X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/556f09aae194ead417b8c33a3738106d27503075..2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d:/rapport-kap04.adoc?ds=sidebyside diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc new file mode 100644 index 0000000..35ce663 --- /dev/null +++ b/rapport-kap04.adoc @@ -0,0 +1,390 @@ +== Undersøkelsesopplegget + +=== Mulige datakilder + +Hvordan kan det skaffes sikre data som kan belyse de mål som er +formulert i kapittel 3? I dette innledningsavsnittet vil fordeler og +ulemper ved å bygge på data fra selgerne, forbrukerne, fra +klagesaksmateriale i Forbrukerrådet og fra rettsapparatet bli +diskutert. + +==== Selgerfirmaene + +Det er selgerfirmaene som har den samlede oversikt over om de benytter +de foreskrevne skjemaer med skriftelige angrefristopplysninger (Mål 4) +og om de lar kjøperen gå fra ordren eller avtalen om lovens +betingelser er oppfylt. (Mål 5). Disse opplysningene kan også +fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige +opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger. + +Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i +månedene etter denne dato "undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble +benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och +kartellnemnd høsten 1971. + +27 av 29 større foretak oppga selv at de overleverte +angrefristskjemaer ved sine dørsalg. Av 164 foretak med omsetning +mindre enn I mill. kroner årlig oppga 50 at de overleverte de +dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke +overleverte skjemaer solgte persienner. + +Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK +regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85 +pst. av salgene. + +Antall hevede kjøp utgjør 4.6 pst. av de Antall salg der blanketter +ble overlevert kjøperen. + +I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn +opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde +erfart at omsetningen av kontraktformularer var større enn +angrefristskjemaene til tross for instrukser og opplæring i firmaet. + +Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som +helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike +oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang +til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av +innbetalte beløp m.v. + +Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en +bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full +tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som +interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til +materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens +bestemmelser. + +En stor del av kontakten mellom kjøper og selger vil skje muntlig og +en måtte basere seg på hva selgerene sier om sin egen praksis. En +ville da stå overfor flere feilkilder som det ville være vanskelig å +ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at +selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de +kom med i en undersøkelse. + +Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av +støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med +skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda +lavere. + +==== Forbrukerne + +Når en ikke har tilfredsstillende oversikt over de firmaer og +enkeltpersoner som driver direktesalg blir hovedalternativet å spørre +*et representativt utvalg kjøpere* om selgernes oppfyllelse av Mål 4 +og 5. Ved å vende seg til forbrukerne vil en også få materiale om +Målene fra 6 til og med 10 og hypotesene fra Mål 11 til Mål 17. + +Utvalgsproblemene blir vesentlig enklere, og vi slipper å ta stilling +til andre feilkilder enn dem som er knyttet til +survey-undersøkelser. På den annen side begrenses mulighetene til å +kontrollere opplysninger og feilkilder med data fra flere +datasett. Som en stikkprøve kan det imidlertid innhentes enkelte +nøkkelopplysninger om selgersidens egne erfaringer. + +==== Forbrukerrådet + +Klagesaksmaterialet i Forbrukerrådet gir grunnlag for å vurdere mulige +virkninger av loven. Materialet vil videre kunne avdekke mangler ved +den eksisterende lovgivning. Uten representative undersøkelser kan en +vanskelig avgjøre om hvor i det samlede bilde reklamesakene til +forbrukerrådet står. Fordelen ved klagesaker er den detaljerte +kunnskap en får om enkeltsaker. Det vil en representativ undersøkelse +ikke kunne gi i samme grad. Analyser av klagesaksmateriale vil kunne +styrke eller svekke funn i en representativ undersøkelse. + +I 1968 foretok Forbrukerrådet en bearbeidelse av klager fra +forbrukerne på avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant +uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i +innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å +kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om +for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige +salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147 +kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet. + +==== Rettsapparatet + +Ettersom kostnadene ved å bringe sin sak inn for domstolene oftest vil +være høyere enn prisen for varen, kan en vel regne med at antallet +rettvister etter angrefristloven vil bli få. Vi har ikke fått +kjennskap til noen sak som er reist i Norge i henhold til +angrefristloven. Muligheten til å vurdere erfaringer med +angrefristloven ut fra en gjennomgang av rettstvister er avskåret selv +om de ville gi et meget er underlag for en vurdering av lovtiltaket. + +I uttalelsen om medlemsforslaget til Nordisk råd ble det postulert at +en fragåelsesrett vil føre til hyppige rettstvister om avtalers +gyldighet. Dette synspunkt er formulert i Mål 19 og er da ikke +bekreftet av erfaringer fra Norge. + +==== Konklusjon + +Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de +begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar +mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte +prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en +undersøkelse hos forbrukerne, hos kjøpere og ikke-kjøpere, vil gi +langt det bredeste materiale om direktesala generelt og om lovens +virkninger, samtidig som en unngår mulige vanskelig håndterbare +feilkilder ved en undersøkelse i selgerfirmaene. En slik avveining +betyr også at muligheten til å vurdere Mål 3 og delvis Mål 17 blir +begrenset. + +I dette kapitlet blir opplegget av en representativ undersøkelse i +husholdene gjennomgått. + +=== Angrefristloven som et eksperiment + +Vedtaket om en angrefristlov betyr at samfunnet forsøker å oppnå eller +forårsake bestemte virkninger for kjøperne for vissa grupper av +kjøp. I samfunnsvitenskapelig språkdrakt kan lovtiltaket oppfattes som +et eksperiment med bestemte årsaksforhold knyttet til det enkelte kjøp +og bestemte virkninger i en etterkjøpssituasjon slik som beskrevet i +kapittel 3. Lovtiltaket gjennomføres i hele det norske samfunn og kan +på den måten betraktes som et «naturlig» eksperiment. Først og fremst +tar loven sikte på å gi forbrukerne en reell mulighet til å få omgjort +visse varekjøp. Retter og plikter for den enkelte kjøper og den +enkelte selger er søkt regulert ut fra dette. Spørsmålet om virkning +blir da delvis et spørsmål om lovens intensjoner oppfylles slik som +tilsiktet. for å få en oppfatning&om dette kan vi vende oss til *et +representativt utvalg forbrukere som har foretatt angrefristkjøp*. En +kan så sammenligne de konkrete erfaringer de har med de ideelle krav +loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter +forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning. + +For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene +til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg +av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både +forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har +foretatt slike kjøp. + +For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp +har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om +kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne +bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til +angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre +hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre +kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til +kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et +eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil +virkningen kunne fremtre som forskjellen fra "før" til +"etter"-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1). + +FIXME gjenskap figur 4.1 side 46 + +Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av +andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være +massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I +utgangspunktet kan vi kontrollere for slike "andre faktorer" ved +samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme +påvirkningen av "andre faktorer" fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som +eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe +ikke-kjøpere. + +De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de +forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) - +(d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av +årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at +kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1. + +I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan +manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi +enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten +mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede +geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven +blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en +avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre +mulige faktorer. + +Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til +lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite +dette, må vi ta utgangspunkt i "etter"-situasjonen. På tidspunkt 2 kan +vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har +foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig +sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå +på "etter"-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et "ex post +facto" / eller "hare etter"-design. + +Både "randomisering" og "parvis jamføring" kan gi grunnlag for en +inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved +randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene +ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller +årsaksforholdet kan da bli likt fordelt i gruppene. Ettersom vi ikke +selv kan kontrollere årsaksfaktoren, kan ikke randomisering benyttes i +denne undersøkelsen. + +Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like +som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle. + +=== "Bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe + +Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til +en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for +de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette +opplegget kan kalles jamføring ("matching"), og utføres ved at man +finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som +mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik +eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen. + +For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere +seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik: + +FIXME gjenskap Fig. 4.2 Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe side 47 + +En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på +avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra +1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i +Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt +representativt utvalg ville man da få ca. 9 prosent kjøpere. Ved +fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger, +ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle +utvalg B. + +Utvalg C er forutsatt sammensatt av ikke-kjøpere som for de viktigste +bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal +være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse +ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da +allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål +"ikke-kjøperne" skal ha. + +Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en +statistisk analyse av variablene i undersøkelsen. + +Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i +forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av +angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og +administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok +seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av +ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to +omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området +spurt om "de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på +messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid +etter bestillingen". 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet +spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike +salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik +fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført +utvalg blant ikke-kjønere etter alder, kjønn, inntekt og +utdanning. Intervjuingen av disse utvalg kunne påbegynnes. Selv om +begge utvalg mottok brev med orientering om undersøkelsen, ble +bortfallet for stort. + +En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men +dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst +frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk +intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli +meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere "ikke-kjøpere" enn +kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte "kjøpere". Dette kan både +skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å +oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som +spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok +hovedfeilen i den første intervjufasen. + +Forundersøkelsen kunne dermed ikke sluttføres som planlagt. + +Et tofase intervjuopplegg stilte tydeligvis større krav til kvaliteten +på intervjukorpset enn det som på det tidspunkt ble oppfylt. Og selv +med et mer pålitelig intervjukorps ville problemene med bortfall og +feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang. + +Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet +med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette. + +I forundersøkelsen hadde en "forsøkt å simulere eksperimentering for å +oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe "før" ved hjelp av +parvis jamføring ut fra egenskaper i +før-situasjonen"footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian +C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk +utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere +metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men +oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne +årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological +research. Columbia. 1963. Side 619]. + +Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et +"bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe, for "å være +misvisende". Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en +jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket +av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to +grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært +forskjellige, også uten årsaksfaktoren. Noen foretar angrefristkjøp, +mens andre i en tilsvarende situasjon ikke gjør det. Dette element av +selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring. + +I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre +undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som +Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er +mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring. + +=== "Bare etter"-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg + +For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av +angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning "før" og +"etter" kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke- +kjøpere i "etter"-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen +undersøkelser "før" og "etter" (b-a) må det kunne foretas en +sammenligning "etter", det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en +kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette +kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig. + +Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en +"statisk gruppe" fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige +faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ +til randomisering. Særlig innenfor området "evaluation research" er +det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå "ikke-like +sammenligningsgrupper" der det er den praktiske mulighet som +foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et +landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS, +Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.]. + +Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe, +står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en +kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt +hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research +to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to +representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder, +utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for +forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i +undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan +påvirke "etter"-situasjonen. + +Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske +begrensninger som ligger i et "naturlig" eksperiment med en "ikke +lik"-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man +her undersøker loven i praksis slik den virker for +husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som +bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres +som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en +forskningsinsitusjon. Vi vil da f.eks. måtte ta standpunkt til i +hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene +møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de +ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan +vurdere de praktiske resultatene for de ulike grupper av forbrukere og +hushold. + +I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de +begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både +betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et "bare +etter"-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe. + +Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som +stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et +survevopplegg har vi den fordel at "angrefristkjøp" kommer med som en +uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert +oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av +samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis +oppnår i surveyanalyser. *Årsaksforholdene* blir drøftet der +undersøkelsesopplegget gir rom for det. + +I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen +bygger på: + +FIXME Gjenskap Fig. 4.3 Utvalgsammensetning basert på sammenligning av. representative utvalg + +Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved +intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd +minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og +23 i 1974 for A utvalget. B utvalget ble supplert i ute 25, 36, 38 og +40. + +Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i +eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og "Fjerndemokratiet"). + +