettet kan hver person fÃ¥
-forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjÃ¸pe reklamer som
-kun vises til personer som gir inntrykk av Ã¥ vÃ¦re nazister, og ikke til folk
-som hater nazister. NÃ¥r budskapet nÃ¥r feil mottaker, nÃ¥r noen som hater
-rasisme blir vist reklame for Ã¥ rekruttere rasister, sÃ¥ kan det bli litt
+mennesker som Ã¸nsker Ã¥ bÃ¦re bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sÃ¸rstats-utstyr. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne andre mennesker som
+Ã¸nsker Ã¥ bli med i militsen din for Ã¥ dra sammen med til grensen for Ã¥ lete
+etter udokumenterte innvandrere Ã¥ terrorisere. Det kan hjelpe deg Ã¥ finne
+folk som deler din tro pÃ¥ at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+  </p><p>
+    MÃ¥lrettet markedsfÃ¸ring har en sÃ¦rskilt fordel for de som fremmer sosialt
+uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
+geografisk omrÃ¥de, og det er fÃ¥ steder der rasister â og kun rasister â
+samles.  Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjÃ¸leskap ved at potensielle
+kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er geografisk spredt og det er fÃ¥ steder der du kan kjÃ¸pe
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjÃ¸leskapskunder.  KjÃ¸p
+av kjÃ¸leskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ vÃ¦re nynazist er det
+ikke. Du kan kjÃ¸pe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+kjÃ¸leskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
+sett av masse folk som ikke Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe kjÃ¸leskap, hvilket gir store
+unÃ¸dvendige kostnader.
+  </p><p>
+    Men selv om du Ã¸nsker Ã¥ reklamere for nynazistbevegelsen din pÃ¥ en
+reklametavle eller pÃ¥ TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen sÃ¥
+vil du slite med Ã¥ finne noen som er villig til Ã¥ selge deg
+reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
+fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdÃ¸mme, osv.) fra
+andre folk som er uenige med deg.
+  </p><p>
+    MÃ¥lrettet reklame lÃ¸ser dette problemet: PÃ¥ Internett kan hver person fÃ¥ se
+individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjÃ¸pe reklame som kun
+vises til personer som gir inntrykk av Ã¥ vÃ¦re nynazister, og ikke til folk
+som hater nynazister. NÃ¥r budskapet nÃ¥r feil mottaker, nÃ¥r noen som hater
+rasisme blir vist reklame for Ã¥ rekruttere rasister, kan det bli litt
 krÃ¸ll. Plattformen eller publikasjonen kan fÃ¥ rasende fordÃ¸mmelser enten
-offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjÃ¸per av
-reklame pÃ¥ nettet tar pÃ¥ seg, er forskjellig fra risikoen til en
-tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som Ã¸nsker Ã¥ publisere
-nazi-reklame.
-  </p><p>
-    Reklamer pÃ¥ nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
-Ã¸kosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjÃ¸pe reklame
-gjennom, hvilket gjÃ¸r at nazi-reklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon pÃ¥ nettet ses ikke pÃ¥ publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstÃ¥r i en fjern underleverandÃ¸r av
-reklame. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager om en stÃ¸tende annonse som dukker opp
+offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjÃ¸per av reklame pÃ¥
+nettet pÃ¥tar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
+eller reklametavleeier som kunne tenkes Ã¥ publisere nynazistreklame.
+  </p><p>
+    Reklamer pÃ¥ nettet plasseres av algoritmer som gjennomfÃ¸rer auksjoner mellom
+ulike Ã¸kosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjÃ¸pe reklame
+gjennom, hvilket gjÃ¸r det at nynazistreklame som dukker opp i din
+favorittpublikasjon pÃ¥ nettet ikke ses pÃ¥ publikasjonens moralske fallitt,
+men derimot som en feil som oppstÃ¥r hos en fjern underleverandÃ¸r av
+reklame. NÃ¥r en publikasjon fÃ¥r klager om en stÃ¸tende reklame som dukker opp
 pÃ¥ et av sine enheter, sÃ¥ kan den ta noen grep for Ã¥ blokkere den reklamen,
-men nazistene kan kjÃ¸pe en litt anderledes reklame fra en annen megler
-rettet mot den samme enhet. Og uansett forstÃ¥r Internettbrukerne i stadig
-stÃ¸rre grad at nÃ¥r de ser en reklame, sÃ¥ er det sannsynlig at de som
-reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
-reklamerer hos dem.
+men det stopper ikke nynazistene fra Ã¥ kjÃ¸pe en litt annerledes reklame fra
+en annen aktÃ¸r og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstÃ¥r
+Internettbrukerne i stadig stÃ¸rre grad at nÃ¥r de ser en reklame, sÃ¥ er det
+sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
   </p><p>
     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bÃ¸r holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene deres fordi
-de ikke har aktivt valgt Ã¥ plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
-takket vÃ¦re dette, i stand til Ã¥ overkomme signifikante hindre for Ã¥
-organisere sin bevegelse.
+ikke bÃ¸r holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene sine fordi
+de ikke har aktivt valgt Ã¥ plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
+takket vÃ¦re dette, i stand til Ã¥ overvinne vesentlige hindre for Ã¥
+organisere bevegelsen sin.
   </p><p>
-    Data har et komplekst forhold til det Ã¥ dominere. NÃ¥r du kan spionere pÃ¥
-kundene dine sÃ¥ kan du fÃ¥ varsel nÃ¥r de foretrekker dine rivaler og det gir
-deg mulighet til Ã¥ gjÃ¸re det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
+    Det er et komplekst forhold mellom data og det Ã¥ dominere. NÃ¥r du kan
+spionere pÃ¥ kundene dine sÃ¥ kan du fÃ¥ varsel nÃ¥r de foretrekker rivalene
+dine. Det gir deg mulighet til Ã¥ gjÃ¸re det bedre enn konkurrentene dine i
+neste runde.
   </p><p>
     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsomrÃ¥det samtidig med innsamling
-av data, sÃ¥ kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
-vanskeligere Ã¥ bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
-vil si til slutt Ã¥ bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
+av data, sÃ¥ kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
+vanskeligere Ã¥ bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
+det vil si til slutt Ã¥ bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 drivkraften som gjÃ¸r enhver taktikk verdt Ã¥ utnytte fordi monopolistisk
 dominering fratar ditt mÃ¥l enhver fluktrute.
   </p><p>
-    Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
-bekreftende informasjon nÃ¥r de sÃ¸ker etter mer, sÃ¥ kan du forbedre oddsene
-dine ved Ã¥ gi dem sÃ¸keord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
-trenger ikke eie de 10 fÃ¸rste resultatene for <span class="quote">Â«<span class="quote">undertrykking av
-stemmer</span>Â»</span> hvis du kan overbevise dine mÃ¥l om Ã¥ begrense sine sÃ¸ke ord
-til <span class="quote">Â«<span class="quote">stemmejuks</span>Â»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
-sÃ¸keresultater.
+    Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
+og bekreftende informasjon nÃ¥r de sÃ¸ker etter mer, sÃ¥ kan du forbedre
+oddsene dine ved Ã¥ gi dem sÃ¸keord som de kommer til Ã¥ bruke i din innledende
+kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 fÃ¸rste resultatene for
+<span class="quote">Â«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>Â»</span> hvis du kan overbevise dine mÃ¥l om Ã¥
+begrense sine sÃ¸ke ord til <span class="quote">Â«<span class="quote">stemmejuks</span>Â»</span>, hvilket gir en helt
+annen gruppe sÃ¸keresultater.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningskapitalister er som scenementalister som pÃ¥stÃ¥r at deres
-ekstraordinÃ¦re forstÃ¥else av menneskelig oppfÃ¸rsel lar dem gjette hvilket
-ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
-bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
-memorering for Ã¥ gjÃ¸re deg forblÃ¸ffet.
+ekstraordinÃ¦re innsikt i menneskelig oppfÃ¸rsel lar dem gjette hvilket ord du
+skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
+fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
+for Ã¥ gjÃ¸re deg forblÃ¸ffet.
   </p><p>
     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 som lover Ã¥ hjelpe klÃ¸nete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lÃ¦re dem
 <span class="quote">Â«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>Â»</span>-fraser, kroppssprÃ¥kteknikker
 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">Â«<span class="quote">negging</span>Â»</span> â ved Ã¥
-komme med uÃ¸nskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke deres
-selvtillit og fange deres interesse.
+komme med uÃ¸nskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke
+selvtilliten og fange interessen deres.
   </p><p>
     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt Ã¥ overbevise kvinner om Ã¥ bli med dem
-hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart Ã¥ finne ut hvordan en
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart Ã¥ finne ut hvordan de
 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 <span class="quote">Â«<span class="quote">suksesshistorier</span>Â»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 til Ã¥ samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
@@ -679,8 +712,8 @@ selv-destruktive kvinner, og noen fÃ¥ kvinner som var edru og hadde kontroll
 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 forferdelige menn og korrigerte feilen sÃ¥ raskt de kunne.
   </p><p>
-    Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
-bakdÃ¸r som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
+    Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dÃ¸r
+til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (pÃ¥
 samme mÃ¥te som folk vitser om dÃ¥rlig annonsemÃ¥lretting), og det er en stor
 sjanse for at enhver de forsÃ¸ker disse teknikkene pÃ¥, umiddelbart vil
@@ -689,12 +722,12 @@ tapere.
   </p><p>
     Sjekkekunstnere er beviset pÃ¥ at folk kan tro de har utviklet et system for
 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv nÃ¥r det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
-utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slÃ¥ til
+utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slÃ¥ til
 hvis du gjÃ¸r en million forsÃ¸k, og sÃ¥ antar de ganske enkelt at de Ã¸vrige
-999 999 gangene gjennomfÃ¸rte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
+999 999 gangene gjennomfÃ¸rte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
 for Ã¥ gjÃ¸re det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
-sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjÃ¸r den sÃ¥rbare for svindlere og
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjÃ¸r dem sÃ¥rbare for svindlere og
 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 veiledningen og fÃ¸lger instruksene, sÃ¥ vil de fÃ¸r eller senere
 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer Ã¥ sjekke opp kvinner fordi
@@ -704,59 +737,59 @@ er mye bedre til Ã¥ markedsfÃ¸re seg til menn som betaler for Ã¥ lÃ¦re seg
 sjekkekunstens hemmeligheter.
   </p><p>
     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies Ã¥ ha klaget over at
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker pÃ¥ markedsfÃ¸ring er
-bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>Â»</span> Det
+<span class="quote">Â«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker pÃ¥ markedsfÃ¸ring er
+bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.</span>Â»</span> Det
 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsfÃ¸ringsutgifter
 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 markedsfÃ¸ringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til Ã¥
 overtale potensielle klienter om Ã¥ kjÃ¸pe tjenester fra dem enn de er til Ã¥
 overbevise allmenheten om Ã¥ kjÃ¸pe varene fra kundene deres.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
-    Facebook meldes Ã¥ vÃ¦re kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
-Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper Ã¸nsker Ã¥ lÃ¥se kundene sine inne
-mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare pÃ¥ enhetene deres, og melker dem pÃ¥ pris i stedet for Ã¥ spionere
-pÃ¥ dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av brukerne
-fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem uansett hvor de er og
-hva de gjÃ¸r, og klart Ã¥ omforme denne overvÃ¥kningen til penger
+    Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+vanskelig Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper Ã¸nsker Ã¥ lÃ¥se kundene
+sine inne mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare pÃ¥ enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for Ã¥
+spionere pÃ¥ dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlÃ¥sing av
+brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem uansett hvor
+de er og hva de gjÃ¸r, og klart Ã¥ omforme denne overvÃ¥kningen til penger
 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i Ã¥ ha
-bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ lÃ¥se inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
+bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ bÃ¥de lÃ¥se inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 samtidig</em></span> spionere pÃ¥ dem.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
-verden. Selv om Facebook forsÃ¸ker Ã¥ unngÃ¥ at de er synlige pÃ¥ den offentlige
-verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk med
-mindre de er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de
-fleste nettsider med overvÃ¥kningsverktÃ¸y i form av Facebook
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med pÃ¥ sine
-nettsteder for Ã¥ fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjÃ¸r ogsÃ¥ ulike
-biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
-nettsider, som fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir
-brukt, og sluser informasjon om besÃ¸kende pÃ¥ nettstedene â aviser,
-sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook.
+verden. Selv om Facebook forsÃ¸ker Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ vÃ¦re synlige pÃ¥ den offentlige
+verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der fra folk som
+ikke er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de fleste
+nettsider med overvÃ¥kningsverktÃ¸y i form av <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapper fra
+Facebook som inkluderes pÃ¥ egne nettsteder for Ã¥ fremme nettstedenes
+Facebook-profiler. Facebook gjÃ¸r ogsÃ¥ ulike biblioteker og andre nyttige
+kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
+overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
+om besÃ¸kende pÃ¥ nettstedene â aviser, sjekkesteder, oppslagstavler â til
+Facebook.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      Det er ikke pÃ¥ grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utÃ¸ve
+      Det er ikke pÃ¥ grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utÃ¸ve
 overvÃ¥kning, men pÃ¥ grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
     </p></blockquote></div><p>
-    Facebook tilbyr lignende verktÃ¸y til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for Ã¥
-holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjÃ¸per data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
-bruk av <span class="quote">Â«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>Â»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert pÃ¥ aktiviteten pÃ¥
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
+    Facebook tilbyr lignende verktÃ¸y til programutviklere, slik at programmene
+du bruker â spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
+for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine â vil sende informasjon
+om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjÃ¸per data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">Â«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>Â»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
+pÃ¥ aktiviteten pÃ¥ Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
   </p><p>
     Selv om det er enkelt Ã¥ integrere fra verdensveven til Facebook, Ã¥ linke til
-nyheter og slike ting, sÃ¥ er produktene pa Facebook generelt sett ikke
+nyheter og slike ting, sÃ¥ er produktene pÃ¥ Facebook generelt sett ikke
 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsÃ¸ker Ã¥ bake inn en
 Facebook-melding i en twittermelding, sÃ¥ fÃ¥r du bare en lenke tilbake til
-Facebook og mÃ¥ logge inn for Ã¥ se den. Facebook har brukt ekstreme
+Facebook og mÃ¥ logge inn for Ã¥ se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 teknologiske og juridiske mottiltak for Ã¥ hindre rivaler fra Ã¥ gjÃ¸re det
 mulig for deres brukere Ã¥ bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slÃ¥r sammen
+tjenester, eller Ã¥ lage alternative grensesnitt til Facebook som slÃ¥r sammen
 nye meldinger pÃ¥ Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
   </p><p>
     Og Facebook er utrolig populÃ¦r, med 2.3 milliarder pÃ¥stÃ¥tte brukere (selv om
@@ -766,55 +799,57 @@ jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregÃ¥r i
 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, sÃ¥ det er enkelt Ã¥
 konkludere med at disse stygge tingene som foregÃ¥r er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger Ã¥
-bruke pÃ¥ det.
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
+til overs.
   </p><p>
     For Ã¥ forstÃ¥ hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, sÃ¥ mÃ¥ vi forstÃ¥ Facebook sin splittede natur.
+antisosiale bevegelser, sÃ¥ mÃ¥ vi forstÃ¥ dobbeltnaturen til Facebook.
   </p><p>
     PÃ¥ grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 brukerne, sÃ¥ er Facebook et veldig effektivt verktÃ¸y for Ã¥ spore opp folk
 med egenskaper som det er vanskelig Ã¥ finne. Det vil si den type egenskaper
 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsfÃ¸rere historisk har
 slitt med Ã¥ finne kostnadseffektive mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ dem. La oss gÃ¥ tilbake til
-kjÃ¸leskap. De fleste av oss bytter bare vÃ¥re store apparater noen fÃ¥ ganger
-i livet. Hvis du er en kjÃ¸leskapsprodusent eller -forhandler, sÃ¥ har du bare
+kjÃ¸leskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene vÃ¥re noen fÃ¥ ganger i
+livet. Hvis du er en kjÃ¸leskapsprodusent eller -forhandler, sÃ¥ har du bare
 disse smÃ¥ lukene i en forbrukers liv nÃ¥r de vurderer slike kjÃ¸p, og du mÃ¥
 finne en mÃ¥te Ã¥ nÃ¥ dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter Ã¥ ha
-kjÃ¸pt et hus kan skrive under pÃ¥ at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
-etter Ã¥ nÃ¥ enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
-ett nytt kjÃ¸leskap.
+kjÃ¸pt et hus kan skrive under pÃ¥ at hvitevareprodusenter er utrolig
+desperate etter Ã¥ nÃ¥ enhver som har den minste sjanse til Ã¥ vÃ¦re i markedet
+etter et nytt kjÃ¸leskap.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere Ã¥ finne folk som handler
 kjÃ¸leskap . Det kan mÃ¥lrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 boligkjÃ¸p, mot folk som har sÃ¸kt etter rÃ¥d om kjÃ¸p av kjÃ¸leskap, mot folk
 som har klaget over at kjÃ¸leskapet deres dÃ¸r, eller en kombinasjon av
-disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjÃ¸pt <span class="emphasis"><em>
-kjÃ¸kkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
-komfyren og oppvaskmaskinen, kan vÃ¦re i humÃ¸r til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap. De
-aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke vÃ¦re i markedet etter et
-nytt kjÃ¸leskap, men â det avgjÃ¸rende er at prosentandelen av personer som
-<span class="emphasis"><em>er</em></span> pÃ¥ jakt etter kjÃ¸leskap som disse annonsene nÃ¥r, er
-<span class="emphasis"><em>mye</em></span> stÃ¸rre enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
-tradisjonell, mÃ¥lrettet kjÃ¸leskapmarkedsfÃ¸ring i den fysiske verden.
+disse. Det kan til og med mÃ¥lrette mot folk som nylig har kjÃ¸pt
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
+har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan vÃ¦re interessert i Ã¥ kjÃ¸pe et
+kjÃ¸leskap. De aller fleste som nÃ¥s av disse annonsene, vil ikke vÃ¦re i
+markedet etter et nytt kjÃ¸leskap, men â det avgjÃ¸rende er at prosentandelen
+av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> pÃ¥ jakt etter kjÃ¸leskap som disse
+annonsene nÃ¥r, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> stÃ¸rre enn for noen gruppe som
+kan bli utsatt for tradisjonell, mÃ¥lrettet kjÃ¸leskapmarkedsfÃ¸ring i den
+fysiske verden.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vÃ¦rt umulig i tidligere - den nÃ¦rmeste med samme
-lidelse kan ellers vÃ¦re hundrevis av miles unna. Det gjÃ¸r det lettere Ã¥
-finne folk som gikk pÃ¥ samme videregÃ¥ende skole som deg, selv om flere tiÃ¥r
-er gÃ¥tt og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
-verdenshjÃ¸rner.
+som deg, noe som kan ha vÃ¦rt umulig i tidligere tider, den nÃ¦rmeste med
+samme lidelse ellers kunne ha vÃ¦rt hundrevis av kilometer unna. Det gjÃ¸r det
+lettere Ã¥ finne folk som gikk pÃ¥ samme videregÃ¥ende skole som deg, selv om
+flere tiÃ¥r er gÃ¥tt og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
+alle vinder.
   </p><p>
     Facebook gjÃ¸r det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne
 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
-dragning for sosialisme, men aldri vÃ¥get Ã¥ ytre dette hÃ¸yt for at du ikke
-skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med Ã¥ oppdage
-andre mennesker som fÃ¸ler det pÃ¥ samme mÃ¥te (og det kan kanskje vise deg at
+dragning mot sosialisme, men aldri vÃ¥get Ã¥ ytre dette hÃ¸yt i tilfelle du
+ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med Ã¥ oppdage
+andre mennesker som har det pÃ¥ samme mÃ¥te (og det kan kanskje vise deg at
 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjÃ¸re det
 enklere Ã¥ finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 kan hjelpe deg Ã¥ forstÃ¥ at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare pÃ¥virket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
-deg bÃ¥de trygghet og mot til Ã¥ komme ut til personene i livet ditt.
+bare pÃ¥virket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
+deg bÃ¥de trygghet og mot til Ã¥ komme ut av skapet overfor folkene i livet
+ditt.
   </p><p>
     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: MÃ¥lretting gjÃ¸r selskapets
 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar ogsÃ¥
@@ -823,40 +858,41 @@ hÃ¸re at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser pÃ¥ systemer med
 mindre sofistikert mÃ¥lretting, men annonsÃ¸rer kan ogsÃ¥ se at i nesten alle
 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 fall fungerer annonsene pÃ¥ et underbevisst nivÃ¥, og skaper en ikke mÃ¥lbar
-<span class="quote">Â«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>Â»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
-svÃ¦rt lav i nesten alle tilfeller.
+<span class="quote">Â«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>Â»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
+nesten alle tilfeller, er svÃ¦rt lav.
   </p><p>
-    For Ã¥ gjÃ¸re ting verre, starter mange Facebook-grupper svÃ¦rt lite
+    For Ã¥ gjÃ¸re ting verre, fÃ¥r mange Facebook-grupper i gang svÃ¦rt lite
 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 meldinger pÃ¥ kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye Ã¥ si til
 dine gamle kamerater fra videregÃ¥ende, eller andre fotballkort-samlere.
   </p><p>
-    Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlig</span>Â»</span>, ville Facebook
-ikke generere nok trafikk til Ã¥ selge tilstrekkelig med annonser til Ã¥ tjene
-pengene den trenger for Ã¥ kontinuerlig utvide ved Ã¥ kjÃ¸pe opp sine
-konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
+    Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlig</span>Â»</span>, ville ikke
+Facebook skape nok trafikk til Ã¥ selge tilstrekkelig med annonser til Ã¥
+tjene pengene de trenger for Ã¥ kontinuerlig utvide ved Ã¥ kjÃ¸pe opp
+konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
+investorer.
   </p><p>
     SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ Ã¸ke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang
 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale â brennhete
 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier â inn i en
 gruppe, sÃ¥ kan de kapre denne gruppens tiltenkte formÃ¥l med sine fornÃ¦rmende
-diskusjoner og Ã¸delegge disse diskusjonene ved Ã¥ gjÃ¸re dem til bitre,
-uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
-lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥
-finne ting som folk vil bli sinte over.
+diskusjoner og Ã¸delegge de samme diskusjonene ved Ã¥ gjÃ¸re dem til bitre,
+uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
+og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥ finne ting
+som folk vil bli sinte over.
   </p><p>
-    Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vÃ¥r oppfÃ¸rsel, men bare pÃ¥ et par
+    Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppfÃ¸rselen vÃ¥r, men bare pÃ¥ et par
 trivielle mÃ¥ter. For det fÃ¸rste kan det lÃ¥se inne alle dine venner og
 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥
 finne ut hva de gjÃ¸r; og for det andre, det kan gjÃ¸re deg sint og
 engstelig. Det kan tvinge deg til Ã¥ velge mellom Ã¥ bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer â en prosess som bryter konsentrasjonen og gjÃ¸r det vanskelig
-Ã¥ vÃ¦re innadvendt â samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svÃ¦rt
-begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjÃ¸re
-oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjÃ¸r det
+vanskelig Ã¥ vÃ¦re innadvendt â samt holde deg i kontakt med vennene
+dine. Dette er en svÃ¦rt begrenset form for mental kontroll, og det kan i
+virkeligheten bare gjÃ¸re oss ulykkelige, sinte og engstelige.
   </p><p>
-    Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises
+    Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises
 til annonsÃ¸rer, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 â er sÃ¥ moderne, glatte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har
 et verktÃ¸ysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
@@ -866,32 +902,32 @@ seg mot Ã¥ fÃ¥ Ã¸ynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 Donald Trump.
   </p><p>
     Jo mer tid du bruker pÃ¥ Facebook, jo flere annonser fÃ¥r de vist
-deg. LÃ¸sningen nÃ¥r for Facebooks annonser fungerer bare Ã©n gang av tusen, er
-at selskapet prÃ¸ver Ã¥ Ã¸ke hvor mye tid du bruker pÃ¥ Facebook med en faktor
-pÃ¥ tusen. I stedet for Ã¥ tenke pÃ¥ Facebook som et selskap som har funnet ut
-hvordan det skal vise deg nÃ¸yaktig den riktige annonsen pÃ¥ nÃ¸yaktig riktig
-mÃ¥te for Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ gjÃ¸re hva annonsÃ¸rene vil, tenk pÃ¥ det som et
-selskap som har funnet ut hvordan det fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg gjennom en
-endelÃ¸s strÃ¸m av argumenter, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ fÃ¸le deg elendig, men
-bruker sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg minst Ã©n annonse
-du reagerer pÃ¥.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
-    Zuboff og andre nÃ¦r henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvÃ¥king
+deg. LÃ¸sningen pÃ¥ at annonsene til Facebook kun fungerer Ã©n av tusen ganger,
+er at selskapet prÃ¸ver Ã¥ Ã¸ke hvor mye tid du bruker pÃ¥ Facebook med en
+faktor pÃ¥ tusen. I stedet for Ã¥ tenke pÃ¥ Facebook som en bedrift som har
+funnet ut hvordan det skal vise deg nÃ¸yaktig den riktige annonsen pÃ¥
+nÃ¸yaktig riktig mÃ¥te for Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ gjÃ¸re hva annonsÃ¸rene vil, tenk pÃ¥
+det som en bedrift som har funnet ut hvordan den fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg
+gjennom en endelÃ¸s strÃ¸m av krangler, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ fÃ¸le deg
+elendig, sÃ¥ bruker du sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg
+minst Ã©n annonse som treffer deg.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+    Zuboff og andre nÃ¦r henne er sÃ¦rlig skremt over i hvilken grad overvÃ¥king
 gjÃ¸r det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">Â«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>Â»</span> - det vil
-si retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjÃ¸re i fremtiden.
+hun poetisk kaller <span class="quote">Â«<span class="quote">retten til fremtiden</span>Â»</span> â det vil si retten
+til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjÃ¸re i fremtiden.
   </p><p>
     Det er sant at annonsering kan gi utslag pÃ¥ en eller annen mÃ¥te: NÃ¥r du
 tenker pÃ¥ Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap, sÃ¥ kan en kjÃ¸leskapsannonse i rette Ã¸yeblikk
-avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbÃ¸rlig vekt pÃ¥
-den overbevisende kraften i overvÃ¥kingsbaserte pÃ¥virkningsteknikker. De
-fleste av disse fungerer ikke sÃ¥ bra, og de som gjÃ¸r vil ikke fungere veldig
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt pÃ¥
+overbevisningsevnen til overvÃ¥kingsbaserte pÃ¥virkningsteknikker. De fleste
+av disse fungerer ikke sÃ¥ bra, og de som fungerer virker ikke sÃ¥ veldig
 lenge. Skaperne av disse pÃ¥virkningsverktÃ¸yene er sikre pÃ¥ at de en dag vil
-raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 observatÃ¸rer, og risikoen for at drÃ¸mmene deres gÃ¥r i oppfyllelse er svÃ¦rt
 spekulativ.
   </p><p>
-    Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 Ã¥r med slapp
+    Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 Ã¥r med slapp
 antitrust-praksis, som har tillatt en hÃ¥ndfull selskaper Ã¥ dominere
 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 pÃ¥ Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
@@ -904,162 +940,166 @@ konkrete, her-og-nÃ¥ skader vÃ¦re i fokus for vÃ¥r debatt om teknologipolitikk.
     La oss starte med <span class="quote">Â«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>Â»</span>. I 1998
 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn paragraf 1201, <span class="quote">Â«<span class="quote">anti-omgÃ¥elsesregelen</span>Â»</span>.
+mer enn paragraf 1201, <span class="quote">Â«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>Â»</span>.
   </p><p>
-    Dette er et heldekkede forbud mot Ã¥ tukle med systemer som begrenser adgang
-til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er sÃ¥ gjennomgripende at det at
-det forbyr Ã¥ fjerne en opphavsrettslÃ¥s, selv uten at det skjer noe brudd pÃ¥
-opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
-brudd pÃ¥ opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
+    Dette er et heldekkede forbud mot Ã¥ tukle med systemer som begrenser tilgang
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er sÃ¥ gjennomgripende at det
+forbyr Ã¥ fjerne en opphavsrettslÃ¥s, selv uten at det skjer noe brudd pÃ¥
+opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd pÃ¥ opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 produsentenes kommersielle planer.
   </p><p>
-    For eksempel var fÃ¸rste store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
-en mÃ¥te til Ã¥ hÃ¥ndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+    For eksempel var fÃ¸rste store anvendelsen av paragraf 1201 pÃ¥ DVD-spillere,
+som en mÃ¥te Ã¥ hÃ¥ndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere mÃ¥ sjekke hver plate for
 Ã¥ finne ut hvilke regioner den var autorisert til Ã¥ spilles av
-i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjÃ¸pt i
-USA ville vÃ¦re region 1 mens en kjÃ¸pt i India ville vÃ¦re region 5). Hvis
-spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
-Ellers ville den avvise den.
+i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjÃ¸pt i USA
+ville vÃ¦re region 1 mens en kjÃ¸pt i India ville vÃ¦re region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
+motsatt fall ville den avvise platen.
   </p><p>
     Men Ã¥ se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjÃ¸pte
-den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. Ãndsverksloven
+den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. Ãndsverksloven
 pÃ¥legger kundene denne plikten for en film: Du mÃ¥ gÃ¥ inn i en butikk, finne
 en lisensiert plate og betale prisen for den. GjÃ¸r det â og
-<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> â sÃ¥ har du og Ã¥ndsverksloven ingenting
-usnakket.
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> â sÃ¥ har du intet usnakket med
+Ã¥ndsverksloven.
   </p><p>
     Det faktum at et filmstudio Ã¸nsker Ã¥ kreve mindre betaling fra indere enn
-amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 ingen betydning for Ã¥ndsverksloven. NÃ¥r du lovlig anskaffer en DVD, er det
-ingen brudd pÃ¥ opphavsretten Ã¥ se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
-  </p><p>
-    SÃ¥ produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bruke
-beskyldninger om brudd pÃ¥ opphavsretten for Ã¥ straffe produsenter som laget
-ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
-region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for Ã¥ la deg se
-disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
-som lot deg gjÃ¸re dette.
-  </p><p>
-    Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved Ã¥ forby tukling med en
-<span class="quote">Â«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>Â»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
-grunnlag for Ã¥ saksÃ¸ke konkurrenter som markedsfÃ¸rte bedre produkter med
-lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
-spillere).
+intet brudd pÃ¥ opphavsretten Ã¥ se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
+deg.
+  </p><p>
+    SÃ¥ produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bruke
+beskyldninger om brydd pÃ¥ opphavsretten til Ã¥ straffe uavhengige produsenter
+for Ã¥ lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
+strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra Ã¥ endre avspillere
+slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
+som lager programmer som lar deg gjÃ¸re dette.
+  </p><p>
+    Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved Ã¥ forby tukling med et
+<span class="quote">Â«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>Â»</span>, ga regelen produsenter og
+rettighetshavere rettslig grunnlag for Ã¥ saksÃ¸ke konkurrenter som
+markedsfÃ¸rte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
+dette tilfellet regionfrie spillere).
   </p><p>
     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 vokste paragraf 1201 til Ã¥ omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
+tjenester nÃ¥r smarte produsenter innsÃ¥ noe vesentlig:
   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">Â«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>Â»</span> â det vil si programvaren.
+verk</span>Â»</span> â det vil si programvaren.
       </p></li><li class="listitem"><p>
-        Datautstyr kan konstrueres slik at Ã¥ rekonfigurere programvaren krever at en
-omgÃ¥r en <span class="quote">Â«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>Â»</span> som
-er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+        Datautstyr kan konstrueres slik at Ã¥ endre oppsett pÃ¥ programvaren krever at
+en omgÃ¥r et <span class="quote">Â«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
+verk</span>Â»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
       </p></li><li class="listitem"><p>
-        Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
-seg sine kjÃ¸p hjem, ved Ã¥ designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
-krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
+        Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjÃ¸r, etter at de har tatt med
+seg hjem det de har kjÃ¸pt, ved Ã¥ utforme produkter slik at all ikke-tillatt
+bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
       </p></li></ul></div><p>
-    Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til Ã¥
-tvinge sine kunder til Ã¥ ordne sine saker til fordel for produsentenes
-aksjonÃ¦rer i stedet til fordel for kundene selv.
+    Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til Ã¥ tvinge
+sine kunder til Ã¥ innordne seg pÃ¥ en mÃ¥te som er til fordel for
+produsentenes aksjonÃ¦rer i stedet for Ã¥ vÃ¦re til fordel for kundene selv.
   </p><p>
     Dette manifesterer seg pÃ¥ mange mÃ¥ter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-som bruker mottiltak for Ã¥ forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgÃ¥s
-uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
-tredjepartsteknikkere i Ã¥ bytte ut produsentens egne deler, med deler som
-ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem fÃ¸r den leveres med den
-opprinnelige produsentens opplÃ¥singskode.
-  </p><p>
-    NÃ¦rmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for Ã¥ forhindre bÃ¥de
-tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjÃ¸r at
+med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgÃ¥s
+uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
+uavhengige teknikkere i Ã¥ bytte ut produsentens originaldeler med
+tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
+inntil det mottar produsentens opplÃ¥singskode.
+  </p><p>
+    NÃ¦rmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for Ã¥ forhindre bÃ¥de
+tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjÃ¸r at
 Apple kan bestemme nÃ¥r en iPhone ikke kan repareres og mÃ¥ makuleres og
-deponeres, imot hensynet til iPhone-kjÃ¸peren. (Apple er notorisk kjent for
-sin negative miljÃ¸politikk som Ã¸delegger gammel elektronikk i stedet for
-tillate delebruk.) Dette er en svÃ¦rt nyttig maktutÃ¸velse, spesielt i lys av
-at administrerende direktÃ¸r Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
-selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger Ã¥ beholde sine
-telefoner lenger i stedet for Ã¥ erstatte dem.
-  </p><p>
-    Apples bruk av opphavsrettslÃ¥ser gjÃ¸r det ogsÃ¥ mulig Ã¥ monopolisere kundenes
-programvarekjÃ¸p til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkÃ¥r
-garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
-der, noe som betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per en app fra butikken og
-deretter fortsetter Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du kjÃ¸per noe ved hjelp av den
-appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten mÃ¥ ta
-mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
-  </p><p>
-    AvgjÃ¸rende er det at Apples bruk av opphavsrett lÃ¥ser inn og gir den makt
-til Ã¥ ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
-installere pÃ¥ din egen enhet. Apple har brukt denne makten til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
-ordbÃ¸ker</a> for Ã¥ inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjÃ¸r sensitive
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
-innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
-  </p><p>
-    Apple rettferdiggjÃ¸r ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
-sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
+deponeres, i stedet for at iPhone-kjÃ¸peren bestemmer dette. (Apple er
+notorisk kjent for sin negative miljÃ¸politikk som Ã¸delegger gammel
+elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svÃ¦rt
+nyttig maktutÃ¸velse, spesielt i lys av at administrerende direktÃ¸r Tim Cook
+i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
+kunder som velger Ã¥ beholde telefonene sine lenger i stedet for Ã¥ erstatte
+dem.
+  </p><p>
+    Apples bruk av opphavsrettslÃ¥ser gjÃ¸r det ogsÃ¥ mulig Ã¥ ha monopol pÃ¥
+kundenes programvarekjÃ¸p til sine mobile enheter. De kommersielle vilkÃ¥rene
+pÃ¥ App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der, noe som betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per
+et program fra butikken og deretter fortsetter Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du
+kjÃ¸per noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten mÃ¥ ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+  </p><p>
+    Enda mer avgjÃ¸rende er det at Apples bruk av opphavsrett lÃ¥ser inn og gir
+den makt til Ã¥ ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
+kan installere pÃ¥ din egen enhet. Apple har brukt denne makten til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ordbÃ¸ker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+fÃ¸lsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+  </p><p>
+    Apple rettferdiggjÃ¸r ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
+sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
 overvÃ¥kingskode. Men dette gÃ¥r begge veier. I Kina beordret regjeringen
 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til Ã¥ forby salg av personvernverktÃ¸y</a> som VPN med unntak av VPN-er
-som bevisst hadde innfÃ¸rt designfeil for Ã¥ la den kinesiske staten tyvlytte
-pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med juridisk
-beskyttelse â for Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte apper, kan
-ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
-beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
-  </p><p>
-    Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme. </span>Â»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+til Ã¥ forby salg av personvernsverktÃ¸y</a> som VPN, med unntak av VPN-er
+som med vilje var laget med skavanker utformet for Ã¥ la den kinesiske staten
+tyvlytte pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med
+juridisk beskyttelse â til Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+  </p><p>
+    Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk
+kapitalisme</span>Â»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
-informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
-markeder. OvervÃ¥kingskapitalismens antatte makt til Ã¥ bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
-betyr at vÃ¥re markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer - vi fÃ¥r ordrer av overvÃ¥kingskapitalismens
-tankekontrollstrÃ¥ler.
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
+effektive markeder. OvervÃ¥kingskapitalismens antatte makt til Ã¥ bemektige
+seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
+innflytelseskampanjer betyr at vÃ¥re markeder ikke lenger samler kundenes
+beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer â vi fÃ¥r ordre fra
+overvÃ¥kingskapitalismens tankekontrollstrÃ¥ler.
   </p><p>
     Hvis vÃ¥r bekymring er at markedene slutter Ã¥ fungere nÃ¥r forbrukerne ikke
-lenger kan ta valg, bÃ¸r opphavsrettslÃ¥ser angÃ¥ oss
-<span class="emphasis"><em>minst</em></span> sÃ¥ mye som innflytelseskampanjer. En
-pÃ¥virkningskampanje kan skyve deg til Ã¥ kjÃ¸pe et bestemt telefonmerke. men
-opphavsretten lÃ¥ser denne telefonen helt til Ã¥ bestemme hvor du fÃ¥r det
-reparert, hvilke apper som kan kjÃ¸re pÃ¥ den, og nÃ¥r du mÃ¥ kvitte deg med den
-i stedet for Ã¥ fikse den.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>SÃ¸kerekkefÃ¸lge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
-    Markedene fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult
+lenger kan gjÃ¸re valg, bÃ¸r opphavsrettslÃ¥ser angÃ¥ oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som pÃ¥virkningskampanjer. En
+pÃ¥virkningskampanje kan dulte deg til Ã¥ kjÃ¸pe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsrettslÃ¥ser pÃ¥ den samme telefonen bestemmer hvor du kan fÃ¥ det
+reparert, hvilke programmer som kan kjÃ¸re pÃ¥ den, og nÃ¥r du mÃ¥ kvitte deg
+med den i stedet for Ã¥ fikse den.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+    Markeder fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult
 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
-gjÃ¸r effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
-beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. NÃ¥r du bare har
-Ã©n appbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i
-utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">Â«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
-velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r lage innstillingen.</span>Â»</span> Et monopolisert marked
-er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
-  </p><p>
-    Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
-sÃ¸keorden-monopoler. Googles sÃ¸kemarkedsandel er ca 90%. NÃ¥r Googles
-rangeringsalgoritme legger et resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord i topp 10,
-bidrar det til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
-svar pÃ¥ <span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lÃ¦re at
-vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
-disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
-  </p><p>
-    Googles algoritme blir ofte lurt til Ã¥ stÃ¸tte desinformasjon som et tydelig
-sÃ¸keresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til Ã¥
-ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum nÃ¥r brukeren ikke
-har noen grunn til Ã¥ trekke det i tvil.
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjÃ¸r
+effektive fordelinger â mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+monopoler er uforenlige med den fremstillingen. NÃ¥r du bare har Ã©n
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">Â«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r nominere</span>Â»</span>. Et monopolisert marked er et valg
+der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
+  </p><p>
+    Valgfuskets skadepotensiale fÃ¸lger sÃ¸keordensmonopolet. Google sin andel av
+sÃ¸kemarkedet er omtrent 90%. NÃ¥r Googles rangeringsalgoritme legger et
+resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord blant de Ã¸verste ti treffene, bidrar det
+til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar pÃ¥
+<span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en side som motbeviser
+vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
+lÃ¦re at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
+et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjonene, vil en
+betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
+vaksiner er farlige.
+  </p><p>
+    Googles algoritme blir ofte lurt til Ã¥ dele ut desinformasjon som et
+fremtredende sÃ¸keresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
+til Ã¥ ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum nÃ¥r brukeren
+ikke har noen grunn til Ã¥ trekke det i tvil.
   </p><p>
     Dette gjelder enten sÃ¸ket er for <span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> eller
-<span class="quote">Â«<span class="quote">beste restauranter i nÃ¦rheten av meg.</span>Â»</span> De fleste brukere vil
-aldri se forbi den fÃ¸rste siden med sÃ¸keresultater, og nÃ¥r det store
-flertallet bruker samme sÃ¸kemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
+<span class="quote">Â«<span class="quote">beste restauranter i nÃ¦rheten av meg</span>Â»</span>. De fleste brukere vil
+aldri se forbi den fÃ¸rste siden med sÃ¸keresultater, sÃ¥ nÃ¥r det store
+flertallet bruker samme sÃ¸kemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
 sÃ¸kemotoren bestemme utallige utfall (om Ã¥ adoptere et barn, om Ã¥ ha
 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
 sÃ¸ke jobb) som i stor grad overgÃ¥r mulige atferdsutfall diktert av
@@ -1074,309 +1114,321 @@ konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange sÃ¸kemotorer og holde seg til
 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon fÃ¥r
 vi alle vÃ¥re svar fra samme sted.
   </p><p>
-    Googles sÃ¸kedominans er ikke et spÃ¸rsmÃ¥l om ren fortjeneste: Selskapet har
-utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust hÃ¥ndhevelsestandarder for Ã¥ oppnÃ¥ sin
+    Googles sÃ¸kedominans er ikke et spÃ¸rsmÃ¥l om hva de har fortjent: Selskapet
+har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
+pre-Ronald-Reagan antitrust hÃ¥ndhevelsestandarder, for Ã¥ oppnÃ¥ sin
 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god sÃ¸kemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen stÃ¸rre
-suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
+En veldig god sÃ¸kemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen stÃ¸rre
+suksess det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet
 gjennom et oppkjÃ¸p av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbÃ¸d
 bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
 for eksempel, ble utestengt fra Ã¥ eie fraktselskaper som konkurrerte med
-avsenderne de fraktet for.
+fraktselskapene de fraktet gods for.
   </p><p>
     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
-Ã¥ strippe forbrukerne evne til Ã¥ gjÃ¸re frie valg, sÃ¥ er kraftig
-antitrust-hÃ¥ndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
-til Ã¥ gjennomfÃ¸re sine mange fusjoner, ville vi ogsÃ¥ sannsynligvis ha nektet
-det sin totale sÃ¸kedominans. Uten denne dominansen ville ikke
-yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dÃ¸mmekraft) hos Googlec
-sÃ¸keingeniÃ¸rer og produktansvarlige ha en sÃ¥ stor effekt pÃ¥ forbrukervalg.
+Ã¥ fjerne forbrukernes evne til Ã¥ gjÃ¸re frie valg, sÃ¥ er kraftig
+antitrust-hÃ¥ndhevelse et utmerket bÃ¸temiddel. Hvis vi hadde nektet Google Ã¥
+gjennomfÃ¸re sine mange oppkjÃ¸p, ville vi sannsynligvis ogsÃ¥ ha nektet dem
+sin totale sÃ¸kedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
+forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene pÃ¥ god dÃ¸mmekraft) til
+sÃ¸keingeniÃ¸rene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt pÃ¥
+forbrukernes valg.
   </p><p>
     Dette gjelder ogsÃ¥ for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
 overvÃ¥kingskapitalist, er Ã¥penbart det dominerende verktÃ¸yet for Ã¥ sÃ¸ke i
-Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-sÃ¸k
-og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-sÃ¸k.  Det betyr
-at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg â som Ã¥ fremme sine egne
-varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
-yndlingsteorier, fordommer og feil â bestemmer mye av det vi kjÃ¸per pÃ¥
-Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
-siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjÃ¸pe opp bÃ¥de store rivaler og gryende
-konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
-monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
-evnen til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjÃ¸re informerte valg.
-  </p><p>
-    Ikke alle monopolister er en overvÃ¥kingskapitalist, men det betyr ikke at de
-ikke er i stand til Ã¥ forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
-Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer pÃ¥ at det Ã¥ legge til
-prislapper pÃ¥ funksjonene pÃ¥ plattformene har vÃ¦rt hemmeligheten bak Ã¥
+Amazon â selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-sÃ¸k
+og Facebook-innlegg â og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-sÃ¸k. Det betyr
+at Amazons gjÃ¸r redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine
+egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne pÃ¥ platformen
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber â bestemmer mye av
+det vi kjÃ¸per pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
+utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjÃ¸pe opp bÃ¥de store
+rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
+kan vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett til fremtiden og
+evne til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjÃ¸re informerte valg.
+  </p><p>
+    Enhver monopolist er ikke en overvÃ¥kingskapitalist, men det betyr ikke at de
+er ute av stand til Ã¥ styre forbrukervalg pÃ¥ mange vis. Zuboff hyller Apple
+for sin App Store og iTunes Store, og insisterer pÃ¥ at det Ã¥ sette
+prislapper pÃ¥ funksjonene til sine plattformene har vÃ¦rt hemmeligheten bak Ã¥
 motstÃ¥ overvÃ¥king og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
-forhandleren som har lov til Ã¥ selge pÃ¥ sine plattformer, og det er den nest
+forhandleren som har lov til Ã¥ selge pÃ¥ sine plattformer, og de er den nest
 stÃ¸rste leverandÃ¸ren av mobilenheter i verden. De uavhengige
 programvareleverandÃ¸rene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
 selskapet for de samme overvÃ¥kingssyndene som Amazon og andre store
 forhandlere: spionere pÃ¥ sine kunder for Ã¥ finne lukrative nye produkter Ã¥
-lansere, Ã¥ effektivt bruke uavhengige programvareleverandÃ¸rer til fritt Ã¥
-utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
-  </p><p>
-    Ved bruk av opphavsrettslÃ¥ser har Apples mobilkunder ikke lov til Ã¥ bytte
-sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de Ã¸nsker det. Apple
-er Ã¥penbart den eneste enheten som fÃ¥r bestemme hvordan den rangerer
-resultatene av sÃ¸k i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
-apper ofte installeres (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n) og andre aldri
-installeres (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n million). Apples beslutninger om
-sÃ¸kedesign har en vesentlig stÃ¸rre virkning pÃ¥ forbrukeratferd enn Ã¥ pÃ¥virke
-kampanjer levert av overvÃ¥kingskapitalismens roboter for annonselevering.
+lansere, i effektivt Ã¥ bruke uavhengige programvareleverandÃ¸rer som gratis
+markedsundersÃ¸kelse, for deretter Ã¥ tvinge dem ut av alle markeder de
+oppdager.
+  </p><p>
+    Takket vÃ¦re bruken av opphavsrettslÃ¥ser har ikke Apples mobilkunder lov til
+Ã¥ endre sine Iphone til Ã¥ hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de Ã¸nsker det. I tillegg er Apple Ã¥penbart den eneste aktÃ¸ren som fÃ¥r
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av sÃ¸k i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+pÃ¥ fÃ¸rste side) og andre installeres aldri (fordi de vises pÃ¥ side Ã©n
+million). Apples beslutninger rundt utforming av sÃ¸k har betydelig stÃ¸rre
+effekt pÃ¥ forbrukeratferd enn pÃ¥virkningskampanjer levert av
+overvÃ¥kingskapitalismens annonseroboter.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal vÃ¦re pÃ¥litelige. NÃ¥r
+andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal vÃ¦re pÃ¥litelige. NÃ¥r
 disse vaktbikkjene sover pÃ¥ jobben, slutter markedene Ã¥ aggregere
 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med, fordi ingen holder dem
+aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med nÃ¥r ingen holder dem
 ansvarlige.
   </p><p>
-    Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt Ã¥ lobbe for lover og
+    Men Ã¥ ufarliggjÃ¸re tilsyn pÃ¥ denne mÃ¥ten koster dyrt. I konkurranseutsatte
+sektorer, der rivaler stadig spiser inn pÃ¥ hverandres marginer, mangler
+enkeltbedrifter ledig kapital til Ã¥ effektivt Ã¥ lobbiere for lover og
 forskrifter som tjener sine formÃ¥l.
   </p><p>
-    Mye av skadene fra overvÃ¥kningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravÃ¦r av regulering kommer av makten
-monopolistene har til Ã¥ hindre sterkere regulering og Ã¥ tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjÃ¸r deres eksisterende
+    Mye av skaden som overvÃ¥kningskapitalisem fÃ¸rer til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravÃ¦r av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til Ã¥ hindre sterkere regulering og Ã¥ tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjÃ¸r deres eksisterende
 forretningsmodell mulig.
   </p><p>
     Her er et eksempel: NÃ¥r bedrifter samler inn for mye og lagrer vÃ¥re data for
-lenge, sÃ¥ Ã¸ker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â du kan ikke
+lenge, sÃ¥ Ã¸ker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â du kan ikke
 lekke data du aldri har samlet inn, og nÃ¥r du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd gjennom
-en endelÃ¸s rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd
+gjennom en endelÃ¸s rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vÃ¦rt.
   </p><p>
-    Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner Ã¥ over-samle og over-beholde
-vÃ¥re data:
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>1. De er lÃ¥st i det nevnte lemlestende
-vÃ¥penkapplÃ¸pet opp mot vÃ¥r evne til Ã¥ sikre oppmerksomhet fra vÃ¥re
-forsvarssystemer til Ã¥ motstÃ¥ de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er ogsÃ¥ lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p med sine konkurrenter for Ã¥ finne nye
-mÃ¥ter Ã¥ mÃ¥lrette folk til sine salgssteder. SÃ¥ snart de oppdager et mykt
-sted i vÃ¥rt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig mÃ¥te Ã¥ mÃ¥lrette
-potensielle kjÃ¸leskap kjÃ¸pere pÃ¥), begynner publikum Ã¥ bli oppmerksom pÃ¥
-taktikken, og konkurrentene deres hopper pÃ¥ den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere har kommet pÃ¥ banen.
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>2. De tror pÃ¥ overvÃ¥kingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige Ã¥ samle og lagre, og bÃ¥de tilhengere og
-motstandere av overvÃ¥kingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utfÃ¸re
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene pÃ¥ dataene, noen andre vil til slutt
-tilby Ã¥ kjÃ¸pe de fra deg for Ã¥ gjÃ¸re et forsÃ¸k. Dette er kjennetegner alle
-Ã¸konomiske bobler: Ã anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjÃ¸pe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte Ã¥ selge til noen
-andre til en enda hÃ¸yere pris.
-  </p><p>
-    <span class="strong"><strong>3. Straffen for Ã¥ lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise
-til faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslÃ¸rte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til Ã¥
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvÃ¥kingstjeneste.
-  </p><p>
-    Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vÃ¥rt Ã¥rhundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye mÃ¥ter Ã¥ gjÃ¸re folk til
-ofre pÃ¥ nÃ¥r dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere Ã¥ stille krav for
-fremtidige tap.
-  </p><p>
-    Men selv de mest ambisiÃ¸se personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfÃ¸lges ikke aggressivt opp av regulatorene.
-  </p><p>
-    Denne toleransen for â eller likegyldighet til â dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er sÃ¥ lÃ¸nnsomme at de enkelt har rÃ¥d til Ã¥ kanalisere gigantiske summer for
-Ã¥ bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til Ã¥ internalisere kostnadene til overvÃ¥kingsaktivitetene deres.
-  </p><p>
-    Og sÃ¥ er det den statlige overvÃ¥kningen, som historien til
-overvÃ¥kingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen Ã¦ra, da den
-store bekymringen var Ã¥ bli fengslet som dissidenter, ikke Ã¥ fÃ¥ din frie
-vilje strippet bort med maskinlÃ¦ring.
-  </p><p>
-    Men statlig og privat overvÃ¥kning er nÃ¦rt relatert. Som vi sÃ¥ ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvÃ¥kning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomfÃ¸rbare mÃ¥ten
-Ã¥ gjennomfÃ¸re masseovervÃ¥kning i den skalaen det gjÃ¸res av moderne stater,
-bÃ¥de <span class="quote">Â«<span class="quote">frie</span>Â»</span> og autokratiske stater, er Ã¥ ta i bruk kommersielle
-tjenester.
-  </p><p>
-    Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktÃ¸y av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for Ã¥ bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvÃ¥kingskapitalisme, hindre statens egen
-overvÃ¥kingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandÃ¸rer, ville amerikanske politifolk ikke vÃ¦re i stand til Ã¥
-spionere pÃ¥ svarte mennesker, ICE ville ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ hÃ¥ndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-vÃ¦re i stand til Ã¥ rense sine ruller ved Ã¥ kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sÃ¥rbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bÃ¸r noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for Ã¥ dempe
-overvÃ¥king tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
-masseovervÃ¥king uten masse kommersiell overvÃ¥king.
-  </p><p>
-    Monopoler er nÃ¸kkelen til systemet med statlig massestatsovervÃ¥kning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbÃ¸yelige til Ã¥ vÃ¦re mindre godt
-forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som fÃ¥r enorme ressurser til Ã¥ sikre og overvÃ¥ke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har ogsÃ¥ mindre Ã¥ beskytte seg med:
-fÃ¦rre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og fÃ¥ det
-til et og et om gangen hos statlige aktÃ¸rer.
-  </p><p>
-    En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for Ã¥ sikre oppgaven med en massestatsovervÃ¥king - enn
-en fragmentert gruppe bestÃ¥ende av mindre aktÃ¸rer. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de stÃ¸rste aktÃ¸rene byr pÃ¥ Ã¥ vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svÃ¦rt konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nÃ¸kkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
-  </p><p>
-    De kan til og med fÃ¥ til en god sak for Ã¥ gjÃ¸re dette: Tross alt, nÃ¥r det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til Ã¥ regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, pÃ¥ samme mÃ¥te, nÃ¥r det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+    Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner Ã¥ samle inn for mye data og
+lagre det for lenge:
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>1. De er fastlÃ¥st i det ovennevnte Ã¸deleggende
+vÃ¥penkapplÃ¸pet som sloss med vÃ¥re evneer til Ã¥ bygge opp forsvarsverk for
+oppmerksomheten vÃ¥r slik at den kan motstÃ¥ de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er ogsÃ¥ lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p med sine konkurrenter
+for Ã¥ finne nye mÃ¥ter Ã¥ sikte inn salgsargumenter mot folk. SÃ¥ snart de
+oppdager et mykt sted i vÃ¥rt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
+ikke-Ã¥penbar mÃ¥te Ã¥ treffe potensielle kjÃ¸leskap kjÃ¸pere pÃ¥), begynner
+publikum Ã¥ bli oppmerksom pÃ¥ taktikken, og konkurrentene deres hopper pÃ¥
+den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjÃ¸leskapskjÃ¸pere er
+immune mot metoden.
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>2. De tror pÃ¥ fortellingen om
+overvÃ¥kingskapitalismen.</strong></span> Data er billige Ã¥ samle og lagre, og
+bÃ¥de tilhengere og motstandere av overvÃ¥kingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utfÃ¸re trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene pÃ¥ datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby Ã¥ kjÃ¸pe dem fra deg for Ã¥ gjÃ¸re et forsÃ¸k. Dette kjennetegner
+alle Ã¸konomiske bobler: Ã anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjÃ¸pe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for Ã¥ selge
+til noen andre til en enda hÃ¸yere pris.
+  </p><p>
+    <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for Ã¥ lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise til
+faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslÃ¸rte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver â og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til Ã¥ betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvÃ¥kingstjeneste.
+  </p><p>
+    Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vÃ¥rt Ã¥rhundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen pÃ¥ nye mÃ¥ter, datasettene koblet sammen og brukt til nye mÃ¥ter Ã¥
+gjÃ¸re folk til ofre nÃ¥r datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene Ã¥ kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+  </p><p>
+    Men selv de mest ambisiÃ¸se personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna Ã¥ ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
+straffeutmÃ¥lingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
+regulatorene.
+  </p><p>
+    Denne toleransen for â eller likegyldighet til â innsamling av for mye data
+og Ã¥ lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
+lobbyvirksomhet. Den er sÃ¥ lÃ¸nnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
+summer for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil en endring som ville
+tvunget dem til Ã¥ regnskapsfÃ¸re kostnadene som overvÃ¥kingsaktivitetene deres
+har.
+  </p><p>
+    I tillegg er det den statlige overvÃ¥kningen, som fortellingen om
+overvÃ¥kingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den stÃ¸rste bekymringen var Ã¥ bli fengslet som dissidenter, ikke Ã¥ fÃ¥ sin
+frie vilje fjernet med maskinlÃ¦ring.
+  </p><p>
+    Men statlig og privat overvÃ¥kning henger nÃ¸ye sammen. Som vi sÃ¥ tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i statlig overvÃ¥kning, og den eneste kostnadseffektive og
+gjennomfÃ¸rbare mÃ¥ten Ã¥ utfÃ¸re masseovervÃ¥kning i den skalaen det gjÃ¸res av
+moderne stater, bÃ¥de <span class="quote">Â«<span class="quote">frie</span>Â»</span> og autokratiske stater, er Ã¥ ta i
+bruk kommersielle tjenester.
+  </p><p>
+    Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktÃ¸y av
+lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppfÃ¸rsel pÃ¥
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for Ã¥ bygge mapper
+om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieseparasjonspraksis, sÃ¥ ville mulige strengere begresninger pÃ¥
+overvÃ¥kingskapitalisme hemme statens egen overvÃ¥kingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandÃ¸rer, ville amerikanske
+politifolk ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ spionere pÃ¥ svarte mennesker, ICE ville
+ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ bure barn inne pÃ¥ USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke vÃ¦re i stand til Ã¥ tÃ¸mme sine ventelister ved Ã¥
+kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sÃ¥rbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bÃ¸r noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for Ã¥ dempe overvÃ¥king tilskrives dette symbiotiske
+forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervÃ¥king uten kommersiell
+masseovervÃ¥king.
+  </p><p>
+    Monopolpraksis er nÃ¸kkelen til systemet med statlig masseovervÃ¥kning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbÃ¸yelige til Ã¥ vÃ¦re dÃ¥rligere sikret
+enn store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
+beste innen sitt felt, og som fÃ¥r enorme ressurser til Ã¥ sikre og overvÃ¥ke
+systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har ogsÃ¥ mindre Ã¥
+beskytte: fÃ¦rre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
+og der statlige aktÃ¸rer mÃ¥ kreve beslag fra ett selskap av gangen.
+  </p><p>
+    En teknologisektor med fÃ¥ aktÃ¸rer som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i Ã¥ gjennomfÃ¸re statlig
+masseovervÃ¥king enn en fragmentert gruppe bestÃ¥ende av flere mindre
+aktÃ¸rer. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de stÃ¸rste aktÃ¸rene
+byr pÃ¥ Ã¥ vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure cloud). I likhet med andre svÃ¦rt konsentrerte bransjer
+roterer storteknologien sine nÃ¸kkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
+hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
+myndighetsrelasjoner.
+  </p><p>
+    Det er til og med en god grunn at dette gjÃ¸res: Tross alt, nÃ¥r det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, sÃ¥ vil alle som er kvalifisert
+til Ã¥ regulere disse selskapene ha vÃ¦rt i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, nÃ¥r det bare er fem selskaper i en bransje, sÃ¥
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      Selv om overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvÃ¥king.
+      Selv om overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvÃ¥king.
     </p></blockquote></div><p>
     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
 som er i strupen pÃ¥ hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for Ã¥ stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for Ã¥ oppnÃ¥ gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for Ã¥ fÃ¥ alle til Ã¥ bli enige om Ã¥ samle sine ressurser
+tilbud for Ã¥ stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjÃ¸r at de har mye
+mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for Ã¥ oppnÃ¥ gunstige regler, og en
+mye vanskeligere jobb for Ã¥ fÃ¥ alle til Ã¥ bli enige om Ã¥ samle ressursene
 til fordel for bransjen som helhet.
   </p><p>
     OvervÃ¥king kombinert med maskinlÃ¦ring er antatt Ã¥ vÃ¦re en eksistensiell
 krise, et artsdefinerende Ã¸yeblikk hvor vÃ¥r frie vilje bare er noen fÃ¥
-skritt fra Ã¥ bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne pÃ¥standen, men jeg
+skritt fra Ã¥ bli utradert. Jeg er skeptisk til denne pÃ¥standen, men jeg
 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjÃ¸r en eksistensiell
 trussel mot vÃ¥rt samfunn og muligens vÃ¥r art.
   </p><p>
-    Men den trusselen vokser frem fra monopol.
-  </p><p>
-    En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger over pÃ¥ kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter Ã¥ tilslÃ¸re
-arbeidet med sine produkter, for Ã¥ gjÃ¸re dem bevisst vanskelig Ã¥ forstÃ¥, og
-Ã¥ true sikkerhetsforskere som sÃ¸ker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
-  </p><p>
-    DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stÃ¥let eller ligningene som
-brukes til Ã¥ beregne belastningstress hemmelige. Det er en sÃ¦rlig bisarr
-praksis som fÃ¸rer, gang pÃ¥ gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslÃ¸rt som sÃ¥rbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet pÃ¥ sensitive omrÃ¥der.
-  </p><p>
-    Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter Ã¥ bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i vÃ¥re liv, er i
-besittelse av vÃ¥re data, og koblet til vÃ¥r fysiske verden. I Ã¥revis har
-Boeing slitt med etterdÃ¸nningene av en rekke dÃ¥rlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flÃ¥te til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dÃ¥rlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
-  </p><p>
-    Disse dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslÃ¥ser for Ã¥ hÃ¥ndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse lÃ¥sene har blitt go-to-metoder for Ã¥ forme
-forbrukeratferd, noe som gjÃ¸r det teknisk umulig Ã¥ bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
-  </p><p>
-    Husk ogsÃ¥ at disse opphavsrettslÃ¥sene har ryggdekning i lovgivningen (for
+    Men den trusselen vokser ut av monopoler.
+  </p><p>
+    En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjÃ¸ring av tilsyn, er at den
+kan flytte ansvaret for dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger over pÃ¥ kunder sine
+og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
+Ã¥ tilslÃ¸re hvordan produktene deres fungerer, Ã¥ bevisst gjÃ¸re dem vanskelig
+Ã¥ forstÃ¥, og Ã¥ true sikkerhetsforskere som gÃ¥r inn for Ã¥ gjennomfÃ¸re en
+uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+  </p><p>
+    IT er det eneste feltet der dette gjÃ¸res: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stÃ¥llegeringen eller ligningene som brukes til Ã¥
+styrkeberegning. Det er en sÃ¦rlig bisarr praksis som fÃ¸rer, gang pÃ¥ gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+avslÃ¸rt som sÃ¥rbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk pÃ¥
+sensitive steder.
+  </p><p>
+    Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter Ã¥ bygge horrible produkter som har
+utrygg utforming, som ender opp med Ã¥ bli integrert i livene vÃ¥re, i
+besittelse av vÃ¥re data, og koblet til vÃ¥r fysiske verden. Boeing har i
+Ã¥revis slitt med etterdÃ¸nningene av en rekke dÃ¥rlige teknologibeslutninger
+som gjorde deres 737-flÃ¥te til en global paria, et sjeldent tilfelle der
+dÃ¥rlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+  </p><p>
+    Disse dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
+opphavsrettslÃ¥ser som gjÃ¸r det mulig Ã¥ hÃ¥ndheve forretningsmessige
+beslutninger som gÃ¥r ut over forbrukerne. Husk at disse lÃ¥sene har blitt
+foretrukket metode for Ã¥ forme forbrukeratferd, noe som gjÃ¸r det teknisk
+umulig Ã¥ bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjÃ¸pte eiendel.
+  </p><p>
+    Husk ogsÃ¥ at disse opphavsrettslÃ¥sene er stÃ¸ttet av lovgivningen (for
 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">Â«<span class="quote">omgÃ¥else</span>Â»</span>) av dem, og disse
 bestemmelsene har blitt brukt til Ã¥ true sikkerhetsforskere som avslÃ¸rer
-sÃ¥rbarheter uten tillatelse fra produsenter.
-  </p><p>
-    Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-sÃ¸stervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for Ã¥
-klargjÃ¸re bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville vÃ¦re Ã¥
-gÃ¥ mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
-  </p><p>
-    OpphavsrettslÃ¥ser slÃ¥r dobbelt: De skaper dÃ¥rlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersÃ¸kes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal vÃ¦re
-maskiner for Ã¥ samle informasjon (og hvis overvÃ¥kingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstrÃ¥ler er det som gjÃ¸r det til en <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme</span>Â»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til Ã¥ ta
-beslutninger), gjÃ¸r et opplegg med lovlig hÃ¥ndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">Â«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>Â»</span>
-enn overvÃ¥kingskapitalismens lobbykampanjer.
-  </p><p>
-    Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er hÃ¥ndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjÃ¸r</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og muligens vÃ¥r art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r
-disse enhetene ogsÃ¥ kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel Ã¥
-styre bilen eller snu en bryter pÃ¥ et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
-  </p><p>
-    I programvaredesign refererer <span class="quote">Â«<span class="quote">-teknologiskyld</span>Â»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg Ã¥ stÃ¥ seg dÃ¥rlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet Ã¥ legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandÃ¸r som siden har sluttet Ã¥ stÃ¸tte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og sÃ¥, ved hver revisjon, mÃ¥
-produktteamet omgÃ¥ denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som stÃ¸tter forsvaret, og sÃ¥ videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver pÃ¥fÃ¸lgende revisjon mÃ¥
-kompensere ogsÃ¥ for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller pÃ¥ seg for
-dÃ¥rlige lÃ¥n. Og som et dÃ¥rlig lÃ¥n, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-hÃ¥pe pÃ¥ Ã¥ betale den ned: Produktteamet mÃ¥ legge sÃ¥ mye energi i Ã¥
-opprettholde dette komplekse, skjÃ¸re systemet, at de ikke har tid igjen til
-Ã¥ omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">Â«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>Â»</span> en gang for alle.
+sÃ¥rbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+  </p><p>
+    Dette er det samme som Ã¥ gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for Ã¥
+klargjÃ¸re reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville vÃ¦re Ã¥ gÃ¥ mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+  </p><p>
+    OpphavsrettslÃ¥ser slÃ¥r to fluer i et smekk: De fÃ¸rer til dÃ¥rlige
+sikkerhetsavgjÃ¸relser som hverken kan undersÃ¸kes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal vÃ¦re maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvÃ¥kingskapitalismens fiktive tankekontrollstrÃ¥ler er det som gjÃ¸r det
+til en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
+til Ã¥ ta beslutninger), gjÃ¸r et program av juridisk hÃ¥ndhevet uvitenhet om
+farene med produkter monopolpraksisen til en stÃ¸rre <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk
+kapitalisme</span>Â»</span> enn overvÃ¥kingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
+  </p><p>
+    Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er rettslig hÃ¥ndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjÃ¸r</em></span> en eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og
+muligens vÃ¥r art. Den eksplosive veksten av usikre enheter â spesielt
+enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r disse enhetene ogsÃ¥ kan
+pÃ¥virke den fysiske verden ved for eksempel Ã¥ styre bilen eller snu en
+bryter pÃ¥ et kraftverk â er en slags teknologisk gjeld.
+  </p><p>
+    I utforming av programvare refererer <span class="quote">Â«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>Â»</span> til
+gamle, innbakte avgjÃ¸relser som viser seg Ã¥ stÃ¥ seg dÃ¥rlige i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for Ã¥ bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandÃ¸r som siden den gang har sluttet Ã¥
+stÃ¸tte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og sÃ¥, ved hver ny utgave, mÃ¥ produktteamet omgÃ¥
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og sÃ¥ videre. Disse
+nÃ¸dtiltakene utgjÃ¸r gjelden, fordi hver pÃ¥fÃ¸lgende ny utgave mÃ¥ ta hensyn
+ogsÃ¥ til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller pÃ¥ seg pÃ¥ dyrt
+forbrukslÃ¥n. Og som et dyrt forbrukslÃ¥n, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan hÃ¥pe pÃ¥ Ã¥ betale den ned: Utviklingsgruppen mÃ¥ legge sÃ¥ mye energi i
+Ã¥ holde dette komplekse, skjÃ¸re systemet i live, at de ikke har tid til Ã¥
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">Â«<span class="quote">betale ned gjelden</span>Â»</span>
+en gang for alle.
   </p><p>
     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
 blir sÃ¥ skjÃ¸rt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk pÃ¥ de gamle
 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
 pandemikrisen nÃ¥r de ble konfrontert med mengder av
 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjÃ¸r dette slutt pÃ¥ produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Ã bli fanget i mislighold av teknologisk
-gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som Ã¥ miste huset ditt pÃ¥ grunn
-av konkurs er skremmende og traumatisk.
+tar det selskapet med seg ned. Ã bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
+er skremmende og traumatisk, akkurat som Ã¥ miste huset ditt pÃ¥ grunn av
+konkurs er skremmende og traumatisk.
   </p><p>
     Men teknologisk gjeld forÃ¥rsaket av opphavsrettslÃ¥ser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller â nÃ¥r vi stÃ¥r
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasÃ¸ytiske produksjonslinjer, nÃ¸dkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis pÃ¥ grunn
-av tilstedevÃ¦relsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjÃ¸re en eksistensiell risiko.
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller
+â nÃ¥r vi stÃ¥r overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasÃ¸ytiske produksjonslinjer,
+nÃ¸dkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis pÃ¥ grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjÃ¸re en
+eksistensiell risiko.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</h2></div></div></div><p>
     Mange teknologiselskaper har en klokkertro pÃ¥ at om bare de samler nok data
 om mange nok av vÃ¥re aktiviteter, sÃ¥ er alt annet mulig â tankekontroll og
 endelÃ¸s fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig Ã¥ falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i Ã¥ forutse eller
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i Ã¥ forutse eller
 endre oppfÃ¸rsel, sÃ¥ erklÃ¦rer selskapet at det har tatt fÃ¸rste steg mot
 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i Ã¥ oppnÃ¥ forbedring fra innsamling og
@@ -1388,209 +1440,215 @@ meningslÃ¸s, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
 fÃ¸rste industrien til Ã¥ tjene raust pÃ¥ en slik vrangforestilling. Lenge fÃ¸r
 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slÃ¥ S&amp;P 500, var det
 nok av andre <span class="quote">Â«<span class="quote">respektable</span>Â»</span> bransjer som har blitt avslÃ¸rt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">Â«<span class="quote">kurere</span>Â»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte nÃ¦ringer.
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">Â«<span class="quote">kurere</span>Â»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte nÃ¦ringer.
   </p><p>
-    Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
+    Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvÃ¥kningen i stor grad
 er overdrevet, sÃ¥ er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
   </p><p>
     Det er virkelig ironi her. Troen pÃ¥ overvÃ¥kingskapitalismen som en
-<span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> er drevet av troen pÃ¥ at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gÃ¥
-konkurs ved Ã¥ grave etter tÃ¸rre brÃ¸nner, tross alt.
+<span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> er drevet av troen pÃ¥ at markeder ikke
+ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
+vil etter hvert gÃ¥ konkurs ved Ã¥ grave etter tÃ¸rre brÃ¸nner, tross alt.
   </p><p>
     Men monopolister fÃ¥r gjÃ¸re fryktelige ting i lang tid fÃ¸r de betaler
 prisen. Tenk pÃ¥ hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
 subprime-krisen Ã¥ spre seg nÃ¥r obligasjonsvurderingsbyrÃ¥er, regulatorer,
 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro pÃ¥ at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">Â«<span class="quote">fullt garderte</span>Â»</span> gjeldsinstrumenter
+matematikk kunne konstruere <span class="quote">Â«<span class="quote">fullt sikrede</span>Â»</span> gjeldsinstrumenter
 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
 feilgrep ville ganske enkelt gÃ¥ konk i stedet for Ã¥ lÃ¸pe fra den uunngÃ¥elige
 krisen, eller kanskje vokser seg sÃ¥ stor at det avverget dette helt. Men
 store banker var i stand til Ã¥ fortsette Ã¥ tiltrekke seg investorer, og da
 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er stÃ¸rre enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktÃ¸rer enda stÃ¸rre summer.
-  </p><p>
-    Storteknologien kan praktisere overvÃ¥king ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">Â«<span class="quote">Like</span>Â»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier â og hver og en av disse
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Like</span>Â»</span>-knappene spioner pÃ¥ alle som lander pÃ¥ en side som har
-dem (se ogsÃ¥: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
-  </p><p>
-    Grunnen til at verdens regjeringer har vÃ¦rt trege til Ã¥ skape meningsfulle
-straffer for brudd pÃ¥ personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse straffene â og
-Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
-  </p><p>
-    Grunnen til at de smarteste ingeniÃ¸rene i verden Ã¸nsker Ã¥ jobbe for
-Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+ut. De verste aktÃ¸rene i subprime-krisen har vokst seg stÃ¸rre enn de var i
+2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktÃ¸rer enda stÃ¸rre
+belÃ¸p enn da.
+  </p><p>
+    Storteknologien kan gjennomfÃ¸re overvÃ¥king ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver pÃ¥ nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier â og
+hver og en av disse <span class="quote">Â«<span class="quote">Lik</span>Â»</span>-knappene spioner pÃ¥ alle som besÃ¸ker
+en side som har dem (se ogsÃ¥: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
+osv.).
+  </p><p>
+    Ãrsaken til at verdens regjeringer har vÃ¦rt trege til Ã¥ fÃ¥ pÃ¥ plass
+meningsfull straff for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbiere mot disse
+straffene â og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjÃ¸r lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+  </p><p>
+    Ãrsaken til at de smarteste ingeniÃ¸rene i verden Ã¸nsker Ã¥ jobbe for
+storteknologien er at den rÃ¥r over brorparten av jobbene i
 teknologiindustrien.
   </p><p>
-    Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+    Ãrsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
 datahÃ¥ndteringspraksis fortsetter Ã¥ bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er pÃ¥ Facebook; Google dominerer sÃ¸k; og Amazon har satt alle
-de lokale kjÃ¸pmennene ut av drift.
-  </p><p>
-    Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved Ã¥ redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder Ã¥ gÃ¥ til for Ã¥ fÃ¥ sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjÃ¸re selskapene smÃ¥ nok til Ã¥ kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniÃ¸rer med ideer som
-utfordret overvÃ¥kingsortodoksien skaffe seg kapital til Ã¥ konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥ publikum pÃ¥, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
-  </p><p>
-    Med andre ord, mens overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvÃ¥king.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
-    Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbÃ¸yelige til Ã¥ forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved Ã¥ sitere
-noen spesielle kjennetegn pÃ¥ teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller fÃ¸rste-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi
-bÃ¸r bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi bÃ¸r
+vennene deres er pÃ¥ Facebook; Google dominerer sÃ¸k; og Amazon har fÃ¥tt alle
+de lokale kjÃ¸pmennene til Ã¥ pakke sammen.
+  </p><p>
+    Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved Ã¥
+redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
+reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester Ã¥
+velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar stÃ¸rrelse, og meningsfulle
+straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniÃ¸rers idÃ©er om utfordring
+av overvÃ¥kingenssnorenes gang tilgang pÃ¥ kapital, er ufordringen konkurranse
+med det etablerte. Det ville gitt utgivere pÃ¥ nettet flere mÃ¥ter Ã¥ nÃ¥
+publikum pÃ¥, mulighen til Ã¥ argumentere for Ã¥ ikke bake inn Facebook-,
+Google- og Twitter i sine bjÃ¸rnetjenester.
+  </p><p>
+    Med andre ord, mens overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, bidrar monopoler
+absolutt til overvÃ¥king.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionÃ©r</h2></div></div></div><p>
+    Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbÃ¸yelige til
+bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
+teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av Ã¥ vÃ¦re
+fÃ¸rst pÃ¥ markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
+at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi
+bÃ¸r bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
+konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngÃ¥elig, sÃ¥ vi bÃ¸r
 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prÃ¸ve Ã¥ bryte opp
 monopolene.
   </p><p>
-    For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ se pÃ¥
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II Plus ble
-lansert og ble den fÃ¸rste vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er ogsÃ¥ Ã¥ret da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â et lÃ¸p han
-vant, noe som fÃ¸rte til et radikalt skifte i mÃ¥ten antitrusthensyn hÃ¥ndteres
-pÃ¥ i Amerika. Reagans kohort av politikere â inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile â fortsatte med Ã¥ vedta lignende reformer som til slutt
-spredte seg over hele verden.
-  </p><p>
-    Antitrusthistorien begynte nesten et Ã¥rhundre fÃ¸r alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dÃ¥rlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">Â«<span class="quote">omfattende disÃ¸konomi</span>Â»</span> (nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er hÃ¥plÃ¸st Ã¥ fÃ¥ problemene lÃ¸st),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svÃ¦rt mye
-skade.
-  </p><p>
-    SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfÃ¸lgere. Bork insisterte pÃ¥
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment Ã¥ forhindre
-<span class="quote">Â«<span class="quote">forbrukerskade</span>Â»</span> - i form av hÃ¸yere priser.
-  </p><p>
-    Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+    For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ gÃ¥
+tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, Ã¥ret Apple II
+Plus ble lansert og ble den fÃ¸rste hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
+ogsÃ¥ Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â
+en valgkamp han vant, noe som fÃ¸rte til et radikalt skifte i mÃ¥ten
+antitrusthensyn hÃ¥ndteres i USA. Reagans kobbel av politikere â inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â vedtok lignende reformer i
+fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
+  </p><p>
+    Starten pÃ¥ antitrusthistorien finner sted nesten et Ã¥rhundre fÃ¸r alt dette
+med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
+begrunnelsen om at monopoler var dÃ¥rlige i seg selv â ved Ã¥ presse ut
+konkurrenter, med Ã¥ lage <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸konomikrÃ¸ll pÃ¥ grunn av stÃ¸rrelse</span>Â»</span>
+(nÃ¥r et selskap er sÃ¥ stort at deler av det lÃ¸per lÃ¸psk og selskapet selv
+tilsynelatende er ute av stand til Ã¥ lÃ¸se problemene), og ved Ã¥ ufarliggjÃ¸re
+sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
+ondskap.
+  </p><p>
+    SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
+of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfÃ¸lgere. Bork insisterte
+pÃ¥ at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment Ã¥ forhindre <span class="quote">Â«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>Â»</span> â i form av hÃ¸yere priser.
+  </p><p>
+    Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
 virkelig likte. Monopoler er en fin mÃ¥te Ã¥ gjÃ¸re rike mennesker rikere ved Ã¥
-tillate dem Ã¥ motta <span class="quote">Â«<span class="quote">monopolleie</span>Â»</span> (det vil si stÃ¸rre
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fÃ¸rer til et svakere,
+la dem Ã¥ motta <span class="quote">Â«<span class="quote">monopolleie</span>Â»</span> (det vil si stÃ¸rre fortjeneste) og
+ufarliggjÃ¸r tilsynsmyndighetene. Dette fÃ¸rer for dem til et svakere,
 gunstigere regulatorisk miljÃ¸ med mindre beskyttelse for kunder,
 leverandÃ¸rer, miljÃ¸ og arbeidere.
   </p><p>
-    Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige pÃ¥virkere som
-stÃ¸ttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte Ã¥
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine hÃ¥ndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strÃ¸k klart
-ved senatets godkjenningshÃ¸ring at 40 Ã¥r senere bruker innsidere i
+    Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som stÃ¸ttet
+Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte Ã¥ bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine hÃ¥ndhevingsavgjÃ¸relser (Reagan foreslo til og med
+Bork til et sete i USAs hÃ¸yesterett, men Bork strÃ¸k sÃ¥ fullstendig pÃ¥
+senatets godkjenningshÃ¸ring at 40 Ã¥r senere bruker innsidere i Washington
 D.C. begrepet <span class="quote">Â«<span class="quote">borkete</span>Â»</span> (tilsvarer klÃ¸nete pÃ¥ norsk) for Ã¥
-referere til noen katastrofalt dÃ¥rlige politiske prestasjoner).
-  </p><p>
-    Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-stÃ¸ttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen, til og med Ã¥
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme utendÃ¸rsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske
-antitrust-innflytelseskampanjer.
-  </p><p>
-    Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-ideer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som stÃ¸ttet
-oligarkiske antitrust teorier ogsÃ¥ stÃ¸ttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+referere til noens katastrofalt dÃ¥rlige politiske prestasjoner).
+  </p><p>
+    Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+stÃ¸ttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen. AktÃ¸rer i
+rettsvesenet ble behandlet med overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme
+utendÃ¸rsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
+forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
+penger tjener monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde de til
+rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+  </p><p>
+    Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idÃ©er fra noen fÃ¥ blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomfÃ¸rte et veldig langvarig
+prosjekt, som pÃ¥gikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som stÃ¸ttet oligarkiske antitrustteorier ogsÃ¥ stÃ¸ttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idÃ©en om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre â alle disse
+teoriene ble fanget opp for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som hevet
+ulikhet til en dyd.
   </p><p>
     I dag frykter mange at maskinlÃ¦ring gjÃ¸r det mulig for
-overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥ selge <span class="quote">Â«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>Â»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlÃ¦ringsselskap for Ã¥
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-Ã¥ trenge kapitalen til Ã¥ opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
-arbeider pÃ¥ lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivÃ¥ innen nÃ¦ringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder Ã¥ selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
-<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
-  </p><p>
-    Ideen om at teknologi danner <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlige monopoler</span>Â»</span> (monopoler
+overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥ selge <span class="quote">Â«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>Â»</span>, med effekt
+like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlÃ¦ringsselskap
+for Ã¥ konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
+holdninger uten Ã¥ trenge kapitalen til Ã¥ opprettholde et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider pÃ¥ lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivÃ¥ innen nÃ¦ringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomfÃ¸rbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder Ã¥ selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
+  </p><p>
+    IdÃ©en om at teknologi danner <span class="quote">Â«<span class="quote">naturlige monopoler</span>Â»</span> (monopoler
 som er det uunngÃ¥elige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det fÃ¸rste selskapet for Ã¥ kjÃ¸re
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravÃ¦r av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til Ã¥ detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til Ã¥ avverge
-Myspace. Det er noen fordeler med Ã¥ samle fjell av data, men disse
-datafjellene har ogsÃ¥ ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
-  </p><p>
-    Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svÃ¦rt lÃ¸nnsomme proprietÃ¦re teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at nÃ¥r en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for Ã¥ nÃ¥ sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietÃ¦re inngjerdede hager, lÃ¦rte denne leksjonen pÃ¥ den harde
-mÃ¥ten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbÃ¸d
-<span class="quote">Â«<span class="quote">kurering</span>Â»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
-for kaoset i et Ã¥pent system. Alle tok feil og endte opp med Ã¥ bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
-  </p><p>
-    Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nÃ¥ nÃ¦rt knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer Ã¥ gjÃ¸re med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble fÃ¸dt i det Ã¸yeblikket
-antitrust-hÃ¥ndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nÃ¸yaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en fÃ¸rste
-tilnÃ¦rming er det rimelig Ã¥ anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel pÃ¥ antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og sÃ¥ videre.
-  </p><p>
-    Til stÃ¸tte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
+monopolene som tilflyter det fÃ¸rste selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til Ã¥
+detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til Ã¥ avskjÃ¦re
+Myspace. Det er en del fordeler med Ã¥ samle fjellmassiver av data, men disse
+datafjellene har ogsÃ¥ ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, pÃ¥ samme
+mÃ¥te som for vitenskapen, kommer fremskritt nÃ¥r opponentene dÃ¸r ut).
