X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/1181b293e0dc98e62305d80eecf6b0525c497ce3..704b3e5f4ee6aa41b717b1127f0d9d86ad56c008:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html index 9fdaf28..eb6071e 100644 --- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html +++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html @@ -10,8 +10,8 @@ body { background-image: url('images/draft.png'); Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.

Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter -Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og -Jarle Langeland. +Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle +Langeland.

ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)

@@ -44,7 +44,7 @@ forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning. -

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til fremtiden
Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
Styring med vindusviskerne
Overvåking er fortsatt viktig
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme
Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: +

Innholdsfortegnelse

Nettverket av tusen løgner
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere
Teknologieksepsjonalisme, da og nå
Ikke fest din lit til oppstuss
Hva er overtalelse?
1. Segmentering
2. Villedning
3. Dominans
4. Omgåelse av våre rasjonelle evner
Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
Hva er Facebook?
Monopol og retten til fremtiden
Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
Monopol og vern av privatsfæren
Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér
Styring med vindusviskerne
Overvåkning betyr fortsatt noe
Verdighet og tilfluktsted
Pine de plagede
Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme
Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: Historien om Snapchat
Et monopol over vennene dine
Falske nyheter er en erkjennelseskrise
Teknologi er annerledes
Eierskap til fakta
Overtalelse virker… sakte
Det hjelper ikke å betale
Et «økologi»-tidspunkt for knusing av monopoler
Gjør storteknologien liten igjen
20 GOTO 10
Vi må videre

Nettverket av tusen løgner

Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan @@ -510,9 +510,9 @@ over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende stimuli i utformingen av en tjeneste – som «trykk for å oppdatere» eller varsler når noen liker innleggene eller siden din, og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig, -allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra -din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når -hver enkelt app og nettsted arbeider. +allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn +fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg +når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.

Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og @@ -606,13 +606,13 @@ pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom ««demografi-erstatning» og lignende.

- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme synspunktene -som deg. Det gjør det enkelt å finne andre mennesker som ønsker å bære -bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i sørstats-utstyr. Det kan -hjelpe deg å finne andre mennesker som ønsker å bli med i militsen din som -du kan dra til grensen sammen med for å lete etter udokumenterte -innvandrere. Det kan hjelpe deg å finne folk som deler din tro på at -vaksiner er gift og at jorden er flat. + Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige +eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre +mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville +oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som +ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete +etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne +folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.

Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort @@ -738,7 +738,7 @@ markedsføringbransjen er, som er mye fli overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.

Hva er Facebook?

- Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke + Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å @@ -764,15 +764,15 @@ aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook. Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve overvåkning, men på grunn av at den er stor.

- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du -bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å -holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det -du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du -ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook -kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk posisjon, -bruk av «loyalitetsprogrammer», finansielle transaksjoner, etc, -og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på -Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven. + Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene +du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer +for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon +om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv +om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det, +Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk +posisjon, bruk av «loyalitetsprogrammer», finansielle +transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert +på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.

Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke @@ -995,7 +995,7 @@ bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.

Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for -produsentenes aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv. +produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.

Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås @@ -1017,31 +1017,32 @@ dem.

Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene -til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene -som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra -butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved -hjelp av den appen. Dette kommer fra bunnlinjen til programvareutviklere, -som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine -produkter. +til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av +programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper +et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du +kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til +programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere +fortjeneste for sine produkter.

Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å avvise ordbøker som de mente inneholdt uanstendige ord; til å begrense -politiske uttalelser, spesielt fra apper som kommer med følsomme -politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk -drone dreper noen et sted i verden; Og til å protestere +politiske uttalelser, spesielt fra programmer som kommer med +følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en +amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å protestere mot et spill som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.

Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med -sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av apper i butikken sin betyr -at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder overvåkingskode. Men -dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen Apple -til å forby salg av personvernverktøy som VPN med unntak av VPN-er +sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin +betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder +overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen +Apple +til å forby salg av personvernsverktøy som VPN, med unntak av VPN-er som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte -apper, så kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg +programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.

Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «ukontrollert kapitalisme @@ -1058,29 +1059,28 @@ lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss minst like mye som påvirkningskampanjer. En påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det -reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den -i stedet for å fikse den. +reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg +med den i stedet for å fikse den.

Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden

Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én -appbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i +programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: «Jeg bryr meg ikke om hvem som velger, så lenge jeg får nominere». Et monopolisert marked er et valg der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.

- Slike forstyrrelser av valget gjøres mer skadelig på grunn av eksistensen -til monopol over rekkefølgen på søkeresultater. Googles andel av + Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et -resultat for et populært søkeord blant de øverste 10 så bidrar det til å -bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på «Er -vaksiner farlige?» er en side som motbeviser anti-vaksine -konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at vaksiner er -trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et nettsted som -bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel av disse -millionene gå videre overbevist om at vaksiner er farlige. +resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det +til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på +«Er vaksiner farlige?» er en side som motbeviser +anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære +at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et +nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel +av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.

Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk @@ -1154,262 +1154,273 @@ lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.

- Takket være bruken av opphavsrettslåser så har Apples mobilkunder ikke lov -til å bytte sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker -det. Apple er åpenbart den eneste aktøren som får bestemme hvordan den -rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at -enkelte apper installeres ofte (fordi de vises på side én) og andre -installeres aldri (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger -rundt utforming av søk har betydelig større effekt på forbrukeratferd enn -påvirkningskampanjer levert av overvåkingskapitalismens annonseroboter. + Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til +å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler +hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får +bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse +beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises +på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én +million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større +effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av +overvåkingskapitalismens annonseroboter.

Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene

Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og -andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når +andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende -aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem +aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem ansvarlige.

- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige -sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler -enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og + Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte +sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler +enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine formål.

- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller -manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten -monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den -reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende + Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak +eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i +makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den +reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende forretningsmodell mulig.

Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for -lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke +lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse -dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom -en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt +dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd +gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.

- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde -våre data: -

- 1. De er låst i det nevnte lemlestende -våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre -forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres. -De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye -måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt -sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette -potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på -taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle -potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen. -

- 2. De tror på overvåkingskapitalismens -historie. Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og -motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og -produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre -trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du -aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt -tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle -økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil -kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen -andre til en enda høyere pris. -

- 3. Straffen for å lekke data er -ubetydelig. De fleste land begrenser disse straffene til faktiske -tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise -til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at -de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble -avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de -$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å -dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste. -

- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som -reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige -oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig -rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til -ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert -teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader -til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for -fremtidige tap. -

- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning, -fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes -uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir, -forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene. -

- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og -overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De -er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for -å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem -til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres. -

- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til -overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den -store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie -vilje strippet bort med maskinlæring. -

- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple -innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i -statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten -å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater, -både «frie» og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle -tjenester. -

- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale -politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av -Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester -mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville -mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen -overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store -teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å -spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere -innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke -være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert -og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det -minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe -overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig -masseovervåking uten masse kommersiell overvåking. -

- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er -sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt -forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i -sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer -mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med: -færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det -til et og et om gangen hos statlige aktører. -

- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye -kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn -en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske -teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett -enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps -innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons -$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I -likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine -nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i -Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere -Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger -for regjeringsrelasjoner. -

- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det -bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er -kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et -par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en -bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem, -arbeider per definisjon hos en av de andre. + Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og +lagre det for lenge: +

+ 1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende +våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for +oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker +deres. De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter +for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de +oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, +ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner +publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på +den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er +immune mot metoden. +

+ 2. De tror på fortellingen om +overvåkingskapitalismen. Data er billige å samle og lagre, og +både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret +ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne +utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om +du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til +slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner +alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen +andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge +til noen andre til en enda høyere pris. +

+ 3. En kan se bort fra straffen for å lekke +data. De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap, +noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til +faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de +hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble +avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel +av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt +til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste. +

+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene +som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige +oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt +sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å +gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver +fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for +datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville +tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige +tap. +

+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning +GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved +plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og +straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av +regulatorene. +

+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data +og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene +lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske +summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville +tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres +har. +

+ I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om +overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder, +da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin +frie vilje fjernet med maskinlæring. +

+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere, +ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital +samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og +gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av +moderne stater, både «frie» og autokratiske stater, er å ta i +bruk kommersielle tjenester. +

+ Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av +lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på +sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper +om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE) +familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på +overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir, +Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske +politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville +ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige +velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å +kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker +ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot +meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske +forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell +masseovervåking. +

+ Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant +at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn +store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de +beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke +systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å +beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer, +og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen. +

+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med +myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig +masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre +aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle +topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i +2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene +byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles +skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense +Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer +roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige +stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite +hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere +Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for +myndighetsrelasjoner. +

+ Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er +fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert +til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i +og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så +jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per +definisjon hos en av de andre.

- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til -overvåking. + Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til +med overvåking.

Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med -tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer -begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye -vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser +tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye +mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en +mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som helhet.

Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få -skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg +skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg tror virkelig at teknologi utgjør en eksistensiell trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.

- Men den trusselen vokser frem fra monopol. -

- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan -flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og -samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre -arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og -å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse -produktene. -

- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro -eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som -brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr -praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd -omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er -utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder. -

- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i -sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter -som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i -besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har -Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger -som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der -dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet. -

- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av -opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot -forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme -forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk, -insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel. -

- Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for + Men den trusselen vokser ut av monopoler. +

+ En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den +kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine +og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen +å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig +å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en +uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene. +

+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et +sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å +styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang, +til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter +avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på +sensitive steder. +

+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna, +betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har +utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i +besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i +årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger +som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der +dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet. +

+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av +opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige +beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt +foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk +umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til +din lovlig innkjøpte eiendel. +

+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001) som forbyr manipulering («omgåelse») av dem, og disse bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører -sårbarheter uten tillatelse fra produsenter. -

- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og -kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets -søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å -klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å -gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig -lobbystyrke. -

- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som -hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være -maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle -tankekontrollstråler er det som gjør det til en «ukontrollert -kapitalisme» fordi den nekter forbrukerne makt til å ta -beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen -til produkter gir monopol en enda mer «ukontrollert -kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer. -

- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet -et umiddelbart, dokumentert problem, og det utgjør en -eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen -av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når -disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å -styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags -teknologiskyld. -

- I programvaredesign refererer «-teknologiskyld» til gamle, -innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en -utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget -av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er -fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må -produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag, -omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse -Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må -kompensere også for dem, som renter baller på seg for -dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan -håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å -opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til -å omstrukturere produktet fra grunnen av og «betale ned -gjelden» en gang for alle. +sårbarheter uten godkjenning fra produsenter. +

+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler +og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og +tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å +klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot +interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt. +

+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige +sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller +diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis +overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det +til en «ukontrollert kapitalisme» fordi den fjerner +forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk +håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større +«ukontrollert kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens +lobbyvirksomhetskampanjer. +

+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling +rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det +utgjør en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og +muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt +enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan +påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en +bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld. +

+ I utforming av programvare refererer «teknologisk gjeld» til +gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i +ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en +nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å +støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den +utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå +denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med +sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse +nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn +også til dem, som renter baller på seg på dyrt +forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn +du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i +å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å +omstrukturere produktet fra grunnen av og «betale ned gjelden» +en gang for alle.

Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger -tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk -gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn -av konkurs er skremmende og traumatisk. +tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld +er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av +konkurs er skremmende og traumatisk.

Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell -gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen, -som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står -overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og -logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon -og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn -av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare -opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko. +gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne +overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller +– når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global +skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, +nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk +gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst +ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en +eksistensiell risiko.

Monopol og vern av privatsfæren

Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis -data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller +data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet mislykkes i å oppnå forbedring fra innsamling og @@ -1421,209 +1432,215 @@ meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det nok av andre «respektable» bransjer som har blitt avslørt som -kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte -ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne -«kurere» homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere -respektable titaner i diskrediterte næringer. +kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!) +til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne «kurere» +homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i +diskrediterte næringer.

Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe, -underdrevet. +bagatellisert.

Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en -«ukontrollert kapitalisme» er drevet av troen på at markedene -ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et -oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå -konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt. +«ukontrollert kapitalisme» er drevet av troen på at markeder +ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er +korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er, +vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.

Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer, investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks -matematikk kunne konstruere «fullt garderte» gjeldsinstrumenter +matematikk kunne konstruere «fullt sikrede» gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig feilet, kausjonerte verdens regjeringer dem -ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og -brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer. -

- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk, -men fordi de er store. Grunnen til at hver nettutgiver -bygger inn en Facebook «Like»-knapp, er at Facebook dominerer -Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse -«Like»-knappene spioner på alle som lander på en side som har -dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.). -

- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle -straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har -store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og -storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand -til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader -lobbyvirksomheten. -

- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for +ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i +2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større +beløp enn da. +

+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er +teknologiselskaper, men fordi de er store. Grunnen til +at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook «Lik»-knapp, +er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og +hver og en av disse «Lik»-knappene spioner på alle som besøker +en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper +osv.). +

+ Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass +meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens +konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse +straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte +selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, +som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig. +

+ Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i teknologiindustrien.

- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons + Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle -vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle -de lokale kjøpmennene ut av drift. -

- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere -fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville -gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det -ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for -meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som -utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de -etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne -stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter. -

- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker -monopoler absolutt til overvåking. -

Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler

- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av -teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er -tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere -noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter -eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse -to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi -bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens -konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør +vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle +de lokale kjøpmennene til å pakke sammen. +

+ Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å +redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i +reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å +velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle +straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring +av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse +med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå +publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-, +Google- og Twitter i sine bjørnetjenester. +

+ In other words, while surveillance doesn’t cause monopolies, monopolies +certainly abet surveillance. +

Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér

+ Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens +blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til +bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle +teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være +først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er +at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi +bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens +konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene.

- For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på -begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble -lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da -Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han -vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres -på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i -Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto -Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt -spredte seg over hele verden. -

- Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som -Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at -monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte -«omfattende disøkonomi» (når et selskap er så stort at -bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst), -og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye -skade. -

- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som -Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the -D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ -lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på -at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av -bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens -forfattere), men heller at de var ment å forhindre -«forbrukerskade» - i form av høyere priser. -

- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker + For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå +tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II +Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er +også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — +en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten +antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert +Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i +Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i +fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over. +

+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette +med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med +begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut +konkurrenter, med å lage «økonomikrøll på grunn av størrelse» +(når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv +tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre +sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye +ondskap. +

+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som +Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court +of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ +lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte +på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av +bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev +lovene), men snarere at de var ment å forhindre «ulemper for +forbrukerne» — i form av høyere priser. +

+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å -tillate dem å motta «monopolleie» (det vil si større -fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere, +la dem å motta «monopolleie» (det vil si større fortjeneste) og +ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere, gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder, leverandører, miljø og arbeidere.

- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som -støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å -inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan -foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart -ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i + Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet +Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks +antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med +Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på +senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington D.C. begrepet «borkete» (tilsvarer klønete på norsk) for å -referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner). -

- Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres -støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å -tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med -overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble -indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok -tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde -de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske -antitrust-innflytelseskampanjer. -

- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags -skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor -idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke -verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en -generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet -oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske -skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at -rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp -for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd. +referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner). +

+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes +støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i +rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme +utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i +forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer +penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til +rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer. +

+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den +typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss +mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork +endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig +prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de +samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om +mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at +beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse +teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet +ulikhet til en dyd.

I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for -overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», med -internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å -konstruere raske endringer i offentlige holdninger uten -å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som -arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus -og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg -er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De -lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden -inkludert i sitt salgsmateriale. +overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», med effekt +like raske som internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap +for å konstruere raske endringer i offentlige +holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et +flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og +globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt +prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet +er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de +lyver. Storteknologien lyver hele tiden inkludert i +sitt salgsmateriale.

Idéen om at teknologi danner «naturlige monopoler» (monopoler som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel -monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre -langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens -egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand -til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge -Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse -datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning -(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap, -fremdrift med en begravelse om gangen). -

- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de -eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde -kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine -virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en -protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle -som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn, -oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke -andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde -måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød -«kurering» og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet -for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert -inn i det offentlige nettet. -

- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til -industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende -monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket -antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de -samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første -tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av -mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til -teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre. -

- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle +monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp +rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen +historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å +detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære +Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjell av data, men disse +datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning +(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme +måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut). +

+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de +eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde +kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine +virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en +protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som +bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette +har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå +imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette +på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven, +og tilbød «kurering» og en garanti for konsistens og kvalitet i +stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli +absorbert inn i den offentlige verdensveven. +

+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til +industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn +sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som +håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i +nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte +mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens +monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de +opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter, +fordelen av å være først på markedet, og så videre. +

+ Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle andre industrier har gjennomgått i samme periode. Fra -profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av +profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til aviseierskap, til fornøyelsesparker, hver industri har gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare -nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse -bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med -taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter, -kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal -integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var -ulovlig, men ikke lenger. -

- Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter -monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig -å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett -forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare -hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning -monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at -deres røyking ikke forårsaket deres kreft («Det var -miljøgiftene»), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke -med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder -kapitalismen intakt. +nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller +seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte +status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store +konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og +vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang +var ulovlig, men ikke lenger er det. +

+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og +deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er +det rimelig å anta at disse fakta henger sammen. Teknologikonsentrasjon kan +lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men +bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer +mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at +røykingen deres ikke forårsaket deres kreft («miljøgiftene har +skylda»), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med +overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer +fortsatt tro på kapitalismen.

Styring med vindusviskerne

Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé @@ -1631,21 +1648,23 @@ og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en «delikat og lekker» farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det -vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet. +vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.

Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at -antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og -oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere -markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten. -

- Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei -for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans -fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi -rykker så hardt vi kan i alle andre regulatorer i -bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp -om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi -er på vei før vi velter utfor en klippe. +antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst gjennom +fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at strategier for +å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap i +retten. +

+ Antitrust is a market society’s steering wheel, the control of first resort +to keep would-be masters of the universe in their lanes. But Bork and his +cohort ripped out our steering wheel 40 years ago. The car is still +barreling along, and so we’re yanking as hard as we can on all the +other controls in the car as well as desperately +flapping the doors and rolling the windows up and down in the hopes that one +of these other controls can be repurposed to let us choose where we’re +heading before we careen off a cliff.

Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er fanget i et «generasjonsskip» som farer av sted mellom @@ -1654,13 +1673,13 @@ katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol. -

Overvåking er fortsatt viktig

- Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning +

Overvåkning betyr fortsatt noe

+ Ingenting av dette er å bagatelisere problemene med overvåking. Overvåkning betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning er en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.

- Overvåkingen har blitt mye mer effektiv takket være + Overvåking har blitt mye mer effektiv takket være storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til å tjene som informant eller etterretningsagent. @@ -1668,68 +1687,68 @@ person til å tjene som informant eller etterretningsagent. I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver -amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi -vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs -spionasje , men det er definitivt ikke alle disse). -

- Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til -1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt -utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt -overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de -kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene -knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette +amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi +vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i +NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen). +

+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60 +til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre +dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt +overvåkingsprosjekt. Vi betaler for disse dingstene og tjenestene de kobler +seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til +logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe -terrorisme: NSA kan -bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie der de brukte sitt +terrorisme: NSA kan bare +peke på en enkelt mindre suksesshistorie der de brukte sitt datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å -overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er -ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle -overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame: +overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite +effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle +overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis -basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet -på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske -positive. +basisandelen bare er en av en million med et instrument som har en +nøyaktighet på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 +falske positive.

La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den -identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en -million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive. +identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av +en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske +positive.

- I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av -terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av -kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville + I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme +langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av +kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du elsker.

- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og -dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en -konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli -levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede -annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske -menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn. + Mass state surveillance is only feasible because of surveillance capitalism +and its extremely low-yield ad-targeting systems, which require a constant +feed of personal data to remain barely viable. Surveillance capitalism’s +primary failure mode is mistargeted ads while mass state surveillance’s +primary failure mode is grotesque human rights abuses, tending toward +totalitarianism.

- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til -data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose: + Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger +til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det -ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille -mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av -hverandre. +ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom +statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.

For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til -Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen -Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt - -er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren -til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for +Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen +Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er +en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til +mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av «mistenkelige individer». Hvis du tenker at dette høres ut som en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, har du rett. Ring har blitt en de facto, uoffisiell -forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler. +forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.

I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der @@ -1744,18 +1763,19 @@ utlevert.

Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til -911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet +nødtelefonoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en -overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig -at det trengs. -

- Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne -staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse, -og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens -selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever -offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler -på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo -færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem. +overvåkningsdørklokke, men er ikke overbevist om at nabolaget deres er så +farlig at det trengs. +

+ Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større +overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører +for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen +av denne teknologien, mens selskapene returnere tjenesten ved å lobbyere mot +regler som krever offentlig tilsyn i politiets overvåkingsteknologi. Jo mer +politiet stoler på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta +lover mot dem. Jo færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på +dem.

Verdighet og tilfluktsted

Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av @@ -1765,18 +1785,18 @@ atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss. «tilfluktsted» — følelsen av å ikke bli observert — er en nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.

- Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet + Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det -sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så -ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse, -trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar -som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme, -ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å -avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som -et barn stoler på sine foreldre. +sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene +dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket +kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det +øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall +til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, +er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så +betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.

I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du @@ -2340,8 +2360,9 @@ arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres tjenestetid er utløpt.

Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og -regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene -makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av. +ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse +selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet +av.

Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til lønning"-långivere @@ -2788,10 +2809,10 @@ kapitalisme.»

Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er -anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan fange inn sine -regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og -gjerde folk inne så de «velger» deres tjenester uavhengig av om -folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe +anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine +tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, +og gjerde folk inne så de «velger» deres tjenester uavhengig av +om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe alternativ.

Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt @@ -2939,9 +2960,9 @@ det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.

Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan -anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, «Nok nå, -vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens -fantasifantast. For å fjerne tvil, glem +anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier, +«Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en +forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, glem Sherman. »Med andre er problemet med monopoler, monopolismen, konsentrasjonen av makt i for få hender, noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha