X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-destroy-surveillance.git/blobdiff_plain/0ade3e478798c2585b4efb891e827f45cd78e7f2..d1304d7bd203c368667365a3d83dcc9c6a7d5ae3:/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
index 9a675d5..5bfdf68 100644
--- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
+++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
@@ -1,4 +1,4 @@
-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fÃ¸rer til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning."><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="VÃ¥rt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvÃ¥kingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og sÃ¥ utfÃ¸rer vi mÃ¸ysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser. Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fÃ¸rer til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning."><style type="text/css">
 body { background-image: url('images/draft.png');
        background-repeat: no-repeat;
        background-position: top left;
@@ -10,8 +10,8 @@ body { background-image: url('images/draft.png');
       Hvordan knuse overvÃ¥kningskapitalismen av Cory Doctorow.
     </p><p>
       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt pÃ¥ dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
-Langeland.
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
     </p><p>
       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
     </p><p>
@@ -39,12 +39,12 @@ knyttet til logging av fakta om vÃ¥re liv, meninger og preferanser.
       Takket vÃ¦re storteknologien, sÃ¥ er overvÃ¥kningskapitalismen over alt.  Dette
 er ikke fordi den er sÃ¥ flink til Ã¥ manipuleres oppfÃ¸rselen vÃ¥r, eller
 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
-monopolisme og overgrepene det fÃ¸rer til.  Det er systemet som virker som
+monopolpraksis og overgrepene den fÃ¸rer til.  Det er systemet som virker som
 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
 Shoshana Zuboff sin OvervÃ¥kingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
 bruk av magi hvilket fÃ¸rer til et annet forslag til lÃ¸sning.
-    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionÃ©r</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
+    </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen lÃ¸gner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. OmgÃ¥else av vÃ¥re rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av sÃ¸keresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har rÃ¥d til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfÃ¦ren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionÃ©r</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">OvervÃ¥kning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare pÃ¥ vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvÃ¥kingskapitalisme:
 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virkerâ¦ sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke Ã¥ betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">Â«<span class="quote">Ã¸kologi</span>Â»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">GjÃ¸r storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi mÃ¥ videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen lÃ¸gner</h2></div></div></div><p>
     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
 det 21. Ã¥rhundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
@@ -84,12 +84,12 @@ ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
 dÃ¥rligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til Ã¥
 fornekte dem.
   </p><p>
-    IdÃ©en om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
-presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
-til gode Ã¥ se tilbake pÃ¥ kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
-storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idÃ©en om en flat jord er mer
-kunnskapsrike enn tidligere tiders religiÃ¸se flat-jord-entusiaster, og de
-har en mye vanskeligere jobb.
+    Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de fÃ¸rste vaksinene kom, men
+de fÃ¸rste vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dÃ¥rlig rustet til
+Ã¥ forstÃ¥ selv de mest grunnleggende idÃ©er om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fÃ¥tt oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
   </p><p>
     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nÃ¥ lykkes bedre
 fordi de har bedre argumenter?
@@ -97,7 +97,7 @@ fordi de har bedre argumenter?
     Noen synes Ã¥ tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlÃ¦ring og
 kommersiell overvÃ¥kning kan gjÃ¸re selv en konspirasjonsteoretiker uten
 talegaver til en magisk manipulator med evne til Ã¥ finne de sÃ¥rbare blant
-oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, som setter
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
 vettet deres ut av spill og gjÃ¸re dem til flat-jord-tilhengere,
 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. NÃ¥r RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 Facebook for <span class="quote">Â«<span class="quote">radikalisering</span>Â»</span></a>, og nÃ¥r Facebook i sin
@@ -122,7 +122,7 @@ opplevelsen som gjÃ¸r folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene?
 utgjÃ¸r forskjellen og gjÃ¸r Ã¸kningen i frastÃ¸tende feilinformasjon mulig, til
 tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene
 vÃ¥re er uskyldige. De gjÃ¸r fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare
-mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idÃ©er og
 gruppene som mÃ¥lbÃ¦rer dem.
   </p><p>
     Troen pÃ¥ fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjÃ¸r en fare for bÃ¥de
@@ -130,14 +130,13 @@ planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www
 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forÃ¥rsaket
 blant annet av klimafornekternes mangel pÃ¥ handling. VÃ¥r verden brenner, og
-derfor mÃ¥ vi slukke brannene â vi mÃ¥ finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+derfor mÃ¥ vi slukke brannene. Vi mÃ¥ finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 Ã¥ se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 konspirasjonsteorier.
   </p><p>
-    But firefighting is reactive. We need fire
-<span class="emphasis"><em>prevention</em></span>. We need to strike at the traumatic material
-conditions that make people vulnerable to the contagion of conspiracy. Here,
-too, tech has a role to play.
+    Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+mÃ¥ angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjÃ¸r folk mottakelig
+for tÃ¥pelige konspirasjonsteorier. OgsÃ¥ her kan teknologi ha en rolle.
   </p><p>
     Det skorter ikke pÃ¥ forslag til hvordan vi skal lÃ¸se dette. Vi har forslag
 fra EU om Ã¥ <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
@@ -151,20 +150,20 @@ regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes pÃ¥
     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 lÃ¸sningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 over Internett er evig. Forslag om Ã¥ erstatte storselskapene med et mer
-spredt og mangefasettet Internett lar vente pÃ¥ seg. Hva verre er: Disse
+spredt Internett med mange aktÃ¸rer lar vente pÃ¥ seg. Hva verre er: Disse
 <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸sningene</span>Â»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 forblir store, for bare de stÃ¸rste selskapene har rÃ¥d til Ã¥ implementere
 systemene disse lovene krever.
   </p><p>
-    For Ã¥ komme ut av dette ufÃ¸ret mÃ¥ vi klargjÃ¸re hvordan vi Ã¸nsker ar vÃ¥r
+    For Ã¥ komme ut av dette ufÃ¸ret mÃ¥ vi finne ut hvordan vi Ã¸nsker at vÃ¥r
 alternative teknologi skal se ut. I dag stÃ¥r vi ved et veiskille. Vi mÃ¥
 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
-vi skal fikse selve Internettet ved Ã¥ lÃ¸srive det fra storteknologiens
+vi skal fikse selve Internettet ved Ã¥ frigjÃ¸re det fra storteknologiens
 jerngrep. Vi kan ikke gjÃ¸re begge deler; vi mÃ¥ velge.
   </p><p>
     Jeg Ã¸nsker at vi skal gjÃ¸re et klokt valg. Det er en forutsetning for Ã¥
-fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
-for digitale rettigheter.
