X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/556f09aae194ead417b8c33a3738106d27503075..2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d:/rapport-kap05.adoc diff --git a/rapport-kap05.adoc b/rapport-kap05.adoc new file mode 100644 index 0000000..87c282d --- /dev/null +++ b/rapport-kap05.adoc @@ -0,0 +1,249 @@ +== Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg + +Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over. omfanget av +direktesalgstilbud til forbrukerne., og å beskrive holdninger til +forskjellige direktesalgsformer. Opplysninger er innhentet om dørsalg, +selskapssalg og telefonsalg. For å få et riktig bilde av dette har en +i dette kapitlet benyttet det nasjonale representative utvalget på +1609 personer. Hvis det er benyttet andre av utvalgene eller amet +materiale er det angitt. + +=== Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser + +I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra +fig. 3.2: + +FIXME gjenskap Fig 5.1 Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable side 53 + +I Mål 11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper +som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner, +middelaldrende og grupper med lav og middels inntekt. I dette avsnitt +drøftes denne hypotesen. + +==== Dørsalg + +Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19 prosent at +de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger +årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn +det. 12 prosent svarte "vet ikke". I utvalget samlet hadde 16 prosent +av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken. +Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid, +husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var +hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på +disse punktene. + +Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for +besøksfrekvensent + +FIXME gjenskap tabell 5.1 Dørsalgsfrekvens side 54 + +Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer, +dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23 pst.), og noe sjeldnere i andre +byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16 pst. i tettbygde +strøk og i områder med spredt bebyggelse. + +Forbrukere i aldersgruppen 20 til 50 år ble oppsøkt noe oftere enn i +aldersgruppen 15 - 19 år og gruppene over 50 år. I mellomgruppen +mottar 19 prosent salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1 prosent i de to +andre gruppene. + +===== Varetilbudet ved dørsalg + +69 pst. av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått +tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de +ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man +en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell +5.2 viser svarene. + +FIXME gjenskap Tabell 5.2 Varetilbudet ved dørsalg side 55 + +Tabellen viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og +støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av +tilbudene. Gruppen "matvarer" er antakelig noe undervurdert i antall +fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter. + +Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en +kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm. + +==== Selskapssalg + +Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private +hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og +kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt +i slike "selskapslag" eller "home-parties" siste år. 10 pst. har fått +tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191 +deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at +enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner +vi bare mindre variasjoner. Aldersgruppen 19 — 39 år deltar noe oftere +enn resten, og arrangementene forekommer noe sjeldnere i de større +bygdene og i spredtbygde områder. + +Følgende varer ble tilbudt siste gang de deltok: + +FIXME Lag Tabell 5.3 Varetilbud ved selskapssalg. + +(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) + +To grupper står for +størstedelen av varetilbudet: "kjøkkenutstyr" og "sminke, parfyme, +toalettartikler". + +==== Dørsalg og selskapssalg + +I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t +Jenester man var tilbudt ved "demonstrasjon og salg i Deres eget hjem +eller hos non annen". Skal svaret på disse spørsmålene bli +sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om +dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4. + +FIXME Lag Tabell 5.4 Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977 + +1974 Prosent 1977 Prosent Bøker 37 Bøker 46 Støvsugere 16 Støvsugere 29 +Møbler, tepper, Poteter 24 persienner 8 Eg 16 Symaskin =! Blomster 14 +Kjøkkenutstyr 7 Husholdningsart. Sminke, parfyme av plast 10 toalettartikler 6 +Forsikringer 8 Tekstilartikler, Symaskiner 8 sko 6 Tepper T Matvarer 6 +Vinråstoffer T Forsikringer 3 Kosmetiske Andre hushold- produkter Tv +ningsmaskiner 2 Kaker 3 Abonnementer 1 Amet 23 Parykker, potisjer 1 Ubesvart 8 +Andre svar 15 Vet ikke * Sum prosent 114 Sun. prosent 210 Prosentbasis in=1 303 +Prosentbasis n=435 + +Grunnen til at det er avgitt flere svar i 1977- undersøkelsen er at +det er spurt om tilbud i løpet av de siste 12 måneder og ikke bare for +siste besøk eller deltakelse. Videre er det ved 1977-undersøkelsen +gitt mulighet til å krysse av for hvert svaralternativ. I +1974-undersøkelsen ba man om ett svar. Den viktigste forskjellen er at +1974-materialet omfatter kjøp der forbrukerne betalte en tid etter +bestillingen. 1977-materialet omfatter også kontantsalg. + +Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og +støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom +henholdsvis 3 og 8 pst. og 7 og 10 pst. i hver av undersøkelsene. + +==== Telefonsalg + +124 (8 prosent) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av +firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer +nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32 pst. av de 124 som ble +kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21 pst. kontaktet +pr. teleføn siste kvartal (1973). + +Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre +direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en +selvstendig salgsform, men kombineres med andre salgsformer. Et +eksempel kan være at en forsikringsagent kontakter en mulig kunde +pr. telefon for å avtale et senere møte ut fra et kupongsvar kunden +har sendt inn. En annen mulighet er det telefonkontakt inngår som et +ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg. + +==== Salgsutsatthet + +På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen +indeks før "salgsutsatthet". Denne indeksen samler svarene på +spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en +variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1. Tabell 5.4 +viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet. + +FIXME Lag Tabell 5.5 Indeks for salgsutsatthet + +Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv +grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For +å kunne danne seg et bilde av hva som er "høyt" og "lavt" i antallet +direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra +andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke +disse mulighetene. + +=== Holdninger til direktesalg + +I undersøkelsen er det tatt med fem spørsmål om synet på forskjellige +direktesalgsformer. For dørsalg, telefonsalg og selskapssalg er det +spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om +de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering +av fordeler og ulemper ved dørsalg. + +I tabell 5.6 er synet oå de tre salgs formene gjengitt. + +FIXME Lag Tabell 5.6 Holdning til forskjellige direktesalgsformer + +Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform "utenfor fast +salgssted" er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne +salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne +salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende +fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser +fordelingen av de fordeler som ble nevnt. + +FIXME Lag Tabell 5.7 Eordeler ved kjøp ved døren side 59 + +FIXME Lag tabel B. Oversikt over fordeler + +(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) + +Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med +forretning. 84 pst. av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9 +pst. finner ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87 og 7 pst. + +FIXME Lag tabell Tabell 5.8 Ulemper ved kjøp ved døren side 60 + + +FIXME Lag tabell Oversikt over ulemper side 61 + +(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) + +Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler. + +Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike +forbrukrgrupper? + +FIXME Lag Fig 5.2 Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable side 61 + +En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt, +tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra +hovedfordelingen i de tre tabellene foran. Målformulering 12 om at +forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til +direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke +bekreftet. + +Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i +1966. Rådet ville "tro at borttinging eller dørsalget for mange norske +forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en +velkommen konkurranse til de stedlige +forretninger". Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene +ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen. + +Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til +dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1 +undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt +av forbrukere 1 spredtbygde områder. + +For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det +konstruert en egen variabel: "Holdning til direktesala". Dette er +skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert +sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne +indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget +fremkommer følgende fordeling: + +.Indeks for holdning til direktesalg side 62 +|=== +| | Antall | Prosent +| Positive/nøytrale | 186 | 12 +| Skeptiske | 775 | 48 +| Motstandere | 658 | 40 +| | 1609 | 100 +|=== + +Sammenregningen viser at nær 9 av 10 spurte mener at salgsformene +undersøkelsen omfatter jevnt over bør begrenses eller forbys. + +=== Oppsummering + +Vi kan summere opp materialet om direktesalg og holdninger til +direktesalg slikt I perioden 1973-1974 var dørsalg den klart mest +omfattende direktesalgsform. Både selskapssalg og salgsmessebesøk har +et vesentlig mindre omfang. Telefonsalg skjer i forholdsvis liten +skala. Størstedelen av varetilbudene ved dørsalg var bøker og +støvsugere. + +Om holdningene kan vi si at folk flest er skeptiske til dørsalg, +selskapssalg og telefonsalg. De synes også at ulempene ved å kjøpe ved +døren er mange sammenlignet med fordelene. + +Mål 11 blir delvis bekreftet. Mål 12 blir ikke bekreftet.