--- /dev/null
+== Om bakgrunnen for undersøkelsen
+
+=== Innledning
+
+Formålet med denne rapporten er å presentere en undersøkelse om
+virkninger av lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp som
+Stortinget vedtok i mars 1972. Undersøkelsen bygger i hovedsak på en
+intervjuundersøkelse av 2029 forbrukere foretatt av Norsk Gallupp A/S
+i månedene juni, august og september 1974.
+
+Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave
+ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor
+Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og
+utprøving av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte
+punkter er det også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av
+Marketing Link A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[
+ROGAN, Thor og STRØM, Erik. Effekter av angrefristloven. En
+forprosjektrapport. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oslo
+1974.
+Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing
+Lånk a.s og dokumentert slik:
+ * Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september
+ 1977. Oslo, 27. oktober 1977. 29 sider.
+ * Analyserapport for forbrukerundersøkelse direkte- salg/dørslag,
+ Oslo, 8.november 1977. 6 sider.
+ * Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til for- brukerundersøkelse
+ september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.].
+
+Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfæfiget av salg utenfor
+fast salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
+erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens
+virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er
+mulig, i hvilken grad for- brukerne benytter de rettigheter loven skal
+gi.
+
+Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og
+Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
+
+Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og
+vurdert av NAVF og Statistisk Sentralbyrå.
+
+De faglige grunnene til å velge ut denne loven for nærmere
+undersøkelser er flere:
+
+ * loven har avgrenset virkeområde og er lovteknisk enkel
+ * en del av lovens mulige virkninger kan registreres med en velprøvet
+ samfunnsvitenskapelig metode: en intervjuundersøkelse
+ * i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å
+ undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av
+ den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi»
+ av Vilhelm Aubertfootnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i
+ søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo
+ 1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo
+ 1968 og «Rettens sosiale funksjon» Universitetsforlaget. Oslo 1978.].
+
+Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier
+og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske
+konsekvenser av lovgivning m.v.».
+
+Prosjektet som formuleres som
+departemetsoppdrag bør . ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
+det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
+
+ * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper
+ og selger om tilsiktede mål er nådd og om eventuelle
+ ikke-tilsiktede virkninger har oppstått,
+ * undersøkelsen kan gi grunnlag for tiltak for å gjøre loven bedre
+ kjent blant de grupper loven omfatter, og
+ * resultatene vil kunne gi grunnlag for å vurdere om loven i sin
+ nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
+ mål.
+ * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de
+ empiriske grunnlaget på området lov- givningens virkninger.
+
+=== Oversikt over innholdet
+
+Rapporten er disponert slik:
+
+Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orien- tering om
+rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
+sentralforvaltningen.
+
+Kapittel 2 gir en kort oversikt over den prosess som førte til at det
+ble innført en egen lov om angrefrist for visse kjøp og noen av de
+synspunkter og vurderinger som ble lagt til grunn.
+
+Kapittel 3 gjennomgår de generelle og konkrete mål for dette
+lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet
+opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
+på.
+
+Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for under- søkelsen og
+hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.
+
+I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til for- brukeme og
+hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.
+
+Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng
+det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor
+ofte folk får slike tilbud.
+
+Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten
+er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonspvlikt
+fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
+salgssted.
+
+Kapittel 8 omhandler tidspunktene for betaling og levering
+av varen.
+
+I kapittel 9 foretas det så en samlet oppsummering av hoved-
+funnene i undersøkelsen ut fra målene i kapittel 3. De mulige
+forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10.
+
+=== Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
+
+Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om
+«Administrative og økonomiske konsekvenser ov lover m.v.»footnote:[NOU
+1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side
+15]:
+
+[quote]
+«Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal
+virke overensstemmende med de respektive bestemmelsers
+målsetting. Dette gjelder både planlagte bestemmelser og de som før
+lengst er vedtatt. Denne forutsetning stiller krav til forberedelse,
+form, forvaltningsapparat m.v. og nødvendiggjør en stadig observasjon
+av gjeldende lover og andre regler.»
+
+Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble
+oppsummert i følgende figur:
+
+FIXME fiks «Figur 1: Lovgivning som en kontinuerlig prosess» side 8
+
+«Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med
+det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av
+31. oktober 1975. Punkt 10 omhandler «observasjon, rapportering,
+erfaringstilbakeføring»:
+
+[quote]
+«Når bestemmelsen er trådt i kraft, skal fagdepartementet holde seg
+orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
+tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
+under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det
+erfarigsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
+anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
+regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
+fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert
+5. år.»
+
+Virkningene av offentlige regelverk kan undersøkes på forskjellige
+måter. I kommentarene til punkt 10 skisseres følgende muligheter for
+tilbakeføring av erfaring:
+
+ * muntlig som skriftlig kontakt med publikum
+ * opplysninger og reaksjoner gjennom presse, radio og fjernsyn
+ * inspeksjonsordninger, møter med tjenestemenn fra den ytre etat
+ * kontakt med grupper som har vanskelig for å fremme sine krav.
+
+Søkelyset må også fra tid til annen rettes mot de tilfelle hvor man
+intet hører om lovers- og andre bestemmelsers virkninger. Slik taushet
+kan være et varsel f.eks. om at en lov ikke er tilstrekkelig kjent,
+eller at de som loven angår ikke vet hvordan de skal bringe sine
+problemer fram.
+
+Vilhelm Aubert understreker at det er nærliggende i rettssosiologien å
+undersøke i hvilken grad lovene har ført til samsvar mellom norm og
+atferd, eller om de har preget folks innstillinger og
+rettsoverbevisningfootnote:[AUBERT, Vilhelm: «Rettsosiologi». Side
+164.].
+
+Den undersøkelsen som er gjengitt i de følgende kapitler må sees som
+et ledd i det praktiske og faglige arbeidet for å få bedre kunnskaper
+om virkninger av lovgivning.
+
+
+
projects / text-angrefrist.git / blobdiff