--- /dev/null
+== Undersøkelsesopplegget
+
+=== Mulige datakilder
+
+Hvordan kan det skaffes sikre data som kan belyse de mål som er
+formulert i kapittel 3? I dette innledningsavsnittet vil fordeler og
+ulemper ved å bygge på data fra selgerne, forbrukerne, fra
+klagesaksmateriale i Forbrukerrådet og fra rettsapparatet bli
+diskutert.
+
+==== Selgerfirmaene
+
+Det er selgerfirmaene som har den samlede oversikt over om de benytter
+de foreskrevne skjemaer med skriftelige angrefristopplysninger (Mål 4)
+og om de lar kjøperen gå fra ordren eller avtalen om lovens
+betingelser er oppfylt. (Mål 5). Disse opplysningene kan også
+fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige
+opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.
+
+Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i
+månedene etter denne dato "undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
+benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
+kartellnemnd høsten 1971.
+
+27 av 29 større foretak oppga selv at de overleverte
+angrefristskjemaer ved sine dørsalg. Av 164 foretak med omsetning
+mindre enn I mill. kroner årlig oppga 50 at de overleverte de
+dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke
+overleverte skjemaer solgte persienner.
+
+Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK
+regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85
+pst. av salgene.
+
+Antall hevede kjøp utgjør 4.6 pst. av de Antall salg der blanketter
+ble overlevert kjøperen.
+
+I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
+opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
+erfart at omsetningen av kontraktformularer var større enn
+angrefristskjemaene til tross for instrukser og opplæring i firmaet.
+
+Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som
+helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
+oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
+til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av
+innbetalte beløp m.v.
+
+Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en
+bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full
+tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
+interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
+materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
+bestemmelser.
+
+En stor del av kontakten mellom kjøper og selger vil skje muntlig og
+en måtte basere seg på hva selgerene sier om sin egen praksis. En
+ville da stå overfor flere feilkilder som det ville være vanskelig å
+ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at
+selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
+kom med i en undersøkelse.
+
+Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av
+støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med
+skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
+lavere.
+
+==== Forbrukerne
+
+Når en ikke har tilfredsstillende oversikt over de firmaer og
+enkeltpersoner som driver direktesalg blir hovedalternativet å spørre
+*et representativt utvalg kjøpere* om selgernes oppfyllelse av Mål 4
+og 5. Ved å vende seg til forbrukerne vil en også få materiale om
+Målene fra 6 til og med 10 og hypotesene fra Mål 11 til Mål 17.
+
+Utvalgsproblemene blir vesentlig enklere, og vi slipper å ta stilling
+til andre feilkilder enn dem som er knyttet til
+survey-undersøkelser. På den annen side begrenses mulighetene til å
+kontrollere opplysninger og feilkilder med data fra flere
+datasett. Som en stikkprøve kan det imidlertid innhentes enkelte
+nøkkelopplysninger om selgersidens egne erfaringer.
+
+==== Forbrukerrådet
+
+Klagesaksmaterialet i Forbrukerrådet gir grunnlag for å vurdere mulige
+virkninger av loven. Materialet vil videre kunne avdekke mangler ved
+den eksisterende lovgivning. Uten representative undersøkelser kan en
+vanskelig avgjøre om hvor i det samlede bilde reklamesakene til
+forbrukerrådet står. Fordelen ved klagesaker er den detaljerte
+kunnskap en får om enkeltsaker. Det vil en representativ undersøkelse
+ikke kunne gi i samme grad. Analyser av klagesaksmateriale vil kunne
+styrke eller svekke funn i en representativ undersøkelse.
+
+I 1968 foretok Forbrukerrådet en bearbeidelse av klager fra
+forbrukerne på avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant
+uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i
+innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
+kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
+for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige
+salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
+kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.
+
+==== Rettsapparatet
+
+Ettersom kostnadene ved å bringe sin sak inn for domstolene oftest vil
+være høyere enn prisen for varen, kan en vel regne med at antallet
+rettvister etter angrefristloven vil bli få. Vi har ikke fått
+kjennskap til noen sak som er reist i Norge i henhold til
+angrefristloven. Muligheten til å vurdere erfaringer med
+angrefristloven ut fra en gjennomgang av rettstvister er avskåret selv
+om de ville gi et meget er underlag for en vurdering av lovtiltaket.
+
+I uttalelsen om medlemsforslaget til Nordisk råd ble det postulert at
+en fragåelsesrett vil føre til hyppige rettstvister om avtalers
+gyldighet. Dette synspunkt er formulert i Mål 19 og er da ikke
+bekreftet av erfaringer fra Norge.
+
+==== Konklusjon
+
+Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de
+begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
+mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
+prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en
+undersøkelse hos forbrukerne, hos kjøpere og ikke-kjøpere, vil gi
+langt det bredeste materiale om direktesala generelt og om lovens
+virkninger, samtidig som en unngår mulige vanskelig håndterbare
+feilkilder ved en undersøkelse i selgerfirmaene. En slik avveining
+betyr også at muligheten til å vurdere Mål 3 og delvis Mål 17 blir
+begrenset.
+
+I dette kapitlet blir opplegget av en representativ undersøkelse i
+husholdene gjennomgått.
+
+=== Angrefristloven som et eksperiment
+
+Vedtaket om en angrefristlov betyr at samfunnet forsøker å oppnå eller
+forårsake bestemte virkninger for kjøperne for vissa grupper av
+kjøp. I samfunnsvitenskapelig språkdrakt kan lovtiltaket oppfattes som
+et eksperiment med bestemte årsaksforhold knyttet til det enkelte kjøp
+og bestemte virkninger i en etterkjøpssituasjon slik som beskrevet i
+kapittel 3. Lovtiltaket gjennomføres i hele det norske samfunn og kan
+på den måten betraktes som et «naturlig» eksperiment. Først og fremst
+tar loven sikte på å gi forbrukerne en reell mulighet til å få omgjort
+visse varekjøp. Retter og plikter for den enkelte kjøper og den
+enkelte selger er søkt regulert ut fra dette. Spørsmålet om virkning
+blir da delvis et spørsmål om lovens intensjoner oppfylles slik som
+tilsiktet. for å få en oppfatning&om dette kan vi vende oss til *et
+representativt utvalg forbrukere som har foretatt angrefristkjøp*. En
+kan så sammenligne de konkrete erfaringer de har med de ideelle krav
+loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter
+forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.
+
+For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene
+til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg
+av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både
+forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
+foretatt slike kjøp.
+
+For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
+har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
+kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne
+bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
+angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
+hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
+kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
+kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
+eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
+virkningen kunne fremtre som forskjellen fra "før" til
+"etter"-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
+
+FIXME gjenskap figur 4.1 side 46
+
+Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
+andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
+massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
+utgangspunktet kan vi kontrollere for slike "andre faktorer" ved
+samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
+påvirkningen av "andre faktorer" fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
+eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
+ikke-kjøpere.
+
+De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
+forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
+(d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av
+årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at
+kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1.
+
+I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
+manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
+enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten
+mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
+geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
+blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
+avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre
+mulige faktorer.
+
+Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
+lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
+dette, må vi ta utgangspunkt i "etter"-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
+vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
+foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
+sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
+på "etter"-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et "ex post
+facto" / eller "hare etter"-design.
+
+Både "randomisering" og "parvis jamføring" kan gi grunnlag for en
+inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
+randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
+ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
+årsaksforholdet kan da bli likt fordelt i gruppene. Ettersom vi ikke
+selv kan kontrollere årsaksfaktoren, kan ikke randomisering benyttes i
+denne undersøkelsen.
+
+Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
+som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.
+
+=== "Bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe
+
+Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
+en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
+de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
+opplegget kan kalles jamføring ("matching"), og utføres ved at man
+finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
+mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
+eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.
+
+For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
+seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
+
+FIXME gjenskap Fig. 4.2 Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe side 47
+
+En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på
+avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
+1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
+Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt
+representativt utvalg ville man da få ca. 9 prosent kjøpere. Ved
+fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
+ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
+utvalg B.
+
+Utvalg C er forutsatt sammensatt av ikke-kjøpere som for de viktigste
+bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal
+være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
+ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
+allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
+"ikke-kjøperne" skal ha.
+
+Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
+statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
+
+Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
+forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av
+angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og
+administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok
+seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
+ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
+omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
+spurt om "de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
+messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
+etter bestillingen". 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
+spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
+salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
+fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
+utvalg blant ikke-kjønere etter alder, kjønn, inntekt og
+utdanning. Intervjuingen av disse utvalg kunne påbegynnes. Selv om
+begge utvalg mottok brev med orientering om undersøkelsen, ble
+bortfallet for stort.
+
+En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men
+dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
+frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
+intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli
+meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere "ikke-kjøpere" enn
+kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte "kjøpere". Dette kan både
+skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
+oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som
+spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
+hovedfeilen i den første intervjufasen.
+
+Forundersøkelsen kunne dermed ikke sluttføres som planlagt.
+
+Et tofase intervjuopplegg stilte tydeligvis større krav til kvaliteten
+på intervjukorpset enn det som på det tidspunkt ble oppfylt. Og selv
+med et mer pålitelig intervjukorps ville problemene med bortfall og
+feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang.
+
+Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
+med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.
+
+I forundersøkelsen hadde en "forsøkt å simulere eksperimentering for å
+oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe "før" ved hjelp av
+parvis jamføring ut fra egenskaper i
+før-situasjonen"footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
+C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
+utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
+metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
+oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
+årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological
+research. Columbia. 1963. Side 619].
+
+Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
+"bare etter"-opplegg med jamført kontrollgruppe, for "å være
+misvisende". Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
+jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
+av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
+grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
+forskjellige, også uten årsaksfaktoren. Noen foretar angrefristkjøp,
+mens andre i en tilsvarende situasjon ikke gjør det. Dette element av
+selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring.
+
+I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
+undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
+Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
+mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.
+
+=== "Bare etter"-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
+
+For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
+angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning "før" og
+"etter" kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
+kjøpere i "etter"-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
+undersøkelser "før" og "etter" (b-a) må det kunne foretas en
+sammenligning "etter", det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
+kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
+kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.
+
+Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
+"statisk gruppe" fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
+faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
+til randomisering. Særlig innenfor området "evaluation research" er
+det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå "ikke-like
+sammenligningsgrupper" der det er den praktiske mulighet som
+foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
+landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
+Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
+
+Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
+står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
+kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
+hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research
+to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to
+representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
+utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
+forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
+undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
+påvirke "etter"-situasjonen.
+
+Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
+begrensninger som ligger i et "naturlig" eksperiment med en "ikke
+lik"-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
+her undersøker loven i praksis slik den virker for
+husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
+bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
+som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
+forskningsinsitusjon. Vi vil da f.eks. måtte ta standpunkt til i
+hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
+møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
+ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
+vurdere de praktiske resultatene for de ulike grupper av forbrukere og
+hushold.
+
+I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
+begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
+betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et "bare
+etter"-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
+
+Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
+stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
+survevopplegg har vi den fordel at "angrefristkjøp" kommer med som en
+uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
+oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
+samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
+oppnår i surveyanalyser. *Årsaksforholdene* blir drøftet der
+undersøkelsesopplegget gir rom for det.
+
+I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
+bygger på:
+
+FIXME Gjenskap Fig. 4.3 Utvalgsammensetning basert på sammenligning av. representative utvalg
+
+Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
+intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
+minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og
+23 i 1974 for A utvalget. B utvalget ble supplert i ute 25, 36, 38 og
+40.
+
+Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
+eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og "Fjerndemokratiet").
+
+
projects / text-angrefrist.git / blobdiff