-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
body { background-image: url('images/draft.png');
background-repeat: no-repeat;
background-position: top left;
/* background-attachment: fixed; */
/* background-position: center center; */
}</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
- Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
-Langeland.
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
-monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som
+monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som
forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopol
ers pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopol
praksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
fornekte dem.
</p><p>
- Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
-presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
-til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
-storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
-kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
-har en mye vanskeligere jobb.
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
+de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
+å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
</p><p>
Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
fordi de har bedre argumenter?
Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
-oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, som setter
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
-mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
gruppene som målbærer dem.
</p><p>
Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
-derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
konspirasjonsteorier.
</p><p>
- But firefighting is reactive. We need fire
-<span class="emphasis"><em>prevention</em></span>. We need to strike at the traumatic material
-conditions that make people vulnerable to the contagion of conspiracy. Here,
-too, tech has a role to play.
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
</p><p>
Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
-spredt og mangefasettet Internett lar vente på seg. Hva verre er: Disse
+spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
<span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
systemene disse lovene krever.
</p><p>
- For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
+ For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
-vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
+vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
</p><p>
Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
-fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
-for digitale rettigheter.
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
-om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
-for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>), eller beskyldninger om manglende
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
-geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og
-løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som effektivt
-sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye markeder for å
+geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
-<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår mangel på forståelse av dens unike
-muligheter og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår
-art. Hun har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun
-har rett i at teknologi gir unike utfordringer til vår art og
-sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i på hvilken måte teknologi er
-forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens.
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
+eksistens.
</p><p>
Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
-som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet stoppe storteknologien, og
-for å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
+som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
+å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
- Early critics of the digital rights movement — perhaps best represented by
-campaigning organizations like the Electronic Frontier Foundation, the Free
-Software Foundation, Public Knowledge, and others that focused on preserving
-and enhancing basic human rights in the digital realm — damned activists for
-practicing <span class="quote">«<span class="quote">tech exceptionalism.</span>»</span> Around the turn of the
-millennium, serious people ridiculed any claim that tech policy mattered in
-the <span class="quote">«<span class="quote">real world.</span>»</span> Claims that tech rules had implications for
-speech, association, privacy, search and seizure, and fundamental rights and
-equities were treated as ridiculous, an elevation of the concerns of sad
-nerds arguing about <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> on bulletin board systems
-above the struggles of the Freedom Riders, Nelson Mandela, or the Warsaw
-ghetto uprising.
- </p><p>
- In the decades since, accusations of <span class="quote">«<span class="quote">tech exceptionalism</span>»</span> have
-only sharpened as tech’s role in everyday life has expanded: Now that tech
-has infiltrated every corner of our life and our online lives have been
-monopolized by a handful of giants, defenders of digital freedoms are
-accused of carrying water for Big Tech, providing cover for its
-self-interested negligence (or worse, nefarious plots).
- </p><p>
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
-selskaper i den grad selskapene brydde seg om brukernes rettigheter (eller,
-vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det var fare for nye
-regler som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe
-brukere).
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
-teknologikamp.
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
+beskyldte aktivistene for å praktisere
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
+mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
+virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
+assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
+på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
+ </p><p>
+ I årtiene som fulgte, har anklagene om
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
+og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+ </p><p>
+ Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
+ </p><p>
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisem</span>»</span> kommer så med en ny
+vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
+innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
+som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
</p><p>
Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
- Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
-produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
+ Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
-søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
-overtalelse.
+Google og Facebook selger, er evnen til å overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart,
+meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
-reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene. Den antar at
-storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
-selger påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe, da
-salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
-gjennomføringsevne.
+overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
+storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
+overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
+seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
+påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
+salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
+kvaliteter.
</p><p>
Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
over kommunikasjonen og handelen vår.
</p><p>
Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
-risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
-forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning
-bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
-med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
-helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til
-å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
-tilpasser nyhetsstrømmen din slik at du kjøper ting. Det er en
-tankekontrollstråle rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale
-forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
-verdensherredømme.
+en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
+formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at
+overvåkning bokstavlig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
+data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
+overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
+algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
+daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
+kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
+femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
+garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
</p><p>
- Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
-som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
-ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
-vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
-folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
-andre ønskede resultater.
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
+(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
+ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
+være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
+og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
+resultater.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
midler vi går for.
</p></blockquote></div><p>
- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
-så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+ Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
+leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
+måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
-er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
+er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
</p><p>
- Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter
-kan gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan
-gjøre slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
+ Overvåkningskapitalisem er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
+slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
-artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser på det du
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
-politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger evnen til å spore opp
-folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske
-aktører. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
+ Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken. Politiske aktører
+kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
+deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en upresis og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
+ Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
- Because targeting improves the yields on political pitches, it can
-accelerate the pace of political upheaval by making it possible for everyone
-who has secretly wished for the toppling of an autocrat — or just an 11-term
-incumbent politician — to find everyone else who feels the same way at very
-low cost. This has been critical to the rapid crystallization of recent
-political movements including Black Lives Matter and Occupy Wall Street as
-well as less savory players like the far-right white nationalist movements
-that marched in Charlottesville.
+ I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
+hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
+vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
+inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
+bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
+Charlottesville.
</p><p>
Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
-ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av hjernevaskingskampanjer på
-nettet som overbeviser påvirkbare mennesker at de i hemmelighet har vært
+ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
+på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
skeive hele tiden.
</p><p>
Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
-historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble styrket
-av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellige, men
-manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de riktige
-ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om deres
-ideer.
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
+av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
+riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
+deres idéer.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
-finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
+finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
-flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
-inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved
-å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån som
-resultat av dårlig rådgiving.
+pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
+om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
+rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
+etter dårlig rådgiving.
</p><p>
Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
</p><p>
Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-i starten har tiltro til vaksiner, men blir overbevist av tilsynelatende
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
skadelige.
</p><p>
barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
-det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
-falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
-overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
+tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
</p><p>
Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
-at den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
-underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn antivaksineproblemet,
-der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
-sofistikert overtalelse.
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
-tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
-konkurrenter som vokser frem, og å utvide til de kontrollerer hele markedet
-fra topp til bunn.
+tillatt selskaper å vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjøp av
+konkurrenter som vokser frem, og å utvide virksomheten til de kontrollerer
+hele markedet fra topp til bunn.
</p><p>
- Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
-dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
-bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
+ Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
de første par resultatene — enn si resultatene på den første
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — betyr Googles valg, at mange
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
mennesker vil bli ført bak lyset.
</p><p>
Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
går for.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
- <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
+ <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: bruk av maskinlæring,
<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
fornuft. Dette er tankekontroll.
</p><p>
Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
-skape en følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne
-stemmen, som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på
-avgjørelsen din. Bruken av personer fra din sosiale graf i annonser kan gi
-<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
-auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
-kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
-fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
-overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
+skape en følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende
+interne stemmen som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller
+sove på avgjørelsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
+annonser kan gi <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å
+gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille
+på våre kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi
+<span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å
+by igjen, når vi blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting
+forblir våre.
</p><p>
Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
-spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
-av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
-utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
-til noen sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt
-vennene dine klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle
-oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
+spillere med en rekke jevnt stigende utfordringer, som skaper en følelse av
+mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med utfordringer
+som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg til noen
+sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine
+klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å
+komme opp til neste nivå.
</p><p>
Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
</p><p>
Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
+forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belønninger med en randomisert tidsplan — ofte nok til å holde deg
+belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
ville gjøre det kjedelig.
</p><p>
stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
-et kjedelig, allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
+et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
fremdeles fungerer.
</p><p>
- Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
-skadelig bakterie som frarøver den matkilden — hvilket er vår oppmerksomhet
-— og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika
-som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og
-det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
-Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
-<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
-bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så brukes så
-ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler
-nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene — slik at innen
-2013, to år etter Zynga var på topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+ Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
+derimot som en skadelig bakterie som fjerner tilgangen til mat — det vil si
+er vår oppmerksomhet — og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er
+som ny antibiotika som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge
+selvbestemmelsen vår. Og det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike
+teknikker. Hvem kan glemme den store Zynga-epidemien, da alle våre venner
+ble fanget i <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme
+dopaminsløyfer? Men hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende
+teknikk, som så brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt
+nok repetisjon utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
+teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
+hadde brukerbasen halvert seg.
</p><p>
Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
-stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av
+stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
-spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten
-og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
-kjøper bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
+spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten og
+tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
+skaffer seg bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
kollapser.
</p><p>
- But surveillance capitalism’s margins on behavioral modification
-suck. Tripling the rate at which someone buys a widget sounds great <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">unless
-the base rate is way less than 1%</a> with an improved rate of… still
-less than 1%. Even penny slot machines pull down pennies for every spin
-while surveillance capitalism rakes in infinitesimal penny fractions.
+ Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
+i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
</p><p>
Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
-sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
-inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
-tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
-så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
-bortkastede feil for hver suksess.
+sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
+bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
+endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
+ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
+oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som
+har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
+millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge
+gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det
+lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
</p><p>
- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk,
+effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
+vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
</p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
-overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
-etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
-spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
-tredjeparter.
+ Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
+alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
+utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
+nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
</p><p>
Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
-verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
-<span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
-deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
-Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
-halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
-glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
-i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
-data — bare for å holde seg på samme sted?
- </p><p>
- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
- </p><p>
- Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
-folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
-villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
-(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
-om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
-hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
-ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
+verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og
+deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
+for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt</span>»</span>.) Men hva om den
+grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid —
+fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at
+selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det
+hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor
+de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på
+samme sted?
+ </p><p>
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
+samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
+atferdsmessig lureri.
+ </p><p>
+ Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
+folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
+kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig
+kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og
+historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
+og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
+etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til
+slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring
+og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på
+noen som deg.
</p><p>
Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
-har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
-garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
-penger på skatten i april.
+har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
+visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
</p><p>
- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
-<span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
+<span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
</p><p>
Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
</p><p>
- Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
+ Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
-reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
-på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
+på en av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
-for å gjøre deg forbløffet.
+for å imponere deg.
</p><p>
Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
-og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
+og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
selvtilliten og fange interessen deres.
</p><p>
til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
-sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
+sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
tapere.
</p><p>
tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
-for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
-lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
+999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for
+å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
</p><p>
Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
-bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.</span>»</span> Det
+bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart</span>»</span>. Det
faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
-markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
-overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
+markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
+å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+ Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
</p><p>
- Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
-nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
+ Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
+nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
-teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
-mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
-nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
+teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
+for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
+eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
+meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
</p><p>
Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
-disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
-finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
-kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
+disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
+må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å
+ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
etter et nytt kjøleskap.
</p><p>
fysiske verden.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
-samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
-lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
-flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
-alle vinder.
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med
+samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å
+finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
+er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
</p><p>
Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
-enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
-kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
-deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
-ditt.
+enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst,
+det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
+som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
+gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
+livet ditt.
</p><p>
Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
nesten alle tilfeller, er svært lav.
</p><p>
- For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
-meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
+meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
</p><p>
- Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
-Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
+ Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
+Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
-konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
+konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
investorer.
</p><p>
Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
-engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
+engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli forstyrret hele tiden
+av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
</p><p>
Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
-— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
+— er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
minst én annonse som treffer deg.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
- Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
-gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
-til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+ Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og slik fjerner
+noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si
+retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
</p><p>
Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
</p><p>
For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
-enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
+enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
deg.
</p><p>
- Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
-beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
-for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
-strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
+beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
+for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
+plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
som lager programmer som lar deg gjøre dette.
</p><p>
Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
-deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
-notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
-elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
-nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
-i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
-kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
-dem.
+legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
+dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
+ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
+er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
+direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
+fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
+stedet for å erstatte dem.
</p><p>
Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
-til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
-kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
fortjeneste for sine produkter.
</p><p>
- Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
-den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
-
kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
+til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
+installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
-amerikansk drone dreper noen et sted i verden;
Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
-mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden;
og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
</p><p>
Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
-VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
</p><p>
Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
-effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
+effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
-at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
-av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
+lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
+et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
+betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
+vaksiner er farlige.
</p><p>
Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
vi alle våre svar fra samme sted.
</p><p>
Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
-har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
+har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
+pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
-suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
+suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
-for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
+for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som konkurrerte med
fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
-sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
-det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber — bestemmer mye
+av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
-rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
-kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
-evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan
+vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne
+til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
</p><p>
Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
overvåkingskapitalismens annonseroboter.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
-statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â\80\93 regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når
-disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
-forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
-ansvarlige.
- </p><p>
- Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
-sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
-forskrifter som tjener sine formål.
+statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â\80\94 tilsynsmyndigheter, lovgivere
+og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
+pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
+aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
+villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
+holder dem ansvarlige.
+ </p><p>
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
+rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
+kapital til å effektivt lobbiere for lover og forskrifter som tjener sine
+formål.
</p><p>
Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
forretningsmodell mulig.
</p><p>
Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
-lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke
+lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
-gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
-avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
+helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
</p><p>
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
-lagre det for lenge:
+ Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
+lenge, av tre grunner:
</p><p>
<span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
-våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
-oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
+oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
-oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
-ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
-den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
immune mot metoden.
</p><p>
<span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
-ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
-utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
+ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
-til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
</p><p>
Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
-som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
</p><p>
Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
-plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
-straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
-regulatorene.
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
+tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
+tilsynene.
</p><p>
Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
-og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
-lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
-summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
-tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
-har.
+og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+lobbymakt. De er så lønnsome at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
+overvåkingsaktivitetene sin.
</p><p>
I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
bruk kommersielle tjenester.
</p><p>
- Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
-lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
+ Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
+av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
-om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
-familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
+om personer som protester mot USAs immegrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieseparasjonspraksis, så ville eventuelle strengere begresninger på
overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
-ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
+ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
-kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
+kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
-forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
masseovervåking.
</p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
-at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
-store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
-beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
-systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
-beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
-og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
+enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
+valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
+sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
+også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
+flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
+gangen.
</p><p>
En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
-byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
+byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
-stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
-hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
-Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
-myndighetsrelasjoner.
+stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
+Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
+avdelinger for myndighetsrelasjoner.
</p><p>
- Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
+ Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
med overvåking.
</p></blockquote></div><p>
- Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
-som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
-mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
-mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
-til fordel for bransjen som helhet.
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
+selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
+marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
+hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
+lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
+å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
+helhet.
</p><p>
Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
</p><p>
- Men den trusselen vokser ut av monopoler.
+ Men kilden til den trusselen er monopoler.
</p><p>
- En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
-kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
-og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
-å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
-å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
-uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
+er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
+kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
+teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
+gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
+gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
</p><p>
IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
sensitive steder.
</p><p>
Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
-betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
-utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
-besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
-årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
-som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
- </p><p>
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
+usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
+av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
+med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
+deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
+tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
-produktfarer monopoler til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> enn
-overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
+farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
</p><p>
Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
</p><p>
I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
-gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
-sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
en gang for alle.
</p><p>
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
-blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
-COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
+blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
+de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
-er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
-konkurs er skremmende og traumatisk.
+tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
+gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
+av konkurs er skremmende og traumatisk.
</p><p>
Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
-â\80\93 når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+â\80\94 når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
-nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
+nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
</p><p>
Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
-subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
-investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
-som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
-feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
-krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
-store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
-de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
-2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
-beløp enn da.
+subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
+tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
+falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
+sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
+bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
+stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så
+stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
+fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
+<span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
+verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og
+skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn
+da.
</p><p>
Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
-er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
-hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
-en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
-osv.).
+er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
+og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
+side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
+Twitter-knapper osv.).
</p><p>
Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
teknologiindustrien.
</p><p>
Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
-datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
-de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
- </p><p>
- Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
-redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
-reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
-velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
-straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
-av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
-med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
-publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
+datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
+vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
+alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbieringsstyrke ved
+å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
+tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
+i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om
+utfordring av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen
+konkurranse med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter
+å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
</p><p>
Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
absolutt til overvåking.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopol
ers pionér</h2></div></div></div><p>
- Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopol
praksisens pionér</h2></div></div></div><p>
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
-bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
-teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
-først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
-at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
-bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
+å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
+kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
+være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
+grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er
+uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
monopolene.
</p><p>
For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
-tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
-Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
-også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
-en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres
+Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
+året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En
+valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
-Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
-fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
- </p><p>
- Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
-med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
-begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
-konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
-(når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
-tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
-sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
-ondskap.
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
+reformer, som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
+lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om
+at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
+skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
+av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
+løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
+selskapene kan komme unna med mye ondskap.
</p><p>
Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
-of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
-ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
-gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
-leverandører, miljø og arbeidere.
+ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
+gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
+miljø og arbeidere.
</p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
-penger tjener monopolistene â\80\93 og jo mer overskuddskapital hadde de til
+penger tjener monopolistene â\80\94 og jo mer overskuddskapital hadde de til
rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
</p><p>
Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
-teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
-ulikhet til en dyd.
+teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
+løftet frem ulikhet til en dyd.
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
-like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
-for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
-holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
+like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
+maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
+offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
-detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
+vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
-måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
</p><p>
Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
-opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
-fordelen av å være først på markedet, og så videre.
+opphausede unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+å være først på markedet, og så videre.
</p><p>
Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
-<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
-aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
+aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
var ulovlig, men ikke lenger er det.
</p><p>
For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
-deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
-det rimelig å anta at disse fakta henger sammen. Teknologikonsentrasjon kan
-lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
-bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
-mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
-røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
-skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
-overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
-fortsatt tro på kapitalismen.
+det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
+da er det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.
+Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale teorier om
+nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe med
+uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker
+kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket deres kreft
+(<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte
+markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol i
+teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
-er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
-og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
-velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
+en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den
+til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
+amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
</p><p>
Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
-glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
-gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
selskap i retten.
</p><p>
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
-storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
-landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
-person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
+storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
+hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person
+til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
-1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
-vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
-NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
+hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
+prosjektet — vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene
+som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
</p><p>
Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
-dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
-til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
-av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
-effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
-Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å
-kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen
-hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en
-nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999
-falske positiver.
+effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
+terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
+er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
+bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99
+%, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
</p><p>
La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
samfunn.
</p><p>
- Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
-til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
-Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
-ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
-statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
+suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
+symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
+spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
+aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
+er intet klart skille mellom statlig overvåking og
+overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
</p><p>
For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
-Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Amazons hjemmeovervåkingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen
Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
-du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
+du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
+uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
+regler.
</p><p>
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
-konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
+inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
-kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som
-vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
-deres er så farlig at det trengs.
+kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
+enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
+at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
</p><p>
- Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
-lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
+lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets
overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
-vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres
-favør, jo mer vil politiet stole på dem.
+vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo
+mer vil politiet stole på dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
-dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
-er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
+er for delikate til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
</p><p>
I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
-og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
-vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
+og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok
+til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
</p><p>
Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
-distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
-øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
-meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
-<span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
-GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
-fra nynazister.
+distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
+med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
+dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
+med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
+tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
</p><p>
Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
+tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og
forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
-sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
-og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
+kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
</p><p>
- Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
-for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
+for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
eller for å røyke hasj.
</p><p>
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
-inn på sin side, en samtale av gangen.
+over på sin side, en samtale av gangen.
</p><p>
Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
-på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
+på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
scene.
</p><p>
sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
-dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
-, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
+dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din
+egen, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
falskheten i forholdet deres til deg.
er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
-ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
-seg med den.
+ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
+blomstrer med den.
</p><p>
Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
-litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
+litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
datasettet til ulike kriminelle formål.
</p><p>
Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
-til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
-blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
-kapre baby
monitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
+utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
+kapre baby
call-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
-til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
-fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
-bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
+til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
+deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
+e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
</p><p>
Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
</p><p>
- Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
-for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
-selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
-dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
+ På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
+samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
+betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
+skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
+akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
fra selskapenes databaser</a>.
</p><p>
Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
-verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
-things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
-bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
+verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">forflytt rask og knekk
+ting</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes selvsentrerte
+retorikk.
</p><p>
Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- All of this has conspired to make Facebook — and other dominant platforms —
-into <span class="quote">«<span class="quote">kill zones</span>»</span> that investors will not fund new entrants
-for.
+ Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende
+plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere
+nye deltakere.
</p><p>
Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
oppnå disse tingene.
</p><p>
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
+familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført
+noe.
</p><p>
Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
</p><p>
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their children’s education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
+innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
+i tråd med hans verdensbilde.
</p><p>
På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
</p><p>
Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
-for å si at disse ideene blir bedre presentert i dag. Den samme
+for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
-monopoler som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
-desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar
+monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
+desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
-monopoldannelse.
+monopolpraksisen.
</p><p>
Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
-omkranset av denne reklamen. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
reklame med Facebook og Google som portvoktere.
</p><p>
Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
</p><p>
- Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
-of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
-signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
-<span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> is that machine-learning-driven persuasion
-techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
-signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re
-tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
-lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even
-more of a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism.</span>»</span>
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
+overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
+maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
+kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
</p><p>
Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
</p><p>
- That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
-have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
-they can no longer afford to perform these duties — and it’s
-<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
-outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
-deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
-the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
-way to fill the regulatory void that will be left behind if these
-self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
-harder.
+ Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
+biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
+tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
+tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
+kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
+fremdriften akterut.
</p><p>
Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
-de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større platformer vil øke
+de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
gjøre dem enda større.
</p><p>
forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
avhenger av plattformen.
</p><p>
- These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
-theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
-to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
-<span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
-administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
-monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
-do the trick.
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
+grep løsner grepet.
</p><p>
Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
-<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre er problemet med
-monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt på for
-få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et monopol,
-vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
-<span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet, men
-<span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
+<span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
+monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
+på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
+monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
+monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
+men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
</p><p>
Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
-monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
+monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
</p><p>
- Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
-skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolisme. Det er en form for
-kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
-opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
-spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
-monopoler er dugelige, og innsikten om at man ikke bør tirre monopolistene i
-en monopolistisk verden.
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
+ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
+slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
+at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
</p><p>
Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
</p><p>
- Også jeg er, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
+ Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
-på høyresiden i USAs politikk som ble stiftet for å kjempe for mindre
-myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
+på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
+mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff