--- /dev/null
+== Om å gi rett, å ha rett og å få rett
+
+=== Innledning
+
+Dette kapitlet er delt i to hoveddeler. Den første delen omhandler de
+konkrete mål for lovtiltaket fra kapittel 3, mens den andre delen tar
+for seg mulighetene for kjøperne til å få rett ut fra de betingelser
+som loven setter. Tilslutt foretas en vurdering av i hvilken grad de
+mer generelle mål for loven er oppnådd.
+
+=== Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere
+
+==== Virkninger i selgerfirmaene
+
+FIXME Lag figur SELGER- FIRMAENE side 112
+
+ økt lovkunnskap
+ endret praksis:
+
+ * redusert omfang av utilbørlige salgsmetoder(mål 3)
+ * utlevering av formular (mål 4)
+ * heving av bestilling/kjøp (mål 5)
+
+
+Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 "Mulige virkninger av
+loven". I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt?
+
+Mål 3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet.
+
+Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan vise hvordan situasjonen
+har utviklet seg før og etter loven ble vedtatt på dette
+område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt 1 kapittel 4.
+
+Mål 4, Utlevering av formularer
+
+Etter Mål 4 skal selgerne gi kjøperne et formular med de
+pliktige. angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller
+kjøp. Materialet i kapittel 7 viser at bare hver fjerde kjøper har
+registrert de skriftlige angrefristopplysningene. 6 av 10 svarer et
+klart nei på at de har mottatt opplysningene. Andelen som oppgir at de
+har mottatt skjema stiger ikke ved økende kjøpsmisnøye. En må kunne
+konkludere med at mål 4 om utlevering av formular bare i liten grad er
+oppfylt.
+
+Vi har ikke formulert økt lovkunnskap 1 selgerfirmaene med et eget
+mål. - Utlevering av angrefristskjemaer må sees som ett uttrykk for at
+selgerne kjenner loven og er innstilt på å følge de bestemmelser som
+er gitt. Den lave utleveringsandelen kan være et uttrykk for at
+lovkunnskapen blant selgerne er lav. - At så få leverer skjemaene kan
+på den annen side like gjerne være uttrykk for at de kjenner lovens
+bestemmelser, men vurderer konsekvensene av en manglende utlevering
+som helt begrensede. - Disse alternativene er nærmere diskutert i
+kapittel 40.
+
+Mål 5., Heving av avtale eller ordre
+
+Om kjøperne vender seg til selgerne, får de da gå tilbake på avtalen
+eller bestillingen som forutsatt 1 Mål 5? Undersøkelsen har et
+tallmessig begrenset materiale om dette, jevnfør punkt 8.4. Materialet
+indikerer at selgerne kan opptre noe mer liberalt enn det loven
+tilsier. Imidlertid er det meget få kjøpere som vender seg til selger.
+
+==== Konkrete virkninger for forbrukerne
+
+FIXME Lag figur FORBRUKERNE side 113
+
+økt lovkunnskap
+generelt og særlig hos misnøyde kjøpere (mål 6-8)
+bruk av frågelsesretten (mål 9-10)
+
+Ovenfor gjengis høyresiden av fig. 3.1. Målene fra 6 til og med 10
+omhandler forbrukernes lovkunnskap og etterkjøpsatferd i forhold til
+selger.
+
+Mål 6, Lovkunnskap hos kjøpere og ikke-kjøpere.
+
+Har kjøpere bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere? Lovkunnskapsnivået er
+høyere hos forbrukere som har foretatt angrefristkjøp enn hos dem som
+ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir imidlertid utlignet av at
+feilkunnskapsnivået blant kjøperne er høyere enn lovkunnskapsnivået.
+
+Mål 7, Kjøpsmisnøyens betydning for lovkunnskapen
+
+Skaffer kjøpere som angrer seg bedre lovkunnskap enn dem som er mer
+fornøyd med sitt kjøp? Materialet på dette punkt er entydig.
+Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke om de foretar
+avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Stigende
+kjøpsmisnøye medfører heller ikke at en større andel registrerer de
+skriftlige opplysninger.
+
+Mål 8, Skriftlige. angrefristopplysninger og lovkunnskap
+
+Har kjøpere som har fått skriftlige opplysninger bedre lovkunnskap enn
+andre kjøpere? Andelen riktige lovkunnskapssvar øker ved registrert
+mottak av angrefristskjemaet. Imidlertid øker lovkunnskapen mer med
+muntlig orientering fra selger enn med den skriftlige, Jfr. Mål
+17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis 48 og 52
+pst.
+
+Mål 7 + 8, Skriftlige opplysninger, angring og lovkunnskap
+
+Har kjøpere som angrer og har fått skriftlige rettighetsopplysninger
+best lovkunnskap? Etter som Mål 7 fikke blir bekreftet av
+undersøkelsesmaterialet, kan ikke Mål 7 + Mål 8 bekreftes: Materialet
+viser ikke at kjøpere som angrer og som har fått skriftlige
+rettighetsopplysninger har best lovkunnskap av de aktuelle gruppene.
+
+Mål 9, Kjøpsmisnøye og henvendelse til selger
+
+Vil kjøpere som oppgir at de er misnøyde vende seg til selger for å få
+kjøpet hevet? Av 110 kjøpere som oppga at de ikke var helt fornøyd
+henvendte 38 seg til selger for å få omgjort salget. 72 gjorde ikke
+det. Ut fra materialet i undersøkelsen og ut fra opplysninger om de to
+største varegruppene i undersøkelsen, må man konkludere med at bare en
+begrenset del av kjøpere som uttrykker misnøye vender seg til selger
+for å få hevet kjøpet.
+
+Mål 10, Henvendelse til selger og oppfølging av denne
+
+Vil kjøpere som oppfyller betingelsene i loven vende seg til selger
+for å heve kjøpet og eventuelt følge opp eventuelt avslag på dette
+overfor forbrukerorganer eller i rettsapparatet? Under mål 5 har vi
+konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og
+oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale
+om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og
+selger. Kan f.eks. kjøperne påberope seg at de ikke har fått
+angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand 1
+argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om
+dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp
+forbrukerne er misnøyde med, blir denne andelen i alle tilfelle meget
+liten ut fra det vi ellers vet.
+
+Mål 9 og 10 må sees innen en felles ramme og denne blir drøftet i
+neste del av dette kapitlet.
+
+Mål 11 til og med mål 16 omfatter hypoteser som ikke har en form som
+direkte knytter dem til eksplisitt formulerte virkninger i
+forarbeidene til lovene eller i lovteksten. For disse viser vi
+presentasjonene i de foregående kapitler.
+
+Mål 17, Innføring av angrefrist og redusert kjøpemotstand
+
+Får en angrefrist den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
+eget hjem enn tidligere? Materialet i undersøkelsen tyder i den
+retning at en muntlig selgerorientering om fristen virker slik at
+forbrukerne kan synes det blir lettere å bestemme seg for å
+kjøpe. Hypotesen kan ikke avkreftes ut fra det foreliggende
+materiale. - Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan belyse Mål
+17 a om dørsalg har øket eller minsket i omfang etter at loven kom
+eller om forbrukerne foretar mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn
+tidligere.
+
+=== Lovens gitte betingelser
+
+En rekke betingelser må oppfylles for at kjøperne skal kunne heve sin
+bestilling. I dette avsnitt vil vi samlet gjennomgå disse betingelsene
+ut fra materialet i kapittel 6,7 og 8. Betingelsene kan inndeles i to
+grupper:
+
+* Alle kjøpere kan, uavhengig av eksisterende lovgivning, henvende seg
+ til selgeren for å få omgjort et kjøp. Denne etterkjøpsferden kan
+ behandles for seg.
+
+* Skal kjøperen heve kjøpet med hjemmel i loven bør intensjonene om
+ lovkunnskap være oppfylt og kjøpet svare til de enkelte bestemmelser
+ i loven.
+
+Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.
