--- /dev/null
+== Lovkunnskap
+
+[quote]
+"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
+innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen
+inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2).
+
+=== Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
+
+Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
+oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som
+mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
+selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt.
+
+I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var
+misnøyde med det kjøp de har foretatt. Angrefristen vender seg først
+og fremst til denne gruppe. Meningen er at de skal ha skriftlig
+informasjon om fristen tilgjengelig etterat kjøpet eller ordren er
+inngått, slik at de kan bli oppmerksomme på sine rettigheter. I dette
+kapitlet vil vi beskrive de virkninger informasjonstiltakene har hatt.
+
+Prg. 4 tar bare sikte på å gi informasjon om lovens rettigheter
+individuelt til hver enkelt kjøper. Skal forbrukerne som gruppe
+orienteres, kreves andre opplysningstiltak. I de to første år loven
+virket omhandlet radioprogrammer direktesalg og . angrefrist, annonser
+ble rykket inn i dagspressen av Statens informasjonstjeneste og loven
+omtalt i Forbrukerrapporten. Forbrukerrådet har også gitt ut en
+brosjyre om loven. Dagspressen har hatt artikler og nyhetsmeldinger
+om direktesalg og angrefrist.
+
+I utgangspunktet bør vi kunne regne med at alle forbrukere kan ha et
+visst kjennskap til angrefristen, og at kjøperne vil ha noe mer
+detaljert kunnskap en ikke-kjøpere. En trenger da et
+undersøkelsesopplegg som skiller mellom de lovoppfatninger folk flest
+vanligvis har og den tilleggskunnskap kjøperne kan ha fått. Dette
+kapittel bygges på en sammenligning av et utvalg av kjøpere og ett
+utvalg ikke-kjøpere. Differansen mellom disse to gruppene kan med
+visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra
+foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi
+kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og
+det er gjort for de tabellene som presenteres 1 dette kapittel
+også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er
+helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi
+ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av
+resultatene. Imidlertid er utvalgene representative for de grupper de
+er trukket fra, slik at denne reservasjonen bare gjelder ved
+sammenligning mellom kjøpere og ikke-kjøpere.
+
+Dette kapittel konsentrerer seg om den lovkunnskap forbrukerne har og
+hvordan de har fått denne kunnskap. Avsnitt 7.2 og 7.3 omhandler
+lovkunnskap og feilkunnskap om lovens bestemmelser. Avsnitt 7.4 og 7.5
+tar for seg de faktorer som henger sammen. med lovkunnskap.
+
+De to avsluttende avsnitt tar opp i hvilken grad folks kjøpsmisnøye
+resulterer i at de benytter seg av retten til å angre, og om sosiale
+forskjeller har noen betydning for dette.
+
+=== Hvilken lovkunnskap har forbrukerne
+
+For at loven skal virke slik den er tiltenkt må kjøperne kjenne
+til at de har en. angrefrist. Men en slik kunnskap har liten verdi om man ikke
+vet noe om hvilke salgsformer den gjelder for, hvor lang den er og når den
+regnes fra. At angreretten mistes ved kontant betaling og at den ikke. omfatter
+tjenester, kan også være nyttig å vite.
+
+Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
+undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
+forbrukere, skal vite f.eks. om avhenting av avbestilt vare, om
+formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
+følgende områder:
+
+ * Om angrefristen eksisterer
+ * hvor lang fristen er og fra hvilket tidspunkt den regnes
+ * hvilke salgsformer den gjelder for
+ * om fristen omfatter varer og tjenester og betalingens betydning.
+
+==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
+
+På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist
+("angrefristloven"), får en følgende fordeling!
+
+FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven
+
+Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe
+fler blant kjøperne. 18 pst. av kjøperne sier at de ikke har hørt om
+en slik frist.
+
+==== Fristens lengde og starttidspunkt
+
+To spørsmål dekker disse punkter: Det første tar opp hvor lang denne
+fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de
+som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene.
+
+FIXME Lag Tabell 7.2 Kjennskap til fristens lengde
+
+
+Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller
+når de mottar varene?
+
+FIXME Lag tabell 7.3 Fristens starttidspunkt side 84
+
+Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
+lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for
+fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet
+"returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
+reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
+folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven.
+
+En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for
+at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens
+starttidspunkt er det fra 33 til 54 pst. av de som har en mening som
+mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52
+til 63 pst. av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
+varen mottas.
+
+==== Salgsformer som omfattes av fristen
+
+Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for
+selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om
+ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å
+avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum.
+
+FIXME Lag Tabell 7.4 Salgsformer fristen omfatter side 85
+
+Tabellen viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen
+til dørsalgsformen. For de andre salgsformene er det få som kjenner
+til at fristen gjelder. Kjøperne mener at angrefristen gjelder noe
+flere salgsformer enn det representative utvalget. Angrefristloven
+gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra
+det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
+kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved
+loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i
+A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved
+alle salg".
+
+==== Om fristen. omfatter varer og tjenester
+
+Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i
+denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til
+personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller
+til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester.
+
+Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
+abonnementer, forsikringer og andre tjenester.
+
+FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86
+
+Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av
+kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet
+alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke
+noe av den grunn, men antakelig ikke så meget.
+
+==== Betalingens betydning
+
+I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at
+kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre
+ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen,
+uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet
+fikk følgende formulering:
+
+Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når
+varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle?
+
+FIXME Lag Tabell 7.6 Betalingens betydning side 87
+
+Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av
+kjøpesummen ikke fører til at fristen mistes, og det er små
+forskjeller mellom de to utvalgene.
+
+Blant dem som mente at
+angrefristen bare gjalt når varen var betalt fullt ut, var det et flertall, 52
+pst., som selv hadde betalt sitt kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at
+fristen bare gjalt når varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et
+flertall, 66 pst., som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som
+om forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de vurderte
+betydningene av betalingsformen.
+
+Som en **foreløpig oppsummering** av svarene på disse fem spørsmålene
+om lovkunnskap synes det som om kjennskapet til en angrefrist er nådd
+ut til størstedelen av forbrukerne. Oppfatningene av hva fristen
+innebærer avviker fra de rettigheter loven gir. Mest markert er dette
+for oppfatningen av betydningen av kontant betaling. Blant de i
+A-utvalget som har avgitt lovkunnskapssvar, finner vi også et flertall
+feilsvar om fristens starttidspunkt og fristens lengde, og høye
+feilprosenter også for de andre spørsmålene.
+
+Feilsvarene går i en bestemt hovedretning: Forbrukerne har den
+oppfatning at angrefristloven gir dem større rettigheter enn den
+faktisk gjør.
+
+Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene?
+
+Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som
+intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig
+som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en
+lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
+har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som
+velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
+"vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
+en viss oppfatning av loven.
+
+En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er
+velbegrunnede. Intervjupersonene svarer så godt de kan på hvordan de selv
+oppfatter fristen, det være seg riktig eller galt ut fra lovformuleringene. 29.
+
+Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de
+oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved
+tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det
+være det ".
+
+[quote]
+- Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter
+avviker så meget fra lovens bestemmelser?
+
+Det er mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av hva en
+angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter loven gir
+er for snevre ut fra det svært mange av de intervjuede anser som
+rimelig.
+
+=== Lovkunnskap og feilkunnskap
+
+For å kunne gi en mer samlet oversikt over lovkunnskapsnivået er det
+konstruert to indekser: en for lovkunnskap og, som det viser seg
+nødvendig, en for feilkunnskap. Utregningen er gjengitt i vedlegg 1 og
+bygger på fire av de fem spørsmålene om lovkunnskap. Spørsmålet om
+hvilke salgsformer fristen omfatter er av praktiske grunner ikke tatt
+'med. I indeksen for feilkunnskap er det bare tatt med de svar som kan
+medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar
+er ikke tatt med. Jamfør vedlegg 1.
+
+FIXME Lag Tabell 7.7 Indeks for lovkunnskap side 89
+
+FIXME Lag Tabell 7.8 Indeks for feilkunnskap
+
+Tabell 7.7 og 7.8 kan vurderes slik:
+
+For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil
+for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18
+pst. av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
+regne med de 69 pst. som oppgir ett eller flere feilaktige
+svar. Tilsammen 87 pst. kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
+feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65 pst. av
+kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven.
+
+Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på
+dette området. I A-utvalget er det 86 pst. som ikke kjenner fristen
+eller avgir minst ett feilaktig svar. 35.
+
+Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn
+blant ikke-kjøperne eller i A-utvalget. Lovkunnskapsnivået er, sett
+for seg, høyere hos kjøperne, men det blir utlignet av at
+feilkunnskapsnivået også er noe høyere i denne gruppen. Mål 6 fra
+kapittel 30 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøperne
+blir ikke bekreftet.
+
+For at loven skal virke etter hensikten behøver en ikke en generell
+økning av lovkunnskapsnivået hos alle kjøperne. Det er tilstrekkelig
+at de som har et ønske om å få omgjort kjøpet vet om sine
+rettigheter. Skaffer kjøpere som angrer seg bedre Lovkunnskap enn dem
+som er fornøyd, som postulert: Mål 7. Med andre ord:
+
+Har kjøperne som vurderte avbestilling i løpet av angrefristen et
+høyere lovkunnskapsnivå enn dem som ikke foretok en slik vurdering? I
+tabell 7.9 er det gitt en oversikt over dette:
+
+FIXME Lag Tabell 7.9 Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
+
+Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee
+Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx)
+
+*) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
+av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?"
+
+**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne
+tabellen.
+
+Tabellen bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
+avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar
+av antall avgitte svar ligger i tabell 7.9 noe under gjennomsnittet på
+43,6 pst. Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
+kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om
+avbestillingsvurdering.
+
+Utsagnet i Mål 7 om at kjøpere som angrer, i den
+forstand at de har vurdert avbestilling, har bedre lovkunnskap er ikke blitt
+bekreftet.
+
+=== Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler
+
+For å avgjøre om et lovvedtak for de tilsiktede virkninger må vi vite
+om og under hvilke omstendigheter loven fungerer som et effektivt
+meddelelsemiddel.
+
+For angrefristloven vil en kunne skille mellom to hovedområder for
+formidling av lovkunnskap. En del av informasjonen vil kunne knyttes
+direkte til de enkelte kjøp, til lesing av angrefristskjemaet og til
+muntlig orientering fra selgeren. På den annen side har vi så den
+informasjon som når husholdene via andre kanaler: Radio, fjernsyn,
+dagspresse og forbrukerorganenes informasjonsvirksomhet.
+
+Alle som svarte på lovkunnskapsspørsmålene fikk spørsmål om hvordan de
+ble oppmerksom på angrefristen. Svarene er gjengitt i tabell 7.10 og
+gir en viss indikasjon på betydningen av de ulike kildene:
+
+FIXME Lag Tabell 7.10 Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
+
+*) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.
+
+Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli
+oppmerksom på fristen. Deretter følger radio og fjernsyn,
+opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra
+selger den oppgis av 25 pst. av kjøperne, og kommer etter aviser og
+tidsskrifter og radio/TV.
+
+Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En
+MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan
+forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
+ikke-kjøper-utvalget.
+
+Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om
+angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke
+både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så
+vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som
+avtaleteksten.
+
+Svarene fordelte seg slikt
+
+176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget
+skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12 pst. for varer under
+200 kroner, til 29 pst.. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
+omkring 40 pst. for varegruppene over 500 kroner.
+
+Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
+skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme
+med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter
+bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
+dette utvalget.
+
+En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
+husker disse opplysningene 60 pst. av kjøperne svarer imidlertid et
+klart nei til at de har mottatt opplysningene.
+
+Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha
+et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av
+angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert 1 Mål 7
+og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for
+kjøpsmisnøye:
+
+FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
+
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+93 46. Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad
+avspeiles i at kjøperne aftere registerer at de har fått skriftelige
+angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet av
+materialet. Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har
+utført den opplysnings-plikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for
+at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den konklusjon
+at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke har fått de
+opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at selgerne skal gi
+kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut fra kjøper opplysninger,
+bare. oppfylt i begrenset grad. Dette blir nærmere drøftet i kapittel 10. 47.
+Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp.
+Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før fristen utløp, 68
+oppgav flyktig lesning. 12 svarte ""har ikke lest"" og 4 "vet ikke't, Det har
+forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de
+på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt
+om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig ufylt og at datoen var riktig. 57
+pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte ""vet ikke",
+48. Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
+innholdet 1 avtalen (kontrakten), ogs hvis det ble bekreftet, om selgeren la
+vekt på å forklare. angrefristen. Ordet ""skjema"» dekker her både selve
+avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne
+svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om
+selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren nevnte
+den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De resterende 10 pst.
+valgte alternativet husker ikke/i tvil. 49. Selv om skriftelige eller muntlige
+opplysninger om angrefristen ikke når frem til alle forbrukere, kan
+opplysningene føre til et bedre lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik
+informasjon. I tabell 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige
+lovkunnskapssvar etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+94 50. Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av
+skjema og selgerorientering Gjennomsnittlig Andel riktige antall avgitte
+lovkunnskapssvar*) lovkunnskapssvar Alle med lovkunnskaper 44 sø a.
+Mottak.av.skjema Fikk skjema med opplysninger om angrefristen.levert 59: pst.
+3,36 (168) Fikk ikke skjema 40 ya (919) Husker ikke 36 3,25 (77) n=564 b.
+Skjemalesing Fikk lest skjemaet før angrefristens utløp, - grundig 55 pst.
+34,36 (89) - flyktig Bo 3,32 (66) Nei (10) -- Vet ikke (3) .e - n=168 51. c.
+Selgerorientering om skjenagt Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet
+1 av- talen (kontrakten. Ja 48 pst. 3,37 (211) Nei 42 3,23 (235) Vet ikke 3,14
+(118) n=564 d. Selgeren la vekt på å forklare angrefristen. — La vekt på å
+forklare 54 pst. 3,,45 (58) Nevnte den 54 3.444 (71) Nevnte ikke noe om fristen
+36 Fel (98) Vet ikke .e 3,28 (18) n=211 52. e. Kombinasjon av opplysningene
+under a. og d. Mottak av Selger- skjema orientering Ja Ja SÅ. pst. (93) - Ja
+Nei 52 (75) Nei Ja 48 (31) Nei Nei 39 (288) *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir
+svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+95 53. Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst
+når man vet at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet
+om man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
+ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en økning
+til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En kombinasjon av skjema
+er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir 57 pst. riktige svar. 54.
+Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom 3,14 og
+3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. Hvilken betydning den muntlige
+selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
+I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: 55. Tabell 7.14 Lovkunnskap*)
+etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen Selger-
+Mottak av skjema: Prosent- orientering: Ja Nei forskjell Ja 86 pst. 74 pst. «12
+195) (43) 12 pst. Nei 65 pst. 41 pst. + 24 (81) (513) Prosentforskjell +21 *+
+33 n=7.32 *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er
+valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
+Prosentbasist+ alle kjøpére Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis,
+henholdsvis andel riktige lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller
+under 26 pst. riktige svar. 56. Tabellen viser at lovkunnskapsnivået
+gjennomsnittlig øker noe mer med selgerorientering enn med mottak av skjema.
+Tilsammen øker andelen med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst.
+til 86 pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering om
+fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene er 12
+pst., så en kan si at det 1 noen grad er
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+96 slik at de selgere som leverer skjema også orienterer muntlig
+om fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på laveste
+informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må
+understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
+tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra dette. Dr 7.5
+Hvilke faktorer gir øktlovkunnskap? I forrige avsnitt har vi gjennomgått
+hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på
+angrefristen har fått for lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan
+også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan
+nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forsjellige sjanse til
+å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser viser at utdaming kan
+være en faktor som kan gi kunnskapsmessige utslag også på forbruk erområdet.
+58. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
+lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
+Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den
+lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige
+direkte påvirkningsfaktorer. O9 Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
+Skriftlige opp- lysninger Muntlig orientering fra selger Kjøpsmisnøye/
+avbe-stillingsvurdering Antall angrefrist- re EE Lov- kunnskap Andre lov- å
+eaSosiale kunnskaps- bakgrunns- kilder variable I Egne retts- retts- |
+oppfatninger
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+97 60. For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer
+som inngår i fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike
+kombinasjoner av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
+variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. Analysene
+viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable som inngår i fig.
+3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger heller ikke med flere.
+angarefristkjøp.,, økende k Jøpsmi snøye/avbestillingsvurdering. 61. De eneste
+faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i lovkunnskapsnivå er
+selgerorienteringen om angrefristen og skjemalesning. Disse to faktorer er i
+noen grad innbyrdes korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
+lowkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
+Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
+korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i undersøkelsen. Vi
+finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på spørsmålet om
+hvordan de ble oppmerksom på fristen - og lovkunnskapsnivået. Det er også
+foretatt MCA-analyser der bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag
+av betydning. 62. Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om
+lovkunnskap og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og
+7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker
+lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som
+kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument?
+I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt
+at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe
+enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått
+i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne
+i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål
+17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
+eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn
+med et spørsmål om
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som
+salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning
+av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for
+stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke
+minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt
+kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde.
+angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15
+satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
+angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det
+hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell
+7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
+Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke
+Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen
+TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49
+45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66.
+Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når
+de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
+Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen
+stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller
+ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell
+7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om
+at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+—— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
+hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de
+kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at
+kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan
+være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også
+av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset
+returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd
+i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i
+husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke
+undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som
+boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som
+måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved
+Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange
+synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
+tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
+holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og
+håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv
+å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69.
+Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt
+for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning
+hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn
+ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt
+krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at
+lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige
+forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke
+tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
+En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd
+husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker
+handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg
+er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn
+som regelen for sine imkjøp.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av
+forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene.
+Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta
+stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis
+bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke
+vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
+ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
+direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. 72. Muligheten for at det kan være
+ulike faktorer som gir ensartet utfall for ulike grupper gjenstår, selv om det
+ikke er materiale i denne undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende
+forhold. 73. 7.8 Qpsummering Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til
+størstedelen av forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer
+avviker fra de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
+Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større rettigheter enn
+den faktisk gjør. En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ
+oppfatning av. hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
+utformet. Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt.
+angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir
+imidlertid . utlignet ved at feilkunnskapsnivået også 1 denne gruppen er høyere
+enn lovkunskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar som kan føre til at en mister
+de rettigheter loven gir. 74. Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
+foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Aviser/
+tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli oppmerksom på
+angrefristen. For k Jøperne kommer selger/skjema fra selger som tredje faktor.
+I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt
+skriftlige.angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 til 40 pst.
+etter varens pris, men stiger ikke med økende kjøpsmisnøye. 75. Mottak av
+angrefristopplysninger og muntlig
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+101 orientering fra selger øker lovkumskapsnivået noe.
+Selgerorientering synes å ha en noe større betydning em skriftlige
+opplysninger. Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg
+i de tilfelle der selgeren orienterte om fristen. Hverken sosiale
+bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på fristen, antall angrefristk
+jøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
+lovkunmnskapsnivå. 76. Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
+følgende utfalls K Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
+begrenset grad. (Tabell 7.11) Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn
+ikke-kjøpere blir ut fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og
+7.8). Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
+fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jfr. f.eks. tabell 7.12). Mål 8 om at
+kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har bedre lovkumskap kan
+isolert sett ikke avkreftes, men feilkunnskapsnivået er også høyere for denne
+gruppen. (Tabell 7.8 og Feld), Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
+ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare
+skriftlig og ne selgeropplysninger viser økning i lovkunnskapsnivået. Økningen
+1 feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere
+synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+102 KE Fotnoter i kapittel 7. ) Lovutvalgets innstilling Side 18 2
+GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo -
+teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon.
+Institutt for statsvitenskap Oslo 1975. : 3) VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og
+kredittkostnader i norske husholdninger... Institutt for samfunnsforskning.
+Oslo 1977.
+━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+
projects / text-angrefrist.git / blobdiff