+  </p><p>
+    Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svÃ¦rt lÃ¸nnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt bÃ¥de murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at nÃ¥r en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for Ã¥ nÃ¥ sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har stÃ¸rre kraft enn selv de mest massive produktene kan stÃ¥
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietÃ¦re siloer, lÃ¦rte dette
+pÃ¥ den harde mÃ¥ten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
+og tilbÃ¸d <span class="quote">Â«<span class="quote">kurering</span>Â»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
+stedet for kaoset i et Ã¥pent system. Alle tok feil og endte opp med Ã¥ bli
+absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+  </p><p>
+    Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nÃ¦rt knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer Ã¥ gjÃ¸re med nÃ¥r den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble fÃ¸dt samtidig som
+hÃ¥ndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nÃ¸yaktig de samme dÃ¥rlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en fÃ¸rste tilnÃ¦rming er det rimelig Ã¥ anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel pÃ¥ antimonopol-hÃ¥ndheving og ikke de
+opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
+fordelen av Ã¥ vÃ¦re fÃ¸rst pÃ¥ markedet, og sÃ¥ videre.
+  </p><p>
+    Til stÃ¸tte for denne tesen, se pÃ¥ konsentrasjonen som alle
 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgÃ¥tt i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
 nÃ¦ringseiendom, til bank, til sjÃ¸frakt, til olje, til plateselskaper, til
 aviseierskap, til fornÃ¸yelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
 gjennomgÃ¥tt et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen Ã¥penbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnÃ¥dde disse nÃ¦ringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt fÃ¸r Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjÃ¸pe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
-  </p><p>
-    Igjen: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og deretter
-monopoler dannes pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, er det rimelig
-Ã¥ anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
-forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
-hvis du er villig til Ã¥ tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
-monopol. Akkurat som en livslang rÃ¸yker kan gi deg hundre grunner til at
-deres rÃ¸yking ikke forÃ¥rsaket deres kreft (<span class="quote">Â«<span class="quote">Det var
-miljÃ¸giftene</span>Â»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
-med overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i teknologi som holder
-kapitalismen intakt.
+nettverkseffekter eller fordeler ved Ã¥ vÃ¦re fÃ¸rst til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnÃ¥dde disse nÃ¦ringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt fÃ¸r Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, kjÃ¸pe ut nye og nyskapende aktÃ¸rer pÃ¥ markedet, horisontal og
+vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
+var ulovlig, men ikke lenger er det.
+  </p><p>
+    For Ã¥ repetere: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler og
+deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, da er
+det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger sammen.  Teknologikonsentrasjon kan
+lett forklares uten Ã¥ ty til radikale teorier om nettverkseffekter â men
+bare hvis du er villig til Ã¥ gjÃ¸re noe med uregulerte markeder som tenderer
+mot monopol. Akkurat som en livslang rÃ¸yker kan gi deg hundre grunner til at
+rÃ¸ykingen deres ikke forÃ¥rsaket deres kreft (<span class="quote">Â«<span class="quote">miljÃ¸giftene har
+skylda</span>Â»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
+overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol i teknologibransjen som sikrer
+fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
     Det er 40 Ã¥r siden Borks prosjekt om Ã¥ rehabilitere monopoler tok av, og det
 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til Ã¥ ta en felles idÃ©
@@ -1598,105 +1656,107 @@ og fÃ¥ den til Ã¥ virke besynderlig og omvendt. FÃ¸r 1940-tallet kledde
 velstÃ¥ende amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blÃ¥ (en
 <span class="quote">Â«<span class="quote">delikat og lekker</span>Â»</span> farge). Mens kjÃ¸nnsfarger Ã¥penbart er helt
 vilkÃ¥rlige, mÃ¸ter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
-vanskelig Ã¥ forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
+vanskelig Ã¥ forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
   </p><p>
     Etter 40 Ã¥r med utstudert ignorering av analyse og hÃ¥ndhevelse av
-antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
-antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
-oppkjÃ¸p i stor grad forbudt etter loven, at strategier for Ã¥ dominere
-markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
-  </p><p>
-    Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er fÃ¸rste utvei
-for Ã¥ holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
-fjernet rattet vÃ¥rt for 40 Ã¥r siden. Bilen tromler fortsatt av gÃ¥rde, sÃ¥ vi
-rykker sÃ¥ hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
-bilen, samt svinger desperat med dÃ¸rene og ruller vinduene opp og ned i hÃ¥p
-om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
-er pÃ¥ vei fÃ¸r vi velter utfor en klippe.
+antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjÃ¸p i stor grad var forbudt etter loven og at
+strategier for Ã¥ dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
+selskap i retten.
+  </p><p>
+    Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er fÃ¸rste skanse
+for Ã¥ holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
+fjernet rattet vÃ¥rt for 40 Ã¥r siden. Bilen raser fortsatt av gÃ¥rde, sÃ¥ vi
+rykker sÃ¥ hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
+samt Ã¥pner og lukker desperat dÃ¸rene og ruller vinduene opp og ned i hÃ¥p om
+at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for Ã¥ kunne velge
+retning fÃ¸r vi raser over kanten.
   </p><p>
     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
-fanget i et <span class="quote">Â«<span class="quote">generasjonsskip</span>Â»</span> som raser av sted mellom
-stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nÃ¥, etter en
-stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er pÃ¥ et skip og ingen vet
-lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
-med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomfÃ¸re kurskorreksjon i
-tide, sÃ¥ er vi alle pÃ¥ tur mot en grusom dÃ¸d i hjertet av en sol.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>OvervÃ¥king er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
-    Ingenting av dette er Ã¥ minimere problemene med overvÃ¥king.  OvervÃ¥kning
-betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvÃ¥kning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+fanget i et <span class="quote">Â«<span class="quote">generasjonsskip</span>Â»</span> som farer av sted mellom
+stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nÃ¥, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er pÃ¥ et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. HodelÃ¸st raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, sÃ¥ er vi
+alle pÃ¥ tur mot en grusom dÃ¸d i hjertet av en sol.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+    Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvÃ¥king. OvervÃ¥kning
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvÃ¥kning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
 en eksistensiell risiko for vÃ¥r art, men det er ikke fordi overvÃ¥king og
 maskinlÃ¦ring frarÃ¸ver oss vÃ¥r frie vilje.
   </p><p>
-    OvervÃ¥kingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket vÃ¦re
-Storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det Ã¸sttyske hemmelige politiet â hele
+    OvervÃ¥king har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket vÃ¦re
+storteknologien. I 1989 hadde Stasi â det Ã¸sttyske hemmelige politiet â hele
 landet under overvÃ¥kning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
 person til Ã¥ tjene som informant eller etterretningsagent.
   </p><p>
-    I dag vet vi at NSA spionerer pÃ¥ en betydelig fraksjon av hele verdens
+    I dag vet vi at NSA spionerer pÃ¥ en betydelig andel av hele verdens
 befolkning, og forholdet mellom overvÃ¥kingsagenter og overvÃ¥ket er mer som
 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
-vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
-spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
-  </p><p>
-    Hvordan utvidet forholdet mellom overvÃ¥kbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 pÃ¥ mindre enn 30 Ã¥r? Det er takket vÃ¦re Storteknologien. VÃ¥rt
-utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Dette
+amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet â vi
+vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
+NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+  </p><p>
+    Hvordan kunne forholdstallet for overvÃ¥kbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 pÃ¥ mindre enn 30 Ã¥r? Det er takket vÃ¦re storteknologien. VÃ¥re
+dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfÃ¸rer mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
+av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Dette
 masseovervÃ¥kingsprosjektet har i stor grad vÃ¦rt ubrukelig for Ã¥ bekjempe
-terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
-bare peke pÃ¥ en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke pÃ¥ en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
 datainnsamlingsprogram for Ã¥ hindre et forsÃ¸k fra en amerikansk innbygger Ã¥
-overfÃ¸re noen fÃ¥ tusen dollar til en oversjÃ¸isk terrorgruppe. Det er
-ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvÃ¥kingsprosjekter i stor grad er ineffektive til Ã¥ mÃ¥lrette reklame:
-Folk som Ã¸nsker Ã¥ begÃ¥ terrorhandlinger, lik folk som Ã¸nsker Ã¥ kjÃ¸pe et
-kjÃ¸leskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prÃ¸ver Ã¥ oppdage et fenomen hvis
-basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nÃ¸yaktighet
-pÃ¥ bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad pÃ¥ 9999 falske
-positive.
+overfÃ¸re noen fÃ¥ tusen dollar til en oversjÃ¸isk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
+overvÃ¥kingsprosjekter i stor grad er lite effektive for Ã¥ mÃ¥lrette reklame:
+Folk som Ã¸nsker Ã¥ begÃ¥ terrorhandlinger, som folk som har til hensikt Ã¥
+kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prÃ¸ver Ã¥ oppdage et fenomen
+hvis basisandelen bare er Ã©n av en million med et instrument som har en
+nÃ¸yaktighet pÃ¥ bare 99 %, medfÃ¸rer hver sanne positive en kostnad pÃ¥ 9999
+falske positiver.
   </p><p>
     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, sÃ¥
 vil det bare vÃ¦re omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
 mennesker. Hvis testen for Ã¥ oppdage terrorister er 99 % nÃ¸yaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prÃ¸ve (1 % av en
-million er 10.000). For hver sann positiv, vil du fÃ¥ 9999 falske positive.
+identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg pÃ¥ en million personer (1 % av
+en million er 10Â 000). For hver sann positiv, vil du fÃ¥ 9Â 999 falske
+positive.
   </p><p>
-    I virkeligheten blir nÃ¸yaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
-terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjÃ¸r mÃ¥lrettingen av
-kjÃ¸leskapannonser. Forskjellen er at Ã¥ bli feilaktig anklaget for Ã¥ ville
+    I virkeligheten er nÃ¸yaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er mÃ¥lrettingen av
+kjÃ¸leskapsannonser. Forskjellen er at Ã¥ bli feilaktig anklaget for Ã¥ ville
 kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for Ã¥
 planlegge et terrorangrep kan det Ã¸delegge livet ditt og livene til alle du
 elsker.
   </p><p>
-    Massestatlig overvÃ¥king er bare mulig pÃ¥ grunn av overvÃ¥kingskapitalismen og
-dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemÃ¥lretting, som krever en
-konstant pÃ¥fyll av personopplysninger for Ã¥ for Ã¥ knapt bli
-levedyktige. OvervÃ¥kingskapitalismens primÃ¦re feilmodus er feilmÃ¥lrettede
-annonser, mens massestatovervÃ¥kingens primÃ¦re feilmodus er groteske
-menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitÃ¦rt samfunn.
+    Statlig masseovervÃ¥king er bare mulig takket vÃ¦re overvÃ¥kingskapitalismen og
+dens ekstremt lite treffsikre systemer for mÃ¥lretting av reklame, som krever
+konstant pÃ¥fyll av personopplysninger for Ã¥ sÃ¥vidt holde det
+gÃ¥ende. OvervÃ¥kingskapitalismens primÃ¦re mÃ¥te Ã¥ feile pÃ¥ er annonser som
+ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervÃ¥kingens primÃ¦re mÃ¥te Ã¥
+feile pÃ¥ er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitÃ¦rt
+samfunn.
   </p><p>
-    Statlig overvÃ¥king er ikke kun en snylter pÃ¥ Storteknologien som suger til
-data derfra uten Ã¥ gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
+    Men statlig overvÃ¥king er ikke bare en snylter pÃ¥ storteknologien som suger
+til data derfra uten Ã¥ gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
 Storteknologien suger opp vÃ¥re data for spionbyrÃ¥er, og spionbyrÃ¥ene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter sÃ¥ sterkt at det
-ikke lenger ville tjene spionbyrÃ¥enes behov. Det er intet klart skille
-mellom statlig overvÃ¥king og overvÃ¥kingskapitalisme; de er avhengige av
-hverandre.
+at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter sÃ¥ sterkt at det
+ikke lenger kan tjene spionbyrÃ¥enes behov. Det er intet klart skille mellom
+statlig overvÃ¥king og overvÃ¥kingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
   </p><p>
     For Ã¥ se hvordan dette virker i dag, sÃ¥ trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons enhet for hjemmeovervÃ¥king: dÃ¸rklokken Ring og den tilhÃ¸rende appen
-Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjÃ¸pte og ikke utviklet internt -
-er en kameraaktivert dÃ¸rklokke som strÃ¸mmer videoopptak fra inngangsdÃ¸ren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for
+Amazons dings for hjemmeovervÃ¥king: dÃ¸rklokken Ring og den tilhÃ¸rende appen
+Neighbors. Ring â et produkt som Amazon kjÃ¸pte og ikke utviklet internt â er
+en kameraaktivert dÃ¸rklokke som strÃ¸mmer videoopptak fra inngangsdÃ¸ren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for
 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
 <span class="quote">Â«<span class="quote">mistenkelige individer</span>Â»</span>. Hvis du tenker at dette hÃ¸res ut som
 en oppskrift pÃ¥ Ã¥ la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
 mistanker mot personer med brun hud som gÃ¥r langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
+forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
   </p><p>
     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespÃ¸rsler at Amazon hadde inngÃ¥tt
 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
@@ -1711,18 +1771,19 @@ utlevert.
   </p><p>
     Ring og politiet har funnet mange mÃ¥ter Ã¥ flette sammen sine
 aktiviteter. Ring inngÃ¥r hemmelige avtaler for Ã¥ skaffe sanntidstilgang til
-911-utkallinger og strÃ¸mmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
-til brukere av Neighbors, som bidrar til Ã¥ overbevise alle som vurderer en
-overvÃ¥kningsdÃ¸rklokke, men er ikke sikker pÃ¥ om nabolaget deres er sÃ¥ farlig
-at det trengs.
-  </p><p>
-    Jo mer politiet fÃ¸lger overvÃ¥kingskapitalisten Ring, jo mer overvÃ¥kingsevne
-staten fÃ¥r. Politiet som stoler pÃ¥ private enheter for sin rettshÃ¥ndhevelse,
-og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
-selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
-offentlig tilsyn med politiets overvÃ¥kingsteknologi. Jo mer politiet stoler
-pÃ¥ Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det vÃ¦re Ã¥ vedta lover mot dem. Jo
-fÃ¦rre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole pÃ¥ dem.
+amerikanske nÃ¸dtelefonsoppdrag og strÃ¸mmer deretter alarmerende meldinger om
+kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til Ã¥ overbevise alle som
+vurderer en overvÃ¥kningsdÃ¸rklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
+deres er sÃ¥ farlig at det trengs.
+  </p><p>
+    Jo mer politiet sprer ordet om overvÃ¥kingskapitalisten Ring, jo stÃ¸rre
+overvÃ¥kingsevne fÃ¥r staten. Politifolk som baserer seg pÃ¥ private aktÃ¸rer
+for sin rettshÃ¥ndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
+av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
+lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
+overvÃ¥kingsteknologi. Jo mer politiet stoler pÃ¥ Ring og Neighbors, desto
+vanskeligere vil det vÃ¦re Ã¥ vedta lover mot dem. Jo fÃ¦rre lover i andres
+favÃ¸r, jo mer vil politiet stole pÃ¥ dem.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
     Men selv om vi kunne utÃ¸ve demokratisk kontroll over vÃ¥re stater og tvinge
 dem til Ã¥ slutte Ã¥ ransake overvÃ¥kingskapitalismens reservoarer av
@@ -1732,22 +1793,22 @@ atferdsdata, sÃ¥ ville overvÃ¥kingskapitalismen fortsatt skade oss.
 <span class="quote">Â«<span class="quote">tilfluktsted</span>Â»</span> â fÃ¸lelsen av Ã¥ ikke bli observert â er en
 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nÃ¦rvÃ¦r og stillhet.
   </p><p>
-    NÃ¥r du blir overvÃ¥ket, sÃ¥ endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
+    Noe endres nÃ¥r du blir overvÃ¥ket. Alle som har oppdratt et barn vet
 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
 fange barnet ditt i et Ã¸yeblikk av dyp realisering og vekst, et Ã¸yeblikk
 hvor de lÃ¦rer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
 fullstendig og intens konsentrasjon. Et Ã¸yeblikk er du oppslukt, har det
-sjeldne og vakre Ã¸yeblikket i fokus og utspille seg ut foran Ã¸ynene dine, sÃ¥
-ser barnet opp og ser at du ser det, og Ã¸yeblikket kollapser. For Ã¥ vokse,
-trenger du Ã¥ vÃ¦re og vise ditt sanne jeg, og i det Ã¸yeblikket er du sÃ¥rbar
-som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den Ã¸mme,
-ubeskyttede overflaten du viser i det Ã¸yeblikket, er for delikate til Ã¥
-avslÃ¸re i nÃ¦rvÃ¦r av en annen, selv noen du stoler sÃ¥ betingelseslÃ¸st pÃ¥ som
-et barn stoler pÃ¥ sine foreldre.
+sjeldne og vakre Ã¸yeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran Ã¸ynene
+dine, sÃ¥ ser barnet opp og oppdager at du ser pÃ¥, og Ã¸yeblikket
+kollapser. For Ã¥ vokse, trenger du Ã¥ vÃ¦re og vise ditt sanne jeg, og i det
+Ã¸yeblikket er du sÃ¥rbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den Ã¸mme, ubeskyttede overflaten du viser i det Ã¸yeblikket,
+er for delikate til Ã¥ avslÃ¸re i nÃ¦rvÃ¦r av en annen, selv noen du stoler sÃ¥
+betingelseslÃ¸st pÃ¥ som et barn stoler pÃ¥ sine foreldre.
   </p><p>
     I den digitale tidsalder er vÃ¥rt sanne jeg ulÃ¸selig knyttet til vÃ¥re
 digitale liv. SÃ¸kehistorikken din er en lÃ¸pende oversikt over spÃ¸rsmÃ¥lene du
-har fundert pÃ¥. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
+har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslÃ¸rer de
 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
   </p><p>
@@ -1756,41 +1817,42 @@ jeg.
   </p><p>
     Det er en annen mÃ¥te overvÃ¥kingskapitalismen frarÃ¸ver oss vÃ¥r evne til selv
 Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg: Ved Ã¥ gjÃ¸re oss engstelige. OvervÃ¥kingskapitalismen
-er egentlig ikke en tankekontrollstrÃ¥le, men du trenger ikke en
+er ikke egentlig en tankekontrollstrÃ¥le, men du trenger ikke en
 tankekontrollstrÃ¥le for Ã¥ gjÃ¸re noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
 angst er Ã¥ vÃ¦re opprÃ¸rt, og for Ã¥ fÃ¥ noen til Ã¥ bli opprÃ¸rt, trenger du bare
 Ã¥ opprÃ¸re dem. Ã pirke i dem og peke pÃ¥ dem og pipe mot dem og mumle mot dem
 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
 vÃ¥r nervesystem aldri helt blir vant til det.
   </p><p>
-    VÃ¥re enheter og tjenester har <span class="quote">Â«<span class="quote">generelt formÃ¥l</span>Â»</span> i det at de kan
-koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
-helst, og de kan gjÃ¸re ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+    VÃ¥re dingser og tjenester har <span class="quote">Â«<span class="quote">generellt formÃ¥l</span>Â»</span> i det at de
+kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
+helst, og de kan kjÃ¸re ethvert program som kan lages. Dette betyr at
 distraksjonsrektanglene i lommene vÃ¥re passer pÃ¥ vÃ¥re mest verdifulle
-Ã¸yeblikk med vÃ¥re kjÃ¦reste og deres mest presserende eller tidskritiske
-meldinger (fra <span class="quote">Â«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>Â»</span> til <span class="quote">Â«<span class="quote">legen
-ga med dÃ¥rlige nyheter og jeg trenger Ã¥ snakke med deg MED EN GANG</span>Â»</span>)
-i tillegg til reklamer for kjÃ¸leskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
+Ã¸yeblikk med vÃ¥re kjÃ¦reste og de mest presserende eller tidskritiske
+meldinger fra dem (fra <span class="quote">Â«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>Â»</span> til
+<span class="quote">Â«<span class="quote">legen ga med dÃ¥rlige nyheter og jeg trenger Ã¥ snakke med deg MED EN
+GANG</span>Â»</span>) i tillegg til reklamer for kjÃ¸leskap og rekrutteringsfremstÃ¸t
+fra nynazister.
   </p><p>
     Dag og natt vibrerer lommene vÃ¥re, knuser konsentrasjonen vÃ¥r og river i
 stykker de skjÃ¸re edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner nÃ¥r vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du lÃ¥ste noen inne i en celle og
+tenker gjennom vanskelige idÃ©er. Hvis du lÃ¥ste noen inne i en celle og
 forstyrret dem pÃ¥ dette viset, sÃ¥ ville vi kalt det
 <span class="quote">Â«<span class="quote">sÃ¸vnnektingstortur</span>Â»</span>, og det ville vÃ¦rt en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i fÃ¸lge
 Geneve-konvensjonen</a>.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
-    Effekten overvÃ¥kning har pÃ¥ vÃ¥r evne til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg er ikke lik
-for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til Ã¥ leve pÃ¥ en tid og sted
-der de viktigste fakta om vÃ¥re live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
-vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
-  </p><p>
-    Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
-vÃ¦remÃ¥tene som vi tenker pÃ¥ som sosialt akseptable i dag en gang Ã¥rsak til
-alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 Ã¥r
+    Effekten overvÃ¥kning har pÃ¥ vÃ¥r evne til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg, er ikke lik
+for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til Ã¥ leve i en tid og pÃ¥ et
+sted der de viktigste fakta om vÃ¥re live i stor grad er sosialt aksepterte
+og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+  </p><p>
+    Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+av vÃ¦remÃ¥tene som vi i dag tenker pÃ¥ som sosialt akseptable, Ã¥rsak til
+alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 Ã¥r
 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">Â«<span class="quote">frie samfunn</span>Â»</span>
-kunne bli fengslet eller sanksjonert for Ã¥ engasjere seg i homoseksuell
-aktivitet, for Ã¥ forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
-sin egen, eller for Ã¥ rÃ¸yke gras.
+kunne bli fengslet eller sanksjonert for Ã¥ delta i homoseksuell aktivitet,
+for Ã¥ forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
+eller for Ã¥ rÃ¸yke hasj.
   </p><p>
     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
 verden, de anses som normale, og de forhenvÃ¦rende forbudene anses som
@@ -1813,172 +1875,174 @@ pÃ¥ fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting Ã¥ plumpe ut med det
 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for Ã¥ lage en
 scene.
   </p><p>
-    Uten en privatsfÃ¦re sÃ¥ er det en sjanske for at ingen av disse endringene
-hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
-hadde mÃ¥tt sociale saksjoner for Ã¥ komme ut av skapet i en fientlig verden
-eller ville aldri vÃ¦rt i stand til Ã¥ vise sitt sanne jeg til folkene de er
-glade i.
+    Uten en privatsfÃ¦re sÃ¥ er det mulig at ingen av disse endringene hadde
+skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde mÃ¸tt
+sosiale sanksjoner for Ã¥ komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
+aldri ville vÃ¦rt i stand til Ã¥ vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
+i.
   </p><p>
     Det fÃ¸lger fra dette at, med mindre du tror at vÃ¥rt samfunn har oppnÃ¥dd
-sosial perfeksjon â at barnebarna i 50 Ã¥r vil be deg om Ã¥ fortelle dem
+sosial perfeksjon â at barnebarna om 50 Ã¥r vil be deg om Ã¥ fortelle dem
 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
 ingen ytterligere endring mÃ¥tte gjÃ¸res â sÃ¥ bÃ¸r du forvente at akkurat nÃ¥, i
 dette Ã¸yeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra Ã¥ vÃ¦re sitt
 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gÃ¥ i graven
 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil vÃ¦re
-falskheten i deres forhold til deg.
+falskheten i forholdet deres til deg.
   </p><p>
     En privatsfÃ¦re er nÃ¸dvendig for menneskelig fremgang.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
-    Mangelen pÃ¥ privatliv kan berÃ¸ve sÃ¥rbare folk sjansen til Ã¥ vÃ¦re sitt sanne
-jeg og begrense vÃ¥re handler ved Ã¥ frarÃ¸ve oss vÃ¥rt tilfluktsted, men det er
-en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
-kriminalitet.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
+    Mangelen pÃ¥ privatliv kan frarÃ¸ve sÃ¥rbare folk sjansen til Ã¥ vÃ¦re sitt sanne
+jeg og begrense vÃ¥re handlinger ved Ã¥ berÃ¸ve oss vÃ¥rt tilfluktsted. Det er
+dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
+hemmelighet: kriminalitet.
   </p><p>
     Personlig identifiserende informasjon har svÃ¦rt begrenset nytte nÃ¥r formÃ¥let
-er Ã¥ kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
-uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
-kan Ã¸delegge din Ã¸konomi, kompromittere din personlige integritet, Ã¸delegge
-ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
-  </p><p>
-    Angripere er heller ikke begrenset til Ã¥ bruke data fra Ã©n kilde som er
-tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslÃ¸rte navn, adresser,
-telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
-trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
-fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, sÃ¸kehistorikk, litterÃ¦r smak,
-pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slÃ¥ sammen data fra
-disse forskjellige innbruddene for Ã¥ bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
-tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
-kriminelle formÃ¥l.
+er Ã¥ kontrollere folks sinn, men identitetstyveri â i virkeligheten et
+samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
+som kan Ã¸delegge din Ã¸konomi, kompromittere din personlige integritet,
+Ã¸delegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare â koser
+seg med den.
+  </p><p>
+    Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra Ã©n lekket kilde
+heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslÃ¸rt navn, adresser,
+telefonnumre, passord, seksuell tilbÃ¸yelighet, skolekarakterer,
+arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
+informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, sÃ¸kehistorikk,
+litterÃ¦r smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slÃ¥
+sammen data fra disse forskjellige innbruddene for Ã¥ bygge opp ekstremt
+detaljerte mapper om vilkÃ¥rlige personer, og deretter bruke ulike deler av
+datasettet til ulike kriminelle formÃ¥l.
   </p><p>
     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
-til Ã¥ kapre hele flÃ¥ter av kommersielle kjÃ¸retÃ¸y som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
-har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
-Ã¥ kapre babymonitorer for Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+til Ã¥ kapre hele flÃ¥ter av kommersielle kjÃ¸retÃ¸y som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
+blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller Ã¥
+kapre babymonitorer for Ã¥ <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
 smÃ¥barn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
-til Ã¥ lure telefonselskaper til Ã¥ gi dem telefonnummeret ditt, sÃ¥ fanger de
-opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for Ã¥ ta over e-post, bankkonti
-og/eller lommebÃ¸ker for kryptovaluta.
+til Ã¥ lure telefonselskaper til Ã¥ gi dem telefonnummeret ditt, deretter
+fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for Ã¥ ta over e-post,
+bankkonti og/eller lommebÃ¸ker for kryptovaluta.
   </p><p>
     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten pÃ¥ kreative mÃ¥ter Ã¥
 gjÃ¸re lekkede data til vÃ¥pen. En vanlig bruk av lekkede data er Ã¥ trenge inn
-i selskaper for Ã¥ fÃ¥ tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
+i bedrifter for Ã¥ fÃ¥ tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
   </p><p>
-    Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
-over-innsamling og over-beholding av vÃ¥re data. Spionetater betaler noen
-ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til Ã¥ oppgi
-dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjÃ¸r â ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">Ã¥ tuske ut data fra
-selskapenes databaser</a>.
+    Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
+for mye og beholder vÃ¥re data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
+selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til Ã¥ oppgi
+dem, men noen ganger oppfÃ¸rer de seg akkurat som kriminelle â ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">Ã¥ tuske til seg data
+fra selskapenes databaser</a>.
   </p><p>
-    Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
+    Ã samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
 erosjonen av vÃ¥rt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
 overvÃ¥king til en epidemi av kriminalitet pÃ¥ nettet. Kommersiell overvÃ¥king
 er ogsÃ¥ en fordel for folk som kjÃ¸rer pÃ¥virkningskampanjer, men det er vÃ¥rt
 minste problem.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
-    Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
-de ikke bÃ¸r vÃ¦re underlagt de dagligdagse lover og normer i
-<span class="quote">Â«<span class="quote">hverdagen</span>Â»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">Â«<span class="quote">move fast and break
-things</span>Â»</span> tiltrakk seg berettiget hÃ¥n mot selskapenes selvsentrerte
-retorikk.
-  </p><p>
-    Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trÃ¸bbel, sÃ¥ det er ironisk og
-plagsomt Ã¥ se Storteknologiens kritikere synde pÃ¥ samme vis.
-  </p><p>
-    Storteknologien er ikke en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> som ikke
-kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
-selskaper til Ã¥ kvitte seg med konkurrenter de har kjÃ¸pt) og forbud mot
-fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
-taktikker. Storteknologien har ikke makt til Ã¥ bruke maskinlÃ¦ring til Ã¥
-pÃ¥virke vÃ¥r oppfÃ¸rsel sÃ¥ gjennomgÃ¥ende at markedene mister evnen til Ã¥
-straffe dÃ¥rlige aktÃ¸rer og belÃ¸nne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
-har ingen regelskrivende tankekontroll-strÃ¥le, som nÃ¸dvendiggjÃ¸r avvikling
-av vÃ¥r gamle verktÃ¸ykasse.
-  </p><p>
-    Saken er at, folk har hevdet Ã¥ ha perfeksjonert tankekontroll-strÃ¥ler i
-Ã¥rhundrer, og hver gang, det viste seg Ã¥ vÃ¦re et bedrag - men noen ganger
-bedro svindlere seg selv.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
+    Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: IdÃ©en om at
+de ikke bÃ¸r underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">Â«<span class="quote">den fysiske
+verden</span>Â»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">Â«<span class="quote">move fast and break
+things</span>Â»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
+bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
+  </p><p>
+    Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trÃ¸bbel, sÃ¥ det er ironisk og
+forstyrrende Ã¥ se storteknologiens kritikere synde pÃ¥ samme vis.
+  </p><p>
+    Storteknologien er ikke en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> fristilt
+tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjÃ¸pte
+konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til Ã¥ bruke
+maskinlÃ¦ring til Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥r oppfÃ¸rsel sÃ¥ gjennomgÃ¥ende at markedene
+mister evnen til Ã¥ straffe dÃ¥rlige aktÃ¸rer og belÃ¸nne dyktigere
+konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstrÃ¥le som endrer
+reglene og gjÃ¸r det nÃ¸dvendig Ã¥ avvikle vÃ¥r gamle verktÃ¸ykasse.
+  </p><p>
+    Saken er den at folk har hevdet Ã¥ ha perfeksjonert tankekontrollstrÃ¥ler i
+Ã¥rhundrer, og hver gang har det vist seg Ã¥ vÃ¦re svindel â men noen ganger
+bedro svindlerne ogsÃ¥ seg selv.
   </p><p>
     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til Ã¥ selge
-reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fÃ¥tt frem marginale
-gevinster ved Ã¥ selge disse bedriftenes produkter til potensielle
-kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">Â«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
-bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>Â»</span> er et testament til
-triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
+reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnÃ¥dd marginale
+gevinster med Ã¥ selge disse bedriftenes produkter til potensielle
+kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">Â«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
+bruker pÃ¥ markedsfÃ¸ring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
+halvpart</span>Â»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
+<span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
   </p><p>
-    Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i Ã¥ overbevise
-bedrifter om at de er flinke til Ã¥ annonsere, mens deres faktiske
-forbedringer i annonseringen - i motsetning til mÃ¥lretting - har vÃ¦rt ganske
-sÃ¥ som sÃ¥. Innegreien for maskinlÃ¦ring â og den mystiske pÃ¥kallingen av
-<span class="quote">Â«<span class="quote">kunstig intelligens</span>Â»</span> som et synonym for enkle statistiske
-interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
+    Teknologibransjen har blitt enormt bedre i Ã¥ overbevise bedrifter om at de
+er flinke til Ã¥ markedsfÃ¸re, mens deres faktiske forbedringer i
+markedsfÃ¸ring â i motsetning til mÃ¥lretting â har vÃ¦rt ganske sÃ¥ som
+sÃ¥. Moteordet maskinlÃ¦ring â og den mystiske henvisningen til <span class="quote">Â«<span class="quote">kunstig
+intelligens</span>Â»</span> som et synonym for enkle statistisk
+interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
 salgspoeng, nÃ¥r markedsfÃ¸rere har utnyttet potensielle kunders mangel pÃ¥
-teknisk forstÃ¥else for Ã¥ komme unna med fantastisk oversalg og
-underlevering.
+teknisk forstÃ¥else for Ã¥ komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
+pusten fra deg.
   </p><p>
     Det er fristende Ã¥ tenke at hvis bedrifter er villige til Ã¥ legger
 milliarder inn i et vÃ¥gestykke, mÃ¥ det vÃ¦re en god et. Likevel er det mange
 ganger denne tommelfingerregelen har fÃ¸rt oss pÃ¥ villspor.  For eksempel er
-det nesten uhÃ¸rt om forvaltede investeringsfond skulle gjÃ¸re det bedre enn
+det nÃ¦rmest uhÃ¸rt om forvaltede investeringsfond skulle gjÃ¸re det bedre enn
 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene pÃ¥
 ekspertforvaltere gjÃ¸r det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt stÃ¸rstedelen av
-markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
+markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklÃ¦ring til en
-underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
-rikdomsakkumulering, ikke et tegn pÃ¥ at forvaltede fond er et godt kjÃ¸p.
+underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
+rikdom, ikke et tegn pÃ¥ at forvaltede fond er et godt kjÃ¸p.
   </p><p>
-    PÃ¥standene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn pÃ¥ at
+    PÃ¥standene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn pÃ¥ at
 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
-av de <span class="quote">Â«<span class="quote">Fem Store</span>Â»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
-for Ã¥ pÃ¥virke mennesker, selv om de <span class="quote">Â«<span class="quote">Fem Store</span>Â»</span>-teorien ikke
+av de <span class="quote">Â«<span class="quote">fem store</span>Â»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
+for Ã¥ pÃ¥virke mennesker, selv om de <span class="quote">Â«<span class="quote">fem store</span>Â»</span>-teorien ikke
 stÃ¸ttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hÃ¸rer til
 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pÃ¥gÃ¥ende
 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
   </p><p>
     Storteknologiens markedsfÃ¸ringsmateriale pÃ¥stÃ¥r ogsÃ¥ at deres algoritmer kan
 utfÃ¸re presis <span class="quote">Â«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>Â»</span> eller oppdage hvordan
-folk har det, basert pÃ¥ deres <span class="quote">Â«<span class="quote">mikrouttrykk</span>Â»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
-dette er markedsfÃ¸ringspÃ¥stander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
-metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
-eksperter, og der de har blitt testet, er de sÃ¥rt savnet. Mikrouttrykk er
-spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i Ã¥ lÃ¦re opp
-folk til Ã¥ oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
-vist</a> Ã¥ treffe dÃ¥rligere sammenlignet med terningkast.
-  </p><p>
-    Storteknologien har vÃ¦rt sÃ¥ god pÃ¥ Ã¥ markedsfÃ¸re sine sÃ¥kalte superkrefter
+folk har det, basert pÃ¥ deres <span class="quote">Â«<span class="quote">mikrouttrykk</span>Â»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
+er markedsfÃ¸ringspÃ¥stander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
+er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
+de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
+tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i Ã¥ lÃ¦re opp folk til Ã¥
+oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist</a> Ã¥ treffe dÃ¥rligere enn med terningkast.
+  </p><p>
+    Storteknologien har vÃ¦rt sÃ¥ flink pÃ¥ Ã¥ markedsfÃ¸re sine sÃ¥kalte superkrefter
 at det er enkelt Ã¥ tro at de kan markedsfÃ¸re alt annet med like stor
 suksess, men det er en tabbe Ã¥ tro pÃ¥ oppstusset. Enhver uttalelse et
 selskap kommer med om kvaliteten pÃ¥ produktene sine, er Ã¥penbart ikke
-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler pÃ¥ alt Storteknologien sier om sin
-databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og sÃ¥ videre, er bare
-rimelig. SÃ¥ hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
+upartisk. Det faktum at vi ikke stoler pÃ¥ alt storteknologien sier om sin
+hÃ¥ndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og sÃ¥ videre, er
+helt rimelig. SÃ¥ hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
 markedsfÃ¸ringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
-omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
+nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
 maskinlÃ¦ringsdrevne overtalelsessystemer virker.
   </p><p>
-    Denne skepsisen bÃ¸r inngÃ¥ i alle vÃ¥re evalueringer av Storteknologien og
+    Denne skepsisen bÃ¸r inngÃ¥ i alle vÃ¥re evalueringer av storteknologien og
 deres antatte evner, inkludert vÃ¥r gjennomgang av patentene. Zuboff
-tillegger disse patentene en enorm betydning, og pÃ¥peker at Google pÃ¥beropte
-seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
-patentinnleveringer</a>. Disse pÃ¥standene er dobbelt mistenkelige: for
-det fÃ¸rste, fordi de er sÃ¥ selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
-seg selv eer en sÃ¥ notorisk invitasjon til overdrivelse.
+tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker pÃ¥ at Google
+pÃ¥beropte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+patentsÃ¸knader</a>. Disse pÃ¥standene er dobbelt mistenkelige: for det
+fÃ¸rste, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
+selv er en sÃ¥ notorisk invitasjon til overdrivelse.
   </p><p>
-    PatentsÃ¸knader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
+    PatentsÃ¸knader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
 typisk patent starter med Ã¥ hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
 eller system for Ã¥ gjÃ¸re alle tenkelige ting som noen kan gjÃ¸re, noensinne,
-med noe verktÃ¸y eller enhet. SÃ¥ innsnevrer det kravet i pÃ¥fÃ¸lgende stadier
-til vi kommer til selve <span class="quote">Â«<span class="quote">oppfinnelsen</span>Â»</span> som er patentets sanne
-gjenstand.  HÃ¥pet er at patentkontrollÃ¸ren â som nesten helt sikkert er
-overarbeidet og underinformert â vil gÃ¥ glipp av det faktum at noen eller
+med noe verktÃ¸y eller dings. SÃ¥ snevres kravet inn i pÃ¥fÃ¸lgende stadier til
+vi kommer til selve <span class="quote">Â«<span class="quote">oppfinnelsen</span>Â»</span> som er patentets egentlige
+tema.  HÃ¥pet er at patentkontrollÃ¸ren â som nesten helt sikkert er
+overarbeidet og underinformert â vil gÃ¥ glipp av det faktum at noen eller
 alle disse pÃ¥standene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
-lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de pÃ¥standene i stedet for Ã¥
-tÃ¥le den langvarige, og dyre prosessen med Ã¥ bestride den.
+lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse pÃ¥standene i stedet
+for Ã¥ pÃ¥fÃ¸re seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med Ã¥ bestride
+patentet.
   </p><p>
     Hva mer er, sÃ¥ tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om sÃ¸keren
 ikke har noe bevis pÃ¥ at de kan gjÃ¸re det som hevdes i patenten. Det betyr
@@ -1986,67 +2050,67 @@ at du kan ta patent pÃ¥ en <span class="quote">Â«<span class="quote">oppfinnelse
 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
   </p><p>
     Med disse betraktningene i hÃ¥nden, blir det Ã¥penbart at det faktum at et
-Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
 effektiv tankekontrollstrÃ¥le, er i stor grad er irrelevant for om
-Storteknologien faktisk kan kontrollere vÃ¥re sinn.
-  </p><p>
-    Storteknologien samler inn dataene vÃ¥re av mange grunner, medregnet den
-avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
-teknologiselskaper samler ogsÃ¥ inn data ut fra en ekstraordinÃ¦r teknisk tro
-pÃ¥ nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstÃ¥r nÃ¥r hver ny bruker
-i et system Ã¸ker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
-faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
-hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den fÃ¸rste, dobles antall mulige
-faks-til-faks-koblinger.
-  </p><p>
-    Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nÃ¸dvendigvis disse
-utbyttene. Tenk pÃ¥ Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
-fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved Ã¥ legge til
-data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
-fÃ¸rste levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
-bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
-som antall enkeltverdier Ã¸ker, og manuelle oppgaver som merking og
-validering av data, blir ikke billigere om antallet Ã¸ker.
-  </p><p>
-    Bedrifter forfÃ¸lger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
-spesielt nÃ¥r bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
-lÃ¸nnsomhet, men heller Ã¥ bli kjÃ¸pt opp av en Storteknologi-gigant eller
-oppnÃ¥ bÃ¸rsnotering. For disse firmaene kan det Ã¥ krysse av for mote-bokser,
-<span class="quote">Â«<span class="quote">som samler inn sÃ¥ mye data som mulig</span>Â»</span> kunne gi stÃ¸rre
-avkastning pÃ¥ investeringen enn motsvarende som <span class="quote">Â«<span class="quote">kun opererer med
-forretningstilpassede datamengder.</span>Â»</span>
-  </p><p>
-    Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen pÃ¥ at flere data
+storteknologien faktisk kan kontrollere vÃ¥re sinn.
+  </p><p>
+    Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene vÃ¥re,
+medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
+teknologiselskaper samler ogsÃ¥ inn data basert pÃ¥ en ekstraordinÃ¦r teknisk
+tro pÃ¥ nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstÃ¥r nÃ¥r hver ny
+bruker i et system Ã¸ker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
+enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
+men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den fÃ¸rste, dobles antall mulige
+faks-til-faks-forbindelser.
+  </p><p>
+    Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nÃ¸dvendigvis denne
+gevinsten. Tenk pÃ¥ Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
+en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved Ã¥ legge til
+data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
+fÃ¸rste fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
+minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
+antall enkeltverdier Ã¸ker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
+data ikke blir billigere etter hvert som antallet Ã¸ker.
+  </p><p>
+    Selskaper fÃ¸lger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
+nÃ¥r bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
+lÃ¸nnsomhet, men heller Ã¥ bli kjÃ¸pt opp av en storteknologi-gigant eller
+oppnÃ¥ bÃ¸rsnotering. For disse firmaene kan det Ã¥ passe til moteegenskaper,
+som <span class="quote">Â«<span class="quote">samler inn sÃ¥ mye data som mulig</span>Â»</span> kunne gi stÃ¸rre
+avkastning pÃ¥ investeringen enn Ã¥ kun passe til <span class="quote">Â«<span class="quote">opererer med
+forretningstilpassede datamengder</span>Â»</span>.
+  </p><p>
+    Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen pÃ¥ at flere data
 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
-bedre tankekontrollstrÃ¥ler, driver bedrifter til Ã¥ over-innsamle og
-over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfÃ¸rer seg
-irrasjonelt, vil et bra antall av dem gÃ¥ ut av virksomheten og bli
-spÃ¸kelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk pÃ¥ utallige
-mÃ¥ter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke gÃ¥r
-under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomfÃ¸rbar
-sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til Ã¥ holde selskapet i live, mens det
-venter pÃ¥ Ã¥ bli kjÃ¸pt ut av en teknologigigant, et belÃ¸p beregnet til Ã¥ ikke
-bruke en krone mer enn det som er nÃ¸dvendig for Ã¥ beskytte data.
+bedre tankekontrollstrÃ¥ler, driver bedrifter til Ã¥ samle inn for mye og
+beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
+oppfÃ¸rer seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gÃ¥ konkurs og bli
+til spÃ¸kelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk pÃ¥
+utallige mÃ¥ter â men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
+ikke gÃ¥r under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+sikkerhetstiltak â akkurat nok sikkerhet til Ã¥ holde selskapet i live, mens
+det venter pÃ¥ Ã¥ bli kjÃ¸pt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
+til Ã¥ ikke vÃ¦re en krone mer enn det som er nÃ¸dvendig for Ã¥ beskytte
+datasettene.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
-    Det fÃ¸rste tiÃ¥ret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
+    Det fÃ¸rste tiÃ¥ret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved Ã¥ presentere seg som
-pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
-inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
-nettjenester som Google-sÃ¸k fra indeksering og hurtigbufring av
-Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
-overvÃ¥kings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
+alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
+silolÃ¸sning â som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
+nettjenester som Google-sÃ¸k fra indeksering og mellomlagring av
+Facebook-sider â som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
+mot overvÃ¥kingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
   </p><p>
     Til tross for hyppige lÃ¸fter om at de aldri ville samle inn eller analysere
-brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
-skumle, pinlige Beacon-verktÃ¸yet, som spionerte pÃ¥ deg nÃ¥r du beveget deg
-rundt pÃ¥ nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter pÃ¥ din offentlige
-tidslinje, slik at vennene dine kunne overvÃ¥ke surfevanene dine. Beacon
-utlÃ¸ste et brukeropprÃ¸r. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
-overvÃ¥kingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
-Facebooken overvÃ¥ke mer enn den gamle, men ikke fullt sÃ¥ overvÃ¥kende som en
-mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
-tjenesten.
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
+som det skumle og pinlige Beacon-verktÃ¸yet, som spionerte pÃ¥ deg nÃ¥r du
+beveget deg rundt pÃ¥ nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter pÃ¥ din
+offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne fÃ¸lge med pÃ¥ surfevanene
+dine. Beacon utlÃ¸ste et brukeropprÃ¸r. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
+overvÃ¥kingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvÃ¥ket det nye
+Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt sÃ¥ overvÃ¥kende som Facebook i en
+overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
   </p><p>
     Hvor raskt Facebook Ã¸kte sin overvÃ¥kningsinnsats ser ut til Ã¥ ha vÃ¦rt styrt
 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
@@ -2061,293 +2125,291 @@ samle inn finkornet telemetri pÃ¥ alt brukerne gjorde med telefonene sine,
 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
   </p><p>
     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
-Snapchat, en app som â som Facebook et tiÃ¥r tidligere â presenterte seg selv
-som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
-Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert bÃ¥de
+Snapchat, en app som presenterte seg â som Facebook et tiÃ¥r tidligere â som
+personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert bÃ¥de
 nÃ¥vÃ¦rende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til Ã¥ kjÃ¸pe
-Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
-deretter tillot Facebook Ã¥ finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
-for Ã¥ fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke mÃ¥tte mÃ¸te den
-typen konkurransepress det tidligere hadde pÃ¥fÃ¸rt Myspace og Orkut.
+Instagram â som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat â og som
+deretter gjorde det mulig for Facebook Ã¥ finjustere Instagrams funksjoner og
+markedsmateriell for Ã¥ ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
+mÃ¥tte mÃ¸te samme type konkurransepress det tidligere hadde pÃ¥fÃ¸rt Myspace og
+Orkut.
   </p><p>
     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslÃ¸rer forholdet mellom
 monopol og overvÃ¥kingskapitalisme. Facebook kombinerte overvÃ¥king med slapp
-antitrust-hÃ¥ndhevelse for Ã¥ oppdage den kommende konkurransemessige
-trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjÃ¸rende tiltak mot den. Facebooks
-overvÃ¥kingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
-konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern â
-Facebook har ikke brukt overvÃ¥king til Ã¥ hjernevaske dem ut av det â men de
-kan ikke fÃ¥ det fordi Facebooks overvÃ¥kning lar Facebook Ã¸delegge ethvert
-hÃ¥p om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer pÃ¥
-personvernfunksjoner.
+hÃ¥ndhevelse av konkurranselovgivingen til Ã¥ oppdage den kommende
+konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomfÃ¸re avgjÃ¸rende
+tiltak mot den. Facebooks overvÃ¥kingskapitalisme lar den avverge
+konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere Ã¸nsker
+fortsatt vern av privatsfÃ¦ren â Facebook har ikke brukt overvÃ¥king til Ã¥
+hjernevaske dem fra dette â men de kan ikke fÃ¥ det fordi Facebooks
+overvÃ¥kning lar Facebook knuse ethvert hÃ¥p om at en rivaliserende tjeneste
+dukker opp som konkurrerer pÃ¥ personvernegenskaper.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
     En desentraliseringsbevegelse har forsÃ¸kt Ã¥ fjerne dominansen til Facebook
-og andre Storteknologi-selskaper ved Ã¥ lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved Ã¥ bringe frem
 <span class="quote">Â«<span class="quote">indieweb</span>Â»</span>-alternativer â Mastodon som et Twitter-alternativ,
 Diaspora som et Facebook-alternativ, og sÃ¥ videre â men disse forsÃ¸kene har
 pÃ¥ ingen mÃ¥te tatt av.
   </p><p>
     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ mÃ¥ overbevise
-alle sine venner til Ã¥ fÃ¸lge dem til en desentralisert Internettalternativ
+alle vennene sine til Ã¥ fÃ¸lge dem til en desentralisert Internettalternativ
 for Ã¥ fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
 den eneste grunnen til Ã¥ ha en Facebook-konto at vennene vÃ¥re har
 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
   </p><p>
-    Alt dette har konspirert til Ã¥ gjÃ¸re Facebook â og andre dominerende
-plattformer â til <span class="quote">Â«<span class="quote">drapssoner</span>Â»</span> der investorer ikke vil
-finansiere nye deltakere.
+    Alt dette har godt sammen til Ã¥ gjÃ¸re Facebook â og andre dominerende
+plattformer â til <span class="quote">Â«<span class="quote">dÃ¸dsoner</span>Â»</span> der investorer ikke vil finansiere
+nye deltakere.
   </p><p>
-    Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
-forankrede fordelen til selskapene som kom fÃ¸r dem. For Ã¥ forstÃ¥ hvordan det
-skjedde, mÃ¥ du forstÃ¥ bÃ¥de samvirke og angripende samvirke.
+    Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom fÃ¸r dem har. For Ã¥ forstÃ¥ hvordan det
+skjedde, mÃ¥ du forstÃ¥ bÃ¥de samvirke og rivaliserende samvirke.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-      Det vanskelige problemet for vÃ¥r art er koordinering.
+      VÃ¥r arts vanskelige problem er koordinering.
     </p></blockquote></div><p>
-    <span class="quote">Â«<span class="quote">Interoperabilitet</span>Â»</span> er muligheten til to teknologier til Ã¥
-jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille pÃ¥ en hvilken
-som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
-i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
-kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
-kan lage en lyspÃ¦re som fungerer i lyspÃ¦ren din, hvem som helst kan lage
-brÃ¸d som kan ristes i brÃ¸dristeren din.
-  </p><p>
-    Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
-Apple laget den fÃ¸rste kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
-uavhengige programvareleverandÃ¸rer laget programmer som virket sammen med og
-kjÃ¸rte pÃ¥ Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene pÃ¥ baksiden av
-TV-ene tillot fÃ¸rst kabeloperatÃ¸rer Ã¥ koble direkte til TV-er, sÃ¥ tillot de
-spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper Ã¥ bruke
-standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter Ã¥pnet for
-produksjon av telefoner fra en rekke leverandÃ¸rer i en rekke former, fra den
-gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med hÃ¸yttalere,
-hold-funksjoner og sÃ¥ videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
-modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
-  </p><p>
-    <span class="quote">Â«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>Â»</span> brukes ofte om hverandre med
-<span class="quote">Â«<span class="quote">standardisering,</span>Â»</span>, som er prosessen nÃ¥r produsenter og andre
-interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+    <span class="quote">Â«<span class="quote">Samvirke</span>Â»</span> er muligheten til to teknologier til Ã¥ jobbe sammen
+med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille pÃ¥ en
+hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
+avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
+sigarettenneruttak, en lyspÃ¦re som fungerer i lyspÃ¦resokkelen din, og brÃ¸d
+som kan ristes i brÃ¸dristeren din.
+  </p><p>
+    Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
+laget den fÃ¸rste kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
+programvareleverandÃ¸rer laget programmer som virket sammen med og kjÃ¸rte pÃ¥
+Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene pÃ¥ baksiden av TV-ene
+gjorde det mulig for de fÃ¸rste kabeloperatÃ¸rer Ã¥ koble seg direkte pÃ¥ TV-er,
+deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
+personlige datamaskinselskaper Ã¥ bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
+RJ-11-telefonkontakter Ã¥pnet for produksjon av telefoner fra en rekke
+leverandÃ¸rer i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
+fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
+bedriftstelefoner med hÃ¸yttalere, hold-funksjoner og sÃ¥ videre, og deretter
+telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
+Internett-revolusjonen.
+  </p><p>
+    <span class="quote">Â«<span class="quote">Samvirke</span>Â»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">Â«<span class="quote">standardisering</span>Â»</span>, som er prosessen nÃ¥r produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for Ã¥ ta i bruk en
 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
 tolker.
   </p><p>
-    Men interoperabilitet krever ikke standardisering â standardisering
-fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
-interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
-trengte ikke Ã¥ fÃ¥ tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
-dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for Ã¥
+    Men samvirke krever ikke standardisering â standardisering kommer ofte som
+et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fÃ¸rer med
+seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke Ã¥ fÃ¥
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
+sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for Ã¥
 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehÃ¸ret overfor sine kunder, men de
 gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjÃ¸re livet enklere for laderens
-produsenter. Dette er en slags <span class="quote">Â«<span class="quote">nÃ¸ytral interoperabilitet.</span>Â»</span>
+produsenter. Dette er et slags <span class="quote">Â«<span class="quote">nÃ¸ytralt samvirke</span>Â»</span>.
   </p><p>
     I tillegg til nÃ¸ytralt samvirke kommer <span class="quote">Â«<span class="quote">rivaliserende
 samvirke</span>Â»</span>. Det er nÃ¥r en produsent lager et produkt som virker sammen
 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr Ã¥ omgÃ¥
-et sikkerhetssystem som er utformet for Ã¥ forhindre
-interoperabilitet</em></span>.
+et sikkerhetssystem som er utformet for Ã¥ forhindre samvirke</em></span>.
   </p><p>
     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
 til underpris, og at den eneste mÃ¥ten de kan hente inn tapene de pÃ¥drar seg
-pÃ¥, er ved Ã¥ kreve stÃ¸rre pÃ¥slag pÃ¥ blekk. For Ã¥ hindre at skrivereiere
-kjÃ¸per blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
-forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser bÃ¥de
-etterfylte og tredjepartskassetter.
-  </p><p>
-    Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
-veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
-forpliktelse til Ã¥ hjelpe dem Ã¥ overleve, og sÃ¥ hvis selskapene velger Ã¥
-selge sine produkter med tap, er det deres tÃ¥pelige valg som de mÃ¥ leve
-med. PÃ¥ samme mÃ¥te observerer konkurrenter som lager blekk- eller
-pÃ¥fyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
-skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
-konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene grÃ¥ter ingen tÃ¥rer nÃ¥r de
-skyver en produsent av refill ut av markedet, sÃ¥ hvorfor skal
-refill-produsentene bekymre seg med de Ã¸konomiske formuene til
-skriverselskapene?
+pÃ¥, er ved Ã¥ kreve stÃ¸rre pÃ¥slag pÃ¥ blekk. For Ã¥ hindre at eierne av
+skrivere kjÃ¸per blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
+med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser bÃ¥de
+etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
+  </p><p>
+    Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til Ã¥
+hjelpe dem Ã¥ overleve, og hvis selskapene velger Ã¥ selge sine produkter med
+tap, sÃ¥ er det deres tÃ¥pelige valg som de mÃ¥ leve med. PÃ¥ samme mÃ¥te ser
+konkurrenter som lager blekkpatroner eller pÃ¥fyllingsett at de ikke skylder
+skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
+skriverselskapene grÃ¥ter ingen tÃ¥rer nÃ¥r de skyver en produsent av pÃ¥fyll ut
+av markedet, sÃ¥ hvorfor skal pÃ¥fyllprodusentene bekymre seg med den
+Ã¸konomiske fremdriften til skriverselskapene?
   </p><p>
     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
-historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">Â«<span class="quote">alt.*</span>Â»</span> Usenet hierarkiet (som
-ble startet mot Ã¸nskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til Ã¥ bli
-stÃ¸rre enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (nÃ¥r Netscape og
-Microsoft la inn en massiv ingeniÃ¸rinnsats for Ã¥ gjÃ¸re sine nettleserne
-uforenlige med de andres spesielle kommandoer og sÃ¦regenheter), til Facebook
-(hvis suksess delvis ble bygget ved Ã¥ hjelpe sine nye brukere Ã¥ holde
-kontakten med venner de hadde forlatt pÃ¥ Myspace, fordi Facebook forsynte
-dem med et verktÃ¸y som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
-dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
-  </p><p>
-    I dag blir innehav sett pÃ¥ som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
-vennene dine er, sÃ¥ ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
-kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til Ã¥
-konkurrere med Facebook ved Ã¥ levere et verktÃ¸y som importerte alle
-brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljÃ¸ som konkurrerte etter
-linjer som Facebook ikke kunne krysse, som Ã¥ eliminere overvÃ¥king og
-annonser, ville Facebook fÃ¥ en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
-ex-Facebook-brukere i en enkel, lett Ã¥ finne tjeneste; det ville ha Ã¸vd dem
-i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
-fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornÃ¸yde
-Facebook-brukere til Ã¥ fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
-behandling.
-  </p><p>
-    Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
-den dynamiske, levende teknologiscenen, men nÃ¥ er det gjemt bak en kratt av
-lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprÃ¸vde taktikken
-med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
-regler betyr at en motstander mÃ¥ styre unna krav til opphavsrett, vilkÃ¥r for
-bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
+historie: fra opprettelsen av <span class="quote">Â«<span class="quote">alt.*</span>Â»</span>-Usenethierarkiet (som ble
+startet i strid med Ã¸nskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
+til Ã¥ bli stÃ¸rre enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (nÃ¥r
+Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniÃ¸rinnsats for Ã¥ gjÃ¸re sine
+nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
+sÃ¦regenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved Ã¥ hjelpe
+sine nye brukere Ã¥ holde kontakten med venner de hadde forlatt pÃ¥ Myspace,
+fordi Facebook forsynte dem med et verktÃ¸y som skrapet ventende meldinger
+fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
+Facebook-basert Myspace-leser).
+  </p><p>
+    I dag blir det Ã¥ vÃ¦re markedsleder sett pÃ¥ som en uangripelig
+fordel. Facebook er der alle vennene dine er, sÃ¥ ingen kan starte en
+Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
+konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til Ã¥ konkurrere med Facebook ved Ã¥
+levere et verktÃ¸y som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
+til et miljÃ¸ som konkurrerte pÃ¥ vilkÃ¥r som Facebook ikke kunne mÃ¸te, som Ã¥
+eliminere overvÃ¥king og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+ville ha samlet alle mulige forhenvÃ¦rende Facebook-brukere i en enkel
+tjeneste som varlett Ã¥ finne,det ville lÃ¦rt dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
+ville gitt misfornÃ¸yde Facebook-brukere en enkel mÃ¥te Ã¥ fortelle sine venner
+hvor de kunne forvente bedre behandling.
+  </p><p>
+    Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nÃ¥ er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko pÃ¥ den velprÃ¸vde taktikken
+med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en som Ã¸nsker Ã¥ konkurre basert pÃ¥ rivaliserende samvirke,
+mÃ¥ styre unna pÃ¥stander rundt opphavsrett, bruksvilkÃ¥r,
+forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
   </p><p>
     I fravÃ¦r av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til Ã¥ tildele
-dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel
+dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd pÃ¥ opphavsretten, eller
 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
   </p><p>
-    Disse tiltakene legger et gulv under hvor smÃ¥ vi kan lage Storteknologien
-fordi bare de aller stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til folk og automatiserte
-filtre som trengs for Ã¥ utfÃ¸re disse oppgavene.
+    Disse tiltakene hever teskelen for hvor smÃ¥ storteknologien kan gjÃ¸res fordi
+bare de aller stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til de folkene og automatiserte
+filtrene som trengs for Ã¥ utfÃ¸re slike oppgaver.
   </p><p>
     Men det er ikke den eneste mÃ¥ten konkuransen undermineres nÃ¥r plattformer
-fÃ¥r ansvar for Ã¥ utfÃ¸re politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
-forventes Ã¥ utfÃ¸re politiarbeide overfor brukernes oppfÃ¸rsel, mÃ¥ forhindre
-mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
-undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
-Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
-meldinger fra Twitter, kan de unngÃ¥ Ã¥ bli fanget av automatiserte systemer
-som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
-tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for Ã¥ gjette om noen er en
-trakasserer).
-  </p><p>
-    I den grad vi er villige til Ã¥ la Storteknologien overvÃ¥ke seg selv - i
-stedet for Ã¥ gjÃ¸re Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
-dÃ¥rlige plattformer for bedre, og smÃ¥ nok til at en forskrift som bare
-setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil Ã¸delegge milliarder av
-brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
-Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjÃ¸re det enklere for
-Storteknologien Ã¥ kreve juridisk hÃ¥ndhevelsesverktÃ¸y for Ã¥ forby og straffe
-forsÃ¸k pÃ¥ motsatt interoperabilitet.
-  </p><p>
-    Til syvende og sist kan vi prÃ¸ve Ã¥ fikse Storteknologien ved Ã¥ gjÃ¸re dem
-ansvarlig for dÃ¥rlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prÃ¸ve Ã¥ fikse
-Internettet ved Ã¥ kutte Storteknologien ned i stÃ¸rrelse. Men vi kan ikke
-gjÃ¸re begge deler. For Ã¥ erstatte dagens gigantiske produkter med
-pluralistiske protokoller mÃ¥ vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer
-motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
-smÃ¥skalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
-som har skiftet produkt kan fortsette Ã¥ kommunisere med brukere som ikke har
-skiftet ennÃ¥, ved Ã¥ bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg sÃ¥ Facebooks
-innfangede brukere kan bruke til Ã¥ komme over veggene og unslippe til det
-globale, Ã¥pne nettet.
+fÃ¥r ansvar for Ã¥ holde kontroll pÃ¥ sine brukere. En plattform som forventes
+Ã¥ kontrollere brukernes oppfÃ¸rsel, mÃ¥ forhindre mange vitale rivaliserende
+samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
+eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til Ã¥
+sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, sÃ¥ kan de unngÃ¥ Ã¥ bli
+fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
+(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
+til Ã¥ gjette om noen er en som trakasserer).
+  </p><p>
+    I hvor stor grad vi er villige til Ã¥ la storteknologien kontrollere seg
+selv, i stedet for Ã¥ gjÃ¸re storteknologien liten nok til at brukerne kan
+forlate dÃ¥rlige plattformer for bedre, og smÃ¥ nok til at en regulering som
+bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil Ã¸delegge milliarder av
+brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
+seg selv, sÃ¥ vil en ogsÃ¥ gi storteknologien mulighet til Ã¥ blokkere
+konkurrenter og gjÃ¸re det enklere for storteknologien Ã¥ kreve juridiske
+maktmidler til Ã¥ forby og straffe forsÃ¸k pÃ¥ rivaliserende samvirke.
+  </p><p>
+    Til syvende og sist kan vi prÃ¸ve Ã¥ fikse storteknologien ved Ã¥ gjÃ¸re dem
+ansvarlig for brukernes dÃ¥rlig opptreden, eller vi kan prÃ¸ve Ã¥ fikse
+Internett ved Ã¥ redusere storteknologiens stÃ¸rrelse. Men vi kan ikke gjÃ¸re
+begge deler. For Ã¥ erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller mÃ¥ vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, smÃ¥skalaprodukter kan
+forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
+produkt kan fortsette Ã¥ kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennÃ¥,
+ved Ã¥ gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelÃ¥ste
+brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, Ã¥pne nettet.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
-    Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv
-konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â fra olje
-til aviser til kjÃ¸ttpakking til sjÃ¸frakt til briller til nettpornografi â
-har blitt et lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ spillere dominerer.
+    Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv
+konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â fra olje
+til aviser, kjÃ¸ttpakking , sjÃ¸frakt, briller og nettpornografi â har blitt
+et lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ aktÃ¸rer dominerer.
   </p><p>
-    Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
-datamaskiner og generelle nettverk og lÃ¸ftet om effektivitet, gjennom
-datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
-teknologi.
+    Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
+datamaskiner, datanettverk samt lÃ¸ftet om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
   </p><p>
-    Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
+    Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
-mer og mer av vÃ¥r verden. Denne konsentrasjonen av bÃ¥de rikdom og nÃ¦ringer
-betyr at vÃ¥re politiske resultater blir i Ã¸kende grad bundet til de
-avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
+mer og mer av vÃ¥r verden. Denne konsentrasjonen , bÃ¥de for rikdom og
+bransjer, betyr at vÃ¥re politiske avgjÃ¸relser blir i Ã¸kende grad bundet til
+de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
   </p><p>
     Det betyr at nÃ¥r en regulator stiller et spÃ¸rsmÃ¥l med et Ã¥penbart, empirisk
 svar (<span class="quote">Â«<span class="quote">ForÃ¥rsaker mennesker klimaendringer? </span>Â»</span> eller <span class="quote">Â«<span class="quote">Skal
 vi la selskaper gjennomfÃ¸re kommersiell masseovervÃ¥king?</span>Â»</span> eller
 <span class="quote">Â«<span class="quote">Har samfunnet nytte av Ã¥ tillate brudd pÃ¥
-nettverksnÃ¸ytralitet?</span>Â»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
-korrektheten mÃ¸tes med godkjenning av rike mennesker og nÃ¦ringene som gjorde
-dem sÃ¥ velstÃ¥ende.
+nettverksnÃ¸ytralitet?</span>Â»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
+korrektheten mÃ¸ter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem sÃ¥
+velstÃ¥ende.
   </p><p>
-    Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
-Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjÃ¸relse eliminerte
-viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Ãkende ulikhet og
+    Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda stÃ¸rre
+grad etter HÃ¸yesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjÃ¸relse
+eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Ãkende ulikhet og
 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nÃ¥ er mye rikere,
 og har rÃ¥d til Ã¥ bruke mye mer penger pÃ¥ politiske prosjekter enn noen gang
 fÃ¸r. Tenk pÃ¥ Koch-brÃ¸drene, George Soros eller Bill Gates.
   </p><p>
-    Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
+    Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte nÃ¦ringer er i stand
-til. elskapene i svÃ¦rt konsentrerte bransjer er mye mer lÃ¸nnsomme enn
-selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr Ã¥ ikke mÃ¥tte
-redusere prisene eller forbedre kvaliteten for Ã¥ vinne kunder - og overlater
-de med stÃ¸rre kapitaloverskudd til bruk pÃ¥ lobbyvirksomhet.
+til. Selskapene i svÃ¦rt konsentrerte bransjer er mye mer lÃ¸nnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr Ã¥ ikke
+mÃ¥tte redusere prisene eller slippe Ã¥ forbedre kvaliteten for Ã¥ vinne
+kunder, samt at den gir stÃ¸rre kapitaloverskudd til bruk pÃ¥ lobbyvirksomhet.
   </p><p>
     Konsentrerte nÃ¦ringer synes ogsÃ¥ det er lettere Ã¥ samarbeide om politiske
 mÃ¥l enn de som konkurrerer. NÃ¥r alle de Ã¸verste direktÃ¸rene fra din bransje
-kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjÃ¸r de det ofte. Og
-<span class="emphasis"><em>nÃ¥r</em></span> de gjÃ¸r det, kan de smi et felles standpunkt om
-regulering.
+kan plasseres rundt et enkelt bord i et mÃ¸terom, sÃ¥ samles de ofte slik. Og
+<span class="emphasis"><em>nÃ¥r</em></span> de gjÃ¸r det, kan de finne et felles standpunkt nÃ¥r
+det gjelder regulering.
   </p><p>
-    Ã rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt Ã¥ jobbe i to
+    Ã rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt Ã¥ jobbe i to
 eller tre av de store selskapene. NÃ¥r det bare er relativt fÃ¥ selskaper i en
 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlÃ¥st lederrangering, slik at
 ambisiÃ¸se direktÃ¸rer fÃ¥r fÃ¦rre veier til hÃ¸yere stillinger, med mindre de
-rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktÃ¸rene i konsentrerte
+rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktÃ¸rene i konsentrerte
 bransjer sannsynligvis har vÃ¦rt kolleger pÃ¥ et tidspunkt og omgÃ¥s i de samme
-kretsene - forbundet gjennom sosiale bÃ¥nd eller for eksempel Ã¥ vÃ¦re
-forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nÃ¦re sosiale bÃ¥ndene fremmer en
-kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
-  </p><p>
-    SvÃ¦rt konsentrerte nÃ¦ringer presenterer ogsÃ¥ en regulatoriske
-vanskeligheter.  NÃ¥r en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
-er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstÃ¥ bransjens praksis,
-veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
-direktÃ¸rer i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
-er ofte stilltiende forstÃ¥tt Ã¥ vÃ¦re permisjon fra industrien, med tidligere
-arbeidsgivere som Ã¸nsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
-direktÃ¸rer nÃ¥r deres tjenestetid er utlÃ¸pt.
-  </p><p>
-    Alt dette er Ã¥ si at de tette sosiale bÃ¥ndene, et lite antall bedrifter, og
-regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
-makt til Ã¥ diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
-  </p><p>
-    Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lÃ¸nning til
-lÃ¸nning"-lÃ¥ngivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
-som fÃ¥r rett til Ã¥ praktisere Ã¥gerlÃ¥n</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
-som vinner retten til Ã¥ bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
-Google og Facebook som vinner retten til Ã¥ Ã¥pne dine private data uten Ã¥
-mÃ¸te virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rÃ¸rledningsselskaper,
-eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
-utrolig lÃ¸nnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
-mange av vÃ¥re offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssÃ¸kende prosesser,
-faktisk er auksjoner til salgs til den hÃ¸yeste budgiveren.
-  </p><p>
-    Det er umulig Ã¥ overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
+kretsene â knyttet sammen gjennom sosiale bÃ¥nd eller ved for eksempel Ã¥ vÃ¦re
+styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nÃ¦re
+sosiale bÃ¥ndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+  </p><p>
+    SvÃ¦rt konsentrerte nÃ¦ringer gir ogsÃ¥ tilsynsutfordringer.  NÃ¥r en bransje
+domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
+virkelig forstÃ¥r bransjens praksis, ledere som har vÃ¦rt med lenge. Dette
+betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktÃ¸rer i selskapene de
+skal fÃ¸re tilsyn med. Disse Ã¸ktene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstÃ¥tt Ã¥ vÃ¦re permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
+Ã¸nsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktÃ¸rer nÃ¥r deres
+tjenestetid er utlÃ¸pt.
+  </p><p>
+    Alt dette, de tette sosiale bÃ¥ndene, et lite antall bedrifter, og
+ufarliggjÃ¸ring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
+selskapene makt til Ã¥ diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
+begrenser dem.
+  </p><p>
+    Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslÃ¥n som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
+seg rettet til Ã¥ praktisere Ã¥gerlÃ¥n</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
+sikrer seg retten til Ã¥ bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
+eller Google og Facebook som sikrer retten til Ã¥ ha innbrudd i dine private
+data uten Ã¥ mÃ¸te virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
+rÃ¸rledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
+massive skattesubsidier for utrolig lÃ¸nnsomme markedsdominerende bedrifter,
+er det stadig tydeligere at mange av vÃ¥re offisielle, kunnskapsbaserte og
+sannhetssÃ¸kende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
+hÃ¸yeste budgiveren.
+  </p><p>
+    Det er umulig Ã¥ overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
 utrolig hÃ¸yteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
-ekspertisen til Ã¥ evaluere alle teknologiske forslag som stÃ¥r mellom oss og
-vÃ¥re altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til Ã¥ skaffe
-medieleseferdighet for Ã¥ skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
-korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for Ã¥
-evaluere kvaliteten pÃ¥ analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
-epidemiologisk kunnskap til avgjÃ¸re om du kan stole pÃ¥ pÃ¥stander om
-vaksinenes sikkerhet. â Men det vil fortsatt gjÃ¸re deg ukvalifisert til Ã¥
-bedÃ¸mme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dÃ¸delig sjokk
-<span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil fÃ¸re dem til
-uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
-slakteren er tilstrekkelig til Ã¥ sikre deg fra Ã¥ dÃ¸ etter at du er ferdig
-middagen.
-  </p><p>
-    I en verden sÃ¥ kompleks som denne, mÃ¥ vi stole pÃ¥ til myndighetene, og vi
-holder dem Ã¦rlige ved Ã¥ gjÃ¸re disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
-begrense dem med regler for Ã¥ forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
-tilegne oss ekspertisen til Ã¥ bedÃ¸mme motstridende pÃ¥stander om den beste
-mÃ¥ten Ã¥ gjÃ¸re verden trygg og velstÃ¥ende pÃ¥, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
-avgjÃ¸re om selve bedÃ¸mmelsesprosessen er troverdig.
+ekspertisen til Ã¥ vurdere alle teknologiske forslag som stÃ¥r mellom oss og
+vÃ¥r altfor tidlige, forferdelige dÃ¸d. Du kan vie livet ditt til Ã¥ skaffe nok
+mediekompetanse til Ã¥ skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra rÃ¥tne
+betal-for-Ã¥-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til Ã¥ evaluere
+kvaliteten pÃ¥ analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
+epidemiologisk kompetanse til avgjÃ¸re om du kan stole pÃ¥ pÃ¥stander om
+vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjÃ¸re deg kvalifisert til Ã¥
+vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dÃ¸delig sjokk,
+<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren fÃ¥r bilens bremser til Ã¥ feile
+uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
+er tilstrekkelig til Ã¥ unngÃ¥ at du Ã¥ dÃ¸ etter at du er ferdig middagen.
+  </p><p>
+    I en verden sÃ¥ kompleks som denne, mÃ¥ vi overlate mye til autoriteter, og vi
+sikrer at de er Ã¦rlige ved Ã¥ gjÃ¸re disse autoritetene ansvarlige overfor oss
+og begrense dem med regler for Ã¥ forhindre interessekonflikter. Vi kan
+umulig tilegne oss ekspertisen til Ã¥ bedÃ¸mme motstridende pÃ¥stander om den
+beste mÃ¥ten Ã¥ gjÃ¸re verden trygg og velstÃ¥ende pÃ¥, men vi
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjÃ¸re om selve bedÃ¸mmelsesprosessen er troverdig.
   </p><p>
     Akkurat nÃ¥ er det Ã¥penbart ikke tilfelle.
   </p><p>
     De siste 40 Ã¥rene med Ã¸kende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
-stadig svakere ansvarlighet og Ã¥penhet for ekspertbyrÃ¥er, har skapt en
+stadig svakere ansvarliggjÃ¸ring og Ã¥penhet for ekspertbyrÃ¥er, har skapt en
 stadig mer presserende fÃ¸lelse av forestÃ¥ende undergang, fÃ¸lelsen av at det
-er store konspirasjoner pÃ¥ gang som opererer med stilltiende offisiell
+er store konspirasjoner pÃ¥ gang som opererer med stilletiende offisiell
 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for Ã¥ gjÃ¸re det
 bedre for seg selv ved Ã¥ Ã¸delegge for resten av oss.
   </p><p>
@@ -2355,435 +2417,437 @@ bedre for seg selv ved Ã¥ Ã¸delegge for resten av oss.
 produktene deres ville gjÃ¸re jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
 disse tiÃ¥rene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
 sÃ¥dde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
-offentlige tjenestemenn.  NÃ¥r overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
-truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig Ã¥ begynne Ã¥ stille spÃ¸rsmÃ¥l
-ved de tingene du tror du vet for Ã¥ forsÃ¸ke Ã¥ avgjÃ¸re om de ogsÃ¥ er
-resultatet av en annen konspirasjon.
-  </p><p>
-    Sammenbruddet i troverdigheten til vÃ¥re systemer for forutsigbarhet og Ã¥
-opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
-erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
-systemet fungerte, og at vÃ¥re forskrifter reflekterte vÃ¥r beste forstÃ¥else
-av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstÃ¥tt - nÃ¥ mÃ¥ vi finne
-vÃ¥re egne eksperter for Ã¥ hjelpe oss med Ã¥ sortere det sanne fra det falske.
+offentlige tjenestemenn.  NÃ¥r din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
+du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig Ã¥ begynne Ã¥
+stille spÃ¸rsmÃ¥l ved de tingene du tror du vet for Ã¥ forsÃ¸ke Ã¥ avgjÃ¸re om de
+ogsÃ¥ er resultatet av en annen konspirasjon.
+  </p><p>
+    Sammenbruddet i troverdigheten til vÃ¥re systemer for Ã¥ holde sannheten hÃ¸yt
+og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
+gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at vÃ¥re
+reguleringer reflekterte vÃ¥r beste forstÃ¥else av verdens empiriske sannheter
+slik de ble best forstÃ¥tt â nÃ¥ mÃ¥ vi skaffe oss vÃ¥re egne eksperter for Ã¥
+hjelpe oss med Ã¥ sortere det sanne fra det falske.
   </p><p>
     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
-meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
-statistikk. FÃ¥ av oss har matteferdigheter til Ã¥ gjennomgÃ¥ litteraturen om
-vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
-riktige. PÃ¥ samme mÃ¥te kan fÃ¥ av oss gjennomgÃ¥ statistikken i den (nÃ¥
-diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
-statistikkene ble manipulert. BÃ¥de vaksiner og opioider ble omfavnet av
-medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan Ã¸delegge
-livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
-tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler pÃ¥ til Ã¥ faktasjekke
-kontroversielle pÃ¥stander og deretter forklare hvordan alle de respektable
-legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
-<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
-skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
+statistikken bak. FÃ¥ av oss har matematikkompetansen som trengs for Ã¥
+gjennomgÃ¥ litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
+statistiske resonnement er riktige. PÃ¥ samme mÃ¥te kan fÃ¥ av oss gjennomgÃ¥
+statistikken i den (nÃ¥ diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
+forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. BÃ¥de vaksiner og
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
+mens den andre kan Ã¸delegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler pÃ¥
+kan faktasjekke kontroversielle pÃ¥stander og deretter forklare hvordan alle
+de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
+som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
   </p><p>
     Jeg er 100% sikker pÃ¥ at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er ogsÃ¥
 litt fortapt nÃ¥r jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
-tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
-stempel har vist seg Ã¥ vÃ¦re en parodisk lÃ¸gn fortalt Ã¥ gjÃ¸re de superrike
-enda rikere.
-  </p><p>
-    Falske nyheter â konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
-fornektelse â har alltid vÃ¦rt med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
-blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
-verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gÃ¥tt til
+tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg Ã¥ vÃ¦re en parodisk lÃ¸gn fortalt for Ã¥ gjÃ¸re
+de superrike enda rikere.
+  </p><p>
+    Falske nyheter â konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse â har alltid vÃ¦rt med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+blandingen av idÃ©er i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idÃ©ene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gÃ¥tt til
 himmels, lÃ¥st til veksten i enorm ulikhet, som ogsÃ¥ har ansporet fremveksten
 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
 alt annet som er stort.
   </p><p>
-    Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
-er idealisme (troen pÃ¥ at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
-har blitt bedre til Ã¥ forklare dem, kanskje ved hjelp av
-maskinlÃ¦ringsverktÃ¸y) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive pÃ¥
+    Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
+forklaringene er idealisme (troen pÃ¥ at folk som argumenterer for disse
+konspirasjonene har blitt bedre til Ã¥ forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlÃ¦ringsverktÃ¸y) eller materialisme (idÃ©ene har blitt mer attraktive pÃ¥
 grunn av materielle forhold i verden).
   </p><p>
     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
-argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
 kvaliteten pÃ¥ disse argumentene.
   </p><p>
-    Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
-faktiske konspirasjoner er vanlig, fÃ¥r konspirasjonsteorier en ring av
-plausibilitet.
+    Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
+konspirasjoner er vanlig, fÃ¥r konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
   </p><p>
     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til vÃ¥re
 sannhetssÃ¸kende Ã¸velser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
 stÃ¸rste tidsskriftutgiverne har blitt tatt for Ã¥ produsere
-pay-to-play-tidsskrifter med sÃ¸ppelforskning) til reguleringer (i en tid
-hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av nÃ¦ringslivet), til
-utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
-for Ã¥ holde lysene tent).
+betal-for-Ã¥-publisere-tidsskrifter med sÃ¸ppelforskning) til tilsyn (i en tid
+hvor de som utÃ¸ver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av nÃ¦ringslivet),
+til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+bedriftsdonasjoner for Ã¥ holde hjulene i gang).
   </p><p>
-    MÃ¥lretting â overvÃ¥kingskapitalisme â gjÃ¸r det lettere Ã¥ finne folk som
+    MÃ¥lretting â overvÃ¥kingskapitalisme â gjÃ¸r det lettere Ã¥ finne folk som
 gjennomgÃ¥r denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
-det, mÃ¥ du se i retning korrupsjon.
+Ã¥ finne opphavet, mÃ¥ du se i retning korrupsjon.
   </p><p>
     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvÃ¥kingskapitalismen Ã¥
 vokse ved Ã¥ demontere monopolbeskyttelse, ved Ã¥ tillate hensynslÃ¸s
 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved Ã¥ tillate annonser Ã¥
-bli mÃ¥lrettet i hemmelighet, og ved Ã¥ forhindre muligheten for Ã¥ gÃ¥ et annet
-sted, der du fortsatt kan vÃ¦re med vennene dine uten Ã¥ utsette deg for
+bli mÃ¥lrettet i skjul, og ved Ã¥ forhindre muligheten for Ã¥ gÃ¥ en annen
+plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten Ã¥ utsette deg for
 kommersiell overvÃ¥king.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
-    Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om
-at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grÃ¥dige eller
-verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien
-er sÃ¥ god - eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan
-klandres for sin nÃ¥vÃ¦rende monopolistiske status.
-  </p><p>
-    Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
-fravÃ¦r av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vÃ¦rt fÃ¸rst, men det er
-ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
-  </p><p>
-    Det er pÃ¥ en mÃ¥te jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
-tror at nettbaserte verktÃ¸y er nÃ¸kkelen til Ã¥ overvinne problemer som er mye
-mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
-kvinnehat og diskriminering pÃ¥ grunn av rase, kjÃ¸nnsidentitet og andre
-faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til Ã¥ kjempe disse
-kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
-erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
-stabilitet, â men det er et middel for Ã¥ oppnÃ¥ disse tingene.
-  </p><p>
-    Det vanskelige problemet med vÃ¥r art er koordinering. Alt fra
+    Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idÃ©en om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grÃ¥dige
+eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idÃ©en om at
+teknologien er sÃ¥ god â eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon â at den
+ikke kan klandres for sin nÃ¥vÃ¦rende monopolistiske status.
+  </p><p>
+    Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
+fravÃ¦r av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vÃ¦rt den fÃ¸rste, men den
+er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
+  </p><p>
+    Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist pÃ¥ et
+omrÃ¥de. Jeg tror at nettbaserte verktÃ¸y er nÃ¸kkelen til Ã¥ overvinne
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
+klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering pÃ¥ grunn av rase,
+kjÃ¸nnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
+folk til Ã¥ kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
+deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
+rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for Ã¥
+oppnÃ¥ disse tingene.
+  </p><p>
+    Det vanskelige problemet for vÃ¥r art er koordinering. Alt fra
 klimaendringer, til sosial endring, til Ã¥ drive en bedrift, til Ã¥ fÃ¥ en
-familie til Ã¥ virke, kan sees pÃ¥ som et kollektivt handlingsproblem.
+familie til Ã¥ virke, kan sees pÃ¥ som et kollektivt problem med Ã¥ fÃ¥ utfÃ¸rt
+noe.
   </p><p>
     Internett gjÃ¸r det enklere enn noen gang fÃ¸r Ã¥ finne folk som Ã¸nsker Ã¥ jobbe
-i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med Ã¥pen
-kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
-noensinne Ã¥ koordinere arbeidet du gjÃ¸r.
-  </p><p>
-    Internett og datamaskinene vi kobler til det, har ogsÃ¥ en eksepsjonell
-kvalitet: en generelt formÃ¥l. Internett er utformet for Ã¥ tillate to parter
-Ã¥ kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
-protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
-har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">Â«<span class="quote">Turings
-komplette</span>Â»</span> datamaskin som kan kjÃ¸re hvert program vi kan uttrykke i
-symbolsk logikk.
+sammen med deg pÃ¥ et prosjekt, se bare pÃ¥ suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+Ã¥ koordinere det du driver med.
+  </p><p>
+    Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har ogsÃ¥ en eksepsjonell
+egenskap: en generelt formÃ¥l. Utformingen av Internett tillater to parter Ã¥
+kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
+protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har pÃ¥
+de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formÃ¥l, sÃ¥kalt
+<span class="quote">Â«<span class="quote">turingkomplett</span>Â»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjÃ¸re et
+hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
   </p><p>
     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
 i infrastruktur og teknikker for Ã¥ gjÃ¸re Internettet raskere, billigere og
-mer robust, gjÃ¸r denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
-Internett Ã¥ kommunisere. Og dette betyr ogsÃ¥ at hver gang noen med et
-spesielt databehandlingbehov investerer for Ã¥ gjÃ¸re datamaskiner raskere,
-billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
-potensiell mottaker av dette arbeidet.
-  </p><p>
-    PÃ¥ grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
-i Internett, og enhver type dings â fra fly til pacemakere â pÃ¥ sikt bli en
+mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
+bruker Internett Ã¥ kommunisere. Dette betyr ogsÃ¥ at hver gang noen med et
+spesielt databeregningsbehov investerer i Ã¥ gjÃ¸re datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
+potensielt glede av denne innsatsen.
+  </p><p>
+    PÃ¥ grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over pÃ¥
+Internett, og enhver type dings â fra fly til pacemakere â pÃ¥ sikt bli en
 datamaskin i en stilig boks.
   </p><p>
-    Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
+    Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet nÃ¥r slike reguleringer
 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
 pÃ¥ svÃ¦rt mange andre omrÃ¥der.
   </p><p>
-    I utfallet av dette er at vÃ¥rt beste hÃ¥p Ã¥ lÃ¸se de store
-koordineringsproblemene â klimaendringer, ulikhet osv.â er med fri,
-rettferdig og Ã¥pen teknologi. VÃ¥rt beste hÃ¥p om Ã¥ holde teknologien fri,
-rettferdig og Ã¥pen er Ã¥ vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
-og Ã¥ delta nÃ¦rt i hvordan intervensjoner for Ã¥ lÃ¸se ett problem, kan skape
-problemer i andre domener.
+    PÃ¥ plussiden er at vÃ¥rt beste hÃ¥p Ã¥ lÃ¸se de store koordineringsproblemene â
+klimaendringer, ulikhet osv. â er med fri, rettferdig og Ã¥pen
+teknologi. VÃ¥rt beste hÃ¥p om Ã¥ holde teknologien fri, rettferdig og Ã¥pen er
+Ã¥ vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og Ã¥ fÃ¸lge nÃ¸ye med pÃ¥
+hvordan inngrep for Ã¥ lÃ¸se ett problem, kan skape problemer pÃ¥ andre
+omrÃ¥der.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
-    Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. NÃ¥r du genererer
-informasjon â alt fra posisjonsdataene som strÃ¸mmer ut av mobilen, til de
-private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â hevder de Ã¥
-ha rett til Ã¥ gjÃ¸re hva de vil med disse dataene.
-  </p><p>
-    Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â ved Ã¥ bruke et verktÃ¸y
-som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
-sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til Ã¥
-angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsÃ¸ker systemet slik
-at du kan starte en rivaliserende virksomhet â pÃ¥stÃ¥r de at du stjeler fra
-dem.
-  </p><p>
-    Saken er at informasjon er en veldig dÃ¥rlig tilpasset til noen form for
-privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for Ã¥ etablere markeder som
-kan fÃ¸re til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
-avhengige av klar eiendomsrett for Ã¥ sikre at de tingene som kjÃ¸pes og
-selges der, faktisk kan kjÃ¸pes og selges.
-  </p><p>
-    Informasjon har sjelden en sÃ¥ klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
-klart noe som gÃ¥r galt nÃ¥r Facebook griper millioner av brukernes
-adressebÃ¸ker og bruker telefonnumrene de finner der til Ã¥ plotte sosiale
-grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
-  </p><p>
-    Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
-ikke <span class="quote">Â«<span class="quote">eiendommen</span>Â»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhÃ¸rer
-heller ikke de personene hvis telefoner ringer nÃ¥r du ringer disse
-tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises pÃ¥
-millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
-sammenhenger. Ã gi folk eierskap til heltall er en Ã¥penbart forferdelig idÃ©.
+    Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. NÃ¥r du genererer
+informasjon â alt fra posisjonsdataene som strÃ¸mmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â sÃ¥ hevder
+de Ã¥ ha rett til Ã¥ gjÃ¸re hva de vil med disse dataene.
+  </p><p>
+    Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â ved Ã¥ bruke et verktÃ¸y
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter pÃ¥ deg ut fra
+et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
+Ã¥ styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller trÃ¥ler gjennom
+systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet â pÃ¥stÃ¥r de at du
+stjeler fra dem.
+  </p><p>
+    Saken er at informasjon er veldig dÃ¥rlig tilpasset enhver variant av privat
+eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for Ã¥ etablere markeder som kan
+gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
+klar eiendomsrett for Ã¥ sikre at de tingene som kjÃ¸pes og selges der,
+faktisk kan kjÃ¸pes og selges.
+  </p><p>
+    Informasjon har sjelden et sÃ¥ klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe galt nÃ¥r Facebook slurper til seg adressebÃ¸kene til millioner av
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til Ã¥ plotte sosiale grafer
+og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+  </p><p>
+    Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
+<span class="quote">Â«<span class="quote">eies</span>Â»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhÃ¸rer heller
+ikke de personene hvis telefon ringer nÃ¥r du slÃ¥r disse nummerene. Tallene
+er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises pÃ¥ millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
+sammenhenger. Ã gi folk eierskap til heltall er en Ã¥penbart horribel idÃ©.
   </p><p>
     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvÃ¥kingsoperatÃ¸rer
 erverver om oss, som at vi er barn av vÃ¥re foreldre eller foreldrene til
 vÃ¥re barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
-offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke vÃ¦re eiendom i den forstand at
-huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
-iboende gjÃ¸rmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? GjÃ¸r du
-det? GjÃ¸r dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum ogsÃ¥,
-eller mÃ¥ han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
-for Ã¥ bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
-mennesker som kjenner disse fakta?
-  </p><p>
-    Hvis du gÃ¥r til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
+offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke vÃ¦re eiendom i den forstand som
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
+iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? GjÃ¸r du det?
+GjÃ¸r dere begge det? Hva med faren din â eier han ogsÃ¥ dette faktum, eller
+mÃ¥ han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for Ã¥
+bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
+som kjenner disse fakta?
+  </p><p>
+    Hvis du gÃ¥r til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
 demonstrantene din tillatelse til Ã¥ legge ut bildene sine fra arrangementet?
-Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> nÃ¥r og
-hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslÃ¸rer et
-nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
-hÃ¥ndbevegelse ved Ã¥ gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen mÃ¥
-respektere.
+Kampene pÃ¥ nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">nÃ¥r og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslÃ¸rer et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blÃ¥ses bort ved Ã¥ gi en part
+en eiendomsrett som alle andre i blandingen mÃ¥ respektere.
   </p><p>
     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
-undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
-hevder at babyer ikke vil vÃ¦re virkelig verdifulle fÃ¸r de kan kjÃ¸pes og
-selges som brÃ¸d, ville bli umiddelbart og rettmessig dÃ¸mt som et monster.
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
+hevder at babyer ikke kan vÃ¦re virkelig verdifulle fÃ¸r de kan kjÃ¸pes og
+selges som brÃ¸d, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
   </p><p>
-    Det er fristende Ã¥ hente frem eierskapshammeren nÃ¥r Storteknologien
-behandler informasjonen din som en spiker â ikke minst siden Storteknologien
+    Det er fristende Ã¥ hente frem eierskapshammeren nÃ¥r storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker â ikke minst siden storteknologien
 er sÃ¥ gode til Ã¥ misbruke eierskapshammeren nÃ¥r det gjelder
 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
 markedet diktere bruken av informasjonen vÃ¥r, vil vi oppdage at vi er
-selgere i kjÃ¸pers marked, der Storteknologien fastsetter prisen pÃ¥ vÃ¥re data
+selgere i kjÃ¸pers marked, der storteknologien fastsetter prisen pÃ¥ vÃ¥re data
 sÃ¥ lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til Ã¥ endre.
   </p><p>
-    I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
+    I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
-en lisens som skal forhandles nÃ¥r et oversatt dokument sammenlignes med
+en lisens som skal forhandles frem nÃ¥r et oversatt dokument sammenlignes med
 originalen, noe Google har gjort og fortsetter Ã¥ gjÃ¸re milliarder av ganger
 for Ã¥ trene sine automatiserte sprÃ¥koversettelsesverktÃ¸y. Google har rÃ¥d til
-dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
-klareringsavdeling for Ã¥ forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
-de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
-Ã¸nsker Ã¥ verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for Ã¥ utrydde
-skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
-juridisk avdeling og millioner til lisenser fÃ¸r de kan komme i gang.
+dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
+rettighetsklareringsavdeling for Ã¥ forhandle engangsutbetalinger til aktÃ¸rer
+som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
+uavhengige vakthunder som Ã¸nsker Ã¥ verifisere at oversettelsene er godt
+gjennomfÃ¸rt, eller for Ã¥ oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
+oppdager at de trenger Ã¥ bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
+lisenser fÃ¸r de kan komme i gang.
   </p><p>
     Det samme gjelder for ting som sÃ¸keindekser pÃ¥ nettet eller bilder av folks
 hus, som har blitt omstridt takket vÃ¦re Googles Street
 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstÃ¥ med Googles
-fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre Ã¥ lÃ¸se dem ved Ã¥
-la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
-offentlig gate. Tenk pÃ¥ hvordan gatefotografering er viktig for
-nyhetsdekning â inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
-misbruk av myndighet â og hvordan det Ã¥ kunne dokumentere bolig- og gateliv
-er viktig for Ã¥ bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
-rapportere brudd pÃ¥ planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
-levekÃ¥r, og mer.
-  </p><p>
-    Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
-utvikling. Det er vanskelig Ã¥ forestille seg en regel som begrenser hvordan
-Storteknologien utnytter vÃ¥r kollektive innsats uten utilsiktet Ã¥ forby folk
-fra Ã¥ samle inn data om trakassering pÃ¥ nettet, samle register over
-endringer i sprÃ¥ket, eller bare undersÃ¸ke hvordan plattformene former vÃ¥r
-diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
-analysert.
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en lÃ¸ser
+dem ved Ã¥ la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
+sine fra offentlig sted. Tenk pÃ¥ hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning â inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+maktmisbruk â og hvordan det Ã¥ kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
+for Ã¥ bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
+brudd pÃ¥ planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
+levekÃ¥r med mer.
+  </p><p>
+    Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
+er vanskelig Ã¥ forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
+utnytter vÃ¥r kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet Ã¥ forby folk fra
+Ã¥ samle inn data om trakassering pÃ¥ nettet, samle register over endringer i
+sprÃ¥ket, eller bare undersÃ¸ke hvordan plattformene former vÃ¥r diskurs. Alt
+dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virkerâ¦ sakte</h2></div></div></div><p>
-    Plattformene kan overselge sin evne til Ã¥ overtale folk, men Ã¥penbart virker
-overtalelse noen ganger. Enten det er det private omrÃ¥det der LHBTQ-folk
-brukte til Ã¥ rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
-tiÃ¥rlange prosjektet for Ã¥ overbevise folk om at markeder er den eneste
-effektive mÃ¥ten Ã¥ lÃ¸se kompliserte ressursallokeringsproblemer pÃ¥, er det
-klart at vÃ¥re samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
-  </p><p>
-    Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
-Ã¥r. I Ã¥rhundrer har svengalis pÃ¥stÃ¥tt Ã¥ kunne akselerere denne prosessen,
-men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med Ã¥ gjÃ¸re permanente
-endringer. Joseph Goebbels var i stand til Ã¥ utsette tyskerne for daglige,
-obligatoriske, timelange radiosendinger, for Ã¥ runde opp og torturere og
-drepe dissidenter, og Ã¥ ta full kontroll over barnas utdanning mens de
-forbÃ¸d litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
-verdensbilde.
-  </p><p>
-    Likevel, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble naziideologi i
-stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
-program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritÃ¦re holdninger
-ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
-ugjenkallelig overbevist om nazismen â og fremveksten av autoritÃ¦r rasisme i
-Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
-nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
+    Plattformene kan overselge sin evne til Ã¥ overtale folk, men det er ingen
+tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er pÃ¥ det private
+omrÃ¥det der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
+mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiÃ¥r for Ã¥ overbevise folk om
+at markeder er den eneste effektive mÃ¥ten Ã¥ lÃ¸se kompliserte
+ressursallokeringsproblemer pÃ¥, sÃ¥ er det klart at vÃ¥re samfunnsholdninger
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+  </p><p>
+    Prosjektet med Ã¥ endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og Ã¥rs
+innsats. I Ã¥rhundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+pÃ¥stÃ¥tt Ã¥ kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med Ã¥ sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til Ã¥ utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
+i trÃ¥d med hans verdensbilde.
+  </p><p>
+    PÃ¥ tross av dette, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble
+naziideologi i stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble
+erstattet av et program for nasjonal sannhetsÃ¸king og forsoning. Rasisme og
+autoritÃ¦re holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
+flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
+nazismen. Fremveksten av autoritÃ¦r rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
+at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
+enn nazismen selv.
   </p><p>
     Rasisme og autoritÃ¦re holdninger har ogsÃ¥ alltid vÃ¦rt med oss. Alle som har
-gjennomgÃ¥tt den typen meldinger og argumenter vil i dag mÃ¥tte presses hardt
-for Ã¥ si at de har blitt bedre til Ã¥ presentere sine ideer. Den samme
-pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulÃ¦r logikk slik rasister
-presenterte pÃ¥ 1980-tallet da stÃ¸tten til hvit overlegenhet minsket, finnes
+sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag vÃ¦re hardt presset
+for Ã¥ si at disse idÃ©ene blir bedre presentert i dag. Den samme
+pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulÃ¦r logikk som rasister
+presenterte pÃ¥ 1980-tallet da stÃ¸tten til hvit overlegenhet minsket, brukes
 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
   </p><p>
     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiÃ¥ret, hvordan kan
-det da vÃ¦re at flere mennesker var overbevist om Ã¥ vÃ¦re Ã¥pent rasistiske pÃ¥
-den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
-av ideer. Ideene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
-redde. Redd for at staten ikke kan stole pÃ¥ Ã¥ fungere som en Ã¦rlig megler i
-beslutninger om liv eller dÃ¸d, fra forvaltningen av Ã¸konomien, til
-regulering av smertestillende, til reglene for hÃ¥ndtering av privat
-informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes nÃ¥r
-musikken stanser i et aldri fÃ¸r sett hastighet. Redd for at rettferdighet
-for andre vil komme pÃ¥ deres bekostning. Monopoler er ikke Ã¥rsaken til denne
-frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
-feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
-bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for bÃ¥de
-konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
-overvÃ¥kingskapitalismen opportunister mÃ¥lrette de som frykter og de
-konspirasjonsorienterte.
+det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om Ã¥ vÃ¦re Ã¥pent rasistiske i
+den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
+idÃ©verden. IdÃ©ene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redd for at en ikke kan basere seg pÃ¥ at staten kan stole pÃ¥ Ã¥
+fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller dÃ¸d, fra
+forvaltningen av Ã¸konomien, til regulering av smertestillende, til regler
+for hÃ¥ndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
+der stolene fjernes i et tempo vi aldri fÃ¸r har sett maken til. Redd for at
+rettferdighet for andre vil komme pÃ¥ ens egen bekostning. Det er ikke
+monopolpraksisen som forÃ¥rsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
+desperasjon og den dÃ¥rlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
+til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
+betingelser for bÃ¥de konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
+deretter lar overvÃ¥kingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
+er redde og de konspirasjonsorienterte.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke Ã¥ betale</h2></div></div></div><p>
     Som den gamle ordsprÃ¥ket sier, <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, sÃ¥
 er du produktet</span>Â»</span>.
   </p><p>
-    I dag er det vanlig Ã¥ tro at bruk av frie, annonsestÃ¸ttede medier var den
-opprinnelige synden til overvÃ¥kingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
+    I dag er det vanlig Ã¥ tro at fremveksten av gratis, annonsestÃ¸ttede medier
+var den opprinnelige synden til overvÃ¥kingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">Â«<span class="quote">konkurrere med
-gratis tilgang</span>Â»</span>, og sÃ¥ ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
-deres med annonsestÃ¸tte Ã¥pnet i mellomtiden brukernes data i et forsÃ¸k pÃ¥ Ã¥
-forbedre annonsemÃ¥lrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
-mest ytterliggÃ¥ende taktikken for Ã¥ generere klikk pÃ¥ disse annonsene. Hvis
-vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
-en mer edru diskurs som ville vÃ¦re bedre for demokratiet.
-  </p><p>
-    Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge fÃ¸r ankomsten av
-annonsestÃ¸ttede nettnyheter. Lenge fÃ¸r avisene var pÃ¥ nettet, hadde slapp
-antitrusthÃ¥ndhevelse Ã¥pnet dÃ¸ren for hittil ukjente bÃ¸lger av konsolidering
-og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slÃ¥tt sammen,
+gratis</span>Â»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
+deres, erklÃ¦rte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsÃ¸k pÃ¥ Ã¥
+sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
+de mest sensasjonelle taktikkene for Ã¥ fÃ¥ brukere til Ã¥ klikke pÃ¥
+reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til Ã¥ betale for tilgang til mediene,
+sÃ¥ ville vi fÃ¥ en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
+ville vÃ¦re bedre for demokratiet.
+  </p><p>
+    Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge fÃ¸r ankomsten av reklamebaserte
+nettnyheter. Lenge fÃ¸r avisene var pÃ¥ nettet, hadde slapp
+antitrusthÃ¥ndhevelse Ã¥pnet dÃ¸ren for bÃ¸lger uten like av konsolidering og
+sammenslÃ¥elser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slÃ¥tt sammen,
 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
-leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjÃ¸p
+leid tilbake, hvilket Ã¸kte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjÃ¸p
 og pÃ¥fÃ¸lgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
-bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
-Ã¥ vÃ¦re den primÃ¦re driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
-som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til Ã¥ tilpasse seg Internettet - det
-var monopolisme.
-  </p><p>
-    SÃ¥, nÃ¥r nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> pÃ¥ nettet, falt
-annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
-potensielle lesere pÃ¥ nettet) Ã¸kte. Dette skiftet var en funksjon av
-konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
-duopolister, som sammen tjente mer penger hvert Ã¥r fra reklame mens du
-betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
-viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjÃ¸pers marked for en annonsemengde
-med Facebook og Google som portvoktere.
-  </p><p>
-    Betalte tjenester fortsetter Ã¥ eksistere sammen med gratis, og ofte er det
-disse betalte tjenestene ivrige etter Ã¥ hindre folk omgÃ¥r deres
-betalingsmurer eller Ã¥ dele betalte medier med gratispassasjerer - som
-utÃ¸ver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
-betalte tjenester, men for Ã¥ maksimere lÃ¸nnsomheten lÃ¥ser Apple plattformene
-sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
-tillatelse. Disse lÃ¥sene gjÃ¸r det mulig for selskapet Ã¥ utÃ¸ve bÃ¥de
+bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for Ã¥ vÃ¦re
+hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+nyhetsselskaper ute av stand til Ã¥ tilpasse seg Internettet - det var
+monopolpraksisen.
+  </p><p>
+    Dermed, nÃ¥r nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> pÃ¥ nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte pÃ¥ tross av at antall Internettbrukere (og
+dermed potensielle lesere pÃ¥ nettet) Ã¸kte. Denne endringen var et resultat
+av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
+som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert Ã¥r fra reklame pÃ¥
+samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjÃ¸pers marked for
+reklame med Facebook og Google som portvoktere.
+  </p><p>
+    Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
+disse betalte tjenestene, ivrige etter Ã¥ hindre folk omgÃ¥r deres
+betalingsmurer eller Ã¥ dele betalte medier med gratispassasjerer, som utÃ¸ver
+mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
+tjenester, men for Ã¥ maksimere lÃ¸nnsomheten lÃ¥ser Apple plattformene sine
+ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+godkjenning. Disse lÃ¥sene gjÃ¸r det mulig for selskapet Ã¥ utÃ¸ve bÃ¥de
 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
-annonsestÃ¸ttede produkter frarÃ¸ver folk sin rett til selvbestemmelse ved Ã¥
-bruke overtalelsesteknikker for Ã¥ dytte kjÃ¸psbeslutningene noen fÃ¥ grader i
-den ene eller den andre retningen, bÃ¸r den nesten totale kontrollen et
-enkelt selskap har over beslutningen om hvem som fÃ¥r selge deg programvare,
-deler og service for iPhone, faktisk gjÃ¸re oss veldig bekymret.
-  </p><p>
-    Vi bÃ¸r ikke bare vÃ¦re bekymret for betaling og kontroll: Ideen om at
-betaling vil forbedre diskursen er ogsÃ¥ farlig feil. Den dÃ¥rlige
-suksessraten for mÃ¥lrettet annonsering betyr at plattformene mÃ¥ gi deg
-intensivere deg til <span class="quote">Â«<span class="quote"> Ã¥ engasjere deg </span>Â»</span> med innlegg pÃ¥ ekstremt
-hÃ¸ye nivÃ¥er for Ã¥ generere nok sidevisninger for Ã¥ sikre fortjenesten. Som
-diskutert tidligere, for Ã¥ Ã¸ke engasjementet, bruker plattformer som
-Facebook maskinlÃ¦ring til Ã¥ gjette hvilke meldinger som vil vÃ¦re mest
-opphissende, og gjÃ¸r et poeng av Ã¥ skyve dem inn i Ã¸ynene dine i hver sving,
-slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
-  </p><p>
-    Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
-kunne vÃ¦re Ã¸konomisk levedyktige selv om du sluttet Ã¥ klikke pÃ¥ dem nÃ¥r din
-intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, sÃ¥ ville de ikke ha noen
-grunn til Ã¥ algoritmisk oppilde deg for Ã¥ fÃ¥ flere klikk ut av deg, ikke
-sant?
+reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved Ã¥ bruke
+overtalelsesteknikker for Ã¥ dytte kjÃ¸psbeslutningene noen fÃ¥ grader til
+siden i den ene eller den andre retningen, bÃ¸r den nesten totale kontrollen
+et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som fÃ¥r selge deg
+programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjÃ¸re oss veldig bekymret.
+  </p><p>
+    Vi bÃ¸r ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: IdÃ©en om at betaling
+vil forbedre den offentlige samtalen er ogsÃ¥ farlig feil. Den magre
+suksessen til mÃ¥lrettet reklame betyr at plattformene mÃ¥ forsÃ¸ke Ã¥ fÃ¥ deg
+til Ã¥ ekstremt <span class="quote">Â«<span class="quote">engasjert</span>Â»</span> av innleggene for Ã¥ generere nok
+sidevisninger til Ã¥ sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for Ã¥ Ã¸ke
+engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlÃ¦ring til Ã¥ gjette
+hvilke meldinger som vil vÃ¦re mest opphissende, og gjÃ¸r sitt beste for Ã¥
+skyve dem foran Ã¸ynene dine nÃ¥r de har muligheten, slik at du vil
+hate-klikke og krangle med folk.
+  </p><p>
+    Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vÃ¦rt Ã¸konomisk
+levedyktige selv om du sluttet klikkingen pÃ¥ dem nÃ¥r din intellektuelle og
+sosiale nysgjerrighet var mettet, sÃ¥ ville de ikke ha noen grunn til Ã¥
+algoritmisk oppilde deg for Ã¥ melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
   </p><p>
     Det kan vÃ¦re noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
-Ã¸konomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
-Ã¥ vokse seg sÃ¥ dominerende.
+Ã¸konomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
+dem Ã¥ vokse seg sÃ¥ dominerende befinner seg i.
   </p><p>
     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
 de er monopoler fordi vi har kuttet ned pÃ¥ vÃ¥re viktigste og mest pÃ¥litelige
 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
-for Ã¥ gjÃ¸re de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
-mennesker pÃ¥ jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
-middelklassen er i en prekÃ¦r tilstand, med underfinanisert pensjonering,
-underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
-teknologi-sjokk.
-  </p><p>
-    I denne svÃ¦rt lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
-det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Ã
+for Ã¥ gjÃ¸re de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
+mennesker pÃ¥ jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
+middelklassen er i en prekÃ¦r tilstand, med underfinanisert pensjon,
+underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
+og teknologisjokk.
+  </p><p>
+    I denne svÃ¦rt lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
+samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Ã
 betale for produktet er flott, hvis du har rÃ¥d til det.
   </p><p>
-    Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vÃ¥r diskurs, tenk hvordan
-de ville vÃ¦re hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
-markedsplasser av ideer hvor du mÃ¥ betale for opptak mens alle andre bor i
-nett-omrÃ¥der som er subsidiert av velstÃ¥ende velgjÃ¸rere som nyter sjansen
-til Ã¥ etablere samtalerom hvor <span class="quote">Â«<span class="quote">husordensreglene</span>Â»</span> forbyr
-spÃ¸rsmÃ¥l om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
-og da, i stedet for Ã¥ kjÃ¸re annonser som tjente penger for aksjonÃ¦rene, og
-Facebook ble en milliardÃ¦rs forfengelighetsprosjekt, som ogsÃ¥ skjedde for Ã¥
-sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardÃ¦rer
-hadde rÃ¥d til Ã¥ vÃ¦re med i de mer sjeldne hjÃ¸rnene av Internett.
-  </p><p>
-    Bak ideen om Ã¥ betale for tilgang er en tro pÃ¥ at frie markeder vil rette
-opp Storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
-syn pÃ¥ overvÃ¥king i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
-jo lengre og mer grundig man er overvÃ¥ket, jo mindre har vi en tendens til Ã¥
-like det. Det samme gjelder for innelÃ¥sing: Hvis HPs blekk eller Apples App
-Store virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak for Ã¥
-hindre brukere i Ã¥ velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen til at
-disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at deres
-kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine vilkÃ¥r, og
-de Ã¸nsker Ã¥ frata dem valget om Ã¥ ta sin virksomhet andre steder.
-  </p><p>
-    Talsmenn for markeder hyllet sin evne til Ã¥ samle den diffuse kunnskapen om
-kjÃ¸pere og selgere i hele samfunnet fra etterspÃ¸rselssignaler, prissignaler
-og sÃ¥ videre. Argumentet for at overvÃ¥kingskapitalismen er en
-<span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>Â»</span> er at maskinlÃ¦ringsdrevne
-overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
-fÃ¸rer til feilaktige signaler - forbrukerne kjÃ¸per ikke det de foretrekker,
-de kjÃ¸per det de blir lurt til Ã¥ foretrekke. Det fÃ¸lger at den
-monopolistiske praksisen med innelÃ¥sing, som gjÃ¸r langt mer for Ã¥ begrense
-forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">Â«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme.</span>Â»</span>
+    Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vÃ¥r offentlige samtale,
+tenk hvordan de ville vÃ¦re hvis rike mennesker bebodde frittflytende
+athenske ide-markedsplasser hvor du mÃ¥ betale for Ã¥ komme inn mens alle
+andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstÃ¥ende velgjÃ¸rere som
+nyter sjansen til Ã¥ etablere samtalerom hvor <span class="quote">Â«<span class="quote">husreglene</span>Â»</span>
+forbyr Ã¥ stille spÃ¸rsmÃ¥l ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
+forlot Facebook, og deretter, i stedet for Ã¥ reklamere for Ã¥ tjene penger
+til aksjonÃ¦rene, ble Facebook en milliardÃ¦rs forfengelighetsprosjekt, som
+tilfeldigvis ogsÃ¥ sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
+bare milliardÃ¦rer hadde rÃ¥d til Ã¥ besÃ¸ke de eksklusive hjÃ¸rnene av
+Internett.
+  </p><p>
+    Bak idÃ©en om Ã¥ betale for tilgang er troen pÃ¥ at frie markeder vil korrigere
+storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn pÃ¥
+overvÃ¥king i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvÃ¥ket, jo mindre har vi en tendens til Ã¥
+like det. Det samme gjelder for innelÃ¥sing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
+tiltak for Ã¥ hindre brukere i Ã¥ velge et konkurrerende produkt. Den eneste
+grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
+tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
+selskapenes vilkÃ¥r, og de Ã¸nsker Ã¥ frata dem muligheten til Ã¥ gÃ¥ til andre.
+  </p><p>
+    Forkjemperne for markedet hyller dets evne til Ã¥ samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjÃ¸pere og selgere pÃ¥ tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspÃ¸rsel, pris og sÃ¥ videre. Argumentet for at
+overvÃ¥kingskapitalismen er en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> er at
+maskinlÃ¦ringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fÃ¸rer til uriktige signaler â forbrukerne
+kjÃ¸per ikke det de foretrekker, de kjÃ¸per det de blir lurt til Ã¥
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelÃ¥sing, gjÃ¸r langt mer for Ã¥ begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>.
   </p><p>
     LÃ¸nnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
-vil flytte sin etterspÃ¸rsel andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er
-anti-egenskaper som ingen kunde Ã¸nsker.  Men monopoler kan fange inn sine
-regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
-gjerde folk inne sÃ¥ de <span class="quote">Â«<span class="quote">velger</span>Â»</span> deres tjenester uavhengig av om
-folk vil ha dem - det er greit Ã¥ vÃ¦re stygg nÃ¥r det ikke finnes noe
-alternativ.
+vil handle andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper
+som ingen kunde Ã¸nsker.  Men monopoler kan gjÃ¸re sine tilsynsmyndigheter
+tannlÃ¸se, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
+folk til Ã¥ <span class="quote">Â«<span class="quote">velger</span>Â»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
+dem â det gÃ¥r fint Ã¥ vÃ¦re fÃ¦l nÃ¥r det ikke finnes noe alternativ.
   </p><p>
     Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt
-forretningsstrategier som monopolister kan velge.  OvervÃ¥kningsselskaper som
+forretningsstrategier for monopolister Ã¥ velge. OvervÃ¥kningsselskaper som
 Google er fullt ut i stand til Ã¥ rulle ut innlÃ¥singsteknologier â bare se pÃ¥
 Androids tyngende lisensvilkÃ¥r som krever at dingsemakere legger ved Googles
-pakke med programvare.  Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand
-til Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjÃ¸re kinesiske
-myndigheter fornÃ¸yde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
-Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
-det ikke din venn â de vil gjÃ¸re hva enn de kan slippe unna med for Ã¥
-maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+programvarepakke.  Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
+Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjÃ¸re kinesiske
+myndigheter fornÃ¸yde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
+markeder. Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som
+institusjoner er de ikke din venn â de vil gjÃ¸re hva enn de kan slippe unna
+med for Ã¥ maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
-    Hvis vi skal bryte Storteknologiens dÃ¸dsgrep pÃ¥ vÃ¥re digitale liv, sÃ¥ mÃ¥ vi
+    Hvis vi skal bryte storteknologiens dÃ¸dsgrep pÃ¥ vÃ¥re digitale liv, sÃ¥ mÃ¥ vi
 bekjempe monopoler. Det hÃ¸res kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
-noe , som noe fra New Deal-Ã¦raen, mens det Ã¥ fÃ¥ slutt pÃ¥ bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
-cyberpunk-roman.
+som noe fra New Deal-Ã¦raen, i motsetning til det Ã¥ fÃ¥ stoppet bruken av
+automatisert atferdspÃ¥virkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
+kyberpunk-roman.
   </p><p>
     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats â med potensiale for Ã¥ lÃ¥se
-opp dine statsadvokater i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall
-produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere <span class="quote">Â«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>Â»</span>
-fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+opp statsadvokatene dine i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere <span class="quote">Â«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>Â»</span> fra
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
   </p><p>
     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbÃ¸ker,
 terroriserte rÃ¸verbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
@@ -2791,7 +2855,7 @@ grep pÃ¥ samfunnet vÃ¥rt. MonopolknuserÃ¦raen kunne ikke begynne fÃ¸r vi fant
 politisk vilje â fÃ¸r folkene overbeviste politikerne om at de hadde
 ryggdekning til Ã¥ stÃ¥ opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
   </p><p>
-    Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
+    Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
   </p><p>
     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
 <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span> ga et vendepunkt i miljÃ¸aktivismen. FÃ¸r dette
@@ -2809,212 +2873,218 @@ satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at Ã¥ ta vare pÃ¥
 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
 alle mennesker.
   </p><p>
-    Jeg tror vi er pÃ¥ randen av en nytt <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-hendelse for
+    Jeg tror vi er pÃ¥ randen av en nytt <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for
 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
-sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
-<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
-  </p><p>
-    Du finner forkjempere for Ã¥ bryte opp monopoler i enhver sektor i
-Ã¸konomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er pÃ¥fÃ¸rt urett av
-monopolister som har fÃ¥tt Ã¸delagt finansene, helsen, privatsfÃ¦ren,
-utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
-med folkene som Ã¸nsker Ã¥ dele opp Storteknologien, og de samme fiendene.
-NÃ¥r mesteparten av verdens formue er pÃ¥ veldig fÃ¥ hender, sÃ¥ gir det seg
-selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
-  </p><p>
-    Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og Ã¸rlite koalisjonsbygging har i
-mer enn nok politisk vilje til Ã¥ bryte opp Storteknologien samt alle de
-andre konsentrerte industriene. FÃ¸rst gÃ¥r vi for Facebook, deretter tar vi
+sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
+sentralstyrte bransjen.
+  </p><p>
+    Du finner forkjempere for Ã¥ bryte opp monopoler i enhver Ã¸konomisk
+sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er pÃ¥fÃ¸rt urett av monopolister
+som har Ã¸delagt finansene, helsen, privatsfÃ¦ren, utdanningen og livene til
+folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som Ã¸nsker Ã¥
+dele opp storteknologien, og de samme fiendene. NÃ¥r mesteparten av verdens
+formue er pÃ¥ veldig fÃ¥ hender, sÃ¥ gir det seg selv at nesten ethvert stort
+selskap deler eiere.
+  </p><p>
+    Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og Ã¸rlite koalisjonsbygging har vi
+mer enn nok politisk vilje til Ã¥ bryte opp storteknologien samt alle de
+andre konsentrerte industriene. FÃ¸rst stopper vi Facebook, deretter tar vi
 AT&amp;T/WarnerMedia.
   </p><p>
     Men her er de dÃ¥rlige nyhetene: Mye av det vi gjÃ¸r for Ã¥ temme
-Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for Ã¥ bryte opp de store
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for Ã¥ bryte opp de store
 selskapene, vil gjÃ¸re det vanskeligere Ã¥ bryte dem opp senere.
   </p><p>
-    Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angÃ¥r trakassering
-levner brukere i et umulig dilemma. Engen mÃ¥ de avstÃ¥ fra offentlig diskurs
-ved Ã¥ forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
-mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fÃ¸rer til
-horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
-ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nÃ¥ et milliardtallig
-publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
-artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke gÃ¥r
-opp.
-  </p><p>
-    Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
-GjÃ¸r storteknologien til hÃ¥ndhevende myndighet i Ã¥ overformynde sine
-brukere, ved Ã¥ holde dem ansvarlige for deres handlinger. PÃ¥drivelsen i Ã¥
-tvinge storteknologien til Ã¥ nytte automatiserte filtre for Ã¥ blokkere alt
-fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
-teknologiselskaper mÃ¥ sette av hundretalls millioner dollar for Ã¥ drive
-disse kompliserte systemene.
+    Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angÃ¥r
+trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten mÃ¥ de avstÃ¥ fra Ã¥
+delta i den offentlige samtalen ved Ã¥ forlate Twitter, eller holde ut
+vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
+slettingsmotvilje fÃ¸rer til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nÃ¥ et
+milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
+virke gÃ¥r opp.
+  </p><p>
+    Endog er lÃ¸sningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
+GjÃ¸r storteknologien til hÃ¥ndhevende myndighet i Ã¥ kontrollere sine brukere,
+ved Ã¥ holde dem ansvarlige for deres handlinger. Ã tvinge storteknologien
+til Ã¥ ta i bruk automatiserte filtre for Ã¥ blokkere alt fra opphavsrettskrav
+og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper mÃ¥
+sette av hundretalls millioner dollar for Ã¥ holde disse kompliserte
+systemene i gang.
   </p><p>
     Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
-USAs FOSTA/SESTA-lov om sexhandel og flere andre â er ikke bare dÃ¸dsdommer
-for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre Storteknologiens
-dominans, og som mangler pengene de etablerte aktÃ¸rene har for Ã¥ betale for
-disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser
-hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjÃ¸re Storteknologien.
+USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er ikke bare
+dÃ¸dsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
+storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktÃ¸rene har
+for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
+reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjÃ¸re storteknologien.
   </p><p>
     Dette har sin enkle Ã¥rsak i at Ã¥ bryte opp selskapene i formÃ¥lstjenlige
-biter, betyr at ingen av dem evner Ã¥ utfÃ¸re disse vedgÃ¥tte pliktene, og det
-er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> Ã¥ investere i disse automatiserte filterne og
-flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok Ã¥ spole tilbake den
-flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
-monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstÃ¥r i kjÃ¸lvannet
-av at skipperne pÃ¥ egne skuter levner roret, gjÃ¸r at fremdriften sakker
-akterut.
-  </p><p>
-    Tillatelsen til Ã¥ la dem fylle sine nÃ¥vÃ¦rende posisjoneringer, medfÃ¸rer en
-nÃ¦r sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
-stÃ¸rrelse, gjÃ¸r det nesten umulig Ã¥ redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
-Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli stÃ¸rre, og desto stÃ¸rre de
-blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
-funksjoner, noe som igjen Ã¸ker deres vesen.
-  </p><p>
-    Man kan fikse Internett ved Ã¥ knekke storteknologien og ta fra dem
-monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved Ã¥ tvinge dem til Ã¥
-bruke den pÃ¥ myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her mÃ¥
-man velge seg et mangeslynget, Ã¥pent Internett, eller et dominert
-monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet gÃ¥r
-seirende ut av kampen om Ã¥ fÃ¥ dem til Ã¥ oppfÃ¸re seg.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>GjÃ¸r Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
-    Det er vanskelig Ã¥ bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
-kostbart og tidkrevende. Det er sÃ¥ tidkrevende at innen du er ferdig har
-verden gÃ¥tt videre og gjort Ã¥rene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
-1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen pÃ¥
-stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 pÃ¥ grunn av at stormaskiner raskt
-ble erstattet av PC-er.
+biter, betyr at ingen av dem evner Ã¥ utfÃ¸re disse pÃ¥fÃ¸rte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> Ã¥ fÃ¥ utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok Ã¥
+tÃ¸yle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter Ã¥
+tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstÃ¥r i
+kjÃ¸lvannet av at skipperne pÃ¥ egne skuter forlater roret, sÃ¥ sakker
+fremdriften akterut.
+  </p><p>
+    Ã la dem bli sÃ¥ store som de er har gitt dem en nÃ¦r sagt uoverkommelig
+dominans. Ã gi dem ansvar for hÃ¥ndheving av lovverket i kraft av sin
+stÃ¸rrelse, gjÃ¸r det nesten umulig Ã¥ redusere dem. Gjenta til det sitter:
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli stÃ¸rre, og desto stÃ¸rre
+de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda stÃ¸rre plattformer vil Ã¸ke
+kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
+gjÃ¸re dem enda stÃ¸rre.
+  </p><p>
+    Man kan forsÃ¸ke Ã¥ fikse Internett ved Ã¥ dele opp storteknologien og ta fra
+dem monopolprofitten, eller man kan forsÃ¸ke Ã¥ fikse storteknologien ved Ã¥
+tvinge dem til Ã¥ bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjÃ¸re
+begge deler. Her mÃ¥ man velge seg et variert og Ã¥pent Internett, eller et
+dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
+stadighet gÃ¥r seirende ut av kampen om Ã¥ fÃ¥ dem til Ã¥ oppfÃ¸re seg.
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>GjÃ¸r storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+    Det er vanskelig Ã¥ bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
+mindre er kostbart og tidkrevende. Det er sÃ¥ tidkrevende at innen du er
+ferdig har verden gÃ¥tt videre og gjort Ã¥rene med rettsaker irrelevante. Fra
+1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
+dominansen pÃ¥ stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 pÃ¥ grunn av at
+stormaskiner i hÃ¸yt tempo ble erstattet av PC-er.
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om Ã¥
 hÃ¥ndheve loven slik den er skrevet.
     </p></blockquote></div><p>
     Det er meget enklere Ã¥ forhindre konsentrasjonen enn Ã¥ fikse den, altsÃ¥ Ã¥
-reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
-anti-monopollovgivning, for Ã¥ forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
-mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
-startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
-som avhenger av nevnte plattformer.
-  </p><p>
-    Disse verktÃ¸yene er alle Ã¥ finne i klartekst i anti-monopollovgivning, sÃ¥ i
-teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om Ã¥
-hÃ¥ndheve loven slik den er. Etter tiÃ¥r med juridisk
-<span class="quote">Â«<span class="quote">utdannelse</span>Â»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
-administrasjoner har pakket fÃ¸derale domstoler med livstidshurra-jenter, er
-det ikke entydig at kun administrative grep lÃ¸sner grepet.
-  </p><p>
-    Hvis domstolene ikke gjÃ¸r justisdepartementet og presidenten til lags, er
-neste stopp kongressen, som har potensiale til Ã¥ eliminere tvil om hvordan
-anti-monopollovgivning skal hÃ¥ndheves i USA ved Ã¥ lovstifte, <span class="quote">Â«<span class="quote">Nok nÃ¥,
-vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
-fantasifantast. For Ã¥ fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
-Sherman</em></span>. </span>Â»</span>Med andre er problemet med monopoler,
-<span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for fÃ¥ hender,
-noe som eroderer selvrÃ¥deretten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
-det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">Â«<span class="quote">skader
-konsumenter</span>Â»</span> i form av Ã¥gervirksomhet ogsÃ¥, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
-andre monopoler ogsÃ¥</em></span>.
-  </p><p>
-    Hvis dette kun forhindrer ting fra Ã¥ bli verre, har vi bygd samarbeid med
-andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
-styring eller i selvrÃ¥derettens Ã¥nd, og rette skytset mot eksisterende
-monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
-for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra Ã¥ dominere bÃ¥de salg
-og produksjon av briller.
-  </p><p>
-    Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn sÃ¥ viktig
-det er at den starter noensteds hen. NÃ¥r det starter, vil
-<span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne Ã¥ Ã¸yne investeringer i monopoler
-mer skeptisk. NÃ¥r kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
-Ã¥pnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har fÃ¸lt seg uvel
-med monopolismen vil fÃ¥ effektive argumenter mot finansens Ã¸vre etasje:
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis vi gjÃ¸r det pÃ¥ rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder pÃ¥ som
-vanlig, vil en domstol gi bÃ¸ter i stor stil, og vanÃ¦re vÃ¥rt offentlige
-ansikt utad. Det ville gitt mening Ã¥ tvinge gjennom en fusjon for Ã¥ lÃ¥se ute
-vÃ¥r konkurrent, og kjÃ¸pe opp det lille selskapet fÃ¸r det kan true oss, men
-det bÃ¸r vi ikke. Ikke om vi har til hensikt Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ bli trukket etter
-justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
-Ã¥rene.</span>Â»</span>
+reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
+for Ã¥ forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslÃ¥ing av
+store selskaper, forbud mot at de kjÃ¸per opp smÃ¥ oppstartkonkurrenter, og
+forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+avhenger av plattformen.
+  </p><p>
+    Disse verktÃ¸yene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, sÃ¥ i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om Ã¥
+hÃ¥ndheve loven slik den er skrevet. Etter tiÃ¥r med juridisk
+<span class="quote">Â«<span class="quote">opplÃ¦ring</span>Â»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp fÃ¸derale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier pÃ¥ monopoler, er det ikke Ã¥penbart at kun administrative
+grep lÃ¸sner grepet.
+  </p><p>
+    Hvis domstolene ikke gjÃ¸r det justisdepartementet og presidenten Ã¸nsker, er
+neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til Ã¥ eliminere enhver
+tvil om hvordan antitrustlovgivning skal hÃ¥ndheves i USA ved Ã¥ vedta en ny
+lov som koker ned til, <span class="quote">Â«<span class="quote">NÃ¥ er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For Ã¥ unngÃ¥ tvil,
+<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>Â»</span> Med andre ord, problemet med
+monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
+pÃ¥ for fÃ¥ hender, noe som hÃ¸vler vekk selvrÃ¥deretten. Hvis det finnes et
+monopol, vil rettsvesenet fÃ¥ det fjernet, punktum. Fjern helt klart
+monopoler som <span class="quote">Â«<span class="quote">skader forbrukerne</span>Â»</span> i form av Ã¥gervirksomhet,
+men <span class="emphasis"><em>fjern ogsÃ¥ andre monopoler</em></span>.
+  </p><p>
+    Dette hindrer dog kun ting fra Ã¥ bli verre. For Ã¥ gjÃ¸re situasjonen bedre mÃ¥
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
+uten sentral styring og i selvrÃ¥derettens Ã¥nd, og rette skytset mot
+eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
+strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
+brillemonopolisten Luxottica fra Ã¥ dominere bÃ¥de salg og produksjon av
+briller.
+  </p><p>
+    Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
+i gang. NÃ¥r det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne Ã¥ bli
+mer skeptiske til investeringer i monopoler. NÃ¥r kumpanernes snorer klippes,
+vil debatten i styrerommene Ã¥pnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
+monopolpraksisen vil fÃ¥ effektive argumenter mot finansens Ã¸vre etasje:
+<span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis vi gjÃ¸r det pÃ¥ rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjÃ¸r som fÃ¸r,
+vil en domstol gi bÃ¸ter i stor stil, og vanÃ¦re vÃ¥rt offentlige ansikt
+utad. SÃ¥ selv om jeg forstÃ¥r at det hadde vÃ¦rt en fint Ã¥ gjennomfÃ¸re den
+sammenslÃ¥ingen, blokkere for den konkurrenten eller kjÃ¸pe opp det lille
+selskapet og legge det ned fÃ¸r det blir en trussel, sÃ¥ bÃ¸r vi la vÃ¦re, med
+mindre vi Ã¸nsker Ã¥ bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
+ned kumpanergaten de neste 10 Ã¥rene.</span>Â»</span>
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
     Storteknologiens forlÃ¸sning med tvang eller vakuum vil kreve mange
-forsÃ¸k. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
-<span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, vÃ¥re liv reguleres av
-fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
-mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lÃ¸nner
-seg).
-  </p><p>
-    Hvis du kunne svinge en tryllestav Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ vedta en lov som
-vedtok Sherman-loven pÃ¥ nytt i morgen, sÃ¥ kunne du bruke den pÃ¥fÃ¸lgende
-oppsplittingen til Ã¥ overbevise risikokapitalister om Ã¥ finansiere
+forsÃ¸k. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
+<span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres vÃ¥re liv
+av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
+teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
+som lÃ¸nner seg).
+  </p><p>
+    Hvis du kunne trylle og fÃ¥ kongressen til Ã¥ vedta en lov som ga
+Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, sÃ¥ kunne du bruke den pÃ¥fÃ¸lgende
+oppsplittingen til Ã¥ overbevise risikovillige kapitalister om Ã¥ finansiere
 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
-utkanten etter at disse ble gjort mindre.
+utkanten etter at de store ble gjort mindre.
   </p><p>
     Men Ã¥ fÃ¥ kongressen til Ã¥ gjÃ¸re noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og hvordan bryte dem opp.
-  </p><p>
-    Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
-som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
-elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
-angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
-venner uten Ã¥ bli spionert pÃ¥, noe som vil gjÃ¸re sosiale media mer sosiale
-og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
-rettskamp. Det er alltid enklere Ã¥ overbevise folk om at noe mÃ¥ gjÃ¸res for Ã¥
-redde noe de elsker, enn Ã¥ friste dem med noe som ikke finnes enda.
-  </p><p>
-    Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til Ã¥ reformere
-storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsÃ¸k;
-rettsreform kan friste en dristig verktÃ¸ysmaker til Ã¥ laget et bedre
-verktÃ¸y; verktÃ¸yet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
-pÃ¥ fordelene med Internett, men Ã¸nsker dem uten storteknologi; og
-forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
-reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). GjÃ¸r det igjen, men
-avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
-storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstÃ¥r at ting kan gjÃ¸res bedre,
-storteknologirivaler som hjelper seg selv ved Ã¥ kronerulle reform, og kode
-som andre kan bygge videre pÃ¥ for Ã¥ svekke storteknologien ytterligere.
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler â og om Ã¥ fÃ¥ brutt dem opp.
+  </p><p>
+    For Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
+noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
+som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
+deg snakke med venner uten Ã¥ bli spionert pÃ¥, noe som vil gjÃ¸re sosiale
+media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
+avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere Ã¥ overbevise folk
+om at noe mÃ¥ gjÃ¸res for Ã¥ redde noe de elsker, enn Ã¥ friste dem med noe som
+ikke finnes enda.
+  </p><p>
+    Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
+til Ã¥ reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
+juridisk forsÃ¸k; rettsreform kan friste en dristig verktÃ¸ysmaker til Ã¥ lage
+et bedre verktÃ¸y; verktÃ¸yet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
+pris pÃ¥ fordelene med Internett, men Ã¸nsker dem uten storteknologien; og
+selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste pÃ¥ juridisk
+reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). GjÃ¸r det pÃ¥ nytt, og du
+kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere stÃ¸tte for
+storteknologien, en grunnlov som forstÃ¥r at ting kan gjÃ¸res bedre,
+storteknologirivaler som hjelper seg selv ved Ã¥ donere til reforminnsatsen,
+og kode som andre kan bygge videre pÃ¥ for Ã¥ svekke storteknologien
+ytterligere.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer sÃ¥ bra som
-de sier, og at det er derfor alt er sÃ¥ pÃ¥ skakke, er en altfor sletthendt
-behandling av overvÃ¥kning, og enda mer tannlÃ¸st ovenfor
-kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
-spionerer fordi myndigheter lar dem holde pÃ¥ med det, og selskaper spionerer
-fordi fordelene av det er sÃ¥ kortlevde at de mÃ¥ holde pÃ¥ for Ã¥ beholde sin
-posisjon.
-  </p><p>
-    SÃ¥ hvorfor er ting sÃ¥ ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
-skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
-kapitalisme som belÃ¸nner sosiopater som Ã¸delegger realÃ¸konomien for Ã¥ blÃ¥se
-opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
-spionerer: Fordi vÃ¥re myndigheter er slaver av bÃ¥de ideologien som sier at
-monopoler er dugelige, og vedgÃ¥elsen av at man ikke bÃ¸r tirre monopolistene
-i en monopolverden.
-  </p><p>
-    OvervÃ¥kningen fÃ¥r ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
-ukontrollerte styre startet fÃ¸r overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille
-fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet
-til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt sanne jeg â og fordi det lar de rike og mektige finne ut
-hvem som kan vurdere Ã¥ bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
-Ã¥ diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne fÃ¸r de i det hele tatt
+de pÃ¥stÃ¥r, og at det er derfor alt er sÃ¥ pÃ¥ skakke, er en altfor sletthendt
+hÃ¥ndtering av overvÃ¥kning, og enda mer tannlÃ¸st ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror pÃ¥ det de pÃ¥stÃ¥r, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
+selskaper spionerer fordi fordelene er sÃ¥ kortlevde at de mÃ¥ gjÃ¸re mer og
+mer av det for Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ komme pÃ¥ etterskudd.
+  </p><p>
+    SÃ¥ hvorfor er ting sÃ¥ ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belÃ¸nner sosiopater som
+Ã¸delegger realÃ¸konomien for Ã¥ blÃ¥se opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi vÃ¥re myndigheter er
+slaver av bÃ¥de ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
+at man ikke bÃ¸r tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+  </p><p>
+    OvervÃ¥kningen gjÃ¸r ikke kapitalismen lÃ¸psk. Kapitalismens ukontrollerte
+styre startet fÃ¸r overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille fordi det lar folk
+manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet til Ã¥ vÃ¦re vÃ¥rt
+sanne jeg â og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+vurdere Ã¥ bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for Ã¥
+diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne fÃ¸r de i det hele tatt
 kommer seg til trelastforhandleren.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi mÃ¥ videre</h2></div></div></div><p>
-    Men alle problemene med Storteknologien, sÃ¥ er det fristende Ã¥ forestille
+    Men alle problemene med storteknologien, sÃ¥ er det fristende Ã¥ forestille
 seg Ã¥ lÃ¸se problemet ved Ã¥ gÃ¥ tilbake til en verden helt uten
-teknologi. Ikke la deg friste.
+teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
   </p><p>
-    Den eneste veien ut av vÃ¥r problemer med Storteknologien er Ã¥ bevege seg
-videre. Hvis framtiden vÃ¥r ikke baserer seg pÃ¥ hÃ¸yteknologi, sÃ¥ er det fordi
-sivilisasjonen vÃ¥r har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
+    Den eneste veien ut av vÃ¥r problemer med storteknologien er Ã¥ bevege oss
+videre. Hvis vÃ¥r framtiden ikke er avhengig av pÃ¥ hÃ¸yteknologi, sÃ¥ er det
+fordi sivilisasjonen vÃ¥r har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til Ã¥ fÃ¥ oss gjennom en
-eksistensiell utfordring bÃ¥de for vÃ¥r art og planeten vÃ¥r. NÃ¥ er det opp til
-oss Ã¥ sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
-under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
+eksistensiell utfordring bÃ¥de for vÃ¥r art og planeten som helhet. NÃ¥ er det
+opp til oss Ã¥ ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
   </p><p>
-    Jeg er ogsÃ¥, i smug, pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en
+    OgsÃ¥ jeg, i smug, er pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en
 teknologieksepsjonalist. Ikke pÃ¥ den mÃ¥ten at jeg tenker at teknologi bÃ¸r fÃ¥
-lov til Ã¥ danne monopoler fordi det har <span class="quote">Â«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>Â»</span>,
+lov til Ã¥ danne monopoler fordi det gir <span class="quote">Â«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>Â»</span>,
 eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
-det betyr noe Ã¥ gjÃ¸re det riktig med teknologi, og at Ã¥ gjÃ¸re det feil vil
+det betyr noe Ã¥ gjÃ¸re teknologi pÃ¥ riktig mÃ¥te, og at Ã¥ gjÃ¸re det feil vil
 vÃ¦re en ubÃ¸telig katastrofe â og det Ã¥ gjÃ¸re det riktig kan gi oss evnen til
 Ã¥ jobbe sammen om Ã¥ redde sivilisasjonen, arten og planeten vÃ¥r.
-  </p></div></div></body></html>
+  </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+pÃ¥ hÃ¸yresiden i USAs politikk som ble stiftet for Ã¥ kjempe for mindre
+myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
