-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
body { background-image: url('images/draft.png');
background-repeat: no-repeat;
background-position: top left;
Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
-Langeland.
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
-monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som
+monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som
forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">
I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
-det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
</p><p>
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
-og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
-genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
+undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
+avvise.
</p><p>
Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
</p><p>
Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
-ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
-fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
+dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
+fornekte dem.
</p><p>
- Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
-presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
-til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
-storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
-kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
-har en mye vanskeligere jobb.
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
+de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
+å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
</p><p>
Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
fordi de har bedre argumenter?
</p><p>
Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
-taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
-oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet
-deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
-eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
+vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
+
vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
</p><p>
- Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+ Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
-slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
-lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
-ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
+slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
+og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
</p><p>
Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
-våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
-mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
-grupper som målbærer dem.
+våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
+gruppene som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
-vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
-oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
-forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
-brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
-hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
-ulike konspirasjonsteorier.
- </p><p>
- Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
-materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
-i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
- </p><p>
- Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
-forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
-det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
+blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
+derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
+konspirasjonsteorier.
+ </p><p>
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
+ </p><p>
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
+fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
+innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
-differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
-<span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
-storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
-implementere systemene disse lovene krever.
+spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
+<span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
+forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
+systemene disse lovene krever.
</p><p>
- For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
+ For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
-vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
+vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
</p><p>
Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
-fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
-for digitale rettigheter.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>
Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>
I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
-Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
-
fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+
rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
-menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
-om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
-jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
-manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
-teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>. Men digital
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
+oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
+kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
</p><p>
- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
+ Siste variant av kritikken plystrer til takten av
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
<span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
-<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
-teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
-som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
-markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
-den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
-med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
-og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår
-mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer en
-eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens kapitalisme
-truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir unike
-utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i på
-hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens.
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
+teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
+geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
+forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
+demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
+sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
+eksistens.
</p><p>
Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
-som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet stoppe storteknologien, og
-for å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
+som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
+å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
-best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
-forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
-kalt aktivister for å praktisere
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
+beskyldte aktivistene for å praktisere
<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
-mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
-<span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
-innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
-ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
-latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
-Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
+mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
+virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
+assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
+på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
</p><p>
I årtiene som fulgte, har anklagene om
<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
-og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
-monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
-storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
-egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
- </p><p>
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
-selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
-ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
-som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
-teknologikamp.
+og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+ </p><p>
+ Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
+ </p><p>
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisem</span>»</span> kommer så med en ny
+vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
+innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
+som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
</p><p>
Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
- Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
-produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
+ Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
-søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
-overbeviselse.
+Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart,
+meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
-reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
-selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
+salgsfremstøtene mot potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
+reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene. Den antar at
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de hevder når de selger
+påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe, da
salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
gjennomføringsevne.
</p><p>
- Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
+ Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til
å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
-tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
-rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
-superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
+tilpasser nyhetsstrømmen din slik at du kjøper ting. Det er en
+tankekontrollstråle som hentet rett ut av en femtitallstegneserie, der brukt
+av gale forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
+verdensherredømme.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
midler vi går for.
</p></blockquote></div><p>
- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
-så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+ Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
+leverer til sine kunder mye mindre imponerende. I stedet for å finne måter å
+omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
-er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
+er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
</p><p>
- Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
-Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
-de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
-rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
-bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
-ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg
-basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser
-på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
-mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
-du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
-at dette ikke gjøres — ennå).
+ Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter
+kan gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan
+gjøre slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
+reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
+eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
+nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser på det du
+nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
+epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
+snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
+dette ikke gjøres — ennå).
</p><p>
Dette er veldig ekkelt.
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
-politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
-evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
-argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
-leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
-fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
-budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger evnen til å spore opp
+folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske
+aktører. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
+etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
+sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
+ Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
- Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
-akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
-hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
-sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
-en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
-av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
-Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
-nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
+ I og med atmålretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det øke farten på en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
+hemmelighet ønsket å velte en autokrat — eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder — i å finne alle andre som mener det samme, og til
+en svært lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske
+utkrystalliseringen av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives
+Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som bevegelser
+for hvite nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i Charlottesville.
</p><p>
Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
-fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
-ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
-som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
-tiden.
+fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
+ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av hjernevaskingskampanjer på
+nettet som overbeviser påvirkbare mennesker at de i hemmelighet har vært
+skeive hele tiden.
</p><p>
Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
-historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
-styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
-forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
-lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
-om deres ideer.
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
+av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
+riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
+deres idéer.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
-gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
-lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
-hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
-mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
-som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
-inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
-ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
-som resultat av dårlig rådgiving.
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
+kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
+eller et dårlig sikret boliglån, da kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
+finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
+dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
+flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
+inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved
+å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån som
+resultat av dårlig rådgiving.
</p><p>
Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
-andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
-
av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
+mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
-utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
-produktet.
+utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
</p><p>
Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
-bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
+plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
+skadelige.
</p><p>
Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
-fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
-det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
-falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
-overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
+tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
</p><p>
Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
-bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
+bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
-pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
-den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
-underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
-der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
-sofistikert overtalelse.
+pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
-har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
-konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
-topp til bunn.
+teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
+tillatt selskaper å vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjøp av
+konkurrenter som vokser frem, og å utvide virksomheten til de kontrollerer
+hele markedet fra topp til bunn.
</p><p>
- Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
-dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
-bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
+ Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
-som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
-eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
-lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â\80\93 betyr Googles valg, at mange
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
+ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
+de første par resultatene — enn si resultatene på den første
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater â\80\94 innebærer Googles valg at mange
mennesker vil bli ført bak lyset.
</p><p>
- Googles dominans over søk â\80\93 mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â\80\93
+ Googles dominans over søk â\80\94 mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â\80\94
betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
-har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
-gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
-oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
+har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
+gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
+hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
+oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
mindre biter.
effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
-muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen fremtid,
-så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av manipulasjon
-og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi går for.
+muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen
+fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
+manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
+går for.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
<span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
-for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
+teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
fornuft. Dette er tankekontroll.
</p><p>
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
-sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
-følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
-antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
-din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
-<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
-auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
-kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
-fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
-overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
+ Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
+kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
+skape en følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende
+interne stemmen som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller
+sove på avgjørelsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
+annonser kan gi <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å
+gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille
+på våre kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi
+<span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å
+by igjen, når vi blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting
+forblir våre.
</p><p>
Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
-til noen sosiale bevis i blandingen â\80\93 en strøm av varsler om hvor godt
-vennene dine klarer det â\80\93 og før du vet av det, kjøper du virtuelle
+til noen sosiale bevis i blandingen â\80\94 en strøm av varsler om hvor godt
+vennene dine klarer det â\80\94 og før du vet av det, kjøper du virtuelle
oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
</p><p>
- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
+ Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
-slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
+slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
</p><p>
Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
+forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
+belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
ville gjøre det kjedelig.
</p><p>
- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
-representerer også et kollektivt handlingsproblem for
+ Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
+også et kollektivt handlingsproblem for
overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
-oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
-og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn
-fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg
-når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.
+stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
+side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
+et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
+dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
+til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
+fremdeles fungerer.
</p><p>
Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
-skadelig bakterie som frarøver den matkilden â\80\93 som er vÃ¥r oppmerksomhet â\80\93 og
-nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
-kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
-<span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+skadelig bakterie som frarøver den matkilden â\80\94 hvilket er vÃ¥r oppmerksomhet
+— og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika
+som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og
+det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
-bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
-brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
-utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
-2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så brukes så
+ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler
+nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene — slik at innen
+2013, to år etter Zynga var på topp, hadde brukerbasen halvert seg.
</p><p>
- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
-akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
-dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
-stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
+ Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
+stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
+kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
+spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten
+og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
+kjøper bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
+kollapser.
</p><p>
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
-av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
-med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
-mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
-brøkdeler av én krone.
+i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
</p><p>
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
-sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
-inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
-tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
-så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
-bortkastede feil for hver suksess.
+sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
+bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
+endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
+ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
+oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som
+har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
+millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge
+gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det
+lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
</p><p>
- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk,
+effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
+vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
</p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
+ Denne tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
tredjeparter.
</p><p>
Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
-verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
-<span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
-deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
-Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
-halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
-glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
-i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
-data — bare for å holde seg på samme sted?
- </p><p>
- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
- </p><p>
- Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
+verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og
+deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
+for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>) Men hva om
+den grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid
+— fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at
+selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det
+hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor
+de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på
+samme sted?
+ </p><p>
+ Selvfølgelig virker alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker i samarbeid
+med hverandre, og innsamling av data er nyttig ut over atferdsmessig lureri.
+ </p><p>
+ Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
-villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
+villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
-hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
-ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
+hærer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for å
+dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon tar
+deg tilbake til deres meldingene. Og til slutt kan de finpusse de
+forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å
+finne ut hva slags argumenter som fungerer best på noen som deg.
</p><p>
Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
-har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
-garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
-penger på skatten i april.
+har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
+visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
</p><p>
- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
-<span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
+<span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
</p><p>
Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
</p><p>
Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
-til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
-kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
fortjeneste for sine produkter.
</p><p>
resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
-at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
-av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
+lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
+et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjonene, vil en
+betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
+vaksiner er farlige.
</p><p>
Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
masseovervåking.
</p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
-at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
-store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
+enn store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
-produktfarer monopoler til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> enn
-overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
+farene med produkter monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
</p><p>
Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
</p><p>
Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
absolutt til overvåking.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopol
ers pionér</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopol
praksisens pionér</h2></div></div></div><p>
Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
-måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
</p><p>
Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
+tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og
forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- All of this has conspired to make Facebook — and other dominant platforms —
-into <span class="quote">«<span class="quote">kill zones</span>»</span> that investors will not fund new entrants
-for.
+ Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende
+plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere
+nye deltakere.
</p><p>
Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
oppnå disse tingene.
</p><p>
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
+familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført
+noe.
</p><p>
Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
</p><p>
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their children’s education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
+innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
+i tråd med hans verdensbilde.
</p><p>
På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
</p><p>
Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
-for å si at disse ideene blir bedre presentert i dag. Den samme
+for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
-monopoler som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
-desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar
+monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
+desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
ville være bedre for demokratiet.
</p><p>
- But the degradation of news products long precedes the advent of
-ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
-enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
-roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
-staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
-companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
-profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
-the classified advertising market, which was long held to be the primary
-driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
-unable to adapt to the internet — it was monopolism.
- </p><p>
- Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
-annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
-potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
-konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
-duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
-betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
-viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
-med Facebook og Google som portvoktere.
- </p><p>
- Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
-disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
-betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
-utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
-betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
-sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
-tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
+nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og
+sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen,
+journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
+leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp
+og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
+bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
+hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
+monopolpraksisen.
+ </p><p>
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
+dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
+av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
+som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
+samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
+reklame med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
+disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres
+betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver
+mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
+tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine
+ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
-annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
-bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
-den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
-enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
-deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
- </p><p>
- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
-betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
-suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
-intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
-høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
-diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
-Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
-opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
-slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
- </p><p>
- Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
-kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
-intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
-grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
-sant?
+reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke
+overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til
+siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen
+et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
+programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
+vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
+suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
+til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
+sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
+engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
+hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
+skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
+hate-klikke og krangle med folk.
+ </p><p>
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
+levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
+sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
+algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
</p><p>
Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
-økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
-å vokse seg så dominerende.
+økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
+dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
</p><p>
Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
-for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
-mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
-middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
-underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
-teknologi-sjokk.
- </p><p>
- I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
-det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
+for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
+mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
+middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon,
+underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
+og teknologisjokk.
+ </p><p>
+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
+samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å
betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
</p><p>
- Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
-de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
-markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
-nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
-til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
-spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
-og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
-Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
-sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
-hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
- </p><p>
- Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
-opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
-syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
-jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
+tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende
+athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle
+andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som
+nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span>
+forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
+forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger
+til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som
+tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
+bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av
+Internett.
+ </p><p>
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
+storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
+overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
-programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
-for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
-til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
-deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
-vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
- </p><p>
- Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
-kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
-og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
-kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker
-forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som fører til feilaktige
-signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir
-lurt til å foretrekke. Det følger at den monopolistiske praksisen med
-innelåsing, som gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er
-enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme.</span>»</span>
+programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
+tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
+grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
+tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
+selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
+ </p><p>
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
+overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
+maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
+kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
</p><p>
Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
-vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
-anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine
-tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv,
-og gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av
-om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
-alternativ.
+vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
+som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter
+tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
+folk til å <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
+dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
</p><p>
Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
-forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som
Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
-pakke med programvare. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
-til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
-myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
-Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
-det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
-maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
+å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
+markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
+institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
+med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
-noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
+som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
+automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
kyberpunk-roman.
</p><p>
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
-opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
-produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
-fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> fra
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
</p><p>
Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
</p><p>
- Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
+ Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
</p><p>
Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
<span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
alle mennesker.
</p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
-sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
-<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
- </p><p>
- Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
-økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
-monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
-utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
-med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
-Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
-selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
- </p><p>
- Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
+sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
+sentralstyrte bransjen.
+ </p><p>
+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
+sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister
+som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til
+folk de er glade i. Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å
+dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens
+formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort
+selskap deler eiere.
+ </p><p>
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
-andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
+andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
</p><p>
- Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
-levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
-ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
-mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
-horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
-ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
-publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
-artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
-opp.
- </p><p>
- Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
-Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
-brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
-tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
-fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
-teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
-disse kompliserte systemene.
+ Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
+trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
+delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
+vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
+slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
+milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
+virke går opp.
+ </p><p>
+ Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
+Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
+ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien
+til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav
+og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må
+sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte
+systemene i gang.
</p><p>
Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
-dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
-storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
+dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
+storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har
for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
</p><p>
Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
-biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
-er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
-flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
-flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
-monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
-av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
-akterut.
- </p><p>
- Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
-nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
-størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
-Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
-blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
-funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
- </p><p>
- Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
-monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
-bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
-man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
-monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
-seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
+biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
+tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
+tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
+kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
+fremdriften akterut.
+ </p><p>
+ Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
+dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
+de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
+kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
+gjøre dem enda større.
+ </p><p>
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
+dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
+tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
+begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
+dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
+stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
- Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
-kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
-verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
-1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
-stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
-ble erstattet av PC-er.
+ Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
+mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er
+ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra
+1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
+dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at
+stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
-reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
-anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
-mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
-startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
-som avhenger av nevnte plattformer.
- </p><p>
- Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
-teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
-håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
-<span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
-administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
-det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
- </p><p>
- Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
-neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
-anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier,
-<span class="quote">«<span class="quote">Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en
-forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
-Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
-<span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
-noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
-det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
-konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
-andre monopoler også</em></span>.
- </p><p>
- Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
-andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
-styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
-monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
-for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
-og produksjon av briller.
- </p><p>
- Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
-det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
-<span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
-mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
-åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
-med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
-vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
-ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
-vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
-det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
-justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
-årene.</span>»</span>
+reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
+for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av
+store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
+forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+avhenger av plattformen.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
+grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
+neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
+tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
+lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
+<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
+monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
+på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
+monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
+monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
+men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
+ </p><p>
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
+uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot
+eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
+strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
+brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
+briller.
+ </p><p>
+ Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
+i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
+mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
+vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
+monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
+vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
+utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
+sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
+selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
+mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
+ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
-forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
-<span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
-fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
-mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
-seg).
- </p><p>
- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
-vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
-oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
+forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
+<span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
+av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
+teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
+som lønner seg).
+ </p><p>
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
+Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
-utkanten etter at disse ble gjort mindre.
+utkanten etter at de store ble gjort mindre.
</p><p>
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
- </p><p>
- Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
-som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
-elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
-angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
-venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
-og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
-rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
-redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
- </p><p>
- Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
-storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
-rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
-verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
-på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
-forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
-reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
-avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
-storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
-storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
-som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp.
+ </p><p>
+ For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
+noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
+som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
+deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale
+media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
+avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk
+om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som
+ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
+til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
+juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage
+et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
+pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og
+selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk
+reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du
+kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for
+storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
+storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen,
+og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien
+ytterligere.
</p><p>
Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
-de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
-behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
-kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
-spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
-fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
-posisjon.
- </p><p>
- Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
-skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
-kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
-opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
-spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
-monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
-i en monopolverden.
+de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
+håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
+selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
+mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
+ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
+slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
+at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
</p><p>
Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
-sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
-teknologi. Ikke la deg friste.
+teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
</p><p>
- Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
-videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
-sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss
+videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det
+fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
-eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
-oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
-under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
+eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
+opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
</p><p>
- Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
+ Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
-lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
+lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
-det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
+det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
-på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
-mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
+på høyresiden i USAs politikk som ble stiftet for å kjempe for mindre
+myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff