-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
body { background-image: url('images/draft.png');
background-repeat: no-repeat;
background-position: top left;
Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og
-Jarle Langeland.
+Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
+Langeland.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+ </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
+ Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
+kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
+knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
+ </p><p>
+ Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
+er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
+uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
+monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som
+forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
+Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
+menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
+bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
</p><p>
Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
-taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
-og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
-av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
-
og med nazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
+oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet
+deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
+
eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
oppfattelse av hva som er sant.
</p><p>
- I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
-<span class="emphasis"><em>noe</em></span> vi være på vakt.
+ Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
+som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
+det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
</p><p>
Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
</p><p>
Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
-pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>The age of
-surveillance capitalism: the fight for the human future at the new frontier
-of power</em></span>. Zuboff argumenterer at
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
+<span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
+fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
-Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
+Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
- Surveillance capitalism is the result of monopoly. Monopoly is the cause,
-and surveillance capitalism and its negative outcomes are the effects of
-monopoly. I’ll get into this in depth later, but for now, suffice it to say
-that the tech industry has grown up with a radical theory of antitrust that
-has allowed companies to grow by merging with their rivals, buying up their
-nascent competitors, and expanding to control whole market verticals.
+ Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
+overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
+monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
+teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
+konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
+topp til bunn.
</p><p>
Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn
+fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg
+når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.
</p><p>
Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
-<span class="quote">«<span class="quote">demografi</span>»</span> og lignende.
+<span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
</p><p>
- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
-mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
-Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
-ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
-udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
-deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
- </p><p>
- Det er en måte som målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
-fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over
-et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
-rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap vedi at
-potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
-du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
-kjøleskapskunder. Kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være
-nazist er det ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens
-sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen
-din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap som gir
-store unødvendige kostnader.
- </p><p>
- Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
-eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
-med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
-er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
-(boikott, skadet omdømme, osv.) fra andre folk som er uenige med deg.
- </p><p>
- Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
-forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
-kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
-som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
-rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
+mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
+ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
+etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
+folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ </p><p>
+ Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
+uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
+geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
+samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
+kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
+av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
+ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
+sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
+unødvendige kostnader.
+ </p><p>
+ Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
+reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
+vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
+reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
+fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
+andre folk som er uenige med deg.
+ </p><p>
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
+individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
+vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
+som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
+rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
-offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
-reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
-tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
-nazi-reklame.
- </p><p>
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
-økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
-gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
+offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
+nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
+eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
+ </p><p>
+ Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
+ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
+gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
-reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
+reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
-men nazistene kan kjøpe en litt annerledes reklame fra en annen megler
-rettet mot den samme enheten. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
-større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
-reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
-reklamerer hos dem.
+men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
+en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
+Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
+sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
</p><p>
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
-de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nazistene er,
-takket være dette, i stand til å overkomme vesentlige hindre for å
-organisere sin bevegelse.
+ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
+de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
+takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
+organisere bevegelsen sin.
</p><p>
Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
-spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine
-rivaler. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
-neste omgang.
+spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
+dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
+neste runde.
</p><p>
Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
-av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
+av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
</p><p>
- Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
-bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
-dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din innledende
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
+og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
+oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
<span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
annen gruppe søkeresultater.
</p><p>
Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
-ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
-ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
-bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
-memorering for å gjøre deg forbløffet.
+ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
+skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
+fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
+for å gjøre deg forbløffet.
</p><p>
Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
-komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
-selvtillit og fange deres interesse.
+komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
+selvtilliten og fange interessen deres.
</p><p>
Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
-hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
<span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
</p><p>
- Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
-bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
+ Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
+til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
</p><p>
Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
-utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
+utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
+999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
-sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+ Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
-bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
+bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
samtidig</em></span> spionere på dem.
</p><p>
Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
-verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
-verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
-mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
-fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
+verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
+ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
<span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
-nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
-biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
-nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
-brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
-sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
+nettsteder for å fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjør også
+ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som
+publiserer nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder
+der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene —
+aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
-holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
-bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
+du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
+om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
+på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
</p><p>
Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
-Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
+Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
+tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
</p><p>
Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
-bruke på det.
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
+til overs.
</p><p>
For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
</p><p>
På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
-kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
-i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
+kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
+livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
-kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
-etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet for
-et nytt kjøleskap.
+kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
+desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
+etter et nytt kjøleskap.
</p><p>
Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
-disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
-kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
-komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
-aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
-nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
-<span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
-<span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
-tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
+disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
+har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
+kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
+markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
+av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
+annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
+kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
+fysiske verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
-alle verdenshjørner.
+alle vinder.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
-dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
-skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
-andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
+dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
+ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
+andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
-deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
+bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
+deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
+ditt.
</p><p>
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
-<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
-svært lav i nesten alle tilfeller.
+<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
+nesten alle tilfeller, er svært lav.
</p><p>
- For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
</p><p>
- Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
-ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
-pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
-konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
+ Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
+Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
+tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
+konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
+investorer.
</p><p>
Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
-diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
-uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
-lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
-finne ting som folk vil bli sinte over.
+diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
+uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
+og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
+som folk vil bli sinte over.
</p><p>
- Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
+ Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
-å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
-begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
-oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
+vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
+dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
+virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
</p><p>
- Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â\80\93 både de som vises
+ Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â\80\94 både de som vises
til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
Donald Trump.
</p><p>
Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
-deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
-at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
-på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
-hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
-måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
-selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
-endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
-bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
-du reagerer på.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til
den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
- Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
+deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
+er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
+faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
+funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
+nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
+det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
+gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
+elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
+minst én annonse som treffer deg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
-si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
+til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
</p><p>
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
-avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
-den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
-fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
+overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
+av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
-raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
spekulativ.
</p><p>
- Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
+ Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
</p><p>
Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
-til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
-det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
-opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
+forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
+opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
produsentenes kommersielle planer.
</p><p>
- For eksempel var første store bruken av paragraf 1201 DVD-spillere, som en
-måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+ For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
+som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
-i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
-USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
-spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
-Ellers ville den avvise den.
+i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
+ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
+motsatt fall ville den avvise platen.
</p><p>
Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
-den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â\80\93 det er det motsatte. Åndsverksloven
+den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â\80\94 det er det motsatte. Åndsverksloven
pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
-<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
-usnakket.
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
+åndsverksloven.
</p><p>
Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
-amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
-ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
+intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
+deg.
</p><p>
- Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
-beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
-ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
-region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
-disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
-som lot deg gjøre dette.
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
+beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
+for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
+strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
+slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
+som lager programmer som lar deg gjøre dette.
</p><p>
- Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
+ Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
<span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
-rettighetshavere grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre
-produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet
-regionfrie spillere).
+rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
+markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
+dette tilfellet regionfrie spillere).
</p><p>
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
+tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>»</span> â\80\93 det vil si programvaren.
+verk</span>»</span> â\80\94 det vil si programvaren.
</p></li><li class="listitem"><p>
Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etter at de har tatt med
-seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at all ikke-tillatt bruk
-krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
+ Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
+seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
+bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
</p></li></ul></div><p>
- Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
-tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
-aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
+ Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
+sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
+produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
</p><p>
Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
-uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
-tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
-ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
-opprinnelige produsentens opplåsingskode.
- </p><p>
- Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
-tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
+med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
+uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
+tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
+inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
+ </p><p>
+ Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
+tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
-deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
-sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
-tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
-at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
-selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
-telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
- </p><p>
- Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
-programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
-garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
-der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
-deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
-appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
-mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
- </p><p>
- Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
-til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
-installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
-ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
-innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
- </p><p>
- Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
-sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
+deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
+notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
+elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
+nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
+i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
+kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
+dem.
+ </p><p>
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
+kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
+til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
+et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+ </p><p>
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
+den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
+kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+ </p><p>
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
+sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
-som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
-på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
-beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
-ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
-beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
- </p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
-<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
-informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
+til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
+som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
+tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
+juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme
+</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer informasjon om
+forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper effektive
markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
+ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer
betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
+kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra overvåkingskapitalismens
tankekontrollstråler.
</p><p>
Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
-lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
-<span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
-påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
-opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
-reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
-i stedet for å fikse den.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>S
økerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
- Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
+lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
+påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
+reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
+med den i stedet for å fikse den.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>S
ortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
-gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
-beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
-én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
-utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
-velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
-er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
- </p><p>
- Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
-søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
-rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
-bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
-svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
-vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
-disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
- </p><p>
- Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
-søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
-ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
-har noen grunn til å trekke det i tvil.
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
+effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
+der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
+ </p><p>
+ Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
+søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
+resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
+til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
+<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
+anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
+at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
+nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
+av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+ </p><p>
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
+fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
+til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
+ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
</p><p>
Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
-<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
-aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
-flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
+<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
+aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
+flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
vi alle våre svar fra samme sted.
</p><p>
- Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
-utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
+har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
+pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
-suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
+suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
-avsenderne de fraktet for.
+fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
-å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
-antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
-til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
-det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
-yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
-søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
+å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
+antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
+gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
+sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
+forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
+søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
+forbrukernes valg.
</p><p>
Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
-Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
-og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
-at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
-varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
-yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
-Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
-siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
-konkurrenter i tross for historiske antitrust regler, kan vi klandre
-monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
-evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
- </p><p>
- Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
-ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
-Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
-prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
+Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
+og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
+at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
+egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
+det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
+utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
+rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
+kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
+evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+ </p><p>
+ Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
+er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
+for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
+prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
-forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
+forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
-lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
-utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
- </p><p>
- Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
-sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
-er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
-resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
-apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
-installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
-søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
-kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
+lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
+markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
+oppdager.
+ </p><p>
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
+å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
+million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
+effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
+overvåkingskapitalismens annonseroboter.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer â\80\93 for at de skal være pålitelige. Når
+andre demokratiske kontrollelementer â\80\94 for at de skal være pålitelige. Når
disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
+aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
ansvarlige.
</p><p>
- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
+ Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
+sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
+enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
forskrifter som tjener sine formål.
</p><p>
- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
-monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
forretningsmodell mulig.
</p><p>
Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
-lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â\80\93 du kan ikke
+lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â\80\94 du kan ikke
lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
-en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
</p><p>
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
-våre data:
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
-våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
-forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
-måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
-sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
-potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
-taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
-motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
-tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
-økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
-andre til en enda høyere pris.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
-til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
- </p><p>
- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
-ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
-fremtidige tap.
- </p><p>
- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
- </p><p>
- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
-å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
- </p><p>
- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
-overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
-store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
-vilje strippet bort med maskinlæring.
- </p><p>
- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
-å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
-både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
-tjenester.
- </p><p>
- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
-overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
-spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
-overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig
-masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
- </p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
-færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
-til et og et om gangen hos statlige aktører.
- </p><p>
- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
-en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
- </p><p>
- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+ Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
+lagre det for lenge:
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
+våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
+oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
+for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
+den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+immune mot metoden.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
+overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
+både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
+alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
+til noen andre til en enda høyere pris.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
+faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
+ </p><p>
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
+gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+ </p><p>
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
+straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
+regulatorene.
+ </p><p>
+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
+og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
+lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
+summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
+har.
+ </p><p>
+ I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
+frie vilje fjernet med maskinlæring.
+ </p><p>
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
+gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
+moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
+bruk kommersielle tjenester.
+ </p><p>
+ Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
+lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
+om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
+overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
+politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
+ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
+kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+masseovervåking.
+ </p><p>
+ Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
+at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
+store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
+beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
+systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
+beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
+og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
+ </p><p>
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
+masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
+aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
+byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
+roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
+hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
+myndighetsrelasjoner.
+ </p><p>
+ Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
+til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvåking.
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvåking.
</p></blockquote></div><p>
Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
+tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
+mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
+mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
til fordel for bransjen som helhet.
</p><p>
Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
-skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
+skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
</p><p>
- Men den trusselen vokser frem fra monopol.
- </p><p>
- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
-arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
-å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
- </p><p>
- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
-brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
-praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
- </p><p>
- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
-besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
-Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
- </p><p>
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
-forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
- </p><p>
- Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
+ Men den trusselen vokser ut av monopoler.
+ </p><p>
+ En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
+kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
+og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
+å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
+å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
+uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ </p><p>
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
+styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
+sensitive steder.
+ </p><p>
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
+utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
+besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
+årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
+som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
+dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
+opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
+beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
+foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
+umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjøpte eiendel.
+ </p><p>
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
-sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
- </p><p>
- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
-klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
-gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
- </p><p>
- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
-maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
-beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
-enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
- </p><p>
- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
-disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
-styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
- </p><p>
- I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
-produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
-kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
-dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
-opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
-å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>»</span> en gang for alle.
+sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+ </p><p>
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
+klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+ </p><p>
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
+sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
+til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner
+forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk
+håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens
+lobbyvirksomhetskampanjer.
+ </p><p>
+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
+muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
+enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
+påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
+bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
+ </p><p>
+ I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
+støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
+også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
+forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
+å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
+en gang for alle.
</p><p>
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
-gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
-av konkurs er skremmende og traumatisk.
+tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
+er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
+konkurs er skremmende og traumatisk.
</p><p>
Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
-av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
+– når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
+nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
+eksistensiell risiko.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte næringer.
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte næringer.
</p><p>
Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
</p><p>
Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
-konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder
+ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
+vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
</p><p>
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
+matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
- </p><p>
- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
-<span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
-dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
- </p><p>
- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
- </p><p>
- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
+ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
+2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
+beløp enn da.
+ </p><p>
+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
+hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
+en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
+osv.).
+ </p><p>
+ Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
+meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
+straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+ </p><p>
+ Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+ Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
-de lokale kjøpmennene ut av drift.
- </p><p>
- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
-utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
- </p><p>
- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvåking.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
-noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
-bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
+vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
+de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
+redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
+reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
+velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
+straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
+av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
+med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
+publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
+Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
+ </p><p>
+ In other words, while surveillance doesn’t cause monopolies, monopolies
+certainly abet surveillance.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</h2></div></div></div><p>
+ Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
+bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
+teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
+først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
+at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
+bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
+konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
monopolene.
</p><p>
- For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
-lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
-vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
-på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
-spredte seg over hele verden.
- </p><p>
- Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
-skade.
- </p><p>
- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment å forhindre
-<span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
- </p><p>
- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+ For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
+tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
+Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
+også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
+en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
+fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
+med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
+begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
+konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
+(når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
+tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
+sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
+ondskap.
+ </p><p>
+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
+of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
+på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
+ </p><p>
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
-tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
+la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
+ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
leverandører, miljø og arbeidere.
</p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
-støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
-ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
+ Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
+Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
+senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
-referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
- </p><p>
- Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
-antitrust-innflytelseskampanjer.
- </p><p>
- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
-oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
+ </p><p>
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
+rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
+forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
+penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
+rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+ </p><p>
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
+prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
+teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
+ulikhet til en dyd.
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
-overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
-arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
-<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
+overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
+like raske som internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
+for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
+holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
</p><p>
Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
-Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
-datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
- </p><p>
- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
-måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
-<span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
-for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
- </p><p>
- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
-antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
-tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
- </p><p>
- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
+monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
+detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
+Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjell av data, men disse
+datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
+måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+ </p><p>
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
+på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
+og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
+stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
+absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
+håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
+opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
+fordelen av å være først på markedet, og så videre.
+ </p><p>
+ Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
- </p><p>
- Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
-monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
-å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett
-forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
-hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
-monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
-deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
-miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
-med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
-kapitalismen intakt.
+nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
+vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
+var ulovlig, men ikke lenger er det.
+ </p><p>
+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
+deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
+det rimelig å anta at disse fakta henger sammen. Teknologikonsentrasjon kan
+lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
+bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
+mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
+røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
+skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
+overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
+fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
-vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
+vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
</p><p>
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
-antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
-oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
-markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
- </p><p>
- Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
-for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
-fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
-rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
-bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
-om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
-er på vei før vi velter utfor en klippe.
+antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst gjennom
+fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at strategier for
+å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap i
+retten.
+ </p><p>
+ Antitrust is a market society’s steering wheel, the control of first resort
+to keep would-be masters of the universe in their lanes. But Bork and his
+cohort ripped out our steering wheel 40 years ago. The car is still
+barreling along, and so we’re yanking as hard as we can on all the
+<span class="emphasis"><em>other</em></span> controls in the car as well as desperately
+flapping the doors and rolling the windows up and down in the hopes that one
+of these other controls can be repurposed to let us choose where we’re
+heading before we careen off a cliff.
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåk
ing er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
- Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåk
ning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+ Ingenting av dette er å bagatelisere problemene med overvåking. Overvåkning
betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
- Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
+ Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
-vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
-spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
- </p><p>
- Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
-utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
+vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
+NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+ </p><p>
+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
+dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for disse dingstene og tjenestene de kobler
+seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
-terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
-bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
-overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
-ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
+overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
+overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
-basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
-på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
-positive.
+basisandelen bare er en av en million med et instrument som har en
+nøyaktighet på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999
+falske positive.
</p><p>
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
-million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
+identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
+en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
+positive.
</p><p>
- I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
-terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
-kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
+ I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
+kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
-dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
-konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
-levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
-annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
-menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
+ Mass state surveillance is only feasible because of surveillance capitalism
+and its extremely low-yield ad-targeting systems, which require a constant
+feed of personal data to remain barely viable. Surveillance capitalism’s
+primary failure mode is mistargeted ads while mass state surveillance’s
+primary failure mode is grotesque human rights abuses, tending toward
+totalitarianism.
</p><p>
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
-data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
+til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
-ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
-mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
-hverandre.
+ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
+statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
</p><p>
For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
-Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
-er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
+Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
+en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
+forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
</p><p>
I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
</p><p>
Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
-911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
+nødtelefonoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
-overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
-at det trengs.
- </p><p>
- Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
-staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
-og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
-selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
-offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
-på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
-færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
+overvåkningsdørklokke, men er ikke overbevist om at nabolaget deres er så
+farlig at det trengs.
+ </p><p>
+ Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
+for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
+av denne teknologien, mens selskapene returnere tjenesten ved å lobbyere mot
+regler som krever offentlig tilsyn i politiets overvåkingsteknologi. Jo mer
+politiet stoler på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta
+lover mot dem. Jo færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på
+dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
</p><p>
- Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
-sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
-ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
-trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
-som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
-ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
-avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
-et barn stoler på sine foreldre.
+sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
+dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
+øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
+er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
+betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
</p><p>
I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
-i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
+i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra
+nynazister.
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
direktører når deres tjenestetid er utløpt.
</p><p>
Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
-regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
-makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
+ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse
+selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet
+av.
</p><p>
Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
</p><p>
Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
-anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan fange inn sine
-regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
-gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
-folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
+anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine
+tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv,
+og gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av
+om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
alternativ.
</p><p>
Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
</p><p>
Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
-anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
-vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
-fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
+anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier,
+<span class="quote">«<span class="quote">Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en
+forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
<span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
i en monopolverden.
</p><p>
- Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens
ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff