-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
body { background-image: url('images/draft.png');
background-repeat: no-repeat;
background-position: top left;
/* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
/* background-attachment: fixed; */
/* background-position: center center; */
- }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="
book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
+ }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="
article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinhodtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
+Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
+Langeland.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
</p><p>
ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
</p><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+ Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
+ </p><p>
+ Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
+teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
+ </p><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
-avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
-besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#idm34">Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
-Snapchat story</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fake news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></dd></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm34"></a>Kapittel . Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
-Snapchat story</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fake news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
+<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
+ </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
+ Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
+kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
+knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
+ </p><p>
+ Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
+er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
+uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
+monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som
+forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
+Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
+menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
+bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
-det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
-forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
-høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en
-rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk
-var flat.
+det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
+utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
+fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
</p><p>
- Men idag, når grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og
-sender dem høyt nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om
-det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det
-kreves en heroisk innsats for å holde på troen om at jorden er flat.
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
+vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
+flat jord.
</p><p>
På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
-du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
-munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
-beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
-å avvise.
- </p><p>
- Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
-fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
-til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
- </p><p>
- Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
-kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
-formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
-fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
-klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
-velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
-sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
-lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
-deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
-det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
- </p><p>
- De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
-blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
-folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
- </p><p>
- Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
-første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
-selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
-heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
-mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
-mye vanskeligere jobb.
- </p><p>
- Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
-argumenter?
- </p><p>
- Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
-overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
-trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
-dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
-Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
-i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
-bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
-og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
- </p><p>
- I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
-<span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
- </p><p>
- Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
-utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
-konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
-i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
-på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
-sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
- </p><p>
- Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
-som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
-mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
-datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
-spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
-ekstreme ideer og lokalsamfunn.
- </p><p>
- Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for
-planeten, fra arter <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">kicked off by vaccine
-denial</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> til planetarisk nedsmelting
-forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
-derfor må vi slukke brannene - for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
-å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
+du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
+genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
+ </p><p>
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
+med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+ </p><p>
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
+av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
+kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
+å overbevise oss.
+ </p><p>
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
+fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
+ </p><p>
+ Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
+presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
+til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
+storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
+kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
+har en mye vanskeligere jobb.
+ </p><p>
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+ </p><p>
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
+kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
+taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
+oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet
+deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
+eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
+oppfattelse av hva som er sant.
+ </p><p>
+ Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
+som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
+det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
+ </p><p>
+ Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
+lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
+opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
+ </p><p>
+ Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
+utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
+våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
+grupper som målbærer dem.
+ </p><p>
+ Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
+planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
+oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
+forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
+brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
+hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
+ulike konspirasjonsteorier.
</p><p>
Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
</p><p>
- Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
-krever at plattformer håndhever og fjerner
-<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
-teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
-ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
-brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
-tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
- </p><p>
- Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
-teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
-er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
-mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
-forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
-storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
-systemene disse lovene krever.
- </p><p>
- Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
-komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
-tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
-fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
-klamt for hånden.
- </p><p>
- Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
-Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
- Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
-1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
-eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
-irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
-skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
-snudde kjæringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
-aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
-<a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
-for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
-kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
-sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
-kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
-kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
-en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
-tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
-destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
-alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
-ubønnhørlig tar grep.
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
+forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
+det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
+<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
+å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
+ </p><p>
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
+differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
+<span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
+storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
+implementere systemene disse lovene krever.
+ </p><p>
+ For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
+alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
+ </p><p>
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
+for digitale rettigheter.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
+ Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
+stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
+nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
+fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
+menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
+har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
+beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
+jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
+manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
+teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>. Men digital
+rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
+side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
</p><p>
Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
-pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
-overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
-frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
+<span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
+fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
+kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
+uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
-og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
-og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
-eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
-kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
-og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
-hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
+og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
+og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer
+en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens
+kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
+unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
+på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
+eksistens.
</p><p>
En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
+storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
avsporing av problemet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
+ Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
-aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
-tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
-ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
-at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
-av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
-ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
-<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
-Mandela.
+forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
+kalt aktivister for å praktisere
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
+mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
+<span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
+innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
+ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
+latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
+Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
</p><p>
I årtiene som fulgte, har anklagene om
-<span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
-søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
+søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
overbeviselse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
-at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
+overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
+med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
gjennomføringsevne.
</p><p>
Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
-Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
+storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
+enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
over kommunikasjonen og handelen vår.
</p><p>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
</p><p>
Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
-Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
-spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
-kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
-med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
-rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
-intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer
-budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
-ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+ Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
+politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
+evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
+argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
+leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
+budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
+ Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
-forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
-Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
+forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
-landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
-overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
-monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
+overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
+monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
+teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
-sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
-vertikalt.
+konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
+topp til bunn.
</p><p>
Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
+verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
-et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
-biter.
+et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
+mindre biter.
</p><p>
Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
-og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
-massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
-kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
-over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
-foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
-egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
-manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
-går for.
+eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
+liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
+har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
+betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
+kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
+selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
+bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
+virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
+utbedringer vi går for.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
<span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
-teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
+for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
fornuft. Dette er tankekontroll.
</p><p>
Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
</p><p>
- Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
+ Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn
+fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg
+når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.
</p><p>
Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
</p><p>
Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
-dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker barnas oppsparte studiemidler, kjøper voksen bleier, og plasserer seg
-foran en maskin til de kollapser.
+Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
+dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
+bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
+stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
</p><p>
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
-bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
-uendelige brøkerdeler av mynter.
+hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
+mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
+brøkdeler av én krone.
</p><p>
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
-feil for hver suksess.
+Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
+bortkastede feil for hver suksess.
</p><p>
Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
-glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
-stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
+glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
+i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
+data — bare for å holde seg på samme sted?
</p><p>
Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
</p><p>
- Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
-jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
+har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
-garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
-skatterabatt i april.
+garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
+penger på skatten i april.
</p><p>
Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
-pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
-stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
-demografi</span>»</span> og lignende.
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
+holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
+<span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
</p><p>
- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
-mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
-Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
-ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
-udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
-deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
- </p><p>
- Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
-fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over
-et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
-rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
-potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
-du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
-kjøleskapskunder. Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
-være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
-avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
-reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
-som gir store unødvendige kostnader.
- </p><p>
- Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
-eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
-med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
-er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
-(boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
- </p><p>
- Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
-forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
-kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
-som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
-rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
+mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
+ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
+etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
+folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ </p><p>
+ Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
+uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
+geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
+samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
+kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
+av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
+ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
+sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
+unødvendige kostnader.
+ </p><p>
+ Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
+reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
+vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
+reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
+fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
+andre folk som er uenige med deg.
+ </p><p>
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
+individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
+vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
+som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
+rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
-offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
-reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
-tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
-nazi-reklame.
- </p><p>
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
-økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
-gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
-reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
+offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
+nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
+eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
+ </p><p>
+ Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
+ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
+gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
+favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
+men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
+reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
-men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
-rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
-større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
-reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
-reklamerer hos dem.
+men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
+en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
+Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
+sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
</p><p>
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
-de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nazistene er,
-takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
-organisere sin bevegelse.
+ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
+de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
+takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
+organisere bevegelsen sin.
</p><p>
- Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
-kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
-deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
+ Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
+spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
+dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
+neste runde.
</p><p>
Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
-av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
-vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
-vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
+av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
+vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
+det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
</p><p>
- Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
-bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
-dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
-trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
-stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
-til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
-søkeresultater.
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
+og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
+oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
+kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
+begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
+annen gruppe søkeresultater.
</p><p>
Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
-ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
-ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
-bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
-memorering for å gjøre deg forbløffet.
+ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
+skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
+fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
+for å gjøre deg forbløffet.
</p><p>
Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
-komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
-selvtillit og fange deres interesse.
+komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
+selvtilliten og fange interessen deres.
</p><p>
Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
-hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
<span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
</p><p>
- Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
-bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
+ Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
+til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
</p><p>
Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
-utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
+utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
+999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
-sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
sjekkekunstens hemmeligheter.
</p><p>
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
-<span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
+<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
-å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
-mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
-på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
-fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
-hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
+ Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
+sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
+spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
+brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
+de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
-bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
+bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
samtidig</em></span> spionere på dem.
</p><p>
Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
-verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
-verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
-mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
-fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
+verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
+ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
<span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
-nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
-biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
-nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
-brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
-sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
+nettsteder for å fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjør også
+ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som
+publiserer nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder
+der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene —
+aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
+ Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
-holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
-bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
+du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
+om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
+på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
</p><p>
Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
-nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
+nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
-Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
+Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
+tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
</p><p>
Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
-bruke på det.
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
+til overs.
</p><p>
For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
</p><p>
På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
-kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
-i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
+kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
+livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
-kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
-etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
-ett nytt kjøleskap.
+kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
+desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
+etter et nytt kjøleskap.
</p><p>
Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
-disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
-kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
-komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
-aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
-nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
-<span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
-<span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
-tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
+disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
+har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
+kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
+markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
+av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
+annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
+kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
+fysiske verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
-lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
-finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
-er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
-verdenshjørner.
+som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
+samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
+lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
+flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
+alle vinder.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
-dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
-skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
-andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
+dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
+ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
+andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
-deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
+bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
+deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
+ditt.
</p><p>
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
-<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
-svært lav i nesten alle tilfeller.
+<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
+nesten alle tilfeller, er svært lav.
</p><p>
- For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
</p><p>
- Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
-ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
-pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
-konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
+ Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
+Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
+tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
+konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
+investorer.
</p><p>
Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
-diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
-uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
-lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
-finne ting som folk vil bli sinte over.
+diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
+uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
+og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
+som folk vil bli sinte over.
</p><p>
- Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
+ Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
-å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
-begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
-oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
+vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
+dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
+virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
</p><p>
- Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â\80\93 både de som vises
+ Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â\80\94 både de som vises
til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
Donald Trump.
</p><p>
Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
-deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
-at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
-på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
-hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
-måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
-selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
-endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
-bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
-du reagerer på.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til
den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
- Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
+deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
+er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
+faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
+funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
+nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
+det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
+gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
+elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
+minst én annonse som treffer deg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
-si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
+til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
</p><p>
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
-avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
-den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
-fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
+overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
+av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
-raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
spekulativ.
</p><p>
- Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
+ Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn § 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
+mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
</p><p>
- Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
-til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
-det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
-opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs Seksjon 1201 skal forby, er ikke brudd
-på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
+ Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
+forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
+opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
produsentenes kommersielle planer.
</p><p>
- For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
-en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+ For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
+som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
-i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
-USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
-spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
-Ellers ville den avvise den.
+i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
+ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
+motsatt fall ville den avvise platen.
</p><p>
Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
-den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â\80\93 det er det motsatte. Åndsverksloven
+den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â\80\94 det er det motsatte. Åndsverksloven
pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
-<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
-usnakket.
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
+åndsverksloven.
</p><p>
Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
-amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
-ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
- </p><p>
- Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
-beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
-ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
-region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
-disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
-som lot deg gjøre dette.
- </p><p>
- Det er der Section 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
-<span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
-grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
-lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
-spillere).
+intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
+deg.
+ </p><p>
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
+beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
+for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
+strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
+slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
+som lager programmer som lar deg gjøre dette.
+ </p><p>
+ Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
+<span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
+rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
+markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
+dette tilfellet regionfrie spillere).
</p><p>
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
-vokste Section 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
+vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
+tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-verk</span>»</span> â\80\93 det vil si programvaren.
+verk</span>»</span> â\80\94 det vil si programvaren.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
-omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
-er et potensielt lovbrudd etter avsnitt 1201.
+ Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
+en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
+verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
-seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
-krever modifiseringer som bryter med Section 1201.
+ Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
+seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
+bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
</p></li></ul></div><p>
- Section 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
-tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
-aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
+ Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
+sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
+produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
</p><p>
Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
-uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
-tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
-ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
-opprinnelige produsentens opplåsingskode.
- </p><p>
- Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
-tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
+med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
+uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
+tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
+inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
+ </p><p>
+ Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
+tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
-deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
-sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
-tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
-at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
-selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
-telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
- </p><p>
- Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
-programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
-garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
-der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
-deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
-appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
-mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
- </p><p>
- Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
-til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
-installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
-ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
-innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
- </p><p>
- Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
-sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
+deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
+notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
+elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
+nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
+i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
+kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
+dem.
+ </p><p>
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
+kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
+til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
+et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+ </p><p>
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
+den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
+kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+ </p><p>
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
+sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
-som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
-på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
-beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
-ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
-beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
- </p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
-<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
-informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
+til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
+som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
+tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
+juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme
+</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer informasjon om
+forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper effektive
markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
+ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer
betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
+kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra overvåkingskapitalismens
tankekontrollstråler.
</p><p>
Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
-lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
-<span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
-påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
-opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
-reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
-i stedet for å fikse den.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>S
økerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
- Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
+lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
+påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
+reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
+med den i stedet for å fikse den.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>S
ortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
-gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
-beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
-én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
-utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
-velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
-er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
- </p><p>
- Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
-søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
-rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
-bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
-svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
-vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
-disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
- </p><p>
- Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
-søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
-ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
-har noen grunn til å trekke det i tvil.
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
+effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
+der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
+ </p><p>
+ Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
+søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
+resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
+til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
+<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
+anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
+at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
+nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
+av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+ </p><p>
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
+fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
+til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
+ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
</p><p>
Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
-<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
-aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
-flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
+<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
+aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
+flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
vi alle våre svar fra samme sted.
</p><p>
- Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
-utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
+har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
+pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
-suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
+suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
-avsenderne de fraktet for.
+fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
-å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
-antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
-til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
-det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
-yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
-søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
+å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
+antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
+gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
+sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
+forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
+søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
+forbrukernes valg.
</p><p>
Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
-Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
-og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
-at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
-varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
-yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
-Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
-siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
-konkurrenter i tross for historiske antitrust regler, kan vi klandre
-monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
-evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
- </p><p>
- Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
-ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
-Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
-prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
+Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
+og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
+at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
+egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
+det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
+utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
+rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
+kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
+evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+ </p><p>
+ Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
+er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
+for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
+prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
-forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
+forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
-lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
-utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
- </p><p>
- Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
-sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
-er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
-resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
-apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
-installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
-søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
-kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
+lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
+markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
+oppdager.
+ </p><p>
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
+å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
+million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
+effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
+overvåkingskapitalismens annonseroboter.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer â\80\93 for at de skal være pålitelige. Når
+andre demokratiske kontrollelementer â\80\94 for at de skal være pålitelige. Når
disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
+aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
ansvarlige.
</p><p>
- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
+ Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
+sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
+enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
forskrifter som tjener sine formål.
</p><p>
- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
-monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
forretningsmodell mulig.
</p><p>
Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
-lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â\80\93 du kan ikke
+lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje â\80\94 du kan ikke
lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
-en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
</p><p>
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
-våre data:
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
-våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
-forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
-måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
-sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
-potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
-taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
-motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
-tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
-økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
-andre til en enda høyere pris.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
-til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
- </p><p>
- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
-ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
-fremtidige tap.
- </p><p>
- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
- </p><p>
- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
-å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
- </p><p>
- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
-overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
-store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
-vilje strippet bort med maskinlæring.
- </p><p>
- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
-å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
-både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
-tjenester.
- </p><p>
- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
-overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
-spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
-overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig
-masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
- </p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
-færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
-til et og et om gangen hos statlige aktører.
- </p><p>
- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
-en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
- </p><p>
- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+ Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
+lagre det for lenge:
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
+våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
+oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
+for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
+den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+immune mot metoden.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
+overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
+både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
+alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
+til noen andre til en enda høyere pris.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
+faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
+ </p><p>
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
+gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+ </p><p>
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
+straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
+regulatorene.
+ </p><p>
+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
+og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
+lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
+summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
+har.
+ </p><p>
+ I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
+frie vilje fjernet med maskinlæring.
+ </p><p>
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
+gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
+moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
+bruk kommersielle tjenester.
+ </p><p>
+ Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
+lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
+om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
+overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
+politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
+ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
+kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+masseovervåking.
+ </p><p>
+ Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
+at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
+store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
+beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
+systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
+beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
+og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
+ </p><p>
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
+masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
+aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
+byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
+roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
+hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
+myndighetsrelasjoner.
+ </p><p>
+ Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
+til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvåking.
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvåking.
</p></blockquote></div><p>
Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
+tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
+mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
+mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
til fordel for bransjen som helhet.
</p><p>
Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
-skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
+skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
</p><p>
- Men den trusselen vokser frem fra monopol.
- </p><p>
- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
-arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
-å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
- </p><p>
- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
-brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
-praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
- </p><p>
- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
-besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
-Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
- </p><p>
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
-forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
- </p><p>
- Husk også at disse opphavsrettslåsene er stoppet av lovgivningen (for
-eksempel § 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001)
-som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
+ Men den trusselen vokser ut av monopoler.
+ </p><p>
+ En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
+kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
+og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
+å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
+å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
+uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ </p><p>
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
+styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
+avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
+sensitive steder.
+ </p><p>
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
+utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
+besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
+årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
+som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
+dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
+opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
+beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
+foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
+umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjøpte eiendel.
+ </p><p>
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
+eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
+fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
-sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
- </p><p>
- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
-klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
-gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
- </p><p>
- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
-maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
-beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
-enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
- </p><p>
- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
-disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
-styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
- </p><p>
- I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
-produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
-kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
-dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
-opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
-å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>»</span> en gang for alle.
+sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+ </p><p>
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
+klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
+ </p><p>
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
+sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
+til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner
+forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk
+håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens
+lobbyvirksomhetskampanjer.
+ </p><p>
+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
+muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
+enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
+påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
+bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
+ </p><p>
+ I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
+støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
+også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
+forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
+å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
+en gang for alle.
</p><p>
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
-gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
-av konkurs er skremmende og traumatisk.
+tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
+er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
+konkurs er skremmende og traumatisk.
</p><p>
Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
-av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
+– når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
+nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
+eksistensiell risiko.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte næringer.
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte næringer.
</p><p>
- Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
</p><p>
Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
-konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder
+ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
+vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
</p><p>
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
+matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
- </p><p>
- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
-<span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
-dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
- </p><p>
- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
- </p><p>
- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
-Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
+2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
+beløp enn da.
+ </p><p>
+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
+hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
+en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
+osv.).
+ </p><p>
+ Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
+meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
+straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+ </p><p>
+ Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
+storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+ Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
-de lokale kjøpmennene ut av drift.
- </p><p>
- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
-utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
- </p><p>
- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvåking.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
-noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
-bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
+vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
+de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
+redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
+reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
+velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
+straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
+av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
+med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
+publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
+Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
+ </p><p>
+ In other words, while surveillance doesn’t cause monopolies, monopolies
+certainly abet surveillance.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</h2></div></div></div><p>
+ Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
+bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
+teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
+først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
+at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
+bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
+konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
monopolene.
</p><p>
- For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
-lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
-vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
-på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
-spredte seg over hele verden.
- </p><p>
- Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
-skade.
- </p><p>
- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment å forhindre
-<span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
- </p><p>
- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+ For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
+tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
+Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
+også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
+en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
+fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
+med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
+begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
+konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
+(når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
+tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
+sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
+ondskap.
+ </p><p>
+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
+of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
+på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
+ </p><p>
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
-tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
+la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
+ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
leverandører, miljø og arbeidere.
</p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
-støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
-ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
+ Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
+Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
+senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
-referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
- </p><p>
- Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
-antitrust-innflytelseskampanjer.
- </p><p>
- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
-oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
+ </p><p>
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
+rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
+forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
+penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
+rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+ </p><p>
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
+prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
+teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
+ulikhet til en dyd.
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
-overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
-arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
-<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
- </p><p>
- Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
+overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
+like raske som internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
+for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
+holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
+ </p><p>
+ Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
-Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
-datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
- </p><p>
- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
-måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
-<span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
-for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
- </p><p>
- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
-antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
-tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
- </p><p>
- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
+monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
+detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
+Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjell av data, men disse
+datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
+måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+ </p><p>
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
+på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
+og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
+stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
+absorbert inn i den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
+håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
+opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
+fordelen av å være først på markedet, og så videre.
+ </p><p>
+ Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
- </p><p>
- Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
-monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
-å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett
-forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
-hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
-monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
-deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
-miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
-med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
-kapitalismen intakt.
+nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
+vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
+var ulovlig, men ikke lenger er det.
+ </p><p>
+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
+deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
+det rimelig å anta at disse fakta henger sammen. Teknologikonsentrasjon kan
+lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
+bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
+mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
+røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
+skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
+overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
+fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
-vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
+vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
</p><p>
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
-antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
-oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
-markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
- </p><p>
- Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
-for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
-fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
-rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
-bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
-om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
-er på vei før vi velter utfor en klippe.
+antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst gjennom
+fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at strategier for
+å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap i
+retten.
+ </p><p>
+ Antitrust is a market society’s steering wheel, the control of first resort
+to keep would-be masters of the universe in their lanes. But Bork and his
+cohort ripped out our steering wheel 40 years ago. The car is still
+barreling along, and so we’re yanking as hard as we can on all the
+<span class="emphasis"><em>other</em></span> controls in the car as well as desperately
+flapping the doors and rolling the windows up and down in the hopes that one
+of these other controls can be repurposed to let us choose where we’re
+heading before we careen off a cliff.
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
-fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
-stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
-stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
-lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
-med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
-tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåk
ing er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
- Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
-betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
+stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
+alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåk
ning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+ Ingenting av dette er å bagatelisere problemene med overvåking. Overvåkning
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
- Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
-Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
+ Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
+storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
- I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
-vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
-spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
- </p><p>
- Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
-utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
+vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
+NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+ </p><p>
+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
+dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for disse dingstene og tjenestene de kobler
+seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
-terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
-bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
-overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
-ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
+overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
+overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
-basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
-på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
-positive.
+basisandelen bare er en av en million med et instrument som har en
+nøyaktighet på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999
+falske positive.
</p><p>
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
-million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
+identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
+en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
+positive.
</p><p>
- I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
-terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
-kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
+ I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
+kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
-dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
-konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
-levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
-annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
-menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
+ Mass state surveillance is only feasible because of surveillance capitalism
+and its extremely low-yield ad-targeting systems, which require a constant
+feed of personal data to remain barely viable. Surveillance capitalism’s
+primary failure mode is mistargeted ads while mass state surveillance’s
+primary failure mode is grotesque human rights abuses, tending toward
+totalitarianism.
</p><p>
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
-data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
+til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
-ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
-mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
-hverandre.
+at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
+ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
+statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
</p><p>
For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
-Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
-er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
+Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
+en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
+forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
</p><p>
I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
</p><p>
Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
-911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
+nødtelefonoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
-overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
-at det trengs.
- </p><p>
- Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
-staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
-og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
-selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
-offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
-på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
-færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
+overvåkningsdørklokke, men er ikke overbevist om at nabolaget deres er så
+farlig at det trengs.
+ </p><p>
+ Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
+for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
+av denne teknologien, mens selskapene returnere tjenesten ved å lobbyere mot
+regler som krever offentlig tilsyn i politiets overvåkingsteknologi. Jo mer
+politiet stoler på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta
+lover mot dem. Jo færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på
+dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
</p><p>
- Når du blir overvåket, blir noe endret.. Alle som har oppdratt et barn vet
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
-sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
-ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
-trenger du å være og vise ditt autentiske selv, og i det øyeblikket er du
-sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den
-ømme, ubeskyttede veven du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
-avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
-et barn stoler på sine foreldre.
+sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
+dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
+øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
+er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
+betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
</p><p>
I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
jeg.
</p><p>
- There’s another way in which surveillance capitalism robs us of our capacity
-to be our authentic selves: by making us anxious. Surveillance capitalism
-isn’t really a mind-control ray, but you don’t need a mind-control ray to
-make someone anxious. After all, another word for anxiety is agitation, and
-to make someone experience agitation, you need merely to agitate them. To
-poke them and prod them and beep at them and buzz at them and bombard them
-on an intermittent schedule that is just random enough that our limbic
-systems never quite become inured to it.
+ Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
+å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
+er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
+tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
+angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
+å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
+og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
+vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
</p><p>
Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
-i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
+i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra
+nynazister.
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
- Effekten overvåkning har på vår evne til å være oss selv på ekte er ikke lik
+ Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
</p><p>
- But for many of us, this is not true. Recall that in living memory, many of
-the ways of being that we think of as socially acceptable today were once
-cause for dire social sanction or even imprisonment. If you are 65 years
-old, you have lived through a time in which people living in <span class="quote">«<span class="quote">free
-societies</span>»</span> could be imprisoned or sanctioned for engaging in
-homosexual activity, for falling in love with a person whose skin was a
-different color than their own, or for smoking weed.
+ Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
+væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
+alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
+gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
+kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
+aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
+sin egen, eller for å røyke gras.
</p><p>
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
glade i.
</p><p>
- The corollary is that, unless you think that our society has attained social
-perfection — that your grandchildren in 50 years will ask you to tell them
-the story of how, in 2020, every injustice had been righted and no further
-change had to be made — then you should expect that right now, at this
-minute, there are people you love, whose happiness is key to your own, who
-have a secret in their hearts that stops them from ever being their
-authentic selves with you. These people are sorrowing and will go to their
-graves with that secret sorrow in their hearts, and the source of that
-sorrow will be the falsity of their relationship to you.
+ Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
+sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
+historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
+ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
+dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
+, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
+sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
+med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
+falskheten i deres forhold til deg.
</p><p>
En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
kriminalitet.
</p><p>
- Personally identifying information is of very limited use for the purpose of
-controlling peoples’ minds, but identity theft — really a catchall term for
-a whole constellation of terrible criminal activities that can destroy your
-finances, compromise your personal integrity, ruin your reputation, or even
-expose you to physical danger — thrives on it.
- </p><p>
- Attackers are not limited to using data from one breached source,
-either. Multiple services have suffered breaches that exposed names,
-addresses, phone numbers, passwords, sexual tastes, school grades, work
-performance, brushes with the criminal justice system, family details,
-genetic information, fingerprints and other biometrics, reading habits,
-search histories, literary tastes, pseudonymous identities, and other
-sensitive information. Attackers can merge data from these different
-breaches to build up extremely detailed dossiers on random subjects and then
-use different parts of the data for different criminal purposes.
- </p><p>
- For example, attackers can use leaked username and password combinations to
-hijack whole fleets of commercial vehicles that <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">have
-been fitted with anti-theft GPS trackers and immobilizers</a> or to
-hijack baby monitors in order to <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorize
-toddlers with the audio tracks from pornography</a>. Attackers use
-leaked data to trick phone companies into giving them your phone number,
-then they intercept SMS-based two-factor authentication codes in order to
-take over your email, bank account, and/or cryptocurrency wallets.
- </p><p>
- Attackers are endlessly inventive in the pursuit of creative ways to
-weaponize leaked data. One common use of leaked data is to penetrate
-companies in order to access <span class="emphasis"><em>more</em></span> data.
- </p><p>
- Like spies, online fraudsters are totally dependent on companies
-over-collecting and over-retaining our data. Spy agencies sometimes pay
-companies for access to their data or intimidate them into giving it up, but
-sometimes they work just like criminals do — by <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">sneaking data out of
-companies’ databases</a>.
- </p><p>
- The over-collection of data has a host of terrible social consequences, from
-the erosion of our authentic selves to the undermining of social progress,
-from state surveillance to an epidemic of online crime. Commercial
-surveillance is also a boon to people running influence campaigns, but
-that’s the least of our troubles.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</h2></div></div></div><p>
- Big Tech has long practiced technology exceptionalism: the idea that it
-should not be subject to the mundane laws and norms of
-<span class="quote">«<span class="quote">meatspace.</span>»</span> Mottoes like Facebook’s <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
-things</span>»</span> attracted justifiable scorn of the companies’ self-serving
-rhetoric.
- </p><p>
- Tech exceptionalism got us all into a lot of trouble, so it’s ironic and
-distressing to see Big Tech’s critics committing the same sin.
- </p><p>
- Big Tech is not a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> that cannot be cured
-through the traditional anti-monopoly remedies of trustbusting (forcing
-companies to divest of competitors they have acquired) and bans on mergers
-to monopoly and other anti-competitive tactics. Big Tech does not have the
-power to use machine learning to influence our behavior so thoroughly that
-markets lose the ability to punish bad actors and reward superior
-competitors. Big Tech has no rule-writing mind-control ray that necessitates
-ditching our old toolbox.
- </p><p>
- The thing is, people have been claiming to have perfected mind-control rays
-for centuries, and every time, it turned out to be a con — though sometimes
-the con artists were also conning themselves.
- </p><p>
- For generations, the advertising industry has been steadily improving its
-ability to sell advertising services to businesses while only making
-marginal gains in selling those businesses’ products to prospective
-customers. John Wanamaker’s lament that <span class="quote">«<span class="quote">50% of my advertising budget
-is wasted, I just don’t know which 50%</span>»</span> is a testament to the triumph
-of <span class="emphasis"><em>ad executives</em></span>, who successfully convinced Wanamaker
-that only half of the money he spent went to waste.
- </p><p>
- The tech industry has made enormous improvements in the science of
-convincing businesses that they’re good at advertising while their actual
-improvements to advertising — as opposed to targeting — have been pretty
-ho-hum. The vogue for machine learning — and the mystical invocation of
-<span class="quote">«<span class="quote">artificial intelligence</span>»</span> as a synonym for straightforward
-statistical inference techniques — has greatly boosted the efficacy of Big
-Tech’s sales pitch as marketers have exploited potential customers’ lack of
-technical sophistication to get away with breathtaking acts of overpromising
-and underdelivering.
- </p><p>
- It’s tempting to think that if businesses are willing to pour billions into
-a venture that the venture must be a good one. Yet there are plenty of times
-when this rule of thumb has led us astray. For example, it’s virtually
-unheard of for managed investment funds to outperform simple index funds,
-and investors who put their money into the hands of expert money managers
-overwhelmingly fare worse than those who entrust their savings to index
-funds. But managed funds still account for the majority of the money
-invested in the markets, and they are patronized by some of the richest,
-most sophisticated investors in the world. Their vote of confidence in an
-underperforming sector is a parable about the role of luck in wealth
-accumulation, not a sign that managed funds are a good buy.
- </p><p>
- The claims of Big Tech’s mind-control system are full of tells that the
-enterprise is a con. For example, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">the
-reliance on the <span class="quote">«<span class="quote">Big Five</span>»</span> personality traits</a> as a
-primary means of influencing people even though the <span class="quote">«<span class="quote">Big Five</span>»</span>
-theory is unsupported by any large-scale, peer-reviewed studies and is
-<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">mostly
-the realm of marketing hucksters and pop psych</a>.
- </p><p>
- Big Tech’s promotional materials also claim that their algorithms can
-accurately perform <span class="quote">«<span class="quote">sentiment analysis</span>»</span> or detect peoples’
-moods based on their <span class="quote">«<span class="quote">microexpressions,</span>»</span> but <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">these
-are marketing claims, not scientific ones</a>. These methods are largely
-untested by independent scientific experts, and where they have been tested,
-they’ve been found sorely wanting. Microexpressions are particularly
-suspect as the companies that specialize in training people to detect them
-<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">have
-been shown</a> to underperform relative to random chance.
- </p><p>
- Big Tech has been so good at marketing its own supposed superpowers that
-it’s easy to believe that they can market everything else with similar
-acumen, but it’s a mistake to believe the hype. Any statement a company
-makes about the quality of its products is clearly not impartial. The fact
-that we distrust all the things that Big Tech says about its data handling,
-compliance with privacy laws, etc., is only reasonable — but why on Earth
-would we treat Big Tech’s marketing literature as the gospel truth? Big Tech
-lies about just about <span class="emphasis"><em>everything</em></span>, including how well
-its machine-learning fueled persuasion systems work.
- </p><p>
- That skepticism should infuse all of our evaluations of Big Tech and its
-supposed abilities, including our perusal of its patents. Zuboff vests these
-patents with enormous significance, pointing out that Google claimed
-extensive new persuasion capabilities in <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">its patent
-filings</a>. These claims are doubly suspect: first, because they are so
-self-serving, and second, because the patent itself is so notoriously an
-invitation to exaggeration.
- </p><p>
- Patent applications take the form of a series of claims and range from broad
-to narrow. A typical patent starts out by claiming that its authors have
-invented a method or system for doing every conceivable thing that anyone
-might do, ever, with any tool or device. Then it narrows that claim in
-successive stages until we get to the actual <span class="quote">«<span class="quote">invention</span>»</span> that
-is the true subject of the patent. The hope is that the patent examiner —
-who is almost certainly overworked and underinformed — will miss the fact
-that some or all of these claims are ridiculous, or at least suspect, and
-grant the patent’s broader claims. Patents for unpatentable things are still
-incredibly useful because they can be wielded against competitors who might
-license that patent or steer clear of its claims rather than endure the
-lengthy, expensive process of contesting it.
- </p><p>
- What’s more, software patents are routinely granted even though the filer
-doesn’t have any evidence that they can do the thing claimed by the
-patent. That is, you can patent an <span class="quote">«<span class="quote">invention</span>»</span> that you haven’t
-actually made and that you don’t know how to make.
- </p><p>
- With these considerations in hand, it becomes obvious that the fact that a
-Big Tech company has patented what it <span class="emphasis"><em>says</em></span> is an
-effective mind-control ray is largely irrelevant to whether Big Tech can in
-fact control our minds.
- </p><p>
- Big Tech collects our data for many reasons, including the diminishing
-returns on existing stores of data. But many tech companies also collect
-data out of a mistaken tech exceptionalist belief in the network effects of
-data. Network effects occur when each new user in a system increases its
-value. The classic example is fax machines: A single fax machine is of no
-use, two fax machines are of limited use, but every new fax machine that’s
-put to use after the first doubles the number of possible fax-to-fax links.
- </p><p>
- Data mined for predictive systems doesn’t necessarily produce these
-dividends. Think of Netflix: The predictive value of the data mined from a
-million English-speaking Netflix viewers is hardly improved by the addition
-of one more user’s viewing data. Most of the data Netflix acquires after
-that first minimum viable sample duplicates existing data and produces only
-minimal gains. Meanwhile, retraining models with new data gets progressively
-more expensive as the number of data points increases, and manual tasks like
-labeling and validating data do not get cheaper at scale.
- </p><p>
- Businesses pursue fads to the detriment of their profits all the time,
-especially when the businesses and their investors are not motivated by the
-prospect of becoming profitable but rather by the prospect of being acquired
-by a Big Tech giant or by having an IPO. For these firms, ticking faddish
-boxes like <span class="quote">«<span class="quote">collects as much data as possible</span>»</span> might realize a
-bigger return on investment than <span class="quote">«<span class="quote">collects a business-appropriate
-quantity of data.</span>»</span>
- </p><p>
- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data
-always produces more profits in the form of more insights that can be
-translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and
-over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving
-irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost
-ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in
-myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the
-companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the
-minimum viable security — just enough security to keep the company viable
-while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to
-spend not one penny more than is necessary on protecting data.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
-Snapchat story</h2></div></div></div><p>
- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social
-media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the
-pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden —
-which let users bring in data from the web but blocked web services like
-Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy
-measure that protected users from the surveillance-happy winners of the
-social media wars like Myspace.
- </p><p>
- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’
-data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the
-creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the
-web and then added your online activities to your public timeline, allowing
-your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user
-revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative,
-but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling
-than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate
-Facebook following the launch of the new product or service.
+ Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
+er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
+uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
+kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
+ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
+ </p><p>
+ Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
+tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
+telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
+trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
+fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
+pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
+disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
+tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
+kriminelle formål.
+ </p><p>
+ Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
+til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
+har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
+å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
+til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
+opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
+og/eller lommebøker for kryptovaluta.
+ </p><p>
+ Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
+gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
+i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
+ </p><p>
+ Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
+over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
+ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
+dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
+selskapenes databaser</a>.
+ </p><p>
+ Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
+erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
+overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
+er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
+minste problem.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
+de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
+<span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
+things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
+retorikk.
+ </p><p>
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
+plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+ </p><p>
+ Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
+kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
+selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
+fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
+taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
+påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
+straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
+har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
+av vår gamle verktøykasse.
+ </p><p>
+ Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
+århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
+bedro svindlere seg selv.
+ </p><p>
+ I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
+reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
+gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
+kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
+bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
+triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
+Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
+ </p><p>
+ Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
+bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
+forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
+så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
+<span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
+interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
+salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
+teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
+underlevering.
+ </p><p>
+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
+milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
+ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er
+det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
+rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
+ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
+til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
+markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
+sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
+underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
+rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
+ </p><p>
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
+hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
+av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
+for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
+støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
+reklamefolk og pop-psykologi</a>.
+ </p><p>
+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
+utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
+dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
+metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
+eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
+spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
+folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
+vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
+ </p><p>
+ Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
+at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
+suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
+selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
+upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
+databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
+rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
+markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
+omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
+maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+ </p><p>
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
+deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
+tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
+seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
+det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
+seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
+ </p><p>
+ Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
+typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
+eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
+med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
+til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
+gjenstand. Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
+overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
+innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
+lisensiere dette patentet, eller styre klar av de påstandene i stedet for å
+tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
+ </p><p>
+ Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
+ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
+at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
+har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
+ </p><p>
+ Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
+storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
+storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
+ </p><p>
+ Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
+avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
+teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
+på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
+i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
+faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
+hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+faks-til-faks-koblinger.
+ </p><p>
+ Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
+utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
+fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
+data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
+første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
+bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
+som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
+validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
+ </p><p>
+ Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
+spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
+lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
+oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
+<span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
+avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
+forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
+ </p><p>
+ Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
+alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
+bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
+over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
+irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
+spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
+måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
+under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
+sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
+venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
+bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
+ Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
+sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
+pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
+inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
+nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
+Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
+overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
+ </p><p>
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
+brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
+skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
+rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
+tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
+utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
+overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
+Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
+mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
+tjenesten.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
personvernfunksjoner.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
-og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
på ingen måte tatt av.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is the ability of two technologies to work
-with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player,
-anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan,
-anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger
-that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a
-light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will
-toast in your toaster.
- </p><p>
- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple
-made the first commercially successful PC, but millions of independent
-software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II
-Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed
-cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console
-companies and then personal computer companies to use standard televisions
-as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of
-phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free
-football-shaped phone that came with a <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span> subscription to business phones with speakers, hold
-functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving
-the way for the internet revolution.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is often used interchangeably with
-<span class="quote">«<span class="quote">standardization,</span>»</span> which is the process when manufacturers and
-other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a
-technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by
-your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser
-interprets.
- </p><p>
- But interoperability doesn’t require standardization — indeed,
-standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability
-measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to
-get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the
-dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any
-countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their
-customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the
-chargers’ manufacturers. This is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">neutral
-interoperability.</span>»</span>
- </p><p>
- Beyond neutral interoperability, there is <span class="quote">«<span class="quote">adversarial
-interoperability.</span>»</span> That’s when a manufacturer makes a product that
-interoperates with another manufacturer’s product <span class="emphasis"><em>despite the
-second manufacturer’s objections</em></span> and <span class="emphasis"><em>even if that means
-bypassing a security system designed to prevent interoperability</em></span>.
- </p><p>
- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is
-third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers
-below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by
-charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying
-ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer
-security systems that detect and reject both refilled and third-party
-cartridges.
- </p><p>
- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not
-charities and that customers for their wares have no obligation to help them
-survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss,
-that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise,
-competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer
-companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the
-printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer
-companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why
-should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the
-printer companies?
- </p><p>
- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of
-the tech industry: from the founding of the <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet
-hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and
-which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars
-(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making
-their browsers incompatible with the other’s special commands and
-peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its
-new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because
-Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from
-Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an
-Facebook-based Myspace reader).
- </p><p>
- Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where
-all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But
-adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were
-allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your
-users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines
-that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then
-Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all
-possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would
-have educated them on how a Facebook-like service worked and what its
-potential benefits were; and it would have provided an easy means for
-disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect
-better treatment.
- </p><p>
- Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the
-dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws
-and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of
-adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing
-rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of
-claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious
-interference, and patent.
- </p><p>
- In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning
-expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically
-filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and
-extremist content or detecting and preventing harassment in real time or
-controlling access to sexual material.
- </p><p>
- These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only
-the very largest companies can afford the humans and automated filters
-needed to perform these duties.
- </p><p>
- But that’s not the only way in which making platforms responsible for
-policing their users undermines competition. A platform that is expected to
-police its users’ conduct must prevent many vital adversarial
-interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For
-example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to
-push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could
-avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment
-(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make
-guesses about whether someone is a harasser).
- </p><p>
- To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather
-than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for
-better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform
-out of business will not destroy billions of users’ access to their
-communities and data — we build the case that Big Tech should be able to
-block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal
-enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial
-interoperability.
- </p><p>
- Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts
-by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to
-size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with
-pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents
-adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal,
-small-scale products can federate themselves with giants like Facebook,
-allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who
-haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that
-Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the
-global, open web.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Fake news is an epistemological crisis</h2></div></div></div><p>
- Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since
-the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to
-meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a
-clubby oligarchy that just a few players dominate.
- </p><p>
- At the same time, every industry has become something of a tech industry as
-general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of
-efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and
-firm with tech.
- </p><p>
- This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about
-wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own
-more and more of our world. This concentration of both wealth and industries
-means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial
-interests of the people and companies with all the money.
- </p><p>
- That means that whenever a regulator asks a question with an obvious,
-empirical answer (<span class="quote">«<span class="quote">Are humans causing climate change?</span>»</span> or
-<span class="quote">«<span class="quote">Should we let companies conduct commercial mass surveillance?</span>»</span>
-or <span class="quote">«<span class="quote">Does society benefit from allowing network neutrality
-violations?</span>»</span>), the answer that comes out is only correct if that
-correctness meets with the approval of rich people and the industries that
-made them so wealthy.
- </p><p>
- Rich people have always played an outsized role in politics and more so
-since the Supreme Court’s <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span> decision
-eliminated key controls over political spending. Widening inequality and
-wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer
-and can afford to spend a lot more money on political projects than ever
-before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates.
- </p><p>
- But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the
-policy distortions that concentrated industries are capable of. The
-companies in highly concentrated industries are much more profitable than
-companies in competitive industries — no competition means not having to
-reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger
-capital surpluses to spend on lobbying.
- </p><p>
- Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy
-objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry
-can fit around a single boardroom table, they often do. And
-<span class="emphasis"><em>when</em></span> they do, they can forge a consensus position on
-regulation.
- </p><p>
- Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working
-at two or three of the big companies. When there are only relatively few
-companies in a given industry, each company has a more ossified executive
-rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless
-they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated
-industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in
-the same circles — connected through social ties or, say, serving as
-trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a
-collegial, rather than competitive, attitude.
- </p><p>
- Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an
-industry is dominated by just four or five companies, the only people who
-are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran
-executives. This means that top regulators are often former execs of the
-companies they are supposed to be regulating. These turns in government are
-often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former
-employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive
-ranks once their terms have expired.
- </p><p>
- All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and
-regulatory capture of concentrated industries give the companies that
-comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that
-bind them.
- </p><p>
- This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">winning
-the right to practice predatory lending</a> or Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">winning
-the right to decide who can fix your phone</a> or Google and Facebook
-winning the right to breach your private data without suffering meaningful
-consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid
-manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant
-businesses, it’s increasingly apparent that many of our official,
-evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to
-the highest bidder.
- </p><p>
- It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We
-live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the
-expertise to evaluate every technological proposition that stands between us
-and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring
-the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt
-pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality
-of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology
-knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of
-vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the
-wiring in your home will give you a lethal shock <span class="emphasis"><em>and</em></span>
-whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably
-<span class="emphasis"><em>and</em></span> whether the hygiene standards at your butcher are
-sufficient to keep you from dying after you finish your dinner.
- </p><p>
- In a world as complex as this one, we have to defer to authorities, and we
-keep them honest by making those authorities accountable to us and binding
-them with rules to prevent conflicts of interest. We can’t possibly acquire
-the expertise to adjudicate conflicting claims about the best way to make
-the world safe and prosperous, but we <span class="emphasis"><em>can</em></span> determine
-whether the adjudication process itself is trustworthy.
- </p><p>
- Right now, it’s obviously not.
- </p><p>
- The past 40 years of rising inequality and industry concentration, together
-with increasingly weak accountability and transparency for expert agencies,
-has created an increasingly urgent sense of impending doom, the sense that
-there are vast conspiracies afoot that operate with tacit official approval
-despite the likelihood they are working to better themselves by ruining the
-rest of us.
- </p><p>
- For example, it’s been decades since Exxon’s own scientists concluded that
-its products would render the Earth uninhabitable by humans. And yet those
-decades were lost to us, in large part because Exxon lobbied governments and
-sowed doubt about the dangers of its products and did so with the
-cooperation of many public officials. When the survival of you and everyone
-you love is threatened by conspiracies, it’s not unreasonable to start
-questioning the things you think you know in an attempt to determine whether
-they, too, are the outcome of another conspiracy.
- </p><p>
- The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding
-truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us
-might have assumed that the system was working and that our regulations
-reflected our best understanding of the empirical truths of the world as
-they were best understood — now we have to find our own experts to help us
-sort the true from the false.
- </p><p>
- If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you
-(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of
-us have the math skills to review the literature on vaccine safety and
-describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can
-review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and
-explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were
-embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other
-could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of
-rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial
-claims and then to explain how all those respectable doctors with their
-peer-reviewed research on opioid safety <span class="emphasis"><em>were</em></span> an
-aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine
-safety are <span class="emphasis"><em>not</em></span> an aberration.
- </p><p>
- I’m 100% certain that vaccinating is safe and effective, but I’m also at
-something of a loss to explain exactly, <span class="emphasis"><em>precisely,</em></span> why
-I believe this, given all the corruption I know about and the many times the
-stamp of certainty has turned out to be a parochial lie told to further
-enrich the super rich.
- </p><p>
- Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism —
-has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the
-public discourse but the popularity of the worst ideas in that
-mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of
-Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma
-and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else.
- </p><p>
- No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps
-are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies
-have gotten better at explaining them, maybe with the help of
-machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more
-attractive because of material conditions in the world).
- </p><p>
- I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy
-theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in
-the quality of those arguments.
- </p><p>
- The major difference is in the world, not the arguments. In a time where
-actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of
-plausibility.
- </p><p>
- We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a
-disagreement over how we know whether something is true. This is an
-epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the
-credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an
-era where the biggest journal publishers have been caught producing
-pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where
-regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an
-era where universities are dependent on corporate donations to keep their
-lights on).
- </p><p>
- Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are
-undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the
-crisis. For that, you need to look to corruption.
- </p><p>
- And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance
-capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting
-reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be
-targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere
-else where you might continue to enjoy your friends without subjecting
-yourself to commercial surveillance.
+ <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
+jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
+som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
+i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
+kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
+kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
+brød som kan ristes i brødristeren din.
+ </p><p>
+ Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
+Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
+uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
+kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
+TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
+spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
+standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
+produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
+gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
+Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
+hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
+modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
+brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
+tolker.
+ </p><p>
+ Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
+fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
+interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
+trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
+dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
+forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
+produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
+ </p><p>
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
+med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
+produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
+interoperabilitet</em></span>.
+ </p><p>
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
+tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
+til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
+på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
+kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
+forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+etterfylte og tredjepartskassetter.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
+forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
+selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
+med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
+påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
+skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
+konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
+skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
+refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
+skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
+historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
+ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
+større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
+Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
+uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
+(hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
+kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
+dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
+dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
+ </p><p>
+ I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
+vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
+kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
+konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
+brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
+linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
+annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
+ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
+i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
+fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
+Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
+behandling.
+ </p><p>
+ Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
+den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
+med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
+bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
+ </p><p>
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
+dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
+automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
+terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
+i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
+fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
+filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
+ </p><p>
+ Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
+får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
+forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
+mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
+undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
+Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
+meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
+som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
+tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
+trakasserer).
+ </p><p>
+ I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
+stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
+dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
+setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
+brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
+storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
+storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
+forsøk på motsatt interoperabilitet.
+ </p><p>
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
+ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
+Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
+interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
+småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
+som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
+skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
+innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
+globale, åpne nettet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
+ Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
+til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
+har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
+ </p><p>
+ Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
+datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
+datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
+teknologi.
+ </p><p>
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
+rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
+betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
+avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
+ </p><p>
+ Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
+svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
+vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
+korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
+dem så velstående.
+ </p><p>
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
+Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
+viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
+rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
+og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
+før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
+ </p><p>
+ Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
+til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
+redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
+de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
+ </p><p>
+ Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
+kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
+<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
+regulering.
+ </p><p>
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
+ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
+rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
+bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
+kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
+forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
+kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
+vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
+er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
+veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
+direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
+er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
+arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
+direktører når deres tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse
+selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet
+av.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
+lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
+som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
+som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
+Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
+møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
+eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
+utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
+mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
+faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
+utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
+ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
+medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
+korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
+evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
+epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
+bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
+<span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
+uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
+slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
+middagen.
+ </p><p>
+ I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
+holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
+begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
+tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
+måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
+avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
+ </p><p>
+ Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
+ </p><p>
+ De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
+stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
+godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
+bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
+ </p><p>
+ For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
+produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
+sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
+offentlige tjenestemenn. Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
+truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
+ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
+resultatet av en annen konspirasjon.
+ </p><p>
+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
+opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
+erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
+systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
+av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
+våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ </p><p>
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
+statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
+vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
+riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
+diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
+statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
+medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
+livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
+tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
+kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
+legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
+skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+ </p><p>
+ Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
+litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
+tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
+stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
+enda rikere.
+ </p><p>
+ Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
+av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
+alt annet som er stort.
+ </p><p>
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
+er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
+har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
+grunn av materielle forhold i verden).
+ </p><p>
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
+kvaliteten på disse argumentene.
+ </p><p>
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
+faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
+plausibilitet.
+ </p><p>
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
+uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
+ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
+sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
+største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
+pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
+hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
+utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
+for å holde lysene tent).
+ </p><p>
+ Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
+gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
+det, må du se i retning korrupsjon.
+ </p><p>
+ Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
+innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
+bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
+sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
+kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea
-that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse
-than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so
-good — or so intrinsically prone to concentration — that it can’t be blamed
-for its present-day monopolistic status.
- </p><p>
- I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the
-absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isn’t
-the worst nor will it be the last.
- </p><p>
- But there’s one way in which I <span class="emphasis"><em>am</em></span> a tech
-exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming
-problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change,
-inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender
-identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to
-fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a
-substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or
-stability — but it’s a means to achieve these things.
- </p><p>
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
- </p><p>
- The internet makes it easier than at any time before to find people who want
-to work on a project with you — hence the success of free and open-source
-software, crowdfunding, and racist terror groups — and easier than ever to
-coordinate the work you do.
- </p><p>
- The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional
-quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two
-parties to communicate any data, using any protocol, without permission from
-anyone else. The only production design we have for computers is the
-general-purpose, <span class="quote">«<span class="quote">Turing complete</span>»</span> computer that can run every
-program we can express in symbolic logic.
- </p><p>
- This means that every time someone with a special communications need
-invests in infrastructure and techniques to make the internet faster,
-cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is
-using the internet to communicate. And this also means that every time
-someone with a special computing need invests to make computers faster,
-cheaper, and more robust, every other computing application is a potential
-beneficiary of this work.
+ Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
+at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
+verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
+er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
+klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
+ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
+ </p><p>
+ Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
+tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
+mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
+kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
+faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
+kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
+erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
+stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
+familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
+ </p><p>
+ Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
+i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
+kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
+noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
+ </p><p>
+ Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
+å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
+protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
+har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
+komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
+symbolsk logikk.
+ </p><p>
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
+i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
+mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
+Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
+potensiell mottaker av dette arbeidet.
</p><p>
På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
- While these considerations don’t preclude regulating networks and computers,
-they do call for gravitas and caution when doing so because changes to
-regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in
-many, many other domains.
- </p><p>
- The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination
-problems — climate change, inequality, etc. — is with free, fair, and open
-tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise
-caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which
-interventions to solve one problem might create problems in other domains.
+ Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
+datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
+introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
+på svært mange andre områder.
+ </p><p>
+ I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
+koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
+rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
+rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
+og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
+problemer i andre domener.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
- Big Tech has a funny relationship with information. When you’re generating
-information — anything from the location data streaming off your mobile
-device to the private messages you send to friends on a social network — it
-claims the rights to make unlimited use of that data.
- </p><p>
- But when you have the audacity to turn the tables — to use a tool that
-blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts
-them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or
-crawls their system to allow you to start a rival business — they claim that
-you’re stealing from them.
- </p><p>
- The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property
-regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to
-the effective development of fallow assets. These markets depend on clear
-titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact,
-be bought and sold.
- </p><p>
- Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: There’s
-clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of users’
-address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social
-graphs and fill in missing information about other users.
- </p><p>
- But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction
-are not the <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> of the users they’re taken from nor do
-they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The
-numbers are mere integers, 10 digits in the U.S. and Canada, and they
-appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as
-numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an
-obviously terrible idea.
- </p><p>
- Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance
-operators acquire about us, like that we are the children of our parents or
-the parents to our children or that we had a conversation with someone else
-or went to a public place. These data points can’t be property in the sense
-that your house or your shirt is your property because the title to them is
-intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do
-you? Do both of you? What about your dad — does he own this fact too, or
-does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in
-order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people
-who know these facts?
- </p><p>
- If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators
-need your permission to post their photos from the event? The online fights
-over <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">when and
-how to post photos from demonstrations</a> reveal a nuanced, complex
-issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property
-right that everyone else in the mix has to respect.
- </p><p>
- The fact that information isn’t a good fit with property and markets doesn’t
-mean that it’s not valuable. Babies aren’t property, but they’re inarguably
-valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a
-subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who
-argues that babies won’t be truly valuable until they can be bought and sold
-like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a
-monster.
- </p><p>
- It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your
-information like a nail — not least because Big Tech are such prolific
-abusers of property hammers when it comes to <span class="emphasis"><em>their</em></span>
-information. But this is a mistake. If we allow markets to dictate the use
-of our information, then we’ll find that we’re sellers in a buyers’ market
-where the Big Tech monopolies set a price for our data that is so low as to
-be insignificant or, more likely, set at a nonnegotiable price of zero in a
-click-through agreement that you don’t have the opportunity to modify.
- </p><p>
- Meanwhile, establishing property rights over information will create
-insurmountable barriers to independent data processing. Imagine that we
-require a license to be negotiated when a translated document is compared
-with its original, something Google has done and continues to do billions of
-times to train its automated language translation tools. Google can afford
-this, but independent third parties cannot. Google can staff a clearances
-department to negotiate one-time payments to the likes of the EU (one of the
-major repositories of translated documents) while independent watchdogs
-wanting to verify that the translations are well-prepared, or to root out
-bias in translations, will find themselves needing a staffed-up legal
-department and millions for licenses before they can even get started.
- </p><p>
- The same goes for things like search indexes of the web or photos of
-peoples’ houses, which have become contentious thanks to Google’s Street
-View project. Whatever problems may exist with Google’s photographing of
-street scenes, resolving them by letting people decide who can take pictures
-of the facades of their homes from a public street will surely create even
-worse ones. Think of how street photography is important for newsgathering —
-including informal newsgathering, like photographing abuses of authority —
-and how being able to document housing and street life are important for
-contesting eminent domain, advocating for social aid, reporting planning and
-zoning violations, documenting discriminatory and unequal living conditions,
-and more.
- </p><p>
- The ownership of facts is antithetical to many kinds of human progress. It’s
-hard to imagine a rule that limits Big Tech’s exploitation of our collective
-labors without inadvertently banning people from gathering data on online
-harassment or compiling indexes of changes in language or simply
-investigating how the platforms are shaping our discourse — all of which
-require scraping data that other people have created and subjecting it to
-scrutiny and analysis.
+ Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
+informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
+ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
+ </p><p>
+ Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
+sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
+angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
+at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
+dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
+privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
+kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
+avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
+selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
+adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
+grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+ </p><p>
+ Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
+ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
+heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
+tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
+millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
+ </p><p>
+ Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
+erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
+våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
+offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
+iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
+Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller
+må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
+bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
+som kjenner disse fakta?
+ </p><p>
+ Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
+demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
+Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
+håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
+respektere.
+ </p><p>
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
+ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
+verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
+hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
+ </p><p>
+ Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
+er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
+markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
+selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
+så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
+forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
+ </p><p>
+ I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
+uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
+en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
+originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
+for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
+dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
+klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
+de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
+ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
+skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
+juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
+hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
+View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
+la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
+offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
+er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
+rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
+levekår, og mer.
+ </p><p>
+ Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
+utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
+storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
+fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
+endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
+diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
- The platforms may oversell their ability to persuade people, but obviously,
-persuasion works sometimes. Whether it’s the private realm that LGBTQ people
-used to recruit allies and normalize sexual diversity or the decadeslong
-project to convince people that markets are the only efficient way to solve
-complicated resource allocation problems, it’s clear that our societal
-attitudes <span class="emphasis"><em>can</em></span> change.
- </p><p>
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their children’s education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
- </p><p>
- Yet, after 12 years of terror, once the war ended, Nazi ideology was largely
-discredited in both East and West Germany, and a program of national truth
-and reconciliation was put in its place. Racism and authoritarianism were
-never fully abolished in Germany, but neither were the majority of Germans
-irrevocably convinced of Nazism — and the rise of racist authoritarianism in
-Germany today tells us that the liberal attitudes that replaced Nazism were
-no more permanent than Nazism itself.
- </p><p>
- Racism and authoritarianism have also always been with us. Anyone who’s
-reviewed the kind of messages and arguments that racists put forward today
-would be hard-pressed to say that they have gotten better at presenting
-their ideas. The same pseudoscience, appeals to fear, and circular logic
-that racists presented in the 1980s, when the cause of white supremacy was
-on the wane, are to be found in the communications of leading white
-nationalists today.
- </p><p>
- If racists haven’t gotten more convincing in the past decade, then how is it
-that more people were convinced to be openly racist at that time? I believe
-that the answer lies in the material world, not the world of ideas. The
-ideas haven’t gotten more convincing, but people have become more
-afraid. Afraid that the state can’t be trusted to act as an honest broker in
-life-or-death decisions, from those regarding the management of the economy
-to the regulation of painkillers to the rules for handling private
-information. Afraid that the world has become a game of musical chairs in
-which the chairs are being taken away at a never-before-seen rate. Afraid
-that justice for others will come at their expense. Monopolism isn’t the
-cause of these fears, but the inequality and material desperation and policy
-malpractice that monopolism contributes to is a significant contributor to
-these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies
-and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets
-opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
+overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
+brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
+tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
+effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
+klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
+år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
+men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
+endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
+obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
+drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
+forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
+verdensbilde.
+ </p><p>
+ Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
+stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
+program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
+ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
+ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
+Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
+nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
+ </p><p>
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
+gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
+for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
+pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
+i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
+ </p><p>
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
+det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
+den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
+av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
+beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
+regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
+informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
+musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
+for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
+frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
+feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
+bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
+konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
+overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
+konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- As the old saw goes, <span class="quote">«<span class="quote">If you’re not paying for the product, you’re the
-product.</span>»</span>
- </p><p>
- It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media
-was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the
-companies that charged for access couldn’t <span class="quote">«<span class="quote">compete with free</span>»</span>
-and so they were driven out of business. Their ad-supported competitors,
-meanwhile, declared open season on their users’ data in a bid to improve
-their ad targeting and make more money and then resorted to the most
-sensationalist tactics to generate clicks on those ads. If only we’d pay for
-media again, we’d have a better, more responsible, more sober discourse that
-would be better for democracy.
- </p><p>
- But the degradation of news products long precedes the advent of
-ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
-enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
-roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
-staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
-companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
-profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
-the classified advertising market, which was long held to be the primary
-driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
-unable to adapt to the internet — it was monopolism.
- </p><p>
- Then, as news companies <span class="emphasis"><em>did</em></span> come online, the ad
-revenues they commanded dropped even as the number of internet users (and
-thus potential online readers) increased. That shift was a function of
-consolidation in the ad sales market, with Google and Facebook emerging as
-duopolists who made more money every year from advertising while paying less
-and less of it to the publishers whose work the ads appeared
-alongside. Monopolism created a buyer’s market for ad inventory with
-Facebook and Google acting as gatekeepers.
- </p><p>
- Paid services continue to exist alongside free ones, and often it is these
-paid services — anxious to prevent people from bypassing their paywalls or
-sharing paid media with freeloaders — that exert the most control over their
-customers. Apple’s iTunes and App Stores are paid services, but to maximize
-their profitability, Apple has to lock its platforms so that third parties
-can’t make compatible software without permission. These locks allow the
-company to exercise both editorial control (enabling it to exclude <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">controversial
-political material</a>) and technological control, including control
-over who can repair the devices it makes. If we’re worried that ad-supported
-products deprive people of their right to self-determination by using
-persuasion techniques to nudge their purchase decisions a few degrees in one
-direction or the other, then the near-total control a single company holds
-over the decision of who gets to sell you software, parts, and service for
-your iPhone should have us very worried indeed.
- </p><p>
- We shouldn’t just be concerned about payment and control: The idea that
-paying will improve discourse is also dangerously wrong. The poor success
-rate of targeted advertising means that the platforms have to incentivize
-you to <span class="quote">«<span class="quote">engage</span>»</span> with posts at extremely high levels to generate
-enough pageviews to safeguard their profits. As discussed earlier, to
-increase engagement, platforms like Facebook use machine learning to guess
-which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those
-into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with
-people.
- </p><p>
- Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be
-economically viable even if you stopped clicking on them once your
-intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no
-reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right?
- </p><p>
- There may be something to that argument, but it still ignores the wider
-economic and political context of the platforms and the world that allowed
-them to grow so dominant.
- </p><p>
- Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are
-monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most
-important and reliable anti-monopoly rules. Antitrust was neutered as a key
-part of the project to make the wealthy wealthier, and that project has
-worked. The vast majority of people on Earth have a negative net worth, and
-even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for
-retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against
-climate and technology shocks.
- </p><p>
- In this wildly unequal world, paying doesn’t improve the discourse; it
-simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying
-for the product is dandy, if you can afford it.
- </p><p>
- If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine
-what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian
-marketplaces of ideas where you have to pay for admission while everyone
-else lives in online spaces that are subsidized by wealthy benefactors who
-relish the chance to establish conversational spaces where the <span class="quote">«<span class="quote">house
-rules</span>»</span> forbid questioning the status quo. That is, imagine if the
-rich seceded from Facebook, and then, instead of running ads that made money
-for shareholders, Facebook became a billionaire’s vanity project that also
-happened to ensure that nobody talked about whether it was fair that only
-billionaires could afford to hang out in the rarified corners of the
-internet.
- </p><p>
- Behind the idea of paying for access is a belief that free markets will
-address Big Tech’s dysfunction. After all, to the extent that people have a
-view of surveillance at all, it is generally an unfavorable one, and the
-longer and more thoroughly one is surveilled, the less one tends to like
-it. Same goes for lock-in: If HP’s ink or Apple’s App Store were really
-obviously fantastic, they wouldn’t need technical measures to prevent users
-from choosing a rival’s product. The only reason these technical
-countermeasures exist is that the companies don’t believe their customers
-would <span class="emphasis"><em>voluntarily</em></span> submit to their terms, and they want
-to deprive them of the choice to take their business elsewhere.
- </p><p>
- Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
-of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
-signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
-<span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> is that machine-learning-driven persuasion
-techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
-signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re
-tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
-lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even
-more of a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism.</span>»</span>
- </p><p>
- The profitability of any business is constrained by the possibility that its
-customers will take their business elsewhere. Both surveillance and lock-in
-are anti-features that no customer wants. But monopolies can capture their
-regulators, crush their competitors, insert themselves into their customers’
-lives, and corral people into <span class="quote">«<span class="quote">choosing</span>»</span> their services
-regardless of whether they want them — it’s fine to be terrible when there
-is no alternative.
- </p><p>
- Ultimately, surveillance and lock-in are both simply business strategies
-that monopolists can choose. Surveillance companies like Google are
-perfectly capable of deploying lock-in technologies — just look at the
-onerous Android licensing terms that require device-makers to bundle in
-Google’s suite of applications. And lock-in companies like Apple are
-perfectly capable of subjecting their users to surveillance if it means
-keeping the Chinese government happy and preserving ongoing access to
-Chinese markets. Monopolies may be made up of good, ethical people, but as
-institutions, they are not your friend — they will do whatever they can get
-away with to maximize their profits, and the more monopolistic they are, the
-more they <span class="emphasis"><em>can</em></span> get away with.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</h2></div></div></div><p>
- Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
+ Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
+er du produktet</span>»</span>.
+ </p><p>
+ I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
+opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
+gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
+deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
+forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
+mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
+vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
+en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
+annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
+og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
+journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
+leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
+og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
+bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
+å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
+som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
+var monopolisme.
+ </p><p>
+ Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
+potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
+konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
+duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
+betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
+viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
+med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
+disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
+betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
+utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
+betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
+sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
+tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
+politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
+hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
+annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
+den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
+enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
+deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
+betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
+suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
+intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
+høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
+diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
+Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
+opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
+slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
+ </p><p>
+ Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
+kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
+intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
+grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
+sant?
+ </p><p>
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
+økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
+å vokse seg så dominerende.
+ </p><p>
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
+de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
+antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
+for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
+mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
+middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
+underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
+teknologi-sjokk.
+ </p><p>
+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
+det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
+betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ </p><p>
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
+de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
+markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
+nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
+til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
+spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
+og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
+Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
+sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
+hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
+ </p><p>
+ Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
+opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
+syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
+jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
+for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
+til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
+deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
+vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
+ </p><p>
+ Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
+kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
+og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
+overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
+fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
+de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
+monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
+forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
+kapitalisme.</span>»</span>
+ </p><p>
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
+vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
+anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine
+tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv,
+og gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av
+om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
+alternativ.
+ </p><p>
+ Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
+Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
+pakke med programvare. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
+til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
+Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
+det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
+maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
-cyberpunk-roman.
- </p><p>
- Meanwhile, breaking up monopolies is something we seem to have forgotten how
-to do. There is a bipartisan, trans-Atlantic consensus that breaking up
-companies is a fool’s errand at best — liable to mire your federal
-prosecutors in decades of litigation — and counterproductive at worst,
-eroding the <span class="quote">«<span class="quote">consumer benefits</span>»</span> of large companies with massive
-efficiencies of scale.
- </p><p>
- But trustbusters once strode the nation, brandishing law books, terrorizing
-robber barons, and shattering the illusion of monopolies’ all-powerful grip
-on our society. The trustbusting era could not begin until we found the
-political will — until the people convinced politicians they’d have their
-backs when they went up against the richest, most powerful men in the world.
+automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
+kyberpunk-roman.
+ </p><p>
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
+monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
+av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
+opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
+fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
+ </p><p>
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
+terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
+grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
+politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
+ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
</p><p>
Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
</p><p>
nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
</p><p>
- But the term <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> welded these disparate causes together
-into a single movement, and the members of this movement found solidarity
-with one another. The people who cared about smog signed petitions
-circulated by the people who wanted to end whaling, and the anti-whalers
-marched alongside the people demanding action on acid rain. This uniting
-behind a common cause completely changed the dynamics of environmentalism,
-setting the stage for today’s climate activism and the sense that preserving
-the habitability of the planet Earth is a shared duty among all people.
- </p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote"> økologi</span>»</span>-hendelse for
+ Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
+til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
+med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
+marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
+samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
+satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
+planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
+alle mennesker.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
</p><p>
- You can find partisans for trustbusting in every sector of the
-economy. Everywhere you look, you can find people who’ve been wronged by
-monopolists who’ve trashed their finances, their health, their privacy,
-their educations, and the lives of people they love. Those people have the
-same cause as the people who want to break up Big Tech and the same
-enemies. When most of the world’s wealth is in the hands of a very few, it
-follows that nearly every large company will have overlapping shareholders.
+ Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
+økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
+monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
+utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
+med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
+Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
+selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
</p><p>
- That’s the good news: With a little bit of work and a little bit of
-coalition building, we have more than enough political will to break up Big
-Tech and every other concentrated industry besides. First we take Facebook,
-then we take AT&T/WarnerMedia.
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
+andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
+AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
-Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
</p><p>
- Big Tech’s concentration currently means that their inaction on harassment,
-for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from
-public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant
-abuse. Big Tech’s over-collection and over-retention of data results in
-horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means
-that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an
-audience of billions. The combination of tech concentration and media
-concentration means that artists’ incomes are falling even as the revenue
-generated by their creations are increasing.
- </p><p>
- Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on
-the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and
-render them liable for their users’ bad actions. The drive to force Big Tech
-to use automated filters to block everything from copyright infringement to
-sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to
-allocate hundreds of millions to run these compliance systems.
- </p><p>
- These rules — the EU’s new Directive on Copyright, Australia’s new terror
-regulation, America’s FOSTA/SESTA sex-trafficking law and more — are not
-just death warrants for small, upstart competitors that might challenge Big
-Tech’s dominance but who lack the deep pockets of established incumbents to
-pay for all these automated systems. Worse still, these rules put a floor
-under how small we can hope to make Big Tech.
- </p><p>
- That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
-have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
-they can no longer afford to perform these duties — and it’s
-<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
-outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
-deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
-the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
-way to fill the regulatory void that will be left behind if these
-self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
-harder.
- </p><p>
- Allowing the platforms to grow to their present size has given them a
-dominance that is nearly insurmountable — deputizing them with public duties
-to redress the pathologies created by their size makes it virtually
-impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms
-don’t get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will
-create more problems, which will give rise to more public duties for the
-companies, which will make them bigger still.
- </p><p>
- We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them
-of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend
-their monopoly profits on governance. But we can’t do both. We have to
-choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet
-commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
-behave themselves.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
- Trustbusting is hard. Breaking big companies into smaller ones is expensive
-and time-consuming. So time-consuming that by the time you’re done, the
-world has often moved on and rendered years of litigation irrelevant. From
-1969 to 1982, the U.S. government pursued an antitrust case against IBM over
-its dominance of mainframe computing — but the case collapsed in 1982
-because mainframes were being speedily replaced by PCs.
+ Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
+levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
+ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
+mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
+horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
+ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
+publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
+artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
+opp.
+ </p><p>
+ Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
+Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
+brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
+tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
+fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
+disse kompliserte systemene.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
+USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
+dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
+storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
+for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
+reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
+ </p><p>
+ Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
+biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
+er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
+flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
+flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
+monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
+av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
+akterut.
+ </p><p>
+ Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
+nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
+Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
+blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
+funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
+ </p><p>
+ Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
+monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
+bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
+man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
+monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
+seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+ Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
+kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
+verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
+1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
+stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
+ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- It’s far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the
-traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least,
-prevent further concentration. That means bans on mergers between large
-companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform
-companies competing directly with the companies that rely on the platforms.
- </p><p>
- These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
-theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
-to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
-<span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
-administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
-monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
-do the trick.
- </p><p>
- If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
-stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
-law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
-saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
-Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
-guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
-<span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
-hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
-the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
-<span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
-<span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too.</em></span>
- </p><p>
- But this only prevents things from getting worse. To help them get better,
-we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly
-ecology movement — a pluralism movement or a self-determination movement —
-and target existing monopolies in every industry for breakup and structural
-separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist
-Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles.
- </p><p>
- In an important sense, it doesn’t matter which industry the breakups begin
-in. Once they start, shareholders in <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry
-will start to eye their investments in monopolists skeptically. As
-trustbusters ride into town and start making lives miserable for
-monopolists, the debate around every corporate boardroom’s table will
-shift. People within corporations who’ve always felt uneasy about monopolism
-will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the
-corporate hierarchy: <span class="quote">«<span class="quote">If we do it my way, we make less money; if we do
-it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and
-public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to
-do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and
-kill it before it can threaten it, we really shouldn’t — not if we don’t
-want to get tied to the DOJ’s bumper and get dragged up and down Trustbuster
-Road for the next 10 years.</span>»</span>
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
+reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
+anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
+mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
+startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
+som avhenger av nevnte plattformer.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
+teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
+det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
+neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
+anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier,
+<span class="quote">«<span class="quote">Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en
+forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
+Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
+<span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
+noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
+det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
+konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
+andre monopoler også</em></span>.
+ </p><p>
+ Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
+andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
+styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
+monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
+for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
+og produksjon av briller.
+ </p><p>
+ Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
+det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
+<span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
+mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
+åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
+med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
+vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
+ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
+vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
+det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
+justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
+årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
- Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence
-Lessig wrote in his 1999 book, <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of
-Cyberspace</em></span>, our lives are regulated by four forces: law (what’s
-legal), code (what’s technologically possible), norms (what’s socially
-acceptable), and markets (what’s profitable).
+ Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
+forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
+<span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
+fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
+mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
+seg).
</p><p>
Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
</p><p>
- Getting people to care about monopolies will take technological
-interventions that help them to see what a world free from Big Tech might
-look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized)
-third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing
-algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being
-spied upon — something that made social media more sociable and less
-toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. It’s
-always easier to convince people that something must be done to save a thing
-they love than it is to excite them about something that doesn’t even exist
-yet.
- </p><p>
- Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big
-Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative
-push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool
-can create customers for a potential business who value the benefits of the
-internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get
-funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or
-lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all,
-this time you’re starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency
-that understands things can be better, Big Tech rivals who’ll help ensure
-their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can
-build on to weaken Big Tech even further.
- </p><p>
- The surveillance capitalism hypothesis — that Big Tech’s products really
-work as well as they say they do and that’s why everything is so screwed up
-— is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies
-spy because they believe their own BS, and companies spy because governments
-let them, and companies spy because any advantage from spying is so
-short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay
-in place.
- </p><p>
- As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism
-that creates inequality and the inequality that creates monopolism. It’s a
-form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to
-inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason
-companies get away with spying: because our governments are in thrall to
-both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall
-to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not
-piss off the monopolists.
- </p><p>
- Overvåkning får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
+ Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
+som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
+elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
+angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
+venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
+og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
+rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
+redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
+storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
+rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
+verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
+på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
+forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
+reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
+avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
+storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
+storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
+som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
+de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
+behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
+kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
+spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
+fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
+posisjon.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
+skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
+kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
+opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
+spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
+monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
+i en monopolverden.
+ </p><p>
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens
ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
-til å være oss selv — og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som
-kan vurdere å bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
-diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne før de i det hele tatt
-kommer seg til treverkforhandleren.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Up and through</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
-seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå
-imot den fristelsen.
- </p><p>
- The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is
-not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big
-Tech wired together a planetary, species-wide nervous system that, with the
-proper reforms and course corrections, is capable of seeing us through the
-existential challenge of our species and planet. Now it’s up to us to seize
-the means of computation, putting that electronic nervous system under
-democratic, accountable control.
+til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
+hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
+å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
+kommer seg til trelastforhandleren.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
+ Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
+seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
+teknologi. Ikke la deg friste.
+ </p><p>
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
+videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
+sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
+art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
+eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
+oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
+under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
</p><p>
Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div></div></div></body></html>
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
+mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff