X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/1d4b36ecf5e0887a3a6213061e7c62777a10fab7..05efb048d6c27295a734e1aaa1e5a3e0a126df03:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index 4c944c6..6cc8e68 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -10,8 +10,8 @@ body { background-image: url('images/draft.png'); Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.

Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter -Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle -Langeland. +Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland +med flere.

ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)

@@ -44,10 +44,10 @@ forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning. -

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til fremtiden
Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér
Styring med vindusviskerne
Overvåkning betyr fortsatt noe
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut
Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme
Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: +

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til fremtiden
Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér
Styring med vindusviskerne
Overvåkning betyr fortsatt noe
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut
Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme
Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: Historien om Snapchat
Et monopol over vennene dine
Falske nyheter er en erkjennelseskrise
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler
Gjør storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Vi må videre

Nettverket av tusen løgner

Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i -det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan +det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat. @@ -59,8 +59,9 @@ flat jord.

På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen -og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for -genberegning, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å avvise. +og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å +undersøke genene dine, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å +avvise.

Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og @@ -79,25 +80,26 @@ brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg

Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er -ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre, -fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem. +ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt +dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å +fornekte dem.

- Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble -presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde -til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og -storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer -kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de -har en mye vanskeligere jobb. + Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men +de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til +å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst, +disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som +polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende +enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.

Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre fordi de har bedre argumenter?

Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten -taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant -oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet -deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere -eller til og med nynazister. Når RAND beskylder +talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant +oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette +vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, +vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det @@ -108,37 +110,37 @@ oppfattelse av hva som er sant. som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må det være noe i gjære.

- Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle + Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner, -slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og -lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på -ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne +slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres +og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på +ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?

Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene -våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare -mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og -grupper som målbærer dem. +våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare +mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og +gruppene som målbærer dem.

Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både planeten og alle som bebor den, fra epedemier med opphav i -vaksinenekt til folkemord -oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming -forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden -brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan -hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av -ulike konspirasjonsteorier. -

- Brannslokking er reaktivt. Det trengs forebygging. Den -materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over -i handling. Her kan også teknologi ha noe å si. -

- Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt -forslag om å regulere terroristisk innhold Terroristinnhold-regulering, noe -det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne +vaksinenekt til folkemord oppildnet +av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming forårsaket +blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og +derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til +å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike +konspirasjonsteorier. +

+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger forebygging. Vi +må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig +for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle. +

+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag +fra EU om å regulere terroristisk +innhold, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner «ekstremistisk» innhold. Og vi har USAs forslag om å tvinge teknologiselskapene til å spionere på sine brukere og slik holde selskapene ansvarlige for å @@ -148,100 +150,101 @@ regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten. Mye energi brukes på Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer -differensiert Internett lar vente på seg. «» - . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at -storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å -implementere systemene disse lovene krever. +spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse +«løsningene» forutsetter at storselskapene +forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere +systemene disse lovene krever.

- For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår + For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om -vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens +vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.

Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å -fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme -for digitale rettigheter. -

Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere

+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital +rettighetsaktivisme. +

I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter

Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk -Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble +Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme -fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland +rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en -menneskerett. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den +menneskerett. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells forakt for det han kalte «kliktivisme». Men datateknologien har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten -om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi du -jobber for et teknologiselskap.») - eller beskyldninger om -manglende oppmerksomhet og framsynthet. «Hvorfor forutså du ikke at -teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?». Men digital +om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi du +jobber +for et teknologiselskap.».), eller beskyldninger om manglende +oppmerksomhet og framsynthet («Hvorfor forutså du ikke at teknologi +kom til å bli en så destruktiv kraft?»). Men digital rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.

- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av + Siste variant av kritikken plystrer til takten av «overvåkningskapitalismen», et begrep Shoshana Zuboff førte i pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje. Zuboff argumenterer for at -«overvåkningskapitalisme» er en unik funksjon av -teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende -kommersielle geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra -uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll -som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye -markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av -den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed -med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.» Det er en ny -og dødelig form for kapitalisme, en «ukontrollert kapitalisme», -og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer -en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens -kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir -unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i -på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår +«overvåkningskapitalisme» er en unik egenskap med +teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle +geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra uventede og ofte +uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som +effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å +forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer +demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på +sentrale punkter». Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en +«løpsk kapitalisme», og vår manglende forståelse av dens unike +evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun +har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i +at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun +virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens.

- En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der -storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en -avsporing av problemet. + Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter +som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for +å få det til må vi korrekt identifisere problemet.

Teknologieksepsjonalisme, da og nå

- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje -best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk -forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og -forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble -kalt aktivister for å praktisere + Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best +representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk +forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og +forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren — +beskyldte aktivistene for å praktisere «teknologieksepsjonalisme». Rundt tusenårets slutt drev seriøse -mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den -«virkelige verden». Påstander om at teknologiregler hadde -innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren, -ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for -latterlige å være, en videre trist fabulering om Star -Trek på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela. +mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at +virker inn på den «virkelige verden». Påstander om at ytringer, +assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det +grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble +betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om +Star Trek-universet så på seg selv som frihetskjempere +på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.

I årtiene som fulgte, har anklagene om «teknologieksepsjonalisme» økt etter som teknologi har fått en større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink -og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe -monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå -storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres -egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner). +og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe +monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå +storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet +(eller verre, skumle konspirasjoner).

Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste -dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til -fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om -selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så -ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett -som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere). -

- «Overvåkningskapitalisems» kritiker kommer så med en ny -vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som -overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som -håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis -langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å -oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres -teknologikamp. +dager, var det dens fokus på brukere og verktøymakerne som laget koden som +trengs for å dra nytte av brukernes grunnleggende rettigheter. Digitale +rettighetsaktivister var kun interessert selskaper i den grad selskapene +brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper +gjorde så tåpelige ting at det var fare for nye regler som også gjorde det +vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere). +

+ The «surveillance capitalism» critique recasts the digital +rights movement in a new light again: not as alarmists who overestimate the +importance of their shiny toys nor as shills for big tech but as serene +deck-chair rearrangers whose long-standing activism is a liability because +it makes them incapable of perceiving novel threats as they continue to +fight the last century’s tech battles.

Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.

Ikke fest din lit til oppstuss

@@ -252,20 +255,20 @@ storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise deg om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for -overbeviselse. +overtalelse.

Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i -salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres -reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at -storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de -selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da +salgsfremstøtene mot potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres +reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene. Den antar at +storteknologien er så god til å påvirke oss som de hevder når de selger +påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe, da salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts gjennomføringsevne.

- Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som + Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll @@ -278,9 +281,10 @@ bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke, -tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle -rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis -superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme. +tilpasser nyhetsstrømmen din slik at du kjøper ting. Det er en +tankekontrollstråle som hentet rett ut av en femtitallstegneserie, der brukt +av gale forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total +verdensherredømme.

Hva er overtalelse?

For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men hvorfor du bør bekymre deg over overvåkning @@ -298,32 +302,32 @@ andre ønskede resultater. derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende midler vi går for.

- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er -forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye -mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner, -så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller -flere av tre ting: + Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale +evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen +leverer til sine kunder mye mindre imponerende. I stedet for å finne måter å +omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark +Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:

1. Segmentering

Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby -er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være +er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter, som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).

- Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. -Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om -de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan -rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, -bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå -ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg -basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser -på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har -mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om -du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår -at dette ikke gjøres — ennå). + Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter +kan gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan +gjøre slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette +reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier, +eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare +nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på +artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser på det du +nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt +epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du +snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at +dette ikke gjøres — ennå).

Dette er veldig ekkelt.

@@ -332,17 +336,17 @@ at dette ikke gjøres — ennå). Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.

Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i -politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører -evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres -argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen -leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på -fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine -budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner +politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger evnen til å spore opp +folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske +aktører. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter +etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på +fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet +sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch Society[1].

- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan + Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch @@ -350,54 +354,54 @@ Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.

- Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det -akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i -hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har -sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til -en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen -av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy -Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite -nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville. + I og med atmålretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan +det øke farten på en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i +hemmelighet ønsket å velte en autokrat — eller bare en politiker som har +sittet i elleve perioder — i å finne alle andre som mener det samme, og til +en svært lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske +utkrystalliseringen av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives +Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som bevegelser +for hvite nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i Charlottesville.

Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av -fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er -ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet -som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele -tiden. +fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er +ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av hjernevaskingskampanjer på +nettet som overbeviser påvirkbare mennesker at de i hemmelighet har vært +skeive hele tiden.

Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen -historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble -styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var -forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen, -lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære -om deres ideer. +historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket +av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra +andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de +riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om +deres idéer.

2. Villedning

- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem -gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til -lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen -hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed -mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener, -som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell -inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker -ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån -som resultat av dårlig rådgiving. + Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra +kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån +eller et dårlig sikret boliglån, da kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å +finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for +dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som +flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell +inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved +å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån som +resultat av dårlig rådgiving.

Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne -andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap -av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene +andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av +mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å -utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge -produktet. +utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.

Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som -begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible -bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige. +i starten har tiltro til vaksiner, men blir overbevist av tilsynelatende +plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er +skadelige.

Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å -fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i +fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde @@ -406,72 +410,72 @@ falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.

Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan -bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig, +bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig, spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke hjernevasking; det er svindel. I de fleste tilfellene, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende -pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at -den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det +pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner +at den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et -enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet, +enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn antivaksineproblemet, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av sofistikert overtalelse.

3. Dominans

Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at -teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som -har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp -konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra -topp til bunn. +teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har +tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp +konkurrenter som vokser frem, og å utvide til de kontrollerer hele markedet +fra topp til bunn.

Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål -som «Hvor lang er Brooklyn Bridge? » Da kan de første åtte -eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går -lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første -siden med resultater – betyr Googles valg, at mange +som «Hvor lang er Brooklyn Bridge?» Da kan de første åtte eller +ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn +de første par resultatene — enn si resultatene på den første +siden med resultater — betyr Googles valg, at mange mennesker vil bli ført bak lyset.

- Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google – + Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google — betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke -har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans -gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle -verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør -oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn +har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans +gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden +hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke +oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i mindre biter.

- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «ukontrollert -kapitalisme» hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver -oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge -eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er -liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer -har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, -betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed -kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan -selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og -bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt -virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle -utbedringer vi går for. + Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «løpsk kapitalisme» +hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie +vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte +overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens +monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige +effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere +tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av +hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår +muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen +fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av +manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi +går for.

4. Omgåelse av våre rasjonelle evner

Dette er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring, -«mørke mønstre», påvirke folks engasjement og andre teknikker -for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne +«mørke mønstre», påvirkning av folks engasjement og andre +teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne fornuft. Dette er tankekontroll.

- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort -sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en -følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som -antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen -din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi + Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på +kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan +skape en følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne +stemmen, som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på +avgjørelsen din. Bruken av personer fra din sosiale graf i annonser kan gi «sosiale bevis» at et kjøp er verdt å gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi «eier» noe @@ -483,128 +487,129 @@ manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg -til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt -vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle +til noen sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt +vennene dine klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.

- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de + Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de «fallende» delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du -slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som +slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen, slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.

Det er derfor atferdskondisjonering bruker «periodiske forsterkningsmetodikker.» I stedet for å gi deg et jevnt drypp av oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester -belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg +belønninger med en randomisert tidsplan — ofte nok til å holde deg interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som ville gjøre det kjedelig.

- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det -representerer også et kollektivt handlingsproblem for + Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer +også et kollektivt handlingsproblem for overvåkingskapitalismen. «Engasjementsteknikkene» er oppfunnet av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende -stimuli i utformingen av en tjeneste – som «trykk for å -oppdatere» eller varsler når noen liker innleggene eller siden din, -og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig, -allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn -fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg -når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer. +stimuli i utformingen av en tjeneste — som «trykk for å +oppdatere» eller varsler når noen liker innleggene eller +side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i +et kjedelig, allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige +dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir +til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som +fremdeles fungerer.

Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en -skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og -nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som -kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der - er slike teknikker. Hvem kan glemme den store +skadelig bakterie som frarøver den matkilden — hvilket er vår oppmerksomhet +— og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika +som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og +det finnes slike teknikker. Hvem kan glemme den store Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i FarmVilles endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele -bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så -brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon -utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen -2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg. +bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så brukes så +ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler +nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene — slik at innen +2013, to år etter Zynga var på topp, hadde brukerbasen halvert seg.

- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser, -akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet. -Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller -dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet -bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og -stiller seg foran en maskin inntil de kollapser. + Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri +stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av +kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for +spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten +og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere, +kjøper bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de +kollapser.

Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling -av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut -med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % med en forbedret -hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker -mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige -brøkdeler av én krone. +i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut med +mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 % med en økt rate på … +fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde, +raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.

Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk -sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men -overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes -inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig -hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere -fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige -oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene -siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner -dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår -tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn -så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som -Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange -bortkastede feil for hver suksess. +sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men +overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som +bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien +endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere +ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige +oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som en ser fra de mange årene som +har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av +millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy til å sprenge +gjennom vår tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som +haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i +2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er +sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.

- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv -bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet -og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet. + Sårbarheten til små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk, +effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig +vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot +samfunnet.

Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje

- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av + Denne tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.

Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært -verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord: -«Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig -intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og -deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av -virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. ») -Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort -halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne -overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt -glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning -i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer -data — bare for å holde seg på samme sted? -

- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med -hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig -lureri. -

- Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i -en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til +verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes +ord: «Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer +intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og +deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler +for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. ») Men hva om +den grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid +— fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at +selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det +hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor +de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på +samme sted? +

+ Selvfølgelig virker alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker i samarbeid +med hverandre, og innsamling av data er nyttig ut over atferdsmessig lureri. +

+ Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en +pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være -villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om +villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller -hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering -for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon -tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de -forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne -ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg. +hærer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for å +dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon tar +deg tilbake til deres meldingene. Og til slutt kan de finpusse de +forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å +finne ut hva slags argumenter som fungerer best på noen som deg.

Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de -har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte -meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at -garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen -penger på skatten i april. +har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot +bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du +visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er +utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.

- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg -vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg + Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis +jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom «raser», men holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om -«demografi-erstatning» og lignende. +«befolkningsutskiftning» og lignende.

Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre @@ -753,13 +758,13 @@ samtidig spionere på dem. verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste -nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook -«Lik»-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine -nettsteder for å fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjør også -ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som -publiserer nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder -der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — -aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook. +nettsider med overvåkningsverktøy i form av «Lik»-knapper fra +Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes +Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige +kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som +overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon +om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til +Facebook.

Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve overvåkning, men på grunn av at den er stor. @@ -1017,10 +1022,10 @@ dem.

Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene -til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av +på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du -kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til +kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.

@@ -1045,14 +1050,15 @@ juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.

- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «ukontrollert kapitalisme -». Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den aggregerer informasjon om -forbrukernes beslutninger, hvilket igjen skaper effektive -markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine -ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer -betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi -kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra overvåkingskapitalismens -tankekontrollstråler. + Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «løpsk +kapitalisme». Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den +aggregerer +informasjon om forbrukernes beslutninger, hvilket igjen skaper +effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige +seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede +innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes +beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra +overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.

Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss @@ -1077,10 +1083,11 @@ søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på «Er vaksiner farlige?» er en side som motbeviser -anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære -at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et -nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel -av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige. +vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum +lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til +et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjonene, vil en +betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at +vaksiner er farlige.

Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk @@ -1368,11 +1375,10 @@ interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt. sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det -til en «ukontrollert kapitalisme» fordi den fjerner -forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk -håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større -«ukontrollert kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens -lobbyvirksomhetskampanjer. +til en «løpsk kapitalisme» fordi den fjerner forbrukernes makt +til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om +farene med produkter monopoler til en større «løpsk +kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.

Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det @@ -1443,8 +1449,8 @@ er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe, bagatellisert.

Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en -«ukontrollert kapitalisme» er drevet av troen på at markeder -ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er +«løpsk kapitalisme» er drevet av troen på at markeder ikke +ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.

@@ -1496,8 +1502,8 @@ med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-, Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.

- In other words, while surveillance doesn’t cause monopolies, monopolies -certainly abet surveillance. + Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler +absolutt til overvåking.

Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér

Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til @@ -1593,7 +1599,7 @@ detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme -måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut). +måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).

Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde @@ -1723,12 +1729,13 @@ kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du elsker.

- Mass state surveillance is only feasible because of surveillance capitalism -and its extremely low-yield ad-targeting systems, which require a constant -feed of personal data to remain barely viable. Surveillance capitalism’s -primary failure mode is mistargeted ads while mass state surveillance’s -primary failure mode is grotesque human rights abuses, tending toward -totalitarianism. + Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og +dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever +konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det +gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som +ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å +feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært +samfunn.

Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose: @@ -1827,7 +1834,7 @@ fra nynazister.

Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi -tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og +tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det «søvnnektingstortur», og det ville vært en krigsforbrytelse i følge Geneve-konvensjonen. @@ -1940,7 +1947,7 @@ bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk. Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.

- Storteknologien er ikke en «ukontrollert kapitalisme» fristilt + Storteknologien er ikke en «løpsk kapitalisme» fristilt tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke @@ -2090,9 +2097,8 @@ sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av -Facebook-sider — som et personvernfremmende tiltak som beskyttet brukerne -mot de overvåkings-glade vinnerne av krigene rundt sosiale medier, som -Myspace. +Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne +mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.

Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det, @@ -2152,22 +2158,22 @@ den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at vi har Facebook-kontoer.

- Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook — og andre dominerende -plattformer — til «døsdssoner» der investorer ikke vil -finansiere nye deltakere. + Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende +plattformer — til «dødsoner» der investorer ikke vil finansiere +nye deltakere.

Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det -skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke. +skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.

- VÃ¥r arts vanskelige problemet er koordinering. + VÃ¥r arts vanskelige problem er koordinering.

«Samvirke» er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens -sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæren din og brød som kan -ristes i brødristeren din. +sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød +som kan ristes i brødristeren din.

Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige @@ -2238,7 +2244,7 @@ Facebook-basert Myspace-leser).

I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en -Facebook-konkurrent. Men angripende samvirke reverserer +Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å @@ -2249,13 +2255,13 @@ Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre behandling.

- Angripende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den + Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken -med angripende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende regler -betyr at en som ønsker å konkurre basert på angripende samvirke, må styre -unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår, forretningshemmeligheter, -skadelig innblanding, og patenter. +med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende +regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke, +må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår, +forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.

I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel @@ -2269,7 +2275,7 @@ filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.

Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes -å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale angripende +å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli @@ -2284,13 +2290,13 @@ bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske -maktmidler til å forby og straffe forsøk på angripende samvirke. +maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.

Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske -protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer angripende +protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå, @@ -2414,192 +2420,192 @@ du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er resultatet av en annen konspirasjon.

- Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å -opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av -erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at -systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse -av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne -våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske. + Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt +og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En +gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre +reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter +slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å +hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.

Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som -meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller -statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om -vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er -riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå -diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse -statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av -medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge -livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av -tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke -kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable -legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet -var et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som -skriver om vaksinesikkerhet ikke er et avvik. +meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller +statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å +gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres +statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå +statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og +forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og +opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg +mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags +uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på +kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle +de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet +var et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene +som skriver om vaksinesikkerhet ikke er et avvik.

Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også litt fortapt når jeg skal forklare akkurat hvorfor jeg -tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens -stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike -enda rikere. +tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger +trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre +de superrike enda rikere.

- Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig -fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke + Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig +fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og alt annet som er stort.

- Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene -er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene -har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av + Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende +forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse +konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på grunn av materielle forhold i verden).

Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres -argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i +argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i kvaliteten på disse argumentene.

- Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor -faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av -plausibilitet. + Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte +konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.

Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise, ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere -pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid -hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til -utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner -for å holde lysene tent). +betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid +hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet), +til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av +bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).

- Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som + Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For -det, må du se i retning korrupsjon. +å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.

Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å -bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet -sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for +bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen +plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for kommersiell overvåking.

Teknologi er annerledes

- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om -at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller -verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien -er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan -klandres for sin nåværende monopolistiske status. -

- Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i -fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er -ikke den verste, heller vil ikke bli den siste. -

- Det er på en måte jeg er e teknisk unntakstilfelle. Jeg -tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye -mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet, -kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre -faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse -kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en -erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller -stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene. -

- Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra + Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser +idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige +eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at +teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den +ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status. +

+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i +fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den +er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste. +

+ Jeg er derimot teknologieksepsjonalist på et +område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne +problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering: +klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, +kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere +folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid +deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet, +rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å +oppnå disse tingene. +

+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en -familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem. +familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført +noe.

Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe -i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen -kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn -noensinne å koordinere arbeidet du gjør. -

- Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell -kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter -å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst -protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi -har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, «Turings -komplette» datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i -symbolsk logikk. +sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare, +folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne +å koordinere det du driver med. +

+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell +egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å +kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst +protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på +de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt +«turingkomplett». Det vil si en datamaskin som kan kjøre et +hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.

Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og -mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker -Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et -spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere, -billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en -potensiell mottaker av dette arbeidet. -

- På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn -i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en +mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som +bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et +spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere, +billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har +potensielt glede av denne innsatsen. +

+ På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på +Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en datamaskin i en stilig boks.

- Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og + Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser på svært mange andre områder.

- I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store -koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri, -rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, -rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, -og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape -problemer i andre domener. + På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene — +klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen +teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er +å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på +hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre +områder.

Eierskap til fakta

- Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer + Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de -private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å -ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene. -

- Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy -som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et -sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å -angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik -at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra -dem. -

- Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for -privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som -kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er -avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og -selges der, faktisk kan kjøpes og selges. -

- Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt -klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes -adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale -grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere. -

- Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er -ikke «eiendommen» til brukerne de er tatt fra, og de tilhører -heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse -tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på -millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre -sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé. +private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder +de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene. +

+ Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy +som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra +et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til +å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom +systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du +stjeler fra dem. +

+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat +eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan +gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av +klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der, +faktisk kan kjøpes og selges. +

+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt +klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av +brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer +og fylle ut manglende informasjon om andre brukere. +

+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen +«eies» ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller +ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene +er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av +steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre +sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.

Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et -offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at +offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det? -Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller +Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker som kjenner disse fakta?

- Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre + Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet? -Nettkampene om når og -hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner avslører et -nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en -håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må -respektere. +Kampene på nettet om når og +hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoneravslører et +nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part +en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.

Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en -undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som -hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og -selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster. +undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som +hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og +selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.

Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien @@ -2610,234 +2616,236 @@ selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.

- I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape + I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever -en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med +en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til -dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en -klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av -de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som -ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde -skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet -juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang. +dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen +rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører +som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens +uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt +gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene, +oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til +lisenser før de kan komme i gang.

Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles -fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å -la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en -offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for -nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av -misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv -er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp, -rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike -levekår, og mer. -

- Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig -utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan -storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk -fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over -endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår -diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og -analysert. +fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser +dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene +sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for +nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av +maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig +for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere +brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i +levekår med mer. +

+ Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det +er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien +utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra +å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i +språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt +dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.

Overtalelse virker… sakte

- Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker -overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk -brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det -tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste -effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det -klart at våre samfunnsholdninger kan endre seg. -

- Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og -år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen, -men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente -endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige, -obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og -drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de -forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans -verdensbilde. -

- Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i -stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et -program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger -ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var -ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i -Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet -nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv. + Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen +tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private +området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt +mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om +at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte +ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger +kan endre seg. +

+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års +innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis +påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale +propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var +i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige +radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over +barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var +i tråd med hans verdensbilde. +

+ På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble +naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble +erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og +autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men +flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om +nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss +at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente +enn nazismen selv.

Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har -gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt -for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme -pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister -presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes +sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset +for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme +pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister +presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.

Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan -det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på -den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden -av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer -redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i -beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til -regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat -informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når -musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet -for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne -frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske -feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig -bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både -konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar -overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de -konspirasjonsorienterte. +det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i +den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke +idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer +redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å +fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra +forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler +for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek +der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at +rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke +monopoler som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell +desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar +til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode +betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og +deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som +er redde og de konspirasjonsorienterte.

Det hjelper ikke å betale

Som den gamle ordspråket sier, «Hvis du ikke betaler for produktet, så er du produktet».

- I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den -opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at + I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier +var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne «konkurrere med -gratis tilgang», og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene -deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å -forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den -mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis -vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig, -en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet. -

- Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av -annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp -antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering -og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen, +gratis», og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene +deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å +sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til +de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på +reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene, +så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som +ville være bedre for demokratiet. +

+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte +nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp +antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og +sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen, journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og -leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp +leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke -bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for -å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen, -som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det -var monopolisme. -

- Så, når nyhetsselskaper kom på nettet, falt -annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed -potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av -konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som -duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du -betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble -viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde -med Facebook og Google som portvoktere. -

- Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det -disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres -betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som -utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er -betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene -sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten -tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både +bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være +hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde +nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var +monopoldannelse. +

+ Dermed, når nyhetsredaksjonene kom seg på nettet, falt +annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og +dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat +av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp +som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på +samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er +omkranset av denne reklamen. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for +reklame med Facebook og Google som portvoktere. +

+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det +disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres +betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver +mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte +tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine +ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten +godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere kontroversielt politisk materiale) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at -annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å -bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i -den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et -enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare, -deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. -

- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at -betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige -suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg -intensivere deg til «å engasjere deg » med innlegg på ekstremt -høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som -diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som -Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest -opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving, -slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk. -

- Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer -kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din -intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen -grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke -sant? +reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke +overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til +siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen +et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg +programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. +

+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling +vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre +suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg +til å ekstremt «engasjert» av innleggene for å generere nok +sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke +engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette +hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å +skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil +hate-klikke og krangle med folk. +

+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk +levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og +sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å +algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?

Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere -økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem -å vokse seg så dominerende. +økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot +dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.

Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet -for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste -mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende -middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering, -underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og -teknologi-sjokk. -

- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen; -det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å +for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste +mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende +middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon, +underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima- +og teknologisjokk. +

+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige +samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.

- Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan -de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske -markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i -nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen -til å etablere samtalerom hvor «husordensreglene» forbyr -spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook, -og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og -Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å -sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer -hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett. -

- Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette -opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et -syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og -jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å + Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale, +tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende +athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle +andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som +nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor «husreglene» +forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike +forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger +til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som +tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at +bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av +Internett. +

+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere +storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på +overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo +lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin -programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak -for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen -til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at -deres kunder frivillig ville underkaste seg sine -vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder. -

- Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om -kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler -og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en -«ukontrollert kapitalisme» er at maskinlæringsdrevne -overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som -fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker, -de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den -monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense -forbrukernes frie valg, og er enda mer en «ukontrollert -kapitalisme.» +programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske +tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste +grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke +tror at deres kunder frivillig ville underkaste seg +selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre. +

+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte +kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av +signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at +overvåkingskapitalismen er en «løpsk kapitalisme» er at +maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes +beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne +kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å +foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med +innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en +enda mer «løpsk kapitalisme».

Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene -vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er -anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine -tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, -og gjerde folk inne så de «velger» deres tjenester uavhengig av -om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe -alternativ. +vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper +som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter +tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge +folk til å «velger» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha +dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.

Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt -forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som +forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles -pakke med programvare. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand -til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske -myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder. -Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er -det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å -maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer +programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til +å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske +myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske +markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som +institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna +med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer kan de komme unna med.

Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler

Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, -noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av -automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig +som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av +automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig kyberpunk-roman.

I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse -opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall -produktivitetshemmende, ved å redusere «forbrukergevinstene» -fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper. +opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall +produktivitetshemmende, ved å redusere «forbrukerfordelene» fra +de massive stordriftsfordelene til store selskaper.

Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker, terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige @@ -2845,7 +2853,7 @@ grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.

- Klarer vi finne igjen den politiske viljen? + Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?

Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet «økologi» ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette @@ -2863,214 +2871,218 @@ satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for alle mennesker.

- Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-hendelse for + Jeg tror vi er på randen av en nytt «økologi»-tidspunkt for bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste -sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den -mest sentralstyrte bransjen. -

- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i -økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av -monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, -utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak -med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. -Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg -selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere. -

- Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i +sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den mest +sentralstyrte bransjen. +

+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk +sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister +som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til +folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å +dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens +formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort +selskap deler eiere. +

+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de -andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi +andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi AT&T/WarnerMedia.

Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme storteknologien i stedet for å bryte opp de store selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.

- Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering -levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs -ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende -mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til -horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at -ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig -publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at -artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går -opp. -

- Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: -Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine -brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å -tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt -fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at -teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive -disse kompliserte systemene. + Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår +trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å +delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut +vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og +slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar +seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et +milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon +betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres +virke går opp. +

+ Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme: +Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, +ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien +til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav +og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må +sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte +systemene i gang.

Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare -dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre -storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har +dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret +storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.

Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige -biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det -er dyrt å investere i disse automatiserte filterne og -flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den -flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter -monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet -av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker -akterut. -

- Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en -nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin -størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta: -Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de -blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige -funksjoner, noe som igjen øker deres vesen. -

- Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem -monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å -bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må -man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert -monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går -seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg. +biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er +dyrt å få utviklet disse automatiserte filterne og +overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å +tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å +tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i +kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker +fremdriften akterut. +

+ Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig +dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin +størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter: +Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større +de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke +kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil +gjøre dem enda større. +

+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra +dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å +tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre +begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et +dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til +stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.

Gjør storteknologien liten igjen

- Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er -kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har -verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til -1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på -stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt -ble erstattet av PC-er. + Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i +mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er +ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra +1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om +dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at +stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.

En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å håndheve loven slik den er skrevet.

Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å -reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk -anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud -mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i -startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper -som avhenger av nevnte plattformer. -

- Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i -teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å -håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk -«utdannelse» i monopolenes tjeneste, og etter at flere -administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er -det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet. -

- Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er -neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan -anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier, -«Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en -forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, glem -Sherman. »Med andre er problemet med monopoler, -monopolismen, konsentrasjonen av makt i for få hender, -noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha -det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som «skader -konsumenter» i form av ågervirksomhet også, men bli kvitt -andre monopoler også. -

- Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med -andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral -styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende -monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil -for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg -og produksjon av briller. -

- Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig -det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil -hver industri begynne å øyne investeringer i monopoler -mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene -åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel -med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: -«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som -vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige -ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute -vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men -det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter -justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10 -årene.» +reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning, +for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av +store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og +forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som +avhenger av plattformen. +

+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i +teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å +håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk +«opplæring» i monopolenes tjeneste, og etter at flere +administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte +personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative +grep løsner grepet. +

+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er +neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver +tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny +lov som koker ned til, «Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven +sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil, +glem Sherman.» Med andre er problemet med +monopoler, monopolismen, konsentrasjonen av makt på for +få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, +vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som +«skader forbrukerne» i form av ågervirksomhet, men +fjern også andre monopoler. +

+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må +vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse +uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot +eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om +strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store +brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av +briller. +

+ Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer +i gang. Når det starter, vil hver bransje begynne å bli +mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes, +vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt +monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje: +«Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før, +vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt +utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den +sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille +selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med +mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og +ned kumpanergaten de neste 10 årene.»

20 GOTO 10

Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange -forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999, -Kode og andre lover i kyberrom, våre liv reguleres av -fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk -mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner -seg). -

- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som -vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende -oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere +forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, +Code and Other Laws of Cyberspace, reguleres våre liv +av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er +teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva +som lønner seg). +

+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga +Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende +oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i -utkanten etter at disse ble gjort mindre. +utkanten etter at de store ble gjort mindre.

Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en -massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp. -

- Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger -som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en -elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den -angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med -venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale -og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal -rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å -redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda. -

- Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere -storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk; -rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre -verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris -på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og -forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk -reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men -avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere -storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre, -storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode -som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere. +massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp. +

+ For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som +lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at +noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, +som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar +deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale +media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir +avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk +om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som +ikke finnes enda. +

+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig +til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et +juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage +et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter +pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og +selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk +reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du +kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for +storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre, +storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen, +og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien +ytterligere.

Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som -de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt -behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor -kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper -spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer -fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin -posisjon. +de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt +håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor +kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og +selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og +selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og +mer av det for å unngå å komme på etterskudd.

Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som -skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for +skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolisme. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at -monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene -i en monopolverden. -

- Overvåkningen gjør ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens -ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille -fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet -til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut -hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for -å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt +monopoler er dugelige, og innsikten om at man ikke bør tirre monopolistene i +en monopolistisk verden. +

+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte +styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk +manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt +sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan +vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å +diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt kommer seg til trelastforhandleren.

Vi må videre

Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten -teknologi. Ikke la deg friste. +teknologi. Ikke fall for den fristelsen.

- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg -videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi -sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et + Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss +videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det +fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en -eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til -oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet -under demokratisk og ansvarliggjort kontroll. +eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det +opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske +nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.

- Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en + Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få -lov til å danne monopoler fordi det har «stordriftsfordeler», +lov til å danne monopoler fordi det gir «stordriftsfordeler», eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror -det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil +det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.


[1] John Birch Society er en kristenkonservativ forening -på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og -mot kommunisme.

+på høyresiden i USAs politikk som ble stiftet for å kjempe for mindre +myndighetskontroll og mot kommunisme.