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 Ã¥r etter</h2></div></div></div><p>
     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 Ã¥r. Elektronisk
 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i Ã¥r; The Free Software Foundation ble
@@ -177,8 +176,9 @@ digitale verden. Tenk i den sammenhengen pÃ¥ Malcolm Gladwells <a class="ulink"
 for det han kalte <span class="quote">Â«<span class="quote">kliktivisme</span>Â»</span></a>. Men datateknologien
 har vokst til Ã¥ bli en sentral del av vÃ¥rt daglige liv, og med det har
 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
-om manglende integritet, (<span class="quote">Â«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
-for et teknologiselskap</a>.</span>Â»</span>), eller beskyldninger om manglende
+om manglende integritet, (<span class="quote">Â«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>Â»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">Â«<span class="quote">Hvorfor forutsÃ¥ du ikke at teknologi
 kom til Ã¥ bli en sÃ¥ destruktiv kraft?</span>Â»</span>). Men digital
 rettighetsaktivisme stÃ¥r stÃ¸tt der den har stÃ¥tt hele veien: pÃ¥ menneskenes
@@ -191,79 +191,81 @@ pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisme</span>Â»</span> er en unik egenskap med
 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
-geskjefter i historiens lÃ¸p, denne <span class="quote">Â«<span class="quote">skriver seg fra uventede og
-lÃ¸srevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som effektivt
-sett lÃ¸sriver folk fra deres adferd, mens den lager nye markeder for Ã¥
+geskjefter i historiens lÃ¸p, denne <span class="quote">Â«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforstÃ¥elige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for Ã¥
 forutsi oppfÃ¸rsel og Ã¥ endring av den. OvervÃ¥kningskapitalisme utfordrer
 demokratiske normer, og tar avskjed med Ã¥rhundrers markedskapitalisme pÃ¥
 sentrale punkter</span>Â»</span>. Det er en ny og dÃ¸delig form for kapitalisme, en
-<span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>, og vÃ¥r mangel pÃ¥ forstÃ¥else av dens unike
-muligheter og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vÃ¥r
-art. Hun har rett i at dagens kapitalisme truer vÃ¥rt artsmangfold, og hun
-har rett i at teknologi gir unike utfordringer til vÃ¥r art og
-sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i pÃ¥ hvilken mÃ¥te teknologi er
-forskjellig, og hvorfor det truer vÃ¥r eksistens.
+<span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>, og vÃ¥r manglende forstÃ¥else av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vÃ¥r art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vÃ¥rt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vÃ¥r art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vÃ¥r
+eksistens.
   </p><p>
     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil fÃ¥ oss til Ã¥ handle pÃ¥ mÃ¥ter
-som vil styrke storteknologien. Vi mÃ¥ i stedet stoppe storteknologien, og
-for Ã¥ fÃ¥ det til mÃ¥ vi korrekt identifisere problemet.
+som vil styrke storteknologien. Vi mÃ¥ i stedet velte storteknologien, og for
+Ã¥ fÃ¥ det til mÃ¥ vi korrekt identifisere problemet.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nÃ¥</h2></div></div></div><p>
-    Early critics of the digital rights movement â perhaps best represented by
-campaigning organizations like the Electronic Frontier Foundation, the Free
-Software Foundation, Public Knowledge, and others that focused on preserving
-and enhancing basic human rights in the digital realm â damned activists for
-practicing <span class="quote">Â«<span class="quote">tech exceptionalism.</span>Â»</span> Around the turn of the
-millennium, serious people ridiculed any claim that tech policy mattered in
-the <span class="quote">Â«<span class="quote">real world.</span>Â»</span> Claims that tech rules had implications for
-speech, association, privacy, search and seizure, and fundamental rights and
-equities were treated as ridiculous, an elevation of the concerns of sad
-nerds arguing about <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> on bulletin board systems
-above the struggles of the Freedom Riders, Nelson Mandela, or the Warsaw
-ghetto uprising.
-  </p><p>
-    In the decades since, accusations of <span class="quote">Â«<span class="quote">tech exceptionalism</span>Â»</span> have
-only sharpened as techâs role in everyday life has expanded: Now that tech
-has infiltrated every corner of our life and our online lives have been
-monopolized by a handful of giants, defenders of digital freedoms are
-accused of carrying water for Big Tech, providing cover for its
-self-interested negligence (or worse, nefarious plots).
-  </p><p>
-    Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere ogsÃ¥ dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktÃ¸y. Digitale rettighetsaktivister brÃ¸d seg kun om
-selskaper i den grad selskapene brydde seg om brukernes rettigheter (eller,
-vel sÃ¥ ofte, nÃ¥r selskaper gjorde sÃ¥ tÃ¥pelige ting at det var fare for nye
-regler som ogsÃ¥ gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktÃ¸rer Ã¥ hjelpe
-brukere).
-  </p><p>
-    <span class="quote">Â«<span class="quote">OvervÃ¥kningskapitalisems</span>Â»</span> kritiker kommer sÃ¥ med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketÃ¸yene deres er, ei heller som
-hÃ¥ndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjÃ¸r det ute av stand til Ã¥
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige Ã¥rhundres
-teknologikamp.
+    Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter â kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ Ã¥ ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfÃ¦ren â
+beskyldte aktivistene for Ã¥ praktisere
+<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span>. Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriÃ¸se
+mennesker gjÃ¸n med alle pÃ¥stander om at datateknologiens gjÃ¸ren og laden at
+virker inn pÃ¥ den <span class="quote">Â«<span class="quote">virkelige verden</span>Â»</span>. PÃ¥stander om at ytringer,
+assosiasjoner, sÃ¸keadferd pÃ¥ nettet, ja, hele privatsfÃ¦ren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir pÃ¥virket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De sÃ¥ for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet sÃ¥ pÃ¥ seg selv som frihetskjempere
+pÃ¥ linje med Nelson Mandela og opprÃ¸rerne i Warszawagettoen.
+  </p><p>
+    I Ã¥rtiene som fulgte, har anklagene om
+<span class="quote">Â«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>Â»</span> Ã¸kt etter som teknologi har fÃ¥tt en
+stÃ¸rre rolle i folks hverdagsliv. NÃ¥ som teknologi har infiltrert hver krink
+og krok i livene vÃ¥re, og vÃ¥re nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for Ã¥ gÃ¥
+storteknologiens Ã¦rend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+  </p><p>
+    Settt fra mitt stÃ¥sted har bevegelsen for digitale rettigheter stÃ¥tt pÃ¥
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen sÃ¸kelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for Ã¥ dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel sÃ¥ ofte, nÃ¥r selskaper gjorde sÃ¥ tÃ¥pelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som ogsÃ¥ gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk Ã¥ hjelpe brukerne).
+  </p><p>
+    Kritikken i <span class="quote">Â«<span class="quote">overvÃ¥kningskapitalisem</span>Â»</span> kommer sÃ¥ med en ny
+vinkling pÃ¥ angrepet pÃ¥ den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketÃ¸yene deres er, ei heller som
+hÃ¥ndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
+innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i Ã¥ oppfatte nye truslene
+som finnes; de er opptatt med Ã¥ utkjempe forrige Ã¥rhundres teknologikamp.
   </p><p>
     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
-    Du har antagelig hÃ¸rt at <span class="quote">Â«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
-produktet</span>Â»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
+    Du har antagelig hÃ¸rt at <span class="quote">Â«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>Â»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er deres evne til Ã¥ overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om Ã¥ kjÃ¸pe ting. Tjenestene â sosiale media,
-sÃ¸kemotorer, kart, meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for
-overtalelse.
+Google og Facebook selger, er sin evne til Ã¥ overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om Ã¥ kjÃ¸pe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene â sosiale media, sÃ¸kemotorer, kart,
+meldingstjenester, med mer â er leveringssystemer for overtalelse.
   </p><p>
     Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om
 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er lÃ¸gn. Men kritikken av
 overvÃ¥kningskapitalismen gjÃ¸r unntak fra pÃ¥standene storteknologien kommer
 med i salgsmateriellet sitt â overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstÃ¸tene til potensielle annonsekjÃ¸pere pÃ¥ nettet og i deres
+salgsfremstÃ¸tene mot potensielle annonsekjÃ¸pere pÃ¥ nettet og i deres
 reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene.  Den antar at
-storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de pÃ¥stÃ¥r de er nÃ¥r de
-selger pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder.  Dette er en tabbe, da
+storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de hevder nÃ¥r de selger
+pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder.  Dette er en tabbe, da
 salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig indikator pÃ¥ et produkts
 gjennomfÃ¸ringsevne.
   </p><p>
@@ -281,8 +283,8 @@ med maskinlÃ¦ring, sÃ¥ oppstÃ¥r et overtalelsessystem sÃ¥ Ã¸deleggende at vi er
 helt hjelpelÃ¸se i mÃ¸te med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 Ã¥ analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 tilpasser nyhetsstrÃ¸mmen din slik at du kjÃ¸per ting. Det er en
-tankekontrollstrÃ¥le rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale
-forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
+tankekontrollstrÃ¥le som hentet rett ut av en femtitallstegneserie, der brukt
+av gale forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
 verdensherredÃ¸mme.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
     For Ã¥ forstÃ¥ hvorfor du ikke bÃ¸r bekymre deg over tankekontrollstrÃ¥ler, men
@@ -301,17 +303,17 @@ andre Ã¸nskede resultater.
 derfor vÃ¦re hovedfokus i vÃ¥r analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 midler vi gÃ¥r for.
     </p></blockquote></div><p>
-    Men det finnes fÃ¥ indiser pÃ¥ at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvÃ¥kningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for Ã¥ finne mÃ¥ter Ã¥ omgÃ¥ vÃ¥re rasjonelle evner,
-sÃ¥ gjÃ¸r overvÃ¥kningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+    Men det finnes fÃ¥ indiser pÃ¥ at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvÃ¥kningskapitalismen
+leverer til sine kunder mye mindre imponerende. I stedet for Ã¥ finne mÃ¥ter Ã¥
+omgÃ¥ vÃ¥re rasjonelle evner, sÃ¥ gjÃ¸r overvÃ¥kningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
       Hvis du selger bleier, sÃ¥ er det stÃ¸rre sjanse for et salg hvis du forsÃ¸ker
 Ã¥ selge dem til folk som er innom fÃ¸deavdelinger. Slett ikke alle som
 ankommer eller forlater en fÃ¸deavdeling har nettopp fÃ¥tt en baby, og ikke
 alle som har fÃ¥tt en baby er i markedet etter bleier. Men det Ã¥ ha en baby
-er svÃ¦rt nÃ¦rt knyttet til det Ã¥ vÃ¦re ute etter Ã¥ kjÃ¸pe bleier, og det Ã¥ vÃ¦re
+er svÃ¦rt tett knyttet til det Ã¥ vÃ¦re ute etter Ã¥ kjÃ¸pe bleier, og det Ã¥ vÃ¦re
 pÃ¥ en fÃ¸destue er svÃ¦rt nÃ¦rt knyttet til det Ã¥ ha en baby. Dermed er det
 bleiereklamer i nÃ¦rheten av fÃ¸deavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 som henger rundt fÃ¸deavdelinger med favnen full av gratispakker).
@@ -345,7 +347,7 @@ fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 overherredÃ¸mme deler ut flygeblader pÃ¥ mÃ¸ter i John Birch
 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
     </p><p>
-      Men dette er en upresis og ressursslÃ¸sende praksis. Fagforeningsfyren kan
+      Men dette er en upresis og ressursslÃ¸sende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 ikke vite hvilken arbeider de bÃ¸r ta kontakt med pÃ¥ vei ut fra fabrikken, og
 kan kaste bort tiden sin pÃ¥ en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 forkjemperen for hvitt overherredÃ¸mme kan ikke vite hvem av John Birch
@@ -353,14 +355,14 @@ Society-medlemmene som er sÃ¥ fjerne at det Ã¥ komme seg pÃ¥ et mÃ¸te er det
 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til Ã¥ reise tvers over hele
 landet for Ã¥ bÃ¦re en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
     </p><p>
-      Because targeting improves the yields on political pitches, it can
-accelerate the pace of political upheaval by making it possible for everyone
-who has secretly wished for the toppling of an autocrat â or just an 11-term
-incumbent politician â to find everyone else who feels the same way at very
-low cost. This has been critical to the rapid crystallization of recent
-political movements including Black Lives Matter and Occupy Wall Street as
-well as less savory players like the far-right white nationalist movements
-that marched in Charlottesville.
+      I og med atmÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det Ã¸ke farten pÃ¥ en politisk omveltning ved Ã¥ Ã¥pne for at alle som i
+hemmelighet Ã¸nsket Ã¥ velte en autokrat â eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder â i Ã¥ finne alle andre som mener det samme, og til
+en svÃ¦rt lav kostnad. Dette har vÃ¦rt avgjÃ¸rende for den raske
+utkrystalliseringen av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives
+Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende aktÃ¸rer, som bevegelser
+for hvite nasjonalisme pÃ¥ ytre hÃ¸yre flÃ¸y som marsjerte i Charlottesville.
     </p><p>
       Det er viktig Ã¥ skille denne typen politisk organisering fra
 pÃ¥virkningskampanjer; Ã¥ finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
@@ -371,15 +373,15 @@ nettet som overbeviser pÃ¥virkbare mennesker at de i hemmelighet har vÃ¦rt
 skeive hele tiden.
     </p><p>
       Men de personlige beretningene til de som har trÃ¥dt frem, forteller en annen
-historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjÃ¸nn, ble styrket
-av andre som trÃ¥dte frem, og der folk som visste at de var forskjellige, men
-manglet et vokabular for Ã¥ diskutere denne forskjellen, lÃ¦rte de riktige
-ordene takket vÃ¦re disse enkle mÃ¥tene Ã¥ finne folk pÃ¥ og lÃ¦re om deres
-ideer.
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjÃ¸nn, ble styrket
+av andre som trÃ¥dte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for Ã¥ diskutere denne forskjellen, lÃ¦rte de
+riktige ordene takket vÃ¦re disse enkle mÃ¥tene Ã¥ finne folk pÃ¥ og lÃ¦re om
+deres idÃ©er.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
       LÃ¸gner og svindel er skadelige, og overvÃ¥kingskapitalismen gjÃ¸r dem ekstra
 kraftige gjennom mÃ¥lretting. Hvis du Ã¸nsker Ã¥ selge et uredelig forskuddslÃ¥n
-eller et dÃ¥rlig sikret boliglÃ¥n, kan overvÃ¥kingskapitalismen hjelpe deg Ã¥
+eller et dÃ¥rlig sikret boliglÃ¥n, da kan overvÃ¥kingskapitalismen hjelpe deg Ã¥
 finne folk som er bÃ¥de desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 flernivÃ¥ markedsfÃ¸ringsopplegg, der villedende pÃ¥stander om potensiell
@@ -395,7 +397,7 @@ utveksle tips om hvordan de kan fÃ¥ det bedre ved Ã¥ selv selge produktet.
     </p><p>
       Noen ganger innebÃ¦rer villedning pÃ¥ nett Ã¥ erstatte noens korrekte tro med
 feil, som det gjÃ¸r i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-i starten har tiltro til vaksiner, men blir overbevist av tilsynelatende
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
 plausible bevis som fÃ¸rer dem inn i den falske troen pÃ¥ at vaksiner er
 skadelige.
     </p><p>
@@ -404,9 +406,9 @@ fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 dem ved Ã¥ behandle hÃ¥ret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, sÃ¥ jeg prÃ¸vde
-det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett Ã¥ ende opp med
-falske tro nÃ¥r du rett og slett ikke vet noe bedre, og nÃ¥r disse
-overbevisningene formidles av noen som synes Ã¥ vite hva de gjÃ¸r.
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett Ã¥ ende opp med Ã¥
+tro pÃ¥ noe som ikke er riktig nÃ¥r du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+nÃ¥r disse overbevisningene formidles av noen som synes Ã¥ vite hva de gjÃ¸r.
     </p><p>
       Dette er skadelig og vanskelig - og det er ogsÃ¥ den typen ting Internett kan
 bidra til Ã¥ beskytte mot. Ved Ã¥ gjÃ¸re korrekt informasjon tilgjengelig,
@@ -416,29 +418,29 @@ hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/
 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fÃ¥tt et
 informasjonstomrom fylt pÃ¥ vanlig mÃ¥te, ved Ã¥ konsultere en tilsynelatende
 pÃ¥litelig kilde. Hvis jeg undersÃ¸ker lengden pÃ¥ Brooklyn Bridge, og finner
-at den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
-underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn antivaksineproblemet,
-der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
-sofistikert overtalelse.
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, sÃ¥ er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
       OvervÃ¥kingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er Ã¥rsaken, og
 overvÃ¥kingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 monopolet. Jeg vil gÃ¥ dypere inn i dette senere, men nÃ¥ er det nok Ã¥ si at
 teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
-tillatt selskaper Ã¥ vokse ved Ã¥ fusjonere med sine rivaler, kjÃ¸pe opp
-konkurrenter som vokser frem, og Ã¥ utvide til de kontrollerer hele markedet
-fra topp til bunn.
+tillatt selskaper Ã¥ vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjÃ¸p av
+konkurrenter som vokser frem, og Ã¥ utvide virksomheten til de kontrollerer
+hele markedet fra topp til bunn.
     </p><p>
-      Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolopptreden hjelper til Ã¥ overtalelse gjennom
-dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
-bestemmer sorteringsrekkefÃ¸lgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re sÃ¸k. Hvis en samling
+      Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefÃ¸lgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re sÃ¸k. Hvis en samling
 svindlere vil lure verden til Ã¥ tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 hvis Google gir en hÃ¸y sÃ¸kerangering til den gruppen som svar pÃ¥ spÃ¸rsmÃ¥l
 som <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>Â»</span> Da kan de fÃ¸rste Ã¥tte eller
 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r lengre enn
 de fÃ¸rste par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den fÃ¸rste
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â betyr Googles valg, at mange
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â innebÃ¦rer Googles valg at mange
 mennesker vil bli fÃ¸rt bak lyset.
     </p><p>
       Googles dominans over sÃ¸k â mer enn 86 % av nettsÃ¸kene utfÃ¸res via Google â
@@ -472,14 +474,15 @@ fornuft. Dette er tankekontroll.
     </p><p>
       Noen av disse teknikkene har vist seg Ã¸deleggende effektive (om enn bare pÃ¥
 kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere pÃ¥ en avsluttende kjÃ¸psside kan
-skape en fÃ¸lelse av hast som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende interne
-stemmen, som antyder at du bÃ¸r undersÃ¸ke flere alternativer eller sove pÃ¥
-avgjÃ¸relsen din. Bruken av personer fra din sosiale graf i annonser kan gi
-<span class="quote">Â«<span class="quote">sosiale bevis</span>Â»</span> at et kjÃ¸p er verdt Ã¥ gjÃ¸re. Selv
-auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til Ã¥ spille pÃ¥ vÃ¥re
-kognitive blindsoner, slik at vi kan fÃ¸le at vi <span class="quote">Â«<span class="quote">eier</span>Â»</span> noe
-fordi vi byr pÃ¥ det, og dermed oppmuntrer oss til Ã¥ by igjen, nÃ¥r vi blir
-overbydd, for Ã¥ sikre at <span class="quote">Â«<span class="quote">vÃ¥re</span>Â»</span> ting forblir vÃ¥re.
+skape en fÃ¸lelse av hastverk, som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende
+interne stemmen som antyder at du bÃ¸r undersÃ¸ke flere alternativer eller
+sove pÃ¥ avgjÃ¸relsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
+annonser kan gi <span class="quote">Â«<span class="quote">sosiale bevis</span>Â»</span> pÃ¥ at et kjÃ¸p er verdt Ã¥
+gjÃ¸re. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til Ã¥ spille
+pÃ¥ vÃ¥re kognitive blindsoner, slik at det kan fÃ¸les som om vi
+<span class="quote">Â«<span class="quote">eier</span>Â»</span> noe fordi vi byr pÃ¥ det, og dermed oppmuntrer oss til Ã¥
+by igjen, nÃ¥r vi blir overbydd, for Ã¥ sikre at <span class="quote">Â«<span class="quote">vÃ¥re</span>Â»</span> ting
+forblir vÃ¥re.
     </p><p>
       Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. <span class="quote">Â«<span class="quote">Gratis Ã¥ spille</span>Â»</span>-spill
 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved Ã¥ presentere
@@ -499,9 +502,9 @@ irriterer deg nÃ¥r det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 slik at du bare legger merke til den nÃ¥r det stopper igjen.
     </p><p>
       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">Â«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker.</span>Â»</span> I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av
+forsterkningsmetodikker</span>Â»</span>. I stedet for Ã¥ gi deg et jevnt drypp av
 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belÃ¸nninger med en randomisert tidsplan â ofte nok til Ã¥ holde deg
+belÃ¸nninger med en randomisert tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg
 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mÃ¸nsteret som
 ville gjÃ¸re det kjedelig.
     </p><p>
@@ -513,7 +516,7 @@ over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 stimuli i utformingen av en tjeneste â som <span class="quote">Â«<span class="quote">trykk for Ã¥
 oppdatere</span>Â»</span> eller varsler nÃ¥r noen liker innleggene eller
 side-eventyret som karakteren din blir inviteret med pÃ¥, mens den er midt i
-et kjedelig, allestedsnÃ¦rvÃ¦rende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
+et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
 dryppene, som det er umulig Ã¥ finne et mÃ¸nster i, inn pÃ¥ din mobil, og blir
 til en grÃ¥ lydsvegg nÃ¥r hver enkelt program og nettsted gjÃ¸r bruk av det som
 fremdeles fungerer.
@@ -531,84 +534,84 @@ nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene â slik at innen
 2013, to Ã¥r etter Zynga var pÃ¥ topp, hadde brukerbasen halvert seg.
     </p><p>
       Det gjelder ikke alle, selvfÃ¸lgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
-stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter Ã¥ hÃ¸re summingen av
+stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter Ã¥ hÃ¸re summingen fra
 kjÃ¸leskapet. Dette er Ã¥rsaken til at de fleste som er utsatt for
 spilleautomater spiller dem  en stund og deretter gÃ¥r videre mens en liten
 og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for Ã¥ studere,
 kjÃ¸per bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
 kollapser.
     </p><p>
-      But surveillance capitalismâs margins on behavioral modification
-suck. Tripling the rate at which someone buys a widget sounds great <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">unless
-the base rate is way less than 1%</a> with an improved rate ofâ¦ still
-less than 1%. Even penny slot machines pull down pennies for every spin
-while surveillance capitalism rakes in infinitesimal penny fractions.
+      Men overvÃ¥kingskapitalismens marginer pÃ¥ atferdsendring stinker. Tredobling
+i hvor fort noen kjÃ¸per noe hÃ¸res bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en Ã¸kt rate pÃ¥ â¦
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+raker overvÃ¥kingskapitalismen bare inn uendelige brÃ¸kdeler av Ã©n krone.
     </p><p>
       Spilleautomatenes hÃ¸ye avkastning betyr at de kan vÃ¦re lÃ¸nnsomme bare ved Ã¥
 tÃ¸mme formuene til den lille gjenstÃ¥ende delen av personer som er patologisk
-sÃ¥rbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ brÃ¸kdeler av kroner som bringes
-inn fra sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne, som det fremgÃ¥r av de mange Ã¥rene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga mÃ¥ bruke pÃ¥ Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y for Ã¥ sprenge gjennom vÃ¥r
-tilpasning, har det aldri klart Ã¥ gjenta den heldige treffet som haket inn
-sÃ¥ mye av vÃ¥r oppmerksomhet for et kort Ã¸yeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
-bortkastede feil for hver suksess.
+sÃ¥rbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ de brÃ¸kdelene av en krone som
+bringes inn fra sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
+endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
+ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
+oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne. Det ser en fra de mange Ã¥rene som
+har gÃ¥tt siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
+millioner dollar som Zynga mÃ¥ bruke for Ã¥ utvikle nye verktÃ¸y for Ã¥ sprenge
+gjennom vÃ¥r evne til tilpasning, har det aldri klart Ã¥ gjenta det
+lykketreffet som haket inn sÃ¥ mye av oppmerksomheten vÃ¥r et kort Ã¸yeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsÃ¸k for hver suksess.
     </p><p>
-      SÃ¥rbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vÃ¥r oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
+      SÃ¥rbarheten hos smÃ¥ deler av befolkningen nÃ¥r det gjelder dramatisk,
+effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
+vÃ¥r oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, sÃ¥ har overvÃ¥kningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
-    Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring pÃ¥ en av
+    Denne tilpasningsproblemet gir en forklaring pÃ¥ en av
 overvÃ¥kingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nÃ¥delÃ¸se sult
 etter data og dens endelÃ¸se utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 spredning av sensorer, nettovervÃ¥king og oppkjÃ¸p av datastrÃ¸mmer fra
 tredjeparter.
   </p><p>
     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ vÃ¦re svÃ¦rt
-verdifulle hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (I hennes ord:
-<span class="quote">Â«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, sÃ¥ nÃ¥ er overvÃ¥kingskapitalister og
-deres markedsaktÃ¸rer lÃ¥st inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>Â»</span>)
-Men hva om den grÃ¥dige appetitten er fordi dataene har en sÃ¥ kort
-halveringstid - fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p mot vÃ¥rt
-glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den rÃ¸de dronning
-i Alice i Eventyrland, hvor de mÃ¥ lÃ¸pe stadig raskere â samle stadig mer
-data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted?
-  </p><p>
-    SelvfÃ¸lgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
-  </p><p>
-    Hvis noen Ã¸nsker Ã¥ rekruttere deg til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og mÃ¥lretting for Ã¥ sende meldinger til
+verdifulle hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">Â«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, sÃ¥ er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalister og
+deres markedsaktÃ¸rer lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
+for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>Â»</span>) Men hva om
+den grÃ¥dige appetitten kommer av at datasettene har en sÃ¥ kort halveringstid
+â fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker â at
+selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkapplÃ¸p mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det
+hele er som konkurransen til den rÃ¸de dronning i Alice i Eventyrland, hvor
+de mÃ¥ lÃ¸pe stadig raskere â samle stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥
+samme sted?
+  </p><p>
+    SelvfÃ¸lgelig virker alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker i samarbeid
+med hverandre, og innsamling av data er nyttig ut over atferdsmessig lureri.
+  </p><p>
+    Hvis noen Ã¸nsker Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ kjÃ¸pe et kjÃ¸leskap eller bli med i en
+pogrom, kan de bruke profilering og mÃ¥lretting for Ã¥ sende meldinger til
 folk de bedÃ¸mmer for Ã¥ gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan vÃ¦re
-villedende, og gjÃ¸r pÃ¥stander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
+villedende, og komme med pÃ¥stander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske pÃ¥stander
 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke sÃ¸kemotoroptimalisering og/eller
-hÃ¦rer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for Ã¥ dominere diskursen, slik at ethvert sÃ¸k etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlÃ¦ring og andre teknikker for Ã¥ finne
-ut hva slags tonehÃ¸yde som fungerer best pÃ¥ noen som deg.
+hÃ¦rer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for Ã¥
+dominere diskursen, slik at ethvert sÃ¸k etter ytterligere informasjon tar
+deg tilbake til deres meldingene. Og til slutt kan de finpusse de
+forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlÃ¦ring og andre teknikker for Ã¥
+finne ut hva slags argumenter som fungerer best pÃ¥ noen som deg.
   </p><p>
     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvÃ¥king: Desto mer data de
-har, jo mer presist kan de profilere deg og mÃ¥lrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk pÃ¥ hvordan du ville selge et kjÃ¸leskap, hvis du visste at
-garantien pÃ¥ vedkommendes kjÃ¸leskap nettopp er utlÃ¸pt, og at de fÃ¥r igjen
-penger pÃ¥ skatten i april.
+har, jo mer presist kan de lage en profil pÃ¥ deg og mÃ¥lrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk pÃ¥ hvordan du ville selge et kjÃ¸leskap, hvis du
+visste at garantien pÃ¥ kjÃ¸leskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utlÃ¸pt, og at de fÃ¥r igjen penger pÃ¥ skatten i april.
   </p><p>
-    Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prÃ¸ve Ã¥ mate deg
+    Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger â hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la vÃ¦re Ã¥ mate deg
 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">Â«<span class="quote">raser</span>Â»</span>, men
 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
-<span class="quote">Â«<span class="quote">demografi-erstatning</span>Â»</span> og lignende.
+<span class="quote">Â«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>Â»</span> og lignende.
   </p><p>
     Facebook hjelper deg ogsÃ¥ med Ã¥ finne personer som har de samme avskyelige
 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjÃ¸r det mulig Ã¥ finne andre
@@ -1021,10 +1024,10 @@ dem.
   </p><p>
     Apples bruk av opphavsrettslÃ¥ser gjÃ¸r det ogsÃ¥ mulig Ã¥ ha monopol pÃ¥
 kundenes programvarekjÃ¸p til sine mobile enheter. De kommersielle vilkÃ¥rene
-til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+pÃ¥ App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
 programmene som selges der, noe som betyr at Apple fÃ¥r betalt nÃ¥r du kjÃ¸per
 et program fra butikken og deretter fortsetter Ã¥ fÃ¥ betalt hver gang du
-kjÃ¸per noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
+kjÃ¸per noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
 programvareutviklere, som enten mÃ¥ ta mer betalt eller akseptere lavere
 fortjeneste for sine produkter.
   </p><p>
@@ -1082,10 +1085,11 @@ sÃ¸kemarkedet er omtrent 90%. NÃ¥r Googles rangeringsalgoritme legger et
 resultat for et populÃ¦rt sÃ¸keord blant de Ã¸verste ti treffene, bidrar det
 til Ã¥ bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar pÃ¥
 <span class="quote">Â«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>Â»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lÃ¦re
-at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
-av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
+lÃ¦re at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
+et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjonene, vil en
+betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
+vaksiner er farlige.
   </p><p>
     Googles algoritme blir ofte lurt til Ã¥ dele ut desinformasjon som et
 fremtredende sÃ¸keresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
@@ -1280,9 +1284,9 @@ meningsfulle tiltak for Ã¥ dempe overvÃ¥king tilskrives dette symbiotiske
 forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervÃ¥king uten kommersiell
 masseovervÃ¥king.
   </p><p>
-    Monopoler er nÃ¸kkelen til systemet med statlig masseovervÃ¥kning. Det er sant
-at mindre teknologiselskaper er tilbÃ¸yelige til Ã¥ vÃ¦re dÃ¥rligere sikret enn
-store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
+    Monopolpraksis er nÃ¸kkelen til systemet med statlig masseovervÃ¥kning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbÃ¸yelige til Ã¥ vÃ¦re dÃ¥rligere sikret
+enn store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
 beste innen sitt felt, og som fÃ¥r enorme ressurser til Ã¥ sikre og overvÃ¥ke
 systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har ogsÃ¥ mindre Ã¥
 beskytte: fÃ¦rre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
@@ -1375,8 +1379,8 @@ diskuteres. Hvis markedene skal vÃ¦re maskiner som samle informasjon (og hvis
 overvÃ¥kingskapitalismens fiktive tankekontrollstrÃ¥ler er det som gjÃ¸r det
 til en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
 til Ã¥ ta beslutninger), gjÃ¸r et program av juridisk hÃ¥ndhevet uvitenhet om
-produktfarer monopoler til en stÃ¸rre <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> enn
-overvÃ¥kingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
+farene med produkter monopolpraksisen til en stÃ¸rre <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk
+kapitalisme</span>Â»</span> enn overvÃ¥kingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
   </p><p>
     Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er rettslig hÃ¥ndhevet knebling
 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
@@ -1502,7 +1506,7 @@ Google- og Twitter i sine bjÃ¸rnetjenester.
   </p><p>
     Med andre ord, mens overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, bidrar monopoler
 absolutt til overvÃ¥king.
-  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionÃ©r</h2></div></div></div><p>
+  </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionÃ©r</h2></div></div></div><p>
     Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbÃ¸yelige til
 bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
@@ -1597,7 +1601,7 @@ detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til Ã¥ avskjÃ¦re
 Myspace. Det er en del fordeler med Ã¥ samle fjellmassiver av data, men disse
 datafjellene har ogsÃ¥ ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, pÃ¥ samme
-mÃ¥te som vitenskapen, kommer fremskritt nÃ¥r opponentene dÃ¸r ut).
+mÃ¥te som for vitenskapen, kommer fremskritt nÃ¥r opponentene dÃ¸r ut).
   </p><p>
     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
 eksisterende gigantiske, svÃ¦rt lÃ¸nnsomme godseide teknologiene som hadde
@@ -1832,7 +1836,7 @@ fra nynazister.
   </p><p>
     Dag og natt vibrerer lommene vÃ¥re, knuser konsentrasjonen vÃ¥r og river i
 stykker de skjÃ¸re edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner nÃ¥r vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du lÃ¥ste noen inne i en celle og
+tenker gjennom vanskelige idÃ©er. Hvis du lÃ¥ste noen inne i en celle og
 forstyrret dem pÃ¥ dette viset, sÃ¥ ville vi kalt det
 <span class="quote">Â«<span class="quote">sÃ¸vnnektingstortur</span>Â»</span>, og det ville vÃ¦rt en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i fÃ¸lge
 Geneve-konvensjonen</a>.
@@ -2156,9 +2160,9 @@ den eneste grunnen til Ã¥ ha en Facebook-konto at vennene vÃ¥re har
 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
   </p><p>
-    All of this has conspired to make Facebook â and other dominant platforms â
-into <span class="quote">Â«<span class="quote">kill zones</span>Â»</span> that investors will not fund new entrants
-for.
+    Alt dette har godt sammen til Ã¥ gjÃ¸re Facebook â og andre dominerende
+plattformer â til <span class="quote">Â«<span class="quote">dÃ¸dsoner</span>Â»</span> der investorer ikke vil finansiere
+nye deltakere.
   </p><p>
     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
 befestede fordelen selskapene som kom fÃ¸r dem har. For Ã¥ forstÃ¥ hvordan det
@@ -2508,9 +2512,10 @@ deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for Ã¥
 oppnÃ¥ disse tingene.
   </p><p>
-    The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
+    Det vanskelige problemet for vÃ¥r art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til Ã¥ drive en bedrift, til Ã¥ fÃ¥ en
+familie til Ã¥ virke, kan sees pÃ¥ som et kollektivt problem med Ã¥ fÃ¥ utfÃ¸rt
+noe.
   </p><p>
     Internett gjÃ¸r det enklere enn noen gang fÃ¸r Ã¥ finne folk som Ã¸nsker Ã¥ jobbe
 sammen med deg pÃ¥ et prosjekt, se bare pÃ¥ suksessen til fri programvare,
@@ -2653,14 +2658,14 @@ at markeder er den eneste effektive mÃ¥ten Ã¥ lÃ¸se kompliserte
 ressursallokeringsproblemer pÃ¥, sÃ¥ er det klart at vÃ¥re samfunnsholdninger
 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
   </p><p>
-    The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their childrenâs education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
+    Prosjektet med Ã¥ endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og Ã¥rs
+innsats. I Ã¥rhundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+pÃ¥stÃ¥tt Ã¥ kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med Ã¥ sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til Ã¥ utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
+i trÃ¥d med hans verdensbilde.
   </p><p>
     PÃ¥ tross av dette, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble
 naziideologi i stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble
@@ -2673,7 +2678,7 @@ enn nazismen selv.
   </p><p>
     Rasisme og autoritÃ¦re holdninger har ogsÃ¥ alltid vÃ¦rt med oss. Alle som har
 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag vÃ¦re hardt presset
-for Ã¥ si at disse ideene blir bedre presentert i dag. Den samme
+for Ã¥ si at disse idÃ©ene blir bedre presentert i dag. Den samme
 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulÃ¦r logikk som rasister
 presenterte pÃ¥ 1980-tallet da stÃ¸tten til hvit overlegenhet minsket, brukes
 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
@@ -2688,8 +2693,8 @@ forvaltningen av Ã¸konomien, til regulering av smertestillende, til regler
 for hÃ¥ndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
 der stolene fjernes i et tempo vi aldri fÃ¸r har sett maken til. Redd for at
 rettferdighet for andre vil komme pÃ¥ ens egen bekostning. Det er ikke
-monopoler som forÃ¥rsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
-desperasjon og den dÃ¥rlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar
+monopolpraksisen som forÃ¥rsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
+desperasjon og den dÃ¥rlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
 til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
 betingelser for bÃ¥de konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
 deretter lar overvÃ¥kingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
@@ -2719,7 +2724,7 @@ og pÃ¥fÃ¸lgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
 bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for Ã¥ vÃ¦re
 hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
 nyhetsselskaper ute av stand til Ã¥ tilpasse seg Internettet - det var
-monopoldannelse.
+monopolpraksisen.
   </p><p>
     Dermed, nÃ¥r nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> pÃ¥ nettet, falt
 annonseinntektene de disponerte pÃ¥ tross av at antall Internettbrukere (og
@@ -2727,7 +2732,7 @@ dermed potensielle lesere pÃ¥ nettet) Ã¸kte. Denne endringen var et resultat
 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert Ã¥r fra reklame pÃ¥
 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
-omkranset av denne reklamen. Monopoldannelsen ga en kjÃ¸pers marked for
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjÃ¸pers marked for
 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
   </p><p>
     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
@@ -2801,15 +2806,16 @@ grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
 selskapenes vilkÃ¥r, og de Ã¸nsker Ã¥ frata dem muligheten til Ã¥ gÃ¥ til andre.
   </p><p>
-    Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
-of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
-signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
-<span class="quote">Â«<span class="quote">rogue capitalism</span>Â»</span> is that machine-learning-driven persuasion
-techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
-signals â consumers donât buy what they prefer, they buy what theyâre
-tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
-lock-in, which do far more to constrain consumersâ free choices, are even
-more of a <span class="quote">Â«<span class="quote">rogue capitalism.</span>Â»</span>
+    Forkjemperne for markedet hyller dets evne til Ã¥ samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjÃ¸pere og selgere pÃ¥ tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspÃ¸rsel, pris og sÃ¥ videre. Argumentet for at
+overvÃ¥kingskapitalismen er en <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span> er at
+maskinlÃ¦ringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fÃ¸rer til uriktige signaler â forbrukerne
+kjÃ¸per ikke det de foretrekker, de kjÃ¸per det de blir lurt til Ã¥
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelÃ¥sing, gjÃ¸r langt mer for Ã¥ begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">Â«<span class="quote">lÃ¸psk kapitalisme</span>Â»</span>.
   </p><p>
     LÃ¸nnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
 vil handle andre steder. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper
@@ -2914,22 +2920,20 @@ storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktÃ¸rene har
 for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
 reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjÃ¸re storteknologien.
   </p><p>
-    Thatâs because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
-have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
-they can no longer afford to perform these duties â and itâs
-<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
-outsource content moderation. Itâs already going to be hard to unwind these
-deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
-the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
-way to fill the regulatory void that will be left behind if these
-self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
-harder.
+    Dette har sin enkle Ã¥rsak i at Ã¥ bryte opp selskapene i formÃ¥lstjenlige
+biter, betyr at ingen av dem evner Ã¥ utfÃ¸re disse pÃ¥fÃ¸rte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> Ã¥ fÃ¥ utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok Ã¥
+tÃ¸yle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter Ã¥
+tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstÃ¥r i
+kjÃ¸lvannet av at skipperne pÃ¥ egne skuter forlater roret, sÃ¥ sakker
+fremdriften akterut.
   </p><p>
     Ã la dem bli sÃ¥ store som de er har gitt dem en nÃ¦r sagt uoverkommelig
 dominans. Ã gi dem ansvar for hÃ¥ndheving av lovverket i kraft av sin
 stÃ¸rrelse, gjÃ¸r det nesten umulig Ã¥ redusere dem. Gjenta til det sitter:
 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli stÃ¸rre, og desto stÃ¸rre
-de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda stÃ¸rre platformer vil Ã¸ke
+de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda stÃ¸rre plattformer vil Ã¸ke
 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
 gjÃ¸re dem enda stÃ¸rre.
   </p><p>
@@ -2957,25 +2961,25 @@ store selskaper, forbud mot at de kjÃ¸per opp smÃ¥ oppstartkonkurrenter, og
 forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
 avhenger av plattformen.
   </p><p>
-    These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
-theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
-to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
-<span class="quote">Â«<span class="quote">education</span>Â»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
-administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
-monopoly cheerleaders, itâs not clear that mere administrative action would
-do the trick.
+    Disse verktÃ¸yene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, sÃ¥ i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om Ã¥
+hÃ¥ndheve loven slik den er skrevet. Etter tiÃ¥r med juridisk
+<span class="quote">Â«<span class="quote">opplÃ¦ring</span>Â»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp fÃ¸derale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier pÃ¥ monopoler, er det ikke Ã¥penbart at kun administrative
+grep lÃ¸sner grepet.
   </p><p>
     Hvis domstolene ikke gjÃ¸r det justisdepartementet og presidenten Ã¸nsker, er
 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til Ã¥ eliminere enhver
 tvil om hvordan antitrustlovgivning skal hÃ¥ndheves i USA ved Ã¥ vedta en ny
 lov som koker ned til, <span class="quote">Â«<span class="quote">NÃ¥ er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For Ã¥ unngÃ¥ tvil,
-<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>Â»</span> Med andre er problemet med
-monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt pÃ¥ for
-fÃ¥ hender, noe som hÃ¸vler vekk selvrÃ¥deretten. Hvis det finnes et monopol,
-vil rettsvesenet fÃ¥ det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
-<span class="quote">Â«<span class="quote">skader forbrukerne</span>Â»</span> i form av Ã¥gervirksomhet, men
-<span class="emphasis"><em>fjern ogsÃ¥ andre monopoler</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>Â»</span> Med andre ord, problemet med
+monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
+pÃ¥ for fÃ¥ hender, noe som hÃ¸vler vekk selvrÃ¥deretten. Hvis det finnes et
+monopol, vil rettsvesenet fÃ¥ det fjernet, punktum. Fjern helt klart
+monopoler som <span class="quote">Â«<span class="quote">skader forbrukerne</span>Â»</span> i form av Ã¥gervirksomhet,
+men <span class="emphasis"><em>fjern ogsÃ¥ andre monopoler</em></span>.
   </p><p>
     Dette hindrer dog kun ting fra Ã¥ bli verre. For Ã¥ gjÃ¸re situasjonen bedre mÃ¥
 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
@@ -2989,7 +2993,7 @@ briller.
 i gang. NÃ¥r det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne Ã¥ bli
 mer skeptiske til investeringer i monopoler. NÃ¥r kumpanernes snorer klippes,
 vil debatten i styrerommene Ã¥pnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
-monopolismen vil fÃ¥ effektive argumenter mot finansens Ã¸vre etasje:
+monopolpraksisen vil fÃ¥ effektive argumenter mot finansens Ã¸vre etasje:
 <span class="quote">Â«<span class="quote">Hvis vi gjÃ¸r det pÃ¥ rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjÃ¸r som fÃ¸r,
 vil en domstol gi bÃ¸ter i stor stil, og vanÃ¦re vÃ¥rt offentlige ansikt
 utad. SÃ¥ selv om jeg forstÃ¥r at det hadde vÃ¦rt en fint Ã¥ gjennomfÃ¸re den
@@ -3045,13 +3049,13 @@ selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
 selskaper spionerer fordi fordelene er sÃ¥ kortlevde at de mÃ¥ gjÃ¸re mer og
 mer av det for Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ komme pÃ¥ etterskudd.
   </p><p>
-    SÃ¥ hvorfor er ting sÃ¥ ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
-skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolisme. Det er en form for
-kapitalisme som belÃ¸nner sosiopater som Ã¸delegger realÃ¸konomien for Ã¥ blÃ¥se
-opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
-spionerer: Fordi vÃ¥re myndigheter er slaver av bÃ¥de ideologien som sier at
-monopoler er dugelige, og innsikten om at man ikke bÃ¸r tirre monopolistene i
-en monopolistisk verden.
+    SÃ¥ hvorfor er ting sÃ¥ ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belÃ¸nner sosiopater som
+Ã¸delegger realÃ¸konomien for Ã¥ blÃ¥se opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi vÃ¥re myndigheter er
+slaver av bÃ¥de ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
+at man ikke bÃ¸r tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
   </p><p>
     OvervÃ¥kningen gjÃ¸r ikke kapitalismen lÃ¸psk. Kapitalismens ukontrollerte
 styre startet fÃ¸r overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille fordi det lar folk
@@ -3074,7 +3078,7 @@ eksistensiell utfordring bÃ¥de for vÃ¥r art og planeten som helhet. NÃ¥ er det
 opp til oss Ã¥ ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
   </p><p>
-    OgsÃ¥ jeg er, i smug, pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en
+    OgsÃ¥ jeg, i smug, er pÃ¥ tross av det jeg tidligere har sagt, en
 teknologieksepsjonalist. Ikke pÃ¥ den mÃ¥ten at jeg tenker at teknologi bÃ¸r fÃ¥
 lov til Ã¥ danne monopoler fordi det gir <span class="quote">Â«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>Â»</span>,
 eller andre tÃ¥keforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
