From 22ee5e2c2bb4c90315c0a91b1379d5eaae61caca Mon Sep 17 00:00:00 2001
From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
Date: Sat, 28 Mar 2009 09:51:34 +0000
Subject: [PATCH] Forbedre tekst.

---
 blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt | 182 ++++++++++----------
 1 file changed, 90 insertions(+), 92 deletions(-)

diff --git a/blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt b/blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt
index d617843d62..25e4281719 100644
--- a/blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt
+++ b/blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt
@@ -1,104 +1,102 @@
-Title: Hva er egentlig en åpen standard
-Tags: norsk, standard
-Date: 2009-03-27 12:50
-Publish: 2010-01-01
+Title: Hva er egentlig en åpen standard?
+Tags: norsk, nuug, standard
+Date: 2009-03-28 10:50
 
-Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte jeg
-lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som benektet
-ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstå pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet dette brøt med
-LDAP-spesifikasjonen, og kunne henvise til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt LDAP-spesifikasjonen han mente lå til
-grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne tilnærmingen til
-problemstillingen, da Microsoft så vidt jeg kan se anerkjenner IETF
-som organisasjonen som definerer LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri
-spurt hvem han mente sto bak LDAP-spesifikasjonen, da det var
-irrelevant for problemet vi måtte løse (få Linux og AD til å fungere
-sammen).  Dette møtet fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle
-aktører er enige om hva en standard er, og hva som er kilden til en
-gitt stanard, og at det blir vanskelig å enes om felles standarder før
-en først enes om hvem som bestemmer hva en gitt standard innebærer.
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
 
-Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles om.
-På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den type
-fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En standard
-definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det er
-naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan f.eks. enes
-om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles oppførsel
-er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også standarden
-seg uten noe mer om og men.  En variant av dette er å gjøre slik som
-Ole har gjort det.  Det er ofte litt enklere å forholde seg til, da en
-slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite at intet har endret seg
-siden sist, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel til å
-ikke lenger være dumt.
+<p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
+om.  PÃ¥ engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>
 
-En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på en
-konsensus-standard.  Dette tar naturligvis litt mer tid (en må
-diskutere ting i forkant før en kan sette igang), men det kan bidra
-til at den oppførselen en planlegger å benytte seg av er mer
-gjennomtenkt.  Det ender også typisk opp med en beskrivelse av ønsket
-oppførsel som flere kan forstå - da flere har vært involvert i å
-utarbeide beskrivelsen.
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
 
-Dette er desverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert.
-Opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden.  Hvis en standard
-er dokumentert, så er ofte dokumentet som definerer standarden
-(spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er dermed mulig
-for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til spesifikasjonen, og
-slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på den måten.  Der
-opphavsretten innvilger et monopol på kunsneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivingen monopol på ideer.  Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
 
-En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en stanadard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
-
- - en standard er noe en samles rundt - kampfane
- - åpen standard lar alle samle seg
- - fri og åpen standard lar alle delta på like vilkår
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
-- 
2.47.2