+
+FIXME Formatter Fig. 9. Betingelser for å kunne heve en Avtale eller ordre side 116
+
+KJØPERE: MÅ
+
+1 HA ET ØNSKE OM Å GÅ TILBAKE PÅ ET KJØP
+2 HA KUNNSKAP OM AT DET ER MULIG OG/ELLER
+3 MOTTA SKRIFTLIGE ANGREFRISTOPPLYSNINGER
+4 KONTAKTE SELGEREN
+
+VIDERE MÅ
+
+5 KJØPET SVARE TIL LOVENS KRAV FOR HEVING
+
+6 SELGEREN GODTA EN HEVING AV KJØPET
+
+I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
+kjøperens side, punkt 1, 2094 ovenfor. avsnitt 9.3 tar opp de formelle
+kriteriene i punkt 3, 5 og 6.
+
+==== Atferdsbetingelser som må oppfylles
+
+Fig. 9.2 viser hvordan kjøperne i undersøkelsen har reagert
+etter kjøpet.
+
+Utgangspunktet i regneeksemplet er den andel av kjøperne som kan ha et
+ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36 pst. av kjøperne vurderte
+avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim 1).
+
+De kjøperne som erklærte seg "ikke helt fornøyde" med sitt kjøp for
+inndelingen i trinn 2 og 3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg
+gir denne misnøyegruppen 11 pst. som kontaktet selger, hvorav 6
+pst. fikk hevet kjøpet.
+
+Regneeksemplet viser at det største frafallet skjer på
+trinn 23 Kjøperne kontakter ikke selger for å få kjøpet hevet. Om man vender
+seg til selger får en ofte hevet sitt kjøp. Tallmaterialet er i minste laget
+for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan
+også variere meget fra firma til firma.
+
+FIXME Lag Fig. 9.2 Regneksempel 1, Atferd.etter kjøpet side 117
+
+Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen "som
+vurderte avbestillinger". (36 pst. av kjøperne) som vi finner i
+gruppen som "ikke var fornøyde" (9 pst.). Det er god dekning for å si
+at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen
+enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn 2, 3 og 4
+må betraktes som maksimaltall.
+
+==== Formelle kriterier som må oppfylles
+
+I regneeksempel 2, fig. 9.3 er det gitt en oversikt over de
+intensjoner og betingelser loven forutsetter oppfylt.
+
+Trinn 1 og 2 omfatter den lovkunnskap forbrukerne forutsettes å ha
+eller å kunne skaffe seg. Til sammen 60 pst. av de som vurderte
+avbestilling kjente ikke til angrefristen eller hadde feiloppfatninger
+som kunne føre til at de mistet sine rettigheter etter loven.
+
+Trinn 3 omfatter de kjøpere som har en viss lovkunnskap, men som
+betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte 34 pst. før
+fristen utløp, men endel av disse er fikke med til trinn 3 på grunn av
+for lavt lovkunnskapsnivå på trinn I og 2.
+
+FIXME Lag Fig. 9.33 Regneeksempel 2. Lovkunnskap og lovbestemmelser
+
++) I tillegg kommer 25 pst. som betalte fm en 10 dager, men som falt
+ fra på trinn 1 og 2.
+++) Kjøpere som "ikke var helt fornøyd".
++++) Kjøpere som "vurderte avbestilling”.
+
+På trinn 4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen
+var utløpt. Delingen i 17 og 14 pst. er foretatt ut fra andelene i
+gruppen som "ikke var helt fornøyd" med kjøpet.
+
+Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14 pst. av
+dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene
+om lovkunnskap og kriteriene for å få hevet kjøpet. Reservasjonen er
+at kjøpet kan omgjøres etter 10 dager om både 1) skriftlige
+angrefristopplysninger ikke mottas og 2) om kjøpet ikke er betalt
+fullt ut. 29 pst. av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse
+kravene.
+
+Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i
+begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn 1 begge regneeksempler
+inngår imidlertid som deler av en og samme prosess. Vi kan derfor ikke
+uten videre regne oss frem til sannsynligheten for at et kjøp vil bli
+hevet. I tillegg er trinnene basert på ulike og tildels små
+undergrupper av kjøpere i undersøkelsen.
+
+Tallstørrelsen på slutt-trimene gir likevel en indikasjon på de
+størrelser vi står overfor. Sannsynligheten for at et kjøp skal svare
+til alle de oppstilte kriteriene vil være på under 0,01 og kanskje ned
+mot noen få 0/00. - Ser vi på sannsynligheten i den gruppen som
+vurderte avbestilling, vil den være noe høyere, kanskje av
+størrelseorden |-2 pst.
+
+Lovutvalget viste til at de erfaringer som er høstet av forlag som
+hittil har praktisert en fragåelsesrett for kjøperen, synes å tyde på
+at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetningen son foregår på
+deme måtefootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Electrolux
+Rengjøringsmaskiner a/s har tilsvarende erfaringer. For de fem første
+månedene i 1978 har bare 0,7 pst. av kjøperne avbestilt den støvsuger
+de har fått demonstrert og bestilt.
+
+Ut fra kjøpernes lovkunnskap, den etterkjøpsatferd de viser og de
+kriterier loven krever oppfylt, må en samlet kunne si at en meget
+liten andel av kjøperne vil få hevet sitt kjøp. Det samme gjelder de
+kjøpere som på forskjellig måte gir uttrykk for at de er misfornøyd
+med sitt kjøp.
+
+Hvilke forhold bidrar mest til at så få kjøpere benytter den gitte
+rettighet til å heve eller avbestille varen? Selve regneeksemplene er
+entydige. De største reduksjonene i andelene av kjøpere som kommer
+videre til neste trinn i prosessen kan rangeres slik:
+
+ 1. Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (44 pst.)
+ 2. Betaling før fristen utløper (34 pst).
+ 3. Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (25 pst.)
+ 4. kontaktet selger e'ter 10 dager (17 pst.)
+ 5. Kjenner ikke fristen (16 pst.)
+
+Disse fem punktene har til felles at de omfatter forhold som ligger på
+kjøperens side. Det er manglende kunnskap, for tidlig betaling og
+manglende eller for sen oppfølging overfor selger. Slik
+angrefristsystemet virker, kommer hovedansvaret for den begrensede
+gjennomslagskraften på kjøpersiden.
+
+Det er meget få forbrukere som passerer alle de trinn som skal til for
+å få omgjort kjøpet.
+
+Angrefristsystemet bygger på at kjøperen så effektivt som mulig skal
+gjøres oppmerksom på sine rettigheter. Burde ikke bedret
+lovinformasjon fra selger kunne rette opp noe av det frafall en finner
+under punktene fra 1 til og med 4 ovenfor?
+
+Funnene i undersøkelsen viser at lovkunnskapen er noe høyere når
+skjemaet er mottatt, men fremdeles er feilkunnskapsnivået høyt. Dette
+endres ikke om en ser muntlig og skriftlige selgerorientering i
+sammenheng, og heller ikke om kjøperne gir uttrykk for kjøpsmisnøye
+eller ikke. Kjøpsmisnøye, slik det er definert, utløser ikke de
+aktiviteter som forutsettes om angrefristsystemet skulle virke etter
+sin hensikt. Det er liten grunn til å tro at dette reaksjonsmønstret
+skulle endres om alle kjøpere mottok skjemaet fra selger. Denne
+vurdering bygger på at erfaringene til den gruppen som har fått sine
+skriftlige opplysninger vil gjelde alle kjøpere. I tillegg kommer at
+den muntlige og skriftlige selgerinformasjon ofte følges ad, slik at
+det kan bli lettere å bestille den varen som tilbys.
+
+=== Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden
+
+Går vi tilbake til figur 3.2 i kapittel 3, ser vi at kjøpserfaringene
+kan gi ulike utslag, både 1 retning av holdningsendring, av økt
+lovkunnskap og henvendelse til selger. I dette avsnitt drøftes tre
+mulige forløp.
+
+Forløp I:
+
+Ett blant flere mulige forløp er *det angrefristsystemet bygger på*:
+Kjøperne skal skaffe seg bedre lovkunnskap og/eller vende seg til
+selger for å få hevet kjøpet. (Mål 7-10). Hvorfor skjer dette bare i
+begrenset utstrekning? Om vi er misnøyde er det jo naturlig at vi går
+tilbake til de skriftlige dokumentene selgerne har etterlatt seg for å
+sjekke mulige hevingsrettigheter - som forbruker skal vi opptre
+"rasjonelt". Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling,
+dokumenter og avtaler opptre. Hvorfor reagerer ikke de fleste
+forbrukere slik?
+
+Forløp 2:
+
+Ett svar kan være at det for mange kjøpere kan være et mer nærliggende
+forløp *å søke muntlige råd og veiledning i sitt eget miljø uavhengig
+av om det foreligger skriftlige rettighetsopplysninger fra selger*.
+Vel en tredjedel av kjøperne vurderte eventuell avbestilling sammen
+med ektefelle, nabo eller andre. Andelen av forbrukere som oppgir slik
+aktivitet er i seg selv en indikasjon på at denne aktivitetsretningen
+er mer vanlig enn at kjøpsmisnøye utløser søking etter skriftlig
+rettighetsinformasjon og direkte henvendelse til selger: Vi fant ikke
+noe samband mellom kjøpsmisnøye og lovkunnskap.
+
+Kjøperne vil stå overfor den usikkerhet at de vanskelig kan vite
+hvordan selgerfirmaet vil reagere og hvilke argumenter de vil bli møtt
+med. En kontrakt: er jo en kontrakt, og ens egen underskrift står jo
+der. I tillegg kommer så de praktiske hindringene i form av ekstra
+bryderi ved en slik henvendelse.
+
+Direktesalg er en personlig salgsform som blant annet bygger på at det
+etableres positive mellommenneskelige kontakter fra selgers
+side. Kjøperer kan se det slik at det er de selv som svikter i denne
+mellommenneskelige relasjonen om de ombestemmer seg. Å kontakte
+selger vil nok forutsette pågåenhet og i tillegg støtte fra sitt
+nærmiljø for at det er den riktige veien å gå. Videre nå man overfor
+seg selv og andre innrømme at man tar foretatt en handling en straks
+angrer på. Slike innrømmelser er ikke like enkle for alle og det er en
+annen utvei.
+
+Forløp 3:
+
+En tredje mulighet er at man *revurderer eller reduserer sin misnøye
+eller usikkerhet ved å innta en nøytral eller positiv vurdering av
+kjøpet*. "Aldri så galt så god: for noe" er et ordtak som godt kan
+benyttes for å karakterisere dette forløp. Proargumentene tillegges
+økt vekt og man forsoner seg med kjøpet. Denne prosessen kan kreve en
+viss tid. I undersøkelsen har vi bare spurt om kjøp foretatt i løpet
+av siste år og ikke om når kjøpet ble foretatt i denne perioden. Vi
+har da ikke data om hvordan eventuell misnøye har forandret seg over
+tid. En viktig indikasjon på en revurdering ville være om misnøyen
+minsket over tid, slik at de som rettopp hadde bestilt eller kjøpt i
+gjennomsnitt var mer misnøyde enn dem som ble spurt på et senere
+tidspunkt.
+
+Dette tredje mulige forløpet ville være underliggende i forhold til
+kjøpsmisnøyesvarene foran: Misnøyen er i de tidligere kapitlene
+behandlet uavhengig av mulige endringer i tiden etter kjøpet. Om et
+slikt forløp forekom, ville det imidlertid avtegnes ved at endel av
+kjøperne på et tidligere tidspunkt var mer skeptiske til sitt kjøp enn
+det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en
+viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
+
+Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
+løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som
+kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
+benyttet av kjøperne.
+
+Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social
+Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER,
+L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964
+s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New
+York 1958] viser til en rekke "eksempler på at en person forandrer sin
+egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin
+atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til
+å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er
+holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt." "Etter
+Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller
+psykologisk "dissonans" sterkere jo sterkere inkonsistensen er."
+Øhlander gir i "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" blant annet en
+oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans
+på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for
+forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?" i Jensen og Øhlander,
+"Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" Albertslund 1977. Særlig side
+278-280].
+
+Konklusjon:
+
+I denne undersøkelsen har vi ikke med et variabelsett som tillater en
+mer fullstendig analyse av prosessene på holdningssiden. Dette ville
+ha krevd en omfattende forstudie som intensivt og detaljert
+gjennomgikk hele kjøpsprosessen hos hver enkelt kjøper. I neste omgang
+måtte det bygges opp en modell som blant annet omfattet variablene i
+fig. 6.2 og som i tillegg brakte inn tidsdimensjonen, dvs. kjøps- og
+etterkjøpsprosessen både på holdning og atferdssiden. 38. Modellen i
+Figur 3.2 baseres på tilbud - kjøp - kjøpserfaring - etterkjøpsatferd
+(lovkunnskap og henvendelse til selger) i
+tidsrekkefølge. Variabelvalget er konsentrert om forhold som kan
+belyse virkninger av angrefristloven. Formålet er ikke å belyse en
+helhetlig kjøpsprosess eller deler av denne ut fra generell teori om
+holdningsdannelse og -forandring. Ut fra funnene i denne undersøkelsen
+og ut fra generell teori og andre funn på holdnings- og
+kommunikasjonsområdet må vi begrense konklusjonen til at Forløp 2 og 3
+synes mer sannsynlig enn Forløp 1 for den overveiende del av misnøyde
+forbrukere.
+
+=== Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen
+
+Om hovedformålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved
+direktesalg ved at selgere og foretak som benytter
+utilbørlige. salgsmetoder innstiller sin virksomhet eller slår inn på
+andre veier (Mål 3) er det nok at tilstrekkelig mange forbrukere hever
+kjøpene. Det er ikke nødvendig at alle eller de fleste misnøyde
+forbrukere benytter sin fragåelsesrett, dvs. at denne retten blir
+reell slik som forutsatt i Mål 2.
+
+Lovutvalget grunnet sine forslag blant annet på en egen undersøkelse
+av hvor mange forbrukere som ville.benytte en rett til å gå fra en
+avtale inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik
+rett. Funnene og erfaringer fra selgersiden viser at bare hver tiende
+eller enda færre kjøpere følger opp en slik intensjon. Materialet gir
+grunnlag for å si at de betingelsene som må oppfylles er for mange og
+for kompliserte for at angrefristsystemet skal få en reell betydning
+for noen større andel av forbrukerne og dermed for selgere og foretak
+som måtte benytte utilbørlige salgsmetoder.
+
+Nå kan direktesalgsfirmaer likevel ha begrenset bruken av utilbørlige
+salgsmetoder selv om angrefristsystemet bare gir få fragåelser for
+selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om
+eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik
+bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen
+begrenser arbeidsmulighetene 1 forhold til tidligere f.eks. ved at de
+forventer høye hevingsandeler 1 salgsvirksomheten. Også innføringen av
+en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til
+forbrukerne blir fulgt opp.
+
+Om samfunnet kan oppnå en forbedret salgspraksis uten direkte å gå
+veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det
+er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
+mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
+
+Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
+enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
+negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
+kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge
+antallet fragåelser er lavt og lovens gyldighetsområde begrenset, kan
+angrefristsystemet vanskelig foranledige eventuelle omlegginger i
+salgsoppleggene direkte: Risikoen for selgerfirmaene blir for liten.
+
+Har forbrukerne fått noen reell fragåelsesrett ved varekjøp foretatt
+ved direktesalg som formulert i
+
+Mål 2?
+
+Ser en på lovteksten har forbrukerne fått en slik fragåelsesrett. Ser
+en på konsekvensene av lovtiltaket på områdene lovkunnskap heving av
+kjøp og avbestillinger, - må man kunne konkludere med at
+fragåelsesretten kun i begrenset omfang når fram til den enkelte
+kjøper.
+
+Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres 1 falgende
+punkter:
+
+1. At det er dårlig samsvar mellom forbrukernes rettsoppfatninger på
+ området og lovens gyldighetsområde og at denne mangel på samsvar i
+ hovedsak går i kjøpernes disfavør.
+2. at den opplysningsplikt som er påbudt i loven bare i begrenset grad
+ har ført til en bedret lovkunnskap i de kjøpergrupper som skulle ha
+ spesielt behov for slike opplysninger.
+3. At selgerens muntlige opplysninger heller bidrar til å senke
+ kjøpemotstanden enn til å øke den.
+4. At bestemmelsene om at fristen løper fra bestilling og ikke fra
+ levering og at retten til å omgjøre kjøpet bortfaller ved kontant
+ en begrenser lovens gyldighetsområde sterkt.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff