X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/556f09aae194ead417b8c33a3738106d27503075..2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d:/rapport-kap01.adoc?ds=sidebyside diff --git a/rapport-kap01.adoc b/rapport-kap01.adoc new file mode 100644 index 0000000..7f75f02 --- /dev/null +++ b/rapport-kap01.adoc @@ -0,0 +1,176 @@ +== Om bakgrunnen for undersøkelsen + +=== Innledning + +Formålet med denne rapporten er å presentere en undersøkelse om +virkninger av lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp som +Stortinget vedtok i mars 1972. Undersøkelsen bygger i hovedsak på en +intervjuundersøkelse av 2029 forbrukere foretatt av Norsk Gallupp A/S +i månedene juni, august og september 1974. + +Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave +ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor +Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og +utprøving av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte +punkter er det også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av +Marketing Link A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ +ROGAN, Thor og STRØM, Erik. Effekter av angrefristloven. En +forprosjektrapport. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oslo +1974. +Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing +Lånk a.s og dokumentert slik: + * Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september + 1977. Oslo, 27. oktober 1977. 29 sider. + * Analyserapport for forbrukerundersøkelse direkte- salg/dørslag, + Oslo, 8.november 1977. 6 sider. + * Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til for- brukerundersøkelse + september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.]. + +Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfæfiget av salg utenfor +fast salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke +erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens +virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er +mulig, i hvilken grad for- brukerne benytter de rettigheter loven skal +gi. + +Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og +Forbruker- og administrasjonsdepartementet. + +Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og +vurdert av NAVF og Statistisk Sentralbyrå. + +De faglige grunnene til å velge ut denne loven for nærmere +undersøkelser er flere: + + * loven har avgrenset virkeområde og er lovteknisk enkel + * en del av lovens mulige virkninger kan registreres med en velprøvet + samfunnsvitenskapelig metode: en intervjuundersøkelse + * i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å + undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av + den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi» + av Vilhelm Aubertfootnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i + søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo + 1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo + 1968 og «Rettens sosiale funksjon» Universitetsforlaget. Oslo 1978.]. + +Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier +og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske +konsekvenser av lovgivning m.v.». + +Prosjektet som formuleres som +departemetsoppdrag bør . ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble +det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen: + + * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper + og selger om tilsiktede mål er nådd og om eventuelle + ikke-tilsiktede virkninger har oppstått, + * undersøkelsen kan gi grunnlag for tiltak for å gjøre loven bedre + kjent blant de grupper loven omfatter, og + * resultatene vil kunne gi grunnlag for å vurdere om loven i sin + nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte + mål. + * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de + empiriske grunnlaget på området lov- givningens virkninger. + +=== Oversikt over innholdet + +Rapporten er disponert slik: + +Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orien- tering om +rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i +sentralforvaltningen. + +Kapittel 2 gir en kort oversikt over den prosess som førte til at det +ble innført en egen lov om angrefrist for visse kjøp og noen av de +synspunkter og vurderinger som ble lagt til grunn. + +Kapittel 3 gjennomgår de generelle og konkrete mål for dette +lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet +opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere +på. + +Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for under- søkelsen og +hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på. + +I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til for- brukeme og +hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene. + +Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng +det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor +ofte folk får slike tilbud. + +Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten +er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonspvlikt +fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast +salgssted. + +Kapittel 8 omhandler tidspunktene for betaling og levering +av varen. + +I kapittel 9 foretas det så en samlet oppsummering av hoved- +funnene i undersøkelsen ut fra målene i kapittel 3. De mulige +forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10. + +=== Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v. + +Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om +«Administrative og økonomiske konsekvenser ov lover m.v.»footnote:[NOU +1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side +15]: + +[quote] +«Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal +virke overensstemmende med de respektive bestemmelsers +målsetting. Dette gjelder både planlagte bestemmelser og de som før +lengst er vedtatt. Denne forutsetning stiller krav til forberedelse, +form, forvaltningsapparat m.v. og nødvendiggjør en stadig observasjon +av gjeldende lover og andre regler.» + +Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble +oppsummert i følgende figur: + +FIXME fiks «Figur 1: Lovgivning som en kontinuerlig prosess» side 8 + +«Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med +det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av +31. oktober 1975. Punkt 10 omhandler «observasjon, rapportering, +erfaringstilbakeføring»: + +[quote] +«Når bestemmelsen er trådt i kraft, skal fagdepartementet holde seg +orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne +tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen +under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det +erfarigsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det +anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av +regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til +fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert +5. år.» + +Virkningene av offentlige regelverk kan undersøkes på forskjellige +måter. I kommentarene til punkt 10 skisseres følgende muligheter for +tilbakeføring av erfaring: + + * muntlig som skriftlig kontakt med publikum + * opplysninger og reaksjoner gjennom presse, radio og fjernsyn + * inspeksjonsordninger, møter med tjenestemenn fra den ytre etat + * kontakt med grupper som har vanskelig for å fremme sine krav. + +Søkelyset må også fra tid til annen rettes mot de tilfelle hvor man +intet hører om lovers- og andre bestemmelsers virkninger. Slik taushet +kan være et varsel f.eks. om at en lov ikke er tilstrekkelig kjent, +eller at de som loven angår ikke vet hvordan de skal bringe sine +problemer fram. + +Vilhelm Aubert understreker at det er nærliggende i rettssosiologien å +undersøke i hvilken grad lovene har ført til samsvar mellom norm og +atferd, eller om de har preget folks innstillinger og +rettsoverbevisningfootnote:[AUBERT, Vilhelm: «Rettsosiologi». Side +164.]. + +Den undersøkelsen som er gjengitt i de følgende kapitler må sees som +et ledd i det praktiske og faglige arbeidet for å få bedre kunnskaper +om virkninger av lovgivning. + + +