+== Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg
+
+Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over. omfanget av
+direktesalgstilbud til forbrukerne., og å beskrive holdninger til
+forskjellige direktesalgsformer. Opplysninger er innhentet om dørsalg,
+selskapssalg og telefonsalg. For å få et riktig bilde av dette har en
+i dette kapitlet benyttet det nasjonale representative utvalget på
+1609 personer. Hvis det er benyttet andre av utvalgene eller amet
+materiale er det angitt.
+
+=== Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser
+
+I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra
+fig. 3.2:
+
+FIXME gjenskap Fig 5.1 Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable side 53
+
+I Mål 11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper
+som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner,
+middelaldrende og grupper med lav og middels inntekt. I dette avsnitt
+drøftes denne hypotesen.
+
+==== Dørsalg
+
+Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19 prosent at
+de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger
+årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn
+det. 12 prosent svarte "vet ikke". I utvalget samlet hadde 16 prosent
+av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken.
+Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid,
+husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
+hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
+disse punktene.
+
+Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for
+besøksfrekvensent
+
+FIXME gjenskap tabell 5.1 Dørsalgsfrekvens side 54
+
+Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer,
+dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23 pst.), og noe sjeldnere i andre
+byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16 pst. i tettbygde
+strøk og i områder med spredt bebyggelse.
+
+Forbrukere i aldersgruppen 20 til 50 år ble oppsøkt noe oftere enn i
+aldersgruppen 15 - 19 år og gruppene over 50 år. I mellomgruppen
+mottar 19 prosent salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1 prosent i de to
+andre gruppene.
+
+===== Varetilbudet ved dørsalg
+
+69 pst. av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått
+tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de
+ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man
+en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell
+5.2 viser svarene.
+
+FIXME gjenskap Tabell 5.2 Varetilbudet ved dørsalg side 55
+
+Tabellen viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og
+støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av
+tilbudene. Gruppen "matvarer" er antakelig noe undervurdert i antall
+fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
+
+Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
+kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm.
+
+==== Selskapssalg
+
+Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private
+hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og
+kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt
+i slike "selskapslag" eller "home-parties" siste år. 10 pst. har fått
+tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191
+deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at
+enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner
+vi bare mindre variasjoner. Aldersgruppen 19 — 39 år deltar noe oftere
+enn resten, og arrangementene forekommer noe sjeldnere i de større
+bygdene og i spredtbygde områder.
+
+Følgende varer ble tilbudt siste gang de deltok:
+
+FIXME Lag Tabell 5.3 Varetilbud ved selskapssalg.
+
+(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
+
+To grupper står for
+størstedelen av varetilbudet: "kjøkkenutstyr" og "sminke, parfyme,
+toalettartikler".
+
+==== Dørsalg og selskapssalg
+
+I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t
+Jenester man var tilbudt ved "demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
+eller hos non annen". Skal svaret på disse spørsmålene bli
+sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
+dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.
+
+FIXME Lag Tabell 5.4 Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977
+
+1974 Prosent 1977 Prosent Bøker 37 Bøker 46 Støvsugere 16 Støvsugere 29
+Møbler, tepper, Poteter 24 persienner 8 Eg 16 Symaskin =! Blomster 14
+Kjøkkenutstyr 7 Husholdningsart. Sminke, parfyme av plast 10 toalettartikler 6
+Forsikringer 8 Tekstilartikler, Symaskiner 8 sko 6 Tepper T Matvarer 6
+Vinråstoffer T Forsikringer 3 Kosmetiske Andre hushold- produkter Tv
+ningsmaskiner 2 Kaker 3 Abonnementer 1 Amet 23 Parykker, potisjer 1 Ubesvart 8
+Andre svar 15 Vet ikke * Sum prosent 114 Sun. prosent 210 Prosentbasis in=1 303
+Prosentbasis n=435
+
+Grunnen til at det er avgitt flere svar i 1977- undersøkelsen er at
+det er spurt om tilbud i løpet av de siste 12 måneder og ikke bare for
+siste besøk eller deltakelse. Videre er det ved 1977-undersøkelsen
+gitt mulighet til å krysse av for hvert svaralternativ. I
+1974-undersøkelsen ba man om ett svar. Den viktigste forskjellen er at
+1974-materialet omfatter kjøp der forbrukerne betalte en tid etter
+bestillingen. 1977-materialet omfatter også kontantsalg.
+
+Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og
+støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom
+henholdsvis 3 og 8 pst. og 7 og 10 pst. i hver av undersøkelsene.
+
+==== Telefonsalg
+
+124 (8 prosent) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
+firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
+nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32 pst. av de 124 som ble
+kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21 pst. kontaktet
+pr. teleføn siste kvartal (1973).
+
+Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
+direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en
+selvstendig salgsform, men kombineres med andre salgsformer. Et
+eksempel kan være at en forsikringsagent kontakter en mulig kunde
+pr. telefon for å avtale et senere møte ut fra et kupongsvar kunden
+har sendt inn. En annen mulighet er det telefonkontakt inngår som et
+ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg.
+
+==== Salgsutsatthet
+
+På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen
+indeks før "salgsutsatthet". Denne indeksen samler svarene på
+spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en
+variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1. Tabell 5.4
+viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet.
+
+FIXME Lag Tabell 5.5 Indeks for salgsutsatthet
+
+Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
+grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
+å kunne danne seg et bilde av hva som er "høyt" og "lavt" i antallet
+direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
+andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
+disse mulighetene.
+
+=== Holdninger til direktesalg
+
+I undersøkelsen er det tatt med fem spørsmål om synet på forskjellige
+direktesalgsformer. For dørsalg, telefonsalg og selskapssalg er det
+spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om
+de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
+av fordeler og ulemper ved dørsalg.
+
+I tabell 5.6 er synet oå de tre salgs formene gjengitt.
+
+FIXME Lag Tabell 5.6 Holdning til forskjellige direktesalgsformer
+
+Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform "utenfor fast
+salgssted" er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
+salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne
+salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende
+fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser
+fordelingen av de fordeler som ble nevnt.
+
+FIXME Lag Tabell 5.7 Eordeler ved kjøp ved døren side 59
+
+FIXME Lag tabel B. Oversikt over fordeler
+
+(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
+
+Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med
+forretning. 84 pst. av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9
+pst. finner ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87 og 7 pst.
+
+FIXME Lag tabell Tabell 5.8 Ulemper ved kjøp ved døren side 60
+
+
+FIXME Lag tabell Oversikt over ulemper side 61
+
+(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
+
+Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler.
+
+Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
+forbrukrgrupper?
+
+FIXME Lag Fig 5.2 Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable side 61
+
+En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt,
+tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra
+hovedfordelingen i de tre tabellene foran. Målformulering 12 om at
+forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
+direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke
+bekreftet.
+
+Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i
+1966. Rådet ville "tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
+forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
+velkommen konkurranse til de stedlige
+forretninger". Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
+ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
+
+Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
+dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1
+undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
+av forbrukere 1 spredtbygde områder.
+
+For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
+konstruert en egen variabel: "Holdning til direktesala". Dette er
+skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
+sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne
+indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
+fremkommer følgende fordeling:
+
+.Indeks for holdning til direktesalg side 62
+|===
+| | Antall | Prosent
+| Positive/nøytrale | 186 | 12
+| Skeptiske | 775 | 48
+| Motstandere | 658 | 40
+| | 1609 | 100
+|===
+
+Sammenregningen viser at nær 9 av 10 spurte mener at salgsformene
+undersøkelsen omfatter jevnt over bør begrenses eller forbys.
+
+=== Oppsummering
+
+Vi kan summere opp materialet om direktesalg og holdninger til
+direktesalg slikt I perioden 1973-1974 var dørsalg den klart mest
+omfattende direktesalgsform. Både selskapssalg og salgsmessebesøk har
+et vesentlig mindre omfang. Telefonsalg skjer i forholdsvis liten
+skala. Størstedelen av varetilbudene ved dørsalg var bøker og
+støvsugere.
+
+Om holdningene kan vi si at folk flest er skeptiske til dørsalg,
+selskapssalg og telefonsalg. De synes også at ulempene ved å kjøpe ved
+døren er mange sammenlignet med fordelene.
+
+Mål 11 blir delvis bekreftet. Mål 12 blir ikke bekreftet.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff