X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/556f09aae194ead417b8c33a3738106d27503075..2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d:/rapport-kap09.adoc?ds=inline diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc new file mode 100644 index 0000000..6314d80 --- /dev/null +++ b/rapport-kap09.adoc @@ -0,0 +1,498 @@ +== Om å gi rett, å ha rett og å få rett + +=== Innledning + +Dette kapitlet er delt i to hoveddeler. Den første delen omhandler de +konkrete mål for lovtiltaket fra kapittel 3, mens den andre delen tar +for seg mulighetene for kjøperne til å få rett ut fra de betingelser +som loven setter. Tilslutt foretas en vurdering av i hvilken grad de +mer generelle mål for loven er oppnådd. + +=== Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere + +==== Virkninger i selgerfirmaene + +FIXME Lag figur SELGER- FIRMAENE side 112 + + økt lovkunnskap + endret praksis: + + * redusert omfang av utilbørlige salgsmetoder(mål 3) + * utlevering av formular (mål 4) + * heving av bestilling/kjøp (mål 5) + + +Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 "Mulige virkninger av +loven". I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt? + +Mål 3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet. + +Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan vise hvordan situasjonen +har utviklet seg før og etter loven ble vedtatt på dette +område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt 1 kapittel 4. + +Mål 4, Utlevering av formularer + +Etter Mål 4 skal selgerne gi kjøperne et formular med de +pliktige. angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller +kjøp. Materialet i kapittel 7 viser at bare hver fjerde kjøper har +registrert de skriftlige angrefristopplysningene. 6 av 10 svarer et +klart nei på at de har mottatt opplysningene. Andelen som oppgir at de +har mottatt skjema stiger ikke ved økende kjøpsmisnøye. En må kunne +konkludere med at mål 4 om utlevering av formular bare i liten grad er +oppfylt. + +Vi har ikke formulert økt lovkunnskap 1 selgerfirmaene med et eget +mål. - Utlevering av angrefristskjemaer må sees som ett uttrykk for at +selgerne kjenner loven og er innstilt på å følge de bestemmelser som +er gitt. Den lave utleveringsandelen kan være et uttrykk for at +lovkunnskapen blant selgerne er lav. - At så få leverer skjemaene kan +på den annen side like gjerne være uttrykk for at de kjenner lovens +bestemmelser, men vurderer konsekvensene av en manglende utlevering +som helt begrensede. - Disse alternativene er nærmere diskutert i +kapittel 40. + +Mål 5., Heving av avtale eller ordre + +Om kjøperne vender seg til selgerne, får de da gå tilbake på avtalen +eller bestillingen som forutsatt 1 Mål 5? Undersøkelsen har et +tallmessig begrenset materiale om dette, jevnfør punkt 8.4. Materialet +indikerer at selgerne kan opptre noe mer liberalt enn det loven +tilsier. Imidlertid er det meget få kjøpere som vender seg til selger. + +==== Konkrete virkninger for forbrukerne + +FIXME Lag figur FORBRUKERNE side 113 + +økt lovkunnskap +generelt og særlig hos misnøyde kjøpere (mål 6-8) +bruk av frågelsesretten (mål 9-10) + +Ovenfor gjengis høyresiden av fig. 3.1. Målene fra 6 til og med 10 +omhandler forbrukernes lovkunnskap og etterkjøpsatferd i forhold til +selger. + +Mål 6, Lovkunnskap hos kjøpere og ikke-kjøpere. + +Har kjøpere bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere? Lovkunnskapsnivået er +høyere hos forbrukere som har foretatt angrefristkjøp enn hos dem som +ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir imidlertid utlignet av at +feilkunnskapsnivået blant kjøperne er høyere enn lovkunnskapsnivået. + +Mål 7, Kjøpsmisnøyens betydning for lovkunnskapen + +Skaffer kjøpere som angrer seg bedre lovkunnskap enn dem som er mer +fornøyd med sitt kjøp? Materialet på dette punkt er entydig. +Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke om de foretar +avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Stigende +kjøpsmisnøye medfører heller ikke at en større andel registrerer de +skriftlige opplysninger. + +Mål 8, Skriftlige. angrefristopplysninger og lovkunnskap + +Har kjøpere som har fått skriftlige opplysninger bedre lovkunnskap enn +andre kjøpere? Andelen riktige lovkunnskapssvar øker ved registrert +mottak av angrefristskjemaet. Imidlertid øker lovkunnskapen mer med +muntlig orientering fra selger enn med den skriftlige, Jfr. Mål +17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis 48 og 52 +pst. + +Mål 7 + 8, Skriftlige opplysninger, angring og lovkunnskap + +Har kjøpere som angrer og har fått skriftlige rettighetsopplysninger +best lovkunnskap? Etter som Mål 7 fikke blir bekreftet av +undersøkelsesmaterialet, kan ikke Mål 7 + Mål 8 bekreftes: Materialet +viser ikke at kjøpere som angrer og som har fått skriftlige +rettighetsopplysninger har best lovkunnskap av de aktuelle gruppene. + +Mål 9, Kjøpsmisnøye og henvendelse til selger + +Vil kjøpere som oppgir at de er misnøyde vende seg til selger for å få +kjøpet hevet? Av 110 kjøpere som oppga at de ikke var helt fornøyd +henvendte 38 seg til selger for å få omgjort salget. 72 gjorde ikke +det. Ut fra materialet i undersøkelsen og ut fra opplysninger om de to +største varegruppene i undersøkelsen, må man konkludere med at bare en +begrenset del av kjøpere som uttrykker misnøye vender seg til selger +for å få hevet kjøpet. + +Mål 10, Henvendelse til selger og oppfølging av denne + +Vil kjøpere som oppfyller betingelsene i loven vende seg til selger +for å heve kjøpet og eventuelt følge opp eventuelt avslag på dette +overfor forbrukerorganer eller i rettsapparatet? Under mål 5 har vi +konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og +oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale +om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og +selger. Kan f.eks. kjøperne påberope seg at de ikke har fått +angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand 1 +argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om +dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp +forbrukerne er misnøyde med, blir denne andelen i alle tilfelle meget +liten ut fra det vi ellers vet. + +Mål 9 og 10 må sees innen en felles ramme og denne blir drøftet i +neste del av dette kapitlet. + +Mål 11 til og med mål 16 omfatter hypoteser som ikke har en form som +direkte knytter dem til eksplisitt formulerte virkninger i +forarbeidene til lovene eller i lovteksten. For disse viser vi +presentasjonene i de foregående kapitler. + +Mål 17, Innføring av angrefrist og redusert kjøpemotstand + +Får en angrefrist den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens +eget hjem enn tidligere? Materialet i undersøkelsen tyder i den +retning at en muntlig selgerorientering om fristen virker slik at +forbrukerne kan synes det blir lettere å bestemme seg for å +kjøpe. Hypotesen kan ikke avkreftes ut fra det foreliggende +materiale. - Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan belyse Mål +17 a om dørsalg har øket eller minsket i omfang etter at loven kom +eller om forbrukerne foretar mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn +tidligere. + +=== Lovens gitte betingelser + +En rekke betingelser må oppfylles for at kjøperne skal kunne heve sin +bestilling. I dette avsnitt vil vi samlet gjennomgå disse betingelsene +ut fra materialet i kapittel 6,7 og 8. Betingelsene kan inndeles i to +grupper: + +* Alle kjøpere kan, uavhengig av eksisterende lovgivning, henvende seg + til selgeren for å få omgjort et kjøp. Denne etterkjøpsferden kan + behandles for seg. + +* Skal kjøperen heve kjøpet med hjemmel i loven bør intensjonene om + lovkunnskap være oppfylt og kjøpet svare til de enkelte bestemmelser + i loven. + +Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke. + +FIXME Formatter Fig. 9. Betingelser for å kunne heve en Avtale eller ordre side 116 + +KJØPERE: MÅ + +1 HA ET ØNSKE OM Å GÅ TILBAKE PÅ ET KJØP +2 HA KUNNSKAP OM AT DET ER MULIG OG/ELLER +3 MOTTA SKRIFTLIGE ANGREFRISTOPPLYSNINGER +4 KONTAKTE SELGEREN + +VIDERE MÅ + +5 KJØPET SVARE TIL LOVENS KRAV FOR HEVING + +6 SELGEREN GODTA EN HEVING AV KJØPET + +I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra +kjøperens side, punkt 1, 2094 ovenfor. avsnitt 9.3 tar opp de formelle +kriteriene i punkt 3, 5 og 6. + +==== Atferdsbetingelser som må oppfylles + +Fig. 9.2 viser hvordan kjøperne i undersøkelsen har reagert +etter kjøpet. + +Utgangspunktet i regneeksemplet er den andel av kjøperne som kan ha et +ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36 pst. av kjøperne vurderte +avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim 1). + +De kjøperne som erklærte seg "ikke helt fornøyde" med sitt kjøp for +inndelingen i trinn 2 og 3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg +gir denne misnøyegruppen 11 pst. som kontaktet selger, hvorav 6 +pst. fikk hevet kjøpet. + +Regneeksemplet viser at det største frafallet skjer på +trinn 23 Kjøperne kontakter ikke selger for å få kjøpet hevet. Om man vender +seg til selger får en ofte hevet sitt kjøp. Tallmaterialet er i minste laget +for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan +også variere meget fra firma til firma. + +FIXME Lag Fig. 9.2 Regneksempel 1, Atferd.etter kjøpet side 117 + +Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen "som +vurderte avbestillinger". (36 pst. av kjøperne) som vi finner i +gruppen som "ikke var fornøyde" (9 pst.). Det er god dekning for å si +at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen +enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn 2, 3 og 4 +må betraktes som maksimaltall. + +==== Formelle kriterier som må oppfylles + +I regneeksempel 2, fig. 9.3 er det gitt en oversikt over de +intensjoner og betingelser loven forutsetter oppfylt. + +Trinn 1 og 2 omfatter den lovkunnskap forbrukerne forutsettes å ha +eller å kunne skaffe seg. Til sammen 60 pst. av de som vurderte +avbestilling kjente ikke til angrefristen eller hadde feiloppfatninger +som kunne føre til at de mistet sine rettigheter etter loven. + +Trinn 3 omfatter de kjøpere som har en viss lovkunnskap, men som +betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte 34 pst. før +fristen utløp, men endel av disse er fikke med til trinn 3 på grunn av +for lavt lovkunnskapsnivå på trinn I og 2. + +FIXME Lag Fig. 9.33 Regneeksempel 2. Lovkunnskap og lovbestemmelser + ++) I tillegg kommer 25 pst. som betalte fm en 10 dager, men som falt + fra på trinn 1 og 2. +++) Kjøpere som "ikke var helt fornøyd". ++++) Kjøpere som "vurderte avbestilling”. + +På trinn 4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen +var utløpt. Delingen i 17 og 14 pst. er foretatt ut fra andelene i +gruppen som "ikke var helt fornøyd" med kjøpet. + +Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14 pst. av +dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene +om lovkunnskap og kriteriene for å få hevet kjøpet. Reservasjonen er +at kjøpet kan omgjøres etter 10 dager om både 1) skriftlige +angrefristopplysninger ikke mottas og 2) om kjøpet ikke er betalt +fullt ut. 29 pst. av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse +kravene. + +Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i +begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn 1 begge regneeksempler +inngår imidlertid som deler av en og samme prosess. Vi kan derfor ikke +uten videre regne oss frem til sannsynligheten for at et kjøp vil bli +hevet. I tillegg er trinnene basert på ulike og tildels små +undergrupper av kjøpere i undersøkelsen. + +Tallstørrelsen på slutt-trimene gir likevel en indikasjon på de +størrelser vi står overfor. Sannsynligheten for at et kjøp skal svare +til alle de oppstilte kriteriene vil være på under 0,01 og kanskje ned +mot noen få 0/00. - Ser vi på sannsynligheten i den gruppen som +vurderte avbestilling, vil den være noe høyere, kanskje av +størrelseorden |-2 pst. + +Lovutvalget viste til at de erfaringer som er høstet av forlag som +hittil har praktisert en fragåelsesrett for kjøperen, synes å tyde på +at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetningen son foregår på +deme måtefootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Electrolux +Rengjøringsmaskiner a/s har tilsvarende erfaringer. For de fem første +månedene i 1978 har bare 0,7 pst. av kjøperne avbestilt den støvsuger +de har fått demonstrert og bestilt. + +Ut fra kjøpernes lovkunnskap, den etterkjøpsatferd de viser og de +kriterier loven krever oppfylt, må en samlet kunne si at en meget +liten andel av kjøperne vil få hevet sitt kjøp. Det samme gjelder de +kjøpere som på forskjellig måte gir uttrykk for at de er misfornøyd +med sitt kjøp. + +Hvilke forhold bidrar mest til at så få kjøpere benytter den gitte +rettighet til å heve eller avbestille varen? Selve regneeksemplene er +entydige. De største reduksjonene i andelene av kjøpere som kommer +videre til neste trinn i prosessen kan rangeres slik: + + 1. Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (44 pst.) + 2. Betaling før fristen utløper (34 pst). + 3. Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (25 pst.) + 4. kontaktet selger e'ter 10 dager (17 pst.) + 5. Kjenner ikke fristen (16 pst.) + +Disse fem punktene har til felles at de omfatter forhold som ligger på +kjøperens side. Det er manglende kunnskap, for tidlig betaling og +manglende eller for sen oppfølging overfor selger. Slik +angrefristsystemet virker, kommer hovedansvaret for den begrensede +gjennomslagskraften på kjøpersiden. + +Det er meget få forbrukere som passerer alle de trinn som skal til for +å få omgjort kjøpet. + +Angrefristsystemet bygger på at kjøperen så effektivt som mulig skal +gjøres oppmerksom på sine rettigheter. Burde ikke bedret +lovinformasjon fra selger kunne rette opp noe av det frafall en finner +under punktene fra 1 til og med 4 ovenfor? + +Funnene i undersøkelsen viser at lovkunnskapen er noe høyere når +skjemaet er mottatt, men fremdeles er feilkunnskapsnivået høyt. Dette +endres ikke om en ser muntlig og skriftlige selgerorientering i +sammenheng, og heller ikke om kjøperne gir uttrykk for kjøpsmisnøye +eller ikke. Kjøpsmisnøye, slik det er definert, utløser ikke de +aktiviteter som forutsettes om angrefristsystemet skulle virke etter +sin hensikt. Det er liten grunn til å tro at dette reaksjonsmønstret +skulle endres om alle kjøpere mottok skjemaet fra selger. Denne +vurdering bygger på at erfaringene til den gruppen som har fått sine +skriftlige opplysninger vil gjelde alle kjøpere. I tillegg kommer at +den muntlige og skriftlige selgerinformasjon ofte følges ad, slik at +det kan bli lettere å bestille den varen som tilbys. + +=== Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden + +Går vi tilbake til figur 3.2 i kapittel 3, ser vi at kjøpserfaringene +kan gi ulike utslag, både 1 retning av holdningsendring, av økt +lovkunnskap og henvendelse til selger. I dette avsnitt drøftes tre +mulige forløp. + +Forløp I: + +Ett blant flere mulige forløp er *det angrefristsystemet bygger på*: +Kjøperne skal skaffe seg bedre lovkunnskap og/eller vende seg til +selger for å få hevet kjøpet. (Mål 7-10). Hvorfor skjer dette bare i +begrenset utstrekning? Om vi er misnøyde er det jo naturlig at vi går +tilbake til de skriftlige dokumentene selgerne har etterlatt seg for å +sjekke mulige hevingsrettigheter - som forbruker skal vi opptre +"rasjonelt". Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling, +dokumenter og avtaler opptre. Hvorfor reagerer ikke de fleste +forbrukere slik? + +Forløp 2: + +Ett svar kan være at det for mange kjøpere kan være et mer nærliggende +forløp *å søke muntlige råd og veiledning i sitt eget miljø uavhengig +av om det foreligger skriftlige rettighetsopplysninger fra selger*. +Vel en tredjedel av kjøperne vurderte eventuell avbestilling sammen +med ektefelle, nabo eller andre. Andelen av forbrukere som oppgir slik +aktivitet er i seg selv en indikasjon på at denne aktivitetsretningen +er mer vanlig enn at kjøpsmisnøye utløser søking etter skriftlig +rettighetsinformasjon og direkte henvendelse til selger: Vi fant ikke +noe samband mellom kjøpsmisnøye og lovkunnskap. + +Kjøperne vil stå overfor den usikkerhet at de vanskelig kan vite +hvordan selgerfirmaet vil reagere og hvilke argumenter de vil bli møtt +med. En kontrakt: er jo en kontrakt, og ens egen underskrift står jo +der. I tillegg kommer så de praktiske hindringene i form av ekstra +bryderi ved en slik henvendelse. + +Direktesalg er en personlig salgsform som blant annet bygger på at det +etableres positive mellommenneskelige kontakter fra selgers +side. Kjøperer kan se det slik at det er de selv som svikter i denne +mellommenneskelige relasjonen om de ombestemmer seg. Å kontakte +selger vil nok forutsette pågåenhet og i tillegg støtte fra sitt +nærmiljø for at det er den riktige veien å gå. Videre nå man overfor +seg selv og andre innrømme at man tar foretatt en handling en straks +angrer på. Slike innrømmelser er ikke like enkle for alle og det er en +annen utvei. + +Forløp 3: + +En tredje mulighet er at man *revurderer eller reduserer sin misnøye +eller usikkerhet ved å innta en nøytral eller positiv vurdering av +kjøpet*. "Aldri så galt så god: for noe" er et ordtak som godt kan +benyttes for å karakterisere dette forløp. Proargumentene tillegges +økt vekt og man forsoner seg med kjøpet. Denne prosessen kan kreve en +viss tid. I undersøkelsen har vi bare spurt om kjøp foretatt i løpet +av siste år og ikke om når kjøpet ble foretatt i denne perioden. Vi +har da ikke data om hvordan eventuell misnøye har forandret seg over +tid. En viktig indikasjon på en revurdering ville være om misnøyen +minsket over tid, slik at de som rettopp hadde bestilt eller kjøpt i +gjennomsnitt var mer misnøyde enn dem som ble spurt på et senere +tidspunkt. + +Dette tredje mulige forløpet ville være underliggende i forhold til +kjøpsmisnøyesvarene foran: Misnøyen er i de tidligere kapitlene +behandlet uavhengig av mulige endringer i tiden etter kjøpet. Om et +slikt forløp forekom, ville det imidlertid avtegnes ved at endel av +kjøperne på et tidligere tidspunkt var mer skeptiske til sitt kjøp enn +det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en +viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen. + +Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter +løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som +kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere +benyttet av kjøperne. + +Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social +Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER, +L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964 +s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New +York 1958] viser til en rekke "eksempler på at en person forandrer sin +egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin +atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til +å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er +holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt." "Etter +Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller +psykologisk "dissonans" sterkere jo sterkere inkonsistensen er." +Øhlander gir i "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" blant annet en +oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans +på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for +forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?" i Jensen og Øhlander, +"Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" Albertslund 1977. Særlig side +278-280]. + +Konklusjon: + +I denne undersøkelsen har vi ikke med et variabelsett som tillater en +mer fullstendig analyse av prosessene på holdningssiden. Dette ville +ha krevd en omfattende forstudie som intensivt og detaljert +gjennomgikk hele kjøpsprosessen hos hver enkelt kjøper. I neste omgang +måtte det bygges opp en modell som blant annet omfattet variablene i +fig. 6.2 og som i tillegg brakte inn tidsdimensjonen, dvs. kjøps- og +etterkjøpsprosessen både på holdning og atferdssiden. 38. Modellen i +Figur 3.2 baseres på tilbud - kjøp - kjøpserfaring - etterkjøpsatferd +(lovkunnskap og henvendelse til selger) i +tidsrekkefølge. Variabelvalget er konsentrert om forhold som kan +belyse virkninger av angrefristloven. Formålet er ikke å belyse en +helhetlig kjøpsprosess eller deler av denne ut fra generell teori om +holdningsdannelse og -forandring. Ut fra funnene i denne undersøkelsen +og ut fra generell teori og andre funn på holdnings- og +kommunikasjonsområdet må vi begrense konklusjonen til at Forløp 2 og 3 +synes mer sannsynlig enn Forløp 1 for den overveiende del av misnøyde +forbrukere. + +=== Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen + +Om hovedformålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved +direktesalg ved at selgere og foretak som benytter +utilbørlige. salgsmetoder innstiller sin virksomhet eller slår inn på +andre veier (Mål 3) er det nok at tilstrekkelig mange forbrukere hever +kjøpene. Det er ikke nødvendig at alle eller de fleste misnøyde +forbrukere benytter sin fragåelsesrett, dvs. at denne retten blir +reell slik som forutsatt i Mål 2. + +Lovutvalget grunnet sine forslag blant annet på en egen undersøkelse +av hvor mange forbrukere som ville.benytte en rett til å gå fra en +avtale inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik +rett. Funnene og erfaringer fra selgersiden viser at bare hver tiende +eller enda færre kjøpere følger opp en slik intensjon. Materialet gir +grunnlag for å si at de betingelsene som må oppfylles er for mange og +for kompliserte for at angrefristsystemet skal få en reell betydning +for noen større andel av forbrukerne og dermed for selgere og foretak +som måtte benytte utilbørlige salgsmetoder. + +Nå kan direktesalgsfirmaer likevel ha begrenset bruken av utilbørlige +salgsmetoder selv om angrefristsystemet bare gir få fragåelser for +selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om +eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik +bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen +begrenser arbeidsmulighetene 1 forhold til tidligere f.eks. ved at de +forventer høye hevingsandeler 1 salgsvirksomheten. Også innføringen av +en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til +forbrukerne blir fulgt opp. + +Om samfunnet kan oppnå en forbedret salgspraksis uten direkte å gå +veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det +er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere +mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp. + +Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den +enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de +negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av +kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge +antallet fragåelser er lavt og lovens gyldighetsområde begrenset, kan +angrefristsystemet vanskelig foranledige eventuelle omlegginger i +salgsoppleggene direkte: Risikoen for selgerfirmaene blir for liten. + +Har forbrukerne fått noen reell fragåelsesrett ved varekjøp foretatt +ved direktesalg som formulert i + +Mål 2? + +Ser en på lovteksten har forbrukerne fått en slik fragåelsesrett. Ser +en på konsekvensene av lovtiltaket på områdene lovkunnskap heving av +kjøp og avbestillinger, - må man kunne konkludere med at +fragåelsesretten kun i begrenset omfang når fram til den enkelte +kjøper. + +Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres 1 falgende +punkter: + +1. At det er dårlig samsvar mellom forbrukernes rettsoppfatninger på + området og lovens gyldighetsområde og at denne mangel på samsvar i + hovedsak går i kjøpernes disfavør. +2. at den opplysningsplikt som er påbudt i loven bare i begrenset grad + har ført til en bedret lovkunnskap i de kjøpergrupper som skulle ha + spesielt behov for slike opplysninger. +3. At selgerens muntlige opplysninger heller bidrar til å senke + kjøpemotstanden enn til å øke den. +4. At bestemmelsene om at fristen løper fra bestilling og ikke fra + levering og at retten til å omgjøre kjøpet bortfaller ved kontant + en begrenser lovens gyldighetsområde sterkt.