X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/556f09aae194ead417b8c33a3738106d27503075..2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d:/rapport-kap07.adoc?ds=sidebyside diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc new file mode 100644 index 0000000..117a877 --- /dev/null +++ b/rapport-kap07.adoc @@ -0,0 +1,586 @@ +== Lovkunnskap + +[quote] +"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren +innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen +inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2). + +=== Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den + +Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres +oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som +mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble +selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt. + +I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var +misnøyde med det kjøp de har foretatt. Angrefristen vender seg først +og fremst til denne gruppe. Meningen er at de skal ha skriftlig +informasjon om fristen tilgjengelig etterat kjøpet eller ordren er +inngått, slik at de kan bli oppmerksomme på sine rettigheter. I dette +kapitlet vil vi beskrive de virkninger informasjonstiltakene har hatt. + +Prg. 4 tar bare sikte på å gi informasjon om lovens rettigheter +individuelt til hver enkelt kjøper. Skal forbrukerne som gruppe +orienteres, kreves andre opplysningstiltak. I de to første år loven +virket omhandlet radioprogrammer direktesalg og . angrefrist, annonser +ble rykket inn i dagspressen av Statens informasjonstjeneste og loven +omtalt i Forbrukerrapporten. Forbrukerrådet har også gitt ut en +brosjyre om loven. Dagspressen har hatt artikler og nyhetsmeldinger +om direktesalg og angrefrist. + +I utgangspunktet bør vi kunne regne med at alle forbrukere kan ha et +visst kjennskap til angrefristen, og at kjøperne vil ha noe mer +detaljert kunnskap en ikke-kjøpere. En trenger da et +undersøkelsesopplegg som skiller mellom de lovoppfatninger folk flest +vanligvis har og den tilleggskunnskap kjøperne kan ha fått. Dette +kapittel bygges på en sammenligning av et utvalg av kjøpere og ett +utvalg ikke-kjøpere. Differansen mellom disse to gruppene kan med +visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra +foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi +kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og +det er gjort for de tabellene som presenteres 1 dette kapittel +også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er +helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi +ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av +resultatene. Imidlertid er utvalgene representative for de grupper de +er trukket fra, slik at denne reservasjonen bare gjelder ved +sammenligning mellom kjøpere og ikke-kjøpere. + +Dette kapittel konsentrerer seg om den lovkunnskap forbrukerne har og +hvordan de har fått denne kunnskap. Avsnitt 7.2 og 7.3 omhandler +lovkunnskap og feilkunnskap om lovens bestemmelser. Avsnitt 7.4 og 7.5 +tar for seg de faktorer som henger sammen. med lovkunnskap. + +De to avsluttende avsnitt tar opp i hvilken grad folks kjøpsmisnøye +resulterer i at de benytter seg av retten til å angre, og om sosiale +forskjeller har noen betydning for dette. + +=== Hvilken lovkunnskap har forbrukerne + +For at loven skal virke slik den er tiltenkt må kjøperne kjenne +til at de har en. angrefrist. Men en slik kunnskap har liten verdi om man ikke +vet noe om hvilke salgsformer den gjelder for, hvor lang den er og når den +regnes fra. At angreretten mistes ved kontant betaling og at den ikke. omfatter +tjenester, kan også være nyttig å vite. + +Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i +undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre +forbrukere, skal vite f.eks. om avhenting av avbestilt vare, om +formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på +følgende områder: + + * Om angrefristen eksisterer + * hvor lang fristen er og fra hvilket tidspunkt den regnes + * hvilke salgsformer den gjelder for + * om fristen omfatter varer og tjenester og betalingens betydning. + +==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist? + +På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist +("angrefristloven"), får en følgende fordeling! + +FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven + +Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe +fler blant kjøperne. 18 pst. av kjøperne sier at de ikke har hørt om +en slik frist. + +==== Fristens lengde og starttidspunkt + +To spørsmål dekker disse punkter: Det første tar opp hvor lang denne +fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de +som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene. + +FIXME Lag Tabell 7.2 Kjennskap til fristens lengde + + +Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller +når de mottar varene? + +FIXME Lag tabell 7.3 Fristens starttidspunkt side 84 + +Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens +lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for +fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet +"returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin +reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på +folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven. + +En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for +at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens +starttidspunkt er det fra 33 til 54 pst. av de som har en mening som +mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52 +til 63 pst. av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når +varen mottas. + +==== Salgsformer som omfattes av fristen + +Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for +selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om +ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å +avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum. + +FIXME Lag Tabell 7.4 Salgsformer fristen omfatter side 85 + +Tabellen viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen +til dørsalgsformen. For de andre salgsformene er det få som kjenner +til at fristen gjelder. Kjøperne mener at angrefristen gjelder noe +flere salgsformer enn det representative utvalget. Angrefristloven +gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra +det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre +kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved +loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i +A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved +alle salg". + +==== Om fristen. omfatter varer og tjenester + +Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i +denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til +personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller +til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester. + +Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder +abonnementer, forsikringer og andre tjenester. + +FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86 + +Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av +kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet +alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke +noe av den grunn, men antakelig ikke så meget. + +==== Betalingens betydning + +I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at +kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre +ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen, +uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet +fikk følgende formulering: + +Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når +varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle? + +FIXME Lag Tabell 7.6 Betalingens betydning side 87 + +Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av +kjøpesummen ikke fører til at fristen mistes, og det er små +forskjeller mellom de to utvalgene. + +Blant dem som mente at +angrefristen bare gjalt når varen var betalt fullt ut, var det et flertall, 52 +pst., som selv hadde betalt sitt kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at +fristen bare gjalt når varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et +flertall, 66 pst., som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som +om forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de vurderte +betydningene av betalingsformen. + +Som en **foreløpig oppsummering** av svarene på disse fem spørsmålene +om lovkunnskap synes det som om kjennskapet til en angrefrist er nådd +ut til størstedelen av forbrukerne. Oppfatningene av hva fristen +innebærer avviker fra de rettigheter loven gir. Mest markert er dette +for oppfatningen av betydningen av kontant betaling. Blant de i +A-utvalget som har avgitt lovkunnskapssvar, finner vi også et flertall +feilsvar om fristens starttidspunkt og fristens lengde, og høye +feilprosenter også for de andre spørsmålene. + +Feilsvarene går i en bestemt hovedretning: Forbrukerne har den +oppfatning at angrefristloven gir dem større rettigheter enn den +faktisk gjør. + +Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene? + +Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som +intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig +som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en +lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke +har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som +velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av +"vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha +en viss oppfatning av loven. + +En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er +velbegrunnede. Intervjupersonene svarer så godt de kan på hvordan de selv +oppfatter fristen, det være seg riktig eller galt ut fra lovformuleringene. 29. + +Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de +oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved +tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det +være det ". + +[quote] +- Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter +avviker så meget fra lovens bestemmelser? + +Det er mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av hva en +angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter loven gir +er for snevre ut fra det svært mange av de intervjuede anser som +rimelig. + +=== Lovkunnskap og feilkunnskap + +For å kunne gi en mer samlet oversikt over lovkunnskapsnivået er det +konstruert to indekser: en for lovkunnskap og, som det viser seg +nødvendig, en for feilkunnskap. Utregningen er gjengitt i vedlegg 1 og +bygger på fire av de fem spørsmålene om lovkunnskap. Spørsmålet om +hvilke salgsformer fristen omfatter er av praktiske grunner ikke tatt +'med. I indeksen for feilkunnskap er det bare tatt med de svar som kan +medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar +er ikke tatt med. Jamfør vedlegg 1. + +FIXME Lag Tabell 7.7 Indeks for lovkunnskap side 89 + +FIXME Lag Tabell 7.8 Indeks for feilkunnskap + +Tabell 7.7 og 7.8 kan vurderes slik: + +For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil +for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18 +pst. av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så +regne med de 69 pst. som oppgir ett eller flere feilaktige +svar. Tilsammen 87 pst. kjenner ikke fristen eller avgir minst ett +feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65 pst. av +kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven. + +Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på +dette området. I A-utvalget er det 86 pst. som ikke kjenner fristen +eller avgir minst ett feilaktig svar. 35. + +Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn +blant ikke-kjøperne eller i A-utvalget. Lovkunnskapsnivået er, sett +for seg, høyere hos kjøperne, men det blir utlignet av at +feilkunnskapsnivået også er noe høyere i denne gruppen. Mål 6 fra +kapittel 30 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøperne +blir ikke bekreftet. + +For at loven skal virke etter hensikten behøver en ikke en generell +økning av lovkunnskapsnivået hos alle kjøperne. Det er tilstrekkelig +at de som har et ønske om å få omgjort kjøpet vet om sine +rettigheter. Skaffer kjøpere som angrer seg bedre Lovkunnskap enn dem +som er fornøyd, som postulert: Mål 7. Med andre ord: + +Har kjøperne som vurderte avbestilling i løpet av angrefristen et +høyere lovkunnskapsnivå enn dem som ikke foretok en slik vurdering? I +tabell 7.9 er det gitt en oversikt over dette: + +FIXME Lag Tabell 7.9 Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar + +Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee +Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx) + +*) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet +av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?" + +**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne +tabellen. + +Tabellen bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en +avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar +av antall avgitte svar ligger i tabell 7.9 noe under gjennomsnittet på +43,6 pst. Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for +kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om +avbestillingsvurdering. + +Utsagnet i Mål 7 om at kjøpere som angrer, i den +forstand at de har vurdert avbestilling, har bedre lovkunnskap er ikke blitt +bekreftet. + +=== Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler + +For å avgjøre om et lovvedtak for de tilsiktede virkninger må vi vite +om og under hvilke omstendigheter loven fungerer som et effektivt +meddelelsemiddel. + +For angrefristloven vil en kunne skille mellom to hovedområder for +formidling av lovkunnskap. En del av informasjonen vil kunne knyttes +direkte til de enkelte kjøp, til lesing av angrefristskjemaet og til +muntlig orientering fra selgeren. På den annen side har vi så den +informasjon som når husholdene via andre kanaler: Radio, fjernsyn, +dagspresse og forbrukerorganenes informasjonsvirksomhet. + +Alle som svarte på lovkunnskapsspørsmålene fikk spørsmål om hvordan de +ble oppmerksom på angrefristen. Svarene er gjengitt i tabell 7.10 og +gir en viss indikasjon på betydningen av de ulike kildene: + +FIXME Lag Tabell 7.10 Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen + +*) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar. + +Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli +oppmerksom på fristen. Deretter følger radio og fjernsyn, +opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra +selger den oppgis av 25 pst. av kjøperne, og kommer etter aviser og +tidsskrifter og radio/TV. + +Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En +MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan +forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller +ikke-kjøper-utvalget. + +Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om +angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke +både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så +vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som +avtaleteksten. + +Svarene fordelte seg slikt + +176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget +skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12 pst. for varer under +200 kroner, til 29 pst.. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til +omkring 40 pst. for varegruppene over 500 kroner. + +Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de +skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme +med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter +bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i +dette utvalget. + +En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke +husker disse opplysningene 60 pst. av kjøperne svarer imidlertid et +klart nei til at de har mottatt opplysningene. + +Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha +et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av +angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert 1 Mål 7 +og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for +kjøpsmisnøye: + +FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye + +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +93 46. Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad +avspeiles i at kjøperne aftere registerer at de har fått skriftelige +angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet av +materialet. Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har +utført den opplysnings-plikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for +at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den konklusjon +at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke har fått de +opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at selgerne skal gi +kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut fra kjøper opplysninger, +bare. oppfylt i begrenset grad. Dette blir nærmere drøftet i kapittel 10. 47. +Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp. +Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før fristen utløp, 68 +oppgav flyktig lesning. 12 svarte ""har ikke lest"" og 4 "vet ikke't, Det har +forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de +på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt +om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig ufylt og at datoen var riktig. 57 +pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte ""vet ikke", +48. Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for +innholdet 1 avtalen (kontrakten), ogs hvis det ble bekreftet, om selgeren la +vekt på å forklare. angrefristen. Ordet ""skjema"» dekker her både selve +avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne +svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om +selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at +selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren nevnte +den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De resterende 10 pst. +valgte alternativet husker ikke/i tvil. 49. Selv om skriftelige eller muntlige +opplysninger om angrefristen ikke når frem til alle forbrukere, kan +opplysningene føre til et bedre lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik +informasjon. I tabell 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige +lovkunnskapssvar etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +94 50. Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av +skjema og selgerorientering Gjennomsnittlig Andel riktige antall avgitte +lovkunnskapssvar*) lovkunnskapssvar Alle med lovkunnskaper 44 sø a. +Mottak.av.skjema Fikk skjema med opplysninger om angrefristen.levert 59: pst. +3,36 (168) Fikk ikke skjema 40 ya (919) Husker ikke 36 3,25 (77) n=564 b. +Skjemalesing Fikk lest skjemaet før angrefristens utløp, - grundig 55 pst. +34,36 (89) - flyktig Bo 3,32 (66) Nei (10) -- Vet ikke (3) .e - n=168 51. c. +Selgerorientering om skjenagt Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet +1 av- talen (kontrakten. Ja 48 pst. 3,37 (211) Nei 42 3,23 (235) Vet ikke 3,14 +(118) n=564 d. Selgeren la vekt på å forklare angrefristen. — La vekt på å +forklare 54 pst. 3,,45 (58) Nevnte den 54 3.444 (71) Nevnte ikke noe om fristen +36 Fel (98) Vet ikke .e 3,28 (18) n=211 52. e. Kombinasjon av opplysningene +under a. og d. Mottak av Selger- skjema orientering Ja Ja SÅ. pst. (93) - Ja +Nei 52 (75) Nei Ja 48 (31) Nei Nei 39 (288) *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir +svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +95 53. Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst +når man vet at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet +om man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen +ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en økning +til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En kombinasjon av skjema +er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir 57 pst. riktige svar. 54. +Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom 3,14 og +3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. Hvilken betydning den muntlige +selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene? +I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: 55. Tabell 7.14 Lovkunnskap*) +etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen Selger- +Mottak av skjema: Prosent- orientering: Ja Nei forskjell Ja 86 pst. 74 pst. «12 +195) (43) 12 pst. Nei 65 pst. 41 pst. + 24 (81) (513) Prosentforskjell +21 *+ +33 n=7.32 *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er +valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper. +Prosentbasist+ alle kjøpére Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, +henholdsvis andel riktige lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller +under 26 pst. riktige svar. 56. Tabellen viser at lovkunnskapsnivået +gjennomsnittlig øker noe mer med selgerorientering enn med mottak av skjema. +Tilsammen øker andelen med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst. +til 86 pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering om +fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene er 12 +pst., så en kan si at det 1 noen grad er +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +96 slik at de selgere som leverer skjema også orienterer muntlig +om fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på laveste +informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må +understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at +tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra dette. Dr 7.5 +Hvilke faktorer gir øktlovkunnskap? I forrige avsnitt har vi gjennomgått +hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på +angrefristen har fått for lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan +også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan +nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forsjellige sjanse til +å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser viser at utdaming kan +være en faktor som kan gi kunnskapsmessige utslag også på forbruk erområdet. +58. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke +lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer. +Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den +lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige +direkte påvirkningsfaktorer. O9 Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen +Skriftlige opp- lysninger Muntlig orientering fra selger Kjøpsmisnøye/ +avbe-stillingsvurdering Antall angrefrist- re EE Lov- kunnskap Andre lov- å +eaSosiale kunnskaps- bakgrunns- kilder variable I Egne retts- retts- | +oppfatninger +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +97 60. For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer +som inngår i fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike +kombinasjoner av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig +variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. Analysene +viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable som inngår i fig. +3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger heller ikke med flere. +angarefristkjøp.,, økende k Jøpsmi snøye/avbestillingsvurdering. 61. De eneste +faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i lovkunnskapsnivå er +selgerorienteringen om angrefristen og skjemalesning. Disse to faktorer er i +noen grad innbyrdes korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i +lowkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing. +Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten +korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i undersøkelsen. Vi +finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på spørsmålet om +hvordan de ble oppmerksom på fristen - og lovkunnskapsnivået. Det er også +foretatt MCA-analyser der bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag +av betydning. 62. Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om +lovkunnskap og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og +7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker +lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som +kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument? +I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt +at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe +enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått +i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne +i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål +17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens +eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn +med et spørsmål om +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som +salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning +av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for +stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke +minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt +kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde. +angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15 +satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare +angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det +hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell +7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen +Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke +Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen +TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49 +45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66. +Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når +de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til. +Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen +stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller +ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell +7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om +at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +—— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid +hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de +kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at +kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan +være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også +av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset +returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd +i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i +husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke +undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som +boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som +måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved +Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange +synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle +tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk +holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og +håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv +å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69. +Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt +for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning +hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn +ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt +krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at +lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige +forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke +tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet? +En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd +husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker +handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg +er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn +som regelen for sine imkjøp. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av +forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene. +Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta +stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis +bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke +vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil +ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved +direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. 72. Muligheten for at det kan være +ulike faktorer som gir ensartet utfall for ulike grupper gjenstår, selv om det +ikke er materiale i denne undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende +forhold. 73. 7.8 Qpsummering Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til +størstedelen av forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer +avviker fra de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning: +Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større rettigheter enn +den faktisk gjør. En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ +oppfatning av. hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er +utformet. Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt. +angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir +imidlertid . utlignet ved at feilkunnskapsnivået også 1 denne gruppen er høyere +enn lovkunskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar som kan føre til at en mister +de rettigheter loven gir. 74. Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de +foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Aviser/ +tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli oppmerksom på +angrefristen. For k Jøperne kommer selger/skjema fra selger som tredje faktor. +I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt +skriftlige.angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 til 40 pst. +etter varens pris, men stiger ikke med økende kjøpsmisnøye. 75. Mottak av +angrefristopplysninger og muntlig +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +101 orientering fra selger øker lovkumskapsnivået noe. +Selgerorientering synes å ha en noe større betydning em skriftlige +opplysninger. Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg +i de tilfelle der selgeren orienterte om fristen. Hverken sosiale +bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på fristen, antall angrefristk +jøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1 +lovkunmnskapsnivå. 76. Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått +følgende utfalls K Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1 +begrenset grad. (Tabell 7.11) Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn +ikke-kjøpere blir ut fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og +7.8). Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn +fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jfr. f.eks. tabell 7.12). Mål 8 om at +kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har bedre lovkumskap kan +isolert sett ikke avkreftes, men feilkunnskapsnivået er også høyere for denne +gruppen. (Tabell 7.8 og Feld), Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i +ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare +skriftlig og ne selgeropplysninger viser økning i lovkunnskapsnivået. Økningen +1 feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere +synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +102 KE Fotnoter i kapittel 7. ) Lovutvalgets innstilling Side 18 2 +GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo - +teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon. +Institutt for statsvitenskap Oslo 1975. : 3) VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og +kredittkostnader i norske husholdninger... Institutt for samfunnsforskning. +Oslo 1977. +━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ +